Årsmelding Økonomisk resultat Likestilling og mangfold

Transkript

1 Årsmelding 216 Økonomisk resultat Likestilling og mangfold

2 Driftsområde Netto resultat Sentrale styringsorganer og fellesutgifter 11,7 Diverse usikre forpliktelser ført sentralt -3,1 Økonomisk resultat Næring,7 Regionalplan 4,5 Samferdsel 5,9 Veier og ferjer (Statens vegvesen) 17,9 Kultur,5 Opplæring 13,1 Oppgjør institusjoner (barnevern) -,4 Overføring fylkeskommunale foretak, Frie inntekter (skatt og rammetilskudd) 14,8 Andre overføringer (mva-komp, konsesjonskraft) 12,2 Finansposter (renter og avdrag) -3, Pensjonsfond/premieavvik -7,5 TOTALT 67,3 Tall i millioner Som en del av årsoppgjøret består årsmeldingen av forenklede fremstillinger, analyser og resultatvurderinger av tjenesteproduksjonen, og beskrivelse av den økonomiske situasjonen i Rogaland fylkeskommune (RFK). For ytterligere informasjon om regnskapsåret 216 vises det til årsregnskapet som består av drifts-, investerings- og balanseregnskap og noter. Det fremlegges separat regnskap og årsmelding for Tannhelse Rogaland FKF. Positivt regnskapsresultat i 216 (budsjettoverskudd) For 216 er driftsregnskapet gjort opp med et overskudd på 67,3 mill. kroner etter avsetninger og overføring til investeringsregnskapet. Dette betyr at fylkeskommunen går inn i et nytt driftsår med et overskudd å disponere. Fylkestinget har lagt til grunn at et overskudd i 216 primært skal benyttes til å styrke soliditeten (avsettes til frie fond) og/eller øke egenfinansieringen av investeringer. 216 er nok et år der virksomhetene har styrt godt og vært bevisste på egen økonomi, prioriteringer og muligheter. I hele organisasjonen har det blitt fokusert på stram økonomistyring og at de tildelte budsjetter skulle holdes. Rapporteringen fra driftsområdene gjennom året har hovedsakelig varslet balanse ved årets slutt. Ordningen med selvstyrte videregående skoler fungerer etter forutsetningene, og har hatt stor betydning for styring av økonomi og ressurser. Gjennom året er det akkumulerte overskuddet på skolene redusert betydelig. Noe forenklet kan vi si at driften er under kontroll, og at positive avvik også i avdelingene, inkludert udisponerte lønnsreserver, er med og bidrar til et samlet budsjettoverskudd på om lag 1, prosent av driftsinntektene. God styring og kontroll i driftsområdene Tabellen oppe til høyre viser netto resultat (overskudd/underskudd) per driftsområde. I de ulike sektorene går avvikene begge veier. Sentrale styringsorgan og fellesutgifter har et samlet overskudd på 11,7 mill. kroner. På reservertkontoen står det ubenyttet 11,3 mill. kroner ved årets slutt, og det aller meste av dette er knyttet til avsetning til lønnsmerutgifter. Lønnsmerutgifter for året er budsjettert på reservertkontoen og er en forholdsvis grov anslagspost for forventede lønnsmerutgifter. Avsetningen til dekning av usikre forpliktelser er styrket med 3,1 mill. kroner i 216. Fagavdelingene i sektor regionalutvikling fikk i 216 et samlet overskudd på 29,5 mill. kroner. I kulturavdelingen er budsjettoverskuddet,5 mill. kroner, i næringsavdelingen,7 mill. kroner, i regionalplanavdelingen 4,5 mill. kroner, i samferdselsavdelingen 5,9 mill. kroner og innen drift og vedlikehold av fylkesveier og ferjer (Statens vegvesen) 17,9 mill. kroner. Mindreforbrukene knytter seg i all hovedsak til vakanser, generelle besparelser, utsatte og/eller ikke igangsatte prosjekter. 15 mill. kroner av avviket innen drift og vedlikehold av fylkesveier skyldes en udisponert reserve. I opplæringsavdelingen for øvrig (administrasjonen) er overskuddet på 13,4 mill. kroner, og det er satt sammen av flere faktorer. På fellesområdet (anslagsposter) er det et overskudd på 8,8 mill. kroner, som i all hovedsak skyldes nullvisjonen der vi bare har brukt ca. 3 mill. kroner av bevilgede midler i 216. Kjøp av tjenester viser merutgifter på 5,2 mill. kroner, gjesteelever har et budsjettoverskudd på 3,6 mill. kroner. Seksjon for opplæring i skole (blant annet lederutvikling og oppfølgingstjenesten OT) har et positivt resultat på,8 mill. kroner. Seksjon for veiledning og livslang læring har et budsjettoverskudd på 4,5 mill. kroner, hvor 2,7 mill. kroner er knyttet til privatisteksamen og 2,9 mill. kroner til forskuttering av voksenretten, mens voksenopplæring har et merforbruk. Fagopplæring gikk med,4 mill. kroner i pluss. Utgiftene til bedriftstilskuddet var i 216 på 34 mill. kroner, omtrent tilsvarende nivå som i 215. Økningen i utgifter har vært på vg3 i skole og fagprøver. Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) har et merforbruk på,3 mill. kroner. Kvalitet, analyse og dimensjonering har et merforbruk på,2 mill. kroner. Videregående skoler inkludert fagskole/fagnettverk har et budsjettunderskudd på,3 mill. kroner. Fra og med 215 ble akkumulert overskudd for de videregående skolene avsatt til fond og skal av den grunn ikke virke inn på regnskapsmessig mindreforbruk. Ved utløpet av 216 utgjorde skolenes akkumulerte budsjettoverskudd 5,7 mill. kroner, som er en reduksjon på 27,2 mill. kroner fra 215. I regnskapet blir kun tilskudd/overføringer til fylkeskommunalt foretak bokført, alle andre føringer skjer i foretakets særregnskap. Overskudd/underskudd fremkommer der. Frie inntekter (skatt og rammetilskudd) viser et budsjettoverskudd på 14,8 mill. kroner. De sentrale inntekts- og utgiftsforutsetninger ble noe bedre enn forutsatt i revidert budsjett (desember), og det er skatteutjevningen for landet som bidrar til det positive resultatet. Veksten i skatteinngangen ble vesentlig svakere i Rogaland enn i landets fylker sett under ett, med en vekst på 1,9 prosent i Rogaland og 7,2 prosent i landet. Ved fremleggelsen av statsbudsjettet for 217 var det nasjonale vekstanslaget for 216 på 6,4 prosent. Anslaget var for øvrig 3,6 prosent i opprinnelig nasjonalbudsjett 216. Samlet er det et budsjettunderskudd på finanspostene med 3, mill. kroner. Avdragsutgiftene var i 216 på 187,8 mill. kroner. Samlet er det et budsjettunderskudd på finanspostene med 3, mill. kroner, som knytter seg til bruk av finansielle instrumenter (valutasikring av inntekter fra salg av konsesjonskraft). Avdragsutgiftene var i 216 på 187,8 mill. kroner. I tråd med RFKs regelverk for finansforvaltning skal en eventuell urealisert meravkastning på plasseringer i verdipapirmarkedet vurderes avsatt til et kursreguleringsfond. Verdien av aksjefondsandeler utgjør 12, mill. kroner ved årsskiftet, og nivået av urealiserte tap/gevinster er tilnærmet null. Fondet utgjør 12,9 mill. kroner per Kursreguleringsfondet vurderes som en del av frie fond (disposisjonsfond). Totalt sett viser pensjonsutgiftene et negativt budsjettavvik på 7,5 mill. kroner, som skyldes noe høyere pensjonspremie (tilleggspremie) for 216 enn forutsatt. Premieavviket med fradrag av inndekning av tidligere års premieavvik påvirker netto driftsresultat positivt med netto 11,2 mill. kroner i 216. Beløpet er satt av til pensjonsfondet i henhold til fylkestingssak 23/13, slik at fondet per er identisk med akkumulert premieavvik (348,3 mill. kroner). 2 3

3 Finansielle måltall Netto driftsresultat i 216 Analyser av netto driftsresultat viser at RFK har begrenset økonomisk handlefrihet i drift. Handlefriheten er noe forbedret fra 215 til 216 på grunn av høy skattevekst i landet og noe lavere utgifter til samferdsel enn budsjettert. Utfordringene er betydelige i årene som kommer. Finansutgiftene vil stige som følge av høyt investeringsnivå og med dette gi høyere minimumsavdrag som må dekkes inn i driftsregnskapet. Den delen av fylkeskommunens lånegjeld som er eksponert for renterisiko vil være en utfordring å håndtere når markedsrentene begynner å stige fra historisk lave nivåer. Netto driftsresultat viser driftsoverskudd etter at renter og avdrag er betalt, og er et uttrykk for hva fylkeskommunen sitter igjen med til avsetninger og investeringer. Netto driftsresultat er den primære indikatoren for økonomisk handlefrihet i kommunesektoren. Netto driftsresultat beløper seg til 432,5 mill. kroner, som tilsvarer 6,6 prosent av sum driftsinntekter. Differansen mellom årets premieavvik og inndekning av tidligere års premieavvik påvirker netto driftsresultat positivt med netto 11,2 mill. kroner. Netto avsetninger til bundne fond påvirker netto driftsresultat positivt med 127,4 mill. kroner. Sistnevnte variabel gjelder disponering av øremerkede inntekter og er påvirket av en teknisk korreksjon i regnskapet for 216. Det kreves åpenbart en korreksjon for å framstille et realistisk netto driftsresultat. Etter ovennevnte korreksjoner, er netto driftsresultat 293,8 mill. kroner eller 4,5 prosent av driftsinntektene. Resultatet er om lag 2 prosentpoeng bedre enn opprinnelig budsjett la opp til. I forbindelse med økonomiplan har fylkestinget vedtatt et retningsgivende måltall på 5 prosent etter inndekning av løpende pensjonspremier. Det korrigerte driftsresultatet i 216 er,5 prosentpoeng lavere enn dette. Handlingsrom i drift (korrigerte tall: dekker pensjonspremie og avskrivninger) 1,% 8% 6% 4% 2% % 6,3 % 3,8 % ØSTFOLD 3,6 % 2,5 % AKERSHUS 7,4 % 6,7 % HEDMARK 4, % 2,9 % OPPLAND 4,1 % 1,8 % BUSKERUD 4,7 % 4, % VESTFOLD 7,6 % TELEMARK 6,6 % 5,7 % 4,3 % AUST-AGDER 6,1 % 2,5 % VEST-AGDER 6,6 % 1,1 % ROGALAND 2,9 %,5 % HORDALAND 6,8 % 6,5 % SOGN OG FJ. 1,5 % 1, % MØRE OG ROMSDAL 8,2 % 6,6 % SØR-TRØNDELAG 6,9 % 2,3 % NORD-TRØNDELAG 3,1 % NORDLAND 2,3 % 7,1 % 5,8 % 2,1 %,1 % TROMS FINNMARK 5, % 3,1 % 18 FK Netto driftsresultat i % av driftsinntekter Handlingsrom i drift (korrigert netto driftsresultat) Netto driftsresultat 216 Regnskap Opprinnelig Regulert Regnskap 216 budsjett 216 budsjett Netto driftsresultat Netto driftsresultat i prosent av driftsinntekter 6,6 % 2,7 % 3,5 % 5, % Årets premieavvik Amortisering av tidligere års premieavvik Bruk av bundne fond Avsetning til bundne fond Lånegjeld Økonomiplan legger opp til en stabilisering av gjeldsgraden på rundt 9 prosent av driftsinntekter. Sammenligninger med andre fylkeskommuner viser at lånegjelden har steget vesentlig mer i RFK fram mot 216 enn det som er tilfelle i andre fylkeskommuner. Dette har sammenheng med det høye nivået av investeringer finansiert ved bruk av lån. Ved utløpet av 216 er brutto gjeldsgrad i RFK vesentlig høyere enn gjennomsnittet av 18 fylkeskommuner. Korrigert netto driftsresultat Netto driftsresultat i prosent av driftsinntekter - korrigert 1 *Negativt fortegn betyr positivt resultat Handlingsrom i drift (hensyntatt bokført kapitalslit på anleggsmidler) Hvis vi i tillegg korrigerer for avviket mellom minimumsavdrag og avskrivninger på 221,5 mill. kroner, får vi et positivt handlingsrom i drift på 72,3 mill. kroner eller 1,1 prosent av driftsinntekter. Alternativ tilnærming (avdrag = kapitalslit/avskrivninger) 4,5 % 2,7 % 3,5 % 4,3 % Denne tilnærmingen har sammenheng med ønsket/behovet for fylkeskommunal formuebevaring over tid, som i økonomisk teori forutsetter et nullresultat. Dette er illustrert på neste side, hvor vi sammenligner med regnskap 215, samt andre fylkeskommuner. Regnskap 216 Opprinnelig budsjett 216 Regulert budsjett 216 Regnskap 215 Korrigert netto driftsresultat I prosent av driftsinntekter 4,5 % 2,7 % 3,5 % 4,3 % Avvik minimumsavdrag/avskrivninger Korrigert netto driftsresultat 2 (handlingsrom i drift) I prosent av driftsinntekter 1,1 %,8 % Gjeldsgrad 12, % 1, % 8, % 6, % 4, % 2, % % 5,5 % 48,6 % ØSTFOLD Brutto gjeldsgrad 4,7 % 8,1 % AKERSHUS 57,2 % 35,9 % HEDMARK 64,7 % 46,6 % OPPLAND 96,9 % 72,3 % BUSKERUD 79,7 % 78,6 % VESTFOLD Netto gjeldsgrad (fratrukket utlån) 79,8 % 75,5 % TELEMARK 83,8 % 54,1 % AUST-AGDER 5,7 % 44,9 % VEST-AGDER 94,2 % 9,3 % ROGALAND 116,9 % 19,2 % HORDALAND 69,2 % 67,4 % SOGN OG FJ. 88,5 % 86,1 % MØRE OG ROMSDAL 12,8 % 11,4 % SØR-TRØNDELAG 81,6 % 74,2 % NORD-TRØNDELAG 47,3 % 43,3 % NORDLAND 52,1 % 48,8 % TROMS 89, % 78,7 % FINNMARK 76,8 % 66,1 % 18 FK Langsiktig lånegjeld i prosent av driftsinntekter 4 5

4 Disposisjonsfond i % av driftsinntekter 25 % 2 % 15 % 1 % 5 % 13, % 13, % 11,5 % 11,5 % 5,5 % 16,2 % 14,8 % 11,11 % 4,4 % 9,2% 2,6 % 21,2 % 6,3 % 8,5 % 8,8 % 3,9 % 1,6 % 8,4 % Likviditet RFK har en bedret likviditet fra 215 til 216. Målt i forhold til resten av landets fylkeskommuner er den fremdeles noe svakere, men utviklingen er positiv. Et tradisjonelt uttrykk for likviditet er arbeidskapital. Omløpsmidler (likvide aktiva) bør korrigeres for premieavvik fordi premieavviket ikke er en reell fordring. Arbeidskapitalen kan forklares ved hjelp av tabellen på side 6. RFK har begrenset egenkapital i form av investeringsfond. I den grad driftsoverskuddet i 216 eventuelt brukes til å redusere låneopptaket i 217, vil den likviditetsmessige situasjonen bli tilsvarende svekket. Vi ser at 135 mill. kroner av 531,7 mill. kroner i arbeidskapital per er ubrukte lånemidler. % -5 % -1 % -9,9 % Arbeidskapital fratrukket ubrukte lånemidler i prosent av driftsinntekter -15 % ØSTFOLD AKERSHUS HEDMARK OPPLAND BUSKERUD VESTFOLD TELEMARK AUST-AGDER VEST-AGDER ROGALAND HORDALAND SOGN OG FJ. MØRE OG ROMSDAL SØR-TRØNDELAG NORD-TRØNDELAG NORDLAND TROMS FINNMARK 18 FK 4 % 35 % 3 % 25 % 22,1 % 25,9 % 24,2 % 24,3 % 35,4 % Soliditet Den finansielle handlefriheten i drift kan styrkes gjennom bufferkapital eller frie fond (disposisjonsfond), som kan anvendes til å takle uforutsette merutgifter i enkeltår. RFKs disposisjonsfond har tidligere i stor grad vært ensbetydende med pensjonsfondet, som representerer premieavviket på 348,3 mill. kroner per Denne delen er «bundet opp» til å dekke inn betalte pensjonspremier som ennå ikke er dekket inn i driftsregnskapet. Den resterende delen av disposisjonsfondet (249,3 mill. kroner) har ikke tilsvarende binding. Soliditeten er forbedret i kraft av avsetninger til disposisjonsfond gjennom 216, og RFKs soliditet, i form av egenkapital som kan anvendes til driftsformål, ligger nå over gjennomsnittet av fylkeskommuner. I økonomiplan er det lagt opp til at noe av dette handlingsrommet disponeres. 2 % 15 % 1 % 5 % % ØSTFOLD 17,6 % AKERSHUS HEDMARK 16,4 % 1,8 % 1,88 OPPLAND BUSKERUD VESTFOLD 17,8 % 17,1 % 15,1 % 15,3 % 15,4 % 15,8 % 15,9 % 15,6 % 11,4 % 11,1 % TELEMARK AUST-AGDER VEST-AGDER ROGALAND HORDALAND SOGN OG FJ. MØRE OG ROMSDAL SØR-TRØNDELAG NORD-TRØNDELAG NORDLAND TROMS FINNMARK 17, % 18 FK Arbeidskapital Regnskap Regnskap Regnskap Regnskap Omløpsmidler Premieavviksfond trekkes fra Kortsiktig gjeld Arbeidskapital Som skal dekke: Fond Disposisjonsfond fratrukket premieavvik Bundne driftsfond Ubundne ivesteringsfond Bundne ivesteringsfond Regnskapsmessig mindreforbruk Udekket i investeringsregnskapet Ubrukte lånemidler Endring i regnskapsprinsipp Sum Driftsutgifter per sektor Sent. styr. organ og fellesutg. Regionalutvikling Opplæring 5,4 % 36,5 % 54,7 % Tannhelse 3,4 % Type driftsutgifter Lønn/sosiale utgifter Kjøp til egenproduksjon av tjenester Kjøp av produksjon/tjenester fra andre Hva ble driftsutgiftene brukt til i 216? I 216 har driftsutgiftene vært på til sammen 6177,7 mill. kroner. De to kakediagrammene viser driftsutgiftene per sektor og driftsutgiftene per type utgift. De illustrerer at opplæringssektoren står for 54,7 prosent av de totale driftsutgiftene, og at lønn, inkludert sosiale utgifter (pensjon og arbeidsgiveravgift), utgjør 4,2 prosent av de totale utgiftene. Premieavvik og tilleggspremier er inkludert i tallene for sentrale styringsorgan og fellesutgifter. 4,2 % 16,1 % 23,2 % Overføringer 13,9 % Avskrivinger 6,6 % Fylkeskommunens inntekter Salg- og leieinntekter Refusjoner Overføringer 3,6 % 1,4 % 3,9 % Frie inntekter 82, % Hvordan finansierer fylkeskommunen driftsutgiftene sine? RFK hadde i 216 en inntektsside på 6512,4 mill. kroner. Av grafen ser vi at de frie inntektene (skatt og rammetilskudd) står for 82, prosent av de totale inntektene. 6 7

5 Driftsregnskap 1) Regnskap Budsjett Avvik Budsjett 2 mrd. Note regn./bud mrd. Frie inntekter (skatt og rammetilskudd) Driftsinntekter Sum inntekter mrd. 14 mrd. Lønn inkl. sosiale utgifter mrd. Driftsutgifter (inkl. avskrivninger og fordelte utgifter) Sum utgifter Brutto driftsresultat Finansposter: Netto renteutgifter Avdrag (netto) Netto finansposter Motpost avskrivninger Netto driftsresultat Brukt slik: Investeringer per driftsområde Fond og avsetninger 2,5 % Avdrag 1,2 % Utlån, aksjar og andeler 5,6% Styringsorgan og fellesutgifter 3,1 % Regionalutvikling 55,4 % Opplæring 32,1 % Finansiering av investeringene Tilskudd og refusjoner 37,4 % Fond, avsetninger, likviditetsreserve 4,5 % Bidrag fra drift 13,1 % Salg aksjer og eiendom 2,4 % Bruk av lån 42,7 % 1 mrd. 8 mrd. 6 mrd. 14,71 15,84 4 mrd. 2 mrd. 1,92 1, Utvikling i eiendeler ,45 2, Til finansiering i investeringsregnskapet Netto avsetninger Omløpsmidler Anleggsmidler Dekning underskudd / bruk overskudd Årets overskudd (-) / underskudd (+) Akk. overskudd (-) / underskudd (+) Fordeling gjeld og egenkapital Kortsiktig gjeld -7,1 % Langsiktig lånegjeld -32,9 % Pensjonsforpliktelser -23,3 % Sum egenkapital -36,7 % Tall i hele 1 1) Tabellen viser regnskapstallene for , budsjett for 216, avvik mellom regnskap og budsjett og vedtatt budsjett for 217. Årets underskudd eller overskudd er det resultat som framkommer i henhold til budsjett- og regnskapsforskriftene. Kommenterer til driftsregnskapet Strykninger i henhold til regnskasforskrift og eget økonomireglement Dersom driftsregnskapet ved regnskapsavslutningen viser seg å gi et regnskapsmessig merforbruk (underskudd), skal underskuddet reduseres ved blant annet helt eller delvis å stryke budsjetterte overføringer fra driftsregnskapet til investeringsregnskapet. Da regnskapet er avlagt med overskudd har dette ikke vært nødvendig i 216. Pensjonskostnader Kommunal- og moderniseringsdepartementet har gitt forskrifter for behandling av pensjon i kommunale regnskap. Hensikten er at regnskapet skal vise et jevnere forløp av pensjonsutgiftene enn det som følger av premieinnbetalingen, som er sterkt påvirket av nivået på lønns- og G-veksten de enkelte år. Pensjonspremien skal utgiftsføres, men i tillegg skal det beregnes en normal pensjonskostnad. Avviket mellom denne og den betalte premien (kalt premieavvik) skal inntekts- eller utgiftsføres. Bokførte beløp er basert på oppgaver fra Kommunal Landspensjonskasse (KLP) og Statens pensjonskasse (SPK). Det beregnede premieavviket har motpost i balanseregnskapet, og fordeles (utgifts- eller inntektsføres) over de neste 15/1/7 års driftsregnskap i henhold til forskriftene. Kalkulatoriske avskrivninger For å illustrere kapitalslitet av bygninger, inventar og utstyr, er det i 216 belastet i alt 49,3 mill. kroner i kalkulatoriske avskrivninger på de respektive resultatansvar. Avskrivningene gir ikke resultatvirkning fordi beløpet er ført til inntekt/motpost på samme ansvar. Noter I regnskapsforskriften 3 går det frem at noter er en del av årsregnskapet. Forskriften gir i 5,12 nr. 3 og 13 regler for pliktige tilleggsopplysninger i noter. I merknadene er det presisert at disse er et minimumskrav, og at fylkeskommunene bør ta med flere noter når dette er nødvendig. Foreningen for god kommunal regnskapsskikk (GKRS) har gitt ut en regnskapsstandard KRS nr. 6 Noter og årsberetning som inneholder ytterligere noter som anses nødvendige for de fleste kommuner for at regnskapet skal være avlagt i tråd med god kommunal regnskapsskikk. I regnskapet for 216 er det lagt ved noter med referanse til KRS nr. 6 ut fra en vurdering av om de er vesentlige for å få et fullstendig og utfyllende bilde av fylkeskommunens resultat og stilling ved årsskiftet. I årsmeldingen er følgende noter tatt med: Fakta driftsregnskapet RFK har et positivt brutto driftsresultat på 334,7 mill. kroner. Her inngår avskrivninger (kapitalslit) i driftsutgiftene som et uttrykk for reinvesteringsbehov. Balansen mellom driftsinntekter og driftsutgifter er tilfredsstillende med tanke på inndekning av eksterne finansieringskostnader (renter) og avsetninger til fond mv. Finanspostene (netto renteutgifter og avdrag) er på 311,5 mill. kroner. Dette er en økning fra året før på 8,9 mill. kroner. Investeringsnivået er høyt og bidrar til økte finansutgifter. Historisk lavt rentenivå demper veksten betraktelig. Motpost avskrivinger (inntekt) er på 49,3 mill. kroner. Kapitalslitet øker en del i forhold til 215, og stiger i takt med planlagte investeringer. Samlet gir dette et netto driftsresultat på 432,5 mill. kroner. Dette gir en nettoresultatgrad på 6,6 prosent. Som vi viste i avsnittet over om netto driftsresultat, er det korrigerte tallet noe lavere (4,5 prosent), som er et litt bedre nivå enn i 215. Årets regnskapsresultat er på 67,3 mill. kroner. 1,5 milliarder brukt til investeringer 1419,8 mill. kroner ble brukt til investeringsprosjekter i 216. Det ble i tillegg bokført avdrag på 17,4 mill. kroner og avsetninger av hovedsakelig bundne midler på 37,3 mill. kroner. Det første kakediagrammet viser investeringer per driftsområde. Også i 216 er det innen sektoren regionalutvikling (veier inkl. bompengefinansierte prosjekter) 55,4 prosent og opplæring (videregående skoler) 32,1 prosent vi finner de store investeringene. Det andre kakediagrammet viser hvordan utgiftene i investeringsregnskapet er finansiert. 42,7 prosent er bruk av lån, 37,4 prosent finansiert av tilskudd og refusjoner (inkludert bompenger) og 19,9 prosent gjennom egenfinansiering (overføring fra drift, salg og bruk av tidligere avsetninger). Premieavviket med fradrag av inndekning av tidligere års premieavvik påvirker netto driftsresultat positivt med netto 11,2 mill.kroner i 216. Beløpet er satt av til pensjonsfondet i samsvar til fylkestingets vedtak i sak 23/13, slik at fondet per er identisk med akkumulert premieavvik (348,3 mill. kroner). Note 1 Godtgjørelse til fylkesrådmann og fylkesordfører Note 2 Revisjonshonorar Note 3 Gjelds- og garantiforpliktelser Note 4 Avdrag på gjeld Note 5 Aksjer / andeler /finansielle omløpsmidler 8 9

6 Brutto investeringer i % av driftsinntekter Balanseregnskap 3) Note , % 39,6 % Anleggsmidler Herav: Utlån, aksjer og andeler , % Herav: Pensjonsmidler , % 25, % 2, % 15, % 1, % 5, % 9,6 % 25,6 % 24,5 % 2,5 % 18,1 % 15,5 % 13,9 % 11,1 % 1,9 % 5,8 % ØSTFOLD AKERSHUS HEDMARK OPPLAND BUSKERUD VESTFOLD TELEMARK AUST-AGDER VEST-AGDER 3,4 % 21,4 % 17,3 % 17,5 % 15,4 % 11,9 % 11,3 % ROGALAND HORDALAND SOGN OG FJ. MØRE OG ROMSDAL SØR-TRØNDELAG NORD-TRØNDELAG NORDLAND TROMS FINNMARK 18,9 % 18 FK Omløpsmidler Herav: Kortsiktige fordringer SUM EIENDELER Fond Regnskapsmessig mindreforbruk (-) el. merforbruk (+) Udisp. el. udekket i investeringsregnskapet Likviditetsreserve Endr. regnskapsprinsipper Kapitalkonto Sum egenkapital Pensjonsforpliktelser Langsiktig lånegjeld Kortsiktig gjeld Sum gjeld Sum gjeld egenkapital Memoriakonto Ubrukte lånemidler Investeringsregnskap 2) Regnskap Budsjett Avvik Budsjett Note regn/bud. 217 Investeringer (inkl. utlån, aksjer og forskutteringer) Avdrag Avsetninger Finansieringsbehov Bruk av lån Mottatte avdrag på utlån Tilskudd og refusjoner Bidrag fra drift Salg av aksjer, fast eiendom Bruk av fond / tidligere avsetninger Sum finansiering Udekket/udisponert Tall i hele 1 2) Tabellen viser investeringsregnskapet for , budsjett for 216, avvik mellom regnskap og budsjett og vedtatt investeringsbudsjett for 217. Kommenterer til investeringsregnskapet Per er det ingen underdekning i investeringsregnskapet. Fakta investeringsregnskapet Bidrag fra drift har vært 193, mill. kroner. Det er bokført bruk av lån på 629,5 mill. kroner. Tall i hele 1 3) Tabellen viser balanseregnskapet til fylkeskommunen de tre siste årene. Balanseregnskapet viser fylkeskommunens bokførte eiendeler (omløpsmidler og anleggsmidler), gjeld og egenkapital. Arbeidskapital 4) Tall i hele 1 4) Tabellen viser endringen i arbeidskapitalen.som fremkommer av differansen mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld. Kommentarer til balansen Balanseregnskapet er ført opp i samsvar med regnskapsforskriftens 8 om verdivurdering. Følgende skal bemerkes: Pensjonsforpliktelser Brutto pensjonsmidler og pensjonsforpliktelser i henhold til oppgaver fra KLP og SPK føres i balanseregnskapet. Dette gir oversikt over netto pensjonsgjeld (pensjonsforpliktelser pensjonsmidler) slik at de reelle forpliktelsene fremgår av balansen. Netto pensjonsgjeld per utgjør 898,5 mill. kroner. Anleggsvirksomhet I 216 er det utgiftsført mer enn 1,3 milliarder kroner i anleggskostnader, med 81,7 mill. kroner i vegsektoren. Disse investeringsbeløpene aktiveres i balanseregnskapet som eiendeler med motpost kapitalkonto. Note Endring i omløpsmidler Endring i kortsiktig gjeld Endring i arbeidskapital Fakta balansen Ved utgangen av 216 hadde RFK 6,14 mrd. kroner i langsiktig lånegjeld. Fylkeskommunens pensjonsforpliktelser er på 4,34 mrd. kroner. Fylkeskommunen har eiendeler bokført til 18,66 mrd. kroner (inkludert pensjonsmidler 3,45 mrd. kroner). Arbeidskapitalen er styrket. 1 11

7 Et utvalg nøkkeltall For å utdype fylkeskommunens finansielle stilling har vi valgt å ta med et utvalg av nøkkeltall for årene Til sammenligning er det laget en tabell med de samme nøkkeltallene i 216 for de Nøkkeltall Rogaland Nøkkeltall Vestlandet Regnskap Budsjett Skatt og rammetilskuddsgrad Nøkkeltallet viser hvor stor del av driftsutgiftene som blir finansiert av fylkesskatt og rammetilskudd Skatt, rammetilskudd i prosent av sum driftsutgifter 83,1 % 86, % 86,5 % 95,5 % Netto resultatgrad Viser hvor stor del av driftsinntektene som kan brukes til finansiering av investeringer og avsetninger Netto driftsresultat i prosent av sum driftsinntekter (uten korreksjoner) 2, % 5, % 6,6 % 3,3 % Rente- og avdragsbelastning Viser hvor stor del av driftsinntektene som går med til å finansiere renter og avdrag Renter + avdrag i prosent av sum driftsinntekter 5,4 % 5,5 % 5,3 % 5,4 % Selvfinansieringsgrad Viser i hvor stor grad fylkeskommunen finansierer investeringer med egne midler Egenkapital investeringer i prosent av brutto investeringer 12, % 15,3 % 15,4 % 15,5 % Lånegjeldsgrad Viser hvor mye lånegjelden utgjør av de totale driftsinntektene Lånegjeld i prosent av sum driftsinntekter 91,5 % 94, % 94,2 % 97, % Møre og Sogn og Hordaland Gjennomsnitt Romsdal Fjordane Vestlandet Skatt og rammetilskuddsgrad Nøkkeltallet viser hvor stor del av driftsutgiftene som blir finansiert av fylkesskatt og rammetilskudd Skatt, rammetilskudd i prosent av sum driftsutgifter 79,7 % 78,5 % 74,1 % 79,7 % Netto resultatgrad Viser hvor stor del av driftsinntektene som kan brukes til finansiering av investeringer og avsetninger Netto driftsresultat i % av sum driftsinntekter (uten korreksjoner) 1,5 % 6,8 % 2,9 % 4,5 % Rente- og avdragsbelastning Viser hvor stor del av driftsinntektene som går med til å finansiere renter og avdrag Renter + avdrag i prosent av sum driftsinntekter andre vestlandsfylkene (medlemsfylker i Vestlandsrådet) og gjennomsnitt for hele «vestlandsregionen». 5, % 7,1 % 8,2 % 6,4 % Selvfinansieringsgrad Viser i hvor stor grad fylkeskommunen finansierer investeringer med egne midler Egenkapital investeringer i prosent av brutto investeringer 26,5 % 71,3 % 2,5 % 33,4 % Lånegjeldsgrad Viser hvor mye lånegjelden utgjør av de totale driftsinntektene Lånegjeld i prosent av sum driftsinntekter 83,5 % 69,2 % 116,9 % 91, % Oppsummering av 216 Fokus på prioriteringer, stram økonomistyring og god budsjettdisiplin har bidratt til nok et år med positivt regnskapsresultat. Det har vært god kontroll med økonomien gjennom hele året. De månedlige rapportene indikerte tidlig at en kunne styre mot balanse. Sluttresultatet ble noe bedre enn forventet, et regnskapsmessig mindreforbruk (budsjettoverskudd) på 67,3 mill. kroner etter avsetninger til fond, som tilsvarer 1, prosent av fylkeskommunens driftsinntekter på 6 512,4 mill. kroner. RFK er blant de fylkeskommunene som har lavest mindreforbruk, som en konsekvens av mer treffsikre anslag i budsjettet. Det er størrelsen på netto driftsresultat som bør tillegges vekt, og ikke det regnskapsmessige mindreforbruket. De sentrale inntekts- og utgiftsforutsetninger ble noe bedre enn forutsatt i revidert budsjett (desember). Skattevekst for landets øvrige fylkeskommuner, også utover anslaget i revidert budsjett, styrket resultatet gjennom redusert negativ skatteutjevning. Selv om det også for 216 hovedsakelig er sentrale anslagsposter som er med og bidrar til budsjettoverskudd, må det understrekes at det styres godt i virksomhetene. Virksomhetene er meget bevisst og fokusert på egen økonomi, styring, prioritering og muligheter. Som for tidligere år ser vi av nøkkeltallene at RFKs handlefrihet og muligheter i stor grad styres av de frie inntektene. Det betyr at det egentlig er staten som er premissleverandør for det fylkeskommunale tilbudet. Korrigert netto driftsresultat er på et akseptabelt nivå i 216 (4,5 prosent), og er noe styrket fra 215 (4,3 prosent). Desto høyere investeringsnivå fylkeskommunen har, eksklusiv merverdiavgift, desto høyere resultatgrad bør vi tilstrebe å oppnå. Dette for å holde gjeldsutviklingen mest mulig stabil. I kraft av høyere netto driftsresultat enn budsjettert er RFKs evne til finansiering av egne investeringer opprettholdt i 216. Dette skyldes i betydelig grad positive budsjettavvik som kun har engangsvirkning i året som gikk, og at 216 er det andre året med innfasing av ny kostnadsnøkkel for fylkeskommunene. Vestlandsfylkene leverer noe forskjellige resultater i 216. Uten korreksjoner har Rogaland og Sogn og Fjordane netto driftsresultat på henholdsvis 6,6 prosent og 6,8 prosent, mens Hordaland og Møre og Romsdal har netto driftsresultat som er under anbefalt nivå for sektoren samlet på 4 prosent. Graden av selvfinansiering varierer, med Sogn og Fjordane soleklart i «tet». Alle sliter med høy og stigende lånegjeld og med dette høye finansutgifter. I praksis kan konsekvensen bli at nye investeringer prioriteres foran opprettholdelse av tjenestestandard/-kvalitet. Ytterligere sammenligninger kan søkes på Statistisk sentralbyrås KOSTRA-sider. I forhold til de vedtatte mål i budsjettet for 216 har RFK levert et godt resultat: Regnskapet er gjort opp med overskudd. Det er kontroll og balanse i driften, selv om det også i 216 er store enkeltposter som bidrar til et godt resultat. Netto driftsresultat ble rent teknisk på 6,6 prosent av driftsinntektene, men vi har konsekvent omtalt det korrigerte resultatet på grunn av store avsetninger av øremerkede inntekter til bundne fond som trekker opp resultatet på en kunstig måte. Korrigert netto driftsresultat er på 4,5 prosent, som er mer på linje med retningsgivende måltall. Lånegjelden er på 94,2 prosent av driftsinntektene. Det gir et krevende utgangspunkt for årene som kommer. Utfordringene fremover I premissene for økonomiplan har fylkestinget vedtatt konkrete finansielle måltall/handlingsregler. Det er redegjort for disse i økonomiplan De økonomiske rammer i vedtatt budsjett 217 og økonomiplan er stramme. Den finansielle risikoen er høy på grunn av små marginer i drift (lavt netto driftsresultat de første årene) og et moderat nivå av egenkapital (frie driftsfond) ved inngangen til 217. Fylkestinget har vedtatt å bruke 14 mill. kroner av disposisjonsfond til finansiering av investeringer i perioden for å sikre et nivå av egenfinansiering i tråd med finansielle måltall. Den delen av fylkeskommunens lånegjeld som er eksponert for renterisiko vil være en utfordring å håndtere når markedsrentene begynner å stige fra historisk lave nivåer. I tillegg har fylkeskommunen betydelige kortsiktige utfordringer knyttet til finansiering av ferjedrift og mer langsiktige utfordringer knyttet til kollektivtransport generelt. På tross av høye engangsinntekter i 215 og 216, indikerer resultatene at RFK kan være på vei til å gjenopprette langsiktig økonomisk bærekraft. Økte frie inntekter i tråd med overgangsordningen i det nye inntektssystemet er en viktig faktor fram mot 219. Økonomiske utfordringer i årene framover er gjennomgått i økonomiplan Stram økonomistyring, god budsjettdisiplin og hyppig rapportering vil i årene som kommer også være suksessfaktorer. Sparetiltak følges opp videre, med oppmerksomhet rettet mot både prioriteringseffektivitet og kostnadseffektivitet. Nøkkeltall illustrerer at RFK på mange områder har lave enhetskostnader og høy kostnadseffektivitet sammenlignet med andre fylkeskommuner. En grunnleggende forutsetning i årene fremover er at det skjer en realvekst i frie inntekter som er tilstrekkelig til å dekke demografiske endringer, nye miljøkrav, krav om universell utforming, behov for utbygging av kollektivtrafikk, høyere nivå for vedlikehold av veier og eiendommer, samt kostnader til nye nasjonale reformer på de ulike felt. Arbeidet med økonomiplan viste at RFK er avhengig av en reell økning i de statlige overføringene, også utover den naturlige kostnadsutviklingen og endringer som følger av demografiske forhold. Den gradvise overgangen til nye kostnadsnøkler i perioden vil gjøre det mulig å gjenopprette nødvendig økonomisk bærekraft. En underliggende forutsetning er forsvarlige lokale prioriteringer, og det gjelder først først og fremst en god balanse mellom drift og investeringer. Tannhelse Rogaland (THR) Regnskapet viser et overskudd i 216 på 5,6 mill. kroner. Årsaken er et overskudd på den økonomiske aktiviteten, høyere sykelønns- og fødselspengerefusjoner enn budsjettert samt bruk av avsatte fond til kurs og etterutdanning. Tidligere overskudd er disponert til videreutdanningsfond, nye tannklinikker, folkehelseprosjekter og opprettelse av bedriftsidrettslag. For mer informasjon og opplysninger viser en til foretakets regnskap og årsmelding for

8 Note 1 Godtgjørelse til fylkesrådmannen og fylkesordfører Lønn fylkesrådmannen Pensjonsdel dekket av arbeidsgiver Lønn til fylkesordfører Oppgavepliktig fri bil fylkesordfører Pensjonsdel dekket av arbeidsgiver Note 2 Revisjonshonorarer Honorar for regnskapsrevisjon/attestasjoner Honorar for forvaltningsrevisjon Honorar for rådgivning 2 Sum RFK Låntaker Garantibeløp Utløp Långiver Merknad Finnfast AS NKB Ramme 55 mill. Rutebåten Utsira AS NKB Ramme 71,5 mill. Tasta sykehjem NKB Haugaland Bompengeselskap AS NKB Haugalandspakken AS NKB Ryfast AS NKB Ramme 4,2 mrd. Ryfast AS NKB Stavanger Konserthus IKS KLP 11 % av 185 mill. Kolumbus AS Bypakke Nord-Jæren 7 24 FT-92/16 Bompengeopplegg E-39 Rogfast 16 Sum Garantiansvar FU-133/15 (ikke formelt vedtatt i Stortinget) Note 3 Gjelds- og garantiforpliktelser Lånegjeld Samlet lånegjeld Fordelt på følgende lån: Obligasjonslån Kommunalbanken KLP Andre låneavtaler Sertifikatlån Note 4 Avdrag på gjeld Avdrag Avdrag i driftsregnskapet Avdrag finansiert av investeringsinntekter Sum avdrag på langsiktig lånegjeld Beregnet minste lovlige avdrag Avdrag utover minimumsavdrag Andre avdrag (refusjon av tidligere forskuttering) Rentebinding 216 % Fast ,1 % Flytende ,9 Sum Låneporteføljens durasjon 3,8 år Låneporteføljens gjennomsnittsrente 2,41 % Forpliktelser Restbeløp Merknad Nytt konserthus Stavanger, forfall mars FT-4/5 Tilskudd renter/avdrag 3 år for lån 75 MNOK 14 15

9 Note 5 Aksjer / andeler / finansielle omløpsmidler Konto Bedrift Ek-Innskudd KLP Allservice AS Attende AS 17,52 % andel Haugaland industri 34 aksjer Aski 12 aksjer Finnfast AS 8 aksjer Gjesdal bompengeselskap 3 aksjer Ek-innskudd Rogaland revisjon IKS Stavanger Konserthus IKS Filmkraft Rogaland 5 aksjer Haugalandpakken AS 1 aksje Ryfast AS 4 aksjer av 7 aksjer Den norske filmfestival 9 aksjer Innskuddskapital Innovasjon Norge Sea Urchin Farm AS MUST 5 aksjer (5%) Interoperabilitetstjenester AS - Kios Andelsinnskudd Rogaland landbrukspark Mediefondet Zefyr as 1615 aksjer Jæren potetmjølfabrikk v/øksnevad vgs Jæren kompetansesenter AS Nord-Jæren bompengeselskap Haukelivegen AS 1 aksjer Universitetsfondet for Rogaland Filmfestival Haugesund 17 aksjer Norsk bane AS 5 aksjer Rogaland Teater AS 7 aksjer Dale Eiendomsutvikling AS Bompengeselskap Rogfast Kommunekraft AS 1 aksje Aksjekap. Sørvest bomvegselskap AS Kolumbus AS (1 % RFK-eid) Aksjekap. Rogaland Bompengeselskap AS Aksjer Fjord Norge Aksjer Måltidets Hus AS Aksjer Dalane kystutvikling AS Aksjer Gladmat Aksjer Informasjon Rogaland AS Aksjer Rogaland forsk./nyskapningsfond Aksjer Sauda vekst Aksjer Rogaland Kunnskapsinvest Aksjer Blue Planet Andeler Haugaland vekst IKS Aksjer Lysefjord utvikling eierandel 42% Stavanger Forum 641 aksjer Andeler Høgskolen for landbruk Gastronomisk Institutt AS 195 aksjer Ipark AS aksjer Magna geopark AS 27 aksjer Simcea AS aksjer Marin energi testsenter AS 18 aksjer Biogass konsortium 34 aksjer Energy Innovation * Sum aksjer/andeler Finansielle omløpsmidler Skagen Global Odin Aksje 218* Sum markedsverdi per 31/12 Sum aksjer / andeler / finans. omløpsmidler

10 Revisors beretning for Rogaland fylkeskommune 216 Uttalelse om revisjon av årsregnskapet Konklusjon Vi har revidert Rogaland fylkeskommunes årsregnskap som viser kr til fordeling drift og et regnskapsmessig mindreforbruk på kr Årsregnskapet består av balanse per 31. desember 216, driftsregnskap, investeringsregnskap og økonomiske oversikter for regnskapsåret avsluttet per denne datoen, og noter til årsregnskapet, herunder en beskrivelse av vesentlige anvendte regnskapsprinsipper. Etter vår mening er det medfølgende årsregnskapet avgitt i samsvar med lov og forskrifter og gir en dekkende framstilling av den finansielle stillingen til Rogaland fylkeskommune per 31. desember 216, og av resultatet for regnskapsåret som ble avsluttet per denne datoen i samsvar med lov, forskrift og god kommunal regnskapsskikk i Norge. Grunnlag for konklusjon Vi har gjennomført revisjonen i samsvar med lov, forskrift og god kommunal revisjonsskikk i Norge, herunder de internasjonale revisjonsstandardene (ISA-ene). Våre oppgaver og plikter i henhold til disse standardene er beskrevet i Revisors oppgaver og plikter ved revisjon av årsregnskapet. Vi er uavhengige av kommunen slik det kreves i lov og forskrift, og har overholdt våre øvrige etiske forpliktelser i samsvar med disse kravene. Etter vår oppfatning er innhentet revisjonsbevis tilstrekkelig og hensiktsmessig som grunnlag for vår konklusjon. Øvrig informasjon Administrasjonssjefen er ansvarlig for øvrig informasjon. Øvrig informasjon består av (informasjon i kommunens årsrapport), men inkluderer ikke årsregnskapet og revisjonsberetningen. Vår uttalelse om revisjonen av årsregnskapet dekker ikke øvrig informasjon, og vi attesterer ikke den øvrige informasjonen. I forbindelse med revisjonen av årsregnskapet er det vår oppgave å lese øvrig informasjon med det formål å vurdere hvorvidt det foreligger vesentlig inkonsistens mellom øvrig informasjon og årsregnskapet, kunnskap vi har opparbeidet oss under revisjonen, eller hvorvidt den tilsynelatende inneholder vesentlig feilinformasjon. Dersom vi hadde konkludert med at den øvrige informasjonen inneholder vesentlig feilinformasjon, er vi pålagt å rapportere det. Vi har ingenting å rapportere i så henseende. Administrasjonssjefens ansvar for årsregnskapet Administrasjonssjefen er ansvarlig for å utarbeide årsregnskapet i samsvar med lov og forskrifter, herunder for at det gir en dekkende fremstilling i samsvar med lov, forskrift og god kommunal regnskapsskikk i Norge. Administrasjonssjefen er også ansvarlig for slik intern kontroll han finner nødvendig for å kunne utarbeide et årsregnskap som ikke inneholder vesentlig feilinformasjon, verken som følge av misligheter eller utilsiktede feil. Revisors oppgaver og plikter ved revisjonen av årsregnskapet Vårt mål med revisjonen er å oppnå betryggende sikkerhet for at årsregnskapet som helhet ikke inneholder vesentlig feilinformasjon, verken som følge av misligheter eller utilsiktede feil, og å avgi en revisjonsberetning som inneholder vår konklusjon. Betryggende sikkerhet er en høy grad av sikkerhet, men ingen garanti for at en revisjon utført i samsvar med lov, forskrift og god kommunal revisjonsskikk i Norge, herunder ISA-ene, alltid vil avdekke vesentlig feilinformasjon som eksisterer. Feilinformasjon kan oppstå som følge av misligheter eller utilsiktede feil. Feilinformasjon blir vurdert som vesentlig dersom den enkeltvis eller samlet med rimelighet kan forventes å påvirke økonomiske beslutninger som brukerne foretar basert på årsregnskapet. Som del av en revisjon i samsvar med lov, forskrift og god kommunal revisjonsskikk i Norge, herunder ISA-ene, utøver vi profesjonelt skjønn og utviser profesjonell skepsis gjennom hele revisjonen. I tillegg: identifiserer og anslår vi risikoen for vesentlig feilinformasjon i årsregnskapet, enten det skyldes misligheter eller utilsiktede feil. Vi utformer og gjennomfører revisjonshandlinger for å håndtere slike risikoer, og innhenter revisjonsbevis som er tilstrekkelig og hensiktsmessig som grunnlag for vår konklusjon. Risikoen for at vesentlig feilinformasjon som følge av misligheter ikke blir avdekket, er høyere enn for feilinformasjon som skyldes utilsiktede feil, siden misligheter kan innebære samarbeid, forfalskning, bevisste utelatelser, uriktige fremstillinger eller overstyring av intern kontroll. opparbeider vi oss en forståelse av den interne kontroll som er relevant for revisjonen, for å utforme revisjonshandlinger som er hensiktsmessige etter omstendighetene, men ikke for å gi uttrykk for en mening om effektiviteten av kommunens interne kontroll. evaluerer vi om de anvendte regnskapsprinsippene er hensiktsmessige og om regnskapsestimatene og tilhørende noteopplysninger utarbeidet av administrasjonssjefen er rimelige. evaluerer vi den samlede presentasjonen, strukturen og innholdet i årsregnskapet, inkludert tilleggsopplysningene, og hvorvidt årsregnskapet gir uttrykk for de underliggende transaksjonene og hendelsene på en måte som gir en dekkende fremstilling. Vi kommuniserer med kontrollutvalget og administrasjonssjefen blant annet om det planlagte omfanget av revisjonen og til hvilken tid revisjonsarbeidet skal utføres. Vi utveksler også informasjon om forhold av betydning som vi har avdekket i løpet av revisjonen, herunder om eventuelle svakheter av betydning i den interne kontrollen. Uttalelse om øvrige lovmessige krav Konklusjon om budsjett Basert på vår revisjon av årsregnskapet som beskrevet ovenfor, mener vi at de disposisjoner som ligger til grunn for årsregnskapet i det alt vesentlige er i samsvar med budsjettvedtak, og at budsjettbeløpene i årsregnskapet stemmer med regulert budsjett. Konklusjon om årsberetningen Basert på vår revisjon av årsregnskapet som beskrevet ovenfor, mener vi at opplysningene i årsberetningen om årsregnskapet er konsistente med årsregnskapet og er i samsvar med lov og forskrifter. Konklusjon om registrering og dokumentasjon Basert på vår revisjon av årsregnskapet som beskrevet ovenfor, og kontrollhandlinger vi har funnet nødvendig i henhold til internasjonal standard for attestasjonsoppdrag (ISAE) 3 «Attestasjonsoppdrag som ikke er revisjon eller forenklet revisorkontroll av historisk finansiell informasjon», mener vi at ledelsen har oppfylt sin plikt til å sørge for ordentlig og oversiktlig registrering og dokumentasjon av kommunens regnskapsopplysninger i samsvar med lov og god bokføringsskikk i Norge. Stavanger, Rogaland Revisjon IKS Cicel T. Aarrestad revisjonsdirektør / statsautorisert revisor 18 19

11 Likestilling og mangfold Oversikt over ansatte i foretaket Tannhelse Rogaland FKF fordelt på kvinner og menn År Stillingskategorier Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Tannhelse Rogaland FKF Prosentfordeling 89 % 11 % 9 % 1 % 83 % 17 % 1. Kjønnsbalanse Oversikt over ansatte i Rogaland fylkeskommune fordelt på stillingskapittel og kjønn Tannhelse Rogaland FKF har en klar overvekt av kvinner. Det gjelder både for tannleger og administrativt ansatte. Tallet for tannleger speiler i stor grad søknader til odontologistudiet ved UiO, hvor over 7 prosent kvinner blir tatt opp på studiet. Når det gjelder yrkesgruppene tannpleiere og tannhelsesekretærer, er det også flest kvinner som blir utdannet til disse yrkene. Lederstillinger fordelt på kvinner og menn i Rogaland fylkeskommune År Stillingskategorier Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kapittel 3* Kapittel 4B Kapittel 4C Kapittel Total for videregående skoler og sentraladministrasjon Prosentfordeling 6 % 4 % 59 % 41 % 58 % 42 % *Ekskl. fylkesrådmannen Kort forklaring til de enkelte kapitlene: Kapittel 3: Ledere med personalansvar på alle nivå Kapittel 4B: Stillinger uten krav til høyere utdannelse/grad ved høgskole/universitet Kapittel 4C: Undervisningspersonell Kapittel 5: Rådgivere og andre stillinger med krav til en grad i høgskole- eller universitetssystemet Som tabellen viser, er det en overvekt av kvinner ansatt i RFK. Den største forskjellen mellom kjønnene finnes i kapittel 4B som omhandler stillinger utan krav til en grad i høgskole- eller universitetssystemet. År Stilling Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Fylkesrådmann Ass. fylkesrådmann Fylkesdirektør Avdelingssjef Ass. regionalplansjef Kommunikasjonsjef Fylkesadvokat Seksjonssjef Rektor Ass. rektor, avd. leder og admin. leder Totalt Prosentfordeling 48 % 52 % 45 % 55 % 46 % 54 % I «Handlingsplan for likestilling og mangfold» er det et mål å oppnå kjønnslikevekt i antall lederstillinger i fylkeskommunen. 2 21

12 Lederstillinger fordelt på kvinner og menn i foretaket Tannhelse Rogaland FKF 4. Kjønnsdelt aldersfordeling for ansatte over 55 år per År Stilling Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Fylkestannlege Tannhelse Rogaland FKF Andre lederstillinger Andre lederstillinger 1 2 Alder/kjønn Kvinner Menn Totalt ( ) ( ) ( ) og eldre (1949-) Totalt Totalt Prosentfordeling 71 % 29 % 63 % 37 % 54 % 46 % I 216 var det en økning for kvinner i ledererstillinger i Tannhelse Rogaland FKF og denne utviklingen forsterkes ytterligere. 5. Personalpolitiske satsinger Kompetanseheving fordelt på kjønn i sentraladministrasjon og skole År Kjønnsdelt lønnsoversikt etter stillingskategori (uten foretak) År Innplassering Kvinner Menn %* Kvinner Menn %* Kvinner Menn %* Kapittel % % Kapittel % % Kapittel 4B % % Kapittel 4C % % *Viser kvinners prosentdel av menns lønn RFK vektlegger likelønn ved tilsettinger og i lønnsforhandlinger, og arbeider aktivt for å redusere og utjevne lønnsgapet mellom kvinner og menn. For første gang har kvinner passert menn lønnsmessig (med små marginer) i kapitlene 3 og 4C. I kapttel 5 vil forskjellene ventelig gå mot en utjevning i løpet av de nærmeste årene. 3. Kjønnsdelt oversikt over ansatte med arbeidstid lavere enn 1 % i 216 Antall ansatte med arbeidstid lavere enn 1 % Prosent av ansatte med redusert arbeidstid i hvert kapittel Kapittel Kvinner Menn Kvinner Menn Kapittel % 4 % Kapittel 4B % 32 % Kapittel 4C % 19 % Kapittel % 9 % Totalt % 19 % Kjønn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Stipend sentraladministrasjon Stipend skole Stipend ped. bruk av IKT Total søknad på stipend Administrasjonsutvalget vedtok høsten 28 et mål om at alle ansatte skal ha kompetanse minst tilsvarende fagbrev. Det har ikke vært gjennomført organisert fagbrevsundervisning for noen faggrupper i løpet av 216, men vil bli vurdert for renholdere i 217. Søknad om stipend for å gjennomføre videreutdanning er primært rettet mot fagkretser ved høgskuler/universiteter og ofte som del av påbyggning til en høyere grad. Tabellen viser at det er en stor overvekt av kvinner som søker og får innvilget stipend. Etterutdanning for skoleledere er inkludert i tallene, mens stipend for pedagogisk bruk av IKT i skolen ikke lenger brukes som egen kategori. 6. Foreldrefravær 6.1 Foreldrepermisjon, dagsverk fordelt på kjønn År Kjønn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Dagsverk registrert for ansatte i RFK Prosentfordeling 78 % 22 % 71 % 29 % 77 % 23 % Av totalt 3644 ansatte har 4 prosent av kvinnene redusert arbeidstid, mens tallene for menn viser at 19 prosent har redusert arbeidstid. Tallene viser både ønsket og uønsket deltid. Uønsket deltid gjelder primært for fagområdene renhold og miljøarbeid i kapittel 4B da disse yrkesgruppene følger skoleåret. Det blir arbeidet kontinuerlig med å redusere uønsket deltid for disse og andre grupper (i tråd med handlingsplan for likestilling og mangfold). Menn tar i 216 ut en mindre del av foreldrepermisjonen enn i 215 (en reduksjon fra 29 prosent i 215 til 22 prosent i 216), mens kvinner øker tilsvarende

13 6.2 Fravær ved sykt barn, dagsverk fordelt på kjønn År Kjønn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Dagsverk registrert for fravær ved sykt barn Prosentfordeling 65 % 35 % 64 % 36 % 62 % 38 % Kvinner har fremdeles det høyeste fraværet når barna er syke, og dette ser ut til å øke noe i 216. Tiltak bør her vurderes for å få en bedre balanse mellom kjønnene. 7. Tall på praksisplasser, lønnstilskudd, tilrettelegging av arbeidsplassar og mentorordning i samarbeid med NAV Praksisplasser og tilskuddsordningar Praksisplasser Lønnstilskudd Tilretteleggingstilskudd Mentorordning (ny) Totalt Tabellen viser at bruk av praksisplasser og tilretteleggingstilskudd er betydelig økt i 216. Det skyldes en økt bevissthet i hele organisasjonen rundt vårt samfunnsansvar som en stor offentlig arbeidsgiver. Forklaring til begrepene: Praksisplasser er tilrettelagt arbeidstrening og oppfølging i bedrift for arbeidssøkere. Lønnstilskudd er en stønad fra NAV som skal bidra til at utsatte grupper arbeidssøkere får arbeidstrening i bedrifter på vanlige lønns- og arbeidsvilkår. Tilretteleggingstilskudd er en kompensasjon for merutgifter/merinnsats arbeidsgiver har med tilrettelegging av arbeidet slik at medarbeidere kan utføre sitt arbeid til tross for helseproblemer. Mentorordning. Et relativt nytt tiltak der en kan bruke intern mentor i arbeidet med tilrettelegging/opplæring av ansatte som trenger en ekstra ressurs over en periode for å kunne utføre oppgavene sine. Mentor kan få betalt opp til 3 timer pr. dag over en gitt/avtalt periode. 8. Likestilling og mangfold «Handlingsplan for likestilling og mangfold i Rogaland fylkeskommune » er utarbeidet av en partsammensatt arbeidsgruppe. Hovedområdene i handlingsplanen er nært knyttet opp til arbeidsgiverstrategien og inneholder tiltak innen områdene rekruttere og beholde medarbeidere, kompetanseutvikling og ledelse. Handlingsplanen skal være et levende dokument og alle ledere har ansvar for at tiltak blir fulgt opp