Kommentarer. til. budsjett 2013

Transkript

1 Kommentarer til budsjett 2013 Vedtatt i kommunestyret i sak /12

2 Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE BUDSJETTPRIORITERINGER... 3 INNLEDNING... 3 NÆRMERE OM DE ENKELTE TJENESTENE... 3 NÆRMERE OM BUDSJETTARBEIDET FOR BUDSJETTÅRET Konsekvensjustering i budsjettet for Nye tiltak i budsjettet for Salderinger i budsjettet for RAMMETILDELING FOR BUDSJETT RAMMEBETINGELSER OG FORUTSETNINGER FOR BUDSJETTFORSLAGET LØNNS- OG PRISVEKST Prisvekst Lønnsvekst Pensjon Vekst i kommunale gebyrer FELLESINNTEKTER OG FELLESUTGIFTER Skatt på formue og inntekt/løpende inntektsutjevning Ordinært rammetilskudd Eiendomsskatt Renter og avdrag Utbytte fra kraftsektoren Momskompensasjon og kompensasjonstilskudd Regulerings- og konsesjonsavgifter Kraftfondavkastningen KRAV TIL NETTO DRIFTSRESULTAT INVESTERINGSBUDSJETT GENERELT OM INVESTERINGSBUDSJETTET KOMMENTARER TIL DE ENKELTE FORSLAGENE Investeringstiltak utenfor selvkost-områdene Investeringstiltak innen selvkost-områdene BETALINGSSATSER

3 1. Budsjettprioriteringer Innledning Framskrivingen av kommunens utgifter og inntekter fra 2012 til 2013, inkludert konsekvensjusteringer av utgifter (bl.a.tidligere vedtak om nye eller endrede tjenester), viser et utgiftsbehov i enhetene på kr ,-. Med et kommunebidrag på kr ,-, gir dette en ubalanse på kr ,-. I tillegg til nødvendige konsekvensjusteringer, har kommunen prioritert inn nye tiltak i budsjettet for 2013 med totalt kr 3,55 mill. Etter framskriving av tjenestetilbudet fra 2012, konsekvensjustert for tidligere vedtak og føringer samt nye prioriterte tiltak, gir dette kommunen et salderingsbehov på kr ,-. Formannskapet har funnet disse midlene dels ved finansiering fra fond kr ,-, vakanser og midlertidige salderinger kr ,-, varige reduksjoner av tjenestetilbud kr ,-, inntektsøkninger kr ,-. I tillegg er kr ,- av penger til samhandlingsreformen brukt til å finansiere satsninger på folkehelse i tråd med samhandlingsreformens intensjoner. Kommunen har gjennomgående et høyt driftsnivå i forhold til inntektene, noe som gir manglende handlingsrom. Flere utfordringer er utsatt til neste budsjetthøst. Resultatet av salderingen av budsjettet for 2013, ble en kombinasjon av varige kutt i tjenestenivået innen enkelte tjenester og tiltak som kun gir salderingsvirkning for budsjettåret I sum utgjør slike ettårs-salderinger ca. kr. 1,66 mill. Dette er salderingstiltak som vil måtte konsekvensjusteres inn i budsjett 2014, og derav gjør utfordringen i økonomiplanperioden samt balanseringen av budsjettet for 2014 noe mer utfordrende. Hovedtrekkene i dette budsjettet er likevel at tjenestenivået fra budsjettåret 2012 stort sett videreføres i 2013 på de fleste områder. Nærmere om de enkelte tjenestene Som en del av budsjettprosessen har alle resultatenheter meldt inn konsekvenser av å forholde seg til tildelte rammer, både i forhold til driftsramme og investeringer. Det er på langt nær rom for alle ønskede tiltak, så det er foretatt en prioritering av tiltak både på drifts- og investeringssiden. Enhetene Sentraladministrasjonen, Familie og helse, Teknisk drift og eiendom og Omsorg og rehabilitering har naturlig nok måttet takle de største reduksjonene i sine rammer, da disse enhetene er det største i forhold til netto rammer. Innenfor de gitte rammer er ulike tjenester prioritert opp mot hverandre for å få et best mulig helhetlig tilbud til kommunens innbyggere. I fremlagte budsjett er det noen få prioriterte tiltak som finansieres med nye midler: Innen skolesektoren er fjorårets satsing på tiltak i Kommunedelplanen for Nordre Land skolen. Disse tiltakene går i stor grad på kompetanseheving blant lærerne i grunnskolen. Ytterligere et tiltak som er prioritert, og som forsterker satsingen på skolene er midler prioritert til utvidelsen av valgfag i ungdomsskoletrinnene og innføring av kulturskoletilbud i skolefritidsordningen (SFO) i grunnskolen. Blant annet med bakgrunn i barnehagegarantien, har det vært nødvendig å åpne nye barnehageavdelinger. Den siste barnehageutvidelsen var på Øygardsjordet, der det er 3

4 konsekvensjustert inn midler til helårsvirkning av driften av de 5 avdelingene ved Dokka barnehage avd. Øygardsjordet. Dette beløper seg til totalt kr. 0,74 mill. Innen helse og omsorgssektoren er det prioritert flere tiltak. Først nevnes videreføring av psykologstillingen, der tilskuddsordningen trappes ned og den kommunale andelen tilsvarende trappes opp. Budsjettet for 2012 bevilget ressurser til å bemanne opp det nyetablerte tjenestetilbudet i Rudsgata 4. Dette tilbudet er fra høsten 2012 ytterligere utvidet, og det er prioritert totalt kr. 1,3 mill. til denne tjenesten. Av overførte midler til finansiering av samhandlingsreformen skal kommunen betale for at utskrivningsklare pasienter fortsatt må ligge på sykehus, når kommunen ikke kan gi et faglig forsvarlig tilbud i egen kommune. Videre skal kommunen være med å medfinansiere spesialisthelsetjenesten gjennom å betale 20 % av de utgiftene spesialisthelsetjenesten har i forbindelse med behandling av pasientene fra Nordre Land. Av overskytende kan kommunen prioritere midler til forebyggende folkehelsetiltak og rehabilitering av kommunens innbyggere. I budsjettet for 2013 er det prioritert inn midler til ny driftshjemmel for fysioterapi, økt kommunal fysioterapi og etablering av en egen koordinering enhet, finansiert av midler fra samhandlingsreformen. Nordre Land har pr i dag et hjelpemiddellager beregnet på kortidslån ved akutte og/eller midlertidig behov. Hjelpemiddelsentralen(statlig) har ansvar for utstyr til varig utlån (behov over 2 år). Gjennom statsbudsjettet for 2012 kom endringer i hva som skal inngå i stønadsområdet hjelpemidler. Det ble vedtatt at rimelig og universelt utformende produkter anses som utstyr som den enkelte tjenestemottaker selv bør ta ansvar for å kjøpe ved behov. Blant endringene kan nevnes at det ikke lengre gis støtte til gelender, støttehåndtak, gripetang, forhøyningsklosser til stol/seng, enkle leseluper, utstyr for hygiene, påkledning og husholdning. Dette er i stor grad hjelpemidler som er viktig i forbindelse med fallforebygging og økt selvhjulpenhet. For å videreføre tjenesten til tjenestemottakerne er det prioritert å videreføre tilbudet om lån fra et kommunalt hjelpemiddellager. Siden sommeren 2010 har kommunen mottatt øremerkede tilskuddsmidler til prosjektene STYRK og «Et bedre liv», med ett årsverk innenfor hvert av disse to prosjektene. Både STYRK og «Et bedre liv» er prosjekter som har vært finansiert av prosjektmidler forvaltet av Fylkesmannen på vegne av Helsedirektoratet og Arbeids- og velferdsdepartementet. STYRKprosjektet har fått tilskudd for å styrke oppfølgingstjenester for rusmiddelmisbrukere. NAV Nordre Land har brukt tilskuddet til å ansette en person som står for tilrettelegging for arbeid og arbeidstrening for de som trenger ekstra hjelp for å komme i gang i arbeidslivet. Her er fokuset å få de unge i aktivitet, gi arbeidstrening og på sikt inn i ordinært arbeid. «Et bedre liv» har fått midler for å være et lavterskel helsetiltak for rusmiddelbrukere. I det prosjektet jobber en sykepleier med videreutdanning innen psykiatri og rus med individuell oppfølging og deltakelse i forum rundt denne gruppen. Det er et lavterskeltilbud som er viktig for å forebygge innleggelser og hindre utviklingen av rus hos den enkelte. Prosjektet har et nært samarbeid med SLT-koordinator og er en viktig bidragsyter inn i det forebyggende arbeidet mot denne gruppen i Nordre Land. I tillegg er det etablert et lavterskeltilbud på Stasjonen en dag i uka. I statsbudsjettet for 2013 er de øremerkede tilskuddene til disse prosjektene innlemmet i kommunens frie inntekter, og med en bevilgning lavere enn størrelsen på tilskuddene. For å få en ordentlig evaluering av prosjektene, er det prioritert å videreføre disse prosjektene ut april 2013, i påvente av en evalueringsrapport, som vil gi grunnlag for eventuelle videre prioriteringer. 4

5 I budsjettet for 2013 er det lagt inn bevilgninger til de tiltak som følger av Kommunedelplanen for idrett og fysisk aktivitet. Dette innebærer at det er prioritert inn kommunalt tilskudd til en økning av tilskudd til lag og foreninger, anleggstilskudd til nærmiljøanlegg ved Torpa barne- og ungdomsskole og Dokka barneskole. I tillegg er det prioritert midler til utvidet åpningstid ved Parken ungdomsklubb. Vedlikehold av kommunens eiendeler har hatt fokus de senere år. Vedlikeholdstiltak skal i noen tilfeller føres i driftsbudsjettet og i andre tilfeller i investeringsbudsjetter. Vurderingene gjøres utfra gjeldende retningslinjer. I budsjettet for 2013 er det prioritert inn en økning på kr. 0,5 mill. til vedlikehold i driftsbudsjettet. Dette gir mulighet for å øke vedlikeholdstakten for de kommunale eiendelene. Investeringsbudsjettet viser et totalt finansieringsbehov på kr 49,868 mill. De senere år har formidlingslån til videre utlån vært budsjettert til kr. 5 mill, men har de siste to år fått tilleggsbevilgninger. Det er derfor prioritert en bevilgning på kr. 10 mill til dette formålet. Tiltak innen vann og avløpssektoren er bevilget med totalt kr. 13,4 mill. der rehabiliterings av ledningsnett, renovering av vannverket i Torpa og ny pumpestasjon ved Vinjarmoen er de største prosjektene. Blant andre investeringsprosjekter er restfinansiering av barnehagen på Furulund, opparbeidelse av boligfelt på Elverom og ventilasjonsanlegg i Dokkahallen de største prosjektene. I følge økonomiplanen for var ambisjonene for budsjett 2013 et netto driftsresultat på 1 % av brutto driftsinntekter i Vedtatt budsjett for 2012 har, korrigert for fondsbruk til finansiering av forskuttering av fremtidig husleie ved Dokka videregående skole og avsetning av premieavviket, et netto driftsresultat på ca -0,8 %. Det er i økonomiplanen derfor foreslått en utsettelse av måloppnåelsen for netto driftsresultat, ved at denne er forskjøvet til en målsetting om 1 % i 2014, 2 % i 2015 og 3 % i Et netto driftsresultat forteller noe om hvorvidt kommunen har nok driftsinntekter til å dekke driftsutgiftene inkludert finanskostnadene, altså om kommunen har nok penger til den ordinære driften. Med et netto driftsresultat på 3 % (netto driftsresultat i % av driftsinntektene) vil det være muligheter for og delfinansiere investeringsbudsjettet med overføring av driftsmidler eller styrke fondene. Budsjettert netto driftsresultat for 2013 er beregnet til om lag kr. 2,069 mill eller 0,44 %. Beregnet netto driftsresultat korrigert for fondsfinansiering av engangstiltak er beregnet til kr. + 2,043 mill eller +0,43 %. Nærmere om budsjettarbeidet for budsjettåret 2013 Budsjettarbeidet for budsjettåret 2013 har ikke vært fult så utfordrende som fjorårets budsjetthøst. Enhetslederne ble tidlig informer om at det ut fra signalene som ble gitt i kommuneproposisjonen, ikke ville bli midler til mange nye tiltak i budsjettet for Fokus på uthenting av inntektsøkninger har gjort at reduksjonene som har vært nødvendig å foreta i enhetene for å få et budsjett i balanse, ikke vil få store konsekvenser for tjenesteytingen. Enhetenes budsjetter for 2012 ble fremskrevet med en lønnsvekst på 4,5 % og en prisvekst på 1,3 %. Lønnsframskrivingen ble gjort med bakgrunn i at lønnsoppgjøret i 2012 ble totalt 4,07 %, men Nordre Land kommune har mange arbeidstakere som har fått økt sin lønn betydelig mer enn dette på grunn av heving av minstelønn, lønnshopp for fagarbeidere og økte 5

6 lærerlønninger. Deflator (indeks for beregnet realvekst i kommunens inntekter) på 3,0 % ble lagt til grunn ved framskrivning av inntektene. Avsetning til pensjon KLP er holdt uendret fra 2012 på 15,5 %, mens pensjonsavsetningen for lærerne som er i Statens Pensjonskasse er satt til 11,31 %. Denne satsen er bestem av staten. Tilskuddet til Nordre Land kirkelige fellesråd ble økt med 4,5 %, tilsvarende lønnsøkningen. I tillegg til framskrivningen ble det korrigert for ettårige finansieringer og hendelser fra budsjettet for Kommunestyrets fondsbruk i budsjettet for 2012 knyttet til skolene, tilskudd til lag og foreninger og gratis halleie er konsekvensjustert inn i ordinær drift, mens ekstraordinært tilskudd til kunstgressbane er tatt ut da dette var en engangshendelse. Finansieringen av vakttjenester ble i budsjettet for 2012 vedtatt finansiert fra forsikringsfond med kr ,-. Dette ble innarbeidet i Teknisk drift og eiendom sitt budsjett. Det samme ble fondsbruken knyttet til sentral kursing i regi av HR. I tillegg til ovennevnte faktorer ble konsekvensjusteringer, det vil si økte behov som følge av tidligere fattede vedtak, innarbeidet i enhetenes foreløpige rammer. Det ble innarbeidet konsekvensjusteringer på totalt kr ,-. I tillegg til enhetenes framskrivninger og konsekvensjusteringene, ble lønnspotten økt med kr ,- sammenlignet med lønnspotten for Nordre Land kommunes budsjetterte utgiftsbehov etter framskrivning av enhetenes budsjett og innarbeidelse av konsekvensjusteringene var kr ,-. Den enkelte enhets ramme etter framskrivning og konsekvensjusteringer vises i budsjettskjema 1B, tredje rad, tekstet «Foreløpig 2013». Kommunebidraget gir en oversikt over kommunens fellesinntekter og fellesutgifter (se nedenfor). Summen av kommunebidraget viser hvor stort beløp som er til fordeling til de enkelte enhetenes rammer. Det beregnede kommunebidraget for 2013 ble utarbeidet ved bruk av KS-prognosemodell for beregning av skatt og rammetilskudd. Renter på kommunens innlån er beregnet basert på kommunens virkelige lånemassen og rentebetingelser. Det er antatt en gjennomsnittlig flytende rente i 2013 på 2,84 %. Inntektene knyttet til renter på innskudd i bank er beregnet ut fra en gjennomsnittlig rentesats på 3,11 % og gjennomsnittlig kr 38,5 mill. innestående til forrentning. Basert på prognosemodellen og andre estimerte forhold rundt felles inntekter/felles utgifter, får man et beregnet kommunebidrag for 2013 på kr ,-. Totalt ble kommunebidragets økning fra budsjettet 2012 til budsjettet for 2013 på nesten kr 28,783 mill. De sentrale endringene i kommunebidraget gjelder primært en økning i kommunens skatt og rammetilskudd på kr 33,098 mill. Det er flere av utgifter i kommunebidraget som er økt fra Som følge av lavere investeringsnivå i 2013, er de budsjetterte inntekter knyttet til moms i investering redusert. Som følge av økte innlån, er både budsjetterte renter på lån og avdragene knyttet til disse lånene høyere i budsjettet for I oppstillingen av kommunebidraget inngår næring, selv om dette ikke er med i sum kommunebidrag. Den største inntektskilden på dette området er salg av kommunens konsesjonskraft. I budsjettet for 2012 hadde Nordre Land kommune en budsjettert inntekt knyttet til konsesjonskraft på kr 9,193 mill. Med en mild start på inneværende år og en våt vår, sommer og høst har gitt fulle vannmagasiner i hele Norge. Med laver temperaturer og stor tilgang på vann, har strømprisene falt vesentlig sammenlignet med den utviklingen vi hadde i De budsjetterte inntektene fra konsesjonskraftsalget er derfor redusert på kr 2 mill. for 2013 sammenlignet med 2012 budsjettet. En nettoinntekt fra konsesjonskraftsalget på kr 7,198 mill. tilsvarer en pris på 30,673 øre/kwh. 6

7 Nedenfor følger en oppstilling av kommunebidraget for 2013: Hovedansvar Tekst B 2012 B 2013 Næring Konsesjonsavgift - avsetning Næring Konsesjonsavgift Næring Konsesjonskraft Næring Bruk av kraftf.avkastn. i drift Næring Ekte Landsbyliv 400 Næring Kraftfondsavkastning Næring Utbytte SUM Næring (ikke i kommunebidraget) Skatt Skatt på inntekt og formue Skatt Naturresursskatt Skatt Eiendomsskatt Rammetilsk. Rammetilskudd Rammetilsk. Bruk av mva-fond 0 0 Rammetilsk. MVA i inv.regnskapet Rammetilsk. Statl. kompensasjonstilskudd Renter Renter på lån Renter Renter på formidlingslån Renter Renter - ansvarlig lån Renter Renter på fond/alternative plasseringer Renter Renter - bankinnskudd Avdrag Avdrag på lån Fond Avsetn. til disp fond 0 0 Fond Avsetn. til bundne fond 0 0 Fond Bruk av disp.fond Overf. Invest Overføring til inv.regnsk SUM kommunebidrag (tallene under hovedansvar næring inngår ikke i kommunebidraget) Det er altså summen av kommunebidraget som skal fordeles enhetene til å dekke fremskrivninger av budsjettet med lønns- og prisveksten, konsekvensjusteringer og nye tiltak. Utfordringen man stod ovenfor etter å ha framskrevet og konsekvensjustert enhetenes rammer sammenlignet med de inntektene som det beregnede kommunebidraget ville gi, viste en utfordring på kr ,-. Nye behov og pålegg samt politiske satsningsområder, medfører at ulike enhetene har behov for å iverksette nye tiltak. Formannskapet har i budsjettprosessen klart å finne midler til å prioritere nye tiltak på til sammen kr 3,55 mill. Det satses på samhandlingsreformen ved å styrke tildelingskontoret så denne også omfatter en koordinerende enhet. I tillegg skal det satses på forebygging, tidlig behandling og økt selvhjulpenhet ved å øke både den kommunale fysioterapiressursen og opprette en ny driftshjemmel. Her satses det over kr ,- av samhandlingsreform-midlene for å styrke denne delen av tjenestetilbudet. Økte behov innen Miljøarbeidertjenesten dekkes ved å tilføre kr 1,3 mill. til Rudsgata 4. I tillegg øker driftsvedlikeholdet av den kommunale bygningsmassen med kr ,-. Det er satt av kr 7

8 ,- til videreføring av rusforebyggende tiltak innen prosjektene STYRK og Et bedre liv ut prosjektperioden, så prosjektene kan evalueres før en videre satsning legges. Også Kulturområdet styrkes. Det er prioritert midler til en utvidelse av tilbudet på Parken Ungdomsklubb. Det er lagt opp til en kveld ekstra noen uker med grupper, samt muligheter for flere turer. Kulturskole inn i SFO er tilført midler. I tillegg er det opprettet et nytt tilskudd som skal fungere som en dirigentstøtte til voksenkor og korp. Med prioriteringen av de nye tiltakene inn i budsjettet for 2013, stod man ovenfor et kuttbehov på kr ,- for å oppnå et budsjett i balanse. For å kunne legge fram et budsjett for 2013 i balanse, måtte enhetene komme med forslag til reduksjoner i enhetenes rammer. Det var i budsjettet fokus på enhetenes muligheter til å øke inntektene sine. De reduksjoner som må gjennomføres i 2013 har ingen store konsekvenser for tjenestetilbudet, men stort uttak av inntektsøkninger og kutt i allerede trange rammer, gjør at små uforutsette hendelser vil kunne medføre merforbruk. Det gjør også at senere års budsjettprosesser med kutt-behov, sannsynligvis vil resultere i mer alvorlige kutt i tjenestetilbudene enn det som har vært nødvendig for å oppnå balanse i budsjettet for Det er vedtatt en reduksjon i enhetene på tilsammen kr 7,258 mill. Kr 1,865 mill. er besparelser i enhetene som kommer som følge av inntektsøkninger. Det er også i år noen reduksjoner som er av midlertidig karakter, og som vil komme igjen som utfordringer i neste års budsjett. En halv avdeling mindre i Dokka barnehage fra nyttår og frem til august, er en besparelse i budsjettet for 2013 som vil komme som en utfordring i 2014 budsjettet. Innsparinger som følge av midlertidige vakanser er andre. Midlertidige salderinger som dette beløper seg til kr En reduksjon i utgiftene til tjenesteområdene som er av varig karakter, summerer seg til kr ,-. I tillegg ble lønnspotten redusert med ,- ut fra opprinnelige beregnet behov. Dette ble gjort med bakgrunn i et stort overheng på årslønnsveksten fra 2012 til Utgiftene til Lean, kr ,-, finansiert av disposisjonsfond. Det er også lagt opp til at det skal brukes kr ,- fra disposisjonsfond for å oppnå balanse. I tillegg er kr 1,653 mill. av samhandlingsreform-pengene tatt inn i driften for å finansiere folkehelse-satsningen i tråd med samhandlingsreformen. Konsekvensjustering i budsjettet for 2013 Følgende konsekvensjusteringer er lagt inn i budsjettet for 2013: Lønnspotten ble økt fra kr 3,203 mill. inklusive sosiale kostnader i 2012 til kr 5,337 mill. inklusive sosiale i budsjettet for Som et ledd i salderinga ble denne redusert med kr ,-, så den sentrale lønnspotten i 2013 er kr 4,637 mill. Dette utgjør en beregnet lønnsøkning for 2013 på 4,15 %, basert på et overheng på 2,4 %. Sentraladministrasjonen (SA) har fått kompensert økte driftskostnader på kr ,- som følge av enheter har anskaffet nye dataprogrammer og at lisensene på eksisterende programmer har økt vesentlig utover kostnadsfremskrivningen. 8

9 Enheten har også fått kompensert utgiftsøkningen på kr ,- som er varslet knyttet til forsikring av kirker gjennom KNIF (Kristen-Norges InnkjøpsFellesskap). SA belastes forsikringspremien i henhold til tjenesteavtalen mellom kommunen og fellesrådet. Det er stortingsvalg i 2013 og SA gjennomfører valg og får utgiftene knyttet til det. Basert på utgiftene knyttet til kommunevalget i 2011, er det lagt inn en økning i ramma på kr ,- til utgifter knyttet til gjennomføringen av valget. Nordre Land kommune sin andel av utgiftene til felles innkjøpsenhet på Gjøvik, øker i 2013 med kr ,- som følge av at innkjøpsenheten nå er oppbemannet. Enheten har nå bemannet i henhold til vedtaket som ble gjort ved etableringen. Grunnskolene er tilført kr ,- for å etablere valgfag på 9. trinn fra skolestart høsten Området generell skoleadministrasjon har fått redusert sine rammer i henhold til kommunedelplan for Nordre Land skolen. Dette området ble tilført kr ,- til primært å gjennomføre kompetanseheving av lærerne. I planen er det lagt opp til tiltak pålydende kr ,- i 2013, og derfor er rammen redusert med kr ,-. Barnehage-sektoren har vært i en enorm vekst de siste årene, både i Nordre Land og i landet for øvrig. Med innføringen av makspris, barnehagegarantien og endring i kontantstøtten for 2- åringer, har behov for barnehageplasser økt. Nordre Land kommune har klart å øke antall barnehageplasser i takt med den store økningen som har vært. I fra oppstart av nytt barnehageår i 2012 åpnet den femte avdelinga ved Øygardsjordet barnehage. Helårs drift av denne femte avdelingen er innarbeidet i budsjettet for 2013 med kr ,-. Kultur har fått økt sine rammer i henhold til Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet. Tilskuddet til lag og foreninger økes med kr ,- i I tillegg er det lagt inn kr ,- til en kommunal egenandel for etablering av et nærmiljøanlegg med basketballbane ved Dokka ungdomsskole. Kulturskolen får økt sin ramme som følge av at ansatte med små stillingsstørrelser i flere kommuner, nå har krav på pensjonsberegning på sine stillinger. For en enhet med mange småstillinger, vil dette medføre en merutgift for kulturskolen på ca. kr ,- beregnet fra dagens bemanning. Familie og helse (FH) har fått tilført midler for å dekke Nordre Land sin øking i egenandelen knyttet til tilbudet Hov Nordre som følge av at tilskuddet fra Helsedirektoratet til boligsosialt arbeid faller vekk fra juni Enheten er kompensert kr ,- for denne utgiftsøkningen. Økningen i egenandelen knyttet til det regionale krisesenteret som følge av økt andel av det regionale krisesenterets budsjett, er kompensert med kr ,-. Differansen mellom lønnen kommunepsykolog har og modellutprøvingstilskuddet som Nordre Land mottar fra Helsedirektoratet, er kompensert med kr ,-. FH er da tilført midler tilsvarende utgiftene enheten har i 2013 knyttet til kommunepsykolog-stillingen. 9

10 Omsorg og rehabilitering har fått tilført kr ,- til diverse tiltak for å innfri kravene i et hygieneregleverk som ble påbudt i Teknisk drift og eiendom (TDE) vil få økte utgifter til energi etter at Furulund barnehage blir utvidet med 2,5 avdelinger. Dette er beregnet til kr ,- per år, det vil si kr ,- for 2013 siden bygget ikke vil være klart før på våren Det er varslet økning av forsikringspremien for bygg med 5,1 % og 4,1 % for kjøretøy. I tillegg til for lav framskrivning av disse utgiftene tidligere år, er det et behov for en økning i budsjettet knyttet til forsikringer på kr ,- fra Dette er kompensert på rammen til TDE. I løpet av 2012 er det solgt kommunale eiendommer som det har vært knyttet leieinntekter til. Det er også revet noen lagerbygg som følge av etableringen av Dokka Kulturstasjon, som tidligere har generert leieinntekter. Reduksjon i leieinntektene for TDE er ,-. Denne summen har hensyntatt reduksjon i utgiftene knyttet til disse eiendommene, og enheten er derfor kompensert dette. Som følge av redusert antall leietakere i Gjensidigegården, er gårdeiers behov for kjøp av vaktmestertjenester fra Nordre Land kommune redusert. Dette medfører et inntektsbortfall på kr ,- for TDE. TDE får økte utgifter knyttet til serviceavtaler på brannvarslingsanlegg, SD (Sentral Driftsstyrings) anlegg, nye kontrollsystemer og alarmanlegg både på nye bygg og som følge av endringer i eksisterende bygningsmasse. Enheten har blitt tilført kr ,- for å kunne ivareta de nødvendige servicer og kontroll for å kunne drifte byggene på en hensiktsmessig måte. NAV-mottaket er per i dag lokalisert i 1. etg på Rådhuset rett ved siden av sentrumservice. Dette mottaket er vedtatt at skal flyttes opp i 2. etg og samlokaliseres med resterende NAV kontorer. Konsekvensen av denne endringen er at Nordre Land kommune får lavere husleieinntekter, og kompensasjon knyttet til renhold og strøm vil bortfalle. TDE får derfor kompensert kr ,-i inntektsreduksjon. Ved framskrivingen av budsjettet for 2013, ble det lagt opp til en inntektsøkning på husleie på 3,0 %. Husleie på kommunale utleieboliger kan kun justeres med konsumprisindeksen, og for 2012 har den vært på 0,45 %. TDE har derfor fått kompensert denne urealistiske inntektsøkning, beregnet til kr ,-. Plan og næring (PN) har fått kr ,- årlig over 3 år for å dekke Nordre Land kommune sin andel inn i Geovekstsamarbeidet for vedlikehold av kartverket. Dette prosjektet vil bidra til et vedlikehold på FKB-data (tidligere økonomisk kartverk), som er data som brukes daglig av mange instanser i Norge som for eksempel Statens Vegvesen og Statens Kartverk, i tillegg til kommunene selv. Nordre Land kirkelige fellesråd ble tilført kr ,- i økt tilskuddet fra budsjettåret 2013 for å dekke opp lønnsutgiftene til en 50 % kirkegårdsarbeider stilling. Rammene fra 10

11 kommunen danner grunnlaget for fellesrådets virksomhet, og ved å innarbeide lønnsmidler til denne stillingen, vil fellesrådet nå kunne fordele inntekter fra festeavgifter og ha forutsetninger for å yte gode tjenester til innbyggerne i Nordre Land i årene som kommer. Nye tiltak i budsjettet for 2013 I tillegg til å kompensere enheter for økte utgifter som oppstår som en konsekvens av tidligere vedtak, har formannskapet funnet midler til å kunne prioritere følgende nye tiltak i budsjettet for 2013: I 2012 ble det igangsatt et prøveprosjekt i Nordre Land kommune med gjennomføringen av Lean. Lean har hovedfokus på medarbeiderskap og brukerkvalitet. Lean var opprinnelig utarbeidet av Toyota for å forbedre bilproduksjonen, og har i de siste årene også blitt overført til privat og offentlig tjenesteproduksjon. Det er tre pilotavdelinger i forprosjektet for Lean som er i gang. Disse avdelingene skal høste erfaringer for å kunne anbefale arbeidsmetoder som skal benyttes i hele organisasjonen. På denne måten kan man utvikle arbeidshverdagen videre for å oppnå økt brukerkvalitet. Lean har vist seg å gi gode resultater og formannskapet ønsker derfor å bevilge kr ,- til en videreføring av Lean-arbeidet. Bevilgningen finansieres av disposisjonsfond. En videre satsning på regionalt samarbeid er prioritert fremover. Sentraladministrasjonen har fått økt sine rammer med kr ,- til en regional IKT-stilling. Dette er Nordre Land kommune sin stillingsandel inn i drift av felles økonomisystem-løsningen som nå er lokalisert i Fjellhallen på Gjøvik. Fra skoleåret 2013/2014 skal det gis tilbud om en time gratis kulturskole i SFO-tiden for alle elver på trinn. Det er lagt inn en økning i rammen til Kulturskolen på kr ,- for å opprette gruppetilbud ved skolene i Torpa og på Dokka. Formannskapet har i sitt budsjettforslag funnet rom til å prioritere midler til økning i tilbudet ved Parken ungdomsklubb. Det er gitt kr ,- til enheten Kultur for at Parken skal kunne ha åpent en ekstra dage noen uker med gruppeaktiviteter som mekkeverksted, fotogruppe, klubbkveld noen lørdager og turer. I tillegg skal gulvbelegget på Parken skiftes i løpet av 2013, som en del av kommunens rehabiliterings- og opprustningsplan. Kultur har i fra 2013 fått en økning i sine rammer som er øremerket tilskudd til voksenkor og -korps. Kr ,- er avsatt til fordeling til voksenkor og korps, som et bidrag inn i betaling av dirigenttjenester. Fra 2013 er øremerkede tilskudd knyttet til rusarbeid innlemmet i rammetilskuddet, og er da en del av de frie inntektene kommunen mottar fra staten. Nordre Land kommune har satset på forebyggende arbeid på dette feltet i flere år, og vil derfor oppleve en nedgang i tilskudd som følge av denne innlemmingen. Formannskapet ønsker derfor en evaluering av prosjektene «Et bedre liv» og «STYRK», slik at satsningsområdet videre kan velges før bevilgning til gis. Begge prosjektene gis bevilgning frem til prosjektenes utløp i april «STYRK- 11

12 prosjektet» i regi av NAV gis kr ,- og «Et bedre liv» i regi av Psykisk helse gis kr ,- for å fortsette ut prosjektperioden. Med statsbudsjettet for 2012 kom det endringer i hvilke hjelpemidler som den statlige hjelpemiddelsentralen har ansvaret for å dekke. Rimelige og universelt utformede produkter som for eksempel støttehåndtak, forhøyningsklosser til stol/seng, utstyr for hygiene og påkledning osv. som ansees utstyr som den enkelte selv bør ta ansvar for å kjøpe ved behov. Dette er hjelpemidler som er ansett som viktige i forbindelse med fallforebygging og økt selvhjulpenhet, i tillegg til at pasienter kan skrives ut fra institusjon når de er ferdig behandlet. Å kunne tilby utlån av disse hjelpemidlene gratis fra kommunenes hjelpemiddelager er en viktig og riktig satsning i samhandlingsreformen, og formannskapet har derfor innvilget Familie og helse kr ,- til innkjøp av hjelpemidler. Tiltaket finansieres av tilskuddet knyttet til samhandlingsreformen. Fokus på forebygging står sterkt i samhandlingsreformen. Fysioterapi er viktig for pasienter som allerede har fått en lidelse, sykdom eller skade for at pasienten skal kunne være selvhjulpen lengst mulig, bo hjemme og oppleve god livskvalitet. Ved å komme raskt i gang med tiltak vil man kunne utsette og redusere behovet for mer omfattende tjenester på sikt. I tillegg er fysioterapiens fokus på forebygging. Fysioterapeutene med sin kompetanse, kan jobbe forebyggende ved å vurdere eventuelle behov for hjelpemidler for å øke livskvalitet og kompensere for funksjonstap. Med samhandlingsreformen kommer også mer pleietrengende pasienter tilbake til kommunale institusjoner og til hjemmet, så økt kapasitet i fysioterapitjenesten er en viktig satsning for folkehelsekommunen Nordre Land. Det er derfor lagt inn en økning på kr ,- til opprettelsen av en 75 % driftshjemmel ved Dokka Fysikalske og en 50 % hjemmel for å styrke den kommune fysioterapitjenesten til hjemmeboende og pasienter innlagt på rehabiliteringsavdelingen. Tiltaket finansieres av samhandlingsreform-midlene. Som en del av satsningen på samhandlingsreformen i Nordre Land, er det også prioritert en 50 % økning i stillingsressursen på tildelingskontoret til tjenesten koordinerende enhet. Det er lagt inn en økning på kr ,- i omsorg og rehabiliterings sin budsjettramme til opprettelsen av denne stillingen. Tiltaket finansieres av tilskuddet knyttet til samhandlingsreformen. Rudsgata 4, en bolig for unge voksen som mottar tjenester fra tilrettelagte tjenester og miljøarbeidertjeneste, ble etablert høsten Antall personer som bor der har økt, og dette krever økt bemanning i boligen. Omsorg og rehabilitering blir derfor tilført kr ,- til oppbemanningen av boligen. Teknisk drift og eiendom har en utfordring knyttet til at det er stort behov for vedlikehold av kommunens omfattende eiendomsmasse. Det har vært lite midler i driftsbudsjettet til eiendomsavdelingen til vedlikehold. For å kunne holde eiendommene bedre vedlike og spare rehabiliteringsutgifter i fremtiden, økes budsjettet til teknisk drift og eiendom med kr ,-. 12

13 Plan og næring er en enhet med økt arbeidspress, særlig på plansiden. Det er lagt opp til at det skal gjennomføres mange kommunale planer, i tillegg til reguleringsplaner o.l som er initiert av private aktører. I påvente av nye planer i Synnfjellet, er utbyggingsaktiviteten der redusert. Dette gir en nedgang i inntektene knyttet til byggesaksgebyrer og oppmålingsforretninger. Ansatte som har jobbet med gebyrbelagte oppgaver, må nå over på nedprioriterte arbeidsoppgaver innen geodata/oppmåling som ikke gir gebyrinntekter. Det er viktig å beholde de ansatte og kompetansen så kommunen er klar for økt aktivitet igjen når kommunedelplanen for Synnfjell Syd og Synnfjell Øst er ferdig. Plan og næring får derfor økt sin ramme med kr ,- for å kompensere for inntektsbortfall på selvkostområdet og prioritering av andre oppgaver på enheten. Salderinger i budsjettet for 2013 For å oppnå balanse i fremlagt budsjett for 2013, er det fremmet forslag om følgende salderinger i enhetenes rammer: Sentraladministrasjonen (SA) er gitt et salderingsbehov på kr ,-. Enheten kan spare kr ,- ved å ta ut maksimalt av gevinsten knyttet til regionalt samarbeid på IKTsiden. I tillegg skal gevinsten knyttet til ny og forbedret innkjøpsavtale rundt mobiltelefoni realiseres. Med vesentlig reduserte kostander for de ansatte med kommunal abonnementer, er det beregnet at kommunen kan spare kr ,- årlig. Innsparingen fordeles ut på enhetene som har ansatte med kommunal abonnementer og mobiltelefongodtgjørelse. Ved innføringen av digitale politikere ble utgifter knyttet til papirbruk, kopiering, utsendelse med mer redusert. Denne effektiviseringsgevinsten ble hentet ut i budsjettet for I tillegg har digitaliseringen gitt en gevinst i form av frigjøring av ressurser i Fellestjenesten som tidligere stod for kopiering, pakking, frankering og distribusjon. Ved å ikke fylle opp ved sykefravær kan gevinsten realiseres, og SA kan spare kr ,-. I tillegg skal SA spare kr ,- som en generell utfordring. Alle enhetene ble utfordret til å komme med innsparingskrav tilsvarende 3 % av fremskrevet budsjett For skolene sin del utgjorde dette kutt på til sammen ,-. Alle tre skolene spilte inn reduksjon i delingstimer som det viktigste tiltaket for å komme ned på rammen. Formannskapet ønsket å skjerme skole for harde kutt, og den foreslåtte reduksjonen i rammetimer ble halver for alle tre skolen. På denne måte kan satsningen på tidlig innsats og tilrettelegging i Nordre Land-skolen fortsette også i Dokka barneskole må redusere antall rammetimer til undervisning med kr ,-, Torpa barne- og ungdomsskole kr ,- og Dokka ungdomsskole kr Skolene må også redusere vikarbruk og innkjøp av undervisningsmateriell med kr ,- og kr ,- på Dokka barneskole, kr ,- og kr ,- på Dokka ungdomsskole. Torpa barne- og ungdomsskole trenger budsjetterte midler til innkjøp av skolemateriell, og må derfor kutte kr ,- knyttet til vikarbruk. Fra høsten 2013 skal det innføres en ny modell for betaling av SFO. Denne endringen innebærer at man går bort fra timesbetaling. De barna som er på SFO en dag i uka, har en 20 13

14 % plass. De som benytter seg av tilbudet 2 dager i uka, har en 40 % plass. Og da kan man benytte seg av tilbudet både på morgenen og på ettermiddagen. På denne måten forenkles den administrative jobben knyttet til oppfølgning og telling av timer, og det blir mer tid til barna og det som foregår i SFO-hverdagen. For vårhalvåret 2013 øker timesprisen fra kr 36 til kr 43, og maksprisen økes til kr 2.400,-. Prisøkning og omleggingen av modellen er beregnet å gi en merinntekt sammenlignet med 2012 på totalt kr ,-, kr ,- for SFO på Dokka og kr ,- for SFO i Torpa. Læringssenteret vil i 2013 ha en innsparing på kr ,- knyttet til vakante stillinger og vikar i stillinger som er lavere lønnet enn den som tidligere stod i stillingen. Dette er en midlertidig innsparing som kun vil være gjeldene fram til de faste ansatte er tilbake i sine stillinger. Torpa barnehage skal i 2013 spare kr ,- ved å redusere på assistentbemanningen i barnehagene i Torpa. Det er midlertidig assistentstilling som reduseres, så innsparingen får ingen konsekvenser for fast ansatte. Dokka barnehage spare i 2013 kr ,- på at barnehagen har en avdeling mindre i drift fram til nye Furulund åpner At Dokka barnehage har en avdeling mindre en periode får ingen konsekvenser ved at noen barn eller ansatte mister tilbudet eller jobben sin, men det vil få konsekvenser ved at de resterende avdelingene kan måtte overfylles en periode for å kunne gi et tilbud til alle som ønsker det. Den midlertidige innsparingen må innarbeides i budsjettet for 2013, da alle 12 avdelingene i Dokka barnehage vil være i full drift gjennom hele året. Ved økt fokus på gjenbruk og innsparinger i forhold til innkjøp, mer samdrift i sommerferie og andre ferieperioder med få barn, samt et minimum av vikarbruk og bruk av overtid, skal Nordsinni barnehage spare kr ,-. Dette vil føre til mer styring av de ansattes muligheter for ferie og økt press på personalets fleksibilitet. Det blir mindre nye leker og nytt utstyr. Ved å redusere diverse utgifter knyttet til bibliotekdriften, skal enheten Kultur spare kr ,-. Reduksjonen skal tas hovedsakelig på porto, og vil få veldig små konsekvenser for brukerne bibliotektjenesten i Nordre Land. De senere årene har den kommunale delen av NAV Nordre Land hatt en god utvikling knyttet til behovet for å kjøpe institusjonsplasser. Enheten reduseres derfor med kr ,- i budsjetterte midler til dette formålet. NAV sine tjenester er lovpålagte, så hvis behovet for institusjonsplasser kommer må enheten ta utgiftene til det. Det er derfor viktig at det jobbes forebyggende for å unngå innleggelser videre i årene som kommer. Kulturskolen har dirigenter ansatt som de leier ut til Dokka Musikkorps og Nordsinni blandede kor. Differansen mellom de totale lønnsutgiftene for dirigentene og det korpsene betaler for tjenesten er ca. kr ,-. Ved å avslutte denne ordningen vil Kulturskolen spare kr ,- hvert år. De fleste voksenkor og korps lønner sin egen dirigent, og noe som gjør at de selv kan bestemme fullt og helt hvem de vil ha som dirigent og de kan avtale 14

15 godtgjørelse selv med dirigenten. For å kompensere for bortfalle av dirigentstøtte til Dokka Musikkorps og Nordsinni blandede kor, har formannskapet økt bevilgningen til Kultur med kr ,- til tilskudd voksenkor og korps i Nordre Land. Enslige mindreårige asylsøkere (EMA) som er bosatt i bofellesskapet på Fagertun, er under barnevernets ansvar. Familie og helse får refusjon fra staten for den jobben som barnevernet gjør knyttet til disse guttene. Antall gutter øker fra 11 til 14, og forutsatt at man kan håndtere dette med den samme bemanningen, vil dette gi en merinntekt for enheten på kr ,-. Barnevernstjenesten har hatt en god utvikling de siste to årene i forhold til behovet for å kjøpe institusjonsplasser. Med den gode jobben som gjøres i barnevernet i Nordre Land, er det håp om at denne utviklingen vil fortsette fremover. Familie og helse sine midler til dette formålet reduseres derfor med kr ,-. Hvis dette behovet øker igjen fremover, må det eventuelt innarbeides igjen i kommende budsjettet. Tilrettelagte tjenester vil ha en midlertidig besparelse på lønn i forbindelse med at fagleder tar videreutdanning med tilskudd fra Fylkesmannen. Enheten vil ha en 20 % ressurs mindre knyttet til bistand og andre oppgaver, men enheten må da klare seg med mindre bistand en periode og avdelingsledere må ta noen av fagleders oppgaver. Dette er en midlertidig besparelse som vil måtte innarbeides igjen i budsjettet fra Ressurskrevende brukere innenfor enheten Omsorg og rehabilitering er blitt mer ressurskrevende, og kommunen får refundert mer av sine utgifter knyttet til disse. Man tar da ut hele den økte refusjonen som en inntektsøkning og reduserer ramma til enheten med kr ,-. Som en konsekvens av at Dokka barnehage utvider i Furulund og enheten samles i tre hus fra høsten 2013, kan leieforholdene med Skiaker Nordre (Friluftsbarnehagen) og Gry Vel avsluttes. Teknisk drift og eiendom vil da få reduserte husleiekostnader med ca. kr ,- for Teknisk drift og eiendom skal i budsjettet for 2013 kutte kr ,- i renholdsmaskiner og utstyr. Dette vil redusere avdelingens evne til å effektivisere med nye maskiner eller annet utstyr. En ledig stilling allokert 50 % på teknisk drift og 50 % på selvkostområdet, foreslås ikke besatt. På denne måten vil Teknisk drift og eiendom spare totalt kr ,-. Siden halve stillingen har vært knyttet til oppgaver på selvkostområdene vann og avløp, vil besparelsen i driftsbudsjettet bli kr ,-. Denne stillingsreduksjonen vil ikke medføre at en ansatt i Nordre Land kommune mister jobben, siden det pr i dag er en ubesatt stilling som da ikke blir besatt. Konsekvensen av å ikke ansette noen i stillinger er dårligere bemanning på teknisk drift og generelt lavere standard på tjenestene som ytes der. Det gir også økt risiko for behov for overtid i hektiske perioder. I forbindelse med Nordre Land kommunes kjøp av festet areal i Landmo-området, vil de årlige festeavgiftene reduseres med kr ,-. I tillegg vil kommunen få kr ,- i økte 15

16 festeavgifter på den nå utkjøpte eiendommen fra festere med boligtomter her. Rammene til Teknisk drift og eiendom kan derfor kuttes med kr ,-. AS Sentrumsbygg eier rådhuset og leier det tilbake til kommunen. I 2013 har AS Sentrumsbygg vedtatt at selskapet skal ha kr ,- mindre i leie av Nordre Land kommune sammenlignet med leiekostnadene i Det er Teknisk drift og eiendom som betaler alle kommunale husleier, og enheten budsjett kan derfor reduseres med kr ,-. Plan og næring skal spare kr ,- i budsjettet for Kr ,- av innsparingen vil komme som en inntektsøkning ved at dagrefusjonsbeløpet til landbruket har økt fra kr 1.300,- til kr 1.400,-. I tillegg skal enheten spare kr ,-. Overføringen til Nordre Land kirkelige fellesråd reduseres med kr ,-. Fellesrådet har sagt de skal klare denne innsparingen uten at det skal får store konsekvenser for tjenestene de yter. Reduksjon i vikarbruk innenfor kirkeområdet og redusert strømforbruk er hovedelementene i innsparingen, i tillegg til reduksjon i kurs for ansatte. I tillegg ble alle enhetene fordelt en utfordring på kr ,-, som en siste saldering. Dette kuttet fordeler seg som følger: Sentraladm Kirkelige formål Dokka barneskole Torpa barne og uskole Dokka ungdomsskole Læringssenteret Torpa barnehage Dokka barnehage Nordsinni barnehage Kulturskole Sosialtjenesten Familie og helse Omsorg og rehab Teknisk drift og eiendom Kultur Plan og næring Det ble av formannskapet forventet at konsekvensene av et kutt på 0,15 % ikke skulle medføre noen store endringer i tjenesteproduksjonen i den enkelte enhet. Rammetildeling for budsjett 2013 Budsjettskjema 1B deles ut i møtet. 16

17 2. Rammebetingelser og forutsetninger for budsjettforslaget Kommunenes økonomiske rammebetingelser legges hovedsakelig gjennom statsbudsjettet. Statsbudsjettet for kommende år vedtas ikke før etter utarbeidelsen av det kommunale budsjettet. Dette medfører at det er noe usikkerhet knyttet til de forutsetninger det kommunale budsjettet bygger på. Det er også usikkerhet knyttet til utviklingen av realøkonomien som følge av de økonomiske urolighetene som er i Hellas og Spania. En økonomisk krise i Europa kan innvirke på det nasjonale rentenivået, noe som igjen kan innvirke på kommunens innlånsrente. Utviklingen i norsk økonomi gir holdepunkter for at inflasjonen gradvis vil ta seg opp. Analysene i Pengepolitisk rapport tilsier at styringsrenten holdes på dagens nivå til over årsskiftet 2012/2013, og at den deretter gradvis øker mot et mer normalt nivå. Et mer normalt rentenivå blir vanligvis definert som et rentenivå på 4,5 5 % innlånsrente til kommunen. For Nordre Land kommune, med et gjeldsnivå på ca kr. 375 mill, der ca kr. 125 mill er bundet opp i fastrentelån, og kr. 250 mill i lån med flytende rente, vil en renteøkning på 2 % gi en økning i renteutgiftene på kr. 3,875 mill årlig. Dette betyr at hver ¼ % renteøkning vil gi ca kr. 0,625 mill i merutgifter. Lønns- og prisvekst Prisvekst 2013 Anslaget for den generelle prisstigningen er 1,3 % i det fremlagte forslag til Statsbudsjett Nordre Land kommune har lagt til grunn en vektet pris og lønnsvekst (deflator) på 3,0 % i budsjettet for Denne økningen må sees i sammenheng med anslag på lønnsvekst nedenfor. Lønnsvekst 2013 Lønnsveksten for kommunesektoren er i forslag til Statsbudsjett 2013 anslått til 4,0 %. I Nordre Land kommunes budsjettforslag er anslag på 4,0 % lagt til grunn i beregningen av lønnsveksten, inkludert sosiale kostnader. Totalt er det for 2013 satt av 4,6 millioner kroner i reallønnsvekst for budsjettåret + sosiale kostnader. Totalt sett brukes det i statsbudsjettet en deflator (samlet veid indikator på sum lønns- og prisvekst) på 3,0 %. Pensjon Det ble fra regnskapsåret 2006 avsatt et pensjonsfond. Det er for budsjettåret 2013 bestemt å benytte en pensjonskostnad på 11,31 % på pensjonsordningen i Statens pensjonskasse (gjelder for lærere) og 15,50 % på pensjonsordningen i Kommunal Landspensjonskasse (øvrige kommunalt ansatte). Dette innebærer at budsjetterte pensjonskostnader videreføres på nær samme nivå som for budsjettåret Vekst i kommunale gebyrer For vekst i de kommunale gebyrer er det estimert prisvekst på 3,0 %. I rådmannens budsjettutkast til budsjettansvarlige ble det anbefalt at gebyrer og avgifter blir økt med 3,0 %. Der det er ytterligere økning, er dette godt synlig i gebyrdelen der den prosentvise endringen fra 2012 til 2013 er vist. Det henvises derfor til del 4 Betalingssatser og gebyrer for ytterligere spesifikasjoner. 17

18 Økningen på selvkostområdene er beregnet ut fra de budsjetterte investeringstiltakene innen selvkostområdene vann, avløp, septik og feiing. For Spåtind RA er det vedtatt at dette skal være et eget selvkostområde, og gebyrene for tilknyttede abonnenter til dette renseanlegget vil avvike noe fra andre avløpsgebyrer. Foreldrebetalingen i barnehagen er regulert i statsbudsjettet, der regjeringen har lagt opp til en videreføring av makspris på kr ,- for en full barnehageplass, noe som betyr at egenbetaling for barnehageplass ikke økes med prisvekst. Foreldrebetalingen i skolefritidsordningen (SFO) er foreslått endret, slik at det betales for benyttede dager (endring fra høsten 2013) samt at maksprisen økes til kr ,- (for hele budsjettåret) Fellesinntekter og fellesutgifter Skatt på formue og inntekt/løpende inntektsutjevning For Nordre Land kommune er det beregnet en formues- og inntektsskatt for 2013 på kr 120,378 mill. Dette er en økning på kr 6,352 mill. fra Endringen i formues- og inntektsskatten fra 2012 til 2013 skyldes i all hovedsak økt skatteinngang. Skatteøret ble vedtatt uendret på 11,6 %. Skatteøret er beregnet utfra en prinsipp om 40 % av kommunesektorens samlede inntekter skal komme fra skatteinntekter. Ulikheter i kommunenes skatteinntekter utjevnes kommunene i mellom ved hjelp av en utjevningsordning i rammetilskuddet. Ved denne utjevningsordningen har endringer i skatteinngangen for landet som helhet også betydning for hvilke egne inntekter den enkelte kommune får. En generell økning i skatteinngangen vil gi en økning i inntektene for den enkelte kommune, enten som økt skatteinngang eller gjennom inntektsutjevningen (evt. begge deler). Ordinært rammetilskudd Rammetilskuddet er for Nordre Land kommune fordelt på 5 poster: Innbyggertilskudd, utgiftsutjevning, overgangsordninger, distriktstilskudd Sør-Norge og skjønnstilskudd. Innbyggertilskuddet bestemmes gjennom et kriteriebasert inntektssystem for kommuner og fylkeskommuner. Utgiftsutjevningen skal for først og fremst utjevne forskjeller i beregnet utgiftsbehov. Overgangsordninger gjelder innlemming av øremerkede tilskudd og korreksjoner som følge av oppgaveendringer m.v., Distriktstilskudd Sør-Norge var et nytt tilskudd fra 2010, som Nordre Land kommune, i likhet med flere distriktskommuner i Sør- Norge får etter siste endring i rammetilskuddsberegningene fra staten, mens skjønnstilskuddet gis for å kunne korrigere for forhold som ikke ivaretas godt nok gjennom inntektssystemet. Offisielle tall fra Statistisk sentralbyrå viser en liten økning i folketallet i Nordre Land kommune fra ved inngangen til 2008 til januar I løpet av 2012 er befolkningen i Nordre Land økt til pr , for så å synke igjen til pr Signaler fra offentlig statistikk kan tyde på at alderssammensetningen for kommunens innbyggere endres. Det blir færre yngre og flere eldre innbyggere. For beregning av rammetilskuddet for 2013 er det innbyggerantallet pr 1. juli 2012 som brukes som beregningsgrunnlag. Dette betyr at vesentlige deler av rammetilskuddet er kjent på budsjetteringstidspunktet. Når det gjelder inntektsutjevningen er imidlertid beregningsgrunnlaget fortsatt innbyggertallet pr 1.1 ved inngangen av budsjettåret, det vil si 18