ÅMLI KOMMUNE. Møteinnkalling FORMANNSKAPET. Utval: Dato: Tidspunkt: 12:00

Transkript

1 ÅMLI KOMMUNE Møteinnkalling Utval: Møtestad: FORMANNSKAPET Rådhuset Dato: Tidspunkt: 12:00 Forfall for politisk valte medlemmar vert å melde til Åmli kommune sitt informasjonssenter på telefon Forfall for medlemmar frå lag og organisasjonar må ordnast innan laget/organisasjonen. Varafolk møter berre etter spesiell innkalling.

2 SAKSLISTE: Saksnr.: Innhald: PS 14/104 Godkjenning av protokoll frå forrige møte PS 14/105 Møteplan for politiske møter 2015 PS 14/106 Felles barneverntjeneste Åmli og Froland

3 PS14/104Godkjenningavprotokollfråforrigemøte

4 ÅMLI KOMMUNE SAKSUTGREIING Utv.saksnr: Møtedato: Utval: 14/ Ungdomsrådet 14/ Arbeidsmiljøutvalet 14/ Administrasjonsutvalet 14/ Formannskapet 14/ Rådet for eldre og menneske med nedsett funksjonsevne Kommunestyret Arkivref: 2014/ Saksbeh.: Arnhild Smeland, Arkiv- og systemansvarleg Avdeling: Administrasjonsavdelinga Dir.tlf.: E-post: Saksordførar: # Møteplan for politiske møter 2015 RÅDMANNEN SITT FRAMLEGG: Forslag til møteplan for 2015 blir vedtatt slik den foreligger med følgende forutsetninger: Kommunestyremøtene: Sju møter på kveldstid og fire på dagtid, møtene i januar, februar, april, mai, august, september og november går på kveldstid, mens møtene i mars, juni, oktober og desember går på dagtid. Tidspunkt kveldsmøter: Grunnet stor saksmengde eller nødvendig informasjon kan ordfører framskynde møtetidspunktet til Tidspunkt for dagmøter i mars, juni og oktober: Orienteringer fra til Matpause fra Kommunestyre saker fra Dette gjelder møtene i mars og oktober, junimøtet bør gå uten orienteringer. Tidspunkt for budsjettmøte i desember: Saksnr: 2014/ Dato: Saksframlegg: Møteplan for politiske møter 2015 Side 1 av 2

5 SAKSVEDLEGG GENERERT I INNKALLING: 1 Forslag til møteplan for politiske møter 2015 SAKSVEDLEGG SOM LIGG PÅ NETTSIDA: Store saksvedlegg til saken blir lagt under Politikk og Dokument og linkar til politisk arbeid på kommunens nettside Til denne saka er det følgjande slike vedlegg: Ingen ANDRE SAKSDOKUMENT: Ingen. KORT OM SAKA: Forslag til møteplan for 2015 er laget med utgangspunkt i vedtatt møteplan for 2014, og med de samme forutsetningene. Møteplan for ledergruppa er tatt ut. MERKNADER/VURDERING: Forutsetningene for møtene slik det ble vedtatt for 2014: Kommunestyremøtene: Sju møter på kveldstid og fire på dagtid, møtene i januar, februar, april, mai, august, september og november går på kveldstid, mens møtene i mars, juni, oktober og desember går på dagtid. Tidspunkt kveldsmøter: (Grunnet stor saksmengde eller nødvendig informasjon kan ordfører framskynde møtetidspunktet til 16.00, med tidspunkt for varsling som tidligere vedtatt.) Tidspunkt for dagmøter i mars, juni og oktober: (Orienteringer fra til Matpause fra Kommunestyre saker fra Dette gjelder møtene i mars og oktober, junimøtet bør gå uten orienteringer.) Tidspunkt for budsjettmøte i desember: Saksnr: 2014/ Dato: Saksframlegg: Møteplan for politiske møter 2015 Side 2 av 2

6 Møteplan for Åmli kommune for 2015 MØTEPLAN 1. HALVÅR 2015 Utvalg Januar Februar Mars April Mai Juni Klokka Ungdomsrådet (ons) REF* Arbeidsmiljøutvalet Administrasjonsutvalet Planutvalet Formannskapet Saksfrist: mai Kommunestyret ** ** Saksfrist: * Rådet for eldre og menneske med nedsett funksjonsevne ** Dagmøte som starter kl (avlsuttes innen 16.00) MØTEPLAN 2. HALVÅR 2015 Utvalg August September Oktober November Desember Klokka Ungdomsrådet REF* Arbeidsmiljøutvalet Administrasjonsutvalet Planutvalet Formannskapet og Saksfrist 3 31 aug 5 2 og nov Kommunestyret ** 26 17** Saksfrist: * Rådet for eldre og menneske med nedsett funksjonsevne ** Dagmøte som starter kl (avsluttes innen kl desember innen kl 18.00) Kveldsmøter i kommunestyret varer fra til maks Ordfører kan fremskynde møtestart til kl16.00 om saksmengden tilsier det.

7 ÅMLI KOMMUNE SAKSUTGREIING Utv.saksnr: Møtedato: Utval: 14/ Ungdomsrådet 14/ Administrasjonsutvalet 14/ Formannskapet 14/ Rådet for eldre og menneske med nedsett funksjonsevne Kommunestyret Arkivref: 2014/839-9 Saksbeh.: Anne-Grete Askland, Leiar av helse- og familieavd. Avdeling: Helse- og familieavdelinga Dir.tlf.: E-post: Saksordførar: # Felles barneverntjeneste Åmli og Froland RÅDMANNEN SITT FRAMLEGG: Med hjemmel i kommunelovens 28-1b etableres et vertskommunesamarbeid om felles barneverntjeneste for Åmli og Froland. Barneverntjenesten Åmli og Froland starter opp eller så snart det praktisk lar seg gjøre. Åmli kommunestyre godkjenner samarbeidsavtalen inkludert de økonomiske betingelsene som følger av denne. Rådmennene i Åmli og Froland utgjør samarbeidsorgan for felles barneverntjeneste for Åmli og Froland. Samarbeidsorganet konstituerer seg selv. Kommunestyret godkjenner at barneverntjenesten lokaliseres i Åmli, med Åmli kommune som vertskommune. Utredning av barnevernvakt fremmes i egen sak i regi av Østre Agder samarbeidet. Samarbeidet gjennom BiØ opphører pr.1.januar 2015, men forpliktelser som påhviler virksomheten ivaretas av Barneverntjenesten øst i Agder fram til 31.desember Saksnr: 2014/839-9 Dato: Saksframlegg: Felles barneverntjeneste Åmli og Froland Side 1 av 3

8 SAKSVEDLEGG GENERERT I INNKALLING: 1 Avtale om felles barneverntjeneste for kommunene Åmli og Froland 2 Særutskrift Intensjonsavtale mellom Froland kommune og Åmli kommune vedrørende barnevernssamarbeid 3 Rapport felles barnevern Froland og Åmli 4 Referat fra møte med barneverntjenestene i Froland og Åmli tirsdag SAKSVEDLEGG SOM LIGG PÅ NETTSIDA: Store saksvedlegg til saken blir lagt under Politikk og Dokument og linkar til politisk arbeid på kommunens nettside Til denne saka er det følgjande slike vedlegg: Ingen ANDRE SAKSDOKUMENT: Mulighetsstudie fra Telemarksforskning KORT OM SAKA: Kommunestyret i Åmli har tidligere fattet vedtak om å delta i utredningen av et interkommunalt barnevernsamarbeid med kommunene Vegårshei, Risør, Tvedestrand og Gjerstad. Saken ble behandlet i kommunestyret i møte i april og juni Saken ble utsatt i juni møtet og det ble fremmet politisk at det ble tatt kontakt med Froland for å se på muligheter for å inngå et samarbeid med Froland kommune. Kommunestyret i Åmli har i møte i august 2014 fattet vedtak om å inngå en intensjonsavtale om felles barneverntjeneste med Froland. Tilsvarende vedtak ble fattet i Froland kommunestyre i september Historikk og faglige begrunnelser knyttet til felles barneverntjeneste framgår av tidligere behandlinger i sak om barnevernsamarbeid Øst i Agder. Rapport utarbeidet for Østre- Agder er bearbeidet med data som gjelder Åmli og Froland. Froland har lagt inn sitt tallmateriell i rapporten. Det har vært gjennomført møter på administrativt nivå og et møte med ansatte i de respektive barneverntjenester. Videre følger utdrag fra tidligere kommunestyresak. Statlige retningslinjer/lovendringer Det er lagt fram en proposisjon til Stortinget (forslag til lovvedtak) med endringer i barnevernloven Prop. 106 L som omhandler mange tema i barnevernet. Det påpekes her at små kommuner med små fagmiljøer kan ha særskilte utfordringer med å få tilstrekkelig bredde i sin kompetanse. Små barneverntjenester er Sårbare i forhold til sykefravær, permisjoner og oppsigelser. Begrensede muligheter til spesialisering Vanskelig å få tilstrekkelig bredde i kompetansen Store og økende krav til kompetanse Vanskelig å opprette riktige tiltak, spesielt etter store endringer i Statens barnevern(bufetat) Proposisjonen mener at et minimum av antall ansatte i barneverntjenesten skal være 5 personer. Det vil bli et rettslig krav om at kommunen skal yte faglig forsvarlige tjenester. Samarbeidsavtale for felles barneverntjeneste for Åmli og Froland Ved etablering av nye interkommunale tjenester vil samarbeidsavtalen avklare rettigheter og plikter for kommuner som deltar. Dette avklarer ansvar for både vertskommune og for deltakende kommuner. Saksnr: 2014/839-9 Dato: Saksframlegg: Felles barneverntjeneste Åmli og Froland Side 2 av 3

9 Samarbeidsavtalen er utarbeidet med utgangspunkt i avtale som var ment for interkommunalt barnevernsamarbeid Øst i Agder og som er basert på erfaringer innhentet fra andre interkommunale barnevernsamarbeid. Utkastet til samarbeidsavtale er vedlegg 1 til saken. Samarbeidsavtalen vil bli supplert av delegasjonsavtaler. Vertskommune/Beliggenhet Samarbeidet vil etableres etter vertskommunemodellen i henhold til Kommunelovens 28-1b. Rådmennene i kommunene har blitt enige om at Åmli blir vertskommune for samarbeidet. Personalmessige konsekvenser Personalansvaret for ansatte vil ligge til vertskommunen. Overføring av personale vil skje i medhold av arbeidsmiljølovens bestemmelser om virksomhetsoverdragelse og i samsvar med vedtatt bemanningsplan i de ulike kommunene. Økonomiske konsekvenser Tiltak i barnevernet er noe av de mest uforutsigbare utgiftspostene kommunene har. Det finnes ulike modeller å fordele utgiftene på. Rådmennene har valgt modell som finnes i vedlegg 3, Rapport. MERKNADER/VURDERING: Merknader og vurderinger i saken vil være hvorvidt en vil anse om barneverntjenesten Åmli og Froland vil bli mer robust ved å bli en noe større barneverntjeneste uten på sikt å inngå i et enda større samarbeid. En ser at der er både fordeler og ulemper ved å inngå i et samarbeid. Utfordringene vil være å finne gevinsten ved å slå sammen to forholdsvis små barneverntjenester og få det robust nok. Begge barneverntjenestene sliter med sykefravær, stabilitet og økning i antall saker som også blir mer komplekse. Fordelen kan være at en kan avhjelpe hverandre i krevende saker og også gjennom å få et større fagmiljø. En vil foreslås å utrede ytterligere samarbeid med andre nærliggende kommuner parallelt med utredning av felles barnevernvakt for flere kommuner som vil fremkomme i egen sak senere. Saksnr: 2014/839-9 Dato: Saksframlegg: Felles barneverntjeneste Åmli og Froland Side 3 av 3

10 AVTALE OM FELLES BARNEVERNSAMARBEID FOR ÅMLI OG FROLAND 1. Bakgrunn Avtalen er inngått mellom xxx kommune og vertskommune xxx og trer i kraft med virkning fra Avtalen bygger på vedtak i xxx kommunestyret i sak xx/14 i møte xxxx Samarbeidets navn: BarneverNtjenesten Åmli og Froland. Barneverntjenesten Åmli og Froland etableres med grunnlag i vedtak i kommunestyrene i eierkommunene Åmli og Froland. Organiseringen skjer i medhold av kommunelovens 28-1b, administrativt vertskommunesamarbeid. 2. Formål Samarbeidets formål er å skape en profesjonell barneverntjeneste for kommunenes innbyggere, og sikre at kommunene får god kvalitet på tjenesten. Et mer robust fagmiljø skal bidra til å styrke kompetansen, sikre habilitet og rettssikkerhet, være åpen, tilgjengelig og stabil for brukere. Samlet gir dette: En mer effektiv tjeneste. En mindre sårbar tjeneste En mer kompetent tjeneste. Avtalen regulerer ansvaret vertskommunen har ved etablering og drift av felles barneverntjeneste, samt forpliktelsen som følger av avtalen for medlemskommunene. Vertskommuneavtalen bygger på vedtak i kommunestyrene i Åmli og Froland om felles barneverntjeneste for kommunene Åmli og Froland. 3. Tjenestens innhold og delegering Vertskommunen skal levere tjenester som omfatter alle sider av kommunens barneverntjeneste. Det vil bli utredet en egen særskilt avtale for barnevernvakt. Arbeidet organiseres ut fra ett hovedkontor og vertskommunen skal levere tjenester som omfatter kjernevirksomheten etter barnevernloven. Forebyggende arbeid skal inngå i tjenesten, men den enkelte kommune skal selv arbeide aktivt for et godt oppvekstmiljø gjennom frivillige og kommunale tilbud. Begge kommunene plikter å stille kontor til rådighet slik at arbeid i forbindelse med hjemmebesøk, samtaler og samarbeidsmøter kan foregå i den kommunen barna bor. Vertskommunen har ansvar for drift av felles barneverntjeneste inkludert felles arkiv. Felles barneverntjeneste forutsetter felles elektronisk fag- og arkivsystem for barneverntjenesten. Kommunestyret i xxx kommuner delegerer myndighet etter lov om barneverntjenester av 17. juli 1992 nr. 100 med følgende endringer i 2-1, 4. ledd. Kommunene i barnevernsamarbeidet organiserer sin virksomhet med felles leder og etter denne samarbeidsavtale. Rådmannens myndighet i henhold til Lov om barneverntjenester i vertskommunen delegeres videre til leder av felles barnevernleder for barneverntjenesten for Åmli og Froland. Delegeringen omfatter enkeltsaker og saker uten prinsipiell betydning.

11 Side 2 av 4 4. Organisering Rådmannen i vertskommunen er administrativ leder for den interkommunale barneverntjenesten. Barneverntjenesten for Åmli og Froland skal ha en faglig leder med delegert myndighet etter lov om barneverntjenester. Vedkommende tilsettes av rådmannen i vertskommunen. Tilsettingskriterier og stillingsannonse drøftes av rådmennene i de to deltakende kommuner. Leder av barneverntjenesten har personalansvar og budsjettansvar for virksomheten innenfor tildelte rammer. Leder av barneverntjenesten skal etablere et systematisk faglig samarbeid med medlemskommunene i samarbeid med rådmannen i den enkelte kommune. 5. Lokalisering Barneverntjenesten for Åmli og Froland kan enten etableres i leide eller eide lokaler i vertskommunen. Dersom leieavtale blir valgt, kan varighet på leieavtalen være på inntil 10 år. Dersom vertskommunen ønsker å flytte virksomheten til kommunale lokaler på et senere tidspunkt, skal det skje ved avtaleperiodens utløp. Barneverntjenesten for Åmli og Froland skal ha tjenlige kontorfasiliteter i hver deltakende kommune, som minimum omfatte et kontor med tilgang til å benytte møteromsfasiliteter. 6. Økonomi Rådmannen i vertskommunen utarbeider forslag til budsjett for virksomheten etter konsultasjon med leder for barneverntjenesten for Åmli og Froland og rådmennene i medlemskommunene for funksjonene: Drift, funksjon 244 Tiltak i hjemmet, funksjon 251 Tiltak utenfor hjemmet, funksjon 252 Rådmennene har valgt følgende modell for samarbeidet: Totale kostnader (regnskap 2013) : Barn Årsverk F244 F251 F252 Sum andel kostnad 0-17 år andel barn Åmli 3, ,41 % ,53 % Froland 5, ,59 % ,47 % Sum 8, ,00 % ,00 % Alt 2 50 % likefordelt og 50 % etter barnetall 0-17 år F 244, F 251 og F 252 Beløp som skal fordeles F 244+F % likt

12 Side 3 av 4 50 % etter barnetall 0-17 år Rapporter Barneverntjenesten rapporterer til kommunene om ressursbruk, internkontroll, tilstand og prioriteringer i barneverntjenesten i forbindelse med kommunens budsjettbehandling og gjennom tertialrapporter. Vertskommunen har ansvar for halvårig rapportering til fylkesmannen i Aust-Agder med gjeldende kvartalsrapporter. Det samme ansvaret gjelder for innrapportering til SSB. I alle rapporteringer skal det skilles mellom kommunene. De halvårlige fylkesmannsrapporter med kvartalsrapporter sendes rådmennene i samarbeidskommunene. 8. Personale Overføring av personalet i barneverntjenesten til vertskommunen skjer i henhold til arbeidsmiljølovens bestemmelser om virksomhetsoverdragelse og i samsvar med vedtatt bemanningsplan. Alt personalansvar for ansatte i samarbeidet tillegges vertskommunen. Det samme gjelder ansvar for alle oppdragstakere. Rådmannen i vertskommunen kan gjøre endringer i denne bemanningsplan, men skal før endringer gjøres innhente uttalelse fra medlemskommunene til foreslåtte endringer. Innenfor budsjettet kan leder av barneverntjenesten engasjere ekstrahjelp og vikarer. 9. Saksbehandling, underretning, klage, mv Vertskommunen har det faglige ansvaret for tjenesten, for at saksbehandlingen er faglig forsvarlig og følger saksbehandlingsregler i forvaltningsloven og særlover. Vertskommunen er ansvarlig for at virksomheten skjer i tråd med offentleglova, personopplysningsloven, arkivloven, mv. Samarbeidskommunen forplikter seg til å gi vertskommunen den informasjon som er nødvendig for behandling av sakene. Samarbeidskommunen v/rådmannen kan til en hver tid be om å bli orientert om alle forhold som gjelder vertskommunens utøvelse av den delegerte myndighet. Vertskommunen orienterer partene i saken om at vedtak fattes på vegne av en samarbeidskommune. Klage over vedtak fattet av vertskommunen følger reglene i kommunelovens 28f. Fylkesmannen i Aust-Agder er klageinstans for vedtak truffet i henhold til myndighet delegert fra staten. 10. Lovlighetskontroll, kontrollutvalg og internkontroll Lovlighetskontroll kan skje etter reglene i kommunelovens 28h, jfr. 59. Vertskommunens kontrollutvalg har myndighet etter kommunelovens 77 nr. 1 overfor virksomheten, jfr. kommunelovens 28j. Den enkelte kommune er ansvarlig for internkontroll.

13 Side 4 av 4 Vertskommunen v/barnevernstjenesten for Åmli og Froland utarbeider felles grunnlag for internkontroll. 11. Tvister Dersom det oppstår tvist i tolkningen av denne avtale skal det oppnevnes en tvistenemd med ett medlem fra vertskommune, ett medlem for kommune som ber om tvistebehandling og ett medlem fra Fylkesmannen i Aust-Agder. 12. Uttreden av Barneverntjenesten for Åmli og Froland Medlemskommune kan tre ut av barnevernsamarbeidet med 2 års varsel regnet fra første årsskifte etter at vedtak om uttredelse er gjort i kommunestyre. Medlemskommun som trer ut får ingen kompensasjon for felles investeringer som Barneverntjenesten for Åmli og Froland har gjort. 13. Endringer i samarbeidsavtale Endringer i denne avtalen foretas av kommunestyrene. 14. Styringsgruppe / evaluering Rådmennene i deltakerkommunene, utgjør samarbeidsorgan for felles barneverntjeneste for Åmli og Froland barnevernsamarbeid. Samarbeidsorganet konstituerer seg selv med leder fra en av samarbeidskommunene. Barnevernleder innkaller samarbeidsorganet til minst 2 årlige møter. Samarbeidsorganet skal påse at samarbeidet fungerer som forutsatt. Samarbeidsorganet skal løpende evaluere samarbeidet, og skal hvert år avgi rapport til deltakerkommunene, eventuelt med forslag til endringer i avtalen. Etter 4 år skal barnevernsamarbeidet for Åmli og Froland evalueres. 15. Ikrafttreden Denne avtalen må vedtas av kommunestyrene i alle deltakerkommunene. Vedtatt.i Froland kommune Vedtatt.i Åmli kommune Avtalen trer i kraft med mindre annet blir bestemt av styringsgruppa.

14 ÅMLI KOMMUNE SAKSUTGREIING Utv.saksnr: Møtedato: Utval: 14/ Kommunestyret Arkivref: 2014/839-1 Saksbeh.: Christina Ødegård, Rådmann Avdeling: Rådmannen Dir.tlf.: E-post: Saksordførar: Tellef Olstad Intensjonsavtale mellom Froland kommune og Åmli kommune vedrørende barnevernssamarbeid RÅDMANNEN SITT FRAMLEGG: Åmli kommune inngår intensjonsavtale med Froland Kommune vedrørende barnevernssamarbeid.. Dersom intensjonsavtalen ikke vedtas av begge parter inngår Åmli kommune barnevernssamarbeid Øst i Agder. BEHANDLING I KOMMUNESTYRET DEN Framlegg frå Hans Fredrik Tangen (H) : Fremmer rådmannens forslag som ble lagt frem i K-sak 14/84 Avrøysting: Med hjemmel i kommunelovens 28-1b etableres et vertskommunesamarbeid om interkommunal barneverntjeneste Øst i Agder med kommunene Gjerstad, Risør, Tvedestrand og Åmli. Barneverntjenesten Øst i Agder starter opp eller så snart det praktisk lar seg gjøre. Åmli kommunestyre godkjenner samarbeidsavtalen inkludert de økonomiske betingelsene som følger av denne, jfr. revidert økonomimodell for 4 kommuner i vedlegg 1 fra rådmannsmøte den Rådmennene i deltagerkommunene utgjør samarbeidsorgan for det interkommunale barnevernsamarbeidet. Samarbeidsorganet konstituerer seg selv. Kommunestyret godkjenner at barneverntjenesten lokaliseres til Brokelandsheia, med Gjerstad kommune som vertskommune. Utredning av barnevernvakt fremmes i egen sak i regi av Barneverntjenesten Øst i Agder. Samarbeidet gjennom BiØ opphører pr.1.januar 2015, men forpliktelser som påhviler virksomheten ivaretas av Barneverntjenesten øst i Agder fram til 31.desember Ved bruk av dette tilbudet betaler Vegårshei kommune for medgått tid til utredninger. Rådmannens innstilling ble satt opp mot forslag fra Hans Fredrik Tangen (H). Rådmannens innstilling ble vedtatt mot 4 stemmer. For rådmannens: For H. F. Tangens: R. Saga, M. Liane, T. Konnestad, K-A. H. Moe, I. T. Hellesfjord, A. B. Sandhaug, E. Gangsei, T. W-H. Tangen, B. G. Baas, N. M. Haugstøyl, O. E. Føreland, M. Smeland og T. Olstad H. F. Tangen, K-T. Aas, M. Nordlie og S. Seljås VEDTAK I KOMMUNESTYRET DEN : Åmli kommune inngår intensjonsavtale med Froland Kommune vedrørende barnevernssamarbeid. Dersom intensjonsavtalen ikke vedtas av begge parter inngår Åmli kommune barnevernssamarbeid Øst i Agder. Saksnr: 2014/839-1 Dato: Saksframlegg: Intensjonsavtale mellom Froland kommune og Åmli kommune vedrørende barnevernssamarbeid Side 1 av 2

15 SAKSVEDLEGG: 1 Forslag til intensjonsavtale mellom Froland kommune og Åmli kommune vedrørende barnevernssamarbeid 2 Særutskrift - Interkommunal barneverntjeneste- Øst i Agder SAKSVEDLEGG SOM LIGG PÅ NETTSIDA: Store saksvedlegg til saken blir lagt under Politikk og Dokument og linkar til politisk arbeid på kommunens nettside Til denne saka er det følgjande slike vedlegg: Ingen ANDRE SAKSDOKUMENT: Intensjonsavtale mellom Froland kommune og Åmli kommune K-sak 14/84 Interkommunal barneverntjeneste Øst i Agder KORT OM SAKA: I K-sak 14/84 vedrørende interkommunal barneverntjeneste i Øst i Agder ble det fattet følgende vedtak: Saken utsettes til august. Åmli kommunestyre setter ned ett utvalg med 3 politikere + ordfører som i løpet av sommeren går i dialog med Froland kommune (politisk) for å se på muligheter for fremtidig interkommunalt samarbeid. Saken legges frem for kommunestyret i Åmli i august. Følgende 4 representanter ble valgt: Tellef Olstad Tore Konnestad Tobias Wessel-Hansen Tangen Reidar Saga MERKNADER/VURDERING: Det har vært samtaler politisk med Froland kommune vedrørende fremtidig interkommunal barnevernstjeneste mellom Froland og Åmli Kommune. Froland kommune er positiv til å se på mulighetene til å inngå ett samarbeid. For å forplikte partene er det derfor enighet om at det bør inngås en intensjonsavtale. Intensjonsavtalen må vedtas av begge kommunestyrer før videre arbeid kan igangsettes. Rådmannen er positiv til å se på mulighetene for ett samarbeid med Froland kommune, og tror at Åmli kommune faglig sett vil få en like god tjeneste som ett eventuelt samarbeid Øst i Agder. Når det gjelder økonomiske konsekvenser for kommunen så er ingen faktorer avklart, og det vil først bli avdekket ved en nærmere analyse i kommunene. Selv om det økonomiske aspektet er uavklart vil rådmannen peke på at man sannsynligvis ikke kan forvente noe besparelse ved ett samarbeid mellom Froland og Åmli kommune, slik ett samarbeid Øst i Agder vil gi. Ett samarbeid med Froland kan medføre økte kostnader i en oppstartsperiode. Rådmannen vil også peke på at barnevern er ett område det kan være vanskelig å komme til enighet om, og at man derfor må være klar over at Åmli kommune kan risikere å stå uten samarbeidspartnere når intensjonsavtalen er utløpt. Saksnr: 2014/839-1 Dato: Saksframlegg: Intensjonsavtale mellom Froland kommune og Åmli kommune vedrørende barnevernssamarbeid Side 2 av 2

16 FELLES BARNEVERNTJENESTE FOR KOMMUNENE ÅMLI OG FROLAND Målsetting: Et robust og tilgjengelig barnevern med høy kompetanse (Jamfør rapport fra utredning felles barnevernsamarbeid øst i agder)

17 Side 2 av 27 ÅMLI: Åmli har til sammen 1815 innbyggere ( 2013 tall). Det er 397 barn i alderen 0-17 å (2014 tall). 48 barn hadde tiltak i løpet av 2012, hvorav 38 barn hadde hjelpetiltak i familien og 10 barn hadde tiltak utenfor opprinnelig familie. Barneverntjenestene i Åmli utgjør 3,0 fagstilling. Av dette er det 50% øremerket stilling fra fylkesmannen. I tillegg har barneverntjenesten 0,5 stilling som miljøarbeider. FROLAND: Froland har 5486 innbyggere (2013 tall). Det er 1409 barn i alderen 0-17 år (2013 tall). 85 barn tiltak i løpet av 2012, hvorav 66 hadde tiltak i familien, og 19 hadde tiltak utenfor opprinnelig familie. Barneverntjenesten i Froland utgjør 4,6 fagstillinger, dette inkludert barnevernleder. I tillegg har barneverntjenesten 0,5 stilling som miljøarbeider. 1. INNLEDNING Gjennom de siste årene har det vært utredet om Åmli skal delta i et interkommunalt barnevernsamarbeid Øst i Agder. Da saken skulle behandlers i kommunestyret i Åmli i juni 2014 ble det fremmet politisk forslag om å ta kontakt med Froland om se på om det var aktuelt å ha et samarbeid mellom Froland og Åmli innen barnevern. I august og september 2014 vedtok de respektive kommunestyrene i Froland og Åmli en intensjonsavtale der det skulle utredes felles barneverntjeneste mellom Froland og Åmli. Åmli gikk dermed ut av et samarbeid med kommunene i Østre Agder. Avtale om undersøkelser i barnevernsamarbeidet vil etter gjeldende avtale varer ut Store deler av denne rapporten inneholder materiell fra opprinnelse rapport skrevet av Kari Witnes og Sølvi Røksland i forbindelse med utredning av felles barneverntjeneste Øst i Agder. Noen deler er endret i forhold til hva som er relevant for Froland og Åmli, og Informasjon om de andre kommunene er tatt ut, samt at nyere tallmateriale er tatt inn. Fra 1998 har det vært etablert et interkommunalt samarbeid (BIØ) som har arbeidet med undersøkelsessaker i barnevernet. Froland var med i starten, men trakk seg

18 Side 3 av 27 deretter ut. Åmli er pt fremdeles med i barnevernsamarbeidet, med ett års oppsigelse fra årsskiftet. Denne rapporten inneholder barneverntjenestens oppgaver, interkommunalt barnevernsamarbeid, forslag til lovendringer som har betydning for kommunene (Prop. 106 L), aktuelle tall for tiltak, suksessfaktorer, bemanningsplan, behov innen kontorfasiliteter og IKT, merkantile oppgaver, økonomi, formell og intern organisering, nye politiske signaler (politisk plattform for en regjering utgått av Høyre og Fremskrittspartiet). (Jfr. rapport skrevet at Witnes og Røksland) 2. BARNEVERNTJENESTENS OPPGAVER Barneverntjenestens oppgaver er beskrevet i Lov om barneverntjenester av 17.juli Formålet med loven er ( 1-1): å sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid, å bidra til at barn og unge får trygge oppvekstvilkår. Kommunens oppgaver er oppsummert slik ( 2-1,4.ledd): a) gi råd og veiledning, b) treffe vedtak i henhold til loven, eventuelt innstille til vedtak, c) forberede saker for behandling i fylkesnemnda, d) iverksette og følge opp tiltak. FN s barnekonvensjon artikkel 3 sier: Ved alle handlinger som berører barn, enten de foretas av offentlige eller private velferdsorganisasjoner, domstoler, administrative myndigheter eller lovgivende organer, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn. Hensynet til barnets beste er et overordnet prinsipp også i barnevernloven, jfr Barnet skal gis mulighet til å medvirke i alle forhold og saker som angår barnet. Barns medvirkning er en prosess der retten til medvirkning for barn og unge må utøves under hele saken og under hele forløpet i barnevernet, jfr. 6-3.

19 Side 4 av 27 Barneverntjenesten har en krevende oppgave i å oppfylle disse kravene, og det kreves høy kompetanse for å ta de rette beslutningene. Barneverntjenestens kjerneoppgaver kan beskrives slik: Mottak av meldinger Oppfølging av bekymringsmeldinger Gjennomføre undersøkelser og konkludere med vedtak/henleggelse Iverksette tiltak i henhold til vedtaket og følge opp dette Utarbeide tiltaksplan Forberede sak til fylkesnemnda dersom det er aktuelt med omsorgsovertagelse. Kontakt med advokater. Fremskaffe rapporter fra sakkyndige (dvs. en uhildet vurdering av omsorgsevnen til foreldre) Samarbeid enkeltvis eller i gruppe med foreldre, øvrig familie, helsestasjon, barnehage, skole, politi, ulike fagmiljø, ansvarsgrupper m.v. Råd/veiledning i barnevernfaglige spørsmål til enkeltpersoner, faggrupper, kollegaer og samarbeidspartnere Oppfølging av besøkshjem Oppfølging av barn i beredskapshjem/institusjon Oppfølging av fosterhjem Oppnevne og oppfølging av tilsynsførere Ettervern av ungdom 18 år - 23 år Utredning av adopsjonssaker Annet forebyggende arbeid i samarbeid med andre instanser Når det gjelder det forebyggende arbeid, utføres dette ulikt i alle kommunene. Det er viktig at barneverntjenesten fortsetter det samarbeidet de allerede har og som de mener fungerer godt. Dette sikres ved at ansatte har tilgang til et eget kontor og møterom i hver kommune slik at tilrettelegging i forhold til samarbeid kan gjøres godt og effektivt ( jfr opprinnelig rapport av Witnes og Røksland)

20 Side 5 av BARNEVERNTILTAK I barnevernet skilles det mellom hjelpetiltak og omsorgstiltak. Hjelpetiltak kan imidlertid være både tiltak i hjemmet og utenfor hjemmet. I KOSTRA sammenheng skilles tiltak også mellom tiltak i hjemmet (251) og tiltak utenfor hjemmet(252). De mest brukte tiltak i hjemmet er: Råd/veiledning fra barneverntjenesten, barnehage/sfo, besøkshjem, foreldreveiledningsprogram PMTO/MST, miljøarbeider/hjemmekonsulent i hjemmet. De mest brukte tiltak utenfor hjemmet er: Fosterhjem, beredskapshjem, statlig fosterhjem, institusjon, oppfølging/ettervern. OVERSIKT BARN MED TILTAK - ANTALL Froland Åmli Folkemengde I alt Antall barn 0-17 år Antall barn med tiltak i løpet av året Antall barn med tiltak i opprinnelig familie (kostra 251) Antall barn med tiltak utenfor opprinnelig familie (kostra 252) ,0 Andel barn 0-17 år med tiltak henholdsvis utenfor og i opprinnelig familie i ,0 8,0 6,0 4,0 2,0 Tiltak utenfor opprinnelig familie Tiltak i opprinnelig familie 0,0

21 Side 6 av 27 12,0 10,0 8,0 6,0 4,0 2,0 0,0 Andel barn 0-17 år med tiltak henholdsvis utenfor og i opprinnelig familie i 2012 Tiltak utenfor opprinnelig familie Tiltak i opprinnelig familie Til sammen Folkemengde totalt i begge kommunene Antall barn i alle kommunene0-17 år Barn med tiltak i løpet av året Barn med tiltak i opprinnelig familie(hjelpetiltak ) Barn med tiltak utenfor opprinnelig familie(omsorgstiltak 252) OVERSIKT BARN MED TILTAK - ANDEL Folkemengde I alt Antall barn 0-17 år Andel barn med tiltak i løpet av året Froland ,06 6,06 Andel barn med tiltak i opprinnelig familie (kostra 251) 5,6 4,7 Andel barn med tiltak utenfor opprinnelig familie (kostra 252) 1,5 1,3 Åmli ,3 12,2 10,3 9,6 2,0 2,5

22 Side 7 av 27 12,0 10,0 8,0 6,0 4,0 2,0 0,0 Utviklingen i andel barn 0-17 år som mottok tiltak i opprinnelig familie fra 2011 til ,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0 Utviklingen i andel barn 0-17 år som mottok tiltak utenfor oprinnelig familie fra 2011 til Av grafene ser vi at det er forskjell på hvor mange tiltak de ulike kommunene har i forhold til antall barn i alderen 0-17 år. Åmli har mange tiltak for barn i familien, men en nedgang fra 2011 til Når det gjelder tiltak utenfor opprinnelig familie, har Åmli mange barn i tiltak, og det har hatt en økning fra 2011 til Froland ligger lavere enn Åmli når det gjelder andelen barn i tiltak både i og utenfor opprinnelig familie. Til forskjell fra Åmli så har Froland en nedgang i andelen barn i tiltak fra 2011 til 2012.

23 Side 8 av 27 Ungdom over 18 år kan fortsatt ha tiltak fra barneverntjenesten fram til de fyller 23 år. Disse tiltakene defineres som hjelpetiltak selv om ungdommen fortsatt bor i fosterhjemmet, men det er tiltak utenfor opprinnelig familie. Det er stor forskjell på hvor mange barn de ulike kommunene har i ettervern, ungdom over 18 år. I 2012 hadde Åmli 0 ungdom i alderen år i tiltak. Froland har i snitt 2-4 barn i ettervernstiltak. Det er viktig å være klar over at det er relativt små tall det dreier seg om, og at disse tallene derfor gir store utslag når vi sammenligner kommunene. Barneverntiltak og de økonomiske konsekvensene det medfører i en kommune er svært uforutsigbart. Det foregår mye flyttinger mellom kommunene i Øst-regionen, og det kan derfor være tilfeldig hvilken kommune som fatter vedtak om tiltak. Ulike tiltak har også ulike økonomiske konsekvenser. 4. INTERKOMMUNALT BARNEVERNSAMARBEID Kommunene Froland og Åmli er små kommuner. Til sammen er det et befolkningsgrunnlag på innbyggere (2012 tall) Antall barn 0-17 år er til sammen (også 2012). Små kommuner har mange utfordringer i forhold til barnevern. Oppsummert kan det listes opp slik: Små og sårbare i forhold til endringer i bemanning og ved fravær (sykdom, ferier o.l) Kapasitetsproblemer Få saker knyttet til visse problemstillinger fører til manglende erfaring Lite faglig fellesskap få fagpersoner å diskutere problemer med Begrensede muligheter for spesialisering Store og økende krav til kompetanse Nærhet mellom ansatte og brukere inhabilitet Vanskelig å skaffe de rette tiltakene For lite systematisk samarbeid med samarbeidspartnere Rekrutteringsproblemer

24 Side 9 av 27 Telemarksforskning evaluerte i 2006 flere interkommunale barnevernsamarbeid. De ansatte opplevde at fagmiljøene ble styrket, og at samarbeidet førte til mer stabile tjenester. Av de kommunene som deltok i interkommunalt samarbeid, var 90 % av kommunene helt eller delvis enig i at samarbeidet har bidratt til en bedre barneverntjeneste i kommunen. I 2008 var det 83 kommuner som inngikk i et interkommunalt samarbeid, mens det i 2012 var 183 kommuner som har et samarbeid om barnevern. I Vest-Agder inngår alle kommunene, bortsett fra Kristiansand, i et interkommunalt barnevernsamarbeid. Antall kommuner varier fra 2 til 5 kommuner i hvert barnevernsamarbeid. Det finnes også et samarbeid på tvers av fylkene dette er Vennesla og Iveland. I Aust Agder er det barnevernsamarbeid øverst i Setesdal som består av kommunene Bykle, Valle og Bygland. I tillegg er det Barnevernsamarbeidet i Østregionen som er begrenset til undersøkelsessaker. Det er lagt fram en proposisjon til Stortinget (forslag til lovvedtak) med endringer i barnevernloven Prop. 106 L som omhandler mange tema i barnevernet. Det påpekes også her at små kommuner med små fagmiljøer kan ha særskilte utfordringer med å få tilstrekkelig bredde i sin kompetanse. Målet er å få et robust og tilgjengelig barnevern med høy kompetanse. Departementets mål er: - At alle deler av barnevernet skal sikre høy kvalitet i tiltak og tjenester til det beste for barnet og familier. Høy kvalitet betyr: - At hjelpen skal bidra til positive endringer i barnets liv - At barn og familier medvirker i alle prosesser

25 Side 10 av 27 - Et målrettet arbeid med tiltak som gir positive endringer. Det betyr at barnevernet må ta i bruk den best tilgjengelige kunnskapen om metoder og tilnærmingsmåter - Et samarbeid med andre tjenester som skole, barnehage, arbeids- og velferdsforvaltningen, helsestasjon og psykisk helsevern for å sikre helhetlig hjelp. Kvalitetsmål som benyttes blant annet av Verdens helseorganisasjon (WHO) er - virkningsfulle tiltak - trygge og sikre tjenester - involvering av og innflytelse til brukerne - god samordning og kontinuitet i tjenestetilbudet - god ressursutnyttelse - tilgjengelige tjenester og rettferdig fordeling Et tilgjengelig barnevern er en forutsetning for å oppdage barn som har behov for tidlig hjelp. Dette krever at barnevernet er kjent med de arenaer der barn befinner seg, og er en aktiv samarbeidspartner for andre tjenester. Derfor må det være et godt samarbeid mellom barnevern og andre tjenester. Et velfungerende samarbeid handler om å utnytte tilgjengelige ressurser, virkemidler og kompetanse til barnets beste. Det er derfor viktig å sikre at begge kommunene kan fortsette det samarbeidet de allerede har med ulike tjenester. Hver kommune skal derfor ha minst ett kontor i hver kommune med tilgjengelige møtefasiliteter ( jfr opprinnelig rapport Witnes og Røksland) 5. ARBEIDSOPPGAVER/AVGRENSNINGER Kommunene er organisert forskjellig når det gjelder hvilke oppgaver/tjenester som er lagt til barneverntjenesten. Det er derfor et behov for en grensedragning i forhold til hvilke oppgaver som skal ligge til det interkommunale barnevernet, og hvilke oppgaver som skal ligge til andre tjenester i kommunen.

26 Side 11 av 27 Barneverntjenestene i Froland og Åmli skal utøve de oppgavene som omfatter kjernebarnevernet (jfr s. 4). Både Froland og Åmli kommuner deltar i ulike prosjekter, spesielt i forhold til forebyggende arbeid/tidlig innsats. Alle kommunene har kjennskap til Kvellomodellen, og det interkommunale barnevernsamarbeidet (BIØ) bruker denne modellen i dag i sine undersøkelser. Flere kommuner deltar i samarbeidsprosjekt med barnehagene om Kvello observasjoner i barnehager. I Froland er det etablert flere observasjonsteam for barn i alderen 0-6 år, bestående av personell fra kommunehelsetjenesten, PPT, barnehagene og barnevernet. Andre samarbeidsformer i kommunene kan være: Kjærlighet og grenser. Deltakelse på kontroll ved helsestasjonen, Ressursteam. Flere av kommunene har andre ulike samarbeidsprosjekter både med skoler, politi, NAV, psykisk helse og helsestasjon. Telemarksforsking peker på at potensielle ulemper ved et interkommunalt barnevern først og fremst er frykten for at det tverrfaglige samarbeidet skal bli dårligere og nærhet til kommunen mindre. Barneverntjenesten er avhengig av et godt samarbeid med andre for å kunne levere en god tjeneste. Det er viktig at prosjekter/prioriteringer fortsetter i hver kommune også etter en sammenslåing. Hvordan barneverntjenesten skal videreføre prosjektene og delta i for de to kommunene, må vurderes fortløpende etter en eventuell sammenslåing ( Jfr opprinnelig rapport av Witnes og Røksland). 6. LEVEKÅRSUTFORDRINGER En grunnleggende forutsetning for gode levekår er lønnet arbeid. Svak tilgang på ressurser på grunn av manglende deltagelse i arbeidslivet påvirker situasjonen for familie og barns oppvekstsvilkår. Lønnet arbeid er basis for gode boligforhold,

27 Side 12 av 27 livsopphold, ferie og fritidsaktiviteter. Tilknytningen til arbeidslivet har også andre positive sosiale og helsemessige konsekvenser og kan ha betydning for flere generasjoner. Den sosiale arven kan derved skape levekårsproblemer gjennom flere generasjoner. Kommunene i den østre delen av Aust-Agder har et svakt arbeidsmarked i forhold til befolkningen, et lite variert arbeidsmarked og høy andel uføretrygdede. De skiller seg således ut når det gjelder levekår dette gjelder både Froland og Åmli. Den sterkeste konsentrasjonen av uføretrygdende i Aust-Agder finner vi i den østlige og nordlige delen av fylket, det gjelder også for kommunene Froland og Åmli. Et særlig trekk er den høye andelen unge uføretrygdede. I 2009 kom rapporten fra Agderforskning Et liv jeg ikke valgte, av Olsen, Jentoft og Jensen. Hovedproblemstillingen var rettet mot hva som kan bidra til å forklare de høye uføretallene blant unge på Agder, og de forventet å kartlegge utstøtingsmekanismer i arbeidslivet. I stedet endte det med å kartlegge omsorgssvikt i ung alder. Mange av historiene pekte tilbake på dysfunksjonelle familier og en voksenverden utenfor familien som ikke reagerte. En annen hovedkonklusjon fra Et liv jeg ikke valgte, er at løsningene på unge uføreproblematikken i liten grad finnes i NAV, men heller må søkes forut for NAV. Forebygging og tidlig intervensjon blir derfor ansett som svært viktig for å snu en uønsket utvikling. Rapporten fikk mye oppmerksomhet på Agder og det ble nedsatt fokusgrupper som konkluderte med følgende overskrifter: Den vonde magefølelsen Se hele meg! Se meg gjennom mine foreldre Videre har det kommet en oppfølgingsrapport En vanskelig start i 2013 av Olsen og Jentoft. Hovedproblemstillingen er: Hvordan kan vi bedre forbygge og tidlig intervenere slik at færre blir uføremottagere. Summarisk avdekket denne rapporten følgende behov:

28 Side 13 av 27 Forventningsavklaring informasjonsdeling og arbeidsmetodikk Ansvarsavklaring både på individnivå og institusjonsnivå Bedre kommunikasjon mellom etatene/tjenestegrenene Mer formalisering av systemer for samarbeid Mer barnevern finne bedre løsninger for gråsonesakene der foreldre ikke vil samarbeide I Regionplan Agder 2020 som er grunnlaget for kommuneplanenes samfunnsdel, heter det bl.a: «Samhandling mellom barnehage, skole, barnevern, helsestasjon og NAV, kulturetat, politi og foreldre er nødvendig dersom man skal lykkes med å gi hvert enkelt barn det beste utgangspunktet gjennom oppveksten. Foreldre har en nøkkelrolle, og i de fleste tilfeller er det gjennom samarbeid og støtte til foreldrerollen at vi når de beste resultater». Flere forskningsbidrag innen barnevern har sett nærmere på forbindelsen mellom familiens mangel på økonomisk og sosial kompetanse, og barnevernets intervensjon (Jack & Jordan 1999, Shook 1999, Marthinsen 2002). Barn fra familier med dårlig økonomi, der foreldrene har ingen eller marginal tilknytning til arbeidsmarkedet, og der levekårene er problematiske, er dem som oftest kommer i kontakt med barneverntjenesten. Willy Lichtwarck og Graham Clifford bekrefter det samme i sin bok «modernisering i barnevernet». De skriver: «Det er middels sterke statistiske sammenhenger mellom omfanget av barnevernets omsorgs- og hjelpetiltak, og levekårsindeksskårer». Det vil si at flere barn og unge får hjelp fra barnevernet i kommuner der levekårene er ugunstige. Dette er helt i tråd med det vi ser i kommunene Froland og Åmli. Antall barn som får hjelp fra barneverntjenesten er langt høyere enn for sammenlignbare kommuner hvis en ser i forhold til antall barn 0-17 år. Det finnes ulike prosjekter for å bedre barns levekår. Fattigdomsprosjekter er startet i noen kommuner av midler fra Fylkesmannen. Prosjektene er noe ulikt utformet i de

29 Side 14 av 27 forskjellige kommunene, og i enkelte kommuner er det etablert et nært samarbeid med frivillige organisasjoner. Prosjektet «tidlig innsats for god start» ble satt i gang av Fylkesmannen i Aust- Agder i 2010 med Åmli og Arendal som prosjektkommuner. I Beskrivelsen av prosjektet heter det: «Barnas levekår og oppvekstmiljø de første årene av livet er helt avgjørende for videre utvikling. Omsorgssituasjon og oppvekstmiljø danner grunnlag for læringsutbytte gjennom hele skoletiden og er dermed avgjørende for utdanning og senere jobbtilknytning, sosial posisjon og helse». Fra Nordisk sosialt arbeid 2004 Nr. 01 «Hvorfor ser vi ikke fattigdommen?» omhandles en undersøkelse av Agnes Andenæs, om barn som blir plassert utenfor hjemmet. Av 109 plasserte barn var det bare 24 barn som hadde mødre som på plasseringstidspunktet hadde egen arbeidsinntekt som viktigste inntektskilde. 73 av de 109 barna levde sammen med mødre som hadde trygd og/eller sosialhjelp som viktigste inntektskilde. Folkehelseinstituttet har registrert levekårene i de ulike kommunene i Norge. Av statistikken fra folkehelseprofiler oktober 2013, kan vi lese at: Andelen med videregående eller høyere utdanning er lavere enn landsgjennomsnittet. For kommunene Froland og Åmli er andelen med videregående eller høyere utdanning ikke entydig forskjellig fra landsnivået. Andelen barn (0-17 år) som bor i husholdninger med lav inntekt er høyere enn i landet som helhet for kommunene i Østre Agder og Åmli. Lav inntekt defineres her som under 60 % av nasjonal medianinntekt. Andelen barn med enslig forsørgere er høyere enn i landet som helhet for kommunene i Østre- Agder. For kommunene Froland og Åmli er andelen barn med enslige forsørgere ikke entydig forskjellig fra landsnivået.

30 Side 15 av 27 Kommunene vil ha mange utfordringer i tiden framover for å bedre levekårene for barnefamilier. Disse utfordringene krever ulike tiltak av ulike aktører, og det er et tidkrevende arbeid. Barneverntjenesten er en av disse aktørene som kan hjelpe barn som blir skadelidende av de vanskelige levekårene. Uansett levekår, vil det alltid være foreldre som av ulike årsaker ikke klarer å ivareta barns behov for omsorg og trygghet. Et robust interkommunalt barnevern med høy kompetanse og tilstrekkelig kapasitet vil være en viktig innsatsfaktor for å hjelpe det enkelte barn ( jfr opprinnelig rapport av Witnes og Røksland). 7. FORSLAG TIL LOVENDRINGER SOM HAR BETYDNING FOR KOMMUNENE PROP. 106 L (Tilråding fra Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet 5.april 2013) Selv om det i dagens lov ikke er en eksplisitt bestemmelse om at barneverntjenesten har plikt til å yte forsvarlige tjenester, er det likevel ikke tvil om at barnevernet har plikt til å yte tjenester og tiltak som er faglig forsvarlige. I Prop. 106 L foreslås det at det skal lovfestes et forsvarlighetskrav det vil da bli innført en rettslig standard som setter krav til faglig forsvarlige tjenester. For at tiltak skal være effektive, må barn og familier få tiltak som møter behovene, og de må være av høy kvalitet. I forhold til kompetansen som er bygget opp i statlig barnevern, legger departementet opp til en videreføring av det statlige ansvaret. I en overgangsperiode kan Bufetat videreføre visse standardiserte støttetjenester for kommunen, som bl.a utredning. Når det gjelder råd/veiledning som Bufetat har gitt til kommunene, vil dette ikke lenger være deres oppgave. Det er kommunen som har ansvaret for å beslutte hvilken type tiltak et barn har behov for. Gjennom utredningen av barnet har kommunen ansvaret for at det er et forsvarlig grunnlag for beslutningen av hvilke tiltak som gis. Kommunens økonomiske innsats i de ulike tiltakene vil endres radikalt ved endringer i det statlige barnevernet (Bufetat) fra nyttår Det legges opp til at de økonomiske hensynene i enkeltsaker bør ha så lik vekt som mulig for stat og kommune. Omfanget av kommunenes egenbetaling skal i større grad gjenspeile de ulike tiltakene faktiske utgifter. Staten skal fortsatt ha ansvar for institusjonstilbudet. Det legges opp til at stat og kommune skal betale en tilnærmet lik andel av

31 Side 16 av 27 kostnadene ved plassering på institusjon. Dette vil bli en stor merutgift for kommunene. Små kommuner benytter institusjonsplasser i ulik grad. Når kommunen sporadisk benytter institusjonsplasser, vil kommunen kunne oppleve store svingninger i barnevernkostnadene. Ved å fordele alle utgifter til barneverntiltak, vil disse utgiftene jevne seg ut for kommunene over tid ( jfr opprinnelig rapport av Witnes og Røksland). 8. ØKONOMI Det er ulike modeller å fordele kostnader på, både i forhold til driftsbudsjett og tiltaksbudsjett. Totale kostnader (regnskap 2013) : Barn Årsverk F244 F251 F252 Sum andel kostnad 0-17 år andel barn Åmli 3, ,41 % ,53 % Froland 5, ,59 % ,47 % Sum 8, ,00 % ,00 % Alt 2 50 % likefordelt og 50 % etter barnetall 0-17 år F 244, F 251 og F 252 Beløp som skal fordeles F 244+F % likt % etter barnetall 0-17 år % likt Fordelt Sum fordelt alle funksjoner fordelt 0-17 år kr % Åmli ,76 % Froland ,24 % Sum ,00 %

32 Side 17 av SUKSESSFAKTORER Evaluering av forsøkene med interkommunalt barnevern har avdekket en del faktorer knyttet til iverksetting og etablering av samarbeid, som er kritiske for å komme i gang på en best mulig måte. De faktorene som er spesielt viktige er: Grundig forarbeid Infrastruktur, IKT o.l må være på plass Klare mål Vilje til samarbeid Medvirkning og innflytelse God oppstart Informere og etablere samarbeidsrutiner med samarbeidspartnere Legge grunnlag for effektiv barneverntjeneste med mest mulig forutsigbar kostnadsutvikling - ikke forvente økonomiske innsparinger Det er viktig å ansette en leder for felles barnevern for Froland og Åmli tidlig i prosessen. Vedkommende bør få hovedansvar for å organisere, dimensjonere og tilrettelegge tjenesten før et eventuelt samarbeidet starter opp ( jfr opprinnelig rapport av Witnes og Røksland). 10. KORT HISTORIKK I samarbeid med Fylkesmannen ble det i 1998 igangsatt et prosjekt for interkommunalt barnevern. Kommunene Froland, Gjerstad, Risør, Tvedestrand, Vegårshei og Åmli deltok i dette prosjektet. Bakgrunnen var at det var vanskelig for kommunene å holde fristene som gjelder for undersøkelser i barnevernet. Oppgavene var derfor begrenset til å gjelde undersøkelsessaker i barnevernet. Etter prosjektperiodens utløp i 2001, gikk Froland og Risør ut av dette samarbeidet. De resterende kommunene; Gjerstad, Tvedestrand, Vegårshei og Åmli fortsatte

33 Side 18 av 27 barnevernsamarbeidet i Østregionen kalt BiØ. Det er ansatt en leder i 100 % stilling. Hver av kommunene bidrar med 40 % stilling saksbehandler hver. Våren 2011 kom Risør barneverntjeneste igjen med i BiØ. Samtidig ble det bestemt at kommunene Risør og Tvedestrand skulle bidra med 60 % stilling hver. Høsten 2010 vedtok ordfører- og rådmannmøtet i Østregionen at de skulle foreta en utredning av felles barneverntjeneste for kommunene Gjerstad, Risør, Tvedestrand, Vegårshei og Åmli. Etter politisk behandling i de fem kommunene, valgte Tvedestrand og ikke delta i denne utredningen. Det var Telemarkforskning som gjennomførte utredningen Interkommunalt barnevern i Risør, Vegårshei, Gjerstad og Åmli En mulighetsstudie. De leverte sin rapport i august Konklusjonen var klar: Samlet sett er vår oppfatning at ett felles interkommunalt barnevern vil være den beste løsningen for å sikre at alle de fire kommunene får robuste, helhetlige og fremtidsrettede barneverntjenester. En forutsetning for dette er at det er en klar vilje til samarbeid og at man får til gode organisatoriske løsninger som sikrer nærhet til alle kommunene. I løpet av høsten 2012 ble det besluttet at Tvedestrand kommune også skulle delta i en utredning om felles barneverntjeneste. 11. BEMANNINGSPLAN FOR BARNEVERNTJENESTEN Bemanningen i Froland og Åmli er basert på nåværende medarbeidere i barneverntjenesten. Det forutsettes at alle statlige stillinger (midler fra fylkesmannen) blir med over i samarbeidet. Åmli kommune pr oktober 2014: Fagmedarbeider 3,0 (3 personer) Ikke besatt, barnevernleder

34 Side 19 av 27 Kristin Vågen, 80% Signe Marie Svalestog 80% Biø, 40% Tiltak: Ann Charity Chit, 50% Kommunen har ikke tatt med enhetsleders tidsbruk på barnevern Froland kommune pr oktober 2014: Fagmedarbeidere 4,6 årsverk. Barnevernleder Ingebjørg Andreassen i 100 % stilling Barnevernkonsulent (stedfortreder for barnevernleder) Janne Polle i 100 % stilling. Barnevernkonsulent Kari Omre i 100 % stilling. Barnevernkonsulent Christine Næss i 100 % stilling, vikar for Ann Kristin Helstrøm. Barnevernkonsulent Desiree C. Mathisen i 60 % stilling, har også 40 % merkantilt. Miljøarbeider Jorund Watne i 50 % stilling, stilling på statlige midler. Oversikt over antall saker pr. saksbehandler: (Antall barn med tiltak dividert på antall stillinger i barneverntjenesten) Froland: Barn med tiltak i løpet av året Antall saker pr.saksbehandler 23,5 18,5 Åmli: Barn med tiltak i løpet av året Antall saker pr.saksbehandler 16,7 16,0 Det finnes i dag ingen normer for bemanning i barnevernet. Barne-, likestillings og inkluderingsminister Audun Lysbakken opprettet i desember 2010 et Barnevernpanel som skulle gi forslag og anbefalinger om organisering, regelverk, brukermedvirkning, kunnskapsbehov og tiltak i barnevernet. Barnevernpanelet uttalte i sin rapport som ble levert i september 2011, at det bør etableres en veiledende norm for

35 Side 20 av 27 personalressurser i det kommunale barnevernet. En måte å beregne bemanning på er å fastsette hvor mange stillinger en kommune skal ha ut fra sin innbyggerprofil. En annen form for normering er å se på hvor stor saksmengde et saksbehandlerårsverk kan håndtere. Som et utgangspunkt mener barnevernpanelet at ansatte i det kommunale barnevernet kan arbeide med mellom 10 og 18 barn/unge og deres familier til en hver tid. Barnevernpanelet mener barnevernet er et fagfelt som krever særlig ivaretagelse av et sterkt fagmiljø. Panelet mener derfor at minimumsbemanning for en tjeneste bør settes til 5 fagårsverk (jfr opprinnelig rapport Witnes og Røksland). Antall stillinger pr.1000 innbyggere 0 17 år: Froland: Åmli: 3,3 7,6 Utgangspunktet for denne utregningen er antall stillinger som skal overføres slik kommunene har meldt. Innbyggere 0-17 år gjelder for Antall saker pr. saksbehandler IKT, BEHOV OG UTSTYR PC er Alle ansatte må ha bærbar datamaskin med dockingstasjon og skjerm tilgjengelig på alle kontorer som skal brukes av barneverntjenesten. Dette gjelder også for kontorer i den enkelte kommune

36 Side 21 av 27 Fagprogram Visma Unique Familia, programmet brukes allerede i alle kommunene. Det må utarbeides ny avtale med Visma i forhold til oppgraderinger ol., samt felles avtale om abonnement på tjenester fra Visma Unique som inneholder opplæring og bistand. Det er viktig at IKT er på plass i god tid, da det ligger mye arbeid i å legge inn alle brukere, klienter, nye felles maler og økonomisystem. Alle møterom må ha tilgang til bruk av Familia. Barneverntjenesten skal ha fullelektronisk arkivløsning, som dekker kravene i tråd med Noark-5 standard. Froland er i et prosjekt sammen med Visma og IKT-Agder for å få til dette i disse dager. Det vil være naturlig at Åmli også blir med i denne ordningen. Telefoni / video Alle må ha iphone/smarttelefon med tilgang Outlook/kalender inkludert et godt headsett. Mulighet for fraværsmeldinger og telefonsvarer. Sentralbord med mulighet for å sette over telefon til andre. Minimum en telefon som er egnet for tolketjeneste. Tilgang til videokonferanseutstyr. Administrasjon / mottak / merkantilfunksjoner Merkantil må ha tilgang til egnet sted for scanning. Scanning starter umiddelbart ved oppstart. Det er enda litt tidlig å gå over til helelektronisk arkiv. Tjenesten må ha tilgang til fax. Det er nødvendig for å sikre at akuttvedtak kommer fram til Fylkesnemnda i tide. Det bør settes ned en gruppe som planlegger de administrative oppgavene i god tid før oppstart. Arkiv

37 Side 22 av 27 Brannsikkert og låsbart rom. Arkiv for hver kommune, samt et for enslige mindreårige. Printer Plassering og sikkerhet. Alle lokaler i begge kommunene som brukes av barneverntjenesten må ha tilgang til utskrift på et sikkert sted med tanke på personopplysninger. Sikkerhet Behov for felles opplæring rundt sikkerhet for ansatte og klienter. 13. ARKIVERING OG ARKIVLOKALER Mål om å få fullelektronisk arkiv i begge kommuner. Froland er i oppstart. Felles barnevern Froland og Åmli må ha et dagligarkiv til aktive saker. Arkivlova 6 slår fast at alle offentlige organer skal ha arkiv. Utfra arkivforskriftens bestemmelser skal alle offentlige organer ha dagligarkiv hvor saksdokumenter og andre aktive arkivserier er plassert. Avsluttede saker og eldre materialer skal skilles ut og bli overført til bortsettingsarkiv i den kommunen barnet/saken tilhører. Alle lokaler hvor det blir oppbevart dagligarkiv må defineres som arkivlokaler. Arkivforskriften setter generelle krav som må være oppfylt for alle arkivlokaler. Krav til arkivlokaler Generelt heter det at arkivlokalet skal gi arkivmaterialet vern mot: Vann og fuktighet Brann og skadelig varme Skadelig påvirkning av klima og miljø Skadeverk, innbrudd og ulovlig tilgang Arbeidsplass for arkivpersonalet I dagligarkiv må det legges til rette for at personalet enkelt og rasjonelt kan utføre sine oppgaver. Det skal være tilstrekkelig gulvplass til å kunne hente og transportere

38 Side 23 av 27 arkivmateriale. I tillegg bør lokalet ha godt arbeidslys og være utstyrt med arbeidsbord. Vern mot branntilløp i arkivlokalet Det skal ikke være annet elektrisk utstyr i arkivrommet enn det som er nødvendig i et arkivlokale. Kopimaskiner, skannere o.l. kan i visse situasjoner innebære brannfare og bør plasseres utenfor arkivlokalet. Kaffetraktere, vannkokere o.l. hører ikke hjemme i et arkivlokale. Det elektriske anlegget skal tilfredsstille kravene i forskriftene for slike anlegg i branntrygge lokaler. Det skal ikke være sikringsskap, el-sentral med strømmåler eller lignende i arkivlokalet. Årsaken til det er at det tidvis kan oppstå brann og eksplosjoner i slike installasjoner. Alle arkivlokaler skal ha brannslokningsapparat (håndapparat), helst med CO 2 gass, alternativt med pulver. Brannsikkert skap vil kunne dekke kravene til brannsikkerhet. Rommet der arkivskapet står må også innfri kravene til vern mot vann, fuktighet og andre skader. Hvis ikke rommet er låst utenom arbeidstid, må rutiner for å låse arkivskapet og oppbevare nøkkelen slik at den ikke kan brukes av uvedkommende. Viser til: Krav til arkivlokaler En veileder for offentlige organer Riksarkivaren 2007 LOV nr 126: Lov om arkiv (arkivlova) 14. MERKANTILE HOVEDOPPGAVER Ekspedisjon - Skranke/kundemottak - sentralbord - Postmottak - Skanning Arkiv - Arkivansvarlig

39 Side 24 av 27 IKT/fagsystemer - Familia (fagsystem) - Qm+ (HMS/kvalitetssikringssystem) - Agresso (regnskapssystem) - ephorte (saksbehandlersystem) Økonomi - Økonomioversikt for begge distriktene - Remittering Annet - Leverandørkontakt/rekvisita - Kontroll/attestant - reiseregning, fravær, faktura etc 15. FORMELL ORGANISERING Samarbeidet organiseres etter vertskommunemodellen. Rådmennene i deltakerkommunene, eller den kommunalsjef eller tilsvarende rådmennene oppnevner, utgjør samarbeidsorganet for felles barnevernsamarbeid Froland og Åmli. Samarbeidsorganet konstituerer seg med en leder fra en av samarbeidskommunene. Barnevernleder innkaller samarbeidsorganet til minst 2 årlige møter. Det skal holdes økonomimøte for å avklare budsjettrammer for tjenesten påfølgende år. Samarbeidsorganet skal påse at samarbeidet fungerer som forutsatt. Samarbeidsorganet skal løpende evaluere samarbeidet, og skal hvert år avgi rapport til deltakerkommunene, eventuelt med forslag til endringer i avtalen. Etter 4 år skal samarbeidsorganet evaluere felles barnevernsamarbeid for deltakerkommunene. Rådmannen i vertskommunen er administrativ leder for den interkommunale barneverntjenesten. Barneverntjenesten Froland og Åmli skal ha en faglig leder med delegert myndighet etter lov om barneverntjenester. Vedkommende tilsettes av rådmannen i vertskommunen, men etter forutgående konsultasjoner med rådmannen i deltakende kommune. Leder av barneverntjenesten har tilsettingsansvar og budsjettansvar for virksomheten innenfor tildelte rammer. Overføringen av personalet i barneverntjenestene til vertskommunen skjer i henhold til arbeidsmiljølovens bestemmelser om virksomhetsoverdragelse og i samsvar med vedtatt bemanningsplan. Alt personalansvar for ansatte og for oppdragstakere

40 Side 25 av 27 tillegges vertskommunen. Vertskommunen har ansvaret for opplæring av ansatte, samt utarbeide plan for dette. 16. INTERN ORGANISERING En av de største fordelene med en større organisasjon, er at dette gir bedre muligheter for spesialisering. Store barneverntjenester organiserer gjerne arbeidet i grupper, i forhold til arbeidsprosessene i barneverntjenesten. Hovedinntrykkene fra andre barneverntjenester er at de ansatte ser mange fordeler med økt spesialisering. Erfaringene viser at det er hensiktsmessig med en gruppeinndeling. Et interkommunalt samarbeid vil kunne utnytte personellressursene på en mer fleksibel måte. 17. POLITISK PLATTFORM FOR EN REGJERING UTGÅTT AV HØYRE OG FREMSKRITTSPARTIET Den nye regjeringen sier dette om Barnevern og familievern: Barn er sårbare og har et særlig behov for beskyttelse og omsorg. Regjeringen vil bidra til å etablere et tettere samarbeid mellom barnevern, helsestasjoner, barnehage, skole, politi og NAV for å unngå at barn blir kasteballer mellom offentlige etater. Regjeringen vil også bidra til et bedre og mer forpliktende samarbeid mellom barnevernet og barne- og ungdomspsykiatrien. Det er barnets beste som skal være utgangspunktet for barneverntiltakene. Det er avgjørende at det kommunale barnevernet, som først møter barna, evner å fange opp og hjelpe barn som trenger profesjonell hjelp. For å styrke barns rettsikkerhet, vil regjeringen innføre en lavterskel klageordning for barn i barnevernets omsorg. Regjeringen vil sikre at alle kommuner skal være tilknyttet en 13- vaktordning for barn i krise. Barns beste må veie tyngre enn foreldrenes ønsker ved spørsmål om samvær, varig omsorgsovertagelse og adopsjon. Barnevernet må få større adgang til å gi nødvendige hjelpetiltak, også uten samtykke der det er nødvendig for å forebygge omsorgsovertagelse.

41 Side 26 av 27 Et godt familievern må være tilpasset den enkelte families behov. Regjeringen vil bygge sin politikk for familievern rundt prinsippet om forebyggende arbeid og tidlig innsats for å sikre gode oppvekstsvilkår. Regjeringen vil: Skille den overordnede styringen og utviklingen av sektoren fra driften av barneverntiltakene. Omfanget av statlige barnevernsbyråkrati reduseres. Gi kommunene rett til fritt å velge barneverntiltak, etter en vurdering av kvalitet, pris og hva som gir best hjelp til det enkelte barn, uavhengig av hvem som leverer tiltaket. At kommuner med nødvendig kompetanse kan gis et helhetlig faglig og økonomisk ansvar for barneverntjenesten. I en kommunereform vil kommunenes mulighet til å sikre et godt barnevern være et viktig element. Sikre full åpenhet om innhold, kvalitet og pris i barnevernstilbudet og innføre godkjennings- og kontrollordninger med kvalitetskriterier for institusjonene. Åpne for at flere barnevernsaktører kan rekruttere fosterforeldre og styrke støtteapparatet rundt fosterfamiliene. Gjennomgå balansen mellom institusjons- og fosterhjemstilbudet og ved behov utrede hvordan fosterhjemsomsorgen kan styrkes. Gi barn under barnevernets omsorg bedre tilpasset skolegang. Gjennomgå reglene om ettervern for å gi flere en god oppfølging etter fylte 18 år. Prioritere tiltak som sikrer at barn under barnevernets omsorg i større grad får vokse opp sammen med sine søsken. Bedre muligheten for at barn kan vokse opp i fosterfamilier med biologisk tilknytning. Evaluere fylkesnemndene, samt utrede særdomstoler for saker knyttet til barn og familie. Likestille foreldre som omsorgspersoner, med samme rettigheter, men sikre at hensynet til barnets beste alltid veier tyngst i saker om barnefordeling og samvær. Gjennomgå bidrags- og støtteordninger knyttet til omsorg for barn for å utvikle et enklere og mer rettferdig regelverk.

42 Side 27 av 27 Utrede en lovendring med sikte på endring av foreldreretten og samværsretten til barn der far/stefar eller mor/stemor har blitt dømt for alvorlige overgrep mot egne barn/stebarn. Styrke tilsynet med barnevernet ( Jfr opprinnelig rapport Witnes og Røksland)

43 Referat fra møte med barneverntjenestene i Froland og Åmli tirsdag TILBAKEMELDING FRA ANSATTE I BARNEVERNTJENESTEN I FROLAND KOMMUNE. GJELDER SAMARBEID / FELLES TJENESTE MED ÅMLI KOMMUNE. NOTAT Tilbakemelding fra lederne av tjenesten i Froland (Ingebjørg Andreassen og Janne Polle). Begge ønsker en sammenslåing med en eller flere større kommuner, og mener at Åmli og Froland blir en for liten enhet. Behovet for å øke i størrelse fremkommer på bakgrunn av økt kommunalt ansvar innen barnevernfeltet, samt nedbygging av statlige tiltak. I årene fremover vil barneverntjenesten i alle kommuner måtte utvikle flere egne tiltak, og dette krever større enheter. At Froland og Åmli skal samarbeide om deler av tjenesten for eksempel undersøkelser, hjelpe hverandre i enkeltsaker eller lage felles opplæringsplaner, ser en heller ikke som noe ideell løsning. Her kommer dette med avstander mellom kontorene inn. Froland og Åmli burde heller i fellesskap søke samarbeid med en eller flere av bykommunene i fylket. Avdeling: Helse- og familieavdelinga Saksbeh.: Anne-Grete Askland Direkte tlf.: E-post: anne.grete.askland@amli.kommune.no Vår ref.: 2014/839-5 Lnr.: 6587/2014 Dato: I møte den fikk en følgende tilbakemelding fra saksbehandlerne i barneverntjenesten i Froland: Prosessen med en eventuell sammenslåing av tjenestene i Froland og Åmli går for fort frem. Arbeidet med sammenslåing skal gjøres i tillegg til en svært tøff jobb, hvor saksbehandlerne er presset på tid hele tiden. Som lederne av tjenesten, synes også de andre at gevinstene med sammenslåing blir for små. Som en av dem sa: vi vil få de samme problemene innenfor et større geografisk område. Alle mener at tjenesten vil profitere på å bli større, men da må en gå sammen med større kommuner. For å få til en mer robust tjeneste må en helst være så store at en kan spesialisere seg, og fordele oppgavene internt etter kompetanse og interesse. I dag har både Froland og Åmli en generalistmodell. Denne har noen fordeler, men er klart mer krevende, og den slår veldig ut ved sykdom og lignende. For å imøtekomme kravene i lov og regelverk har både Froland og Åmli vært nødt til å øke i antall stillinger de siste årene. Farene for at et slikt behov vil fortsette er stor i kommuner som er små. I tillegg vil behovet for å kjøpe tjenester kunne øke. Dette er uheldig og dyrt. Samarbeid rundt vanskelige saker, og hjelp i ferier eller under perioder med vakante stillinger er området som ble drøftet i møte. Her kan det være noe å hente, men slik situasjonen er nå både i Froland og Åmli, med stort press på tjenestene, vil en vanskelig kunne bruke ressurser ut av egen kommune. Som lederne av tjenesten, synes også de andre at gevinstene med sammenslåing blir for små og at denne ikke vil føre til en mer robust barneverntjeneste Fra Åmli er de ansatte positive til samarbeid. Dette har nok mye å gjøre med den prosessen en har vært i gjennom i forhold til felles barnevern i Østre Agder. En har vært svært innstilt på å inngå samarbeid med andre kommuner. En er litt usikker på om denne sammenslåingen vil medføre at barneverntjenestene blir mer robust, og om det fører til bedre tjenester uten at det blir tilført mer ressurser. Ansatte i begge kommunene gir tilbakemeldinger på at dette er to barneverntjenester som sliter, med stort arbeidspress, økning i komplekse saker og nye utfordringer. Dette henger mye sammen med økt oppgaveforskyvning fra Bufetat til kommunene og et stort etterslep i saker.