ÅMLI KOMMUNE. Møteinnkalling ARBEIDSMILJØUTVALET. Utval: Dato: Tidspunkt: 09:00

Transkript

1 ÅMLI KOMMUNE Møteinnkalling Utval: Møtestad: ARBEIDSMILJØUTVALET Rådhuset Dato: Tidspunkt: 09:00 Forfall for politisk valte medlemmar vert å melde til Åmli kommune sitt informasjonssenter på telefon Forfall for medlemmar frå lag og organisasjonar må ordnast innan laget/organisasjonen. Varafolk møter berre etter spesiell innkalling.

2 SAKSLISTE: Saksnr.: Innhald: PS 14/18 Godkjenning av protokoll frå forrige møte PS 14/19 Innføring av 8 års ekstra lønnsansinnitet for sykepleiere og vernepleiere fra PS 14/20 Regional barneverntjeneste Øst i Agder PS 14/21 Handlingsplan for bedriftshelsetjenesten for 2014 PS 14/22 Brukerundersøkelse på helsestasjonen i 2013 med handlingsplan PS 14/23 Brukarundersøking kulturskulen handlingsplan

3 PS14/18Godkjenningavprotokollfråforrigemøte

4 ÅMLI KOMMUNE SAKSUTGREIING Utv.saksnr: Møtedato: Utval: 14/ Arbeidsmiljøutvalet Administrasjonsutvalet Saksordførar: # Arkivref: 2014/364-1 Saksbeh.: Trine Krossbekk Agersborg, Rådgjevar Avdeling: Administrasjonsavdelinga Dir.tlf.: E-post: trine.krossbekk.agersborg@amli.kommune.n o Innføring av 8 års ekstra lønnsansiennitet for sykepleiere og vernepleiere fra RÅDMANNEN SITT FRAMLEGG: Sykepleiere og vernepleiere gis 8 års ekstra lønnsansiennitet fra , som et tiltak for å rekruttere og beholde disse yrkesgruppene. Ordningen gjelder for rene sykepleier / vernepleier stillinger, dvs. de som er ansatt i stillingskode 7174 (sykepleier) og stillingskode 6455 (vernepleier). Ordningen gjelder også for sykepleiere / vernepleiere som er ansatt i Åmli kommune pr , både fast ansatte og vikarer som ikke har full lønnsansiennitet med p.t 10 år. Ansiennitetsdatoen må være riktig og vise til faktisk opptjent ansiennitet, men arbeidstaker får årslønnssats som om vedkommende har 8 års ekstra lønnsansiennitet. Dette må komme fram av arbeidsavtalen. Spesialsykepleier i stillingskode 7523 (1 års relevant tilleggsutdanning utover sykepleierutdanning) skal ikke gis lavere årslønnssats enn de vil få som sykepleier i stillingskode Saksnr: 2014/364-1 Dato: Saksframlegg: Innføring av 8 års ekstra lønnsansiennitet for sykepleiere og vernepleiere fra Side 1 av 3

5 SAKSVEDLEGG GENERERT I INNKALLING: Ingen. SAKSVEDLEGG SOM LIGG PÅ NETTSIDA: Store saksvedlegg til saken blir lagt under Politikk og Dokument og linkar til politisk arbeid på kommunens nettside Til denne saka er det følgjande slike vedlegg: Ingen ANDRE SAKSDOKUMENT: Sak 2009/55 sak 09/3 i Adm.utv: Innføring av ekstra lønnsansiennitet for sjukepleiarar med verknad frå KORT OM SAKA: Åmli kommunestyre innførte fra en ordning med 6 års ekstra lønnsansiennitet for sykepleiere som et rekrutteringstiltak. Ordninga omfattet også sykepleiere som var ansatt i Åmli kommune pr , både fast ansatte og vikarer, som ikke hadde full lønnsansiennitet med p.t 10 år. Det viser seg at dette vedtaket ikke har vært konkret nok og det har oppstått noen spørsmål rundt hvilke avdelinger dette gjelder for, og om det også gjelder når de er sykepleiere i bunn med etterutdanning. Det har også vært uklarhet rundt utregningen av lønnsansienniteten. En ser også at det vil være et rekrutteringsbehov i fremtiden etter sykepleiere og vernpleiere innen omsorg. Det vil spesielt være et behov for å rekruttere vernepleiere innen Tjenesten for funksjonshemma de kommende årene. MERKNADER/VURDERING: Sykepleiere / vernepleiere må som andre i lønnsgruppe 3, stillinger med krav om høgskoleutdanning, opp i 10 års lønnsansiennitet for å få topplønn. Topplønnen er p.t ,- kr/år. Ved 8 års lønnsansiennitet er årslønnsats nå kr ,-. Vi har i dag problemer med å få sykepleiere i de ledige stillingene i omsorgsavdelinga. Det er få søkere på ledige sykepleierstillinger i kommunen. For å være med i konkurransen om sykepleiere og vernepleiere må vi som innlandskommune også bruke lønn som et tiltak for å rekruttere og beholde disse yrkesgruppene. Tjenesten for funksjonshemma er i ferd med å utvide arbeidsstokken med 3,6 årsverk høsten 2014 da de tilbakefører brukere som har hatt et tilbud i andre kommuner. For å få en faglig god tjeneste og oppfylle lovkrav er det et behov for miljøterapeuter (høyskoleutdannede) og spesielt vernepleiere de kommende åra i denne tjenesten. Åmli kommune øker den eksisterende ekstra lønnsansienniteten til sykepleiere / vernepleiere fra 6 til 8 års ekstra lønnsansiennitet. Ansiennitetsdatoen må være riktig og vise til faktisk opptjent ansiennitet, men i forhold til årslønnsramme får de lønnsplassering som om de har 8 års ekstra lønnsansiennitet. Dette må komme fram av arbeidsavtalen. Ordninga er ment for rene sykepleier- og vernepleierstillinger i alle kommunens avdelinger. Ordningen gjelder ikke for sykepleiere / vernepleiere med videreutdanning / ytterligere spesialutdanning, men det må være en sikringsbestemmelse om at spesialsykepleier (stillingskode 7532) ikke gis lavere lønnsplassering enn de ville fått som sykepleier (stillingskode 7174). Saksnr: 2014/364-1 Dato: Saksframlegg: Innføring av 8 års ekstra lønnsansiennitet for sykepleiere og vernepleiere fra Side 2 av 3

6 Ordningen må også omfatte eventuelle sykepleiere og vernepleiere, både fast ansatte og vikarer, som er ansatt i Åmli kommune og som pr. i dag ikke har full lønnsansiennitet. Rådmannen har opplysninger om at det bare er noen få av sykepleierne og vernepleierne som ikke har full lønnsansiennitet pr. dags dato. Saksnr: 2014/364-1 Dato: Saksframlegg: Innføring av 8 års ekstra lønnsansiennitet for sykepleiere og vernepleiere fra Side 3 av 3

7 ÅMLI KOMMUNE SAKSUTGREIING Utv.saksnr: Møtedato: Utval: 14/ Ungdomsrådet 14/ Arbeidsmiljøutvalet Administrasjonsutvalet Formannskapet Kommunestyret Arkivref: 2010/ Saksbeh.: Anne-Grete Askland, Leiar av helse- og familieavd. Avdeling: Helse- og familieavdelinga Dir.tlf.: E-post: Saksordførar: # Regional barneverntjeneste Øst i Agder RÅDMANNEN SITT FRAMLEGG: 1. Barneverntjenesten Øst i Agder etableres med grunnlag i vedtak i kommunestyrene i eierkommunene Gjerstad, Risør, Tvedestrand, Vegårshei og Åmli. Organiseringen skjer i medhold av kommunelovens 28-1b, administrativt vertskommunesamarbeid og bygger på strategier for interkommunalt samarbeid slik de framgår av Strategiplan for Østre Agder. Etableringen skjer så snart tilfredsstillende lokaler er disponible. 2. Åmli kommune godkjenner den framlagte samarbeidsavtalen inkludert de økonomiske betingelsene. 3. Rådmennene i deltagerkommunene utgjør samarbeidsorgan for det regionale barnevernsamarbeidet. Samarbeidsorganet konstituerer seg selv med leder fra en av samarbeidskommunene. 4. De 5 samarbeidende kommunene fremmer felles søknad til fylkesmannen om fortsatt å få tildelt en stilling av de statlige stillingene som er til fordeling. 5. Kommunene vedtar prinsippet om offentlig anskaffelse i forhold til lokaliseringen av vertskommune. Det er foreslått at hovedkontoret skal ligge langs E-18 for å sikre tilgjengeligheten for brukerne. 6. Utredning av barnevernvakt vil fremmes i egen sak. 7. Hvis en av kommunene ikke fatter positivt vedtak, skal saken behandles igjen i de andre kommunene. Saksnr: 2010/ Dato: Saksframlegg: Regional barneverntjeneste Øst i Agder Side 1 av 5

8 SAKSVEDLEGG GENERERT I INNKALLING: 1 Kopi av Økonomimodell justert etter rådmennes møte den Rapport- utkast 2 - jan Brnevern - Vertskommune avtale justert etter rådmannsmøtet 7 januar 2014 SAKSVEDLEGG SOM LIGG PÅ NETTSIDA: Store saksvedlegg til saken blir lagt under Politikk og Dokument og linkar til politisk arbeid på kommunens nettside Til denne saka er det følgjande slike vedlegg: Ingen ANDRE SAKSDOKUMENT: Ingen. KORT OM SAKA: Kommunestyret i Åmli har tidligere fattet vedtak om å delta i utredningen av et regionalt barnevernsamarbeid. Saken ble behandlet i kommunestyret den i sak13/54. Kommunene har søkt om midler fra Fylkesmannen i Aust-Agder for å utrede regionalt barnevernsamarbeid, og det ble innvilget midler til 100 % stilling for Utredningen foreligger som vedlegg i denne saken. Kort resyme: Barneverntjenestens hovedoppgaver kan kort beskrives som gjennomgang av meldinger, undersøkelser, iverksette og følge opp hjelpetiltak, omsorgsovertagelser og oppfølging av fosterbarn. Det foreligger allerede et avgrenset samarbeid om barnevern i kommunene Gjerstad, Risør, Tvedestrand, Vegårshei og Åmli når det gjelder undersøkelsessaker, BiØ. Fylkesmannen har bevilget midler for å utrede spørsmålet om et samarbeid i hele fagområdet barnevern. Behovet for et regionalt samarbeid er fordi små kommuner er sårbare i forhold til ansattes fravær, og det er vanskelig å ha tilstrekkelig kompetanse på hele fagområdet. Lovendringer vil føre til store utfordringer for kommunene, både når det gjelder ressurser og kompetanse. En regional barneverntjeneste vil kunne møte disse utfordringene på en bedre måte enn dagens organisering. Hensikten er å få et robust og tilgjengelig barnevern med høy kompetanse. Overføring av personale vil skje etter reglene i arbeidsmiljøloven, og de ansatte er positive til dette. Barneverntjenestens samarbeid med andre instanser i kommunene, f.eks i Familiehus, vil kunne ivaretas like tilfredsstillende som det er i dag. Samarbeidet vil bygge på vertskommunemodellen, jfr. Kommuneloven 28-1b. Når det gjelder den økonomiske modellen, vises til eget vedlegg fra rådmennene, utarbeidet i samarbeid med økonomisjefene i kommunene. Historikk Fra og med høsten 2010 til og med høsten 2012 deltok kommunene Gjerstad, Risør, Vegårshei og Åmli i en mulighetsstudie i regi av Telemarksforskning. Tvedestrand deltok ikke i dette studiet jf. kommunestyresak 2010/ Arbeidet ble organisert som et Østre-Agder prosjekt med en styringsgruppe bestående av rådmannsgruppa, mens prosjektgruppa bestod av enhetsledere, leder for Barnevernsamarbeidet Øst i Agder (BiØ) og representant fra de ansatte. Rapporten som ble lagt fram i september 2012 konkluderer med at et felles interkommunalt samarbeid samlet sett vil være den beste løsningen for å sikre at alle de fire kommunene får robuste, helhetlige og framtidsrettede barneverntjenester. I løpet av høsten 2012 ble det besluttet at Tvedestrand kommune skulle delta i utredningen om felles barneverntjeneste for kommunene Gjerstad, Risør, Tvedestrand, Vegårshei og Åmli. Saksnr: 2010/ Dato: Saksframlegg: Regional barneverntjeneste Øst i Agder Side 2 av 5

9 En samlet rådmannsgruppe fra de 5 kommunene har anbefalt de ulike kommunestyrer å fatte vedtak om å iverksette et felles prosjekt for å utrede felles barneverntjeneste for kommunene Gjerstad, Risør, Tvedestrand, Vegårshei og Åmli. Det ble derfor søkt om midler fra Fylkesmannen og dette ble innvilget. Disse midlene har muliggjort utarbeidelse av rapport og forslag til samarbeidsavtale. Når det gjelder undersøkelsessaker etter lov om barneverntjenester 4-3, foreligger det allerede et samarbeid i de fem kommunene. Dette har vart siden Dette samarbeidet bidrar til god faglig kvalitet på undersøkelsene og overholdelse av frister, noe det det har vært stort fokus på de siste årene. Alle de deltagende kommunene er godt fornøyd, og det bidrar til god faglig kvalitet på barnevernsarbeidet. Statlige retningslinjer/lovendringer Det er lagt fram en Proposisjon til Stortinget (forslag til lovvedtak) med endringer i barnevernloven Prop. 106 L som omhandler mange tema i barnevernet. Det påpekes her at små kommuner med små fagmiljøer kan ha særskilte utfordringer med å få tilstrekkelig bredde i sin kompetanse. Små barneverntjenester er: Sårbare i forhold til sykefravær, permisjoner og oppsigelser. Begrensede muligheter til spesialisering Vanskelig å få tilstrekkelig bredde i kompetansen Store og økende krav til kompetanse Vanskelig å opprette riktige tiltak, spesielt etter store endringer i Statens barnevern(bufetat) Proposisjonen mener at et minimum av antall ansatte i barneverntjenesten skal være 5 personer. Det vil bli et rettslig krav om at kommunen skal yte faglig forsvarlige tjenester. Lovendringenes konsekvenser for kommunene/framtidige krav til kommunene Det vil bli store endringer i barnevernets oppgaver og ansvar framover. Mange kommuner har allerede etablert interkommunalt samarbeid. I 2008 var det 83 kommuner og i 2012 var det 183 kommuner som hadde etablert et slikt samarbeid. I Vest-Agder har alle kommuner bortsett fra Kristiansand, et interkommunalt samarbeid. I Aust-Agder er det et barnevernsamarbeid i Setesdal, og flere kommuner er i ferd med å utrede regionale samarbeid. Statens barnevern(bufetat) gjennomgår store omstillinger med endrede oppgaver overfor kommunene. Bufetat vil ikke lenger yte faglig veiledning og utredningsarbeid overfor kommunene. Dette betyr at kommunene får ansvar for både utredninger og det meste av tiltakskjeden. Små kommuner med få ansatte, vil få store utfordringer i forhold til dette, både faglig og ressursmessig. Fra januar 2014 vil Bufetat ha ansvar for institusjoner og fosterhjemrekruttering. Staten skal ha ansvar for grunnfinansieringen av institusjonstilbudet, men omfanget av kommunenes egenbetaling skal i større grad gjenspeile de ulike faktiske kostnadene. Dette betyr f.eks. at prisen på en institusjonsplass vil øke betydelig i årene framover. Kommunens andel var i 2013 kr pr.mnd, mens den i 2014 er kr pr.mnd., med en fortsatt videre økning hvert år. MERKNADER/VURDERING: Faglige merknader FN s barnekonvensjon artikkel 3 sier at ved alle handlinger som berører barn, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn. Hensynet til barnets beste er et overordnet prinsipp også i barnevernloven, jfr Barnet har rett til å si sin mening i alt som vedrører det, og barnets meninger skal tillegges vekt, jfr. Barnekonvensjonen artikkel 12 og barnevernloven 6-3. Barns medvirkning er en prosess der retten til medvirkning må utøves under hele saken og under hele forløpet i barnevernet. Saksnr: 2010/ Dato: Saksframlegg: Regional barneverntjeneste Øst i Agder Side 3 av 5

10 Barneverntjenesten har en krevende oppgave i å oppfylle disse kravene, og det kreves høy kompetanse for å ta de rette beslutningene. Formålet med en felles barneverntjeneste, er å få en barneverntjeneste som er en robust barneverntjeneste med høy kompetanse. Et mer robust fagmiljø skal bidra til å styrke kompetansen, sikre habilitet og rettsikkerhet, være åpen, tilgjengelig og stabil for brukerne. Samlet gir dette: En mer effektiv tjeneste En mindre sårbar tjeneste En mer kompetent tjeneste Telemarksforskning evaluerte i 2006 flere barnevernsamarbeid. De ansatte opplevde at fagmiljøene ble styrket, og at samarbeidet førte til mer stabile tjenester. Av kommuner som deltok i interkommunalt samarbeid, var 90 % av kommunene helt eller delvis enig i at samarbeidet har bidratt til en bedre barneverntjeneste i kommunen. Fordeler/ulemper for kommunen Den foreslåtte løsningen vil sikre både at kommunen kan gi innbyggerne en bedre tjeneste og at kommunen oppfyller lovkravene. Et tilgjengelig barnevern er en forutsetning for å oppdage barn som har behov for tidlig hjelp. Et velfungerende samarbeid handler om å utnytte tilgjengelige ressurser, virkemidler og kompetanse til barnets beste. Målet med et regionalt barnevernsamarbeid er nettopp å få et robust og tilgjengelig barnevern med høy kompetanse. Det skal være et kontor med tilhørende møtefasilitet i hver kommune. Telemarkforskning peker på at potensielle ulemper ved et interkommunalt barnevern først og fremst er frykten for at det tverrfaglige samarbeidet skal bli dårligere og nærheten til kommunen mindre. Kommunene har ulike samarbeidsmodeller og samarbeidsprosjekter. To av kommunene har etablert Familiehus der flere tjenester er lokalisert sammen. Samarbeidet vil bli ivaretatt ved at det skal være et kontor i hver kommune. Det vil være vesentlig at barneverntjenesten fortsetter det etablerte samarbeidet som fungerer godt i dag. Fordelene med et regionalt barnevernsamarbeid vil derfor overstige de eventuelle ulempene dette vil medføre. Vertskommune/Beliggenhet Samarbeidet vil etableres etter vertskommunemodellen i henhold til Kommunelovens 28-1b. Rådmennene i kommunene har blitt enige om at forespørsel om å finne egnede lokaliteter skal legges ut på anbud etter prinsippene for offentlig anskaffelse. Det er utarbeidet konkurransegrunnlag, og kontaktpersonen er sekretariatsleder for Østre Agder. Det beste tilbudet, etter de kvalifikasjoner som er gitt, vil bli valgt. Kommunen der lokalitetene ligger, vil bli vertskommune. Personale Personalansvaret for ansatte vil ligge til vertskommunen. Overføring av personale vil skje i medhold av arbeidsmiljølovens bestemmelser om virksomhetsoverdragelse og i samsvar med vedtatt bemanningsplan i de ulike kommunene. De ansatte har vært involvert i prosessen og stiller seg positive til den foreslåtte organiseringen av barneverntjenesten. Økonomi Tiltak i barnevernet er noe av de mest uforutsigbare utgiftspostene kommunene har. Det finnes ulike modeller å fordele utgiftene på. Rådmennene har valgt følgende modell: Utgiftene fordeles med et grunnbeløp på 10 % av utgiftene som fordeles likt mellom kommunene. De resterende 90 % av kostnadene fordeles mellom kommunene ut fra antall barn 0 17 år. Overgangsordning over 5 år. Utgiftene utjevnes mellom Vegårshei og Åmli slik at Vegårsheis andel av utgiftene reduseres med kr pga lave barnevernutgifter ved etablering, og Åmlis utgifter økes tilsvarende. Saksnr: 2010/ Dato: Saksframlegg: Regional barneverntjeneste Øst i Agder Side 4 av 5

11 Den økonomiske modellen er vedlagt denne saken. Små kommuner benytter institusjonsplasser i ulik grad. Når kommunen sporadisk benytter institusjonsplasser, vil kommunen kunne oppleve store svingninger i barnevernkostnadene. Ved å fordele alle utgiftene til barneverntiltak, vil disse utgiftene jevne seg ut for kommunene over tid, og svingningene blir mindre. Åmli kommune har for 2014 budsjettert med kr ,- i utgifter til barnevernstenesten. Med foreslått modell og med 2014-budsjettet som utgangspunkt vil Åmli sine utgifter bli kr ,- første år kr ,- andre år kr ,- tredje år kr ,- fjerde år kr ,- femte år kr ,- sjette år og framover Oppstart I vedlagte samarbeidsavtale er etablering satt til Dette er avhengig av at tilfredsstillande lokaler står ferdige i god tid før denne dato. Det realistiske er at oppstart først vil skje ut i Konsekvenser Barneverntjenesten møter de mest sårbare barna i vårt samfunn. Manglende ressurser og kompetanse i barneverntjenestene kan føre til at barn og unge ikke får den hjelpen de har behov for. Dette kan ha alvorlige konsekvenser for barn og unge som befinner seg i en vanskelig livssituasjon. Hvis politikerne velger å ikke delta i regionalt barnevernsamarbeid, vil kommunen få store utfordringer i forhold til å ha tilstrekkelig bemanning, kompetanse og gode nok tiltak. Det er politikerne som har ansvar for hvordan de mest sårbare barna blir ivaretatt, blant annet ved hvordan barneverntjenesten organiseres. Det er også politikerne som har ansvar for at barneverntjenesten har kompetanse og ressurser til å gi barna riktig hjelp til rett tid. Saksnr: 2010/ Dato: Saksframlegg: Regional barneverntjeneste Øst i Agder Side 5 av 5

12 INTERKOMMUNALT BARNEVERNSSAMARBEID I ØSTREGIONEN, NY MODELL FRA 2014 ALTERNATIVE MODELLER FOR KOSTNADSFORDELING BUDSJETT 2014 GRUNNLAGSDATA : NETTO DRIFTSUTGIFTER FRATRUKKET AVSKRIVNINGER. FOLKETALL. Beløp i hele Sum, 0-17 år pr kroner Årsverk F244 F251 F252 Sum andel Beregninger Gjerstad 2, ,9 % 544 Risør 4, ,0 % Tvedestrand 6, ,6 % Vegårshei 1, ,6 % 497 Åmli 3, ,9 % Tiltak-Korr. Sum 17, ,0 % E.M. Risør 1, Bygningsutgifter Merkantilt personell 1, Leder 1, Sum 21, Sum E.M. Risør, byningsutgifter, merkantilt personell og leder Merknader: Gjerstad: Bygningsmessige utgifter er ikke tatt med. I 2014: Tar forbehold om at enheten kan gjøre endringer for å tilpasse driften til tildelt ramme. Risør: Bokollektiv for enslige mindreårige med nettoinntekt på kr. 1,620 mill. er trekt ut av F252. Bygningsmessige utgifter er ikke tatt med. Tvedestrand: Bygningsmessige utgifter er trekt ut og ikke tatt med. Vegårshei: Bygningsmessige utgifter er ikke tatt med. Åmli: Bygningsmessige utgifter er ikke tatt med. Trekt ut 10 % stilling fra F244 ("feilført") og korr. Mellom F244 og F251 vedr. tiltak med kr. 0,377 mill. og korrigert til brutto pensjonsutgift eksl. premieavvik kr. 0,1 mill. For alle kommuner er eventuelle utgifter til enhetsleder trekt ut av F244 pr. kommune (variende grad for hver kommune). E.M. Risør gjelder barnevernstillinger knyttet til enslige mindreårige med full refusjon fra Buf-etat. Byningsutgifter (leie, strømm, renhold m.m.) er lagt inn med det estimat på kr ,- (usikkert tall). Merkantilt personell er trekt ut for Risør (0,2 årsverk) og for Tvedestrand (0,5 årsverk) fra F244. De andre 3 kommuner har ikke slike utgifter Lederen er lagt inn med utgifter på ca. kr ,- og med et øremerket statstilskudd fra fylkesmannen på kr Nettoutgift kr ,-. MODELL MED 10 % LIKT FORDELT OG 90 % FORDELT ETTER FOLKETALL 0-17 ÅR Beløp som skal fordeles % likt fordelt % fordelt etter folketall

13 10 % likt Fordelt Sum Beløp sml. Sum, fordelt 0-17 år med B2014 andel Gjerstad ,0 % Risør ,7 % Tvedestrand ,7 % Vegårshei ,9 % Åmli ,7 % Sum ,0 % + = betale mer ny modell - = betale mindre ny modell NB! Da utgiftene til andel av enhetsledere og merknatilt personell er trekt ut pr. kommunen og lagt på egne linjer i modellen, vil dette ikke gi en 100 % sammenligning mellom utgifter etter modellen og det som er ført opp som utgift for hver kommune før sammenslåing. Dette vil variere fra kommune til kommune.

14 OVERGANGSORDNING DERSOM EN BRUKER MODELL 10 % LIKT FORDELT OG 90 % ETTER FOLKETALL 0-17 ÅR Bruker tall for budsjett 2014 (B2014) JUSTERT FOR UTJEVNING MELLOM VEGÅRSHEI OG ÅMLI KOMMUNER, BESLUTTET AV RÅDM Vegårsheis andel av kostnaden reduseres med kr pga lave barnevernutgifter ved etableri År 1: 83 % etter fordeling eget budsjett 2014, 17 % etter modell Beløp til fordeling Andel jf. eget Andel jf. Vektet andel Beløp pr. Sml.med Etter B2014 modell 83 %/17 % kommune eget B 2014 utjevning Gjerstad 14,9 % 14,0 % 14,7 % Risør 29,0 % 32,7 % 29,7 % Tvedestrand 33,6 % 29,7 % 32,9 % Vegårshei 5,6 % 12,9 % 6,8 % Åmli 16,9 % 10,7 % 15,9 % Sum 100,0 % 100,0 % 100,0 % = betale mer ny modell - = betale mindre ny modell År 2: 66 % etter fordeling eget budsjett 2014, 34 % etter modell Beløp til fordeling Andel jf. eget Andel jf. Vektet andel Beløp pr. Sml.med Etter B2014 modell 66 %/34 % kommune eget B 2014 utjevning Gjerstad 14,9 % 14,0 % 14,6 % Risør 29,0 % 32,7 % 30,3 % Tvedestrand 33,6 % 29,7 % 32,3 % Vegårshei 5,6 % 12,9 % 8,1 % Åmli 16,9 % 10,7 % 14,8 % Sum 100,0 % 100,0 % 100,0 % = betale mer ny modell - = betale mindre ny modell År 3: 49 % etter fordeling eget budsjett 2014, 51 % etter modell Beløp til fordeling Andel jf. eget Andel jf. Vektet andel Beløp pr. Sml.med Etter B2014 modell 49 %/51 % kommune eget B 2014 utjevning Gjerstad 14,9 % 14,0 % 14,4 % Risør 29,0 % 32,7 % 30,9 % Tvedestrand 33,6 % 29,7 % 31,6 % Vegårshei 5,6 % 12,9 % 9,3 % Åmli 16,9 % 10,7 % 13,7 % Sum 100,0 % 100,0 % 100,0 % = betale mer ny modell - = betale mindre ny modell År 4: 32 % etter fordeling eget budsjett 2014,68 % etter modell Beløp til fordeling Andel jf. eget Andel jf. Vektet andel Beløp pr. Sml.med Etter B2014 modell 32 %/68 % kommune eget B 2014 utjevning

15 Gjerstad 14,9 % 14,0 % 14,3 % Risør 29,0 % 32,7 % 31,5 % Tvedestrand 33,6 % 29,7 % 31,0 % Vegårshei 5,6 % 12,9 % 10,6 % Åmli 16,9 % 10,7 % 12,7 % Sum 100,0 % 100,0 % 100,0 % = betale mer ny modell - = betale mindre ny modell År 5: 15 % etter fordeling eget budsjett 2014, 85 % etter modell Beløp til fordeling Andel jf. eget Andel jf. Vektet andel Beløp pr. Sml.med Etter B2014 modell 15 %/85 % kommune eget B 2014 utjevning Gjerstad 14,9 % 14,0 % 14,1 % Risør 29,0 % 32,7 % 32,1 % Tvedestrand 33,6 % 29,7 % 30,3 % Vegårshei 5,6 % 12,9 % 11,8 % Åmli 16,9 % 10,7 % 11,6 % Sum 100,0 % 100,0 % 100,0 % = betale mer ny modell - = betale mindre ny modell År 6: 0 % etter fordeling eget budsjett 2014, 100 % etter modell Se modell regneark.

16 MENNENE 12. FEBR ingen, Åmlis kostnader økes tilsvarende

17 FELLES BARNEVERNTJENESTE FOR KOMMUNENE GJERSTAD, RISØR, TVEDESTRAND, VEGÅRSHEI OG ÅMLI BARNEVERNTJENESTEN ØST I AGDER Målsetting: Et robust og tilgjengelig barnevern med høy kompetanse Kommunene Gjerstad, Risør, Tvedestrand, Vegårshei og Åmli har til sammen innbyggere (2012- tall). Det er barn i alderen 0-17 år. 360 barn hadde tiltak i løpet av 2012, hvorav 276 barn hadde hjelpetiltak i familien og 84 barn hadde tiltak utenfor opprinnelig familie. Barneverntjenestene i de 5 kommunene utgjør 18,5 fagstilling. Fylkesmannen har gitt prosjektmidler for utredning av en felles barneverntjeneste Øst i Agder. Februar

18 INNHOLDSFORTEGNELSE BARNEVERNTJENESTEN ØST I AGDER INNLEDNING BARNEVERNTJENESTENS OPPGAVER BARNEVERNTILTAK REGIONALT BARNEVERNSAMARBEID ARBEIDSOPPGAVER/AVGRENSNINGER FORSLAG TIL LOVENDRINGER SOM HAR BETYDNING FOR KOMMUNENE PROP. 106 L ØKONOMI SUKSESSFAKTORER KORT HISTORIKK BEMANNINGSPLAN FOR BARNEVERNTJENESTEN ØST I AGDER ANSLAG KONTORFASILITETER IKT, BEHOV OG UTSTYR ARKIVERING OG ARKIVLOKALER MERKANTILE HOVEDOPPGAVER LOKALISERING FORMELL ORGANISERING INTERN ORGANISERING POLITISK PLATTFORM OPPSUMMERING/SAMMENDRAG OG KONKLUSJON...30 VEDLEGG: FORSLAG TIL AVTALE DELEGASJONER BREV FRA FO AREAL 2

19 1. INNLEDNING Fylkesmannen i Aust-Agder innvilget vinteren 2013 midler til 1 stilling for å utrede interkommunalt barnevern i Øst-regionen for kommunene Gjerstad, Risør, Tvedestrand, Vegårshei og Åmli. Barnevernleder i Risør, Sølvi Røksland og teamleder barnevern i Tvedestrand, Kari Witnes deler denne stillingen. I tillegg er det innvilget 0,20 % stilling merkantil, som er besatt av Hilde Kathenes fra Risør barneverntjeneste. Denne rapporten utgjør en del av dette arbeidet, og den skal gi et grunnlag for politiske beslutninger og det videre arbeidet angående et interkommunalt barnevern som skal omfatte alle oppgavene i barnevernet. Rapporten omhandler ikke barnevernvakt, da dette vil bli utredet i egen sak. Fra 1998 har det vært etablert et interkommunalt samarbeid som har arbeidet med undersøkelsessaker i barnevernet. Risør kommune var ute av dette samarbeidet i årene 2001 til 2011, for så å komme tilbake. Høsten 2010 vedtok ordfører/rådmannsmøtet i Øst-regionen at de skulle utrede en felles barneverntjeneste for regionen, men Tvedestrand kommune ble ikke med i dette arbeidet. Det var Telemarkforskning som gjennomførte utredningen, og konklusjonen var klar: Samlet sett er vår oppfatning at ett felles interkommunalt barnevern vil være den beste løsningen for å sikre at alle de fire kommunene får robuste, helhetlige og fremtidsrettede barneverntjenester. En forutsetning for dette er at det er en klar vilje til samarbeid og at man får til gode organisatoriske løsninger som sikrer nærhet til alle kommunene. Gode innspill fra ansatte i barneverntjenestene som er utarbeidet under fellessamlinger, er innarbeidet i rapporten. Alle ansatte er positive til denne sammenslåingen, og de ser et klart behov for dette. De små kommunene er for sårbare i forhold til sykdom, ferier mm, noe som går ut over de svakeste barna i samfunnet de som trenger hjelp fra barneverntjenesten. Prosjektet med å utarbeide en felles barneverntjeneste i Østre Agder, har hatt en prosjektleder, NAV- og barnevernleder i Vegårshei, Trond Fjell og en prosjektgruppe bestående av enhetsledere og tillitsvalgte i kommunene. Vi vil også rette en takk til sekretariatsleder i Østre Agder, Ole Jørgen Etholm for hans arbeid med saken. Denne rapporten inneholder barneverntjenestens oppgaver, regionalt barnevernsamarbeid, avgrensninger av arbeidsoppgaver, forslag til lovendringer som har betydning for kommunene (Prop. 106 L), aktuelle tall for tiltak, suksessfaktorer, bemanningsplan, behov innen kontorfasiliteter og IKT, merkantile oppgaver, økonomi, 3

20 formell og intern organisering, nye politiske signaler (politisk plattform for en regjering utgått av Høyre og Fremskrittspartiet). Det er utarbeidet egen avtale om regionalt samarbeid for barneverntjenesten som vil være den formelle avtalen som skal gjelde. 2. BARNEVERNTJENESTENS OPPGAVER Barneverntjenestens oppgaver er beskrevet i Lov om barneverntjenester av 17.juli Formålet med loven er ( 1-1): å sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid, å bidra til at barn og unge får trygge oppvekstvilkår. Kommunens oppgaver er oppsummert slik ( 2-1,4.ledd): a) gi råd og veiledning, b) treffe vedtak i henhold til loven, eventuelt innstille til vedtak, c) forberede saker for behandling i fylkesnemnda, d) iverksette og følge opp tiltak. FN s barnekonvensjon artikkel 3 sier: Ved alle handlinger som berører barn, enten de foretas av offentlige eller private velferdsorganisasjoner, domstoler, administrative myndigheter eller lovgivende organer, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn. Hensynet til barnets beste er et overordnet prinsipp også i barnevernloven, jfr Barnet skal gis mulighet til å medvirke i alle forhold og saker som angår barnet. Barns medvirkning er en prosess der retten til medvirkning for barn og unge må utøves under hele saken og under hele forløpet i barnevernet, jfr Barneverntjenesten har en krevende oppgave i å oppfylle disse kravene, og det kreves høy kompetanse for å ta de rette beslutningene. Barneverntjenestens kjerneoppgaver kan beskrives slik: Mottak av meldinger Oppfølging av bekymringsmeldinger Gjennomføre undersøkelser og konkludere med vedtak/henleggelse Iverksette tiltak i henhold til vedtaket og følge opp dette 4

21 Utarbeide tiltaksplan Forberede sak til fylkesnemnda dersom det er aktuelt med omsorgsovertagelse. Kontakt med advokater. Fremskaffe rapporter fra sakkyndige (dvs. en uhildet vurdering av omsorgsevnen til foreldre) Samarbeid enkeltvis eller i gruppe med foreldre, øvrig familie, helsestasjon, barnehage, skole, politi, ulike fagmiljø, ansvarsgrupper m.v. Råd/veiledning i barnevernfaglige spørsmål til enkeltpersoner, faggrupper, kollegaer og samarbeidspartnere Oppfølging av besøkshjem Oppfølging av barn i beredskapshjem/institusjon Oppfølging av fosterhjem Oppnevne og oppfølging av tilsynsførere Ettervern av ungdom 18 år - 23 år Utredning av adopsjonssaker Annet forebyggende arbeid i samarbeid med andre instanser Når det gjelder det forebyggende arbeid, utføres dette ulikt i alle kommunene. Det er viktig at barneverntjenesten fortsetter det samarbeidet de allerede har og som de mener fungerer godt. Dette sikres ved at ansatte har tilgang til et eget kontor og møterom i hver kommune slik at tilrettelegging i forhold til samarbeid kan gjøres godt og effektivt. 3. BARNEVERNTILTAK I barnevernet skilles det mellom hjelpetiltak og omsorgstiltak. Hjelpetiltak kan imidlertid være både tiltak i hjemmet og utenfor hjemmet. I KOSTRA sammenheng skilles tiltak også mellom tiltak i hjemmet (251) og tiltak utenfor hjemmet(252). De mest brukte tiltak i hjemmet er: Råd/veiledning fra barneverntjenesten, barnehage/sfo, besøkshjem, foreldreveiledningsprogram PMTO/MST, miljøarbeider/hjemmekonsulent i hjemmet. De mest brukte tiltak utenfor hjemmet er: Fosterhjem, beredskapshjem, statlig fosterhjem, institusjon, oppfølging/ettervern. 5

22 OVERSIKT BARN MED TILTAK - ANTALL Gjerstad Risør Tvedestrand Vegårshei Åmli Folkemengde I alt Antall barn 0-17 år Antall barn med tiltak i løpet av året Antall barn med tiltak i opprinnelig familie (kostra 251) Antall barn med tiltak utenfor opprinnelig familie (kostra 252) ,0 10,0 8,0 6,0 4,0 2,0 0,0 Andel barn 0-17 år med tiltak henholdsvis utenfor og i opprinnelig familie i 2011 Tiltak utenfor opprinnelig familie Tiltak i opprinnelig familie 6

23 12,0 10,0 8,0 6,0 4,0 2,0 0,0 Andel barn 0-17 år med tiltak henholdsvis utenfor og i opprinnelig familie i 2012 Tiltak utenfor opprinnelig familie Tiltak i opprinnelig familie Til sammen Folkemengde i alt alle kommunene Antall barn i alle kommunene 0-17 år Barn med tiltak i løpet av året Barn med tiltak i opprinnelig familie(hjelpetiltak 251) Barn med tiltak utenfor opprinnelig familie(omsorgstiltak 252) OVERSIKT BARN MED TILTAK - ANDEL Gjerstad Risør Tvedestrand Vegårshei Åmli Folkemengde I alt Antall barn 0-17 år Andel barn med tiltak i løpet av året 7,2 8,5 6,6 7,0 12,6 10,6 5,9 7,0 12,3 12,2 Andel barn med tiltak i opprinnelig familie (kostra 251) 5,4 7,0 4,4 4,3 10,4 8,7 4,9 6,2 10,3 9,6 Andel barn med tiltak utenfor opprinnelig familie (kostra 252) 1,8 1,5 2,2 2,7 2,1 2,0 1,0 0,8 2,0 2,5 7

24 12,0 Utviklingen i andel barn 0-17 år som mottok tiltak i opprinnelig familie fra 2011 til ,0 8,0 6,0 4, ,0 0,0 Gjerstad Risør Tvedestrand Vegårshei Åmli 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0 Utviklingen i andel barn 0-17 år som mottok tiltak utenfor oprinnelig familie fra 2011 til 2012 Gjerstad Risør Tvedestrand Vegårshei Åmli Av grafene ser vi at det er forskjell på hvor mange tiltak de ulike kommunene har i forhold til antall barn i alderen 0-17 år. Tvedestrand og Åmli har mange tiltak for barn i familien, men en nedgang fra 2011 til 2012, mens Gjerstad har en økning i antall tiltak i familien i samme periode. Når det gjelder tiltak utenfor opprinnelig familie, har spesielt Risør og Åmli mange barn i tiltak, og de har hatt en økning fra 2011 til 2012, mens Tvedestrand har hatt en nedgang i antall barn i tiltak utenfor opprinnelig familie. Ungdom over 18 år kan fortsatt ha tiltak fra barneverntjenesten fram til de fyller 23 år. Disse tiltakene defineres som hjelpetiltak selv om ungdommen fortsatt bor i fosterhjemmet, men det er tiltak utenfor opprinnelig familie. Det er stor forskjell på hvor mange barn de ulike kommunene har i ettervern, ungdom over 18 år. I 2012 hadde Gjerstad, Vegårshei og Åmli 0 ungdom i alderen år i tiltak. Risør hadde 13 ungdom og Tvedestrand hadde 8 ungdom over 18 år. 8

25 Det er viktig å være klar over at det er relativt små tall det dreier seg om, og at disse tallene derfor gir store utslag når vi sammenligner kommunene. Barneverntiltak og de økonomiske konsekvensene det medfører i en kommune er svært uforutsigbart. Det foregår mye flyttinger mellom kommunene i Øst-regionen, og det kan derfor være tilfeldig hvilken kommune som fatter vedtak om tiltak. Ulike tiltak har også ulike økonomiske konsekvenser. 4. REGIONALT BARNEVERNSAMARBEID Kommunene Gjerstad, Risør, Tvedestrand, Vegårshei og Åmli er små kommuner. Til sammen er det et befolkningsgrunnlag på innbyggere (2012 tall) Antall barn 0-17 år er til sammen 4087 (også 2012). Små kommuner har mange utfordringer i forhold til barnevern. Oppsummert kan det listes opp slik: Små og sårbare i forhold til endringer i bemanning og ved fravær (sykdom, ferier o.l) Kapasitetsproblemer Få saker knyttet til visse problemstillinger fører til manglende erfaring Lite faglig fellesskap få fagpersoner å diskutere problemer med Begrensede muligheter for spesialisering Store og økende krav til kompetanse Nærhet mellom ansatte og brukere inhabilitet Vanskelig å skaffe de rette tiltakene For lite systematisk samarbeid med samarbeidspartnere Rekrutteringsproblemer Telemarksforskning evaluerte i 2006 flere regionale barnevernsamarbeid. De ansatte opplevde at fagmiljøene ble styrket, og at samarbeidet førte til mer stabile tjenester. Av de kommunene som deltok i interkommunalt samarbeid, var 90 % av kommunene helt eller delvis enig i at samarbeidet har bidratt til en bedre barneverntjeneste i kommunen. I 2008 var det 83 kommuner som inngikk i et interkommunalt samarbeid, mens det i 2012 var 183 kommuner som har et samarbeid om barnevern. 9

26 I Vest-Agder inngår alle kommunene, bortsett fra Kristiansand, i et interkommunalt barnevernsamarbeid. Antall kommuner varier fra 2 til 5 kommuner i hvert barnevernsamarbeid. Det finnes også et samarbeid på tvers av fylkene dette er Vennesla og Iveland. I Aust Agder er det barnevernsamarbeid øverst i Setesdal som består av kommunene Bykle, Valle og Bygland. I tillegg er det Barnevernsamarbeidet i Øst-regionen som er begrenset til undersøkelsessaker. Det er lagt fram en Proposisjon til Stortinget (forslag til lovvedtak) med endringer i barnevernloven Prop. 106 L som omhandler mange tema i barnevernet. (Jfr. s.9) Det påpekes også her at små kommuner med små fagmiljøer kan ha særskilte utfordringer med å få tilstrekkelig bredde i sin kompetanse. Målet er å få et robust og tilgjengelig barnevern med høy kompetanse. Departementets mål er: - At alle deler av barnevernet skal sikre høy kvalitet i tiltak og tjenester til det beste for barnet og familier. Høy kvalitet betyr: - At hjelpen skal bidra til positive endringer i barnets liv - At barn og familier medvirker i alle prosesser - Et målrettet arbeid med tiltak som gir positive endringer. Det betyr at barnevernet må ta i bruk den best tilgjengelige kunnskapen om metoder og tilnærmingsmåter - Et samarbeid med andre tjenester som skole, barnehage, arbeids- og velferdsforvaltningen, helsestasjon og psykisk helsevern for å sikre helhetlig hjelp. Kvalitetsmål som benyttes blant annet av Verdens helseorganisasjon (WHO) er - virkningsfulle tiltak - trygge og sikre tjenester - involvering av og innflytelse til brukerne 10

27 - god samordning og kontinuitet i tjenestetilbudet - god ressursutnyttelse - tilgjengelige tjenester og rettferdig fordeling Et tilgjengelig barnevern er en forutsetning for å oppdage barn som har behov for tidlig hjelp. Dette krever at barnevernet er kjent med de arenaer der barn befinner seg, og er en aktiv samarbeidspartner for andre tjenester. Derfor må det være et godt samarbeid mellom barnevern og andre tjenester. Et velfungerende samarbeid handler om å utnytte tilgjengelige ressurser, virkemidler og kompetanse til barnets beste. Det er derfor viktig å sikre at hver enkelt kommune kan fortsette det samarbeidet de allerede har med ulike tjenester. Hver kommune skal derfor ha minst ett kontor i hver kommune med tilgjengelige møtefasiliteter. 5. ARBEIDSOPPGAVER/AVGRENSNINGER Kommunene er organisert forskjellig når det gjelder hvilke oppgaver/tjenester som er lagt til barneverntjenesten. Det er derfor et behov for en grensedragning i forhold til hvilke oppgaver som skal ligge til det regionale barnevernet, og hvilke oppgaver som skal ligge til andre tjenester i kommunen. Barneverntjenesten Øst i Agder skal utøve de oppgavene som omfatter kjernebarnevernet (jfr s. 4). Risør kommune har enslig mindreårige flyktninger. Det er viktig å gjøre en prinsippbestemmelse om denne tjenesten, slik at det legges føringer dersom andre kommuner ønsker å ta imot mindreårige flyktninger. Selve saksbehandlingsprosessen må være knyttet til Barneverntjenesten Øst i Agder, da dette arbeidet er direkte knyttet opp mot Lov om barneverntjenester. De andre tjenestene som denne gruppen mottar, bør bli liggende igjen i kommunen. Vegårshei kommune har ansatt en person i 40 % stilling i kommunen, som lønnes av barnevernet. Arbeidsoppgavene er knyttet mot sosiallærerfunksjonen og forebyggende barnevern. Denne stillingen vil bli liggende i kommunen. 11

28 Alle kommunene deltar i ulike prosjekter, spesielt i forhold til forebyggende arbeid/tidlig innsats. Alle kommunene har kjennskap til Kvellomodellen, og det interkommunale barnevernsamarbeidet bruker denne modellen i dag i sine undersøkelser. Flere kommuner deltar i samarbeidsprosjekt med barnehagene om Kvello observasjoner i barnehager. Andre samarbeidsformer i kommunene kan være: Skolepakken der barneverntjenesten er ute på skolene og presenterer seg en gang i året. Kjærlighet og grenser. Deltakelse på kontroll ved helsestasjonen, Ressursteam på skolene. Flere av kommunene har andre ulike samarbeidsprosjekter både med skoler, politi, NAV, psykisk helse og helsestasjon. Telemarksforsking peker på at potensielle ulemper ved et interkommunalt barnevern først og fremst er frykten for at det tverrfaglige samarbeidet skal bli dårligere og nærhet til kommunen mindre. Barneverntjenesten er avhengig av et godt samarbeid med andre for å kunne levere en god tjeneste. Det er viktig at prosjekter/prioriteringer fortsetter i hver kommune også etter en sammenslåing. Hvordan barneverntjenesten skal videreføre prosjektene og delta i hver enkelt kommune, må vurderes fortløpende etter sammenslåingen. 6. FORSLAG TIL LOVENDRINGER SOM HAR BETYDNING FOR KOMMUNENE PROP. 106 L (Tilråding fra Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet 5.april 2013) Selv om det i dagens lov ikke er en eksplisitt bestemmelse om at barneverntjenesten har plikt til å yte forsvarlige tjenester, er det likevel ikke tvil om at barnevernet har plikt til å yte tjenester og tiltak som er faglig forsvarlige. I Prop. 106 L foreslås det at det skal lovfestes et forsvarlighetskrav det vil da bli innført en rettslig standard som setter krav til faglig forsvarlige tjenester. For at tiltak skal være effektive, må barn og familier få tiltak som møter behovene, og de må være av høy kvalitet. I forhold til kompetansen som er bygget opp i statlig 12

29 barnevern, legger departementet opp til en videreføring av det statlige ansvaret. I en overgangsperiode kan Bufetat videreføre visse standardiserte støttetjenester for kommunen, som bl.a utredning. Når det gjelder råd/veiledning som Bufetat har gitt til kommunene, vil dette ikke lenger være deres oppgave. Det er kommunen som har ansvaret for å beslutte hvilken type tiltak et barn har behov for. Gjennom utredningen av barnet har kommunen ansvaret for at det er et forsvarlig grunnlag for beslutningen av hvilke tiltak som gis. Kommunens økonomiske innsats i de ulike tiltakene vil endres radikalt ved endringer i det statlige barnevernet (Bufetat) fra nyttår Det legges opp til at de økonomiske hensynene i enkeltsaker bør ha så lik vekt som mulig for stat og kommune. Omfanget av kommunenes egenbetaling skal i større grad gjenspeile de ulike tiltakene faktiske utgifter. Staten skal fortsatt ha ansvar for institusjonstilbudet. Det legges opp til at stat og kommune skal betale en tilnærmet lik andel av kostnadene ved plassering på institusjon. Dette vil bli en stor merutgift for kommunene. Små kommuner benytter institusjonsplasser i ulik grad. Når kommunen sporadisk benytter institusjonsplasser, vil kommunen kunne oppleve store svingninger i barnevernkostnadene. Ved å fordele alle utgifter til barneverntiltak, vil disse utgiftene jevne seg ut for kommunene over tid. 7. ØKONOMI Det er ulike modeller å fordele kostnader på, både i forhold til driftsbudsjett og tiltaksbudsjett. Rådmannen i vertskommunen vil ha et ansvar for å utarbeide forslag til budsjett i samråd med Leder av Barneverntjenesten Øst i Agder og rådmennene i medlemskommunene. Nedenfor vises oversikt over utgifter til drift av barneverntjenesten i de ulike kommunene: 13

30 DRIFTSUTGIFTER (244): Brutto 2011 Netto 2011 Brutto 2012 Netto 2012 B-2014 Gjerstad Risør Tvedestrand Vegårshei Åmli Tallene for 2011 og 2012 er hentet fra SSB. Forutsetningen for en sammenligning er at det er brukt samme grunnlag for innrapportering. Disse tallene kan derfor avvike fra de tallene økonomisjefene benytter. Regnskapstallene for 2013 foreligger ennå ikke. Oversikt budsjett 2014 er ført opp i forhold til de stillingene som skal overføres det regionale barnevernsamarbeidet. Tallene er hentet fra økonomisjefene i møte 3.jan Etableringskostnader gjelder alle modeller Det må bevilges særskilt til etableringskostnader. Dette vil i hovedsak dreie seg om utgifter til husleie, strøm, IKT o.l. Innbyggertallet 0-17 år hentes fra SSB ved opptelling 1.juli hvert år i alle modellene. Modell 1: Utgiftene fordeles a) Et grunnbeløp på 10 % av utgiftene som fordeles likt mellom kommunene. b) De resterende 90 % av kostnadene fordeles mellom kommunene ut fra antall barn 0 17 år. c) Overgangsordning over 3 år. Modell 2: Utgiftene fordeles a) Et grunnbeløp på 20 % av utgiftene som fordeles likt mellom kommunene. b) De resterende 80 % av kostnadene fordeles mellom kommunene ut fra antall barn 0 17 år. c) Overgangsordning over 3 år. Rådmennene vil ta stilling til hvilken modell de skal velge i møte 7.januar. Modell 3 Kommunene går inn med budsjettert kostnad for eget barnevern i 2014, og det foretas en utjevning etter 3 år for drift. Fordelingsmodellen på kostnaden skal være 20 % likt 14

31 mellom kommunene og 80 % etter innbyggertallet 0-17 år. Hver kommune dekker utgifter til tiltak for sine innbyggere. Både Vest-Telemark og Lister barnevern har benyttet modell 3, men de har nå gått bort fra denne modellen. Begrunnelsen for dette er at erfaring viser at utgifter til tiltak i barnevern fordeler seg over tid, og fordi modellen gir mye merarbeid. Rådmennene i deltagerkommunene har i samarbeid med økonomisjefene utarbeidet andre ulike alternativer når det gjelder hvordan utgiftene kan fordeles. Det foreligger ulike forslag; Modell 4: Utgiftene fordeles a) Et grunnbeløp på 10 % av utgiftene som fordeles likt mellom kommunene. b) De resterende 90 % av kostnadene fordeles mellom kommunene ut fra antall barn 0 17 år. c) Overgangsordning over 5 år. Modellen ble drøftet i rådmennenes møte Modell 5: Utgiftene fordeles a) Et grunnbeløp på 40 % av utgiftene på funksjon 244 som fordeles likt mellom kommunene. b) De resterende 60 % av kostnadene fordeles mellom kommunene ut fra antall barn 0 17 år. c) Overgangsordning over 5 år. Denne modellen er forslag fra rådmennenes møte Modell 6: Lik modell 4 og legge til en justering i forhold til Vegårshei og Åmli som får de største endringene i sine utgifter til barnevern. Denne kompensasjonsløsningen kan være at Åmli betaler kr mer de første 5 årene, mens Vegårshei (som i dag har et svært lavt utgiftsnivå), får en ekstraordinær reduksjon på kr Dette vil føre til at reduksjonen for Åmli ikke blir urimelig stor, samtidig som Vegårshei kompenseres for lave utgifter. Åmli får, på tross av en ekstra kontingent, en nedgang i sine utgifter. Modell 7: Utgiftene fordeles a) Et grunnbeløp på 10 % av utgiftene som fordeles likt mellom kommunene. b) De resterende 90 % av kostnader fordeles mellom kommunene ut fra antall barn 0 17 år. c) Overgangsordning over 5 år. 15

32 d) Utjevning mellom Vegårshei og Åmli slik at Vegårsheis andel av utgiftene reduseres med kr pga lave barnevernutgifter ved etablering, og Åmlis utgifter økes tilsvarende. Etter 5 år skal fordelingen være 10 % lik fordeling og 90 % fordeling etter folketall 0-17år. Denne modellen ble vedtatt av rådmennene i møte SUKSESSFAKTORER Evaluering av forsøkene med interkommunalt barnevern har avdekket en del faktorer knyttet til iverksetting og etablering av samarbeid, som er kritiske for å komme i gang på en best mulig måte. De faktorene som er spesielt viktige er: Grundig forarbeid Infrastruktur, IKT o.l må være på plass Klare mål Vilje til samarbeid Medvirkning og innflytelse God oppstart Informere og etablere samarbeidsrutiner med samarbeidspartnere Legge grunnlag for effektiv barneverntjeneste med mest mulig forutsigbar kostnadsutvikling - ikke forvente økonomiske innsparinger Det er viktig å ansette en leder for det interkommunale barnevernet tidlig i prosessen. Vedkommende bør få hovedansvar for å organisere, dimensjonere og tilrettelegge tjenesten før samarbeidet starter opp. 9. KORT HISTORIKK I samarbeid med Fylkesmannen ble det i 1998 igangsatt et prosjekt for interkommunalt barnevern. Kommunene Froland, Gjerstad, Risør, Tvedestrand, Vegårshei og Åmli deltok i dette prosjektet. 16

33 Bakgrunnen var at det var vanskelig for kommunene å holde fristene som gjelder for undersøkelser i barnevernet. Oppgavene var derfor begrenset til å gjelde undersøkelsessaker i barnevernet. Etter prosjektperiodens utløp i 2001, gikk Froland og Risør ut av dette samarbeidet. De resterende kommunene; Gjerstad, Tvedestrand, Vegårshei og Åmli fortsatte barnevernsamarbeidet i Østregionen kalt BiØ. Det er ansatt en leder i 100 % stilling. Hver av kommunene bidrar med 40 % stilling saksbehandler hver. Våren 2011 kom Risør barneverntjeneste igjen med i BiØ. Samtidig ble det bestemt at kommunene Risør og Tvedestrand skulle bidra med 60 % stilling hver. Høsten 2010 vedtok ordfører- og rådmannmøtet i Østregionen at de skulle foreta en utredning av felles barneverntjeneste for kommunene Gjerstad, Risør, Tvedestrand, Vegårshei og Åmli. Etter politisk behandling i de fem kommunene, valgte Tvedestrand og ikke delta i denne utredningen. Det var Telemarkforskning som gjennomførte utredningen Interkommunalt barnevern i Risør, Vegårshei, Gjerstad og Åmli En mulighetsstudie. De leverte sin rapport i august Konklusjonen var klar: Samlet sett er vår oppfatning at ett felles interkommunalt barnevern vil være den beste løsningen for å sikre at alle de fire kommunene får robuste, helhetlige og fremtidsrettede barneverntjenester. En forutsetning for dette er at det er en klar vilje til samarbeid og at man får til gode organisatoriske løsninger som sikrer nærhet til alle kommunene. I løpet av høsten 2012 ble det besluttet at Tvedestrand kommune også skulle delta i en utredning om felles barneverntjeneste. Arbeidet ble organisert slik: Rådmannsgruppa for de 5 kommunene er styringsgruppe. Prosjektgruppa består av aktuelle enhetsledere, leder av BiØ samt representant for de ansatte. Prosjektet finansieres gjennom tildelte midler fra Fylkesmannen, og de 5 kommunene har fremmet felles søknad om å få tildelt 1 stilling. Prosjektmedarbeiderstillingen ble lyst ledig internt i de fem kommunene det var ingen søkere til denne stillingen. Styringsgruppa (rådmannsgruppa) hadde møte i desember 2012, og ble da enige om at tempoet på arbeidet skulle holdes oppe, med henblikk på å kunne drifte et felles 17