NOVEMBER 2016 TRØGSTAD KOMMUNE TRØGSTAD KOMMUNEPLAN

Transkript

1 NOVEMBER 2016 TRØGSTAD KOMMUNE TRØGSTAD KOMMUNEPLAN

2

3 ADRESSE COWI A/S Parallelvej Kongens Lyngby Denmark TLF FAKS WWW cowi.com NOVEMBER 2016 TRØGSTAD KOMMUNE TRØGSTAD KOMMUNEPLAN OPPDRAGSNR. DOKUMENTNR. VERSJON UTGIVELSESDATO BESKRIVELSE UTARBEIDET KONTROLLERT GODKJENT

4

5 TRØGSTAD KOMMUNEPLAN 5 INNHOLD 1 Bakgrunnsinformasjon 7 2 Næring og arbeidsplasser Dagens situasjon Næringsliv, geografi og økonomisk tetthet SWOT 14

6

7 TRØGSTAD KOMMUNEPLAN 7 1 Bakgrunnsinformasjon Demografisk utvikling er viktig både for utvikling av handel og næringsliv, og dette ligger som et bakteppe for arealplanlegging i kommunen. Trøgstad har hatt en stigende, men ustabil befolkningsutvikling fra 1984 frem til i dag. Figur 1-1 nedenfor viser vekstrater i Trøgstad, Østfold og Norge. 2% 2% 1% 1% 0% -1% -1% -2% Trøgstad Østfold Norge Figur 1-1 Vekstrater i befolkningen, ; kilde: SSB Trøgstad har hatt noe lavere befolkningsvekst enn både Østfold og Norge. I tillegg ser vi at utviklingen i Trøgstad er noe mer volatil. Dette er et vanlig for kjennetegn for mindre kommuner hvor til- og fraflytting gjør store utslag i vekstraten. Trøgstad har en beskjeden befolkningsvekst i perioden og sliter med å opprettholde en stabil og positiv nettoinnflytting til kommunen. Det er forventet en moderat befolkningsvekst fremover. SSB sine befolkningsframskrivinger frem mot 2040 viser at Trøgstad skal holde seg stabilt fra dagens situasjon på innbyggere til om lag innbyggere om 25 år. Figur 1-2 viser befolkningsveksten fremover fordelt på aldersgrupper. Søylene viser antall innbyggere og linjen viser prosentvis vekst i befolkningen. Figuren viser at det er forventet befolkningsvekst i hele perioden, men at den prosentvise veksten generelt er avtagende i hele perioden. Figur 1-2 viser også at befolkningen i arbeidsfør alder er stabil, men at det i hovedsak blir flere eldre.

8 8 TRØGSTAD KOMMUNEPLAN ,9 % 0,8 % 0,7 % 0,6 % 0,5 % 0,4 % 0,3 % 0,2 % 0,1 % 0,0 % 0-5 år 6-15 år år 67 + Vekstrate Figur 1-2 Befolkningsframskrivinger i Trøgstad mot 2040, aldersgrupper og vekstrate; kilde: SSB I Figur 1-3 nedenfor tydeliggjøres alderssammensetningen ved å vise prosentvis fordeling i Trøgstad frem mot I dag utgjør den eldste gruppen, (67 år og eldre), 17 prosent av befolkningen. I 2040 er det ventet at denne gruppen vil utgjøre godt over 24 prosent. Samtidig vil andelen av befolkningen i arbeidsfør alder (16-66 år) reduseres fra dagens 65 prosent til 59 prosent i Dette vil påvirke aktivitet, næringsliv og kommuneøkonomien i årene som kommer. Det er fordi flere eldre behøver flere tjenester, noe som opptar en større del av arbeidsstokken. På en annen side reduseres arbeidsstokken relativt sett til de eldre delen av befolkningen. Derfor kommunen to effekter, relativt mindre arbeidsstokk og økende eldresektor som binder opp arbeidskraft, som sørger for at færre jobber med inntektsbringende næringer til kommunen. 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % 0-5 år 6-15 år år 67 år eller eldre Figur 1-3 Aldersfordeling i Trøgstad frem mot 2040, prosent; kilde SSB

9 TRØGSTAD KOMMUNEPLAN 9 2 Næring og arbeidsplasser I denne delen analyseres arbeidstilbudet og næringslivet Trøgstad. Først presenteres dagens situasjon, med fokus på næringssammensetting og utvikling. Deretter er det et delkapittel om sammenhengen mellom økonomisk tetthet og verdiskaping. Så kommer en såkalt SWOT-analyse, som er et verktøy for å si noe om potensialet for næringslivsutvikling i kommunen. 2.1 Dagens situasjon I Trøgstad er det om lag sysselsatte innbyggere og arbeidsplasser. Det betyr at kommunen har en betydelig netto utpendling på ca arbeidstakere som tilsvarer 42 prosent av de sysselsatte. Tabell 2-1 viser antall sysselsatte i Trøgstad etter bosted og arbeidssted fordelt på næringer i Tabellen viser også netto utpendling i antall, og prosentvis andel av de bosatte som pendler ut for å jobbe. Vi ser at kommunen har netto utpendling for alle næringer og trenden er sterkest i privat sektor. Med sysselsatte er halvparten av innbyggerne i Trøgstad i arbeid. Dette er omtrent like stor andel som landsgjennomsnittet.

10 10 TRØGSTAD KOMMUNEPLAN Trøgstad Bosatte Sysselsatte Utpendlere Utpendlere som % av bosatte Jordbruk, skogbruk og fiske % Bergverksdrift og utvinning % Industri % Elektrisitet, vann og renovasjon % Bygge- og anleggsvirksomhet % Varehandel % Transport og lagring % Overnattings og servering % IKT % Finansiering og forsikring % Teknisk tjenesteyting, eiendomsdrift % Forretningsmessig tjenesteyting % Off.adm., forsvar % Undervisning % Helse- og sosialtjenester % Personlig tjenesteyting % Uoppgitt % SUM % Tabell 2-1 Sysselsatte i Trøgstad kommune etter arbeidssted og bosted; kilde: SSB Næringssammensetningen i Trøgstad og Norge fremgår henholdsvis i Figur 2-2 og Figur 2-3. Figurene viser andeler av arbeidsplasser fordelt på ulike næringer. Vi ser at nesten annenhver arbeidsplass i Trøgstad er i det offentlige, som er langt over landsgjennomsnittet. Hver tiende arbeidsplass er i primærnæringer som er relativt mange sammenlignet med Norge som helhet. Dette er naturlig ettersom Trøgstad er en landbrukskommune. 10 prosent av arbeidsplassene er i andre private tjenester. Dette er relativt lavt sammenlignet med landsgjennomsnittet på 23 prosent. I tillegg ser vi at varehandelen er forholdsvis lav med 10 prosent mot 14 i hele landet. Det gir et bilde av lite privat virksomhet og aktivitet i Trøgstad. Folk reiser heller utenfor kommunen for å handle og for private gjøremål.

11 TRØGSTAD KOMMUNEPLAN 11 Primærnæringer; 10% Olje og gruver; 0% Industri; 6% Offentlige tjenester; 44% Elektrisitet, vann og renovasjon; 0% Bygg- og anlegg; 15% Varehandel; 10% Andre private tjenester; 10% Transport; 5% Figur 2-2 Næringssammensetning i Trøgstad, 2015; kilde: SSB Offentlige tjenester; 35% Primærnæringer; 2% Olje og gruver; 2% Industri; 8% Elektrisitet, vann og renovasjon; 1% Bygg- og anlegg; 8% Varehandel; 14% Andre private tjenester; 23% Transport; 5% Figur 2-3 Næringssammensetning Norge, 2015; kilde SSB I perioden fra 2008 til 2015 er antallet arbeidsplasser stabilt. Det ble skapt nesten 20 nye arbeidsplasser, som utgjør en økning på 1 prosent. Dette tilsvarer kommunens befolkningsvekst i samme periode. Tabell 2-4 viser utviklingen i ulike næringer. Rød farge viser næringer med en nedgang i antall arbeidsplasser i perioden. Grønn farge viser næringer med flere arbeidsplasser i 2008 sammenlignet med Varehandel og landbruk er de næringene som har størst reduksjon i perioden. På en annen side har bygg og anlegg en markant oppgang i samme periode. Det er interessant at vi finner så stor endring i næringssammensetningen siden 2008, på tross av at befolkningen har vært

12 12 TRØGSTAD KOMMUNEPLAN stabil. I perioden har folketallet i kommunen økt fra 5 040, til personer som tilsvarer 6 prosent økning. Nedgangen i sysselsatte i landbruket kan forklares med to effekter. En mulig årsak er redusert produksjon og dermed behov for færre sysselsatte. Den andre effekten kan være effektivisering som tilsier at næringen behøver færre ansatte for å opprettholde konstant omsetning. Færre sysselsatte i varehandelen kan, for det første, skyldes redusert konsum eller økt handelslekkasje i perioden. Det vil si at Trøgstadværingene i større grad handler utenfor kommunen. For det andre kan det være at handelsnæringen har blitt mer effektiv, og omsetter mer uten å øke antall ansatte. For det tredje kan konkurranse fra netthandelen ha påvirket den lokale varehandelen. Netthandelen utgjør en betydelig trussel for butikkene, og handelsnæringen må tilpasse seg de endrede konkurranseforholdene for å overleve. På en annen side viser Tabell 2-4 økt sysselsetting i bygg og anleggsbransjen. Dette kan ha sammenheng med utbyggingen av E18 eller andre byggeprosjekt hvor foretak og sysselsatte er registrert i Trøgstad. I tillegg ser vi at offentlig administrasjon og helse har økt i perioden. Endring % Endring antall Trøgstad Jordbruk, skogbruk og fiske % -29 Bergverksdrift og utvinning % 1 Industri % 6 Elektrisitet, vann og renovasjon % -9 Bygge- og anleggsvirksomhet % 82 Varehandel % -68 Transport og lagring % -21 Overnattings og servering % -4 IKT % 1 Finansiering og forsikring % -5 Teknisk tjenesteyting, eiendomsdrift % 8 Forretningsmessig tjenesteyting % 3 Off.adm., forsvar % 23 Undervisning % -7 Helse- og sosialtjenester % 36 Personlig tjenesteyting % -4 Uoppgitt % 5 SUM % 18 Tabell 2-4 Utvikling i arbeidsplasser i Trøgstad; kilde SSB

13 TRØGSTAD KOMMUNEPLAN Næringsliv, geografi og økonomisk tetthet Tradisjonelt har bedrifters valg av lokalisering blitt bestemt av ytre faktorer. Frem til den industrielle revolusjon foregikk det meste av den økonomiske aktiviteten på bondegårder og i fiskevær. Plasseringen ble bestemt av tilgangen på jord og hav. Med den industrielle revolusjon vokste det frem en rekke industrisamfunn i Norge. Felles for disse er nærhet til havner og/eller tilgang på kraft og naturressurser. Folk flyttet dit fabrikkene var for å få arbeid. Det moderne næringslivet er av en helt annen karakter. Det viktigste for bedrifter i dag er å tiltrekke seg de beste hodene. Den viktigste kapitalen er ikke lengre fysisk eller plassbestemt. Humankapital er mobil, og for bedrifter gjelder det å etablere seg der de har størst tilgang på kvalifiserte arbeidstagere. Større arbeidsmarkeder gir større sannsynlighet for å finne rett person å ansette. Nye bedrifter ønsker seg dermed til byene. Og mye tyder på at de søker seg mot de mest sentrale delene av de største byene. Barcode i Oslo har årlig leiepriser på rundt kroner per m², noe som tilsvarer omkring kr per ansatt med høy utnyttelse av plassen. Dette er langt høyere priser enn det man finner noen stopp med t-banen unna. Enkelte bedrifter regner altså med at en sentral plassering i en storby øker produktiviteten såpass mye at det kompenserer for svært høye priser. Selv om ikke Trøgstad kan konkurrere med de mest sentrale områdene i Norge, kan en urbanisering og modernisering av sentrum tiltrekke seg en annen type næringsliv enn det som eksisterer der i dag. Realisering av en sentrumsplan vil forme sentrum i svært lang tid. Det er derfor viktig at en forsøker å planlegge for fremtiden. Morgendagens næringsliv vil ha andre krav og behov enn dagens. Sentrumsplanen er et virkemiddel for å påvirke hvilken næringsstruktur man ønsker i Trøgstad om 10, 20 og 50 år. Tabell 2-5 viser verdiskaping per sysselsatt i Østfold. Kilden er det Fylkesfordelte nasjonalregnskapet til SSB, og der finnes det kun tall på fylkesnivå. I Østfold ligger det flere store byområder i nedre Glomma. Disse er ikke helt sammenlignbare med Trøgstad, men tabellen gir innblikk i hvilke næringer og arbeidsplasser som gir mer eller mindre inntekter.

14 14 TRØGSTAD KOMMUNEPLAN Verdiskaping pr. sysselsatt Totalt for næringer 706 Jordbruk og skogbruk 441 Fiske, fangst og akvakultur 350 Bergverksdrift 1210 Industri 752 Elektrisitets-, gass- og varmtvannsforsyning 5770 Vannforsyning, avløp og renovasjon 1186 Bygge- og anleggsvirksomhet 735 Varehandel og reparasjon av motorvogner 471 Utenriks sjøfart 390 Transport utenom utenriks sjøfart 659 Post og distribusjonsvirksomhet 478 Overnattings- og serveringsvirksomhet 335 Informasjon og kommunikasjon 1050 Finansierings- og forsikringsvirksomhet 2854 Omsetning og drift av fast eiendom 2043 Faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting 836 Forretningsmessig tjenesteyting 462 Offentlig admistrasjon og forsvar 822 Undervisning 656 Helse- og omsorgstjenester 524 Kultur, underholdning og annen tjenesteyting 537 Tabell 2-5 Verdiskaping pr. sysselsatt Østfold 2014, kroner; kilde SSB Tabellen bruker fargekoder for å synligjøre forskjellene i verdiskaping, fra rødt for de næringene med lavest verdiskaping per sysselsatt, via hvitt, lysegrønt og til dyp grønn for de mest produktive næringene. Næringssammensetningen i Østfold viser at det er mye kraftproduksjon i fylket, som gir høy inntekt pr. sysselsatt. Finans og eiendomsforvaltning er inntektsgivende næringer målt i antall sysselsatte. Trøgstad har lite av disse høyproduktive næringene. Bygg og anleggsbransjen er riktignok forholdsvis produktiv og den har kommunen rikelig av. Den største næringen i Trøgstad, Helse og omsorgstjenester, er riktignok blant de mindre produktive. Nesten halvparten av de sysselsatte jobber innen offentlige tjenester. Ut fra et næringslivsperspektiv og mål om økonomisk aktivitet kunne man tenke seg mer privat virksomhet i kommunen. 2.3 SWOT For å si noe om potensialet for næringslivsutvikling, og hvilke grep som kommunen kan gjøre for å realisere dette potensialet, er det nyttig med en såkalt SWOT-analyse. SWOT står for Strengths, Weaknesses, Opportunities og Threats eller Styrker, Svakheter, Muligheter og Trusler.

15 TRØGSTAD KOMMUNEPLAN 15 Styrker og svakheter sier noe om dagens situasjon for næringslivet, mens muligheter og trusler sier noe om mulige framtidsscenarioer Styrker De viktigste styrkene til Trøgstad er knyttet til lokale ressurser og infrastruktur. Først og fremst er det nærheten til E18 og jernbane som gjør Trøgstad lett tilgjengelig for pendlere til og fra kommunen. E18 gir rask adgang til flere tettsteder og byer, tillegg til at det er en av hovedfartsårene til Sverge. Dette medfører at det mange som reiser gjennom Trøgstad på vei til eller fra Sverge. Nærhet til Øyeren og Nedre Glomma byr på muligheter. Områdene har tilgang på mye kraft og kort avstand til vannressurser. Dette kan bl.a. brukes til energiintensive næringer med stort behov for nedkjøling. Økende behov for datalagring og automatiserte fabrikker, som krever mye strøm og vann til nedkjøling, kan være et satsingsområde. Kommunen har lange tradisjoner for landbruk og godt jordsmonn. Dette er en styrke som kan videreføres og videreutvikles. Ved hjelp av innovasjon og nytenkning kan jordbruk og matproduksjon skape nye bedrifter i kommunen Svakheter Trøgstad har også en del svakheter. Befolkningsveksten er lav og kommunen sliter med å tiltrekke seg nye innbyggere. Dette fører igjen til at de har problemer med å tiltrekke seg nytt næringsliv. Kommunens beliggenhet gir muligheter, men det er tøff konkurranse fra områdene rundt som Mysen, Askim og tettsteder i Akershus. De mest produktive næringene i Norge er kunnskapsintensive private tjenestenæringer innen finans og forsikring, IKT, tekniske tjenester og deler av forretningsmessig tjenester med høyt utdannede og kvalifiserte ansatte. Disse næringene har Trøgstad i dag lite av. Det er få ledige stillinger for høyt utdannede i kommunen. Et søk på Finn.no over ledige stillinger torsdag 17/11-16 ga 2 treff i Trøgstad, hvorav ett var en deltidsstillings om låseansvarlig på Kiwi. Dette gjør Trøgstad mindre attraktiv å flytte til om du har høyere utdannelse. SSBs statistikk over befolkningens utdanningsnivå gir et dystert bilde over utdanningsnivået i kommunen. I Trøgstad har 17,8 % av befolkningen høyere utdannelse. Dette er nest-nederst på listen over utdanningsnivå i kommunene fra Østfold, Akershus og Oslo. Kun én kommune har lavere utdanningsnivå. Dette gjør det vanskelig for en del bedrifter å få kvalifisert arbeidskraft, og mindre attraktivt for en del næringer å etablere seg i Trøgstad Muligheter Mulighetene for Trøgstad kommune er først og fremst å realisere potensialet som ligger i ressursene i området, infrastrukturen og å heve kompetansenivået.

16 16 TRØGSTAD KOMMUNEPLAN Utvikling av landbruksprodukter er en stor mulighet for Trøgstad. Tingvollost med sin Kraftkar ble nylig kåret til verdens best ost. Med innovasjon og investeringsvilje skapes muligheter for at slike suksesshistorier også kan forekomme i Trøgstad. Kallak torvstrøfabrikk er et lokalt eksempel på at tradisjonelle landbruksprodukter kan benyttes i nye næringer. Nytenking som dette er nøkkelen til å skape nye næringer og fortrinn. Oppsigelser i oljenæringen og arbeidsledige ingeniører kan gi bedre tilgang på kvalifisert personell innen teknologi. Disse ingeniørene kan læres opp for å utvikle landbruksløsninger. Trøgstad med beliggenhet i nærheten av NMBU kan være et egnet sted for å utforske nye bruksområder og legge til rette for et grønt skifte. I tillegg kan reduserte oljeinvesteringer gi bedre tilgang på kapital og økt investeringsvilje alternative og attraktive bedrifter. Ny teknologi som førerløse biler gir også muligheter for Trøgstad. Teknologiske løsninger kan være lettere å få gjennom på mindre steder, som i Trøgstad, enn i større byer. Ved å være tidlig ute innen teknologisk utvikling kan de gjøre seg attraktive for innbyggere og skape økt tilflytting. Trøgstad kan også forbedre sentrumskvaliteten ved å få færre biler. Biler er plassintensive og skaper et dødt sentrum med lite liv. Ved å forvandle parkeringsplasser til hyggelige parkområder kan Trøgstad skape god attraktiv sentrum. Ved at sentrum blir mer attraktivt og livlig kan det i seg selv bidra til økt tilflytting Trusler Norsk økonomi står foran flere alvorlige trusler, som også vil påvirke Trøgstad. Den lange vekstperioden Norge har vært igjennom har vært drevet av en ekspansiv finanspolitikk, lave renter, godt bytteforhold ovenfor utlandet, god produktivitetsvekst og sterke impulser fra oljeøkonomien. Fire av disse fem årsakene kan være i sterk endring. Det er trolig at renten vil forbli lav i en lang periode fremover. Selv om Norge kan føre en ekspansiv finanspolitikk i en periode, begrenser lavere oljeinntekter dette på sikt. En nedgangskonjunktur for Norge byr på utfordringer og noen områder vil bli rammet hardere enn andre. Det er byområdene i Norge som har høyest produktivitet, og det er grunn til å tro at småkommunene vil bli rammet hardest av en økonomisk nedtur. Derfor er det en trussel at Trøgstad vil bli hardt rammet av en slik lavkonjunktur. Fraflytting er en annen trussel for kommunen, som kan skape en negativ spiral. Fraflytting bidrar til mindre aktivitet og handel som bidrar til mindre næringsliv som igjen bidrar til færre arbeidsplasser. Færre arbeidsplasser gir dårligere incentiv til høyere utdanning som igjen gir lite teknologi og lav innovasjonstakt. Disse faktorene bidrar igjen til fraflytting som for kommunens del gir færre skatteinntekter. Det medfører at Trøgstad blir mindre attraktive og taper innbyggere, næringsliv og inntekter ovenfor andre steder som Mysen, Askim, Stor-Oslo etc. I Figur 2-6 ser vi en oppsummering av SWOT-analysen

17 TRØGSTAD KOMMUNEPLAN 17 Styrker Nærhet til infrastruktur Nærhet til Nedre Glomma og Øyeren Høy kompetanse innen landbruk Muligheter Nye landbruksprodukter Bedre tilgang på kvalifisert personell Bedre sentrumskvalitet Gjennomslag for teknologi Svakheter Lite privat og høyproduktivt næringsliv Sliter med tiltrekningskraft Lav andel med høy utdannese Trusler Norsk lavkonjungtur Fraflytting Negativ spiral Figur 2-6 Oppsummering SWOT-analyse