MØTEINNKALLING Kommunestyret

Transkript

1 Klæbu kommune MØTEINNKALLING Kommunestyret Møtested: Klæbu rådhus, kommunestyresalen Møtedato: Tid: 16:00 Eventuelt forfall eller endret kontaktinformasjon (adresse, telefon, e-post) meldes til tlf eller på e-post til: Medlemmer som kan være inhabile i en sak blir bedt om å melde fra om dette slik at varamedlem kan kalles inn. Vararepresentanter/-medlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 15/17 17/6 Referat og meldinger - formannskap og kommunestyre 16/17 16/862 Kommunereformen - sammenslåing av Klæbu kommune og Trondheim kommune - status 17/17 16/862 Mandat for fellesnemnda Klæbu og Trondheim kommuner 18/17 14/657 Reguleringsplan for Forset Steinbrudd, gnr/bnr 38/2 19/17 14/118 Detaljregulering for Langmo - gnr 38/5 m.fl. 20/17 17/86 Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen /17 16/975 Rapport etter tilsyn med kommunal beredskapsplikt

2 I starten av møtet vil økonomisjef Jan Petter Opedal ha en foreløpig orientering om årsrapporten for Middag ca kl Klæbu, ordfører

3 Sak 15/17 Referat og meldinger - formannskap og kommunestyre Kommunestyret Møtedato: Saksbehandler: Steinar Lianes Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 15/17 Kommunestyret /17 Formannskapet Formannskapets innstilling Kommunestyret tar framlagte referat og meldinger til orientering. Formannskapet behandling : Ved votering ble innstillingen enstemmig vedtatt. Rådmannens innstilling Kommunestyret tar framlagte referat og meldinger til orientering. SAKSUTREDNING Vedlegg Rapport over refererte journalposter tom Rapport over delegerte vedtak tom Side 3 av 28

4 Sak 16/17 Kommunereformen - sammenslåing av Klæbu kommune og Trondheim kommune - status Kommunestyret Møtedato: Saksbehandler: Steinar Lianes Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 16/17 Kommunestyret Rådmannens innstilling Kommunestyret tar framlagte orientering til etterretning. SAKSUTREDNING Saksopplysninger Siden sist orientering i kommunestyret har det vært felles formannskapsmøte den 24.januar, møte i partssammensatt utvalg den 8.februar, og første møte i fellesnemnda den 14.februar. Agenda felles formannskapsmøte 24.januar: 1. Orientering om Vassfjellet skisenter 2. Orientering om hestesportssenter 3. Orientering om mandat for fellesnemnda 4. Status ifht. intensjonsavtalen Fv 704 AV-prosjektet Nidelvstien Skiløype fra Tiller til Vassfjellet 5. Evt. Agenda møte i partssammensatt utvalg 8.februar: 1. Prosjektplan 2. Kommunikasjonsplan Agenda fellesnemnda 14.februar: 1. Konstituering av interrimfellesnemnd 2. Mandat for fellesnemnda 3. Prosjektplan 4. Kommunikasjonsplan (saken trukket) Side 4 av 28

5 Sak 16/17 5. Budsjett for fellesnemnda 6. Mandat for partssammensatt utvalg 7. Orientering Mulighetsstudie for Klæbu helse- og velferdssenter Side 5 av 28

6 Sak 17/17 Mandat for fellesnemnda Klæbu og Trondheim kommuner Kommunestyret Møtedato: Saksbehandler: Steinar Lianes Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 17/17 Kommunestyret Interimsfellesnemnda legger fram likelydende forslag til vedtak for kommunestyret i Klæbu kommune og bystyret i Trondheim kommune. Kommunestyret i Klæbu kommune vedtar følgende mandat for fellesnemnda: 1. Fellesnemnda skal lede det forberedende arbeidet med økonomiplan og budsjett for det første driftsåret etter sammenslåingen. 2. Fellesnemnda skal uttale seg om budsjett og økonomiplan for de to kommunene i de årene fellesnemnda er i virksomhet. 3. Fellesnemnda skal tilsette administrasjonssjef (rådmann) 4. Fellesnemnda skal velge revisor for fellesnemnda etter innstilling fra kontrollutvalgene i de to kommunene. 5. Fellesnemnda skal ta stilling til revisjonsordning for den nye kommunen etter innstilling fra kontrollutvalgene 6. Fellesnemnda skal ansette prosjektleder 7. Fellesnemnda skal vedta prosjektplanen 8. Fellesnemnda skal vedta budsjettet for fellesnemnda 9. Fellesnemnda skal i tråd med intensjonsavtalen få seg forelagt saker om vesentlige endringer av investeringsbudsjettet til kommunene etter vedtatt budsjett Fellesnemnda skal vedta kommunikasjonsstrategien 11. Fellesnemnda kan inngå nødvendige avtaler på vegne av den nye kommunen 12. Fellesnemnda skal legge føringer for bruk av rådhuset i Klæbu 13. Fellesnemnda skal behandle utredningen av nærmiljøråd 14. Fellesnemnda skal vedta mandat for og behandle saker som kommer fra PSU 15. Fellesnemnda skal påse at lover og avtaler vedrørende ansattes rettigheter og medvirkning blir ivaretatt 16. Fellesnemnda skal avklare prinsipielle spørsmål og etterspørre og sikre framgang i sammenslåingsprosessen 17. Fellesnemnda skal uttale seg om saker som de to kommunene behandler og som har stor betydning for den nye kommunen 18. Fellesnemnda skal følge opp intensjonsavtalen mellom kommunene Side 6 av 28

7 Sak 17/ Fellesnemnda kan foreslå, og ønsker å uttale seg om overføring eller sammenslåing av tjenester når dette er hensiktsmessig, underveis mot sammenslåingstidspunktet. 20. Det er Trondheim kommunes sine rutiner knyttet til kvalitetssikring, godkjenning og publisering som gjelder for møter knyttet til interimfellesnemnda. Fellesnemndas virketid opphører når lovlig valgt kommunestyre for den nye kommunen er konstituert. Fellesnemndas skal følge kommunelovens bestemmelser om møter, valg, saksbehandling og lovlighetskontroll. Møtene i fellesnemnda er derfor i utgangspunktet åpne. Arbeidsoppgaver og fullmakter som nevnt over utgjør fellesnemndas mandat og vedtas i kommunestyrene. Fellesnemnda skal ikke gjøre vedtak som binder den daglige driften av eksisterende kommuner. SAKSUTREDNING Vedlegg Saksframlegg om mandat for fellesnemnda sak til fellesnemnda 14.februar 2017 Saksprotokoll fra behandlingen av saken i fellesnemnda 14.februar Saksopplysninger Saken legges fram for begge kommunestyrene til behandling. Side 7 av 28

8 Sak 18/17 Reguleringsplan for Forset Steinbrudd, gnr/bnr 38/2 Kommunestyret Møtedato: Saksbehandler: Tove Kummeneje Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 18/17 Kommunestyret /17 Formannskapet Formannskapets innstilling Kommunestyret vedtar med hjemmel i plan- og bygningsloven og forslag til detaljregulering for Forset Steinbrudd, som vist på kart og i bestemmelser sist datert og Formannskapet behandling : Ved votering ble innstillingen vedtatt med 6 mot 1 (V) stemme. Rådmannens innstilling Kommunestyret vedtar med hjemmel i plan- og bygningsloven og forslag til detaljregulering for Forset Steinbrudd, som vist på kart og i bestemmelser sist datert og SAKSUTREDNING Vedlegg 1. Reguleringskart, sist datert Reguleringsbestemmelser, sist revidert Planbeskrivelse, datert juni Formannskapets behandling, sak 91/16, møte Uttalelser ved høring og offentlig ettersyn 6. ROS-analyse, sist datert jan Rapport Støvnedfall, NTNU v/tom Myran, delrapport 15. november Støyutredning Vassfjellet, Rambøll datert Plan for avslutning revegetering av utvidet Forset Øvre Steinbrudd, Pro Invenia, notat datert og illustrasjoner datert Redegjørelse overgang tursti/driftsveg, Pro Invenia datert Side 8 av 28

9 Sak 18/17 Saksopplysninger Saksframlegget er utarbeidet av Asplan Viak v/ingrid Sæther i samarbeid med Klæbu kommune. Planforslaget er innsendt av Pro Invenia, på vegne av Forset Grus AS. Forslaget innebærer utarbeiding av en detaljert reguleringsplan for Forset Steinbrudd, som innebærer en utvidelse av eksisterende uttak. Formålet er å legge til rette for fortsatt drift av steinbruddet. Forslaget ble lagt fram for formannskapet til behandling i møte , sak 91/16. Det ble her fattet vedtak om offentlig ettersyn og høring, men med forutsetning om enkelte endringer og suppleringer av planmaterialet, blant annet illustrasjon og beskrivelse av hvordan overgangen mellom turveg/driftsveg og anleggsveg innenfor planområdet skal skje. Etter bearbeiding ble forslaget lagt ut til offentlig ettersyn og sendt på høring. Det skal nå tas stilling til om mottatte uttalelser er relevante, og om plankart og/eller bestemmelser bør endres og eventuelt vedtas av kommunestyret. Planforslaget som anbefales vedtatt, går fram av kart og bestemmelser i vedlegg 1 og 2. Planbeskrivelsen i vedlegg 3 gjør rede for planprosess, planstatus, planområdet og planforslaget, konsekvenser m.m. Generell vurdering I arbeidet med kommunedelplan for Vassfjellet, har særlig støv, støy og trafikkforhold vært sentrale tema. Hensyn til friluftsliv, natur og landskap har også stått sentralt. Kommunedelplanarbeidet synliggjør konfliktene mellom næringsmessige hensyn og hensyn knyttet til bomiljø. Rådmannen har fortsatt den oppfatning at steinbruddene innebærer store inngrep i viktige natur- og friluftsområder, og i nærmiljøet for de som bor i denne delen av Klæbu. Støy og støv forsterker konsekvensene av inngrepene. Støv- og støyproblemene som følge av driften ved steinbrudd og grustak er derfor kjent. Både Statens vegvesen og kommunen prioriterer tilsyn og tiltak mot støvproblemene. I tillegg utføres det målinger av støvmengde, som grunnlag for å følge opp forurensningsforskriftens krav. Virksomheten er viktig både lokalt og regionalt. Det er store mineralressurser i området, og virksomheten vil i mer eller mindre grad fortsette i mange år framover og gi merkbare konsekvenser for omgivelsene. Det er derfor viktig å sette rammer for drift og driftstider, samtidig som det arbeides godt og kontinuerlig med avbøtende tiltak. En forutsetning for å si ja til både steinbrudd og grustak er at reguleringsplanene for områdene skal legge stor vekt på avbøtende tiltak, og at planene stiller vilkår som ivaretar hensyn til landskap, ferdsel, friluftsliv, forurensning og bomiljø på en god måte. Endelig vedtak av reguleringsplan er avhengig av at kommunestyret har en trygghet for dette. Viktige grønnstrukturer skal ivaretas, og det skal være oppmerksomhet på driftsetapper, istandsetting og andre tiltak for å dempe problemene knyttet til støv og støy. Gjennomgang av uttalelser Det har kommet inn i alt 11 uttalelser til planforslaget: 1. Sør-Trøndelag fylkeskommune, brev datert Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, samordnet statlig uttalelse, brev datert , med Side 9 av 28

10 Sak 18/17 vedlegg: Fylkesmannens fagavdelinger, brev datert Statens vegvesen Region midt, brev datert Direktoratet for mineralforvaltning, brev datert Tanem oppvekstsenter, brev datert TrønderEnergi Nett AS, e-post mottatt Næringsforeningen i Trondheimsregionen, brev datert Forum for Natur og Friluftsliv Sør-Trøndelag, brev datert Kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne, brev datert Skillingsveien sameie v/christian Hay, brev datert Kristine O Stene, brev datert Laila Bergan, e-post sendt Berit Østbø, Johanna Westin, Bjørn og Toril Wiike, e-post sendt Nedenfor følger en kort oppsummering av de enkelte uttalelser, og rådmannens kommentar. Når det foreligger vilkår for egengodkjenning fra f.eks. statlig etat eller fylkeskommunen, fins det to muligheter: Kommunen kan imøtekomme vilkåret og bearbeide planen i samsvar med dette, slik at løsningen kan aksepteres av den aktuelle instansen Hvis det ikke oppnås enighet, gjennomføres vanligvis mekling dersom heller ikke dette fører fram, oversendes saken til Kommunal- og moderniseringsdepartementet til avgjørelse 1. Sør-Trøndelag fylkeskommune Planen er i samsvar med kommunedelplan for Vassfjellet. Hensyn til friluftsliv, landskap og støy/støv bør tillegges stor vekt. Det vurderes å være liten risiko for at planen er i konflikt med automatisk fredete kulturminner. Minner om generell aktsomhetsplikt etter 8 i kulturminneloven. Kommentar Uttalelsen gir ikke behov for endringer av planen med bestemmelser. 2. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, samordnet uttalelse for Fylkesmannen, Statens vegvesen og Direktoratet for mineralforvaltning Fylkesmannen fremmer følgende vilkår for egengodkjenning til reguleringsplanen: - Med hjemmel i retningslinje for behandling av støy i arealplanleggingen T-1442/2012 samt forurensingsforskriftens kap. 30 må planbestemmelsene endres i tråd med hva som ble anbefalt i den siste støyfaglige vurderingen: Høyden på støyvoll i sør økes med 2 meter i forhold til eksisterende voll Ved klager på denne aktiviteten etter oppstart kan det bli stilt krav om nye beregninger/målinger og nye tiltak (ytterligere begrensninger i driftstider og/eller andre støytiltak) Driftstider på boring reduseres til fra mandag til fredag og det varsles berørte på forhånd. Det fremmes følgende faglige råd til reguleringsplanen: Fylkesmannen: Side 10 av 28

11 Sak 18/17 - Det anbefales at det ved bestemmelse 2.3 tilføyes en setning om at tilbakeføring og istandsetting skal gjøres innen et år etter avslutning av drift. Direktoratet for mineralforvaltning: - Uttaksområdet må sikres og det må avsettes tilstrekkelig areal til dette. - Uttaksområdet må sikres i bakkant av pallene. Sikringstiltak bør legges til en egen sikringssone på plankartet der det er mulig å fjerne vegetasjon. - Det skal være enkelt å føre tilsyn med og vedlikehold av sikringstiltakene. Anbefaler minimum 3-4 meter buffer på begge sider av gjerdet. - Anbefaler at 2-4 omformuleres slik at den henviser til at masseuttaket krever særskilt tillatelse etter mineralloven, herunder krav om konsesjon med driftsplan. Forslår følgende formulering: «Drift skal skje i henhold til bestemmelser i mineralloven med gjeldende forskrifter, samt vilkår i tillatelse etter loven. Direktoratet for mineralforvaltning (DMF) er myndighet etter mineralloven.» Statens vegvesen: - Det bør tas inn en bestemmelse som sikrer at kjøretøy som blir benyttet til transport av masser blir vasket, slik at det ikke oppstår tilsmussing av vegnettet med transport. - Det bør avsettes et eget område i planområdet som settes av til vask av transportkjøretøy, før disse kjøres ut på det offentlige vegnettet. - Lasten bør tildekkes slik at det ikke oppstår støvflukt under transport. Øvrige forhold nevnt av Fylkesmannen: - Anbefale å vurdere sambruk med deponi, jf. regionens behov for slike arealer. - Kommunens foreslåtte endringer hvor innsyn reduseres, vil etter Fylkesmannens mening kompensere tilstrekkelig for landskapsinngrep i uttaksfasen. Nye beregninger av støy, der utvidet uttaksområde mot sør inkluderes, bør gjennomføres for sluttbehandling. Fylkesmannen mener de støyreduserende tiltak som er foreslått i siste utredning er gode tiltak. Derav forslag til endrede bestemmelser. Fylkesmannen anbefaler også at det tas inn en bestemmelse i planen som sikrer at det ved støyklager etter oppstart, blir stilt krav om nye beregninger/målinger og ytterligere nye avbøtende tiltak. Kommentar Fylkesmannens vilkår er ivaretatt i det reviderte forslaget til bestemmelser og rekkefølgekrav. Det angis i bestemmelsene, 5-1, minimum høyde på voll i sør tilsvarende kote 229. Også rådet om en endring av 2-3, om at tilbakeføring og istandsetting skal utføres innen et år etter at drift er avsluttet, er fulgt opp. Rådmannen har derimot ikke sett det som nødvendig å stille ytterligere krav til nye støyberegninger ved en eventuell klage på aktiviteten i steinbruddet. Nødvendige avbøtende tiltak må sikres som en del av behandlingen av planen, og ikke komme som et tilleggskrav etter vedtatt plan. Bestemmelsene, 7-1, tilføyes at kommunen kan gi pålegg om beregninger/målinger og tiltak. Forslag om nye driftstider for boring tas inn i reguleringsbestemmelsenes punkt om driftstider, 3-2. Forslagsstiller viser til at det ikke er vanlig praksis at aktivitet knyttet til boring varsles, verken på anleggsplasser eller pukkverk. I følge forslagsstiller vil det viktigste være ikke å bore på dagfjell på kveldstid. Dette ivaretas imidlertid gjennom vedtatte driftstider. Tiltakshaver ønsker fleksibilitet til å kunne planlegge å gjennomføre boring, uten å måtte Side 11 av 28

12 Sak 18/17 varsle omgivelsene om dette. Forslagsstiller mener det er mer hensiktsmessig å håndtere støy gjennom støymålinger hos de berørte og utføre tiltak. Sprengning vil fortsatt varsles. Direktoratet for mineralforvaltning foreslår at det henvises om særskilt tillatelse etter mineralloven. Rådmannen foreslår at setningen under 2-4 som omhandler dette endres i tråd med foreslåtte formulering. Det forutsettes ellers at uttaksområdet sikres, jf. bestemmelsenes 2.1. Det er i planen avsatt tilstrekkelig areal for sikring av anlegget. Det foreslås imidlertid at det i bestemmelsene åpnes for rydding av vegetasjon i forbindelse med oppsett og vedlikehold av sikringstiltak, 5-1. Vegvesenet er opptatt av at kjøretøy blir vasket før de kjører ut på det offentlige vegnettet. Dette skjer i dag ved vaskeanlegget i grustaket ved utkjøring på fylkesveg 704, Brøttemsvegen. Oppsett av vaskeanlegg i steinbruddet skulle derfor ikke være nødvendig. Rådmannen ser ikke grunnlag for å kreve tildekking av last i reguleringsplanen. Dette er i så fall et krav som må fremmes generelt for tungtrafikk på det offentlige vegnettet. Reguleringsbestemmelsene suppleres med nye bestemmelse; 7-3 Krav om rengjøring, som omfatter rengjøring av offentlig vegnett og at kommunen kan stille krav om avbøtende tiltak. Sambruk med deponi er ikke foreslått i kommunedelplanen, siden steinbruddet er tenkt som et arbeidsområde i lang tid framover. 3. Tanem oppvekstsenter Viser til at støy- og støvproblematikk må være forsvarlig og ivaretas med målinger. Dette er særlig viktig for barnehagen og de barna som oppholder seg mye ute. Kommentar Det gjennomføres i dag målinger av nedfallstøv ved Tanem oppvekstsenter. Målingene av nedfallstøv vil fortsette, inntil det er sikkert at endringer i uttak av masser sør for området ikke medfører at verdiene overskrider kravet i forurensningsforskriften. Det er gjennomført svevestøvmålinger i perioder ved barnehagen. Målingen viste akseptable verdier. Nye målinger av svevestøv vil bli vurdert ved høye verdier for nedfallsstøv. Gjennomførte støyberegninger viser at skole og barnehage ligger innenfor tillatte verdier. 4. TrønderEnergi Nett AS Har ingen kommentarer til planen Kommentar Tas til orientering. Uttalelsen medfører ingen endringer i planforslaget. 5. Næringsforeningen i Trondheimsregionen Viser til at Forset Grus er en viktig og betydelig leverandør av mineraler til Trondheimsregionen, og at selskapet er en betydelig bidragsyter for næringsutviklingen i Klæbu og regionen for øvrig. Viktig at Klæbu kommune legger til rette for at næringsaktøren sikres tilgang til mineraler slik at produksjonen ikke stanser opp. Kommentar Tas til orientering. Uttalelsen medfører ingen endringer i planforslaget. Side 12 av 28

13 Sak 18/17 6. Forum for Natur og Friluftsliv Påpeker at det er viktig med strenge restriksjoner på driftstider for å sikre friluftslivsinteressene i området. Støy reduserer opplevelsesverdien av friluftsliv. Man må ivareta turveiene og stiene i området. Aksepterer ikke bruk av turvegen som anleggsveg på grunn av konflikt med turfolk. For å begrense støy og støv, bes det om at det ikke hentes ut masse fra steinbruddet på lørdager, og at utkjøring av masse begrenses til å frakte stein og pukk fra lagrene lenger nord i området. Ber om at den mest støyende aktiviteten, som boring og knusing, får kortere driftstid. Understreker viktigheten av utforming og skjerming. Skjerming i form av voller og trær er viktig. Bør beholde den bratte skogkledde lia som skjerming mot øst. Foreslår av annen avgrensning av uttaksområdet i sør, som de mener vil være mindre belastende for omgivelsene og friluftslivet. Kommentar Planforslaget omfatter en utvidelse av eksisterende steinbrudd. Driftstidene er i hovedsak innenfor de driftstider som er foreslått i kommunedelplan for Vassfjellet, og i samsvar med de driftstider andre lignende anlegg i kommunen har fått. Planforslaget foreslår en innskrenking av driftstid for boring og sprengning. Driftstidene ligger innenfor de driftstider som er lagt til grunn i støyrapporten. Det har aldri vært intensjonen å bruke turvegen som driftsveg for steinbruddet. Bestemmelsen som opprinnelig åpnet for dette er tatt ut i 5-2 i nytt forslag. Turvegen kan imidlertid benyttes som driftsveg i forbindelse med landbruk og skogsdrift. Det er satt krav til både utforming og skjerming av steinbruddet. Det forutsettes at skogkledd område i øst bevares. Det er allerede foretatt en avgrensning av uttaksområdet i sør, og med foreslått voll anses planforslaget å vise en tilfredsstillende skjerming av steinbruddet, både med hensyn til innsyn og støy. 7. Kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne Ønsker at det blir sett på mulighetene til å få til en undersøkelse om hyppigheten av luftveisplager (astma) i kommunen, og om hyppigheten av utviklingen av astma/luftveisplager er større på Tanem enn resten i kommunen. Kommentar Rådmannen anser en slik undersøkelse for å kunne være interessant, men har dessverre ikke mulighet til å følge opp henvendelsen i forbindelse med denne plansaken. 8. Skillingsveien sameie Stiller seg positive til utvidelse av steinbruddet forutsatt at utvidelsen ikke medfører en økning av driftsaktivitet og at det ikke blir flere utfordringer knyttet til støv og støy. Foreslår opprettelse av et kontrollorgan, for å overvåke at forutsetninger i planforslaget blir overholdt. Etterspør plan for revegetering, og en plan for tiltak for å begrense støy og støv. Forventer at kommunen og Forset Grus er i forkant med å gjøre om på turstier før uttak av stein påbegynner. Mener driftstidene må begrenses, og foreslår at boring, knusing og sortering avsluttes kl 16 og at opplasting/utkjøring avsluttes kl 17. De forutsetter ingen aktivitet lørdag og hellig- og høytidsdager. Påpeker avslutningsvis at Vassfjellet som rekreasjonsområde har mistet mye av sin verdi, spesielt knyttet til støvproblematikk. Kommentar Utvidelsen av steinbruddet innebærer i utgangspunktet ikke en økning av driftsaktivitet. Det skal nevnes at boring i steinbruddet er foreslått innskrenket til kl 9-15 mandag-fredag, etter vilkår fra Fylkesmannen. Det er foreslått flere avbøtende tiltak, som Side 13 av 28

14 Sak 18/17 rådmannen mener vil bidra til å redusere dagens utfordringer knyttet til støv og støy. Det er utarbeidet plan for revegetering og planforslaget innebærer flere tiltak for å redusere dagens problemer knyttet til støv og støy. Det stilles rekkefølgekrav til omlegging av turveg/driftsveg, og at denne skal være lagt om og ferdig opparbeidet før bruddet utvides mot øst. Når det gjelder tilsyn, stilles det i plan- og bygningsloven krav til gjennomføring av dette. I tillegg følger Direktoratet for mineralforvaltning og Fylkesmannen opp med tilsyn, jf. lovverket. Kommunen har hatt et stort fokus på tilsynsarbeidet i flere år, og vil fortsette med dette. Mer konkret hvordan tilsyn skal gjennomføres kan ikke tas inn i bestemmelsene. Det er flere offentlige instanser har ansvar for tilsyn. 9. Kristine O Stene Er blant de nærmeste og mest eksponerte naboene til steinbruddet. Etter ti års naboskap med steinbruddet har en erfart at: - Støyen påvirker helse, trivsel og livskvalitet negativt - Ulempene blir mindre med god skjerming - Driftstidene må være strenge Mener at de to viktigste tiltakene for å redusere ulempene vil være å endre avgrensingen av steinbruddet i øst/sørøst samt forhindre at produksjonstider utvides. Utvidelse mot øst, er en utvidelse mot bygda Tulluan. Påpeker at den planlagte nye vollen er et viktig skjermende tiltak og at den bratte skogkledde lia i øst må bestå som i dag. Ønsker redusert uttaksområde, og at større deler av det bratte partiet i sørøst reguleres til grøntstruktur. Selv om planforslaget ikke medfører endring i driftsaktivitet, vil den eksponerte beliggenheten - høyt oppe og lenger mot øst medføre at lyden bærer mer utover enn hva den gjør i dag. Er svært uenig i endret driftstid for boring, knusing og sortering, fra kl 07:30 til kl 07:00. Mener dette er et tidspunkt der det å ha det stille og rolig betyr mye. Vil på det sterkeste anmode om at formannskap og kommunestyre går tilbake til de driftstidene som lå inne i rådmannens innstilling. Dette gjelder også for opplasting og utkjøring, der det ønskes at start skal være fra kl 07:00 (og ikke fra kl 06:30). På grunn av skepsis og tvil hos kommunens administrasjon vedrørende miljøulempene i forbindelse med kommunedelplanarbeidet, må en forutsette at kommunenes administrasjon og politikere nå tar hensyn til de nærmeste omgivelsene i videre arbeid med denne reguleringsplanen. Det må derfor arbeides mer med avgrensningen av området mot sørøst, og driftstidene må begrenses. Kommentar Det er lagt vekt på å redusere de landskapsmessige konsekvenser utvidelsen vil medføre. Med forslag til ny voll og øvrige avbøtende tiltak, anses utvidelsen nå akseptabel. Landskapsmessige hensyn og problematikk rundt støv og støy er viet stor oppmerksomhet i planarbeidet, og disse hensynene ligger til grunn for de avbøtende tiltak som er sikret i reguleringsplanen. Når det gjelder driftstider, har formannskapet fremmet forslag om endrede driftstider. Planforslaget følger nå opp dette vedtaket. Det vises for øvrig til svar på vilkår fra Fylkesmannen mht borevirksomhet. Denne virksomheten ønskes innskrenket. Støyfaglig sett er driftstidene ansett som forsvarlig, jf. de driftstider som ligger til grunn for resultatene i Side 14 av 28

15 Sak 18/17 støyrapporten. Formannskapets vedtak sikrer at tiltakshaver skal ha tilnærmet samme driftsrammer som tilsvarende bedrifter. 10. Laila Bergan Mener det allerede er altfor mye støv, bråk og lastebiler i området, og at dette er svært belastende. Viser til at det er uholdbare støvproblemer knyttet til hennes bolig. Kommentar Rådmannen er klar over at det periodevis er store utfordringer knyttet til støv fra steinbrudd, grustak og trafikk, i tillegg til fra jordbruksdrift. Planforslaget krever flere avbøtende tiltak, både knyttet til drift og mer fysiske tiltak. Rådmannen legger til rette for at støvproblemene vil begrenses så langt det er mulig ved gjennomføring av disse tiltakene. Det skal legges til at de største kildene til nevnte støvproblemer nok ligger nærmere bostedet på Brannåsen. Avstand fra bosted til omsøkte steinuttak er noe over 1,5 km i luftlinje. 11. Berit Østbø Lurer på hvor langt unna deres eiendom det skal tas ut stein, og om de vil bli berørt av støv/støy fra denne aktiviteten. Lurer på tidsrom (år) for sprengninger, og om dette vil forrige verdien av deres eiendommer ved et eventuelt salg. Kommentar I luftlinje vil det bli tatt ut stein ca meter fra eiendommen. Eiendommen antas i liten grad å bli berørt av støy og støv. Forslag til avbøtende tiltak (støyvoller) anses å være tilstrekkelige tiltak for å hindre støv- og støyproblematikk sør og øst for steinbruddet. Turveg/driftsveg Det er stilt rekkefølgekrav om at omlegging av turveg/driftsveg skal være lagt om og ferdig opparbeidet før steinbruddet utvides mot øst. Turvegen krysser på et punkt driftsvegen som går inn til steinbruddet. Forslagsstiller beskriver overgangsområdet som relativt oversiktlig. Frisiktlinjer skal ivaretas. Innsendte illustrasjoner og beskrivelse (vedlegg 10) viser at kryssingen er lagt opp slik at turgåere krysser driftsvegen på kortest mulig strekning. Turgåere må gå langs driftsvegen på atskilt område før turvegen fortsetter mot skog. Det forutsettes en løsning som ikke gir rom for alternativ kryssing. Det er viktig at det blir et markert skille mellom driftsveg og turveg. Turvegen vil avgrenses med store kampesteiner, slik at turgåere blir kanalisert langs en fast rute. Steinene vil i tillegg fungere som en naturlig sperring mot steinbruddet. Rett før overgangen og på enkelte punkt på siste del av turvegen, vil det bli satt opp skilt med tydelig informasjon. Det vil bli tilsvarende skiltet for anleggsmaskiner. Gjerder er vurdert, men anses av forslagsstiller som ikke en like god løsning. Ved kjøring av i forbindelse med drift av utmarka, vil noen av steinene måtte flyttes. Sikkerhet i forbindelse med kryssing av turstien for sjåfører av anleggsmaskiner vil i tillegg bli tatt inn i HMS-håndbok for de ansatte. Med oppsetting av hinder, god skilting/varsling og god internopplæring i HMS, anses sikkerheten i kryssingsområdet å være tilstrekkelig ivaretatt. Anleggsmaskinene oppgis i tillegg å holde en maksimal fart på 30 km/t, og kan Side 15 av 28

16 Sak 18/17 stoppe raskt. Det henvises i bestemmelsen, under 6-1, til vedlagt beskrivelse av overgang tursti/driftsveg. Plan for revegetering Forslagsstiller, Pro Invenia, viser til at de øverste pallene vil vegeteres umiddelbart etter at de er drevet ferdig inn til uttaksgrensen. Dette vil skje i form av utlegging av jord på pallene og tilsåing av stedegen vegetasjon. Det samme gjøres med de lavereliggende pallene når disse er ferdig utdrevet og ikke i bruk til driftsformål, og med pallene langs vestsiden av eksisterende brudd. Det er lagt fram en plan for avslutning og vegetering, se vedlegg 9. Illustrasjonen viser også høyder på ny voll. Planbestemmelsenes 2-3 stiller krav om at tilbakeføring skal skje etter en driftsplan godkjent av Direktoratet for Mineralforvaltning. Rekkefølgekrav sikrer at istandsetting av området skal avklares og gjennomføres i henhold til driftsplan. Det henvises i bestemmelsene, under 5-, til illustrasjoner datert Samlet vurdering, konklusjon Forslaget til detaljreguleringsplan for Forset steinbrudd er i hovedtrekk utarbeidet i tråd med vedtatt kommunedelplan for Vassfjellet, men legger til grunn en utvidelse mot sørøst i forhold til avgrenset område for framtidig råstoffutvinning i kommunedelplanen. Forslaget er for øvrig i tråd med intensjoner i overordnet plan. Det er lagt vekt på å redusere de landskapsmessige konsekvenser utvidelsen vil medføre. Planmaterialet er derfor bearbeidet, og uttaksområdet er noe redusert i forhold til opprinnelig forslag. Landskapsmessige hensyn og problematikk rundt støv og støy må ses i sammenheng. Overskridelsen i sørøst er tillagt spesielt stor oppmerksomhet, der det er stilt krav til utforming av ny voll/buffer. Ytterligere presiseringer, som følge av vilkår for egengodkjenning fra Fylkesmannen, er nå fulgt opp med krav til ytterligere høyde på støyvoll, med kotehøyde 229 i sør, slik at dagens terrenghøyder i større grad ivaretas. Høyde på voll sikres i reguleringsbestemmelsene. Det er stilt krav om at forslagsstiller skal dokumentere hvordan anlegget skal istandsettes underveis og i ettertid, og hvordan buffersonene skal etableres og formes for å hindre innsyn fra omgivelsene. Det er i tillegg stilt rekkefølgekrav til voll mot øst, som skal være ferdig opparbeidet før uttak på de to høyeste pallene i vest er fullført. Også turvegen er sikret, både med tanke på offentlig tilgjengelighet og buffersoner rundt denne, jf. formannskapets vedtak av Planmaterialet beskriver nå hvordan overgang mellom turveg/driftsveg og anleggsveg skal skje. Det foreligger også en plan for revegetering av steinbruddet, og en bestemmelse om at tilbakeføring skal skje etter driftsplan godkjent av Direktoratet for mineralforvaltning. Ved høringen har det kommet fram merknader spesielt knyttet til støv og støy. Driften av steinbruddet er periodevis til stor belastning for naboene på Tanem og Tulluan. Dette er dessverre en kjent problemstilling ved anlegget. Det stilles i planen krav til avbøtende tiltak, bl.a. vasking og vanning av både masser og maskiner, i tillegg til vask av vegnettet. De tiltak som trolig vil oppnå best effekt, er voller og buffersoner mot bebyggelsen, i tillegg til høy vegetasjon over/på buffersonene. Et annet viktig tiltak for å begrense støv- og støyplagene for nærmiljøet, er å begrense driftstidene. Driftstidene er nå noe strammet inn, i forhold til de Side 16 av 28

17 Sak 18/17 driftstider som ligger til grunn for kommunedelplan for Vassfjellet og støyrapport. Bestemmelsene sikrer forøvrig at retningslinjer for støy og støv skal følges. Rådmannen anbefaler at plankart med bestemmelser vedtas som det fremgår av vedlegg 1 og 2. Side 17 av 28

18 Sak 19/17 Detaljregulering for Langmo - gnr 38/5 m.fl. Kommunestyret Møtedato: Saksbehandler: Geir Magne Sund Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 19/17 Kommunestyret /17 Formannskapet Formannskapets innstilling 1. Kommunestyret vedtar med hjemmel i plan- og bygningsloven og forslag til detaljregulering for Langmo, som vist på kart og i bestemmelser sist datert og Kommunestyret understreker at opparbeidelse og utbygging av boligområdet ikke skal igangsettes før aktiviteten i grustaket er trukket betydelig lenger sør, permanent buffer er etablert og istandsatt, og støvmengden i området tilfredsstiller forurensningsforskriftens krav, jf. bestemmelsenes pkt Kommunestyret forutsetter at disse rekkefølgekravene håndteres konsekvent. Formannskapet behandling : Ved votering ble innstillingen enstemmig vedtatt. Rådmannens innstilling 1. Kommunestyret vedtar med hjemmel i plan- og bygningsloven og forslag til detaljregulering for Langmo, som vist på kart og i bestemmelser sist datert og Kommunestyret understreker at opparbeidelse og utbygging av boligområdet ikke skal igangsettes før aktiviteten i grustaket er trukket betydelig lenger sør, permanent buffer er etablert og istandsatt, og støvmengden i området tilfredsstiller forurensningsforskriftens krav, jf. bestemmelsenes pkt Kommunestyret forutsetter at disse rekkefølgekravene håndteres konsekvent. SAKSUTREDNING Vedlegg 1. Reguleringskart, sist dat Reguleringsbestemmelser, sist dat Illustrasjonsplan, dat Planbeskrivelse, dat Side 18 av 28

19 Sak 19/17 5. Formannskapets sak 74/14, møte Uttalelser etter offentlig ettersyn og høring, Nye uttalelser fra Fylkesmannen og Statens vegvesen, 2017 Det vises også til følgende dokumenter på kommunens hjemmeside, som fulgte planen ved offentlig ettersyn og høring: ROS-analyse, dat Snitt og oppriss, dat Sol- og skyggestudier, dat Prinsipiell vann- og avløpsplan, dat Støyvurdering fra Rambøll, dat Støy- og støvrapport fra Rambøll, dat Saksopplysninger Planforslaget ble innsendt av Selberg Arkitekter AS i 2014, på vegne av Langmo utbygging. Hensikten med planen er å legge til rette for utbygging av boliger og tilhørende infrastruktur og grøntområder. Forslaget ble tatt opp til behandling i formannskapet Det ble her vedtatt en del endringer av plankart og bestemmelser, og fattet vedtak om offentlig ettersyn og høring. Formannskapet forutsatte at planforslaget tidligst ville bli tatt opp til sluttbehandling samtidig med kommunedelplan for Vassfjellet, Tanem-Tulluan. Denne planen ble vedtatt , og har avklart at Langmo kan utvikles som boligområde. Det ble gjennomført høring og offentlig ettersyn høsten Innkomne uttalelser er gjennomgått senere i saksframlegget. Planforslaget slik det går fram av kart og bestemmelser i vedlegg 1 og 2 er bearbeidet med bakgrunn i uttalelsene og forutsetningene i kommunedelplanen. Formannskapet må ut fra dette ta stilling til om det er behov for endringer, og om forslaget kan legges fram for kommunestyret til vedtak. Planbeskrivelsen som framgår av vedlegg 4 er tilpasset forslaget som ble sendt på høring i 2014, og inneholder bl.a. opplysninger om prosessen fram til dette tidspunktet, om planområdet og eksisterende forhold, og beskrivelse av innholdet i planforslaget, samt virkninger av dette. I tilknytning til planen foreligger også risiko- og sårbarhetsanalyse, og notat om støv og støy. Videre foreligger bl.a. en prinsipiell illustrasjonsplan og prinsipiell vann- og avløpsplan. Generell vurdering om forholdet til kommunedelplanen I arbeidet med kommunedelplanen for Vassfjellet ble konfliktene mellom næringsmessige hensyn og hensyn til bomiljø synliggjort. Særlig støv, støy og trafikkforhold var sentrale tema, men også friluftsliv, natur og landskap. Et meget viktig grep i planen var snarest mulig å trekke virksomheten i grustaket betydelig lenger sør, og etablere en god buffer og istandsetting av arealene mellom boligområdene og grustak/steinbrudd. Kommunedelplanen avklarte at Langmo kan utvikles som boligområde. Planen inneholder imidlertid noen nye forutsetninger for reguleringsplanen: Side 19 av 28

20 Sak 19/17 Utvidelse av grønnstruktur langs fv. 704 mot nordøst, med krav til buffer/vegetasjon som begrenser støvflukt fra planlagt massedeponi på Øvre Forset Rekkefølgekrav som gjør igangsetting av opparbeidelse og utbygging avhengig av buffer og istandsetting av grustaket sør for planområdet, og av støvmengde De nye forutsetningene er innarbeidet i forslaget som legges fram til behandling, jf. vedlegg 1 og 2: Plankartet viser nå en utvidelse av grønnstrukturen mellom boligfeltet og fv. 704, benevnt som område VS. I bestemmelsenes pkt. 6.4 og 6.5 er det stilt krav om buffer/vegetasjonsskjerm innenfor grønnstrukturen. Se også rekkefølgekrav i pkt I bestemmelsenes pkt. 8.2 er det stilt krav om at opparbeidelse og utbygging av området ikke skal igangsettes før det bl.a. er etablert permanent buffer og foretatt istandsetting i henhold til kommunedelplanen, og at målt støvmengde tilfredsstiller forurensningsforskriftens krav. Det er ganske lang tid siden formannskapets 1. gangs behandling av reguleringssaken. Som det vil framgå av gjennomgangen av uttalelsene nedenfor, berører uttalelsene delvis forhold som er vurdert og avklart i behandlingen av kommunedelplanen. Det gjøres også oppmerksom på at en del utredninger som fulgte reguleringsplanen i 2014, ikke er oppdatert med hensyn til støv og støy. Det foreligger nyere konsekvensvurderinger i tilknytning til kommunedelplanen som har bidratt til avklaringer av disse hensynene. Gjennomgang av uttalelser Ved høringen i 2014 kom det inn i alt 7 uttalelser (vedlegg 6): 1. Sør-Trøndelag fylkeskommune, brev dat Håvard Grenstad, e-post dat Envina IKS, brev dat Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, samlet uttalelse dat , med uttalelser fra: Statens vegvesen, brev dat Direktoratet for mineralforvaltning, brev dat Pro Invenia AS, brev dat Tanem velforening, brev dat Naturvernforbundet Melhus og Klæbu, e-post dat Med bakgrunn i vilkår for egengodkjenning (innsigelser) fra Statens vegvesen og Fylkesmannen ble det utarbeidet forslag til endringer av planen i Disse er nå avklart og godkjent i følgende uttalelser (vedlegg 7): 8. Statens vegvesen, e-post dat Fylkesmannen, brev dat Nedenfor følger en kort oppsummering av de enkelte uttalelser, og rådmannens kommentar. Når det foreligger vilkår for egengodkjenning fra f.eks. statlig etat eller fylkeskommunen, fins det to muligheter: Kommunen kan imøtekomme vilkåret og bearbeide planen i samsvar med dette, slik at løsningen kan aksepteres av den aktuelle instansen. Side 20 av 28

21 Sak 19/17 Hvis det ikke oppnås enighet, gjennomføres vanligvis mekling dersom heller ikke dette fører fram, oversendes saken til Kommunal- og moderniseringsdepartementet til avgjørelse. 1. Sør-Trøndelag fylkeskommune Fylkeskommunen har ingen merknader til forslaget, men minner om den generelle aktsomhetsplikten etter kulturminneloven 8. Kommentar Uttalelsen gir ikke behov for endringer av planen. 2. Håvard Grenstad Grenstad ber om at det tas inn i reguleringsbestemmelsenes pkt. 5.1 at «Langmo sørger for at ny adkomstvei bygges frem til eksisterende vei for jord/skogbruk før den gamle veien legges ned.» Videre peker han på at adkomsten til hans eiendom (Nygårdsbakken) også er beregnet som adkomst til område for matjordproduksjon. Han mener det må tas inn i bestemmelsene at adkomst for eksisterende og framtidig næringsareal for gnr 39/1 må sikres/etableres før denne driftsvegen for massetransport legges ned. Kommentar Adkomst til landbruksarealene på Grenstads eiendom, gnr 39/1, er sikret via planlagt vegnett på Langmo. Rådmannen kan være enig i at det er behov for å tydeliggjøre at det skal være adkomst over Langmo også før vegnettet i boligområdet er bygd. Dette er nå innarbeidet i pkt. 5.1 i bestemmelsene. Derimot er oppfylling/matjordproduksjon på Grenstads eiendom i praksis fullført. Det kan derfor ikke være behov for å ta med et rekkefølgekrav om adkomst til grusuttak og framtidig næringsareal i planen for Langmo. Utnytting av Grenstads eiendom til disse formålene skal ifølge kommunedelplanen skje i sammenheng med arealer på naboeiendommen, gnr 38/2. Dette videreføres nå i forslaget til reguleringsplan for grustaket. Det er også lite ønskelig å trekke ut perioden med massetransport nord for bufferen, utover det som opparbeidelsen av Langmo medfører. 3. Envina IKS Envina stiller krav om at det gjøres klart for nedgravde containere for restavfall, og for papir. Det beregnes abonnenter pr. enhet. Det forutsettes at det etableres 3 punkter a 2 kummer. I tilknytning til ett av punktene skal det være nedgravd container for glass og metall. Videre forutsettes at det inngås avtale med Envina IKS om antall containere, plassering, finansiering og drift. Kommentar Reguleringsbestemmelsenes pkt. 3.2 forutsetter at det sammen med søknad om tillatelse til tiltak skal sendes inn detaljert utomhusplan for de enkelte delfelt. Planen skal bl.a. vise renovasjonsanlegg. Rådmannen forutsetter at utbygger vurderer og avklarer plassering og andre forutsetninger med aktuelt renovasjonsselskap før det fremmes søknad for første delfelt. Klæbu kommune har sagt opp avtalen med Envina IKS. Fra overtas ansvaret av Trondheim Renholdsverk. 4. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Med bakgrunn i Meld. St. nr. 9 ( ), har Fylkesmannen som landbruksmyndighet følgende innsigelse: 1. Det må innarbeides krav til minimum antall boenheter/boligtetthet i bestemmelsene i tråd med intensjonen i planbeskrivelsen. Side 21 av 28

22 Sak 19/17 Statens vegvesen har på vegne av fylkeskommunen som vegeier, og Statens vegvesen som sektormyndighet med ansvar for trafikksikkerhet, følgende innsigelser: 2. Statens vegvesen ber om at det fremgår at før offentlig gang- og sykkelveg langs Fv 704 bygges må det inngås privatrettslig avtale om utbygging med Statens vegvesen. 3. Statens vegvesen krever at det blir satt rekkefølgekrav til at offentlig gang- og sykkelveg (o_gs1) skal være etablert før ny boligbebyggelse innenfor planområdet kan tas i bruk. Vårt krav er hjemlet i Nullvisjonen. 4. Statens vegvesen krever at det blir satt rekkefølgekrav til at ikke opparbeidet areal til gang- og sykkelveg regulert gjennom reguleringsplan «Riksveg 704 med gang- og sykkelveg på Tanemsflata» skal være etablert før ny boligbebyggelse innenfor planområdet kan tas i bruk. Vårt krav er hjemlet i Nullvisjonen. Direktoratet for mineralforvaltning uttaler bl.a. at rekkefølgebestemmelsene for utbygging legger til rette for uttak av gjenstående grusmasser i nord og sikrer etablering av buffersone. De mener kommunen da ivaretar hensynet til pågående drift i masseuttaket og sikrer videre utnyttelse av den nasjonalt viktige grusressursen. Kommentar Rådmannen ser ingen god grunn til å gå imot innsigelsene fra Fylkesmannen og Statens vegvesen. De aktuelle punkter er fulgt opp i det foreliggende forslag til plankart og bestemmelser, jf. vedlegg 1 og 2: I bestemmelsenes pkt er det stilt krav om minimum 85 boliger i området, jf. innsigelse nr. 1. I bestemmelsenes pkt. 8.6 er Statens vegvesens innsigelser fulgt opp. I tillegg er det på plankartet foretatt en justering av gang- og sykkelveg o_gs1 for å koble den sammen med eksisterende gang- og sykkelveg langs fv Forslagene er akseptert se uttalelsene fra Fylkesmannen og Statens vegvesen i vedlegg 7. Direktoratets uttalelse om rekkefølge var knyttet til at utbyggingen av sørlig del av Langmo måtte vente til bruk av driftsveg til massetransport har opphørt, og permanent buffer er etablert. Dette er endret i aktuell bestemmelse, nå pkt. 8.2, der det er krevd at utbyggingen som helhet ikke kan starte før disse forutsetningene er innfridd. 5. Pro Invenia AS, på vegne av Forset Grus AS Pro Invenia understreker verdien av de nasjonalt viktige grusressursene sør for Langmo, og Regjeringens føringer for at disse skal utnyttes maksimalt. De tar også opp at det har vært en del klager begrunnet i støy og støv, og at det er foretatt grep for å imøtekomme disse. Forset Grus synes det er merkelig at det åpnes for bygging av flere boliger før grusressursen er tatt ut, og peker på at jo flere naboer, jo vanskeligere blir sameksistensen mellom næring og naboer. Ifølge uttalelsen må grusen tas ut først, deretter kan boligbygging realiseres. De trekker også fram at det er planlagt massedeponi på østsida av fv Kommentar Etter rådmannens oppfatning er forholdet mellom grusuttak og boligbygging avklart i kommunedelplanen. Her ble det tatt inn rekkefølgekrav som gjør igangsetting av opparbeidelse og utbygging på Langmo avhengig av buffer og istandsetting av grustaket sør for planområdet, og av støvmengde. Disse kravene er nå fulgt opp i reguleringsbestemmelsenes pkt Krav om vegetasjonsskjerm mot massedeponi på østsida av fv. 704 er tatt inn i pkt. 6.5 og 8.7. Slik skjerm er vist som grønnstruktur på det reviderte plankartet i vedlegg 1. Side 22 av 28

23 Sak 19/17 6. Tanem velforening Velforeningen tar opp følgende: Trafikkmengden gjennom Tanem vil øke, med mer støy og støv i et allerede belastet område. Byggestart bør ikke være før uttaket av grus i grustaket er ferdig, da byggeområdet er nærmeste nabo, og derfor vil få støv- og støyplager. Støv og støy i forbindelse med byggingen vil bli en merbelastning for de som bor i Skillingsvegen. Er det nok plass på skolen til de nye barna som vil komme? Fylkesvegens trase bør være klar før byggestart. Kommentar Som nevnt tidligere er Langmo avklart som boligområde i kommunedelplanen. Denne planen avklarer også forholdet mellom grusuttak og boligbygging. Rådmannen har stor forståelse for velforeningens betenkeligheter omkring byggestart før uttaket av grus er ferdig, og ser at utbyggingen av Langmo kan øke konfliktene. For å kunne håndtere dette på en tilfredsstillende måte, kreves en meget konsekvent holdning med hensyn til å håndheve rekkefølgekravene i bestemmelsenes pkt. 8.2, som forutsetter at opparbeidelse og utbygging av boligområdet ikke skal igangsettes før: permanent buffer er etablert sør for boligområdet, og uttak og istandsetting er gjennomført i område K1 B i kommunedelplan for Vassfjellet, vedtatt målt støvmengde i området tilfredsstiller forurensningsforskriftens krav Rådmannen mener ellers at man har kommet langt med hensyn til avklaringer og prioritering av fylkesvegen. At byggingen på Langmo vil medføre belastninger for naboene i perioder er nok riktig. Samtidig er det slik at nye hus og opparbeidelse av området vil bidra til å dempe støvproblemet. Til spørsmålet om det er nok plass på skolen, er det ikke mulig å gi et konkret svar om konsekvensene på noe sikt. Prognosene som er utarbeidet i regi av Trondheimsregionen antyder ingen endring i nivået på antall barn i alderen 6-12 år framover. Dette er basert på 8-10 boliger pr. år i denne delen av kommunen. Dersom det blir vesentlig mer, vil man få en markert vekst. For å ha muligheter til å følge opp dette er det i bestemmelsenes pkt. 8.5 tatt med at tilstrekkelig skolekapasitet skal være dokumentert før igangsettingstillatelse for boligtiltak kan gis. En lignende bestemmelse ble også tatt med i reguleringsplanen for Granmo. Her reiste utbygger i etterkant et konkret spørsmål om bl.a. skolekapasitet, som etter en nærmere vurdering ble besvart av kommunen. Samme praksis er aktuell for Langmo og andre saker der slike bestemmelser vedtas. 7. Naturvernforbundet Melhus og Klæbu Naturvernforbundet tar opp bl.a. følgende: Det er viktig å tenke grøntområde til frileik, og som miljøskapende faktor. Med henvisning til barnerepresentantens uttalelse mener de det er avsatt for lite areal. Problemene med støy og støv fra massetak og trafikk de viser til mulighetene for helsefare på sikt, og etterspør kommunelegens syn på dette. Området er ikke befart med tanke på plante- og dyreliv, og ligger midt i en viktig viltkorridor mellom Nidelva og Vassfjellet. En full utbygging av Langmo vil redusere denne betraktelig, og de ønsker en konsekvensutredning av viltkorridoren. Side 23 av 28

24 Sak 19/17 De viser til tidligere funn av kulturminner i området, og peker på at det ikke er gjort systematiske undersøkelser av dette. Området bør undersøkes av arkeolog. Kommentar Rådmannen vil igjen vise til at Langmo ble avklart som boligområde i kommunedelplanen. Det ble i denne forbindelse bl.a. gjort en avveiing opp mot støy- og støvproblemer, og områdets naturverdier. Det er ikke registrert viktige naturtyper eller arter av nasjonal forvaltningsinteresse i området. Det er heller ikke inntegnet elg- eller rådyrtrekk i området ved Langmo i foreliggende viltrapport, datert Det betyr ikke at det ikke krysser elg her innimellom. Det er for øvrig avsatt en buffer/grøntkorridor på m bredde i kommunedelplanen. Denne videreføres nå i forslag til reguleringsplan for grustaket. Når det gjelder kulturminner, har fylkeskommunen ikke meldt behov for nærmere undersøkelser. Det er her også et moment at det i mesteparten av Langmo-området har foregått uttak av grus og deponering av masser. Kulturminneloven setter uansett krav om å stanse arbeidet dersom man under opparbeidingen støter på noe som kan være et mulig fredet kulturminne. Når det gjelder lekeareal, etterlyste barnerepresentanten et mindre areal i sør, i nærheten av grensen mellom felt B10 og B12. Dette ble fulgt opp i vedtaket om offentlig ettersyn, og førte til at det ble tatt inn et område benevnt som f_lek3. Samlet vurdering, konklusjon Langmo er avklart som boligområde i kommunedelplanen for Vassfjellet, Tanem-Tulluan. Rådmannen er imidlertid bekymret for konfliktene mellom virksomheten i grustaket og bomiljøet, og ser det som avgjørende at disse blir håndtert på en tilfredsstillende måte. Først og fremst er det meget viktig at aktiviteten i grustaket trekkes betydelig sørover, og at området mellom er istandsatt, før opparbeidelse og utbygging av Langmo starter. Disse forutsetningene er innarbeidet i bestemmelsenes pkt. 8.2, i tråd med tilsvarende bestemmelser i kommunedelplanen. Her framgår at opparbeidelse og utbygging av boligområdet ikke skal igangsettes før: permanent buffer er etablert sør for boligområdet, og uttak og istandsetting er gjennomført i område K1 B i kommunedelplan for Vassfjellet, vedtatt målt støvmengde i området tilfredsstiller forurensningsforskriftens krav Disse rekkefølgekravene må håndteres konsekvent, og ikke være gjenstand for dispensasjoner. De innsigelser som har kommet fra Fylkesmannen og Statens vegvesen, er fulgt opp og avklart, og resultert i noen endringer av planforslaget: I bestemmelsenes pkt er det stilt krav om minimum 85 boliger i området I bestemmelsenes pkt. 8.6 er det tatt inn rekkefølgekrav som omhandler gang- og sykkelvegbygging. På plankartet er gang- og sykkelveg o_gs1 justert for å koble den sammen med eksisterende gang- og sykkelveg langs fv Rådmannen kan ikke se at det er behov for endringer utover det som er gjort i framlagte forslag til plankart og bestemmelser i vedlegg 1 og 2. Forslaget anbefales vedtatt. Side 24 av 28

25 Sak 20/17 Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen Kommunestyret Møtedato: Saksbehandler: Tore Flatmo Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 20/17 Kommunestyret /17 Formannskapet Formannskapet innstilling 1) Kommunestyret vedtar Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen, og vil legge den til grunn for næringsutviklingsarbeidet i kommunen. 2) Kommunestyret vedtar at overordnet mål, delmål og strategier skal legges til grunn for handlingsplaner på relevante områder fram til Formannskapet behandling : Ved votering ble innstillingen enstemmig vedtatt. Rådmannens innstilling 1) Kommunestyret vedtar Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen, og vil legge den til grunn for næringsutviklingsarbeidet i kommunen. 2) Kommunestyret vedtar at overordnet mål, delmål og strategier skal legges til grunn for handlingsplaner på relevante områder fram til SAKSUTREDNING Vedlegg Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen Saksopplysninger Regionrådet for Trondheimsregionen vedtok i sitt møte den nye rullerte Strategiske næringsplanen (SNP) for Trondheimsregionen. Vedtaket var som følger: 1. Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen vedtas, med de endringer som framkom i møtet, og legges til grunn for næringsarbeidet i Trondheimsregionen og medlemskommunene. 2. Overordnet mål, delmål og strategier legges til grunn for å konkretisere to-årige handlingsplaner, som legges til fram for vedtak i Regionrådet. Side 25 av 28

26 Sak 20/17 3. Den foreslåtte organiseringen av næringsarbeidet med arbeidsdeling mellom Regionrådet og Næringsrådet innføres fra Rulleringsprosessen av Strategisk næringsplan har tydeliggjort at det for mange av kommunene har vært utfordrende å komme fra en overordnet strategiplan for Trondheimsregionen og ned på konkrete tiltaksplaner i hver enkelt kommune som skal bidra til måloppnåelse av den regionale planen. En del av kommunene har også andre gjeldende strategiske næringsplaner da de også deltar i andre regionale samarbeidskonstellasjoner. Følgende veileder er anbefalt for den videre oppfølging i kommunene: Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen er også hver enkelt kommune sin næringsplan, og skal inngå som en del av kommunens planverk. Kommune skal utarbeide toårige handlings-/tiltaksplaner for de strategier som anses som aktuelle for hver enkelt kommune. Næringsliv og andre aktuelle parter skal gis anledning til å bidra i dette arbeidet. Handlings-/tiltaksplanen skal vedtas av kommunestyret, og det skal orienteres om oppfølging av vedtatte tiltak. I saker av viktighet for næringslivet som skal opp til politisk behandling skal det innarbeides en rutine hvor det gjøres en vurdering av om vedtaksforslag er i tråd med målsettinger og strategier i SNP. I planen er det ikke alle delmål og strategier som er like relevante for alle kommuner. Det er derfor presisert at den enkelte kommune selv vurderer og prioriterer fokusområder. Vurdering I tilknytning til behandlingen av budsjettet for 2017 og handlingsplanen for vedtok kommunestyret å endre finansieringen av det lokale næringsarbeidet. Konsekvensen av vedtaket er at det må vurderes alternative måter for hvordan næringsarbeidet organiseres, herunder samarbeidsløsninger mot lokalt næringsliv som NIT Klæbu og Klæbu Næringsforum AS. Rådmannen har igangsatt et arbeid for å vurdere nye modeller for intern organisering av næringsarbeidet og samhandling mot lokalt næringsliv. Modeller og samhandlingsløsninger vil gjelde i perioden fram mot sammenslåingen med Trondheim kommune Rådmannen ser det som hensiktsmessig at Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen blir en del av det pågående utredningsarbeidet, og at delmål, strategier og tiltakspunkter som er relevante for Klæbu kommune inngår som en del i det endelige beslutningsgrunnlaget. Økonomiske og administrative konsekvenser Saken har ingen økonomiske eller administrative konsekvenser. Side 26 av 28

27 Sak 21/17 Rapport etter tilsyn med kommunal beredskapsplikt Kommunestyret Møtedato: Saksbehandler: Tore Flatmo Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 21/17 Kommunestyret /17 Formannskapet Formannskapets innstilling Kommunestyret tar fylkesmannens rapport etter tilsyn med kommunal beredskapsplikt av til orientering. Formannskapet behandling : Ved votering ble innstillingen enstemmig vedtatt. Rådmannens innstilling Kommunestyret tar fylkesmannens rapport etter tilsyn med kommunal beredskapsplikt av til orientering. SAKSUTREDNING Vedlegg Rapport fra fylkesmannen datert Saksopplysninger Fylkesmannen i Sør-Trøndelag gjennomførte tilsyn med kommunens arbeid med kommunal beredskapsplikt og lov om helsemessig og sosial beredskap 28. oktober Formålet med tilsynet var: Fastslå om kommunen har kartlagt hvilke uønskede hendelser som kan inntreffe Fastslå om kommunen har utarbeidet en egen beredskapsplan Fastslå om kommunen har planer og prosedyrer for uønskede hendelser i helse- og sosialtjenesten Oppsummert er rapportens funn og konklusjoner som følger: Side 27 av 28

28 Sak 21/17 Merknader og avvik: Kommunen har en helhetlig ROS-analyse som er revidert i 2015 og behandlet i kommunestyret i april Kommunen har en ROS-analyse som dekker kravene i sivilbeskyttelseslovens 24. Kommunen kunne med fordel involvert flere eksterne aktører i arbeidet med analysen jfr. forskriftens 2, 4 ledd. Kommunen har en beredskapsplan som oppfyller lovens krav, er revidert/vedtatt i 2015 og er øvet i september Kommunen har en beredskapsplan som dekker sivilbeskyttelseslovens 15. Kommunen har et planverk på helse- og sosialområdet som oppfyller lovens krav og er revidert/vedtatt i Hovedkonklusjon: «Arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap synes godt forankret og gjennomarbeidet i kommunens ledelse i Klæbu. ROS-analysen er revidert i 2016 og kartlegger risikopotensialet i kommunen på en enkel og oversiktlig måte. Beredskapsplanene er revidert i Roller og ansvar er godt beskrevet og synes godt gjennomarbeidet og forankret i kriseledelsen. Utfordringene i ROS-analysen er godt beskrevet som handlingsplaner i den overordnede beredskapsplanen. Kommunen framstår som en ryddig og engasjert kommune i sitt arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap. Det er ikke funnet avvik under tilsynet». Fylkesmannens rapport av følger saken som uttrykt vedlegg. Vurdering Gjennomført tilsyn er basert på gjennomgang av ikke mindre enn 11 planer og dokumenter, og må derfor kunne betegnes som relativt omfattende. Tar en i betraktning at arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap er tillagt fagpersonell og saksbehandlere med andre primæroppgaver, er rådmannen svært fornøyd med rapportens konklusjoner. Det er rådmannens bestemte oppfatning at rapporten vil gi organisasjonen inspirasjon og motivasjon til fortsatt å ha fokus på beredskapsarbeidet. Økonomiske og administrative konsekvenser Saken har ingen administrative eller økonomiske konsekvenser. Side 28 av 28

29 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Steinar Lianes Arkiv: 033 Arkivsaksnr-dok.nr: 17/6-4 Referat og meldinger - formannskap og kommunestyre Rådmannens innstilling Kommunestyret tar framlagte referat og meldinger til orientering. SAKSUTREDNING Vedlegg Rapport over refererte journalposter tom Rapport over delegerte vedtak tom

30 REFERERES FRA DOKUMENTJOURNAL Dato: tom Utvalg: Formannskapet Saksnr Regdato Avd/Sek/Sakb Arkivkode Løpenr Navn Innhold 17/ RÅD/STAB/STØ/SLI /17 Konsek IKS Protokoll fra styremøte i Konsek Midt-Norge IKS / RÅD/STAB/STØ/SLI /17 Kommunal- og moderniseringsdepartementet Invitasjon til å delta i prosjektet:: Fornyelse og utvikling av lokaldemokratiet i kommuner med vedtak om sammenslåing 17/ RÅD/STAB/STØ/SLI /17 KonSek Midt-Norge IKS Ekstraordinært representantskapsmøte i Kontrollutvalgssekretariat Midt- Norge IKS! 16/ RÅD/STAB/STØ/SLI /17 Kommunal- og moderniseringsdepartementet Informasjon om kommende spørreundersøkelse om lokale folkeavstemninger 17/ RÅD/STAB/STØ/SLI /17 KonSEk Midt-Norge IKS Protokoll fra styremøte i Konsek Midt-Norge IKS

31 Delegerte vedtak Dato: tom Utvalg: Formannskapet Arkivsak Dato Saksnr. Avd/Sek/Saksb. Arkivkode Navn Resultat Innhold 17/ DS BYG 5/17 EIEN/KOM/B/E/A/FSO Ceramics AS Søknad innvilget Tillatelse til tiltak - Søknad, rehabilitering av skorstein, Furuhaugvegen 23 17/ DS BYG 7/17 EIEN/KOM/B/E/A/HEGG Norconsult Søknad innvilget Svar - Tillatelse til tiltak - Byggesak- Seminarplassen 3 - gnr 21/438 17/ DS BYG 8/17 EIEN/KOM/B/E/A/FSO Selberg arkitekter AS Søknad innvilget Tillatelse til tiltak - søknad om igangsettingstillatelse riving 17/ DS BYG 9/17 EIEN/KOM/B/E/A/HEGG Skorstad bygg AS Søknad innvilget Svar - Tillatelse til tiltak - Byggesøknad, gnr 22/58 - Skarpsnovegen 5 - tilbygg 17/ DS BYG 11/17 EIEN/KOM/B/E/A/HEGG Alphapipe AS Søknad innvilget Svar - Tillatelse til tiltak - Byggesøknad - skorsteinrehabilitering, gnr 38(8, Brøttemsvegen / DS BYG 12/17 EIEN/KOM/B/E/A/FSO Asplan Viak AS Søknad innvilget Melding om delegert vedtak - Søknad om igangsetting nr 2 - gnr 21/69 - Rydlandsvegen 16/ DS BYG 13/17 EIEN/KOM/B/E/A/FSO Tradisjonsbygg Trondheim AS Søknad innvilget Tillatelse til tiltak - Søknad om dispensasjon fra formålet om LNF - gnr 28/36 - Teitangen

32 15/ DS DEL 6/17 EIEN/KOM/B/E/A/HHE Per Høiås Søknad innvilget Delegert vedtak - Deling/fradeling gnr 36/24 - Gurihaugen 16/ DS DEL 10/17 EIEN/KOM/B/E/A/HHE Systembygg AS Søknad innvilget Delegert vedtak - delingsak - Delingssak - fradeling av 7 boligtomter i Fjærem boligfelt Side 2

33 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Steinar Lianes Arkiv: 026 Arkivsaksnr-dok.nr: 16/ Kommunereformen - sammenslåing av Klæbu kommune og Trondheim kommune - status Rådmannens innstilling Kommunestyret tar framlagte orientering til etterretning. SAKSUTREDNING Saksopplysninger Siden sist orientering i kommunestyret har det vært felles formannskapsmøte den 24.januar, møte i partssammensatt utvalg den 8.februar, og første møte i fellesnemnda den 14.februar. Agenda felles formannskapsmøte 24.januar: 1. Orientering om Vassfjellet skisenter 2. Orientering om hestesportssenter 3. Orientering om mandat for fellesnemnda 4. Status ifht. intensjonsavtalen Fv 704 AV-prosjektet Nidelvstien Skiløype fra Tiller til Vassfjellet 5. Evt. Agenda møte i partssammensatt utvalg 8.februar: 1. Prosjektplan 2. Kommunikasjonsplan Agenda fellesnemnda 14.februar: 1. Konstituering av interrimfellesnemnd 2. Mandat for fellesnemnda 3. Prosjektplan 4. Kommunikasjonsplan (saken trukket) 5. Budsjett for fellesnemnda 6. Mandat for partssammensatt utvalg 7. Orientering Mulighetsstudie for Klæbu helse- og velferdssenter

34 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Steinar Lianes Arkiv: 026 Arkivsaksnr-dok.nr: 16/ Mandat for fellesnemnda Klæbu og Ttrondheim kommuner Interimsfellesnemnda legger fram likelydende forslag til vedtak for kommunestyret i Klæbu kommune og bystyret i Trondheim kommune. Kommunestyret i Klæbu kommune vedtar følgende mandat for fellesnemnda: 1. Fellesnemnda skal lede det forberedende arbeidet med økonomiplan og budsjett for det første driftsåret etter sammenslåingen. 2. Fellesnemnda skal uttale seg om budsjett og økonomiplan for de to kommunene i de årene fellesnemnda er i virksomhet. 3. Fellesnemnda skal tilsette administrasjonssjef (rådmann) 4. Fellesnemnda skal velge revisor for fellesnemnda etter innstilling fra kontrollutvalgene i de to kommunene. 5. Fellesnemnda skal ta stilling til revisjonsordning for den nye kommunen etter innstilling fra kontrollutvalgene 6. Fellesnemnda skal ansette prosjektleder 7. Fellesnemnda skal vedta prosjektplanen 8. Fellesnemnda skal vedta budsjettet for fellesnemnda 9. Fellesnemnda skal i tråd med intensjonsavtalen få seg forelagt saker om vesentlige endringer av investeringsbudsjettet til kommunene etter vedtatt budsjett Fellesnemnda skal vedta kommunikasjonsstrategien 11. Fellesnemnda kan inngå nødvendige avtaler på vegne av den nye kommunen 12. Fellesnemnda skal legge føringer for bruk av rådhuset i Klæbu 13. Fellesnemnda skal behandle utredningen av nærmiljøråd 14. Fellesnemnda skal vedta mandat for og behandle saker som kommer fra PSU 15. Fellesnemnda skal påse at lover og avtaler vedrørende ansattes rettigheter og medvirkning blir ivaretatt 16. Fellesnemnda skal avklare prinsipielle spørsmål og etterspørre og sikre framgang i sammenslåingsprosessen 17. Fellesnemnda skal uttale seg om saker som de to kommunene behandler og som har stor betydning for den nye kommunen 18. Fellesnemnda skal følge opp intensjonsavtalen mellom kommunene 19. Fellesnemnda kan foreslå, og ønsker å uttale seg om overføring eller sammenslåing av tjenester når dette er hensiktsmessig, underveis mot sammenslåingstidspunktet. 20. Det er Trondheim kommunes sine rutiner knyttet til kvalitetssikring, godkjenning og publisering som gjelder for møter knyttet til interimfellesnemnda. Fellesnemndas virketid opphører når lovlig valgt kommunestyre for den nye kommunen er konstituert. Fellesnemndas skal følge kommunelovens bestemmelser om møter, valg, saksbehandling og lovlighetskontroll. Møtene i fellesnemnda er derfor i utgangspunktet åpne.

35 Arbeidsoppgaver og fullmakter som nevnt over utgjør fellesnemndas mandat og vedtas i kommunestyrene. Fellesnemnda skal ikke gjøre vedtak som binder den daglige driften av eksisterende kommuner. SAKSUTREDNING Vedlegg Saksframlegg om mandat for fellesnemnda sak til fellesnemnda 14.februar 2017 Saksprotokoll fra behandlingen av saken i fellesnemnda 14.februar Saksopplysninger Saken legges fram for begge kommunestyrene til behandling.

36 Trondheim kommune Saksframlegg Mandat for fellesnemnda Klæbu og Trondheim kommuner Arkivsak.: 17/4812 Forslag til innstilling: Interimsfellesnemnda legger fram likelydende forslag til vedtak for kommunestyret i Klæbu kommune og bystyret i Trondheim kommune. Kommunestyret i Klæbu kommune og bystyret i Trondheim kommune vedtar følgende mandat for fellesnemnda: 1. Fellesnemnda skal lede det forberedende arbeidet med økonomiplan og budsjett for det første driftsåret etter sammenslåingen. 2. Fellesnemnda skal uttale seg om budsjett og økonomiplan for de to kommunene i de årene fellesnemnda er i virksomhet. 3. Fellesnemnda skal tilsette administrasjonssjef (rådmann) 4. Fellesnemnda skal velge revisor for fellesnemnda etter innstilling fra kontrollutvalgene i de to kommunene. 5. Fellesnemnda skal ta stilling til revisjonsordning for den nye kommunen etter innstilling fra kontrollutvalgene 6. Fellesnemnda skal ansette prosjektleder 7. Fellesnemnda skal vedta prosjektplanen 8. Fellesnemnda skal vedta budsjettet for fellesnemnda 9. Fellesnemnda skal i tråd med intensjonsavtalen få seg forelagt saker om vesentlige endringer av investeringsbudsjettet til kommunene etter vedtatt budsjett Fellesnemnda skal vedta kommunikasjonsstrategien 11. Fellesnemnda kan inngå nødvendige avtaler på vegne av den nye kommunen 12. Fellesnemnda skal legge føringer for bruk av rådhuset i Klæbu 13. Fellesnemnda skal behandle utredningen av nærmiljøråd 14. Fellesnemnda skal vedta mandat for og behandle saker som kommer fra PSU 15. Fellesnemnda skal påse at lover og avtaler vedrørende ansattes rettigheter og medvirkning blir ivaretatt 16. Fellesnemnda skal avklare prinsipielle spørsmål og etterspørre og sikre framgang i sammenslåingsprosessen 17. Fellesnemnda skal uttale seg om saker som de to kommunene behandler og som har stor betydning for den nye kommunen 18. Fellesnemnda skal følge opp intensjonsavtalen mellom kommunene 19. Fellesnemnda kan foreslå, og ønsker å uttale seg om overføring eller sammenslåing av tjenester når dette er hensiktsmessig, underveis mot sammenslåingstidspunktet. Fellesnemndas virketid opphører når lovlig valgt kommunestyre for den nye kommunen er konstituert. Saksfremlegg - arkivsak 17/ / 17

37 Trondheim kommune Fellesnemndas skal følge kommunelovens bestemmelser om møter, valg, saksbehandling og lovlighetskontroll. Møtene i fellesnemnda er derfor i utgangspunktet åpne. Arbeidsoppgaver og fullmakter som nevnt over utgjør fellesnemndas mandat og vedtas i kommunestyrene. Fellesnemnda skal ikke gjøre vedtak som binder den daglige driften av eksisterende kommuner. Saksutredning: 1 Gangen i en kommunesammenslåing Kommunenes vedtak Stortingets vedtak Når kommunene er enige om å slå seg sammen, etter forhandlinger, må de gjøre kommunestyrevedtak om sammenslåing. I prosessen som regjeringen Solberg har tatt initiativet til, er det Stortinget som gjør vedtaket om sammenslåing etter at kommunene har gjort sitt vedtak. Når kommunene ikke er en del av en større reform, men selv tar initiativet, er det regjeringen som gjør endelig vedtak. Kongelig resolusjon Etter stortingsvedtaket skal fylkesmannen påse at kommunene er blitt enige om noen vesentlige punkter. Hvis dette allerede er gjort gjennom likelydende vedtak i kommunestyrene, er det ikke nødvendig for fylkesmannen å bidra til vedtakene. Hvis kommunestyrene ikke har gjort de nødvendige vedtakene, må det holdes felles kommunestyremøte, der en blir enige om disse punktene, deretter vedtar kommunestyrene hver for seg (oftest samme dag), det som er nødvendig. Disse vedtakene blir sendt til regjeringen, som utformer en kongelig resolusjon, som vedtas i statsråd på slottet. Gjennom kongelig resolusjon fastsettes: tidspunktet for sammenslåing kommunen sitt navn kommunenummer fastslått antallet representanter i kommunestyret tallet på personer i fellesnemnda hvem som skal være fellesnemndas revisor kirkelig inndeling Eksempel på Kongelig resolusjon med forskrift om Færder kommune ligger som vedlegg bak i dokumentet. Kongelig resolusjon vil for Klæbu og Trondheim kommuners vedkommende sannsynligvis foreligge tidlig på høsten Interimsfellesnemnd - Fellesnemnd Ved kommunesammenslåing skal det opprettes en fellesnemnd, seinest når søknaden om sammenslåing er godkjent gjennom kongelig resolusjon. Forutsetningen for dette er at kommunestyrene på forhånd har blitt enige om tidspunktet, navnet på kommunen, antallet representanter i kommunestyret og fellesnemnda, har valgt revisor med mer. Kommunenummeret velger kommunen ikke selv. Saksfremlegg - arkivsak 17/ / 17

38 Trondheim kommune Klæbu og Trondheim kommuner har blitt enige om å slå seg sammen. Kommunestyrene har fattet vedtak om å opprette interimsfellesnemnd i samsvar med Inndelingslovas bestemmelser fra februar 2017, inntil fellesnemnd blir formelt opprettet etter Stortingets vedtak. Denne metoden er anbefalt av rådgivere fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet, og av Kommunenes Sentralforbund. Ordningen betyr at interrimsfellesnemnda ikke vil ha vedtaksfullmakt før den blir fellesnemnd høsten 2017 med mindre kommunestyrene har gitt den fullmakt gjennom et mandat. En rekke saker som avklares fram mot høsten, kan dessuten vedtas etter den formelle sammenslåingen, eller gjennom likelydende vedtak i kommunestyrene. Inndelingslova sier noe om sammensetningen av fellesnemnda. Klæbu og Trondheim kommuner er blitt enige om hvor mange fra hver kommune som skal delta i fellesnemnda. Kommunestyrene har også oppnevnt sine representanter. Dette har skjedd i tråd med lovbestemmelsene og gjennomgås ikke ytterligere her. Fellesnemnda konstituerer seg selv. Det er fellesnemndas leder som er ordstyrer i det nye kommunestyrets konstituerende møte, fram til ny ordfører er valgt. 2 Fellesnemndas myndighet Fellesnemndas oppgave er å legge forholdene til rette for den nye kommunen som oppstår ved sammenslåingen. Et mindre antall obligatoriske oppgaver er nevnt i lovteksten. I tillegg er det nevnt noen kan- oppgaver. Kommunene kan delegere myndighet til nemnda ut over det lovteksten nevner, under forutsetning av at det ligger innenfor den generelle oppgaven til nemnda, og at kommunestyrene gjør likelydende vedtak. Det er vanlig å legge fellesnemndas myndighet i et mandat eller reglement. Er kommunene uenige om ordlyden i fellesnemndas mandat, kan hver enkelt av kommunene be departementet om å fastsette den. Det er mulig for kommunestyrene å gjøre vedtak om å gi fellesnemnda ytterligere mandat / oppgaver dersom det blir behov for det, underveis i prosessen. 2.1 Skal-oppgaver og kan-oppgaver for fellesnemnda i inndelingslova Fellesnemnda skal lede det forberedende arbeidet med økonomiplan og budsjett for det første driftsåret etter sammenslåingen. Fellesnemnda skal uttale seg til departementet om budsjett og økonomiplan for kommunene i de årene fellesnemnda er i virksomhet. Fellesnemnda kan få myndighet til å tilsette personale i den nye kommunen, inklusive administrasjonssjef (rådmann) og revisor, det siste etter innstilling fra kontrollutvalgene i kommunene. Fellesnemnda kan få fullmakt til å avgjøre videreføring av interkommunale samarbeid om revisjon som kommunene deltar i. Fellesnemndas virketid opphører når lovlig valgt kommunestyre for den nye kommunen er konstituert. Fellesnemndas skal følge kommunelovens bestemmelser om møter, valg, saksbehandling og lovlighetskontroll. Andre arbeidsoppgaver og fullmakter for nemnda fastsettes i reglement som må vedtas i kommunestyrene. Selv om formålet for fellesnemnda, å forberede den nye kommunens virksomhet, er altomfattende, er det bare saker som angår budsjett og økonomiplan som må behandles i nemnda: Uttalelser til departementet underveis, og forberedelser for første driftsår. Saksfremlegg - arkivsak 17/ / 17

39 Trondheim kommune 2.2 Ansvar som foreslås lagt til fellesnemnda Tilsetting av administrasjonssjef Nemnda kan få fullmakt til å tilsette administrasjonssjef. Tilsetting av administrasjonssjef for den nye kommunen, kan også gjøres gjennom likelydende vedtak i de to kommunestyrene. Tidlig tilsetting av administrasjonssjef og avklaring av sammensetning av den nye kommunens toppledelse, er sett som et vesentlig suksesskriterium for å sikre gode sammenslåingsprosesser. Usikkerhet om hvem som skal lede, gir dårligere framdrift. Tidlig avklaring av sammensetningen av toppledelsen gjør det mulig for fellesnemnda å delegere utredninger av, avklaring om, og gjennomføring av tilsetting av de øvrige medarbeiderne i den nye kommunen gjennom delegasjon av myndighet. Fellesnemndas forhold til administrasjonen i den nye kommunen vil være parallelt med et kommunestyres forhold til sin administrasjon, med delegering til administrasjonen den myndigheten administrasjonen skal ha. Samtidig må fellesnemnda forsikre seg om og kontrollerer at sammenslåingen går framover. Politisk organisering av den nye kommunen For at kongelig resolusjon skal kunne vedtas, må det være klart hvor mange kommunestyrerepresentanter den nye kommunen skal ha, og hvem som skal være revisor for fellesnemnda. Tallet på kommunestyrerepresentanter kan seinere endres gjennom vedtak av kommunestyret i enhver kommunestyreperiode, med gyldighet for perioden etterpå, men som første steg skal dette fastslås gjennom kongelig resolusjon. Det er nedsatt en referansegruppe for politisk organisering i den nye kommunen, og dette er en av de sakene som det arbeides med. Dersom regjeringens tempoplan tilsier at antallet kommunestyrerepresentanter og valg av revisor må vedtas før sommeren 2017, vil kommunestyrene kunne fastsette det som interimsfellesnemnda er blitt enige om, seinest i sine junimøter. Hvordan det nyvalgte kommunestyret ellers legger opp den politiske styringen av kommunen, skal vedtas først ved konstitueringen av det nye kommunestyret høsten Det vil likevel være en fordel om fellesnemnda har drøftet spørsmålene om parlamentarisme og formannskapsmodell, anslått antallet representanter i formannskapet, funnet ut om de vil gå for komiteer eller hovedutvalg, og gjennom sitt forberedende arbeid lagt til rette for vedtak av kommunestyrets reglementer, osv. En slik mulig omforent grunnmur av løsninger kan være godt å ha og ta utgangspunkt i, når arbeidet med konstituering og forhandlinger om politisk innflytelse skjer. Utredningen av nærmiljøråd Intensjonsavtalen mellom de to kommunene sier at det skal opprettes et nærmiljøråd i Klæbu for den første kommunestyreperioden etter sammenslåingen. Dette er en oppgave som må utredes, og som det er naturlig å la fellesnemnda drøfte og vedta. Et slikt råd er ikke lovpålagt, og både oppgaver og mandat kan justeres underveis i kommunestyreperioden. Ansette prosjektleder Det er vanlig at fellesnemnda ansetter prosjektleder for sammenslåingsprosesen. De kommunene som alt har ei fellesnemnd, gjør dette på ulike måter. En mulighet er å oppnevne påtroppende rådmann som prosjektleder. Her må fellesnemnda stå fritt, men påse at det settes av tilstrekkelig tid og ressurser til sammenslåingsprosjektet. Vedta prosjektplan Sammenslåingsprosjektet må følge en prosjektplan, som fellesnemnda må vedta. Planen må være Saksfremlegg - arkivsak 17/ / 17

40 Trondheim kommune dynamisk, slik at den kan justeres og detaljeres underveis i den tiden fellesnemnda har som virkeperiode. Vedta budsjettet for sammenslåingsprosjektet Staten utbetaler 35 millioner kroner til dekning av utgifter knyttet til sammenslåingen av kommunene. Det er fellesnemnda som må vedta budsjett knyttet til bruken av disse midlene. Det utbetales også 30 millioner kroner til den nye sammenslåtte kommunen, etter sammenslåingstidspunktet. Det er fellesnemnda som skal lede det forberedende arbeidet med budsjett og økonomiplan for det første driftsåret i ny kommune. Indirekte har fellesnemnda derfor innflytelse på bruken av de 30 millionene. Det er likevel det nyvalgte kommunestyret som skal vedta handlings- og økonomiplan med budsjettet for den nye kommunen. Vedta kommunikasjonsstrategi Arbeidet med kommunesammenslåing har mange interessenter og berørte, og det lages derfor en kommunikasjonsstrategi, som fellesnemnda må vedta. Inngå nødvendige avtaler på vegne av den nye kommunen Fellesnemndas hovedformål er å tilrettelegge for den kommende kommunens drift. Det kan bety å inngå avtaler som skal gjelde fra og med sammenslåingstidspunktet. Bruk av rådhuset i Klæbu I intensjonsavtalen mellom de to kommunene, står det at rådhuset i Klæbu skal forbli i offentlig eie og brukes til samfunnsnyttige formål. Bruken av rådhuset må utredes, og det er naturlig å la fellesnemnda gjøre vedtak i saken. Vedta mandat for, og behandle spørsmål som kommer fra Partssammensatt utvalg De to kommunene har oppnevnt representanter til et partssammensatt utvalg. Utvalget skal arbeide med det som angår den nye kommunen som arbeidsgiver og de to kommunenes ansatte som skal bli den nye kommunens ansatte. Arbeidet med omstillingsplan for sammenslåingen er en av sakene som står sentralt her. Utvalget har uttalerett, men ikke vedtaksrett. Utvalgets mandat må vedtas av fellesnemnda, som også er adressen for utvalgets uttalelser. Påse at lover og avtaler vedrørende ansattes rettigheter og medvirkning blir ivaretatt Sammenslåing av kommuner medfører endringer for mange av de ansatte i kommunene. Her styres endringsprosessene av lover og avtaleverk. Fellesnemnda må påse at administrasjonen håndterer prosessene i tråd med lov og avtaler. Avklare prinsipielle spørsmål og etterspørre og sikre framgang i sammenslåingsprosessen Selv om det foreligger en prosjektplan for prosessen med sammenslåing, vil det kunne være andre vesentlige og prinsipielle spørsmål som må behandles enten i fellesnemnda eller kommunestyrene. Her må fellesnemnda være en pådriver. Ta stilling til revisjonsordning Revisjonsordningen for fellesnemndas virksomhet skal fastsettes gjennom kongelig resolusjon, og må derfor foreslås av fellesnemnda og vedtas av kommunestyrene seinest i deres junimøte. Her skal kommunenes kontrollutvalg lage innstillingen. I tillegg skal den nye kommunen ha revisjonsordning. Dette bør også avgjøres av fellesnemnda, på bakgrunn av innstilling fra kontrollutvalgene. Saksfremlegg - arkivsak 17/ / 17

41 Trondheim kommune Uttale seg om saker som de to kommunene behandler og som har stor betydning for den nye kommunen, herunder delta i arbeidet med handlings- og økonomiplanen med budsjett Fellesnemndas medlemmer er valgt fra kommunestyrene i de to kommunene. Dette betyr at de vil kjenne til vesentlige saker som behandles i de to kommunenes politiske organer. Fellesnemnda bør på eget initiativ orientere seg om saker i kommunestyrene og vurdere om det bør komme en uttalelse fra fellesnemnda i saker som berører den framtidige kommunen. Fellesnemnda må delta i arbeidet med den nye kommunens økonomi fram til sammenslåingstidpunktet. Intensjonsavtalen forutsetter at vesentlige endringer i investeringer etter investeringsbudsjettet skal tas opp i fellesnemnda. Samtidig skal kommunenes budsjetter vedtas hver for seg slik at kommunene kan drives fram til den nye kommunen er etablert. For at dette arbeidet skal finne en god form, skal det utarbeides rutiner for budsjett- og økonomiplanarbeidet og for behandling av handlings- og økonomiplan med budsjett. Følge opp intensjonsavtalen mellom kommunene De to kommunene inngikk i april 2016 en intensjonsavtale. Denne avtalen har en rekke punkter, som delvis er fulgt opp i enkeltpunktene over. Fellesnemnda bør påse at avtalen følges opp. Foreslå overføring / sammenslåing av tjenester Underveis mot sammenslåingstidspunktet vil utredningene kunne føre til forslag om tidlig sammenslåing av oppgaver eller tjenester. Det vil også kunne oppstå situasjoner der en slik overføring eller sammenslåing av oppgaver og tjenester vil være hensiktsmessig. Fellesnemnda ønsker å uttale seg om og følge opp slike sammenslåinger, selv om myndigheten til å gjennomføre slike sammenslåinger ligger til administrasjonen i de to kommunene. 3 Forslag til mandat: Fellesnemnda for nye Trondheim kommune Fellesnemnda skal lede det forberedende arbeidet med økonomiplan og budsjett for det første driftsåret etter sammenslåingen. Fellesnemnda skal uttale seg om budsjett og økonomiplan for de to kommunene i de årene fellesnemnda er i virksomhet. Fellesnemnda skal tilsette administrasjonssjef (rådmann) Fellesnemnda skal velge revisor for fellesnemnda etter innstilling fra kontrollutvalgene i de to kommunene. Fellesnemnda skal ta stilling til revisjonsordning for den nye kommunen etter innstilling fra kontrollutvalgene Fellesnemnda skal ansette prosjektleder Fellesnemnda skal vedta prosjektplanen Fellesnemnda skal vedta budsjettet for fellesnemnda Fellesnemnda skal i tråd med intensjonsavtalen få seg forelagt saker om vesentlige endringer av investeringsbudsjettet til kommunene etter vedtatt budsjett Fellesnemnda skal vedta kommunikasjonsstrategien Fellesnemnda kan inngå nødvendige avtaler på vegne av den nye kommunen Fellesnemnda skal legge føringer for bruk av rådhuset i Klæbu Fellesnemnda skal behandle utredningen av nærmiljøråd Fellesnemnda skal vedta mandat for og behandle saker som kommer fra PSU Fellesnemnda skal påse at lover og avtaler vedrørende ansattes rettigheter og medvirkning blir ivaretatt Saksfremlegg - arkivsak 17/ / 17

42 Trondheim kommune Fellesnemnda skal avklare prinsipielle spørsmål og etterspørre og sikre framgang i sammenslåingsprosessen Fellesnemnda skal uttale seg om saker som de to kommunene behandler og som har stor betydning for den nye kommunen Fellesnemnda skal følge opp intensjonsavtalen mellom kommunene Fellesnemnda kan foreslå, og ønsker å uttale seg om overføring eller sammenslåing av tjenester når dette er hensiktsmessig, underveis mot sammenslåingstidspunktet. Fellesnemndas virketid opphører når lovlig valgt kommunestyre for den nye kommunen er konstituert. Fellesnemndas skal følge kommunelovens bestemmelser om møter, valg, saksbehandling og lovlighetskontroll. Møtene i fellesnemnda er derfor i utgangspunktet åpne. Arbeidsoppgaver og fullmakter som nevnt over utgjør fellesnemndas mandat og vedtas i kommunestyrene. Fellesnemnda skal ikke gjøre vedtak som binder den daglige driften av eksisterende kommuner. Interimsfellesnemnda / fellesnemnda er valgt av kommunestyrene og får sine fullmakter når mandatet godkjennes av kommunestyrene. Der det er nødvendig kan saker om sammenslåingen også legges fram for kommunestyrene. Kommunestyrene kan endre mandatet til fellesnemnda gjennom likelydende vedtak. Trondheim Kjetil Mjøsund Rådmann/ prosjektleder Morten Wolden Rådmann Ragnhild Setsaas Rådgiver Vedlegg: 1. Inndelingslovas Eksempler på mandat for fellesnemnda: Indre Fosen, Færder, Sandefjord 3. Eksempel på Kongelig resolusjon: Færder kommune Saksfremlegg - arkivsak 17/ / 17

43 Trondheim kommune 1. Vedlegg: Inndelingslova 26.Fellesnemnd Ved samanslåing av kommunar eller fylkeskommunar og ved deling som nemnt i 3 andre ledd bokstav b skal det opprettast ei fellesnemnd til å samordne og ta seg av førebuinga av samanslåinga eller delinga. Nemnda bør spegle av innbyggjartalet i dei enkelte kommunane eller fylkeskommunane. Det skal likevel vere minimum tre medlemmer i nemnda frå kvar kommune eller fylkeskommune. Fellesnemnda blir valt av og blant medlemmene i kommunestyret eller fylkestinget. Også medlemmer av kommunerådet eller fylkesrådet kan veljast. Nemnda vel sjølv leiar og nestleiar. Reglane i kommunelova om val og saksbehandling i folkevalde organ gjeld elles tilsvarande. Kommunane eller fylkeskommunane kan også opprette eit felles partssamansett utval etter kommunelova 25 for behandling av saker som gjeld forholdet mellom den nye eininga som arbeidsgivar og dei tilsette. Fellesnemnda skal ta hand om det førebuande arbeidet med økonomiplanen og med budsjettet for det første driftsåret etter at samanslåinga eller delinga som nemnt i 3 andre ledd bokstav b, er sett i verk. Nemnda skal i sin verkeperiode gi fråsegn til departementet om årsbudsjetta og økonomiplanen for dei kommunane eller fylkeskommunane saka gjeld. Andre arbeidsoppgåver og fullmakter for nemnda blir fastsette i reglement som må vedtakast i alle kommunestyra eller fylkestinga. Kvar av kommunane eller fylkeskommunane kan be departementet om å ta avgjerd i slike spørsmål dersom det ikkje er mogleg å kome til semje. Nemnda kan få fullmakt til å tilsetje personale i den nye eininga. Dette omfattar også tilsetjing av administrasjonssjef og revisor. Tilsetjing av revisor skjer på bakgrunn av innstilling frå kontrollutvala. Nemnda kan òg få fullmakt til å vidareføre deltaking i interkommunalt samarbeid om revisjon eller vidareføre avtale med annan revisor. Tilsvarande gjeld for sekretariatet for kontrollutvalet. Slikt vedtak skjer etter innstilling frå kontrollutvala. Fellesnemnda kan gi eit arbeidsutval myndigheit til å gjere vedtak i enkeltsaker eller i saker som ikkje er av prinsipiell art. Reglane i kommunelova om møte- og talerett for ordførar, leiar av kommuneråd eller fylkesråd, administrasjonssjef og tilsette gjeld tilsvarande for nemnda. Reglane i 59 om lovlegkontroll gjeld tilsvarande for avgjerder fellesnemnda tek. Funksjonsperioden for fellesnemnda går ut når det nye kommunestyret eller fylkestinget er konstituert etter reglane i Vedlegg: Eksempler på mandat for fellesnemnder: Mandat for fellesnemnda Indre Fosen kommune, slås sammen fra Fellesnemnda har fått følgende mandat fra kommunestyrene i begge kommunene: Kan inngå avtaler på vegne av den nye kommunen. Tar avgjørelse i valg av hovedmodell for den politiske organiseringen av den nye kommunen. Herunder reglement for de nye politiske organene og reglement for arbeidsvilkårene for kommunens politikere. Tar avgjørelse i valg av hovedmodell for administrativ organisering av den nye kommunen. Saksfremlegg - arkivsak 17/ / 17

44 Trondheim kommune Vedtar kommunevåpen for den nye kommunen. Godkjenner framdriftsplan i sammenslåingsprosessen. Vedtar budsjett for sammenslåingsprosessen. Har ansvaret for det forberedende arbeidet med budsjettet for det første driftsåret etter at sammenslåingen er satt i verk (2018). Gir uttalelser til Fylkesmannen i de to fylkene om budsjett og økonomi- og handlingsplan for de to kommunene. Tar avgjørelser i spørsmål som gjelder lokaliseringen av ulike administrative og tjenesteproduserende enheter i den nye kommunen. Ansetter rådmann og revisor i den nye kommunen. Har fullmakt til overføring av personell til den nye kommunen. Kan foreta mindre justeringer i organisering og beskrivelse av prosjektet. Tar avgjørelser i andre spørsmål knyttet til sammenslåingsprosessen og forhold knyttet til ny kommune. Tar ansvar for informasjonsarbeid og involvering av innbyggerne under utvikling av den nye kommunen. Fellesnemndas mandat Færder kommune, slås sammen fra Fellesnemnda består av 19 personer, henholdsvis 7 fra Tjøme og 12 fra Nøtterøy (formannskapene samt gruppeledere som ikke er representert i formannskapene). Fellesnemnda skal: Samordne og ta seg av forberedelsen av sammenslåingsprosessen. Ansette rådmann for ny kommune. Etterspørre og avklare alle prinsipielle forhold vedrørende sammenslåingsprosessen Drøfte og gi uttalelse om saker i de to kommunene som kan ha betydning for den nye kommunen; spesielt saker med økonomiske konsekvenser. Se til at regler og avtaler om ansattes og tillitsvalgtes medvirkning/ bestemmelse i forhold som gjelder sammenslåing av kommunene blir ivaretatt. Ta stilling til revisjonsordning for den nye kommunen etter innstilling fra kontrollutvalgene i de to kommunene Forberedende økonomiplan og budsjett for det første driftsåret i ny kommune. Det er imidlertid det nye formannskapet som skal avgi budsjettinnstilling til det nye kommunestyret. Oppgaver og mandat Fellesnemnda Sandefjord kommune, slått sammen fra Fellesnemnda skal ansette prosjektleder for sammenslåingsprosessen. Prosjektleder kan* ansettes som rådmann i den nye kommunen straks nytt kommunestyret er konstituert. (*Forbeholdet "kan" er lagt inn etter vedtak i kommunestyremøtene 5. februar) Fellesnemnda skal behandle prosjektleders innstilling til organisering av og ansettelser til den øverste administrative ledelse etter 1. januar Fellesnemnda skal se til at regler og avtaler om ansattes og tillitsvalgtes medvirkning/bestemmelse i forhold som gjelder sammenslåing av kommunene blir ivaretatt. Saksfremlegg - arkivsak 17/ / 17

45 Trondheim kommune Fellesnemndas medlemmer skal også utgjøre arbeidsgivers representanter i partssammensatt utvalg for sammenslåingsprosessen. Fellesnemnda tar stilling til revisjonsordning for den nye kommunen etter innstilling fra kontrollutvalgene i de tre kommunene. Fellesnemnda skal etterspørre og avklare alle prinsipielle forhold vedrørende sammenslåingsprosessen Kommunene har i perioden frem til 1. januar 2017 ansvar for sin ordinære drift, men spørsmål som kan ha betydning for den nye kommunen bør først drøftes i fellesnemnda. Fellesnemnda kan uttale seg i saker som er til behandling i kommunenes ordinære utvalg frem til den nye kommunen er etablert og som fellesnemnda anser for å kunne ha konsekvenser for sammenslåings prosessen. Fellesnemnda har et spesielt ansvar for å vurdere saker med økonomiske konsekvenser og forberede budsjett for 2017 og økonomiplan Det er imidlertid det nye formannskapet som skal avgi budsjettinnstilling til det nye kommunestyret. Fellesnemnda skal søke å oppnå konsensus i alle avgjørelser. Ved uenighet skal Fellesnemnda vurdere om spørsmålet kan utsettes til etter at nytt kommunestyre er konstituert. Forhold som likevel vurderes som nødvendig å ta stilling til avgjøres med alminnelig flertall Vedlegg KONGELIG RESOLUSJON (Eksempel, Færder kommune, vedtatt ) Kommunal- og moderniseringsdepartementet Statsråd: Jan Tore Sanner Ref nr.: Saksnr.: Dato: FORSKRIFT OM SAMMENSLÅING AV TJØME OG NØTTERØY KOMMUNER I VESTFOLD FYLKE 1. Saksframstilling Kommunal- og moderniseringsdepartementet legger med dette fram forskrift om sammenslåing av Tjøme og Nøtterøy kommuner i Vestfold fylke. Lov av 15. juni 2001 nr. 70 om fastsetjing og endring av kommuneog fylkesgrenser (inndelingslova) 4 gir Kongen fullmakt til å treffe vedtak om sammenslåing når kommunene har sluttet seg til forslaget om sammenslåing. Inndelingslova 17 gir Kongen fullmakt til å gi nærmere regler for å sikre gjennomføring av vedtak om sammenslåing. Med hjemmel i samme bestemmelse kan Kongen gjøre unntak fra gjeldende regler i lov eller forskrift om nærmere angitte forhold, når det blir regnet som nødvendig for å gjennomføre vedtak om sammenslåing. 2. Vedtak fattet i Tjøme og Nøtterøy kommunestyrer og uttalelse fra Vestfold fylkeskommune Kommunestyrene i Tjøme og Nøtterøy vedtok ved likelydende vedtak 20. januar 2016 å søke om sammenslåing. Nøtterøy kommune hadde innbyggere per 1. januar 2015, mens Tjøme hadde innbyggere. Det har vært en utstrakt innbyggermedvirkning i de to kommunene. Det er holdt flere innbyggermøter i hver av kommunene, og det har vært omfattende diskusjoner om saken, både på politisk nivå og med innbyggerne. I Tjøme ble det holdt folkeavstemning på valgdagen. 45 prosent stemte for sammenslåing med Nøtterøy, 18 prosent stemte for sammenslåing med Tønsberg og Nøtterøy og 36 prosent stemte for at kommunen skulle bestå som selvstendig kommune. Tjøme kommunestyre vedtok deretter den 28. oktober 2015 å invitere Nøtterøy kommune til forhandlinger om etablering av en ny kommune. Den 4. november 2015 takket et enstemmig Nøtterøy kommunestyre ja til invitasjonen. Det ble nedsatt et bredt forhandlingsutvalg bestående av politikere fra de to kommunene. Forhandlingsutvalget utarbeidet en ny utredning som kun så på en sammenslåing av Tjøme og Nøtterøy. Resultatet ble felles tilslutning til en politisk plattform Saksfremlegg - arkivsak 17/ / 17

46 Trondheim kommune for en eventuell sammenslåing. Fylkesmannen i Vestfold innkalte til felles kommunestyremøte 20. januar Kommunestyrene drøftet i møtet spørsmålene som er nevnt i 25 i inndelingslova. I etterkant av møtet ble det samme dag fattet likelydende vedtak i de to kommunestyrene som bekrefter enigheten i det felles kommunestyremøtet. Kommunene søker om at sammenslåingen skjer fra 1. januar Navnet på den nye kommunen foreslås å være Færder kommune. Kommunestyrene ønsker at det gjennomføres ekstraordinært kommunestyrevalg høsten Kommunestyret skal ha 47 representanter. Det gjennomføres så ordinært kommunestyrevalg i Etter inndelingslova 9 har fylkestinget uttalerett i saker som gjelder sammenslåing. Vestfold fylkeskommune har uttalt til departementet at de ikke kan se at sammenslåingen vil berøre fylkeskommunens tjenester, og tar saken til orientering. 3. Departementets merknader Tidspunkt for sammenslåingen I tråd med kommunestyrevedtak i Tjøme og Nøtterøy kommuner av 20. januar 2016, vil departementet foreslå at kommunene slås sammen fra 1. januar Navnet på den nye kommunen Etter kommuneloven 3 nr. 3 er det Kongen som vedtar endring i kommuners navn. Det foreligger forslag fra begge kommunene av 20. januar 2016 om at Færder skal være navnet på den nye kommunen. Departementet har innhentet uttalelse om navnevalget fra Språkrådet. Språkrådet har hatt navnevalget til vurdering hos konsulentene i stedsnavntjenesten for Østlandet og Agderfylkene. Språkrådet mener at Nøtterøy kunne være et godt navn på den sammenslåtte kommunen, fordi dette er mer i tråd med etablerte prinsipper for valg av administrative inndelingsnavn. Dette navnet har imidlertid ikke vært et alternativ for kommunene. Færder er i periferien av hva Språkrådet regner som navnevalg i tradisjonell navngiving av kommuner, og det vil være en vesentlig navnefunksjonsendring om det går fra å være navn på en liten øygruppe til å være kommunenavn. Språkrådet mener imidlertid at det ikke er tvil om at Færder er et navn med lang tradisjon i området. Språkrådet mener derfor Færder kan være den nye kommunenes navn når det er ønske om det i de nåværende kommunene. Departementet foreslår i tråd med dette at navnet på den nye kommunen skal være Færder. Kommunenummer Statistisk sentralbyrå har foreslått at nye Færder kommune får kommunenummer Departementet foreslår i tråd med dette at den nye kommunen får kommunenummer Kommunestyrevalg og antall representanter i kommunestyret Det avholdes ekstraordinært valg forut for sammenslåingen 1. januar 2018, jf. inndelingslova 27. Det nye kommunestyret skal bestå av 47 representanter. Det avholdes ordinært kommunestyrevalg i Kommunale vedtekter og planer Det nye kommunestyret må vedta lokale vedtekter, forskrifter og planer for kommunen og få disse godkjent på vanlig måte. I de tilfeller der det ikke er fattet vedtak om nye forskrifter før 1. januar 2018, gis en særskilt overgangsbestemmelse. Denne bestemmelsen innebærer at de lokale vedtektene, forskriftene og planene som i dag gjelder i Tjøme og Nøtterøy kommuner fortsatt skal gjelde for vedkommende områder i den nye kommunen, inntil nye Saksfremlegg - arkivsak 17/ / 17

47 Trondheim kommune felles vedtekter og forskrifter trer i kraft. Departementet foreslår at fristen for å fastsette nye vedtekter og forskrifter settes til 30. juni 2018, jf. inndelingslova 13. Kommuneplanene etter plan- og bygningsloven kapittel 11, inkludert arealdelen, gjelder inntil det nye kommunestyret har vedtatt nye planer for den nye kommunen. Det samme gjelder reguleringsplaner etter plan- og bygningsloven kapittel 12. Senest innen ett år etter konstituering av det nye kommunestyret høsten 2017 skal det foreligge en samlet kommunal planstrategi, jf. plan- og bygningsloven Fellesnemnd Etter 26 i inndelingslova skal det opprettes en fellesnemnd for å samordne og forberede sammenslåingen av kommunene. Fellesnemnda består i tråd med kommunestyrevedtakene i Tjøme og Nøtterøy av 19 personer 7 fra Tjøme og 12 fra Nøtterøy. Valg av revisjonsenhet I tråd med kommunestyrevedtakene i Tjøme og Nøtterøy kommuner, skal KPMG forestå revisjon av fellesnemndas virksomhet. Kirkelig inndeling Sammenslåingen har betydning for de kirkelige fellesrådene i Tjøme og Nøtterøy. Kulturdepartementet treffer de bestemmelser som er nødvendige og foretar nødvendige lempninger, jf. kirkeloven 2 annet ledd annet punktum. Høring Søknaden om sammenslåing har blitt utredet og behandlet i tråd med kravene i inndelingslova. Saksbehandlingsreglene i inndelingslova går foran forvaltningslovens krav til forskrifter, men antas i hovedsak å være sammenfallende. Det har vært gjennomført innbyggerhøring, jf. inndelingslova 10. Alminnelig høring av denne forskriften anses derfor som åpenbart unødvendig, jf. utredningsinstruksen punkt 5.4. Forskriften sendes til kunngjøring i tråd med forvaltningsloven 38. Foreleggelse Utkast til kongelig resolusjon har vært forelagt samtlige departementer. Kommunalog moderniseringsdepartementet t i l rå r Forskrift om sammenslåing av Tjøme og Nøtterøy kommuner i Vestfold fylke fastsettes i samsvar med vedlagte forslag. VEDLEGG Forskrift om sammenslåing av Tjøme og Nøtterøy kommuner i Vestfold fylke. Fastsatt ved Kongelig resolusjon med hjemmel i lov om fastsetjing og endring av kommune- og fylkesgrenser (inndelingslova) 4 og Tjøme og Nøtterøy kommune skal med virkning fra 1. januar 2018 slås sammen til én kommune. Navnet på den nye kommunen fastsettes til Færder kommune. 2 Det avholdes ekstraordinært valg forut for sammenslåingen 1. januar Det nye kommunestyret består av 47 representanter. Det avholdes ordinært kommunestyrevalg i Vedtekter og forskrifter som er gjeldende i Tjøme og Nøtterøy kommuner skal fortsatt gjelde for vedkommende områder i den nye Færder kommune inntil nye lokale vedtekter Saksfremlegg - arkivsak 17/ / 17

48 Trondheim kommune og forskrifter er gitt av kommunestyret. Frist for fastsetting av nye vedtekter og forskrifter settes til 30. juni Kommuneplanene etter plan- og bygningsloven kapittel 11, inkludert arealdelen, gjelder inntil det nye kommunestyret har vedtatt nye planer for den nye kommunen. Det samme gjelder reguleringsplaner etter plan- og bygningsloven kapittel Senest innen ett år etter konstituering av det nye kommunestyret høsten 2017 skal det foreligge en samlet kommunal planstrategi, jf. plan- og bygningsloven Fellesnemnda skal sørge for at sammensetningen av kommunens forliksråd er i tråd med domstolloven 27 og 57 i perioden fra sammenslåingstidspunktet 1. januar 2018 til nytt forliksråd i den nye kommunen trer i kraft 1. januar Fellesnemnda kan fastslå at det skal være to forliksråd i denne perioden. 6 Kommunestyret skal oppnevne to medlemmer til kommunal heimevernsnemnd i perioden fra sammenslåingstidspunktet 1. januar 2018, jf. forskrift til lov om Heimevernet pkt. 22 og Forskriften trer i kraft straks. pdf Saksfremlegg - arkivsak 17/ / 17

49 Trondheim kommune Saksprotokoll Utvalg: Fellesnemnd for Klæbu og Trondheim Møtedato: Sak: 2/17 Tittel: Saksprotokoll - Mandat for fellesnemnda Klæbu og Trondheim kommuner Resultat: Behandlet Arkivsak: 17/4812 Vedtak: Interimsfellesnemnda legger fram likelydende forslag til vedtak for kommunestyret i Klæbu kommune og bystyret i Trondheim kommune. Kommunestyret i Klæbu kommune og bystyret i Trondheim kommune vedtar følgende mandat for fellesnemnda: 1. Fellesnemnda skal lede det forberedende arbeidet med økonomiplan og budsjett for det første driftsåret etter sammenslåingen. 2. Fellesnemnda skal uttale seg om budsjett og økonomiplan for de to kommunene i de årene fellesnemnda er i virksomhet. 3. Fellesnemnda skal tilsette administrasjonssjef (rådmann) 4. Fellesnemnda skal velge revisor for fellesnemnda etter innstilling fra kontrollutvalgene i de to kommunene. 5. Fellesnemnda skal ta stilling til revisjonsordning for den nye kommunen etter innstilling fra kontrollutvalgene 6. Fellesnemnda skal ansette prosjektleder 7. Fellesnemnda skal vedta prosjektplanen 8. Fellesnemnda skal vedta budsjettet for fellesnemnda 9. Fellesnemnda skal i tråd med intensjonsavtalen få seg forelagt saker om vesentlige endringer av investeringsbudsjettet til kommunene etter vedtatt budsjett Fellesnemnda skal vedta kommunikasjonsstrategien 11. Fellesnemnda kan inngå nødvendige avtaler på vegne av den nye kommunen 12. Fellesnemnda skal legge føringer for bruk av rådhuset i Klæbu 13. Fellesnemnda skal behandle utredningen av nærmiljøråd 14. Fellesnemnda skal vedta mandat for og behandle saker som kommer fra PSU 15. Fellesnemnda skal påse at lover og avtaler vedrørende ansattes rettigheter og medvirkning blir ivaretatt 16. Fellesnemnda skal avklare prinsipielle spørsmål og etterspørre og sikre framgang i sammenslåingsprosessen 17. Fellesnemnda skal uttale seg om saker som de to kommunene behandler og som har stor betydning for den nye kommunen 18. Fellesnemnda skal følge opp intensjonsavtalen mellom kommunene Saksprotokoll for Fellesnemnd for Klæbu og Trondheim

50 Trondheim kommune 19. Fellesnemnda kan foreslå, og ønsker å uttale seg om overføring eller sammenslåing av tjenester når dette er hensiktsmessig, underveis mot sammenslåingstidspunktet. 20. Det er Trondheim kommunes sine rutiner knyttet til kvalitetssikring, godkjenning og publisering som gjelder for møter knyttet til interimfellesnemnda. Fellesnemndas virketid opphører når lovlig valgt kommunestyre for den nye kommunen er konstituert. Fellesnemndas skal følge kommunelovens bestemmelser om møter, valg, saksbehandling og lovlighetskontroll. Møtene i fellesnemnda er derfor i utgangspunktet åpne. Arbeidsoppgaver og fullmakter som nevnt over utgjør fellesnemndas mandat og vedtas i kommunestyrene. Fellesnemnda skal ikke gjøre vedtak som binder den daglige driften av eksisterende kommuner. Behandling: Kirsti Tømmervold (Ap) tilleggsforslag punkt 20: Det er Trondheim kommunes sine rutiner knyttet til kvalitetssikring, godkjenning og publisering som gjelder for møter knyttet til interimfellesnemnda. Votering: Innstillingen ble enstemmig vedtatt. Tømmervolds forlag ble enstemmig vedtatt. Elektronisk dokumentert godkjenning uten underskrift Saksprotokoll for Fellesnemnd for Klæbu og Trondheim

51 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Tove Kummeneje Arkiv: L12 Arkivsaksnr-dok.nr: 14/ Reguleringsplan for Forset Steinbrudd, gnr/bnr 38/2 Rådmannens innstilling Kommunestyret vedtar med hjemmel i plan- og bygningsloven og forslag til detaljregulering for Forset Steinbrudd, som vist på kart og i bestemmelser sist datert og SAKSUTREDNING Vedlegg 1. Reguleringskart, sist datert Reguleringsbestemmelser, sist revidert Planbeskrivelse, datert juni Formannskapets behandling, sak 91/16, møte Uttalelser ved høring og offentlig ettersyn 6. ROS-analyse, sist datert jan Rapport Støvnedfall, NTNU v/tom Myran, delrapport 15. november Støyutredning Vassfjellet, Rambøll datert Plan for avslutning revegetering av utvidet Forset Øvre Steinbrudd, Pro Invenia, notat datert og illustrasjoner datert Redegjørelse overgang tursti/driftsveg, Pro Invenia datert Saksopplysninger Saksframlegget er utarbeidet av Asplan Viak v/ingrid Sæther i samarbeid med Klæbu kommune. Planforslaget er innsendt av Pro Invenia, på vegne av Forset Grus AS. Forslaget innebærer utarbeiding av en detaljert reguleringsplan for Forset Steinbrudd, som innebærer en utvidelse av eksisterende uttak. Formålet er å legge til rette for fortsatt drift av steinbruddet. Forslaget ble lagt fram for formannskapet til behandling i møte , sak 91/16. Det ble her fattet vedtak om offentlig ettersyn og høring, men med forutsetning om enkelte endringer og suppleringer av planmaterialet, blant annet illustrasjon og beskrivelse av hvordan overgangen mellom turveg/driftsveg og anleggsveg innenfor planområdet skal skje. Etter bearbeiding ble forslaget lagt ut til offentlig ettersyn og sendt på høring. Det skal nå tas stilling til om mottatte uttalelser er relevante, og om plankart og/eller bestemmelser bør endres og eventuelt vedtas av kommunestyret.

52 Planforslaget som anbefales vedtatt, går fram av kart og bestemmelser i vedlegg 1 og 2. Planbeskrivelsen i vedlegg 3 gjør rede for planprosess, planstatus, planområdet og planforslaget, konsekvenser m.m. Generell vurdering I arbeidet med kommunedelplan for Vassfjellet, har særlig støv, støy og trafikkforhold vært sentrale tema. Hensyn til friluftsliv, natur og landskap har også stått sentralt. Kommunedelplanarbeidet synliggjør konfliktene mellom næringsmessige hensyn og hensyn knyttet til bomiljø. Rådmannen har fortsatt den oppfatning at steinbruddene innebærer store inngrep i viktige natur- og friluftsområder, og i nærmiljøet for de som bor i denne delen av Klæbu. Støy og støv forsterker konsekvensene av inngrepene. Støv- og støyproblemene som følge av driften ved steinbrudd og grustak er derfor kjent. Både Statens vegvesen og kommunen prioriterer tilsyn og tiltak mot støvproblemene. I tillegg utføres det målinger av støvmengde, som grunnlag for å følge opp forurensningsforskriftens krav. Virksomheten er viktig både lokalt og regionalt. Det er store mineralressurser i området, og virksomheten vil i mer eller mindre grad fortsette i mange år framover og gi merkbare konsekvenser for omgivelsene. Det er derfor viktig å sette rammer for drift og driftstider, samtidig som det arbeides godt og kontinuerlig med avbøtende tiltak. En forutsetning for å si ja til både steinbrudd og grustak er at reguleringsplanene for områdene skal legge stor vekt på avbøtende tiltak, og at planene stiller vilkår som ivaretar hensyn til landskap, ferdsel, friluftsliv, forurensning og bomiljø på en god måte. Endelig vedtak av reguleringsplan er avhengig av at kommunestyret har en trygghet for dette. Viktige grønnstrukturer skal ivaretas, og det skal være oppmerksomhet på driftsetapper, istandsetting og andre tiltak for å dempe problemene knyttet til støv og støy. Gjennomgang av uttalelser Det har kommet inn i alt 11 uttalelser til planforslaget: 1. Sør-Trøndelag fylkeskommune, brev datert Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, samordnet statlig uttalelse, brev datert , med vedlegg: Fylkesmannens fagavdelinger, brev datert Statens vegvesen Region midt, brev datert Direktoratet for mineralforvaltning, brev datert Tanem oppvekstsenter, brev datert TrønderEnergi Nett AS, e-post mottatt Næringsforeningen i Trondheimsregionen, brev datert Forum for Natur og Friluftsliv Sør-Trøndelag, brev datert Kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne, brev datert Skillingsveien sameie v/christian Hay, brev datert Kristine O Stene, brev datert Laila Bergan, e-post sendt Berit Østbø, Johanna Westin, Bjørn og Toril Wiike, e-post sendt

53 Nedenfor følger en kort oppsummering av de enkelte uttalelser, og rådmannens kommentar. Når det foreligger vilkår for egengodkjenning fra f.eks. statlig etat eller fylkeskommunen, fins det to muligheter: Kommunen kan imøtekomme vilkåret og bearbeide planen i samsvar med dette, slik at løsningen kan aksepteres av den aktuelle instansen Hvis det ikke oppnås enighet, gjennomføres vanligvis mekling dersom heller ikke dette fører fram, oversendes saken til Kommunal- og moderniseringsdepartementet til avgjørelse 1. Sør-Trøndelag fylkeskommune Planen er i samsvar med kommunedelplan for Vassfjellet. Hensyn til friluftsliv, landskap og støy/støv bør tillegges stor vekt. Det vurderes å være liten risiko for at planen er i konflikt med automatisk fredete kulturminner. Minner om generell aktsomhetsplikt etter 8 i kulturminneloven. Kommentar Uttalelsen gir ikke behov for endringer av planen med bestemmelser. 2. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, samordnet uttalelse for Fylkesmannen, Statens vegvesen og Direktoratet for mineralforvaltning Fylkesmannen fremmer følgende vilkår for egengodkjenning til reguleringsplanen: - Med hjemmel i retningslinje for behandling av støy i arealplanleggingen T-1442/2012 samt forurensingsforskriftens kap. 30 må planbestemmelsene endres i tråd med hva som ble anbefalt i den siste støyfaglige vurderingen: Høyden på støyvoll i sør økes med 2 meter i forhold til eksisterende voll Ved klager på denne aktiviteten etter oppstart kan det bli stilt krav om nye beregninger/målinger og nye tiltak (ytterligere begrensninger i driftstider og/eller andre støytiltak) Driftstider på boring reduseres til fra mandag til fredag og det varsles berørte på forhånd. Det fremmes følgende faglige råd til reguleringsplanen: Fylkesmannen: - Det anbefales at det ved bestemmelse 2.3 tilføyes en setning om at tilbakeføring og istandsetting skal gjøres innen et år etter avslutning av drift. Direktoratet for mineralforvaltning: - Uttaksområdet må sikres og det må avsettes tilstrekkelig areal til dette. - Uttaksområdet må sikres i bakkant av pallene. Sikringstiltak bør legges til en egen sikringssone på plankartet der det er mulig å fjerne vegetasjon. - Det skal være enkelt å føre tilsyn med og vedlikehold av sikringstiltakene. Anbefaler minimum 3-4 meter buffer på begge sider av gjerdet. - Anbefaler at 2-4 omformuleres slik at den henviser til at masseuttaket krever særskilt tillatelse etter mineralloven, herunder krav om konsesjon med driftsplan. Forslår følgende formulering: «Drift skal skje i henhold til bestemmelser i mineralloven med gjeldende forskrifter, samt vilkår i tillatelse etter loven. Direktoratet for mineralforvaltning (DMF) er myndighet etter mineralloven.»

54 Statens vegvesen: - Det bør tas inn en bestemmelse som sikrer at kjøretøy som blir benyttet til transport av masser blir vasket, slik at det ikke oppstår tilsmussing av vegnettet med transport. - Det bør avsettes et eget område i planområdet som settes av til vask av transportkjøretøy, før disse kjøres ut på det offentlige vegnettet. - Lasten bør tildekkes slik at det ikke oppstår støvflukt under transport. Øvrige forhold nevnt av Fylkesmannen: - Anbefale å vurdere sambruk med deponi, jf. regionens behov for slike arealer. - Kommunens foreslåtte endringer hvor innsyn reduseres, vil etter Fylkesmannens mening kompensere tilstrekkelig for landskapsinngrep i uttaksfasen. Nye beregninger av støy, der utvidet uttaksområde mot sør inkluderes, bør gjennomføres for sluttbehandling. Fylkesmannen mener de støyreduserende tiltak som er foreslått i siste utredning er gode tiltak. Derav forslag til endrede bestemmelser. Fylkesmannen anbefaler også at det tas inn en bestemmelse i planen som sikrer at det ved støyklager etter oppstart, blir stilt krav om nye beregninger/målinger og ytterligere nye avbøtende tiltak. Kommentar Fylkesmannens vilkår er ivaretatt i det reviderte forslaget til bestemmelser og rekkefølgekrav. Det angis i bestemmelsene, 5-1, minimum høyde på voll i sør tilsvarende kote 229. Også rådet om en endring av 2-3, om at tilbakeføring og istandsetting skal utføres innen et år etter at drift er avsluttet, er fulgt opp. Rådmannen har derimot ikke sett det som nødvendig å stille ytterligere krav til nye støyberegninger ved en eventuell klage på aktiviteten i steinbruddet. Nødvendige avbøtende tiltak må sikres som en del av behandlingen av planen, og ikke komme som et tilleggskrav etter vedtatt plan. Bestemmelsene, 7-1, tilføyes at kommunen kan gi pålegg om beregninger/målinger og tiltak. Forslag om nye driftstider for boring tas inn i reguleringsbestemmelsenes punkt om driftstider, 3-2. Forslagsstiller viser til at det ikke er vanlig praksis at aktivitet knyttet til boring varsles, verken på anleggsplasser eller pukkverk. I følge forslagsstiller vil det viktigste være ikke å bore på dagfjell på kveldstid. Dette ivaretas imidlertid gjennom vedtatte driftstider. Tiltakshaver ønsker fleksibilitet til å kunne planlegge å gjennomføre boring, uten å måtte varsle omgivelsene om dette. Forslagsstiller mener det er mer hensiktsmessig å håndtere støy gjennom støymålinger hos de berørte og utføre tiltak. Sprengning vil fortsatt varsles. Direktoratet for mineralforvaltning foreslår at det henvises om særskilt tillatelse etter mineralloven. Rådmannen foreslår at setningen under 2-4 som omhandler dette endres i tråd med foreslåtte formulering. Det forutsettes ellers at uttaksområdet sikres, jf. bestemmelsenes 2.1. Det er i planen avsatt tilstrekkelig areal for sikring av anlegget. Det foreslås imidlertid at det i bestemmelsene åpnes for rydding av vegetasjon i forbindelse med oppsett og vedlikehold av sikringstiltak, 5-1. Vegvesenet er opptatt av at kjøretøy blir vasket før de kjører ut på det offentlige vegnettet. Dette skjer i dag ved vaskeanlegget i grustaket ved utkjøring på fylkesveg 704, Brøttemsvegen. Oppsett av vaskeanlegg i steinbruddet skulle derfor ikke være nødvendig. Rådmannen ser ikke grunnlag for å kreve tildekking av last i reguleringsplanen. Dette er i så fall et krav som må fremmes generelt for tungtrafikk på det offentlige vegnettet.

55 Reguleringsbestemmelsene suppleres med nye bestemmelse; 7-3 Krav om rengjøring, som omfatter rengjøring av offentlig vegnett og at kommunen kan stille krav om avbøtende tiltak. Sambruk med deponi er ikke foreslått i kommunedelplanen, siden steinbruddet er tenkt som et arbeidsområde i lang tid framover. 3. Tanem oppvekstsenter Viser til at støy- og støvproblematikk må være forsvarlig og ivaretas med målinger. Dette er særlig viktig for barnehagen og de barna som oppholder seg mye ute. Kommentar Det gjennomføres i dag målinger av nedfallstøv ved Tanem oppvekstsenter. Målingene av nedfallstøv vil fortsette, inntil det er sikkert at endringer i uttak av masser sør for området ikke medfører at verdiene overskrider kravet i forurensningsforskriften. Det er gjennomført svevestøvmålinger i perioder ved barnehagen. Målingen viste akseptable verdier. Nye målinger av svevestøv vil bli vurdert ved høye verdier for nedfallsstøv. Gjennomførte støyberegninger viser at skole og barnehage ligger innenfor tillatte verdier. 4. TrønderEnergi Nett AS Har ingen kommentarer til planen Kommentar Tas til orientering. Uttalelsen medfører ingen endringer i planforslaget. 5. Næringsforeningen i Trondheimsregionen Viser til at Forset Grus er en viktig og betydelig leverandør av mineraler til Trondheimsregionen, og at selskapet er en betydelig bidragsyter for næringsutviklingen i Klæbu og regionen for øvrig. Viktig at Klæbu kommune legger til rette for at næringsaktøren sikres tilgang til mineraler slik at produksjonen ikke stanser opp. Kommentar Tas til orientering. Uttalelsen medfører ingen endringer i planforslaget. 6. Forum for Natur og Friluftsliv Påpeker at det er viktig med strenge restriksjoner på driftstider for å sikre friluftslivsinteressene i området. Støy reduserer opplevelsesverdien av friluftsliv. Man må ivareta turveiene og stiene i området. Aksepterer ikke bruk av turvegen som anleggsveg på grunn av konflikt med turfolk. For å begrense støy og støv, bes det om at det ikke hentes ut masse fra steinbruddet på lørdager, og at utkjøring av masse begrenses til å frakte stein og pukk fra lagrene lenger nord i området. Ber om at den mest støyende aktiviteten, som boring og knusing, får kortere driftstid. Understreker viktigheten av utforming og skjerming. Skjerming i form av voller og trær er viktig. Bør beholde den bratte skogkledde lia som skjerming mot øst. Foreslår av annen avgrensning av uttaksområdet i sør, som de mener vil være mindre belastende for omgivelsene og friluftslivet. Kommentar Planforslaget omfatter en utvidelse av eksisterende steinbrudd. Driftstidene er i hovedsak innenfor de driftstider som er foreslått i kommunedelplan for Vassfjellet, og i samsvar med de driftstider andre lignende anlegg i kommunen har fått. Planforslaget foreslår en innskrenking av driftstid for boring og sprengning. Driftstidene ligger innenfor de driftstider som er lagt til grunn i støyrapporten.

56 Det har aldri vært intensjonen å bruke turvegen som driftsveg for steinbruddet. Bestemmelsen som opprinnelig åpnet for dette er tatt ut i 5-2 i nytt forslag. Turvegen kan imidlertid benyttes som driftsveg i forbindelse med landbruk og skogsdrift. Det er satt krav til både utforming og skjerming av steinbruddet. Det forutsettes at skogkledd område i øst bevares. Det er allerede foretatt en avgrensning av uttaksområdet i sør, og med foreslått voll anses planforslaget å vise en tilfredsstillende skjerming av steinbruddet, både med hensyn til innsyn og støy. 7. Kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne Ønsker at det blir sett på mulighetene til å få til en undersøkelse om hyppigheten av luftveisplager (astma) i kommunen, og om hyppigheten av utviklingen av astma/luftveisplager er større på Tanem enn resten i kommunen. Kommentar Rådmannen anser en slik undersøkelse for å kunne være interessant, men har dessverre ikke mulighet til å følge opp henvendelsen i forbindelse med denne plansaken. 8. Skillingsveien sameie Stiller seg positive til utvidelse av steinbruddet forutsatt at utvidelsen ikke medfører en økning av driftsaktivitet og at det ikke blir flere utfordringer knyttet til støv og støy. Foreslår opprettelse av et kontrollorgan, for å overvåke at forutsetninger i planforslaget blir overholdt. Etterspør plan for revegetering, og en plan for tiltak for å begrense støy og støv. Forventer at kommunen og Forset Grus er i forkant med å gjøre om på turstier før uttak av stein påbegynner. Mener driftstidene må begrenses, og foreslår at boring, knusing og sortering avsluttes kl 16 og at opplasting/utkjøring avsluttes kl 17. De forutsetter ingen aktivitet lørdag og hellig- og høytidsdager. Påpeker avslutningsvis at Vassfjellet som rekreasjonsområde har mistet mye av sin verdi, spesielt knyttet til støvproblematikk. Kommentar Utvidelsen av steinbruddet innebærer i utgangspunktet ikke en økning av driftsaktivitet. Det skal nevnes at boring i steinbruddet er foreslått innskrenket til kl 9-15 mandag-fredag, etter vilkår fra Fylkesmannen. Det er foreslått flere avbøtende tiltak, som rådmannen mener vil bidra til å redusere dagens utfordringer knyttet til støv og støy. Det er utarbeidet plan for revegetering og planforslaget innebærer flere tiltak for å redusere dagens problemer knyttet til støv og støy. Det stilles rekkefølgekrav til omlegging av turveg/driftsveg, og at denne skal være lagt om og ferdig opparbeidet før bruddet utvides mot øst. Når det gjelder tilsyn, stilles det i plan- og bygningsloven krav til gjennomføring av dette. I tillegg følger Direktoratet for mineralforvaltning og Fylkesmannen opp med tilsyn, jf. lovverket. Kommunen har hatt et stort fokus på tilsynsarbeidet i flere år, og vil fortsette med dette. Mer konkret hvordan tilsyn skal gjennomføres kan ikke tas inn i bestemmelsene. Det er flere offentlige instanser har ansvar for tilsyn. 9. Kristine O Stene Er blant de nærmeste og mest eksponerte naboene til steinbruddet. Etter ti års naboskap med steinbruddet har en erfart at: - Støyen påvirker helse, trivsel og livskvalitet negativt - Ulempene blir mindre med god skjerming

57 - Driftstidene må være strenge Mener at de to viktigste tiltakene for å redusere ulempene vil være å endre avgrensingen av steinbruddet i øst/sørøst samt forhindre at produksjonstider utvides. Utvidelse mot øst, er en utvidelse mot bygda Tulluan. Påpeker at den planlagte nye vollen er et viktig skjermende tiltak og at den bratte skogkledde lia i øst må bestå som i dag. Ønsker redusert uttaksområde, og at større deler av det bratte partiet i sørøst reguleres til grøntstruktur. Selv om planforslaget ikke medfører endring i driftsaktivitet, vil den eksponerte beliggenheten - høyt oppe og lenger mot øst medføre at lyden bærer mer utover enn hva den gjør i dag. Er svært uenig i endret driftstid for boring, knusing og sortering, fra kl 07:30 til kl 07:00. Mener dette er et tidspunkt der det å ha det stille og rolig betyr mye. Vil på det sterkeste anmode om at formannskap og kommunestyre går tilbake til de driftstidene som lå inne i rådmannens innstilling. Dette gjelder også for opplasting og utkjøring, der det ønskes at start skal være fra kl 07:00 (og ikke fra kl 06:30). På grunn av skepsis og tvil hos kommunens administrasjon vedrørende miljøulempene i forbindelse med kommunedelplanarbeidet, må en forutsette at kommunenes administrasjon og politikere nå tar hensyn til de nærmeste omgivelsene i videre arbeid med denne reguleringsplanen. Det må derfor arbeides mer med avgrensningen av området mot sørøst, og driftstidene må begrenses. Kommentar Det er lagt vekt på å redusere de landskapsmessige konsekvenser utvidelsen vil medføre. Med forslag til ny voll og øvrige avbøtende tiltak, anses utvidelsen nå akseptabel. Landskapsmessige hensyn og problematikk rundt støv og støy er viet stor oppmerksomhet i planarbeidet, og disse hensynene ligger til grunn for de avbøtende tiltak som er sikret i reguleringsplanen. Når det gjelder driftstider, har formannskapet fremmet forslag om endrede driftstider. Planforslaget følger nå opp dette vedtaket. Det vises for øvrig til svar på vilkår fra Fylkesmannen mht borevirksomhet. Denne virksomheten ønskes innskrenket. Støyfaglig sett er driftstidene ansett som forsvarlig, jf. de driftstider som ligger til grunn for resultatene i støyrapporten. Formannskapets vedtak sikrer at tiltakshaver skal ha tilnærmet samme driftsrammer som tilsvarende bedrifter. 10. Laila Bergan Mener det allerede er altfor mye støv, bråk og lastebiler i området, og at dette er svært belastende. Viser til at det er uholdbare støvproblemer knyttet til hennes bolig. Kommentar Rådmannen er klar over at det periodevis er store utfordringer knyttet til støv fra steinbrudd, grustak og trafikk, i tillegg til fra jordbruksdrift. Planforslaget krever flere avbøtende tiltak, både knyttet til drift og mer fysiske tiltak. Rådmannen legger til rette for at støvproblemene vil begrenses så langt det er mulig ved gjennomføring av disse tiltakene. Det skal legges til at de største kildene til nevnte støvproblemer nok ligger nærmere bostedet på Brannåsen. Avstand fra bosted til omsøkte steinuttak er noe over 1,5 km i luftlinje. 11. Berit Østbø

58 Lurer på hvor langt unna deres eiendom det skal tas ut stein, og om de vil bli berørt av støv/støy fra denne aktiviteten. Lurer på tidsrom (år) for sprengninger, og om dette vil forrige verdien av deres eiendommer ved et eventuelt salg. Kommentar I luftlinje vil det bli tatt ut stein ca meter fra eiendommen. Eiendommen antas i liten grad å bli berørt av støy og støv. Forslag til avbøtende tiltak (støyvoller) anses å være tilstrekkelige tiltak for å hindre støv- og støyproblematikk sør og øst for steinbruddet. Turveg/driftsveg Det er stilt rekkefølgekrav om at omlegging av turveg/driftsveg skal være lagt om og ferdig opparbeidet før steinbruddet utvides mot øst. Turvegen krysser på et punkt driftsvegen som går inn til steinbruddet. Forslagsstiller beskriver overgangsområdet som relativt oversiktlig. Frisiktlinjer skal ivaretas. Innsendte illustrasjoner og beskrivelse (vedlegg 10) viser at kryssingen er lagt opp slik at turgåere krysser driftsvegen på kortest mulig strekning. Turgåere må gå langs driftsvegen på atskilt område før turvegen fortsetter mot skog. Det forutsettes en løsning som ikke gir rom for alternativ kryssing. Det er viktig at det blir et markert skille mellom driftsveg og turveg. Turvegen vil avgrenses med store kampesteiner, slik at turgåere blir kanalisert langs en fast rute. Steinene vil i tillegg fungere som en naturlig sperring mot steinbruddet. Rett før overgangen og på enkelte punkt på siste del av turvegen, vil det bli satt opp skilt med tydelig informasjon. Det vil bli tilsvarende skiltet for anleggsmaskiner. Gjerder er vurdert, men anses av forslagsstiller som ikke en like god løsning. Ved kjøring av i forbindelse med drift av utmarka, vil noen av steinene måtte flyttes. Sikkerhet i forbindelse med kryssing av turstien for sjåfører av anleggsmaskiner vil i tillegg bli tatt inn i HMS-håndbok for de ansatte. Med oppsetting av hinder, god skilting/varsling og god internopplæring i HMS, anses sikkerheten i kryssingsområdet å være tilstrekkelig ivaretatt. Anleggsmaskinene oppgis i tillegg å holde en maksimal fart på 30 km/t, og kan stoppe raskt. Det henvises i bestemmelsen, under 6-1, til vedlagt beskrivelse av overgang tursti/driftsveg. Plan for revegetering Forslagsstiller, Pro Invenia, viser til at de øverste pallene vil vegeteres umiddelbart etter at de er drevet ferdig inn til uttaksgrensen. Dette vil skje i form av utlegging av jord på pallene og tilsåing av stedegen vegetasjon. Det samme gjøres med de lavereliggende pallene når disse er ferdig utdrevet og ikke i bruk til driftsformål, og med pallene langs vestsiden av eksisterende brudd. Det er lagt fram en plan for avslutning og vegetering, se vedlegg 9. Illustrasjonen viser også høyder på ny voll. Planbestemmelsenes 2-3 stiller krav om at tilbakeføring skal skje etter en driftsplan godkjent av Direktoratet for Mineralforvaltning. Rekkefølgekrav sikrer at istandsetting av området skal avklares og gjennomføres i henhold til driftsplan. Det henvises i bestemmelsene, under 5-, til illustrasjoner datert Samlet vurdering, konklusjon

59 Forslaget til detaljreguleringsplan for Forset steinbrudd er i hovedtrekk utarbeidet i tråd med vedtatt kommunedelplan for Vassfjellet, men legger til grunn en utvidelse mot sørøst i forhold til avgrenset område for framtidig råstoffutvinning i kommunedelplanen. Forslaget er for øvrig i tråd med intensjoner i overordnet plan. Det er lagt vekt på å redusere de landskapsmessige konsekvenser utvidelsen vil medføre. Planmaterialet er derfor bearbeidet, og uttaksområdet er noe redusert i forhold til opprinnelig forslag. Landskapsmessige hensyn og problematikk rundt støv og støy må ses i sammenheng. Overskridelsen i sørøst er tillagt spesielt stor oppmerksomhet, der det er stilt krav til utforming av ny voll/buffer. Ytterligere presiseringer, som følge av vilkår for egengodkjenning fra Fylkesmannen, er nå fulgt opp med krav til ytterligere høyde på støyvoll, med kotehøyde 229 i sør, slik at dagens terrenghøyder i større grad ivaretas. Høyde på voll sikres i reguleringsbestemmelsene. Det er stilt krav om at forslagsstiller skal dokumentere hvordan anlegget skal istandsettes underveis og i ettertid, og hvordan buffersonene skal etableres og formes for å hindre innsyn fra omgivelsene. Det er i tillegg stilt rekkefølgekrav til voll mot øst, som skal være ferdig opparbeidet før uttak på de to høyeste pallene i vest er fullført. Også turvegen er sikret, både med tanke på offentlig tilgjengelighet og buffersoner rundt denne, jf. formannskapets vedtak av Planmaterialet beskriver nå hvordan overgang mellom turveg/driftsveg og anleggsveg skal skje. Det foreligger også en plan for revegetering av steinbruddet, og en bestemmelse om at tilbakeføring skal skje etter driftsplan godkjent av Direktoratet for mineralforvaltning. Ved høringen har det kommet fram merknader spesielt knyttet til støv og støy. Driften av steinbruddet er periodevis til stor belastning for naboene på Tanem og Tulluan. Dette er dessverre en kjent problemstilling ved anlegget. Det stilles i planen krav til avbøtende tiltak, bl.a. vasking og vanning av både masser og maskiner, i tillegg til vask av vegnettet. De tiltak som trolig vil oppnå best effekt, er voller og buffersoner mot bebyggelsen, i tillegg til høy vegetasjon over/på buffersonene. Et annet viktig tiltak for å begrense støv- og støyplagene for nærmiljøet, er å begrense driftstidene. Driftstidene er nå noe strammet inn, i forhold til de driftstider som ligger til grunn for kommunedelplan for Vassfjellet og støyrapport. Bestemmelsene sikrer forøvrig at retningslinjer for støy og støv skal følges. Rådmannen anbefaler at plankart med bestemmelser vedtas som det fremgår av vedlegg 1 og 2.

60 Y Y Y Y Y Y X X X X X X TEGNFORKLARING Bebyggelse og anlegg (PBL 12-5, nr. 1) Steinbrudd/masseuttak Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur (PBL 12-5, nr. 2) Anleggsveg/ Turveg X Grønnstruktur (PBL 12-5, nr. 3) Grønnstruktur Driftsveg/ Turveg Hensynssone (PBL 12-6) S190 Sikringsone turveg Båndlegging for regulering FV704 Linje- og punktsymbol Planens begrensning Formålsgrense Målelinje/Avstandslinje Sikringsonegrense Båndlegginggrense nåværende X Basiskartet er tegnet med svak gråfarge Kartopplysninger Kilde for basiskart: Dato for basiskart: N FKB Ekvidistanse Koordinatsystem: UTM sone 32 / Euref89 Høydegrunnlag: NGO 1954 Kartmålestokk 1: REGULERINGSPLAN ETTER PBL AV 2008 Reguleringsplan for Forset Steinbrudd HØRING Klæbu kommune m MED TILHØRENDE REGULERINGSBESTEMMELSER SAKSBEHANDLING ETTER PLAN- OG BYGNINGSLOVEN m Arealplan-ID 1662K Forslagstiller Pro Invenia Kartprodusent: Pro Invenia SAKSNR. DATO SIGN. Revisjon HØRING Kommunestyrets vedtak: 3. gangs behandling Offentlig ettersyn fra...til gangs behandling Offentlig ettersyn fra...til gangs behandling Kunngjøring av oppstart av planarbeidet X PLANNR. TEGNNR. SAKSBEH. PLANEN UTARBEIDET AV: Pro Invenia/ Klæbu kommune K TKU

61 Klæbu kommune Reguleringsbestemmelser for plan K , Forset Øvre steinbrudd Reguleringsbestemmelsene er datert: gangs behandling i formannskapet: gangs behandling i formannskapet: xx.xx.xxxx Vedtatt i kommunestyret: xx.xx.xxxx 1 Avgrensning og reguleringsformål Planen er utarbeidet etter Plan- og bygningslovens 12-3, detaljregulering. Reguleringsgrensen følger av plankartet, og det regulerte området er avsatt til følgende formål: Bebyggelse og anlegg (PBL 12-5 nr. 1) - Råstoffutvinning Samferdsel og teknisk infrastruktur (PBL 12-5 nr.2) - Anleggsveg/turveg Grønnstruktur (PBL 12-5 nr. 3) - Grønnstruktur - Turveg/driftsveg Hensynsoner (PBL 12-6) - S190 Andre sikringssoner - H710 Båndlegging for regulering etter PBL 2 Fellesbestemmelser 2-1 Sikring Under driftsperioden skal de deler av området som kan utgjøre fare for mennesker, vilt eller husdyr holdes forsvarlig sikret. Med sikring menes i all hovedsak gjerder. 2-2 Kulturminner Dersom det under anleggsarbeid oppdages fredede kulturminner, må arbeidet straks stanses og Fylkeskommunen varsles, jfr. kulturminneloven Tilbakeføring og istandsetting Terrenget i uttaksområdet skal avsluttes og sikres. Paller blir istandsatt, påført toppmasser og tilsådd med stedegen vegetasjon. Tilbakeføring skal skje etter driftsplan godkjent av Direktoratet for Mineralforvaltning.

62 Uttak, istandsetting og bevaring av vegetasjon innenfor område skal til enhver tid skje slik at uttaksområdet blir minst mulig synlig fra omgivelsene. Tilbakeføring og istandsetting skal utføres innen et år etter avsluttet drift. Plan for revegetering, i notat datert og illustrasjoner datert , er retningsgivende for utførelse av tiltaket. 2-4 Forholdet til Mineralloven Drift skal skje i henhold til bestemmelser i mineralloven med gjeldende forskrifter, samt vilkår i tillatelse etter loven. Direktoratet for mineralforvaltning (DMF) er myndighet etter mineralloven. Uttakets utstrekning i areal bestemmes av formålsgrensene i reguleringsplankartet. Detaljert plan for uttaket reguleres av driftsplanen som til enhver tid skal være godkjent av Direktoratet for mineralforvaltning. 3 Bebyggelse og anlegg 3-1 Råstoffutvinning (R1) I området avsatt til råstoffutvinning kan det foretas uttak, knusing, sikting, vasking, transport og lagring av steinmasser. Driften skal deles inn i etapper. I tillegg til uttak av stein kan området benyttes til annen beslektet industri basert på masser, herunder mottak av stein, asfalt og betong til knusing og bearbeiding. 3-2 Driftstider Knusing og sortering Mandag - torsdag Fredag Ingen virksomhet på lørdag, hellig- og høytidsdager Boring Mandag - Fredag Ingen virksomhet på lørdag, hellig- og høytidsdager Sprengning Mandag - fredag Ingen virksomhet på lørdag, hellig- og høytidsdager. Opplasting og utkjøring Mandag - torsdag Fredag Lørdag Ingen virksomhet på hellig- og høytidsdager. Unntaksvis tillates opplasting og transport av masser utenom fastsatt driftstid når massene skal gå direkte til uforutsette reparasjoner, utbedring av veier og andre tiltak hvor det det foreligger store samfunnsmessige behov. Kommunen skal varsles før nødvending transport gjennomføres.

63 4 Samferdsel og teknisk infrastruktur 4-1 Anleggsveg og turveg/driftsveg Anleggsvegen, der den deler turvegen/driftsvegen, skal til enhver tid holdes åpen og være tilgjengelig for bruk av allmennheten. Krysningsområdet skal være kortest mulig. Området rundt skal gis et mest mulig grønt preg. 5 Grønnstruktur 5-1 Grønnstruktur (G1-G5) Grønnstrukturen skal fungere som buffer mot omgivelsene. Området skal fremstå som grønt og vegetasjonskledd til enhver tid. Det skal legges vekt på bevaring av eksisterende vegetasjon og eventuell supplering av denne ved planting. Det skal ikke foregå uttak eller varig lagring av masser innenfor områdene. Områder avsatt til grønnstruktur skal beplantes/skjøttes slik at hensynet til skjerming blir ivaretatt. Det tillates hogst rundt sikringsgjerder. Utforming av sikkerhetsgjerder og buffersone til disse skal fastsettes i driftsplanen. Grønnstruktur G1 Det skal være minimum 20 meter bred buffer mellom uttaksgrense og plangrense. Grønnstruktur G2 Etablert høyde i voll mot øst skal opprettholdes. Uttak her vil kun gjøres dersom det er et behov etter normal bergmessig forsvarlig drift (hindre utglidning, stabilisere skråning og liknende). Det skal etableres ny voll mot sør. Voll skal plasseres utenfor planlagt turveg/driftsveg og heves til høyde med eksisterende voll, opp til minimum høyde kote 229 i sør. Høyde på voll skal for øvrig opparbeides som vist i illustrasjon fra Pro Invenia, datert Vollen skal beplantes med stedegen vegetasjon. Grønnstruktur G3 Naturlig skråning mot sør skal opprettholdes. Grønnstruktur G4 Innenfor G4 skal grøntområdet være minimum 15 meter på begge sider av veien. Grønnstruktur G5 Etter at voll i G2 er ferdig etablert og drifts/turveien er ferdig omlagt, skal vei/avkjøring innenfor G5 tilsås og fungere som buffersone. 5-2 Turveg/driftsveg Området rundt turveg/driftsveg skal gis et mest mulig grønt preg. Krysningsområdet mellom turveg/driftsveg og anleggsområde skal være kortest mulig, og området rundt turveg/driftsveg skal gis et mest mulig grønt preg. Turveg/driftsveg skal holdes åpen for allmenn ferdsel og være tilgjengelig for landbruksdrift.

64 6 Hensynssoner 6-1 S190 Sikringssone turvei Innenfor sikringssonene skal det etableres trafikksikkerhetstiltak for brukere av turveien. Turveien blir merket. Sikringssonen skal holdes oversiktlig, og vegetasjon skal holdes under 0,5m. Det skal ikke lagres masser innenfor sikringssonen. Redegjørelse, datert , vedrørende overgang tursti/driftsveg er retningsgivende for utførelse av tiltaket. 6-2 H710 Båndleggingssone for regulering etter PBL Ny FV704 Sonen er avsatt med hensyn til ny FV704. Lagring av masser, og arbeid som kan karakteriseres som normal driftsaktivitet for masseuttak kan foregå. Uttak av stein er tillat. 7 Forurensning 7-1 Støy Miljøverndepartementets retningslinjer i T-1442/2012 skal overholdes. Støy fra området skal aldri overstige følgende grenser: Mandagfredag Kveld mandagfredag Lørdag Natt (kl ) Natt (kl ) 55 L den 50 L evening 50 L den 45 L night 60 L AFmax Det vises også til forurensningsforskriften Kommunen kan gi pålegg om beregninger/målinger og tiltak. 7-2 Støv Mineralsk nedfallsstøv fra masseuttaket målt ved nærmeste nabo, eller annen nabo som eventuelt blir mer utsatt, skal ikke på noe tidspunkt overstige 5 g/m 2 per 30 døgn (jf. forurensningsforskriften 30-5). I tørre perioder med mye støvflukt skal det gjennomføres støvdempende tiltak for å hindre støvulemper for omgivelsene. Aktuelle tiltak kan være vanning eller kloring/kalking av uttaket og massene. Håndtering av støv skal følge Retningslinje for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging T Krav om rengjøring Det skal ved behov foretas rengjøring av offentlig vegnett. Kommunen kan stille krav om avbøtende tiltak før utkjøring på offentlig veg, for eksempel bruk av asfalt og pukk i atkomstveg, vaskeanlegg for lastebiler eller andre tiltak. 7-4 Forurensing i grunn Olje, kjemikalier og andre forurensende stoffer skal oppbevares utilgjengelig for uvedkommende (i en container el) og skal være sikret for å hindre avrenning i grunnen. 7-5 Forholdet til reguleringsplan for Forset/Tanem Grustak planid: All aktivitet fra steinbruddet som foregår i grustaket skal overholde rammene gitt bestemmelsene for plan Forset/Tanem Grustak ID: K kapittel 3. Dette inkluderer all uttransportering av masser.

65 8 Rekkefølgebestemmelser 8-1 Skjermingsvoll i område G2 Skjermende voller i område G2 skal etableres før drift igangsettes. Støyvoll mot øst skal være ferdig opparbeidet før uttak på de to høyeste pallene i vest er fullført, og før videre uttak nedover. 8-2 Omlegging av turveg/driftsveg Turveg/driftsveg skal være lagt om og ferdig opparbeidet før bruddet utvides mot øst.

66 Juni 2016 Planbeskrivelse Detaljregulering for Forset Øvre Steinbrudd, utvidelse av eksisterende uttak Klæbu Kommune

67 Planbeskrivelse for detaljregulering av Forset Steinbrudd Side 1 av 24 Forord Forset Grus AS har drevet et mindre brudd på Forset i ca. 10 år. Bruddet ble startet i forbindelse driften av grustaket. Pro Invenia er engasjert som plankonsulent for utvidelse av bruddet. Planprosessen og dialog med statlige organer og naboer har vært god, med god forståelse av hverandres behov og interesser. Prosjektinformasjon Prosjektnavn: Forset Øvre Steinbrudd Planid: Oppdragsgiver: Forset Grus AS Oppdragsgivers representant: Ole Arild Haugum Dokument: Planbeskrivelse Dato: Plankonsulent: Pro Invenia AS V/ Andreas Lindheim Antall sider: 25 Vedlegg: 5 Revisjonsoversikt Revisjon: Dato: Utarbeidet av: Andreas Lindheim Andreas Lindheim Andreas Lindheim Kontrollert av: Anne Berit Strøm Anne Berit Strøm Anne Berit Strøm Godkjent av: Anne Berit Strøm Anne Berit Strøm Anne Berit Strøm Revisjon Dato Revisjonen gjelder Mindre justeringer Revisjon etter møte med kommunen Revisjon etter befaring Dette dokumentet er utarbeidet av Pro Invenia AS, og er en del av oppdragsleveransen for prosjektet som dokumentet omhandler. Opphavsretten tilhører Pro Invenia AS og dokumentet må bare benyttes til det avtalerettslige formål i oppdraget. Det er ikke tillatt å kopiere eller tilgjengeliggjøring dette dokumentet uten tillatelse fra Pro Invenia

68 Planbeskrivelse for detaljregulering av Forset Steinbrudd Side 2 av 24 Innhold 1 Sammendrag Bakgrunn Planprosessen og medvirkning Planstatus og rammebetingelser Beskrivelse av planområdet Beskrivelse av planforslaget ROS Analyse Virkning av planen Forholdet til ny reguleringsplan Forset/Tanem næringsareal Rekkefølgekrav Innkomne innspill, merknader Juridiske dokumenter Vedlegg...23

69 Planbeskrivelse for detaljregulering av Forset Steinbrudd Side 3 av 24 1 Sammendrag Eksisterende steinbrudd på Forset Øvre er snart tom for ressurser, og det er derfor et behov for å utvide eksisterende reguleringsplan for at videre drift skal kunne fortsette. Reguleringsplanen omfatter eksisterende steinbrudd på gnr/bnr 38/2, samt en utvidelse av område slik at ressursen kan utvinnes på en bergforsvarlig måte. Videre er det et mål at alle mineralressurser skal utnyttes fullt ut, før de avsluttes. Dette muliggjøres ved utvidelse. I gjennomsnitt bruker hver innbygger i landet ca. 10 tonn pukk og grus årlig. Det er kun ett pukkverk i Klæbu kommune (2006), og kommunen er derfor avhengig i å importere masser fra andre kommuner, se «Grus og pukk i trondheimsregionen del 1 1» Videre følger det av del 2 at «Det må sikres tilstrekkelig og langsiktig tilgang på grus og pukk av riktig kvalitet i Trondheimsregionen». Det er alltid en utfordring at gode pukklokaliteter nedbygges før de utnyttes. Dette er uheldig, og kan føre det knappet på pukk lokalt. Materialet fra bruddet selges i dag i hovedsak til kommunaltekniske formål. Plankonsulent har opplevd godt samarbeid med kommune og naboer. Det har forståelig nok vært en del kommentarer fra naboer når det gjelder problematikk rundt støv/støy samt bevaring av turstien i området. Det foreligger konsekvensutredning i overordnet plan, og mye informasjon er hentet derfra. 2 Bakgrunn Forset Grus AS har tatt ut pukk i uttaket siden Daglig leder av Forset Grus AS, Ole Arild Haugum er sammen med kona Bjørg Kristin Haugum grunneier. Bruddet er i dag nesten tom for mineralressurser. For å kunne utnytte hele ressursen, og drive på en mer bergmessig forsvarlig måte, er det behov for å ta ut verdifull masse som ligger utenfor eksisterende reguleringsplan. Det ble den avholdt oppstartsmøte med Klæbu Kommune, med påfølgende drøftingsmøte den Dagens reguleringsplanområde omfatter for råstoffutvinning er ca. 36,8 daa. Det er nå ønskelig å utvide planområdet til et areal på totalt ca. 137 daa. I dette inngår ca. 88 daa avsatt til råstoffutvinning, og ca.41 daa som buffersone (Grønnstruktur) Utvidelsen er innenfor eiendomsgrensen til gnr/bnr 38/2 og vil ikke medføre at flere grunneiere berøres. 1 EDTATT% pdf

70 Planbeskrivelse for detaljregulering av Forset Steinbrudd Side 4 av Hensikten med planen Formålet med planarbeidet er å legge til rette for fortsatt drift i bruddet med at driftsområdet utvides. Videre er den langsiktige planen at bunnen i dette bruddet skal benytte til foredlingsområde for et nytt steinbrudd sør for dagens uttak. 2.2 Forslagstiller, plankonsulent, eierforhold Tiltakshaver og forslagstiller er Forset Grus AS. Plankonsulent er Pro Invenia v/ Andreas Lindheim. Eiendomsopplysninger Gnr./Bnr. 38/2 Adresse Forset Øvre Eiers navn Ole Arild og Bjørg Kristin Haugum 2.3 Tidligere vedtak i saken Det foreligger reguleringsplan for deler av det området som nå ønskes regulert. Eksisterende reguleringsplan for Forset steinbrudd er vedtatt av kommunestyret den I 2011 ble det søkt om dispensasjon for utvidelse av planen for 2 områder. Ett område på 7 daa i buffersonen i sør. Det ble innvilget positivt dispensasjonsvedtak på ca. 7 daa den I samme vedtak ble 16,2 daa i den nordvestre skråningen omgjort fra uttaksområde til buffersone, slik at uttak her ikke ble tillatt. Eksisterende reguleringsplangrense er delvis blitt brutt, og det ble den søkt om midlertidig dispensasjon for drift i disse områdene i påvente av dette reguleringsplanarbeidet. Denne søknaden ble avslått. 2.4 Utbyggingsavtaler Det er ikke aktuelt med utbyggingsavtaler i denne saken. 2.5 Krav om konsekvensutredning Det er ikke foretatt en konsekvensutredning i forbindelse med dette detaljreguleringsplanarbeidet. Kommunedelplan for Tanem Tulluan er på planstadiet. Saken er sendt på høring, og ettersom konsekvensutredning er gjennomført i overordnet plan er det ikke ansett som nødvendig med full konsekvensutredning på detaljreguleringsnivå. En liten del av område avsatt til råstoffutvinning går utenfor det areal avsatt i kommunedelplanene. For dette området er det laget et tilleggsdokument til kommunedelplanens konsekvensutredning.

71 Planbeskrivelse for detaljregulering av Forset Steinbrudd Side 5 av 24 3 Planprosessen og medvirkning 3.1 Medvirkningsprosess, varsel om oppstart Oppstartsmøte ble holdt med Klæbu kommune den , med påfølgende drøftingsmøte den Under oppstartsmøte ble det gjennomgått de temaer som er aktuelle å belyse i planen, viktige hensyn, hvilke naboer som skulle varsles og planlagt planprosess. Varsel om oppstart ble sendt ut til berørte parter, naboer og offentlige og private høringsinstanser etter liste mottatt fra kommunen. Samtidig ble det gjort tilgjengelig på Pro Invenia AS og Klæbu kommune sine hjemmesider. Videre ble det varslet oppstart i Adresseavisen den Frist for merknader og innspill ble satt til Planutkastet ble sendt inn til kommunen den , drøftingsmøte med administrasjonen ble avhold Planområdet ble deretter befart den

72 Planbeskrivelse for detaljregulering av Forset Steinbrudd Side 6 av 24 4 Planstatus og rammebetingelser 4.1 Overordnede planer Deler av planområdet er i gjeldende kommuneplan satt av til råstoffutvinning. Utenfor regulert steinbrudd, er arealene avsatt til LNF og grønnstruktur. Det har under arbeidet med reguleringsplanen blitt vedtatt ny kommunedelplan for Tanem- Tulluan. Reguleringsarbeidet har tatt hensyn til dette, og planen er utarbeidet etter konsekvensutredninger og andre plandokumenter til den nye kommunedelplanen. Figur 1 Kommunedelplan Tanem-Tulluan 4.2 Gjeldende reguleringsplaner Reguleringsplanen for Øvre Forset, gnr. 38/2- grusuttak/steinbrudd er av Planid K Den innvilget formannskapet etter søknad dispensasjon til uttak av stein på et område på 7 daa i buffersonen sør for dagens uttak. I samme vedtak er 16,2 daa i nordvestlig skråning endret fra uttaksområde til buffersone, slik at uttak der ikke er tillatt.

73 Planbeskrivelse for detaljregulering av Forset Steinbrudd Side 7 av 24 Reguleringsgrensen er delvis brutt. Et eventuelt uttak utenfor eksisterende formålsgrenser vil ikke være aktuell før denne reguleringsplanen er vedtatt. Figur 2 Eksisterende reguleringsplan 4.3 Tilgrensende planer Denne reguleringsplanen erstatter deler av eksisterende reguleringsplan, den delen som omhandler uttaket av stein. Parallelt med dette reguleringsplanarbeidet utarbeides det også ny reguleringsplan for grusuttaket. Denne reguleringsplanen forventes vedtatt i løpet av våren/sommeren Det vil si at det blir tre reguleringsplaner for området, og i de områder hvor det overlappes vil nyeste plan gjelde. Nord for grusuttaket, på Tanem foreligger det reguleringsplaner for eksisterende bebyggelse, samt en ny reguleringsplan for det nye boligfeltet på Langmo. Øst for mineraluttaket, på andre siden av FV 704 foreligger det planer for et deponi. Her er det sendt ut varsel om oppstart for reguleringsplanarbeid.

74 Planbeskrivelse for detaljregulering av Forset Steinbrudd Side 8 av 24 Videre er det planer om ny FV 704. I denne saken er det ikke valgt trase pr og det er usikkert når trase og ny vei blir en realitet. Mest sannsynlig vil reguleringsplan for ny 704 grense til denne planen for steinbruddet. 4.4 Statlige planretningslinjer, rammer / føringer I rapporten «Grus og pukk i Trondheimsregionen del 1 og 2 2» fremgår det at det kun ett pukkverk i Klæbu kommune (2006), og kommunen er derfor avhengig i å importere masser fra andre kommuner, se «Grus og pukk i trondheimsregionen del 1» Videre følger det av del 2 at «Det må sikres tilstrekkelig og langsiktig tilgang på grus og pukk av riktig kvalitet i Trondheimsregionen». Det er alltid en utfordring at gode pukklokaliteter nedbygges før de utnyttes. Dette er uheldig, og kan føre det knappet på pukk lokalt. Det bør derfor legges til rette for uttak av mineralforekomster i området. Det er vedtatt i regjeringsplattformen til Solberg-regjerningen punkt 5 avsnitt Industri og Mineralnæring heter det; «I mange deler av Norge kan mineralnæringen føre til økt aktivitet og sysselsetting. Det er store verdier i fjellene våre. Mineralnæringen vil derfor være et viktig satsingsområde» Videre skal regjeringen «Legge til rette for vekst i mineralnæringen, blant annet ved å sikre forutsigbare og kunnskapsbaserte planprosesser 3» 4.5 Andre relevante lover Lov om erverv og utvinning av mineralressurser (Mineralloven LOV nr. 101) Loven oppstiller en rekke krav til dem som ønsker å utvinne byggeråstoffer. Blant det viktigste er krav om kompetanse til bergmessig forsvarlig drift, økonomisk sikkerhetstillelse for tilbakeføring av areal, krav til driftsplan og konsesjon. Forskrift om begrensning av forurensing (Forurensingsforskriften, FOR nr. 931) Forskriften kommer med krav til maksimal støy, støv og utslipp til omgivelsene fra steinbrudd. Naturmangfoldsloven (Lov ) Alle planer med vesentlige virkinger må vurderes mot naturmangfoldsloven 9, føre-var prinsippet 4.6 Driftskonsesjon Forut for oppstart er ikke tiltakshaver bare avhengig av at området er planavklart etter plan og bygningsloven, det er også nødvendig at konsesjon etter mineralloven er innvilget. 2 Trondheimsregionen/ 3

75 Planbeskrivelse for detaljregulering av Forset Steinbrudd Side 9 av 24 Konsesjonssøknad er sendt inn for eksisterende brudd, og ble innvilget den Direktoratet ønsker at ressursen blir sett på som en helhet, så arbeidet med ny utvidet søknad om konsesjon for de områder som nå er under regulering er påbegynt parallelt med planprosessen. Dette gir en helhetlig planlegging for området. 5 Beskrivelse av planområdet 5.1 Beliggenhet og avgrensning Området ligger sør for boligbebyggelsen på Tanem i Klæbu kommune. Området ligger mellom FV 704 og Vassfjellet. Avstanden til Klæbu sentrum er ca. 2,5 km og avstanden til Trondheim er ca. 11 km. Begge målt i luftlinje. En regner at lønnsomt hovedmarked for et pukkverk bør ligge i en radius på mindre enn ca. 30 km. 5.2 Dagens arealbruk og tilstøtende arealbruk Store deler av omsøkt område er i dag benyttet til mineralutvinning. Området rundt, hvor en ønsker utvidelse av eksisterende brudd er avsatt til Råstoffutvinning i kommunedelplanen for Tanem-Tulluan. Området bærer preg av skog som er avvirket, samt en opparbeidet voll mot øst. Utenfor dette området består områdene av skog i nord og vest, og grustak i sør og øst.

76 Planbeskrivelse for detaljregulering av Forset Steinbrudd Side 10 av 24 Nærmeste jordbruksareal er på andre siden av FV 704. Dette området er også under regulering. Her jobbes det for å etablere et deponi. 5.3 Ressursen Fjellet i steinbruddet består av Gråvakke, det har en kulemølle på ca. 20 og en densitet på Dette gir mye m 3 pr tonn ferdig vare, og en god miljøgevinst. Kvaliteten er tilfredsstillende, dette bekreftes av uttaksvolum og tilbakemeldinger fra entreprenører etter flere års bruk av råstoffet. Massene fra Forset vil etter all sannsynlighet i fremtiden ikke tilfredsstille kravene til topplag i veger med høy trafikk, jfr. Vegvesenets håndbok N200. Produktene er godt egnet til fylling, under bygging og drens/telefrie masser innen bygg og anleggstiltak og andre volumleveranser der det ikke er krav til mekanisk styrke. 5.4 Kulturminner og kulturmiljø Det er ikke registrert automatisk fredete kulturminner i området, hverken innenfor eksisterende reguleringsplan eller innenfor ny plangrense. I brev datert kommer Sør-Trøndelag fylkeskommune med følgende uttalelse (vårt utdrag): «Så vidt vi kan se fra kulturminneregisteret, er det ikke registrert automatisk fredete kulturminner innen området. Selv om dette registeret er noe mangelfullt, vurderer vi det til å være relativt liten risiko for at planen vil komme i konflikt med slike» Selv om det ikke er registrert automatisk fredete kulturminner, skal arbeid innenfor planområdet stanse ved funn av kulturminner. Dette er gjort juridisk bindene i reguleringsbestemmelsene, samt den generelle bestemmelsen i kulturminnelovens Naturverdier Vassfjellet er Trondheimsregionens høyeste fjellområde, men utover dette er det ikke knyttet spesielle naturverdier til området. Etter informasjon fra Norsk Ornitologisk Forening er registrert en spillplass for Storfugl ca. 600 meter sør, sør-vest for steinbruddet. Under Tiurleiken om våren er storfuglen spesielt var for forstyrrelser. Omdisponering av areal er videre en av hovedårsakene til reduksjon av bestanden. Det er ukjent om denne er aktiv per dags dato, men det er gjort funn av spillspor etter Tiur i perioden , samt observasjon av 2 røy i spilltiden i Spillområdet er per desember 2015 ikke registrert i Miljødirektoratets database. Spillområdet vil ikke komme innenfor planavgrensningen. 5.6 Friluftsliv/ rekreasjon I tilknytning til steinbruddet er det to kartlagte friluftsområder, FK Vassfjellet Nord 4 og FK Turtrase Forset Grustak 5. Vassfjellet er et mye brukt friluftsområde, og er kategorisert som viktig. Vassfjellet Nord har høy symbolverdi og stor utstrekning. Toppen av fjellet ligger på moh. Det blir arrangert en rekke turer og idrettsarrangement, blant annet Vassfjellet opp og Vassfjellet rundt. Lengre sør på Vassfjellet ligger Vassfjellet skisenter, dette er et populært skisenter og har godt besøk hele vintersesongen. Rundt

77 Planbeskrivelse for detaljregulering av Forset Steinbrudd Side 11 av 24 Vassfjellet er områdene preget av forskjellige mineraluttak, landbruk og noe industri. Området har mange tilkomstmuligheter, hvorav to stier som passerer grustaket og steinbruddet. Turtrase Forset Grustak er en kartlegging av stiene/turvegen rundt grustaket på Forset. Disse trassene blir til dels mye brukt, med god tilgjengelighet og lite stigning. Langs grusveiene er det varmestue og benker 900 meter fra Tanem Oppvekstsenter. Grusveien kobles videre opp mot sti nettet som fører til toppen av Vassfjellet. 5.7 Landbruk og skogdrift Nærmeste jordbruksarealer ligger øst for planområdet, på nordøstsiden av FV 704. Skogområdene i planområder har middels til lav bonitet, og er for det meste avvirket og uten verdi for grunneier. 5.8 Trafikkforhold Steinbruddet har adkomst fra FV 704, via eksisterende avkjøring til grustaket. Fartsgrensen på FV 704 er 80 km/t på ved avkjørselen, mens den er 40 km/t forbi mer tettbygde områder. ÅDT er 1180 i 2014 ved avkjørsel, og 3380 gjennom Tanem 6. Avkjørselen har god oversikt, og siktlinjene holdes fri for gjengroing. Arealene rundt veien består av eneboliger i Tanem og Tulluan, og flere jordbruksområder. 5.9 Barns interesser Et viktig nasjonalt mål når det gjelder barn og unges interesser i planlegging er å sikre disse et oppvekstmiljø som gir dem trygghet mot fysiske og psykiske skadevirkninger, og som har de fysiske, sosiale og kulturelle kvaliteter som til enhver tid er i samsvar med eksisterende kunnskap om barn og unges behov (T-1513 Barn og unge og planlegging etter plan- og bygningsloven). Det er en forutsetning for barn og unges bruk av naturen at de har tilgang til naturområder i nærmiljøet. Det er ikke registrert noen konflikter i forhold til barns interesser, da planområde i stor grad er anleggsområde. Barns interesser må sees i sammenheng med kapittel 5.6, og da spesielt brukt av turveien langs grustaket og steinbruddet. Sør for steinbruddet og grustaket ligger boligområder på Tanem, og et planlegges nytt, mindre boligfelt på Langmo. Dette kan medføre at antall barn i området øker Grunnforhold, stabilitetsforhold og rasfare Området har ikke forekomster av kvikkleire. På NVE sitt fareatlas er et område inne i bruddet avmerket med risiko for jord og flomskred. Da all overflatemasse allerede er tatt ut i det aktuelle område, vil ikke dette lengre en aktuell problemstilling 6

78 Planbeskrivelse for detaljregulering av Forset Steinbrudd Side 12 av Støv og støy Uttak av mineraler medfører økt belastning av støv og støy. Dette er en kjent problemstilling i området, og det er vært gjort forsøk på flere typer avbøtende tiltak. For FV 704 er det inngått avtale om vasking av vei en gang i uken, eller ved behov. For øvrig er vanning av masser og støyvolder etablert for å avhjelpe situasjonen for naboer. I forbindelse med utarbeidelsen av ny kommunedelplan for Tanem-Tulluan er det gjort konsekvensutredning i egne rapporter for støv og støy. Disse rapportene er laget av henholdsvis Rambøll og Tom Myran, professor ved NTNU. Rapportene følger vedlagt, det vises til disse i sin helhet ROS-analyse kommunedelplan I forbindelse med kommunedelplanen for Tanem-Tulluan er det utarbeidet en overordnet risiko og sårbarhetsanalyse. Ut ifra denne er det spesielt støy og støv som er en utfordring, og det mest aktuelle for steinbruddet. Nedenfor følger et utdrag fra ROS-analysen i kommunedelplanene. For detaljreguleringen er det gjort en engen risiko og sårbarhetsanalyse, med forslag til avbøtende tiltak der det er behov, se kapittel 7. 6 Beskrivelse av planforslaget 6.1 Planlagt arealbruk, reguleringsformål Reguleringsgrensen følger av plankartet og det regulerte området er avsatt til følgende formål: Bebyggelse og anlegg (PBL 12-5 nr. 1) - Råstoffutvinning (R1) Grønnstruktur (PBL 12-5 nr. 2) - Grønnstruktur (G1-G5) Samferdsel og teknisk infrastruktur (PBL 12-5 nr.2)

79 Planbeskrivelse for detaljregulering av Forset Steinbrudd Side 13 av 24 - Driftsvei/Turvei Hensynsoner (PBL 12-6) - S190 Andre sikringssoner - H710 Båndlegging for regulering etter PBL Råstoffutvinning (R1) Område R1 er avsatt til råstoffutvinning, og har et areal på ca.88 daa. Det kan innenfor område R1 foregå sprenging, knusing, vasking, sikting, mellomlagring og lasting av byggeråstoffer som er utvunnet på området. Drifteveger kan etableres innenfor planområdet. Driften foregår slik at fjell først sprenges. Det er planlagt om lag 20 salver per år. Blokkene pigges og mates inn for-knuser med gravemaskin. Deretter kjøres de grovknuste steinmassene ned i grustaket hvor de blir matet inn i et finknuskeverk via en tunellmater. Til slutt blir massene siktet ned til de enkle fraksjoner og lagret før leveranse. Steinmassene lastes så opp i knuseverket ved hjelp av bl.a. hjullastere. Knuseverket vil knuse stein i ulike fraksjoner avhengig av marked og kvalitet på stein. Ferdig produkt lastes så lastebiler og kjøres til kunde. Noen produkter vil mellomlagres i grustaket. Uttak vil foregå etappevis, og nedre kote vil ligge på ca MOH. Årlig uttak vil ligge på omtrent fm3. Bruddet vil drives med en flat profil adkomsten, og med paller mot terrenget rundt. Pallene bil bli utformet med en høyde og bredde på meter, og vil være rassikre. Dette er i tråd med anbefalinger fra Direktoratet for Mineralforvaltning. Direktoratet for Mineralforvaltning har strenge krav til drift av brudd. Ytterligere og grundigere informasjon om driften vil fremgå av uttakets driftsplan. Driftsplanen følger konsesjonssøknaden og denne skal være godkjent og konsesjon skal være innvilget før drift igangsettes på utvidet området. Driftsplanen gjøres juridisk bindende i planbestemmelsene Grønnstruktur Det er avsatt et område på ca. 50 daa rundt deler av planområdet. Dette området skal fungere som en buffersone mot omgivelsene. Innenfor buffersonen settes det opp anleggsgjerder og støyvold ved behov. Ut over dette vil området være tilgjengelig for allmenheten. G1 Buffersonen skal holdes minimums 20 meter bred mellom uttaksgrense og plangrense. Vegetasjon bevares.

80 Planbeskrivelse for detaljregulering av Forset Steinbrudd Side 14 av 24 G2 Det er etablert en voll i området G2. Høyden på denne skal beholdes, men dersom det er behov vil det på vestsiden av vollen, innenfor området avsatt til råstoffutvinning, foregå masseuttak/masseutskifting. Uttak her vil kun gjøres dersom det er et behov etter normal bergmessig forsvarlig drift (Hindre utglidning, stabilisere skråning o.l) Mot øst skal vollen bevares og fremstå som grøntområde. Driften på vestsiden av vollen vil ikke medføre økt innsyn. Videre etableres voll i sørenden av bruddet, mellom veien og uttaksgrensen. På grunn av rasvinkelen 1:3 vil vollen ha en topp kote på MOH. Vollen vil tilplantes slik at trær ytterligere vil hindre innsyn. Utforming og plassering av vollen fremgår av vedlagte lengdesnitt. G3 Den naturlige skråningen mot sør bevares, og fungerer som en støyvold mot omgivelsene. G4 For å hindre innsyn og bevare ett visst naturpreg langs turveien etableres det en grønntsone på minimum 15 meter på begge sider av veien i nord. Der det er mangelfullt med vegetasjon vil dette bli plantet. G5 Innenfor område G5 eksistere det i dag en påkjøring til driftsvei/turveien. Etter voll i G2 er ferdig etablert og drifts/turveien er ferdig omlagt, skal vei/avkjøring innenfor G5 tilsås og skal fungere som buffersone Driftsvei/turvei Driftsvei/turveien skal holdes åpen for almen ferdsel, samt mulighet for å kjøre anleggsmaskiner for utnyttelse av eiendommen for grunneier. Dette er en videreføring av dagens bruk. Den er nylig omlagt, og holder god standard. Det blir iverksatt trafikksikkerhetstiltak der driftsvei/turvei krysser bruddet i nordenden Hensynsone S190 Andre sikringssoner Sikringssone turvei Innenfor sikringssonene skal det etableres trafikksikkerhetstiltak for brukere av turveien. Turveien blir merket. Sikringssonen skal holdes oversiktlig, og vegetasjon skal holdes under 0,5m. H710 Båndlegging for regulering etter PBL Ny FV704 Det er planlagt ny FV 704 gjennom Klæbu. Det er per daga dato ikke valgt trase, men alternativene er av avsatt som båndleggingsområder i kommunedelplanen Tanem-Tulluan. Skraver område i nord er derfor båndlagt for regulering av ny FV704. Innenfor området skal det ikke etableres varig bebyggelse. Lagring av masser, og arbeid som kan karakteriseres som normal driftsaktivitet for masseuttak kan foregå.

81 Planbeskrivelse for detaljregulering av Forset Steinbrudd Side 15 av 24 7 ROS Analyse Det er utarbeidet fullstendig Risiko og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) av planen. Nedenfor gjengis tabellen. Fullstendig ROS analyse, med forslag til avbøtende tiltak er vedlagt. Hendelse / Situasjon Aktuelt? Anleggsp. Sanns. Kons. Risiko Kommentarer Tiltak Naturrelatert risiko Er planområdet utsatt for risiko som: Ja / Nei Ja / Nei Farge - Jord- og flomskred Ja Ja 1 3 Det er markert fareområde for jord- og flomskred innenfor eksisterende steinbrudd. Dette er dog lite relevant da all jord er fjernet, og det vil således var liten sannsynlighet for et slikt skred. - Skog/gress brann Ja Ja 1 3 Uttak av masse vil kreve bruk av en del større maskiner. Det vil alltid være en viss fare for at slike maskiner tar fyr, eller det oppstår gnister under arbeid. - Endret terrengformasjon Ja Ja 3 5 Et steinbrudd vil nødvendigvis medføre endre terrengformasjon. Avbøtende tiltak vil bli gjennomført for å hindre helse og økonomisk skade Hendelse / Situasjon Aktuelt? Anleggsp. Sanns. Kons. Risiko Kommentarer Tiltak Virksomhetsrelatert risiko Er planområdet i fare pga. risiko som: Ja / Nei Ja / Nei Farge - Industrianlegg (brann/eksplosjon, kjemikalieutslipp / forurensninger) - Lagringsplasser for farlige stoffer (industri, bensinstasjoner) Ja Ja 3 2 Ulykker kan skje i forbindelse med feil håndtering av anleggsmaskiner og sprengstoff. Ja Ja 1 4 Det vil ikke bli varig lagret sprengstoff i bruddet. All håndtering av farlige stoffer vil bli gjennomført av eksterne leverandører med spesialkompetanse. -Trafikkulykker/ Anleggstrafikk Ja Ja 1 3 Ulykker under håndtering av anleggsmaskiner kan forekomme. - Påkjørsel av myke trafikanter Ja Ja 1 3 FV704 er av middels standard, men relativt oversiktlig. Det er ikke rapportert inn ulykker tidligere. Utbredelse av veien er under planlegging. - Fallfare ved steinbrudd Ja Ja 2 3 Bruddkanter medfører fare for fall, med potensielt alvorlige konsekvenser.

82 Planbeskrivelse for detaljregulering av Forset Steinbrudd Side 16 av 24 Avbøtende tiltak, gjerder og god skilting. - Transport av farlig gods Ja Ja 1 4 Kan ikke utelukke at det skjer ulykke i forbindelse med frakt av sprengstoff. Farlig gods håndteres etter ADR og ADK Hendelse / Situasjon Aktuelt? Anleggsp. Sanns. Kons. Risiko Kommentarer Tiltak Beredskapsrelatert risiko Er området utsatt for risiko knyttet til beredskap og infrastruktur: Ja / Nei Ja / Nei Farge - Utrykningstid for brannvesen Ja Ja 2 2 Ca. 6,5 km til brannstasjon på Sandmoen. Innsatstiden en innenfor kravene til 4-8 i forskrift om innsatstid. - Slukkevannskapasitet /vanntrykk Ja Ja 1 1 Det er tilgjengelige påkoblingsmuligheter til vann i nærheten. - Manglende alternativ vegforbindelse Ja Ja 1 3 Det er lite sannsynlighet at veien er stengt i begge retninger. Hendelse / Situasjon Aktuelt? Anleggsp. Sanns. Kons. Risiko Kommentarer Tiltak Infrastruktur Vil planen utgjøre en risiko for eksisterende infrastruktur som: Ja / Nei Ja / Nei Farge - Veier/gang og sykkelsti Ja Ja 1 1 Veien er dimensjonert for tungtrafikk. Noen beboere vil bli påvirket av tungtrafikken, men ny vei er under planlegging og vil bedre situasjonen Hendelse / Situasjon Aktuelt? Anleggsp. Sanns. Kons. Risiko Kommentarer Tiltak Støy og forurensing Kan tiltaket medføre: Ja / Nei Ja / Nei Farge - Luftbåren støy Ja Ja 4 2 Det er utarbeidet konsekvensutredning med støysonekart i forbindelse med kommunedelplan. Enkelte hus vil have innenfor gul sone. Avbøtende tiltak vil bli gjennomført - Vibrasjoner Ja Ja 4 1 Vibrasjoner vil forekomme når det sprenges. Varsles med lyd. - Forurensing av luft Ja Ja 4 2 Det er foretatt støvmålinger i kommunedelplanen. Støv forekommer ved tørre dager, jfr. Målinger gjort av Tom Myran - Forurensing av grunn Ja Ja 2 2 Mulig med mindre lekkasjer av olje og kjemikalier. Olje og kjemikalier oppbevares forsvarlig innlåst. - Forurensing av sjø, vassdrag Ja Ja 2 2 Mulig litt søl av olje og drivstoff. Kun små mengder (fra anleggsmaskinene) og ansees som ikke farlige mengder

83 Planbeskrivelse for detaljregulering av Forset Steinbrudd Side 17 av 24 Sårbare objekter Aktuelt? Anleggsp. Sanns. Kons. Risiko Kommentar tiltak Vil planforslaget påvirke sårbare objekter i nærområdet som: Ja / Nei Ja / Nei Farge - Skole Ja Ja 3 2 Lite risiko for skole utover utfordringene mot med støv og støy. Se egne avsnitt temaene. -Barnehage Ja Ja 3 2 Som over. Det er lite risiko for barnehagen utover utfordringen behandlet i støv og støykapitlene. - Kulturminner /kulturmiljøer Ja Ja 1 3 Det er ikke registrert kulturminner, og fylkeskommunen mener det er liten sannsynlighet for at det finnes kulturminner innenfor planområdet. - Viktige friluftsområder Ja Ja 3 3 Kartlagt friluftsområde Vassfjellet Nord. Blir påvirket av støv og støy. Turvei må fjernes for å utnytte ressursen fullt ut. - Viktige oppholdsområder og trekkveien for vilt Ja Ja 3 2 Spillområde for Tiur ca. 600 meter sør, sør-vest for steinbruddet. Etter avbøtende tiltak er gjennomført vil vurderingen av risiko og sårbarhet ha følgende vurdering: Objekt Vurdering før avbøtende tiltak Ny Sannsynlighet/ko nsekvens Ny risiko Avbøtende tiltak Kommentar tiltak 1-5 Farge - Fallfare ved steinbrudd 1/4 Inngjerding av området Etter området er inngjerdet vil det være liten sannsynlighet for at uvedkommende faller i bruddet. - Endret terrengformasjon 3/2 Istandsetting av paller og gjerde Bruddet blir utformet med rassikre paller med m høyde. Disse tilsås, slik at synligheten blir mindre - Støy 3/2 Støyvold Det etableres støyvold mot vest. Denne vil bedre situasjonen for beboere vest. - Støv 3/2 Vanning Ved behov innføres vanning i bruddet -Viktige friluftsområder 2/2 Omlegging av turvei og trafikklys Turvei forbi steinbrudd omlegges til samme standard som eksisterende vei. Trafikklys der eksisterende turvei krysser brudd

84 Planbeskrivelse for detaljregulering av Forset Steinbrudd Side 18 av 24 8 Virkning av planen Nedenfor gis en kort beskrivelse av virkningen av planene, utover ROS analysen i kapittel Ressursen Etter endt drift av steinbruddet vil ressursen være helt utnyttet, og området kan benyttes til andre formål. Det er et mål fra Direktoratet for Mineralforvaltning av ressurser utnyttes før de bygges ut. Dette utgangspunktet er med på å sikre at gode mineralressurser ikke blir nedbygd, og at man kan hente ut stein lokalt. 8.2 Naturverdier Steinbruddet vil etterlate et åpent sår i landskapet. Pallene vil bli istandsatt og tilsådd, mens bunnen av bruddet er planlagt brukt som knuseverk for fremtidige brudd. Dette vil gi en naturlig skjerming mot støy fra knuseverk og til omgivelsene. Storfuglene i området vil bli påvirket, både i form av omdisponering av areal og støy. Vassfjellet, der Storfuglene har sitt leveområde er et populært turområde, tett på en storby. Omkring fjellet er det både støyende industri og jordbruksarealer. Det er påregnelig av det er mer støy i slike bynære utmarksområder, enn områder lengre unna byer. 8.3 Friluftsliv/ rekreasjon Flere faktorer påvirker friluftslivet. Støv og støy er omhandlet i eget delkapittel, utover dette ber turveien/anleggsveien blitt omlagt og området får en påvirkning visuelt. Der turveien krysser bruddet vil turveien merkes, og krysningspunktene vil holdes oversiktlig. Steinbruddet vil bli inngjerdet i sin helhet.

85 Planbeskrivelse for detaljregulering av Forset Steinbrudd Side 19 av 24 Steinbruddet vil under drift være et åpent sår i landskapet, som vil være synlig i et område. Dette påvirker ikke muligheten for å utøve friluftsliv, men kan påvirke den visuelle kvaliteten for enkelte. Det bører likevel ikke en stor grad av fremmedelement, da det finnes flere brudd, og andre menneskelige inngrep i området. Når ressursen er ferdig utvunnet, vil pallene blir istandsatt, og beplantet. Steinbruddet vil da være noe mindre synlig.

86 Planbeskrivelse for detaljregulering av Forset Steinbrudd Side 20 av Trafikkforhold Det er ikke planlagt økt aktivitetsnivå ved bruddet. Utvidelsen av steinbruddet vil er for å utnytte ressursen fullt ut, da det innenfor dagens reguleringsgrense er lite stein å ta ut. Fremtidig trafikkbilde vil derfor bli omtrent samme som dagens trafikkbilde. 8.5 Barns interesser Barns interesser blir lite påvirket direkte av utvidelsen i steinbruddet. Påvirkningen på barns interesser vil i utgangspunktet være redegjort under 9.6, 9.3 og 9.4. Utover dette vil et anleggsområde med dertil «spennende» maskiner og utforming muligens kunne tiltrekke barn. For å forhindre ulykker, og at barn tar seg inn i området, er det satt opp gjerder mellom turveien og grustaket, mens steinbruddet er inngjerdet i sin helhet. 8.6 Støv og støy Viser her til konsekvensutredning og målinger gjort i forbindelse med kommunedelplanen Tanem-Tulluan, som er vedlagt dette dokument. Disse utredningene går dypere inn på problemstillingen. Det er ikke planlagt en økning i driftsaktivitetsnivået, selv om bruddet utvides. Støy og støv utfordringen vil derfor være de samme som eksisterende situasjon. Det er planlagt en støyvold mot vest i steinbruddet, og etter at denne er opparbeidet vil alle boliger med varig person opphold være utenfor gul sone i støykartet. Videre vil det bli gjennomført vanning ved behov av massene i steinbruddet. 9 Forholdet til ny reguleringsplan Forset/Tanem næringsareal 9.1 Generelt Planene grenser til plan for Forset/Tanem næringsareal i nord. Innenfor planområdet er det bygget opp et større anlegg for knusing, sortering og lagring av masser. Sambruk av grustak og steinbrudd er positivt, da man kan benytte seg av samme maskinpark, og man kan utnytte areal som det allerede er gjort inngrep i. Det er planlagt knusing, sortering og uttransportering fra eksisterende anlegg i grustaket. 9.2 Forurensing Da mye av aktiviteten knyttet til driften av steinbruddet vil foregå innenfor planavgrensningen til grustaket gjelder de rammene satt i forhold til forurensing i grustaket. Kapittel 3 i bestemmelsene vil følgelig gjelde for aktivitet fra steinbruddet som foregår innenfor grustakets planområde, samt all utkjøring fra steinbruddet.

87 Planbeskrivelse for detaljregulering av Forset Steinbrudd Side 21 av Rekkefølgekrav 10.1 Krav til konsesjon Før driften av bruddet igangsettes skal de foreligge konsesjon etter Lov om erverv og utvinning av mineralressurser ( nr.45) 43. Direktoratet for mineralforvaltning er sektormyndighet i konsesjonssaker for mineralbransjen Skjermingsvoll i område G3 Skjermende voller i område G3 skal etableres før drift igangsettes. 11 Innkomne innspill, merknader Følgende innspill/merknader er mottatt i forbindelse med varsling av planoppstart. Harald Hansen Vedkommende hadde spørsmål vedrørende plasseringen av bruddet i forhold til hans egen eiendom. Kommentar: Ble besvart direkte, med kart som viser avstand og plassering av bruddet. Marita Nerdal Kom med innspill og spørsmål vedrørende friluftsområdene, da spesielt turveien forbi bruddet og hvordan bruddet kommer til å påvirke rekreasjonsmulighetene. Videre spørsmål om hvordan trafikken til og fra bruddet vil påvirke turveien. Ønsket at disse utfordringen ble tatt opp i planarbeidet. Kommentar: Spørsmålene var veldig aktuell i planarbeidet. Alle spørsmål er besvart i ROS-Analyse og planbeskrivelse, med forslag til avbøtende tiltak. Blant annet blir turveien omlagt. Det er ikke planlagt økt trafikk ut fra bruddet i forhold til eksisterende situasjon. Kristine Stene Kom med bekymringer for beboerne på Tulluan. Det fryktes at bruddet vil generere mer støv og støy for beboerne på Tulluan, og ønsker at reguleringsbestemmelsene for driftstiden skal videreføres. Ønsker svar i form av tilsendt planutkast. Kommentar: Planutkast blir tilsendt. Når det gjelder støv og støy vises til ROS-analyse, planbeskrivelse og konsekvensutredning for kommunedelplan Tanem-Tulluan. Når det gjelder driftstid er dette satt etter prinsipp av like konkurranseforhold for alle bedrifter i området, samt at det skal samsvare med annet reguleringsarbeid Forset Grus har under utarbeidelse.

88 Planbeskrivelse for detaljregulering av Forset Steinbrudd Side 22 av 24 Skillingsveien Sameieforening Sameieforeningen er bekymret for støvflukten fra steinbruddet. De er i utgangspunktet negative til utvidelsen da tiltak for å bedre støvflukten ikke har vært tilfredsstillende. Krever at det gjennomføres konsekvensutredning. Kommentar: Når det gjelder støv og støy plager har Forset Grus AS stor forståelse for dette, og de ønsker en tettere dialog med naboene. Det er ikke planlagt en utvidelse av aktivitetsnivået i bruddet. Utvidelsen vil således ikke føre til en økning i trafikk. Støvflukten vil derfor holde seg på samme nivå som dagens, dersom et ikke gjennomføres avbøtende tiltak. Det er planlagt vanning av massene, slik at støvflukten blir bedre. Norsk Ornitologisk forening Brev mottatt. Det er lokalisert tiurleikområde rett i nærheten av uttaket, ønsker at plangrensen flyttes 200 meter for å ta hensyn til dette Kommentar: Se ROS analyse og planbeskrivelse. Det er ikke planlagt avbøtende tiltak, eller flytting av plangrense da dette ikke er økonomisk eller bergteknisk forsvarlig. Sør Trøndelag fylkeskommune Innspill angående kulturminner. Det er ikke registrert kulturminner innenfor planområdet, og anser det ikke som sannsynlig at dette vil forekomme. Minner likevel om aktsomhetsplikten etter kulturminneloven 8. Kommentar: Aktsomhetsplikten vil bli ivaretatt og videreført i planbestemmelsene. Det foreligger ikke andre kommentarer fra Fylkeskommunen, men det gjøres oppmerksom på at det kan komme en egen uttalelse fra sametinget. En slik uttalelse er ikke mottatt. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Viser til at det må tas tilstrekkelig miljøhensyn. Forurensingsforskriften må overholdes, og avbøtende tiltak må beskrives. Dette gjelder spesielt med tanke på støv og støy. Videre krever de ROS-Analyse. Det vises også til tidligere uttalelse vedrørende regulering av Forset Øvre grustak. Kommentar: Fylkesmannens temaer er omhandlet i ROS-analyse, planbeskrivelse og planbestemmelser. 12 Juridiske dokumenter Plankartet og planbestemmelsen er vedlagt. Disse dokumentene er juridisk bindene.

89 Planbeskrivelse for detaljregulering av Forset Steinbrudd Side 23 av Vedlegg 1. Plankart 2. Planbestemmelser 3. ROS-Analyse a. Sjekkliste for Ros-analyse 4. Konsekvensutredninger a. Rapport Støv b. Rapport Støy 5. Lengdesnitt voll 6. Tilleggsnotat KU

90 Sak 91/16 Høring - Reguleringsplan for Forset Steinbrudd, Gbnr 38/2 Formannskapet Møtedato: Saksbehandler: Tove Kummeneje Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 91/16 Formannskapet Formannskapets vedtak 1. Formannskapet vedtar med hjemmel i plan- og bygningsloven å legge forslag til reguleringsplan for Forset steinbrudd ut til offentlig ettersyn. Forslaget sendes samtidig på høring til berørte. 2. Før forslaget legges ut, må følgende endres på plankartet: Avgrensning av nytt område for råstoffutvinning mot øst endres slik at innsyn i bruddet reduseres. Markert knekk rettes opp slik at voll kan trekkes mot vest utenfor planlagt turveg/driftsveg og heves til høyde med eksisterende voll. Driftsveg/turveg endres til formål grønnstruktur turveg/driftsveg. Atkomstveg inn til steinbruddet opprettholdes som anleggsveg. 3. Før forslaget legges ut, må følgende innarbeides i reguleringsbestemmelsene: Fellesbestemmelser suppleres med ny bestemmelse «Driftsplan»: Uttakets utstrekning i areal bestemmes av formålsgrensene i reguleringsplankartet. Detaljert plan for uttaket reguleres av driftsplanen som til enhver tid skal være godkjent av Direktoratet for mineralforvaltning. Fellesbestemmelse 2-3 suppleres med: Uttak, istandsetting og bevaring av vegetasjon innenfor område skal til enhver tid skje slik at uttaksområdet blir minst mulig synlig fra omgivelsene. 2-4 «Driftsveier» strykes. Driftstider endres som følger: Boring, knusing og sortering Mandag torsdag kl Fredag kl Lørdag, søndag, hellig- og høytidsdager Ingen virksomhet Sprengning Mandag fredag kl Lørdag, søndag, hellig- og høytidsdager Ingen virksomhet Opplasting og utkjøring Mandag fredag kl Fredag kl Lørdag kl Søndag, hellig- og høytidsdager Ingen virksomhet Side 1 av 6

91 Sak 91/16 Det presiseres i 4-1 at drift ikke skal forekomme innenfor grønnstrukturen. I tillegg suppleres bestemmelsen med: Områder avsatt til grønnstruktur skal beplantes/skjøttes slik at hensynet til skjerming blir ivaretatt. Under bestemmelse for turveg/driftsveg presiseres følgende: Krysningsområdet mellom turveg/driftsveg og anleggsområde skal være kortest mulig, og området rundt turveg/driftsveg skal gi et mest mulig grønt preg. Turvegen/driftsvegen skal holdes åpen for allmenn ferdsel og være tilgjengelig for landbruksdrift. 5-1 Driftsvei/Turvei strykes. Nye rekkefølgekrav tas inn i 8: - Støyvoll mot øst skal være ferdig opparbeidet før uttak på de to høyeste pallene i vest er fullført, og før videre uttak nedover. - Istandsetting av området skal avklares og gjennomføres i henhold til driftsplan. - Turveg/driftsveg skal være lagt om og ferdig opparbeidet før bruddet utvides mot øst. 4. Før saken legges fram til sluttbehandling i formannskapet og kommunestyret skal følgende være vurdert: - Planforslaget må beskrive hvordan overgang mellom turveg/driftsveg og anleggsveg skal skje. - Det må foreligge en plan for revegetering av steinbruddet. 5. Rådmannen gis myndighet til å foreta mindre endringer på plankart og bestemmelser, som ikke vil være av betydning for innholdet i planen. Dette gjøres før saken sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn. Formannskapet behandling : Medlem Ole Horgøien (FrP) fremmet følgende endringsforslag: «Driftstid for boring, knusing og sortering endres til: mandag til torsdag , fredag ». Ved votering ble innstillingen enstemmig vedtatt. Ved votering ble Horgøiens endringsforslag vedtatt med 5 mot 2 (SV/V) stemmer. Rådmannens innstilling 1. Formannskapet vedtar med hjemmel i plan- og bygningsloven å legge forslag til reguleringsplan for Forset steinbrudd ut til offentlig ettersyn. Forslaget sendes samtidig på høring til berørte. 2. Før forslaget legges ut, må følgende endres på plankartet: Avgrensning av nytt område for råstoffutvinning mot øst endres slik at innsyn i bruddet reduseres. Markert knekk rettes opp slik at voll kan trekkes mot vest utenfor planlagt turveg/driftsveg og heves til høyde med eksisterende voll. Driftsveg/turveg endres til formål grønnstruktur turveg/driftsveg. Atkomstveg inn til steinbruddet opprettholdes som anleggsveg. 3. Før forslaget legges ut, må følgende innarbeides i reguleringsbestemmelsene: Fellesbestemmelser suppleres med ny bestemmelse «Driftsplan»: Uttakets utstrekning i areal bestemmes av formålsgrensene i reguleringsplankartet. Detaljert plan for uttaket reguleres av driftsplanen som til enhver tid skal være godkjent av Direktoratet for mineralforvaltning. Fellesbestemmelse 2-3 suppleres med: Uttak, istandsetting og bevaring av vegetasjon innenfor område skal til enhver tid skje slik at uttaksområdet blir minst mulig synlig fra omgivelsene. Side 2 av 6

92 Sak 91/ «Driftsveier» strykes. Driftstider endres som følger: Boring, knusing og sortering Mandag torsdag kl Fredag kl Lørdag, søndag, hellig- og høytidsdager Ingen virksomhet Sprengning Mandag fredag kl Lørdag, søndag, hellig- og høytidsdager Ingen virksomhet Opplasting og utkjøring Mandag fredag kl Fredag kl Lørdag kl Søndag, hellig- og høytidsdager Ingen virksomhet Det presiseres i 4-1 at drift ikke skal forekomme innenfor grønnstrukturen. I tillegg suppleres bestemmelsen med: Områder avsatt til grønnstruktur skal beplantes/skjøttes slik at hensynet til skjerming blir ivaretatt. Under bestemmelse for turveg/driftsveg presiseres følgende: Krysningsområdet mellom turveg/driftsveg og anleggsområde skal være kortest mulig, og området rundt turveg/driftsveg skal gi et mest mulig grønt preg. Turvegen/driftsvegen skal holdes åpen for allmenn ferdsel og være tilgjengelig for landbruksdrift. 5-1 Driftsvei/Turvei strykes. Nye rekkefølgekrav tas inn i 8: - Støyvoll mot øst skal være ferdig opparbeidet før uttak på de to høyeste pallene i vest er fullført, og før videre uttak nedover. - Istandsetting av området skal avklares og gjennomføres i henhold til driftsplan. - Turveg/driftsveg skal være lagt om og ferdig opparbeidet før bruddet utvides mot øst. 4. Før saken legges fram til sluttbehandling i formannskapet og kommunestyret skal følgende være vurdert: - Planforslaget må beskrive hvordan overgang mellom turveg/driftsveg og anleggsveg skal skje. - Det må foreligge en plan for revegetering av steinbruddet. 5. Rådmannen gis myndighet til å foreta mindre endringer på plankart og bestemmelser, som ikke vil være av betydning for innholdet i planen. Dette gjøres før saken sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn. SAKSUTREDNING Vedlegg 1. Reguleringskart 2. Reguleringsbestemmelser, dat Planbeskrivelse, datert april ROS-analyse, datert januar Illustrasjoner og terrengsnitt/profiler (A, B, C) datert Terrengsnitt av voll i sørøst 7. Rapport Støvnedfall, NTNU v/tom Myran datert Støyutredning Vassfjellet, Rambøll datert Side 3 av 6

93 Sak 91/16 Saksopplysninger Saksframlegget er utarbeidet av Asplan Viak v/ingrid B Sæther i samarbeid med Klæbu kommune. Bakgrunn Planforslaget er innsendt av Pro Invenia, på vegne av Forset Grus AS. Hensikten med planarbeidet har vært å utarbeide en detaljert reguleringsplan for Forset Steinbrudd, der det ønskes en utvidelse av eksisterende uttak. Eksisterende steinbrudd er snart tomt for ressurser, og det er behov for utvidelse for at driften skal kunne fortsette. Planavgrensningen viser en mindre overskridelse i forhold til avgrenset område for fremtidig råstoffutvinning i kommunedelplan for Vassfjellet (R1 A, B, C), vedtatt , men er for øvrig i tråd med intensjoner i overordnet plan. Klæbu kommune har i planarbeidet vært opptatt av å redusere de landskapsmessige konsekvensene ved tiltaket, slik at innsyn til steinbruddet fra omgivelsene reduseres. Problematikk rundt støv og støy har vært andre viktige tema. Planforslaget legges fram for formannskapet som skal ta stilling til om det skal sendes ut på høring til berørte og legges ut til offentlig ettersyn. Planområdet Planområdet ligger sør for boligbebyggelsen på Tanem i Klæbu kommune. Planområdet ligger videre mellom FV 704 Brøttemsvegen og Vassfjellet. Eksisterende reguleringsplan omfatter et område for råstoffutvinning på 36,8 daa. Planområdet ønskes utvidet slik at område for råstoffutvinning utgjør 88 daa. Totalt areal utgjør 137 daa. I dette inngår 41 daa til buffersone og grønnstruktur. Utvidelsen vil i sin helhet skje innenfor gnr/bnr 38/2. Gjeldende plangrunnlag Planområdet omfattes i dag av reguleringsplan for Øvre Forset, vedtatt (Planid K ). Det ble den innvilget dispensasjon til uttak av stein på et område på 7 daa i buffersonen sør for dagens uttak. I samme vedtak er 16,2 daa i nordvestlig skråning endret fra uttaksområde til buffersone, for å begrense uttaket. Ny reguleringsplan erstatter gjeldende regulering innenfor den viste planavgrensningen. Planområdet er i all hovedsak avsatt til råstoffutvinning i kommunedelplan for Vassfjellet. Utenfor regulert steinbrudd, er arealene avsatt til LNF og grønnstruktur. Behovet for konsekvensutredning Området er konsekvensutredet og avklart i kommunedelplan for Vassfjellet. Ny konsekvensutredning i forbindelse med detaljplan vurderes ikke som nødvendig. Siden planavgrensningen avviker fra kommunedelplanen, er det likevel nødvendig å belyse virkninger av tiltaket, spesielt i forhold til landskap, innsyn, nærvirkning/fjernvirkning, støv og støy. Beskrivelse av planområdet, prosessen hittil og planforslaget Side 4 av 6

94 Sak 91/16 Pro Invenia har utarbeidet planbeskrivelse der planområdet, prosessen hittil og planforslaget er nærmere beskrevet. Beskrivelsen med vedlegg belyser også konsekvenser av forslaget. Vurdering Hovedtrekk - forholdet til kommunedelplanen Planforslaget er i hovedtrekk i tråd med gjeldende kommunedelplan for Vassfjellet, vedtatt Kommunedelplanen stiller konkrete bestemmelser for Øvre Forset, herunder rekkefølge for uttak og istandsetting samt generell drift innenfor området. Med unntak av driftstid, anses planforslaget i hovedtrekk å være i tråd med generelle bestemmelser og retningslinjer i kommuneplanen. Planforslaget avviker imidlertid fra formålsavgrensningen vist i kommunedelplanen. Avviker gjelder utvidet planavgrensning i vest og i sørøst, der forslag til utvinning i sørøst anses som særlig problematisk. Volumberegning for planlagt uttak av masser utgjør 1.6 mill m 3, hvorav ca m 3 ligger utenfor kommunedelplanens avgrensning. I tonn utgjør dette totalt ca. 4,3 mill tonn, hvorav 1 mill tonn ligger utenfor kommunedelplanens avgrensning. Fremtidig trasé for ny fv. 704 er fortsatt ikke avklart, og hensynssone båndlegging for regulering av fylkesvegen videreføres fra kommunedelplanen. Virkninger for landskapet og innsyn Illustrasjoner viser at ny situasjon innebærer at terrenget lengst sørøst for steinbruddet, som i dag fungerer som en god visuell buffer mot anlegget, vil bli en god del lavere enn dagens situasjon. Utvidet planavgrensning medfører såpass store konsekvenser i forhold til innsyn og fjernvirkning at det må gjennomføres tiltak for å dempe landskapsvirkningene. Forslag til ny grønn buffersone med voll anses ikke å være tilstrekkelig for å hindre innsyn. Avgrensning av nytt område for råstoffutvinning mot øst må endres slik at innsyn i bruddet reduseres. Markert knekk må derfor rettes opp slik at voll kan trekkes mot vest utenfor planlagt turveg/driftsveg og heves til høyde med eksisterende voll. Dagens terreng må i større grad ivaretas. Det er viktig at forslagsstiller kan dokumentere hvordan anlegget skal istandsettes underveis og i ettertid, og hvordan en grønn buffersone skal kunne etableres og formes for å hindre innsyn fra omgivelsene. Det har i tillegg vært viktig å sikre tilgjengelighet og plassering av turveg nord og øst for uttaket, med gode buffersoner på hver side av denne. Det er generelt ønskelig med et høyt ambisjonsnivå når det gjelder istandsetting og revegetering. Dette vil kompensere noe for det landskapsinngrep de nye pallene i vest vil medføre. Omlegging av turveg/driftsveg og etablering av ny voll vil gi terrenginngrep som i en periode fram til vegetasjonen er vokst opp igjen, vil være eksponert for turgåere. Øvrig regulert grønnstruktur sikrer i utgangspunktet en god buffer mellom steinbrudd og LNF-areal, i tillegg til å sikre buffer mellom steinbrudd og skogsveg/turveg. Avbøtende tiltak De øvre pallene i gammelt brudd er allerede tilsådd og det er positivt at planforslaget legger opp til en tilsåing av nye paller etter hvert som disse er tatt ut. På denne måten vil bruddet bli gradvis revegetert og steinbruddets bakvegg vil på sikt skille seg mindre ut fra det øvrige terrenget. Side 5 av 6

95 Sak 91/16 Støy og støv Uttak av mineraler forutsetter økt belastning av støv og støy, som er en kjent problemstilling ved anlegget. Det er gjort forsøk på avbøtende tiltak som vasking av fylkesvegen, vanning av masser og etablering av støyvoller. Planforslaget forutsetter ikke en økning av driftsaktivitet, og utfordringer med støv og støy vil i utgangspunktet være den samme som i dag. Det er planlagt en støyvoll mot øst i steinbruddet, som vil medføre at boliger vil ligge utenfor gul støysone. Det er stilt krav i bestemmelsene om at det vil bli gjennomført vanning ved behov av massene i steinbruddet. Planforslaget legger til rette for en videreføring av dagens voll sørøst for steinbruddet. Med foreslått endring av voll mot øst anses løsningen som akseptabel med tanke på støy. Turveg/driftsveg Turveg/driftsveg øst for uttaket er del av et mye brukt turvegnett i Vassfjellet. Etablering av grønn buffersone krever noe omlegging av denne. Det reviderte planforslaget viser nå en situasjon som i større grad sikrer turvegen. Å regulere vegen inn under formål grønnstruktur turveg/driftsveg vil bidra til å sikre denne viktige forbindelsen ytterligere, og det foreslås at kart og bestemmelser endres med tanke på dette. Det ønskes en presisering i bestemmelsene om at turvegen/driftsvegen skal holdes åpen for allmenn ferdsel. Før 2. gangs behandling, må beskrivelse av utforming og tilrettelegging i krysningspunktet mellom atkomsten til steinbruddet og turvegen/driftsvegen beskrives ytterligere. Driftstid Forslag til reguleringsbestemmelser viser en driftstid som avviker fra generelle bestemmelser og retningslinjer i kommunedelplan for Vassfjellet. Begrensninger i driftstider er et viktig tiltak for å bidra til å redusere støyplagene for nærmiljøet. Rådmannen er derfor skeptisk til å utfordre driftstider som er forankret i kommunedelplanen, og som går ut over forutsetninger i tidligere støyutredning (Vassfjellet støyutredning, Rambøll datert ). Det vises til tidligere vedtatt driftstid på hverdager fram til kl og fram til kl på lørdager. Rådmannen anbefaler at driftstider endres som følger: Boring, knusing og sortering Mandag torsdag kl Fredag kl Lørdag, søndag, hellig- og høytidsdager Ingen virksomhet Sprengning Mandag fredag kl Lørdag, søndag, hellig- og høytidsdager Ingen virksomhet Opplasting og utkjøring Mandag fredag kl Fredag kl Lørdag kl Søndag, hellig- og høytidsdager Ingen virksomhet Økonomiske og administrative konsekvenser Ingen kjente. Side 6 av 6

96 KLÆBU KOMMUNE Postboks KLÆBU Vår referanse Deres referanse Dato / L Høring av reguleringsplan for Forset Steinbrudd, 38/2 Klæbu kommune. Frist Så langt vi kan se, er planen i hovedsak i samsvar med kommunedelplan for Vassfjellet. I likhet med kommunen, mener vi at hensyn til friluftsliv, landskap og støy/støv her bør tillegges stor vekt. Slik støtter vi kommunens krav til planforslaget før høring som et minstekrav for avbøtende tiltak på disse feltene. Så vidt vi kan se fra kulturminneregisteret, er det ikke registrert automatisk fredede kulturminner innen området. Selv om dette registeret er noe mangelfullt, vurderer vi det til å være relativt liten risiko for at planen vil komme i konflikt med slike. Vi minner imidlertid om den generelle aktsomhetsplikten etter 8 i kulturminneloven. Dersom en under opparbeidingen skulle støte på noe spesielt i grunnen (mulig fredet kulturminne), må en stanse arbeidet og varsle fylkeskommunen. Vilkår for egengodkjenning: Ingen. Med hilsen Vegard Hagerup Seniorrådgiver Dette dokumentet er elektronisk godkjent og derfor ikke signert Kopi: FYLKESMANNEN I SØR-TRØNDELAG, Postboks 4710 Sluppen, 7468 TRONDHEIM Saksbehandler: Vegard Hagerup, vegard.hagerup@stfk.no, Postadresse: Besøksadresse: Telefon: E-postadresse: Postboks 2350 sluppen 7004 TRONDHEIM Fylkeshuset Erling Skakkesgt TRONDHEIM Bankkonto: Org.nr.: Postmottak@stfk.no Internett:

97 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 Saksbehandler Innvalgstelefon Vår dato Vår ref. (bes oppgitt ved svar) Hanne Nordgård / Kommunal- og samordningsstaben Deres dato Deres ref / L12 Klæbu kommune Postboks KLÆBU Samordnet uttalelse - høring av reguleringsplan for Forset steinbrudd - Klæbu 38/2 Vi viser til oversendt forslag til reguleringsplan. Vi viser videre til brev fra Fylkesmannen til kommunene datert og om at Sør- Trøndelag er utpekt som pilot for samordning av statlige uttalelser og at Fylkesmannen er gitt ansvaret for samordningen. Fylkesmannen har i denne saken mottatt uttalelser fra følgende fagmyndigheter: Statens vegvesen Direktoratet for mineralforvaltning Det foreligger vilkår for egengodkjenning fra Fylkesmannen som sektormyndighet. Uttalelsene fra fagmyndighetene følger i vedlegg. Det vises til disse for nærmere begrunnelser for vilkår for egengodkjenning og generell rådgivning for det videre planarbeidet. Fylkesmannen har vurdert hjemmelsgrunnlaget og avveiningen mellom ulike hensyn som ligger bak innsigelsen. Etter en helhetsvurdering har vi kommet frem til at avskjæring ikke er aktuelt. Det fremmes følgende vilkår for egengodkjenning til reguleringsplanen: Fylkesmannen 1. Med hjemmel i retningslinje for behandling av støy i arealplanleggingen T-1142/12 samt forurensingsforskriftenskapitell 30 så må planbestemmelsene endres i tråd med hva som ble anbefalt i den siste støyfaglige vurderingen: - Høyden på støyvoll i sør økes med 2 meter i forhold til eksisterende voll - Ved klager på denne aktiviteten etter oppstart kan det bli stilt krav om nye beregninger/målinger og nye tiltak (ytterligere begrensninger i driftstider og/eller andre støytiltak) - Driftstider på boring reduseres til fra mandag til fredeag og det varsles berørte på forhånd E-post: fmstpostmottak@fylkesmannen.no Internett: Organisasjonsnummer:

98 2 Vi minner om at vilkår for egengodkjenning innebærer at det er innsigelse til planen dersom vilkårene ikke imøtekommes. Vi oppfordrer kommunen til å ta kontakt for en videre dialog om hvordan vilkårene best kan imøtekommes. Det fremmes følgende faglige råd til reguleringsplanen: Fylkesmannen 1. Det anbefales at det ved bestemmelse 2.3 tilføyes en setning om at tilbakeforing og istandsetting skal gjøres innen et år etter avslutning av drift. Direktoratet for mineralforvaltning 2. Steinbrudd med bratte skrenter kan utgjøre en fare for folk og dyr som ferdes i området. Anleggseier har et objektivt ansvar for å sikre uttaksområdet. Sikringstiltak vil fastsettes i driftsplan, men det er viktig at kommunen allerede i reguleringsplan setter av tilstrekkelig areal for dette. 3. Vassfjellområdet er et mye brukt friluftslivsområde, det går en tursti gjennom og ved siden av uttaket. Uttaksområdet må derfor sikres forsvarlig, særlig i bakkant av pallene. Sikringstiltak bør legges til en egen sikringssone på reguleringsplankartet der det er mulig å fjerne vegetasjonen. 2. Fjerning av vegetasjon er spesielt viktig dersom det legges opp til sikring med gjerder, både for å unngå at gjerder ødelegges av for eksempel trefall og fordi det skal være enkelt å komme til for å gjennomføre tilsyn. For å kunne drive vedlikehold av sikringsgjerde bør det settes av tilstrekkelig avstand mellom gjerde og skrent, vi anbefaler minimum 3-4 meter på begge sider av gjerdet, men dette må vurderes opp mot terrengutforming. Statens vegvesen: 4. Det bør tas inn en bestemmelse som sikrer at kjøretøy som blir benyttet til transport av masser blir vasket, slik det ikke oppstår tilsmussing av vegnettet ved transport. 5. Det bør også avgrenses et eget område i planområdet som settes av til vask av transportkjøretøy, før disse kjører ut på det offentlige vegnettet. Vaskepunkt med dyser for hjul og underspyling bør etableres i område avsatt til vask. 6. Lasten bør tildekkes slik at det ikke oppstår støvflukt under transport.

99 3 Med hilsen Brit Skjelbred fylkesmann Tor Sæther seniorrådgiver Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen signatur. Vedlegg: Uttalelse fra Statens vegvesen, datert Uttalelse fra Direktoratet for mineralforvaltning, datert Kopi m/vedlegg: Statens Vegvesen - Region Midt Postboks MOLDE Sør-Trøndelag fylkeskommune PB 2350 Sluppen 7004 TRONDHEIM Direktoratet for mineralforvaltning

100 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 Saksbehandler Innvalgstelefon Vår dato Vår ref. (bes oppgitt ved svar) Hanne Nordgård / Kommunal- og samordningsstaben Deres dato Deres ref / L12 Klæbu kommune Postboks KLÆBU Fylkesmannens uttalelse til høring - reguleringsplan for Forset steinbrudd - Klæbu 38/2 Fylkesmannen har mottatt ovennevnte reguleringsplan til uttalelse. Under følger innspill til planen fra Fylkesmannens fagavdelinger: Landbruk og bygdeutvikling Det fremgår at skogsarealet i planområdet har middels til lav bonitet, og er for det meste avvirket og uten verdi for grunneier. Videre er det lagt inn en turveg/driftsveg som skal være tilgjengelig for landbruksdrift. Dette vil bidra til å sikre tilgang til omkringliggende skogsareal. Det fremgår at steinbruddet skal istandsettes, men at det likevel vil etterlate et åpent sår i landskapet. Etter det vi kan se, fremgår det ikke hvorvidt det er vurdert deponi som etterbruk. Med bakgrunn i regionens behov for deponi samt landskapsmessige virkninger, anbefaler Fylkesmannen at det gjøres en vurdering av mulighetene for slik sambruk. Reindrift Ingen merknad. Miljøvern Fylkesmannen støtter rådmannens vurdering at det ansees som problematisk at planen avviker fra formålsgrensen vist i kommunedelplan for Vassfjellet. Arealet for steinbruddet er større enn det som er vedtatt i kommunedelplanen. Dette kan medføre konsekvenser for støy, støv og landskap. Kommunens foreslåtte endringer hvor innsyn reduseres, vil etter vår mening kompensere tilstrekkelig for landskapsinngrep i uttaksfasen. Samtidig vises det til merknader under Landbruk og bygdeutvikling angående istandsetting etter uttaksfasen. Tilleggsdokumentet til konsekvensutredningen inkluderer en utredning av støy. Det mangler imidlertid en beskrivelse av økt støy i forbindelse med utvidelse mot sør. Fylkesmannen mener at beregninger av støy bør gjennomføres før sluttbehandling av planen. Dette vil gi økt forutsigbarhet og forebygge eventuelle konflikter med naboer etter vedtak av planen. Fylkesmannen har i forbindelse med dette etterspurt en støyfaglig vurdering i høringsperioden. I denne utredningen forventes det at boreaktivitet vil pågå i totalt 9 uker per år, fordelt over 5 perioder/salver som tar ca. 2 uker å bore hver. Det øverste E-post: fmstpostmottak@fylkesmannen.no Internett: Organisasjonsnummer:

101 2 dagfjellet vil bores og sprenges i løpet av det første driftsåret. Det skrives videre at når det gjelder dagfjellboringen oppe i terrenget, vil denne støyen bre om seg mer, og det må forventes overskridelser av grenseverdier for nærmeste bebyggelse mot sørvest. Fylkesmannen mener at de støyreduserende tiltak som er foreslått i denne utredningen er gode tiltak. Det forutsettes derfor at det gjennomføres endringer i planbestemmelser, i tråd med hva som ble anbefalt i den støyfaglige vurderingen: - Høyden på støyvoll i sør økes med 2 meter i forhold til eksisterende voll - Driftstider på boring reduseres til fra mandag til fredeag og det varsles berørte på forhånd Fylkesmannen anbefaler også at det tas inn en bestemmelse i planen som sikrer at det ved klager på denne aktiviteten etter oppstart kan bli stilt krav om nye beregninger/målinger og nye tiltak (ytterligere begrensninger i driftstider og/eller andre støytiltak) Til slutt så anbefales det at det ved bestemmelse 2.3 tilføyes en setning om at tilbakeføring og istandsetting skal gjøres innen ett år etter avsluttet drift. Barn og unge og Sosial og helse Området ved Vassfjellet er et attraktivt og mye brukt turområde, og det er viktig at eksiterende turstier/-veger ivaretas. Det framgår av dokumentene at det går en turveg gjennom planområdet som blir berørt. Det framgår videre at turvegen i øst skal legges om og det skal iverksettes tiltak der det er nødvendig for å hindre ulykker. Når det gjelder landskap/skjerming, støy og luftkvalitet så vises det til uttalelsen under Miljøvern. Samfunnssikkerhet Ingen merknad. Universell utforming Fylkesmannen og Sør-Trøndelag fylkeskommune har begge et ansvar for å ivareta universell utforming i planleggingen. Vi har inngått avtale med fylkeskommunen om at de ivaretar universell utforming i uttalelser til plansaker. Fylkesmannens konklusjon Fylkesmannen fremmer følgende vilkår for egengodkjenning til reguleringsplanen: 1. Med bakgrunn i T-1442/2012 og forurensningsforskriften kapittel 30 må det tas inn bestemmelser i planen som sikrer tilfredsstillende støyforhold for nærliggende bebyggelse. Det må tas inn bestemmelser som sikrer at høyden på støyvoll i sør økes med 2 meter i forhold til eksisterende voll samt at driftstider på boring reduseres til fra mandag til fredag og at berørte varsles på forhånd.

102 3 Vi minner om at vilkår for egengodkjenning innebærer at det er innsigelse til planen dersom vilkårene ikke imøtekommes. Vi oppfordrer kommunen til å ta kontakt for en videre dialog om hvordan vilkårene best kan imøtekommes. Fylkesmannen fremmer følgende faglige råd til reguleringsplanen: 2. Fylkesmannen anbefaler at det tas inn en bestemmelse i planen som sikrer at det ved klager på denne aktiviteten etter oppstart kan bli stilt krav om nye beregninger/målinger og nye tiltak (ytterligere begrensninger i driftstider og/eller andre støytiltak) 3. Fylkesmannen anbefaler at det ved bestemmelse 2.3 tilføyes en setning om at tilbakeføring og istandsetting skal gjøres innen ett år etter avsluttet drift. Med hilsen Brit Skjelbred (e.f.) fylkesmann Tor Sæther seniorrådgiver Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen signatur. Kontaktpersoner: Landbruk: Margrethe Halsan, tlf Miljøvern: Harald Høydal, tlf Barn og unge: Jostein Magne Krutvik, tlf Sosial og helse: Jorunn Lervik, tlf Samfunnssikkerhet: Kaja K. Kristensen, tlf Reindrift: Helge Hansen, tlf Universell utforming: Sør-Trøndelag fylkeskommune v. Vegard Hagerup, tlf

103 Statens vegvesen Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710, Sluppen 7468 TRONDHEIM Behandlende enhet: Saksbehandler/telefon: Vår referanse: Deres referanse: Vår dato: Region midt Sunniva Almås Rønning / 16/ / L Høringssvar - Reguleringsplan gnr. 38 bnr. 2 Forset Steinbrudd i Klæbu kommune - høringsfrist Vi viser til henvendelse datert 10. oktober 2016 Denne uttalelsen er skrevet på vegne av Statens vegvesen som statlig sektormyndighet for trafikksikkerhet og Statens vegvesen med uttalelse- og innsigelsesrett til miljøhensyn som støy og støv knyttet til vegtrafikk. Masseuttak og steinbrudd medfører transport som gir økt støy- og støvbelastning for beboere langs transportstrekningen. Vi opplever mange klager fra beboere om støv- og støyplager fra slike virksomheter. Det er derfor viktig at tiltak for å hindre støv- og støybelastning langs den totale transportstrekningen vurderes, og gjøres rede for i planarbeidet. I planbeskrivelsen er det beskrevet at det er et problem med tilsmussing av fylkesvegen, og at det er inngått avtale om vask av fylkesvegen en gang i uka. Tilsmussing av veg kan gi glatt kjørebane, som er trafikksikkerhetsmessig uakseptabelt. Vegvesenet har registrert dødsulykker i trafikken, der tilsmusset veg har vært en medvirkende årsak til at ulykken skjedde. Statens vegvesens trafikksikkerhetsarbeid tar utgangspunkt i nullvisjonen, som er en visjon om et transportsystem som ikke fører til tap av liv eller varig og alvorlig skade. Vi må derfor sørge for at transportsystemet er så sikkert at en enkelt feilhandling ikke skal føre til død eller alvorlig skade. Vegvesenet mener det bør tas inn bestemmelser som sikrer at tilsmussing av vegnettet forhindres. Faglig råd: - Det bør tas inn en bestemmelse som sikrer at kjøretøy som blir benyttet til transport av masser blir vasket, slik det ikke oppstår tilsmussing av vegnettet ved transport. Postadresse Telefon: Kontoradresse Fakturaadresse Statens vegvesen Prinsensgate 1 Statens vegvesen Region midt firmapost-midt@vegvesen.no 7013 TRONDHEIM Landsdekkende regnskap Postboks MOLDE Org.nr: Vadsø

104 2 - Det bør også avgrenses et eget område i planområdet som settes av til vask av transportkjøretøy, før disse kjører ut på det offentlige vegnettet. Vaskepunkt med dyser for hjul og underspyling bør etableres i område avsatt til vask. - Lasten bør tildekkes slik at det ikke oppstår støvflukt under transport. Vi ber om at det redegjøres for hvordan våre faglige råd ivaretas i den videre prosessen. Plan- og trafikkseksjonen Med hilsen Helge A. Stabursvik Fung. seksjonssjef Sunniva Almås Rønning Dokumentet er godkjent elektronisk og har derfor ingen håndskrevne signaturer. Kopi Sør-Trøndelag fylkeskommune, Postboks 2350 Sluppen, 7004 TRONDHEIM

105 b572a19-c6c0-4e1c-81e4-b25738a6a684.3 å X Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 sluppen 7468 TRONDHEIM Dato: (,» E E Vår ref: 15/ >»'=~ "' i WU ideres ref: 14/ L12 l»,," g... l i 1" : it! ) l JLu. 1. -ER r-./?sa:c::;vr='=="meani i Svar på høring -Reguleringsplan for Forset Steinbrudd, gbnr 38/2, i Klæbu kommune Leiv Erikssons vei 39 Postboks 3021 Lade N-7441 Trondheim Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard (DMF) viser til ovennevnte sak, datert 18. oktober T," O mail@dirmin.no i ' DNBANOKK NO NO SVALBARDKONTOR Om planen Forslaget gjelder detaljregulering for Forset steinbrudd. Det innebærer endring av reguleringsplan vedtatt i 2005 og Planområdet er ca. 137 dekar og ligger ca. 1 km sør for boligbebyggelsen på Tanem. Formålet med endring er å legge til rette for fortsatt drift i bruddet ved at driftsområdet utvides. Uttalelse fra DMF DMF er positive til regulering av området for råstoffutvinning. Dette er viktig for å sikre at alle interesser ivaretas og at det legges langsiktige rammer for den framtidige drifta. Vi stiller spørsmål om hensikten med en slik detaljert uttaksgrense som det er satt for massetaket i sørvest? En detaljert uttaksgrense vil være praktisk vanskelig å følge ved uttak i steinbrudd og vil vanskeliggjøre drifta innenfor det arealet der massene enda ikke er tatt ut. DMFs faglige råd: Plankart Steinbrudd med bratte skrenter kan utgjøre en fare for folk og dyr som ferdes i området, anleggseier har et objektivt ansvar for å sikre uttaksområdet. sikringstiltak vil fastsettes i driftsplan, men det er viktig at man allerede i reguleringsplan setter av tilstrekkelig areal for dette. Vassfjellområdet er et mye brukt friluftslivsområde, det går en tursti gjennom og ved siden av uttaket. Uttaksområdet må derfor sikres forsvarlig, særlig i bakkant av pallene. sikringstiltak bør legges til en egen sikringssone på reguleringsplankartet der det er mulig å fjerne vegetasjonen. Fjerning av vegetasjon er spesielt viktig dersom det legges opp til sikring med gjerder, både for å unngå at gjerder ødelegges av for eksempel trefall og fordi det skal være enkelt å komme til for å gjennomføre tilsyn. For å kunne drive vedlikehold av sikringsgjerde bør det settes av tilstrekkelig avstand mellom gjerde og skrent, vi

106 329# b572a l 9-C600-4e l C-81 e4-b25738a6a684:4 anbefaler minimum 3-4 meter på begge sider av gjerdet, men dette må vurderes opp mot terrengutforming. Re ulerin sbestemmelser DMF anbefaler at 2-4 omformu/eres slik at den henviser til at masseuttaket krever saerskilt tillatelse etter mineralloven, herunder krav om konsesjon med driftsplan. På denne måten fremgår det tydelig hvilket lovverk det henvises til og hvilke krav og retningslinjer som til enhver tid følger av dette lovverket. Vi foreslår følgende formulering: Drift ska/skje ihenho/d til bestemme/seri mineral/oven med gjeldende forskrifter, samt vilkår i tillatelse etter loven. Direktoratet for mineralforvaltning (DMF) er myndighet etter mineralloven. Krav om konsesjon Vi gjør oppmerksom på at det også kreves gyldig konsesjon for utvidelsesområdet. Konsesjon med driftsplan etter mineralloven 43 skal være innvilget før uttak i utvidelsesområdet kan iverksettes. Vennlig hilsen Marte Kristoffersen seksjonsleder lnger Anne Ryen seniorrådgiver Dokumentet er elektronisk signert og har derfor ikke håndskrevne signaturer. Saksbehandler: Inger Anne Ryen Mottakere: Fylkesmannen i Sør- Postboks 4710 Sluppen 7468 TRONDHEIM Trøndelag 2

107 TANEM OPPVEKSTSENTER Nybrottsv Tanem Tlf Svar på «Høring Reguleringsplan for Forset Steinbrudd, gnr/bnr 38/2.. Sakspapirer på Klæbu kommunes hjemmeside. Høringsuttalelse: Støy- og støvproblematikk må være forsvarlig og ivaretas med målinger. Dette er særlig viktig for barnehagen og de yngste barna som oppholder seg mye ute. SU Tanem oppvekstsenter slutter seg også til høring fra FAU Tanem skole. Gunhild Auset Enhetsleder Tanem barnehage referent

108 Fra: Jane-Kristin Norhagen Sendt: 24. oktober :52 Til: Postmottak Emne: 16/ Høring - Reguleringsplan for Forset Steinbrudd - Gnr/bnr 38/2 - Klæbu kommune Viser til mottatt høring. TrønderEnergi Nett AS har ingen kommentar til planen. Med vennlig hilsen Jane Kristin Norhagen overingeniør TrønderEnergi Nett AS 07250

109 Klæbu kommune v/ Tove Kummeneje (Innspillet sendes kun elektronisk) Klæbu Høring - Reguleringsplan for Forset Steinbrudd, gnr/bnr 38/214/ L12 TKU/EIEN/KOM Næringsforeningen i Trondheimsregionen (NiT) takker for muligheten til å gi innspill til høring - reguleringsplan for Forset Steinbrudd. Forset Grus er en viktig og betydelig leverandør av mineraler inn til Trondheimsregionen. Selskapet er betydelig bidragsyter for næringsutviklingen i Klæbu, og regionen forøvrig. Store kommende utbyggingsprosjekter på veg og jernbane, utvikling av nye bolig- og næringsarealer og byggeprosjekter er alle avhengig av tilgang på fjellmasser. Steinbruddets beliggenhet legger til rette for levering i nærheten av prosjektene. Regionale og nasjonale føringer ønsker korte avstander for levering av mineraler på grunn av skjerpede krav til utslipp og miljø. Ut over dette vil det være viktig at Klæbu kommune legger til rette for at næringsaktøren sikres tilgang til mineraler slik at produksjonen ikke stanser opp. Uten tilgang til mineraler vil et større antall arbeidsplasser være i fare, noe som kan medføre store negative ringvirkninger. NiT støtter planene fullt ut. Med vennlig hilsen Næringsforeningen i Trondheimsregionen Kaare Hagerup Daglig leder NiT Klæbu Børge Beisvåg Næringspolitisk leder NiT Næringsforeningen i Trondheimsregionen, NiT Besøksadresse: Dronningens gt. 12 Postadresse: Postboks 778 Sentrum, 7408 Trondheim Telefon: Org.nr firmapost@nitr.no

110 Forum for Natur og Friluftsliv - Sør-Trøndelag Sandgata 30, 7012 Trondheim Tlf.: E-post: sor-trondelag@fnf-nett.no Høringsuttalelse til Detaljregulering Forset grus Trondheim, 29. november 2016 FNF er et samarbeidsnettverk for naturvern- og friluftsorganisasjoner på fylkesnivå. I Sør-Trøndelag er elleve organisasjoner tilknyttet FNF som til sammen har medlemskap. Vi arbeider for å bevare natur og mulighetene å utøve friluftsliv, både i nærmiljøet og i villmark, i skogen og på fjellet. Uttalelsen støttes av: FIVH-Trondheim, Naturvernforbundet i Sør-Trøndelag, Norsk Botanisk forening Trøndelagsavdelinga, Norsk Ornitologisk Forening avdeling Sør-Trøndelag, Syklistenes Landsforening, Trondhjems Turistforening og Trondheim Turmarsjforening. Vi viser til våre tidligere uttalelser og vår henvendelse til Kommunal- og moderniseringsdepartementet i saken, og ber om at våre detaljerte momenter derfra tas med i detaljplanleggingen også for denne delen av planområdet. Som sist understreker vi at det er beklagelig at et så stort steinbrudd legges innenfor «viktige» og «svært viktige» friluftsområder. Vassfjellmarka er en del av markaområdene til Trondheims og Klæbus befolkning. Når et markaområde betegnes som «svært viktig» 1 regnes det også for å ha regional og nasjonal verdi, noe som pålegger kommunen og tiltakshaver et spesielt ansvar. Vi kan spesielt utdype følgende i forbindelse med detaljreguleringen: Driftstider Det er viktig med strenge restriksjoner på driftstidene, for å sikre friluftslivsinteressene i området. Spesielt viktig for friluftslivet er morgen, kveld og helg. Støy er ikke bare det om overskrider grenseverdiene for hva som kan være helseskadelig, men også det som reduserer opplevelsesverdien av nærturer og annet friluftsliv. Turvei Vi fremhever som tidligere at man må ivareta turveiene og stiene i området. Turveien må fortsatt være attraktiv å ferdes på, og vi kan ikke akseptere reguleringsbestemmelsene som sier at anleggsbiler kan benytte turveien om nødvendig, og det står heller intent om hvor ofte dette kan skje. Vi frykter det kan bli en for lettvinn og hyppig brukt adkomstvei, slik at konflikten med turgåere blir for stor. Derfor ber vi om at det ikke åpnes for denne type sambruk av veien, og at adkomsten for virksomheten må skje gjennom dagens brudd. Støy og støv Dette er faktorer som reduserer turopplevensene i terrenget, og mennesker med luftveisplager kan bli forhindret fra å bevege seg i området. For å begrense dette noe ber vi om at det ikke hentes ut masse fra steinbruddet på lørdager, og at utkjøring av masse begrenses til å frakte stein og pukk fra lagrene som 1

111 befinner seg lenger nord i området. Den mest støyende aktiviteten, som boring og knusing, bør starte senere på morgenen enn kl , og opphøre tidligere på ettermiddagen, av hensyn til ikke bare turgåere, men også til beboerne i området. Landskap og skjerming Våre tidligere uttalelser understreker viktigheten av utforming og skjerming, for å sikre at Vassfjellmarka fortsatt er attraktiv å ferdes i. Det er viktig at anleggsområdet ikke trekker enda nærmere markaområdene, eller høyere i terrenget, ettersom det vil medføre økt synlighet fra viktige friluftslivsområder i Vassfjellmarka, som Vassfjellplatået, Lauvåsen og Nordmarka. Skjerming fra alle kanter ved hjelp av støyvoller og ved å beholde høye trær blir derfor viktig. På østsiden av anleggsområdet mener vi man må benytte seg av den naturlige skjermingen terrenget gir, ved å beholde den bratte, skogkledte lia som skjerming mot øst. Vi kan vise til illustrasjonen nedenfor, der A er vårt foretrukne alternativ som østligste grense. Dette er en forholdsvis liten justering som kan gjøre virksomheten langt mindre belastende for omgivelsene og for friluftslivet. Miljøforurensning Vi forstår at det også skal tas i mot betong, asfalt og byggavfall for knusing i steinbruddet. Dette er etter vårt skjønn ikke nødvendigvis masser frie for forurensede stoffer, og kan medføre miljøforurensning. Det er strenge forskrifter knyttet til asfalt, som forurensningsforskriften og avfallsforskriften, og vi viser til vannforskriften når det gjelder fare for spredning til vassdrag, og videre ned mot Nidelva. Erik Brenna Fylkeskoordinator FNF Sør-Trøndelag

112 Klæbu kommune Klæbu kommune v/tove Kummeneje Vår ref. Saksbehandler/enhet Deres ref. Dato 14/ L12 TKU/EIEN/KOM Høringsuttalelse reguleringsplan for Forset Steinbrudd, Gbnr 38/2 Kommunalt råd sin uttalelse til reguleringsplan for Forset grus 38/2 Kommunalt råd behandlet reguleringsplanen på møtet og har følgende kommentarer Vi ønsker at det blir sett på mulighetene til å få til en undersøkelse om hyppigheten av luftveisplager eks astma i kommunen. Er det flere som har plager som bor på Tanem mot i sentrum, etter at sprenging og knusing av fjell ble satt i gang? Kan et samarbeid med legekontoret, eks få en legestudent til å foreta en undersøkelse fra de siste 10 årene om hyppigheten av utviklingen av astma /luftveisplager er større på Tanem enn resten i kommunen. Kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne Elsa Jacobsen utvalgsleder Postadresse: Besøksadresse: Telefon: Telefax: Klæbu

113 Skillingsveien sameie 7549 Tanem v/ Christian Hay Tanem Klæbu kommune Høringsuttalese- Reguleringsplan for Forset Steinbrudd, Gbnr 38/2, sak 91/16 Skillingsveien Sameieforening stiller seg positiv til utvidelse av steinbruddet forutsatt at: Utvidelsen ikke medføre en økning av driftsaktivitet, og utfordringer med støv og støy, som referert i planforslaget Vi ser et behov for et kontollorgan i kommunen som kontrollerer at forutsetningene i planforslaget blir overholdt og at overskridelser av dagens nivå eller lovbrudd vil få konsekvenser for Forset Grus. Vi foreslår derfor at et slikt organ blir opprettet, slik at kommunen jobber etter føre var- prinsippet og ikke oppdager overskridelser/lovbrudd i etterkant. Forset Grus må forevise en plan på revegitering av steinbruddet, som viser både tidsog stedsplan, før utvidelsen starter. Forset Grus må forevise en plan på tiltak for å begrense støy og støv. Tiltak som støv/støyvoller må være oppe før utvidelse. Plan over vanning/kloring må vise at næringen også jobber etter et føre var-prinsipp. Vi forventer at kommunen og Forset Grus er i forkant med å gjøre om på turstier før uttak av stein påbegynner. Vi mener at driftstider må begrenses og foreslår at boring, knusing og sortering avsluttes kl 16 og at opplasting/utkjøring avsluttes kl 17 på hverdager. Vi forutsetter ingen aktivitet, også når det gjelder opplasting/utkjøring, på lørdag, søndag og andre hellig/høytidsdager. Vil til slutt komme med en kommentar om at Vassfjellet som et rekreasjonsområde ikke er en behagelig opplevelse lenger. Det er vanskelig å nyte naturen i et område hvor støvet i perioder svir i øyne og luftveier, støy oppleves som et forstyrrende element og en delvis grå grønnfarge påvirker opplevelsen i negativ retning. Hilsen Skillingsveien sameie

114 Kristine O Stene Brøttemsveien Klæbu Klæbu kommune v/postmottak 7540 Klæbu Høringsuttalelse Reguleringsplan utvidelse av Forset steinbrudd i Klæbu Viser til offentlig ettersyn av reguleringsplan for utvidelse av Forset steinbrudd, med som høringsfrist. Med boligadresse Brøttemsveien 718 på Tulluan er jeg og min familie blant de nærmeste og mest eksponerte naboene til steinbruddet. Gjennom ti års naboskap med steinbruddet har en erfart at: Støy fra steinbrudd påvirker helse, trivsel og livskvalitet negativt Ulempene blir mindre med god skjerming Driftstidene må være strenge, - stillhet er viktig i nærmiljøet (både for beboere og friluftslivsutøvere) I tråd med dette er det to tiltak som er helt essensielt for å redusere ulempene: 1.Endre avgrensningen av steinbruddet i øst/sørøst og 2. Forhindre at produksjonstider utvides. Mer om dette under: 1.Endre avgrensningen av steinbruddet Tiltaket i reguleringsplana er en utvidelse av allerede eksisterende steinbrudd- og pukkverkvirksomhet. Utvidelsen kan dermed høres uproblematisk ut. Men det problematiske i denne utvidelsen er nettopp at steinbruddet utvides mot øst. For dette er en utvidelse mot bygda for oss som bor i Tulluanområdet. I uttalelsen fra Forset Grus via Pro Invenia AS til kommunedelplana i år skrives det: "..Ny plan legger til rette for at omgivelsene vil bli belastet mindre enn i dag, bl a fordi virksomheten trekkes lenger unna bebyggelsen". Dette er argument som en også har figurert i andre sammenhenger og som virker provoserende, fordi det indikerer en holdning om at bebyggelsen (og beboerne) det er verdt å ta hensyn til = Tanem... For oss trekkes ikke virksomheten lenger unna, - den kommer nærmere, mot oss. I følge vurderingen som ligger i rådmannens innstilling til formannskapsmøte , virker det som administrasjonen er oppmerksom på dette. Har uthevet det som er spesielt viktig i flg utklipp fra dokumentet: Avviket gjelder utvidet planavgrensning i vest og i sørøst, der forslag til utvinning i sørøst anses som særlig problematisk Illustrasjoner viser at ny situasjon innebærer at terrenget lengst sørøst for steinbruddet, som i dag fungerer som en god visuell buffer mot anlegget, vil bli en god del lavere enn dagens

115 situasjon. Utvidet planavgrensning medfører såpass store konsekvenser i forhold til innsyn og fjernvirkning at det må gjennomføres tiltak for å dempe landskapsvirkningene. Før forslaget legges ut, må følgende endres på plankartet: Avgrensning av nytt område for råstoffutvinning mot øst endres slik at innsyn i bruddet reduseres. Markert knekk rettes opp slik at voll kan trekkes mot vest utenfor planlagt turveg/driftsveg og heves til høyde med eksisterende voll. I tilknytning til samme tematikk står det også at Dagens terreng må i større grad ivaretas og Forslag til ny grønn buffersone med voll anses ikke å være tilstrekkelig for å hindre innsyn. Her framstår det litt uklart om plankartet er endret før høringa, i tråd med føringene i punktet over. Det kan virke slik, siden kartet har dato Samtidig er det (fortsatt) en slags knekk mot øst på kartet. Dersom avgrensninga mot øst forblir slik den er tegnet inn på dette kartet, kan dette få store konsekvenser både ift støy og landskap, i tråd med ovennevnte. Når en studerer kartet ser en at høydekotene mot bygda i øst er tettere enn litt lenger vest i det nye uttaksområdet. Ut fra snittene som er presentert i illustrasjonsdokumentet ser en at det vil bli en høydeforskjell på høydemeter mellom høyereliggende uttaksområder (ca 240 moh) og de lavere områdene i øst (ca 210 moh). Dette vil sannsynligvis ikke ha så stor effekt fra "bakkeplan" som det står i illustrasjonene, men når en kommer lenger unna og lenger opp, vil dette merkes. Ikke bare som godt synlig inngrep i landskapet, men også ift støy. Mens dagens uttak av stein i stor grad pågår skjermet av en rygg mot øst, vil uttaket i det nye sørøstlige området i første driftsfase skje høyere. Herifra vil støyen fra maskiner ifm boring, pigging, forknusing og lessing av berg/stein bære godt utover. Ved å trekke østgrensa for uttak litt vestover vil ulempene for oss naboer bli mindre, - både ift landskap og støybelastning. Den bratte lia lengst øst i området må med andre ord bestå som i dag, som naturlig skjerming. En kunstig støyvoll eller vegetasjon i området kan ikke erstatte virkningen av en naturlig, eksisterende skogkledd skråning. Det vil ha en positiv effekt ift landskapsopplevelsen fra flere steder enn Tulluan. Reguleringsplankartet må altså omgjøres i det bratte partiet i sørøst, - fra brunt til grønt!! Det blir litt mindre uttaksareal for Forset Grus i denne plana, men det må firmaet være villig til å ofre for å minimere ulemper for nabolaget!! (Dessuten eksisterer det vel planer om ytterligere utvidelser mot sør og sørvest ). 2. Forhindre at produksjonstider utvides I saksframlegget skriver kommunen at "Planforslaget forutsetter ikke en økning av driftsaktivitet, og utfordringer med støv og støy vil i utgangspunktet være den samme som i dag". Dette stemmer ikke helt. Den eksponerte beliggenheten høyt oppe og lenger mot øst vil medføre at lyden bærer mer utover enn aktiviteten som per i dag pågår noe mer skjermet bak vollen mot øst. Det vil ta tid før aktiviteten vil komme så pass langt ned i terrenget at "gallerieffekten" avtar. Også støv fra virksomheten kan antas å fly utover fra dette eksponerte uttaksområdet. For oss har støy fra steinbruddet vært til stor ulempe og påvirket livskvaliteten i år. Ut fra problemene er det derfor positivt å se at rådmannen er skeptisk til å utfordre driftstider som er forankret i kommunedelplanen, og som går ut over forutsetninger i tidligere støyutredning (Vassfjellet støyutredning, Rambøll datert ). At formannskapet i møtet vedtok å utvide driftstidene ift kommunens innstilling er svært uheldig. Det kan framstå som ubetydelig at boring, knusing og sortering framskyndes fra kl 7.30 til 7.00 om morgenen mandag-fredag. Det er jo kun en halvtime.. Men dette er på et tidspunkt der det å ha det rolig og stille betyr mye. For de som ikke er oppe kl 7, vil dette dessuten være støyen en våkner til. At søvnen berøres av vedvarende industristøy med impulskarakter vil for mange oppleves mer ubehagelig enn ved andre typer støy.. Ved drift i område som ligger eksponert høyt oppe i lia, er

116 det et svært viktig avbøtende tiltak å begrense driftstida for den mest støyende og problematiske aktiviteten, som boring, pigging, forknusing osv. spesielt på morgenen. Vil derfor på det sterkeste anmode formannskap og kommunestyre om å gå tilbake til driftstidene som lå inne i rådmannens innstilling til formannskapsmøte , mao: Boring, knusing og sortering Mandag torsdag kl Fredag kl Lørdag, søndag, hellig- og høytidsdager Ingen virksomhet Sprengning Mandag fredag kl Lørdag, søndag, hellig- og høytidsdager Ingen virksomhet Opplasting og utkjøring Mandag fredag kl Fredag kl Lørdag kl Søndag, hellig- og høytidsdager Ingen virksomhet Regner med at siste punkt angår opplasting og utkjøring fra lagrene av ferdigproduserte masser? Å starte opplasting og nedkjøring av stein fra høyt beliggende uttaksområde kl 6.30 (et tidspunkt som blir betegnet som natt) vil være svært uheldig for nabolaget! Velger ellers å stole på det som står i saksdokumentene om at det ikke er planlagt en økning i virksomheten innenfor steinbruddområdet, mao at det ikke skal være flere støykilder i aktivitet samtidig. Forutsetter at kommunen, evt fylkesmannen, fører en viss kontroll med dette. Viktig å ta hensyn til berørte naboer I høringsrunden for kommunedelplan Vassfjellet, Tanem, Tulluan var det flere som uttrykte skepsis til nye areal for steinuttak i Vassfjellet. Fylkesmannen ga f eks råd om at uttak av stein i disse områdene tas ut av plana. Det er et ganske sterkt signal! Også kommunens administrasjon uttrykte stor tvil i tilknytning til steinbruddene. I saksframstilling til kommuneplana for Vassfjellet, Tanem-Tulluan datert står det at administrasjonen har tvilt seg fram til en innstilling som er positiv til steinbruddene. Det skrives videre "Som basis for dette ligger det en klar forutsetning om at reguleringen av områdene skal legge stor vekt på avbøtende tiltak og strenge vilkår som ivaretar hensyn til landskap, ferdsel, friluftsliv, forurensning og bomiljø på en god måte. Endelig vedtak av reguleringsplan er avhengig av at kommunestyret har en trygghet for dette." På bakgrunn av skepsis og tvil vedr miljøulempene må en forutsette at kommunens administrasjon og politikere nå tar hensyn til de nærmeste omgivelsene i videre arbeid med denne reguleringsplana. Det vil si boligområdene Tulluan og Bromstadtrøa, - til dels også Haugamyra, - der for øvrig ingen av velforeningene har mottatt høringsdokumentene, ihht adresselista. Det må derfor arbeides mer med avgrensning av området mot sørøst. Driftstidene for boring, knusing og sortering må ikke utvides på morgenen og fredag ettermiddag, slik forslaget legger opp til, men begrenses! Med hilsen Kristine O Stene (sign) Kopi: Fylkesmannen i Sør-Trøndelag

117 Fra: Laila Bergan Sendt: 29. oktober :33 Til: Postmottak Emne: Mer steinbrudd Vedlegg: Høringsbrev.pdf Vær så snill, ikke mere støv, lastebiler, og bråk. Vi har alt for mye som det er nå. Jeg har tjukt belegg med svart pulver i vinduskarmene. Trenger ikke noen støvmåling til å fortelle meg at det er innenfor akseptabelt nivå. Det er ikke det her ihvertfall. Bilene har vi sluttet å vaske, det er bortkastet arbeid. Turområdene på Tanem har jeg sluttet å bruke, jeg orker ikke bråket. Hagen som jeg egentlig er så glad i har jeg sluttet å bruke. Jeg må gå inn og lukke dører og vinduer, selv midt på sommeren. Vi vantrives i likhet med mange andre. Eneste grunnen til at vi blir boende er at ungene har vennnene sine her. Vi flytter så snart de er ferdige med skolen. Jeg vet flere som har flyttet pga forset grus. Hadde jeg visst det jeg vet nå hadde jeg aldri flyttet hit. Jeg har bodd på byåsen og på heimdal og aldri har jeg hatt sånt bråk og så mye skitt rundt meg. Det er deprimerende. Lurer på hva vi har igjen for å bli utsatt for dette, jeg tenker i krone og øre til kommunen? Skulle likt å vist det, så jeg kan tenke på det når jeg må gå inn og lukke dørene. Vi har nyoppusset kjeller med nye hvite vinduskarmer. Rommene har ikke vært i bruk, men når jeg var nede for å ordne litt for noen dager siden så jeg det svarte belegget i karmene. Jeg kunne skrive i svart finstøv. Måtte vaske over flere ganger før det var borte. Nå er også ventilene lukket. Det er hæslig. Og det er vemmelig å tenke på at det er dette støvet vi får i oss når vi ligger å sover. Jeg må dessverre ha åpent vindu på soverommet. Jeg skjønner ikke at dere kaller dere for en friluftskommune. Jeg kjører lenger enn noen gang for å komme meg ut i naturen. Det er en grus og deponi kommune. Når jeg kjører til jobb er det så godt når jeg har kommet så langt at jeg er ut av Klæbu og skiten. Det er kommet saklige innlegg fra mange ser jeg. Tanem vel, støvgruppa, Tanem skole og flere, men ingen blir hørt. Steng skiten. Sats på trivsel og gode oppvekstvilkår og få Tanem til å bli en attraktiv plass, bygg boliger og få skattepenger fra innbyggerne isteden? Sendt fra min iphone

118 Fra: Berit Oestboe Sendt: 2. november :56 Til: Postmottak Emne: Fwd: Utvalgssaknr 91/16 - Høring-Reguleringsplan for Forset steinbrudd Gbnr 38/ Opprinnelig melding Emne: Fwd: Utvalgssaknr 91/16 - Høring-Reguleringsplan for Forset steinbrudd Gbnr 38/2 Dato: :34 Fra: Berit Oestboe <be-oestb@online.no> Til: postmottak@klabu.kommune.no Opprinnelig melding Emne: Fwd: Utvalgssaknr 91/16 - Høring-Reguleringsplan for Forset steinbrudd Gbnr 38/2 Dato: :13 Fra: Berit Oestboe <be-oestb@online.no> Til: postmottak@xn--klbu-woa.kommune.no Opprinnelig melding Emne: Utvalgssaknr 91/16 - Høring-Reguleringsplan for Forset steinbrudd Gbnr 38/2 Dato: :00 Fra: Berit Oestboe <be-oestb@online.no> Til: postmottak@xn--klbu-woa.kommune.no Hei. Mottok reguleringsplan osv for Forset Steinbrudd. Bromstadtrøa ( Johanna Westin, Berit Østbø og Bjørn og Toril Wiike).Vi har sett på plantegningene,og lurer på hvor langt mot våre eiendommer det skal sprenges ut.i luftlinje er det kanskje 500 meter fra våre eiendommer til Steinbruddet??? Vil vi bli berørt av støy-støv fra denne sprengningen? Isåfall hva blir gjort for å unngå det? Hvor lang tid(år) er det beregnet sprengning? I verstefall vil dette forringe verdien av våre eiendommer ved et salg.håper på et oppklarende svar,da vi lurer veldig på dette. På forhånd takk. Mvh Berit Østbø

119 Januar 2016 Risiko -og sårbarhets analyse Detaljregulering for Forset Øvre Steinbrudd Klæbu kommune

120 ROS-Analyse for detaljregulering av Forset Øvre steinbrudd Side 1 av 18 Forord Forset Grus AS planlegger en utvidelsen av steinbruddet på Forset, i Klæbu kommune. I den anledning er Pro Invenia engasjert til å utarbeide komplett reguleringsplan i saken. Tiltaket er konsekvensutredet i overordnet plan. Det er gjennomført Risiko og sårbarhetsanalyse etter gjeldene bestemmelser i plan og bygningsloven. Prosjektinformasjon Prosjektnavn: Planid: Oppdragsgiver: Oppdragsgivers representant: Dokument: Forset Øvre Steinbrudd Forset Grus AS Andreas Lindheim ROS-Analyse Dato: Plankonsulent: Antall sider: 18 Vedlegg: 1 Pro Invenia AS Revisjonsoversikt Revisjon: Dato: 19/01-16 Utarbeidet av: Kontrollert av: Godkjent av: Andreas Lindheim Anne Berit Strøm Anne Berit Strøm Revisjon Dato Revisjonen gjelder 0 19/01-16 Mindre justeringer Dette dokumentet er utarbeidet av Pro Invenia AS, og er en del av oppdragsleveransen for prosjektet som dokumentet omhandler. Opphavsretten tilhører Pro Invenia AS og dokumentet må bare benyttes til det avtalerettslige formål i oppdraget. Det er ikke tillatt å kopiere eller tilgjengelig gjøre dette dokumentet uten tillatelse fra Pro Invenia.

121 ROS-Analyse for detaljregulering av Forset Øvre steinbrudd Side 2 av 18 Innhold 1 Innlending Metode Beregning av risiko Identifikasjon av uønskede farer og hendelser Sjekkliste Oversikt over uønskede farer og hendelser Analyse av risiko og forslag til avbøtende tiltak Jord og flomskred Skog/gressbrann Endret terrengformasjon Industrianlegg Lagerplass for farlige stoffer Trafikkulykker og anleggstrafikk Påkjørsel av myke trafikanter Fallfare ved steinbrudd Transport av farlig gods Utrykningstid for brannvesen Slukkevannskapasitet/vanntrykk Manglende alternativ vegforbindelse Veier, gang og sykkelsti Luftbåren støy Vibrasjoner Forurensning av luft Forurensing av grunn Forurensning av sjø og vassdrag Skole Barnehage Kulturminner og kulturmiljø Friluftsområder Viktige oppholdsområder og trekkveier for vilt ROS-Analyse etter avbøtende tiltak... 17

122 ROS-Analyse for detaljregulering av Forset Øvre steinbrudd Side 3 av 18 1 Innlending I plan og bygningsloven 4-3 fremgår følgende; Ved utarbeidelse av planer for utbygging skal planmyndigheten påse at risiko- og sårbarhetsanalyse gjennomføres for planområdet, eller selv foreta slik analyse. Analysen skal vise alle risiko- og sårbarhetsforhold som har betydning for om arealet er egnet til utbyggingsformål, og eventuelle endringer i slike forhold som følge av planlagt utbygging. Erfaring viser at å forebygge uønskede hendelser krever en bevissthet om risiko og sårbarhet tidlig i planprosessen. Dette er grunnlaget for at det i alle plansaker skal utarbeides en ROS- analyse som skal følge de øvrige plandokumentene. Denne ROS Analysen gjelder for Forset Øvre Steinbrudd og det vises til planbeskrivelsen for nærmere orientering om bakgrunn og formål med planarbeidet. 2 Metode Arbeidet med ROS analysen er delt inn i 2. Den første delen består i å indentifisere de forhold som er aktuelle for planen. Dette gjennomføres ved at forhold kvitters ut ved et nei i sjekkliste, se vedlegg. De forhold som ikke er aktuelle er ikke en del av den videre ROS analyse. Analysen er basert på metodebeskrivelse fra DSB-rundskriv Samfunnssikkerhet 1 (rev. jan 2011). Mulige uønskede hendelser er ut fra en generell/teoretisk vurdering sortert i hendelser som kan påvirke planområdets funksjon, utforming mm, og hendelser som direkte kan påvirke omgivelsene (hhv konsekvenser for og konsekvenser av planen. Vurdering av sannsynlighet for uønsket hendelse er delt inn i: Meget sannsynlig (4) Sannsynlig (3) Mindre sannsynlig (2) Lite sannsynlig (1) Kan skje regelmessig; hendelsen inntreffer mer enn en gang hvert år Kan skje av og til; hendelsen inntreffer mellom en gang hvert år og en gang hvert 10. år Kan skje; hendelsen inntreffer mellom en gang hvert 10. år og hvert 50. år Hendelsen er ikke kjent fra tilsvarende situasjoner/forhold; inntreffer mindre enn en gang hvert 50. år Vurdering av konsekvenser av uønskede hendelser er delt inn i følgende kategorier: 1

123 ROS-Analyse for detaljregulering av Forset Øvre steinbrudd Side 4 av 18 Liv /Helse Miljø Skade på eiendom, forsyning m.m. Ubetydelig/ufarlig (1) Ingen personskader miljøskader, kun mindre forsinkelser; Ingen miljøskader, kun mindre forsinkelser Systembrudd er uvesentlig/midlertidig. Ikke behov for reservesystemer Mindre alvorlig/en viss fare (2) Ingen eller få/små personskader Ingen eller få/små miljøskader Systembrudd kan føre til skade dersom reservesystem/ alternativer ikke fins. Omkostninger opp til NOK 3 millioner. Alvorlig/farlig (3) Inntil 4 døde og /eller få men alvorlig (behandlingskrevende) personskader Større skader på miljøet med opptil 10 års restaurering System settes ut av drift over lengre tid (flere døgn). Omkostninger opp til NOK 30 millioner. Meget alvorlig/meget farlig (4) Under 25 døde og/eller inntil 10 farlige skader, mange alvorlige og lettere skader. Alvorlige skader på miljøet med opptil 25 års restaurering. Systemer settes ut av drift over lengre tid; andre avhengige systemer rammes midlertidig. Omkostninger opp til NOK 500 millioner. Katastrofalt (5) Over 25 døde og/eller mer enn 10 farlige skader og et stort antall andre skader. Meget alvorlige og omfattende skader på miljøet med over 25 års restaurering. Hoved- og avhengige systemer settes permanent ut av drift. Omkostninger over NOK 500 millioner.

124 ROS-Analyse for detaljregulering av Forset Øvre steinbrudd Side 5 av Beregning av risiko Matrise for risikovurdering Konsekvens: Sannsynlighet: 1. Ubetydelig 2. Mindre alvorlig 3. Alvorlig 4. Meget alvorlig/ meget farlig 5. Katastrofalt 4. Meget sannsynlig Sannsynlig 2. Mindre sannsynlig 1. Lite sannsynlig De ulike risikoverdiene må i tillegg gis risikofarge som vist i tabellen ovenfor. Merk at risikoverdier kan ha forskjellig farge avhengig av graden av konsekvens og/eller sannsynlighet. For hendelser som ligger i rød sone, er risikoen uakseptabel. Dette innebærer at det må utføres risikoreduserende tiltak, for å få risikoen innenfor akseptable rammer (helst grønn sone). Dette kan innebære at et planlagt tiltak må tas ut av planen eller reduseres i omfang. Det kan også lages bestemmelser med rekkefølgekrav om sikringstiltak. Hvis en ikke har god nok kunnskap om risikoen, kan det stilles krav om nærmere undersøkelser i sammenheng med byggetiltak eller reguleringsplan, slik at risikoen kan kartlegges mer presist slik at eventuelle forebyggende eller avbøtende tiltak kan planlegges. Når det gjelder hendelser i gul sone, skal tiltak bli vurdert for å bedre sikkerheten. Det skal være et mål å få risikoen så lav som praktisk mulig. Hendelser i grønn sone er i utgangspunktet uttrykk for akseptabel risiko, men ytterligere risikoreduserende tiltak bør gjennomføres når det er mulig ut ifra økonomiske og praktiske vurderinger.

125 ROS-Analyse for detaljregulering av Forset Øvre steinbrudd Side 6 av 18 3 Identifikasjon av uønskede farer og hendelser 3.1 Sjekkliste Det er utarbeidet en sjekkliste for å avgrense hvilke forhold som er aktuelle. Dersom et forhold ikke er relevant for planen, vil den ikke bli videre analysert i denne rapporten. Sjekklisten er vedlagt dette dokumentet. 3.2 Oversikt over uønskede farer og hendelser Hendelse / Situasjon Naturrelatert risiko Er planområdet utsatt for risiko som: Aktuelt Anleggsp. Sanns. Kons. Risiko Kommentarer Tiltak Ja / Nei Ja / Nei Farge - Jord- og flomskred Ja Ja 1 3 Det er markert fareområde for jordog flomskred innenfor eksisterende steinbrudd. Dette er dog lite relevant da all jord er fjernet, og det vil således var liten sannsynlighet for et slikt skred. - Skog/gress brann Ja Ja 1 3 Uttak av masse vil kreve bruk av en del større maskiner. Det vil alltid være en viss fare for at slike maskiner tar fyr, eller det oppstår gnister under arbeid. - Endret terrengformasjon Ja Ja 3 5 Et steinbrudd vil nødvendigvis medføre endre terrengformasjon. Avbøtende tiltak vil bli gjennomført for å hindre helse og økonomisk skade

126 ROS-Analyse for detaljregulering av Forset Øvre steinbrudd Side 7 av 18 Hendelse / Situasjon Aktuelt Anleggsp. Sanns. Kons. Risiko Kommentarer Tiltak Virksomhetsrelatert risiko Er planområdet i fare pga. risiko som: - Industrianlegg (brann/eksplosjon, kjemikalieutslipp / forurensninger) - Lagringsplasser for farlige stoffer (industri, bensinstasjoner) -Trafikkulykker/ Anleggstrafikk - Påkjørsel av myke trafikanter Ja / Nei Ja / Nei Farge Ja Ja 3 2 Ulykker kan skje i forbindelse med feil håndtering av anleggsmaskiner og sprengstoff. Ja Ja 1 4 Det vil ikke bli varig lagret sprengstoff i bruddet. All håndtering av farlige stoffer vil bli gjennomført av eksterne leverandører med spesialkompetanse. Ja Ja 1 3 Ulykker under håndtering av anleggsmaskiner kan forekomme. Ja Ja 1 3 FV704 er av middels standard, men relativt oversiktlig. Det er ikke rapportert inn ulykker tidligere. Utbredelse av veien er under planlegging. - Fallfare ved steinbrudd Ja Ja 2 3 Bruddkanter medfører fare for fall, med potensielt alvorlige konsekvenser. Avbøtende tiltak, gjerder og god skilting. - Transport av farlig gods Ja Ja 1 4 Kan ikke utelukke at det skjer ulykke i forbindelse med frakt av sprengstoff. Farlig gods håndteres etter ADR og ADK

127 ROS-Analyse for detaljregulering av Forset Øvre steinbrudd Side 8 av 18 Hendelse / Situasjon Aktuelt Anleggsp. Sanns. Kons. Risiko Kommentarer Tiltak Beredskapsrelatert risiko Er området utsatt for risiko knyttet til beredskap og infrastruktur: - Utrykningstid for brannvesen - Slukkevannskapasitet /vanntrykk - Manglende alternativ vegforbindelse Ja / Nei Ja / Nei Farge Ja Ja 2 2 Ca. 6,5 km til brannstasjon på Sandmoen. Innsatstiden en innenfor kravene til 4-8 i forskrift om innsatstid. Ja Ja 1 1 Det er tilgjengelige påkoblingsmuligheter til vann i nærheten. Ja Ja 1 3 Det er lite sannsynlighet at veien er stengt i begge retninger. Hendelse / Situasjon Aktuelt Anleggsp. Sanns. Kons. Risiko Kommentarer Tiltak Infrastruktur Vil planen utgjøre en risiko for eksisterende infrastruktur som: Ja / Nei Ja / Nei Farge - Veier/gang og sykkelsti Ja Ja 1 1 Veien er dimensjonert for tungtrafikk. Noen beboere vil bli påvirket av tungtrafikken, men ny vei er under planlegging og vil bedre situasjonen Hendelse / Situasjon Aktuelt Anleggsp. Sanns. Kons. Risiko Kommentarer Tiltak Støy og forurensing Kan tiltaket medføre: Ja / Nei Ja / Nei Farge - Luftbåren støy Ja Ja 4 2 Det er utarbeidet konsekvensutredning med støysonekart i forbindelse med kommunedelplan. Enkelte hus vil have innenfor gul sone.

128 ROS-Analyse for detaljregulering av Forset Øvre steinbrudd Side 9 av 18 Avbøtende tiltak vil bli gjennomført - Vibrasjoner Ja Ja 4 1 Vibrasjoner vil forekomme når det sprenges. Varsles med lyd. - Forurensing av luft Ja Ja 4 2 Det er foretatt støvmålinger i kommunedelplanen. Støv forekommer ved tørre dager, jfr. Målinger gjort av Tom Myran, ved NTNU - Forurensing av grunn Ja Ja 2 2 Mulig med mindre lekkasjer av olje og kjemikalier. Olje og kjemikalier oppbevares forsvarlig innlåst. - Forurensing av sjø, vassdrag Ja Ja 2 2 Mulig litt søl av olje og drivstoff. Kun små mengder (fra anleggsmaskinene) og ansees som ikke farlige mengder Hendelse / Situasjon Aktuelt Anleggsp. Sanns. Kons. Risiko Kommentar tiltak Sårbare objekter Vil planforslaget påvirke sårbare objekter i nærområdet som: Ja / Nei Ja / Nei Farge - Skole Ja Ja 3 2 Lite risiko for skole utover utfordringene mot med støv og støy. Se egne avsnitt temaene. - Barnehage Ja Ja 3 2 Som over. Det er lite risiko for barnehagen utover utfordringen behandlet i støv og støykapitlene. - Kulturminner /kulturmiljøer Ja Ja 1 3 Det er ikke registrert kulturminner, og fylkeskommunen mener det er liten sannsynlighet for at det finnes

129 ROS-Analyse for detaljregulering av Forset Øvre steinbrudd Side 10 av 18 kulturminner innenfor planområdet. - Viktige friluftsområder Ja Ja 3 3 Kartlagt friluftsområde Vassfjellet Nord. Blir påvirket av støv og støy. Turvei må fjernes for å utnytte ressursen fullt ut. - Viktige oppholdsområder og trekkveien for vilt Ja Ja 3 2 Spillområde for Tiur ca. 600 meter sør, sør-vest for steinbruddet. 4 Analyse av risiko og forslag til avbøtende tiltak I det videre følger en analyse av de uønskede hendelser, med tanke på utløsende årsaker og sannsynlighet for at hendelsene inntreffer. Det er foretatt en vurdering av risiko, med tanken på eventuelle konsekvenser av hendelsene og behovet for forebyggende og/eller skadebegrensende tiltak 4.1 Jord og flomskred Det er registrert område med risiko for jord og flomskred innenfor planområde, i eksisterende brudd. Vurderingen er gjort med lav posisjonell og tematisk nøyaktighet, lav oppløsing og med generalisering. Da all jordmasse er fjernet i område anser vi det usannsynlig at det vil gå jord og/eller flomskred i området Risiko vurderes som akseptabel. 4.2 Skog/gressbrann Uttak av stein innebærer sprenging og arbeid med større maskiner, og man kan ikke utelukke at oppstår brann eller gnister fra disse maskinene. Innenfor uttaksområdet vil all gress og skog fjernes. I all hovedsak er dette allerede gjort. Skogbrannfaren vil derfor være avgrenset til buffersonen og omkringliggende terreng. Maskinparken til Forset Grus AS er relativ ny, og maskinene oppfyller dagens sikkerhetskrav. Maskinene vil i alle hovedsak benyttes innenfor uttaksgrensen, hvor det er svært lite brennbart materiale, for det meste stein. Det vil derfor kun kunne oppstå brann i skog og gress dersom det skjer en ulykke samtidig som det er vind og tørt i området. Forset Grus har HMS rutiner som gir retningslinjer for hvordan ansatte skal handle dersom det skulle oppstå brann. Se avsnitt om Brannvesen for nærmere informasjon om utrykkingstid

130 ROS-Analyse for detaljregulering av Forset Øvre steinbrudd Side 11 av 18 Risiko vurderes som akseptabel. 4.3 Endret terrengformasjon Steinbrudd medfører at naturlig terreng fjernes. Dette medfører groper i terrenget i forskjellige størrelser. Planen er å gå ned til kote med paller på ca meter i høyde og bredde. Pallene vil være av en slik utforming at de ikke skal rase ut. Utformingen av bruddet blir slik at høydeforskjellen blir størst si vest og øst, mens den er lavere mot sør. Mot nord vil det ikke være noe bratt høydeforskjell da innkjøringen til bruddet vil være her. Etter bruddet er avsluttet vil pallene tilsås. Et fall på meter mot steingrunn vil ha stort skadepotensiale for mennesker og dyr. Avbøtende tiltak vil derfor være å inngjerde hele områder med anleggsgjerder og skilting som vil forhindre ferdsel inn til området. Dette er allerede gjort. Etter inngjerding vurderes risiko som akseptabel. 4.4 Industrianlegg Uttak av stein innebærer håndtering av sprengstoff, anleggsmaskiner og lastebiler. Ved håndtering av slike maskiner kan det oppstå ulykker. Innenfor anleggsområdet vil det kun oppholde seg mellom 2-10 ansatte. Den største potensielle faren er ulykke i forbindelse med feil håndtering av sprengstoff. Det skal derfor være et minimum av personer innenfor anleggsområdet ved sprenging. Arbeid med sprengstoff blir utført av underleverandør med nødvendig kompetanse. Alle ansatte som håndterer sprengstoff er sertifisert til bruk av dette. Videre er det utarbeidet HMS rutiner for føring av anleggsmaskiner, og det blir gjennomført opplæring. Risiko vurderes som akseptabel. 4.5 Lagerplass for farlige stoffer Det vil ikke bli varig lagret sprengstoff innenfor planområdet. For sprengning er det innleid eksterne leverandører med spesialkompetanse på feltet. Disse vil ha kontroll over sprengstoffet. Øvrige stoffer, som olje og kjemikalier vil bli lagret forsvarlig innlåst i egen container. Risiko vurderes som akseptabel. 4.6 Trafikkulykker og anleggstrafikk Steinbruddet har avkjøring via FV704. Der er ikke planlagt noe økning i driften, kun en utvidelse av bruddet og dermed forlengelse av driften. På denne måten kan

131 ROS-Analyse for detaljregulering av Forset Øvre steinbrudd Side 12 av 18 ressursen utnyttes i sin helhet For trafikkbildet vil dette si at det ikke vil være en økning i ÅDT på FV704. Dagens ÅDT er på 1180 forbi bruddet, og 3308 forbi Tanem. Risikonivået på veien vil derfor være den samme som dagens situasjon. Det er planlagt en utbedring av FV704. Denne utbedringen vil medføre en bedring i situasjonen. Risiko vurderes som akseptabel. 4.7 Påkjørsel av myke trafikanter Som nevnt i kapittel 4.6 vil ikke en utvidelse av steinbruddet medfør en økning i trafikken. Det er rapportert lite problemer fra naboer if.t tungtransport og myke trafikanter. Når den nye FV704 er ferdig, vil dette bedre situasjonene for mye trafikanter i området. Risiko vurderes som akseptabel. 4.8 Fallfare ved steinbrudd Ved etablering av steinbrudd vil det etableres bruddkanter. Disse vil variere mellom meter i høyde. Fall ned slike høyder vil være potensielt meget alvorlig. Det er turstier i område, så det vil ferdes en del uvedkommende i området. Som avbøtende tiltak settes det opp solide anleggsgjerder rundt bruddet, slik at uvedkommende ikke kan komme seg til bruddkanten. For de ansatte vil HMS retningslinjer og arbeidsmiljøloven være de viktigste virkemidlene. Etter avbøtende tiltak vurderes risiko som akseptabel. 4.9 Transport av farlig gods Ved sprengningsarbeid vil det blir fraktet sprengstoff til steinbruddet. Sprengstoffet blir håndtert av en ekstern leverandør, med sertifikat ADK og ADR, samt trafikksikkerhetshåndboken kapittel Risiko vurderes som akseptabel. 2

132 ROS-Analyse for detaljregulering av Forset Øvre steinbrudd Side 13 av Utrykningstid for brannvesen Forskrift om innsatstid lister blant annet opp krav for utrykningstid. Utenfor tettsteder er dette kravet satt til 30 min. Det er ca. 6,5 km til Sandmoen Brannstasjon: Dette gir en beregnet utrykningstid på ca. 10 min. (Det er lagt til grunn at utrykkingen skjer i fartsgrensen, reelt vil det gå noe fortere) Videre er det ca. 14 km og beregnet utrykningstid på 18 minutter fra Trondheim Brann og redningstjeneste sin stasjon på Sluppen. Risiko vurderes som akseptabel Slukkevannskapasitet/vanntrykk Det vil være mulig vanntilkobling fra gården Forset Øvre. Sedimentbasseng vil også kunne benyttes ved sterkt behov, men er da avhengig av medbragt pumpe. Risiko vurderes som akseptabel Manglende alternativ vegforbindelse Steinbruddet har bare én avkjørsel, og det er lite trolig at denne vil stenges i begge retninger. Det vil ikke stå fare for liv og helse ved stengt veg, men forholdet kan få økonomisk betydning i form av forsinkelser på prosjekter med behov for uttak av masser. Risiko vurderes som akseptabel Veier, gang og sykkelsti Steinbruddet har avkjøring fra Forset Øvre grustak til FV704. Denne veien er dimensjonert for tungtransport, og har en ÅDT på ved avkjøringen, og 3380 gjennom Tanem. Siktlinjen i avkjørselen er god. Fartsgrensen ved avkjørselen er 80 km/t, med 40 km/t i mer tettbygde områder på Tanem. Statens vegvesen planlegger ny vei, dimensjonert for fremtidens trafikbehov. Den nye veien planlegges utenom tettbygde strøk. Det er enda usikkert når denne vil komme. Transporten til og fra bruddet medfører støv og gjørme på veien. På tørre dager vil denne virvles opp. Som avbøtende tiltak er Forset Grus forpliktet til å vaske veien ved behov etter avtale med Statens Vegvesen. Dette blir gjort med eget utstyr. 3

133 ROS-Analyse for detaljregulering av Forset Øvre steinbrudd Side 14 av 18 Sårbarhet vurderes som akseptabel 4.14 Luftbåren støy Det er utført støymålinger av Rambøll under konsekvensutredningen for kommunedelplanen. Denne tar utgangspunkt i T-1442 «Retningslinjer for behandling av støy i arealplanlegging»4 Uten impulslyd vil 3-4 boliger havne innenfor gul sone. Det er viktig å merke seg at dette gjelder for alle brudd og grustak i området samlet. Om kvelden vil ikke støy fra steinbruddet overskride gjeldene retningslinjer. Viser videre til Rambøll utredning for støy 5. For steinbruddets del (Merket E i støyutredningen) vil det bli opparbeidet en vold mot bebyggelsen, som vil dempe lyden. Videre vi lall knusing foregå nederst i eksisterende brudd. Disse tiltakene vil bedre lydsituasjonen for naboer fra steinbruddet. Etter avbøtende tiltak vurderes sårbarhet vurderes som akseptabel 4.15 Vibrasjoner Vibrasjoner og rystelser vil forekomme under sprenging. Disse vil ikke utgjøre fare for liv og helse eller medføre økonomisk skade. Rystelser vil dog merkes både utendørs og innendørs. Det er planlagt sprenging mellom 2-4 ganger årlig. Disse blir varslet med lyd. Risiko vurderes som akseptabel Forurensning av luft Det er utarbeidet rapport om støvnedfall fra Forset grus i forbindelse med kommunedelplanen for Tanem-Tullan. Støvmålinger rundt driften til Forset Grus har foregått siden Det er satt opp 2 målepunkter, delt inn i 3 perioder. For begge punktene ser det ut til er resultatet og prøvene tuklet med. Dette antas da det er funnet støvpartikler som er for store til å transporteres over slike avstander i luft. Utdrag fra støvrapport «Dette er partikler som er så grove at de ikke vil kunne transporteres mange meter før de faller ned igjen. Ved inntak av prøve ble det også registrert at noen hadde klatret på Tulluan/8_st%c3%b8yutredning_rev.pdf

134 ROS-Analyse for detaljregulering av Forset Øvre steinbrudd Side 15 av 18 stativet med prøvebøtten. Det må derfor stilles spørsmål ved hvor representativ denne prøven.» Det foreligger derfor kun 2 målinger fra 2 perioder som er reelle. For målepunkt 2 ved Hansen overskrider ikke støvflukten satte grenseverdier. For målepunktet ved Tanem skole overskrider målingen satte grenseverdier med ca. 10 %. Som avbøtende tiltak vil man bedre vanningsanlegget for driften, slik at støvflukten bedres. En antar at mesteparten av støvet kommer fra grustaket, da dette ligger nærmest naboene. Situasjonen vil derfor bedre seg når grusressursen i nord er ferdig uttatt. Dette selv om det er full drift i steinbruddet. Etter avbøtende tiltak vurderes sårbarhet vurderes som akseptabel 4.17 Forurensing av grunn Det kan forekomme mindre lekkasjer fra maskinparken i steinbruddet. Disse er regnet som såpass små at det ikke vil ha stor innvirkning på omgivelsene. Dersom det lagres potensielt forurensende stoffer og kjemikalier vil dette lagres i sikrede containere e.l., som er sikret mot uvedkommende og avrenning i grunnen Etter avbøtende tiltak vurderes sårbarhet vurderes som akseptabel Forurensning av sjø og vassdrag Se pkt Skole Tanem skole blir påvirket i all hovedsak påvirket i form av støv. Se derfor avsnitt 4.13 og rapport om støv i kommunedelplanen for utdypende utredninger. Risiko vurderes opp mot avsnitt Barnehage Tanem Barnehage vil først og fremst bli berørt av støvflukt. Se derfor avsnitt 4.13 og rapport om støv i kommunedelplanen for utdypende utredninger. Risiko vurderes opp mot avsnitt 4.13

135 ROS-Analyse for detaljregulering av Forset Øvre steinbrudd Side 16 av Kulturminner og kulturmiljø Det er ikke registrert automatisk fredete kulturminner i Riksantikvarens database. Sør-Trøndelag Fylkeskommune har i skriv uttalt at det er liten sannsynlighet for at man finner automatisk fredete kulturminner innenfor planområdet. Dersom man skulle finne kulturminner vil ansvarlig myndighet bli varslet. Risiko vurderes som akseptabel Friluftsområder Steinbruddet ligger inntil kartlagt friluftsområde FK og turtrasé FK Forset grustak. Område er i hovedsak brukt av lokale, med stor symbolverdi, god tilgjengelighet og stor utstrekning. Steinbruddet påvirker friluftsområdet dirkete ved at turveien må omlegges, og indirekte ved støv og støy. Støv og støy vil kun påvirke områdene i nært bruddet. For videre utredninger vises til konsekvensutredning om temaene i kommunedelplanen og pkt i ROS analysen. Hovedutfarten vil være i helger og ettermiddager. I normale tilfeller vil det være mindre aktivitet i bruddet på disse tidspunkt. Følt påvirkning vil derfor variere etter tid på døgnet. Steinbruddet vil under drift være et åpent sår i landskapet, som vil være godt synlig i området. Dette påvirker ikke muligheten for å utøve friluftsliv, men kan påvirke den visuelle kvaliteten for enkelte. Det bører likevel ikke en stor grad av fremmedelement, da det finnes flere brudd, og andre menneskelige inngrep i området. Turtrase Forset Grustak er en av hovedinnfartsårene for lokalbefolkningen til Vassfjellet, og friluftsområdene rundt. Den holder god standard, noe som gjør den tilgengelig for mange grupper i samfunnet. Langs vegen er det blant annet en grillhytte. Turveien krysser i dag bruddet i nord, og fortsetter øst for bruddet. Der turveien krysser bruddet vil i nord vil trassen bli tydelig merket, og det settes opp trafikklys for å hindre ulykker. For å utnytte ressursen full ut må turveien i øst omlegges. Den nye turveien vil ligge noe mer øst for eksisterende grusvei, se plankart for trasse. Turveien som omlegges vil minimum holde samme standard som turvei. Etter avbøtende tiltak vurderes sårbarhet vurderes som akseptabel Viktige oppholdsområder og trekkveier for vilt Omdisponering av areal er videre en av hovedårsakene til reduksjon av bestanden av storfugl. Det er ukjent om denne er aktiv per dags dato, men det er gjort funn av spillspor etter Tiur i perioden , samt observasjon av 2 røy i spilltiden i 2014.

136 ROS-Analyse for detaljregulering av Forset Øvre steinbrudd Side 17 av 18 Omkringliggende områder rundt Vassfjellet bærer preg av industri og jordbruk. Det er også betydelig med utfart til området. Det er påregnelig av det er mer støy i slike bynære utmarksområder, enn områder lengre unna byer. Sårbarhet vurderes som akseptabel. 5 ROS-Analyse etter avbøtende tiltak Under følger ROS-analyse skjema etter avbøtende tiltak er gjennomført. Objekt Vurdering før avbøtende tiltak Ny Sannsynlighet/ konsekvens Ny risiko Avbøtende tiltak Kommentar tiltak 1-5 Farge - Fallfare ved steinbrudd 1/4 Inngjerding av området Etter området er inngjerdet vil det være liten sannsynlighet for at uvedkommende faller i bruddet. - Endret terrengformasjon 3/2 Istandsetting av paller og gjerde Bruddet blir utformet med rassikre paller med m høyde. Disse tilsås, slik at synligheten blir mindre - Støy 3/2 Støyvold Det etableres støyvold mot vest. Denne vil bedre situasjonen for beboere vest. - Støv 3/2 Vanning og støvdemping smidel -Viktige friluftsområder 2/2 Omlegging av turvei og trafikklys Ved behov innføres tiltak som vanning og støvdempings middel i bruddet Turvei forbi steinbrudd omlegges til samme standard som eksisterende vei. Trafikklys der eksisterende turvei krysser brudd

137 Tom Myran Støvnedfall FORSET GRUS AS Delrapport 15/2015/2016 NTNU Norges teknisknaturvitenskapelige universitet Institutt for geologi og bergteknikk Faggruppe for mineralproduksjon og HMS M-TMY 2016:

138 Institutt for geologi og bergteknikk, Norges teknisk-naturvitenskapelige Universitet, Sem Sælands vei 1, NO-7491 Trondheim, Norway tlf , fax: , RAPPORT Faggruppe for mineralproduksjon og HMS TITTEL Forset Grus AS RAPPORT NR. DATO GRADERING M-TMY 2015/2016: (nr tas ut ved avslutning) November 2016 Konfidensiell PROSJEKT NR. YTTERLIGERE REFERANSE SPRÅK ANTALL SIDER Norsk 7 s. + 2 vedlegg FORFATTER(E) Tom Myran OPPDRAGSGIVER Forset Grus AS OPPDRAGSGIVERS ADRESSE 7340 Klæbu SAMMENDRAG ANSVARLIG SIGNATUR Tom Myran OPPDRAGSGIVERS KONTAKTPERSON Ole Arild Haugum Forset Grus AS gjennomførte i perioden 23. desember 2013 til 28. juni 2015 et måleprogram på støvflukt og støvnedfall ved sitt pukk- og grustak i Klæbu. Programmet ble avsluttet med en sluttrapport til Fylkesmannen i Sør-Trøndelag (M-TMY 2015:5) i juli På tross av at støvnedfallsmålingene i måleperioden lå under utslippskravet gitt av Fylkesmannen har allikevel Forset Grus valgt å videreføre målingene i to nye målepunkt inntil videre. Resultater fra disse målingene rapporteres og kommenteres i denne delrapporten. Måleprogrammet er gjennomført i henhold til veiledning gitt i Norsk Standard NS «Luftundersøkelser. Uteluft. Måling av støvnedfall». Mer info vil bli lagt inn etter hvert som nye måleresultater foreligger. NØKKELORD Pukkverk, ytre miljø, støvnedfall, svevestøv

139 STØVNEDFALL FORSET GRUS AS Delrapport perioden INNLEDNING Forset Grus AS, 7540 Klæbu startet den 28. juni 2015 opp med en videreføring av måleprogrammet på støvflukt og støvnedfall i nærområdet til Tanem boligområde. Dette har bl.a sammenheng med oppstart av et nytt målepunkt. Hensikten med måleprogrammet er fortsatt å dokumentere hvilket nivå av støvflukt og støvnedfall som naboer og nærområde eksponeres for i dagens situasjon og over tid. Undersøkelsene foretas i samarbeid med Institutt for geologi og bergteknikk, NTNU, 7491 Trondheim. Kontaktperson ved bedriften er Ole Arild Haugum (ole.arild@forset.no) og ved Institutt for Geologi og bergteknikk Tom Myran (tom.myran@ntnu.no). Det er gjennom flere år foretatt kartlegging av støvnedfall ved Forset Grus AS. Bedriften er derfor godt kjent opplegg og gjennomføring av støvprogrammer av denne type. Informasjon om retningslinjer for måling av støvnedfall (Norsk Standard NS 4852:2010), samt en støvveileder med oversikt over grenseverdier, utslippskrav og luftkvalitetskriterier for støvnedfall og svevestøv er tidligere oversendt bedriften. Her fremgår også informasjon om helserisiko for mineralstøv, praktiske erfaringer fra målinger av støvflukt og støvnedfall i bergindustrien gjennom flere 10-år. Målepunktene er gitt følgende nr og navn: Målepunkt 1. Skillingsveien, sør for buffer (avsluttet ) Målepunkt 2. Ramlo (avsluttet ) Målepunkt 3. Brøttemsveien 625 v/nabo H. Hansen (avsluttet ) Målepunkt 4. Tanem barnehage Målepunkt 5. Skillingsveien v/nr 25/26 I vedlegg 1 er vist et oppdatert kartutsnitt over bruddområde og nærområde, med inntegnede målepunkter for støvnedfallsmåling. 2 STØVNEDFALL Prøvetaking Valg av målepunkt og opplegg for prøvetakingen av støvnedfall er basert på den veiledning som er gitt i NS 4852 Luftundersøkelser. Uteluft. Måling av støvnedfall. Anbefalt

140 måleperiode er satt til 30 døgn ± 2. Målingene foregår sammenhengende over minst et år for å ta høyde for årstidsvariasjoner. Undersøkelsen er fokusert på de vannuløselige partiklene i støvnedfallet av uorganisk (mineralsk) og organisk opprinnelse, og da primært mineralpartiklene. Det er disse som alt vesentlig kan knyttes opp mot aktivitetene i pukkverket. Men også mengden organiske partikler (forbrenningsprodukter, planterester, pollen, insektfragmenter, tekstilfibre etc) er analysert i tillegg til mineralpartiklene. Utslippskrav for støvnedfall For bedrifter som produserer pukk, grus, sand og singel gjelder forurensningsforskriften kapittel 30. Her er det satt grenser for bl.a støvnedfall. Forurensningsforskriften er gitt i medhold av forurensningsloven. Utslipp av støv fra totalaktiviteter fra pukkverk skal ikke medføre at mengde nedfallstøv overstiger 5 gram/m 2 og 30 døgn. Dette gjelder mineralsk andel målt ved nærmeste nabo, eller annen nabo som eventuelt er mer utsatt. Dette er et veiledende måltall (vurderingsgrunnlag) for øvre grense for lite forurenset. 3 RESULTATER STØVNEDFALL Resultatet av støvnedfallsmålingene er vist i tabell 1 og 2. Her fremgår både totalt støvnedfall, mineralsk nedfall og organisk nedfall. Tabell 1. Støvnedfall Forset Grus. Perioden (15 perioder) Målepunkt / Periode Støvnedfall, gram/m 2 30 døgn 1. Perioden Pkt 1. Skillingsvei, sør for buffer Pkt 2. Ramlo. Avsluttet måling 2. Perioden Totalt Mineralsk Organisk 16,14-15,33 (95 %) - 0,81 (5 %) Pkt 1. Skillingsvei, sør for buffer 6,43 5,46 (85 %) 0,97 (15 %) 3. Perioden Pkt 1. Skillingsvei, sør for buffer 5,59 4,58 (82 %) 1,02 (18 %) 4. Perioden Pkt 1. Skillingsvei, sør for buffer 5,73 4,35 (76 %) 1,38 (24 %) 5. Perioden Pkt 1. Skillingsvei, sør for buffer Avsluttet måling Pkt 4. Tanem barnehage Pkt 5. Skillingsvegen v/ nr 25/26 6. Perioden Pkt 4. Tanem barnehage Pkt 5. Skillingsveien v/nr 25/26 7. Periode ,05 38,99 *Anm. 1,37 3,13-4,84 (96 %) 37,82 (97 %) 1,23 (90 %) 2,91 (93 %) - - 0,21 (4 %) 1,17 (3 %) 0,14 (10 %) 0,20 (7 %) Pkt 4. Tanem barnehage 0,93 0,86 (92 %) 0,07 (8 %)

141 Målepunkt / Periode Støvnedfall, gram/m 2 30 døgn Totalt Mineralsk Organisk Pkt 5. Skillingsveien v/nr 25/26 6,03 4,22 (70 %) 1,81 (30 %) 8. Periode Pkt 4. Tanem barnehage Pkt 5. Skillingsveien v/nr 25/26 9. Periode Pkt 4. Tanem barnehage Pkt 5. Skillingsveien v/nr 25/26 10 Periode Pkt 4. Tanem barnehage Pkt 5. Skillingsveien v/nr 25/ Periode Pkt 4. Tanem barnehage Pkt 5. Skillingsveien v/nr 25/ Perioden Pkt 4. Tanem barnehage Pkt 5. Skillingsveien v/nr 25/ Perioden Pkt 4. Tanem barnehage Pkt 5. Skillingsveien v/nr 25/ Perioden Pkt 4. Tanem barnehage Pkt 5. Skillingsveien v/nr 25/ Perioden Pkt 4. Tanem barnehage Pkt 5. Skillingsveien v/nr 25/26 3,06 27,70 5,28 27,68 4,73 3,12 5,32 11,29 7,95 5,71 5,04 1,42 7,12 10,45 *Anm. 2,79 7,05 2,82 (92 %) 26,86 (97 %) 4,28 (81 %) 27,12 (98 %) 3,03 (64 %) 2,77 (89 %) 3,35 (63 %) 10,72 (95 %) 4,92 (62 %) 4,40 (77 %) 1,46 (29 %) 1,01 (71 %) 5,41 (76 %) 10,03 (96 %) 2,43 (87 %) 6,83 (97 %) 0,24 (8 %) 0,84 (3 %) 1,00 (19 %) 0,56 (2 %) 1,70 (36 %) 0,35 (11 %) 1,97 (37 %) 0,57 (5 %) 3,03 (38 %) 1,31 (23 %) 3,58 (71 %) 0,41 (29 %) 1,71 (24 %) 0,42 (4 %) 0,36 (13 %) 0,22 (3 %) Kommentar til tabell 1 og de nye målepunkter (nr 4 og 5) fra og med måleperiode 5. Plasseringen av målepunktene pkt 4. Tanem barnehage og pkt 5. Skillingsveien v/nr 25/26 ble valgt med godkjenning fra Skillingsveien sameie v/leder Tove Borgen. Koordinater for disse 2 nye målepunktene er: pkt 4: Nord , øst høyde 168,70. Punkt 5. Nord , øst , høyde 167,70. Koordinatene er målt inn av Forset Grus. *Anm. Overskridelse av utslippskravet for mineralsk nedfall i målepunkt 5 (Skillingsveien nr 25/26 ) i periode 5, 8, 9, 11, 14 (pkt. 4 og 5) og 15. I målepunkt 4 (Tanem barnehage) har det kun vært en beskjeden overskridelse av utslippskravet (8 %) i måleperiode 14. Da noen av nedfallsprøvene i målepunkt 5 inneholdt en overraskende høy andel grovere mineralpartikler ble et par av prøvene mikroskopert for å karakterisere fordeling av partikkestørrelsen. Her ble det registrert partikler over 500 mikrometer (0,5mm). Dette er partikler som er så grove/tunge at de ikke vil kunne transporteres mange meter avgårde før de faller ned igjen. Ved kraftige vindkast, og dominerende vindretning fra sør, viser erfaring at grovere partikler kan vivles opp fra buffersonen mellom verksområdene Forset Grus, og boligområdene Tanem (målepunkt 5 Skillingsveien nr 25/26.).

142 For sammenligningens skyld kan nevnes at en typisk mineralpartikkel på 10 mikrometer (svevestøv PM10) veier 8000 ganger mer enn en partikkel på 0,5 mikrometer med samme egenvekt. Kommenter til tabell 1, måleperiode 5. Snøfallet i mellomjula 2015 ble avløst av kulde og sterk vind, noe som skulle tilsi økt støvnedfall mot Tanem. Den ble det derfor spredt ut et støvdempende middel over verksområde, langs anleggsveier og over ferdiglageret, og den ble prosessen gjentatt. Observasjoner foretatt av Forset Grus skulle også tilsi redusert støvflukt mot Tanem. Forset grus inviterte kommunen med på en befaring nord og vest for pukkverket. Fra kommunen stilte Tove Kummeneje og Geir Magne Sund. Det lå igjen snø fra snøfallet 26. og 27. desember som tydelig viste at bak vegetasjonen lå det mye mer «ferskt» støv enn andre plasser i området. Dette viser at vegetasjonen her bremser vinden så mye at en stor del av støvet faller ned i/bak vegetasjonen. Se kartskisse vedlegg 2 som viser områder med lite/noe/mye og svært mye støvnedfall. Ut fra denne observasjonen mente Forset Grus at det var gunstig med vegetasjon på vollen mellom grustaket og Tanem. Planting på toppen av vollen/buffer (Grenstadområdet) er gjennomført. I tabell 2 er vist resultater støvnedfall i målepunkt 3. Brøttemsvegen 625. Da NTNU ikke har hatt kontroll med utsett eller inntak av støvnedfallsprøver fra dette målepunktet har vi etter beste evne forsøkt å kommentere de enkelte måleperiodene med den info vi har mottatt. Tabell 2. Støvnedfall Forset. Pkt 3. Brøttemsvegen 625. Perioden Målepunkt / Periode 1. Periode ? Pkt 3. Brøttemsv. nr 625 /nabo 2. Periode Ikke repr.målepunkt. Pkt 3. Brøttemsv. 625 v/nabo 3. Periode Anm. 1 Støvnedfall, gram/m 2 30 døgn Totalt Mineralsk Organisk Avbrutt måling - - Anm. 2 (12,24) (6,61) 5,63) Pkt 3. Brøttemsv. 625 v/nabo 1,73 0,97 (56 %) 0,76 (44 %) 4. Periode Pkt 3. Brøttemsv. 625 v/nabo 2,66 1,47 (55 %) 1,19 (45 %) 5. Periode ? Prøve ikke mottatt 6. Periode ? Prøve ikke?? mottatt 7. Periode Anm. 3 3,29 Pkt 3. Brøttemsv. 625 v/nabo 0,53 (16 %) 2,76 (84 %) 8. Periode Pkt 3. Brøttemsv. 625 v/nabo 9. Periode ? Pkt 3. Brøttemsveien 625 v/nabo 3,79 6,51 3,41 (90 %) 0,38 (10 %) 5,46 (84 %) 1,05 (16 %)

143 Målepunkt / Periode Støvnedfall, gram/m 2 30 døgn Totalt Mineralsk Organisk Anm. 4. Målepkt. avsluttet Anm. 1 Målepunktet ble etablert på bakgrunn av et krav fra nabo H. Hansen til Klæbu kommune og Forset Grus om at det også ble foretatt måling her. Nabo Hansen forbeholdt seg også retten til å godkjenne plasseringen av målepunktet, og selv sørge for kontroll, oppfølging, utsett/inntak, samt levering av prøvematerialet til NTNU. Anm. 2 Ikke representativt målepunkt. Anm. 3 Klæbu kommune overtar ansvaret for målingene i målepkt. 3. Brøttemsv. 625 fra 1.april Anm. 4 Målingene ble avluttet pga uregelmessige innleveringer. 4 SVEVESTØV PM10 I forskrift om lokal luftkvalitet (Forurensningsforskriften) er døgnmiddel for svevestøv PM10 (24 timers midlingstid) satt til 50 mikrogram/m 3 (µg/m 3 ). Maksimalt 30 tillatte overskridelser per år. Årsmiddel er satt til 25 mikrogram pr m 3. Varslingsklasser for luftkvalitet (svevestøv PM10) Moderat forurensning: - Døgn: PM mikrogram/m 3 - Time: PM mikrogram/m 3 Høy forurensning: - Døgn: PM mikrogram/m 3 - Time: PM mikrogram/m 3 Trondheim kommune v/miljøenheten har etter avtale med Klæbu kommun fra 15. mars 2016 foretatt målinger av svevestøvnivå PM10 ved Tanem barnehave. Trondheim kommune v/odd Skar gir følgende kommentarer til målingene i perioden 15. mars til 11. april : «De fleste dagene har lave verdier av støvinnhold i lufta. Høyeste døgnmiddelverdier for PM10 ble målt 27. mars og 29. mars med hhv. 38,5 og 31,8 mikrogram/m 3, grenseverdien er 50 mikrogram/m 3. Høyeste timesmiddel var over 140 mikrogram/m 3 begge dager, og dette er over grenseverdien på 80 mikrogram/m 3. Dette var dager med ganske kraftig sørøstlig vind. PM10 viser verdier vesentlig høyere enn PM2,5.» Svevestøvmålinger ble også foretatt i perioden 27. april til 7. mai Til sammen ble svevestøvmålingene foretatt over 39 dager. Resultatene oppsummerer resultatene slik: 4 døgn over anbefalt grense for døgnmålinger. 13 dager med en eller flere timesmålinger over anbefalt grense.

144 Den siste måleperioden som ble foretatt av Trondheim kommune på svevestøv på Tanem var i perioden 21. september til 14. oktober Her kommenteres en høy timesverdi den 11. oktober kl. 15 på 400 mikrogram/m 3. TILTAKSPLANER FOR BEGRENSNING AV STØVFLUKT OG STØVNEDFALL I tidligere delrapporter har Forset Grus AS beskrevet tiltaksplaner mot støvflukt fra bedriften. 5 KONKLUSJON (pr dato) Av tabell 1 fremgår at i måleperiode 5, 8, 9, 11, 14 og 15 ligger man i målepkt. 5 (Skillingsveien v/nr 25/26) over utslippskravet for mineralsk støvnedfall. I målepunkt 4. Tanem barnehage ligger man over utslippskravet i måleperiode 14. I de øvrige måleperiodene som her er foretatt etter 15. desember 2015 har man ligget under kravet. Avstanden mellom målepunkt 4. Tanem barnehage og målpunkt 5. Skillingsveien v/nr 25/26 er relativt kort. På tross av dette er mineralsk støvnedfall ved barnehagen (pkt.4) klart lavere enn i pkt.5 (Skillingsveien 25/26). Av vedlegg 2 i delrapporten ble det under befaringer i området visuelt lagt merke til at snøen i området foran Skillingsveien (pkt 5) var mye mer forurenset av støv enn foran barnehagen (pkt 4.). Dette kan tyde på at området foran Skillingsveien, avhengig av dominerende vindretning (termiske effekter) periodevis er mer utsatt for mineralsk støvnedfall, enn området foran barnehagen. Trondheim 22. november 2016 Tom Myran Professor em. Bergteknikk/HMS./. Vedlegg 1. Oppdatert kart som viser nærområde, bruddområde med inntegnede målepunkt../. Vedlegg 2. Kartskisse over støvmengder på snø.

145 Vedlegg 1.

146 Vedlegg 2.

147 Vedlegg, Kommentarer fra Klæbu kommune Nedfallstøvmålinger delrapport 15/2015/2016, NTNU, datert november 2016 Forset Grus er pålagt å måle støvnedfall. Måleutstyr er satt opp ved Tanem barnehage og i Skillingsvegen. Delrapport 15/2015/2016 ble lagt fram 24. november i år. Denne legges ved høring/ offentlig ettersyn av forslag til reguleringsplan for Forset-Tanem grustak. Vi ser at støvmålingene for 2016 viser perioder med høye verdier i målepunktet i Skillingsvegen. At det ble målt høye verdier jul/nyttår 2015/2016 hadde vi kjennskap til. At det fremdeles er perioder som viser verdier over det som er tillatt bekymrer oss. Det har i sommer og høst vært stor aktivitet i området. Oppfyllingen på Langmo er avsluttet og tilsådd. Deler av bufferen mot nord vil ifølge Forset Grustak v/ Ole Arild Haugum, være ferdig uttatt og «reparert» før nyttår. Kommunen vil følge opp og sikre at områdene nærmest Tanem er tilsådd og i vekst i løpet av våren. Aktiviteten vil etter hvert skyves sørover og lengre unna boligområdet på Tanem. Vi forventer at dette vil medføre redusert støvflukt. Tove Kummeneje seniorrådgiver

148 Oppdragsgiver Klæbu kommune Rapporttype Støyutredning VASSFJELLET STØYUTREDNING

149 2-(28) STØYUTREDNING Oppdragsnr.: Oppdragsnavn: Vassfjellet - Klæbu kommunedelplan Dokument nr.: C-rap Filnavn: C-rap Vassfjellet Støyutredning Revisjon Dato Utarbeidet av Vegard Wøllo Vegard Wøllo Kontrollert av Frederik Strand Sardinoux Frederik Strand Sardinoux Godkjent av Vegard Wøllo Vegard Wøllo Beskrivelse Støyutredning Oppdatert maskinpark/driftstider/ utnyttelsesgader Revisjonsoversikt Revisjon Dato Revisjonen gjelder Oppdatering av maskinpark og driftstider/utnyttelsesgrader Rambøll Hoffsveien 4 Pb 427 Skøyen NO-0213 OSLO T F Rambøll

150 STØYUTREDNING 3 (28) INNHOLD 1. SAMMENDRAG INNLEDNING PLANOMRÅDET DEFINISJONER MYNDIGHETSKRAV Kriterier for soneinndeling Utendørs og innendørs lydnivå fra utendørs støykilder BEREGNINGSMETODE OG GRUNNLAG Driftstider og støykilder Kartgrunnlag og terrengmodell Beregningsmetode og inngangsparametere Impulslyder RESULTATER Støysonekart med impulslydkorreksjon, mandag-torsdag Støysonekart og fasadenivåer, døgnekvivalent nivå (L den ) Støysonekart kveld (L evening ) Støysonekart natt (L night ) Støysonekart uten impulslydkorreksjon, mandag-torsdag Støysonekart og fasadenivåer, døgnekvivalent nivå (L den ) Fasadenivåer, maksimalnivåer natt (L AFmax ) Støysonekart, lørdag Støysonekart, døgnekvivalent (L den ) VURDERING Generelt Støy fra drift mandag-torsdag Med impulslydkorreksjon Uten impulslydkorreksjon Maksimalverdier på natt Støy fra drift lørdag Mulige avbøtende tiltak Støy fra veitrafikk OPPSUMMERING APPENDIKS A Miljø Støy en kort innføring FIGUROVERSIKT Figur 1 Situasjonskart... 5 Figur 2: Planområde... 6 Figur 3 Gjeldende lovverk, forskrifter, veiledere og standarder... 8 Figur 4: Støysonekart L den for drift mandag-torsdag. Grenseverdier iht. T-1442: Gul sone L den 50 db og rød sone L den 60 db Rambøll

151 4-(28) STØYUTREDNING Figur 5: Fasadenivåer L den for drift man-tors. Grenseverdier iht. T-1442: Gul sone L den 50 db og rød sone L den 60 db Figur 6: Støysonekart L evening for drift man-tors. Grenseverdier iht. T-1442: Gul sone L evening 45 db og rød sone L evening 55 db Figur 7: Støysonekart L night for drift man-tors. Grenseverdier iht. T-1442: Gul sone L night 45 db og rød sone L night 55 db Figur 8: Støysonekart L den for drift mandag-torsdag. Grenseverdier iht. T-1442: Gul sone L den 55 db og rød sone L den 65 db Figur 9: Fasadenivåer L den for drift man-tors. Grenseverdier iht. T-1442: Gul sone L den 55 db og rød sone L den 65 db Figur 10: Fasadenivåer L AFmax kl man-fredag. Grenseverdier iht. T-1442: Gul sone L AFmax 60 db og rød sone L AFmax 80 db Figur 11: Støysonekart L den for drift lørdag. Grenseverdier iht. T-1442: Gul sone L den 45 db og rød sone L den 55 db Figur 12: Alternative plasseringer av en fremtidig fv TABELLOVERSIKT Tabell 1 Definisjoner brukt i rapporten... 7 Tabell 2 Kriterier for soneinndeling fra T Alle tall i db, frittfeltsverdier... 9 Tabell 3 Lydklasser for boliger. Høyeste grenseverdi på uteareal for dag-kveld-natt lydnivå Tabell 4 Lydklasser for bygninger til undervisningsformål, barnehager og skolefritidsordninger i brukstid. Utendørs lydnivå fra utendørs lydkilder Tabell 5 Oversikt over maskiner med driftstider benyttet i beregningsgrunnlaget 11 Tabell 6: Oversikt over maskinpark og utnyttelsesgrad for de ulike områdene.11 Tabell 7 Inngangsparametre i beregningsgrunnlaget Tabell 8: Relevante grenseverdier man-tors, fra tabell 2 (fra T-1442) Tabell 9: Relevante grenseverdier man-tors, fra tabell 2 (fra T-1442) Tabell 10: Relevante grenseverdier lørdager, fra tabell 2 (fra T-1442) Tabell 11 Endring i lydnivå og opplevd effekt VEDLEGG Vedlegg 1: Støysonekart L den -nivå for drift mandag-torsdag, med impulslydkorreksjon Vedlegg 2: Støysonekart L den -nivå for drift mandag-torsdag, uten impulslydkorreksjon Vedlegg 3: Støysonekart L evening -nivå (kveld) for drift mandag-fredag, med impulslydkorreksjon Vedlegg 4: Støysonekart L night -nivå (natt) for drift mandag-fredag Vedlegg 5: Støysonekart L den -nivå for drift lørdag, med impulslydkorreksjon Vedlegg 6: Fasadenivåer L den for drift mandag-torsdag, med impulslydkorreksjon Vedlegg 7: Fasadenivåer L den for drift mandag-torsdag, uten impulslydkorreksjon Vedlegg 8: Fasadenivåer L AFmax for drift (natt) mandag-fredag Rambøll

152 STØYUTREDNING 5 (28) 1. SAMMENDRAG Denne rapporten omhandler forhold knyttet til industristøy i ulike områder ved Vassfjellet i Klæbu kommune. Beregninger i henhold til grenseverdier i T Følgende er behandlet i rapporten: - Beregningsparametere og støykilde som danner grunnlag for overordnede beregninger - Vurderinger av beregningsgrunnlag og grenseverdier - Beregninger for hele området av aktivitet i ukedager: L den, L e, L n, L AFmax - Beregninger for hele området av aktivitet på lørdager: L den - Videre kommentarer angående støysituasjonen - Generelle avbøtende tiltak for støy fra industrivirksomhet - Vurderinger av samlet støybelastning (sumstøy) fra både veitrafikk og industrivirksomhet 2. INNLEDNING Rambøll har på oppdrag fra Klæbu kommune gjort en støyutredning av industrivirksomhet i tilknytning til masseuttak og oppfylling for et område langs Vassfjellet fra Tanem til Tulluan. Dette er utført i forbindelse med utarbeidelse av kommunedelplan for området. Støyutredningen gir en beskrivelse av de ulike forutsetninger som er lagt til grunn for beregningene. Dette er i hovedsak knyttet til hvilke aktiviteter og hvilket driftsmønster som kan forventes i tillegg til de ulike innstillingene som blir benyttet i beregningsparameterne. En støyutredning er gjennomført etter forskrifter og tar utgangspunkt i T-1442/2012, «Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging». Figur 1 Situasjonskart Rambøll

153 6-(28) STØYUTREDNING 3. PLANOMRÅDET Figur 2: Planområde Figuren over viser plasseringen av de ulike områdene A-J i planområdet: A: Deponi uten støyende aktivitet B: Boliger uten støyende aktivitet C: Deponi - Forset Grus AS D: Grusuttak/næring Forset Grus AS E/F: Steinuttak Forset Grus AS G: Grusuttak Ramlo Sandtak AS H: Næringsområde I: Deponi/uttak Søbstad AS J: Grusuttak uten støyende aktivitet Rambøll

154 STØYUTREDNING 7 (28) 4. DEFINISJONER Tabell 1 Definisjoner brukt i rapporten L den A-veid ekvivalent støynivå for dag-kveld-natt (day-evening-night) med 5 db og 10 db tillegg for henholdsvis kveld og natt. Det tas dermed hensyn til varighet, lydnivå og tidspunktet på døgnet støy blir produsert, og støyende virksomhet på kveld og natt gir høyere bidrag til totalnivå enn på dagtid. L den -nivået skal i kartlegging etter direktivet beregnes som årsmiddelverdi, det vil si gjennomsnittlig støybelastning over et år. L den skal alltid beregnes som frittfeltverdier. L e (L evening ) A-veiet ekvivalentnivå for den 4 timers kveldsperioden fra L n (L night ) L p,aeq,t L 5AF ( L AFmax) Frittfelt Støyfølsom bebyggelse A-veid A-veiet ekvivalentnivå for 8 timers nattperiode fra som er definert i EUs rammedirektiv for støy. For grenseverdier gitt i retningslinje eller forskrift kan ulike midlingstider gjelde. Et mål på det gjennomsnittlige A-veide nivået for varierende lyd over en bestemt tidsperiode T, for eksempel 30 minutt, 8 timer, 24 timer. Krav til innendørs støynivå angis som døgnekvivalent lydnivå, altså et gjennomsnittlig lydnivå over døgnet. A-veid maksimalt lydnivå målt med tidskonstant Fast på 125 ms og som overskrides av 5 % av hendelsene i løpet av en nærmere angitt periode. Lydmåling (eller beregning) i fritt felt, dvs. mikrofonen er plassert slik at den ikke påvirkes av reflektert lyd fra husvegger o.l. Bolig, skole, barnehage, helseinstitusjon og fritidsbolig. Hørselsbetinget veiing av et frekvensspektrum slik at de frekvensområdene hvor hørselen har høy følsomhet tillegges forholdsmessig høyere vekt enn de deler av frekvensspekteret hvor hørselen har lav følsomhet. Impulslyd Impulslyd er kortvarige, støtvise lydtrykk med varighet på under 1 sekund. Det er definert tre underkategorier av impulslyd, og for vurdering av antall impulslydhendinger fra industri er det hendelser som faller inn under kategorien highly impulsive sound som skal telles med. Highly impulsive sound: for eksempel skudd fra lette våpen, hammerslag, bruk av fallhammer til spunting og pæling, pigging, bruk av presslufthammer/-bor, metallstøt fra skifting av jernbanemateriell eller lignende, eller andre lyder med tilsvarende karakteristikker og påtrengende karakter. Rambøll

155 8-(28) STØYUTREDNING 5. MYNDIGHETSKRAV I "Teknisk forskrift etter Plan- og bygningsloven" (utg. 2010) er det gitt funksjonskrav med hensyn på lyd og lydforhold i bygninger. Byggeforskriften med veiledning tallfester ikke krav til akustikk og lydisolasjon, men henviser til norsk standard NS 8175:2012 "Lydforhold i bygninger - Lydklassifisering av ulike bygningstyper" (lydklassestandarden). Klasse C i standarden regnes for å tilfredsstille forskriftens minstekrav for søknadspliktige tiltak. Eksterne støyforhold er regulert av Miljøverndepartementets Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442). Retningslinjen har sin veileder Veileder til støyretningslinjen (M- 128) som gir en utfyllende beskrivelse omkring flere aktuelle problemstillinger vedrørende utendørs støykilder. Når det gjelder innendørs støynivå henvises det videre til grenseverdier gitt i norsk standard NS LOVVERK FORSKRIFT VEILEDERE STANDARDER Plan- og bygningsloven TEK Teknisk forskrift [TEK97, TEK07, TEK10] RETNINGSLINJE Veiledning til teknisk forskrift Kap. 13 Miljø og helse NS 8175 Lydforhold i bygninger - Lydklasser for ulike bygningstyper T-1442 Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging M-128 Veileder til Miljøverndepartementets retningslinje Figur 3 Gjeldende lovverk, forskrifter, veiledere og standarder 5.1 Kriterier for soneinndeling T-1442 er koordinert med støyreglene som er gitt etter forurensningsloven og teknisk forskrift til plan- og bygningsloven. Denne anbefaler at det beregnes to støysoner for utendørs støynivå rundt viktige støykilder, en rød og en gul sone: Rød sone: Angir et område som ikke er egnet til støyfølsomme bruksformål, og etablering av ny støyfølsom bebyggelse skal unngås. Gul sone: Vurderingssone hvor støyfølsom bebyggelse kan oppføres dersom avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold. I retningslinjene gjelder grensene for utendørs støynivå for boliger, fritidsboliger, sykehus, pleieinstitusjoner, skoler og barnehager. Nedre grenseverdi for hver sone er gitt i Tabell 2. Rambøll

156 STØYUTREDNING 9 (28) Tabell 2 Kriterier for soneinndeling fra T Alle tall i db, frittfeltsverdier. Støysone Gul sone Rød sone Støykilde Utendørs Utendørs støynivå, Utendørs Utendørs Utendørs støynivå, Utendørs støynivå lørdager og støynivå i støynivå lørdager og støynivå i søndager/ nattperioden søndager/ nattperioden helligdager kl helligdager kl Vei L den 55 db L 5AF 70 db L den 65 db L 5AF 85 db Uten Uten impulslyd: Uten impulslyd: impulslyd: Uten impulslyd: Øvrig industri L den 55 db L evening 50 db Med lørdag: L den 50 db søndag: L den 45 db Med impulslyd: L night 45 db L AF,max 60 db L den 65 db L evening 60 db Med lørdag: L den 60 db søndag: L den 55 db Med impulslyd: L night 55 db L AF,max 80 db impulslyd: lørdag: L den 45 db impulslyd: lørdag: L den 55 db L den 50 db søndag: L den 40 db L den 60 db søndag: L den 50 db L evening 45 db L evening 55 db L 5AF er et statistisk maksimalnivå som overskrides av 5 % av støyhendelsene. Krav til maksimalt støynivå gjelder der det er mer enn 10 hendelser per natt over grenseverdien. Støygrensene gitt i T-1442 alene er ikke juridisk bindende. Det vil av økonomiske og praktiske grunner ikke alltid være mulig å oppfylle disse målene, og grenseverdiene kan fravikes dersom støytiltakene medfører urimelig store praktiske ulemper for trygghet, urimelig høy kostnad, dårlig tiltakseffekt og lignende. I sentrumsområder i byer og tettsteder, spesielt rundt kollektivknutepunkter, er det i tillegg aktuelt med høy arealutnyttelse av hensyn til samordnet areal- og transportplanlegging. Ved avvik fra anbefalingene og bestemmelsene i gul og rød sone bør likevel følgende forhold innfris Støyforholdene innendørs og utendørs skal være dokumentert i en støyfaglig utredning, for å sikre at kravene til innendørs støynivå i teknisk forskrift ikke overskrides Det skal legges vekt på at alle boenheter får en stille side, og tilgang til egnet uteareal med tilfredsstillende støyforhold. Her varierer kravene fra kommune til kommune. Midlingstid for ekvivalentnivåer beregnes i kategorien «øvrig industri» som døgnmiddelverdier og ikke årsmiddelverdier på grunn av variasjon i driftsmønster. Det beregnes årsmiddelverdier ved helkontinuerlig drift. For «øvrig industri» skal det legges til grunn den «verste dagen». Rambøll

157 10-(28) STØYUTREDNING 5.2 Utendørs og innendørs lydnivå fra utendørs støykilder Tabellene under er utdrag fra NS 8175 som angir krav til lydnivå på uteareal og utenfor vinduer fra utendørs lydkilder for aktuelle bygningstyper i området. Tabell 3 Lydklasser for boliger. Høyeste grenseverdi på uteareal for dag-kveld-natt lydnivå Type brukerområde Målestørrelse Klasse C Lydnivå på uteareal og utenfor vinduer, fra andre utendørs lydkilder L den, L p,afmax,95, L p,asmax,95, L p,aimax, L n (db) for støysone Nedre grenseverdi for gul sone Tabell 4 Lydklasser for bygninger til undervisningsformål, barnehager og skolefritidsordninger i brukstid. Utendørs lydnivå fra utendørs lydkilder Type brukerområde Målestørrelse Klasse C Lydnivå på uteoppholdsareal fra utendørs lydkilder L d eller L de, L p,afmax,95, L p,asmax,95, L p,aimax, (db) for støysone Nedre grenseverdi for gul sone Støygrensene gjelder på uteplass og utenfor vindu i rom til støyfølsom bruk. Med støyfølsom bruk menes f. eks soverom og oppholdsrom. Støykravene gjelder derfor ikke nødvendigvis ved mest utsatte fasade, det vil være avhengig av hvor rom til støyfølsom bruk er plassert i bygningen. Støygrensene gjelder også for uteareal knyttet til oppholdsareal som er egnet for rekreasjon. Dvs. balkong, hage (hele, eller deler av), lekeplass eller annet nærområde til bygning som er avsatt til opphold og rekreasjonsformål. Rambøll

158 STØYUTREDNING 11 (28) 6. BEREGNINGSMETODE OG GRUNNLAG 6.1 Driftstider og støykilder Tabell 5 Oversikt over maskiner med driftstider benyttet i beregningsgrunnlaget Kildetype Knuseverk, finknuser Knuseverk, grovknuser Effektnivå L w Driftstid, man-tors Driftstid, fredag Driftstid, lørdag Driftstid, søn- /helligdager 120 dba 07:00-19:00 07:00-15: dba 07:00-19:00 07:00-15: Vaskeanlegg 105 dba 07:00-19:00 07:00-15: Bulldozer 115 dba 07:00-19:00 07:00-15: Hjullaster 113 dba 06:30-20:00 06:30-20:00 08:00-13:00 - Gravemaskin 113 dba 07:00-19:00 07:00-15: Boraggregat 118 dba 07:00-17:00 07:00-15: Sikter 105 dba 07:00-19:00 07:00-15: Lydeffektnivåer er basert på data fra «M-128, Veileder til retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging» som gir generelle nivåer for lydkilder som benyttes når mer presise data ikke finnes. Maskinene har ulik utnyttelsesgrad (effektiv drift innenfor driftstiden) avhengig av hvilket område de er plassert i, som tabellen nedenfor viser: Tabell 6: Oversikt over maskinpark og utnyttelsesgrad for de ulike områdene. Område Type aktivitet/eier Utnyttelsesgrad Maskinpark C Deponi, Forset Grus AS 30 % av driftstid 1 stk. bulldozer D E F G H I Grusuttak/næring, Forset Grus AS Steinuttak, Forset Grus AS Steinuttak, Forset Grus AS Grusuttak, Ramlo Sandtak AS Næringsområde Søbstad AS 100 % av driftstid 1 stk. vaskeanlegg 1 stk. hjullaster 1 stk. gravemaskin 1 stk. sikter 100 % av driftstid 1 stk. finknuser 1 stk. hjullaster 100 % av driftstid 10 % av driftstid 1 stk. hjullaster 1 stk. grovknuser 1 stk. Gravemaskin 1 stk. boraggregat 80 % av driftstid 1 stk. finknuser 1 stk. hjullaster 1 stk. gravemaskin 1 stk. sikter - Ikke nok grunnlag for å kunne vurdere støy 50 % av driftstid 10 % av driftstid 1 stk. finknuser 2 stk. hjullaster 1 stk. gravemaskin 1 stk. Grovknuser 1 stk. boraggregat Rambøll

159 12-(28) STØYUTREDNING Driftstider og utnyttelsgrader oppgitt av drivere av de forskjellige områdene, og beskriver den reelle driften i området. Dette vil kunne avvike noe fra vedtatte driftstider oppgitt i kommune- og reguleringsplaner. Beregningsresultatene må vurderes som typiske lydnivå for en gitt situasjon. Lydnivået vil imidlertid kunne variere fra dag til dag, avhengig av driftsmønsteret. Likeså vil meteorologiske forhold kunne påvirke resultatet. Dette gjelder spesielt i stor avstand fra støykilden. Støynivå fra anleggsmaskiner i dette tilfelle vil være dimensjonerende over støy fra gjennomkjøring av lastebiler og dette er dermed ikke tatt med i beregningene. 6.2 Kartgrunnlag og terrengmodell Vår terrengmodell er basert på mottatt 3D kartgrunnlag. Våre beregninger er gjort for etappe 2 for alle områdene (med unntak av område C som er etappe 3), der terrenget for de ulike områdene er basert på grunnlag utarbeidet av Rambøll. 6.3 Beregningsmetode og inngangsparametere Lydutbredelse er beregnet i henhold til nordisk metode for beregning av industristøy. For alle beregninger gjelder 3 m/s medvindsituasjon fra kilde til mottaker. Retningslinjene setter støygrenser som frittfelt lydnivå. Med frittfelt menes at refleksjoner fra fasade på angjeldende bygning ikke skal tas med. Øvrige refleksjonsbidrag medregnes (refleksjoner fra andre bygninger eller skjermer). For støysonekartene er alle 1. ordens refleksjoner tatt med, mens lydnivå på bygningsfasader er beregnet med 3. ordens refleksjoner. Det er etablert en 3D digital beregningsmodell på grunnlag av tilgjengelig 3D digitalt kartverk. Beregningene er utført med Soundplan v De viktigste inngangsparametere for beregningene er vist i Tabell 7. Tabell 7 Inngangsparametre i beregningsgrunnlaget Egenskap Refleksjoner, støysonekart Refleksjoner, punktberegninger Markabsorpsjon Verdi 1. ordens (lyd som er reflektert fra kun én flate) 3. ordens Generelt: 1 ( myk mark, dvs. helt lydabsorberende). Vann, veier og andre harde overflater: 0 (reflekterende) Refleksjonstap bygninger, støyskjermer Søkeavstand Beregningshøyde, støysonekart Oppløsning, støysonekart 1 db 1000 m 4 m 20 x 20 m Det er for den enkelte kilde vurdert om den skal implementeres som en arealkilde eller en punktkilde. En punktkilde vil gi høyere utgangsnivåer fra punktet men støyforplantningen fokuseres rundt det punktet hvor støykilden er lagt inn. En arealkilde fordeles utover et større Rambøll

160 STØYUTREDNING 13 (28) område, noe som gir noe lavere støynivå, men påvirker et større område. Knusere, sikter og vaskeanlegg er modellert som punktkilder 4 m over bakken. Gravemaskiner og boreaggregat er lagt inn som punktkilder 2 m over bakken, mens hjullastere og bulldozere er lagt inn som arealkilder 2 m over bakken. 6.4 Impulslyder For industri med impulslyd gjelder strengere grenseverdier når impulslyd opptrer med i gjennomsnitt mer enn 10 hendelser pr. time. Ved vurderingen av om impulslydhendelser opptrer hyppigere enn 10 ganger pr time, skal det i utgangspunktet bare regnes med impulser av typen highly impulsive sound eller sterkere jfr. definisjon av impulslyd i ISO : : Sterk impulslydkilde («highly impulsive sound») er enhver kilde med sterkt impulsiv karakteristikk og høy grad av forstyrrelse. I følge M kan typen impulser som skal regnes med være: Slag ved containerhåndtering Ryggevarslere Pigghammer Pele- og spuntslager Andre skarpe slag som bufferstøt, hammerslag, fliskutter som håndterer grovt virke, metall eller grovt trevirke som slippes mot hardt underlag ved lossing, og tilsvarende. Videre står det i retningslinjen T-1442 at eksempler på slike impulser er: Skudd fra lette våpen, hammerslag, bruk av fallhammer til spunting og pæling, pigging, bruk av presslufthammer/-bor eller andre lyder med tilsvarende karakteristikker og påtrengende karakter. Vi har dermed valgt å ta med denne korreksjonen da aktiviteten forbundet med utgraving av masser kan regnes å ha mer enn 10 impulslydhendelser i timen. Hvis impulslyd-skjerpingen skal fravikes må dette vurderes på stedet ved å analysere hyppigheten og tydeligheten av impulslyder. 1 M-128, Veileder til retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, Miljødirektoratet, 2014 Rambøll

161 14-(28) STØYUTREDNING 7. RESULTATER Alle figurene i dette kapittelet finnes også som vedlegg, der flere detaljer er inkludert. Alle støysonekart er vist med beregningshøyde 4 m over terreng. Det er benyttet grenseverdier for øvrig industri (T-1442) både med og uten impulslydkorreksjon (5 db skjerping) i alle støysonekart. Ekvivalentnivåene for kategorien «øvrig industri» i T-1442 skal beregnes som døgnmiddelverdi (verste døgn) på grunn av stor variasjon i driftsmønster. Det er derfor beregnet støynivåer fra driftssituasjonen mandag til torsdag da dette er det verste driftstilfellet. Driftsituasjonen på fredager er derfor ikke tatt med. 7.1 Støysonekart med impulslydkorreksjon, mandag-torsdag Relevante grenseverdier for området for aktivitet mandag-torsdag er listet opp i tabellen nedenfor. Støysonekartene i dette avsnittet er vist med 5 db skjerping av grenseverdiene (impulslydkorreksjon). Tabell 8: Relevante grenseverdier man-tors, fra tabell 2 (fra T-1442). Parameter Gul sone Rød sone L den (kl ) med impulslyd 50 db 60 db L evening (kl ) med impulslyd 45 db 55 db L night (kl ) 45 db 55 db L AF,max (kl ) For mer enn 10 hendelser natt 60 db 80 db I dette avsnittet er det vist støysonekart og fasadenivåer med soneinndeling i jf. denne tabellen. Rambøll

162 STØYUTREDNING 15 (28) Støysonekart og fasadenivåer, døgnekvivalent nivå (L den ) Figur 4: Støysonekart L den for drift mandag-torsdag. Grenseverdier iht. T-1442: Gul sone L den 50 db og rød sone L den 60 db. Figur 4 viser støysonekart L den for drift mandag-torsdag. Figuren viser at nærliggende støyfølsomme bygninger (boliger) ligger i gul sone med støynivåer over L den 50 db. Ingen støyfølsomme bygninger vil ligge i rød støysone i dette tilfellet. En liten del av fremtidig boligområde B (skravert grønt felt i figur) ligger innenfor gul støysone. Rambøll

163 16-(28) STØYUTREDNING Figur 5: Fasadenivåer L den for drift man-tors. Grenseverdier iht. T-1442: Gul sone L den 50 db og rød sone L den 60 db. Figur 5 viser fasadenivåer L den for støyfølsomme bygg i området. Det er kun bygninger med nivåer over L den 50 db (nedre grenseverdi for gul sone, med impulslydkorreksjon) som er inkludert. Nivåene er maksimalt nivå av L den uavhengig av etasje, slik at det kan være ulik beregningshøyde for de ulike punktene. Figuren viser at det er overskridelser mellom 1-7 db for de ulike bygningene, der de fleste verdiene ligger mellom 1-4 db over grenseverdien. Figuren skal bare gi en illustrasjon av antall støyfølsomme bygninger som er berørt av aktiviteten (ca. 25 stykker) i området, og hvilket støynivå som kan forventes for de ulike bygningene. Rambøll

164 STØYUTREDNING 17 (28) Støysonekart kveld (L evening ) Figur 6: Støysonekart L evening for drift man-tors. Grenseverdier iht. T-1442: Gul sone L evening 45 db og rød sone L evening 55 db. Figur 6 viser støysonekart L evening for drift mandag-torsdag, der det kun er hjullasteren som er i drift. Det vil være ca. én bolig (sør for område G) som vil få en overskridelse av grenseverdien på ca. 1 db. Rambøll

165 18-(28) STØYUTREDNING Støysonekart natt (L night ) Figur 7: Støysonekart L night for drift man-tors. Grenseverdier iht. T-1442: Gul sone L night 45 db og rød sone L night 55 db. Figur 7 viser støysonekart L night for drift kl mandag-torsdag. Dette kartet viser at ingen støyfølsomme bygninger vil få overskridelser av grenseverdiene i dette tilfellet. Rambøll

166 STØYUTREDNING 19 (28) 7.2 Støysonekart uten impulslydkorreksjon, mandag-torsdag Relevante grenseverdier er listet opp i tabellen nedenfor, der impulslydkorreksjonen på 5 db ikke er medtatt: Tabell 9: Relevante grenseverdier man-tors, fra tabell 2 (fra T-1442). Parameter Gul sone Rød sone L den (kl ) uten impulslyd 55 db 65 db L evening (kl ) uten impulslyd 50 db 60 db L night (kl ) 45 db 55 db L AF,max (kl ) For mer enn 10 hendelser natt 60 db 80 db I dette avsnittet er det vist støysonekart og fasadenivåer med soneinndeling i jf. denne tabellen Støysonekart og fasadenivåer, døgnekvivalent nivå (L den ) Figur 8: Støysonekart L den for drift mandag-torsdag. Grenseverdier iht. T-1442: Gul sone L den 55 db og rød sone L den 65 db. Rambøll

167 20-(28) STØYUTREDNING Figur 8 viser støysonekart L den for drift mandag-torsdag dersom grenseverdiene uten impulslydkorreksjon er lagt til grunn. Figuren viser at det da kun vil være 3-4 boliger nær område G og I som da vil få overskridelser på 1-2 db. Fasadenivåer for samme situasjon er vist i figuren nedenfor. Figur 9: Fasadenivåer L den for drift man-tors. Grenseverdier iht. T-1442: Gul sone L den 55 db og rød sone L den 65 db I figur 9 er det kun bygninger med nivåer over L den 55 db (nedre grenseverdi for gul sone) som er inkludert. Dette viser at det da kun vil være ca. 3 boliger med overskridelser. Rambøll

168 STØYUTREDNING 21 (28) 7.3 Fasadenivåer, maksimalnivåer natt (L AFmax ) Figur 10: Fasadenivåer L AFmax kl man-fredag. Grenseverdier iht. T-1442: Gul sone L AFmax 60 db og rød sone L AFmax 80 db. Figur 10 viser maksimalverdier L AFmax ved fasader fra aktivitet i tidsrommet om natten kl mandag-fredag. Dette er med for å vise hvilke maksimalverdier som kan oppstå i forbindelse med driften mellom kl. 06:30 og 07:00, der det kun er hjullasteren som er i aktivitet. Det vil her kun være ca. én bolig nord for område I som vil kunne få overskridelser (ca. 2 db). Det må vurderes om det er 10 eller flere hendelser med disse nivåene som overskrider L AFmax 60 db, da kravet til maksimalnivåer kun er gjeldende dersom dette er tilfellet. Rambøll

169 22-(28) STØYUTREDNING 7.4 Støysonekart, lørdag På bakgrunn av maskinpark og driftstider i tabell 5 og 6, vil relevante grenseverdier på lørdager være: Tabell 10: Relevante grenseverdier lørdager, fra tabell 2 (fra T-1442). Parameter Gul sone Rød sone L den (kl ) med impulslyd 45 db 55 db Støysonekart, døgnekvivalent (L den ) Figur 11: Støysonekart L den for drift lørdag. Grenseverdier iht. T-1442: Gul sone L den 45 db og rød sone L den 55 db. Figur 11 viser støysonekart L den for drift lørdag. Figuren viser at det fra drift på lørdager ikke vil være noen overskridelser av grenseverdiene, selv med impulslydkorreksjonen. Rambøll

170 STØYUTREDNING 23 (28) 8. VURDERING Det kommenteres at det er noe usikkerhet i beregningene. Dette er knyttet til flere faktorer som blant annet: Plassering av maskinparken Beregning av støynivå ut i fra ettallsverdi (lydeffektnivå oppgitt kun ved 500 Hz og ikke ved hele frekvensspekteret), da mer presis kildedata ikke foreligger Støysonekart er beregnet med en oppløsning på 20 x 20 m 8.1 Generelt Det er i denne støyutredningen lagt til grunn reelle driftstider og utnyttelsgrader oppgitt av drivere av de forskjellige områdene. Dette vil kunne avvike noe fra vedtatte driftstider oppgitt i kommune- og reguleringsplaner. Resultatene i denne rapporten forutsetter at det er disse driftstidene og utnyttelsesgradene som brukes. Det er i denne rapporten benyttet grenseverdier i T-1442 for «øvrig industri» både med og uten impulslydkorreksjon (skjerping av grenseverdier med 5 db). Støysonekart der grenseverdier uten impulslyd er lagt til grunn gir betydelig mindre overskridelser. Generelt vil betydningen av enkeltlyder og impulslyder avta med avstanden fra kildene, noe som kan være aktuelt i dette området. Dersom det skal vurderes å legge grenseverdiene uten impulslyd til grunn, bør det bli gjort befaringer i området for å undersøke hvor betydelige impulslydene som genereres av de ulike virksomhetene er. Dette på bakgrunn av at retningslinjen T-1442 åpner for at det i noen tilfeller bør gjøres mer omfattende vurderinger av situasjonen der man er i tvil om andelen impulslyd. 8.2 Støy fra drift mandag-torsdag Med impulslydkorreksjon Dersom det tas høyde for impulslyder (5 db skjerping av grenseverdier) vil flere støyfølsomme bygninger (boliger) bli liggende i gul støysone. En liten del av det fremtidige boligområdet (område B) vil også ligge i gul støysone. Overskridelsene vil være opp til 7 db, men at de fleste overskridelsene vil ligge 1-4 db over grenseverdiene Uten impulslydkorreksjon Dersom det ikke tas høyde for impulslyder vil det kun være ca. 3-4 boliger som ligger mellom område G og I som vil få støynivåer som overskrider grenseverdien. Det vil da kun være overskridelser for det døgnekvivalente nivået L den Maksimalverdier på natt Det er beregnet at ca. én bolig vil kunne få maksimalnivåer fra drift på natt (i tidsrommet 06:30-07:00) som overskrider grenseverdien med ca. 2 db. Dette kravet er kun gjeldende dersom det er 10 eller flere hendelser i dette tidsrommet med nivåer over grenseverdien L AF,max 60 db. Rambøll

171 24-(28) STØYUTREDNING 8.3 Støy fra drift lørdag Støysonekartet for L den for drift på lørdager viser at det ikke vil forekomme overskridelser for nærliggende støyfølsom bebyggelse selv om det benyttes 5 db skjerping av grenseverdiene grunnet impulslyder. 8.4 Mulige avbøtende tiltak Pukkverk må generelt legges i tilstrekkelig stor avstand eller godt naturlig skjermet fra støyømfintlige formål. Område for mer permanent pukkverkdrift bør reguleres, slik at det fastsettes endelige grenser for bruddets utstrekning og tilstrekkelig sikringssone mellom endelig bruddkant og eksisterende, framtidig bebyggelse. Generelt er mulige avbøtende tiltak for støy fra slik industrivirksomhet: 1. Skjerming ved hjelp av støyskjermer/voller rundt de aktuelle industriområdene 2. Lokal skjerming ved utsatte boliger/boligområder 3. Redusere driftstider 4. Gjøre tiltak på selve støykildene/maskinene bygge inn de faste installasjonene som f.eks. knuseverkene, og borutstyr kan være av støysvak type (hydraulisk) og eventuelt med senkebor. Ved bordrift utsatte steder, kan det eventuelt brukes flyttbare skjermer for å begrense støyen. 5. Tilpasse drift slik at det blir færre enn 10 impulslydhendelser i timen. Eksempler på dette kan være: Opplegg for sprenging slik at behov for pigghammer blir minimalt og eventuelt slå av ryggealarmer dersom det er mulig/forsvarlig. Det bemerkes også at jo mer masse som graves ut jo mer vil terrenget skjerme for støyen. Det ventes derfor at støynivåene vil minske over tid dersom det fortsettes med utgraving. 8.5 Støy fra veitrafikk I et område hvor gul eller rød sone for flere kilder overlapper, vil den totale støybelastningen være større enn nivået fra den enkelte kilde. Retningslinjen T-1442 kapittel sier at dersom det planlegges etablering av støyfølsom bebyggelse i områder som er utsatt for støy fra flere kilder, kan kommunen vurdere å benytte inntil 3 db strengere grenseverdier enn angitt i tabell 2. Dette er for å sikre at den samlede støybelastning ikke overskrider anbefalte nivåer. Den eksisterende veien fv. 704 har ÅDT 1180 i 2013 med skiltet hastighet mellom 60 km/h og 80 km/h. Dette vil kunne gi overskridelser av grenseverdiene for veitrafikk (presentert i tabell 2) for støyfølsomme bygninger som ligger nær denne veien. Det antas at eventuelle nye alternative plasseringer av denne veien (se gul og rød linje i figur 12) vil ha en tilsvarende trafikkmengde, som også vil kunne gi overskridelser for nærliggende bygninger. Som beskrevet innledningsvis vil det da kunne bli nødvendig å benytte strengere grenseverdier i slike tilfeller. Rambøll

172 STØYUTREDNING 25 (28) Figur 12: Alternative plasseringer av en fremtidig fv. 704 Rambøll

173 26-(28) STØYUTREDNING 9. OPPSUMMERING Det er tatt utgangspunkt i driftsituasjonen for mandag-torsdag, da dette er situasjonen som genererer mest støy. Dette fordi T-1442 spesifiserer at virksomheter som faller under kategorien «øvrig industri» skal beregnes som verste døgn. Det vil ikke være overskridelser for drift på lørdager. Det vil med driftforutsetningene i denne rapporten være overskridelser ved drift mandag-torsdag (overskridelsene er ca. 1-4 db i de fleste tilfeller) dersom grenseverdier med impulslydskorreksjon legges til grunn. Dersom grenseverdier uten impulslydkorreksjonen benyttes vil kun 3-4 av boligene nærmest område G og I få overskridelser på ca. 1-2 db. Det bør i dette tilfellet gjøres en vurdering av hvor betydelige impulslydene som genereres av de ulike virksomhetene er. Generelt vil betydningen av enkeltlyder og impulslyder avta med avstanden fra kildene, noe som kan være aktuelt i dette området. Boliger nær område I i sør vil kanskje ikke bli preget av impulslyder fra område D i nord og omvendt grunnet store avstander. Slike vurderinger kombinert med en tilpassing av driftsopplegget for å oppnå færre enn 10 impulslydhendelser i timen kan være en mulig begrunnelse for å eventuelt fravike skjerpingen av grenseverdiene med 5 db. Eventuelle tiltak som kan redusere støynivået kan være å redusere driftstidene, og/eller gjøre tiltak på maskinparken som f.eks. å bygge inn de faste installasjonene. Rambøll

174 STØYUTREDNING 27 (28) 10. APPENDIKS A 10.1 Miljø Ifølge Klima- og forurensingsdirektoratet (Klif) er helseplager grunnet støy det miljøproblemet som rammer flest personer i Norge 2. I Norge er veitrafikk den vanligste støykilden og står for om lag 80 % av støyplagene. Langvarig eksponering for støy kan føre til stress som igjen kan føre til fysiske lidelser som muskelsmerter og hjertesykdommer. Det er derfor viktig å ta vare på og opprettholde stille soner, særlig i frilufts- og rekreasjonsområder der forventningen til støyfrie omgivelser er stor. Ved å sørge for akseptable støyforhold hos berørte naboer og i stille områder vil man oppnå økt trivsel og god helse hos beboerne Støy en kort innføring Lyd er en trykkbølgebevegelse gjennom luften som gjennom øret utløser hørselsinntrykk i hjernen. Støy er uønsket lyd. Lyd fra veitrafikk oppfattes av folk flest som støy. Lydtrykknivået måles ved hjelp av desibelskalaen, en logaritmisk skala der 0 db tilsvarer den svakeste lyden et ungt menneske med normal, uskadet hørsel kan høre (ved frekvenser fra ca. 800 Hz til ca Hz). Ved ca 120 db går smertegrensen, dvs. at lydtrykknivå høyere enn dette medfører fysisk smerte i ørene. Et menneskeøre kan normalt ikke oppfatte en endring i lydnivå på mindre enn ca. 1 db. En endring på 3 db tilsvarer en fordobling eller halvering av energien ved støykilden. Det vil si at en fordobling av for eksempel antall biler vil gi en økning i trafikkstøynivået på 3 db, dersom andre faktorer er uendret. Dette oppleves likevel som en liten økning av støynivået. For at endringen i støy subjektivt skal oppfattes som en fordobling eller halvering, må lydnivået øke eller minske med ca. 10 db. De relative forskjellene kan subjektivt bli oppfattet som angitt i Tabell 11. Det er for øvrig viktig å understreke at lyd og støy er en høyst subjektiv opplevelse, og det finnes ingen fasit for hvordan den enkelte oppfatter lyd. Retningslinjene er lagt opp til at det også innenfor gitte grenseverdier vil være 10 % av befolkningen som er sterkt plaget av støy. Tabell 11 Endring i lydnivå og opplevd effekt. Endring Forbedring 1 db Lite merkbar 2-3 db Merkbar 4-5 db Godt merkbar 5-6 db Vesentlig 8-10 db Oppfattes som en halvering av opplevd lydnivå 2 Rambøll

175 28 (28) STØYUTREDNING VEDLEGG VEDLEGG 1: STØYSONEKART L DEN -NIVÅ FOR DRIFT MANDAG-TORSDAG, MED IMPULSLYDKORREKSJON VEDLEGG 2: STØYSONEKART L DEN -NIVÅ FOR DRIFT MANDAG-TORSDAG, UTEN IMPULSLYDKORREKSJON VEDLEGG 3: STØYSONEKART L EVENING -NIVÅ (KVELD) FOR DRIFT MANDAG-FREDAG, MED IMPULSLYDKORREKSJON VEDLEGG 4: STØYSONEKART L NIGHT -NIVÅ (NATT) FOR DRIFT MANDAG- FREDAG VEDLEGG 5: STØYSONEKART L DEN -NIVÅ FOR DRIFT LØRDAG, MED IMPULSLYDKORREKSJON VEDLEGG 6: FASADENIVÅER L DEN FOR DRIFT MANDAG-TORSDAG, MED IMPULSLYDKORREKSJON VEDLEGG 7: FASADENIVÅER L DEN FOR DRIFT MANDAG-TORSDAG, UTEN IMPULSLYDKORREKSJON VEDLEGG 8: FASADENIVÅER L AFMAX FOR DRIFT (NATT) MANDAG-FREDAG Rambøll

176 Støysonekart L den, man-tors - Klæbu kommunedelplan - Prognosesituasjon Oppdragsnummer: Vedlegg 1 Dato: Skala 1: m Tegn og symboler Høydelinje Annen bebyggelse Støyfølsom bebyggelse Vei Støyskjerm Boligområde Vann Knuseverk, sikter osv. Beregningsparametre: Beregningsmetode: ISO Enhet: L den Antall refleksjoner: 1 Beregningshøyde: 4 m Oppløsning støysonekart: 20 m x 20 m Grenseverdi: Øvrig industri - Med impulslyd (T-1442) Støynivå L den db(a) 50 <= < <= Hjullaster, bulldozer Hoffsveien 4, 0213 Oslo Tlf:

177 Støysonekart L den, man-tors - Klæbu kommunedelplan - Prognosesituasjon Oppdragsnummer: Vedlegg 2 Dato: Skala 1: m Tegn og symboler Høydelinje Annen bebyggelse Støyfølsom bebyggelse Vei Støyskjerm Boligområde Vann Knuseverk, sikter osv. Beregningsparametre: Beregningsmetode: ISO Enhet: L den Antall refleksjoner: 1 Beregningshøyde: 4 m Oppløsning støysonekart: 20 m x 20 m Grenseverdi: Øvrig industri - Uten impulslyd (T-1442) Støynivå L den db(a) 55 <= < <= Hjullaster, bulldozer Hoffsveien 4, 0213 Oslo Tlf:

178 Støysonekart L e, man-fre - Klæbu kommunedelplan - Prognosesituasjon Oppdragsnummer: Vedlegg 3 Dato: Skala 1: m Tegn og symboler Høydelinje Annen bebyggelse Støyfølsom bebyggelse Vei Støyskjerm Boligområde Vann Knuseverk, sikter osv. Beregningsparametre: Beregningsmetode: ISO Enhet: L e Antall refleksjoner: 1 Beregningshøyde: 4 m Oppløsning støysonekart: 20 m x 20 m Grenseverdi: Øvrig industri - Med impulslyd (T-1442) Støynivå L e db(a): 45 <= < <= Hjullaster, bulldozer Hoffsveien 4, 0213 Oslo Tlf:

179 Støysonekart L n, man-fre - Klæbu kommunedelplan - Prognosesituasjon Oppdragsnummer: Vedlegg 4 Dato: Skala 1: m Tegn og symboler Høydelinje Annen bebyggelse Støyfølsom bebyggelse Vei Støyskjerm Boligområde Vann Knuseverk, sikter osv. Beregningsparametre: Beregningsmetode: ISO Enhet: L n Antall refleksjoner: 1 Beregningshøyde: 4 m Oppløsning støysonekart: 20 m x 20 m Grenseverdi: Øvrig industri (T-1442) Støynivå L n db(a): 45 <= < <= Hjullaster, bulldozer Hoffsveien 4, 0213 Oslo Tlf:

180 Støysonekart L den, lørdag - Klæbu kommunedelplan - Prognosesituasjon Oppdragsnummer: Vedlegg 5 Dato: Skala 1: m Tegn og symboler Høydelinje Annen bebyggelse Støyfølsom bebyggelse Vei Støyskjerm Boligområde Vann Knuseverk, sikter osv. Beregningsparametre: Beregningsmetode: ISO Enhet: L den Antall refleksjoner: 1 Beregningshøyde: 4 m Oppløsning støysonekart: 20 m x 20 m Grenseverdi: Øvrig industri - Med impulslyd (T-1442) Støynivå L den db(a) 45 <= < <= Hjullaster, bulldozer Hoffsveien 4, 0213 Oslo Tlf:

181 Fasadenivåer L den, man-tors - Klæbu kommunedelplan - Prognosesituasjon Oppdragsnummer: Vedlegg 6 Dato: Skala 1: m Tegn og symboler Høydelinje Annen bebyggelse Støyfølsom bebyggelse Vei Støyskjerm Vann Knuseverk, sikter osv. Hjullaster, bulldozer Beregningsparametre: Beregningsmetode: ISO Enhet: L den Antall refleksjoner: 3 Beregningshøyde: Etasjevis Grenseverdi: Øvrig industri - Med impulslyd (T-1442) Støynivå L den db(a) 50 <= < <= Hoffsveien 4, 0213 Oslo Tlf:

182 Fasadenivåer L den, man-tors - Klæbu kommunedelplan - Prognosesituasjon Oppdragsnummer: Vedlegg 7 Dato: Skala 1: m Tegn og symboler Høydelinje Annen bebyggelse Støyfølsom bebyggelse Vei Støyskjerm Vann Knuseverk, sikter osv. Hjullaster, bulldozer Beregningsparametre: Beregningsmetode: ISO Enhet: L den Antall refleksjoner: 3 Beregningshøyde: Etasjevis Grenseverdi: Øvrig industri - Uten impulslyd (T-1442) Støynivå L den db(a) 55 <= < <= Hoffsveien 4, 0213 Oslo Tlf:

183 Fasadenivåer L den, man-fre - Klæbu kommunedelplan - Prognosesituasjon Oppdragsnummer: Vedlegg 8 Dato: Skala 1: m Tegn og symboler Høydelinje Annen bebyggelse Støyfølsom bebyggelse Vei Støyskjerm Vann Knuseverk, sikter osv. Hjullaster, bulldozer Beregningsparametre: Beregningsmetode: ISO Enhet: L AF,max Antall refleksjoner: 3 Beregningshøyde: Etasjevis Grenseverdi: Øvrig industri - Uten impulslyd (T-1442) Støynivå L AF,max db 60 <= < <= Hoffsveien 4, 0213 Oslo Tlf:

184 Plan for revegetering av utvidet Forset Øvre Steinbrudd Lokalitet: Forset Øvre Forfatter: Audun Sletten Sted: Forset, Klæbu kommune Kunde: Forset Grus AS Eiendom: Gnr. 256, Bnr. 11 Dato: Pro Invenia ref.: /AMS Side 1 av 3 Bakgrunn: Reguleringsplan for utvidelse av dagens steinbrudd på Forset Øvre er under behandling hos kommunen, og den forbindelse etterspørres det en plan for revegetering og istandsetting av bruddet. Plan for utvidelse av bruddet: Bruddet er planlagt utvidet sørover innenfor grensene for råstoffutvinning, også kalt uttaksgrense. Jord og løsmasser som må avdekkes, plasseres i en voll langs østsiden av uttaksgrensen. Dette vil danne en skjermingsvoll, vist med plassering og høyder i vedlagt kart. Etter at skjermingsvollen er på plass, begynner boring og sprengning av de øverste 10m med fjell, også kalt dagfjell. Deretter utvinnes fjell på på 4 pallnivå, på kote 210, 200, 190 og bunnivået på 180. I tillegg vil fjellknabben helt nordvest i bruddet, like ved inngangen, utvinnes. I reguleringsplan ligger det en åpning for å utvide bruddet vestover, men det er ikke planen på dette stadiet å utvinne denne ressursen, da men ønsker å la veien opp til bruddkanten bestå. Det vil være fordelaktig for innsynet av dette øverste området mot vest i dagens brudd, står uendret slik at den vegeterte jordskråningen blir grønn. Plan for revegetering: De øverste pallene kan vegeteres umiddelbart etter at de er drevet ferdig inn til uttaksgrensen. Dette skjer ved utlegging av jord på pallene og såing av stedegen vegetasjon. Det samme gjøres med de lavereliggende pallene når disse er ferdig utdrevet, og med pallene langs vestsiden av eksisterende brudd. Vedlegg: A kart 1:2000 A3 som viser ferdig utdrevet brudd med skjermingsvoll og vegetert areal B kart 1:2000 A3 samme som over, med flyfoto som bakgrunn

185

186

187

188

189 270 Vest Snitt A Øst Snitt lokasjon UTM Vest: Øst: , , Vest Snitt B Øst Snitt lokasjon UTM Vest: , Øst: , Vest Snitt C Øst Snitt lokasjon UTM Responsible dept. PI Eiendom Legal owner Forset Grus AS Endelig brudd design Dagens terreng Technical reference Tegnforklaring Creator Plangrense Støyvoll Audun Sletten M.Eng Document type Uttaksgrense Approved by Title Reguleringsplan for utvidelse av Forset Øvre Steinbrudd Document status Endelig saksfremstilling Identification number Rev. V3 Date of issue Sheet Vest: , Øst: , Scale: 1:1 500 Vertical exaggeration: 1x 0m 25m 50m 75m 100m

190

191 Klæbu kommune PRO INVENIA AS Avdeling Bergen: Org nr.: Navn: Kalfarveien 72 A, 5022 Bergen MVA Andreas Reinem Lindheim Tlf.: [+47] E-post Deres ref./sak: Vår ref.: Dato: Vedrørende brev om overgang tursti/driftsvei Viser til mail av vedrørende ytterligere bearbeidelse av løsning for krysset mellom driftsveg og tursti. Det er foretatt en liten justering av krysset etter de tilbakemeldingene som er mottatt. Som redegjort for i første brev er det satt opp skilt på hver side av turveien, inkludert varselskilt for kjørende. Krysset er lagt opp slik at turgåere krysser driftsveien på kortest mulig strekning. Det er et ønske fra kommunens side at overgangen blir så kort som mulig. For å gjennomføre dette må turgåere gå langs driftsveien et lite stykke før turveien fortsetter til skogs. For å hindre at turgåere går langs driftsveien har Forset Grus AS satt opp kampesteiner langs veien, slik at det blir et markert skille mellom driftsvei og turvei. Sammen med skilting vil det være tydelig for turgåere hvor de skal gå og steinene vil fungere som beskyttende mot anleggstrafikk. Kampesteinen vil være av en slik størrelse at turgåere ikke lett kan hoppe over og ta snarveier. Gjerder er blitt vurdert, men er ikke tatt videre da steiner vil være like god og mer holdbar løsning. Gjerder kan bli utsatt for hærverk, ødelagt ved brøyting og er mer utsatt for vær/vind. Det er derfor ønskelig med større steiner, som vil tilfredsille behovet for sikker overgang. Det er ikke behov for at skogsbilveien skal være åpen for skogdrift. Dersom det skulle være behov for kjøring av skogdriftsmaskiner vil det være en enkel sak å flytte steinene med hjelp av maskineriet i bruddet. Under følger bilder og ny skisse av løsning. Merk at alle tiltak ikke er ferdig utført på bildene. Ut over disse tiltak viser til forrige brev vedrørende trafikksikker løsning. Vennlig hilsen Andreas Reinem Lindheim Arealplanlegger Pro Invenia AS Pro Invenia avd Trondheim Vestre Rosten Tiller Norway Pro Invenia avd Oslo St Olavsgate 25 B 2004 Lillestrøm Norway Pro Invenia AS avd Bergen Kalfarveien 72 A 5022 Bergen Norway 1

192 Pro Invenia avd Trondheim Vestre Rosten Tiller Norway Pro Invenia avd Oslo St Olavsgate 25 B 2004 Lillestrøm Norway Pro Invenia AS avd Bergen Kalfarveien 72 A 5022 Bergen Norway 2

193 Anleggsvei mot nord Anleggsvei mot nord Pro Invenia avd Trondheim Vestre Rosten Tiller Norway Pro Invenia avd Oslo St Olavsgate 25 B 2004 Lillestrøm Norway Pro Invenia AS avd Bergen Kalfarveien 72 A 5022 Bergen Norway 3

194 Anleggsvei mot sør Turstien på østsiden av anleggsveien Pro Invenia avd Trondheim Vestre Rosten Tiller Norway Pro Invenia avd Oslo St Olavsgate 25 B 2004 Lillestrøm Norway Pro Invenia AS avd Bergen Kalfarveien 72 A 5022 Bergen Norway 4

195 Turstien på vestsiden av anleggsvei Pro Invenia avd Trondheim Vestre Rosten Tiller Norway Pro Invenia avd Oslo St Olavsgate 25 B 2004 Lillestrøm Norway Pro Invenia AS avd Bergen Kalfarveien 72 A 5022 Bergen Norway 5

196 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Geir Magne Sund Arkiv: L12 Arkivsaksnr-dok.nr: 14/ Detaljregulering for Langmo - gnr 38/5 m.fl. Rådmannens innstilling 1. Kommunestyret vedtar med hjemmel i plan- og bygningsloven og forslag til detaljregulering for Langmo, som vist på kart og i bestemmelser sist datert og Kommunestyret understreker at opparbeidelse og utbygging av boligområdet ikke skal igangsettes før aktiviteten i grustaket er trukket betydelig lenger sør, permanent buffer er etablert og istandsatt, og støvmengden i området tilfredsstiller forurensningsforskriftens krav, jf. bestemmelsenes pkt Kommunestyret forutsetter at disse rekkefølgekravene håndteres konsekvent. SAKSUTREDNING Vedlegg 1. Reguleringskart, sist dat Reguleringsbestemmelser, sist dat Illustrasjonsplan, dat Planbeskrivelse, dat Formannskapets sak 74/14, møte Uttalelser etter offentlig ettersyn og høring, Nye uttalelser fra Fylkesmannen og Statens vegvesen, 2017 Det vises også til følgende dokumenter på kommunens hjemmeside, som fulgte planen ved offentlig ettersyn og høring: ROS-analyse, dat Snitt og oppriss, dat Sol- og skyggestudier, dat Prinsipiell vann- og avløpsplan, dat Støyvurdering fra Rambøll, dat Støy- og støvrapport fra Rambøll, dat Saksopplysninger Planforslaget ble innsendt av Selberg Arkitekter AS i 2014, på vegne av Langmo utbygging. Hensikten med planen er å legge til rette for utbygging av boliger og tilhørende infrastruktur og grøntområder. Forslaget ble tatt opp til behandling i formannskapet Det ble her vedtatt en del endringer av plankart og bestemmelser, og fattet vedtak om offentlig ettersyn og høring.

197 Formannskapet forutsatte at planforslaget tidligst ville bli tatt opp til sluttbehandling samtidig med kommunedelplan for Vassfjellet, Tanem-Tulluan. Denne planen ble vedtatt , og har avklart at Langmo kan utvikles som boligområde. Det ble gjennomført høring og offentlig ettersyn høsten Innkomne uttalelser er gjennomgått senere i saksframlegget. Planforslaget slik det går fram av kart og bestemmelser i vedlegg 1 og 2 er bearbeidet med bakgrunn i uttalelsene og forutsetningene i kommunedelplanen. Formannskapet må ut fra dette ta stilling til om det er behov for endringer, og om forslaget kan legges fram for kommunestyret til vedtak. Planbeskrivelsen som framgår av vedlegg 4 er tilpasset forslaget som ble sendt på høring i 2014, og inneholder bl.a. opplysninger om prosessen fram til dette tidspunktet, om planområdet og eksisterende forhold, og beskrivelse av innholdet i planforslaget, samt virkninger av dette. I tilknytning til planen foreligger også risiko- og sårbarhetsanalyse, og notat om støv og støy. Videre foreligger bl.a. en prinsipiell illustrasjonsplan og prinsipiell vann- og avløpsplan. Generell vurdering om forholdet til kommunedelplanen I arbeidet med kommunedelplanen for Vassfjellet ble konfliktene mellom næringsmessige hensyn og hensyn til bomiljø synliggjort. Særlig støv, støy og trafikkforhold var sentrale tema, men også friluftsliv, natur og landskap. Et meget viktig grep i planen var snarest mulig å trekke virksomheten i grustaket betydelig lenger sør, og etablere en god buffer og istandsetting av arealene mellom boligområdene og grustak/steinbrudd. Kommunedelplanen avklarte at Langmo kan utvikles som boligområde. Planen inneholder imidlertid noen nye forutsetninger for reguleringsplanen: Utvidelse av grønnstruktur langs fv. 704 mot nordøst, med krav til buffer/vegetasjon som begrenser støvflukt fra planlagt massedeponi på Øvre Forset Rekkefølgekrav som gjør igangsetting av opparbeidelse og utbygging avhengig av buffer og istandsetting av grustaket sør for planområdet, og av støvmengde De nye forutsetningene er innarbeidet i forslaget som legges fram til behandling, jf. vedlegg 1 og 2: Plankartet viser nå en utvidelse av grønnstrukturen mellom boligfeltet og fv. 704, benevnt som område VS. I bestemmelsenes pkt. 6.4 og 6.5 er det stilt krav om buffer/vegetasjonsskjerm innenfor grønnstrukturen. Se også rekkefølgekrav i pkt I bestemmelsenes pkt. 8.2 er det stilt krav om at opparbeidelse og utbygging av området ikke skal igangsettes før det bl.a. er etablert permanent buffer og foretatt istandsetting i henhold til kommunedelplanen, og at målt støvmengde tilfredsstiller forurensningsforskriftens krav. Det er ganske lang tid siden formannskapets 1. gangs behandling av reguleringssaken. Som det vil framgå av gjennomgangen av uttalelsene nedenfor, berører uttalelsene delvis forhold som er vurdert og avklart i behandlingen av kommunedelplanen. Det gjøres også oppmerksom på at en del utredninger som fulgte reguleringsplanen i 2014, ikke er oppdatert med hensyn til støv og støy. Det foreligger nyere konsekvensvurderinger i tilknytning til kommunedelplanen som har bidratt til avklaringer av disse hensynene.

198 Gjennomgang av uttalelser Ved høringen i 2014 kom det inn i alt 7 uttalelser (vedlegg 6): 1. Sør-Trøndelag fylkeskommune, brev dat Håvard Grenstad, e-post dat Envina IKS, brev dat Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, samlet uttalelse dat , med uttalelser fra: Statens vegvesen, brev dat Direktoratet for mineralforvaltning, brev dat Pro Invenia AS, brev dat Tanem velforening, brev dat Naturvernforbundet Melhus og Klæbu, e-post dat Med bakgrunn i vilkår for egengodkjenning (innsigelser) fra Statens vegvesen og Fylkesmannen ble det utarbeidet forslag til endringer av planen i Disse er nå avklart og godkjent i følgende uttalelser (vedlegg 7): 8. Statens vegvesen, e-post dat Fylkesmannen, brev dat Nedenfor følger en kort oppsummering av de enkelte uttalelser, og rådmannens kommentar. Når det foreligger vilkår for egengodkjenning fra f.eks. statlig etat eller fylkeskommunen, fins det to muligheter: Kommunen kan imøtekomme vilkåret og bearbeide planen i samsvar med dette, slik at løsningen kan aksepteres av den aktuelle instansen. Hvis det ikke oppnås enighet, gjennomføres vanligvis mekling dersom heller ikke dette fører fram, oversendes saken til Kommunal- og moderniseringsdepartementet til avgjørelse. 1. Sør-Trøndelag fylkeskommune Fylkeskommunen har ingen merknader til forslaget, men minner om den generelle aktsomhetsplikten etter kulturminneloven 8. Kommentar Uttalelsen gir ikke behov for endringer av planen. 2. Håvard Grenstad Grenstad ber om at det tas inn i reguleringsbestemmelsenes pkt. 5.1 at «Langmo sørger for at ny adkomstvei bygges frem til eksisterende vei for jord/skogbruk før den gamle veien legges ned.» Videre peker han på at adkomsten til hans eiendom (Nygårdsbakken) også er beregnet som adkomst til område for matjordproduksjon. Han mener det må tas inn i bestemmelsene at adkomst for eksisterende og framtidig næringsareal for gnr 39/1 må sikres/etableres før denne driftsvegen for massetransport legges ned. Kommentar Adkomst til landbruksarealene på Grenstads eiendom, gnr 39/1, er sikret via planlagt vegnett på Langmo. Rådmannen kan være enig i at det er behov for å tydeliggjøre at det skal være adkomst over Langmo også før vegnettet i boligområdet er bygd. Dette er nå innarbeidet i pkt. 5.1 i bestemmelsene. Derimot er oppfylling/matjordproduksjon på Grenstads eiendom i praksis fullført. Det kan derfor ikke være behov for å ta med et rekkefølgekrav om adkomst til grusuttak og framtidig næringsareal i planen for Langmo.

199 Utnytting av Grenstads eiendom til disse formålene skal ifølge kommunedelplanen skje i sammenheng med arealer på naboeiendommen, gnr 38/2. Dette videreføres nå i forslaget til reguleringsplan for grustaket. Det er også lite ønskelig å trekke ut perioden med massetransport nord for bufferen, utover det som opparbeidelsen av Langmo medfører. 3. Envina IKS Envina stiller krav om at det gjøres klart for nedgravde containere for restavfall, og for papir. Det beregnes abonnenter pr. enhet. Det forutsettes at det etableres 3 punkter a 2 kummer. I tilknytning til ett av punktene skal det være nedgravd container for glass og metall. Videre forutsettes at det inngås avtale med Envina IKS om antall containere, plassering, finansiering og drift. Kommentar Reguleringsbestemmelsenes pkt. 3.2 forutsetter at det sammen med søknad om tillatelse til tiltak skal sendes inn detaljert utomhusplan for de enkelte delfelt. Planen skal bl.a. vise renovasjonsanlegg. Rådmannen forutsetter at utbygger vurderer og avklarer plassering og andre forutsetninger med aktuelt renovasjonsselskap før det fremmes søknad for første delfelt. Klæbu kommune har sagt opp avtalen med Envina IKS. Fra overtas ansvaret av Trondheim Renholdsverk. 4. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Med bakgrunn i Meld. St. nr. 9 ( ), har Fylkesmannen som landbruksmyndighet følgende innsigelse: 1. Det må innarbeides krav til minimum antall boenheter/boligtetthet i bestemmelsene i tråd med intensjonen i planbeskrivelsen. Statens vegvesen har på vegne av fylkeskommunen som vegeier, og Statens vegvesen som sektormyndighet med ansvar for trafikksikkerhet, følgende innsigelser: 2. Statens vegvesen ber om at det fremgår at før offentlig gang- og sykkelveg langs Fv 704 bygges må det inngås privatrettslig avtale om utbygging med Statens vegvesen. 3. Statens vegvesen krever at det blir satt rekkefølgekrav til at offentlig gang- og sykkelveg (o_gs1) skal være etablert før ny boligbebyggelse innenfor planområdet kan tas i bruk. Vårt krav er hjemlet i Nullvisjonen. 4. Statens vegvesen krever at det blir satt rekkefølgekrav til at ikke opparbeidet areal til gang- og sykkelveg regulert gjennom reguleringsplan «Riksveg 704 med gang- og sykkelveg på Tanemsflata» skal være etablert før ny boligbebyggelse innenfor planområdet kan tas i bruk. Vårt krav er hjemlet i Nullvisjonen. Direktoratet for mineralforvaltning uttaler bl.a. at rekkefølgebestemmelsene for utbygging legger til rette for uttak av gjenstående grusmasser i nord og sikrer etablering av buffersone. De mener kommunen da ivaretar hensynet til pågående drift i masseuttaket og sikrer videre utnyttelse av den nasjonalt viktige grusressursen. Kommentar Rådmannen ser ingen god grunn til å gå imot innsigelsene fra Fylkesmannen og Statens vegvesen. De aktuelle punkter er fulgt opp i det foreliggende forslag til plankart og bestemmelser, jf. vedlegg 1 og 2: I bestemmelsenes pkt er det stilt krav om minimum 85 boliger i området, jf. innsigelse nr. 1.

200 I bestemmelsenes pkt. 8.6 er Statens vegvesens innsigelser fulgt opp. I tillegg er det på plankartet foretatt en justering av gang- og sykkelveg o_gs1 for å koble den sammen med eksisterende gang- og sykkelveg langs fv Forslagene er akseptert se uttalelsene fra Fylkesmannen og Statens vegvesen i vedlegg 7. Direktoratets uttalelse om rekkefølge var knyttet til at utbyggingen av sørlig del av Langmo måtte vente til bruk av driftsveg til massetransport har opphørt, og permanent buffer er etablert. Dette er endret i aktuell bestemmelse, nå pkt. 8.2, der det er krevd at utbyggingen som helhet ikke kan starte før disse forutsetningene er innfridd. 5. Pro Invenia AS, på vegne av Forset Grus AS Pro Invenia understreker verdien av de nasjonalt viktige grusressursene sør for Langmo, og Regjeringens føringer for at disse skal utnyttes maksimalt. De tar også opp at det har vært en del klager begrunnet i støy og støv, og at det er foretatt grep for å imøtekomme disse. Forset Grus synes det er merkelig at det åpnes for bygging av flere boliger før grusressursen er tatt ut, og peker på at jo flere naboer, jo vanskeligere blir sameksistensen mellom næring og naboer. Ifølge uttalelsen må grusen tas ut først, deretter kan boligbygging realiseres. De trekker også fram at det er planlagt massedeponi på østsida av fv Kommentar Etter rådmannens oppfatning er forholdet mellom grusuttak og boligbygging avklart i kommunedelplanen. Her ble det tatt inn rekkefølgekrav som gjør igangsetting av opparbeidelse og utbygging på Langmo avhengig av buffer og istandsetting av grustaket sør for planområdet, og av støvmengde. Disse kravene er nå fulgt opp i reguleringsbestemmelsenes pkt Krav om vegetasjonsskjerm mot massedeponi på østsida av fv. 704 er tatt inn i pkt. 6.5 og 8.7. Slik skjerm er vist som grønnstruktur på det reviderte plankartet i vedlegg Tanem velforening Velforeningen tar opp følgende: Trafikkmengden gjennom Tanem vil øke, med mer støy og støv i et allerede belastet område. Byggestart bør ikke være før uttaket av grus i grustaket er ferdig, da byggeområdet er nærmeste nabo, og derfor vil få støv- og støyplager. Støv og støy i forbindelse med byggingen vil bli en merbelastning for de som bor i Skillingsvegen. Er det nok plass på skolen til de nye barna som vil komme? Fylkesvegens trase bør være klar før byggestart. Kommentar Som nevnt tidligere er Langmo avklart som boligområde i kommunedelplanen. Denne planen avklarer også forholdet mellom grusuttak og boligbygging. Rådmannen har stor forståelse for velforeningens betenkeligheter omkring byggestart før uttaket av grus er ferdig, og ser at utbyggingen av Langmo kan øke konfliktene. For å kunne håndtere dette på en tilfredsstillende måte, kreves en meget konsekvent holdning med hensyn til å håndheve rekkefølgekravene i bestemmelsenes pkt. 8.2, som forutsetter at opparbeidelse og utbygging av boligområdet ikke skal igangsettes før: permanent buffer er etablert sør for boligområdet, og uttak og istandsetting er gjennomført i område K1 B i kommunedelplan for Vassfjellet, vedtatt

201 målt støvmengde i området tilfredsstiller forurensningsforskriftens krav Rådmannen mener ellers at man har kommet langt med hensyn til avklaringer og prioritering av fylkesvegen. At byggingen på Langmo vil medføre belastninger for naboene i perioder er nok riktig. Samtidig er det slik at nye hus og opparbeidelse av området vil bidra til å dempe støvproblemet. Til spørsmålet om det er nok plass på skolen, er det ikke mulig å gi et konkret svar om konsekvensene på noe sikt. Prognosene som er utarbeidet i regi av Trondheimsregionen antyder ingen endring i nivået på antall barn i alderen 6-12 år framover. Dette er basert på 8-10 boliger pr. år i denne delen av kommunen. Dersom det blir vesentlig mer, vil man få en markert vekst. For å ha muligheter til å følge opp dette er det i bestemmelsenes pkt. 8.5 tatt med at tilstrekkelig skolekapasitet skal være dokumentert før igangsettingstillatelse for boligtiltak kan gis. En lignende bestemmelse ble også tatt med i reguleringsplanen for Granmo. Her reiste utbygger i etterkant et konkret spørsmål om bl.a. skolekapasitet, som etter en nærmere vurdering ble besvart av kommunen. Samme praksis er aktuell for Langmo og andre saker der slike bestemmelser vedtas. 7. Naturvernforbundet Melhus og Klæbu Naturvernforbundet tar opp bl.a. følgende: Det er viktig å tenke grøntområde til frileik, og som miljøskapende faktor. Med henvisning til barnerepresentantens uttalelse mener de det er avsatt for lite areal. Problemene med støy og støv fra massetak og trafikk de viser til mulighetene for helsefare på sikt, og etterspør kommunelegens syn på dette. Området er ikke befart med tanke på plante- og dyreliv, og ligger midt i en viktig viltkorridor mellom Nidelva og Vassfjellet. En full utbygging av Langmo vil redusere denne betraktelig, og de ønsker en konsekvensutredning av viltkorridoren. De viser til tidligere funn av kulturminner i området, og peker på at det ikke er gjort systematiske undersøkelser av dette. Området bør undersøkes av arkeolog. Kommentar Rådmannen vil igjen vise til at Langmo ble avklart som boligområde i kommunedelplanen. Det ble i denne forbindelse bl.a. gjort en avveiing opp mot støy- og støvproblemer, og områdets naturverdier. Det er ikke registrert viktige naturtyper eller arter av nasjonal forvaltningsinteresse i området. Det er heller ikke inntegnet elg- eller rådyrtrekk i området ved Langmo i foreliggende viltrapport, datert Det betyr ikke at det ikke krysser elg her innimellom. Det er for øvrig avsatt en buffer/grøntkorridor på m bredde i kommunedelplanen. Denne videreføres nå i forslag til reguleringsplan for grustaket. Når det gjelder kulturminner, har fylkeskommunen ikke meldt behov for nærmere undersøkelser. Det er her også et moment at det i mesteparten av Langmo-området har foregått uttak av grus og deponering av masser. Kulturminneloven setter uansett krav om å stanse arbeidet dersom man under opparbeidingen støter på noe som kan være et mulig fredet kulturminne. Når det gjelder lekeareal, etterlyste barnerepresentanten et mindre areal i sør, i nærheten av grensen mellom felt B10 og B12. Dette ble fulgt opp i vedtaket om offentlig ettersyn, og førte til at det ble tatt inn et område benevnt som f_lek3. Samlet vurdering, konklusjon

202 Langmo er avklart som boligområde i kommunedelplanen for Vassfjellet, Tanem-Tulluan. Rådmannen er imidlertid bekymret for konfliktene mellom virksomheten i grustaket og bomiljøet, og ser det som avgjørende at disse blir håndtert på en tilfredsstillende måte. Først og fremst er det meget viktig at aktiviteten i grustaket trekkes betydelig sørover, og at området mellom er istandsatt, før opparbeidelse og utbygging av Langmo starter. Disse forutsetningene er innarbeidet i bestemmelsenes pkt. 8.2, i tråd med tilsvarende bestemmelser i kommunedelplanen. Her framgår at opparbeidelse og utbygging av boligområdet ikke skal igangsettes før: permanent buffer er etablert sør for boligområdet, og uttak og istandsetting er gjennomført i område K1 B i kommunedelplan for Vassfjellet, vedtatt målt støvmengde i området tilfredsstiller forurensningsforskriftens krav Disse rekkefølgekravene må håndteres konsekvent, og ikke være gjenstand for dispensasjoner. De innsigelser som har kommet fra Fylkesmannen og Statens vegvesen, er fulgt opp og avklart, og resultert i noen endringer av planforslaget: I bestemmelsenes pkt er det stilt krav om minimum 85 boliger i området I bestemmelsenes pkt. 8.6 er det tatt inn rekkefølgekrav som omhandler gang- og sykkelvegbygging. På plankartet er gang- og sykkelveg o_gs1 justert for å koble den sammen med eksisterende gang- og sykkelveg langs fv Rådmannen kan ikke se at det er behov for endringer utover det som er gjort i framlagte forslag til plankart og bestemmelser i vedlegg 1 og 2. Forslaget anbefales vedtatt.

203 TEGNFORKLARING PBL av , AREALFORMÅL 1.Bebyggelse og anlegg Boligbebyggelse (1110) Lekeplass (1610) Energinett/ Trafo (2110) 2. Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur Veg (2010) Fortau (2012) Gang- /sykkelveg (2015) Annen veggrunn - grøntareal (2019) Parkering (2080) 3. Grønnstruktur Grønnstruktur (3001) Turveg (3031) Friområde (3040) Vegetasjonsskjerm (3060) 12-6, HENSYNSSONER 11-8a jf 12-6 Sikringssone (100) frisikt (140) Høyspenningsanlegg (370) Juridiske linjer og symboler Planens begrensning Formålsgrense Regulert tomtegrense Eiendomsgrense som skal oppheves Byggegrense Regulert senterlinje veg Grense hensynssoner 5. Landbruk,-natur og friluftsområder samt reindrift Landbruksformål (5110) Koordinatsystem: UTM sone32 euref89 Kartuttrekk pr dato: Kilde: FKB, Statens Kartverk KLÆBU KOMMUNE Ekvidistanse 1m Detaljregulering for Langmo, gnr./bnr. 38/5 m.fl. Målestokk 1:1000 (A1) REVISJONER DATO SIGN. Revisjon o_gs BBA Revisjon VS og bestemmelsesområde # BBA DATO SIGN. SAKSBEHANDLING I FØLGE PLAN- OG BYGNINGSLOVEN Kunngjøring vedrørende reguleringsarbeidet DATO BBA SIGN. Forslagsstiller: Reguleringsplan.nr Planen er utarbeidet av: Planen er fremmet av: DATO: Selberg Arkitekter AS Klæbu kommune K Kommunens saksnr:

204 Detaljregulering for Langmo DETALJPLAN FOR LANGMO GNR. 38 OG BNR. 5 m.fl. REGULERINGSBESTEMMELSER Dato for 1. gangs behandling i formannskapet : Dato for siste revisjon av bestemmelsene : Dato for 2. gangs behandling i formannskapet : <dato> Dato for kommunestyrets vedtak : <dato> (Endringer i forhold til forslaget som ble sendt på høring i 2014, er vist med rødt.) 1 PLANAVGRENSNING Det regulerte området er vist med reguleringsgrense på plankartet merket Selberg Arkitekter AS og datert FORMÅLET MED REGULERINGSPLANEN Området er regulert til følgende formål: Bebyggelse og anlegg Boligbebyggelse (B) (1110) Lekeplass f_(lek) (1610) Energianlegg/ Trafo (o_e) (1510) Samferdsel og teknisk infrastruktur Veg (f_v) (2010) Fortau (f_fta) (2012) Gang- og sykkelveg (o_gs) (2015) Annen veggrunn teknisk anlegg (o_vg) (2018) Annen veggrunn teknisk anlegg (f_vg) (2018) Grønnstruktur Grønnstruktur (f_g) (3001) Friområde (f_fo) (3040) Turveg (o_tv) (3031) Vegetasjonsskjerm (f_vs) (3060) Selberg Arkitekter AS

205 Detaljregulering for Langmo LNFR Landbruksformål (L) (5110) Hensynssoner Frisiktsone ved veg (H140) (140) Faresone nettstasjon 3 GENERELLE BESTEMMELSER 3.1 Plankrav Prinsipiell illustrasjonsplanen skal være retningsgivende for utformingen av fellesområder og de enkelte delfelt. 3.2 Utomhusplan Sammen med søknad om tillatelse til tiltak skal det sendes inn detaljert utomhusplan for de enkelte delfelt. Planen skal vise tomtedeling, avkjørsler, adkomster, parkeringsplasser, renovasjonsanlegg, uteoppholdsarealer, nærlekeplasser og interne stier. Møblering, forstøtningsmurer, og andre arealavgrensende tiltak skal også vises. Evt. sikring mot stup eller skrent skal gå fram av utomhusplanen. Planen skal være høydesatt og angi stigningsforhold på alle veier og høyder på uteoppholdsarealer. 3.3 Universell utforming Planene skal utformes etter prinsippene for universell utforming. 3.5 Tekniske planer Tekniske planer vedrørende veg, vann- og avløp for de enkelte delfelt, skal være godkjent av Klæbu kommune før igangsettingstillatelse kan gis. 4 BEBYGGELSE OG ANLEGG 4.1 Boligbebyggelse Formål For felt B1 tillates oppført enmannsboliger. For felt B2-B14 tillates oppført konsentrert småhusbebyggelse. Selberg Arkitekter AS

206 Detaljregulering for Langmo Grad av utnyttelse Tomteutnyttelsen BYA innenfor planområdet skal ikke overstige % BYA for det enkelte felt som skissert på plankartet. Det skal oppføres minimum 85 boliger innenfor området Bebyggelsens plassering Bebyggelsen skal plasseres innenfor viste byggegrenser på plankartet Bebyggelsenes høyde I felt B1 B14 er maksimal gesimshøyde 9 m fra ferdig planert terreng Bebyggelsens utforming Ny bebyggelse skal utformes slik at det ved volumoppbygging, materialbruk, farger og detaljering oppnås høy estetisk kvalitet og et helhetlig preg i byggeområdet. Boder skal tilpasses bolighusets form, materialbruk og farge. 4.2 Felles, f_lek Det skal opparbeides nærlekeplass innenfor f_lek1, f_lek2 og f_lek3 i tilknytning til bebyggelsen. Lekeplassen f_lek1, f_lek2 og f_lek3 er felles for samtlige boliger innenfor planområdet, og skal opparbeides som vist på utomhusplan. Lekeplassene skal være utformet etter prinsippet tilgjengelighet for alle. 5 SAMFERDSELSANLEGG OG OFFENTLIG INFRASTRUKTUR 5.1 Veg Veger f_v1, f_v3-4 er felles for boligeiendommene innenfor planområdet. Felles veger, inkludert f_v2, er også adkomst til landbruksarealer på eiendommen gnr./bnr. 39/1. Før vegnettet i boligområdet er opparbeidet, skal det sikres annen midlertidig adkomst til landbruksarealene over gnr./bnr. 38/ Gang- og sykkelveg, o_g/s Offentlig gang- og sykkelveg skal opparbeides som vist på plankartet. 5.3 Gang- og sykkelveg, f_g/s Felles gang- og sykkelveg skal opparbeides som vist på plankartet. Selberg Arkitekter AS

207 Detaljregulering for Langmo 5.4 Annen veggrunn - tekniske anlegg, o_vg Arealer vist som annen veggrunn teknisk, o_vg, skal nyttes til teknisk anlegg som for eksempel skjæringer, fyllinger, grøfter og snøopplag tilknyttet offentlig veg. Areal skal tilsåes og beplantes. 5.5 Parkering For boligfelt B1-B4 og B8-B14 skal det være plass til to parkeringsplasser (inkludert garasjeplass) på egen tomt tilknyttet den enkelte boenhet. Felt B5-B7 tillates to parkeringsplasser per boenhet, hvorav en plass legges til felles parkeringsfelt i f_p. 6 GRØNNSTRUKTUR 6.1 Friområder Friområde f_fo skal være felles. Det skal opparbeides anlegg for lek og rekreasjon (balllek, lekeplasser, sittegrupper og lignende) i samsvar med utomhusplan. 6.2 Turveg, o_tv Offentlig turveg skal opparbeides som vist på plankartet. 6.3 Vegetasjonsskjerm, f_vs Området skal fungere som buffersone/vegetasjonsbelte og være skogbevokst slik at det begrenser støvflukt og skjermer mot innsyn i grustaket. 6.4 Felles grønnstruktur, f_g Området skal fungere som buffersone/vegetasjonsskjerm og være skogbevokst. 6.5 Midlertidig vegetasjonsskjerm VS bestemmelsesområde # 1 Området skal fungere som midlertidig vegetasjonsskjerm og være skogbevokst slik at det begrenser støvflukt fra massedeponi på Øvre Forset, jf. kommunedelplan for Vassfjellet, vedtatt Selberg Arkitekter AS

208 Detaljregulering for Langmo 7 HENSYNSSONER 7.1 Frisiktsone mot veg Frisiktsone er vist som hensynssone på plankartet. I frisiktsone skal det være fri sikt i en høyde av 0,5 m over tilstøtende plan. Busker, trær og gjerder som kan hindre sikten er ikke tillatt. 8 REKKEFØLGEBESTEMMELSER OG ANDRE VILKÅR FOR GJENNOMFØRING 8.1 Rammesøknad Rammesøknaden skal inneholde oppriss av ny bebyggelse og tilstøtende bebyggelse slik at sammenheng mellom disse kan vurderes innenfor det enkelte felt. 8.2 Utbyggingstakt Opparbeidelse og utbygging Opparbeidelse og utbygging av området skal ikke igangsettes før bruk av driftsveg til massetransport gjennom området har opphørt permanent buffer er etablert sør for boligområdet, og uttak og istandsetting er gjennomført i område K1 B i kommunedelplan for Vassfjellet, vedtatt målt støvmengde i området tilfredsstiller forurensningsforskriftens krav Felt B4 c), og feltene B5-B7, B9-B14 tillates ikke igangsatt før bruk av driftsveg til massetransport har opphørt og permanent buffer er etablert. 8.3 Nærlekeplasser Før det gis brukstillatelse for boligene i det enkelte delfelt, skal nærlekeplasser opparbeides i henhold til godkjent utomhusplan. Lekeplasser for småbarn skal etableres maksimum 50 m fra utgangen til hvert boligbygg. 8.4 Støy og støv i anleggsfasen Plan for beskyttelse av omgivelsene mot støy og andre ulemper i bygge- og anleggsfasen skal følge søknad om igangsetting. Planen skal redegjøre for trafikkavvikling, massetransport, driftstider, trafikksikkerhet for gående og syklende, renhold, støvdemping og støyforhold. Nødvendige beskyttelsestiltak skal være etablert før bygge- og anleggsarbeider kan igangsettes. For å oppnå tilfredsstillende støyforhold i anleggsfasen skal støygrenser som angitt i Miljøverndepartementets Retningslinjer for støy i arealplanlegging, Rundskriv T-1442 Selberg Arkitekter AS

209 Detaljregulering for Langmo legges til grunn. 8.5 Skolekapasitet Tilstrekkelig skolekapasitet skal være dokumentert før igangsettingstillatelse for boligtiltak kan gis. 8.6 Gang- og sykkelveg langs fv. 704 o_gs1 Før offentlig gang- og sykkelveg langs fv. 704 bygges, må det inngås privatrettslig avtale om utbygging med Statens vegvesen. Gang- og sykkelvegen skal være bygd før ny boligbebyggelse i planområdet tas i bruk. Kravet gjelder også ikke opparbeidet areal til gang- og sykkelveg regulert gjennom reguleringsplan for «Riksveg 704 med gang- og sykkelveg på Tanemsflata», vedtatt Midlertidig vegetasjonsskjerm VS Vegetasjonsskjermen skal opprettholdes inntil massedeponi på Øvre Forset, del A, er fullført og istandsatt til jordbruksareal, jf. kommunedelplan for Vassfjellet, vedtatt Vegetasjonsskjermen skal også opprettholdes inntil fv. 704 er lagt om. Selberg Arkitekter AS

210

211 Planbeskrivelse Detaljreguleringsplan for Langmo Planid K Tiltakshaver: Langmo utbygging Konsulent: Selberg Arkitekter AS Datert

212 Detaljreguleringsplan for Langmo 1. BAKGRUNN Formål med planen Oversikt over berørte grunneiere Bakgrunn og historikk OVERORDNEDE RAMMER OG PREMISSER Nasjonale føringer Regionale føringer Kommuneplanens arealdel Planprogram kommunedelplan for Tanem Tulluan ( ) Revidert planprogram Fv704 Sandmoen Tulluan ( ) Gjeldende reguleringsplaner: Utarbeidelse av samlet plan for tiltak for eiendommene gnr/bnr. 38/2 38/5 og 39/ BESKRIVELSE AV PLANOMRÅDET Lokalisering Dagens arealbruk og tilgrensende arealbruk Grunnforhold Stedets karakter Arkitektur Natur- og rekreasjonsverdier Vurdering av naturmangfold Kulturminner Barn og unges bruk av området Trafikkforhold Grustak Miljøforhold Energiforsyning Selberg Arkitekter AS

213 Detaljreguleringsplan for Langmo Infrastruktur - vann og avløp Servicedekning SAMRÅDS- OG MEDVIRKNINGSPROSESS Kommunal medvirkning Statlige og regionale myndigheter Nabomedvirkning Kunngjøring og varsling om igangsatt planarbeid Innkomne innspill med kommentar til hvordan de er ivaretatt i planforslaget BESKRIVELSE AV PLANFORSLAGET Plangrepet Forholdet til overordnet plan avvik Vurdering av alternativer Prosess gjennom mulighetsstudie Bebyggelse og anlegg Boligbebyggelse Samferdsel og teknisk infrastruktur Parkering Grønnstruktur Friområde, lekeplass og turveger Vegetasjonsskjerm og annen grønnstruktur Barn og unge, skoleveg Tilgjengelighet - Universell utforming Avfallshåndtering Infrastruktur - vann og avløp Energiforsyning KONSEKVENSER AV PLANFORSLAGET Natur- og miljømessige virkninger Selberg Arkitekter AS

214 Detaljreguleringsplan for Langmo Trafikkforhold Grunnforhold / terrenginngrep Overvannshåndtering Støy og forurensning Landskapsvirkninger Samfunnsmessige virkninger Kulturminner Barn- og unges interesser Private interesser Økonomiske konsekvenser for kommunen Konsekvenser i anleggsfasen Risiko- og sårbarhetsanalyse Planlagt gjennomføring Utbyggingsavtaler KONSEKVENSER AV PLANFORSLAGET Selberg Arkitekter AS 4

215 Detaljreguleringsplan for Langmo 1. BAKGRUNN 1.1. Formål med planen Planforslaget er utarbeidet av Selberg Arkitekter AS på vegne av Langmo utbygging som tiltakshaver. Planområdet omfatter eiendommen Langmo gnr./bnr. 38/5 og deler av eiendommene gnr./bnr. 39/31, 1704/4, 1704/5 i Klæbu kommune. Hensikten med planarbeidet er å legge til rette for regulering til boligformål med tilhørende infrastruktur og grøntområder. Planområdet har i dag adkomst fra dagens Fv Følgende materiale er innsendt: Reguleringsplan datert (revidert plankart datert ) Reguleringsbestemmelser datert (reviderte bestemmelser datert ) Planbeskrivelse med vedlegg datert (revidert planbeskrivelse datert ) 1.2. Oversikt over berørte grunneiere Reguleringsplanen berører følgende grunneiere: Gnr./bnr. Adresse Navn 38/5 Postboks 2887, 7432 Trondheim Langmo AS 39/31 Postboks 200, 7541 Klæbu Klæbu kommune 1704/4 Fylkeshuset 6412 Molde Statens vegvesen region midt 1704/5 Fylkeshuset 6412 Molde Statens vegvesen region midt Navn og adresse på hjemmelshavere er innhentet i samråd med Klæbu kommune. Selberg Arkitekter AS 5

216 Detaljreguleringsplan for Langmo Figur 1: Planområdets avgrensning ved oppstart av reguleringsplanarbeid Bakgrunn og historikk I kommuneplanens arealdel for er området vist som framtidig boligbebyggelse, framtidig grønnstruktur, framtidig offentlig tjenesteyting, LNFR og veg. I gjeldende reguleringsplaner er området regulert til jordbruk og skogbruk, spesialområde grustak, friområde og buffersone. Regulering av Langmo har en lengre forhistorie, og planforslag har vært diskutert med Klæbu kommune ved flere anledninger. Forespørsel om regulering datert , ble sendt inn av Selberg Arkitektkontor AS. Arbeidet med revisjon av kommuneplanen for Klæbu var igangsatt og forespørselen var blant annet et innspill til dette arbeidet. Reguleringsforespørsel, behandlet i formannskapet (sak 0013/07) i møte I vedtaket heter det «Formannskapet ser behov for utarbeidelse av reguleringsplan for området, men rår til at igangsetting av planarbeidet avventes til området er avklart i kommuneplanen» Forespørselen vurderes på nytt av formannskapet (sak 100/08) i møte den Selberg Arkitekter AS 6

217 Detaljreguleringsplan for Langmo Forslag til boligområde Langmo ble sendt inn til Klæbu kommune, e-post datert fra Selberg Arkitektkontor AS. Av hensyn til planlegging av framtidig hovedvegnett og tilhørende anlegg ble det i formannskapets møte , sak 128/08, vedtatt bygge- og deleforbud (plan- og bygningsloven 33) i Tanems-området. Planforslaget ble fremmet og sendt på offentlig ettersyn og høring i etter høringen fattet formannskapet i Klæbu kommune vedtak om å avvise planen, i påvente av ny kommunedelplan I rådmannens innstilling ved behandling av Forslag til kommuneplan , i møte (sak 34/11) ble det stilt krav til utarbeidelse av en helhetlig plan for området fra Langmo og sørover mot Tulluan. Området vil markeres som hensynssone med hjemmel i plan- og bygningsloven 11-8 e (gjennomføringssone), med følgende bestemmelse; «Det skal utarbeides kommunedelplan/områdeplan for området innenfor hensynssone, samordnet med kommunedelplan for Fv704». SVV har utarbeidet et planprogram for ny FV Sandmoen Tulluan. I revidert planprogram, datert er trase gjennom Tanem forbi Forsetdalen forkastet. Dette innebærer at bygg- og deleforbudet i Tanemsområdet ikke er gjeldende lenger. Selberg Arkitekter AS 7

218 Detaljreguleringsplan for Langmo 2. OVERORDNEDE RAMMER OG PREMISSER 2.1. Nasjonale føringer RPR Samordnet Areal og Transport: Området ligger i gangavstand til skole og barnehage. RPR Oppvekstmiljø: Terrenget i området er variert, har mye sol, bra størrelse og god tilgjengelighet fra flere boliger innenfor planområdet. Det er lagt opp til flere turveger i og gjennom området som tilfredsstiller standarden til universell utforming. Kort avstand til marka er også en kvalitet Regionale føringer Interkommunal arealplan for Trondheimsregionen, IKAP Fylkesplaner 2.3. Kommuneplanens arealdel Formål vist innenfor planområdet: Området er vist som framtidig boligbebyggelse, framtidig grønnstruktur, framtidig offentlig tjenesteyting, LNFR og veg. Formål vist i tilgrensende områder: Nord for planområdet vises formålet eksisterende boligbebyggelse, mens det i henholdsvis sør og øst vises eksisterende grønnstruktur, og hovedveg og LNF. Vest og sør for planområdet er det vist flere områder med formål eksisterende råstoffutvinning. Sørøst for området, på andre siden av dagens Fv704, er det også vist et område for eksisterende råstoffutvinning. Hensynssone med bestemmelse: Området inngår i en hensynssone tilknyttet følgende bestemmelse: «Råstoffutvinningsområder m.m. sør for Tanem, H800_25 det skal utarbeides kommunedelplan/ områdeplan, samordnet med kommunedelplan for Fv 704, før detaljregulering eller tillatelse til tiltak innenfor områder for framtidig bebyggelse og anlegg». Planprogram for kommunedelplan for Tanem-Tulluan ble fastsatt Revidert planprogram for kommunedelplan for Fv 704 Sandmoen Tulluan var ute på høring våren Grønn strek og målsetting om folketilvekst i tettstedene Klæbu og Tanem: Planområdet ligger innenfor grønn strek. En har som målsetting av folketilveksten styres til tettstedene Klæbu og Tanem. Ellers en restriktiv holdning til spredt utbygging. Selberg Arkitekter AS 8

219 Detaljreguleringsplan for Langmo Figur 2-1: Innenfor planområdet viser kommuneplanens arealdel formålene framtidig boligbebyggelse (B5), framtidig offentlig tjenesteyting (T4), framtidig grønnstruktur og LNFR og veg Planprogram kommunedelplan for Tanem Tulluan ( ) Planprogrammet ble vedtatt i Formannskapets møte Formålet med planprogrammet er blant annet å gjøre rede for konfliktene mellom bomiljø og næringsvirksomhet. Fylkesmannen ønsker en helhetlig vurdering av råstoffsituasjonen sør for Tanem i forhold til boområdet på Tanem og trasen for Fv Revidert planprogram Fv704 Sandmoen Tulluan ( ) Trondheim og Klæbu kommuner og Statens vegvesen Region midt har startet arbeidet med reguleringsplan med tilhørende konsekvensutredning for FV 704 Sandmoen Tulluan. Et revidert planprogram lå ute til høring våren 2013, men på grunnlag av innkomne merknader valgte en å revidere planprogrammet igjen og legge det ut på nytt. Mange merknader stilte seg kritisk til alternativ som innebærer utbedring av dagens veg forbi bebyggelsen på Tanem. Det reviderte forslaget innebærer at forbi Tanem skal det bare planlegges og utredes ett alternativ; fjelltunnel. Dette innebærer at dagens veg forbi Langmo blir en lokalveg, noe som forenkler biladkomst til boligområdet og vil gi bedre vilkår for et godt bomiljø. Selberg Arkitekter AS 9

220 Detaljreguleringsplan for Langmo 2.4. Gjeldende reguleringsplaner: Figur 2: Reguleringsplanoversikt. Reguleringsplan for Tanemsflata, stadfestet Grenser mot Langmo i nord. Formål som berøres er spesialområde grustak, felles avkjørsel og friluftsområde. Reguleringsplan for Søndre del av Tanemsflata, stadfestet : Vestre del er avsatt til spesialområde grustak. Det er regulert inn fire eneboligtomter, felles lek og noe jordbruk. På eiendommen Langmo er det et gammelt bolighus tilknyttet jordbrukseiendommen. Selberg Arkitekter AS 10

221 Detaljreguleringsplan for Langmo Reguleringsplan for Brannåsen, stadfestet : Det meste av området som berøres er vist som landbruk. Reguleringsplan for Fv 704 med gang- og sykkelveg på Tanemsflata, vedtatt av kommunestyret : Grenser mot planområdet i nord og viser trafikkareal. Reguleringsplan for oppfyllingsområde, Tanem Øvre, vedtatt av kommunestyret : Berører planområdet mot vest og inneholder adkomst til eiendommen gnr./bnr. 39/1. Reguleringsplan for Forseth grustak, del av eiendommen 38/2, vedtatt av kommunestyret : Grenser mot Langmo i sør (buffersone) Utarbeidelse av samlet plan for tiltak for eiendommene gnr/bnr. 38/2 38/5 og 39/1 Formannskapet sluttet seg i møte , sak 72/13, til en samlet plan for tiltak på eiendommene Forseth øvre (38/2), Tanem øvre (39/1) og Langmo (38/5). Partene har gjennom planen kommet til enighet om tiltak i området, og rekkefølgen for disse. Formålet med planen er å legge til rette for uttak av grusressurser i regulert buffer og på eiendommen Tanem øvre, samt boligbygging på Langmo. Planen imøtekommer nærmiljøets ønske om å få etablert en god buffer mellom boligområdene og grustakene snarest mulig. Samlet plan imøtekommer krav fra FM (i KPA) vedrørende krav til en helhetlig plan (samlet plan) for ivaretakelse av boområdet på Tanem med hensyn til næringsvirksomhetene sør for Tanem. Selberg Arkitekter AS 11

222 Detaljreguleringsplan for Langmo 3. BESKRIVELSE AV PLANOMRÅDET 3.1. Lokalisering Planområdet er på omtrent 60,5 daa, og ligger på Tanem ca. 6 km nordøst for Klæbu sentrum. Området heller mot sør og sørøst. Nidelva og utmarksområder skiller boligområdene på Tanem fra Klæbu sentrum. Figur 3-1: Oversiktskart som viser planområdet avmerket med rødt. Planområdet ligger på Tanem ca. 6 km nordøst for Klæbu sentrum Dagens arealbruk og tilgrensende arealbruk Store deler av området har tidligere vært benyttet som grustak, men denne driften er nå avsluttet. Sentralt i planområdet ligger det en gammel kårbolig. I nær tilknytning til boligen er det et areal på ca. 3.2 daa gammel innmark. Resterende område er småkupert og preget av tidligere masseuttak. I områdets randsone mot fylkesvegen dominerer tett tre- og krattvegetasjon. Området ligger nært eksisterende tettsted med boliger, skole og barnehage. I nordvest på Tanem ligger et større boligområde. I øst grenser området mot Rv 704 og dyrka mark. Sør for området grenser området mot et skogbevokst høydedrag med grusuttak sør for regulert buffersone. Selberg Arkitekter AS 12

223 Detaljreguleringsplan for Langmo Figur 2: Dagens arealbruk innenfor planområdet og i omliggende områder. Foto presentert senere i beskrivelsen er her angitt med nummer 1-6 og i hvilken retning bildet er tatt Grunnforhold Området ligger under marin grense, men det er ikke registrert kvikkleire i området og grunnforholdene antas å være gode. Området er en del av en større breelvavsetning, i tillegg til noe torv og myr, (NGU, Arealinformasjon) Stedets karakter Stedets karakter preges av å ligge i landlige, grønne omgivelser tett på utmarksområder og dyrkamark, samtidig som sporene etter tidligere masseuttak og nåværende masseuttak gjør at vestlige og sørlige deler oppleves noe mer «rufsete». Boligbebyggelse i nord domineres av småhus. Opplevelsen av området er åpen og rural. Selberg Arkitekter AS 13

224 Detaljreguleringsplan for Langmo Figur 3: Panoramabilde (nummer 1 i Figur 2) tatt i retning nordvest (april 2009). Her ser en tydelig Tanem masseuttak til venstre i bildet. Området er i dag oppfylt og planert og tilsådd. Til høyre kan en så vidt skimte eksisterende driftsveg som går i øst-vest retning gjennom planområdet. Figur 4: Panoramabilde (nummer 2 i Figur 2) tatt i retning (sør)øst (april 2009). Her ser en det sentrale arealet av planområdet med eksisterende kårbolig og låve, samt et lite areal med innmark og annen vegetasjon. I forkant kan en se en av flere driftsveger (ikke i bruk) som finnes i området. Figur 5: Bildet til venstre (nummer 5 i Figur 2) er tatt ved avkjørsel til driftsveg fra Rv. 704, som kan skimtes nederst til venstre i bildet. Her ser en dagens relativt bratte skråning med vegetasjon langs vegen. Bildet til høyre (nummer 4 i Figur 2) er tatt i retning øst og viser den samme driftsvegen. I reguleringsplanforslaget er dette vist som grønnstruktur, vegetasjonsskjerm, og skal arronderes slik at området fortsatt vil fungere som en buffer mot masseuttak sør for planområdet, så snart nåværende masseuttak og driftsveg opphører. Selberg Arkitekter AS 14

225 3.5. Arkitektur Detaljreguleringsplan for Langmo Området har ingen spesiell bebyggelse som gir føringer for arkitekturen i reguleringsplanen. Planområdet grenser til rekkehusbebyggelse i nord. Det ligger en gammel gård sentralt i området, men denne har ingen spesiell arkitektonisk verdi. Figur 6: Bildet til venstre (nummer 3 i Figur 2) viser eksisterende gårdsbebyggelse. Bildet til høyre (nummer 6 i Figur 2) viser planområdets nordre avgrensning mot Skillingsvegen og rekkehusbebyggelsen som finnes her Natur- og rekreasjonsverdier Planområdet i seg selv har ingen spesielle natur- og rekreasjonsverdier. Landskapet i området er typisk for regionen, og vegetasjonen består av bartrær (mest gran) og løvskog, i hovedsak or og noe bjørk. I planområdets omegn finnes det imidlertid flere fine natur- og rekreasjonsområder med Vassfjellet i vest og sørvest, og Nidelva i øst. Området bærer preg av å være under gjengroing Vurdering av naturmangfold Direktoratet for naturforvaltnings naturbase og artsdatabanken inneholder ikke opplysninger som tyder på at området er verdifullt med hensyn til naturtyper, sårbare eller truede arter, eller andre naturverdier. Det samme gjelder nærliggende områder. Det foreligger heller ikke andre opplysninger som tyder på at det er nødvendig å foreta nærmere undersøkelser, eller gjennomføre spesielle tiltak for å unngå skade på naturmangfoldet. Jf. naturmangfoldloven Kulturminner Selberg Arkitekter AS 15

226 Detaljreguleringsplan for Langmo I følge riksantikvarens kulturminnebase (kulturminnesok.no) er det ingen kulturminner innenfor eller nært planområdet. Ved varsel om planoppstart kom det heller ikke fram merknader om at det kan være kulturminner i området, eller at det er behov for nærmere undersøkelser Barn og unges bruk av området I følge konsekvensvurderingen utført i KPA , er det er ikke observert tegn til at området har vært vesentlig benyttet av barn og unge. Noe bruk kan sees i skogkrattene nærmest eksisterende bebyggelse Trafikkforhold Planområdet ligger tett på dagens Rv 704. Som følge av reguleringsplanarbeidet for Fv 704 Sandmoen Tulluan har en kommet framt til at fylkesvegen skal gå i fjelltunnel forbi Tanem, og dagens veg forbi Langmo blir følgelig en lokalveg. Dette vil forenkle biladkomst til planområdet og gi bedre vilkår for et godt bomiljø. I følge statens vegvesens vegdatabank hadde Fv 704 i 2013 en ÅDT på 1180, noe som trolig vil bli lavere når dette blir en lokalveg. Figur 3-7: Figur øverst viser dagens bevegelseslinjer i området. Rosa linjer viser bevegelseslinjer for gående og syklende (men alt er ikke opparbeidet som gang- og sykkelveg), samt fortau langs veg. Resten er bilveg. Bildet under viser dagens kryssløsning med avkjørsel fra Rv. 704 til Langmo til venstre og Brannåsvegen til høyre i bildet. Selberg Arkitekter AS 16

227 Detaljreguleringsplan for Langmo Deler av eksisterende bebyggelse innenfor planområdet gnr./bnr. 98/9 og 38/5 har adkomst direkte i fra Fv 704. Eksisterende bebyggelsen (4 stk. boliger), nord i området, har sin adkomst fra Skillingsvegen. Parallelt med riksvegen og fram til adkomsten til eiendommen gnr./bnr. 38/9 er det etablert en gang og sykkelveg, som fører fram til Skillingsvegen. Denne gang- og sykkelvegen fortsetter via undergang vest for riksvegen langs Brannåsvegen og ned til Nidelva. Deler av Skillingsvegen, Tanemsmovegen og Nybrottsvegen har fortau. Området ligger for øvrig nært eksisterende bussrute Grustak Området er utsatt for støy og støvflukt fra grustak. Forseth grustak gnr./bnr. 38/2 ligger sør for planområdet og er fortsatt i aktivitet. Grustaket drives i dag av dieselaggregat. Etter hvert skal anlegget drives av elektrisk drevet knusere noe som vil redusere støynivået noe. Rambøll har foretatt supplerende støyvurderinger ( ) og støymålinger ( ) i området. I målingene er det tatt utgangspunkt i ulike situasjoner. Minimum støynivå er målt til 38.7 sum ekvivalentnivå dba (kun oppstart av steinbruddet) og maksimum 45.5 sum ekvivalentnivå dba (ved oppstart steinbrudd sammen med full drift i utvidet grustak). Grenseverdien for støy i industristrøk er 50 dba på dagen 45 dba, på kvelden og 40 dba på natten. Dette innebærer at grustaket ikke kan være i virksomhet på natten. Derimot utløser virksomheten ikke krav til avbøtende tiltak i forhold til støy mot boligområdet i forhold til oppføring av boliger. I tillegg til ovennevnte undersøkelser er det gjort nye støy og støvvurderinger i forbindelse med ovennevnte regulering. Nye vurderinger er gjort mot fylkesvegen og sør i feltet. For nærmere gjennomgang av støymålingene vises det til vedlegg Miljøforhold Området ligger på et platå vest for fylkesvegen på et høyere nivå. Høydeforskjellene varierer fra kote 140 m til 168 m. Det er gitt igangsettingstillatelse for igjennfylling av terrenggropene på eiendommen 35/5. Urene masser er fjernet Energiforsyning Området har i dag begrenset eller ingen strømforsyning. Selberg Arkitekter AS 17

228 Detaljreguleringsplan for Langmo Infrastruktur - vann og avløp Kommunalt anlegg ligger i Skillingsvegen og Brannåsvegen Servicedekning Servicedekningen i området er tilfredsstillende. Barneskole og ny kommunal barnehage på Brannåsen medfører god balanse mellom antall skoleplasser og barnehageplasser og lokalt behov på Tanem. Selberg Arkitekter AS 18

229 Detaljreguleringsplan for Langmo 4. SAMRÅDS- OG MEDVIRKNINGSPROSESS 4.1. Kommunal medvirkning Det ble avholdt oppstartsmøte med Klæbu kommune den 3. februar Underveis i prosessen er det avholdt flere dialogmøter og mailkorrespondanse med Klæbu kommune Statlige og regionale myndigheter Sektormyndigheter er varslet i forbindelse med planoppstart. I tillegg er det avholdt særskilt samrådsmøte med SVV vedrørende nytt kryss ut i Fv Nabomedvirkning Alle naboer og gjenboere er varslet og orientert om formål og innhold i planarbeidet ved brev av I brevet blir de oppfordret til komme med innspill til planarbeidet tidlig i prosessen. Frist for å gi merknad var satt til Kunngjøring og varsling om igangsatt planarbeid Annonser med kunngjøring av oppstart reguleringsplanlegging ble satt inn i Adresseavisen den , med høringsfrist Selberg Arkitekter AS 19

230 Detaljreguleringsplan for Langmo 4.5. Innkomne innspill med kommentar til hvordan de er ivaretatt i planforslaget Tabellen viser sammendrag av innspill fra berørte etter varsling og forslagstillers beskrivelse av hvordan innspillene er ivaretatt i planforslaget. For fullstendige innspill vises det til vedlegg 4. INNKOMNE MERKNADER LANGMO Merknadsfrist: ( ) Sør-Trøndelag Fylkeskommune, e-post med vedlegg datert Resymé av innspill - Planforslaget synes ikke å komme i konflikt med allmenne friluftsinteresser. - Så vidt Sør-Trøndelag Fylkeskommune kan se fra kulturminneregisteret, er det ikke registrert automatisk fredede kulturminner innen området. Selv om dette registeret er noe mangelfullt, vurderes det til å være relativt liten risiko for at planen vil komme i konflikt med slike. - Det minnes imidlertid om den generelle aktsomhetsplikten etter 8 i kulturminneloven. Dersom en under opparbeiding skulle støte på noe spesielt i grunnen (mulig fredet kulturminne), må en stanse arbeidet og varsle fylkeskommunen. - Det minnes samtidig om 1-1 i plan- og bygningsloven som sier at prinsippene om universell utforming skal ivaretas i planleggingen og kravene til det enkelte byggtiltak. - Når det gjelder adkomst og forholdet til fylkesvegen, vises det til Statens vegvesen. Forslagsstillers kommentar Tas til orientering Tas til orientering Tas til orientering Planforslaget er utviklet etter prinsippet om universell utforming. Det er avhold særmøte med SVV vedrørende adkomstforhold. Statens vegvesen, Region Midt, brev datert Resymé av innspill Det kommenteres at det ikke framkommer av igangsatt planarbeid hvor en tenker å lokalisere avkjørsel fra fv Er det planer Forslagsstillers kommentar Avkjørselsforhold er forelagt SVV i møte, der foreslåtte kryssløsning ble akseptert. 20 Selberg Arkitekter AS

231 om å etablere avkjørselen ved Krysset Brannåsvegen, er Statens vegvesen skeptisk til denne lokaliseringen. I utgangspunktet skal en prøve å unngå etablering av x-kryss da x-kryss medfører økt risiko for ulykker. Det anbefales å se på muligheten for å bruke avkjørsel til Tanemsmovegen og Skillingsvegen som adkomst til området, alternativt bruke avkjørselen lengre sør i området. Detaljreguleringsplan for Langmo Direktorat for mineralforvaltning, e-post med vedlegg datert Resymé av innspill DMF forutsetter at reguleringsplan for Langmo utarbeides i samsvar med kommuneplanens arealdel. Det påpekes at boligfeltet som planlegges får en beliggenhet relativt nært et grustak i drift sør for planområdet. I de siste årene har DMF erfart at det er utfordringer knyttet til eksisterende boliger i området og drift av grusressurser i sør. DMF anbefaler at det tas hensyn til dette i planarbeidet, f.eks gjennom skjerming og plassering av boliger slik at boliger og grustak kan sameksistere uten for store ulemper for noen av partene. DMF ber om å få oversendt forslag til reguleringsplan for offentlig ettersyn. Forslagsstillers kommentar Planforslaget er utarbeidet i samsvar med hovedintensjonene i KPA. Planforslaget er diskutert med Klæbu kommune ved flere anledninger hva gjelder konflikt mellom boligbebyggelse og virksomhet i grustak sør for planområdet og buffersonen. Det er utarbeidet en samlet plan (2013) for næringsvirksomheten sør i området sett i forhold til eksisterende boligområder og nytt boligområdet. Samlet plan omfatter en felles forståelse og plan for virksomheten i Tanemsområdet der berørte grunneiere (Forset øvre, Tanem øvre Langmo) og kommunen er omforent om avbøtende tiltak og rekkefølge for opparbeidelse. Formannskapet gav sin tilslutning til planen som grunnlag for videre søknader og planlegging. Føringer fra samlet plan ligger som en forutsetning for reguleringsplanforslaget og videre næringsvirksomhet i området. DMF vil få reguleringsplanforslaget oversendt ved offentlig ettersyn og høring. TrønderEnergi Nett AS (TEN), e-post datert Resymé av innspill Forslagsstillers kommentar 21 Selberg Arkitekter AS

232 Detaljreguleringsplan for Langmo Området har i dag begrenset eller ingen strømforsyning. Det må derfor avsettes plass sentralt i område for ny nettstasjon. Nettstasjonen har et areal på ca. 2,5x3,5 meter og må stå på flatt underlag mot vei eller p-plass. Ny nettstasjon er lagt inn i planforslaget. Plassering er gjort i dialog med Trønderenergi Nett AS. Det vil i tillegg være en hensynssone på 5 meter rundt nettstasjonen som ikke kan bebygges med bolig eller annen bygning for permanent opphold. Dette er et brannkrav og kan eventuelt omgås dersom vegg mot nettstasjon etableres med brannklassifisering. Selberg Arkitekter AS 22

233 Detaljreguleringsplan for Langmo 5. BESKRIVELSE AV PLANFORSLAGET Området er preget av grusuttak over tid. Grustaket for eiendommen Langmo er avsluttet og det er ønske om å rydde opp i området og utvikle eiendommen med boliger. Ut fra beliggenhet, form, beskaffenhet, er området best egnet til boligformål kontra landbruksområde. Det planlegges å fylle igjen masseuttaket, slik at terrenget vil få en mer naturlig fall og god orientering mot sør/øst. Arealet lengst mot sørvest forventes å få setninger etter oppfylling og det reguleres til felles friområde med blant annet ballplass Plangrepet Reguleringsplanforslaget reguleres til boligbebyggelse, felles lekeplass, felles kjøreveg og fortau, offentlig og felles gang- og sykkelveg, samt et nettverk av ulik grønnstruktur som inkluderer felles friområde, lekeområde, offentlig og felles turveg, og vegetasjonsskjerm mot grustaket i sør. Området har god tilgjengelighet fra bil, til fots og på sykkel. Planområdet har i hovedsak adkomst fra dagens Fv Unntaket er boligområde B1, nordvest i planområdet som vil ha ankomst fra Skillingsvegen. Eksisterende gang- og sykkelveg nord for området er videreført inn i planområdet. Området er tilrettelagt for gående med fortau i områdets sentrale deler, samt gang- og sykkelveg og turveg som sikrer trygg skoleveg og tilgjengelighet til friområde og annen grønnstruktur. På bakgrunn av terrengmessige forhold er bebyggelsen lagt i nivåer med parallelle adkomster. Det er lagt vekt på å ha gode forbindelseslinjer på kryss og tvers i området som binder boligområder og grøntområder sammen på en god måte. Hoveddelen av bebyggelsen ligger sentralt i feltet. Planen skal muliggjøre oppføring av ca boenheter av varierende type og størrelse innenfor planavgrensningen. Det legges opp til en fordeling av typologier med konsentrert småhusbebyggelse i delfeltene B2- B14 og eneboliger i felt B1. Klæbu sine kvaliteter som bygdesamfunn med småhusbebyggelse videreføres i planen, men med muligheter for variasjon i boligtyper. Dette skaper et fleksibelt boligområde som kan tilby ulikt botilbud til ulike beboergrupper. Med utgangspunkt i regulert boligformål (netto tomt) på 30,1 daa får boligområdet en utnyttelsen ca. 3 bolig/dekar. Funksjonen til eksisterende anleggsveg Nygårdsbakken vil opphøre når tippen er avsluttet. Vegetasjon langs vegen og mot masseuttak i sør vil være et støvreduserende tiltak. Etablering av en midlertidig og permanent buffer og bruk av utbyggingstrinn, muliggjør uttak av masser i regulert buffersone i sør, samtidig som planområdets nordlige deler opparbeides Forholdet til overordnet plan avvik Kommuneplanens arealdel har formålene framtidig boligbebyggelse, framtidig grønnstruktur, framtidig offentlig tjenesteyting, LNFR og veg. Reguleringsplanforslaget avviker der planen har reguleringsformålet boligbebyggelse der kommuneplanens arealdel har formålet framtidig offentlig tjenesteyting. Dette skyldes at en tidligere vurderte dette som et aktuelt område for å etablere en kommunal barnehage, noe som det ikke lenger er behov for. Det er regulert en ny kommunal barnehage på Brannåsen, nord for planområdet. Kommuneplanens arealdel viser grøntområdet mellom veg og boligbebyggelse som nåværende LNFR-areal der reguleringsplanforslaget har formålet vegetasjonsskjerm. Selberg Arkitekter AS 23

234 5.3. Vurdering av alternativer Detaljreguleringsplan for Langmo Prosess gjennom mulighetsstudie I planarbeidets tidlige fase er det utarbeidet mulighetsstudie med ulike alternative grep, med hensyn på tetthet, typologi og plassering av bebyggelse. Det ble gjennomført sol- og skyggestudier for å se på plassering av bebyggelse som ivaretar hensynet til gode uteoppholdsareal. Planforslaget legger til rette for fleksible boligfelt. Prinsipiell illustrasjonsplan viser forslag til løsning. Figur 8: Alternativ 1, perspektiv- og planskisser Figur 9: Alternativ 2, perspektiv- og planskisser Selberg Arkitekter AS 24

235 5.4. Bebyggelse og anlegg Boligbebyggelse Detaljreguleringsplan for Langmo Formål, byggehøyder og utnyttingsgrad I boligfelt B1 er det planlagt oppføring av eneboliger. Felt B2-B14 tillattes oppføring av konsentrert småhusbebyggelse. Nedenstående oversikt viser foreslått arealstørrelse og maks utnyttelse (% BYA) i de ulike delfelt. Delfelt daa Maks %-BYA i reguleringplan B1 - Eneboliger 1,9 35 B2 - Konsentrert småhusbebyggelse 2,9 45 B3 - Konsentrert småhusbebyggelse 1,9 50 B4 (a,b,c) - Konsentrert småhusbebyggelse 4,2 50 B5 - Konsentrert småhusbebyggelse 0,8 60 B6 - Konsentrert småhusbebyggelse 1,4 40 B7 - Konsentrert småhusbebyggelse 1,2 50 B8 - Konsentrert småhusbebyggelse 0,8 50 B9 - Konsentrert småhusbebyggelse 1,4 45 B10 - Konsentrert småhusbebyggelse 2,5 50 B11 - Konsentrert småhusbebyggelse 2,6 40 B12 - Konsentrert småhusbebyggelse 2,8 45 B13 - Konsentrert småhusbebyggelse 2,6 45 B14 - Konsentrert småhusbebyggelse 3,1 45 Sol og skygge Det er utarbeidet sol og skyggestudie som viser meget god solforhold på hele området. Det er lagt vekt på at bebyggelsen skal gi optimale solforhold både for ny bebyggelse og at solforhold på eksisterende bebyggelse ivaretas. Selberg Arkitekter AS 25

236 Detaljreguleringsplan for Langmo Figur 10: Sol- og skyggestudier for henholdsvis juni (venstre) og mars (høyre) Samferdsel og teknisk infrastruktur Veg skal opparbeides som vist på plankartet. Hovedatkomsten til området vil bli fra dagens Fv. 704, med unntak av boligfelt B1 som vil ha adkomst fra Skillingsvegen. Det legges opp til 6 meter regulert felles veg på boliggatene, som inkluderer 0.5 m snøopplag på hver side. De sentrale boligfeltene skal betjenes av ringgater. Ytre ringgate skal opparbeides med fortau med bredde 2,5 meter. Fortauet vil være en forlengelse av gang- og sykkelvegen som er ført fram til planområdet i nord. Gående kan videre bevege seg ut i felles friområde og nordover til Skillingsvegen via regulerte turveger. Driftsveg Nygårdsbakken vil på sikt fylles igjen og etableres med en buffer. Ny driftsadkomst vil føres over nordlig ringveg via veg 2 og ut i landbruksområdet i vest (mellom boligfelt B2 og B3) Vegen gis en bredde på 5 meter Parkering Klæbu kommune stiller krav til en garasjeplass og en oppstillingsplass på egen tomt. I øvrige boligfelt er det beregnet garasje og en oppstillingsplass for bil på egen tomt. For felt B5- B7 er det ikke tatt høyde for egen garasje på egen tomt, men kun en oppstillingsplass på tomten. For nevnte boligfelt reguleres felles (gjeste) parkeringsplass (f_p) Grønnstruktur Friområde, lekeplass og turveger Innenfor planområdet er det lagt opp til et større felles friområde med lekeareal og ballplass. Sentralt i området vil det også være tre felles lekeplasser. I tillegg skal det etableres flere mindre nærlekeplasser innenfor formålene boligbebyggelse. Mellom grøntområdene og vegene er det regulert inn turvegforbindelser på tvers av området: Nordvest i området ligger det til rette for en adkomst ut i friluftsområde via offentlig turveg, i tillegg til at en kan bevege seg via gang- og sykkelveg mot Skillingsvegen og boligområde og skoleområde i nord. Selberg Arkitekter AS 26

237 Detaljreguleringsplan for Langmo Vegetasjonsskjerm og annen grønnstruktur Det er ikke registrert spesielle naturverdier innenfor planområdet, men det er lagt opp til å beholde en del av kantvegetasjonen ut mot fylkesvegen. Noe bearbeiding av terreng i forbindelse med opparbeidelse av adkomstvegene er nødvendig. Ved inngangen til planområdet i nordøst er det regulert inn areal til grønnstruktur der det i dag er avkjørsel fra Fv 704. Dette arealet sammen med tilsvarende arealer mot riksvegen, skal ryddes og tilplantes der vegetasjon må fjernes i forbindelse med opparbeidelse adkomstvegene. Gangforbindelsene blir tydeligere og mer trafikksikre Barn og unge, skoleveg Planområdet rommer store felles grøntområder med ball-lek for større barn og mindre sandlekeplasser for yngre barn. Det er sikret flere grønne forbindelseslinjer på kryss og tvers i planområdet. Sikker skoleveg er sikret via felles gang- og sykkelveg fra ringveg til skillingsvegen. Området er tilknyttet eksisterende gangvegnett i nordøst. Forbindelsen til øvrige boligområder og idrettsområde nordøst for planområdet er meget god 5.8. Tilgjengelighet - Universell utforming Føringene fra ny lov plan- og bygningslov ( 1-1) vedrørende prinsippet om universell utforming og bestemmelser i Byggteknisk forskrift (TEK 10) er lagt til grunn og ivaretatt i planforslaget Avfallshåndtering Det legges opp til nedgravde containere, som plasseres i fellesanlegg innenfor boligområdene. Plassering av avfallscontainere skal vises på utomhusplan for området Infrastruktur - vann og avløp Vann og avløp fra området forutsettes tilknyttet det offentlige anlegget på Tanem, i eksisterende kummer , som er plassert ved fylkesvegen. Der spillvann ikke kan føres direkte til offentlig nett med selvfall, etableres en pumpestasjon i søndre del av området før det videreføres til offentlig nett. For vannforsyning etableres et ringsystem med brannkummer. For overvannet planlegges lokale overvannshåndtering for området med fordrøyningsanlegg og infiltrasjon i eksisterende grusavsetninger. Tilknytningspunkt for ledningsanlegg avklares I forbindelse med rammesøknad. Ved rammesøknad skal det utarbeides en detaljert VA-plan. Dette er sikret i reguleringsbestemmelsene. Tilgjengelighet for redningskjøretøy er tilrettelagt via kjøreveger Energiforsyning Selberg Arkitekter AS 27

238 Detaljreguleringsplan for Langmo Området har i dag begrenset eller ingen strømforsyning, og det avsettes derfor plass i planområdets nordøstre del. Nettstasjonen har et areal på ca. 2,5 x 3,5 meter og må stå på flatt underlag mot vei eller p-plass. Det vil i tillegg være en hensynssone på 5 meter rundt nettstasjonen som ikke kan bebygges med bolig eller annen bygning for permanent opphold. Dette er et brannkrav. Selberg Arkitekter AS 28

239 Detaljreguleringsplan for Langmo 6. KONSEKVENSER AV PLANFORSLAGET 6.1. Natur- og miljømessige virkninger Det foreligger ingen spesielle natur- og miljøverdier tilknyttet området som vil få konsekvenser i forhold til en utbygging innenfor området Trafikkforhold Utbyggingen vil medføre økt trafikk på Fv På samme tid vil etablering av ny fylkesveg i fjelltunnel forbi Tanem endre fylkesvegens status til lokalveg og trafikkmengden vil sannsynligvis reduseres. To eneboliger innenfor planområdet vil ha adkomst fra Skillingsvegen, men det vurderes dit hen at dette ikke vil ha spesielle konsekvenser for trafikkforhold i området Grunnforhold / terrenginngrep Planforslaget vurderes til ikke å få negative konsekvenser med hensyn til grunnforhold, da det ikke er registrert kvikkleire i området og grunnforholdene antas å være gode Overvannshåndtering Overvann fra vei, hage og tak tas hånd om gjennom lokal fordrøyning og infiltrasjonsløsning og vil dermed ikke utgjøre noen ulemper i eller utenfor planområdet Støy og forurensning Planområdet grenser til trafikkert fylkesveg. Høydeforskjellene varierer fra kote 140 m til 168 m. Foreløpig beregninger (Rambøll) viser ikke overskridelser av grenseverdier for støy. Vurderingene tilsier ingen behov for støyreduserende tiltak, verken fra eksisterende fylkesveg eller virksomhet i omkringliggende grustak. Støvforurensning ligger også under grenseverdiene (Støy- og støvrapport Rambøll, datert , vedlegg 11 og 12). Etablering av buffer med vegetasjonsskjerm mot grusuttak i sør vil virke skjermende mot støy og støvflukt både for ny og eksisterende bebyggelse på Tanem. Utvikling av eiendommen Langmo vil også ha positiv effekt i forhold til støvflukt i gammelt grustak Landskapsvirkninger Planforslaget vurderes ikke til å ha noen spesielle landskapsvirkninger av negativ karakter. Det har vært et overordnet mål å sikre estetiske hensyn til landskapet ved utarbeidelsen av planforslaget. Området er i dag rufsete og preget av gjengroing. Utvikling av boliger på eiendommen vil gi en kvalitetshevning ut fra området status i dag som avsluttet grustak. Sår og spor i landskapet etter tidligere masseuttak fjernes. Planforslaget legger i hovedsak til rette for småhusbebyggelse med høyder som ikke bryter med eksisterende landskapssilhuetter eller eksisterende bebyggelse i området. Selberg Arkitekter AS 29

240 Detaljreguleringsplan for Langmo 6.2. Samfunnsmessige virkninger Kulturminner Det foreligger ingen kulturminneverdier tilknyttet området som vil få konsekvenser i forhold til en utbygging innenfor området. Sør-Trøndelag Fylkeskommune vurderer det til å være relativt liten risiko for at planen vil komme i konflikt med automatisk fredede kulturminner innenfor området, selv om registreringen i kulturminneregisteret er noe mangelfullt Barn- og unges interesser Det forelegger ingen interesser for barn- og unges interesser som vil få negative konsekvenser i forhold til en utbygging av området. En utbygging vil kunne ha en positiv virkning på barn og unges interesser i området ved etablering av friområde og lekeplasser. Det legges opp til at lekearealer skal utformes i henhold til NIBRs retningslinjer for lekearealer. Boligene har kort og trygg veg til skole og barnehager, noe som er i tråd med Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planleggingen Private interesser Eiendommen Langmo ligger igjen som et forlatt grustak. Ut fra topografien er området lite egnet til landbruksområde. Ved å utnytte området til boliger vil nærmeste boligområde få et positivt tilskudd, kvalitetsheving, da det etableres flere større og mindre lekeplasser i området. Dette har positiv verdi for omkringliggende området Økonomiske konsekvenser for kommunen Utbygging på Langmo vil gi flere innbyggere og økte inntekter til Klæbu kommune Konsekvenser i anleggsfasen I anleggsfasen er det sannsynlig med både støy- og støvplager ved transport av byggematerialer eller evt. masser m.m. Dette vurderes nærmere i forbindelse med byggesøknad når en vet mer om anleggsarbeidets omfang. Det skal utarbeides plan for anleggstrafikk i forbindelse med rammesøknad Risiko- og sårbarhetsanalyse Det er laget en risiko- og sårbarhetsanalyse som eget vedlegg til planen (se vedlegg 6). Tema som er belyst i hht. ROS-analyse er særlig støy og miljøforhold. Mulige hendelser og framtidige tiltak ivaretas tilfredsstillende gjennom reguleringsplanen med bestemmelser. De risikoreduserende tiltakene blir løst i forbindelse med planlegging og prosjektering tilknyttet byggesak Planlagt gjennomføring Utbygging av planen vil skje etappevis tilpasset etterspørsel. Selberg Arkitekter AS 30

241 6.5. Utbyggingsavtaler Detaljreguleringsplan for Langmo Det skal utarbeides utbyggingsavtaler vedrørende ansvarsfordeling i områder, som berører offentlig arealer. Selberg Arkitekter AS 31

242 Detaljreguleringsplan for Langmo 7. KONSEKVENSER AV PLANFORSLAGET Vedlegg 01: Vedlegg 02: Vedlegg 03: Vedlegg 04: Vedlegg 05: Vedlegg 06: Vedlegg 07: Vedlegg 08: Vedlegg 09: Vedlegg 10: Plankart 1:1000 (A1) Reguleringsbestemmelser Naboliste Innkomne merknader Lengdeprofil C1, D1, D2, D3 ROS- analyse Prinsipiell illustrasjonsplan Snitt Sol- og skyggestudier Prinsipiell VA- plan Vedlegg 11: Støyvurdering fra Rambøll 2005 Vedlegg 12: Støy og støvrapport fra Rambøll 2009 Selberg Arkitekter AS 32

243 Sak 80/14 Detaljregulering for Langmo - gnr. 38/5 m.fl. Formannskapet Møtedato: Saksbehandler: Geir Magne Sund Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 80/14 Formannskapet /14 Formannskapet Formannskapets vedtak 1. Formannskapet vedtar med hjemmel i plan- og bygningsloven å legge forslag til detaljregulering for Langmo, datert , ut til offentlig ettersyn. Forslaget sendes samtidig på høring til berørte. 2. Før forslaget legges ut, må følgende punkter endres: Reguleringskartet: Felt B15 og B16 tas ut av planen inntil trase for Fv 704 er endelig avklart Veg o_v endres fra offentlig til felles veg I planområdets nordvestre del legges plangrensen i eiendomsgrensen mot Skillingsvegen Sameieforenings eiendom Ny offentlig turveg fra Skillingsvegen langs område B1fram til landbruksareal på eiendommen gnr 39/1 Ny sti nordfra gjennom område B4 til område f_lek1 Nytt mindre felles lekeareal i sør, i nærheten av grensen mellom felt B10 og B12, eventuelt på et flatere parti på område f_g Reguleringsbestemmelsene: setning endres til For felt B2-B14 3. setning om B16 tas ut setning endres til I felt B1-B14 er maksimal Pkt for øvrig tas ut 5.1 Tas ut 5 Ny bestemmelse om at felles veger i området er felles for boligeiendommene i området, og er adkomst til landbruksarealer på eiendommen gnr 39/1 8.3 Sørøstlig del av felt B4, og feltene B5-B7, B9-B14 tillates ikke igangsatt før bruk av driftsveg til massetransport har opphørt og permanent buffer er etablert 8 Ny rekkefølgebestemmelse med krav om at tiltak for utbygging av boliger ikke kan godkjennes før det er dokumentert tilstrekkelig skolekapasitet 3. Formannskapet vil tidligst ta planforslaget opp til sluttbehandling samtidig med kommunedelplan for Tanem-Tulluan Side 1 av 6

244 Sak 80/14 Formannskapet behandling : Ved votering ble innstillingen enstemmig vedtatt. Formannskapets vedtak Saken utsettes til formannskapsmøtet , i påvente av behandling av sak 74/14. Formannskapet behandling : Omforent forslag: Saken utsettes til formannskapsmøtet , i påvente av behandling av sak 74/14. Ved votering ble omforent forslag enstemmig vedtatt. Rådmannens innstilling: 1. Formannskapet vedtar med hjemmel i plan- og bygningsloven å legge forslag til detaljregulering for Langmo, datert , ut til offentlig ettersyn. Forslaget sendes samtidig på høring til berørte. 2. Før forslaget legges ut, må følgende punkter endres: Reguleringskartet: Felt B15 og B16 tas ut av planen inntil trase for Fv 704 er endelig avklart Veg o_v endres fra offentlig til felles veg I planområdets nordvestre del legges plangrensen i eiendomsgrensen mot Skillingsvegen Sameieforenings eiendom Ny offentlig turveg fra Skillingsvegen langs område B1fram til landbruksareal på eiendommen gnr 39/1 Ny sti nordfra gjennom område B4 til område f_lek1 Nytt mindre felles lekeareal i sør, i nærheten av grensen mellom felt B10 og B12, eventuelt på et flatere parti på område f_g Reguleringsbestemmelsene: setning endres til For felt B2-B14 3. setning om B16 tas ut setning endres til I felt B1-B14 er maksimal Pkt for øvrig tas ut 5.1 Tas ut 5 Ny bestemmelse om at felles veger i området er felles for boligeiendommene i området, og er adkomst til landbruksarealer på eiendommen gnr 39/1 8.3 Sørøstlig del av felt B4, og feltene B5-B7, B9-B14 tillates ikke igangsatt før bruk av driftsveg til massetransport har opphørt og permanent buffer er etablert 8 Ny rekkefølgebestemmelse med krav om at tiltak for utbygging av boliger ikke kan godkjennes før det er dokumentert tilstrekkelig skolekapasitet 3. Formannskapet vil tidligst ta planforslaget opp til sluttbehandling samtidig med kommunedelplan for Tanem-Tulluan Side 2 av 6

245 Sak 80/14 SAKSUTREDNING Vedlegg: 1. Reguleringskart, dat Reguleringsbestemmelser, dat Planbeskrivelse, dat Prinsipiell illustrasjonsplan, dat Snitt og oppriss, dat Solstudioer, dat Risiko- og sårbarhetsanalyse, dat Prinsipiell vann- og avløpsplan, dat Notat om støy og støv, dat Støyberegninger for Forset masseuttak, dat Nye saksopplysninger Ved formannskapets behandling , sak 75/14, ble følgende omforente forslag enstemmig vedtatt: Saken utsettes til formannskapsmøtet , i påvente av behandling av sak 74/14. Tidligere saksopplysninger Bakgrunn Planforslaget er innsendt av Selberg Arkitekter AS, på vegne av Langmo utbygging. Hensikten med planarbeidet er å legge til rette for regulering til boligformål med tilhørende infrastruktur og grøntområder. Formannskapet må vurdere om planforslaget kan legges ut til offentlig ettersyn og sendes på høring, og eventuelt hvilke endringer som må foretas før dette. Viktige bestemmelser i plan- og bygningsloven Reglene for behandling av reguleringsplaner går først og fremst fram av plan- og bygningsloven og innebærer bl.a. følgende: Kommunen skal snarest, og senest innen tolv uker, avgjøre om forslaget skal fremmes ved å sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn Ved offentlig ettersyn og høring er uttalefristen minst 6 uker Når fristen er ute, tar kommunen saken opp til behandling med de merknader som har kommet inn Saken legges fram for formannskapet dersom det ikke gjøre vesentlige endringer, legges den så fram for kommunestyret til vedtak Kommunestyrets vedtak kunngjøres vedtaket kan påklages Planbeskrivelse Prosessen hittil, opplysninger om planområdet og eksisterende forhold, beskrivelse av innholdet i planforslaget, samt virkninger av dette, framgår av planbeskrivelsen i vedlegg 3. I tilknytning til planen foreligger også risiko- og sårbarhetsanalyse, og notat om støv og støy. Videre foreligger bl.a. en prinsipiell illustrasjonsplan og prinsipiell vann- og avløpsplan, jf. vedleggene i saken. Side 3 av 6

246 Sak 80/14 Tidligere vurdering Forholdet til overordnet plan, behandling Det er delvis motstridende arealinteresser i området. Disse er forutsatt avklart i en kommunedelplan for Tanem-Tulluan, der de ulike delene av området ses i sammenheng med hensyn til arealbruk og konsekvenser. Det er ikke noe til hinder for, og det kan også være positivt, at det arbeides parallelt med delplanen og aktuelle reguleringssaker. Etter rådmannens oppfatning kan forslaget for Langmo behandles med sikte på vedtak om offentlig ettersyn og høring nå, men sluttbehandling kan tidligst skje samtidig med kommunedelplanen. Kommunedelplanen forventes tatt opp til 1. gangs behandling i formannskapet i oktober Sluttbehandling vil da ikke være mulig før i Kvaliteter ved Langmo som boligområde Langmo har en god beliggenhet i forhold til skole, barnehager, vegsystem og andre boligområder. Området er lett å knytte til vann- og avløpsanlegg med god kapasitet. Utbyggingen vil bygge opp under Tanem som tettsted, og har en god beliggenhet sett i forhold til kollektivtrafikken. Videre er det et moment at Langmo i dag er det området som enklest lar seg bygge ut i tillegg til området Flatheim B4. Dessuten kan det være et poeng at utbyggingen vil bidra til oppgradering av arealene nærmest eksisterende bebyggelse. Rekkefølge boligbygging-buffer De tre private grunneierne i området har tidligere inngått en avtale med grunnlag i en samlet plan. Planen inneholder prinsipper for rekkefølge og utnytting som innebærer at deres interesser ivaretas på en balansert måte. Formannskapet har sluttet seg til planen, med forutsetning om at nærmere vilkår skal avklares i hver enkelt sak. Rekkefølgen med hensyn til utbygging av boligområdet og etablering av permanent buffer er et sentralt spørsmål i saken. Det foreliggende forslaget for Langmo forutsetter at kun felt B14 utsettes til den permanente bufferen er ferdig, jf. bestemmelsenes pkt Etter rådmannens oppfatning er erfaringene særlig med støvproblemene slik at dette punktet må skjerpes inn ved å skyve grensen nordover. Ut fra dette og foreliggende prinsipplan for vann og avløp, samt hensynet til bomiljøet ved senere bygge- og anleggsarbeid i området, foreslås følgende endring av bestemmelsenes pkt. 8.3: Sørøstlig del av felt B4, og feltene B5-B7, B9-B14 tillates ikke igangsatt før bruk av driftsveg til massetransport har opphørt og permanent buffer er etablert Forholdet til framtidig Fv 704 Det er fortsatt noe usikkerhet omkring trase for Fv 704. Dersom det skulle oppstå behov for en noe slakkere kurve forbi Langmo, kan dette komme i konflikt med felt B15 og B16 i planforslaget. Rådmannen vil derfor foreslå at plangrensen endres slik at disse to feltene ikke blir med i planen i denne omgang. Offentlig-felles vegnett Vegnettet i planen, utenom gang- og sykkelvegen langs Fv 704 til undergangen gjennom fylkesvegen, har ikke en rolle som allmenn gjennomgang eller kjøring til andre områder. Det foreslås derfor at veg o_v endres fra offentlig til felles veg. Det framgår ikke konkret av bestemmelsene hvem fellesarealene i området er felles for. Det er opplyst fra forslagsstiller at disse arealene skal oppfattes som felles for alle Side 4 av 6

247 Sak 80/14 boligeiendommene i området. Siden vegnettet, herunder veg f_v1, er forutsatt som adkomst til landbruksarealene på eiendommen gnr 39/1, bør dette presiseres i bestemmelsene. Med utgangspunkt i 5 m asfaltert bredde i boliggatene er en formålsbredde på 6 m noe smalt. Ut fra at dette er felles (private) veger, er det neppe riktig å kreve endring av formålsbredden. Andre forhold Som nevnt tidligere foreslås felt B15 og B16 tatt ut av planen inntil trase for Fv 704 er endelig avklart. Rådmannen vil allerede nå signalisere at et eventuelt leilighetsbygg med maksimum gesimshøyde 18 m på felt B16 vil være et fremmedelement i småhusbebyggelsen på Tanem. Ved eventuell senere utvidelse av planen bør derfor arealet reguleres til konsentrert småhusbebyggelse på lik linje med de fleste andre feltene i området. Dette er for så vidt ikke til hinder for at det kan oppføres et leilighetsbygg, men altså med en vesentlig lavere høyde. I planområdets nordvestre del foreslås deler av Skillingsvegen Sameieforenings eiendom endret fra garasjer/parkering til boligformål, bl.a. der foreningen har fått tillatelse til oppføring av en ny garasje. Rådmannen ser ingen god grunn til at planen skal gå inn på foreningens eiendom. Samtidig er det et poeng å skaffe en allment tilgjengelig turveg fra den offentlige delen av Skillingsvegen, langs område B1 framt til landbruksarealet på gnr 39/. Dette kan delvis ivaretas på kommunalt eid grunn. Anslått antall boliger i planlagte felt på Tanem har tidligere ligget på et moderat nivå. Sammen med Flatheim B4 er det nå tale om et potensial på over 150 boliger. Dersom utbyggingen gjennomføres i løpet av få år, med f.eks boliger pr. år, kan barnetallet i området stige markert. Tanem Oppvekstsenter er nettopp utvidet, og skolekapasiteten er neppe en utfordring i nær framtid. Spørsmålet bør likevel ha oppmerksomhet, ved at det tas inn en rekkefølgebestemmelse som gir hjemmel til å kreve at tiltak for utbygging av boliger ikke kan godkjennes før det er dokumentert tilstrekkelig skolekapasitet. Økonomiske konsekvenser for kommunen Utbyggingen av Langmo har i utgangspunktet små økonomiske og administrative konsekvenser for kommunen. Skolekapasitet kan som nevnt være et spørsmål man bør være oppmerksom på. For å avklare ansvar og kostnadsdekning for utbygging av infrastrukturen i området, er det behov for en utbyggingsavtale. Rådmannen vil ta initiativ til igangsetting av forhandlinger om slik avtale, slik at den kan foreligge samtidig med sluttbehandlingen av reguleringsplanen. Barn og unge barnerepresentantens uttalelse Planforslaget er gjennomgått sammen med kommunens barnerepresentant. Kommentarene fra gjennomgangen oppsummeres slik: Området ligger nært grustak med negative konsekvenser i form av bl.a. støv, og er dårlig egnet for boliger, i særdeleshet før det etableres en permanent buffer Plassering av avkjørselen fra Fv 704 kan innebære at enkelte går snarvegen til krysset med Brannåsvegen, først og fremst de som skal til busslomma. For gående i retning den nye barnehagen, kunstgressbanen, Flatheim boligfelt og store deler av Brannåsen, vil det likevel være naturlig å velge undergangen. Gjerde mellom gang- og sykkelvegen og fylkesvegen kan hindre farlige situasjoner. Lekearealene internt i feltet utgjør brutto ca m 2, og kan virke litt knappe. Avstanden mellom nærlekeplassene og en del boliger er delvis for store. For å rette på Side 5 av 6

248 Sak 80/14 dette bør det innreguleres en sti nordfra gjennom område B4, omtrent midt på feltet. Dessuten bør det tas inn et nytt mindre lekeareal i sør, i nærheten av grensen mellom felt B10 og B12. Samlet vurdering, konklusjon Rådmannen mener at planforslaget kan legges ut til offentlig ettersyn og sendes på høring, men vil særlig framheve at mulighetene for boligbygging før permanent buffer er etablert, må reduseres vesentlig. Videre anbefales justeringer av kart og bestemmelser slik det er gjort rede for i saken, herunder endring av lekeareal i samsvar med barnerepresentantens ønske. Planen kan tidligst legges fram til sluttbehandling sammen med kommunedelplanen for Tanem- Tulluan. Side 6 av 6

249

250 Fra: Håvard Grenstad Til: Postmottak Kopi: Geir Magne Sund Sendt: :45:58 Emne: V.S. Detaljregulering for Langmo - Høringsuttalelse Vedlegg: _grunneieravtale.pdf; Endelig avtale Forset Grus AS og Søbstad AS.pdf Hei Viser til Detaljregulering for Langmo, gnr 38/5 m.fl. høring. Har følgende bemerkninger: Reguleringsbestemmelser Adkomstvei til landbruksarealer 39/1. Ber om at følgende tas inn i reguleringsbestemmelsene: Langmo sørger for at ny adkomstvei bygges frem til eksisterende vei for jord/skogbruk før den gamle veien legges ned. Reguleringsbestemmelser Sitat behandling i Formannskapet: Sørøstlig del av felt B4, og feltene B5-B7, B9-B14 tillates ikke igangsatt før bruk av driftsveg til massetransport har opphørt og permanent buffer er etablert. Vil her bemerke at det fremdeles er aktivitet her og at adkomstveien også er beregnet til transport til/fra område avsatt til matjordproduksjon. Rambøll AS v/ola Bjerkan arbeider nå med en ny reguleringsplan: Reguleringsplan Forset/Tanem Næringsareal som også trenger adkomstvei. Ber om at følgende tas inn i reguleringsbestemmelsene: Adkomstvei for eksisterende / fremtidig næringsareal for gnr 39/1 sikres / etableres før eksisterende overnevnt driftsvei for massetransport (Nygårdsbakken) legges ned. Viser til tidligere signerte avtaler vedrørende dette. Se Vedlegg 1 og 2 Forventer en forståelse for at overnevnte. Vennlig hilsen Håvard Grenstad Tanem Øvre 7549 TANEM Tlf /

251

252

253 Vår dato Vår referanse / Vår saksbehandler Deres dato Deres referanse Einar Hepsø, tlf av 3 Klæbu kommune Postboks KLÆBU Geir Magne Sund Detaljregulering for Langmo, gnr 38/5 m.fl. - høring Envina IKS er opptatt av at renovasjonsløsningen som velges passer inn i lokalmiljøet. I den anledning har vi krav til teknisk løsning. Adkomst og krav til kjørbar vei: Det skal være fri kjørebanebredde på minimum 3,5 meter, og fri høyde på 4,0 meter. Det må være god sikt, og det må være tilgjengelig og stor nok snuplass i tilknytning til siste abonnent langs veien. Veien må tåle lastebil i henhold til kjøretøyforskriftens kategori N3. Plassering av containerne setter krav til vei og snuplass (se vedlagte forskrift). Plassering av avfallsløsning bør skje nærmest mulig avkjørsel til hvert boligfelt, slik at man slipper tungtransport inn i selve boligfeltet. Ved tømming kan det oppstå faresituasjoner, og man må påregne støy. Utbygger må ivareta drenering, universell utforming og sikring av anlegget mot skader/påkjøring. Type avfallsløsning. Tabellen tar utgangspunkt i antall abonnenter. For andre anlegg (blokker, institusjoner og barnehager) beregnes avfallsmengden: Kryss Avfallsanlegg basert på antall boenheter/annen vurdering Antall abonnenter: 1 Enkeltdunk Antall abonnenter: 2-10 Enkeltdunk/nabodeling Antall abonnenter: Bakkeplasserte, bunntømte containere x Antall abonnenter: >20 Nedgravde løsning med overvåkning (krever egen avtale med utbygger/sameie) Annen løsning For denne kunden omfatter henteordningen følgende 3 avfallstyper: Brennbart restavfall, papp og papir, og plastemballasje. Antall og type: Envina IKS stiller krav om at det gjøres klart for nedgravde containere for restavfall, og nedgravde containere for papir. Vi beregner abonnenter pr enhet. Det må settes ned et betongelement for hver enhet (spesifikasjon fås hos Envina IKS). Ett element er 2x2 meter, satt sammen i en firkant, blir størrelsen 4x4 meter, eventuelt etter hverandre 2x8 meter. Det kreves ikke strøm til anlegget. Plassering av punktene må godkjennes av Envina før de settes ut. Vi ønsker punktene plassert i feltet med god tilgjengelighet for lastebil. I tilknytning til et av punktene skal det være en kum for glass- og metalemballasje. Plassering: Vi trenger ca 5 meter bredde i tømme prosessen da bilen har kran og støtte ben som må kjøres ut. Samt vi må ha 9 meter frihøyde over punktene. Vi ønsker ikke å sperre eventuelle gang og sykkelveger det ved tømming. Postadresse Besøksadresse Telefon Foretaksregisteret Forvaltning Telefaks Bankkonto E-post

254 Forvaltning Vår dato Vår referanse / av 3 Uttalelse fra Envina IKS: 1. I boligfeltet skal det etableres 3 punkter a 2 kummer. 2. Ved et av punktene skal det etableres en nedgravd container for glass og metall. 3. Plastemballasje må settes ut i sekker på tømmedag. 4. Det skal inngås avtale med Envina IKS om antall containere per punkt, plassering av disse, finansiering og drift. 5. Eksisterende naboer kan knytte seg til anlegget etter avtale med Envina IKS. Med vennlig hilsen Forvaltning

255 Forvaltning Vår dato Vår referanse / av 3 Fra den kommunale renovasjonsforskriften: 10 Plassering av oppsamlingsenhetene Alle oppsamlingsenheter må plasseres på et plant underlag, og slik at de ikke gir hygieniske ulemper eller er til annen sjenanse for andre, verken ved oppbevaring eller i forbindelse med tømming. Det er anledning til å inngå avtale med nabo(er) om deling av en eller flere oppsamlingsenheter. Dette må avtales med kommunen, og det gis reduksjon i avfallsgebyret ved slik nabodeling. Størrelsen på oppsamlingsenhetene bestemmes av kommunen etter hvor mange som har inngått avtale om bruk av felles oppsamlingsenheter. Oppsamlingsenheten skal være klargjort for henting og plassert åpent/uhindret slik at avstanden til kjørbar veg på tømmedagen ikke overstiger 5 meter, målt fra vegkanten. Ved tvilstilfeller fastsetter kommunen fra hvilket punkt avstanden skal regnes fra. Kommunen kan ved skifte av innsamlingsutstyr fastsette nye krav til henteavstand. Kommunen kan mot et pristillegg inngå avtale om å hente avfallet lengre fra kjøreruta. Enheten skal plasseres slik at renovatøren er sikret mot forulempinger fra husdyr. Dersom plasseringen av en oppsamlingsenhet utgjør en skaderisiko, forringer renovatørenes arbeidsmiljø eller medfører andre ulemper, kan kommunen kreve at enheten omplasseres. Hvis oppsamlingsenheten må stå på annen manns eiendom, er abonnenten selv ansvarlig for nødvendige avtaler om dette. Kommunen kan bestemme at en eller flere abonnenter skal bringe avfallet fram til returpunkt eller benytte særlige ordninger. Dette mot et eget bringefradrag. Vinterstid skal adkomsten være ryddet og om nødvendig sandstrødd. Den som samler inn avfall på vegne av kommunen skal utføre tømmingen i tidsrommet mellom kl Krav til kjørbar veg I hovedsak skal det kjøres etter offentlig veg, kjøring av private veger skjer kun etter skriftlig avtale. Som kjørbar veg regnes offentlig og privat veg som tilfredsstiller kravet til kjørbarhet for renovasjonsbilen sommer og vinter. Vurdering av kjørbarhet baseres på lastebil i henhold til kjøretøyforskriften kategori N3 (bil med totalvekt over 12 tonn), og renovasjonsbilens behov for hyppig start og stopp. Vegen må ha tilstrekkelig bæreevne, ha kjørebanebredde på minimum 3,5 meter og fri høyde på minimum 4,0 meter i hele vegens bredde. Samtidig må det bo minimum 3 abonnenter langs vegen og det må være tilfredsstillende snuplass, utenom gårdsplassen, ved siste abonnent. Abonnentene er ansvarlig for vedlikehold, brøyting og strøing av private veger som omfattes av kjøreruta. Brøyting og sandstrøing må skje så tidlig at vegen er klar til renovatøren kommer.

256 EFE WI!- El. Dokid (14/118-23) Uttalelsetildetalyegulenngsulanfor eiendommen Langno - Klæbu 3815 rn fl -ylkesmannen I Sør-Trøndelag ostboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: , Telefaks Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10.._.-..._.,., MOTTADTT i' i l 28 NOV2011. Klaebu r<on'wmune;;: Saksbehandler Innvalgstelefon Vårdato Vårref.(besoppgittvedwsvåirfw' Elisabeth Varsi Stubbrud / Kommunal- og samordningsstaben Deres dato Deres ref / L12 Klæbu kommune Postboks KLÆBU Uttalelse til detaljreguleringsplan for eiendommen Langmo - Klæbu 38/5 m fl Fylkesmannen viser til ovennevnte reguleringsplan som er mottatt til høring. Videre vises det til brev fra Fylkesmannen sendt til kommunene og , om at Sør-Trøndelag er utpekt som pilotfylke for samordning av statlige uttalelser til planer. Idenne saken er det mottatt uttalelse fra følgende statlige myndigheter: ø Direktoratet for mineralforvaltning (DMF). ø Statens vegvesen som sektormyndighet med ansvar for trafikksikkerhet. ø Statens vegvesen på vegne av Sør-Trøndelag Fylkeskommune som vegeier. Miljøvern Det ser ut til at støy og støv er godt håndtert i reguleringsplankartet og bestemmelsene. I forholdt til miljøvern har Fylkesmannen ingen merknader til planforslaget. Barn og unge Området ligger i tilknytning til eksisterende boligområde med skole og barnehage. Det er også opparbeidet gang - og sykkelvei inn mot oppvekstsenter. Planen synes å sikre barn og unge akseptable leke- og fritidsområder. Sosial og helse Det er en forhistorie med anmerkninger av plasseringen av det planlagte boligområdet nært masseuttak. Tidligere er det påpekt de mulige konflikter som kan oppstå på grunn av støy, støv og trafikk. Slik det oppfattes nå er dette problematisert og diskutert lokalt og det er gjort en opplyst vurdering av boligenes plassering. Det er i 2009 gjort en utredning av støy og støvulemper relatert til masseuttak. Konklusjonen virker nå å være at det ikke skal være nattlig aktivitet med uttak av masse, og at det skal etableres en plan for næringsvirksomheten i området som skal ivareta forholdene for beboerne. Det er i reguleringsbestemmelsenes punkt 8.4 tatt inn bestemmelser som omhandler anleggsperioden og hensynet til spesielt støyutfordringer, og vist til retningslinjene. Embetsledelse og administrasjonsstab Kommunal- og samordningsstab Justis- og Deredskapsavdeling Landbruk og bygdeutvikling Miljøvernavdefing Oppvekst- og utdanningsavdeling Sosial- og helseavdeling Telefaks E-post: fmstpostmottak@fylkesmannen.no Internett: Organisasjonsnummer:

257 2 fidlllliullllbbikkflrilcl Fylkesmannen er godt fornøyd med metodevalg og utført ROS-analyse for tiltaket, hvor det som er identifisert som mulig risiko følges opp gjennom tiltak blant annet i bestemmelser. Landbruk og bygdeutvikling Planområdet ligger ved Tanem. Det er ikke fastsatt bestemmelser for planområdet om utnyttingsgrad i kommuneplanens arealdel. Ifølge AR5 (Skog og landskap) er det to mindre dyrkajordområder innenfor planområdet, det ene er på ca. 3 daa det andre på ca. 300 m2.beggeområdeneer klassifiserttil å være av svært god jordkvalitet. CA8 daa av planområdetbestår av skog av høg bonitet. Restenav planområdeter klassifisertsom åpen fastmark. Planleggingen skal bidra til effektiv arealbruk i sentrumsnære områder. Begrunnelsen for dette er bl.a. å utnytte arealene som skal omdisponeres på en god måte, samt å spare omkringliggendedyrkajord i et langsiktig perspektiv. Det vises til Meld. St. 9 ( ) <<Landbruks- og matpolitikken>>. I planbeskrivelsen står det at det skal legges til rette for boliger innen planområdet. Dette er positivt, men reguleringsbestemmelsene følger ikke opp intensjonen om minimum antall boliger. Fylkesmannen fremmer derfor innsigelse til planforslaget. Universell utforming Fylkesmannen og Sør-Trøndelag fylkeskommune har begge et ansvar for å ivareta universell utforming i planleggingen. Vi har nå inngått avtale med fylkeskommunen om at de ivaretar universell utforming i uttalelser til plansaker. Uttalelse fra Statens vegvesen på vegne av Sør-Trøndelag fylkeskommune som vegeier, og Statens vegvesen som sektormyndighet med ansvar for trafikksikkerhet Statens vegvesen påpeker at en gang- og sykkelveg på ca. 70m vist i reguleringsplanen «Riksveg 704 ned gang- og sykkelveg på Tanemsflata>>, vedtatt , ikke er realisert. Statens vegvesen mener at tilbudet for myke trafikanter ikke er tilstrekkelig sikret i planen. Dette på grunn av manglenderekkefølgebestemmelser.for å kunne gi et trafikksikkert tilbud må det sikres at gang- og sykkelvegen blir etablert frem til eksisterende før nye boliger kan tas i bruk, samt at det settes rekkefølgekrav til realisering av den tidligere regulerte gang- og sykkelvegen. Det må inngås privatrettslig avtale om utbygging med Statens vegvesen, før etablering av gang- og sykkelveg langs fv704. Uttalelsen finnes i vedlegg 1. Uttalelse fra direktoratet for mineralforvaltning (DMF) DMF mener at kommunen ivaretar hensynet til pågående drift i masseuttaket og sikrer videre utnyttelse av ressursen gjennom å legge til rette for uttak av gjenstående grusmasser, samt reguleringsbestemmelser som sikrer etablering av buffersone med støyvoll og rekkefølgekrav til utbygging av boligfelt. Uttalelsen finnes i vedlegg 2.

258 3 Konklusjon Fylkesmannen har på bakgrunn av en totalvurdering, konkludert med følgende innsigelser til detaljreguleringsplan for eiendommen Langmo: 1. Med bakgrunn i Meld. St. nr. 9 ( ), har Fylkesmannen som landbruksmyndighet innsigelse til detaljreguleringsplan for eiendommen Langmo. Det må innarbeides krav til minimum antall boenheter/boligtetthet i bestemmelsene i tråd med intensjonen i planbeskrivelsen. Statens vegvesen på vegne av Sør-Trøndelag Fylkeskommune som vegeier, og Statens vegvesen som sektormyndighet med ansvar for trafikksikkerhet, har konkludert med følgende innsigelser til detaljreguleringsplan for eiendommen Langmo: 2. Statens vegvesen ber om at det fremgår at før offentlig gang- og sykkelveg langs FV 704 bygges må det inngås privatrettslig avtale om utbygging med Statens vegvesen. 3. Statens vegvesen krever at det blir satt rekkefø/gekrav til at offentlig gang- og sykkelveg ( O-GS1) skal være etablert før ny boligbebyggelse innenfor planområdet kan tas i bruk. Vårt krav er hjem/et i Nullvisjonen. 4. Statens vegvesen krever at det blir satt rekkefø/gekrav til at ikke opparbeidet areal til gang- og sykkelveg regulert gjennom reguleringsplan «Riksveg 7904 med gang- og sykkelveg på Tanemsflata» skal være etablert før ny boligbebyggelse innenfor planområdet kan tas i bruk. Vårt krav er hjem/et i Nullvisjonen. Med hilsen Jørn Krog (e.f.) Alf-Petter Tenfjord fylkesmann direktør Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen signatur. Kontaktpersoner: Barn og unge: Jostein Krutvik tlf Samfunnssikkerhet: Jan-Åge S. Gundersen, tlf Landbruk: Siri Vannebo, tlf Sosial og helse: Frode Engtrø, tlf Miljøvern: Harald Høydal, tlf Universell utforming: Sør-Trøndelag fylkeskommune v. Vegard Hagerup, tlf Vedlegg 1 Uttalelse - Direktoratet for mineralforvaltning 2 Uttalelse - Statens vegvesen Kopi: Sør-Trøndelag fylkeskommune PB 2350 Sluppen 7004 TRONDHEIM

259 Statens vegvesen Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710, Sluppen 7468 TRONDHEIM Behandlende enhet: SaksbehandIer/innvalgsnr: Region midt Jenny Skjellnes - Vår referanset 2014 U Deres referanse: Vår dato l7-L Detaljregulering for Langmo - gnr. 38 bnr. 5 m.fl. i Klaebu kommune - høfing Viser til materiale mottatt Demie uttalelsen er skrevet på vegne av Sør-Trøndelag fylkeskommune som vegeier og Statens vegvesen med sektoransvar for trafikksikkerhet. Offentlig gang- og sykkelveg: l plankartet er det regulert inn offentlig gang- og sykkelveg langs fv704. Planforslaget avgrenses i nord mot regulert vegareal regulert gjennom reguleringsplan for «Riksveg 704 med gung- og.sykkelveg pa Tancm.s_ f/alu»vedtatt En strekning på ea 70 meter gang- og sykkelveg regulert gjennom planen fra 1987 er ikke etablert slik den er regulert. Trafikksikkerhet: Statens vegvesen mener at tilbudet for myke trafikanter ikke er tilstrekkelig sikret gjennom planen. Etablering av offentlig gang- og sykkelveg regulert gjennom planen er ikke sikret gjennom rekkefølgekrav satt i bestemmelsene. Det mangler også ea 70 meter med etablering av gang- og sykkelveg for å koble det som er planlagt gjennom denne planen til det som allerede er etablert. For å kunne gi et trafikksikkeit tilbud til myke trafikanter må det sikres at gang- og sykkelvegen blir etableit frem til eksisterende før nye boliger innenfor planområdet tas i bruk. Dette inä gjøres gjennom etablering av rekkefølgebesteinmelser til etablering av regulert gang- og sykkelveg, samt at det settes rekkefølgebesteiniiielsene til opparbeiding av den delen av gang- og sykkelvegen regulert gjennom planen fra 1987 soin ikke er etablert. For etablering av offentlig gang- og sykkelveg langs fv 704 skal det iiingâs en privatrettslig ;1\tale om titbygqiig iiietl Statens vegvesen. Postadresse Telefon; Kontoradresse Fakturaadresse Statens vegvesen Telefaks Prinsensgate 1 Statens vegvesen Region midt firmapost»inidttrilvegvesen no 7013 TRONDHEIM Landsdekkende regnskap Fylkeshuset 6404 Molde Org nr Vadsø Telefon: Telefaks'

260 Vilkår for egengodkjenning: Vilkår for egengodkjenning fremmcs av Sør-Trøndelag fylkeskommune som vegeier samt Statens vegvesen med sektoransvar for trafikksikkerhet. 0 Statens vegvesen ber om at det fremgår at før offentlig gang- og sykkelveg langs fv 704 bygges må det inngås en privatrettslig avtale om utbygging med Statens vegvesen. 0 Statens vegvesen krever at det blir satt rekkefølgekrav til at offentlig gang- og sykkelveg (O-GS1) skal være etablert før ny boligbebyggelse innenfor planområdet kan tas i bruk. Vårt krav er hjemlet i Nullvisjonen. 0 Statens vegvesen krever at det blir satt rekkefølgekrav til at ikke opparbeidet areal til gang- og sykkelveg regulert gjennom reguleringsplan for «Riksveg 704 med gung- og xykke/veg pa T(lI7( )H.S_ /7611(1)) skal være etablert før ny boligbebyggelse innenfor planområdet kan tas i bruk. Våfl krav er hjemlet i Nullvisjonen. Dersom vårt vilkår for egengodkjenning ikke imøtekommes, ønsker vi at dette fremmes som et varsel om innsigelse til planforslaget. Plan- og trafikkseksjonen Med hilsen Zaz Eva Solvi -.. í - Avdelingsdirektør f' ` V g i. ku, u\ l énny. Skjellnes t Kopi: Sør-Trøndelag fylkeskommune

261 x Direktoratetfor mlneralforvaltnlng medbergmesteren forsvalbard F\_:llm<m:an n_g_rg i ggg--tçgygfjglgg Date: Postboks 4710Sluppen V5 fef* 14/ TRONDHEIM Deres ref: 14/ L12 Offentlig ettersyn av detaljreguleringfor Langmoi Klæbu kommune - uttalelse fra Direktoratet for mineralforvaltning LelvEu" sunsvel 39 Postboks3021 Lade N-7441 Trondhwm Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard(DM F) viser til ovennevntesak,datert 14. oktober2014. TELEFON E-POSTmaIlQdxrmIn.no WEB GIRO SWIFT DNIANOKK IBAN N0 37G940SO5BB3 0R6.NR. NO MVA SVALIAIDKONTOII TELEFON Direktoratet for mineralforvaltníng er statens sentrale fagmyndighet ved forvaltning og utnyttelseav mineralskeressurser,ogharet særligansvarfor at mineralressurseneblir ivaretatti plansammenheng. Om saken Hensiktenmed planarbeideter å leggetil rette for reguleringtil boligformålmed tilhørendeinfrastrukturoggrøntområder.områdetliggerlikenordfor en nasjonalt viktigsand-oggrusforekomst( forseth) oget grusuttaki drift (Forseth grustak).bollgformåleter avklarti overordnetplan. I planbeskrivelsener det omtaltat områdeter utsattfor støyogstøvfluktfra grustaket som ligger sør for planområdet. En etablering av buffersone/voll med vegetasjonsskjermmot grusuttak i sør skalopprettes for å skjerme mot støy og støvfluktbådefor nyogeksisterendebebyggelsepåtanem.det beskrivesat grustaket i dagdrivesav dleselaggregat,menat det etter hvertskaldrivesav elektriskdrevet knusere som vil redusere støynivået noe. Støymålinger er gjennomført og viser at støy fra steinbruddoggrusuttakholdersegundergrenseverdienefor dagtid,menat grenseverdierfor natt overskridesved aktiviteti stein-oggrusuttak. Uttalelsefra DMF Somsvarpå DMFsinuttalelsetil varselom oppstartdatert 20. mars2014, sier kommunenat det er utarbeideten samletplan(2013) for næringsvirksomheten søri områdetsett i forholdtil eksisterendeboligområderognytt boligområde.samletplan omfatteren fellesforståelseogplanfor virksomheteni Tanemsområdetder berørte 1Registrert i Norges geologiske undersøkelser (NGU) sin grus- og pukkdatabase.

262 K)- I\ grunneiere(forsetøvre,tanemøvrelangmo)ogkommunener omforentom avbøtende tiltak og rekkefølge for opparbeidelse. Vedå leggetil rette for uttakavgjenståendegrusmasser i nord(mot bebyggelsen), sikreetableringavbuffersonemedstøyvollog vegetasjonsskjermoggi rekkefølgebestemmelser for utbyggingav boligfeltenejf. reguleringsbestemmelsene 8.3, mener DMFat kommunenivaretarhensynetil pågåendedrift i masseuttaketog sikrer videre utnyttelse av den nasjonalt viktige grusressursen. DMFharingenøvrigemerknadertil detaljreguleringav Langmo. Vennlighilsen Marte Kristoffersen seksjonsleder IneCecilieMork Olsen seniorrådgiver Dokumenteter elektronisksignertoghar derforikkehåndskrevnesignaturer. Saksbehandler: Ine CecilieMork Olsen 2

263

264

265 Tanem velforening Postboks Klæbu Klæbu kommune Rådhuset 7560 Klæbu 23 november 2014 Høring Langmo-gnr38/5 Velforeningen har gått gjennom reguleringsplanen for Langmoen,og har følgende kommentar. _ -Trafikkmengden gjennom Tanem vil øke, med mer støy og støv i et allerede belastet område. - byggestart bør ikke være før uttaket av masse i Forset gruven er ferdig,da byggeområdet er nærmeste nabo, og derfor vil få støv og støyplager. - Støv og støy i forbindelse med byggingen vil bli en mer belastning for de som bor i Skillingsveien. Er det nok plass på skolen til alle de nye barna som vil komme? -Fylkesveiens trase bør også være klar før byggestart Tanem velforening Anne Kvam

266 Fra: astrid grendstad Sendt: 26. november :50 Til: Geir Magne Sund Kopi: Tømmervold, Alf Steinar; Tove Kummeneje; Kjersti Utne Emne: Høring Langmo Oppfølgingsflagg: Status for flagg: Følg opp Flagget Hei Høringsfrist: Lokallaget av Naturvernforbundet Klæbu og Melhus har ikke mottatt dokumenter i saken og fant tilfeldigvis saken på høringslisten i dag, 26. november. Håper at svaret blir tatt med som kommentar, siden dokumenter ikke er utsendt. Natur og miljø: Viser til vedlagte ROS analyse og Naturmangfoldloven. Tanem-området er under et vist utbyggingspress og vil nok være det i årene fremover. Det er viktig å tenke grøntområde til frileik, og som miljøskapende faktor. Som barne- og ungdomsrepresentanten i kommunen har uttalt, så er arealet avsatt for dette for lite. Siden dette er et boligområde med flere risikofaktorer i forhold til trafikk og grustak i nærheten, må en tenke på barnas sikkerhet under leik. Allerede opplever beboere på Tanem både støy og støv problemer fra grustak, pukkverk og mye tungtrafikk. Disse boligene vil komme til å ligge nært opp mot kilden for disse faktorene. Undersøkelser har dokumentert av for mennesker som bor i slike områder kan slike store støv og støy problemer føre til en viss helsefare på sikt. naturvernforbundets lokallag etterspør om hva kommunelegen har uttalt seg i denne saken ang. dette forholdet? Punkt 9. og 10. i ROS analysen viser til sårbare arter, og eksisterende naturbase. Minner om at dette området ikke er befart med tanke på plante- og dyreliv. Området ligger midt i en viktig viltkorridor mellom Nidelva og Vassfjellet. I slike viltkorridorer trekker mange ulike dyrearter, både fugler, amfibier og pattedyr. Viltkorridoren har en meget viktig funksjon i økosystemene Nidelva på den ene siden og Vassfjellet på den andre. En full utbygging av Langmo vil redusere viltkorridoren betraktelig. Lokallaget ønsker er konsekvensutredning av viltkorridoren, både med tanker på arter som bruker den, frekvens og funksjon i økosystemet, og ber kommunen vurdere dette i arbeidet med reguleringsplanen. Kulturminner: Langmo ligger på del av et grusdelta fra istiden. Videre ikke langt fra den gamle ferdselsveien mellom Sjøla og hyttefossen, langs med Vassfjellet. Ved å se på vedlagte plankart er det sirkler på den planlagte flaten som kan være gravminner, og dermed automatiske fredete kulturminner. Ikke langt fra Langmo, på Tanem er det funnet flere gjenstander fra jernalder, folkevandringstiden og vikingetid. Sannsynligheten for at slike gjenstander kan finnes på Langmo er så absolutt tilstede. Askeladden, eller Riksantikvarens kart for kulturminner over området

267 inneholder ingen funn, men den er ikke representativ for Klæbu kommune da ingen har systematisk undersøkt kommunen med tanke på forminner og kulturminner av nyere dato. Klæbuboka skriver dette om Langmo på side 449 (Ola Tulluan sin utgave): Ved nydyrkingsarbeid på dette bruket i 1939, vart det av brukeren funnet 19 sølvmynter fra 1710 til Det var 18 stk. skillingar og 1 stk 16 skilling. Dei var pakka inn i en lærpakke som lå ved en stor stubbe. Seinare vart det på samme sted funne 2 myntar til. Dei er no i museet i Trondheim. Med tanke på dette funnet og de andre funna i nærheten, beliggenhet, og nærhet til gammel ferdeslåre bør Langmo undersøkes av arkeolog. Kopi av uttalelsen sendt: Fylkesarkeolog Knut Stomsvik Klæbu historielag ved Alf Steinar Tømmervold Naturvernforbundet i Sør Trøndelag ved Steinar Nygaard. Tove Kummeneje og Kjersti Utne ved Klæbu kommune. Astrid Grendstad Sendt fra Windows E-post

268 Fra: Rønning Sunniva Almås Sendt: 17. januar :50 Til: Geir Magne Sund Kopi: Skjellnes Jenny L. H. Emne: Svar på henvendelse vedrørende avklaring av vilkår for egengodkjenning - detaljregulering Langmo i Klæbu kommune Oppfølgingsflagg: Status for flagg: Flag for follow up Flagget Hei! Vi viser til henvendelse datert 16. desember Statens vegvesen anser våre vilkår for egengodkjenning som imøtekommet. Med hilsen Sunniva Almås Rønning Seksjon: Plan- og trafikkseksjonen Sør-Trøndelag Postadresse: Statens vegvesen Region midt, Postboks 2525, 6404 MOLDE Besøksadresse: Prinsensgate 1, TRONDHEIM Mobil: e-post/lync: sunniva.almas.ronning@vegvesen.no e-post: firmapost-midt@vegvesen.no Tenk miljø - spar papir. Trenger du å skrive ut denne e-posten?

269 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 Saksbehandler Innvalgstelefon Vår dato Vår ref. (bes oppgitt ved svar) Tor Sæther / Kommunal- og samordningsstaben Deres dato Deres ref / Klæbu kommune Postboks KLÆBU Detaljregulering for Langmo - avklaring av vilkår - Klæbu 38/5 Fylkesmannen fremmet vilkår til manglende minimumskrav til antall boliger. Vi ba om at det ble tatt inn et krav som samsvarer med intensjonene i planbeskrivelsen, hvor det fremgår at det skal legges til rette for boliger. Det er nå tatt inn krav om minimum 85 boliger. Vilkåret anses dermed å være imøtekommet. Vi registrerer at det er ulik praksis for beregning av boligtetthet. På generelt grunnlag vil Fylkesmannen bemerke at utgangspunktet for vår beregning er planområdets brutto areal og reguleringsbestemmelsens krav til minimum antall boenheter. I enkelte tilfeller der planområdet omfatter f.eks. overordnet grønnstruktur, kulturminneområder etc., mener vi at det kan være aktuelt å unnta slike areal fra beregningsgrunnlaget. Med hilsen Tor Sæther seniorrådgiver Hanne Nordgård rådgiver Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen signatur. E-post: fmstpostmottak@fylkesmannen.no Internett: Organisasjonsnummer:

270 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Tore Flatmo Arkiv: U01 Arkivsaksnr-dok.nr: 17/86-1 Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen Rådmannens innstilling 1) Kommunestyret vedtar Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen, og vil legge den til grunn for næringsutviklingsarbeidet i kommunen. 2) Kommunestyret vedtar at overordnet mål, delmål og strategier skal legges til grunn for handlingsplaner på relevante områder fram til SAKSUTREDNING Vedlegg Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen Saksopplysninger Regionrådet for Trondheimsregionen vedtok i sitt møte den nye rullerte Strategiske næringsplanen (SNP) for Trondheimsregionen. Vedtaket var som følger: 1. Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen vedtas, med de endringer som framkom i møtet, og legges til grunn for næringsarbeidet i Trondheimsregionen og medlemskommunene. 2. Overordnet mål, delmål og strategier legges til grunn for å konkretisere to-årige handlingsplaner, som legges til fram for vedtak i Regionrådet. 3. Den foreslåtte organiseringen av næringsarbeidet med arbeidsdeling mellom Regionrådet og Næringsrådet innføres fra Rulleringsprosessen av Strategisk næringsplan har tydeliggjort at det for mange av kommunene har vært utfordrende å komme fra en overordnet strategiplan for Trondheimsregionen og ned på konkrete tiltaksplaner i hver enkelt kommune som skal bidra til måloppnåelse av den regionale planen. En del av kommunene har også andre gjeldende strategiske næringsplaner da de også deltar i andre regionale samarbeidskonstellasjoner. Følgende veileder er anbefalt for den videre oppfølging i kommunene: Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen er også hver enkelt kommune sin næringsplan, og skal inngå som en del av kommunens planverk. Kommune skal utarbeide toårige handlings-/tiltaksplaner for de strategier som anses som aktuelle for hver enkelt kommune. Næringsliv og andre aktuelle parter skal gis anledning til å bidra i dette arbeidet. Handlings-/tiltaksplanen skal vedtas av kommunestyret, og det skal orienteres om oppfølging av vedtatte tiltak.

271 I saker av viktighet for næringslivet som skal opp til politisk behandling skal det innarbeides en rutine hvor det gjøres en vurdering av om vedtaksforslag er i tråd med målsettinger og strategier i SNP. I planen er det ikke alle delmål og strategier som er like relevante for alle kommuner. Det er derfor presisert at den enkelte kommune selv vurderer og prioriterer fokusområder. Vurdering I tilknytning til behandlingen av budsjettet for 2017 og handlingsplanen for vedtok kommunestyret å endre finansieringen av det lokale næringsarbeidet. Konsekvensen av vedtaket er at det må vurderes alternative måter for hvordan næringsarbeidet organiseres, herunder samarbeidsløsninger mot lokalt næringsliv som NIT Klæbu og Klæbu Næringsforum AS. Rådmannen har igangsatt et arbeid for å vurdere nye modeller for intern organisering av næringsarbeidet og samhandling mot lokalt næringsliv. Modeller og samhandlingsløsninger vil gjelde i perioden fram mot sammenslåingen med Trondheim kommune Rådmannen ser det som hensiktsmessig at Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen blir en del av det pågående utredningsarbeidet, og at delmål, strategier og tiltakspunkter som er relevante for Klæbu kommune inngår som en del i det endelige beslutningsgrunnlaget. Økonomiske og administrative konsekvenser Saken har ingen økonomiske eller administrative konsekvenser.

272

273

274

275

276

277

278 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Tore Flatmo Arkiv: X20 Arkivsaksnr-dok.nr: 16/975-5 Rapport etter tilsyn med kommunal beredskapsplikt Rådmannens innstilling Kommunestyret tar fylkesmannens rapport etter tilsyn med kommunal beredskapsplikt av til orientering. SAKSUTREDNING Vedlegg Rapport fra fylkesmannen datert Saksopplysninger Fylkesmannen i Sør-Trøndelag gjennomførte tilsyn med kommunens arbeid med kommunal beredskapsplikt og lov om helsemessig og sosial beredskap 28. oktober Formålet med tilsynet var: Fastslå om kommunen har kartlagt hvilke uønskede hendelser som kan inntreffe Fastslå om kommunen har utarbeidet en egen beredskapsplan Fastslå om kommunen har planer og prosedyrer for uønskede hendelser i helse- og sosialtjenesten Oppsummert er rapportens funn og konklusjoner som følger: Merknader og avvik: Kommunen har en helhetlig ROS-analyse som er revidert i 2015 og behandlet i kommunestyret i april Kommunen har en ROS-analyse som dekker kravene i sivilbeskyttelseslovens 24. Kommunen kunne med fordel involvert flere eksterne aktører i arbeidet med analysen jfr. forskriftens 2, 4 ledd. Kommunen har en beredskapsplan som oppfyller lovens krav, er revidert/vedtatt i 2015 og er øvet i september Kommunen har en beredskapsplan som dekker sivilbeskyttelseslovens 15. Kommunen har et planverk på helse- og sosialområdet som oppfyller lovens krav og er revidert/vedtatt i Hovedkonklusjon: «Arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap synes godt forankret og gjennomarbeidet i kommunens ledelse i Klæbu. ROS-analysen er revidert i 2016 og kartlegger risikopotensialet i kommunen på en enkel og oversiktlig måte.

279 Beredskapsplanene er revidert i Roller og ansvar er godt beskrevet og synes godt gjennomarbeidet og forankret i kriseledelsen. Utfordringene i ROS-analysen er godt beskrevet som handlingsplaner i den overordnede beredskapsplanen. Kommunen framstår som en ryddig og engasjert kommune i sitt arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap. Det er ikke funnet avvik under tilsynet». Fylkesmannens rapport av følger saken som uttrykt vedlegg. Vurdering Gjennomført tilsyn er basert på gjennomgang av ikke mindre enn 11 planer og dokumenter, og må derfor kunne betegnes som relativt omfattende. Tar en i betraktning at arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap er tillagt fagpersonell og saksbehandlere med andre primæroppgaver, er rådmannen svært fornøyd med rapportens konklusjoner. Det er rådmannens bestemte oppfatning at rapporten vil gi organisasjonen inspirasjon og motivasjon til fortsatt å ha fokus på beredskapsarbeidet. Økonomiske og administrative konsekvenser Saken har ingen administrative eller økonomiske konsekvenser.

280 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 Saksbehandler Innvalgstelefon Vår dato Vår ref. (bes oppgitt ved svar) Kaja Korsnes Kristensen / Kommunal- og samordningsstaben Deres dato Deres ref. Klæbu kommune v/rådmann Postboks KLÆBU Rapport etter tilsyn med kommunal beredskapsplikt og lov om helsemessig- og sosial beredskap i Klæbu kommune Fylkesmannen i Sør-Trøndelag gjennomførte tilsyn med kommunens arbeid med kommunal beredskapsplikt og lov om helsemessig- og sosial beredskap 28. oktober Vedlagt følger Fylkesmannens rapport fra tilsynet. Fylkesmannen ber om at rapporten legges fram for kommunestyret. Eventuelle spørsmål kan rettes til Dag Otto Skar på e-post fmstdos@fylkesmannen.no eller tlf Med hilsen Dag Otto Skar (e.f.) fylkesberedskapssjef Siri Ramberg Stav seniorrådgiver Kaja Korsnes Kristensen rådgiver Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen signatur. vedlegg Kopi: Kontrollutvalg E-post: fmstpostmottak@fylkesmannen.no Internett: Organisasjonsnummer: