Behandling av høringsuttalelser.

Transkript

1 Saksframstilling Sykkelhandlingsplan for Kristiansandsregionen : Behandling av høringsuttalelser. Høringsforslaget til sykkelhandlingsplan for Kristiansandsregionen har vært på høring i ATP-kommunene og andre berørte instanser/organisasjoner. En sammenfatninga av høringsuttalelsene samt ATP-sekretariatets behandling av disse. Planforslaget har i hovedsak fått tilslutning, men ATP- sekretariatet foreslår å justere planen på en del punkter på grunnlag av høringsuttalelsene. ATP-sekretariatets egne endringer finnes i slutten av dokumentet. Det har kommet høringsinnspill fra følgende kommuner/fylkeskommuner: Vennesla kommune: Bygg- og miljøutvalget og Kommunestyret Søgne kommune: Formannskapet og Kommunestyret Kristiansand kommune: Byutviklingsstyret og Formannskapet Songdalen kommune: Planutvalget, og Kommunestyret Lillesand kommune: Formannskapet og Bystyret Birkenes kommune: Kommunestyret I tillegg har det kommet høringsinnspill fra følgende instanser/organisasjoner: Vennesla kommune: Råd for funksjonshemmede og Eldrerådet Fylkesmannen i Vest-Agder: Miljøvernavdelingen Folkehelseforum Kristiansand: Arbeidsutvalget og Folkehelseforum Midt-Agder friluftsråd Norsk Zoologisk Forening, Sørlandsavdelingen, Norsk Ornitologisk Forening, Kristiansand lokallag og Agder Botaniske Forening (samlet uttalelse) Fagpersoner ved UiA Agder naturmuseum og botaniske hage Naturvernforbundet i Søgne Naturvernforbundet i Kristiansand FAU Havlimyra skole, FAU Justvik og Erkleiv skole, Justvik velforening Ålefjær vel Justvik Vel Søgne kommunale foreldreutvalg Vogsneset vel Langenes skole: Rektor og FAU Mosby nærmiljøutvalg Kristiansand Cykleklubb Idrettsrådet Uttalelser fra 15 privatpersoner. 1

2 Saksfremstilling Behandling høringsinnspill fra kommunene i Kristiansandsregionen. 1. Vennesla kommune 1. Vennesla kommune har følgende merknad til sykkelhandlingsplan for Kristiansandsregionen G/S Vennesla kirke Holteveien ønskes gitt en høyere prioritet. Det er ønskelig at dette delstrekket kan prioriteres høyere og få en raskere gjennomføring enn hele strekket opp til Ludeflaten. 2. Eventuelle merkostnad i forbindelse med innføring av nye rutiner for drift og vedlikehold av kommunale gs-veger vurderes ved behandling av budsjett for Strekningen Vennesla kirke - Holteveien (del av prosjekt nr 29 i høringsutkastet) kan ikke prioriteres i inneværende periode (myk pakke 1 fram til 2017). Da må kommunen i så fall gjøre omprioriteringer i egne midler i perioden. Prosjekt 29 splittes opp som foreslått, der strekket Vennesla kirke- Holteveien prioriteres først i myk pakke 2 (som prosjekt 26). 2. Søgne kommune, Formannskapet: 1. Kommunestyret stiller seg positiv til Sykkelhandlingsplanen for Kristiansandsregionen , inkludert fordelingen av Myk pakke 2 i samferdselspakka slik den foreligger. 2. Kommunestyret vil i tillegg anbefale at sykkelforbindelsen Monan Birkelid mellom Søgne og Songdalen kommuner tas inn i handlingsplanen med kr. 1 mill. 2. Den foreslåtte sykkelforbindelsen Monan-Birkelid tas inn i handlingsplanen med 1 million kroner i myk pakke 2. Den plasseres som nummer 18, før prosjekt Lohneveien. Strekningen forbinder Søgne og Songdalen på vestsiden av Songdalselva. 3. Songdalen kommune, Planutvalget: 1. Songdalen kommune stiller seg bak dokumentet, med ønsker innarbeidet følgende: 2. Songdalen kommune mener traseen mellom Birkelid og Monan (i Søgne) bør legges inn blant tiltak for sykkelveinettet. Det er ønske om en sykkeltrase mellom Søgne og Songdalen nord for E39. Se kartvedlegg med grov skisse. Forslaget er vedtatt som høringsuttalelse fra Søgne kommune, og Friluftsrådet har i samarbeid med begge kommuner en tid jobbet for traseen da denne er ønsket som en del av Regional sykkelrute. Det er antatt en kostnadsramme på om lag 1 million kroner, som evt vil tas fra Samferdselspakke 1 eller 2, myk del. 2. Se svar til Søgne kommune over, punkt 2. Songdalen kommune, Kommunestyret: Songdalen kommune stiller seg bak dokumentet, med følgende tillegg: 1. Strekningen Svartjønnheia Gratjønn er en svært trafikkfarlig strekning med mye trafikk. Songdalen kommune mener at i forbindelse med oppgradering av Kuliavegen må her anlegges sykkel- og gangsti. 2

3 2. Reguleringsplanen for sykkelstien i Kilen som er under utarbeidelse gjelder fra Vatneli til Finsland Bedehus. Kommunestyret ber om at dette også fremkommer på kartet for hovedsykkelvegnettet i Songdalen kommune (vedlegg 3) 1. I Regional plan for Kristiansandsregionen ligger det inne å ruste opp Fylkesveiringen Brennåsen-Nodeland-Kulia-Augland. G/S på strekningen Svartjønnheia-Gratjønn forutsettes etablert som ledd i denne opprustningen. Finansiering av strekningen tas derfor ikke inn i sykkelhandlingsplanen, Myk pakke to. 2. Strekningen korrigeres i kart over prosjekter i Songdalen, vedlegg 4, men tas ikke inn i kart over hovedsykkelveinettet. Grunnen til dette er at det kun er hovedårene i sykkelveinettet i regionen som tas med i dette kartet. 4. Kristiansand kommune: Byutviklingsstyret og Formannskapet: 1. Formannskapet slutter seg til sykkelhandlingsplanen. 2. Det igangsettes arbeid med planlegging av prosjekt 70 G/S Sømsveien for å ha en planberedskap for eventuell fremskynding av prioriterte midler 3. Plassering av kulvert G/S Setesdalsveien v/ Gangdalen (prosj. 32) og G/S Lovisenlund Allé (prosj. 34) vurderes i egen reguleringsplan. 4. Det foretas en gjennomgang av hvordan en praktiserer oppmerking av sykkeltraseene. 5. Oversendelsesforslag: Administrasjonen bes vurdere å fremlegge følgende: Prosjekt 52 G/S bru over Otra vurdering av hvorledes få en fremskyndelse av igangsetting av denne samt vurdering av eventuelt rimeligere løsning enn dagens forslag. 6. Oversendelsesforslag: Administrasjonen bes vurdere å innpasse som prosjekt i perioden , videreføring av gang- / sykkelvei langs rv 41 fra Solsletta til Boen Bro. 2. Dersom kommunen vil gjennomføre regulering før prosjektet er finansiert må den selv ta ansvaret for det. Prosjekt 70 (G/S Sømsveien) prioriteres opp til prosjekt Detaljert plassering av prosjektene fastlegges av kommunene i deres reguleringsprosesser. 4. Vedtaket følges opp av ATP-sekretariatet. 5. Oversendelsesforslagene besvares av administrasjonen i Kristiansand kommune. 5. Kristiansand kommune: Bystyret: Vedtak i Reguleringsplan for Ålefjær brygge. Sluttbehandling: 1. Bystyret ber om at gang- og sykkelvei fra RV 452/RV 453 til bedehuset fremskyndes som høyere prioritert tiltak i samferdselspakken. 1. Strekningen ligger inne i sykkelhandlingsplanen i myk pakke 2, fra 2018 (prosj 66) Prosjektet skyves fram, foran bro østre ringvei (64). Hvis den skal inn i inneværende periode, må noe annet tas ut. 6. Lillesand kommune, Formannskapet og Bystyret: 1. Bystyret gir sin tilslutning til foreslåtte sykkelhandlingsplan og planprogram for Kristiansandsregionen Oversendelsesforslag: 3

4 Gammel jernbanetrase Birkeland-Lillesand (Storemyr) vurderes brukt på en praktisk og kulturhistorisk verdifull måte. 3. Rådmannen vil forøvrig vise spesielt til tiltak 8, tabell 1 i handlingsprogrammet. Tiltaket G/S Møglestu Storemyr står oppført med bevilgningsår Rådmannen viser til at det i dag er igangsatt arbeid med grunnerverv på strekningen og at Lillesand kommune vurderer å søke ATP utvalget om å få omdisponere eventuelle midler tilgode fra tiltak 6 og 7 i tabellen. Det er stor samfunnsøkonomisk gevinst i å få realisert tiltak 8 tidligere enn bevilgningsår Grunnen til dette er at kommunens VAR avdeling og Agder energi vil legge nye ledninger i samme trasé senest Besvares av administrasjonen i Lillesand kommune. 3. Prosjekt nr 8 (Møglestu-Storemyr) får endret prioritering, til 0-prosjekt hvis det blir mulig å omdisponere midler fra prosjekt 6 og 7 i tabell 1. Dette merkes av i tabell 1. Det har vært enighet i ATP-utvalget at det gjelder som et generelt prinsipp at ATPkommunene kan overføre overskuddsmidler fra gjennomførte prosjekter til andre planlagte prosjekter i myk pakke. 7. Birkenes kommune, Kommunestyret. 1. Den nasjonale sykkelrute nr. 1 går på strekningen Kristiansand Tveit Birkeland og videre til Lillesand. Regionen må arbeide for å beholde og videreutvikle denne selv om den formelt ikke inngår i det arbeidet som omfattes av handlingsplanen. Planlagt sykkelvei fra Sørlandsparken langs gammel E18 til Lillesand må ikke bli ny trase for sykkelrute nr. 1 istedenfor traseen om Birkeland. 2. Tursykkelvei på gammel jernbanetrase fra Birkeland mot Lillesand er prioritert etter Arbeidet med denne traseen må forseres. 3. G/s Birkeland til Lillesand er satt som uprioritert prosjekt etter Arbeidet med det prosjektet må forseres betraktelig. Planer må utarbeides og tiltaket må finansieres med bompenger eller som del av samferdselspakka. 4. Arbeidet må fortsette med å utvikle de lokale tursykkelrutene fra Åbål via Røinåsheia til Ulvøysund, fra Mollestad via Svaland til Grovane alternativt Erkleiv og Ålefjær, rundløypa Rondt Grimenes. 5. Sykkelrute langs Rv 41 - Telemarksveien - fra Kristiansand (start på ferjekaia) til Kviteseid (avsluttes i Morgedal) må prioriteres. Samarbeid med arbeidsgruppa for Telemarksvegen er nødvendig. Resterende del av regulert g/s vei langs Rv 41 fra Birkeland til søndre avkjørsel til kirka må prioriteres fra Som en fortsettelse av dette prosjektet må det etableres g/s fra avkjørsel til Birkenes Kirke til fylkesgrense Vest Agder. 6. Vi vedlegger også brev av fra beboere på Birkenes og Kvernhusmoen boligfelt om å fullføre pågående anlegg med g/s langs Rv 41 helt fram til søndre avkjørsel til Birkenes Kirke slik som opprinnelig vedtatt reguleringsplan viser. 7. Birkenes kommunestyre ønsker at resterende del av allerede regulert G/S langs RV 41 fra gamle Mollesatd bru til Søndre avkjørsel til kirka blir gitt første prioritet fra Som en fortsettelse av dette prosjektet må det etableres G/S fra avkjørsel til Birkenes kirke til fylkesgrense (ved Drangsholt). 1. Eventuell endring av trasé tas ikke stilling til i sykkelhandlingsplanen, da dette er vegvesenets ansvar. 2. Det ligger ikke midler inne i budsjettene til denne strekningen før 2018, det er ikke tilgjengelige midler i myk pakke 1 for å prioritere strekningen. 3. Utbyggingen av strekningen har store kostnader og må ha finansiering fra andre kilder enn samferdselspakken. 4. Dette arbeidet ligger under Midt-Agder Friluftsråds ansvarsområde, og tas ikke inn i handlingsplanen. 4

5 5. Ikke innenfor satsingsområdet i sykkelhandlingsplanen, da tursykkelruter ikke er prioritert. 6/7.Et bidrag på 5 millioner kroner til forlengelse av G/S til avkjørsel til kirka legges inn i handlingsplanen. Bidraget forutsetter økonomisk bidrag også fra utbygger. Tiltaket legges inn i tabell 1, s.17, etter prosjekt nr. 5. Behandling høringsinnspill fra instanser/organisasjoner: 8. Vennesla kommunale råd for funksjonshemmede: 1. Rådet ønsker å prioritere på topp strekningen Vennesla Kirke-Venneslaheimen blant annet på grunn av trafikk til HVPU boliger og Venneslaheimen. 1. Se svar til Vennesla Kommune over. 9. Vennesla kommune: Eldrerådet: 1. Viktig å prioritere gang/sykkelvei evt. fortau på strekningen Vennesla Kirke- Venneslaheimen (Fv 405), ca 130 m. 2. Påpeker at det ikke er bevilgning til Vennesla før Se svar til Vennesla Kommune over. 2. Det er i perioden allerede gjennomført prosjekter i myk pakke i Vennesla for 20 millioner kroner. 10. Fylkesmannen i Vest-Agder: Miljøvernavdelingen 1. Fylkesmannens miljøvernavdeling har tidligere reist innsigelse til den foreslåtte gangog sykkelstien fra Benestad til Timeneskrysset (prosj. 76) i kommuneplan for Kristiansand. Innsigelsen vil bli opprettholdt. 1. Utfallet av prosessen med kommuneplan for Kristiansand avventes. Hvis strekningen ikke inkluderes i kommuneplanen, tas den også ut av sykkelhandlingsplanen. Alternativ trasé evt i kombinasjon med redusert standard kan være en mulighet. 11. Folkehelse Kristiansand: Arbeidsutvalget: 1. Sykkelhandlingsplanen følger ikke opp sykkelstrategien i forhold til hvordan nå målsettingen om at 80% av barn og unge skal sykle/gå til skolen. Bør ha flere tiltak. Det er viktig å kunne måle antall barn/unge som går/sykler til skolen. Hvordan skal dette gjøres? Dette bør også inkluderes i kommuneplanen og handlingsprogrammet. KOMFUG har et ansvar for å sørge for årlige tellinger av elevenes transportvaner på hver skole. 2. Tur- og fritidssykling mangler som satsingsområde/tiltak. 3. Forslag om å utnevne sykkelambassadører på bedrifter som kan oppmuntre til jobbsykling. 4. Forslag om kampanjer rettet mot skoler og fritidsorganisasjoner hvor det oppfordres til at barn/ungdom sykler/går istedenfor å bli kjørt i bil til skole og fritidsaktiviteter. 5. Viktig at det er nok sykkelparkering ved idrettsanlegg slik at vi kan styrke og utvide dagens muligheter for å benytte sykkel til trening og arrangementer. 6. Sykkel og gangstier i Tveit må løftes opp på prioriteringslisten (spesielt prosjekt 43 og 44). 5

6 7. Oppvekst følger spesielt opp prioriteringer ifm Flekkerøya, Tveit, og Ytre Randesund ift barnehage og skole. 8. Få mer synlige bike &ride. 1. Kampanjer rettet mot barn og unge bør få høyere prioritet. Dette vil understrekes i kapittel 7. Når det gjelder måling av antall barn/unge som sykler/går til skolen, se ATP-sekretariatets egne endringer på slutten av dette dokumentet, punkt 4, kulepunkt I sykkelstrategi for Kristiansandsregionen , som er grunnlagsdokumentet for sykkelhandlingsplanen, er tur/fritidssykling ikke inkludert som satsingsområde. Begrunnelsen for dette er at det er transportsykling som er ATP's ansvarsområde. Statens vegvesen har ansvaret for de nasjonale sykkelrutene i regionen, og Midt- Agder Friluftsråd (MAF) arbeider med tilrettelegging for tursykling i regionen. Derfor er tur/fritidssykling heller ikke vektlagt i handlingsplanen. Det er muligheter for å ha kampanjer som oppfordrer til tursykling innenfor satsingsområdet sykkelkampanjer og informasjon, da det er et mål å variere kampanjene i ATP-regi, og da tursykling også vil bidra til å få opp sykkelandelen generelt. Dette vil belyses i kapittel 7, og forslag til kampanjer med fokus på tursykling legges til idebanken i vedlegg Tiltak nr 4 i tabell 5, kapittel 6 endres til: Arbeide målrettet for å flere bedrifter med i forpliktende kampanjer med egne sykkelambassadører på bedriftene. Det arbeides for å lage et nettverk av sykkelambassadører som får spesiell oppfølging Det vil også komme fram av teksten at sykkelambassadører kan bidra i prosessen for å få egne sykkelbedrifter. 4. Det er allerede en vedtatt målsetting i sykkelstrategien at kampanjer rettet mot barn og ungdom skal gjennomføres. I tillegg blir dette et tiltak i tabell 6, kap. 7: Det gjennomføres en kampanje årlig der målgruppen er barn og/eller ungdom, med fokus på deres transportvaner til skole og fritidsaktiviteter. 5. I sykkelstrategi for Kristiansandsregionen er det et vedtatt resultatmål at Bestemmelser med krav til sykkelparkering ved nybygg vedtas i alle ATPkommunene innen Slike bestemmelser er allerede inkludert i forslag til kommuneplan for Kristiansand. Når det gjelder eksisterende skoler og idrettsanlegg: Det opprettes en årlig pott med tilskudd til tilrettelegging for sykling (sykkelparkering og lignende), der skoler og idrettslag kan komme inn under en ordning med tilskudd til arbeidsplasser, gitt at de kan stille med en egenandel på 50%. 6/7. Når det gjelder prioritering av prosjekter vises det til Formannskapets prioritering av prosjekter. Innspillene tas med i den årlige revisjonen av myk pakke Det er et mål at skiltingen forbedres. Sekretariatet vil arbeide for dette i gjennomføringen av planen. 12. Folkehelseforum Kristiansand (muntlige innspill lagt fram på møte i Folkehelseforum). 1. Hvordan jobbe strategisk med skolen og foreldre for å flere barn til å sykle fra og til skole? Må måle omfang av sykkelaktivitet pr i dag. Dette foregår allerede hvor assistenter i skolen har telt. Kan taes opp som diskusjon i FAU (foreldreutvalget). Viktig å påvirke foreldre ift sykling. Temaet er aktuelt i skoleutredningen, at de fleste skoler får en trygg og akseptabel skoleveg. Men få barn har behov for skoleskyss i Kristiansand, da de bor mindre enn 4 km fra skolen 2. Bruke media som nå faktisk viser større interesse for aktivitet, (for eksempel terrengkarusellen), få de til å skrive om kjøring til og fra skole og trening. Fokusere på det at mange skoler faktisk har trygg og sikker veg til skolene. 3. Oppvekstsektoren har meldt inn i høringen at gang og sykkelveg bør prioriteres ift skolene på Flekkerøy, Kringsjå og Ve skole. Dette er også meldt inn i forbindelse med trafikksikkerhetsarbeidet. 6

7 4. Media dekker åpning av store veger, men ikke åpning av gang- og sykkelveg selv om de blir informert. Se mer på hvordan gjøre dette interessant for media, gjerne sammen med foreldre. 1. Positivt at Folkehelseforum engasjerer seg i problematikken og om dette videreformidles til FAU også fra Folkehelseforum. Se for øvrig punkt 1 i høringssvar til arbeidsutvalget over. 2/4. Allerede vedtatt målsetting i Kapittel 7 i sykkelhandlingsplanen Sykkelkampanjer og informasjon : Informasjonsarbeidet rundt kampanjer og tiltak for syklister er forbedret. Innspillene legges til i idébank, vedlegg Se høringssvar 6/7 til arbeidsutvalget over 13. Midt-Agder friluftsråd: 1. Kommenterer tidligere høringsuttalelse til sykkelstrategi for Kristiansandsregionen, der MAF mente tursykling skulle inkluderes som satsingsområde i sykkelstrategien. Innspillet ble ikke tatt til følge i endelig sykkelstrategi. 2. Påpeker at sykkelhandlingsplanen kan og bør ta til orde for at tursykling (evt. fritidssykling) anerkjennes som en del av det totale arbeidet i regionen for å nå overordnet målsetning om Beste sykkelregion i Norge. 3. Viser til Regionale sykkelruter Agder - Rapport forprosjekt MAF-VAFK 2009 for utfyllende forklaring av hvordan tursykling kan realiseres i regionen. Tursykling vil ha betydning for tilreisende, men ikke minst for rekruttering til sykling og den generelle folkehelsa i regionen. 1/2: ATP-sekretariatet er enige i at tursykling også er et viktig element for å bli beste sykkelregion, men at Midt- Agder Friluftsråd har den sentrale rollen i dette arbeidet. ATP ønsker å bidra til å fremme tursykling gjennom kampanjer i samarbeid med Midt- Agder Friluftsråd. Arbeidet med digitale kart over sykkelruter, inklusive tursykkelruter er allerede et vedtatt resultatmål i sykkelstrategien under satsingsområde sykkelkampanjer og informasjon. Se for øvrig svar til AU Folkehelseforum, pkt Norsk Zoologisk Forening, Sørlandsavdelingen, Norsk Ornitologisk Forening, Kristiansand lokallag og Agder Botaniske Forening (samlet uttalelse) 1. Påpeker at deres vurderinger er basert på et fakta og skjønnsgrunnlag som nok i de fleste fall er bedre faglig underbygget med faktakunnskap og observasjoner enn grunnlaget kommunen disponerer og har basert sin plan på. 2. Er i utgangspunktet positive til satsing på utbygging av et godt og sikkert sykkelveinett, men mener slike utbygginger ikke må gå ut over viktige områder for biologisk mangfold, jf. lov om forvaltning om naturens mangfold (Naturmangfoldsloven). 3. Ang. prosjekt nr. 76, Benestad- Timeneskrysset: Om sykkelstraseen gjennom verneområde blir realisert, vil en viktig del av grunnlaget for vern falle bort, da dette er frivillig vern. Grunneier har motsatt seg planlagte sykkelsti i planlagt trase. Om administrasjonen i kommunen likevel vil tvinge igjennom planlagt trase, må areal eksproprieres, noe som politisk er uønsket. Samtidig kan vernet falle bort ettersom vernet er frivillig og grunneier gjennom vern har bidratt til fellesskapet for å sikre en viktig naturområder for fremtiden. Det er svært uheldig at administrasjonen gjennom planen forsøker å overprøve dette. 3. Se svar over til Fylkesmannen i Vest-Agder: Miljøvernavdelingen. 7

8 15. Fagpersoner ved UiA 1. Studenter og faglærere ved Universitetet i Agder, Fakultet for teknologi og realfag/institutt for naturvitenskapelige fag har i en årrekke benyttet Nedre Timenes som en del av sin feltundervisning for studenter i biologi og naturfag. Området er spesielt interessant og verneverdig på grunn av habitattypene og naturkvalitetene området har, samt de rødlistede insektartene som finnes innenfor et begrenset område. Diversiteten og nærheten til UiA gjør det spesielt aktuelt å benytte lokaliteten, samt at det er skjermet for ferdsel. I dag finnes der få, om noen områder i Agder, som kan vise til de kvaliteter vi finner på Nedre Timenes. 2. Det vil være ødeleggende for UiAs bruk av området dersom prosjekt nr. 76 bygges som vist i planen, og dette frarådes. Området vil da ikke ha den samme interesse for undervisning og forskning. Muligheter for vitenskapelige aktiviteter og oppsetting av vitenskapelig utstyr vil bli problematisk dersom det legges en gang- og sykkelsti gjennom området. 2. Se svar over til Fylkesmannen i Vest-Agder: Miljøvernavdelingen. 16. Agder naturmuseum og botaniske hage 1. Ut fra et naturfaglig ståsted hilser museet den omfattende tilretteleggingen for sykling velkommen, spesielt med tanke på en langsiktig, bærekraftig utvikling av trafikken i og rundt Kristiansand by. 2. Prosjekt 76, (Benestad-Timenes) gjennom foreslått vernet skogsområde er uheldig, og det anbefales sterkt at det utarbeides en alternativ trasé her. Naturkvalitene som kjennetegner dette skogsområdet gjør at vern er svært ønskelig, men like viktig er det for framtidig vernearbeid at dette området er foreslått vernet gjennom frivillig vern av grunneier. 2. Se svar over til Fylkesmannen i Vest-Agder: Miljøvernavdelingen. 17. Naturvernforbundet i Søgne 1. Ønsker ny og mer sikker undergang av sykkel- og gangveien ved Linnegrøvan. 2. Kvaliteten på sykkelveien langs Hølleveien bør forbedres. Den bør heves i forhold til omgivelsene og flyttes lengre unna bilveien, slik at det blir enklere å rydde veien for snø. 3. Standarden på sykkelveiene i bygda bør forbedres. 4. Viktig at framkommeligheten utbedres for å øke trafikksikkerheten på skoleveien, og å oppmuntre skoleelever til å gå eller sykle til skolen også om vinteren. 1. G/S undergang Lindegrøvann er finansiert og planlagt igangsatt (prosj. 13, tabell 1). 2. Dette er allerede omhandlet i planen. Prosjekt 15, tabell 1: G/S Høllenveien Linnegrøva-Søgneveien i myk pakke Standardheving i planen gjennom prosjektene. Konkrete innspill videreformidles rette instans. 4. Det er foreslått tiltak Utredning i kommunene: behov for ulike tiltak for å bedre trafikksikkerheten på G/S i løpet av 2013 (tabell 7, kap. 8). Dette vil bidra til å øke trafikksikkerheten. Kampanjer for å oppmuntre skoleelever til å sykle og gå om vinteren legges til idébanken (vedlegg 6), og er også innenfor målsettinger i vedtatt sykkelstrategi (kap. 7), der spissing av kampanjer spesielt mot barn og ungdom er understreket. 8

9 18. Naturvernforbundet i Kristiansand 1. Siden målene i sykkelstrategien om 9% andel sykkelreiser i 2013 allerede var nådd i 2009 for Kristiansand kommune (RVU 2011), indikerer at målene om sykkelandel er for beskjedene. Disse målene bør trappes opp i endelig sykkelhandlingsplan. 2. Tiltak 92: Gang-sykkelvei gjennom Kongsgårdsbukta bør framskyndes, da dette er en betydelig sykkelsnarvei for trafikken mellom Søm og Sør Arena og andre mål på Lund. 3. Påpeker farlig krysning for syklister i Tordenskjolds gate, der sykkeltrafikken vestfra må krysse bilveien fra sykkelfeltet på høyre side til gang- og sykkelveien med forbindelse til sykehuset og Oddernesbroa. Det må her lages en trygg, rask og logisk kryssingsmåte, som innebærer at bilene må vike/stoppe. 4. I stedet for ny 4-felts motorvei rundt Kristiansand bør det planlegges en ny lokalbro over Otra ved sykehuset, reservert for gående og syklende samt busser og ambulanser. Lokalbroa vil være en betydelig snarvei for ansatte og besøkende fra Sødalsområdet, samt syklister fra Mosby og Vennesla som bruker den nye sykkelveien mellom Torridal og Haus. 5. I Vegvesenets planer ny 6-felts Varoddbro, bør det legges inn planer for ny sykkeltrase med skjerming mot trafikk og vær, for eksempel under bilbroa. 6. Ber om at tiltak 76 Timenes-Benestadkrysset tas ut av sykkelhandlingsplanen, da dette truer opprettelsen av det planlagte naturreservatet med nasjonal verneverdi på Nedre Timenes. Grunneiere og Fylkesmannen i Vest-Agder har også sterke innsigelser. Kommunen oppfordres til å finne en bedre løsning, for eksempel ny sykkelveiforbindelse øst for Drangsvann mot Sørlandsparken/Ikea. 7. Det er avgjørende at kommunene feier for egen dør og tilrettelegger for sykling på alle kommunale arbeidsplasser. Forslag om at minst 80 % av de ansatte i grunnskolen i Kristiansand går/ sykler til jobb for å motivere barn og unge til å sykle til skolen. Dette innebærer behov for midler til garderober, sykkelparkeringer etc ved den enkelte skole samt informasjons- og motivasjonstiltak. 1. Målsettingene om dobling av sykkelandelen med minst 11% i 2020 gjelder for alle seks kommuner i Kristiansandsregionen. Kristiansand kommune lå på RVU 2009 best an av alle seks kommuner 9%, snittet for hele regionen er 8%. Målsettingene i planen vurderes som tilstrekkelig ambisiøse. Når handlingsplanen og strategien rulleres vil målsettinger om høyere sykkelandel eventuelt trappes opp. 2. Prosjekt nr. 92 er avhengig av prosessen med endring av hele industriområdet, ny havn etc. Prosjektet framskyndes ikke i denne omgang. Når det gjelder prioritering av prosjekter vises det til Formannskapets prioritering av prosjekter. Innspillene tas med som grunnlag for neste revisjon i forbindelse med myk pakke Nytt tiltak inn i plan for oppgradering av hovedsykkelveinettet: Fartsdempere (kryss Elvegt/Tordenskjoldsgt og ved fotgjengerovergang Egsveien (bussputer). Se vedlegg 9 Kostnadsestimat sykkelstamvei. 4. Det henvises til KVU-utredning. 5. Punktet spilles videre til SVV i forbindelse med planlegging av ny Varoddbro. 6. Se svar til Fylkesmannen i Vest- Agder over. 7. ATP-sekretariatet vil ha spesiell fokus på skoler i sitt arbeid for å få bedre forhold for sykling på arbeidsplasser, se pkt 5 i svar til AU Folkehelseforum. En vil også ha fokus mot skolene i kampanjearbeidet, både rettet mot barn og voksne. Innspillet tilføres idébanken, vedlegg 6 i sykkelhandlingsplanen. 19. FAU Havlimyra skole, FAU Justvik og Erkleiv skole, Justvik velforening 1. Positivt at det skal lages G/S mellom Kostøl og Ålefjær. 2. Mener sykkelveinettet i Kristiansand først kan defineres som sammenhengende når det utvides fra Justvik, via Ålefjær og til Ryen. 9

10 3. FAU på Havlimyra skole ønsker å være med på satsingen om å fremme helsegevinst gjennom sykkel og gå aksjon til skolen, også for å bidra til resultatmålet om at 80% av barn og unge skal gå eller sykle til og fra skolen. I sykkelhandlingsplanen blir det ikke tilrettelagt G/S på Ålefjærveien mellom Justvik skole og Kostøl. Slike tiltak/kampanjer er vanskelige å gjennomføre da elever på Justvik og Havlimyra skole ikke har trygg G/S til skolen. Det samme gjelder elever som bor på Jærnesheia som har Ålefjærveien som skolevei. Pga av at strekningen er trafikkfarlig for gående og syklende, vil slike kampanjer derfor medføre sikkerhetsrisiko for elevene som bruker Ålefjærveien. Disse elevene kan da ikke delta i helsebringende tiltak på lik linje med sine medelever som har trygg skolevei. 4. Det kommenteres at målsettingene i planen, både om kampanjer rettet mot ungdom (s. 42) og tilrettelegging for sykkel i all planlegging, med sikring av framkommelighet og optimale trasévalg (s. 47), også må gjelde barn og unge som har Ålefjærveien (Kostøl-Justvik) som skolevei. 5. Planen tilrettelegger ikke for utbedring av det eksisterende lysnettet i ovennevnte området. Stort behov for lyssetting av underganger enkelte steder, og det er ønsket at dette utbedres rundt omkring på Ålefjærveien Det sammenhengende sykkelveinettet som det er definert i handlingsplanen, skal dekke hovedtyngden av befolkningen. Det innebærer at det er vanskelig å dekke alle steder der det bor folk, og det må gjøres prioriteringer i forhold til kostnader knyttet til utbygging av G/S i forhold til behov og befolkningstetthet. Strekningen som ønskes utbygd kan ikke inkluderes i sykkelhandlingsplanen da det er et langt strekk som vil være for kostbar å få inn i myk pakke to. 5. Tas ikke stilling til dette i planen. Oversendes Ingeniørvesenet i Kristiansand kommune for oppfølging. 20. Ålefjær vel 1. Fv 452 mellom Justvik og Ålefjær samt deler av fv 453 på Ålefjær har i tidligere planforslag vært foreslått regulert med gang- og sykkelvei. Uheldig at det i høringsutkastet ikke lenger er planlagt G/S langs fv Det er av flere grunner en nødvendighet at gang- og sykkelvei på nevnte strekning blir tatt med i sykkelhandlingsplanen og blir høyt prioritert: Ålefjær har pr i dag meget dårlig kollektivtilbud, og barn og unge som skal på aktiviteter tilknyttet Justvik og Havlimyra skole utenom skoletid må ferdes på til dels farlig og uoversiktlig vei til fots eller på sykkel i veibanen. De store utbyggingsplanene for prosjektet Ålefjær brygge vil generere trafikk på nettopp denne veistrekningen. Stiller seg derfor svært undrende til at ikke gang- og sykkelvei her blir prioritert. 1. Se svar til FAU Havlimyra over. 2. Strekningen er for lang og kostbar strekning med begrenset trafikk, og det er derfor ikke rom til å prioritere utbygging her i myk pakke to. Når det gjelder utbygging G/S Ålefjærveien Rv 452- Bedehuset (prosj. 66), vil dette prioriteres opp, foran prosjekt 64 i tabell Justvik Vel 1. Ber om at G/S Grostølveien-Justvik skole (500 m) langs Ålefjærveien blir fullført inneværende periode. Ber om at denne dele prioriteres høyere enn prosjekt nr. 68 i tabell 1. Ber om at navn rettes i tabell 1 til Grostølveien- Justvik skole. 2. Ber om belysning i tre G/S-underganger under Fv

11 3. Ber om G/S langs Ålefjærveien videre fra justvik skole mot Ålefjær da ungdomsskolen på Havlimyra har sitt elevgrunnlag også lokalisert på Ålefjærområdet. 1. Når det gjelder prioritering av prosjekter vises det til Formannskapets prioritering av prosjekter. Innspillene tas med som grunnlag for neste revisjon i forbindelse med myk pakke Viser til pkt. 5, svar til Havlimyra skole m.fl. over. 3. Se svar til Havlimyra skole m.fl. over. 22. Søgne kommunale foreldreutvalg 1. Er positive til sykkelhandlingsplan for Kristiansandsregionen. 2. I Søgne er det mange skolebarn som sykler til skole og fritidsordninger. Etterspør helhetlig plan på fremtidig utbygging av sykkel- og gangsti og en klar plan og strategi for å knytte sammen områder og utbygde sterkninger, og nevner spesielt Tangvall, Høllen og Åros området. 3. Ønsker at tiltak flyttes fram i tid, før 2018 som nå er planlagt. Spesielt Lohnelier (Lohneveien) bør prioriteres med årstall, da det er en flaskehals uten sikring. 4. Langenesveien ønskes prioritert opp med midler for gang- og sykkelsti (evt. delvis veiskulder), da strekningen er sterkt trafikkert, uoversiktelig og farlig. Spesielt fordi skolen bruker friområde i Hellevika og Romsvika til klasseturer, og det er vanskelig å sykle pga trafikkforholdene. Strekningen ønskes også forbedret slik at den kan knyttes opp mot hovedsykkelveinettet i Vågsbygd og dermed blir sikrere for jobbsyklister som det stadig blir flere av. 2. Når det gjelder detaljert plan, er dette en oppgave for Søgne kommune, dette er en overordnet plan for hovedsykkelveinettet. 3. 3Det er ikke rom for dette, da det allerede er gjort prioriteringer for det som går fram til Prosj. nr. 18 skal også være merket med årstall Det vises til uttalelse fra Søgne kommune over. 4. Det har vært en vurdering i kommunens administrasjon, der prosjektet er vurdert for kostbart til å kunne prioriteres. Prosjektet er derfor ikke prioritert, men ligger inne som prosjekt nr. 100 på uprioritert liste (tabell 2). 23. Vogsneset vel 1. Uheldig at prosjektet Langenes til Romsviga, utvidet skulder fra Lauviga til Romsviga, 1,8 km. Prisoverslag 10 mill. i Søgne kommunes innstilling er tatt ut av flere grunner: a. Langenesveien blir brukt som sykkelframkomstvei til jobb i Kristiansand av stadig flere med adresse øst i Søgne. Når sykkelstamveien kommer til Kjosbukta, vil motivasjonen til å sykle denne strekningen øke. Det er i dag tildels meget trafikkfarlig å sykle på Langenesveien, det har vært flere nestenulykker. Det er 80-grense her fra september til juni, og veiskulderen er fraværende. b. De som bor i Vognsneset byggefelt, rett ved Romsviga, har svært små muligheter til å få brukt sykkelen overhodet pga manglende fotgjengeroverganger og 80-grense. Også dårlig busstilbud. c. Store fritidsverdier i Friluftsparken (Romsviga-Helleviga-Donevannet), og det er lagt ned store ressurser her. I dag ingen mulighet til å sykle hit med barn, uten fare for liv og helse. Også Langenes skole har gitt uttrykk for et ønske om å kunne bruke dette området mer aktivt i undervisningen. Midt-Agder friluftsråd har sagt seg svært interessert i muligheten for sykkelfremkommelighet her. 11

12 d. Det ligger inne krav til utbygger av boligfelt i nærheten av Lauvika om sykkelsti fra Langenes til Lauvika. Hvis/når dette blir gjennomført, medfører det at halvparten av strekningen Langenes-Romsvika vil være ivaretatt mht sykling. Utvidet skulder synes å være et godt alternativ til den resterende strekningen. 2. Ber om at Langenes-Romsvika tas inn i sykkelhandlingsplanen. Se svar til Søgne kommunale foreldreutvalg over. 24. Langenes skole v/ Rektor 1. Støtter innspill fra Vogsneset vel (over). 2. Foreldrerådet har flere ganger tidligere tatt opp saken i forskjellige fora for å sikre skoleveien til en god del av våre elever. 3. risikofylt å la elever sykle til friluftsparken (Helleviga,Romsviga,Donevannet). 4. Ber om at det bygges gang- og sykkelvei på strekningen Langenes-Romsvika for å sikre skolevei og kunne Se svar til Søgne kommunale foreldreutvalg over. 25. Langenes skole: FAU 1. Hellevika og Romsvika er et svært attraktivt og godt tilrettelagt område. Veien fra området til Langenes er trafikkfarlig. Slik det er nå, må de som ønsker å bruke området gå eller sykle langs en trafikkfarlig vei, mange velger derfor å bruke bil. Dersom det blir tilrettelagt med sykkelsti eller veiskulder vil sikkerheten bedres og skolen lettere kunne bruke området i undervisning og som turområde. Det vil gi mer fysisk aktivitet, lette parkeringsforhold og gjøre at flere får mulighet til å benytte området. 2. FAU gir sin tilslutning til, og ønsker at det prioriteres sykkelsti eventuelt bred veiskulder fra Langenes til Romsvika. Se svar til Søgne kommunale foreldreutvalg. 26. Mosby nærmiljøutvalg: 1. Mener det er store trafikale utfordringer på Mosby som ikke blir tatt nok hensyn til i sykkelhandlingsplanen. 2. Prosjekt 41, Fv 405 Krs G/S Venneslaveien: Dette prosjektet er blitt endret fra å skulle gjelde Mosby skole - Kvarstein bru, til kun å gjelde Mosby skole Ravnåsveien. Med økende trafikkmengde på strekket, som også er skolevei, bør strekningen ha høyeste prioritet i Kristiansandsregionen. Foreslår ny undergang til G/S under jernbanen, evt legge om hele traseen. Foreslår Venneslaveien som miljøgate for å bedre forholdene for syklister. Ber om G/S helt til siste utkjørsel på Venneslaveien før jernbaneundergangen. 3. Mener en ikke kan definere sykkelruten Kristiansand-Vennesla som gjennomgående før det finnes G/S gjennom Mosby. Etter denne planen vil sykkelruten først være på plass etter 2018 når det kommer en undergang ved Haus. Prosjekt 36, G/S Haus Kvarstein bru, vil etter realisering i 2012 muligens føre til at flere skoleelever vil velge denne veien til skolen. Da vil i så fall behovet for en G/S fra Mosby skole til Kvarstein bru bli enda større enn i dag 4. Eksisterende G/S fra Høiebekk bru til Mosby skole burde få fender som fysisk skiller harde og myke trafikkanter. 12

13 5. Prosjekt 71, Krs G/S Høietun Leirdalen: Utbedring av denne G/S må fremskyndes da strekket er i svært dårlig forfatning og ufremkommelig på vinterstid. Benyttes også som skolevei. 6. Linjeføring bør vurderes ved Mosby jernbanestasjon der det plutselig er slutt på G/S. Det burde legges G/S der tråkk er etablert: ca. 100 m lang strekning hvor det ikke er sykkelsti, men i stedet en grusvei uten belysning. Pga dårlig forfatning velger mange en tidkrevende og mindre egnet omvei. 7. Kulverten, under Rv 9 ved Snøgg fabrikk, burde få en trapp for å gjøres mer attraktiv for myke trafikanter. Det er så lang omvei å benytte kulverten at mange velger å krysse Rv9. 8. Skoleveien for de som bor øverst i Kiledalen er svært utrygg. Fortauet ved Snøgg er kun 70 cm bredt. På vinterstid er det ikkeeksisterende samtidig som det er fare for takras. Fortauet bør gjøres bredere, samt settes opp fender som fysisk skilte harde og myke trafikkanter, samt hindret kryssing av riksvegen på dette svært uoversiktlige stedet. 9. Ved Fosseknuten burde det komme fortau. Her er det mange lastebiler som rygger seg inn til fabrikken, samt parkerte biler som gjør ferdsel både farlig og vanskelig spesielt for barn. 10. Grusveien mellom fosseknuten og Kilen bør gjøres om til G/S, med kjøring til eiendom tillatt. Denne veien blir brukt som omkjøringsvei hver gang Rv 9 av en eller annen grunn blir stengt. Dette er svært plagsomt ettersom mange barn ferdes og leker langs denne veien. Den blir ofte benyttet som alternativ skolevei og er også en populær turvei for beboerne på Mosby. Ønskes også ønskes belyst! 11. Alle G/S burde merkes med midtstripe og retningsvisere for å unngå front mot front kollisjon. 12. Bør ikke gi syklister forkjørsrett der sykkelvei krysser bilvei, da det er meget trafikkfarlig. 2. G/S Mosby skole - Kvarstein bru: Det er meget kostbart å realisere forbindelsen pga jernbaneundergangen. Det er ikke realistisk å få dette realisert i myk pakke 2. Prosjektet føres opp i tabell 2, s 21, som uprioritert prosjekt nr 110: Fv 405 Venneslaveien fra Ravnåsveien-Kvarstein bru. 4. Innspill videreformidles til Statens vegvesen som trafikksikkerhetstiltak. 5. Når det gjelder prioritering av prosjekter vises det til Formannskapets prioritering av prosjekter. Innspillene tas med som grunnlag for neste revisjon i forbindelse med myk pakke G/S på strekningen ligger inne som rekkefølgekrav i reguleringsplan for området. Utbygging av G/S på strekningen avhenger av utbygger på området (NSBs eiendomsselskap). 7/8. Dette er viktige trafikksikkerhetstiltak som bør utbedres raskt. Statens vegvesen og Ingeniørvesenet i Kristiansand kommune bes om å avsette trafikksikkerhetsmidler og planlegge nødvendige tiltak på strekningen. 9. Dette er privat område, som gjør det vanskelig å gjøre tiltak. 10. Innspill videreformidles til Statens vegvesen/ingeniørvesenet i Kristiansand kommune, der de bes om å se på forslag/muligheter for tiltak. Strekningen tas ikke inn i sykkelhandlingsplanen. 11. Merking med midtstripe: Slik merking gjennomføres på strekninger med mye sykkeltrafikk og tilstrekkelig bredde på G/S. 12.Sentrale retningslinjer bestemmer hvilke løsninger som velges. 13

14 27. Kristiansand Cykleklubb: 1. Dagens regelverk er slik at kombinerte Gang-/sykkelveier ikke kan benyttes av syklister i trening fordi en syklist alltid skal ferdes på de gåendes premisser. Praktiseringen av bør gå til venstre bør sykle til høyre lite gjennomført, og her synder begge gruppene. 2. Lite i Sykkelhandlingsplanen for Kristiansand som direkte hensyntar aktive syklister i trening/konkurranse. For syklister i trening = stor fart, er det i prinsippet forbudt å sykle på Gang-/sykkelveier. 3. Så lenge en syklist pr definisjon er kjørende, bør forholdende legges til rette med dette som utgangspunkt: syklisten bør bli tydelige i trafikkbildet for øvrige kjørende. 4. Egne sykkelveier hvor det i krysningsforhold med tunge trafikanter merkes/skiltes med hensyn til stopp-/vikeplikt 5. Den ytterste delen av kjørebanen 2-3 m bredde markeres som sykkelbane 2. På sykkelstamveien legger vi opp til mest mulig separering av gående og syklende. 4. Dette er vurdert for sykkelstamveien. Vanskelig å få til med dagens regelverk på grunn av arealknapphet. 5. Sykkelfelt: dette er gjort noen få steder. På grunn av strenge krav til sikkerhet og behov for arealer, må dette vurderes i hvert enkelt tilfelle. I mange tilfeller vil det beste likevel være å etablere gang- og sykkelvei der det også er andre enn transportsyklister som ferdes. 28. Idrettsrådet: 1. Idrettsrådet stiller seg bak høringsuttalelsen vedrørende planen avgitt av Kristiansand cykleklubb. 2. Vesentlig å fokuserer på trygge adkomstveier for gående og syklende til og fra idrettsanleggene både i forbindelse med treninger og arrangementer. 3. Bør i størst mulig grad skille gående og syklende fysisk, enten ved sperrer eller god oppmerking. 4. Langenesveien er lite berørt i planen. Dersom det ikke her foreslås tiltak for sikrere vei, bør all markedsføring av veien som sykkelvennlig opphøre og i stedet for avløses av advarsler. 2. Vurderes ved prioritering av trafikksikkerhetsmidler i myk pakke, årlig gjennomgang. 3. Dette gjøres der det er mulig i forhold til økonomiske rammer. 4. Se svar til Søgne kommunale foreldreutvalg over. Uttalelser fra enkeltpersoner: Merknad til behandling av høringsinnspill fra enkeltpersoner: Konkrete innspill om vedlikeholdstiltak fra enkeltpersoner blir kanalisert til rette instans for oppfølging og besvares derfor ikke punkt for punkt. Andre innspill som dreiers seg om drift og vedlikehold som ikke kan følges opp direkte samles i et notat, som tas med i det videre arbeidet med sykkelstamveien og oppgradering av sykkelveinettet for øvrig. Notatet vedlegges sykkelhandlingsplanen som vedlegg Eyvind Danielsen 1. Angående forslag til justert sykkeltrase ved Slottet: Uenig i å lede fotgjengere over på østsiden, og fortau på andre siden vil medføre at fotgjengere krysser sykkeltraseen. Bør konstrueres en trase med vesentlig rundere og oversiktlige kurver. Fotgjengere holdes hele tiden på samme side. Syklister fra Tordenskjolds vei ledes inn i traseen uten 90 graders sving som i dag. 14

15 2. Sykkeltrase i vei (Tordenskjoldsgate) bør forlenges så den følger hele veien til g/s-sti overtar ved Otra. Dette bør gjennomføres på begge sider om mulig. 3. All stans (for biler) bør være forbudt mellom hovedinngang til Slottet og "avsyklingen" mot Vesterveien, da parkerte biler utgjør et faremoment for syklistene med redusert oversikt. 1. Forslaget er vurdert både av Kristiansand Ingeniørvesen og Statens Vegvesen, som ikke går inn for løsningen av trafikksikkerhetsgrunner. 2. Vil bli vurdert gjennomført forbi Elvegata. Tas med videre i arbeidet med sykkelstamveien. 3. Evt behov for bedret skilting og håndheving tas opp med skiltmyndighetene og Parkeringsselskapet. 30. Finn E. Isaksen 1. Miljøskjerm på Varoddbroa og Oddernesbroa burde ha prioritet Farlig fender brukt langs G/S i Narviksbakken og andre bakker med svinger bør erstattes med annen type. 1. Miljøskjermer er prioritert og foreslått i budsjett for bruk av 30 millioner kroner i belønningsmidler. Se vedlegg 9, Kostnadsestimat oppgradering sykkelstamvei Kristiansand. 2. Innspill tas med i vedlegg 10, samling av innspill om drift/vedlikehold som vurderes i videre arbeid med sykkelsatsingen. 31. Jan Helge Brodersen. 1. Påpeker behov for også å ivareta fotgjengeres sikkerhet, spesielt på Lundsbroa. Merking som viser separering av gående/syklende vises ikke om vinteren. 2. Problematisk langs Østerveien ved Lunds torv, der syklister kommer i stor fart ned bakken. For lite areal til både gående og syklende, og det mangler oppmerking for separering av gående/syklende. 3. Behov for opplysningskampanje om hvordan gående og syklende skal forholde seg på G/S. 1. Det kapasitetsproblemer på gang- og sykkelvegene over Lundsbrua og i krysset med Elvegata. Utfordringene er imidlertid tett forbundet med framkommelighet for buss, utbyggingsplaner og generell vegkapasitet. Det er derfor ikke foreslått tiltak rettet bare mot syklister i dette området nå. Det må lages en samlet plan. Innspill tas med i vedlegg Innspill tas med i vedlegg Innspill tas med i vedlegg 6: Idébank til sykkelkampanjer i regi av ATP. 32. Hans Martin Skovly 1. Arbeider med gang- og sykkelkampanjer for elevene ved Havlimyra skole. Ønsker at det bygges G/S fra Ålefjær til Justvik. 1. Se svar til FAU Havlimyra m.fl. over. 33. Kjetil Refsnes Jørgensen. 1. Mener sykkelveisatsingen er mest store ord, der det blir lagt store planer, mens små ting som kan endre mye ikke blir gjort. 15

16 2. Sykkelsatsingen bør ha to fokus: a. Nærområdesykling : lav hastighet i nærmiljøet med lite behov for separering. b. Distansesykling: jobbsykling lengre distanser, tilrettelegges for stor hastighet, behov for separering på strekk med skolevei, bred vegskulder/sykkelfelt uten hinder. 3. Sykkelsperrer og høye fortauskanter hindrer at sykkel blir raskt alternativ til bil. Kryss og underganger er tilpasset bil, ikke sykkel. 4. Gjøre det lov for syklister å krysse Markens ved alle tverrgater. 5. Bygge om kryss slik at sykkelveier prioriteres på lik linje med bilveier. 6. Vedlikehold sykkelvei ved Kvarstein. 7. Fjerne diverse sykkelsperrer og erstatte med andre tiltak. 8. Tilstrebe gode stigningsforhold på G/S. 9. Bygge/legge om underganger ved Samsen og Gartnerløkka-forbedre sikt. 10. Tilrettelegge sykkelstamveien også for gjennomgangstrafikk i Sørlandsparken. 11. Forslag til løsninger på diverse lengre strekk i regionen. 12. Skilting av G/S må forbedres, spesielt ved krysning av hovedruter. 1. Sykkelsatsingen i Kristiansandsregionen har både ambisiøse ambisjoner og resultatmål (se sykkelstrategi) og det er i tillegg fokusert på en rekke små og store tiltak innenfor ulike satsingsområder. Det er likevel veldig positivt at syklister, som kjenner sykkelveinettet best, kommer med konkrete innspill. 2-5 og 7-9 samt 11: Innspill tas med i vedlegg 10, samling av innspill om drift/vedlikehold som vurderes i videre arbeid med sykkelsatsingen 6. Videreformidles til SVV. 10. Se ATP-sekretariatets egne endringer, punkt Det utarbeides nå egen skiltplan for sykkelstamveien med skilting av selve traseen og til viktige målpunkter. 34. Kari B. Tredal 1. Innspill om manglende feiing av G/S i området mellom Kjosbukta-Trekanten. 1. Videreformidles til SVV. 35. Per S. Liland 1. Påpeker farlige trafikkforhold for syklister på Langenesveien. Ønsker sykkelvei fra Langenes til Vågsbygd. 1. Se svar til Søgne kommunale foreldreutvalg over. 36. Sjur Bjoraa 1. Pkt. 4.4, 3. avsnitt: også behov for skjerming mot at snø fra brøytebilene blir kastet over i G/S. Hindring av brøytesnø i G/S er det viktigste tiltaket for å øke andel vintersyklister i tillegg til god brøyting generelt. 2. Forslag om å montere ny G/S med tak under den nyeste Varoddbroa, på nordsiden. Vil gi fordeler for syklister og dagens G/S kan tas i bruk til 3. kjørefelt ev. kollektivfelt. 3. Bruk av salt: Vedlegg 5: bør stå at Saltstrøing utføres kun på de veier kollektivtrafikken ferdes. 1. Endring tas inn i tekst, pkt. 4.4, 3. avsnitt: Det er også behov for å skjerme fotgjengere og syklister på G/S langs hovedveien mot støy, støv, luftforurensning og snø fra brøytebiler. 16

17 2. Innspill tas med i vedlegg 10, samling av innspill om drift/vedlikehold som vurderes i videre arbeid med sykkelsatsingen 3. Innspill videreformidles Ingeniørvesenet i Kristiansand kommune for vurdering. 37. Svein Bergheim 1. Det bør legges til rette enkle sykkelanlegg for barn som kan inspirere til sykling (teknikk, trafikkopplæring, mer aktivitet) i trygge omgivelser, gjerne i forbindelse med skole/idrettsanlegg, noe tilsvarende ballbinger. 1. Viser til vedtatt resultatmål i sykkelstrategi for Kristiansandsregionen, der egen sykkelgård i Vest-Agder skal bygges innen Tar også med innspill i vedlegg Terje Jacobsen 1. Viktig å tenke miljø for syklistene når sykkelveier planlegges for å unngå eksos, svevestøv og partikler fra dieselbiler. Ber om at dette tillegges stor vekt. 2. Sykkelvei bør legges så langt unna bilvei som mulig 1. I tillegg til det planen allerede beskriver, tas innspillet med i vedlegg Kan være vanskelig å følge dette prinsippet, da det i mange tilfeller er en aveining mellom myke trafikanters trygghetsfølelse, raskeste vei og behov for skjerming mot miljøpåvirkning fra biltrafikk. Innspillet tilføres vedlegg Øyvind Svendsen 1. Påpeker konflikt mellom syklister med høy fart og andre myke trafikanter på G/S. 2. Foreslår økt bruk av utvidet veiskulder for transportsyklister med konkrete forslag til strekninger. Bør bruke G/S der det er mye folk, og veiskulder i områder med mindre folk. 3. Foreslår ny kampanje for å bedre forståelsen mellom bilister og bilister. 2. Se svar til Kristiansand cykleklubb over. Innspillet tas med i vedlegg Forslaget tas med i idébank over kampanjer, vedlegg Agnar Bang 1. Konkret innspill om dårlig brøyting langs Dvergsnesveien. Forslag om gjerde mot veien for å hindre at snø brøytes over i G/S. 1. Innspill fulgt opp av SVV. Forslag tas med i vedlegg Endre Wrånes 1. Informerer om planlagt vern av Nedre Timenes som statlig naturreservat, med nasjonal verneverdi med 76 utrydningstruede rødlistearter og unike naturtyper. Fylkesmannen har slått fast at foreslått G/S (prosjekt nr 76.) ikke er forenlig med verneplan for området. Samtlige berørte grunneiere har signalisert at det ikke er aktuelt å avstå grunn til denne veitraseen. Peker på alternative traseer øst og vest for Drangsvannene som år utenfor kjernområdene i reservatet. Prosjekt nr 76 innebærer degradering av tungtveiende naturverdier. 1. Viser til svar til Fylkesmannen i Vest- Agder over. 17

18 42. Alf Helgeland 1. Sykkelveier blir ikke brøytet før langt utpå ettermiddagen 2. Renhold G/S ikke prioritert før langt ut i mai måned 3. Når sykkelstier planlegges blir traseene av og til omveier, og dermed mindre brukt. 4. Utviklingen av Kristiansand som sykkelby er avhengig av at Kristiansand kommune Ingeniørvesenet og ATP snakker samme språk. 1-2: Rutiner for brøyting/renhold av G/S er beskrevet i kap. 5.2 og følges opp av ATPsekretariatet. Ny frist for ferdigstilling av vårfeiing 1. mai er foreslått. 3. Innspill følges opp, tekst endres i tabell 8, s 48, tiltak nr. 7: I langsiktig planlegging må det planlegges nært (korta avstander mellom bolig og skole, butikker etc.), med gode og raske traseer for syklister. 4. ATP og Ingeniørvesenet i Kristiansand kommune har et godt samarbeid med god kommunikasjon. 43. Eivind Gundersen 1. Innspill til G/S forbi bensinstasjonen på Vesterveien: Ønsker bedre belysning og rutiner for brøyting/lagring av snø for å unngå dårlig sikt. 1. Innspillene tas videre i arbeidet med sykkelstamveien og i vedlegg 10 til handlingsplanen. 18