Kommentarer. til. budsjett 2012

Transkript

1 Kommentarer til budsjett 2012 Vedtatt i kommunestyret i sak 113/11

2 Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 INNLEDNING... 3 I. BUDSJETTPRIORITERINGER... 4 KONSEKVENSJUSTERT BUDSJETT, GENERELLE BETRAKTNINGER OM KOMMUNENS ØKONOMISKE SITUASJON OG BUDSJETTARBEIDET NÆRMERE OM BUDSJETTARBEIDET FOR BUDSJETTÅRET ENDRINGER I TJENESTENE INNENFOR DEN ENKELTE ENHET/AVDELING:...10 SENTRALADMINISTRASJONEN:...11 KIRKELIG FELLESRÅD:...11 GRUNNSKOLENE:...11 VOKSENOPPLÆRINGEN OG FLYKTNINGTJENESTEN:...12 BARNEHAGENE:...12 SKOLESKYSS:...13 KULTURSKOLEN:...13 NAV/SOSIALTJENESTEN:...13 FAMILIE OG HELSE:...13 OMSORG OG REHABILITERING:...14 TEKNISK DRIFT OG EIENDOM:...14 KULTUR:...15 PLAN OG NÆRING:...15 RAMMETILDELING FOR BUDSJETT II. RAMMEBETINGELSER OG FORUTSETNINGER FOR BUDSJETTFORSLAGET...16 LØNNS OG PRISVEKST...17 FELLESINNTEKTER...17 EIENDOMSSKATT...18 RENTER OG AVDRAG...18 ANDRE FELLESINNTEKTER OG UTGIFTER...19 III. INVESTERINGSBUDSJETT GENERELT OM INVESTERINGSBUDSJETTET KOMMENTARER TIL DE ENKELTE FORSLAGENE:...24 IV. BETALINGSSATSER

3 Innledning Budsjettdokumentets innhold Budsjettdokument 2012 skal vise netto driftsrammer til enhetene, fellesinntekter og fellesutgifter, og investeringer. Dokumentet er bygd opp slik: Del I beskriver formannskapets prioriteringer i forbindelse med budsjettet for Denne delen beskriver også enhetenes endringer i tjenesteproduksjonen som følge av de kuttene som måtte innarbeides i budsjettet for å kunne legge frem et budsjett i balanse. Del II beskriver de forutsetningene som er lagt til grunn for utarbeidelsen av budsjettet for Del III omhandler investeringsbudsjett for Del IV viser betalingssatsene for 2012 og endringene i disse i forhold til fjoråret. 3

4 I. Budsjettprioriteringer Konsekvensjustert budsjett, generelle betraktninger om kommunens økonomiske situasjon og budsjettarbeidet. Hovedprioriteringer: Framskrivingen av kommunens utgifter og inntekter for 2012 viste at det sto igjen ca kr 2 millioner før rammene ble konsekvensjustert for utgifter som har kommet til i løpet av 2011 (bl.a. vedtak om nye tjenester), samt før nødvendige nye tiltak også var lagt inn i driften. Etter at dette var korrigert inn, sto kommunen med et finansieringsbehov på kr 16 millioner. Formannskapet har funnet disse midlene dels ved finansiering fra fond, omprioriteringer innenfor og mellom enhetenes rammer, dels å budsjettere med vakanser og stram virksomhetsstyring. I tillegg har formannskapet satt av en svært liten lønnspott til fordeling etter lønnsoppgjøret Den lønnspotten som er avsatt tilsvarer en lønnsøkning i oppgjøret på beskjedne 1,27 %. På denne måten har formannskapet maktet å styrke grunnskolen i Nordre Land. Men med så få midler avsatt til kompensasjon til enhetene for lønnsoppgjøret 2012, må man se an hvordan lønnsoppgjøret faktisk blir og eventuelt gjøre omprioriteringer i løpet av året for å kompensere for dette. Kommunen har gjennomgående et høyt driftsnivå i forhold til inntektene, noe som gir manglende handlingsrom. Flere utfordringer er utsatt til neste budsjetthøst. Resultatet av salderingen av budsjettet for 2012, ble en kombinasjon av varige kutt i tjenestenivået innen enkelte tjenester og tiltak som kun gir salderingsvirkning for budsjettåret I sum utgjør slike ettårs-salderinger ca. kr. 2,447 mill. Dette er salderingstiltak som vil måtte konsekvensjusteres inn i budsjett 2013, og derav gjør utfordringen i økonomiplanperioden samt balanseringen av budsjettet for 2013 noe mer utfordrende (se avsnitt om budsjettarbeidet under for detaljer). I tillegg til de ettårs løsningen som er gjort, må det også avsetningen til å dekke den årlige lønnsøkningen økes neste år. Hovedtrekkene i dette budsjettet er likevel at tjenestenivået fra budsjettåret 2011 stort sett videreføres i 2012 på de fleste områder. Netto driftsresultat (se også avsnittet om økonomiplan under): Selv om det i budsjettoversiktene tilsynelatende ser ut til at målet om et netto driftsresultat på 3 % av brutto driftsinntekter er nådd, er ikke dette helt riktig. Netto driftsresultatet i budsjettet for 2012 skyldes et budsjett-teknisk grep rundt budsjettering av pensjonsforhold /premieavvik. Dette netto driftsresultatet gir derfor ingen indikasjon på en eventuell måloppnåelse i forhold til å nå målet om 3 % netto driftsresultat innen budsjettet for Et netto driftsresultat i balanse forteller oss om kommunen har nok driftsinntekter til å dekke driftsutgiftene inkludert finanskostnadene, det vil si om vi har nok penger til den ordinære driften. Hvis vi oppnår et netto driftsresultat på 3 % (netto driftsresultat i kr i % av driftsinntektene) og kan legge litt til side for å investere eller styrke fondene, sier det oss at vi har en sunn økonomi med et handlingsrom. Det fremlagte budsjettet for 2012 gir et netto driftsresultat på ca. 2,5 %. Korrigert for de forhold av netto driftsresultat som påvirkes av de nevnte forhold rundt premieavviket, er et korrigert netto driftsresultat på -0,7 %. Dette er en nedgang i netto driftsresultat fra forrige vedtatte budsjett. 4

5 Nærmere om de enkelte tjenester: I fremlagte budsjett er det få prioriterte tiltak som finansieres med nye midler. Imidlertid er det foretatt noen grep som viser at områder som grunnskole, barnehager og kultur. Innen grunnskolen er de sosialfaglige stillingene (2 årsverk) prioritert inn i budsjettet som faste stillinger. Nordre Land kommune skal satse på tidlige intervensjon / tidlig innsats i forebyggende arbeid. Videre er det prioritert å finansiere tiltak som er vedtatt som satsingsområder i Kommunedelplanen for Nordre Land skolen. Disse tiltakene går i stor grad på kompetanseheving blant lærerne i grunnskolen. Ytterligere et tiltak som er prioritert, og som forsterker satsingen på skolene er midler prioritert til prosjektet NY GIV og til valgfag i 8.trinn. Det er funnet rom for å satse på ny kunnskap og nye profesjoner inn mot både skoleverket og helseområdet i kommunen. I budsjettet for 2011 ble det lagt til rette for å tilby tjenester innen tale og skrivetrening fra en audiopedagog. I budsjettet for 2012 er det nå funnet rom for å prioritere å opprette en stilling som logoped. Dette er et løft for den pedagogiske satsingen i grunnskolen i Nordre Land, og er realisering av et ønske som har ligget i budsjettprosessene i mange år. Et annet løft, som også er å realisere tidligere ønsker, er opprettelsen av en stilling som psykolog. Med å opprette disse to profesjonsstillingene vil Nordre Land kommune ble en av veldig få kommuner på vår størrelse som har slike fagfolk ansatt i kommunen. I statsbudsjettet for 2011 ble det besluttet å endre finansieringen av barnehagesektoren i kommunene. Til og med budsjettåret 2010 mottok kommunen driftstilskudd pr. plass i barnehagene, og skjønnsmidler for å finansiere full barnehagedekning. Nordre Land kommune har høye ambisjoner på barnehagefeltet og har derfor vedtatt en barnehagegaranti som innebærer at alle som søker barnehageplass skal få tilbud om plass innen tre måneder. Blant annet med bakgrunn i denne lokale barnehagegarantien, har det vært nødvendig å åpne nye barnehageavdelinger, både i Torpa og på Dokka. Disse forholdene er prioritert inn i budsjettet for I budsjettet for 2012 er det lagt inn bevilgninger til de tiltak som følger av utkast til Kommunedelplanen for idrett og fysisk aktivitet. Dette innebærer at det er prioritert inn kommunalt tilskudd til kunstgressbane, gratis halleie i Dokkahallen, samt en økning av tilskudd til lag og foreninger. Som en del av budsjettprosessen har alle resultatenheter meldt inn konsekvenser av å forholde seg til tildelte rammer, både i forhold til driftsramme og investeringer. Det er på langt nær rom for alle ønskede tiltak, så det er foretatt en prioritering av tiltak både på driftsog investeringssiden. Enhetene Familie og helse, Teknisk drift og eiendom og Omsorg og rehabilitering har måttet takle de største kuttene i sine budsjetter. Innenfor de gitte rammer er ulike tjenester prioritert opp mot hverandre for å få et best mulig helhetlig tilbud for kommunens innbyggere. Samhandlingsreformen: Statsbudsjettet er hvert år et viktig tema i budsjettprosessen, ikke minst dets virkning på inntektsforutsetningene. For budsjettåret 2012 har statsbudsjettet gitt en betydelig økning i kommunens frie inntekter primært som en følge av kommunens medfinansieringsansvar gjennom samhandlingsreformen. Samhandlingsreformen trer i kraft for kommunene fra Nordre Land kommune har iverksatt et eget lokalt prosjekt med egen prosjektleder, 5

6 og deltar i Gjøvikregionens regionale prosjekt. Reformen vil i første omgang innebære at kommunene vil måtte betale for at utskrivningsklare pasienter fortsatt skal ligge på sykehus, og ikke kan gis et faglig forsvarlig tilbud i egen kommune. Videre skal kommunene være med å medfinansiere spesialisthelsetjenesten gjennom å betale 20 % av de utgiftene spesialisthelsetjenesten har i forbindelse med behandling av pasientene. Nordre Land kommune har totalt fått tilført kr. 10,153 mill til å finansiere samhandlingsreformen. Pensjonskostnadene: Det har den siste tiden vært mye skrevet om pensjonsbomben som vil ramme kommunene, så også Nordre Land. Kommunen har mottatt reviderte tall fra KLP for stipulert pensjonspremie og pensjonskostnader for I prognosen for 2012 ligger det en økning i pensjonspremien (pensjonsinnbetalingene til KLP) på ca. 48,01 % eller ca. kr. 14,8 mill. Samtidig er økningen i pensjonskostnaden (den pensjonsutgiften som skal utgiftsføres i kommunens regnskap) kun økt med 3,8 % eller 1,134 mill. I budsjettet for 2011 er det lagt inn en pensjonskostnad på 15,5 % av lønnsmassen, totalt ca. kr. 31,3 mill. Denne beregnede pensjonskostnaden vil derfor kunne videreføres inn i 2012, uten endring. Imidlertid vil økningen i pensjonspremien/innbetalingene gi en likviditetsutfordring, ved at kommunen skal innbetale disse midlene i Denne økningen i pensjonspremie vil i 2012 fremstå som et premieavvik, og vil komme til utgiftsføring i Dette premieavviket er i 2012 avsatt til pensjonsfond, og denne avsetningen brukes til å finansiere den økte pensjonskostnaden/utgiftsføringen (amortiseringen) i Budsjettmessig vil dette i 2012 fremstå som en 0-sumspill. Økonomiplanen : Kommunen har også i 2011 arbeidet parallelt med økonomiplan og budsjett for Dette betyr at økonomiplanen ikke har gitt styringssignaler for budsjettet i så stor grad som tidligere år. Slik planverket nå er utarbeidet, betyr dette at økonomiplanens første år er identisk med budsjettet for 2012, og de kommende år blir en konsekvensjustering av de kjente endringer i de kommende 3 årene. I denne økonomiplanperioden er det spesielt det å gjenopprette et handlingsrom som har det største fokuset, i tillegg til innføringen av samhandlingsreformen. Det er politisk vedtatt at kommunen innen utløpet av denne økonomiplanperioden skal bestrebe og ha et netto driftsresultat på 3 % av brutto driftsinntekter. I kroner betyr dette at det innenfor driften og netto finansresultat skal frigjøres midler i størrelsesorden millioner kroner. Disse midlene skal i prinsippet kunne overføres til investeringsbudsjettet som finansiering av investeringstiltak, eventuelt kan midlene avsettes til fond. Med de disponible fondsreserver kommunen har pr utgangen av 2011, vil det være nødvendig å frigjøre midler til disponible fond, både til finansiering av politisk prioriterte midlertidige driftsoppgaver/prosjektoppgaver, og til finansiering av investeringstiltak. Kommunestyret vedtok i K-sak 6/10 at det i investeringsbudsjettet skal tilstrebes en kommunal egenfinansiering i form av fondsmidler eller overføringer fra driftsmidler på 30 % av totale finansieringsbehov. For å kunne oppfylle dette kravet er det nødvendig å skaffe seg et handlingsrom i form av et positivt netto driftsresultat. Nærmere om budsjettarbeidet for budsjettåret 2012 Budsjettarbeidet for budsjettåret 2012 har vært utfordrende. 6

7 En fremskriving av enhetenes budsjettrammer for 2011 med 3,6 % lønnsvekst og 1,59 % prisvekst (deflator 2,8), korrigerte for de tiltak som ikke skal videreføres fra budsjett 2011 og inn i budsjett 2012, gir et økt rammebehov for enhetene beregnet til kr ,-. Kommunebidraget gir en oversikt over kommunens fellesinntekter og fellesutgifter (se nedenfor). Summen av kommunebidraget viser hvor stort beløp som er til fordeling til de enkelte enhetenes rammer. Totalt ble kommunebidragets økning fra 2011 til 2012 på kr. 16,22 millioner. I denne sammenheng er kommunens tilskudd til samhandlingsreformen holdt utenfor. De sentrale endringene i kommunebidraget gjelder primært en økning i kommunens skatt og rammetilskudd på kr. 11,967 mill og en økning i merverdiavgiftsrefusjon fra investeringer på netto kr. 2,79 mill. Det er altså summen av kommunebidraget som skal fordeles enhetene til å dekke fremskrivninger av budsjettet med lønns- og prisveksten, konsekvensjusteringer og nye tiltak. Netto til disposisjon med de nye forutsetningene blir da: Økning i kommunebidraget: ,- Fremskrivning av rammer ,- Netto til disposisjon ,- Netto til disposisjon skal dekke konsekvensjusteringer og nye tiltak. Etter en gjennomgang og prioritering av konsekvensjusteringer, ble det totalt konsekvensjustert inn kr ,-. Dette gjaldt primært korrigeringer av tidligere års feilbudsjetteringer og konsekvensjusteringer som følge av politiske vedtak gjennom 2011, om økninger av tjenester innen barnehage og omsorg. Videre ble det prioritert inn nye tiltak kr ,-. Dette gir en budsjettmessig utfordring på ,-. Netto til disposisjon: ,- Konsekvensjusteringer: ,- Nye tiltak: ,- Budsjettmessig utfordring: ,- En annen størrelse som indirekte påvirkes av strømsprisene er eiendomsskatten fra kraftverkene. Eiendomsskattegrunnlaget for disse anleggene er ligningsverdier oppgitt av skattedirektoratet. Endringer i beregninger av ligningsverdiene (de såkalte maksimumsreglene) gir en økning av ligningsverdiene på kraftverkene på 5 % for budsjettåret Ligningsverdiene for anleggene totalt sett øker derfor i et slikt omfang at inntektene fra eiendomsskatt på verker og bruk vil gi en merinntekt på kr. 0,549 mill for Statlige rammetilskudd beregnes ut fra et beregnet utgiftsbehov innenfor de ulike aldersgruppene i befolkningen. Det tas, i beregningen av rammetilskudd, utgangspunkt i innbyggertallet pr. 1. juli 2011, som var innbyggere. Det var ved utarbeidelsen av kommunebidraget tatt utgangspunkt i en gjennomsnittlig innlånsrentenivå på 3,2 % og en gjennomsnittlig innskuddsrente ca. 2,7 %. Norges Bank har holdt styringsrenten på et historisk lavt nivå de siste par årene, men har gitt signaler om at rentenivået i slutten av 2012 skal stige noe. Til tross for dette menes at rentenivået kan 7

8 budsjetteres med en gjennomsnittlig innlånsrente på 3,2 % på de innlån som ikke er bundet opp i fastrentelån. Kommunebidraget i forutsetningene for foreløpige rammer var på kr ,-. Spesifisering av kommunebidraget fremgår i tabellen nedenfor: Hovedansvar Tekst B 2011 B 2012 Næring Konsesjonsavgift - avsetning Næring Konsesjonsavgift Næring Konsesjonskraft Næring Bruk av kraftf.avkastn. i drift 0 0 Næring Bruk av kraftf.avkastn. til næringsformål Næring Kraftfondsavkastning Næring Utbytte SUM Næring (ikke i kommunebidraget) Skatt Skatt på inntekt og formue Skatt Naturresursskatt Skatt Eiendomsskatt Rammetilsk. Rammetilskudd Rammetilsk. Bruk av mva-fond 0 0 Rammetilsk. MVA i inv.regnskapet Rammetilsk. Statl. kompensasjonstilskudd Renter Renter på lån Renter Renter på formidlingslån Renter Renter - ansvarlig lån Renter Renter på fond/alternative plasseringer Renter Renter - bankinnskudd Avdrag Avdrag på lån Fond Avsetn. til disp.fond Fond Bruk av disp.fond Fond Avsetn. til bundne fond Overf. Inv.regn. Overføring til inv.regnsk SUM kommunebidrag (tallene under hovedansvar næring inngår ikke i kommunebidraget) Formannskapet har prioritert å kompensere følgende konsekvensjusteringer i budsjettforslaget for 2012: 1. Sosialfaglige stillinger; disse stillingene blir prioritert inn som faste permanente stillinger etter at prosjektperioden går ut i november Dette betyr at det er lagt inn lønnsmidler for disse to årsverkene med helårsvirkning for Nordre Land kommune er deltaker i de interkommunale krisesentre og mottak for seksuelle overgrep. Kommunen vil i 2012 få merutgifter ved disse samarbeidene, blant annet på grunn av ordinær lønnsøkning og fordi Valdreskommunene har trukket seg ut, på totalt kr ,-. 3. I samarbeid med Søndre Land kommune driver Nordre Land kommune et bofellesskap innen rus/psykiatri på Hov Nordre. Det ble i budsjettet 2011 lagt inn en bevilgning på kr 1,0 mill. med en forventning på kr ,- i eksterne tilskudd. Driften i 2011, og budsjettet for 2012 viser at det er nødvendig å øke kommunens egenandel i dette bofelleskapet med kr ,- 8

9 4. Grustaket på Snertinn gir inntekter i form av uttak og salg av grus. Nå er situasjonen ved grustaket slik at grusuttaket delvis gjøres fra kommunens eiendom, og delvis fra andre grunneieres eiendommer. Det er derfor inngått en avtale med andre grunneiere, om deling av inntekter fra grustaket. Dette gjør at kommunen vil få en reduksjon av inntekter fra grussalg på kr ,-. 5. Teknisk drift og eiendom har for 2011 budsjettert urealistisk høye husleieinntekter. Teknisk drift og eiendom tilføres derfor kr ,- som korrigering av netto feilbudsjetterte husleieinntekter og husleieutgifter. 6. Tekniske drift og eiendom har ansvaret for drift (inkl husleie), vedlikehold og renhold av de kommunalt eide og leide bygg. I forbindelse med utvidelsen primært av Torpa Barnehage avdeling Solheim og Dokka barnehage avdeling Øygardsjordet er det beregnet merutgifter til enheten på kr ,-, som er konsekvensjustert inn. 7. Selvkostområdene har i budsjettet for 2011 betydelig større budsjetterte inntekter enn det som er realistisk å regnskapsføre. Imidlertid er utgiftssiden tilnærmet riktig budsjettert. Det vil ikke være mulig å øke inntektene, til budsjettert nivå, da selvkostområdene regnskapsmessig ligger nær 100 % dekningsgrad. Det er derfor nødvendig å korrigere budsjettmessig selvkostområdene, slik at også inntektssiden er realistisk budsjettert. Beregnet budsjettmessig avvik på inntektssiden er på kr 2,655 mill. En av årsakene til dette budsjettavvik er innføring av vannmålere, og derav en nedgang i grunnlaget for fakturering av kommunale eiendomsavgifter. I tillegg til å kompensere enheter for konsekvensjusteringer, har formannskapet funnet midler til å kunne prioritere følgende nye tiltak i budsjettet for 2012: 1. Nordre Land kommune har i flere år ønsket å opprette en stilling som logoped. For budsjettåret 2012 er denne stillingen prioritert, og det er lagt inn kr ,- til enheten Familie og helse. Det er en forutsetning at tidligere disponerte midler til audiopedagog sees si sammenheng med denne bevilgningen. 2. Kommunedelplanen for Nordre Land- skolen ble vedtatt høsten Denne kommunedelplanen legger opp til tiltak som er prioritert gjennomført fra skoleledelsens side. Tiltak prioritert inn i budsjettet for 2012, er i henhold til kommunedelplanen, kr , og er primært rettet mot kompetanseheving av lærerne. 3. Det er prioritert midler til prosjekt NY GIV i grunnskolen, med kr ,-. Dette prosjektet innebærer at ungdomsskolene i kommunen deltar i forsøk med intensivopplæring (Ny Giv), som er en del av regjeringens satsing på økt gjennomføring i videregående opplæring. Det gis fra sentralt hold tilskudd til kursmidler for kompetanseheving, men det gis ikke lønnsmidler til selve undervisningen. Dette er beregnet til kr ,- ved Torpa barne- og ungdomsskole og kr ,- på Dokka ungdomsskole, og er prioritert lokalt. 4. Det har i flere budsjettdiskusjoner vært etterlyst en gjennomgang av en IKT-plan for Nordre Land- skolen. For å utarbeide en helhetlig plan er det avsatt kr ,- til dette arbeidet. 5. Tiltak i utkast til kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet er lagt inn med kr mill i tilskudd til kunstgressbane, kr ,- til gratis halleie i Dokkahallen og kr ,- i økte tilskudd til lag og foreninger. 6. Nav/sosialtjenesten melder om store behov for ressurser til disponering av brukeres økonomi. Dette er ressurskrevende, men samtidig et konkret tiltak, som i mange tilfeller reduserer behovet for økonomisk bistand. Det er prioritert en ny 30 % stillingshjemmel til disponering, finansieres med 15 % innenfor NAV/sosial-rammen 9

10 (omdisponering av ressurser), og tilførsel av ,- til resterende 15 % stilling, med forventninger/krav om at dette skal medføre lavere vekst i utgifter for kommunen innenfor 1470-kapitlene (boutgifter, livsopphold). 7. Kommune i Gjøvikregionen anskaffet i 2007 et felles økonomisystem. Dette økonomisystemet må nå gjennom en oppgradering, og denne oppgraderingen vil, for Nordre Land kommunes del, koste kr ,-. Oppsummert har formannskapet funnet midler til å kunne prioritere følgende nye satsningsområder i 2012: Logoped Kr ,- Kompetansehevning i Nordre Land- skolen Kr ,- Ny Giv i ungdomskolen Kr ,- Skolenes IKT-plan Kr ,- Kultur Kr ,- 15 % stilling disponering NAV/sosialtjenesten Kr ,- Oppgradering økonomisystem Kr ,- Sum nye tiltak 2012: Kr ,- For å oppnå balanse i fremlagte budsjettforslag er det fremmet forslag om følgende salderinger: 1. Den sentrale avsatte lønnspotten til dekning av merutgifter i 2012, som følge av lønnsoppgjøret i 2012, er redusert til kr 2,37 mill., med tillegg av sosiale utgifter. Denne posten er derav redusert med kr 4,4 mill. ut fra konsekvensjustert nivå. 2. Midlertidig saldering ved bruk av ulike disposisjonsfond på totalt kr 8,614 mill. 3. Utover dette er det foretatt generelle driftsinnsparinger på enhetenes rammer. Disse generelle reduksjonene er: Sentraladministrasjonen Overføringer kirkelig fellesråd Voksenopplæringen Torpa barnehage Dokka barnehage Nordsinni barnehage Skoleskyss Kulturskolen NAV/Sosialtjenesten Familie og helse Omsorg og rehabilitering Teknisk drift og eiendom Plan og næring Kultur Resultatet av nevnte prosesser er at formannskapet nå legger fram et budsjettforslag i balanse. Endringer i tjenestene innenfor den enkelte enhet/avdeling: 10

11 Sentraladministrasjonen: Høsten 2011 ble det digitale politikerne i Nordre Land kommune. Ved å kun distribuere saksdokumenter elektronisk er det beregnet at sentraladministrasjonen kan spare kr ,- på reduksjon i rene kopieringsutgifter til papirer, blekk og lignende, tidsbesparelser for de ansatte som ikke lenger trenger å kopiere opp store mengder sakspapirer og at en kan utfase en kopimaskin for der i gjennom å spare leasing og vedlikeholdsutgifter. Sentraladministrasjonen må spare inn kr ,- innenfor IKT-driften. Dette er knyttet opp mot besparelser på lisenser og lignede. En strek krone gjør det mulig å spare en del på lisenser som betales i utenlandsk valuta. Men dette er en noe usikker innsparingspost da kommunen er forpliktet til å betale lisenser på inngåtte avtaler. IKT jobber kontinuerlig med å redusere disse utgiftene. Posten for fellesutgifter som leie og kontingenter reduseres med kr ,- for Felles kurs som arrangeres for alle enhetene i Nordre Land kommune belaster HR (lønn og personal) sitt budsjett. Denne kursposten har vært på kr ,-. Det foreslås i budsjettet for 2012 at kr ,- av dette finansieres av et tidligere avsatt fond for kursvirksomhet i regi av HR-avdelingen. Dette gir derfor en innsparing i driften på sentraladministrasjonen område. I forbindelse med rekruttering av skolekoordinator vil de samlede lønnskostnadene ved stillingen (inkl sosiale kostnader) kunne reduseres med kr ,- årlig. Innenfor faggruppen strategi og økonomi er det ledige stillingshjemler som følge av overganger til andre stillinger. I denne forbindelse salderes en 50 % vakant stillingen innenfor faggruppe strategi og økonomi. Dette gir en innsparing i sentraladministrasjonen på kr ,-. Til slutt har enheten Sentraladministrasjonen fått en generell utfordring på å redusere enhetens driftsramme med kr ,-. Enheten sentraladministrasjonen får tilført kr ,- til en nødvendig oppgradering av økonomisystemet til Visma Enterprise i løpet av Med de kuttiltakene som er skissert ovenfor og bevilgningen til oppgraderingen av datasystemet, får sentraladministrasjonen redusert rammene med kr ,- i 2012 etter fremskrivning med lønns- og prisvekst. Kirkelig fellesråd: Kirkelig fellesråd har fått en generell rammereduksjon på kr ,-. Ved en økning i inntekter hovedsakelig i form av økt festeavgift, økt konfirmantavgift og innføring av avgift for fjerning av gravminner og leie av kirkelige tjenester i forbindelse med vielser samt innsparing på strøm og diverse utgiftsposter vil kirkelig fellesråd klare dette innsparingskravet. Grunnskolene: Formannskapet ønsker å prioritere skolesektoren i Grunnskolene i Nordre Land blir styrket med kr ,- i friske midler til nye tiltak i skolene. Innenfor denne styrkningen ligger kr ,- til obligatorisk valgfag 8. trinn fra høsten I tillegg har 11

12 formannskapet bevilget kr ,- til satsningen på Ny Giv (intensivopplæring på ungdomstrinnet for økt gjennomføring av videregående) på ungdomskolene. Prosjektet med sosialfaglige veiledere ble gjort til en permanent ordning fra november Tidlig innsats og forebyggende arbeid i skolene er viktig for formannskapet og lønnsmidler til denne videre satsningen på arbeidet med de psykososiale miljøene i grunnskolene er derfor innarbeidet i skolenes budsjett fremover. Kommunedelplan for Nordre Land- skolen ble vedtatt i juni. I denne planen er det laget en plan for kompetanseutvikling for lærere og skoleledelse. I 2012 er det lagt opp til en videreføring av ØLU (Økt LæringsUtbytte) og kompetanseutvikling med fokus på klasseledelse, relasjonsbygging, læringsstrategier og vurdering. Til dette har formannskapet bevilget kr ,- i Den enkelte grunnskoles ramme er for budsjettåret 2012 beregnet ut fra en rammefordelingsmodell. Denne modellen er laget av skolene selv, og det er enighet om at denne skal benyttes til fordeling av grunnskolens totalramme, ned på den enkelte grunnskole. Det er viktig å påpeke at modellen er bygget opp slik at alle grunnskolene blir behandlet likt rent ressursmessig. Dette betyr at rammemodellen beregner rammebehov ut fra skolenes elevtall og klasser. Modellen er altså en matematisk fordelingsmodell, og den sier ingen ting om hvordan den enkelte skole vil organisere sin drift innenfor de beregnede rammene. Som en videre satsning på Nordre Land- skolen ønsker formannskapet at det skal avsettes kr ,- til et forprosjekt for å utarbeide grunnskolenes IKT-plan. Midler til innkjøp i henhold til denne planen vil bli hensyntatt i utarbeidelsen av senere års budsjett når behovet er kjent. Voksenopplæringen og flyktningtjenesten: Enheten voksenopplæringen og flyktningtjenesten må bidra med en innsparing på ,-. Denne innsparingen vil enheten gjennomføre ved å redusere stillinger. Etter innsparingen og fremskrivning med lønns- og prisvekst, får enheten tilnærmet uendrede rammer (1.000,- mindre) fra Barnehagene: Med den utvidede barnehagegarantien som finnes her i kommunen, opplever barnehagen stor etterspørsel etter barnehageplasser hele året i gjennom. Ledig kapasitet er derfor nødvendig for å kunne overholde garantien. Men på grunn av store kuttbehov på utgiftssiden har formannskapet valgt å ikke bevilge penger til å åpne den siste avdelinga ved Øygardsjordet før oppstarten av nytt barnehageåret 15. august Dette gir en midlertidig saldering på kr ,-. Dokka barnehage får derfor økt bevilgningen for 2012 med en avdeling med helårsvirkning og en avdeling med halvårsvirkning. Torpa barnehage får tilført midler til avdelingen i Solheim som startet opp i mars Alle barnehagene er også pålagt et innsparingskrav knyttet til vikarbruk på henholdsvis kr ,- for Torpa barnehage, kr ,- for Dokka barnehage og kr ,- for Nordsinni barnehage. For alle barnehagene samlet øker rammene med kr ,- etter lønns- og prisfremskrivning, hvorav kr ,- er knyttet til opprettelsen av nye avdelinger. 12

13 Skoleskyss: Det Nordre Land skal betale for skoleskyss vil bli redusert neste år på grunn av at ny avtale med Oppland fylkeskommune skal inngås. Innsparingen er anslått til kr ,- Kulturskolen: Skolekorpsene har de siste årene opplevd en nedgang i medlemstallene, redusert aktivitet og kortere øvingslengde. De utnytter derfor ikke dirigentressursen som ligger i kulturskolen fullt ut. Ved å redusere stillingene til dirigent og messinglærer med til sammen 15 % kan enheten spare kr ,-. Elevbetalingen økes til kr 620,- for barnekor og kr 990,- for andre aktiviteter. Kulturskolen får da en økt inntekt på kr ,-. I tillegg må enheten øke prisen på dirigenttjenester for voksenkor- og korps med kr 9.000,-. På denne måten klarer enheten å spare kr ,-. Etter fremskrivning blir kulturskolen sin bevilgning økt med kr ,- i forhold til 2011-budsjettet. NAV/sosialtjenesten: Enheten har fått tilført en 30 % stillingshjemmel til disponering. Enheten har i den forbindelse fått tilført kr ,- til 15 % av økning og den resterende 15 % skal finansieres innenfor enhetens ramme. Gevinsten av økte ressurser til disponering er reduksjon i utbetalinger til boutgifter og livsopphold. Enheten er derfor pålagt et innsparingskrav på kr ,- i klientutbetalinger. Enheten vil også spare kr ,- som følge av en økt overføring fra flyktningfondet til å dekke en større del av NAV sine utbetalinger til flyktninger. NAV/sosialtjenesten sin ramme etter fremskrivning blir derfor redusert med kr ,- fra 2011 til 2012 etter lønns- og prisjustering, økning til stilling og innsparingskrav. Familie og helse: Det er i budsjettet for 2012 lagt inn en økning på kr ,- for å dekke økningen i de årlige utgiftene til Gjøvik krisesenter. I tillegg får enheten kr ,- til å dekke utgifter i forbindelse med at Valdres-regionen trekker seg ut av IKS avtalen om krisesenter. Dette er kostnader enheten er forpliktet til å dekke som følge av avtaler. Det samme er økningen på kr ,- som er knyttet til samarbeidsprosjektet Hov Nordre. Den eneste økningen i rammen til enheten familie og helse som er den reelle økning i tjenestetilbudet, er en økning på kr ,- til opprettelsen av en logopedstillling. Som alle andre enheter har også enheten familie og helse måtte bidra med kutt for at Nordre Land kan legge frem et budsjett i balanse. Etter å ha opplevd store økninger i utgiftene i barnevernstjenesten de siste årene, ser en nå en utflating. Dette gjør at enheten foreslår å redusere budsjettposten for kjøp av institusjonsplasser i barnevernet med kr ,-. Enheten foreslår videre å fryse den ene tiltaksarbeiderstillingen, mens den andre videreføres ut På dette sparer enheten kr ,-. Prosjektlederen for samhandlingsreformen er det funnet alternativ finansiering for, og den finansieres ved bruk av den såkalte Eldremilliarden som kommunene fikk tilført mot sluttet av Dette avsatte Nordre Land til fond som nå foreslås brukt til å finansiere prosjektlederen i Videre arbeid med å bedre samhandlingen mellom tjenesteytere både internt i enheten familie og helse og mellom enheter, håpes å kunne gi en gevinst på ,- i Totalt øker ramma til enheten familie og helse med kr ,- fra 2011 til 2012 etter lønns- og prisjustering hensyntatt økningene og kuttene beskrevet ovenfor. 13

14 Omsorg og rehabilitering: For å komme i budsjettbalanse må enheten omsorg og rehabilitering også bidra med innsparinger. Enheten vil oppnå en inntektsøkning på kr ,- ved å innføre betaling på kr 15,- for hvert kaffemåltid som blir gitt på Korsvold og Landmo omsorgssenter. Enheten reduserer sine kostnader ved å redusere kjøkkendriften på Korsvold. All matproduksjon blir lagt til Landmo, mens kjøkkenpersonalet på Korsvold da kun vil stå for oppvarming og opprydding etter måltider. På denne omleggingen kan enheten spare kr ,-. Et annet kuttiltak som enheten må gjennomføre i 2012, er å redusere med en 50 % aktivitørstilling på Landmo. På dette spare enheten kr ,-. I tillegg til å drive med aktivitetstilbud til pasientene på sykehjemmet har aktivitørene hatt viktige oppgaver knyttet til resepsjonen og inngangen på Landmo. Disse oppgavene må fortsatt ivaretas og må derfor fordeles på andre. De andre arbeidsoppgavene som er knyttet til selve aktiviseringen av pasientene på Landmo vil blir redusert tilsvarende det denne aktivitøren gjorde. Ved å samle dagtilbudet i miljøarbeidertjenesten på et sted, kan man tilby et faglig bedre tilbud til brukerne. Det må gjøres en noen tilpasninger og utbedringer på bygningen før man kan samlokalisere dagtilbudet i de gamle VOKKS bygningen. Ved å samlokalisere kan kommunen spare kr ,- i driftsutgifter i Formannskapet ønsker at omsorg og rehabilitering skal begynne å kjøpe multidosetter med medisiner til brukere på sykehjemmet og i hjemmetjenesten. Enheten må derfor realisere gevinster av en sånn innføring ved å redusere tiden på medisinrommet. Innsparingskrav knyttet til dette tiltaket er kr ,- i Som familie og helse kan også omsorg og rehabilitering oppnå samordningseffekter ved at flere tjenesteytere samarbeider tetter og at tjenesteytingen organiseres mer effektivt både internt i en enhet og enheter imellom. Det er lagt inn en gevinstrealisering på dette i 2012 på kr ,- for enheten omsorg og rehabilitering. For omsorg og rehabilitering samlet er det en økning i rammen for 2012 sammenlignet med 2011 på kr ,-. Over 4,5 millioner kan høres mye ut, men det er hensyntatt lønns- og prisstigningen som var i 2011, oppbemanning av blant annet Rudsgata 4, hjemmetjenesten, 2. etg Landmo og en avdelingsleder i miljøarbeidertjenesten (til sammen kr ,-). Teknisk drift og eiendom: For 2012 er det lagt inn økning i rammen for teknisk drift og eiendom på kr ,-. Dette er en økning i bevilgningen som følge av feilbudsjetteringer når det gjelder husleieinntekter tidligere år. I tillegg er enheten kompensert kr ,- for økte utgifter til serviceavtaler som følge av 3 nye ventilasjonsanlegg og heisen på Dokka barneskole, ny dørautomatikk som følge av universell utforming og andre alarmer/vakthold. Det gir også kompensasjon for kr ,- i forbindelse med reduserte inntekter fra grussalg fra Snertinn. Utvidelsene i Dokka barnehage og Torpa barnehage krever økt renhold. Dette er Teknisk drift og eiendom kompensert kr ,- for. I tillegg har Teknisk drift og eiendom tatt over utgiftene knyttet renholdsartikler innen renhold på Landmo og Korsvold. Dette er enheten kompensert med kr ,- årlig. Også teknisk drift og eiendom har måtte ta sin del av innsparingskravet for budsjettet

15 Alternativ finansiering: Kr ,- av vedlikeholdet som gjennomføres skal finansieres av vedlikeholdsfondet i I tillegg skal tilskuddet til private veger og det kommunale vintervedlikeholdet av private veger finansieres av næringsfondet med inntil kr ,- for Også vektertilsynet med de kommunale byggene på kveld/natt og helg skal finansieres med inntil kr ,- fra fond. Det kommunale forsikringsfondet har midler til å finansiere dette i Nye inntekter: Kommunen har frem til nå betalt kostnadene ved at helsehusene har levert sitt snittefarlige avfall. Ved at legesentrene betaler dette selv, kan kommunen spare kr ,-. Teknisk drift og eiendom ønsker å øke inntektene sine ved å øke salgsprisen på vedsekker fra vedsenteret. Den foreslåtte økningen på 3 kr for en sekk med bjørkeved og 5 kr for en sekk blandingsved, utgjør en inntektsøkning på kr ,-. Enheten øker også inntektene sine med kr ,- ved å øke refusjonene fra Quales for arbeider kommunen gjør for dem. Innsparinger: Ved å redusere i vaktmestertjenesten i kommunen med et årsverk, kan teknisk drift og eiendom spare kr ,- årlig. I tillegg skal enheten spare kr ,- ved å redusere innleie av sykevikarer på renhold. Ved å prioritere investeringer i ENØK-tiltak (Korsvold og Torpa barne- og ungdomsskole) kan kommunen spare kr ,- i strømutgifter. Ved å kjøpe en brøytestikkesettemaskin kan man spare kr ,- i driftsutgifter ved at kommunens egne ansatte utfører jobben. I tillegg til å spare kr ,- som beskrevet ovenfor, har teknisk drift og eiendom også hatt en utfordring på kr ,- som følge av urealistisk høye budsjetterte inntekter i budsjettet for Noe av denne utfordringen har de klart å ta i 2011, men store beløp vil gjenstå også til konsekvensene av disse innsparingen vil komme i tillegg til konsekvensene som er beskrevet ovenfor her. Kultur: Etter oppgraderingen av Sentrum Kino til digital og 3-dimensjonal kino samt nye stoler, nytt lerret og lydanlegg har kinobesøket økt betydelig. Det er i budsjettet for 2012 derfor lagt inn en inntektsøkning på kulturområdet på kr ,-. I tillegg er kultur pålagt et innsparingskrav på 20 % stilling på biblioteket på Dokka. Det er politisk ønske om at åpningstidene på kveld og helg ikke reduseres, men at bibliotekdriften samorganiseres bedre med resten av kulturenheten på dagtid for å kunne ta ut innsparingen. I tillegg er tiltakene i utkastet til kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet innarbeidet i budsjettet for 2012 med kr mill i tilskudd til kunstgressbane, kr ,- til gratis halleie i Dokkahallen og kr ,- i økte tilskudd til lag og foreninger. Plan og næring: Kommunen har et ansvar for oppfølging av forurensningsloven og forurensningsforskriften. Kontroll av private eldre avløpsløsninger er derfor et område som det bør fokuseres på siden disse kan utgjøre en forurensningsfare for både drikkevann og vassdrag. Ved å overføre en 50 % stilling av dagens mannskap på Plan og næring til dette selvkost-oppdraget, kan enheten spare kr ,- i driften. I tillegg skal enheten øke gebyrinntektene sine med kr ,-. 15

16 Rammetildeling for budsjett 2012 BUDSJETTSKJEMA 1 B Fra budsjettskjema 1 A Bud 2011 Foreløpig 2012 Reduserte tiltak Nye tiltak Budsjett Politiske utvalg Sentrale lønnsavsetninger Sentraladm Næring Kirkelige formål Dokka barneskole Samlet til skolene Torpa barne og uskole Dokka ungdomsskole Voksenopplæring Skoleskyss Torpa barnehage Dokka barnehage Nordsinni barnehage Gen bh og skoleadm Kulturskole Sosialtjenesten Familie og helse Omsorg og rehab Samhandlingsreformen Teknisk drift og eiendom VARF - selvkostområder Kalkulatoriske kostnader 459 VARF Kultur Plan og næring SUM II. Rammebetingelser og forutsetninger for budsjettforslaget Kommunenes økonomiske rammebetingelser legges hovedsakelig gjennom statsbudsjettet. Statsbudsjettet for kommende år vedtas ikke før etter utarbeidelsen av det kommunale budsjettet. Dette medfører at det er noe usikkerhet knyttet til de forutsetninger det kommunale budsjettet bygger på. Det er også usikkerhet knyttet til utviklingen av realøkonomien som følge av de økonomiske urolighetene som er i Hellas og Italia, og som forplanter seg videre til hele EU-sonen og også Norge. Dette kan gi utslag i redusert aktivitet i økonomien med påfølgende økt arbeidsledighet, som igjen resulterer i mindre skatteinngang til kommunene. Dette kan svekke kommuneøkonomien dersom skattebortfallet ikke blir kompensert. Den økonomiske uroen som en ser i Europa er det egentlig ingen som vet hvor alvorlig blir og hvordan den vil påvirke bedrifter i Norge og landet for øvrig i kommende år.

17 Lønns og prisvekst Prisvekst 2012 Anslaget for den generelle prisstigningen/deflatoren er 2,8 % i det fremlagte forslag til Statsbudsjett Nordre Land kommune har lagt til grunn en vektet pris og lønnsvekst (deflator) på 2,8 % i budsjettet for Denne økningen må sees i sammenheng med anslag på lønnsvekst nedenfor. Lønnsvekst 2012 Lønnsveksten for kommunesektoren er i forslag til Statsbudsjett 2012 anslått til 3,6 %. I Nordre Land kommunes budsjettforslag er anslag på 1,27 % lagt til grunn i beregningen av lønnsveksten, inkludert sosiale kostnader. Totalt er det for 2012 satt av 3,1 millioner kroner i reallønnsvekst for budsjettåret + sosiale kostnader. Totalt sett brukes det i statsbudsjettet en deflator (samlet veid indikator på sum lønns- og prisvekst) på 2,8 %. Vekst i kommunale gebyrer For vekst i de kommunale gebyrer er det estimert prisvekst på 2,8 %. I rådmannens budsjettutkast til budsjettansvarlige ble det anbefalt at gebyrer og avgifter blir økt med 2,8 %. Der det er ytterligere økning, er dette godt synlig i gebyrdelen der den prosentvise endringen fra 2011 til 2012 er vist. Det henvises derfor til del IV betalingssatser og gebyrer for ytterligere spesifikasjoner. Økningen på selvkostområdene er beregnet ut fra de budsjetterte investeringstiltakene innen selvkostområdene vann, avløp, septik og feiing. For Spåtind RA er det vedtatt at dette skal være et eget selvkostområde, og gebyrene for tilknyttede abonnenter til dette renseanlegget vil avvike noe fra andre avløpsgebyrer. Foreldrebetalingen i barnehagen er regulert i statsbudsjettet, der regjeringen har lagt opp til en videreføring av makspris på kr ,- for en full barnehageplass, noe som betyr at egenbetaling for barnehageplass ikke økes med prisvekst. Fellesinntekter Skatt på formue og inntekt/løpende inntektsutjevning For Nordre Land kommune er det beregnet en formues- og inntektsskatt for 2012 på mill. Dette er en økning på kr mill fra Endringen i formues- og inntektsskatten fra 2011 til 2012 skyldes økt skatteinngang og endret skatteøret. Skatteøret ble vedtatt økt fra 11,3 % til 11,6 % som følge av en ambisjon om at 40 % av kommunesektorens samlede inntekter skal komme fra skatteinntekter. Som en skattesvak kommune taper Nordre Land på en sånn økningen i skatteøret, men 94 % av dette blir kompensert igjen gjennom inntektsutjevningen. Ved denne utjevningsordningen har endringer i skatteinngangen for landet som helhet også betydning for hvilke egne inntekter den enkelte kommune får. En generell økning i skatteinngangen vil gi en økning i inntektene for den enkelte kommune, enten som økt skatteinngang eller gjennom inntektsutjevningen (evt. begge deler). Ordinært rammetilskudd Rammetilskuddet er for Nordre Land kommune fordelt på 5 poster: Innbyggertilskudd, utgiftsutjevning, overgangsordninger, distriktstilskudd Sør-Norge og skjønnstilskudd. 17

18 Innbyggertilskuddet bestemmes gjennom et kriteriebasert inntektssystem for kommuner og fylkeskommuner. Utgiftsutjevningen skal for først og fremst utjevne forskjeller i beregnet utgiftsbehov. Overgangsordninger gjelder innlemming av øremerkede tilskudd og korreksjoner som følge av oppgaveendringer m.v., Distriktstilskudd Sør-Norge var et nytt tilskudd fra 2010, som Nordre Land kommune, i likhet med flere distriktskommuner i Sør- Norge får etter siste endring i rammetilskuddsberegningene fra staten, mens skjønnstilskuddet gis for å kunne korrigere for forhold som ikke ivaretas godt nok gjennom inntektssystemet. Offisielle tall fra Statistisk sentralbyrå viser en liten økning i folketallet i Nordre Land kommune fra på 6636 til I løpet av 2011 har befolkningen økt, sånn at det pr er innbyggere i Nordre Land. Signaler fra offentlig statistikk kan tyde på at alderssammensetningen for kommunens innbyggere endres. Det blir færre yngre og flere eldre innbyggere. For beregning av rammetilskuddet for 2012 er det innbyggerantallet pr 1. juli 2011 som brukes som beregningsgrunnlag. Dette betyr at vesentlige deler av rammetilskuddet er kjent på budsjetteringstidspunktet. Når det gjelder inntektsutjevningen er imidlertid beregningsgrunnlaget fortsatt innbyggertallet pr 1.1 ved inngangen av budsjettåret, det vil si pr for budsjettåret Dette betyr at det også for 2012 er en viss usikkerhet på størrelsen på det endelig beregnede rammetilskuddet. Nordre Land kommunes rammetilskudd for 2012 er beregnet til kr mill, hvorav innbyggertilskuddet er kr mill, distriktstilskudd Sør-Norge er kr mill, ordinært skjønnstilskudd er kr mill. Til sammenligning ble rammetilskuddet for 2011 budsjettert med kr mill. Sammenlignet med 2011 vil summen av skatter og rammetilskudd øke fra mill til mill, som er en økning på 7,41 %. Økningen er inkludert mill knyttet til samhandlingsreformen. Korrigert for endringene i finansieringen av samhandlingsreformen er økningen beregnet til 4,01 %. Eiendomsskatt Eiendomsskatten er satt til kr 2,1 mill i budsjettet for Dette er en økning på kr 0,549 mill i forhold til budsjettet for 2011, og skyldes at ligningsverdiene av skatteobjektene innenfor kraftverkssektoren er økt blant annet som følge av endringen av regelverket rundt maksimumsverdiene på kraftverkene. For budsjettåret 2012 vil det kun bli utskrevet eiendomsskatt for verker og bruk, og disse eiendommene beskattes med 7 o/oo eiendomskattetaksten. Renter og avdrag Kommunen er med sin høye gjeld svært utsatt for svingninger i rentemarkedet. Med en fordeling mellom lån med flytende rente og fastrente som ligger i nedre grense for de rammer økonomireglementet setter, vil det også bli slik for Rentenivået i 2011 har vært lavt, som en følge av en betydelig påvirkning av finanskrisen. Rentenivået på den flytende lånemassen er ved utgangen av 2011 ligger på ca 3,2 %. Med bakgrunn i vurdering av renteutviklingen og analysene til Norges Bank har en valgt å legge til grunn en gjennomsnittlig rente på 3,2 % for flytende og nye lån, og 2,7 % på innskudd. Denne rentesatsen er en gjennomsnittsrente for hele året. Renter på gitt ansvarlig lån er budsjettert med 7,0 % avkastning av totalt ansvarlig lån på 50 mill. Videre er det stipulert en noe høyere avkastning på alternative plasseringer i rentebærende papirer. 18

19 De senere års investeringer har i hovedsak vært finansiert gjennom låneopptak. Renter og avdrag på innlån er i 2012 beregnet til 23,1 mill kroner, noe som er ca. 2.1 mill lavere enn for budsjettåret Dette skyldes at det i salderingen av budsjettet for 2012 ble vedtatt en refinansiering av lån i størrelsesorden ca. 49 mill, der avdragstiden ble forlenget til 30 år. Dette innebærer at avdragsutgiftene reduseres med ca. kr. 3,0 mill, til tross for at lånegjelden øker fra ca. kr. 313 mill. til ca. kr. 345 mill. Av den totale lånegjelden på ca. kr. 345 mill utgjør videre utlån (formidlingslån/startlån) ca kr 18 mill. Til kommunens investeringer i 2012 er det vedtatt opptak av lån på 44,016 mill. kr. Dette fordeler seg på kr. 31,616 mill. til ordinære investeringstiltak, kr. 5,0 til formidlingslån/startlån til videreutlån og kr. 7,4 mill til finansiering av selvkostområder. Det er for 2012 budsjettert med å nedbetale gjeld (avdrag) med kr. 12,79 mill, mens det altså er budsjettert med et låneopptak på kr. 44,016 mill. Andre fellesinntekter og utgifter Utbytte fra kraftsektoren Utbytte fra aksjeselskaper i kraftsektoren er satt til 4,5 mill kr. Dette er i henhold til størrelsen på utbyttet som er lagt inn i økonomiplanen, og er en økning på 0,5 mill. i forhold til tidligere års utbytte fra Vokks. Momskompensasjon og kompensasjonstilskudd Fra 1. januar 2004 erstattet den generelle momskompensasjonsordningen for kommuner den avgrensede ordningen, jfr. lov av 17. februar 1995, som har vært i drift siden 1. mai Formålet med kompensasjonsordningen er å nøytralisere konkurransevridninger som kan oppstå som følge av merverdiavgiftssystemet, ved at kommunene sine kjøp av tjenester fra private blir likestilte med kommunal egenproduksjon av tjenester. Det er fastsatt som prinsipp at momskompensasjonsordningen skal finansieres av kommunene selv gjennom trekk i rammetilskuddet. Fra 2010 ble det vedtatt at minst 20 % av refusjon merverdiavgift fra investeringsbudsjettet, som fremkommer som en driftsinntekt, skal tilbakeføres til investeringsbudsjettet. For å løse dette trinnvis er det vedtatt en overgangsordning, slik at kommunene kan foreta endringen over en periode. For 2011 skulle minst 40 % av merverdiavgiftsrefusjonen fra investeringsbudsjettet tilbakeføres fra driftsbudsjettet til investeringsbudsjettet. For 2012 skal minst 60 % tilbakeføres, i 2013 minst 80 % og i 2014 skal all merverdiavgiftsrefusjonen fra investeringsbudsjettet tilbakeføres fra driftsbudsjettet til investeringsbudsjettet. Momskompensasjonen fra investeringer er beregnet til omlag 8,7 mill kr i Det er forutsatt et investeringsnivå på om lag 45,5 mill. kroner i beregningen av momsrefusjonsinntekter. Med i beregningene er ikke investeringer innen VAR-området, da disse etter mva-lovens 11-1 er å betrakte som egen avgiftspliktig virksomhet. Rentekompensasjonstilskuddet er et tilskudd knyttet til utbyggingen av skoler (barneskoleutbyggingen i forbindelse med reform 97), omsorgsboliger, sykehjem og senest rentekompensasjon ved utbedring av kirkebygg. Tilskuddet er en kompensasjon for deler av rente- og avdragsutgifter kommunene påføres ved utbygginger innen sektorene. Kompensasjonstilskuddet er beregnet til 2,557 mill kr i Beregningene er fortatt som en videreføring av et indeksregulert nivå fra tidligere år. Det er imidlertid forutsatt en vurdering av et forventet rentenivå, som for 2012 beregnes til en gjennomsnittsrente på 3,2 %. 19

20 Pensjonskostnader Hovedtariffavtalen har bestemmelser om at alle arbeidsgivere skal ha pensjonsordning for sine tilsatte ut fra bestemte krav. Pensjonssystemet finansieres ved premie fra arbeidstaker, arbeidsgiver og av avkastning på innskutt/opparbeidet kapital. De siste årene har utviklingen i pensjonsutbetalinger sammen med lav avkastning av kapitalen vist at det har vært nødvendig å innkalle reguleringspremie fra kommune for å oppfylle pensjonsforpliktelsene. Det ble fra regnskapsåret 2006 avsatt et pensjonsfond. Det er for budsjettåret 2012 bestemt å benytte en pensjonskostnad på 12,43 % på pensjonsordningen i Statens pensjonskasse (gjelder for lærere) og 15,50 % på pensjonsordningen i Kommunal Landspensjonskasse (øvrige kommunalt ansatte). Dette innebærer at budsjetterte pensjonskostnader videreføres på samme nivå som for budsjettåret Næringsliv og sysselsetting Selv om befolkningsutviklingen har vært relativt stabil over tid har den det siste året vært økende. Fra en innbyggertall på pr. 1. juli 2010 via innbyggere pr. 1. januar 2011 er det registrert innbygger pr Statlige rammeoverføringer til kommunen blir i all vesentlighet beregnet ut fra innbyggertallet pr Arbeidsledigheten Ved nyttår var det 66 personer som var helt arbeidsledige i Nordre Land. Dette utgjorde 1,9 % av arbeidsstyrken i kommunen. Av de 66 helt arbeidsledige var det 9 personer i gruppen unge arbeidsledige, det vil si personer under 24 år. Pr oktober i år var antallet helt ledige her i kommunen redusert med 5 personer til 61. Av dette var det 24 kvinner og 37 menn. Dette er en ledighet på 1,8 %. Regulerings- og konsesjonsavgifter Regulerings- og konsesjonsavgifter er inntektsført under ansvar med kr ,-. Disse er i sin helhet avsatt til næringsfondet. Kraftfondavkastningen Av kraftfondavkastningen inklusive konsesjonsavgifter er kr ,- disponert. I denne disponeringen ligger kjøp av tjenester til næringsrådet og turistkontoret. I tillegg ligger det inne i budsjettet en finansiering av driften av næringsrådgiverne i 1,5 faste årsverk, samt 50 % av prosjektstillingen til prosjekt Ekte Landsbyliv. Krav til netto driftsresultat Budsjettforskriften krever at netto driftsresultat etter pliktige avsetninger i hovedsak ikke skal være dårligere enn 0. I løpet av et år skjer det mange uforutsette hendelser som medfører økning i utgiftsnivået. Sett fra et økonomisk synspunkt er det ønskelig å gå inn i budsjettåret med en viss reserve (positivt netto driftsresultat etter pliktige avsetninger). Det trengs derfor en økt reserve for å takle uforutsette hendelser i den daglige driften av organisasjonen. Fylkesmannen gir føringer på at kommunens netto driftsresultat bør ligge på 3 5 % av 20