AREAL- OG TRANSPORTPLANSAMARBEIDET Kristiansandsregionen. Sykkelstrategi. for Kristiansandsregionen

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "AREAL- OG TRANSPORTPLANSAMARBEIDET Kristiansandsregionen. Sykkelstrategi. for Kristiansandsregionen 2010-2020"

Transkript

1 AREAL- OG TRANSPORTPLANSAMARBEIDET Kristiansandsregionen Sykkelstrategi for Kristiansandsregionen Vedtatt av ATP-utvalget 4. juni 2010

2 2 Sykkelstrategi for Kristiansandsregionen Sykkelstrategi for Kristiansandsregionen Innholdsfortegnelse 1. BAKGRUNN STATUS FOR SYKKELTRAFIKKEN I REGIONEN Sykkelandel av alle reiser Infrastruktur Syklistenes tilfredshet Trafikksikkerhet for syklister SYKKELSTRATEGIEN SETT I SAMMENHENG MED ØVRIGE PLANER ØKONOMI OG BUDSJETTER FOR SYKKELSATSINGEN I REGIONEN VISJON, OVERORDNET Målsetting OG SATSINGSOMRÅDER SATSINGSOMRÅDER Forbedring av hovedsykkelveinettet Bedre drift og vedlikehold Tilrettelegging på arbeidsplasser (offentlige og private virksomheter) Sykkelkampanjer og informasjon Bedre sikkerhet for syklister Tilrettelegging for sykkel i all planlegging...22 Kilder:...23 Forsidefoto: Fra åpning av gang- og sykkelvei fra Skinnarsmoen til Hortemo i Songdalen Foto: Bjørne Jortveit.

3 3 1. BAKGRUNN Utarbeidelsen av den foreliggende sykkelstrategien for Kristiansandsregionen ble igangsatt som et ledd i arbeidet med Interreg IV A-prosjektet Nordiske sykkelbyer. Dette er et samarbeid mellom 11 byer i Sverige, Danmark og Norge for å fremme syklingen lokalt. Kristiansandsregionen deltar i prosjektet gjennom ATP-samarbeidet. ATP består av kommunene Kristiansand, Vennesla, Søgne, Songdalen, Birkenes og Lillesand i tillegg til Aust- og Vest- Agder fylkeskommune og Statens vegvesen, Region sør. Sykkelstrategien omfatter hele Kristiansandsregionen med de seks ovennevnte kommunene. Hovedmålsettingen i Areal- og transportplansamarbeidet i Kristiansandsregionen (ATP) er å møte regionens transportutfordringer knyttet til bl.a. miljø og fremkommelighet på en mer helhetlig og effektiv måte. Økt sykling i hele regionen vil bidra til å oppnå denne målsettingen. Det gjøres allerede mye for å øke andelen syklister i regionen, men verken Kristiansandsregionen som helhet eller noen av kommunene i ATP har til nå hatt noen egen sykkelstrategi. For å øke og målrette satsingen på sykkel i regionen er det avgjørende å ha langsiktige strategier og målsettinger å arbeide mot som er bredt forankret og vedtatt politisk. Det er viktig at denne sykkelstrategien blir et aktivt verktøy som brukes i ulike typer planlegging, i politiske beslutningsprosesser og i den daglige driften i Kristiansandsregionen. Strategien må sees i sammenheng med eksisterende planer og skal ikke dublere pågående prosesser. Sykkelturisme, tursykling og konkurransesykling er ikke inkludert i denne sykkelstrategien, da det er transportsykling som er ATP s ansvarsområde. Statens vegvesen har ansvaret for de nasjonale sykkelrutene i regionen, og Midt-Agder Friluftsråd (MAF) arbeider med tilrettelegging for tursykling i regionen. I tillegg til denne sykkelstrategien skal det utarbeides en sykkelhandlingsplan i Sykkelhandlingsplanen skal beskrive tiltak for å oppnå målsettingene og resultatmålene innenfor hvert av innsatsområdene i perioden Derfor er ikke spesifikke tiltak beskrevet i denne sykkelstrategien. Sykkelstrategien gjelder for perioden 2010 til Samferdselspakke 1, myk del for ATP- regionen avsluttes Perioden for sykkelstrategien går derfor ut over perioden for det som allerede er vedtatt av nye sykkelprosjekter. Noen nye sykkelprosjekter for samferdselspakke 2 er derfor også foreslått i dette dokumentet. Rullering av sykkelstrategien gjennomføres hvert fjerde år. Første rullering gjennomføres i 2015 og må påbegynnes i Sykkelstrategien for Kristiansandsregionen er delt inn i seks deler. Del en beskriver status for sykkeltrafikken i regionen, som danner grunnlaget for hele sykkelstrategien. Videre sees sykkelstrategien i sammenheng med øvrige planer, både nasjonale, regionale og lokale for å klargjøre hvordan sykkelstrategien bygger opp under og kompletterer disse. Del fire angir de økonomiske rammebetingelsene for sykkelsatsingen i regionen. Visjon, overordnet målsetting og satsingsområder er beskrevet i del fem. Sykkelstrategien avsluttes med beskrivelse av hvert av de seks satsingsområdene med tilhørende målsettinger og resultatmål i del seks.

4 4 Sykkelstrategi for Kristiansandsregionen STATUS FOR SYKKELTRAFIKKEN I REGIONEN 2.1. Sykkelandel av alle reiser Gang- og sykkeltrafikken i Kristiansandsregionen har hatt en fin utvikling i prosjektperioden til ATP ( ), noe som blant annet skyldes høy fokus på informasjon og holdningskampanjer i kombinasjon med fysisk tilrettelegging. Topografi, klima og et godt utbygd gang- og sykkelvegnett gjør sykling attraktivt. Likevel øker veksten i biltrafikken mer enn veksten i sykkeltrafikken, og sykkeltrafikken utgjør totalt sett en lav andel av alle reiser sammenlignet med byer i Danmark og Sverige. Figuren under viser bruk av ulike reisemidler i hver av kommunene (RVU 2005): Andel sykkelreiser av alle reiser som blir foretatt i regionen (vektet snitt) ligger på nærmere 7% (RVU 2005). Detaljer for sykkelandel i kommunene finnes under: Andel sykkelreiser av alle reiser i Kristiansandsregionen (RVU 2005): Søgne 8 % Birkenes 8 % Kristiansand 7 % Vennesla 7 % Lillesand 4 % Songdalen 3 % Vektet gjennomsnitt i regionen: 7 % Reisemiddelfordeling Kristiansandsregionen Reisemiddelfordeling (RVU Kristiansandsregionen 2005): 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % Til fots Sykkel Buss Bil 30 % 20 % 10 % 0 % Lillesand Birkenes Kristiansand Vennesla Songdalen Søgne Figuren under viser utviklingen for personbiltransport på innfartsårene til Kristiansand, for buss i regionen og for sykling i Kristiansand. Veksten i biltrafikken har vært ca. 3 % årlig. Et av hovedmålene i ATP- prosjektet var økning av sykkeltrafikken på 20% inn mot Kristiansand sentrum i perioden (blå stiplet linje). Ved ett av målepunktene for sykkeltrafikk, i Hannevika i Kristiansand var det i perioden en økning på 16,5. 1 Tall for sykkeltrafikken er usikre grunnet kun ett tellepunkt frem til medio 2006

5 5 Utvikling transportmidler - akkumulert i %-vekst % 20 Utvikling transportmidler - akkumulert %-vekst Bil Sykkel Kollektiv Sykkel mål Kollektiv mål Kilde: Handlingsprogram ATP (Sykkel: Tellepunkt i Hannevika brukt). 2.2 Infrastruktur Alle kommunene i Kristiansandsregionen har et tilbud av gang- og sykkelveger (G/S) til innbyggerne. Fortsatt mangler noen viktige strekninger for å få sammenhengende hovedsykkelveinett i Vest-Agder som forbinder kommunesentraene i Søgne, Songdalen og Vennesla med Kristiansand. Det er ikke planlagt egne sykkelveier på strekningene Kristiansand - Birkeland og Kristiansand- Lillesand da det er snakk om så lange distanser at få vil benytte sykkel som transportmiddel her. Lillesand og Birkeland ønsker sykkelforbindelse mellom sine kommunesentra. Denne forbindelsen er ikke finansiert i planperioden (innen 2017). Det er kun Kristiansand som har separerte G/S og egne sykkelfelt. I tabellen under finnes en oversikt over sykkelanlegg i de seks kommunene per januar Infrastruktur sykkel i Kristiansandsregionen: Kommune km G/S totalt km G/S separert km sykkelfelt sykkelstativ I sentrum bike&rideanlegg Kristiansand 134 3,7 1,5 613 (Kvadraturen) (busstopp etc.) Søgne 19 (2,5 uten asfalt/ belysning) (+18 planlagte) 1 Songdalen 15,3 - - Settes opp 36 i Vennesla 20, (+ 24 settes opp i 2010) 2 Lillesand 25 (2,3 v/ny E18 uavklart status) - -? 1 Birkenes 4,

6 6 Sykkelstrategi for Kristiansandsregionen Syklistenes tilfredshet Som sykkelby har Kristiansand kommet godt ut i Syklistenes landsforenings undersøkelse blant egne medlemmer de siste årene. I 2008 kom Kristiansand på 3. plass blant 20 byer, og kom best ut av alle storbyene i Norge. I forbindelse med prosjektet Nordiske sykkelbyer ble det i november 2009 gjennomført en nettbasert spørreundersøkelse. Syklister og andre trafikkanter svarte der på spørsmål om sine transportvaner og ga sine synspunkter om tilretteleggingen for syklister i Kristiansand kommune. Totalt har kom det inn 425 besvarelser. 56% av syklistene rangerer Kristiansand kommune som en meget god eller god sykkelby (se figur under). Resultatene fra undersøkelsen vil bli brukt i de delene av sykkelhandlingsplanen som berører Kristiansand kommune. Vi har på det nåværende tidspunkt ikke tilsvarende informasjon fra de andre kommunene i Kristiansandsregionen. Hvordan vurderer du generelt Kristiansand kommune som sykkelby? Kilde: Brukerundersøkelse om sykkelvaner i Kristiansand kommune 2.4 Trafikksikkerhet for syklister Det som finnes av dokumentasjon på sykkelulykker i Kristiansandsregionen i dag har vi fra oversikt over politimeldte sykkelulykker. Det vil si at vi bare har kunnskap om de mest alvorlige ulykkene. Det er kun et fåtall av de innrapporterte ulykkene som er singelulykker, noe som også indikerer at det er store mørketall. Fra 2010 vil imidlertid Sørlandet sykehus opprette registrering av sykkelulykker, som vil bidra til bedre data på dette området. Under finnes en oversikt over politimeldte sykkelulykker i Kristiansandsregionen i perioden , totalt 178 ulykker. Det er vanskelig å se noen trend i utviklingen, selv om det var en nedgang i perioden Politimeldte sykkelulykker i Kristiansandsregionen Antall ulykker Drept Alvorlig skadd* Lettere skadd Kilde: Statens vegvesen, Region Sør

7 7 3. SYKKELSTRATEGIEN SETT I SAMMENHENG MED ØVRIGE PLANER Sykkelstrategien for Kristiansandsregionen må sees i sammenheng med øvrige planer, både nasjonale, regionale og kommunale. Det er viktig at sykkelstrategien bygger opp under nasjonale mål på dette området, og kompletterer øvrige planer i regionen. Nasjonal transportplan (NTP) for presenterer hovedtrekkene i regjeringens transportpolitikk. Sykkelstrategien i NTP har som hovedmål Attraktivt å sykle for alle. Videre er delmålene at: Sykkeltrafikken i Norge skal utgjøre minst 8 % av alle reiser I byer og tettsteder skal sykkeltrafikken dobles 80% av barn og unge skal gå eller sykle til og fra skolen Den nasjonale handlingsplanen for fysisk aktivitet har en visjon om bedre folkehelse gjennom økt fysisk aktivitet i befolkningen. Målet er å øke andelen barn/unge og voksne som driver fysisk aktivitet på et nivå i tråd med faglige anbefalinger. Det skal blant annet tas helsehensyn i regional og lokal areal- og transportplanlegging for å fremme fysisk aktivitet. Det legges stor vekt på folkehelsearbeidet i Kristiansandsregionen, og dette er vektlagt som et av samhandlingstemaene for Knutepunkt Sørlandets kommuner. Fylkestingene i Aust- og Vest- Agder har også vedtatt Strategidokument for folkehelse i Agder. Sykkelstrategien for Kristiansandsregionen vil bidra til å nå nasjonale målsettinger innenfor transport, folkehelse og klima. I tillegg vil sykkelstrategien støtte opp under en rekke andre regionale planer og strategier. Under finnes en oversikt over regionale planer der sykkel er et tema. Plan og geografisk avgrensning* Periode Målsettinger og tiltak/resultatmål sykkel Ansvar Handlingsplan Framtidens Byer Knutepunkt Sørlandet Regional sykkelstrategi, Statens vegvesen Region sør, SVV Klimaplan for Knutepunkt Sørlandet Knutepunkt Sørlandet Målsetting: Utvikle byområder med lavest mulig klimagassutslipp og godt bymiljø. Sykkeltiltak er en av 6 hovedstrategier for å nå overordnet mål: Snittvekst i sykkeltrafikken per år til/fra Kvadraturen : +3,5% Km G/S opparbeidet :15 km Ønske om å utvikle en regional sykkelstrategi for å knytte regionen sammen Målsetting: Nå mål i nasjonal sykkelstrategi (del av NTP). Tiltak: Øke aktiviteten på sykkelarbeid i Region Sør ytterligere. Sterkt fokus på drift/vedlikehold av eksisterende infrastruktur. Bedre formalisert samarbeid med kommuner/fylkeskommuner Målsetting: Stabilisere klimagassutslipp fra veitrafikk innen Redusere dette med 5% innen 2020 sett i forhold til Tiltak sykkel: Etablere effektive gang/sykkelveger gjennom og mellom boligområder, næringsområder og bydeler. Gjennomføre adferdsaksjoner for å stimulere miljøvennlig transport Tilskudd til sykling i jobb der det er naturlig tilsvarende bilgodtgjørelse ATP/ Statens vegvesen Statens vegvesen Region sør Kommunene ATP/kommunene

8 8 Sykkelstrategi for Kristiansandsregionen Plan og geografisk avgrensning* Periode Målsettinger og tiltak/resultatmål sykkel Ansvar Regionplan Agder 2020 Aust- og Vest-Agder Hovedplan for gang- og sykkelveier Kristiansand kommune Strategiplan for bærekraftig utvikling i Kristiansand Kristiansand kommune Klima er eget satsingsområde, og Agder skal være en region der klimagassutslippene er lavest mulig. Sykkel- og fotgjengertrafikk er en viktig del av en framtidsrettet transportstrategi sett fra et klima-, reiselivs- og folkehelseperspektiv. Tilrettelegging for sykling vil legge grunnlag for redusert bilkjøring. Tiltak sykkel: Det skal tilrettelegges for et attraktivt tilbud av sykkelruter, turveger og sykkel som transportmiddel. Planlegge og bygge ut et hovedsykkelnett Målsetting: Prioritering av gang/sykkelprosjekter. Tiltak: En rekke tiltak for å oppnå et tryggere og mer sammenhengende nett av Gang/sykkelveier: Infrastruktur Vedlikehold Sykkelparkering. Omfatter også tidsperspektiv og investeringsrammer Målsetting: Blant annet bærekraftig bystruktur og bærekraftig transportsystem. Tiltak sykkel: Tiltak for å fremme miljøvennlig transport til og i jobb blant kommunens ansatte ved bl.a. å redusere antall parkeringsplasser og stimulere sykkelbruk. Aust- og Vest- Agder fylkeskomm. Arendal og Kristiansand komm. Kristiansand komm./ ATP Alle sektorer, Kr. Komm. Kommuneplaner/trafikksikkerhetsplaner: I tillegg til de ovennevnte planene er det kommuneplaner og trafikksikkerhetsplaner i alle kommunene. Alle har bærekraftig utvikling som tema (unntatt Vennesla, der kommuneplanen nå er under revisjon), noe som tilsier at satsing på sykkel er relevant. Videre sier noen av kommuneplanene noe spesifikt om sykkel: Lillesand kommune: økt tilrettelegging for mer sykling er nevnt, og kommunen har også et mål å redusere bilbruken. Songdalen kommune: utbygging av gang og sykkelveg prioriteres. Birkenes kommune: retter fokus mot å redusere transportbehovet ved å legge til rette for nærhet mellom bolig og arbeidsplass. Miljøvennlige transportmåter skal fremmes ved blant annet utbygging av sykkelveier. Søgne kommune: Infrastruktur: alle skolene skal ha gang- og sykkelveier langs alle fylkes- og riksveier mellom skolene og boområdene og mellom skolene og viktige friluftsområder. Kristiansand kommune: I planprogrammet for revisjon av Kommuneplanen ( ) er det vektlagt at det tas bærekrafthensyn i videre arealutvikling for å begrense klimautslipp, arealforbruk og belastning på natur, miljø og samfunn. Nye utbyggingsområder må tilrettelegges slik at behov for bruk av bil reduseres. Samferdsel: Gang og sykkelveinettet knyttes til utbyggingsområder gjennom rekkefølgekrav til reguleringsplaner og utbyggingsavtaler. Behov for separering mellom syklende og gående er også poengtert. Utbygging av gang/sykkelveier er prioritert i Hovedplan for gang- og sykkelveier. Vennesla kommune: I dagens kommuneplan er tilrettelegging for sykling ikke omtalt, men dette er spilt inn i forbindelse med revisjon av kommuneplanen. Ved behandling av reguleringsplaner og utbygging stilles det alltid krav om G/S i henhold til normen. Alle kommunene som inngår i denne planen har altså fokus på tilrettelegging for sykling enten ved arealplanlegging, utbygging av gang- og sykkelveier og fremming av miljøvennlige transportmåter.

9 9 Sykkelstrategien for hele Kristiansandsregionen som fremgår av denne planen er mer helhetlig og har detaljert fokus på viktige områder for å fremme mer sykling. Sykkelstrategien vil være et nyttig arbeidsverktøy for kommunene for å oppnå målsettinger om bedre tilrettelegging for sykling og mer miljøvennlig transport. 4. ØKONOMI OG BUDSJETTER FOR SYKKELSATSINGEN I REGIONEN Det er allerede gjort og gjøres kontinuerlig et betydelig arbeid for å tilrettelegge for økt sykling i regionen. Areal- og transportprosjektet i Kristiansandsregionen (ATP) har siden prosjektet startet i 2004 administrert nybygg av G/S-veier. I tillegg blir det arbeidet med trafikksikkerhetstiltak, sykkelkampanjer og informasjon for hele regionen. I perioden er det i regi av ATP brukt følgende midler på sykkeltiltak: Sykkelpakka Kristiansand (gamle bompenger): Samferdselspakke 1, myk del: ATP- midler (fra kommunene, fylkeskommunene og Statens vegvesen): Sum gjennomførte sykkeltiltak: 26 mill. 33 mill. 50 mill. 109 mill. Framover får Kristiansandsregionen gjennom ulike finansieringspakker midler til videre sykkeltiltak. I tillegg finnes det ulike handlingsprogram og planer der strategier, målsettinger og tiltak for økt sykkelbruk er beskrevet. Planer for økonomiske overføringer til sykkeltiltak (midler som gjenstår): Sykkelpakka Kristiansand: gamle bompenger Gang- sykkelveier (2007- ferdigstillelse): Samferdselspakke 1, myk del. ATP- regionen: Gang- sykkelveier ( ) Belønningsavtalen med staten: Utbedring på hovedsykkelveinettet ( ): Sum vedtatt: 46 mill. (ca.) 255 mill. 30 mill. 331 mill.

10 10 Sykkelstrategi for Kristiansandsregionen VISJON, OVERORDNET MÅLSETTING OG SATSINGSOMRÅDER I prosessen med å finne fram til visjon, satsingsområder og målsettinger har vi fått mange gode og verdifulle innspill fra fagfolk, organisasjoner, politikere og syklister. I sykkelstrategien har vi vektlagt tema som har hatt mye fokus og gått igjen ofte blant innspillene. Det har også vært nødvendig å ta hensyn til hva som er realistisk å gjennomføre innenfor eksisterende økonomiske rammer i tidsrommet sykkelstrategien gjelder for, Visjon for sykkeltrafikk i Kristiansandsregionen: Alle sykler! For å oppnå denne visjonen må vi arbeide for at stadig flere av dagens bilister benytter sykkel som transportmiddel. De som sykler allerede må også blir prioritert og oppmuntret til å sykle mer. Vår visjon har naturligvis et forbehold om at ikke alle kan sykle, av ulike grunner. ATP vil likevel arbeide med å tilrettelegge slik at flest mulig skal kunne benytte sykkelen som transportmiddel, og at sykkelen skal være et transportmiddel det er lett å velge. For å komme nærmere vår visjon skal det gjennom ATP- samarbeidet arbeides målrettet for å innfri den overordnede målsettingen for Kristiansandsregionen: Overordnet målsetting for sykkeltrafikk ( ): Beste sykkelregion i Norge! Kristiansandsregionen skal bli beste storbyregion i Norge når det gjelder andel sykkelreiser av alle reiser. Storbyene i Norge har ulike målsettinger for andel syklister. For at Kristiansandsregionen skal oppnå målsettingen om å bli beste sykkelregion, vil resultatene til de andre byregionene observeres. Justeringer i Kristiansandsregionens resultatmål gjøres eventuelt ved rullering av strategien, sett i forhold til andre byområders måloppnåelse. Resultatmål for sykkeltrafikk i Kristiansandsregionen ( ): Sykkeltrafikken i Kristiansandsregionen dobles innen Dette tilsvarer 10% årlig økning i sykkeltrafikken. Sykkeltrafikken skal utgjøre minst 9% av alle reiser i 2013, minst 10% i 2017 og 11% i Sammenhengende sykkelveinett innen 2017: - Innen Kristiansand kommune samt mellom Kristiansand og sentrum i Vennesla, Songdalen og Søgne. (Mellom Volleberg og krysset Søgneveien/Toftelandsveien vil det fortsatt være sykkelforbindelse på vei). Sykkelforbindelse på vei fra Sørlandsparken til Kjerlingland, Lillesand (langs gamle E 18) - Sentrale sykkelveier i Birkeland og Lillesand sentrum, samt sykkelforbindelse på vei mellom disse sentra* 80% av barn og unge skal gå eller sykle til og fra skolen. * Det er behov for utredning av sykkelvei på denne strekningen, men per i dag er dette ikke finansiert (ikke prioritert i Samferdselspakke fase 1). Økningen i sykkeltrafikken forutsetter antatt 2% økning i totalt antall reiser pr år i regionen. Dette tilsvarer 9% sykkelandel i 2013, 10% sykkelandel i 2017 og 11% i Totalt er dette en dobling innen 2020, i tråd med nasjonal sykkelstrategi. Vi vil med disse resultatmålene også overoppfylle målene i Nasjonal transportplan , der det er en målsetting at Sykkeltrafikken i Norge skal utgjøre minst 8% av alle reiser. Når det gjelder resultatmålet 80% av barn og unge skal gå eller sykle til og fra skolen, er det nødvendig med god kartlegging av skoleelevenes transportvaner for å følge opp målsettingen. Det finnes i

11 11 dag ikke gode tall for andel barn/unge som går/sykler til skolen i Kristiansandsregionen. I gjeldende Trafikksikkerhetsplan for Kristiansand kommune er også ett av hovedsatsingsområdene å øke andelen barn/unge som sykler/går til og fra skolen. Ett av tiltakene for å nå målsettingen er årlig kartlegging av antall elever som går, sykler eller tar buss til skolen. De øvrige ATP- kommunene oppfordres også til å gjennomføre slike tellinger årlig. Resultater fra Reisevaneundersøkelsen (RVU) vil bli brukt for å evaluere innfrielsen av resultatmålene. Tall for RVU blir innhentet i 2013 og Resultatene fra RVU en foreligger to år etter innhenting av data, og evalueringen kan derfor ikke gjøres før i 2015 og I 2011 vil RVU med data innhentet i 2009 foreligge. Dette vil fungere som utgangspunkt for evalueringen. Satsingsområder For å nå overordnet målsetting og konkrete resultatmål er det nødvendig å fokusere på utvalgte satsingsområder. ATP vil arbeide målrettet med: Satsingsområder å øke syklingen i Kristiansandsregionen (uprioritert rekkefølge): 1. Forbedring av hovedsykkelveinettet 2. Bedre drift og vedlikehold 3. Bedre tilrettelegging for syklister på arbeidsplasser 4. Sykkelkampanjer 5. Bedre sikkerhet for syklister 6. Tilrettelegging for sykkel i all planlegging I alt arbeidet som gjøres for å oppnå visjon og målsettinger er det avgjørende å sikre god informasjon ut til innbyggerne. Ulike medier skal brukes aktivt og strategisk for å opplyse om hva som finnes av sykkelinfrastruktur og -aktiviteter, og ikke minst om fordelene ved å sykle. Hvis ikke regionens potensielle syklister vet hvor lett og bra det er å sykle, er det vanskelig å innfri målsettingene i denne strategien. I det følgende beskrives status, utfordringer og mål innenfor de seks innsatsområdene.

12 12 Sykkelstrategi for Kristiansandsregionen SATSINGSOMRÅDER I denne delen er hvert av de seks satsingsområdene beskrevet med tilhørende målsettinger og resultatmål. Satsingsområdene er valgt etter vurdering og sammenstilling av innspill vi har fått i prosessen. Målsettingene under hvert satsingsområde er bevisst formulert som generelle mål, da det ikke er meningen å gå inn på detaljerte tiltak i sykkelstrategien. Når sykkelstrategien er vedtatt politisk skal Sykkelhandlingsplan for Kristiansandsregionen utarbeides (vedtas i 2011). Der beskrives tiltak for å oppnå målsettingene innen hvert satsingsområde. Det har ikke vært mulig å definere detaljerte resultatmål under alle satsingsområder på grunn av usikkerhet om dagens situasjon og at det på dette tidspunktet vil være faglig uforsvarlig å tallfeste resultatmål for enkelte områder. 1. Forbedring av hovedsykkelveinettet Utbyggingen av sykkelveinettet i regionen er kommet langt allerede. En ytterligere utbygging er vedtatt i myk pakke innen Men skal flere velge sykkel må spesielt kvaliteten på hovedsykkelveinettet forbedres. Hovedsykkelveinettet er her definert som de viktigste veistrekningene for syklende i Kristiansandsregionen, valgt ut fordi de binder sammen regionen og/eller har høy sykkeltrafikk. I Vest-Agder binder hovedsykkelveinettet sammen Kristiansandsregionen mellom kommunesentra og Kristiansand sentrum, og i Kristiansand store bydeler og sentrum. I Aust-Agder er viktige sykkelveier sentralt i Lillesand og Birkeland er tatt med i hovedsykkelveinettet. Det er ikke finansiering i budsjett for perioden for sykkelvei på strekningene Birkeland sentrum - Kristiansand, Kjerlingland - Sørlandsparken og Birkeland Lillesand. Disse strekningene er derfor ikke tatt med i beskrivelsen av nåværende hovedsykkelveinett. Det er stort behov for sykkelvei på strekningen Lillesand-Birkeland, spesielt etter åpningen av ny E18. Sykkelvei på strekningen bør utredes i forbindelse med Samferdselspakke fase to. Det samme gjelder utvidet skulder på strekningen Sørlandsparken- Kjerlingland. Ut fra hvilke deler av hovedsykkelveinettet som er mest brukt, er det delt i to soner. Sone 1: sentrale deler av Kristiansand. Sone 2: ytre sone med resten av hovedsykkelveinettet. Hovedsykkelveinettet har i dag enten eksisterende tilbud av gang/sykkelvei (G/S), sykkelfelt eller planlagt utbygging. Det er behov for å bedre framkommeligheten og å gjøre hele hovedsykkelvegnettet sammenhengende og mer ensartet ved å unngå systemskifter. Utvikling av snarveier for syklister vil også bedre fremkommeligheten. Det er også behov for bedre skilting. Utbedring av farlige krysningspunkter og separering mellom gående og syklende har høy prioritet blant syklister i regionen. For liten bredde på G/S og mangel på separering på høyt trafikkerte strekninger er et problem både i forhold til sikkerhet for fotgjengere og syklister og for transportsyklistenes framkommelighet. Det er også behov for å skjerme fotgjengere og syklister på G/S langs hovedveiene mot støy, støv og luftforurensning. Der det er mulig er det også aktuelt å etablere sykkelfelt i tillegg til/istedenfor eksisterende G/S. Forskning viser at det er vesentlig færre sykkelulykker i krysningspunkter der det finnes sykkelfelt enn der det er G/S. Det finnes i dag ikke noen god kartløsning tilgjengelig for publikum som viser G/S i Kristiansandsregionen. Det er ønskelig å utarbeidet et sykkelkart med alle G/S for hele regionen, og få dette inn i Knutepunkt Sørlandets kartløsning på Internett (GIS). Sentralt plassert sykkelparkering hovedsykkelvegnettet er viktig for å øke motivasjonen til å sykle. Sykkelparkeringen bør være innen en radius av 25 m fra målpunktet. Form og funksjon vil avhenge av bruken (med/uten overbygg, anlegg i hus etc.), men det er et minimum at ramme og forhjul skal kunne låses. Det er nødvendig å sikre god tilgang via G/S til eksisterende og planlagte park&ride-anlegg.

13 13 14 Sykkelstrategi for Kristiansandsregionen Birkeland Lillesand "! 15

14 14 Sykkelstrategi for Kristiansandsregionen Kommunene i ATP bør også tilstrebe å oppfylle målsettingene langs G/S som ikke er inkludert i hovedsykkelvegnettet. For å evaluere syklistenes tilfredshet med standarden på hovedsykkelveinettet bør det gjennomføres brukertilfredshetsundersøkelser jevnlig i hele regionen. Resultatene fra undersøkelsene brukes i arbeidet med å oppgradere hovedsykkelveinettet og sykkelveinettet forøvrig. Målsettinger hovedsykkelveinettet: Standarden på hovedsykkelveinettet er vesentlig forbedret og tilpasset dobling av antall syklister. Framkommelighet og sammenheng på hovedsykkelvegnettet er forbedret Kvadraturen har et mer komplett sykkelvegnett G/S med separering bygges ut planmessig. Større deler av G/S er separert og skjermet mot biltrafikk Det etableres i større grad sykkelfelt i stedet for G/S særlig der gangaktiviteten er liten. Sykkelveiene er bedre skiltet og det finnes gode kartløsninger for syklister Tilgang og kvalitet på sykkelparkering er bedret Sikkerheten for syklister på hovedsykkelvegnettet er bedret Resultatmål hovedsykkelveinettet: Sammenhengende sykkelveinett innen 2017: - Innen Kristiansand kommune samt mellom Kristiansand og sentrum i Vennesla, Songdalen og Søgne. (Mellom Volleberg og krysset Søgneveien/Toftelandsveien vil det fortsatt være sykkelforbindelse på vei). Sykkelforbindelse på vei fra Sørlandsparken til Kjerlingland, Lillesand (langs gamle E 18). - Sentrale sykkelveier i Birkeland og Lillesand sentrum, samt sykkelforbindelse på vei mellom disse sentra.* Gang- og sykkelveier tegnes inn i Knutepunkt Sørlandets nettbaserte kartløsning. Det gjennomføres brukertilfredshetsundersøkelser i alle seks kommuner for å evaluere arbeidet som gjøres på hovedsykkelveinettet. Gjennomføres i 2011 og Innbyggernes tilfredshet med standarden på hovedsykkelvegnettet øker vesentlig i perioden. * Det er behov for utredning av sykkelvei på denne strekningen, men per i dag er dette ikke finansiert (ikke prioritert i Samferdselspakke fase 1). 2. Bedre drift og vedlikehold Også dette satsingsområdet omhandler tiltak på hovedsykkelveinettet, definert under forrige punkt (kart: vedlegg 1). For å opprettholde høy standard på hovedsykkelveinettet er god drift og vedlikehold nødvendig. Ansvarlig veiholder har ansvaret for drift og vedlikehold på G/S langs sine veier. Fra 1. januar 2010 overtar Fylkeskommunene ansvaret for fylkesveiene (tidligere var dette Statens vegvesens ansvar), men det er fortsatt SVV som utfører vedlikeholdet via funksjonskontrakter med underentreprenører. Statens vegvesen (SVV) har ansvar for stamveiene, som i Kristiansandsregionen er Europaveiene og i tillegg Rv 9 og Rv 41 og Rv 451 fra Rv41 og ut til Kjevik. Kommunene har ansvaret langs kommunale veier. I all hovedsak ligger hovedsykkelvegnettet langs veier der SVV utfører vedlikeholdet. SVV gjennomfører jevnlig sykkelveiinspeksjoner, og rapportene brukes aktivt i prioriteringen av vedlikeholdstiltak, som utbedring av veidekke, fjerne overgrodd beplantning etc. For meldinger om feil/mangler, dårlig brøyting etc., kan syklister bruke Statens vegvesens eksisterende tilbud, Veitrafikksentralen, ved å ringe telefonnummer 175. Meldingen blir da videreformidlet til rette instans. Kommunene har også egne telefonnummer og skjemaer på sine nettsider der innbyggerne kan melde fra om problemer på veinettet.

15 15 Sykkelveiinspeksjon i regi av Statens vegvesen. Foto: Jon Sverre Karterud SVV har egne standarder for drift og vedlikehold langs veiene de er ansvarlige for. Kommunene oppfordres til å følge denne standarden, men dårlig økonomi gjør dette ofte til en utfordring (se Standard for drift og vedlikehold, Statens vegvesens Håndbok 111). Statens vegvesens standard for drift og vedlikehold av gang- og sykkelveier: Renhold: Gang- og sykkelveger og fortau skal holdes fri for grus, jord, glasskår, avfall o.l. Strøsand skal fjernes så snart vintersesongen er over. Alle gang- og sykkelveger skal være feid før 17. mai. Brøyting Gang- og sykkelveg og fortau skal være gjennombrøytet innen kl Ved snøfall mellom 0600 og 2200 skal brøyting igangsettes når snødybden er 3 cm. Strøing På gang- og sykkelveger og fortau skal partier med is være strødd innen kl eller etter 2 timer når friksjonen er mindre enn 0,3. Selv om SVV har standarder for drift og vedlikehold som skal følges, er det en utfordring at det er forskjellige krav i ulike funksjonskontrakter, som gir forskjellig standard på drift og vedlikehold. Det er også for lite resurser til oppfølging og kontroll av underentreprenørene. På store deler av det eksisterende hovedsykkelvegnettet er det behov for bedre asfaltdekke. Det er ønskelig å få enda flere helårssyklister. For å oppnå dette må det sikres god framkommelighet hele året. Det er viktig at SVV s underentreprenører blir fulgt opp slik at standarden for drift og vedlikehold av G/S opprettholdes. Kommunene må også prioritere å følge SVV s standard på G/S langs kommunale veier (i Kristiansand kommune er tidspunkt for brøyting satt til kl 07.00, og vil ikke endres). Feiing en gang i året er ikke tilstrekkelig for å sikre god framkommelighet og sikkerhet for syklistene. Sone

16 16 Sykkelstrategi for Kristiansandsregionen av hovedsykkelveinettet bør feies oftere enn sone 2 (se kart, vedlegg 1). Det er også nødvendig med mer regelmessig trimming av overgrodd beplantning langs G/S for å sikre god sikt og dermed sikkerhet og framkommelighet. Syklistenes mulighet for å gi tilbakemeldinger om feil og mangler på G/S må synliggjøres bedre av kommunene. Syklistenes tilbakemeldinger skal også følges raskere opp av de ulike veiholderne. Brukertilfredshetsundersøkelser for hele regionen benyttes også aktivt i forbedringen av drift- og vedlikeholdsrutiner. Hver kommune oppfordres til å ha egen sykkelkontakt som har spesielt ansvar for oppfølging av drift og vedlikehold. Ved varslingsplaner for anleggsarbeid på G/S må ansvarlig veimyndighet stille krav til forsvarlig merking av arbeider og gode og sikre omkjøringsveier for syklister. Målsettinger drift og vedlikehold: Standarden på veidekket på hovedsykkelvegnettet er forbedret Gang- og sykkelveiene feies oftere og mer rutinemessig Driftsrutinene for å sikre god fremkommelighet for syklister hele året er forbedret Det er enklere for innbyggerne å melde inn feil/mangler på G/S og tilbakemeldinger blir fulgt raskere opp. Resultatmål drift og vedlikehold: Gang- og sykkelveier skal være feid senest 1. mai. Regelmessig feiing hovedsykkelvegnettet (kvartalsvis i sone 1/vår og høst sone 2) fra og med Øvrige sykkelveier langs riks- og fylkesveier feies to ganger årlig (vår/høst) Reasfaltering alle dårlige strekninger på hovedsykkelveinettet innen Statens vegvesens rutiner for brøyting og strøing følges opp på alle gang- og sykkelveier i kommunene. Brukerundersøkelser gjennomføres i alle ATP-kommunene 2010, 2015 og Alle ATP- kommuner skal ha et godt og synlig system for innrapportering av feil og mangler på sykkelveiene innen Tilrettelegging på arbeidsplasser (offentlige og private virksomheter) En stor del av alle reiser som foretas i regionen er arbeidsreiser. Derfor er det viktig å tilrettelegge slik at innbyggerne finner det attraktivt og lett å ta sykkelen til jobb. Det er også god bedrifts- og samfunnsøkonomi at flere sykler, da dette reduserer sykefravær og øker trivsel. For hver person som begynner å sykle til jobben sparer samfunnet nærmere kroner i året (TØI 2002). Det er avgjørende at offentlige og private virksomheter tilrettelegger for syklistene med gode garderobeforhold og trygg sykkelparkering; noe som er mangelvare på mange arbeidsplasser. I tillegg er det ønskelig at bedriftene også deltar i regionale sykkelkampanjer eller organiserer egne for å motivere de ansatte. I 2009 deltok ni av de største bedriftene i Kristiansandsregionen på forpliktende sykkelkampanjer i regi av ATP, med egen kontaktperson på hver bedrift (Jeg kjører grønt og La bilen stå- kampanjen). Syklister kan også få økonomiske påskjønnelser fra arbeidsgiver som kilometergodtgjørelse, månedlig sykkeltilskudd eller gratis sykkelutstyr og sykkelservice. Det bør også arbeides med felles kriterier for å kunne betegne offentlige og private virksomheter som sykkelbedrifter for å motivere bedriftsledelser til å tilrettelegge bedre for syklister.

17 17 Målsettinger, tilrettelegging for sykling på arbeidsplasser: Økt andel arbeidstakere som bruker sykkel til jobb Forbedret sykkelparkering og garderobeforhold på den enkelte arbeidsplass Flere offentlige og private virksomheter stimulerer økonomisk for å øke ansattes sykling Flere arbeidsplasser gjennomfører aktiviteter og kampanjer for å øke jobbsykling Det er utarbeidet et system for merking av Sykkelbedrifter Offentlige virksomheter går foran som gode eksempler ved å bedre tilretteleggingen for jobbsykling Resultatmål tilrettelegging for sykling på arbeidsplasser:: Kartlegging av sykkelparkering og garderobeforhold på større arbeidsplasser i hele regionen gjennomføres innen utgangen av Antall bedrifter som deltar i forpliktende sykkelkampanjer (med egen kontaktperson) fordobles Geir Tony Teigland fra Pedalen sykkelverksted smører kjedet til en jobbsyklist. Foto: Bjørne Jortveit

18 18 Sykkelstrategi for Kristiansandsregionen Sykkelkampanjer og informasjon For å få flere til å sykle er det ikke nok å bedre den fysiske tilretteleggingen for syklistene. Det er også viktig å informere om hva som finnes av tilbud og å motivere befolkningen til å sykle mer. Utbedring av den fysiske tilretteleggingen for syklister må suppleres av løpende informasjon om dette. ATP gjennomfører allerede en rekke kampanjer og aksjoner årlig med høye deltakertall: Tusentråkk (2213 deltakere 2009), Jeg kjører grønt (208 deltakere i 2009), Møt høsten på sykkel (1070 deltakere 2009), Europeisk mobilitetsuke og Bilfri dag. Det er likevel behov for både å målrette kampanjene i større grad, for eksempel å skreddersy kampanjer rettet mot bilister, mot ungdom og arbeidstakere. I tillegg bør kampanjene varieres mer enn hva tilfellet er i dag, både med tanke på tematikk, konsepter og tidspunkt. Alle kommunene i ATP må også involveres i større grad og selv delta mer aktivt. For å oppnå gode resultater under dette satsingsområdet er det avgjørende å få ut god informasjon gjennom ulike medier. Gode infostrategier prioriteres. Sabrina H. Agostino fra Miljøvernenheten i Kristiansand kommune deler ut materiell under Aksjon Tusentråkk. Foto: Bjørne Jortveit

19 19 Målsettinger sykkelkampanjer og informasjon: For å øke andelen syklister i regionen skal ATP utvikle og implementere informasjons- og holdningskampanjer spisset mot ulike målgrupper (både syklister og billister) - Ungdom (ungdomsskole/vgs) - Arbeidstakere - Studenter - Barn Kampanjene er mer varierte Kommunene deltar mer aktivt i kampanjer og informasjonsarbeid Informasjonsarbeidet rundt kampanjer og tiltak for syklister er forbedret Ulike informasjonskanaler (spesielt nye) benyttes bedre Resultatmål sykkelkampanjer og informasjon: Antall som deltar i forpliktende kampanjer årlig fordobles innen Det gjennomføres minimum 3 kampanjer for hele regionen årlig Alle kommunene har en kontaktperson som deltar i Sykkelgruppa og bidrar med informasjonsarbeid og promotering av kampanjene i sin kommune.

20 20 Sykkelstrategi for Kristiansandsregionen Bedre sikkerhet for syklister De siste tre årene er to personer drept i sykkelulykker i Kristiansandsregionen, og et titalls personer skadet. Det er absolutt behov for å øke syklistenes sikkerhet. I forbindelse med Nasjonal transportplan (NTP) for la Regjeringen og Stortinget til grunn en visjon om at det ikke skal forekomme ulykker i transportsektoren som fører til at personer blir drept eller varig skadd Nullvisjonen. Tilretteleggingen for syklister i regionen skal bidra til at denne visjonen nås. Når vi får flere syklister i regionen, er det sannsynlig at også antallet sykkelulykker øker. De nye registreringene av sykkelulykker på Sørlandet sykehus vil gjøre det lettere å overvåke utviklingen av antall ulykker i regionen, og gi en økning i antall rapporterte ulykker. Det er et mål at antallet alvorlige sykkelulykker ikke øker, men heller går ned i regionen selv om en større del av reisene foretas på sykkel. Utover den faktiske sikkerheten, er det viktig at syklistene føler seg trygge i trafikken. Hvis flere føler at det er trygt å sykle, vil flere ta sykkelen fatt. Derfor er sikkerhetstiltak, trafikksikkerhetskampanjer og trafikkopplæring viktig for å øke sykkelandelen. Det er viktig at barn og ungdom får god trafikkopplæring i skolen for å få inn gode vaner tidlig. Aust-Agder (Arendal) har allerede en avansert sykkelgård som brukes aktivt i skolenes trafikkopplæring. Det bør etableres tilsvarende sykkelgård også i Vest-Agder. Trafikksikkerhet er tatt inn som tema i ny læreplan med klare kompetansemål etter 4., 7. og 10. trinn. Mål for opplæringen er at eleven etter 4. trinn skal kunne følge trafikkregler for fotgjengere og syklister, og skal kunne praktisere trygg bruk av sykkel som fremkomstmiddel etter 7. trinn. I tillegg til at bilister må bli flinkere til å ta hensyn til myke trafikanter, har syklistene selv også et stort ansvar for å ferdes sikkert i trafikken ved å respektere trafikkreglene og ta hensyn til medtrafikanter. Kampanjer for økt hjelmbruk og lysbruk blant syklister ser ut til å ha positiv effekt i Kristiansand og bør fortsette. Infrastrukturtiltak for å bedre sikkerheten på G/S i regionen er spesielt etterspurt blant syklister i regionen. Slike tiltak er plassert under satsingsområde 1: Hovedsykkelveinettet. Kommunene må også ta ansvar for å bedre sikkerheten på gang- og sykkelveier ut over det som gjøres på hovedsykkelveinettet. Sykkelløypa i skolegården på Fagerholt skole. Fra venstre Sigrid Hoel, Charlotte Amalie Andersen, Tobias Jacobsen Hagehei og Christine Røvik. Linnea Jing Rakvaag er skjult bak Chistine. Foto: Jo Vegard Aardal

21 Målsettinger sikkerhet for syklister: Trafikksikkerheten til syklister er bedret. Mer av hovedsykkelveinettet er separert mellom gående/ syklende og farlige krysningspunkter er utbedret. Bedre informasjon til og opplæring av ulike målgrupper (bilister og syklister) for å bedre trafikksikkerheten. Skoleelever får bedre trafikksikkerhetsopplæring Sikkerheten på G/S i kommunene forbedres (farlige krysningspunkter etc.) Andelen syklister som bruker sykkellys og sykkelhjelm øker markant. 21 Resultatmål sikkerhet for syklister: Ulykkesstatistikk over sykkelulykker gjennomgås årlig av ATP og brukes aktivt i arbeidet med å øke trafikksikkerheten for syklister. Ingen økning i antall sykkelulykker i perioden i forhold til perioden Vest- Agder får egen sykkelgård innen Det gjennomføres årlige tellinger for å kartlegge hjelm- og lyktbruk blant syklister i alle kommunene. Hjelmbruk: 90% blant barn under 12 år i % blant ungdom over 12 år og voksne i Alle syklister bruker sykkellys når det er påkrevd (innen 2020).

22 22 Sykkelstrategi for Kristiansandsregionen Tilrettelegging for sykkel i all planlegging For at den foreliggende sykkelstrategien skal få størst mulig gjennomslagskraft er det viktig at den koordineres med fylkeskommunenes og kommunenes øvrige planlegging. Sykkelstrategiens målsettinger skal derfor tas hensyn til og innarbeides både i regionalplaner, kommuneplaner og lokalplaner. Dette vil også føre til at tilretteleggingen for syklister kommer høyere opp på dagsorden på alle områder. Det er viktig at syklistenes fremkommelighet tas hensyn til i planprosesser og ved utforming av veier for øvrig. Det er om å gjøre at syklistene sikres framkommelighet ved optimale trasévalg og god bredde og separering av G/S Eksempler på oppfølging av sykkelstrategi i øvrig planlegging: Ved overordnet planlegging: kommuneplan: Viktig å bygge tett og ha gode sykkeltraseer for å stimulere til mer sykling. ATP- kommunene kan merke hovednett for sykkel som eget arealformål i sine kommuneplaner. Områderegulering og detaljregulering: I begge typer regulering vil det være behov for å sikre areal til sykkeltraséer, plassering av bike & ride- anlegg og god sykkelparkering. Rekkefølgebestemmelser må også være på plass i begge typer regulering. Sykkelveier skal være på plass før ferdigstillelse/områder tas i bruk. Godkjenning av byggesak: Påse at reguleringsbestemmelser blir fulgt opp i praksis, med gode tekniske løsninger for syklister. Kommunenes trafikksikkerhetsplaner: spille sammen med sykkelstrategien Hvis kommunene lager egne handlingsplaner for sykkel, skal disse komplettere den foreliggende sykkelstrategien Målsettinger oppfølging i forhold til annen planlegging: Nye boligområder og næringsområder er tilrettelagt for sykkelbruk, og separering mellom gående og syklende gjennomføres ved behov. Sykkelstrategien tas hensyn til kommunenes øvrige planer på alle nivå Tilrettelegging for sykkel trekkes inn i alle juridiske bestemmelser som grunnlag for forhandlinger om utbyggingsavtaler Planleggingen i kommunene styrker sykkelbruken Sykkelparkering må være med som en fast del av infrastruktur ved all utbygging. Private utbyggere må delta i bygging av nye G/S også utenfor det aktuelle utbyggingsfeltet, gitt hjemmel i Plan- og bygningsloven. Sykkelhåndboka (Statens vegvesens håndbok 233) benyttes i all planlegging som berører sykkelanlegg, og prinsipper i håndboka følges. Resultatmål oppfølging i forhold til annen planlegging: Bestemmelser med krav til sykkelparkering ved nybygg vedtas i alle ATP- kommunene innen 2013 Det er på det nåværende tidspunkt ikke faglig forsvarlig å definere øvrige resultatmål.

23 23 Kilder: Dokument: Den nasjonale handlingsplanen for fysisk aktivitet Utgiver: Departementene Den nasjonale reisevaneundersøkelsen (RVU) 2005 TØI- rapport 844/2006 Gang- og sykkelvegnett i norske byer TØI- rapport 567/2002 (Sælensminde) Handlingsprogram Areal- og Transportprosjektet Kristiansandsregionen ATP- prosjektet Handlingsplan for Kristiansandsregionen, , Fremtidens byer Knutepunkt Sørlandet Hovedplan for gang- og sykkelveier Klimaplan for Knutepunkt Sørlandet Kommuneplaner Nasjonal transportplan Standard for drift og vedlikehold, Håndbok 111 Strategiplan for bærekraftig utvikling Sykkelstrategi Region sør Trafikksikkerhetsplan Kristiansand kommune Knutepunkt Sørlandet Alle ATP- kommuner Samferdselsdepartementet Statens vegvesen Kristiansand kommune Statens vegvesen Region sør Kristiansand kommune

24 24 Sykkelstrategi for Kristiansandsregionen

25 Birkeland 25 Lillesand Hovedsykkelveinett Kristiansandsregionen Eksisterende gang- og sykkelvei Sykkelforbindelse på vei Planlagt gang-og sykkelvei Hovedveier Målestokk 1:80000 Copyright Kristiansand kommune

26 26 Sykkelstrategi for Kristiansandsregionen

27

28 28 Sykkelstrategi for Kristiansandsregionen AREAL- OG TRANSPORTPLANSAMARBEIDET Kristiansandsregionen Tursykkelkart Kristiansandsregionen Hovedsykkelnett Hovedsykkelforbindelse på vei Andre tursykkelforslag Merket sykkelrute Hovedveier Målestokk 1: Copyright Kristiansand kommune ATP-samarbeidet Miljøvernenheten, Kristiansand kommune Postboks 417 Lund, 4604 Kristiansand Tollbodgt. 22 (Teknisk sektor)

AREAL- OG TRANSPORTPLANSAMARBEIDET Kristiansandsregionen. Sykkelstrategi. for Kristiansandsregionen 2010-2017. Høringsdokument

AREAL- OG TRANSPORTPLANSAMARBEIDET Kristiansandsregionen. Sykkelstrategi. for Kristiansandsregionen 2010-2017. Høringsdokument AREAL- OG TRANSPORTPLANSAMARBEIDET Kristiansandsregionen Sykkelstrategi for Kristiansandsregionen 2010-2017 Høringsdokument 2 Sykkelstrategi for Kristiansandsregionen 2010-2017 Sykkelstrategi for Kristiansandsregionen

Detaljer

Sykkelregnskap erfaring i Kristiansandsregionen

Sykkelregnskap erfaring i Kristiansandsregionen Sykkelregnskap erfaring i Kristiansandsregionen Alena Bohackova, Kristiansand kommune/atp 7. oktober 2010 Randers Vi samler taler fra alle de seks kommunene (utfordring) Formålet: evaluere og synliggjøre

Detaljer

Sykkelregnskap for Kristiansandsregionen 2009

Sykkelregnskap for Kristiansandsregionen 2009 Sykkelregnskap for Kristiansandsregionen 2009 Forord For første gang foreligger det et sykkelregnskap for Kristiansandsregionen. Formålet med å utarbeide et sykkelregnskap er å evaluere og synliggjøre

Detaljer

Hvordan bli flinkere med tilrettelegging for sykkeltrafikk?

Hvordan bli flinkere med tilrettelegging for sykkeltrafikk? Hvordan bli flinkere med tilrettelegging for sykkeltrafikk? Sykkelstrategi for Bergen 2010-2019 NKF konferanse 2010 4. Mai 2010 Bjarte Stavenes Etat for plan og geodata Agenda Generelt om sykling i Bergen

Detaljer

Røykens sykkelstrategi Askers temaplan sykkel

Røykens sykkelstrategi Askers temaplan sykkel Røykens sykkelstrategi Askers temaplan sykkel PSN 2. november 2017 Sykkelstrategi for Røyken kommune - Askers høringsuttalelse Visjon - Røyken har innen 2020 status som sykkelbygd, der det oppleves trygt

Detaljer

Sykkelbynettverket: Kurs i sykkelveginspeksjoner NTP Nasjonal sykkelstrategi Marit Espeland, Statens vegvesen Vegdirektoratet

Sykkelbynettverket: Kurs i sykkelveginspeksjoner NTP Nasjonal sykkelstrategi Marit Espeland, Statens vegvesen Vegdirektoratet Sykkelbynettverket: Kurs i sykkelveginspeksjoner NTP Nasjonal sykkelstrategi Marit Espeland, Statens vegvesen Vegdirektoratet Sykkelen det mest miljøvennlige kjøretøyet Og det eneste transportmiddelet

Detaljer

Handlingsplan for Sykkelbyen Elverum

Handlingsplan for Sykkelbyen Elverum Handlingsplan for Sykkelbyen Elverum 2017-2020 Bakgrunn og organisering Det vises til «Intensjonsavtale for prosjektet Sykkelbyen Elverum» mellom Statens vegvesen, Hedmark fylkesavdeling og Elverum kommune

Detaljer

FORSØK MED ALTERNATIV FORVALTNING AV TRANSPORT I BY SAMARBEIDSAVTALE INNGÅTT 2003

FORSØK MED ALTERNATIV FORVALTNING AV TRANSPORT I BY SAMARBEIDSAVTALE INNGÅTT 2003 FORSØK MED ALTERNATIV FORVALTNING AV TRANSPORT I BY SAMARBEIDSAVTALE INNGÅTT 2003 KRISTIANSANDSREGIONEN 7 kommuner: Søgne Songdalen Vennesla Birkenes Lillesand Kristiansand Iveland (med i arealprosjektet)

Detaljer

Sykkelbyen Sandefjord

Sykkelbyen Sandefjord Sandefjord Kommune Sykkelbyen Sandefjord Presentasjon 16.9.2015 Sykkelby nettverkssamling region nord 1 Hva er Sykkelbyen Sandefjord? 2 Organisering Styringsgruppe: Ordfører Sandefjord kommune Hovedutvalgsleder

Detaljer

Nye mål for sykkelandel i byer

Nye mål for sykkelandel i byer Nye mål for sykkelandel i byer - hvordan jobbe for å nå disse målene? Samling for sykkelbyene i Region sør Kongsberg 25. oktober Solveig Hovda, Statens vegvesen, Region sør Nye mål for sykkelandeler Fra

Detaljer

Saksutskrift. Sykkel- og gåstrategi for Ås kommune - Oppstart planarbeid. Saksgang Møtedato Saknr 1 Hovedutvalg for teknikk og miljø

Saksutskrift. Sykkel- og gåstrategi for Ås kommune - Oppstart planarbeid. Saksgang Møtedato Saknr 1 Hovedutvalg for teknikk og miljø Saksutskrift Sykkel- og gåstrategi for - Oppstart planarbeid Arkivsak-dok. 17/01163-4 Saksbehandler Siri Gilbert Saksgang Møtedato Saknr 1 Hovedutvalg for teknikk og miljø 04.05.2017 29/17 Hovedutvalg

Detaljer

Sykkelbyen Sandefjord

Sykkelbyen Sandefjord Sandefjord Kommune Sykkelbyen Sandefjord Status 2017 26.04.2017 1 Hva er Sykkelbyen Sandefjord? - Bakgrunn: Sandefjord ble valgt som Sykkelby i 2005 Målet var å øke sykkelbruken betydelig i løpet av kort

Detaljer

Høring- transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023

Høring- transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023 Samferdselsdepartementet Postboks 8010 Dep 0030 Oslo Deres ref.: Vår ref.: Rune Gjøs, 22 47 30 33 Dato: 30. juni 2012 Høring- transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023 Sykkeltrafikkens

Detaljer

Hva skjer på sykkel i Region midt?

Hva skjer på sykkel i Region midt? Hva skjer på sykkel i Region midt? Sykkelbynettverket - Samling for Region midt Levanger 29. september 2015 Tore Kvaal, Statens vegvesen Regional samling i sykkelbynettverket Meningsutveksling Hva skjer

Detaljer

Sykkel- og gåstrategi for Ås kommune - Oppstart planarbeid. Saksbehandler: Siri Gilbert Saksnr.: 17/

Sykkel- og gåstrategi for Ås kommune - Oppstart planarbeid. Saksbehandler: Siri Gilbert Saksnr.: 17/ Sykkel- og gåstrategi for Ås kommune - Oppstart planarbeid Saksbehandler: Siri Gilbert Saksnr.: 17/01163-4 Behandlingsrekkefølge Møtedato Hovedutvalg for teknikk og miljø 04.05.2017 Rådmannens innstilling:

Detaljer

Utfordringer knyttet til ubeskyttede trafikanter

Utfordringer knyttet til ubeskyttede trafikanter Utfordringer knyttet til ubeskyttede trafikanter Gyda Grendstad Utbyggingsavdelingen Statens vegvesen Vegdirektoratet Største utfordringer mht sykling og gange - øke status og oppmerksomhet Lite kompetanse

Detaljer

Sykkelbyen Jessheim. Handlingsplan 2010-2013. Ullensaker kommune Vedtatt i Hovedutvalg for eiendom og teknisk drift 25.

Sykkelbyen Jessheim. Handlingsplan 2010-2013. Ullensaker kommune Vedtatt i Hovedutvalg for eiendom og teknisk drift 25. Sykkelbyen Jessheim Ullensaker kommune Vedtatt i Hovedutvalg for eiendom og teknisk drift 25. august 2010 Sykkelbyen Jessheim 1 1 Bakgrunn Ullensaker og Jessheim har et stort potenisale for å øke bruken

Detaljer

Erfaringer fra areal- og transportsamarbeidet i Kristiansandsregionen

Erfaringer fra areal- og transportsamarbeidet i Kristiansandsregionen Erfaringer fra areal- og transportsamarbeidet i Kristiansandsregionen KRISTIANSANDSREGIONEN 6 kommuner: Søgne Songdalen Vennesla Birkenes Lillesand Kristiansand Iveland (med i arealprosjektet) 2 fylkeskommuner:

Detaljer

stat, fylkeskommune og kommune Forpliktende samarbeid mellom transportutvikling i byregionene for bærekraftig areal- og

stat, fylkeskommune og kommune Forpliktende samarbeid mellom transportutvikling i byregionene for bærekraftig areal- og Forpliktende samarbeid mellom stat, fylkeskommune og kommune for bærekraftig areal- og transportutvikling i byregionene Ragnar Evensen, Teknisk Direktør Eksempel fra Kristiansandsregionen Areal- og transportprosjektet

Detaljer

Handlingsplan for Sykkelekspressveg i Kristiansand kommune. - Høystandard gang- og sykkelveg

Handlingsplan for Sykkelekspressveg i Kristiansand kommune. - Høystandard gang- og sykkelveg Handlingsplan for Sykkelekspressveg i Kristiansand kommune - Høystandard gang- og sykkelveg Dato: 18.12.2014 Rev. 06.02.2015 Innholdsfortegnelse Innledning:... 3 Status på sykkelekspressvegen... 3 Fremdrift

Detaljer

I dette mandatet beskrives krav til innhold, organisering av og framdrift for byutredningen for Kristiansandsregionen.

I dette mandatet beskrives krav til innhold, organisering av og framdrift for byutredningen for Kristiansandsregionen. Mandat for byutredning i Kristiansandsregionen I retningslinje 2 (R2) for arbeidet med Nasjonal transportplan 2018-2029 ble transportetatene bedt om å lage byutredninger for å belyse virkemidler og kostnader

Detaljer

Statens vegvesen. Grønn Mobilitet. - en mulighetsstudie om mobilitetsveiledning i Region sør. Statens vegvesen Region sør.

Statens vegvesen. Grønn Mobilitet. - en mulighetsstudie om mobilitetsveiledning i Region sør. Statens vegvesen Region sør. Grønn Mobilitet - en mulighetsstudie om mobilitetsveiledning i Region sør Region sør Vegdirektoratet Mobility Oslo - prosjekterfaringer 2006-2008 Eget driftsbudsjett + ca 2 årsverk Samarbeid med enkeltbedrifter

Detaljer

Sykkelsatsning i Norge hvem planlegges det for? Hilde Solli og Tanja Loftsgarden Urbanet Analyse Årskonferanse 29. august 2014

Sykkelsatsning i Norge hvem planlegges det for? Hilde Solli og Tanja Loftsgarden Urbanet Analyse Årskonferanse 29. august 2014 Sykkelsatsning i Norge hvem planlegges det for? Hilde Solli og Tanja Loftsgarden Urbanet Analyse Årskonferanse 29. august 2014 Agenda Hypoteser om hvordan planlegging og infrastruktur påvirker hvem som

Detaljer

Tiltaksplan for sykling og gange for Ås kommune Saksbehandler: Siri Gilbert Saksnr.: 18/

Tiltaksplan for sykling og gange for Ås kommune Saksbehandler: Siri Gilbert Saksnr.: 18/ Tiltaksplan for sykling og gange for 2019-2022 Saksbehandler: Siri Gilbert Saksnr.: 18/01528-1 Behandlingsrekkefølge Møtedato Hovedutvalg for teknikk og miljø Hovedutvalg for oppvekst og kultur Formannskapet

Detaljer

Hva skjer på sykkel i Region midt?

Hva skjer på sykkel i Region midt? Hva skjer på sykkel i Region midt? Sykkelbynettverket - Samling for Region midt Trondheim 4. oktober 2016 Tore Kvaal, Statens vegvesen Regional samling i sykkelbynettverket Møteplass for å: Presentere

Detaljer

Miljøbyen Kristiansand og Framtidsbyen Kristiansand. Øystein Holvik Miljøvernsjef Kristiansand kommune

Miljøbyen Kristiansand og Framtidsbyen Kristiansand. Øystein Holvik Miljøvernsjef Kristiansand kommune Miljøbyen Kristiansand og Framtidsbyen Kristiansand Øystein Holvik Miljøvernsjef Kristiansand kommune Miljøby Miljøpakke Aksjon Otra Pilotprosjekt fjordsedimenter Framtidens byer Disposisjon Store miljøprosjekter

Detaljer

Nasjonal sykkelstrategi trygt og attraktivt å sykle

Nasjonal sykkelstrategi trygt og attraktivt å sykle Nasjonal sykkelstrategi trygt og attraktivt å sykle Statens vegvesens oppfølging blant annet gjennom sykkelveginspeksjoner Hege Herheim Tassell Utbyggingsavdelingen Statens vegvesen Vegdirektoratet Delmål

Detaljer

Fagnotat. BERGEN KOMMUNE Byutvikling/Plan- og bygningsetaten. Saksnr.: /9 Emnekode: ESARK 7112

Fagnotat. BERGEN KOMMUNE Byutvikling/Plan- og bygningsetaten. Saksnr.: /9 Emnekode: ESARK 7112 BERGEN KOMMUNE Byutvikling/Plan- og bygningsetaten Fagnotat Til: Byrådsavdeling for byutvikling Fra: Plan- og bygningsetaten Dato: 19.06.2019 Saksnr.: 201739900/9 Emnekode: ESARK 7112 Saksbeh.: HHER Forslag

Detaljer

Sykkelregnskap Sandefjord kommune 2011

Sykkelregnskap Sandefjord kommune 2011 Sykkelregnskap Sykkelregnskap Sandefjord kommune 2011 Forord Sandefjord kommune gir for andre gang ut et helhetlig sykkelregnskap. Det gjør vi for å sette fokus på sykkelens vilkår i byen, og for at vi

Detaljer

Status i Ås kommune i dag reisevaner, trafikksikkerhet og tilfredshet

Status i Ås kommune i dag reisevaner, trafikksikkerhet og tilfredshet Status i Ås kommune i dag reisevaner, trafikksikkerhet og tilfredshet For å kunne vurdere hvordan arbeidet med tilrettelegge for mer sykling og gange virker, er det nødvendig å ha et grunnlag. I dette

Detaljer

Sykkelarbeid i Region vest. Anja Wannag Regional sykkelkoordinator Satens vegvesen, Region vest

Sykkelarbeid i Region vest. Anja Wannag Regional sykkelkoordinator Satens vegvesen, Region vest Sykkelarbeid i Region vest Anja Wannag Regional sykkelkoordinator Satens vegvesen, Region vest Tema: Nasjonal transportplan(ntp): Rutevise utredninger 2018-2050 Sykkeltilbudet langs riksveg i Region vest

Detaljer

SYKKELBYEN ALTA. Prosjektbeskrivelse

SYKKELBYEN ALTA. Prosjektbeskrivelse SYKKELBYEN ALTA Prosjektbeskrivelse 2014-2015 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING... 3 Sykkeltellinger... 4 2. VISJON, MÅL OG STRATEGIER... 5 HOVEDMÅL... 5 DELMÅL 1: Øke sykkelandelen med 8 % årlig... 5

Detaljer

Transportutviklingen i Kristiansandsregionen

Transportutviklingen i Kristiansandsregionen Transportutviklingen i Kristiansandsregionen Oppfølging av belønningsavtalen gjennom demping av biltrafikk og satsing på sykkel og buss Øystein Holvik, Kristiansand kommune Velkommen til Kristiansand!

Detaljer

Sykkelregnskapet for Oslo 2014 og 2015

Sykkelregnskapet for Oslo 2014 og 2015 Sykkelregnskapet for 2014 og 2015 21 nye sykkeltellere 20 % er enige i at er en god sykkelby Årlig helsegevinst på over 3 milliarder kr 694 nye sykkelparkeringsplasser 10,5 km med ny tilrettelegging Investeringer

Detaljer

Sykkelregnskapet for Oslo

Sykkelregnskapet for Oslo Sykkelregnskapet for 2013 2017 Totalt 39 sykkeltellere 31 % er enige i at er en god sykkelby Årlig helsegevinst på 4,8 milliarder kr 994 nye sykkelparkeringsplasser 21,5 km ny tilrettelegging Investeringer

Detaljer

Sykkelbynettverket - Region vest mai 2015

Sykkelbynettverket - Region vest mai 2015 Foto: Marit Espeland Sykkelbynettverket - Region vest 6.-7. mai 2015 Nasjonal transportplan - Sykkelsatsing Marit Espeland Nasjonal sykkelkoordinator, Statens vegvesen Vegdirektoratet 29.01.2016 Nasjonal

Detaljer

Nasjonal sykkelstrategi hvordan få flere til å sykle?

Nasjonal sykkelstrategi hvordan få flere til å sykle? Nasjonal sykkelstrategi hvordan få flere til å sykle? Hvordan skal vi få til å øke andel syklister fra 4% til 8%? Hvilken strategi skal velges og er vi på vei mot målet? Tekna: Transport- og trafikkanalyser

Detaljer

Kommunedelplan for sykkel

Kommunedelplan for sykkel Forslag til planprogram Kommunedelplan for sykkel 2017-2030 Innhold 1. Sammendrag... 2 2. Bakgrunn... 3 2.1. Mandat og forankring... 4 2.2. Planens rettsvirkning... 5 2.3. Status... 5 3. Hensikt og mål...

Detaljer

Oslo kommune Bydel Østensjø bydelsadministrasjonen. Møteinnkalling 01/12

Oslo kommune Bydel Østensjø bydelsadministrasjonen. Møteinnkalling 01/12 Oslo kommune Bydel Østensjø bydelsadministrasjonen Møteinnkalling 01/12 Møte: Bydelsutvikling, Miljø- og Kulturkomite Møtested: Plenumssal 4. etg. Ryensvingen 1 Møtetid: mandag 13. februar 2012 kl. 18.30

Detaljer

Status for sykkel i fire byområderhvem og hvordan?

Status for sykkel i fire byområderhvem og hvordan? Status for sykkel i fire byområderhvem og hvordan? Resultat fra en markedsundersøkelse Tanja Loftsgarden, Urbanet Analyse Frokostseminar 9. desember 2014 Agenda Bakgrunn og formål med prosjektet Resultat

Detaljer

Erfaringer fra Areal- og transport samarbeidet i Kristiansandsregionen

Erfaringer fra Areal- og transport samarbeidet i Kristiansandsregionen Erfaringer fra Areal- og transport samarbeidet i Kristiansandsregionen 129 00 innbyggere, 83.000 i Kristiansand Kristiansand Søgne, Songdalen og Vennesla Lillesand, Birkenes, (Iveland) Vest-Agder, Aust

Detaljer

Er det farlig å sykle?

Er det farlig å sykle? Er det farlig å sykle? Trygg Trafikk Bindeledd - mellom det frivillige trafikksikkerhetsarbeidet og de offentlige myndigheter Nasjonalt kompetansesenter for trafikkopplæring barn og unge - et særlig ansvar

Detaljer

Planprogram (Høringsutkast) TRAFIKKSIKKERHETSPLAN

Planprogram (Høringsutkast) TRAFIKKSIKKERHETSPLAN Planprogram (Høringsutkast) TRAFIKKSIKKERHETSPLAN Arkivsak: 10/1330 Arkivkode: 143 Q80 Sakstittel: KOMMUNEDELPLAN FOR TRAFIKKSIKKERHET - REVISJON Utarbeidet av Karmøy kommune 24.06.2010 1. INNLEDNING 1.1.

Detaljer

10-2013. Sykkelbyen Asker. Kunnskapsdeling for et bedre samfunn. Strømpeforum Rørfornying i Drammen Flomsikring i Munchen

10-2013. Sykkelbyen Asker. Kunnskapsdeling for et bedre samfunn. Strømpeforum Rørfornying i Drammen Flomsikring i Munchen 10-2013 Norsk Kommunalteknisk Forening www.kommunalteknikk.no Sykkelbyen Asker Strømpeforum Rørfornying i Drammen Flomsikring i Munchen Kunnskapsdeling for et bedre samfunn Sykkelbyen Asker Asker kommune

Detaljer

Avtale for Sykkelbyen Haugesund inkludert fastlandsdelen av Karmøy kommune

Avtale for Sykkelbyen Haugesund inkludert fastlandsdelen av Karmøy kommune Haugesund kommune elkarmøy KOMMUNE Statens vegvesen IO 1( 11 N \ 1 \ I I I Avtale for Sykkelbyen Haugesund inkludert fastlandsdelen av Karmøy kommune - Avtale for Sykkelbyen Haugesund inkludert fastlandsdelen

Detaljer

ÅPENT MØTE KOMMUNEDELPLAN FOR SYKKEL LILLESAND KOMMUNE

ÅPENT MØTE KOMMUNEDELPLAN FOR SYKKEL LILLESAND KOMMUNE ÅPENT MØTE 25.09.2018 KOMMUNEDELPLAN FOR SYKKEL LILLESAND KOMMUNE AGENDA: Lillesand kommune ønsker velkommen Statens vegvesen informerer om planarbeidet Møtedeltakerne inviteres til å komme med innspill

Detaljer

Regionalsamling for folkehelse, Gamle slakthuset 18.03.14. Torgeir Hellesen, prosjektleder sykkelbyen Haugesund-Karmøy

Regionalsamling for folkehelse, Gamle slakthuset 18.03.14. Torgeir Hellesen, prosjektleder sykkelbyen Haugesund-Karmøy Regionalsamling for folkehelse, Gamle slakthuset 18.03.14 Torgeir Hellesen, prosjektleder sykkelbyen Haugesund-Karmøy Bakgrunn: Nasjonal Transportplan gav i forrige periode Statens vegvesen i oppgave om

Detaljer

Byrådssak 103/10. Dato: 10. februar Byrådet. Sykkelstrategi for Bergen SARK

Byrådssak 103/10. Dato: 10. februar Byrådet. Sykkelstrategi for Bergen SARK Dato: 10. februar 2010 Byrådssak 103/10 Byrådet Sykkelstrategi for Bergen 2010-2019. ASRO SARK-7112-200806629-120 Sykkelstrategien er en videreføring og rullering av Plan for sykkeltiltak 2002-2011 som

Detaljer

Sykkelsatsing i Drammen Orientering for formannskapet i Drammen 19. september 2017

Sykkelsatsing i Drammen Orientering for formannskapet i Drammen 19. september 2017 Sykkelsatsing i Drammen Orientering for formannskapet i Drammen 19. september 2017 Byplan Handlingsplan sykkel 2017-36 Saksprotokoll fra formannskapets behandling i møte 23.05.17: Bakgrunn for handlingsplanen

Detaljer

Sykkelen som premissgiver i arealplanleggingen

Sykkelen som premissgiver i arealplanleggingen Foto: Jan Aabø Planfaglig nettverk 31. mars 2016 Sykkelen som premissgiver i arealplanleggingen REGIONALE MÅL NASJONALE MÅL Region sør skal være i front på sykkelsatsing Veksten i persontransporten skal

Detaljer

SYKKELSTRATEGI FOR VESTBY KOMMUNE HANDLINGSDEL VEDTATT I KOMMUNESTYRET

SYKKELSTRATEGI FOR VESTBY KOMMUNE HANDLINGSDEL VEDTATT I KOMMUNESTYRET SYKKELSTRATEGI FOR VESTBY KOMMUNE HANDLINGSDEL VEDTATT I KOMMUNESTYRET 08.04.2019 Innhold OPPFØLGING... 3 HOVEDMÅL FOR PLANEN... 4 TETTSTEDENE SON OG VESTBY AREALPLANLEGGING OG DRIFT... 5 SYKKELPARKERING...

Detaljer

Syklist i egen by 2012. Nøkkelrapport

Syklist i egen by 2012. Nøkkelrapport Nøkkelrapport Side 1 1. Innledning 1.1 Bakgrunn Hovedmålet i Nasjonal sykkelstrategi er å øke sykkelbruken ved lokale reiser. Det er et nasjonalt mål å øke sykkeltrafikkens andel av alle reiser til åtte

Detaljer

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr Kommuneplankomiteen 21.06.10 29/10

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr Kommuneplankomiteen 21.06.10 29/10 SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbehandler Transportplansjef : 200807065 : E: 140 : Anne Sviland : Håkon Auglend Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr Kommuneplankomiteen 21.06.10

Detaljer

Saksbehandler: Liv Marit Carlsen Arkiv: Q80 &13 Arkivsaksnr.: 13/ Dato:

Saksbehandler: Liv Marit Carlsen Arkiv: Q80 &13 Arkivsaksnr.: 13/ Dato: SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Liv Marit Carlsen Arkiv: Q80 &13 Arkivsaksnr.: 13/8721-3 Dato: 09.08.2013 HØRING - STRATEGI FOR TRAFIKKSIKKERHET I BUSKERUD 2014-2023, HANDLINGSPROGRAM FTU 2014-2017 INNSTILLING

Detaljer

Nasjonal transportplan - Sykkelsatsing

Nasjonal transportplan - Sykkelsatsing Nasjonal transportplan - Sykkelsatsing Sykkelbynettverket - Region sør 18.-19. mars 2015 Marit Espeland Nasjonal sykkelkoordinator Statens vegvesen Vegdirektoratet Nasjonal sykkelstrategi 2014-23 Budskap:

Detaljer

Samlet saksframstilling

Samlet saksframstilling STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: Q21 Arkivsaksnr: 2008/5234-3 Saksbehandler: Julie Bjugan Samlet saksframstilling Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite plan 29/09 09.12.2009 Formannskapet 176/09 10.12.2009 Kommunestyret

Detaljer

Tilskuddet for 2009 utbetales våren 2009 når partene er enig om grunnlag for tildelingen.

Tilskuddet for 2009 utbetales våren 2009 når partene er enig om grunnlag for tildelingen. Avtale mellom Samferdselsdepartementet og Kristiansandsregionen v/ Vest-Agder fylkeskommune og Kristiansand kommune om belønningstilskudd til bedre kollektivtransport og mindre bilbruk 2009 2012 1. Generelt

Detaljer

Planlegging av hovednett for sykkel Hedvig P Holm

Planlegging av hovednett for sykkel Hedvig P Holm Planlegging av hovednett for sykkel Hedvig P Holm Oppdraget Utarbeide plan for sammenhengende sykkelvegnett i Mo i Rana, Sandnessjøen, Brønnøysund, Sortland, Narvik og Finnsnes (nivå 1). Kartlegging og

Detaljer

Nasjonal transportplan 2010-2019 Nasjonal sykkelstrategi

Nasjonal transportplan 2010-2019 Nasjonal sykkelstrategi Nasjonal transportplan 2010-2019 Nasjonal sykkelstrategi Sykkelbynettverkets kurs: Planlegging sykkelanlegg og sykkelveginspeksjoner Trondheim 29.-30. august 2011 Marit Espeland, Vegdirektoratet Intern

Detaljer

Sykkelsatsing i Bergen. Nordisk veiforum Bergen november 2017

Sykkelsatsing i Bergen. Nordisk veiforum Bergen november 2017 Sykkelsatsing i Bergen Nordisk veiforum Bergen 1. 2. november 2017 Sykkelsatsing i Bergen et innblikk Hva er status i Bergen Ble VM et vendepunkt for sykkelbruk i Bergen? Hva mener politikerne. Ny etatstruktur.

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR SYKKELBYEN SANDNES 2005

HANDLINGSPLAN FOR SYKKELBYEN SANDNES 2005 HANDLINGSPLAN FOR SYKKELBYEN SANDNES 2005 Hovedmål 1: Økt sykkelbruk i Sandnes (flere syklede kilometer) - mindre forurensing - bedre helse Delmål 1: - økt trafikksikkerhet, opplæring, nyanlegg og vedlikehold

Detaljer

Kongsberg. Ingebjørg Trandum Prosjektleder

Kongsberg. Ingebjørg Trandum Prosjektleder Sykkelbyen Ingebjørg Trandum 13.01.10 Prosjektleder Sykkelbyen Samarbeide mellom kommune, Statens vegvesen Region Sør, Buskerud Fylkeskommune. utpekt som Buskeruds sykkelby i 2006 av regionrådet for Buskerud,

Detaljer

Bevegelse: Samarbeid vegeiere. Formidlingsseminar 8.okt 2019 Tor Erik Saltnes, ViaNova

Bevegelse: Samarbeid vegeiere. Formidlingsseminar 8.okt 2019 Tor Erik Saltnes, ViaNova Bevegelse: Samarbeid vegeiere Formidlingsseminar 8.okt 2019 Tor Erik Saltnes, ViaNova Prosjektbeskrivelse Fremskaffe kunnskapsoversikt over samarbeid mellom vegeiere Formål å få frem: 1. Om samarbeid mellom

Detaljer

Saksbehandler: Steen Jacobsen Arkiv: Q2 Arkivsaksnr.: 00/ Dato:

Saksbehandler: Steen Jacobsen Arkiv: Q2 Arkivsaksnr.: 00/ Dato: SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Steen Jacobsen Arkiv: Q2 Arkivsaksnr.: 00/10756-064 Dato: 25.04.05 SYKKELSTRATEGI FOR DRAMMEN 2005-2015 - VEDTAK INNSTILLING TIL: Byutviklingskomitéen 07.06.05 Bystyret 21.06.05

Detaljer

Statens vegvesen sin rolle i aktiv transport Nasjonale føringer og arbeid

Statens vegvesen sin rolle i aktiv transport Nasjonale føringer og arbeid Statens vegvesen sin rolle i aktiv transport Nasjonale føringer og arbeid Inkluderande lokalsamfunn Folkehelse og aktivitet 31.januar 2019 Tingvoll Hanne-Merete Hagset Statens vegvesen 01. 02.2019 Klimagasser

Detaljer

BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN

BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN Dato: Arkivkode: Bilag nr: Arkivsak ID: J.post ID: 02.06.2016 N - 609 16/6275 16/102529 Saksbehandler: Christian Strandenæs Saksansvarlig: Jan Willy Mundal Behandlingsutvalg Møtedato

Detaljer

Sykkeltilrettelegging i Region midt

Sykkeltilrettelegging i Region midt Sykkeltilrettelegging i Region midt Status - Muligheter - Utfordringer Tore Kvaal Molde, 21. september 2011 Enkel målsetting Tilrettelegge slik at flere velger å sykle i stedet for å kjøre bil. men likevel

Detaljer

Trafikksikkerhetsplan Rendalen

Trafikksikkerhetsplan Rendalen Trafikksikkerhetsplan Rendalen 2017-2021 Innhold Kapittel 1 Trafikksikkerhet i Rendalen kommune... 1 1.1 Kommunens ansvar for trafikksikkerheten... 1 1.2 Hvorfor skal Rendalen ha trafikksikkerhetsplan...

Detaljer

Rygge kommune. Hovednett for sykkeltrafikk i Rygge

Rygge kommune. Hovednett for sykkeltrafikk i Rygge Rygge kommune Hovednett for sykkeltrafikk i Rygge Versjon 04.12.2015 Innholdsfortegnelse Bakgrunn... s. 3 Målgruppe og mål. s. 3 Planprosess.. s. 4 Denne planens oppbygning.. s. 5 Status for eksisterende

Detaljer

Prosessbeskrivelse: Plan for sammenhengende hovednett for sykkeltrafikk i Sandnessjøen og omegn

Prosessbeskrivelse: Plan for sammenhengende hovednett for sykkeltrafikk i Sandnessjøen og omegn Prosessbeskrivelse: Plan for sammenhengende hovednett for sykkeltrafikk i Sandnessjøen og omegn Dato: 14.05.12, rev. 11.07.12 Prosessbeskrivelse Side 1 Mai 2012 INNHOLD 1 Innledning... 3 1.1 Prosjektoppgave

Detaljer

SATS PÅ SYKKEL. Nasjonal transportplan 2010-2019 Nasjonal sykkelstrategi. Samling Forum for stedsutvikling 1.12.2010. Marit Espeland, Vegdirektoratet

SATS PÅ SYKKEL. Nasjonal transportplan 2010-2019 Nasjonal sykkelstrategi. Samling Forum for stedsutvikling 1.12.2010. Marit Espeland, Vegdirektoratet SATS PÅ SYKKEL Nasjonal transportplan 2010-2019 Nasjonal sykkelstrategi Samling Forum for stedsutvikling 1.12.2010 Marit Espeland, Vegdirektoratet Intern organisering i SVV Vegdirektoratet Marit Espeland/

Detaljer

Overskrift linje Satsing to på sykkeltrafikk -

Overskrift linje Satsing to på sykkeltrafikk - Overskrift linje Satsing to på sykkeltrafikk - Forklarende Oppsummering tittel av eller spørsmål undertittel til medlemmer i Sykkelbynettverket to linje 7 RAPPORTA P P O R T Ve Utbyggingsavdelingen g -

Detaljer

Sykkel i Bypakke Nord-Jæren

Sykkel i Bypakke Nord-Jæren Sykkel i Bypakke Nord-Jæren Sykkelfaggruppens organisering 1 representant fra hver part SVV Koordineringsansvar internt Kun faggruppe, men andre organisasjoner må involveres etter hvert Startet i juni

Detaljer

Sykkelstamvegen Stavanger-Forus/Lura-Sandnes. Informasjon om prosjektet. Jan Geir Fjogstad 26. oktober2011

Sykkelstamvegen Stavanger-Forus/Lura-Sandnes. Informasjon om prosjektet. Jan Geir Fjogstad 26. oktober2011 Sykkelstamvegen Stavanger-Forus/Lura-Sandnes Informasjon om prosjektet Jan Geir Fjogstad 26. oktober2011 - En høystandard, direkte, effektiv og trafikksikker forbindelse som bidrar til økt sykkelbruk En

Detaljer

Stavanger blir en stadig bedre sykkelby

Stavanger blir en stadig bedre sykkelby Stavanger blir en stadig bedre sykkelby Syklistene i Stavanger blir stadig mer fornøyde med forholdene, og byen er nå den sjuende beste sykkelbyen i landet. Det går fram av en nasjonal undersøkelse. Undersøkelsen

Detaljer

Planlegging for sykkeltrafikk - 1

Planlegging for sykkeltrafikk - 1 Planlegging for sykkeltrafikk - 1 Håndbok 017 Veg- og gatenormal Håndbok 233 Sykkelhåndboka Trond Berget Syklistenes Landsforening Nasjonal sykkelstrategi med det mål at det blir tryggere og mer attraktivt

Detaljer

Trafikksikker kommune

Trafikksikker kommune - et verktøy for kommunen i det kommunale trafikksikkerhetsarbeidet Gjennom prosjektet «Lokal trafikksikkerhet mot 2011» har Trygg Trafikk, i samarbeid med fem kommuner, samlet kunnskap og erfaring om

Detaljer

I dette mandatet beskrives krav til innhold, organisering av og framdrift for byutredningen for Nedre Glomma.

I dette mandatet beskrives krav til innhold, organisering av og framdrift for byutredningen for Nedre Glomma. Mandat for byutredning i Nedre Glomma I retningslinje 2 (R2) for arbeidet med Nasjonal transportplan 2018-2029 ble transportetatene bedt om å lage byutredninger for å belyse virkemidler og kostnader for

Detaljer

Kommuneplan for Grane Kommune

Kommuneplan for Grane Kommune Kommuneplan for Grane Kommune Trafikksikkerhet i Grane Lokal handlingsplan 2014-2017 Vedtatt i KS 18.06.2014 Retningslinjer Visjon / mål Arealplan Økonomiplan Temaplan Årsbudsjett Regnskap Årsberetning

Detaljer

Torstein Bremset, Statens vegvesen Vegdirektoratet. Nytt fra Vegdirektoratet

Torstein Bremset, Statens vegvesen Vegdirektoratet. Nytt fra Vegdirektoratet Torstein Bremset, Statens vegvesen Vegdirektoratet Nytt fra Vegdirektoratet La oss snakke litt om Sykkel og gange i ny NTP Gode eksempler på tiltak for økt sykling og gange Pilotprosjekter for nye løsninger

Detaljer

I dette mandatet beskrives krav til innhold, organisering av og framdrift for byutredningen for Tromsø.

I dette mandatet beskrives krav til innhold, organisering av og framdrift for byutredningen for Tromsø. Mandat for byutredning i Tromsø I retningslinje 2 (R2) for arbeidet med Nasjonal transportplan 2018-2029 ble transportetatene bedt om å lage byutredninger for å belyse virkemidler og kostnader for å oppfylle

Detaljer

Målrettede sykkeltiltak i fire byområder. v/ Ingunn Ellis, Urbanet Analyse Sykkelbysamling region sør 2016

Målrettede sykkeltiltak i fire byområder. v/ Ingunn Ellis, Urbanet Analyse Sykkelbysamling region sør 2016 Målrettede sykkeltiltak i fire byområder v/ Ingunn Ellis, Urbanet Analyse Sykkelbysamling region sør 2016 Framtidens transportutfordringer Nullvekstmålet All vekst i persontransport i de ni største byområdene

Detaljer

TEMAPLAN FOR ØKT SYKKELBRUK 2015 2018 (2019 2022)

TEMAPLAN FOR ØKT SYKKELBRUK 2015 2018 (2019 2022) visa TEMAPLAN FOR ØKT SYKKELBRUK 2015 2018 (2019 2022) Levanger kommune Verdal kommune Sammenheng med andre planer Levanger og Verdal ble medlemmer i 2012 Sykkelby Tilskudd til tiltak for økt sykkelbruk

Detaljer

Miljøpakken. Satsing på sykkel. Trondheim. ATP-nettverksamling Kristiansand. Ivar Arne Devik

Miljøpakken. Satsing på sykkel. Trondheim. ATP-nettverksamling Kristiansand. Ivar Arne Devik Miljøpakken Satsing på sykkel Trondheim ATP-nettverksamling Kristiansand Ivar Arne Devik Fordeling Veg: 3,64 mrd: Fullføre hovedvegnett og avlastende vegnett Kollektivtransport: 2,03 mrd + 370 mill i belønningsmidler:

Detaljer

Mer kollektivtransport, sykkel og gange!

Mer kollektivtransport, sykkel og gange! Mer kollektivtransport, sykkel og gange! Lars Eide seksjonssjef Statens vegvesen Mangedobling av persontransportarbeidet Veksten i persontransportarbeidet har økt mer enn befolkningsveksten de siste 50

Detaljer

Hvordan planlegges det for økt sykkelbruk i norske byer?

Hvordan planlegges det for økt sykkelbruk i norske byer? Frokostseminar Urbanet 09.12.2014 Hvordan planlegges det for økt sykkelbruk i norske byer? 09. 12. 2014 Marit Espeland, Statens vegvesen Vegdirektoratet Nullvekstmålet i NTP Mål i NTP 2014-2023 og Klimameldingen:

Detaljer

Sykkelregnskap Sandefjord kommune 2010

Sykkelregnskap Sandefjord kommune 2010 Sykkelregnskap Sykkelregnskap Sandefjord kommune 21 Forord Sandefjord kommune gir for første gang ut et helhetlig sykkelregnskap. Det gjør vi for å sette fokus på sykkelens vilkår i byen, og for at vi

Detaljer

Miljøpakken. Satsing på sykkel. Trondheim. NKF- samling 04.12.2013. Ivar Arne Devik

Miljøpakken. Satsing på sykkel. Trondheim. NKF- samling 04.12.2013. Ivar Arne Devik Miljøpakken Satsing på sykkel Trondheim NKF- samling 04.12.2013 Ivar Arne Devik Fordeling Veg: 3,64 mrd: Fullføre hovedvegnett og avlastende vegnett Kollektivtransport: 2,03 mrd + 370 mill i belønningsmidler:

Detaljer

Mulighetsstudie Bymiljøpakke arendal- og grimstadregionen - høring

Mulighetsstudie Bymiljøpakke arendal- og grimstadregionen - høring Saksframlegg Arkivsak-dok. 17/8582-1 Saksbehandler Arild Richard Syvertsen Utvalg Møtedato Fylkesutvalget 27.06.2017 Mulighetsstudie Bymiljøpakke arendal- og grimstadregionen - høring 1. FORSLAG TIL VEDTAK

Detaljer

Sykkelveginspeksjoner - og litt mer.. Henrik Duus Regional sykkelkoordinator.

Sykkelveginspeksjoner - og litt mer.. Henrik Duus Regional sykkelkoordinator. Sykkelveginspeksjoner - og litt mer.. Henrik Duus Regional sykkelkoordinator. Oppgaver framover Tiltak for gående og syklende Tilrettelegging for gående og syklende i byer og tettsteder Tilrettelegging

Detaljer

NTP Nasjonal sykkelstrategi

NTP Nasjonal sykkelstrategi NTP Nasjonal sykkelstrategi Kurs i sykkelhåndboka og planlegging av veganlegg for sykkeltrafikk, Hamar 12.-13. oktober 2011 Marit Espeland, Vegdirektoratet SVVs oppgaver mht sykkel Nasjonal transportplan

Detaljer

Sykkelhåndboka på 1-2-3

Sykkelhåndboka på 1-2-3 Webinar i sykkelplanlegging, Marit Espeland, Vegdirektoratet 24.01.2019 Sykkelhåndboka på 1-2-3 Foto: Knut Opeide/Statens vegvesen Innhold Sykkelhåndboka på 1-2-3 Hvilke løsninger har vi, og når anlegger

Detaljer

Vi må bygge gode veganlegg for sykling!

Vi må bygge gode veganlegg for sykling! Oslo som sykkelby Hvordan kan vi lykkes? Vi må bygge gode veganlegg for sykling! Trond Berget Syklistenes Landsforening 22.10.2009 Sykkelstrategi for Oslo kommune Vedtatt av bystyret 1. februar 2006 Andel

Detaljer

Bransjetreff Arendal 11.11.2013 Bypakker og bymiljøavtaler i Region sør. Avdelingsdirektør Dagfinn Fløystad Styring- og strategistaben

Bransjetreff Arendal 11.11.2013 Bypakker og bymiljøavtaler i Region sør. Avdelingsdirektør Dagfinn Fløystad Styring- og strategistaben Bransjetreff Arendal 11.11.2013 Bypakker og bymiljøavtaler i Region sør Avdelingsdirektør Dagfinn Fløystad Styring- og strategistaben 1 NTP 2014-2023: Bymiljøavtaler Mål i NTP 2014-2023 og Klimameldingen

Detaljer

Sykkelby Ålesund Bypakke KVU - Hovedsykkelnett. Maren Meyer sykkelkontakt i vegavdeling Møre og Romsdal

Sykkelby Ålesund Bypakke KVU - Hovedsykkelnett. Maren Meyer sykkelkontakt i vegavdeling Møre og Romsdal Sykkelby Ålesund Bypakke KVU - Hovedsykkelnett Maren Meyer sykkelkontakt i vegavdeling Møre og Romsdal Båndby Ålesund -med milde vintre og en slak hovedsykkeltrasé Km-radius rund sentrum Det meste av Ålesund

Detaljer

Planlegging av hovednett for sykkel Ellbjørg Schultz

Planlegging av hovednett for sykkel Ellbjørg Schultz Planlegging av hovednett for sykkel Ellbjørg Schultz Oppdraget Utarbeide plan for sammenhengende sykkelvegnett i Mo i Rana, Sandnessjøen, Brønnøysund, Sortland, Narvik, Harstad og Finnsnes (nivå 1). Kartlegging

Detaljer

Farver og striber. Gode cykeltiltag i bykryds

Farver og striber. Gode cykeltiltag i bykryds Farver og striber Gode cykeltiltag i bykryds Forsker Michael W. J. Sørensen Transportøkonomisk institutt Trafikdage, Aalborg Universitet Mandag den 22. august 2011 (Norsk præsentation) Civilingeniør, ph.d.

Detaljer

Miljøpakken Trondheim: lavere klimagassutslipp kortere bilkøer mindre trafikkstøy. NVF Transport i byer: Seminar Reykjavik 22.-23.

Miljøpakken Trondheim: lavere klimagassutslipp kortere bilkøer mindre trafikkstøy. NVF Transport i byer: Seminar Reykjavik 22.-23. NVF Transport i byer: Seminar Reykjavik 22.-23. september 2014: «Endring av reisevaner» Miljøpakken Trondheim: lavere klimagassutslipp kortere bilkøer mindre trafikkstøy Eva Larsen Statens vegvesen Region

Detaljer

Bodø bedre sykkelby enn Tromsø

Bodø bedre sykkelby enn Tromsø Bodø bedre sykkelby enn Tromsø Tromsø ser ut til å ha noe bedre vintervedlikehold for syklister enn Bodø. Likevel er Bodø beste sykkelby i Nord-Norge. Det kommer fram i en nasjonal sykkelundersøkelse kalt

Detaljer

Nettverkssamling i Region vest Stavanger september 2017

Nettverkssamling i Region vest Stavanger september 2017 Nettverkssamling i Region vest Stavanger 26.-27. september 2017 Sykkelnytt fra Statens vegvesen Anja Wannag Regional sykkelkoordinator Statens vegvesen sin rolle Riksvegene (10 % av vegnettet, lite riksveg

Detaljer