WASHINGTON MILLS AS 2015 RESIPIENTOVERVÅKING. Oppdragsgiver. Washington Mills AS. Rapporttype. Miljørapport. Dato WASHINGTON MILLS

Transkript

1 AS 2015 RESIPIENTOVERVÅKING Oppdragsgiver Washington Mills AS Rapporttype Miljørapport Dato RESIPIENTOVERVÅKING WASHINGTON MILLS

2 Oppdragsnummer: Oppdragsnavn: Washington Mills Vannovervåkingsprogram 2015 Dokumentnummer: M-rap Washington Mills AS Vannovervåkingsprogram 2015 Filnavn: M-rap Washington Mills - Vannovervåkningsprogram Revisjon 02 Dato Utarbeidet av Kontrollert av Godkjent av Beskrivelse Harriet de Ruiter Aud Helland Aud Helland Tiltaksovervåking av Orkdalsfjorden med hensyn på metaller og PAH i blåskjell og sediment Sammendrag Rambøll har fått i oppdrag fra Washington Mills å gjennomføre resipientovervåking i Overvåkingen i 2015 ble gjennomført i henhold til overvåkingsprogrammet utarbeidet av Øxnevad (2015). Programmet omfattet prøvetaking av blåskjell og sedimenter fra fire stasjoner i Orkdalsfjorden. I tillegg ble det samlet inn blåskjell fra en referansestasjon ytterst i fjorden. I overvåkingsprogrammet for Washington Mills ble det antatt at tilstanden ville være bedre ved de stasjonene som ligger lengst inne ved kanalen og nærmest utslippspunktet enn lenger ut i fjorden. Dette fordi disse stasjonene antas å være mindre påvirket av Orkla som har en større tilførsel av miljøgifter til fjorden enn Washington Mills. Når det gjelder sedimenter ble det likevel påvist flest overskridelser av grenseverdier for ulike metaller og organiske miljøgifter i sedimenter fra stasjonen nærmest utslippspunktet til Washington Mills. Ved denne stasjonen tilsvarer nikkelkonsentrasjonen dårlig kjemisk tilstand, kobberkonsentrasjonen dårlig tilstand (klasse IV) og konsentrasjonen av sink og diverse PAHforbindelser (pyren, benso(a)antracen, dibenso(ah)antracen tilsvarer moderat tilstand (klasse III). Indre Orkdalsfjorden har i lang tid vært påvirket av industri og havneaktivitet og området nærmest utslippspunktet var før anlegg av utløpskanalen fra Orkla i større grad påvirket av sedimenttilførsler fra Orkla. Siden det er flere forurensningskilder til Orkdalsfjorden kan en på basis av foreliggende undersøkelse ikke konkludere at forurensningen påvist innerst i fjorden skyldes utslippet fra Washington Mills. For å avklare om utslippet fra Washington Mills påvirker sedimentkvaliteten i nærområdet til utslippspunktet mener Rambøll at det er bedre å analysere metaller i utslippet, enn å prøve finne det igjen i kanalen eller fjorden. Det anbefales derfor månedlig prøvetaking av utslippsvannet i et år. Prøvene skal analyseres for metaller og PAH16 og skal analyseres både oppsluttet og filterert, slik at en kan skille metaller i vannfasen og partikkelfasen. For å kunne beregne konsentrasjon av partikler skal prøvene i tillegg analyseres for suspendert stoff. Nåværende stasjonene i overvåkingsprogrammet ser ikke ut til å være egnet for å kunne fange opp utslippet fra Washington Mills. Overvåkningen av disse stasjoner bør derfor kunne avsluttes. Når det gjelder blåskjell er konsentrasjonen av metaller og organiske miljøgifter lav i blåskjell fra alle stasjoner i fjorden, og for noen parametere lavere enn i skjellene fra referansestasjonen (EB4) lenger ut i fjorden, eller i blåskjellene som ble utplassert (Norgesskjell).

3 Det kan dermed konkluderes at hverken utslippet fra Washington Mills eller tilførsler fra Orkla har ført til forhøyet miljøgiftinnhold i blåskjell. I nærområdet til utslippet finnes det ikke blåskjell naturlig og blåskjell vurderes derfor ikke som en egnet overvåkingsorganisme i det utslippsnære området. Som beskrevet ovenfor anbefaler vi å analysere utslippsvannet månedlig i et år, både oppsluttet og filtrert. Slik får man en indikasjon på biotilgjengeligheten av miljøgiftene i avløpsvannet. Ved hjelp av en resipientberegning kan deretter vurderes om utslippet kan føre til forhøyede konsentrasjoner av biotilgjengelige miljøgifter i resipienten. Vår leveranse Resipientundersøkelse Metaller, PAH Vanndirektivet

4 FORORD Rambøll har fått i oppdrag fra Washington Mills å gjennomføre resipientovervåking i Representant for oppdragsgiver er Jonny Rømmesmo. Bakgrunnen for oppdraget er at bedriften er pålagt av Miljødirektoratet å overvåke resipientene som Washington Mills AS har utslipp til. Oppdraget er utført av Harriet de Ruiter, Rambøll ANSVAR Rambøll har utført sediment undersøkelser og innsamling av blåskjell og utarbeidet foreliggende rapport i henhold til gjeldende regelverk, veiledere og standarder. Denne rapporten gir ingen garanti for at all forurensning i vannforekomsten er avdekket og dokumentert. Rapporten gir en oversikt over påvist forurensning. Rambøll påtar seg ikke ansvar dersom det ved tiltak i sjø eller ved senere undersøkelser avdekkes ytterligere eller annen forurensning enn det som er beskrevet i denne rapporten. Rapporten må ikke gjengis i utdrag uten skriftlig godkjenning fra Rambøll. Rambøll Hoffsveien 4 Pb 427 Skøyen NO-0213 OSLO T F

5 Innhold 1. INNLEDNING Bakgrunn Washington Mills Beskrivelse av resipienter Forurensingskilder og påvirkninger Økologisk og kjemisk tilstand MATERIALE OG METODER Prøvetakingsprogram Blåskjell Sedimenter RESULTATER Blåskjellundersøkelser Sedimentundersøkelser Tilstand i resipientene DISKUSJON Blåskjell Sedimenter KONKLUSJONER OG ANBEFALINGER Konklusjoner Anbefalinger for videre overvåkingsprogram REFERANSER VEDLEGG Vedlegg 1 Metode... Vedlegg 2 Feltlogg... Vedlegg 3 - Analyseresultater...

6

7 1. INNLEDNING 1.1 Bakgrunn Overvåkingsprogrammet Med innføringen av Vanndirektivet har kravet til dokumentasjon av potensiell påvirkning på resipient økt for mange norske industribedrifter. På grunnlag av dette påla Miljødirektoratet i 2014 en rekke industribedrifter med utslipp av prioriterte stoffer iht. Vannforskriften, å igangsette overvåking av sine resipienter. Washington Mills AS, er blant bedriftene som har mottatt dette kravet og er dermed pålagt overvåking av resipienten som bedriften har utslipp til. Hensikten med overvåkingen er å identifisere hvorvidt bedriftens utslipp påvirker resipientens økologiske og kjemiske tilstand, slik at definerte miljømål ikke nås, og om eventuelle tiltak må iverksettes. På oppdrag fra Washington Mills AS, har NIVA utarbeidet et overvåkingsprogram (Øxnevad, 2015). Overvåkingsprogrammet er utformet i henhold til vannforskriften som et såkalt tiltaksrettet overvåkingsprogram, og er tilpasset bedriftens regulerte utslippskomponenter. Foreløpig er overvåkingsprogrammet utformet for en periode på 1 år, da Miljødirektoratet vil vurdere behov for videre overvåking etter at resultatene for 2015 foreligger. Rambøll har fått i oppdrag fra Washington Mills AS å gjennomføre resipientovervåkingen i Denne rapporten beskriver følgende: Presentasjon av tilstandsklassifisering av vannforekomsten basert på data fra resipientovervåkingen i 2015 Vurdering av om Washington Mills sitt utslipp kan føre til at miljømålene for vannforekomsten ikke nås Forslag til videre overvåking Vanndirektivet EUs vanndirektiv ble innført i Norge i 2006, med den hensikt å sikre en samlet og bærekraftig forvaltning av kystvann, ferskvann og grunnvann. For overflatevann er direktivets hovedmål at alle vannforekomster skal oppnå minst God økologisk og kjemisk tilstand. Ved økologisk tilstandsklassifisering skal en vannforekomst plasseres i en av de 5 tilstandsklassene, svært god, god, moderat, dårlig eller svært dårlig. Klassifiseringen skal reflektere vannforekomstens avvik fra naturtilstanden dvs. den antatt opprinnelige tilstanden før menneskelig påvirkning. For kjemisk tilstand blir tilstanden satt til god eller dårlig. Om god tilstand ikke oppnås i en vannforekomst skal det settes inn tiltak for å forbedre tilstanden. Økologisk tilstand blir bestemt på bakgrunn av biologiske kvalitetselementer (bunnfauna, planteplankton, makroalger og ålegress), fysisk-kjemiske kvalitetselementer (næringssaltinnhold, siktedyp og oksygenkonsentrasjon i bunnvannet) og nivå av nasjonale /vannregionspesifikke miljøgifter (målt i sediment, vann eller biota). Kjemisk tilstand blir satt på bakgrunn av observerte nivåer av 45 prioriterte stoffer, samt 8 andre miljøgifter, basert på kjemiske analyser. Metodikken for tilstandsklassifisering illustreres nærmere i figur 1 og figur 2. Når man setter kjemisk tilstand er det altså kun EUs prioriterte stoffer som vurderes. Alle andre miljøgifter inngår i klassifisering av økologisk tilstand. Rambøll rapport nummer: januar 2016 Side 1

8 Figur 1: Illustrasjon av tilstandsklasser benyttet ved økologisk klassifisering i henhold til vanndirektivet. Kilde: Vannportalen.no. Figur 2: Figuren viser metodikken for tilstandsklassifiseringen ihht EUs Vanndirektiv. Økologisk tilstand i en vannforekomst settes ved å kombinere biologiske og fysisk kjemiske kvalitetselementer og nasjonale stoffer etter «verste styrer» prinsippet. Kjemisk tilstand settes etter om grenseverdiene er overskredet for 45 prioriterte stoffer og 8 andre miljøgifter. Kilde:www:Miljødirektoratet.no 1.2 Washington Mills Washington Mills er lokalisert innerst i Orkdalsfjorden og holder til på Gjølme i Orkdal kommune (se figur 3). Bedriften produserer silisiumkarbid, og har en produksjonskapasitet på tonn per år. Bedriften har tillatelse til utslipp av suspendert stoff til vann i henhold til tillatelse fra Miljødirektoratet gitt , sist endret (Miljødirektoratet, 2008). Bedriften har konsesjon på utslipp av 5 kg suspendert tørrstoff (SS) per time i prosessavløpsvann, som tilsvarer 43,8 tonn SS per år. Prosessavløpsvannet tillates ført ut i sjøen Rambøll rapport nummer: januar 2016 Side 2

9 gjennom eksisterende kanal eller på en annen måte som gir minst like god innblanding i vannmassene. Utslippspunktet fra kanalen til fjorden vises i figur 3 (koordinater: nord, øst). Washington Mills Kanalen Figur 3: Oversiktskart over lokasjon for Washington Mills, utslippspunktet fra kanalen til fjorden vises med rød stjerne. Figur 4 viser utslippet av suspendert stoff over tidsperioden 2005 til og med 2014 ( Utslippet har i denne perioden variert mellom 15,9 og 40,7 tonn per år. Figur 4: Utslippstall for suspendert tørrstoff (SS) til vann fra Washington Mills ( I tillegg til suspendert stoff har bedriften også utslipp av PAH og metaller (bly, kobber, kadmium, arsen, kvikksølv). Tabellen under gir tall for utslipp av metaller og PAH i tidsperioden ( Rambøll rapport nummer: januar 2016 Side 3

10 Tabell 1: Utslipp metaller og PAH (kg/år) fra Washington Mills i perioden År Bly Kadmium Kvikksølv Kobber Arsen Krom PAH ,29 0,06 0,06 1,02 0,28 0,06 0, ,73 0,14 0,14 2,57 0,71 0,17 0, ,1 0,41 0,04 7,48 2,08 0,45 0, ,28 0,45 0,04 8,13 2,26 0,49 0, ,47 0,49 0,05 8,81 2,45 0,52 0, ,89 0,37 0,04 6,76 1,88 0,39 0, ,78 0,48 0,04 12,44 2,39 0,48 0, ,97 0,23 0,1 6,37 4,55 0,91 0, ,49 0,22 0,01 1,63 2,97 0,74 0, ,79 0,10 0,01 4,22 1,92 0,77 0, ,39 0,10 0,01 3,20 2,00 1,40 0, Beskrivelse av resipienter Orkdalsfjorden Orkdalsfjorden er en utersklet fjordarm av Trondheimsfjorden. Hele Orkdalsfjorden er 7,5 km lang og ca. 2 km bred og munner ut i Korsfjorden. Fjorden har en dyprenne og dypet øker gradvis mot 350 m dyp ved overgang til Korsfjorden (figur 5). Det er ingen terskel ved utløpet av Orkdalsfjorden og vannutskiftning og strømningsforhold i vannsøylen er derfor god. Figur 5: Sjøkart som viser vanndyp i Orkdalsfjorden Bedriften har utslipp til vannforekomst Indre Orkdalsfjorden ( C), som grenser til vannforekomst Orkdalsfjorden ( C). Inndelingen i vannforekomstene vises i figur 6. Rambøll rapport nummer: januar 2016 Side 4

11 Orkdalsfjorden Skjenadelva Indre Orkdalsfjorden Orkla Figur 6: Kartet viser Orkdalsfjordens inndeling i vannforekomster ( Begge vannforekomstene er av vanntype «Ferskvannspåvirket beskyttet fjord» med permanent lagdelt vannsøyle, svak (<1 knop) strømhastighet og middels tidevann (1-5 m) (Vann-nett, 2015). Fjorden tilføres ferskvann fra Orkla og Skjenadselva (se figur 6). Hovedtilførselen av ferskvann til fjorden kommer fra Orkla, som er 172 km lang og har et nedbørsområde på 3052 km2. Orkla har en middelvannføring på 71 m³/s, og elvevannet fører med seg både partikulært materiale og høye konsentrasjoner av metaller. Skjenadselva er 7 km lang og har et nedbørsområde på 160 km2. Målinger av saltholdighet i Orkdalsfjorden viser at brakkvannslag er tykkere om sommeren da vannføringen i elvene er stor, og tynnere om vinteren når vannføringen i elvene er mindre (Kaurin og Langelo, 2013). Kanalen som Washington Mills har utslipp til munner ut i et deltaområde. Deltaområdet er oppbygd av sedimenter som Orkla og Skjenadelva har fraktet med seg og avsatt i sjøen utenfor sine utløp (figur 7). Dette bildet viser hvordan elvedeltaet opprinnelig så ut. I 1970-tallet ble store deler av deltaområdet fylt opp med grus og industriområdet Grønøra ble etablert. I tillegg forsvant en del av bløtbunnsområdene på grunn av masseuttak. Sjøbunnen i deltaområdet er preget av en rekke fordypninger med mellomliggende rygger som gjenspeiler både naturlig topografi som tidligere bruk av området som masseuttak i sjø (Rambøll, 2015). Figur 7: Bildet viser hvordan Orklas elvedelta så ut i 1965 (Norge i bilder) Rambøll rapport nummer: januar 2016 Side 5

12 1.4 Forurensingskilder og påvirkninger Flere industribedrifter, kommunalt avløp og elven Orkla bidrar til store tilførsler av partikulært materiale og forurensning til Orkdalsfjorden. Forurensningskilder som er registrert for vannforekomst Indre Orkdalsfjorden vises i tabell 1 (Vann-Nett, 2015). Tabell 2: Forurensningskilder Indre Orkdalsfjorden (Vann-Nett, 2015) Type påvirkning Renseanlegg (>10000 pe) Utslipp fra industri Avrenning fra byer/tettsteder/infrastruktur Avrenning fra gruver/deponering Påvirkningsgrad Stor grad Ukjent grad Middels grad Stor grad I databasen Miljøstatus.no (Miljødirektoratet, 2015) er det registrert flere potensielle kilder til forurensing i Indre Orkdalsfjorden (Figur 8). Norsk Gjenvinning Metall AS har tillatelse for utslipp av bly, kadmium og olje til Orkla ( Elkem AS kan ha utslipp av metaller og PAH-forbindelser gjennom sigevannsavrenning fra deponi (kilde). I nærheten av Washington Mills er det flere tomter med forurenset grunn som potensielt kan ha avrenning til fjorden, og dermed påvirke vannforekomsten. Disse lokaliteter vises med fargede trekanter i figur 8. Det er kun forurensningen ved Elkem som vurderes som alvorlig. Forurensningen på de andre lokalitetene er vurdert å være akseptabel med dagens areal- og resipientsbruk, men det påpekes at det er knyttet usikkerhet til forurensningenes omfang ved enkelte av disse lokalitetene. Også på tomten til Washington Mills er det registrert forurenset grunn. Dette gjelder et nedlagt deponi som har vært benyttet for lagring av industriell avfall fra bedriften. Ved dette deponiet har det blitt gjennomført årlig overvåkning av sigevannet og resipient. For bly, kobber, kvikksølv, nikkel, krom og sumpah har det blitt påvist overskridelser av grenseverdiene for sigevannet (TA1995/2003). Målinger i resipienten (Skjenaldelva) tyder ikke på at resipienten er påvirket av sigevannet fra deponiet (Multiconsult, 2014). Også avløpsvann kan være en kilde til miljøgifter, selv om konsentrasjonene normalt er lave. Miljøgifter i avløpet kommer stort sett fra avrenning fra veier og gater (metaller) og fra vaske- og pleiemidler (organiske miljøgifter) (Miljøstatus, 2015). Elkem Komm. renseanlegg Washington Mills Figur 8: Oversikt over potensielle forurensningskilder til Indre Orkdalsfjorden (Miljøstatus). Fargede trekantene vises lokaliteter med forurenset grunn. Grønnfarge viset at det ikke er behov for restriksjoner, gullfarge viser at lokaliteten kan brukes med restriksjoner, rødfarge viser at det er behov for tiltak. Rambøll rapport nummer: januar 2016 Side 6

13 Tidligere gruvedrift ved Løkken Verk har ført til høye metallkonsentrasjoner i Orkla, og utslipp av metallholdig vann til Orkdalsfjorden. Siden 70-tallet har flere undersøkelser påvist forhøyede konsentrasjoner av bl.a. kadmium, sink og kobber i sedimenter, blåskjell og grisetang i Orkdalsfjorden (Kaurin og Langelo, 2013). Tabell 3 gir en oversikt over beregnet samlet årstransport av sulfat og metaller fra Løkken gruveområde til Orkla (Pedersen&Øxnevad, 2015). Utslippet av suspendert partikulært materiale og metaller fra Washington Mills er meget lite i forhold til det som tilføres fra Orkla til Orkdalsfjorden. Tabell 3: Beregnet samlet årstransport av sulfat og metaller fra Løkken gruveområde (Pedersen&Øxnevad, 2015) 1.5 Økologisk og kjemisk tilstand Vannforekomst Indre Orkdalsfjorden I Vann-Nett er den økologiske tilstanden til Indre Orkdalsfjord klassifisert som moderat. Det er klassifiseringsresultatene for bunnfauna som er utslagsgivende for klassifiseringen. I tillegg overskrider kobberkonsentrasjoner i både grisetang, blåskjell og sedimenter grenseverdiene for god tilstand. Kjemisk tilstand klassifiseres som dårlig. Dette er basert på overskridelser av grenseverdier for god tilstand for PAH-komponenter i blåskjell og sediment, og for tributyltin (TBT) i sediment (Vann-Nett, 2015). Vannforekomst Orkdalsfjorden Den økologiske tilstanden til vannforekomst Orkdalsfjorden er i Vann-Nett klassifisert som moderat. Også her er klassifiseringsresultatene for bunnfauna utslagsgivende for klassifiseringen. I tillegg oppnås det ikke god tilstand for kobber og sink. For disse parametere overskrides grenseverdiene i både sediment og grisetang. Liksom i Indre Orkdalsfjorden klassifiseres den kjemiske tilstanden som dårlig. Dette er basert på forhøyede konsentrasjoner av kadmium i blåskjell, og nikkel i sedimenter. Rambøll rapport nummer: januar 2016 Side 7

14 2. MATERIALE OG METODER 2.1 Prøvetakingsprogram Overvåkingen i 2015 ble gjennomført i henhold til overvåkingsprogrammet utarbeidet av Øxnevad (2015). Programmet omfattet prøvetaking av blåskjell og sedimenter fra fire stasjoner i Orkdalsfjorden (Figur 9 og figur 10). I tillegg skulle det samles inn blåskjell fra en referansestasjon ytterst i fjorden. Denne stasjonen er også benyttet som referansestasjonen i overvåkingsprogrammet for Elkem Thamshavn AS og er plassert i et område som er lite påvirket av forurensning. Denne stasjonen vises i figur 10. Stasjonene ble plassert med økende avstand fra Washington Mills sitt anlegg og det antas at Orkla har minst innvirkning på de stasjonene som ligger lengst inne ved kanalen (OS1, OS2, OB1, OB2). Ved stasjonene som ligger lenger ute i fjorden (OS3, OS4, OB3, OB4) forventer man å kunne oppleve en større påvirkning fra Orkla. På den måten vil en forsøke å avgrense og skille bedriftens utslipp fra det mye større bidraget av miljøgifter som kommer via Orkla (Øxnevad, 2015). Figur 9: Kart over Orkdalsfjorden med stasjonsplassering for blåskjell som foreslått i prøvetakingsprogrammet. Rød pil viser bedriftens beliggenhet. Blå pil viser kanalen med utslippspunkt (Øxnevad, 2015). Se figur 3 for et mer detaljert bilde av utslippspunktet. Rambøll rapport nummer: januar 2016 Side 8

15 Figur 10: Kart over Orkdalsfjorden med stasjonsplassering for sedimenter som foreslått i prøvetakingsprogrammet. Blå pil viser kanalen med utslippspunkt (Øxnevad, 2015). Se figur 3 for et mer detaljert bilde av utslippspunktet. 2.2 Blåskjell Prøvetakingsstasjoner Ved 3 av de 4 foreslåtte innsamlingsstasjonene (OB1, OB2, OB3) ble det ikke funnet blåskjell. Det ble derfor utplassert skjell fra Norgesskjell AS (matkvalitet). Fra blåskjellene ble en referanseprøve tatt ut og frosset ned før de resterende skjellene ble fordelt i tre bur (hummerteiner). Teinene har store hull som sikrer fri vanngjennomstrømning gjennom alle sider. Skjellene ble plassert i en vaskepose (med store hull) øverst i teinen, slik at blåskjellene lå ca. 0,25 til 0,3 m over bunnen. I hver teine ble det plassert cirka 50 til 80 skjell. Teinene ble markert med bøye og for å holde teinene på plass ble det montert lodd. Utplasseringen ble foretatt fra båt den 21. august og skjellene ble hentet inn den 28. september. Teiene ble plassert slik at de sto permanent under vann, også ved fjære. Stasjonene ble altså flyttet fra opprinnelig plassering foreslått i overvåkingsprogrammet og som vises i figur 9 ( figur Øxnevad, 2015). Indre Orkdalsfjorden er ferskvannspåvirket og har en tidevannsforskjell på 1,5 til 2 m. For å sikre at skjellene sto i brakvannsskjiktet ble de derfor plassert på minimum 3 meter dybde. Målinger av saltinnhold ved 3 forskjellige prøvetakingsstasjoner i Orkdalsfjorden (Kaurin&Langelo, 2013) viste lavt saltinnhold i de øverste 2 meter på sommerstid (inntil 5 ppm). Ifølge informasjon fra Norske Fiskeoppdretters Forening (NFF) kan blåskjell finnes på lokaliteter med saltinnhold ned til 6 ppm. Endelig plassering av prøvestasjonene for sedimentprøver er vist i figur 11. Tabell 4 gir en oversikt over prøvekoordinater og dybde teinene ble satt på. Figur 10 viser endelig plassering av prøvetakingsstasjonene. Rambøll rapport nummer: januar 2016 Side 9

16 Tabell 4: Stasjonskoordinater (UTM 33) og vanndyp til prøvetakingsstasjoner for blåskjell. Stasjonsnavn Dyp X koordinat Y koordinat OB OB OB OB4 fjæresone Ved stasjon OB4 ble skjellene samlet inn i fjæresonen. Prøvene ble tatt den Det ble samlet inn minst skjell i størrelsen 3-5 cm i fjæresonen ved lavvann. Innsamlingen ble gjort for hånd. Figur 11: Oversiktskart over prøvetakingsstasjoner for blåskjell, blåskjellstasjonene vises med grønne trekanter, utslippspunktet vises med en rød stjerne. Ved innsamling ble skjellene plassert i bleier vætet med sjøvann, og lagret mørkt og kjølig i kjølebag mens de ble transportert til Rambøll. Der ble blåskjellene oppbevart nedfryst og senere oversendt til Eurofins for analyse Analyser Blåskjellene ble analysert for innhold av PAH16 Metaller (As,Cd,Cr,Cu,Hg,Ni,Pb,Zn) Tørrstoff Det ble også gjennomført analyse av fettinnholdet i blåskjell da gir en indikasjon på skjellenes kondisjon samtidig som det er av betydning for skjellenes konsentrasjon av miljøgifter. Analyse av fettinnhold er ikke inkludert i det opprinnelige overvåkingsprogrammet. Alle analyser ble utført Rambøll rapport nummer: januar 2016 Side 10

17 av Eurofins som er akkreditert for alle gjennomførte analyser. Analyserapporter finnes i vedlegg Vurdering av analyseresultater Kjemisk tilstand Kjemisk tilstand blir satt på bakgrunn av observerte nivåer av 45 prioriterte stoffer, samt 8 andre miljøgifter, basert på kjemiske analyser (se 2.2.1). Relevante grenseverdier vises i Miljødirektoratetet veileder M-241/2014 (Arp et al., 2014). For noen prioriterte stoffer er det ikke fastsatt grenseverdier i veileder M-241/2014. Disse parametere ble vurdert ihht Veilederen for Klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann (TA-1467/1997). For bly er det foreslått en grenseverdi i veileder M-241/2014, men ligger grenseverdien som er foreslått i veileder M-241 veldig lav (0,2 g våtvekt). I blåskjell som produseres for humant konsum varierte i tidsperioden 2014 gjennomsnittskonsentrasjonen for bly mellom 0,019-0,52 g (basert på 187 prøver fra forskjellige steder i Norge) (A. Duinker et al., 2015). Gjennomsnittsverdien var 0,1 g. Grenseverdien som EU har satt for bly i matskjell ligger på 1,5 g. Grenseverdiene i M-241/2014 er ennå ikke formelt vedtatt og i samråd med Miljødirektoratet (Rune Pettersen) ble avtalt at bly vurderes ihht Veilederen for Klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann (TA-1467/1997). Relevante grenseverdier vises i vedlegg 1. Økologisk tilstand Vurderingen av miljøgifter som ikke står på EU liste over prioriterte stoffer inngår i klassifiseringen av økologisk tilstand. Disse stoffer er i Vanndirektivet definert som nasjonale eller vannregionspesifikke stoffer. Kun for noen parametere (arsen, noen PAH-forbindelser) er det fastsatt grenseverdier i veileder M-241/2014. Øvrige parameterne ble vurdert ihht Veilederen for Klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann (TA-1467/1997). For arsen er det foreslått en grenseverdi i veileder M-241/2014, men ligger grenseverdien som er foreslått i denne veilederen veldig lav (0,061 g våtvekt). I blåskjell som produseres for humant konsum varierte i tidsperioden gjennomsnittskonsentrasjonen for arsen mellom 1,3-4,1 g (basert på 187 prøver fra forskjellige steder i Norge) (A. Duinker et al., 2015). Gjennomsnittsverdien var 2,1 g. Grenseverdiene i M-241/2014 er ennå ikke formelt vedtatt og i samråd med Miljødirektoratet (Rune Pettersen) ble avtalt at arsen vurderes ihht Veilederen for Klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann (TA-1467/1997). Relevante grenseverdier vises i vedlegg Sedimenter Prøvetakingsstasjoner Endelig plassering av prøvestasjonene for sedimentprøver er vist i figur 12. Både stasjon OS3 og OS4 er flyttet fra opprinnelig plassering i overvåkingsprogrammet (Øxnevad, 2015). Stasjon OS3 ble flyttet ca. 70 meter mot vest ut på litt grunnere vann, slik at stasjonen ligger i forlengelse av utslippspunktet fra Washington Mills. Den oppringelige stasjonen var plassert i et område hvor innblanding av vann fra Orkla gir sterk strøm og noe som gjorde det vanskelig å holde båten i stabil posisjon. Stasjon OS4 ble flyttet cirka 400 meter mot nordøst ut på dypere vann. Opprinnelig var stasjonen plassert i et område med meget skrånende bunn. Dette gjorde stasjonen uegnet for prøvetaking med grabb. Ekkolodd ble benyttet til å finne et flatere område bedre egnet for prøvetaking. Rambøll rapport nummer: januar 2016 Side 11

18 Figur 12: Oversiktskart over prøvetakingsstasjoner for sedimenter, sedimentstasjonene vises med grønne trekanter, utslippspunktet til Washington Mills vises med en rød stjerne Prøvetaking Prøvemateriale fra prøvepunkt OS1 og OS2 ble samlet inn den med sjarken «Kristine», skipper var Geir Otto Hermanstad. Denne sjarken ble valgt fordi den var egnet til å ta prøver i områder med liten vanndybde. Ettersom denne båten ikke hadde vinsj med wire var den ikke egnet til å ta prøver fra større dybder. Prøvene OS3 og OS4 ble derfor tatt med fiskebåten «Agdenes» den hvor Lars Vatn var skipper. Prøvene OS3 og OS4 ble innsamlet med en 0,1m 2 van Veen grabb (se figur 13), prøvene OS1 og OS2 ble tatt med en 0,03 m 2 van Veen grabb. Figur 13: Bildet viser en 0,1 m 2 van Veen grabb som ble benyttet under prøvetakingen. Rambøll rapport nummer: januar 2016 Side 12

19 Fra hver stasjon ble det tatt fire grabbhugg. Hvert grabbhugg ble kontrollert gjennom grabbens toppluke for å avklare om sedimentene var uforstyrret. Prøver med forstyrret sedimentoverflate ble ikke godkjent. I godkjente prøver ble sedimentets lukt, farge og konsistens, samt eventuelle andre observasjoner notert før uttak av en delprøve som inngikk i en blandprøve fra hver stasjon. I henhold til overvåkingsprogrammet (Øxnevad, 2015) ble prøvene tatt fra de øverste 2 cm. For tilstandsvurdering ihht Vanndirektivet henvises det til veileder 02:13 for Klassifisering av miljøtilstand i vann. Ved vurdering av miljøtilstand i sedimenter ser man gjerne på forekomst av miljøgifter i det bioaktive laget, som utgjør de øvre 5-10 cm av sedimentene. For å kunne påvise endringer over tid i forbindelse med resipientovervåking hvor hyppigheten av prøvetaking gjerne er 3-5 års gjentaksintervall, blir ofte de øverste 1-2 cm analysert. Tabell 5 viser koordinater og prøvetakingsdybde for hver sedimentstasjon. Tabell 5: Stasjonskoordinater (UTM 33) og vanndybde ved prøvetakingsstasjoner for sediment. Stasjonsnavn Dyp X koordinat Y koordinat OS1 2, OS OS OS Analyser Sedimentene ble analysert for innhold av PAH16 Metaller (As,Cd,Cr,Cu,Hg,Ni,Pb,Zn) Kornfordeling (< 63 μm og < 2μm) Tørrstoff Totalt organisk karbon (TOC) Vurdering av resultater Analyseresultatene ble sammenliknet med grenseverdiene gitt i Miljødirektoratets Veileder M241 «Kvalitetssikring av miljøkvalitetsstandarder» (Arp et al., 2014). Relevante grenseverdier vises i vedlegg 1. Rambøll rapport nummer: januar 2016 Side 13

20 3. RESULTATER 3.1 Blåskjellundersøkelser Kjemisk tilstand Innholdet av metaller i blåskjell gir et mål på metallkonsentrasjonen i vannmassene. Konsentrasjonen av EUs prioriterte stoffer ble vurdert ihht. Veileder M-241/2014 og Veileder TA (kadmium, nikkel). Resultatene vises i tabell 6. Miljøgiftinnholdet ligger generelt lavt og tilsvarer konsentrasjonene i skjellene ved referansestasjonen lenger ut i fjorden (EB5) og i referanseprøven som ble tatt fra skjellene som ble utplassert. Ved skjellene fra stasjon OB3 ligger kvikksølvkonsentrasjonen litt over grenseverdien for god tilstand. Det er likevel verdt å merke seg at EUs grenseverdi for kvikksølv er konservativ. Benyttes i stedet grenseverdien i TA- 1467, som er 0,5 mg Hg/kg, overskrides ikke grenseverdien på noen av stasjonene. Tabell 6: Innhold av EUs prioriterte miljøgifter i blåskjell i Orkdalsfjorden i 2015 med tilhørende grenseverdier. Grønn farge representerer god tilstand, mens rød farge indikerer overskridelse av grenseverdi. Konsentrasjonen av metaller og PAH-forbindelser i blåskjell ble vurdert iht. Veileder M- 241/2014 (kvikksølv, naftalen, antracen, fluoranten, benzo(a)pyren, bly) og Veileder TA-1467/1997 (Cd, Ni). Analyse Enhet OB1 OB2 OB3 OB4 Ref. Norgesskjell EB5** Naftalen μg/kg VV 2,0 1,6 2,1 1,7 7,3 2,0 Antracen μg/kg VV <0,5 <0,5 <0,5 1,1 <0,5 <0,5 Fluoranten μg/kg VV 1,2 1,1 1,1 1,9 2,2 2,1 Benzo(a)pyren μg/kg VV <0,5 <0,5 <0,5 <0,5 <0,5 <0,5 Benzo(b/j)fluoranten μg/kg VV <0,5 <0,5 <0,5 <0,5 <0,5 0,61 Benzo(k)fluoranten μg/kg VV <0,5 <0,5 <0,5 <0,5 <0,5 <0,5 Benzo(ghi)perylen <0,5 <0,5 <0,5 <0,5 <0,5 <0,5 Indeno (1,2,3-cd)pyren μg/kg VV <0,5 <0,5 <0,5 <0,5 <0,5 <0,5 Kadmium* g TS 0,6 0,6 0,7 1,7 0,7 2,7 Bly* g TS 0,5 0,5 0,8 0,9 1,8 1,8 Kvikksølv μg/kg VV Nikkel* g TS 3,1 1,5 1,1 2,9 2,2 5,7 Tørrstoff % Fett % 2,1 1,5 2,4 1,9 2,1 1,1 *Vurdert iht Veileder TA-1467 **Referansestasjon Elkem Økologisk tilstand For alle stasjoner som kan være påvirket av utslippet (OB1-OB4) er konsentrasjonene tilsvarende god eller svært god tilstand. Tabell 7: Konsentrasjon av vannregionspesifikke metaller i blåskjell. Blå farge tilsvarer svært god tilstand, grønn god tilstand og gul moderat tilstand.konsentrasjonen av PAH-forbindelser og arsen i blåskjell ble vurdert iht. Veileder M-241/2014, metallkonsentrasjoner og SUM PAH ble vurdert ihht Veilederen TA-1467/1997. Analyse Enhet OB1 OB2 OB3 OB4 Ref. Norgesskjell Arsen g TS* 11,2 10,6 11,7 15,3 10,0 14,4 Kobber g TS* 8,2 5,9 7,2 8,7 6,7 7,5 Krom g TS* 1,2 1,6 1,4 4,9 4,0 15,6 Sink g TS* 76,5 68,8 88, ,1 100 EB5** Rambøll rapport nummer: januar 2016 Side 14

21 Acenaftylen μg/kg VV <0,5 <0,5 <0,5 0,61 <0,5 <0,5 Acenaften μg/kg VV 1,0 0,83 0,66 0,53 0,6 <0,5 Benzo(a)antracen μg/kg VV <0,5 <0,5 <0,5 0,61 <0,5 0,79 Dibenzo(a,h)antracen μg/kg VV <0,5 <0,5 <0,5 0,61 <0,5 <0,5 Krysen μg/kg VV 0,64 <0,5 <0,5 0,81 0,65 1,1 Pyren μg/kg VV 1,1 1,0 0,82 1,6 1,2 1,8 Fenantren μg/kg VV 1,2 1,2 1,1 1,3 1,9 1,5 Fluoren μg/kg VV <0,5 <0,5 <0,5 <0,5 <0,5 <0,5 Sum PAH* μg/kg VV 7,2 5,7 5, ,9 Tørrstoff % Fett % 2,1 1,5 2,4 1,9 2,1 1,1 * Vurdert iht grenseverdier Veileder TA-1467, grenseverdiene som vises representerer grensen mellom god og moderat tilstand ** Referansestasjon Elkem 3.2 Sedimentundersøkelser Beskrivelse av sedimentet Sedimentets innhold av totalt organisk karbon (TOC) og andel finstoff er viktige støtteparametere når miljøgiftinnholdet i sedimentene vurderes, ettersom miljøgifter hovedsakelig er knyttet til finpartikler (silt og leire) og organisk materiale. Resultatene vises i tabell 8 og figur 14. Ved OS1, OS2 og OS3 bestod sedimentet hovedsakelig av fraksjonen silt og leire (51-59%). Stasjon OS4 hadde derimot en større andel av sand (66,9%). Leireinnholdet varierte mellom 5,3 og 7,5 % og var høyest ved stasjon OS1. Innholdet av organisk stoff (TOC) var lavt ved alle stasjoner. Sedimentene er nærmere beskrevet i Vedlegg 2. Stasjon OS4 er plassert på større dybde enn de andre tre stasjonene. Finpartikler akkumulerer ofte i de dypere delene av fjorden og en ville derfor ha forventet en større andel silt og leire ved denne stasjonen. Det store sandinnholdet kan muligens forklares ved at stasjonen er plassert i bunn av en skråning, som gjør at sand fra skråningen ovenfor kan ha blitt transportert hit. En av de fire parallelle grabbeprøvene på denne stasjonen viste dessuten et høyt siltinnhold (se beskrivelse i vedlegg 2), som viser at stasjonen er plassert i et område med varierende sedimentforhold. Tabell 8: Kornfordeling ved S1, S2, S3 og S4. samt innhold av TOC. Parameter Enhet OS1 OS2 OS3 OS4 Leire (<2 µm) % 7,5 5,3 5,5 6,7 Silt (2-63 µm) % 52 45,7 50,2 26,4 Sand (>63 µm) % 40, ,3 66,9 TOC % TS 1,3 1,2 0,96 0,57 Rambøll rapport nummer: januar 2016 Side 15

22 Figur 14: Kornstørrelse fordeling ved prøvepunkt OS1, OS2, OS3 og OS4). Fraksjonen silt og leire (<63 µm) vises i blåfarge, leirefraksjonen (<2 µm) vises i oransjefarge, TOC-innhold (%TS) vises i gråfarge Kjemisk tilstand Konsentrasjonen av prioriterte miljøgifter i sediment ble vurdert ihht. veileder M-241/2014. Ved stasjon OS1 ble tilstandsklassen for god kjemisk tilstand overskredet for nikkel og PAHforbindelsen benso(ghi)perylen. Stasjon OS1 er stasjonen som ligger nærmest utslippspunktet. Ved de øvrige stasjonene er konsentrasjonene for alle parametere tilsvarende god økologisk tilstand. Tabell 9: Innhold av EUs prioriterte miljøgifter i sediment ved stasjon OS1, OS2, OS3 og OS4. Grenseverdiene er hentet fra Veileder M-241/2014. Grønn farge representerer god tilstand, mens rød farge indikerer overskridelse av grenseverdi. Analyse Enhet OS1 OS2 OS3 OS4 Tørrstoff (L) g TS 39,5 63,3 57,0 61,4 Cd (Kadmium) g TS 0,39 0,21 0,22 0,33 Pb (Bly) g TS 13 7,9 8,7 22 Hg (Kvikksølv) g TS 0,053 0,027 0,026 0,076 Ni (Nikkel) g TS Fluoranten µg/kg TS Benso(b)fluoranten µg/kg TS Benso(k)fluoranten µg/kg TS 26 <10 <10 24 Benso(a)pyren µg/kg TS <10 54 Benso(ghi)perylen µg/kg TS <10 19 Indeno(123cd)pyren µg/kg TS 0,032 <10 < Økologisk tilstand Konsentrasjonen av vannregionspesifikke/nasjonale miljøgifter i sediment ble vurdert ihht. veileder M-241/2014. Ved stasjon OS1, stasjonen som ligger nærmest utslippspunktet, ble det påvist overskridelser av god tilstand for kobber, sink og tre PAH-forbindelser (pyren, benso(a)antracen, dibenso(ah) antracen). Ved stasjon OS4 ble det påvist overskridelser av god tilstand for kobber og noen PAH-forbindelser (antracen, pyren). Ved stasjonene OS2 og OS3 ble det ikke påvist overskridelser av god tilstand for vannregionspesifikke miljøgifter. Rambøll rapport nummer: januar 2016 Side 16

23 Tabell 10: Innhold av vannregionspesifikke miljøgifter i sediment ved stasjon OS1, OS2, OS3 og OS4. Grenseverdiene er hentet fra Veileder M-241/2014. Blå farge tilsvarer svært god tilstand, grønn god tilstand, gul moderat tilstand og oransje dårlig tilstand. Sum PAH ble vurdert ihht TA Analyse Enhet OS1 OS2 OS3 OS4 Tørrstoff % 39,5 63,3 57,0 61,4 As (Arsen) g TS 8,4 4,7 5,1 5,2 Cr (Krom) g TS Cu (Kobber) g TS Zn (Sink) g TS Naftalen µg/kg TS <10 <10 <10 <10 Acenaftylen µg/kg TS <10 <10 <10 <10 Acenaften µg/kg TS <10 <10 <10 <10 Fluoren µg/kg TS <10 <10 <10 <10 Fenantren µg/kg TS <10 49 Antracen µg/kg TS <10 <10 < Pyren µg/kg TS Benso(a)antracen µg/kg TS <10 49 Krysen µg/kg TS <10 55 Dibenzo(ah)antracen µg/kg TS 28 <10 <10 <10 Sum PAH µg/kg TS Tilstand i resipientene Indre Orkdalsfjorden I denne vannforekomsten er sedimentstasjonene OS1 og OS2 og blåskjellstasjonene OB1, OB2, OB3 plassert. Klassifiseringen er basert på gjennomsnittskonsentrasjonen av hver parameter ved alle stasjoner i (OS1 og OS2 for sedimenter, OB1 og OB2 for blåskjell). Kjemisk tilstand Basert på foreliggende undersøkelser klassifiseres den kjemiske tilstanden som dårlig. Det er gjennomsnittsverdien for nikkel i sedimenter som er utslagsgivende for klassifiseringen. Også i Vann-Nett er den kjemiske tilstanden til Indre Orkdalsfjorden klassifisert som dårlig og resultatene fra foreliggende undersøkelse vil derfor ikke endre klassifiseringen som er registrert i Vann-Nett. Økologisk tilstand Basert på foreliggende undersøkelser klassifiseres den økologiske tilstanden som god Resultatene vil ikke endre klassifiseringen som er registrert i Vann-Nett. For Indre Orkdalsfjorden er den økologiske tilstanden klassifisert som moderat. Klassifiseringsresultatene i Vann-Nett er basert på bunnfauna Orkdalsfjorden I denne vannforekomsten er sedimentstasjonene OS3 og OS4 og blåskjellstasjonene OB4 plassert. Klassifiseringen er basert på gjennomsnittskonsentrasjonen av miljøgiftene ved alle stasjoner som ble prøvetatt i foreliggende undersøkelse. Kjemisk tilstand Basert på foreliggende undersøkelser klassifiseres den kjemiske tilstanden som god. I Vann-Nett er tilstanden klassifisert som dårlig. Dette er basert på resultater fra kjemiske analyser av sedimentprøver fra dypere deler av fjorden. Rambøll rapport nummer: januar 2016 Side 17

24 Økologisk tilstand Basert på foreliggende undersøkelser klassifiseres den økologiske tilstanden som god. Resultatene vil ikke endre klassifiseringen som er registrert i Vann-Nett. Der er den økologiske tilstanden til Indre Orkdalsfjord klassifisert som moderat. Klassifiseringen er basert på bunnfauna. Rambøll rapport nummer: januar 2016 Side 18

25 4. DISKUSJON 4.1 Blåskjell Sammenligning med tidligere blåskjellundersøkelser I forbindelse med resipientovervåkingen for renseanlegget ble miljøgifter i blåskjell i Orkdalsfjorden undersøkt i 2008 og Prøvetakingsstasjonene vises på kartet i figur 15. Stasjon Grønlandsskjæret som vises på figur 15 er samme stasjon som referansestasjon EB5 i foreliggende undersøkelse (overvåkingsprogrammet Washington Mills). Undersøkelsene i 2008 og 2012 viste et generelt lavt innhold av miljøgifter i blåskjell. Miljøgiftnivået var høyest i blåskjellene fra de to innerste stasjoner (Båthavna, Thamshavn) med overskridelser av grenseverdier kobber (begge stasjoner), kadmium (Thamshavn) og PAH-forbindelser (Båthavn) i skjellene. Ved stasjonene som ligger lenger ut i Orkdalsfjorden (Ofstad, Grønlandsskjæret) ligger miljøgiftnivået lavere og konsentrasjonene er på samme nivå som i skjellene som ble undersøkt i foreliggende undersøkelse (overvåkingsprogrammet Washington Mills). Figur 15: Plassering av stasjoner for blåskjellprøvetaking i resipientovervåkingen for renseanlegget. Stasjonene er merket med rød stjerne. Disse stasjoner har blitt prøvetatt i flere år på oppdrag av Orkdal kommune. Vurdering av påvirkning på resipient fra Washington Mills Konsentrasjonen av metaller og organiske miljøgifter er lav i blåskjell fra alle stasjoner i fjorden, og lavere enn i skjellene fra referansestasjonen (EB4) lenger ut i fjorden, eller i blåskjellene som ble utplassert (Norgesskjell). Det kan dermed konkluderes at hverken utslippet fra Washington Mills eller tilførsler fra Orkla har ført til forhøyet miljøgiftinnhold i blåskjell i perioden de har vært utplassert. Rambøll rapport nummer: januar 2016 Side 19

26 4.2 Sedimenter Sammenligning resultater fra de ulike prøvetakingsstasjoner Som beskrevet i kap 2.1 ble det i overvåkingsprogrammet for Washington Mills antatt at tilstanden i sedimentene ville være bedre på de to stasjonene (OS1 og OS2) som ligger lengst inne ved kanalen og nærmest utslippspunktet til bedriften sammenlignet med stasjonene lenger ut i fjorden. Dette fordi disse stasjonene antas å være mindre påvirket av Orkla som har en større tilførsel av miljøgifter til fjorden enn Washington Mills. Figur 16 viser hvordan suspendert materiale fra Orkla fraktes til sjø og hvordan prøvetakingsstasjonen er plassert i forhold til denne plumen. Figuren viser at stasjon OS3 i større grad er påvirket av partikkeltilførsler fra Orkla enn stasjon OS1 og OS2. Stasjon OS3 er likevel plassert ved utkanten av plumen (i situasjonen da bildet ble tatt) og vurderes i mindre grad påvirket av Orkla enn stasjon OS4 som er plassert lenger ut i fjorden. Flest parametere som overskrider grenseverdiene ble likevel påvist ved stasjonen nærmest utslippspunktet fra Washington Mills. Ved denne stasjonen tilsvarer nikkelkonsentrasjonen dårlig kjemisk tilstand, kobber dårlig tilstand (klasse IV) og konsentrasjonen av sink og diverse PAHforbindelser (pyren, benso(a)antracen, dibenso(ah)antracen tilsvarer moderat tilstand (klasse III). Som beskrevet i er miljøgifter hovedsakelig knyttet til finpartikler (silt og leire) og organisk materiale i sedimentene. Variasjoner i kornstørrelse og organisk innhold kan derfor være en forklaring på variasjoner i konsentrasjoner av metaller og organiske miljøgifter i sedimentene. I figur 17 er kobberinnhold i sedimenter fra stasjon OS1-OS4 sammenstilt med kornstørrelse fordelingen og organisk stoffinnhold fra de samme stasjonene. Figuren viser ikke en tydelig sammenheng mellom kobberinhold og kornstørrelsefordeling. Hvis vi likevel antar at alt av metaller og organiske miljøgifter er knyttet til fraksjonen <63µm (silt leire) i sedimentene (Figur 18) tyder det på at metall og PAH-innholdet avtar med økende avstand til utslippet fra Washington Mills (fra stasjon OS1 til OS3), for så å øke betydelig på OS4. Dette kan indikere at sedimentene på OS1 til OS3 påvirkes av utslippet fra Washington Mills, men at sedimentene er mindre påvirket av forurensing enn sedimentene lenger ut i fjorden som i større grad påvirkes av tilførslene fra Orkla. Et unntak er nikkel. Både før og etter normalisering hadde OS1 den høyeste konsentrasjonen av nikkel av de undersøkte stasjonene. Som beskrevet i kap. 1.4 er det flere andre potensielle forurensningskilder som kan påvirke Orkdalsfjorden/stasjon OS1. Rambøll rapport nummer: januar 2016 Side 20

27 OS3 OS2 OS1 Figur 16: På bildet sees suspendert materiale som Orkla frakter til sjøs (Norge i bilder) og plassering av prøvetakingsstasjonene OS1 til og med OS3 i forhold til denne plumen. Figur 17: Kobberkonsentrasjon, kornstørrelsefordeling og organisk stoff innhold (TOC) i sedimenter fra fire stasjoner i Orkdalsfjorden Rambøll rapport nummer: januar 2016 Side 21

28 Figur 18. Konsentrasjonen av kobber (Cu), sink (Zn), nikkel (Ni) og PAH16 i sedimenter fra fire stasjoner i Orkdalsfjorden 2015, før og etter normalisering med andel sediment med kornstørrelse <63µm (silt leire). Sammenligning med tidligere sedimentundersøkelser i Indre Orkdalsfjorden I 2014 utførte Rambøll på oppdrag for Trondheim havn sedimentprøvetaking i området vest av Orklas munning (Figur 19) (Rambøll, 2015). Undersøkelsene ble utført i forbindelse med en risikovurdering av et område som er aktuelt for mudring og utfylling. Prøvene ble analysert for metaller, PAH-forbindelser og i tillegg flere andre organiske forbindelser (PCB, TBT). Figur 19 viser hvordan disse stasjoner er plassert i forhold til stasjon OS1. Figur 19: Plassering av stasjoner som ble prøvetatt på oppdrag av Trondheim havn i Stasjonene vises med grønne prikk, stasjon OS1 fra foreliggende undersøkelse vises med en rød trekant. Utslippspunktet vises med rød pil. Rambøll rapport nummer: januar 2016 Side 22

29 Stasjon OS1 ligger nærmest stasjon M4 og M5. Analyseresultatene for disse stasjoner viser for alle parametere verdier innenfor god eller svært god tilstand. Dette gjelder også for stasjon M8, som ligger nærmest utslippspunktet fra Washington Mills. Det er kun ved stasjon M1 at det ble påvist overskridelser av grenseverdier for miløkvalitet. I prøve M1 var kobberkonsentrasjonen tilsvarende dårlig tilstand mens TBT-konsentrasjonen tilsvarte tilstandsklasse 3 (moderat tilstand). Figur 20 viser en sammenligning mellom kobberkonsentrasjon, kornstørrelsefordeling og organisk stoffinnhold mellom de ulike stasjonene. Prøvene som ble tatt i 2014 hadde et mye lavere finnstoff innhold enn prøven fra stasjon OS1 i foreliggende undersøkelse. Det høyere finnstoff innholdet i prøven fra stasjon OS1 kan forklare at miljøgiftnivået i denne prøven ligger markant høyere enn ved prøvene som ble tatt i Figur 20: Kobberkonsentrasjon, kornstørrelsefordeling og organisk stoff innhold (TOC) i sedimenter fra stasjon OS1 i foreliggende undersøkelse og stasjon M1-M11 fra sedimentundersøkelser i samme område i I tillegg til enkeltprøver fra stasjonene M1-M11 ble det i samme undersøkelse tatt en blandprøve av sedimenter fra stasjon M1, M2, M3 og M5 på et senere tidspunkt i 2014 (Rambøll, 2015). Konsentrasjonen av kobber i blandprøven (63 g) tilsvarer dårlig tilstand. Den forholdsmessig høye konsentrasjonen av kobber i blandprøven ble forklart av en stor diversitet i sjøbunnens struktur i dette området, kombinert med tilfeldigheter ved sted for kast av grabb for prøvetakingen. På grunn av naturlig topografi (deltaområde) og tidligere bruk av området som masseuttak er det mange fordypninger og forhøyninger i området og det antas at høyt kobberinnhold kan være knyttet til sedimentasjon av slam i fordypninger i sjøbunnen (se bilde 17). Dette kan også være en forklaring for det høye finnstoff innholdet i prøven fra stasjon OS1. Også GeoSubSea AS har tatt prøver i samme område (GeoSubSea, 2012). Det ble tatt prøver ved 4 stasjoner og i én prøve med høy andel av silt ble det påvist forurensning med kobber tilsvarende tilstandsklasse IV (dårlig). Også her antas det at høyt kobberinnhold har sammenheng med sedimentasjon av slam i fordypninger. I denne prøven med høy andel silt ble det ikke påvist forhøyede verdier for nikkel, sink eller PAHforbindelser som ved stasjon OS1 i foreliggende undersøkelse. Rambøll rapport nummer: januar 2016 Side 23

30 I samme vannforekomst, på østsiden av Orka, ligger 2 prøvetakingsstasjoner som i flere år har blitt undersøkt i forbindelse med resipientovervåking for renseanlegget i Orkanger (Kaurin og Langelo, 2014, Brekke og Eilertsen, 2009). Stasjonene (1 og 9) vises i figur 21 under. Når det gjelder metallforurensning ble det ved begge stasjoner påvist høye kobberkonsentrasjoner i sedimentet ( g). Sink- og nikkelkonsentrasjoner er ved disse stasjoner likevel tilsvarende god tilstand. Ved stasjon OR9 ble det påvist høye konsentrasjoner av PAHforbindelser og det ble som ved stasjon OS1 påvist overskridelser av god tilstand for benzo(ghi)perylen, pyren, benso(a)antracen og dibenso(ah)antracen. Stasjon 9 er plassert nærme havneområdet i Orkdalsfjorden, som kan være en forklaring for disse forhøyede PAHkonsentrasjoner. Figur 21: Plassering av stasjoner for sedimentprøvetaking. Prøvene ble tatt i 2013 på oppdrag av Orkdal kommune og har i flere år blitt prøvetatt i forbindelse med resipientovervåkingen for renseanlegget. Utslippspunktet til renseanlegget vises med rød prikk. Sammenligning med tidligere sedimentundersøkelser i Orkdalsfjorden Stasjon S3 og S4 er plassert i vannforekomst Orkdalsfjorden. I denne vannforekomsten ble det i forbindelse med resipientovervåkingen undersøkt 2 stasjoner (stasjon 5 og stasjon 6 i figur 21). Begge stasjoner er plassert i den dypere delen av fjorden. Stasjonene i dypere delene av en fjord er ofte områder hvor finpartikler akkumulerer. Ettersom forurensning gjerne bindes til finpartikler kan en forventes å finne de høyeste forurensningskonsentrasjonene i disse områdene. Stasjon 5 ligger på 194 meter dybde og stasjon 6 ligger på 386 meter dybde (Kaurin og Langelo, 2014, Brekke og Eilertsen, 2009) og stasjonene anses som sterkt påvirket av Orklaelva. Kobberkonsentrasjoner ved disse stasjoner var høyere enn ved stasjon OS1-OS4 i foreliggende undersøkelser, og tilsvarende dårlig (stasjon Rambøll rapport nummer: januar 2016 Side 24

31 5) eller svært dårlig tilstand (stasjon 6). Også for nikkel og sink ble grenseverdiene for god tilstand overskredet ved disse stasjonene. Ved stasjon OS3 ble det ikke påvist overskridelser av grenseverdier for metaller eller PAHforbindelser og noe som støtter antagelsen om at stasjonen er lite påvirket av sedimenttilførsler fra Orkla. Ved stasjon OS4, som ligger lengst ut i fjorden, ble det påvist overskridelser av god tilstand for kobber og diverse PAH-forbindelser. Høyere kobberkonsentrasjonen kan tyde på påvirkning fra Orkla. Dette forklarer likevel ikke de forhøyede PAH-verdiene som ble påvist ved denne stasjonen. Vurdering av påvirkning på resipient fra Washington Mills Som beskrevet tidligere ble flest parametere som overskrider grenseverdiene påvist ved stasjonen nærmest utslippspunktet fra Washington Mills. Ved denne stasjonen tilsvarer nikkelkonsentrasjonen dårlig kjemisk tilstand, kobber konsentrasjonen dårlig tilstand (klasse IV) og tilsvarer konsentrasjonen av sink og diverse PAH-forbindelser (pyren, benso(a)antracen, dibenso(ah)antracen) moderat tilstand (klasse III). Som beskrevet i kap. 1.4 er det flere andre potensielle forurensningskilder som kan påvirke Orkdalsfjorden/stasjon OS1. Metallforurensningen ved stasjon OS1 kan også skyldes historisk forurensning fra Orkla. Som vist i figur 7 er området nærmest utslippspunktet bygd opp av sedimenter som både Skjenadelva og Orkla har fraktet med seg og som sedimenterte i sjøen utenfør utløpet av begge elver. Før anlegg av industriområdet og den nye utløpskanalen til Orkla ble bygd munnet Orkla ut i nærheten av prøvepunkt OS1. Som beskrevet ovenfor har det også ved andre stasjoner som er påvirket av Orkla blitt påvist høye kobber, nikkel- og sinkkonsentrasjoner. Selv om prøvene ble tatt fra de øverste 2 cm kan sedimentene være påvirket av historisk forurensning ved at dypereliggende sedimenter kan transporteres til overflaten som følge av bioturbasjon (omrøring på grunn av dyr som graver i sedimentene) og oppvirvling fra strøm og bølger. Etter anlegg av industriområder er området i hovedsak påvirket av sedimenttilførsler fra Skjenadselva som er mye mindre enn Orklas. Sedimenttilveksten i dette området er derfor sannsynligvis mindre enn tidligere. Rambøll rapport nummer: januar 2016 Side 25

32 5. KONKLUSJONER OG ANBEFALINGER 5.1 Konklusjoner Tilstandvurdering Basert på foreliggende undersøkelser klassifiseres den kjemiske tilstanden til vannforekomst Indre Orkdalsfjorden som dårlig, mens den kjemiske tilstanden i vannforekomsten Orkdalsfjorden klassifiseres som god. Det er gjennomsnittskonsentrasjonen av nikkel i sedimentene som er utslagsgivende for klassifiseringen i vannforekomsten Indre Orkdalsfjord. Også i Vann-Nett er den kjemiske tilstanden til Indre Orkdalsfjorden klassifisert som dårlig og resultatene fra foreliggende undersøkelse vil derfor ikke endre klassifiseringen som er registrert i Vann-Nett. Basert på foreliggende undersøkelser klassifiseres den økologiske tilstanden til begge vannforekomster som god. Påvirkning på resipient fra Washington Mills I overvåkingsprogrammet for Washington Mills ble det antatt at tilstanden ville være bedre ved de stasjonene som ligger lengst inne ved kanalen og nærmest utslippspunktet. Dette fordi disse stasjonene antas å være mindre påvirket av Orkla som har en større tilførsel av miljøgifter til fjorden enn Washington Mills. Det er likevel påvist flest overskridelser av grenseverdier for ulike metaller og organiske miljøgifter i sedimenter fra stasjonen nærmest utslippspunktet til Washington Mills. Ved denne stasjonen tilsvarer nikkelkonsentrasjonen dårlig kjemisk tilstand, kobberkonsentrasjonen dårlig tilstand (klasse IV) og konsentrasjonen av sink og diverse PAH-forbindelser (pyren, benso(a)antracen, dibenso(ah)antracen tilsvarer moderat tilstand (klasse III). Indre Orkdalsfjorden har i lang tid vært påvirket av industri og havneaktivitet og området lengst inne ved kanalen var før anlegg av utløpskanalen fra Orkla i større grad påvirket av sedimenttilførsler fra Orkla. Siden det er flere forurensningskilder til Orkdalsfjorden kan en på basis av foreliggende undersøkelse ikke konkludere at forurensningen påvist innerst i fjorden skyldes utslippet fra Washington Mills. 5.2 Anbefalinger for videre overvåkingsprogram Sedimenter For å avklare om utslippet fra Washington Mills påvirker sedimentkvaliteten i nærområdet til utslippspunktet mener Rambøll at det er bedre å analysere metaller i utslippet, enn å prøve finne det igjen i kanalen eller fjorden. Det anbefales derfor månedlig prøvetaking av utslippsvannet i et år. Prøvene skal analyseres for metaller og PAH16 og skal analyseres både oppsluttet og filtrert, slik at en kan skille metaller i vannfasen og partikkelfasen. For å kunne beregne konsentrasjon av partikler skal prøvene i tillegg analyseres for suspendert stoff. Nåværende stasjonene i overvåkingsprogrammet ser ikke ut til å være egnet for å kunne fange opp utslippet fra Washington Mills. Overvåkningen av disse stasjoner bør derfor kunne avsluttes. Blåskjell Innholdet av metaller i blåskjell ble undersøkt som en indikator på metallkonsentrasjonen i vannmassene. Det har ikke blitt påvist en effekt på miljøgiftinnholdet i blåskjell. Miljøgiftnivået var ved alle stasjoner lavt. Blåskjell kan kvitte seg med en del miljøgifter og konsentrasjonen vil derfor kunnen variere over året. For å kunne vurdere om overvåkingen av blåskjell kan avsluttes trenges det egentlig overvåking over flere år. I nærområdet til utslippet finnes det ikke blåskjell naturlig og blåskjell vurderes derfor ikke som en egnet overvåkingsorganisme i det utslippsnære området. Som beskrevet ovenfor anbefaler vi å analysere utslippsvannet månedlig i et år, både oppsluttet og filtrert. Slik får man en indikasjon på biotilgjengeligheten av miljøgiftene i avløpsvannet. Ved hjelp av en resipientberegning kan Rambøll rapport nummer: januar 2016 Side 26

33 deretter vurderes om utslippet kan føre til forhøyede konsentrasjoner av biotilgjengelige miljøgifter i resipienten. Rambøll rapport nummer: januar 2016 Side 27

34 REFERANSER Arp, H. P., et al., Kvalitetsikring av miljøkvalitetsstandarder. Miljødirektoratet, M241. Brekke, E. & Eilertsen, M., Miljøundersøkelse i Orkdalsfjorden Rådgivende biologer AS, rapport 1225, 77s. Miljødirektoratet (tidl. SFT), Veileder 97:03, Klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann. TA Direktoratsgruppa for gjennomføringen av vanndirektivet, Veileder 02:2013, Klassifisering av miljøtilstand i vann. Økologisk og kjemisk klassifiseringssystem for kystvann, grunnvann, innsjøer og elver. GeoSubSea, Miljøtekniske grunnundersøkelser Grønnøra Vest og Grønnøra Øst. Duinker, B. Lunestad, I. Sunde Roiha og A. Måge, Nasjonalt tilsynsprogram for produksjon av skjell og andre bløtdyr-prøver Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning, på oppdrag av Mattilsynet. ISBN: Kaurin, M., Langelo, G.F., Miljøundersøkelse I Orkdalsfjorden Miljødirektoratet (tidl. SFT), Tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for Washington Mills. Miljødirektoratet (tidl. KLIF) Veileder 2229: Klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystvann. Revidering av klassifisering av metaller og organiske miljøgifter i vann og sedimenter. Miljødirektoratet Utkast til Bakgrunnsdokument for utarbeidelse av miljøkvalitetsstandarder og klassifisering av miljøgifter i vann, sediment og biota, TA-3001/2012. Miljøstatus. (Miljødirektoratet) Molvær, J., Knutzen, J., Magnusson, J., Rygg, B., Skei, J.,Sørensen, J., Klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystvann. Statens forurensningstilsyn. TA-1467/1997. Multiconsult, Sigevannsovervåking Notat RIGM-NOT002. NFF, Å dyrke blåskjell (www5.nho.no/havbruksnett/skjell/-nff%20folder%20blåskjell.pdf) Rambøll, Grønøra Vest, Risikovurdering av sedimenter, trinn 1. Rambøll, Resipientovervåking for Washington Mills. Serikstad, G.L., Mc Kinnon, K, Eggen, T. Uønskete stoffer i husdyrgjødsel. Konvensjonell husdyrgjødsel brukt i økologisk drift-er det problematisk? Bioforsk rapport 7 (28). Pedersen, A., Øxnevad, S., Overvåkingsprogram for Wasgington Mills AS. Vann-nett. Direktoratsgruppa for gjennomføringen av vanndirektivet. [Sitert: ] Vannportalen. Direktoratsgruppa for gjennomføringen av vanndirektivet. Rambøll rapport nummer: januar 2016 Side 28

35 VEDLEGG Vedlegg 1 Metode Vedlegg 3 Feltlogg Vedlegg 4 - Analyseresultater Vedlegg 1 Grenseverdier Tabell 1: Klassifisering av tilstand ut fra blåskjell innhold av metaller, arsen og fluorid etter veilederen for Klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann (TA-1467/1997). Parameter Arsen (g) Bly (g) Fluorid (g) Kadmium (g) Kobber (g) Krom (g) Kvikksølv (g) Nikkel (g) Sink 1) (g) TS TS TS TS TS TS TS TS TS Tilstandsklasser I II III IV V Meget god God Mindre god (Moderat) Dårlig < >200 < >100 < >300 < >40 < >200 < >60 <0,2 0,2-0,5 0,5-1,5 1,5-4 >4 Meget dårlig < >100 < >2.500 Sølv TS (g) <0,3 0, >5 TBT 2)** TS (g) <0,1 0,1-0,5 0, >5 1) Blåskjell har evne til å regulere opptak, særlig i moderate konsentrasjoner. Tang er bedre indikator 2) Tributyltinn. Grensen for kl. I er beregnet ut fra vannkvalitetskriterium på 1 ng/l (kfr. Zabel et al. 1992) og et forhold mellom konsentrasjonene i blåskjell (våtvektsbasis) og vann på ca Forholdet skjell: varierer fra ca til , og øker med avtagende TBT-innhold i vannet (Knutzen et al m.ref.). Ved svak belasning (1ng/L og mindre) kan det derfor antas at bruk av et forholdstall på :1 gir en sikkerhetsmargin (0,1 g tørrvekt i blåskjell tilsvarer <1 ng/l i vann). Rambøll rapport nummer: januar 2016 Side 29

36 Tabell 2: Klassifisering av tilstand ut i fra organiske miljøgifter i blåskjell. etter veilederen for Klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann (TA-1467/1997) Parameter Tilstandsklasser PAH (µg/kg) KPAH **(µg/kg) B(a)P (µg/kg) DDT (µg/kg) HCB (µg/kg) HCH 1 (µg/kg) PCB 7 (µg/kg) TE PCDF/D 2) (µg/kg) v.v v.v v.v v.v v.v v.v v.v v.v I II III IV V Meget god God Mindre god (Moderat) < Dårlig Meget dårlig >5000 < >300 < >30 < >30 <0,* 0,1-0,3 0, >5 < >30 < >100 <0,2 0,2-0,5 0,5-1,5 1,5-3 >13 1) HCH: heksaklorsykloheksaner, bl. A. linden. Med HCH forståes minimum sum av alfa-, beta- og gammaisomerene. 2) PCD/PCDD: Polyklorerte dibenzofuraner/ dibenzo-p-dioksoner ( dioksiner ). Innen PCDF/PCDD er de ten mindre gruppe forbindelser some r sterkt til ekstremt giftige. Konsentrasjonen av disse stoffene angis her som sum toksistetsekvivalenter (TE), dvs, ekvivalenter av den giftigste dioksinforbindelsen (2,3,7,8-TCDD). TE er innført istedenfor TCDD-ekvivalenter fordi også andre stoffer (særlig non- og mono-orto PCB) har samme virkningsmekanisme som dioksinene og har fått beregnet toksisitetekvivalentfaktorer. I klassifiseringstabellen er det imidlertid bare angitt TE-bidraget fra PCDF/PCDD dvs. at verdiene er sammenlignbare med tidligere angivelser for TCDD-ekv. (Foreløpig er det ikke data nok til å anslå «bakgrunns» bidraget fra andre stoffer til TE). Rambøll rapport nummer: januar 2016 Side 30

37 Tabell 3: Grenseverdier for prioriterte stoffer i biota etter veileder M241/2014. Kvalitetsikring av miljøkvalitetsstndarder. Stoff Enhet Grense god/moderat (QSbiota) Kvikksølv μg/kg v.v 20 TBT μg/kg v.v 150 Bromerte μg/kg v.v 0,0085 difenyletere Heksaklorbensen μg/kg v.v 10 Heksaklorbutadien μg/kg v.v 55 Heksaklorsykloheksa μg/kg v.v 61 n C10-13 kloralkaner μg/kg v.v 6000 Pentaklorbenzen μg/kg v.v 50 Pentaklorfenol μg/kg v.v 180 Triklorbenzen μg/kg v.v 490 Naftalen μg/kg v.v 2400 Antracen μg/kg v.v 2400 Fluroanten μg/kg v.v 30 Benzo(a)pyren μg/kg v.v 5 Oktylfenol μg/kg v.v 0,004 Endosulfan μg/kg v.v 370 DEHP μg/kg v.v 2900 HBCDD μg/kg v.v 167 PFOS μg/kg v.v 9,1 Dioksiner og dioksinlignende forbindelser μg/kg v.v DDT μg/kg v.v 610 Rambøll rapport nummer: januar 2016 Side 31

38 Tabell 4: Klassifisering av tilstand ut fra innhold av metaller og organiske miljøgifter i sedimenter. Grenseverdiene for prioriterte stoffer sammenfaller med grenseverdien for klasse II/III. Grenseverdier er hentet fra veileder M241. I II III IV V Arsen Bly Kadmium Kobber Krom Kvikksølv Nikkel Sink Naftalen Stoff Acenaftylen Acenaften Fluoren Fenantren Antracen Fluoranthen Pyren Benzo[a]antracen Chrysen Benzo[b]fluoranten Benzo[k]fluoranten Benzo(a)pyren Indeno[123cd]pyren Dibenzo[ah]antracen Benzo[ghi]perylen PAH16 DDT Lindan Høyklorerte kortkjedede klorerte parafiner (SCCP) Høyklorerte mellomkjedede klorerte parafiner (MCCP) Oktylfenol Meget Ubetydelig sterkt Moderat Markert forurenset / Sterkt forurenset forurense forurenset / forurenset / Bakgrunnsniv / Dårlig kvalitet t / Svært God kvalitet Moderat kvalitet å dårlig Enhe kvalitet t g < >580 g < >2000 g <0,2 0,2-2,5 2, >157 g < >147 g < >15500 g <0,05 0,05-0,52 0,52-0,75 0,75-1,45 >1,45 g < >533 g < >6690 g <0,002 0,002-0,027 0,027-1,754 1,754-8,769 >8,769 g <0,0016 0,0016-0,033 0,033-0,085 0,085-8,5 >8,5 g <0,0024 0,0024-0,096 0,096-0,195 0,195-19,5 >19,5 g <0,0068 0,0068-0,15 0,15-0,694 0,694-34,7 >34,7 g <0,0068 0,0068-0,78 0,78-2,5 2,5-25 >25 g <0,0012 0,0012-0,0048 0,0048-0,03 0,03-0,295 >0,295 g <0,008 0,008-0,4 0,4-0,4 0,4-2 >2 g <0,0052 0,0052-0,084 0,084-0,84 0,84-8,4 >8,4 g <0,0036 0,0036-0,06 0,06-0,501 0,501-50,1 >50,1 g <0,0044 0,0044-0,28 0,28-0,28 0,28-2,8 >2,8 g <0,09 0,09-0,14 0,14-0,14 0,14-10,6 >10,6 g <0,09 0,09-0,135 0,135-0,135 0,135-7,4 >7,4 g <0,006 0,006-0,183 0,183-0,23 0,23-13,1 >13,1 g <0,02 0,02-0,063 0,063-0,063 0,063-2,3 >2,3 g <0,012 0,012-0,027 0,027-0,273 0,273-2,73 >2,73 g <0,018 0,018-0,084 0,084-0,084 0,084-1,4 >1,4 g <0,3 0, >20 g <0,016 0,016-0,165 0,165-1,647 >0,0005 g <0,0011 0,0011-0,0022 0,0022-0,011 >1,647 g <1 1-2,8 2,8-5,6 >5,6 g <4,6 4, >54 g <0 0-0, , ,0073 0,0073-0,036 >0,036 Rambøll rapport nummer: januar 2016 Side 32

39 Nonylfenol Pentabromodifenylete r (PBDE) TBT Effektbasert TBT forvaltningsmessig g <0 0-0,016 0,016-0,107 0,107-0,214 >0,214 g <0,062 0,062-7,8 0,001-0, , g <0,001 0, , , >0, g <0,001 0,001-0,005 0,005-0,02 0,02-0,1 >0,1 Rambøll rapport nummer: januar 2016 Side 33

40 Vedlegg 2 Feltlogg Stasjon Dyp Sedimentkarakteristika OS1 2,5 OS2 30 OS3 60 OS4 97 Gråblå sediment, høyt siltinnhold. Plastisk sediment, ingen lukt. Gråblå sediment, høyt siltinnhold. Plastisk sediment, ingen lukt. Gråblå sediment, høyt siltinnhold. Plastisk sediment, ingen lukt. Siltig sand med innslag av grov sand, grus og steiner. Prøven fra kast 3 skilte seg ut fra de andre delprøvene. Denne prøve hadde større leire- og siltinnhold. Stasjonsnavn Dyp X koordinat Y koordinat OS1 2, OS OS OS Rambøll rapport nummer: januar 2016 Side 34

41 Vedlegg 3 - Analyseresultater Rambøll rapport nummer: januar 2016 Side 35

42 Eurofins Environment Testing Norway AS (Moss) F. reg MVA Møllebakken 50 NO-1538 Moss Rambøll Norge AS Postboks 427 Skøyen 0213 OSLO Attn: Harriet De Ruiter ANALYSERAPPORT Tlf: Fax: AR-16-MM EUNOMO Í%R5vÂÂPÆCÃÎ Prøvemottak: Temperatur: Analyseperiode: Referanse: Washington Mills Prøvenr.: Prøvetakingsdato: Prøvetype: Sedimenter Prøvetaker: Oppdragsgiver Prøvemerking: OS1 Analysestartdato: OS1 Analyse Resultat Enhet LOQ MU Metode b) Arsen (As) 8.4 g TS % NS EN ISO b) Bly (Pb) 13 g TS % NS EN ISO b) Kadmium (Cd) 0.39 g TS % NS EN ISO b) Kobber (Cu) 85 g TS % NS EN ISO b) Krom (Cr) 70 g TS % NS EN ISO b) Kvikksølv (Hg) g TS % NS-EN ISO b) Nikkel (Ni) 84 g TS % NS EN ISO b) Sink (Zn) 150 g TS 2 25% NS EN ISO b) Tørrstoff 39.5 % 0.1 5% EN a)* Kornstørrelse < 63 µm 59.5 % TS 0.1 0% In acc. with NEN 5753 a)* Kornstørrelse <2 µm 7.5 % TS 1 In acc. with NEN 5753 Totalt organisk karbon (TOC) 1.3 % TS % Internal Method 1 Tegnforklaring: * Ikke omfattet av akkrediteringen LOQ: Kvantifiseringsgrense MU: Måleusikkerhet <: Mindre enn >: Større enn nd: Ikke påvist Opplysninger om måleusikkerhet fås ved henvendelse til laboratoriet. Rapporten må ikke gjengis, unntatt i sin helhet, uten laboratoriets skriftlige godkjennelse. Resultatene gjelder kun for de(n) undersøkte prøven(e). Side 1 av 9

43 AR-16-MM EUNOMO Í%R5vÂÂPÆCÃÎ Prøvenr.: Prøvetakingsdato: Prøvetype: Sedimenter Prøvetaker: Oppdragsgiver Prøvemerking: OS2 Analysestartdato: OS2 Analyse Resultat Enhet LOQ MU Metode b) Arsen (As) 4.7 g TS % NS EN ISO b) Bly (Pb) 7.9 g TS % NS EN ISO b) Kadmium (Cd) 0.21 g TS % NS EN ISO b) Kobber (Cu) 70 g TS % NS EN ISO b) Krom (Cr) 52 g TS % NS EN ISO b) Kvikksølv (Hg) g TS % NS-EN ISO b) Nikkel (Ni) 32 g TS % NS EN ISO b) Sink (Zn) 95 g TS 2 25% NS EN ISO b) Tørrstoff 63.3 % 0.1 5% EN a)* Kornstørrelse < 63 µm 51.0 % TS 0.1 0% In acc. with NEN 5753 a)* Kornstørrelse <2 µm 5.3 % TS 1 In acc. with NEN 5753 Totalt organisk karbon (TOC) 1.2 % TS % Internal Method 1 Prøvenr.: Prøvetakingsdato: Prøvetype: Sedimenter Prøvetaker: Oppdragsgiver Prøvemerking: OS3 (blandprøve) Analysestartdato: OS3 Analyse Resultat Enhet LOQ MU Metode b) Arsen (As) 5.1 g TS % NS EN ISO b) Bly (Pb) 8.7 g TS % NS EN ISO b) Kadmium (Cd) 0.22 g TS % NS EN ISO b) Kobber (Cu) 58 g TS % NS EN ISO b) Krom (Cr) 52 g TS % NS EN ISO b) Kvikksølv (Hg) g TS % NS-EN ISO b) Nikkel (Ni) 32 g TS % NS EN ISO b) Sink (Zn) 89 g TS 2 25% NS EN ISO b) Tørrstoff 57.0 % 0.1 5% EN a)* Kornstørrelse < 63 µm 55.7 % TS 0.1 0% In acc. with NEN 5753 a)* Kornstørrelse <2 µm 5.5 % TS 1 In acc. with NEN 5753 Totalt organisk karbon (TOC) 0.96 % TS % Internal Method 1 Tegnforklaring: * Ikke omfattet av akkrediteringen LOQ: Kvantifiseringsgrense MU: Måleusikkerhet <: Mindre enn >: Større enn nd: Ikke påvist Opplysninger om måleusikkerhet fås ved henvendelse til laboratoriet. Rapporten må ikke gjengis, unntatt i sin helhet, uten laboratoriets skriftlige godkjennelse. Resultatene gjelder kun for de(n) undersøkte prøven(e). Side 2 av 9

44 AR-16-MM EUNOMO Í%R5vÂÂPÆCÃÎ Prøvenr.: Prøvetakingsdato: Prøvetype: Sedimenter Prøvetaker: Oppdragsgiver Prøvemerking: OS4 Analysestartdato: OS4 Analyse Resultat Enhet LOQ MU Metode b) Arsen (As) 5.2 g TS % NS EN ISO b) Bly (Pb) 22 g TS % NS EN ISO b) Kadmium (Cd) 0.33 g TS % NS EN ISO b) Kobber (Cu) 84 g TS % NS EN ISO b) Krom (Cr) 51 g TS % NS EN ISO b) Kvikksølv (Hg) g TS % NS-EN ISO b) Nikkel (Ni) 29 g TS % NS EN ISO b) Sink (Zn) 130 g TS 2 25% NS EN ISO b) Tørrstoff 61.4 % 0.1 5% EN a)* Kornstørrelse < 63 µm 33.1 % TS 0.1 0% In acc. with NEN 5753 a)* Kornstørrelse <2 µm 6.7 % TS 1 In acc. with NEN 5753 Totalt organisk karbon (TOC) 0.57 % TS % Internal Method 1 Tegnforklaring: * Ikke omfattet av akkrediteringen LOQ: Kvantifiseringsgrense MU: Måleusikkerhet <: Mindre enn >: Større enn nd: Ikke påvist Opplysninger om måleusikkerhet fås ved henvendelse til laboratoriet. Rapporten må ikke gjengis, unntatt i sin helhet, uten laboratoriets skriftlige godkjennelse. Resultatene gjelder kun for de(n) undersøkte prøven(e). Side 3 av 9

45 AR-16-MM EUNOMO Í%R5vÂÂPÆCÃÎ Prøvenr.: Prøvetakingsdato: Prøvetype: Fisk & skalldyr Prøvetaker: Oppdragsgiver Prøvemerking: OB1 Analysestartdato: OB1 Analyse Resultat Enhet LOQ MU Metode Arsen (As) 1.9 g % NS EN ISO Bly (Pb) g % NS EN ISO Fettinnhold 2.1 % % Internal Method AM Kadmium (Cd) 0.11 g % NS EN ISO Kobber (Cu) 1.4 g % NS EN ISO Krom (Cr) 0.20 g % NS EN ISO Kvikksølv (Hg) g % NS-EN ISO Nikkel (Ni) 0.52 g % NS EN ISO PAH 16 EPA Naftalen 2.0 µg/kg % AM Acenaftylen <0.5 µg/kg 0.5 AM Acenaften 1.0 µg/kg % AM Fluoren <0.5 µg/kg 0.5 AM Fenantren 1.2 µg/kg % AM Antracen <0.5 µg/kg 0.5 AM Fluoranten 1.3 µg/kg % AM Pyren 1.1 µg/kg % AM Benzo[a]antracen <0.5 µg/kg 0.5 AM Krysen/Trifenylen 0.64 µg/kg % AM Benzo[b/j]fluoranten <0.5 µg/kg 0.5 AM Benzo[k]fluoranten <0.5 µg/kg 0.5 AM Benzo[a]pyren <0.5 µg/kg 0.5 AM Indeno[1,2,3-cd]pyren <0.5 µg/kg 0.5 AM Dibenzo[a,h]antracen <0.5 µg/kg 0.5 AM Benzo[ghi]perylen <0.5 µg/kg 0.5 AM Sum PAH(16) EPA 7.2 µg/kg 60% AM Sink (Zn) 13 g % NS EN ISO Total tørrstoff 17 % % NS 4764 Tegnforklaring: * Ikke omfattet av akkrediteringen LOQ: Kvantifiseringsgrense MU: Måleusikkerhet <: Mindre enn >: Større enn nd: Ikke påvist Opplysninger om måleusikkerhet fås ved henvendelse til laboratoriet. Rapporten må ikke gjengis, unntatt i sin helhet, uten laboratoriets skriftlige godkjennelse. Resultatene gjelder kun for de(n) undersøkte prøven(e). Side 4 av 9

46 AR-16-MM EUNOMO Í%R5vÂÂPÆCÃÎ Prøvenr.: Prøvetakingsdato: Prøvetype: Fisk & skalldyr Prøvetaker: Oppdragsgiver Prøvemerking: OB2 Analysestartdato: OB2 Analyse Resultat Enhet LOQ MU Metode Arsen (As) 1.7 g % NS EN ISO Bly (Pb) g % NS EN ISO Fettinnhold 1.5 % % Internal Method AM Kadmium (Cd) g % NS EN ISO Kobber (Cu) 0.94 g % NS EN ISO Krom (Cr) 0.26 g % NS EN ISO Kvikksølv (Hg) g % NS-EN ISO Nikkel (Ni) 0.24 g % NS EN ISO PAH 16 EPA Naftalen 1.6 µg/kg % AM Acenaftylen <0.5 µg/kg 0.5 AM Acenaften 0.83 µg/kg % AM Fluoren <0.5 µg/kg 0.5 AM Fenantren 1.2 µg/kg % AM Antracen <0.5 µg/kg 0.5 AM Fluoranten 1.1 µg/kg % AM Pyren 1.0 µg/kg % AM Benzo[a]antracen <0.5 µg/kg 0.5 AM Krysen/Trifenylen <0.5 µg/kg 0.5 AM Benzo[b/j]fluoranten <0.5 µg/kg 0.5 AM Benzo[k]fluoranten <0.5 µg/kg 0.5 AM Benzo[a]pyren <0.5 µg/kg 0.5 AM Indeno[1,2,3-cd]pyren <0.5 µg/kg 0.5 AM Dibenzo[a,h]antracen <0.5 µg/kg 0.5 AM Benzo[ghi]perylen <0.5 µg/kg 0.5 AM Sum PAH(16) EPA 5.7 µg/kg 60% AM Sink (Zn) 11 g % NS EN ISO Total tørrstoff 16 % % NS 4764 Tegnforklaring: * Ikke omfattet av akkrediteringen LOQ: Kvantifiseringsgrense MU: Måleusikkerhet <: Mindre enn >: Større enn nd: Ikke påvist Opplysninger om måleusikkerhet fås ved henvendelse til laboratoriet. Rapporten må ikke gjengis, unntatt i sin helhet, uten laboratoriets skriftlige godkjennelse. Resultatene gjelder kun for de(n) undersøkte prøven(e). Side 5 av 9

47 AR-16-MM EUNOMO Í%R5vÂÂPÆCÃÎ Prøvenr.: Prøvetakingsdato: Prøvetype: Fisk & skalldyr Prøvetaker: Oppdragsgiver Prøvemerking: OB3 Analysestartdato: OB3 Analyse Resultat Enhet LOQ MU Metode Arsen (As) 2.1 g % NS EN ISO Bly (Pb) 0.14 g % NS EN ISO Fettinnhold 2.4 % % Internal Method AM Kadmium (Cd) 0.13 g % NS EN ISO Kobber (Cu) 1.3 g % NS EN ISO Krom (Cr) 0.25 g % NS EN ISO Kvikksølv (Hg) g % NS-EN ISO Nikkel (Ni) 0.20 g % NS EN ISO PAH 16 EPA Naftalen 2.1 µg/kg % AM Acenaftylen <0.5 µg/kg 0.5 AM Acenaften 0.66 µg/kg % AM Fluoren <0.5 µg/kg 0.5 AM Fenantren 1.1 µg/kg % AM Antracen <0.5 µg/kg 0.5 AM Fluoranten 1.1 µg/kg % AM Pyren 0.82 µg/kg % AM Benzo[a]antracen <0.5 µg/kg 0.5 AM Krysen/Trifenylen <0.5 µg/kg 0.5 AM Benzo[b/j]fluoranten <0.5 µg/kg 0.5 AM Benzo[k]fluoranten <0.5 µg/kg 0.5 AM Benzo[a]pyren <0.5 µg/kg 0.5 AM Indeno[1,2,3-cd]pyren <0.5 µg/kg 0.5 AM Dibenzo[a,h]antracen <0.5 µg/kg 0.5 AM Benzo[ghi]perylen <0.5 µg/kg 0.5 AM Sum PAH(16) EPA 5.8 µg/kg 60% AM Sink (Zn) 16 g % NS EN ISO Total tørrstoff 18 % % NS 4764 Tegnforklaring: * Ikke omfattet av akkrediteringen LOQ: Kvantifiseringsgrense MU: Måleusikkerhet <: Mindre enn >: Større enn nd: Ikke påvist Opplysninger om måleusikkerhet fås ved henvendelse til laboratoriet. Rapporten må ikke gjengis, unntatt i sin helhet, uten laboratoriets skriftlige godkjennelse. Resultatene gjelder kun for de(n) undersøkte prøven(e). Side 6 av 9

48 AR-16-MM EUNOMO Í%R5vÂÂPÆCÃÎ Prøvenr.: Prøvetakingsdato: Prøvetype: Fisk & skalldyr Prøvetaker: Oppdragsgiver Prøvemerking: OB4 Analysestartdato: OB4 Analyse Resultat Enhet LOQ MU Metode Arsen (As) 2.3 g % NS EN ISO Bly (Pb) 0.14 g % NS EN ISO Fettinnhold 1.9 % % Internal Method AM Kadmium (Cd) 0.26 g % NS EN ISO Kobber (Cu) 1.3 g % NS EN ISO Krom (Cr) 0.73 g % NS EN ISO Kvikksølv (Hg) g % NS-EN ISO Nikkel (Ni) 0.43 g % NS EN ISO PAH 16 EPA Naftalen 1.7 µg/kg % AM Acenaftylen 0.61 µg/kg % AM Acenaften 0.53 µg/kg % AM Fluoren <0.5 µg/kg 0.5 AM Fenantren 1.3 µg/kg % AM Antracen 1.1 µg/kg % AM Fluoranten 1.9 µg/kg % AM Pyren 1.6 µg/kg % AM Benzo[a]antracen 0.57 µg/kg % AM Krysen/Trifenylen 0.81 µg/kg % AM Benzo[b/j]fluoranten <0.5 µg/kg 0.5 AM Benzo[k]fluoranten <0.5 µg/kg 0.5 AM Benzo[a]pyren <0.5 µg/kg 0.5 AM Indeno[1,2,3-cd]pyren <0.5 µg/kg 0.5 AM Dibenzo[a,h]antracen <0.5 µg/kg 0.5 AM Benzo[ghi]perylen <0.5 µg/kg 0.5 AM Sum PAH(16) EPA 10 µg/kg 60% AM Sink (Zn) 15 g % NS EN ISO Total tørrstoff 15 % % NS 4764 Tegnforklaring: * Ikke omfattet av akkrediteringen LOQ: Kvantifiseringsgrense MU: Måleusikkerhet <: Mindre enn >: Større enn nd: Ikke påvist Opplysninger om måleusikkerhet fås ved henvendelse til laboratoriet. Rapporten må ikke gjengis, unntatt i sin helhet, uten laboratoriets skriftlige godkjennelse. Resultatene gjelder kun for de(n) undersøkte prøven(e). Side 7 av 9

49 AR-16-MM EUNOMO Í%R5vÂÂPÆCÃÎ Prøvenr.: Prøvetakingsdato: Prøvetype: Fisk & skalldyr Prøvetaker: Oppdragsgiver Prøvemerking: Ref Analysestartdato: Referanse Analyse Resultat Enhet LOQ MU Metode Arsen (As) 1.8 g % NS EN ISO Bly (Pb) 0.33 g % NS EN ISO Fettinnhold 2.1 % % Internal Method AM Kadmium (Cd) 0.12 g % NS EN ISO Kobber (Cu) 1.2 g % NS EN ISO Krom (Cr) 0.72 g % NS EN ISO Kvikksølv (Hg) g % NS-EN ISO Nikkel (Ni) 0.40 g % NS EN ISO PAH 16 EPA Naftalen 7.3 µg/kg % AM Acenaftylen <0.5 µg/kg 0.5 AM Acenaften 0.60 µg/kg % AM Fluoren <0.5 µg/kg 0.5 AM Fenantren 1.9 µg/kg % AM Antracen <0.5 µg/kg 0.5 AM Fluoranten 2.2 µg/kg % AM Pyren 2.0 µg/kg % AM Benzo[a]antracen 0.54 µg/kg % AM Krysen/Trifenylen 0.65 µg/kg % AM Benzo[b/j]fluoranten <0.5 µg/kg 0.5 AM Benzo[k]fluoranten <0.5 µg/kg 0.5 AM Benzo[a]pyren <0.5 µg/kg 0.5 AM Indeno[1,2,3-cd]pyren <0.5 µg/kg 0.5 AM Dibenzo[a,h]antracen <0.5 µg/kg 0.5 AM Benzo[ghi]perylen <0.5 µg/kg 0.5 AM Sum PAH(16) EPA 15 µg/kg 60% AM Sink (Zn) 11 g % NS EN ISO Total tørrstoff 18 % % NS 4764 Utførende laboratorium/ Underleverandør: a)* Eurofins Analytico (Barneveld), PO Box 459, NL-3770 AL, Barneveld b) ISO/IEC SWEDAC 1125, Eurofins Environment Sweden AB (Lidköping), Box 887, Sjöhagsg. 3, SE-53119, Lidköping Kopi til: Generell post (miljo.trondheim@ramboll.no) Tegnforklaring: * Ikke omfattet av akkrediteringen LOQ: Kvantifiseringsgrense MU: Måleusikkerhet <: Mindre enn >: Større enn nd: Ikke påvist Opplysninger om måleusikkerhet fås ved henvendelse til laboratoriet. Rapporten må ikke gjengis, unntatt i sin helhet, uten laboratoriets skriftlige godkjennelse. Resultatene gjelder kun for de(n) undersøkte prøven(e). Side 8 av 9

50 AR-16-MM EUNOMO Í%R5vÂÂPÆCÃÎ Moss Stig Tjomsland ASM/Bachelor Kjemi Tegnforklaring: * Ikke omfattet av akkrediteringen LOQ: Kvantifiseringsgrense MU: Måleusikkerhet <: Mindre enn >: Større enn nd: Ikke påvist Opplysninger om måleusikkerhet fås ved henvendelse til laboratoriet. Rapporten må ikke gjengis, unntatt i sin helhet, uten laboratoriets skriftlige godkjennelse. Resultatene gjelder kun for de(n) undersøkte prøven(e). Side 9 av 9