Økonomiske resultat Årsmelding 2012

Transkript

1 Økonomiske resultat Årsmelding 2012

2 ØKONOMISK RESULTAT Innledning Som en del av årsoppgjøret består årsmeldingen av forenklede fremstillinger, analyser og resultatvurderinger av tjenesteytelser og beskrivelse av den økonomiske situasjonen i Rogaland fylkeskommune. For ytterligere informasjon om regnskapsåret 2012 vises til årsregnskapet som består av drifts-, investerings- og balanseregnskap og noter. Det fremlegges separate regnskap og årsmeldinger for Rogaland Kollektivtrafikk FKF og Tannhelse Rogaland FKF. Samtlige dokumenter legges fram for fylkestinget til behandling. Rekordstort overskudd, men framtidige utfordringer Rogaland fylkeskommune fikk i 2012 et rekordstort overskudd. Regnskapet for 2012 er gjort opp med et overskudd på 218,7 mill. kroner etter avsetninger og overføring av egenkapital til investeringsregnskapet. Det betyr at fylkeskommunen for ellevte året på rad kan gå inn i et nytt driftsår med et overskudd å disponere. Merinntekter er tidligere i stor grad brukt til å redusere veksten i lånegjeld, og i liten grad satt av som bufferkapital til fremtidig disposisjon i drift. Det har også i 2012 vært fokusert på stram økonomistyring og at de tildelte budsjetter skulle holdes. Virksomhetene er bevisste på egen økonomi, prioriteringer og muligheter. I rapporteringen gjennom året er det hovedsaklig varslet balanse. Ordningen med selvstyrte videregående skoler fungerer etter forutsetningene. Kortversjonen er at driften er i balanse og under kontroll, og at det som for tidligere år er store enkeltposter som til slutt bidrar til det gode resultatet. Rogaland fylkeskommune har som følge av overskudd i flere år fortsatt en tilfredsstillende økonomisk handlefrihet. Utfordringene i årene som kommer vil imidlertid være store. Driften balanserer fremdeles, men man vet at finansutgiftene vil stige som følge av høyt investeringsnivå. God styring og kontroll i driftsområdene Tabellen nedenfor viser netto resultat (overskudd/underskudd) pr. driftsområde. DRIFTSOMRÅDE NETTO RESULTAT Sentrale styringsorganer og fellesutgifter 29,0 Regionalutvikling 24,2 Opplæring 24,5 Overføring fylkeskommunale foretak 0,0 Frie inntekter (skatt og rammetilskudd) 101,7 Andre overføringer (mva-komp, konsesjonskraft) 21,3 Finansposter (renter og avdrag) -6,7 Pensjonspremie/premieavvik 24,7 TOTALT 218,7 1

3 Internt i de ulike sektorene går avvikene begge veier. De viktigste forholdene er kommentert nedenfor: Sentrale styringsorgan og fellesutgifter har et samlet overskudd på 29 mill. kroner. Reservertkontoen står for 14,9 mill. kroner av overskuddet. Lønnsmerutgifter for året er budsjettert på reservertkontoen og er en anslagspost for forventede lønnsmerutgifter. Det øvrige mindreforbruket knytter seg til vakanser og generelle innsparinger i rådmannens stabsfunksjoner, samlet 14,1 mill. kroner. Regionalutvikling fikk i 2012 et samlet overskudd på 24,2 mill. kroner. Overskuddet fordeler seg med 8,0 mill. kroner i kulturavdelingen, 1,9 mill. kroner i næringsavdelingen, 6,7 mill. kroner i regionalplanavdelingen, 4,5 mill. kroner innen fylkesveier og trafikksikring og 3,1 mill. kroner i samferdselsavdelingen. Avvikene knytter seg til vakanser, økte arkeologisk oppdrag, generelle besparelser, utsatte/ikke igangsatte prosjekter (deler vil komme til utbetaling senere år). Resultatet for opplæringsavdelingen totalt i 2012 er et overskudd på 24,5 millioner kroner. I opplæringsadministrasjonen er overskuddet på 2 mill. kroner, og det er satt sammen av flere faktorer. Det skyldes blant annet merinntekter knyttet til gjesteelevsoppgjøret på 2,5 mill. kroner og landslinjer på 1,3 mill. kroner, og at PCordningen gikk i pluss med 1 mill. kroner. Fagopplæring gikk med 4,6 mill. kroner i minus, som følge av økning i antall lærlinger. Utgiftene for bedriftstilskuddet alene har økt med 18,6 millioner i 2012 (fra 218 mill. kroner i 2011 til 237 mill. kroner i 2012). Videregående skoler har isolert sett et underskudd på ca. 10,5 mill. kroner i 2012, men det fremstår som et overskudd på 22,5 mill. kroner når man tar med bevilgningen på knapt 33 mill. kroner som skriver seg til akkumulert overskudd per Ordningen med selvstyrte skoler har hatt stor betydning for styring av økonomi og ressurser. I fylkeskommunens regnskap blir kun tilskudd/overføringer til de fylkeskommunale foretakene bokført, alle andre føringer skjer i foretakenes egne særregnskap. Overskudd/underskudd fremkommer der. Avviket i de frie inntektene skyldes at skatteinngangen for fylkeskommunene på landsbasis ble høyere enn forutsatt/budsjettert. Budsjett for andre overføringer viser et positivt resultat på 21,3 mill. kroner og knytter seg til avvik i momskompensasjon på 19,5 mill. kroner og merinntekter konsesjonskraft på 1,8 mill. kroner. Samlet er det en merutgift på finanspostene med 6,7 mill. kroner. Lånegjelden er høy slik at kun små endringer i renten vil påvirke resultatet. I 2012 er det betalt ekstra avdrag på lån med 93 mill.kr. I henhold til RFK`s regelverk for finansforvaltning skal en eventuell ikke-realisert meravkastning på plasseringer i aksje- og obligasjonsfond samt grunnfondsbevis, utover rentenivået på konsernkontoen, vurderes avsatt til et kursreguleringsfond. Mindreavkastning ( papirtap ) skal dekkes av fondet. Fondet utgjør 12,9 mill. kr. som anses tilstrekkelig pr

4 Fylkeskommunen har akseptabel likviditet, selv om økt fremdrift innen investeringer har redusert beholdningen av ubrukte lånemidler. Isolert sett er imidlertid likviditet til driftsformål om lag null når vi legger fjorårets overskudd på toppen av disposisjons- /premiefond. Dette har sammenheng med negative fond av tilsvarende lik størrelse premieavvik og prinsippendringer (tidligere negativ likviditetsreserve). Dersom driftsoverskuddet i 2012 brukes til å redusere låneopptaket i 2013, vil den likviditetsmessige situasjonen kunne bli krevende. Pensjonsutgiftene viser en samlet besparelse på 24,7 mill. kroner. Reguleringspremien fra KLP ble på 34 mill. kroner mer enn budsjettert. Merkostnaden er bokført sentralt. Premieavviket (betalt pensjonspremie i forhold til en beregnet normalpremie) bidrar med en mindreutgift/merinntekt på 58,7 mill. kroner. I samsvar med fylkestingets vedtak i FT-sak 17/10 er det avsatt 18 mill. kr. til pensjonsfondet til dekning av fremtidige negative premieavvik. Hva ble driftsutgiftene brukt til i 2012? I 2012 har driftsutgiftene vært på til sammen 5024,0 mill. kroner. De to kakediagrammene viser driftsutgiftene pr. sektor og driftsutgiftene pr. type utgift. De illustrerer at opplæringssektoren står for 56,6 % av de totale driftsutgiftene, og at lønn inkl. sosiale utgifter (pensjon og arbeidsgiveravgift) utgjør 40,9 % av de totale utgiftene. Premieavvik og reguleringspremien er inkludert i tallene for sentrale styringsorgan og fellesutgifter. DRIFTSUTGIFTER PR. SEKTOR 3,5 % 5,8 % TYPE DRIFTSUTGIFTER 5,0 % 56,6 % 34,1 % 27,0 % 11,8 % 15,4 % 40,9 % Sent.styr.organ og fellesutg. Regionalutvikling Opplæring Tannhelse Lønn/sosiale utgifter Kjøp til egenproduksjon av tjenester Kjøp av produksjon/tjenester fra andre Overføringer Avskrivinger 3

5 Hvordan finansierer fylkeskommunen driftsutgiftene sine? Rogaland fylkeskommune hadde i 2012 en inntektsside på 5338,0 mill. kroner. Av kakediagrammet ser en at de frie inntektene (skatt og rammetilskudd) står for 80,6 % av de totale inntektene. Kommenterer til driftsregnskapet Strykninger Dersom driftsregnskapet ved regnskapsavslutningen viser seg å gi et regnskapsmessig underskudd, skal underskuddet iht. regnskapsforskriftene reduseres ved bl.a. helt eller delvis å stryke budsjetterte (vedtatt av fylkestinget selv) 4

6 overføringer fra driftsregnskapet til investeringsregnskapet til egenfinansiering av utgifter i årets investeringsregnskap. Da regnskapet er avlagt med overskudd har dette ikke vært nødvendig i Pensjonskostnader Kommunal- og regionaldepartementet har gitt forskrifter for behandling av pensjon i kommunale regnskap. Hensikten er at regnskapet skal vise et jevnere forløp av pensjonsutgiftene enn det som følger av premieinnbetalingen, som er sterkt påvirket av nivået på lønns- og G-veksten de enkelte år. Pensjonspremien skal utgiftsføres, men i tillegg skal det beregnes en normal pensjonskostnad. Avviket mellom denne og den betalte premien (kalt premieavvik ) skal inntekts- eller utgiftsføres. Bokførte beløp er basert på oppgaver fra KLP og SPK. Det beregnede premieavviket har motpost i balanseregnskapet, og fordeles (utgifts- eller inntektsføres) over de neste 15/10 års (10 år for premieavvik f.o.m 2011) driftsregnskap iht. forskriftene. Premieavviket (inkl. arbeidsgiveravgift) økte med knapt 41 mill. kroner i 2012 til drøyt 233 mill. kroner, som må dekkes i påfølgende år. Premieavviket er som nevnt en faktor i vurderingen av fylkeskommunens likviditet. Kalkulatoriske avskrivninger For å illustrere kapitalslitet av bygninger, inventar og utstyr er det i 2012 belastet i alt 250,7 mill. kr. i kalkulatoriske avskrivninger på de respektive resultatansvar. Avskrivningene gir ikke resultatvirkning da beløpet er ført til inntekt/motpost på samme ansvar. Noter I regnskapsforskriften 3 går det fram at noter er en del av årsregnskapet. Forskriften gir i 5,12 nr. 3 og 13 regler for pliktige tilleggsopplysninger i noter. I merknadene er det presisert at disse er et minimumskrav, og at (fylkes)kommunene bør ta med flere noter når dette er nødvendig. Foreningen for god kommunal regnskapsskikk har gitt ut en regnskapsstandard KRS nr. 6 Noter og årsberetning som inneholder ytterligere noter som anses nødvendige for de fleste (fylkes)kommuner for at regnskapet skal være avlagt iht. god kommunal regnskapsskikk. I regnskapet for 2012 er det lagt ved noter med referanse til KRS nr. 6 utfra en vurdering av om de er vesentlige for å få et fullstendig og utfyllende bilde av fylkeskommunens resultat og stilling ved årsskiftet. I årsmeldingen er følgende noter tatt med: Note 1 Godtgjørelse til fylkesrådmann og fylkesordfører Note 2 Revisjonshonorar Note 3 Lånegjeld/Garantiansvar Note 4 Avdrag på lånegjeld Note 5 Aksjer og andeler 5

7 Netto driftsresultat i 2012 Netto driftsresultat viser driftsoverskudd etter at renter og avdrag er betalt, og er et uttrykk for hva fylkeskommunen sitter igjen med til avsetninger og investeringer. Netto driftsresultat er den primære indikatoren for økonomisk handlefrihet. Det er aktuelt å gjøre noen korreksjoner når man analyserer netto driftsresultat. I 2012 er det betalt et ekstra avdrag på 93 mill. kroner som påvirker netto driftsresultat negativt. Man kunne ha valgt å holde avdrag på opprinnelig budsjettert nivå, og i stedet brukt 2011-overskuddet til å øke overføringen fra drift til investering og dermed redusert nye låneopptak tilsvarende. Resultatet (i form av gjeldsbyrde) hadde blitt det samme, men netto driftsresultat 93 mill. kroner høyere. Med nevnte korreksjon løftes netto driftsresultat til 6,8 pst (versus 8,2 pst i 2011). Momskompensasjon fra investeringer påvirker netto driftsresultat positivt med 184,8 mill kroner i merinntekter eller 3,5 prosentpoeng av resultatgraden. Fra 2014 opphører momskompensasjon fra investeringer å være en driftsinntekt. Differansen mellom årets premieavvik og amortisering påvirker netto driftsresultat positivt med knapt 41 mill. kroner (eller 0,7 pst av driftsinntekter). Pensjonskostnadene forventes å stige vesentlig i årene framover. Etter ovennevnte korreksjoner er netto driftsresultat 136,1 mill. kroner eller 2,6 pst av driftsinntektene Når man tar i betraktning den høye finansieringsbyrden investeringer ekskl. merverdiavgift representerer, er dette for lavt, og gir seg uttrykk i stigende gjeldsgrad. Fakta driftsregnskapet RFK har et positivt brutto driftsresultat på 314,0 mill. kroner. Det skal per definisjon bety at det er balanse mellom driftsinntekter og -utgifter også når avskrivninger (kapitalslit) er dekket inn inn. Bildet forstyrres av momskompensasjon fra investeringer, som også i 2012 behandles som en driftsinntekt. Finansutgiftene (renter/avdrag) er på 295,7 mill. kroner. Økningen er stor i forhold til året før. En stor del av økningen er ekstraavdrag på 93 mill. kroner. Investeringsnivået er høyt, bidrar til økte finansutgifter og økt lånegjeld, samt reduserte ubrukte lånemidler. 6

8 Motpost avskrivinger (inntekt) er på 250,7 mill. kroner. Kapitalslitet øker en del i forhold til 2011, og vil fortsette å stige i årene som kommer når de store planlagte investeringene står ferdig. Samlet gir dette et netto driftsresultat på 268,9 millioner kroner. Dette gir en nettoresultatgrad på 5,0 %, som isolert sett er bedre enn det målet fylkestinget har satt på 3 %. Men som en ser av avsnittet over om netto driftsresultat, så er det korrigerte tallet på 2,6 %, og dermed under måltallet. Desto høyere investeringsnivå fylkeskommunen har ekskl. merverdiavgift, desto høyere resultatgrad bør man tilstrebe å ha, for å holde gjeldsutviklingen mest mulig stabil. Årets regnskapsresultat er på 218,7 mill. kroner. Nesten 1,9 milliarder benyttet i investeringsregnskapet 1716,8 mill. kroner ble brukt til investeringsprosjekt i Det ble i tillegg bokført avdrag på 6,2 mill. kroner og avsetninger av bundne midler på 130,1 mill. kroner. Det første kakediagrammet viser investeringer pr. driftsområde. I 2012 er det innen regionalutvikling (veier) 60,5 % og opplæring (videregående skoler) 20,7 % en finner de store investeringene. Det andre kakediagrammet viser hvordan utgiftene i investeringsregnskapet er finansiert. Det var i 2012 en underfinansiering på 47,6 mill. kroner som må bevilges opp i ,7 % er bruk av lån, 46,2 % finansiert av tilskudd og refusjoner (inkl. bompenger) og 15,5 % gjennom egenfinansiering (overføring fra drift inkl. momskompensasjon fra investeringer, salg og bruk av tidligere avsetninger). Udekket finansiering (underskudd) utgjør 2,6 %. INVESTERINGER PR. DRIFTSOMRÅDE 20,7 % 60,5 % Fond og avsetninger Avdrag Utlån, aksjer og andeler Styr.org og fellesutg. Regionalutvikling Opplæring 7,0 % 0,3 % 9,3 % 2,1 % FINANSIERING AV INVESTERINGENE 0,9 % 11,2 % 3,4 % 46,2 % Tilskudd og refusjoner Fond, avsetninger, likv.res Bidrag fra drift Salg aksjer og eiendom Bruk av lån Udekket 35,7 % 2,6 % 7

9 Kommenterer til investeringsregnskapet Pr er det en underdekning i investeringsregnskapet på 47,6 mill. kr. Dette skyldes hovedsaklig at fv. 47 T-forbindelsen i 2012 har hatt større fremdrift enn det som var forventet. Statens vegvesen opplyser at entreprenørene har møtt færre utfordringer i tunneler og portaler enn vanlig, og har dermed kunnet forsere gjennomføringen av prosjektet. Det knyttes usikkerhet til fylkeskommunens endelige finansieringsforpliktelse i prosjektet, ref. underliggende garantiforpliktelser. I henhold til regnskapsforskriften skal manglende finansiering føres opp til dekning på investeringsbudsjettet i det år regnskapet legges frem, altså ved revisjon av budsjettet for Fakta investeringsregnskapet Investeringsregnskapet er gjort opp med manglende finansiering, slik at 47,6 mill. kroner må bevilges i Bidrag fra drift har vært 207,4 mill. kroner. Det er bokført bruk av lån på 662,5 mill. kroner. Den store økningen i tilskudd og refusjoner skyldes inntektsføring av bompenger i forbindelse med investering i veianlegg. 8

10 9

11 Kommentarer til balansen Balanseregnskapet er ført opp i samsvar med regnskapsforskriftens 8 om verdivurdering. Følgende skal bemerkes: Pensjonsforpliktelser Brutto pensjonsmidler og pensjonsforpliktelser iht. oppgaver fra KLP og SPK føres i balanseregnskapet. En får herved oversikt over netto pensjonsgjeld (pensjonsforpliktelser pensjonsmidler) slik at de reelle forpliktelsene fremgår av balansen. Netto pensjonsgjeld pr utgjør 780 mill. kr. Økt anleggsvirksomhet som følge av overføring av riksveger til fylkesveger I 2012 er det utgiftsført hele 1092 mill. kr. i anleggskostnader i vegsektoren. Disse investeringsbeløpene aktiveres i balanseregnskapet som eiendeler med motpost egenkapitalkonto Konti for endring av regnskapsprinsipp Kommunal- og regionaldepartementet har fastsatt endringer i regnskapsforskriften som innebærer at likviditetsreserve er opphørt som egenkapitalkonto i balanseregnskapet. Nye balansekonti for endring av regnskapsprinsipp erstatter konti for likviditetsreserver. De nye kontiene er registrert under 258* i balanseregnskapet med samme saldi som tidligere var registrert under likviditetsreserver. Negativ saldo på konti for endring i regnskapsprinsipp skal ikke dekkes inn ved bevilgninger, og blir dermed stående som negativ egenkapital på til sammen 165,6 mill. kroner. 10

12 Dette innebærer at forskriftsendringen ikke har hatt resultateffekt for kommunesektoren, men fortsetter å påvirke likviditeten negativt. Fakta balansen Ved utgangen av 2012 hadde Rogaland fylkeskommune 3 693,2 mill. kroner i langsiktig lånegjeld. Fylkeskommunens pensjonsforpliktelser er på nesten 3,9 mrd. kroner. Fylkeskommunen har eiendeler bokført til 13,6 mrd. kroner (inkl. pensjonsmidler 3,1 mrd kr.). Arbeidskapitalen (omløpsmidler kortsiktig gjeld) er redusert fra 709,3 mill. kroner per til 575,4 mill. kroner per I omløpsmidler inngår premieavvik (p.t. 233,3 mill. kroner) som en kunstig forandring. Den reelle likviditeten er således svarere enn nivået av arbeidskapitalen indikerer. Nøkkeltall For å illustrere fylkeskommunens finansielle stilling har en valgt å fokusere på et utvalg av nøkkeltall for årene Til sammenligning er det laget en tabell med de samme nøkkeltallene i 2012 for de andre vestlandsfylkene (medlemsfylker i Vestlandsrådet) og gjennomsnitt for hele vestlandsregionen. Resultat 2010 Resultat 2011 Resultat 2012 Budsjett 2013 Skatt og rammetilskuddsgrad Nøkkeltallet viser hvor stor del av driftsutgiftene som blir finansiert av fylkesskatt og rammetilskudd. Skatt, rammetilskudd i prosent av sum 86,8 % 85,2 % 85,6 % 89,2 % driftsutgifter Netto resultatgrad Viser hvor stor del av driftsinntektene som kan brukes til finansiering av investeringer og avsetninger Netto driftsres. i % av sum driftsinntekter (eks. 7,5 % 8,2 % 5,0 % 2,4 % int. overf. og renter ) Rente og avdragsbelastning Viser hvor stor del av brutto driftsresultat (korr. for avskrivninger) som går med til å finansiere renteutgifter og avdrag Netto renteutgifter + netto gjeldsavdrag i 24,1 % 23,6 % 52,4 % 61,9 % prosent av brutto driftsresultat (Regnskapstall korr. for avskrivninger) Egenkapital-finansieringsgrad Viser i hvor stor grad fylkeskommunen er i stand til å dekke finansieringsbehovet med egne midler Bidrag fra driftsregnskapet m.m. i prosent av 34,2 % 28,3 % 15,5 % 7,9 % sum finansieringsbehov Lånegjeldsgrad Viser hvor mye lånegjelden utgjør av de totale driftsinntektene Lånegjeld i prosent av sum driftsinntekter 67,8 % 67,5 % 69,2 % 83,9 % 11

13 Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Gjennomsnitt Vestlandet Skatt og rammetilskuddsgrad Nøkkeltallet viser hvor stor del av driftsutgiftene som blir finansiert av fylkesskatt og rammetilskudd. Skatt, rammetilskudd i prosent av sum driftsutgifter 74,1 % 86,2 % 81,8 % 81,9 % Netto resultatgrad Viser hvor stor del av driftsinntektene som kan brukes til finansiering av investeringer og avsetninger Netto driftsres. i % av sum driftsinntekter 3,3 % 12,2 % 2,4 % 5,7 % (eks. int. overf. og renter ) Rente og avdragsbelastning Viser hvor stor del av brutto driftsresultat (korr. for avskrivninger) som går med til å finansiere renteutgifter og avdrag Netto renteutgifter + netto gjeldsavdrag i prosent av 61,5 % 22,4 % 57,3 % 48,4 % brutto driftsresultat (korr. for avskrivninger) Egenkapital-finansieringsgrad Viser i hvor stor grad fylkeskommunen er i stand til å dekke finansieringsbehovet med egne midler Bidrag fra driftsregnskapet m.m. i prosent av sum 6,8 % 29,1 % 16,7 % 17,0 % finansieringsbehov Lånegjeldsgrad Viser hvor mye lånegjelden utgjør av de totale driftsinntektene Lånegjeld i prosent av sum driftsinntekter 89,7 % 70,1 % 74,6 % 75,9 % Oppsummering av 2012 Samlet sett har 2012 vært nok et godt økonomisk år for fylkeskommunen. Fokus på stram økonomistyring og god budsjettdisiplin er direkte årsaker, i tillegg til økte frie inntekter som følge av god konjunkturutvikling. Det har vært god kontroll med økonomien gjennom hele året. De månedlige rapportene indikerte tidlig at en kunne styre mot balanse/overskudd. Sluttresultatet ble bedre enn forventet, et solid regnskapsmessig overskudd (budsjettoverskudd) på 218,7 mill. kroner. Selv om det også for 2012 er de store enkeltpostene som er med og bidrar til det gode resultatet, må det understrekes at det styres godt i virksomhetene. En er meget bevisst og fokusert på egen økonomi, styring, prioritering og muligheter. Som for tidligere år ser en av nøkkeltallene at Rogaland fylkeskommunes handlefrihet og muligheter i stor grad styres av de frie inntektene. Det betyr i prinsippet at det egentlig er staten som er premissleverandør for det fylkeskommunale tilbudet. Dersom de statlige overføringene framover ikke økes i takt med kostnadsutviklingen og endringene i de demografiske forhold generelt, vil det kunne føre til kutt i tjenestetilbudet. Rogaland fylkeskommune har i 2012 hatt nok midler til å dekke finanspostene (renter og avdrag), men en kan og lese ut av tabellen at dette har svekket egenfinansieringen av investeringer, som i neste omgang svekker evnen til å opprettholde investeringene på et akseptabelt nivå. Vestlandsfylkene leverer gode resultat, men tendensen er at det går mot strammere tider. Alle nøkkeltallene har beveget seg i feil retning for samtlige fylker. Møre og Romsdal har et netto driftsresultat som er under anbefalt mål på 3 %. Det er staten som også for de andre fylkeskommunene er premissleverandør for tjenestetilbudet. 12

14 Nøkkeltallene viser en gjennomgående høy skatte- og rammetilskuddsgrad for alle fylkene, Hordaland noe lavere. Graden av egenfinansiering varierer, men er avtagende. Alle sliter med høy og stigende lånegjeld og derav høye finansutgifter. I praksis blir resultatet, at nye investeringer prioriteres foran opprettholdelse av tjenestestandard-/kvalitet. Ytterligere sammenligninger kan søkes på Statistisk Sentralbyrå sine KOSTRA-sider. Her vil en finne flere økonomiske nøkkeltall og produksjonsdata for alle landets fylkeskommuner. Adresse: - velg "til tallene" i menyen. I budsjettet for 2012 og økonomiplan for årene ble det vedtatt konkrete mål for den økonomiske handlefriheten. I forhold til de vedtatte mål har Rogaland fylkeskommune levert et godt resultat: Regnskapet er gjort opp med overskudd. Det er kontroll og balanse i driften, selv om det også i 2012 er store enkeltposter som bidrar til et godt resultat. Netto driftsresultat ble på 5,0 % av driftsinntektene, målet er på 3 %. Korrigerte netto driftsresultat er på 2,6 %, som er under målet. Lånegjelden er på 69,2 % av driftsinntektene, som er bærekraftig ut fra kommunaløkonomisk teori. Utfordringene framover I vedtatt budsjett for 2013 og økonomiplan for årene er konkrete mål for den økonomiske handlefriheten: Netto driftsresultat skal være på minst 3 % av driftsinntektene. I budsjett for 2013 er dette på 2,4 %, som er lavt og gir seg utslag i stigende gjeldsgrad. Lånegjelden vil ved utløpet av økonomiplanperioden ligge på et nivå over 100 % av driftsinntektene. Dette skyldes høyt investeringsnivå, m.a. nye videregående skoler, store oppgraderinger og nødvendig vedlikehold. De økonomiske rammer i vedtatt budsjett 2013 og økonomiplan er stramme. Den finansielle risikoen er høy i lys av lav egenkapital (frie driftsfond) og liten driftsmargin (lavt netto driftsresultat). Usikkerhetsfaktorer i 2013: Hva skjer med skatteinngangen på landsbasis og Rogaland sin relative del? Hva skjer med utviklingen i pensjonskostnader i 2013? Høyt investeringsnivå og økte finansutgifter trekker en større og større andel av midlene. Utviklingen i rentenivået. Fokus på stram økonomistyring, god budsjettdisiplin og hyppig rapportering vil også i årene som kommer være suksessfaktorer. Fylkesrådmannens omstillingsprosjekt pågår, og i den grad man lykkes med videre effektivisering kan dette motvirke nødvendigheten av å redusere tjenestekvalitet/-standard i takt med stigende lånegjeld. Nøkkeltall illustrerer imidlertid at Rogaland fylkeskommune har lave enhetskostnader og høy effektivitet målt i forhold til andre fylkeskommuner. 13

15 Det er varslet at man i kommuneproposisjonen for 2014 vil gjennomgå inntektssystemet for fylkeskommuner, herunder inntektsutjevningen og kostnadsnøkkelen for utgiftsutjevning. Sistnevnte baserer seg på objektive kriterier for utgiftsbehov. En grunnleggende forutsetning i årene fremover, er at det blir en realvekst i frie inntekter som er tilstrekkelig til å dekke demografiske endringer, nye miljøkrav, krav om universell utforming, ønske om utbygging av kollektivtrafikk, høyere nivå for vedlikehold av veier og eiendommer samt kostnader til nye nasjonale reformer på de ulike felt. Rogaland Kollektivtrafikk (RKT) Regnskapet viser et overskudd i 2012 på 8,6 mill. kroner. De viktigste årsakene til overskuddet er følgende: Kontraktene for buss og hurtigbåt reguleres med indekser fra Statistisk Sentralbyrå sine indekser for pris- og lønnsvekst. Disse indeksene var i 2012 lavere enn budsjettert, og ga således lavere kostnader for kontraktene. Passasjerinntektene for buss er høyere enn budsjettert. Spesielt er det en god vekst i Sør Rogaland på 4,1 mill. kroner. For mer informasjon og opplysninger viser en til foretakets regnskap og årsmelding for Tannhelse Rogaland (TR) Regnskapet viser et overskudd i 2012 på 6,9 mill. kroner. Årsaken er i all hovedsak økte pasientinntekter og høyere sykepenge- og fødselspengerefusjoner fra staten enn budsjettert. Tidligere overskudd er disponert til etter- og videreutdanning, IKT- prosjekt og skilting av tannklinikker. For mer informasjon og opplysninger viser en til foretakets regnskap og årsmelding for

16 NOTER Note 1 Godtgjørelse til fylkesrådmannen og fylkesordfører Tekst Lønn fylkesrådmannen Bilgodtgjørelse fylkesrådmannen 0 0 Pensjonsdel dekket av arbeidsgiver Lønn til fylkesordfører Oppgavepliktig fri bil fylkesordfører Pensjonsdel dekket av arbeidsgiver Note 2 Revisjonshonorar Tekst Honorar for regnskapsrevisjon/attestasjoner Honorar for forvaltningsrevisjon Honorar for rådgivning Honorar foretak Sum Note 3 Lånegjeld/Garantiansvar Lånegjeld Samlet lånegjeld Obligasjonslån Kommunalbanken KLP Andre låneavtaler 1) Sertifikatlån Rentebinding Beløp 2012 % Fast ,7% Flytende ,3 % Sum 1) Inngår ikke ,0% Forpliktelser Restbeløp Merknad Nytt konserthus Stavanger FT-4/05 Tilskudd renter/avdrag 30 år får lån 75 MNOK Garantiansvar Formål Beløp Utgår Långiver Merknad Finnfast AS År 2030 Norges Kommunalbank 550 mill. Gjesdal År 2013 Norges Kommunalbank Bompengeselskap AS Rutebåten Utsira AS År 2025 Norges Kommunalbank 71,5 mill. Pleiestiftelsens sykehjem År 2018 Norges Kommunalbank RV13 RYFAST FT-10/11 15

17 Note 4 Avdrag på gjeld Avdrag Betalt avdrag i driftsregnskapet Betalt avdrag i investerings-regnskapet SUM betalt avdrag på gjeld Beregnet minste lovlige avdrag Betalt avdrag utover minimumsavdrag Note 5 Aksjer/andeler Aksjer/andeler oppført i balanseregnskapet KONTO BEDRIFT BOKFØRT VERDI Ek-Innskudd KLP , Allservice AS , Allservice AS , Forus industri 60 aksjer , Haugaland industri 340 aksjer , As Karmøy industri 120 aksjer , Rogaland Industriutvikling , Ryfylkesambandet 30 aksjer , Finnfast AS 80 aksjer , Gjesdal bompengeselskap 30 aksjer , Ek-innskudd Rogaland revisjon IKS , Nytt konserthus IKS , Filmkraft Rogaland 50 aksjer , Haugalandpakken AS 1aksje , Ryfast AS 400 aksjer , Innskuddskapital Innovasjon Norge , Ryfylke rensefisk AS v/rygjabø vgs , Sea Urchin Farm AS v/rygjabø vgs , Stavanger museumsforvaltning (MUST) 50 aksjer , Kios-prosjektet v/samferdselsavd , Andelsinnskud Rog.landbrukspark v/øksnevad vgs , Ryfylke laks v/rygjabø vgs , Fagforum for mat/drikke AS 3 000, Jæren potetmjølfabrikk v/øksnevad vgs. 560, Jæren kompetanse AS , Nord Jæren bompengeselskap , Haukelivegen AS 10 aksjer , Universitetsfondet for Rogaland , Filmfestival Haugesund 17 aksjer , Norsk bane AS 500 aksjer , Rogaland teater AS 70 aksjer 7 000, Dale eiendomsutvikling AS , Bompengeselskap Rogfast ,00 16

18 Aksjer Fjord Norge 1, Aksjer fagforum mat/drikker 1, Aksjer Fiskeriinvest , Aksjer Gladmat , Aksjer Informasjon Rogaland AS , Aksjer Rogaland forsk./nyskapningsfond , Aksjer Sauda vekst , Aksjer Rogaland kunnskapsinvest , Aksjer Blue planet , Andeler Haugaland vekst , Aksjer Lysefjord utvikling 1, Stavanger forum 641 aksjer , Andeler høgskolen for landbruk , Gastronomisk Institutt AS aksjer , Ipark AS aksjer , Magna geopark AS 270 aksjer , Høgskulen for landbruk/bygdenæring 40 andeler , Haugesund simulatorservice as aksjer , Marin energi testsenter AS 180 aksjer , * Sum aksjer/andeler ,00 17

19 Postboks 130, 4001 Stavanger Besøksadr. Arkitekt Eckhoffs gate 1, 4010 Stavanger rogfk.no