HVORFOR TRÆR I EN BY? 4 BYTRÆRNES HISTORIE 8 OSLOS TRÆR 12 JURIDISK VERN 32

Transkript

1 BYENS TRÆR 1

2 HVORFOR TRÆR I EN BY? 4 BYTRÆRNES HISTORIE 8 UTFORDRINGER 10 OSLOS TRÆR 12 JURIDISK VERN 32 2

3 Hvis ikke annet er oppgitt, er bildene tatt av Rune Clausen eller Plan- og bygningsetaten. Bilde på omslag: Vår frelsers gravlund

4 HVORFOR TRÆR I EN BY? Bytrær er en urban kvalitet. Med sine størrelser er trærne blant byens mest synlige elementer. De skiller seg fra bygninger ved at de er levende, men har det til felles at de kan bli svært gamle. Eldre trær er, i likhet med eldre bygninger, viktige kultur minner og historie fortellere. Verdens eldste trær er over 5000 år, og i Norge finnes trær som er 1000 år. Trærne bidrar i stor grad til å gi byen karakter. Trær skaper byrom og bryter ned byskalaen. De understreker byens logikk og bidrar til å gjøre byen lesbar. Trær brukes for eksempel til å markere skiller mellom gående og kjørende, og innramme pusterom i hektiske bymiljøer. Utforming av gater med allébeplantning kan understreke gatens rolle som overordnet, vise viktige retninger og funksjoner (f.eks kollektivlinjer) eller bare gi en ekstra grønn dimensjon til gaten og strøket. Ett stort signaltre sentralt på en plass (urbant tuntre) kan ha en stor visuell effekt, ved at blikket naturlig rettes mot treet og plassen. På slike tuntre-plasser ser en gjerne at folk samles og møtes. Trær gir myke kontraster til byens harde flater. Forskjellige plante prinsipper gir varierte opp levelser for ulike mennesker, og mulighet for ulik bruk av områdene. Områder med naturlik beplantning, som sentrums nære skoger eller parker med organisk friplanting, skiller seg fra mer kultiverte parker med formklipte trær, alleer, lunder og dekorative elementer. En by trenger begge disse prinsippene. Å følge forandringene til et tre gjennom året, er berikende for mange. I et norsk klima er høstens fargespill særlig spektakulært. Selv om trær er viktig, skal byen få utvikle seg. Og i visse tilfeller må trær vike. Men det bør foreligge svært gode grunner for å hugge et stort, gammelt tre. Et generelt mål bør være at alle byggeprosjekter får en utforming som gir byen en merverdi utover primærfunksjonen. For eksempel bør trær, både eksisterende og nye, innlemmes aktivt i gate- og byroms prosjekter. Øverst: Stort og godt synlig tre på en liten hjørneeiendom på Gamle Aker. Eksponerte trær har særlig høy verdi for bymiljøet. Nederst: Formklipt lind på Valkyrien plass danner en skjerm mot trafikken, bryter ned byskalaen og innrammer et intimt byrom. Til høyre: Utsikt fra Vahls gate 1, Plan- og bygningsetaten. 4

5 5

6 Uten planter kan ikke mennesker leve. Gjennom fotosyntesen absorberer plantene karbon dioksid og produserer oksygen. Luften rundt et tre inneholder mye oksygen, lite karbondioksid og er fuktigere enn omgivelsene. Det er grunnen til at luften kan føles renere nær et tre. I forurensede områder kan bladene til et tre samle opp 10 kg støv hvert døgn. Arter som furu, barlind, bjørk, alm og bøk har vist seg som gode svevestøvfangere. Trær med store kroner virker positivt forsinkende på regnvannet ved store regnskyll, ved at vannet fanges opp i bladene. På varme sommerdager kan skyggen under trekronen være befriende. sol CO2 H2O O2 glukose Trær er bra for helsa. En klassisk studie utført av Robert Ulrich (amerikansk nevrolog) viser at opp levelse av grønne omgivelser kan ha en helsebringende effekt på syke mennesker. Utsikt til trær er en viktig bokvalitet, særlig i tette gårds rom og gater. For mange gir trær en nødvendig begrensing av innsyn fra nabo. Trær har liten direkte støydempende effekt, men trafikkstøy vil i større grad aksepteres der trær visuelt skjermer mot trafikken. På mikronivå kan sus fra større trær med raslende bladverk lede oppmerksomheten bort fra bystøyen. Visse undersøkelser indikerer også en sammenheng mellom flere bytrær og mindre kriminalitet. Store og gamle trær er særlig verdifulle. Det er gjerne disse som står frem i bymiljøet og imponerer oss. Men også andre faktorer enn størrelse påvirker verdien til et tre: Treets plassering/eksponering, kulturhistorie, art, sjeldenhet, form, økologisk betydning mm. Man kan generelt hevde at store trær i indre by har høyere verdi enn tilsvarende trær i ytre by. Indre by-trærne er færre i antall, mer utfordrende å få til å vokse seg store, og er mer utsatt for press. Trærne skaper en naturban by. Trær er levesteder for fugler, insekter og små pattedyr. Ulike treslag tiltrekker seg ulike arter. I Frognerparken er det for eksempel registrert hele 130 fugle arter. De eldre, naturlig hjemmehørende trærne har en særlig betydning for naturmangfoldet. De aller eldste trærne, som er over år, er spesielt viktige. Et gammelt, hult eiketre kan romme 1500 arter av insekter. Opp levelse av fuglesang og et mangfoldig smådyrliv midt i byen kan neppe verdsettes nok. Det utvider og beriker det urbane begrepet. Verdi Plantetidspunkt økologisk verdi Vekstfase Klimaksfase Alderdom Alder Øverst: Illustrasjon av fotosyntese. Nederst: Treets samfunnsverdi øker med alderen. I starten på klimaksfasen vil treet, ved gunstige vekstvilkår, ha nådd maks høyde og fått fullt utviklet krone. Et tres økologiske verdi kan holde seg lenge etter at det er dødt, ved at det til trekker seg mange arter. Til høyre: To av Oslos høyeste og fineste trær står tett i tett ved Rådhusplassen. Stammene omkranses av sirkulære benker, hvor man kan sitte og se utover fjorden. Den romslige plenen sørger for god vanntilførsel til røttene. Død 6

7 7

8 BYTRÆRNES HISTORIE Mennesker knytter seg til trær. Sagn og historier om gamle trær er mange og finnes i de fleste kulturer. I norrøn mytologi var Ygg drasil det eviggrønne asketreet som holdt verden oppe. På bladene kunne man avlese jordens tilstand. Det norske tuntreet kan spores tilbake til førkristen tid. I middel alderen ble tuntretradisjonen innført til byens torg og plasser. Trær markerte steder hvor folk møttes. Et godt eksempel er prate treet på Klosterhøyden i Bergen. Etter flere bybrannner på tallet ble treplanting påbudt i allmenninger og gater for å hindre brannspredning. Treplanting i byene har klassiske forbilder. Dagens europeiske boulevarder har gjerne utspring fra store slottsparker eller borgerskapets jaktmarker, hvor trerekkene markerte inngangen til de storslåtte anleggene. Ved utvidelse av byene og avvikling av borgerskapet ble parkene gjort offentlige, og boulevardene ble ikoniske byelementer som preger dagens byer. Karaktérgaten Champs-Élyssées i Paris ble beplantet allerede i 1616 som en promenade med rekker av alm. Unter den Linden i Berlin ble beplantet med lind i Historien forteller om hvilke treslag som var på moten. Almene i Champs- Élyssées ble på 1700-tallet erstattet av lind (mer romantisk med hjerteformet blad), på 1800-tallet av hestekastanjer (eksotiske) og i 1920 av klipte plataner (militante). Perioden var storhetstiden for tre planting i Europa. Saneringen av Paris i 1860-åra ga byen gatetrær. Også Bygdøy allé i Oslo fikk sin tidsriktige allé med hestekastanjer i 1890-åra. Et eksempel fra nyere tid er Berlin, som har plantet gatetrær etter andre verdenskrig. I Norge symboliserte treplantingsåret 1977 en endring. Etter flere tiår med stort fokus på biltrafikk, fikk trærne igjen økt oppmerksomhet. Klassiske publikasjoner som Plant et tre av Andreas Vevstad (1977) og Trær i byen av Magne Bruun (1984) ble utgitt av Det norske hageselskap. De senere år kjennetegnes av et stadig økende fokus på naturmangfold og klima. Flere byromsprosjekter viser en større frodighet, med utstrakt bruk av eksotiske treslag eller kunstige økosystemer med naturlike plantemiljøer. Wikimedia Commons Øverst: Yggdrasil, sentrum i det norrøne verdensbildet, illustrert av den islandske professor Finnur Magnússon ( ). Nederst: Omslaget til klassikeren Trær i byen av Magne Bruun fra Til høyre: Den 2 km lange og 70 meter brede Avenue des Champs-Élysées er en av verdens mest berømte gater. Gaten ble beplantet i I 1828 ble den overtatt av kommunen og fikk gassbelysning og fortau. 8

9 sjekk copyright, ev annet bilde fra rainer,helst berlin 9 Wikimedia Commons

10 UTFORDRINGER Bytrær lever under tøffe forhold. Bytrærne er kunstig selektert for å tåle å vokse i et unaturlig miljø som byen representerer. Ønskede egenskaper som selekteres er: Utseende, størrelse, lys behov og toleranse for salt og kulde. Likevel ser en ofte at trær ikke tåler byens på kjenninger og dør tidlig. Gode vekstvilkår og friske røtter er avgjørende for hvor lenge et tre kan leve, og hvor flott trekronen kan bli. En hovedutfordring for nye trær på gategrunn er å sikre tilstrekkelig jordvolum. Dette er avgjørende for om treet vil bli 5, 30, 60 eller 100+ år gammelt. Mangel på vann- og oksygentilførsel på grunn av ugjennom trengelige flater betyr problemer. Veisalting er et stort problem og kan ha dødelig effekt på trær, særlig etter kalde vintre med mye snø. En annen utfordring er konkurransen om plass, over og under bakken. På gateplan konkurrerer trær med blant annet sykkelfelt, parkeringsplasser og andre byfunksjoner. Under bakken kan trærnes røtter vikle seg inn i ledninger og skape problemer for treet, for eksempel når ledningene skal byttes ut. Det kan være utfordrende å finne smarte løsninger som ivaretar trær i nye prosjekter. Ofte vil manglende utprøving av alternativer i en tidlig fase, kunnskap om grunnforhold og trærnes behov, være årsaker til treløse prosjekter. Det er mange som eier og forvalter trær i Oslo, både offentlige og private. Bymiljøetaten forvalter trærne i friområder, parker, plasser og langs gater og veier. Oslos småhusområder har eksempelvis titusener av treeiere. Det vil naturlig nok være ulike meninger om trærs verdi, plass og fremtoning i byen, for eksempel graden av frodighet og orden. Anleggsarbeid i nærheten av trær er krevende. Det finnes mange eksempler på trær som er sterkt skadet fordi byggegropa er lagt for nær stammen og kutter røttene, eller fordi tunge maskiner og materialer lagres nær stammen og komprimerer jorda. Jo større arbeidsavstand man har til treet, desto større sjanse er det for at det overlever byggeprosessen. Trær er sårbare for endringer, særlig de eldre. Bygging inntil et gammelt tre, som ikke har stått nær en bygning tidligere, kan være fatalt. Øverst: Mer enn halvparten av hestekastanjene i Bygdøy allé er betydelig svekket på grunn av salting. Nederst: Rapporten "Arbeid nær trær veiledning og krav for rigg- og anleggs arbeid" er tilgjengelig på Bymiljøetatens nettside. 10

11 GRUNNREGLER VED ARBEID NÆR TRÆR Arbeid nær et tre bør kvalitetssikres av trefaglig rådgiver. Arbeidet bør som hovedregel utføres minst 5 meter fra stammen og utefor dryppsonen. Arbeid nærmere krever stamme vern (f.eks isolasjonsmatter). Graving bør starte utenfor trekronen. Kjøring og lagring i rotsonen kan skade treet. Det bør benyttes et beskyttelsesgjerde i dryppsonens ytter kant. Graving med maskin innenfor dryppsonen må ikke forekomme. Røtter med diameter over 30 mm bør ikke håndteres med gravemaskin. Lekkasjer av kjemikalier i rotsonen må unngås. (Bensin, diesel etc). Varm eksos fra anleggsmaskiner kan ødelegge trekronen. God rotutvikling er det viktigste for et tre. Trekronen (a) er den grønne delen av treet. Dryppsonen (b) er arealet som ligger under trekronen. Rotsonen (c) er den underjordiske delen av treet, hvor røttene brer seg ut. I tørre eller kalde perioder må blottlagte røtter tildekkes med isolerende materiale, for eksempel halm. Vanlig rotsone hos trær i parker er 2-3 ganger bredden av trekronen % av røttene befinner seg gjerne i øverste halvmeter. I urbane miljøer utvikles røtter med begrenset forgrening. Trefaglig rådgiver vet best hvordan treet skal beskjæres og hvor det bør plantes nye. Kilde og illustrasjon: Bymiljøetaten

12 OSLOS TRÆR Oslo er en grønn by med mange karakteristiske trær. De fleste er positive til trær i byen, og det kan være en av grunnene til at Oslo er grønnere enn mange andre storbyer. Oslos trær fremstår både som kultiverte og i mer vill tilstand, og er utvilsomt en viktig del av hovedstadens identitet. Det er særlig parktrærne som gir Oslo sitt grønne preg. Oslos parktrær er store og ruvende, og flere har i tillegg en rik kulturhistorie. Blant de mange karakteristiske parktrærne i indre by kan nevnes: Frognerparkens 1700-talls alme- og linde trær, de svart-hvite bjørkene i Birke lunden, de overhengende piletrærne langs Akerselva, de kulerunde lønne kronene i Stens parkens bakke landskap, de gjenstående linde trærne fra Oslos første offentlig tilgjengelige park Paléhagen fra 1760-åra (nåværende Christian Frederiks plass), Tøyenparken med sine eksotiske treslag og St. Hans haugen, Oslos første kommunale park fra 1850-åra, parken med flest treslag. Oslos mange plasser og torg berikes av trær. Uten trær kan byrommene virke stusselige og uferdige. Man må lete litt for å gjenfinne tuntre tradisjonen på plasser og torg i Oslo, hvor ett tre dominerer eller setter en tydelig signatur på plassen. Eksempler finnes på Helga Helgesens plass, Festnings plassen, i begge ender av Lille Grensen, den lille plassen ved Tøyenbekken/Norbygata, Jernbanetorget, Vinkelplassen mfl. De to sistnevnte er unge bytuntrær som forhåpentligivs vil vokse seg store og prege sine respektive plasser i fremtiden. Oslo har flere flotte gater med trær. Men sammen lignet med andre storbyer har hovedstaden relativt få gater med allébeplantning. Den mest kjente er utvilsomt Bygdøy allé, som opprinnelig var planlagt dobbelt så bred som dagens gate. Alleen er hele 1350 meter lang. Dessverre har veisalt svekket trærnes vitalitet og alleens karakter betydelig. I 1929 forelå Harald Hals plan for stor-oslo, som blant annet resulterte i flere såkalte parkgater. Wikimedia Commons Harald Hals ( ), en fremsynt byplanlegger. Øverst: Iøyenfallende og urbant tuntre på Helga Helgesens plass. Plassen er en sentral møteplass for folk og duer på Grønland. Nederst: Osloasal finnes kun i indre Oslofjord og er eneste treart oppkalt etter byen. Til høyre: Storslått og meget verdifull allé i Christian Michelsens gate, en del av den grønne boulevarden Ring 2 som binder sammen hoved parkene i indre øst og vest. 12

13 13 Mapaid AS

14 Særlig viktig for Hals var Kirkevei ringen (ring 2), som binder sammen Tøyenparken i øst med Frogner parken i vest. Byens mest frodige allé vokser i dag langs Christian Michelsens gate (ring 2) på strekningen inn mot Carl Berners plass. Den påminner om hvordan en fullblods, urban allé ser ut. Fra 1916 til 1947 økte gatelengde med trær i Oslo fra 6 til 20 km. Tanke gangen til Hals er blant annet videreført i forslag til kommuneplan fra 2014, som angir treplanting langs viktige kommunikasjons årer, som ring gatene og hovedgatene som leder inn til sentrum (figur B side 39). De mange trikke gatene med rekker av søyletrær er i ferd med å bli en felles identitet for byen, og understreker trikken som byens ryggrad. Andre karakteristiske gater med trær er: Linde alleen/tre rekken i Maridalsveien, linde rekken i midtrabbatten i Haakon VIIs gate, kastanje alleen i Munkedamsveien og John Collets allé gjennom Ullevål hageby. Sistnevnte består av en 700 meter lang lindealle som er knutekollet (hardt beskåret) og tilpasset den smale gatebredden. I samme område finnes den intime Bergsalleen med ulike arter av edelløvtrær. En annen litt bortgjemt villa vei med stemningsfull allé er Olav Hegnas vei på Sinsen. Også flere rene gangalleer kan fremheves: Fortauet langs Karl Johans gate ved Studenter lunden, Gyldenløves gate med historisk ridesti i midt rabatten, linde alleen langs Kirkeveien ved Frogner parken, portal-alleene til Oslo fengsel og regjerings bygget, stiene rundt Grev Wedels plass, i Slotts parken, Bjølsenparken, Torshovparken og gravlundene. De mest staselige alleene i ytre by finnes på gårdsanlegg som Abildsø nord, Linderud, Nordre Skøyen, Bogstad mfl. Statens vegvesen har registrert og verdsatt 290 alleer og trerekker på riks- og fylkesveinettet i Oslo og Akershus. Verdsettingen er basert på kultur- og skjønnhetsverdi. Alleene er inndelt i klasse A-D, hvor A- alleer er de mest verdifulle. 43 av registreringene er i Oslo, hvor fordelingen er: 2 alleer med A-verdi (Christian Michelsens gate og Kirkeveien langs Frognerparken), 7 med B-verdi, 24 med C-verdi og 10 med D-verdi. Over: Karakteristisk trikkeallé med søyleeik langs sporene i Trondheimsveien. Under: Rapporten Alleer og tre rekker i Oslo og Akershus, utarbeidet av Statens vegvesen i Til høyre: John Collets allé, beplantet i 1920-åra, er en av de lengste alleene i byen. 14

15 15 Mapaid AS

16 Historiske promenade-alleer i indre by Dobbel lindealle som ærverdig portal til Oslo fengsel, anlagt i 1840-åra sammen med fengselsanlegget. Alleen er blant annet kjent fra filmene om Olsenbanden. Denne lindealleen i Dronningparken ble anlagt av Bernt Anker på slutten av 1700-tallet. Alleen er spesiell ved at den ender blindt i et gjerde mot Henrik Ibsens gate, og er et historisk spor fra tiden før Slottsparken. Frodig alm-lønnealle som strekker seg mellom de to gamle portnerboligene i Tøyenparkens sørøstre hjørne. 16

17 Legendarisk søyleeikeallé i Botanisk hage som leder opp til Tøyen hovedgård. Alleen ble anlagt rundt En mye brukt trasé for gående og syklende langs Kirkeveien ved Frognerparken. Lindetrærne danner et intimt gaterom ved at tre kronene vokser i hverandre og skaper et sammenhengende tak. Rester av en gammel ridesti i Gyldenløves gate. Stien ble anlagt i 1870-åra og skulle strekke seg fra slottet og ut på landet. 17

18 Indre by har mange gamle, frittstående trær. Disse trærne kan stå på fortau, i forhager, inne i trange bygårder eller på restarealer. Noen av trærne ble i sin tid plantet som brannmur i smett mellom bebyggelsen. Disse gamle, frittstående trærne har i lang tid trosset tøffe vekst vilkår, der de har stått utsatt til for hugg, i tett sameksistens med bebyggelse og mennesker. Tilsyne latende planløse eller litt ruskete trær kan fort avfeies som trær med lav verdi. Men denne typen trær bringer med seg noe organisk og positivt tilfeldig til byen. Det siste gjenværende treet kan bety mye for en gate eller et gårdsrom. Villaområdene danner sammenhengende grøntområder. Disse grøntkorridorene er viktige både for byens identitet og naturmangfoldet. I visuelt eksponerte områder som Ekeberg- og Nordstrand skråningen, Grefsen, Holmenkollen og Ullernåsen, får summen av trærne en overordnet og karakter givende rolle for byfellesskapet, og bidrar til å definere bykjernen med sin grønne innramming. I villaområdene står majestetiske enkelttrær frem som landemerker. Noen er godt synlige for omgivelsene og dermed generelt ekstra verdi fulle, for eksempel store trær på hjørn e tomter og trær som vender mot gate og annet offentlig areal. Noen trær er godt skjult for allmenn heten, som for eksempel kjempen Munch-eika (side 23), som må regnes som et av de aller mest verdifulle trærne i byen trær er registrert i indre by. Registeret er opprettet av Bymiljøetaten, og er et viktig redskap for vurdering og skjøtsel av Oslos trær på kommunal grunn. Opplysninger som registreres er art, størrelse, tilstand og vekst vilkår. Registeret kan sammen lignes med en lege journal som skal følge hvert enkelt tre gjennom livsløpet. Øverst: Stort tre som blikkfang, strategisk stående på Kontraskjæret. Nederst: Eksponert tre tett knyttet til moderhuset i villaområde på Bygdøy. Til høyre: Store hestekastanjer som dominerer gate på Frogner. 18

19 19

20 De vanligste treslagene i indre by (angitt i prosent) Lind (27) Spisslønn (18) Bjørk (12) Alm (9) Hestekastanje (5) Platanlønn (4) Eik (3) Kirsebær (3) Ask (2) Svenskeasal (1,5) Pil (1) Poppel (1) Morell (1) Bøk (0,5)

21 Størrelser på trærne i indre by (angitt med stammeomkrets) cm over 330 cm cm under 47 cm cm cm cm cm Over halvparten av trærne i indre by* har omkrets over 90 cm (store trær). Ca. 1/3 har omkrets over 150 cm (svært store trær). De aller største trærne ( evighetstrær ) er generelt mest verdifulle, og kan være flere hundre år gamle. * Bydelene Sentrum, Gamle oslo, Grünerløkka, Sagene, St. Hanshaugen og Frogner. Basert på data fra Bymiljøetaten

22 Veterantrær i Oslo Bilder på denne side: Bymiljøetaten Sommereik, Holmenv. 77A Sommereik, Aspehaugveien 2 Furu, Ekebergveien 161 Sommereik, Risalleen 8B Treet er ca. 320 år gammelt og tilstanden bra. Den solide, todelte stammen, krumningen og de utstrakte grenene i kronen, gir et mektig inntrykk. Eika har hulrom som er viktig for naturmangfold. En rødlistet billeart er funnet. Treet er over 200 år gammelt og tilstanden meget bra. Treet er registrert med naturverdi B (regionalt viktig) i kommunens naturdatabase. Fredningsår: 1929 Treet har en stammeomkrets på ca. 3 meter og en fascinerende og uttrykksfull form. Store, gamle furutrær er generelt viktige for spesielle arter av insekter. Fredningsår: 1959 Treet er år gammelt og tilstanden meget bra. Stamme- og grenstrukturen er kompleks. Fredningsår: 1953 Ukjent fredningsår Til høyre: Munch-eika på Gråbrødreveien 16 er trolig Oslos eldste og tykkeste tre. Med en stammeomkrets på ca. 8 meter og en antatt alder på år, er dette en virkelig veteran og en levende skulptur. Beholderne som henger på stammen er satt opp for å fange og registrere sjeldne insektarter. Edvard Munch hadde sitt atelier like ved. Katten til høyre holder vakt. Ikke fredet, men sikret ved forskrift om utvalgte naturtyper (hule eiker) etter naturmangfoldloven. 22

23 23

24 24 Over: Samklang mellom søylepoppel og nyklassisisme på Fredensborg. Til høyre: Tre og kirkebygg forenet på Fagerborg.

25 25

26 26

27 Sentrumsnære skoger representerer en stor verdi for byen. Når man går gjennom Fengselsparken i Gamlebyen føles det nesten som man er på tur 27i skogen.

28 Bemerkelsesverdige trær Et bemerkelsesverdig tre er en betegnelse på et tre som på en eller annen måte skiller seg ut. Ordningen med utvelgelse av slike trær ble startet opp i 2012 av foreningen Treets venner. Foreningen har som mål å peke ut 100 bemerkelsesverdige trær i Norge. For at et tre skal bli bemerkelsesverdig må grunn eier inngå en kontrakt om å ta vare på treet. Alle kan sende inn forslag, og en jury vil vurdere innkomne forslag kontinuerlig. Utvalgte trær vil få et skilt som forteller at det er et bemerkelsesverdig tre. Finnes det kandidater i Oslo? Valnøttre i Birkelunden med spesiell form Nord-Europas eldste tempeltre i Botanisk hage. Arten nærmest uendret i 200 mill. år Eika som ikke er eik - et tidligere møtested langs Akerselva Gruppe av piletrær på Rådhusplassen som danner én massiv krone 28

29 Trollsk hengebøk i Dronningparken Tre på Frogner som hevder livets rett Den massive Maridalseika med sine 4 stammer og et rom å bevege seg i Kilde: Treets venner 11 KRITERIER FOR BEMERKELSESVERDIGE TRÆR Alder: Høy alder er et viktig kriterium. En eik på 200 år er ikke unik, men en bjørk kan være det. Høyde: Kriteriet avhenger av art. For eksempel holder ikke 25 meter for en furu eller en gran, men et pæretre på over 15 meter er eksepsjonelt. Omkrets (målt 1m over bakken): For eksempel er en sommereik med omkrets på 3 meter ikke enestående, men en tilsvarende stor alm kan være det. Historie: Er treet forbundet med en historisk person eller vært vitne til en historisk hendelse? Tordenskjolds 1000-årige eik i Horten er eksempel på et mytisk tre. Geografi: Befinner treet seg utenfor sitt naturlige utbredelses område? F.eks kan enkeltstående furuer eller graner over tregrensen være bemerkelsesverdige. Eksotikk: Er treet isolert eller integrert i en oppsiktsvekkende bestand? For eksempel vil ekte sypress på Østlandet, stor apeskrekk på Vestlandet, sommereik i Tromsø kunne falle inn under kategorien. Estetikk: Form og utseende (krokete, sammenflettet, rettlinjet, formet som et dyr, spesielt klippet, farger etc.). Urbanitet: Store enkelttrær i byen kan være med å lage helt spesielle situasjoner og kvaliteter. Biologi: Viser treet en spesiell tilpasning til miljøet eller har det fysiologiske spesialiteter? Det kan for eksempel være en bjørk eller or med flikete blader eller store trær med søyle- eller hengeform. Hule edelløvtrær: Eiker har økologiske nisjer for en lang rekke arter, og er gitt lovmessig beskyttelse etter naturmangfoldloven. Subjektivitet: Lista gir også rom for andre, subjektive vurderinger. 29

30 Ny botanisk aveny med Norges mest omfattende beplantning Dronning Eufemias gate er hovedgaten i Bjørvika. Når den står ferdig blir den 43 meter bred og 750 meter lang. Den vil bestå av trikketrasé, kjørefelt, kollektivfelt, to sidig sykkelfelt, romslige fortau og omfattende treplanting reisende vil komme hit hver dag. I mai 2014 ble deler av gaten åpnet for trafikk, og de første trærne som ble plantet var søylekjempetujaer. Utstrakt bruk av vegetasjon skaper grønne, levende byrom. Gaten vil få rundt 300 trær fordelt på ca. 60 sorter. Trærne er planlagt som en geografisk vandring fra øst mot vest. Trærne øst for Akerselva vil ha opprinnelse i østen, mens trærne vest for Akerselva vil ha sin opp rinnelse i vestlige deler av verden. Flere av trærne skal over tid stammes opp slik at de danner tak man kan gå under. Under trærne skal det settes opp benker og informasjons skilt med opp lysning om trærnes art og opp rinnelse. I midten av gaten blir det et bredt felt med trikkespor lagt i gressdekke med søyleeik, roser og lave hekker i rekke på begge sider. Trær og busker med ulike egenskaper gjør beplantningen mer robust. Det blir mindre fare for at store deler av beplantingen ødelegges av sykdommer, skadedyr eller ugunstige vekstforhold. Ved valg av plante slag er det lagt vekt på å finne trær man har erfaring med, både fra botaniske hager og plantesamlinger i områder med sammenlignbart klima. Man har prøvd å finne frem til planteslag som tåler variasjon i jordas surhetsgrad og som har en viss toleranse for salt. For en del av treslagene er det valgt å bruke relativt store størrelser fordi unge, mindre trær lettere blir utsatt for frostskader. Risiko for spredning av de eksotiske plantene til norsk natur, og trussel for naturlig biologisk mangfold, er vurdert. Mange av plante slagene er lite utprøvd her i landet, og prosjektet vil bidra til å øke kunnskapen om hvilke slag som kan benyttes i andre prosjekter. 30 Motstående side: Fremtidsbilder av Dronning Eufemias gate. Denne siden: Eksempler på treslag som benyttes.

31 Kilde: Statens vegvesen og Dronninga landskap Tekst basert på artikkel i Plan 2/2013 av Anne Berit Fagerheim og Ingjerd Solfjeld. Landskapsarkitekt: Dronninga landskap AS. 31

32 JURIDISK VERN Det er liten tradisjon for juridisk vern av trær. Kun et begrenset antall er fredet (det øverste nivået for vern). Det første fredede treet i Norge var eike treet Den gamle mester i Krøds herad, som i 1914 ble utvalgt som naturminne etter naturvernlovens 11. I Norge er 179 trær og alleer fredet etter denne loven, alle før I Oslo er ca. 20 trær fredet etter naturvernloven. Det er flere lover som gir rettslig beskyttelse for trær: Kulturminneloven, naturmang foldloven, plan- og bygnings loven, naboloven, borettslagsloven og servituttloven. I Oslo er for eksempel trærne i Birkelunden og alleen på gården Abilsø nord fredet etter kulturminneloven, som en del av det historiske miljøet. Andre eksempler er Villa Damman og parkkvartalet inntil Slottsparken. Servitutt loven gjør det mulig å sikre trær gjennom en avtale mellom treeier og en nabo eller en som har interesse av å bevare treet. En tinglyst servitutt overtas av nye eiere. Naturmangfold loven gir blant annet en generell beskyttelse av eiketrær med stammeomkrets over 200 cm og eiketrær som er synlig hule, med omkrets over 95 cm. Bevaring av større trær er viktig når byen fortettes. En forutsetning for vellykket trebevaring er at eksisterende trær tas med i vurderingen helt fra starten av byggeprosessen. Dersom trær er bevarings regulert etter plan- og bygningsloven eller sikret gjennom annen lovgivning, må felling omsøkes. I den senere tid har Oslo kommune benyttet plan- og bygningsloven aktivt for å styrke trevernet gjennom reguleringsplaner, for eksempel i småhus områdene og i Nordstrand skråningen. Det er også fremmet forslag om et byoverordnet vern i kommune planen (side 38-39). Bedre beskyttelse av trær kan ikke løses med juss alene. Bevisst heten rundt bytrærnes verdi, og kunnskapen om trær generelt, kan bli bedre blant aktørene i by utviklingen og treeierne. Oslo kommune har som hovedregel at det ikke skal felles store trær på kommunens eiendom, og at det skal gjenplantes minst ett nytt tre dersom felling er nødvendig. Foto: Åse Lundekvam Øverst: Den lange, eksponerte Nordstrand skråningen har egne reguleringsbestemmelser for vern av trær, med hensikt å ta vare på den grønne byveggen og silhuetten i landskapet. Nederst: Skilt med informasjon om øko logisk og estetisk viktige trær i et boligområde, satt opp av borettslag. Til høyre: Eiketreet Den gamle mester, oppkalt etter et dikt av Jørgen Moe fra 1855, er Norges første fredede tre. Treet ligger godt synlig inntil riksvei 7 ved Krøderen. Det er en attraksjon med egen parkerings- og rasteplass. Stamme omkrets er ca. 9 meter. 32

33 33

34 Trevennlig fortetting i sentrum. To trær regulert til bevaring ble ivaretatt under prosjektering. I tillegg ble ytterligere ett tre bevart. Trærne skaper trivsel i uterommet og bidrar til høy arkitektonisk kvalitet. Landskapsarkitekt 34 / arkitekt: Dronninga landskap AS / FuthArk arkitekter.

35 Trevennlig fortetting i villaområde. Bevaring av tomtas 20 trær som premiss for plassering av ny bebyggelse. Resultatet er et unikt småhusprosjekt. Landskapsarkitekt / arkitekt: Gullik Gulliksen AS / Lund Hagem arkitekter. 35

36 Illustrasjon: Grindaker landskapsarkitekter Til venstre: Ask og alm i Refstadhagen regulert til bevaring. Ved utbygging ble disse og flere andre trær inkludert i prosjektet. Over: Utomhusplan for Refstadhagen viser blant annet hvilke trær som bevares (rød firkant), hvilke som fjernes (rød sirkel i rød firkant) og hvor det plantes nytt (grønne tresymboler). 36

37 Et stort bøketre på Nedre Grünerløkka ble sikret juridsk gjennom en tinglyst servitutt ifm. bystyrets vedtak av tilliggende reguleringsplan for et tilbygg. Tilbygget er skrådd og stammen beskyttet for å gi treet levelige vilkår i anleggsfasen. vår. 37

38 Utvalgte bestemmelser / retningslinjer for trær i Oslo Byøkologisk program Småhusplanen (generelle småhusområder) Byrommene skal bevares, videreutvikles og gjøres grønnere (...) Ny bebyggelse skal plasseres slik at større trær bevares. Med større trær menes trær med stamme omkrets over 90 cm, målt 1 meter over terreng. Det skal avsettes tilstrekkelig plass i plan og dybde til utvikling av rotsystem og krone. Treets rotsone regnes som største omkrets for treets krone. Tiltak eller byggegroper innenfor denne sonen tillates ikke. (...) Søknad om tiltak skal inneholde marksikringsplan (figur A) som redegjør for sikring av større trær og terreng i byggeperioden. Kommuneplan forslag 2014 Ved regulering skal verdifull vegetasjon og trær sikres. I byggesonen skal større trær søkes bevart. Større trær defineres som trær med stamme omkrets over 150 cm, målt 1 meter over terreng. Det bør ikke gjennomføres tiltak som skader større trærs røtter og krone eller reduserer trærnes vekstvilkår (foruten felling av døde eller dokumentert syke trær). Langs viktige kommunikasjonsårer angitt på temakart T7 (figur B) skal tiltak plasseres og utformes slik at eksisterende alleer, trerekker og store enkelttrær kan bevares. Langs strekninger hvor det i dag ikke er trær, eller hvor det er behov for supplering, skal det i forbindelse med større tiltak så langt det er mulig plantes trær i allé, trerekker, grupper eller enkeltvis. Det forutsettes at viktige bevaringshensyn samtidig ivaretas. Treplantingsprinsipp og artsvalg skal vurderes og begrunnes i forhold til landskaps-, byroms-, og kulturmiljøhensyn. For gater og veier på Byantikvarens gule liste skal tiltak etter denne bestemmelsen forelegges Byantikvaren for uttalelse før vedtak og realisering. 38

39 Figur A: Eksempel på del av en marksikringsplan for anleggsfasen. Store spisslønner bevares, mindre grantrær fjernes til fordel for ny garasje Beskyttelsestiltak nødvendig Store furutrær bevares Grense for urørt terreng - gjerde settes opp - terrenginngrep utenfor tillates ikke Store furutrær bevares Eksisterende bolig Ny bolig Fremtidig gårdsplass og garasje egnet som lagerplass i byggefasen Lager- og kjøresone Sjelden forekomst av hassel bevares Ikke lagring av masse eller kjøring med tunge maskiner her Figur B: Prinsipp for treplanting langs hovedgater i indre by, fra forslag til kommuneplan. Hovedveiene ut av bykjernen (ikke vist) skal også treplantes. 39

40 Oslo kommune Plan- og bygningsetaten Besøksadresse: Vahls gate 1, 0187 Oslo Postadresse: Boks 364 sentrum, 0102 Oslo Telefon: Internett: E-post: 40