Årsmelding Økonomisk resultat Likestilling og mangfold

Transkript

1 Årsmelding 2014 Økonomisk resultat Likestilling og mangfold

2 Driftsområde Økonomisk resultat Netto resultat Sentrale styringsorganer og fellesutgifter 29,5 Diverse usikre forpliktelser ført sentralt -12,5 Næring 0,2 Regionalplan 4,5 Samferdsel 1,4 Veier -17,4 Kultur 0,1 Opplæring 47,2 Overføring fylkeskommunale foretak 0,0 Frie inntekter (skatt og rammetilskudd) -2,0 Andre overføringer (mva-komp, konsesjonskraft) -0,5 Finansposter (renter og avdrag) 14,7 Pensjonspremie -8,7 Totalt 56,5 Tall i millioner Her legger vi fram analyser og resultatvurderinger av tjenesteproduksjonen og beskrivelse av den økonomiske situasjonen i Rogaland fylkeskommune. Dette er en del av årsoppgjøret og inngår i årsmeldingen for For mer informasjon om regnskapsåret 2014 viser vi til årsregnskapet som består av drifts-, investerings- og balanseregnskap og noter. Rogaland Kollektivtrafikk FKF og Tannhelse Rogaland FKF legger frem separate regnskap og årsmeldinger. Alle dokumentene legges fram og behandles av fylkestinget regnskapsmessig mindreforbruk (budsjettoverskudd) Driftsregnskapet viser et overskudd også i Driftsregnskapet er gjort opp med et overskudd på 56,5 mill. kroner etter avsetninger og overføring av egenkapital til investeringsregnskapet. Det betyr at fylkeskommunen går inn i et nytt driftsår med et overskudd å disponere. Regnskapsmessige mindreforbruk er tidligere i stor grad brukt til å redusere veksten i lånegjeld, og i liten grad satt av som bufferkapital. Stram økonomistyring har, som tidligere år, vært viktig også i 2014, og tildelte budsjetter skal holdes. Virksomhetene er bevisste på egen økonomi, prioriteringer og muligheter. I rapporteringen gjennom året er det hovedsakelig varslet balanse for driftsområdene. Ordningen med selvstyrte videregående skoler fungerer etter forutsetningene. Driften er under kontroll, og enkeltavvik i avdelingene har resultert i et forholdsvis marginalt positivt budsjettresultat. Sentrale inntekts- og utgiftsforutsetninger er samlet sett om lag i balanse i forhold til revidert budsjett. God styring og kontroll i driftsområdene Tabellen over viser netto resultat (overskudd/underskudd) per driftsområde. Internt i de ulike sektorene går avvikene begge veier: Sentrale styringsorgan og fellesutgifter har et samlet overskudd på 29,5 mill. kroner. Reservertkontoen står for 21 mill. kroner av overskuddet. Lønnsmerutgifter for året er budsjettert på reservertkontoen og er en anslagspost for forventede lønnsmerutgifter. Inkludert i denne posten er «ikkedisponerte midler» i forbindelse med streiken i årets hovedoppgjør. Det øvrige mindreforbruket knytter seg til vakanser og generelle innsparinger i rådmannens seksjoner og staber, samlet 8,5 mill. kroner. Det er satt av 12,5 mill. kroner i 2014 til dekning av usikre forpliktelser. Fagavdelingene i sektoren regionalutvikling fikk i 2014 et samlet underskudd på 11,2 mill. kroner. Det er mindreforbruk i de fleste av fagavdelingene som fordeler seg med 0,1 mill. kroner i kulturavdelingen, 0,2 mill. kroner i næringsavdelingen, 4,5 mill. kroner i regionalplanavdelingen og 1,4 mill. kroner i samferdselsavdelingen. Unntaket er drift og vedlikehold av fylkesveier som har et overforbruk på 17,4 mill. kroner. Mindreforbruket knytter seg til vakanser, generelle besparelser, utsatte og/eller ikke igangsatte prosjekter. I tillegg kan deler komme til utbetaling senere år. Merforbruket innen drift og vedlikehold av fylkesveier kan bety besparelser i Resultatet for opplæringsavdelingen totalt i 2014 er et overskudd på 47,2 millioner kroner. I opplæringsadministrasjonen er overskuddet på 13,7 mill. kroner, og det er satt sammen av flere faktorer. Det skyldes blant annet gjesteelevoppgjøret på 3,7 mill. kroner og at klasseordningen gikk i pluss med 6,4 millioner. Seksjon for opplæring i skole gikk med 6 mill. kroner i pluss, der kjøp av tjenester hadde pluss på 4,5 millioner og Oppfølgingstjenesten hadde pluss på 1,6 millioner. Seksjon for veiledning og livslang læring hadde 3,7 mill. kroner i pluss, hovedsakelig på Voksenopplæringen. Fagopplæring gikk med 7 mill. kroner i minus som følge av økning i antall lærlinger. Utgiftene for bedriftstilskuddet alene har økt med 31,4 mill. kroner i 2014 (fra 262,6 mill. kroner i 2013 til 294 mill. kroner i 2014). Videregående skoler har isolert sett et overskudd på rundt 18,8 mill. kroner i Streiken i forbindelse med lønnsoppgjøret utgjør 10 mill. kroner av disse. Skolene fikk beholde deler av besparelsen for å etablere støtte og ekstra tiltak for elevene som følge av streiken. Betydelige deler av dette står udisponert ved årsskiftet. Samlet akkumulert overskudd per er 32,1 mill. kroner når bevilgningen (revidert budsjett) på 13,3 mill. kroner, som skriver seg til akkumulert overskudd per , er tatt med. Ordningen med selvstyrte skoler har hatt stor betydning for styring av økonomi og ressurser. Fagnettverk for skolene har et overskudd på 1,4 mill. kroner. I regnskapet blir kun tilskudd/overføringer til de fylkeskommunale foretakene bokført, alle andre føringer skjer i foretakenes egne særregnskap. Overskudd/underskudd fremkommer der. For frie inntekter (skatt og rammetilskudd) er det om lag budsjettbalanse i I revidert budsjett desember ble vekstanslagene for skatteinngangen satt til 2,9 % (nasjonalt) og 3,15 % (RFK). Ved utløpet av året er den prosentvise økningen fra i fjor henholdsvis 2,95 og 3,2. Målt per innbygger er veksten i skatteinngangen svakere i Rogaland enn i landet for øvrig. Sett i forhold til opprinnelig budsjett, er det et budsjettunderskudd på 38 mill. kroner knyttet til frie inntekter samlet. Isolert sett er den budsjettmessige svikten i skatteinngangen drøyt 56 mill. kroner. Budsjett for andre overføringer viser et negativt resultat på 0,5 mill. kroner og knytter seg til avvik i momskompensasjon på 4,4 mill. kroner og mindreinntekter konsesjonskraft på 4,9 mill. kroner. Samlet er det et budsjettoverskudd på finanspostene med 14,7 mill. kroner. Hovedårsaken er betydelig høyere renteinntekter enn budsjettert. Det ble betalt 144 mill. kroner i avdrag på lån. I henhold til fylkeskommunens regelverk for finansforvaltning, skal en eventuell ikke-realisert meravkastning på plasseringer i aksje- og obligasjonsfond samt grunnfondsbevis, utover rentenivået på konsernkontoen, vurderes avsatt til et kursreguleringsfond. Mindre avkastning ( papirtap ) skal dekkes av fondet. Verdiøkningen i 2014 var 3,2 mill. kroner. I 2014 har fylkesrådmannen redusert finansielle plasseringer i enkeltaksjer og egenkapitalbevis i påvente av en revidering av reglementet for finansforvaltning. Samlet verdi av aksjer/andelsbevis er 7,9 mill. kroner ved årsskiftet. Fondet er uendret i 2014 og utgjør 12,9 mill. kroner per Totalt sett viser pensjonsutgiftene et negativt budsjettavvik på 8,7 mill. kroner. Det skyldes høyere reguleringspremie og derfor høyere samlet premie enn budsjettert. Premieavviket (betalt pensjonspremie i forhold til en beregnet normalpremie) utgjør en mindreutgift på 84,6 mill. kroner. Amortisering av tidligere års premieavvik utgjør 28,1 mill. kroner i merutgift. Differansen på 56,5 mill. kroner settes av til pensjonsfond i henhold til vedtak i fylkestinget, FT-sak 17/10 og FT-sak 23/13. Pensjonsfondet er identisk med akkumulert premieavvik (305,6 mill. kroner). 2 3

3 Alternativ tilnærming (avdrag = kapitalslit/avskrivninger) Finansielle måltall Regnskap 2014 Opprinnelig budsjett 2014 Regulert budsjett 2014 Regnskap 2013 Regnskap 2012 Netto driftsresultat i 2014 Analyser av netto driftsresultat viser at Rogaland fylkeskommune (RFK) har svært begrenset økonomisk handlefrihet i drift. Utfordringene er betydelige i årene som kommer. Driften balanserer fremdeles, men finansutgiftene vil stige som følge av høyt investeringsnivå, og høyere minimumsavdrag må derfor dekkes inn i driftsregnskapet. I tillegg vil den delen av fylkeskommunens lånegjeld som er eksponert for renterisiko, være en utfordring å håndtere når markedsrentene stiger fra et historisk lavt nivå i Netto driftsresultat viser driftsoverskudd etter at renter og avdrag er betalt, og er et uttrykk for hva fylkeskommunen sitter igjen med til avsetninger og investeringer. Netto driftsresultat er den primære indikatoren for økonomisk handlefrihet i kommunesektoren. Netto driftsresultat beløper seg til 112 mill. kroner, som tilsvarer 2,0 % av sum driftsinntekter. Differansen mellom årets premieavvik og inndekning av tidligere års premieavvik påvirker netto driftsresultat positivt med netto 56,5 mill. kroner. Netto avsetninger til bundne fond påvirker netto driftsresultat positivt med 28,7 mill. kroner. Etter ovennevnte korreksjoner, er netto driftsresultat 26,8 mill. kroner eller 0,5 % av driftsinntektene. Når vi tar i betraktning den høye finansieringsbyrden investeringer ekskl. merverdiavgift representerer, er dette for lavt, og gir seg uttrykk i stigende gjeldsgrad. I forbindelse med økonomiplan har fylkestinget vedtatt et måltall på 5 % etter inndekning av løpende pensjonspremier. Driftsresultatet i 2014 er 4,5 prosentpoeng lavere enn dette. Korrigert netto driftsresultat I prosent av driftsinntekter 0,5 % 0,7 % -0,6 % 2,6 % 2,9 % Avvik minimumsavdrag/avskrivninger Handlingsrom i drift I prosent av driftsinntekter -2,7 % -0,3 % 0,3 % Handlingsrom i drift Handlingsrom i drift 10,8 % 10,0% 8% 6% Netto driftsresultat 2014 Regnskap Opprinnelig Regulert Regnskap Regnskap 2014 budsjett 2014 budsjett *Netto driftsresultat Netto driftsresultat i prosent av driftsinntekter 2,0 % 0,8 % -0,7 % 8,0 % 5,0 % Ekstra avdrag (avdrag utover minimum) *Korrigert netto driftsresultat Netto driftsresultat i prosent av driftsinntekter - korrigert 1 2,0 % 0,8 % -0,7 % 8,0 % 6,8 % Momskompensasjon fra investeringer Årets premieavvik Amortisering av tidligere års premieavvik % 2% 0% -2% -4% 1,9 % 2,2 % 1,3 % 1,1 % 1,5 % 1,5 % 0,9 % 0,9 % 1,88 0,7 % 0,8 % 0,1 % ØSTFOLD AKERSHUS HEDMARK 3,6 % OPPLAND BUSKERUD VESTFOLD TELEMARK AUST-AGDER VEST-AGDER Netto driftsresultat korrigert for netto premieavvik og bundne fondsavsetninger og med avskrivninger (kapitalslit) som erstatning for bokførte avdrag. -2,7 % ROGALAND -2,0 % HORDALAND SOGN OG FJ. -1,6 % MØRE OG ROMSDAL -0,5 % SØR-TRØNDELAG NORD-TRØNDELAG 3,7 % NORDLAND -0,2 % TROMS FINNMARK 18 FK Bruk av bundne fond Avsetning til bundne fond *Korrigert netto driftsresultat Netto driftsresultat i prosent av driftsinntekter - korrigert 2 *Negativt fortegn betyr positivt resultat. Handlingsrom i drift (bokført kapitalslit på anleggsmidler inkludert) Hvis vi i tillegg korrigerer for avviket mellom minimumsavdrag og avskrivninger på 181,1 mill. kroner, får vi et negativt handlingsrom i drift på 154,3 mill. kroner eller minus 2,7 % av driftsinntekter. 0,5 % 0,7 % -0,6 % 2,6 % 2,9 % Herav overført til investering - 86 % 60 % Momskompensasjon fra investeringer overført til investeringsregnskapet Overført til investeringsregnskapet ekskl. momskompensasjon Ekstra avdrag (forutsatt avdrag utover minimum) Overført til investeringsregnskapet ekskl. momskompensasjon - KORRIGERT Denne tilnærmingen har sammenheng med ønsket/behovet for fylkeskommunal formuesbevaring over tid. Dette er illustrert over, hvor vi sammenligner med regnskap 2012 og 2013, samt andre fylkeskommuner. Lånegjeld Økonomiplan legger opp til en stabilisering av gjeldsgraden på rundt 90 % av driftsinntekter. Sammenlignet med andre fylkeskommuner, viser tallene at lånegjelden har steget vesentlig mer i Rogaland fylkeskommune fram mot 2015 enn det som er Gjeldsgrad 120,0 % 100,0 % 80,0 % 60,0 % 40,0 % 20,0 % 0 % 54,2 % 50,9 % ØSTFOLD 39,2 % 4,6 % AKERSHUS 56,9 % 33,6 % HEDMARK 1,88 52,2 % 36,8 % OPPLAND 82,0 % 34,7 % BUSKERUD 88,2 % 86,5 % VESTFOLD 76,5 % 71,7 % TELEMARK 66,9 % 53,0 % AUST-AGDER 57,8 % 51,5 % VEST-AGDER tilfelle i andre fylkeskommuner. Dette har sammenheng med det høye nivået av investeringer finansiert ved bruk av lån. Ved utløpet av 2014 er brutto gjeldsgrad vesentlig høyere enn gjennomsnittet av 18 fylkeskommuner. 91,5 % 85,5 % ROGALAND 105,9 % 95,9 % HORDALAND 80,0 % 79,0 % SOGN OG FJ. 80,0 % 76,5 % MØRE OG ROMSDAL 107,6 % 101,0 % SØR-TRØNDELAG 82,1 % 5,7 % NORD-TRØNDELAG 44,5 % 42,1 % NORDLAND 53,2 % 48,7 % TROMS 79,9 % 72,1 % FINNMARK 72,7 % 58,3 % 18 FK Brutto gjeldsgrad Netto gjeldsgrad (fratrukket utlån) Langsiktig lånegjeld i prosent av driftsinntekter. 4 5

4 Disponibelt fond i % av driftsinntekter Disposisjonsfond i % av driftsinntekter 14 % 12 % 10 % 8% 6% 4% 2% 0% 12,2 % ØSTFOLD 10,7 % AKERSHUS 6,7 % HEDMARK 1,88 13,2 % OPPLAND 4,9 % BUSKERUD 13,4 % VESTFOLD 10,0 % TELEMARK 8,0 % AUST-AGDER 1,4 % VEST-AGDER Soliditet Den finansielle handlefriheten i drift kan styrkes gjennom bufferkapital eller frie fond (disposisjonsfond), som kan anvendes til å takle uforutsette merutgifter i enkeltår. Fylkeskommunens (RFK) disposisjonsfond er i stor grad ensbetydende med pensjonsfondet, som representerer premieavviket. 305,6 mill. kroner av 336,2 mill. kroner er således «bundet opp» til å dekke inn betalte pensjonspremier som ennå ikke er dekket inn i driftsregnskapet. RFK har svakere soliditet i form av egenkapital som kan anvendes til driftsformål enn gjennomsnittet av fylkeskommuner. 6,0 % ROGALAND 4,4 % HORDALAND 11,1 % SOGN OG FJ. 7,2 % MØRE OG ROMSDAL 5,5 % SØR-TRØNDELAG 9,2 % NORD-TRØNDELAG 8,1 % NORDLAND 0,3 % TROMS 1,9 % FINNMARK 7,4 % Likviditet RFK har akseptabel likviditet, men den er anstrengt sett i forhold til andre fylkeskommuner. Et tradisjonelt uttrykk for likviditet er arbeidskapital. Omløpsmidler (likvide aktiva) bør korrigeres for premieavvik, fordi premieavviket ikke er en reell fordring. Arbeidskapitalen kan forklares på følgende måte: 18 FK Isolert sett er likviditet til driftsformål negativ når vi legger fjorårets overskudd på toppen av disposisjons-/premiefond. Dette har sammenheng med negative fond av tilsvarende størrelse premieavvik og prinsippendringer (tidligere negativ likviditetsreserve). RFK har også begrenset egenkapital i form av investeringsfond. Dersom driftsoverskuddet i 2014 brukes til å redusere låneopptaket i 2015, vil den likviditetsmessige situasjonen kunne bli mer krevende. Arbeidskapital fratrukket ubrukte lånemidler i prosent av driftsinntekter 30% 25% 20% 15% 10% 5% 0% 21,2 % ØSTFOLD 15,9 % AKERSHUS 22,2 % HEDMARK 1,88 15,0 % OPPLAND 10,9 % BUSKERUD 18,4 % VESTFOLD 12,3 % TELEMARK 22,2 % AUST-AGDER 11,5 % VEST-AGDER ROGALAND Vi ser at 85,7 mill. kroner av 137,8 mill. kroner i arbeidskapital per er ubrukte lånemidler. En sammenligning av arbeidskapital mellom fylkeskommuner, viser følgende status per I denne oversikten er ubrukte lånemidler trukket fra omløpsmidler, mens premieavviket inngår. 6,4 % 11,2 % HORDALAND 21,1 % SOGN OG FJ. 17,0 % MØRE OG ROMSDAL 5,7 % SØR-TRØNDELAG 11,5 % NORD-TRØNDELAG 15,1 % NORDLAND 8,5 % TROMS 20,8 % FINNMARK 14,0 % 18 FK Arbeidskapital Regnskap Regnskap Regnskap Driftsutgifter per sektor Type driftsutgifter Fylkeskommunens inntekter Sent. styr. organ og fellesutg. 5,5 % Lønn/sosiale utgifter 40,6 % Salg- og leieinntekter 3,8 % Omløpsmidler Premieavvik trekkes fra Kortsiktig gjeld Arbeidskapital Regionalutvikling 35,9 % Opplæring 55,0 % Tannhelse 3,6 % Kjøp til egenproduksjon av tjenester Kjøp av produksjon/tjenester fra andre 16,5 % 9,6 % Overføringer 27,4 % Avskrivinger 5,8 % Refusjoner 11,4 % Overføringer 2,3 % Frie inntekter 82,5 % Som skal dekke: Fond Disposisjonsfond fratrukket premieavvik Bundne driftsfond Ubundne investeringsfond Bundne investeringsfond Regnskapsmessig mindreforbruk Udekket i investeringsregnskapet Ubrukte lånemidler Endring av regnskapsprinsipp Sum Hva ble driftsutgiftene brukt til i 2015? I 2014 har driftsutgiftene vært på til sammen 5575,1 mill. kroner. De to kakediagrammene viser driftsutgiftene per sektor og driftsutgiftene per type utgift. De illustrerer at opplæringssektoren står for 55,0 % av de totale driftsutgiftene, og at lønn, inkl. sosiale utgifter (pensjon og arbeidsgiveravgift), utgjør 40,4 % av de totale utgiftene. Premieavvik og tilleggspremier er inkludert i tallene for sentrale styringsorgan og fellesutgifter. Hvordan finansierer fylkeskommunen driftsutgiftene sine? Rogaland fylkeskommune hadde i 2014 en inntektsside på 5615,4 mill. kroner. Av grafen ser vi at de frie inntektene (skatt og rammetilskudd) står for 82,5 % av de totale inntektene. 6 7

5 Driftsregnskap 1) Regnskap Budsjett Avvik Budsjett 16 mrd Note Regn./bud Frie inntekter (skatt og rammetilskudd) Driftsinntekter mrd 12 mrd Sum inntekter mrd Lønn inkl. sosiale utgifter Driftsutgifter (inkl. avskrivninger og fordelte utgifter) Sum utgifter Brutto driftsresultat Finansposter: Investeringar per driftsområde Fond og avsetninger 0,9 % Avdrag 2,2 % Utlån, aksjer og andeler 1,0 % Styr.org. og fellesutgifter 2,8 % Finansiering av investeringene Tilskudd og refusjoner 40,1 % Fond, avsetninger, likv.res 3,1 % Bidrag fra drift 1,9 % Salg aksjer og eiendom 0,0 % Bruk av lån 54,9 % 8 mrd 11,58 6 mrd 4 mrd 2 mrd 2, ,29 14,71 Netto renteutgifter Avdrag (netto) Netto finansposter Motpost avskrivninger Netto driftsresultat Brukt slik: Regionalutvikling 53,6 % Opplæring 39,6 % 2012 Utvikling i eiendeler Omløpsmidler Anleggsmidler 1, , Til finansiering i investeringsregnskapet Netto avsetninger Dekning underskudd/bruk overskudd Årets overskudd (-) / underskudd (+) Fordeling gjeld og egenkapital Akk. overskudd (-) / underskudd (+) Kortsiktig gjeld -8,9 % Langsiktig lånegjeld -30,9 % Pensjonsforpliktelser -25,5 % Sum egenkapital -34,8 % Tall i hele ) Tabellen viser regnskapstallene for , budsjett for 2014, avvik mellom regnskap og budsjett og vedtatt budsjett for Årets underskudd eller overskudd er det resultat som framkommer i henhold til budsjett- og regnskapsforskriftene. Kommentarer til driftsregnskapet Strykninger Dersom driftsregnskapet ved regnskapsavslutningen viser seg å gi et regnskapsmessig underskudd, skal underskuddet i henhold til regnskapsforskriftene reduseres ved blant annet helt eller delvis å stryke budsjetterte (vedtatt av fylkestinget selv) overføringer fra driftsregnskapet til investeringsregnskapet. Da regnskapet er avlagt med overskudd har dette ikke vært nødvendig i Pensjonskostnader Kommunal- og regionaldepartementet har gitt forskrifter for behandling av pensjon i kommunale regnskap. Hensikten er at regnskapet skal vise et jevnere forløp av pensjonsutgiftene enn det som følger av premieinnbetalingen, som er sterkt påvirket av nivået på lønns- og G-veksten de enkelte år. Pensjonspremien skal utgiftsføres, men i tillegg skal det beregnes en normal pensjonskostnad. Avviket mellom denne og den betalte premien (kalt premieavvik) skal inntekts- eller utgiftsføres. Bokførte beløp er basert på oppgaver fra KLP og SPK. Det beregnede premieavviket har motpost i balanseregnskapet, og fordeles (utgifts- eller inntektsføres) over de neste 15/10/7 års driftsregnskap i henhold til forskriftene. På den annen side skal amortisering av tidligere års premieavvik føres som utgift i driftsregnskapet. I 2014 representerer dette samlet en merinntekt i forhold til bokførte premier på 56,5 mill. kroner. I henhold til prinsippvedtak i fylkestinget føres denne delen av netto driftsresultat mot et eget pensjonsfond for å sikre at betalte pensjonspremier er dekket inn. Kalkulatoriske avskrivninger For å illustrere kapitalslitet av bygninger, inventar og utstyr, er det i 2014 belastet i alt 325,1 mill. kroner i kalkulatoriske avskrivninger på de respektive resultatansvar. Avskrivningene gir ikke resultatvirkning da beløpet er ført til inntekt/motpost på samme ansvar. Noter I regnskapsforskriften 3 går det frem at noter er en del av årsregnskapet. Forskriften gir i 5,12 nr. 3 og 13 regler for pliktige tilleggs-opplysninger i noter. I merknadene er det presisert at disse er et minimumskrav, og at (fylkes)kommunene bør ta med flere noter når dette er nødvendig. Foreningen for god kommunal regnskapsskikk har gitt ut en regnskapsstandard KRS nr. 6 Noter og årsberetning som inneholder ytterligere noter som anses nødvendige for de fleste (fylkes)kommuner for at regnskapet skal være avlagt tråd med god kommunal regnskapsskikk. I regnskapet for 2014 er det lagt ved noter med referanse til KRS nr. 6 utfra en vurdering av om de er vesentlige for å få et fullstendig og utfyllende bilde av fylkeskommunens resultat og stilling ved årsskiftet. I årsmeldingen er følgende noter tatt med: Note 1 Godtgjørelse til fylkesrådmann og fylkesordfører Note 2 Revisjonshonorar Note 3 Lånegjeld/Garantiansvar Note 4 Avdrag på lånegjeld Note 5 Aksjer og andeler Fakta driftsregnskapet RFK har et positivt brutto driftsresultat på 40,2 mill. kroner. Her inngår avskrivninger (kapitalslit) i driftsutgiftene som et uttrykk for reinvesteringsbehov. Balansen mellom driftsinntekter og driftsutgifter er betydelig svekket i Brutto driftsresultat er ikke tilfredsstillende med tanke på inndekning av eksterne finansieringskostnader (renter) og avsetninger til fond. Finanspostene (netto renteutgifter og avdrag) er på 253,3 mill. kroner. Dette er en økning fra året før på 43,9 mill. kroner. Investeringsnivået er høyt og bidrar til økte finansutgifter og økt lånegjeld, samt reduserte ubrukte lånemidler. Motpost avskrivinger (inntekt) er på 325,1 mill. kroner. Kapitalslitet øker en del i forhold til 2013, og vil fortsette å stige i årene som kommer når de store planlagte investeringene er gjennomført. Samlet gir dette et netto driftsresultat på 112 millioner kroner. Dette gir en nettoresultatgrad på 2,0 %. Men som en ser av avsnittet om netto driftsresultat, så er det korrigerte tallet på 0,5 %, som er betydelig svakere enn relevante måltall. Desto høyere investeringsnivå fylkeskommunen har eksklusiv merverdiavgift, desto høyere resultatgrad bør man tilstrebe å oppnå, for å holde gjeldsutviklingen mest mulig stabil. Årets regnskapsresultat er på 56,5 mill. kroner millioner brukt til investeringer 1704 mill. kroner ble brukt til investeringsprosjekter i Det ble i tillegg bokført avdrag på 38,3 mill. kroner og avsetninger av bundne midler på 15,7 mill. kroner. Det første kakediagrammet, over, viser investeringer per driftsområde. I 2014 er det innen sektoren regionalutvikling (veier inkl. bompengefinansierte prosjekter) og opplæring (videregående skoler) vi finner de store investeringene. Det andre kakediagrammet viser hvordan utgiftene i investeringsregnskapet er finansiert. 54,9 % er bruk av lån, 40,1 % finansiert av tilskudd og refusjoner (inkl. bompenger) og 5 % gjennom egenfinansiering (overføring fra drift, salg og bruk av tidligere avsetninger). 8 9

6 Brutto investeringer i % av driftsinntekter Balanseregnskap 3) 50,0 % 45,0 % 49,5 % Note Anleggsmidler Herav: Utlån, aksjer og andeler ,0 % 35,0 % 30,0 % 29,9 % 38,0 % Herav: Pensjonsmidler Omløpsmidler Herav: Kortsiktige fordringer Sum eiendeler ,0 % 20,0 % 15,0 % 10,0 % 5,0 % 0 17,3 % 14,9 % 9,0 % 10,6 % 1,88 21,0 % 13,0 % 10,7 % 11,3 % 13,7 % 17,6 % 17,4 % 15,0 % 23,9 % 6,0 % 9,9 % 21,5% Fond Regnskapsmessig mindreforbruk (-) el. merforbruk (+) Udisp. el. udekket i investeringsregnskapet Likviditetsreserve Endr. regnskapsprinsipper Kapitalkonto Sum egenkapital Pensjonsforpliktelser ØSTFOLD AKERSHUS HEDMARK OPPLAND BUSKERUD VESTFOLD TELEMARK AUST-AGDER VEST-AGDER ROGALAND HORDALAND SOGN OG FJ. MØRE OG ROMSDAL SØR-TRØNDELAG NORD-TRØNDELAG NORDLAND TROMS FINNMARK 18 FK Langsiktig lånegjeld Kortsiktig gjeld Sum gjeld Sum gjeld og egenkapital Memoriakonto Ubrukte lånemidler Investeringsregnskap 2) Regnskap Budsjett Avvik Budsjett Note Regn./bud Investeringer (inkl. utlån, aksjer og forskutteringer) Avdrag Avsetninger Finansieringsbehov Bruk av lån Mottatte avdrag på utlån Tilskudd og refusjoner Bidrag fra drift Salg av aksjer, fast eiendom Bruk av fond/tidligere avsetninger Sum finansiering Udekket/udisponert Tall i hele ) Tabellen viser investeringsregnskapet for , budsjett for 2014, avvik mellom regnskap og budsjett og vedtatt investeringsbudsjett for Kommentarer til investeringsregnskapet Per er det ingen underdekning i investeringsregnskapet Fakta investeringsregnskapet Bidrag fra drift har vært 32,9 mill. kroner. Det er bokført bruk av lån på 965,3 mill. kroner. Tall i hele ) Tabellen viser balanseregnskapet til fylkeskommunen de tre siste årene. Balanseregnskapet viser fylkeskommunens bokførte eiendeler (omløpsmidler og anleggsmidler), gjeld og egenkapital. Arbeidskapital 4) Tall i hele Note Endring i omløpsmidler Endring i kortsiktig gjeld Endring i arbeidskapital ) Tabellen viser endringen i arbeidskapitalen.som fremkommer av differansen mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld. Kommentarer til balansen Balanseregnskapet er ført opp i samsvar med regnskapsforskriftens 8 om verdivurdering. Følgende skal bemerkes: Pensjonsforpliktelser Brutto pensjonsmidler og pensjonsforpliktelser i tråd med oppgaver fra KLP og SPK føres i balanseregnskapet. Det gis en oversikt over netto pensjonsgjeld (pensjonsforpliktelser pensjonsmidler) slik at de reelle forpliktelsene fremgår av balansen. Netto pensjonsgjeld per utgjør 755 mill. kroner. Økt anleggsvirksomhet som følge av overføring av riksveier til fylkesveier I 2014 er det utgiftsført 1679,3 mill. kroner i anleggskostnader, herav 930,8 mill. kroner i veisektoren. Disse investeringsbeløpene aktiveres i balanseregnskapet. Fakta balansen Ved utgangen av 2014 hadde Rogaland fylkeskommune 5,14 mrd. kroner i langsiktig lånegjeld. Fylkeskommunens pensjonsforpliktelser er på 4,23 mrd. kroner. Fylkeskommunen har eiendeler bokført til 16,63 mrd. kroner (inkl. pensjonsmidler 3,48 mrd. kroner). Arbeidskapitalen er svekket

7 Et utvalg nøkkeltall For å illustrere fylkeskommunens finansielle stilling har vi valgt å fokusere på et utvalg av nøkkeltall for årene Til sammenligning er det laget en tabell med de samme nøkkeltallene Nøkkeltall Rogaland Nøkkeltall Vestlandet i 2014 for de andre vestlandsfylkene (medlemsfylker i Vestlandsrådet) og gjennomsnitt for hele vestlandsregionen. Regnskap Budsjett Skatt og rammetilskuddsgrad Nøkkeltallet viser hvor stor del av driftsutgiftene som blir finansiert av fylkesskatt og rammetilskudd Skatt, rammetilskudd i prosent av sum driftsutgifter 85,6 % 84,0 % 83,1 % 85,4 % Netto resultatgrad Viser hvor stor del av driftsinntektene som kan brukes til finansiering av investeringer og avsetninger Netto driftsresultat i % av sum driftsinntekter 5,0 % 8,0 % 2,0 % 2,3 % Rente og avdragsbelastning Viser hvor stor del av brutto driftsresultat (korr. for avskrivninger) som går med til å finansiere renteutgifter og avdrag Netto renteutgifter + netto gjeldsavdrag i prosent av brutto driftsresultat (korr. for avskrivninger) 52,4 % 31,4 % 69,4 % 71,2 % Egenkapital-finansieringsgrad Viser i hvor stor grad fylkeskommunen er i stand til å dekke finansieringsbehovet med egne midler Bidrag fra driftsregnskapet m.m. i prosent av sum finansieringsbehov 15,5 % 27,8 % 5,0 % 8,8 % Lånegjeldsgrad Viser hvor mye lånegjelden utgjør av de totale driftsinntektene Lånegjeld i prosent av sum driftsinntekter 69,2 % 78,3 % 91,5 % 96,0 % Hordaland Sogn og Møre og Gjennomsnitt Fjordane Romsdal Vestlandet Skatt og rammetilskuddsgrad Nøkkeltallet viser hvor stor del av driftsutgiftene som blir finansiert av fylkesskv att og rammetilskudd Skatt, rammetilskudd i prosent av sum driftsutgifter 77,2 % 74,1 % 80,0 % 78,6 % Netto resultatgrad Viser hvor stor del av driftsinntektene som kan brukes til finansiering av investeringer og avsetninger Netto driftsresultat i % av sum driftsinntekter 0,7 % 2,3 % 0,5 % 1,4 % Rente- og avdragsbelastning Viser hvor stor del av brutto driftsresultat (korr. for avskrivninger) som går med til å finansiere renteutgifter og avdrag Netto renteutgifter + netto gjeldsavdrag i prosent av brutto driftsresultat (korr. for avskrivninger) 90,0 % 60,4 % 88,7 % 77,1 % Egenkapital-finansieringsgrad Viser i hvor stor grad fylkeskommunen er i stand til å dekke finansieringsbehovet med egne midler Bidrag fra driftsregnskapet m.m. i prosent av sum finansieringsbehov 7,0 % 46,2 % 21,3 % 19,9 % Lånegjeldsgrad Viser hvor mye lånegjelden utgjør av de totale driftsinntektene Lånegjeld i prosent av sum driftsinntekter 103,2 % 80,0 % 80,0 % 88,7 % Oppsummering av 2014 Det opprinnelige anslaget for frie inntekter er nedjustert med 38 mill. kroner i løpet av året, og det er satt av mindre midler til disposisjonsfond enn behandlingen av årsregnskapet for 2013 la opp til. Fokus på prioriteringer, stram økonomistyring og god budsjettdisiplin har bidratt til nok et år med positivt regnskapsresultat. Det har vært god kontroll med økonomien gjennom hele året. De månedlige rapportene indikerte tidlig at fylkeskommunen kunne styre mot balanse. Sluttresultatet ble noe bedre enn forventet, med et regnskapsmessig overskudd (budsjettoverskudd) på 56,5 mill. kroner. Selv om det også for 2014 er enkeltposter som er med og bidrar til budsjettoverskudd, må vi understreke at det styres godt i virksomhetene. Virksomhetene er meget bevisst og fokusert på egen økonomi, styring, prioritering og muligheter. Som for tidligere år, ser vi av nøkkeltallene at Rogaland fylkeskommunes handlefrihet og muligheter i stor grad styres av de frie inntektene. Det betyr at det egentlig er staten som er premissleverandør for det fylkeskommunale tilbudet. Netto driftsresultat er på et altfor lavt nivå i 2014 sett i lys av det høye investeringsnivået. Det faktum at RFK betaler minimusavdrag forsterker dette inntrykket, og speiler meget svak evne til finansiering av egne investeringer i året som gikk. Vestlandsfylkene leverer alle et netto driftsresultat som er under anbefalt nivå på 4 %. Tendensen er tydelig det går mot strammere tider. Det er tydelig at det er staten som er premissleverandør for tjenestetilbudet. Nøkkeltallene viser en gjennomgående høy skatte- og rammetilskuddsgrad for alle fylkene, høyest for Rogaland. Graden av egenfinansiering varierer, men tendensen er at den er avtagende. Alle sliter med høy og stigende lånegjeld og derav høye finansutgifter. I praksis blir resultatet at nye investeringer prioriteres foran opprettholdelse av tjenestestandard-/kvalitet. Ytterligere sammenligninger kan søkes på Statistisk Sentralbyrå sine KOSTRA-sider. Her finnes flere økonomiske nøkkeltall og produksjonsdata for alle landets fylkeskommuner. - velg til tallene i menyen. I forhold til de vedtatte mål i budsjettet for 2014, har RFK levert et tilfredsstillende resultat: Regnskapet er gjort opp med overskudd. Det er kontroll og balanse i driften, selv om det også i 2014 er store enkeltposter som bidrar til et akseptabelt resultat. Netto driftsresultat ble på 2,0 % av driftsinntektene. Korrigert netto driftsresultat er på 0,5 %, som er betydelig under relevante måltall. Lånegjelden er på 91,5 % av driftsinntektene, som er et krevende utgangspunkt for årene som kommer. Utfordringene fremover I premissene for økonomiplan har fylkestinget vedtatt konkrete finansielle måltall / handlingsregler. Det er redegjort for disse i økonomiplan Usikre forhold i økonomiplanperioden: Renteutvikling vil rentene stige mer/mindre enn forventet? Generell økonomisk utvikling får vi et forsterket konjunkturtilbakeslag? Sektornøkler for buss/bane og båt/ferge inntreffer nye vesentlige endringer fra 2016? Risiko for stor realøkning i driftsutgiftene på noen områder. Stram økonomistyring, god budsjettdisiplin og hyppig rapportering vil også i årene som kommer være suksessfaktorer. Sparetiltak følges opp videre, med oppmerksomhet rettet mot både prioriteringseffektivitet og kostnadseffektivitet. Lykkes vi med den videre effektiviseringen, kan dette motvirke nødvendigheten av å redusere tjenestekvalitet/-standard i takt med stigende lånegjeld. Nøkkeltall illustrerer imidlertid at Rogaland fylkeskommune har lave enhetskostnader og høy effektivitet, målt i forhold til andre fylkeskommuner. En grunnleggende forutsetning i årene fremover, er at det blir en realvekst i frie inntekter som er tilstrekkelig til å dekke demografiske endringer, nye miljøkrav, krav om universell utforming, ønske om utbygging av kollektivtrafikk, høyere nivå for vedlikehold av veier og eiendommer, samt kostnader til nye nasjonale reformer på de ulike felt. Arbeidet med økonomiplan viste at Rogaland fylkeskommune er avhengig av en reell økning i de statlige overføringene utover den naturlige kostnadsutviklingen og endringer som følger av demografiske forhold, for å unngå vesentlige reduksjoner i tjenestestandard/dekningsgrader. Økonomiplan viser også at den gradvise overgangen til nye kostnadsnøkler i perioden vil gjøre det mulig å gjenopprette nødvendig økonomisk bærekraft. En underliggende forutsetning er forsvarlige lokale prioriteringer, og da først og fremst en god balanse mellom drift og investeringer. Rogaland Kollektivtrafikk (RKT) Regnskapet viser et overskudd i 2014 på 7,6 mill. kroner. Overskuddet skyldes i all hovedsak lavere kostnader enn budsjettert knyttet til ruteproduksjon i Sør-Rogaland. For mer informasjon og opplysninger viser vi til foretakets regnskap og årsmelding for Tannhelse Rogaland (THR) Regnskapet viser et overskudd i 2014 på 14,4 mill. kroner. Årsaken er i all hovedsak høyere pasientinntekter og fødselspengerefusjoner enn budsjettert samt bruk av avsatte fond til kurs og etterutdanning. Tidligere overskudd er disponert til videreutdanningsfond, nye tannklinikker, medisinskteknisk utstyr og ny IKT-løsning med overgang til Microsoft-basert infrastruktur. For mer informasjon og opplysninger viser en til foretakets regnskap og årsmelding for De økonomiske rammer i vedtatt budsjett 2015 og økonomiplan er stramme. Den finansielle risikoen er høy på grunn av små marginer i drift (lavt netto driftsresultat de første årene) og lav egenkapital (frie driftsfond)

8 Note 1 Godtgjørelse til fylkesrådmannen og fylkesordfører Lønn fylkesrådmannen Pensjonsdel dekket av arbeidsgiver Lønn til fylkesordfører Oppgavepliktig fri bil fylkesordfører Pensjonsdel dekket av arbeidsgiver Note 2 Revisjonshonorarer Honorar for regnskapsrevisjon/attestasjoner Honorar for forvaltningsrevisjon Honorar for rådgiving Sum Note 3 Gjelds- og garantiforpliktelser Lånegjeld Samlet lånegjeld Fordelt på følgende lån: Obligasjonslån Kommunalbanken KLP Andre låneavtaler Sertifikatlån Låntaker Garantibeløp Utløp Långiver Merknad Finnfast AS NKB Ramme 550 mill. Rutebåten Utsira AS NKB Ramme 71,5 mill. Pleiestiftelsens sykehjem NKB Haugaland bompengeselskap AS NKB Haugalandspakken AS NKB Ryfast AS NKB Ramme 4,2 mrd Ryfast AS NKB Stavanger Konserthus IKS KLP 11 % av 205 mill. Sum garantiansvar Note 4 Avdrag på gjeld Avdrag Avdrag i driftsregnskapet Avdrag i investeringsregnskapet Sum avdrag på gjeld Beregnet minste lovlige avdrag Avdrag utover minimumsavdrag Rentebinding 2014 % Fast ,7 Flytende ,3 Sum Låneporteføljens durasjon 3,4 år Låneporteføljens gjennomsnittsrente 3,28 % Forpliktelser Restbeløp Merknad Nytt konserthus Stavanger FT-4/05 Tilskudd renter/avdrag 30 år for lån 75 MNOK 14 15

9 Note 5 Aksjer / andeler / finansielle omløpsmidler Konto Bedrift Ek-Innskudd KLP Allservice AS Allservice AS Attende AS 17,52 % andel Haugaland industri 340 aksjer Aski 120 aksjer Rogaland Industriutvikling Ryfylkesambandet 30 aksjer Finnfast AS 80 aksjer Gjesdal bompengeselskap 30 aksjer Ek-innskudd Rogaland revisjon IKS Stavanger konserthus IKS Filmkraft Rogaland 50 aksjer Haugalandpakken AS 1 aksje Ryfast AS 400 aksjer av 700 aksjer Innskuddskapital Innovasjon Norge Ryfylke rensefisk AS Sea Urchin Farm AS MUST 50 aksjer (50 %) Interoperabilitetstjenester AS - Kios Andelsinnskudd Rogaland landbrukspark Ryfylke laks Fagforum for mat/drikke AS Jæren potetmjølfabrikk v/øksnevad vgs Jæren kompetansesenter AS Nord-Jæren bompengeselskap Haukelivegen AS 10 aksjer Universitetsfondet for Rogaland Filmfestival Haugesund 17 aksjer Norsk bane AS 500 aksjer Rogaland Teater AS 70 aksjer Dale eiendomsutvikling AS Bompengeselskap Rogfast Kommunekraft AS 1 aksje Kolumbus AS (100 % RFK-eid) Aksjer Fjord Norge Aksjer Måltidets hus AS Aksjer Dalane kystutvikling AS Aksjer Gladmat Aksjer Informasjon Rogaland AS Aksjer Rogaland forsk./nyskapningsfond Aksjer Sauda vekst Aksjer Rogaland kunnskapsinvest Aksjer Blue planet Andeler Haugaland vekst IKS Aksjer Lysefjord utvikling eierandel 42 % Stavanger forum 641 aksjer Andeler høgskolen for landbruk Gastronomisk Institutt AS aksjer Ipark AS aksjer Magna geopark AS 270 aksjer Høgskulen for landbruk 40 andel Simcea AS aksjer Marin energi testsenter AS 180 aksjer * Sum aksjer/andeler Finansielle omløpsmidler * SR-bank/egenkapitalbevis * Skagen Global Sum markedsverdi per 31/ Sum aksjer/andeler/finans. omløpsmidler Revisors beretning for Rogaland fylkeskommune 2014 Uttalelse om årsregnskapet Vi har revidert årsregnskapet for Rogaland fylkeskommune, som består av balanse per 31. desember 2014, driftsregnskap som viser et netto driftsresultat på kr og et regnskapsmessig mindreforbruk på kr , investeringsregnskap og økonomiske oversikter for regnskapsåret avsluttet per denne datoen, og en beskrivelse av vesentlige anvendte regnskapsprinsipper og andre noteopplysninger. Administrasjonssjefens ansvar for årsregnskapet Administrasjonssjefen er ansvarlig for å utarbeide årsregnskapet og for at det gir en dekkende fremstilling i samsvar med lov, forskrift og god kommunal regnskapsskikk i Norge, og for slik intern kontroll som administrasjonssjefen finner nødvendig for å muliggjøre utarbeidelsen av et årsregnskap som ikke inneholder vesentlig feilinformasjon, verken som følge av misligheter eller feil. Revisors oppgaver og plikter Vår oppgave er å gi uttrykk for en mening om dette årsregnskapet på bakgrunn av vår revisjon. Vi har gjennomført revisjonen i samsvar med lov, forskrift og god kommunal revisjonsskikk i Norge, herunder International Standards on Auditing. Revisjonsstandardene krever at vi etterlever etiske krav og planlegger og gjennomfører revisjonen for å oppnå betryggende sikkerhet for at årsregnskapet ikke inneholder vesentlig feilinformasjon. En revisjon innebærer utførelse av handlinger for å innhente revisjonsbevis for beløpene og opplysningene i årsregnskapet. De valgte handlingene avhenger av revisors skjønn, herunder vurderingen av risikoene for at årsregnskapet inneholder vesentlig feilinformasjon, enten det skyldes misligheter eller feil. Ved en slik risikovurdering tar revisor hensyn til den interne kontrollen som er relevant for kommunens utarbeidelse av et årsregnskap som gir en dekkende fremstilling. Formålet er å utforme revisjonshandlinger som er hensiktsmessige etter omstendighetene, men ikke for å gi uttrykk for en mening om effektiviteten av kommunens interne kontroll. En revisjon omfatter også en vurdering av om de anvendte regnskapsprinsippene er hensiktsmessige og om regnskapsestimatene utarbeidet av ledelsen er rimelige, samt en vurdering av den samlede presentasjonen av årsregnskapet. Etter vår oppfatning er innhentet revisjonsbevis tilstrekkelig og hensiktsmessig som grunnlag for vår konklusjon. Konklusjon Etter vår mening er årsregnskapet avgitt i samsvar med lov og forskrifter og gir i det alt vesentlige en dekkende fremstilling av den finansielle stillingen til Rogaland fylkeskommune per 31. desember 2014, og av resultatet for regnskapsåret som ble avsluttet per denne datoen i samsvar med lov, forskrift og god kommunal regnskapsskikk i Norge. Uttalelser om øvrige forhold Konklusjon om budsjett Basert på vår revisjon av årsregnskapet som beskrevet ovenfor, mener vi at de disposisjoner som ligger til grunn for regnskapet er i samsvar med budsjettvedtak, og at beløpene i årsregnskapet stemmer med regulert budsjett. Konklusjon om årsberetningen Basert på vår revisjon av årsregnskapet som beskrevet ovenfor, mener vi at opplysningene i årsberetningen om årsregnskapet er konsistente med årsregnskapet og er i samsvar med lov og forskrifter. Konklusjon om registrering og dokumentasjon Basert på vår revisjon av årsregnskapet som beskrevet ovenfor, og kontrollhandlinger vi har funnet nødvendig i henhold til internasjonal standard for attestasjonsoppdrag (ISAE) 3000 «Attestasjonsoppdrag som ikke er revisjon eller begrenset revisjon av historisk finansiell informasjon», mener vi at ledelsen har oppfylt sin plikt til å sørge for ordentlig og oversiktlig registrering og dokumentasjon av fylkeskommunens regnskapsopplysninger i samsvar med lov og god bokføringsskikk. Stavanger, Rogaland Revisjon IKS Cicel T. Aarrestad Revisjonsdirektør/statsautorisert revisor 16 17

10 Likestilling og mangfold Oversikt over ansatte i foretakene fordelt på kvinner og menn Stillingskategorier Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Tannhelse Rogaland FKF Rogaland Kollektivtrafikk FKF Totalt antall ansatte i foretakene Prosentfordeling 83 % 17 % 83 % 17 % 84 % 16 % Ansatte i Tannhelse Rogaland FKF er primært kvinner. Dette gjelder både for tannleger og administrativt ansatte. Tallet for tannleger gjenspeiler i stor grad søknad til odontologistudiet ved UiO, hvor nær 70 % kvinner blir tatt opp på studiet. Fra er foretaket Rogaland Kollektivtrafikk skilt ut som eget AS. Når det gjelder yrkesgruppene tannpleiere og tannhelsesekretærer, er det primært kvinner som blir utdannet til disse yrkene. 1. Kjønnsbalanse Oversikt over ansatte i Rogaland fylkeskommune fordelt på stillingskapittel og kjønn Stillingskategorier Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kapittel * Kapittel 4B Kapittel 4C Kapittel Total for videregående skoler og sentraladm Prosentfordeling 58 % 42 % 58 % 42 % 57 % 43 % * Ekskl. fylkesrådmannen Kort forklaring til de enkelte kapitlene: Kapittel 3: Ledere med personalansvar på alle nivå Kapittel 4B: Stillinger uten krav til høyere utdanning / grad ved høgskole/universitet Kapittel 4C: Undervisningspersonell Kapittel 5: Rådgivere og andre stillinger med krav til en grad i høgskole- eller universitetssystemet Lederstillinger fordelt på kvinner og menn i Rogaland fylkeskommune Stilling Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Fylkesrådmann Ass. fylkesrådmann Fylkesdirektør Avdelingssjef Ass. regionalplansjef Kommunikasjonssjef Fylkesadvokat Seksjonssjef Rektor Ass. rektor, avd. leder og admin. leder Totalt Prosentfordeling 46 % 54 % 46 % 54 % 42 % 58 % I Handlingsplan for likestilling og mangfald er det et mål å oppnå kjønnslikevekt i antall lederstillinger i fylkeskommunen. Pr viser tallene at målet med 50/50 fordeling mellom kjønnene slik som måltallene fra 2012 tilsa, ikke er oppnådd. Utviklingen går likevel i positiv retning i kvinners favør. Som tabellen viser, er det en overvekt av kvinner ansatt i Rogaland fylkeskommune. Den største forskjellen mellom kjønnene er i kapittel 4B, som inkluderer stillinger uten krav til en grad i høgskole- eller universitetssystemet

11 Lederstillinger fordelt på kvinner og menn i foretakene Tannhelse Rogaland FKF og Rogaland Kollektivtrafikk FKF Stilling Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Fylkestannlege Tannhelse Rogaland FKF Andre lederstillinger Direktør Rogaland Kollektivtrafikk FKF Kjønnsdelt aldersfordeling for ansatte over 55 år per Alder/kjønn Kvinner Menn Totalt ( ) ( ) ( ) og eldre (1949 ) Totalt Andre lederstillinger Totalt Prosentfordeling 54 % 46 % 50 % 50 % 47 % 53 % 5. Personalpolitiske satsinger Kompetanseheving fordelt på kjønn i sentraladministrasjon og skole Fra balanse mellom kjønnene i lederstillinger i 2013, viser utviklingen i 2014 en økning for kvinner i lederstillinger i Tannhelse Rogaland FKF. 2. Kjønnsdelt lønnsoversikt etter stillingskategori (ekskl. foretakene) Innplassering Kvinner Menn %* Kvinner Menn %* Kvinner Menn %* Kapittel Kapittel Kapittel 4B Kapittel 4C * Viser kvinners prosentandel av menns lønn. Rogaland fylkeskommune legger vekt på likelønn ved ansettelser og i lønnsforhandlinger, og arbeider aktivt for å redusere og utligne lønnsgapet mellom kvinner og menn. Kjønn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Stipend sentraladministrasjon Stipend skole Stipend ped. bruk av IKT Total søknad på stipend Administrasjonsutvalget vedtok høsten 2008 et mål om at alle ansatte skal ha kompetanse minst tilsvarende fagbrev. Det har ikke vært gjennomført organisert fagbrevsundervisning for noen faggrupper i løpet av 2014, men dette vil bli vurdert igjen i Søknad om stipend for å gjennomføre videreutdannelse er primært rettet mot fagkretser ved høgskoler/universiteter og ofte som del av påbygging til en høyere grad. Det er en betydelig overvekt av kvinner som søker og får innvilget stipend. Når det gjelder stipend for bruk av IKT i skole, er det i 2014 blant annet innvilget 17 stipend (8 kvinner og 9 menn) for å gjennomføre etterutdanning for skoleledere. Disse er inkludert i oppgitte tall i tabellen. 3. Kjønnsdelt oversikt over ansatte med arbeidstid lavere enn 100 % i 2014 Tall på ansatte med arbeidstid lavere enn 100 % % av ansatte (kjønnsdelt) med redusert arbeidstid i hvert kapittel Kapittel Kvinner Menn Kvinner Menn Kapittel % 3 % Kapittel 4B % 26 % Kapittel 4C % 17 % Kapittel % 7 % Totalt % 16 % 6. Foreldrefravær 6.1 Foreldrepermisjon, dagsverk fordelt på kjønn Kjønn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Dagsverk registrert for ansatte i Rogaland fylkeskommune Prosentfordeling 71 % 29 % 7877 % 23 % 78 % 22 % Statistikken viser at menn tar ut en større del av foreldrepermisjonen enn tidligere år. En økning fra 23 % i 2013 til 29 % i Dette gjenspeiler den generelle utviklingen på dette området. Av totalt 3513 ansatte har 38 % av kvinnene redusert arbeidstid (mot 40 % i 2013), mens det for menn er 16 % (mot 17 % i 2013). Tallene angir både ønsket og uønsket deltid. Uønsket deltid gjelder primært for fagområdene renhold og miljøarbeid i kapittel 4B. Forklaringen er at de følger skoleåret. Det blir arbeidet kontinuerlig med å redusere uønsket deltid for disse og andre grupper (ref. handlingsplan for likestilling og mangfold). Innføring av utvidet livsfasepolitikk vil sannsynligvis medføre en økning i (ønsket) redusert arbeidstid i kommende periode

12 6.2 Fravær ved sykt barn, dagsverk fordelt på kjønn Kjønn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Dagsverk registrert for fravær ved sykt barn Prosentfordeling 62 % 38 % 67 % 33 % 66 % 34 % Kvinner har enda det høyeste fraværet ved barns sykdom, men det er gledelig å registrere at menn nå tar en større del av dette fraværet, en økning på 5 % fra Antall praksisplasser, lønnstilskudd, tilrettelegging av arbeidsplasser og mentorordning i samarbeid med NAV Praksisplasser og tilskuddsordninger Praksisplasser Lønnstilskudd Tilretteleggingstilskudd Mentorordning (ny) 1 Totalt Søknad om tilretteleggingstilskudd er betydelig redusert i Det kan skyldes flere årsaker, men en av årsakene kan være at flere ledere oppgir at det er mye ekstraarbeid forbundet med å søke tilretteleggingstilskudd og at de får lite igjen for det økonomisk. Enkelte ledere velger derfor å bruke egne midler ved tilrettelegging. 8. Likestilling og mangfold «Handlingsplan for likestilling og mangfald i Rogaland fylkeskommune » ble revidert i en partssammensatt arbeidsgruppe høsten Hovedområdene i handlingsplanen er nært knytta opp til arbeidsgiverstrategien og inneholder tiltak innen områdene rekruttere og beholde medarbeidere, kompetanseutvikling og ledelse. Handlingsplanen skal være et levende dokument, og alle ledere har ansvar for at tiltak blir fulgt opp. Nytt for 2014 er vedtaket om ny livsfasepolitikk. Det er i denne spesielt lagt vekt på bedre ordninger for yngre medarbeidere med små barn og nyutdanna lærere. Et viktig tiltak her er muligheten til å søke om en 80/90-ordning (80 % arbeid, 90 % lønn) for småbarnsforeldre. Ordningen kan benyttes i inntil 5 år. For nyutdanna lærere er redusert leseplikt et viktig tiltak. Forklaring til begrepene: Praksisplasser er tilrettelagt arbeidstrening og oppfølging i bedrift for arbeidssøkere. Lønnstilskudd er en stønad fra NAV som skal medvirke til at utsatte grupper arbeidssøkere får arbeidstrening i bedrifter på vanlige lønns- og arbeidsvilkår. Tilretteleggingstilskudd et er en kompensasjon for merutgifter/merinnsats arbeidsgiver har med tilrettelegging av arbeidet slik at medarbeideren kan opprettholde arbeidsforholdet på tross av sine helseproblemer. Mentorordning: Et spennende nytt tiltak hvor det er mulig å bruke intern mentor i arbeidet med tilrettelegging/opplæring av ansatte som trenger en ekstra ressurs over en periode for å kunne utføre sine arbeidsoppgaver. Mentor kan få betalt opp til 3 timer pr. dag over en gitt periode

13 Postboks 130, 4001 Stavanger Besøksadr. Arkitekt Eckhoffs gate 1, 4010 Stavanger rogfk.no