MØTEINNKALLING Formannskapet

Transkript

1 Klæbu kommune MØTEINNKALLING Formannskapet Møtested: Klæbu rådhus, formannskapssalen Møtedato: Tid: 09:00 Eventuelt forfall eller endret kontaktinformasjon (adresse, telefon, e-post) meldes til tlf eller på e-post til: Medlemmer som kan være inhabile i en sak blir bedt om å melde fra om dette slik at varamedlem kan kalles inn. Vararepresentanter/-medlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 13/17 17/6 Referat og meldinger - formannskap og kommunestyre 14/17 11/1807 Overdragelse av "Nye herredshuset" til Klæbu menighet 15/17 16/1391 Høring sammenslåing av Byåsen og Heimdal prosti 16/17 17/86 Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen /17 13/446 Søknad om støtte til næringskonferansen /17 16/975 Rapport etter tilsyn med kommunal beredskapsplikt 19/17 16/1246 Byggesak - minirenseanlegg gnr 12/2 - Holten 20/17 14/657 Reguleringsplan for Forset Steinbrudd, gnr/bnr 38/2 21/17 16/1333 Skisseprosjekt for utbygging - gnr 14/15 og 21 (Rognli)

2 22/17 14/118 Detaljregulering for Langmo - gnr 38/5 m.fl. 23/17 17/11 Åpen post, formannskapet Det blir møte i valgstyret se egen innkalling. Klæbu, ordfører

3 Sak 13/17 Referat og meldinger - formannskap og kommunestyre Formannskapet Møtedato: Saksbehandler: Steinar Lianes Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato / Kommunestyret 13/17 Formannskapet Rådmannens innstilling Kommunestyret tar framlagte referat og meldinger til orientering. SAKSUTREDNING Vedlegg Rapport over refererte journalposter tom Rapport over delegerte vedtak tom Side 3 av 36

4 Sak 14/17 Overdragelse av "Nye herredshuset" til Klæbu menighet Formannskapet Møtedato: Saksbehandler: Tore Flatmo Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 14/17 Formannskapet Rådmannens innstilling 1) Formannskapet vedtar å overdra «Nye herredshuset» med tilhørende tomt til Klæbu menighet. Formelt selger Klæbu kommune gnr. 20 bnr. 8 til Klæbu sokn. Kjøpesummen settes symbolsk til kr. 1,-. 2) Formannskapet legger til grunn at kjøper dekker alle omkostninger i forbindelse med salget/overdragelsen. 3) Formannskapet gir rådmannen fullmakt til å gjennomføre salget/overdragelsen på de vilkår og forutsetninger som framgår av vedtaket. SAKSUTREDNING Vedlegg Brev fra Klæbu menighet av Kart med tomteavgrensning. Saksopplysninger Klæbu menighet har siden 1990 hatt tilhold i og benyttet «Nye herredshuset» som forsamlingslokale til aktiviteter og arrangement hvor Klæbu kirke ikke har vært hensiktsmessig å bruke. Denne bruksretten ble formalisert i en avtale mellom Klæbu kommune og Klæbu sokn, signert Avtalen gjelder i perioden til , og omfatter bruksrett til hele eiendommen. Overtakelse av alle driftskostnader inkludert drift og vedlikehold er en del av forutsetningene i avtalen. Herredshuset har i løpet av nevnte periode blitt påkostet til dels store beløp både utvendig og innvendig, hovedsakelig båret av menigheten i form av rene bevilgninger og dugnadsinnsats. Klæbu menighet har uttalt at de i løpet av leieperioden har hatt stor nytte av huset til ulike aktiviteter både lovbestemte og frivillige. På lik linje med kommunen vil også menigheten bli omfattet av kommunereformen. Det er derfor viktig for menigheten å ha et lokale som er lokalt forankret i Klæbu og hvor menigheten fortsatt kan drive sin virksomhet. Side 4 av 36

5 Sak 14/17 Representanter for kirkelig fellesråd fremmet i møte i samarbeidsutvalget ønske om at menigheten får overta eierskapet til bygget. Dette er formelt fulgt opp i brev av til Klæbu kommune. Brevet følger saken som uttrykt vedlegg. Vurdering Rådmannen er kjent med at det i forkant av avtaleinngåelsen mellom Klæbu kommune og Klæbu sokn i 2012 ble innhentet takst og meglervurderinger med tanke på salg av bygget. Med vedtaket om sammenslåing med Trondheim kommune fra mener rådmannen forutsetningene for dette er endret, og vil spesielt peke på: Menighetens behov for lokalene til sin virksomhet, og at det ikke foreligger noen realistiske alternativer Beliggenheten som er ideell for menighetens aktiviteter. På den andre siden er beliggenheten sannsynligvis et minus med tanke på salg til en akseptabel pris. Intensjonsavtalens føringer og målsetting om at opparbeidede verdier i størst mulig grad skal forbli i lokalsamfunnet Viktigheten av å ta vare og utvikle bygget i et lokalhistorisk perspektiv At et framtidig eierskap knyttet til Klæbu sokn vil omfatte 80 % av befolkningen i Klæbu Rådmannen legger også vekt på at menigheten har lagt ned betydelige ressurser, både økonomisk og i form av dugnadsinnsats, for å oppgradere bygget til en rimelig standard og øke brukervennligheten. Rådmannen kan heller ikke se at hverken Klæbu kommune eller den nye sammenslåtte kommunen fra vil ha behov for bygget for å dekke egne formål. På denne bakgrunn anbefaler rådmannen at bygget med tilhørende tomt selges/overdras til Klæbu sokn i samsvar med forutsetningene i innstillingen. Økonomiske og administrative konsekvenser Saken har ingen administrative konsekvenser. Økonomisk vil det være et spørsmål hva et eventuelt salg på det åpne markedet kunne gitt i salgsinntekter. Side 5 av 36

6 Sak 15/17 Høring sammenslåing av Byåsen og Heimdal prosti Formannskapet Møtedato: Saksbehandler: Tore Flatmo Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 15/17 Formannskapet Rådmannens innstilling Formannskapet slutter seg til uttalelsen fra Klæbu menighetsråd, vedtatt i møte Formannskapet viser til at Klæbu sokn har 25 % flere medlemmer pr. prestestilling enn ellers i prostiet. Formannskapet støtter derfor menighetsrådets anmodning om at soknet i tilknytning til prosessen rundt sammenslåing av Byåsen og Heimdal prosti, blir tilført ekstra ressurser til prestetjenester. SAKSUTREDNING Vedlegg Brev fra Nidaros bispedømmeråd av Saksopplysninger Nidaros bispedømmeråd har i møte 3. november 2016, sak 84/16, vedtatt å starte prosess for å forberede et eventuelt vedtak om sammenslåing av Byåsen og Heimdal prostier. Saken er sendt på høring og høringsdokumentet følger saken som uttrykt vedlegg. Bispedømmerådet har anført følgende bakgrunn for at spørsmålet utredes: Ha tjenlige prostier som muliggjør god ledelse av prestetjenesten. Effektiv bruk av ressurser slik at det blir en rimelig balanse mellom prestetjenesten som menighetstjeneste og prostetjenesten som administrativt mellomledernivå, Eventuelle endringer kan gjøres når det oppstår ledighet i prostestillinger. Fra har prostestillingen i Byåsen stått ubesatt. Prosten i Heimdal har meldt at han fratrer høsten Klæbu menighetsråd behandlet høringsdokumentet i møte og vedtok følgende uttalelse: 1) Klæbu menighetsråd mener at en organisering med 16 prester vil være en grei gruppe å styre for en administrativ prostestilling. En samling av 16 prester vil kunne gi muligheter til økt fleksibilitet, og en bedre ressursutnyttelse enn dagens organisering, og derigjennom sparte kostnader. Ulempen med å utvide størrelsen på prostiet er at prosten vil få mindre nærhet til både prestetjenesten og soknene. De enkelte prestene og menighetsrådene vil ikke lenger ha den samme støtte og tilgjengelighet til prosten, slik at som vi har vært heldige å ha fram til i dag. Avstanden til beslutningene vil øke. Side 6 av 36

7 Sak 15/17 Med bakgrunn i forventninger om økt fleksibilitet og at ressursene blir benyttet der behovene er, tror Klæbu menighetsråd at utvidelsen av prostiet totalt sett kan være positivt. 2) Klæbu menighet er i den situasjon at vi har 1 prest på ca 5000 medlemmer. Vi legger merke til at det beskrevet i høringsdokumentet at å slå sammen dagens prosti vil «medføre at prestetjenesten i menigheten blir redusert noe, kanskje i størrelsesorden %». Vi forstår dette slik at prestetjenesten i det nye prostiet, totalt sett vil få en reduksjon på %. Med det utgangspunktet blir vi litt skeptiske, i og med at Klæbu i framtiden ikke vil ha mindre for presteressurs, men økt i tillegg til den ene stillingen vi har i dag. 3) Klæbu menighetsråd har ingen kommentarer til at det ikke blir sett på hele prostistrukturen, men vi ser at det nye prostiets grenser mot sentrum av Trondheim, kan være en mulighet for vurdering. 4) Klæbu menighetsråd er på linje med Nidaros bispedømme når det gjelder reduksjon av antall menighetsprestestillinger. Det er derfor en bedre løsning å redusere administrative kostnader, noe dette høringsnotatet tar til orde for. Alternative løsninger for å bedre økonomien i prestetjenesten er ikke umiddelbar, men økt givertjeneste kan være et eksempel på økte inntekter. 5) Heimdal sentrum ligger sentralt i det nye prostiet, og er et etablert sentrum. Ut fra dette mener Klæbu menighetsråd at både lokalisering og navnet på det «nye» prostiet bør bli slik det også har vært tidligere: Heimal prosti. 6) Klæbu menighetsråd kjenner på at vi kan bli perifer i forhold til de geografiske linjene i det nye prostiet. Vi ser at tyngdepunktet i det nye prostiet blir flyttet lenger nord, noe som vil gjøre oss mer til en utkant enn vi er i dag. Vi ser også en potensiell risiko for at vi i større grad blir en utkant når antall menigheter i prostiet øker fra 6 til 9. Det Klæbu menighet imidlertid er mest opptatt av, er at vi får nødvendig presteressurs slik at vi kan opprettholde dagens tjenesteproduksjon. Det betyr at vi må få tilført mer ressurs enn dagens ene sokneprest. Dette mener vi kan løses på en enda bedre måte enn dagens, når vi får et større prosti med flere tilsatte prester. Det vil da ha avgjørende betydning at presteressursene er mindre låst mot den enkelte menighet, og mer til disposisjon etter behov i hele prostiet. Vurdering Sammenslåing av Byåsen og Heimdal prostier med de konsekvenser dette kan få for Klæbu sokn, er grundig behandlet og vurdert av Klæbu menighetsråd. Rådmannen anbefaler formannskapet å slutte seg til rådets uttalelse. Rådmannen har merket seg at presteressursene i Klæbu i dag ligger under gjennomsnittet i prostiet. Rådmannen er enig med menighetsrådet i at det må være en målsetting at den pågående prosessen med sammenslåingen av prostiene kan åpne for at Klæbu blir tilført økte ressurser på dette tjenesteområdet. Rådmannen anbefaler derfor formannskapet spesielt å nevne dette i høringsuttalelsen. Økonomiske og administrative konsekvenser Saken har ingen administrative eller økonomiske konsekvenser. Side 7 av 36

8 Sak 16/17 Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen Formannskapet Møtedato: Saksbehandler: Tore Flatmo Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato / Kommunestyret 16/17 Formannskapet Rådmannens innstilling 1) Kommunestyret vedtar Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen, og vil legge den til grunn for næringsutviklingsarbeidet i kommunen. 2) Kommunestyret vedtar at overordnet mål, delmål og strategier skal legges til grunn for handlingsplaner på relevante områder fram til SAKSUTREDNING Vedlegg Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen Saksopplysninger Regionrådet for Trondheimsregionen vedtok i sitt møte den nye rullerte Strategiske næringsplanen (SNP) for Trondheimsregionen. Vedtaket var som følger: 1. Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen vedtas, med de endringer som framkom i møtet, og legges til grunn for næringsarbeidet i Trondheimsregionen og medlemskommunene. 2. Overordnet mål, delmål og strategier legges til grunn for å konkretisere to-årige handlingsplaner, som legges til fram for vedtak i Regionrådet. 3. Den foreslåtte organiseringen av næringsarbeidet med arbeidsdeling mellom Regionrådet og Næringsrådet innføres fra Rulleringsprosessen av Strategisk næringsplan har tydeliggjort at det for mange av kommunene har vært utfordrende å komme fra en overordnet strategiplan for Trondheimsregionen og ned på konkrete tiltaksplaner i hver enkelt kommune som skal bidra til måloppnåelse av den regionale planen. En del av kommunene har også andre gjeldende strategiske næringsplaner da de også deltar i andre regionale samarbeidskonstellasjoner. Følgende veileder er anbefalt for den videre oppfølging i kommunene: Side 8 av 36

9 Sak 16/17 Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen er også hver enkelt kommune sin næringsplan, og skal inngå som en del av kommunens planverk. Kommune skal utarbeide toårige handlings-/tiltaksplaner for de strategier som anses som aktuelle for hver enkelt kommune. Næringsliv og andre aktuelle parter skal gis anledning til å bidra i dette arbeidet. Handlings-/tiltaksplanen skal vedtas av kommunestyret, og det skal orienteres om oppfølging av vedtatte tiltak. I saker av viktighet for næringslivet som skal opp til politisk behandling skal det innarbeides en rutine hvor det gjøres en vurdering av om vedtaksforslag er i tråd med målsettinger og strategier i SNP. I planen er det ikke alle delmål og strategier som er like relevante for alle kommuner. Det er derfor presisert at den enkelte kommune selv vurderer og prioriterer fokusområder. Vurdering I tilknytning til behandlingen av budsjettet for 2017 og handlingsplanen for vedtok kommunestyret å endre finansieringen av det lokale næringsarbeidet. Konsekvensen av vedtaket er at det må vurderes alternative måter for hvordan næringsarbeidet organiseres, herunder samarbeidsløsninger mot lokalt næringsliv som NIT Klæbu og Klæbu Næringsforum AS. Rådmannen har igangsatt et arbeid for å vurdere nye modeller for intern organisering av næringsarbeidet og samhandling mot lokalt næringsliv. Modeller og samhandlingsløsninger vil gjelde i perioden fram mot sammenslåingen med Trondheim kommune Rådmannen ser det som hensiktsmessig at Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen blir en del av det pågående utredningsarbeidet, og at delmål, strategier og tiltakspunkter som er relevante for Klæbu kommune inngår som en del i det endelige beslutningsgrunnlaget. Økonomiske og administrative konsekvenser Saken har ingen økonomiske eller administrative konsekvenser. Side 9 av 36

10 Sak 17/17 Søknad om støtte til næringskonferansen 2017 Formannskapet Møtedato: Saksbehandler: Tore Flatmo Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 17/17 Formannskapet Rådmannens innstilling: 1) Formannskapet (fondsstyret) gir NIT avd Klæbu tilsagn om på kr ,- til gjennomføring av næringskonferansen Tilsagnet gjelder fram til ) Bevilgningen dekkes av næringsfondet. Utbetaling skjer når Klæbu kommune har mottatt sluttregnskap for konferansen. SAKSUTREDNING Vedlegg Søknad om tilskudd fra NIT avdeling Klæbu. Saksopplysninger NIT avdeling Klæbu har i brev av søkt om tilskudd fra Klæbu kommune til gjennomføring av næringskonferansen Årets konferanse vil ha hovedfokus på lokalt næringsliv og kommunesammenslåingen fra Programmet for konferansen framgår av vedlegget til saken. Vurdering Klæbu kommune har tidligere gitt et årlig rammetilskudd til Klæbu Næringsforum AS. Kommunens andel av utgiftene til den årlige næringskonferansen har vært en del av grunnlaget for dette tilskuddet. I tilknytning til behandlingen av budsjettet for 2017 og handlingsplanen , vedtok kommunestyret å fjerne dette tilskuddet. Hovedtemaet for årets konferanse er svært viktig med tanke på det arbeidet både kommunen og lokalt næringsliv må gjøre fram til sammenslåingen med Trondheim kommune fra Rådmannen anbefaler derfor formannskapet å imøtekomme søknaden om støtte på kr ,- til gjennomføring av årets næringskonferanse. Side 10 av 36

11 Sak 17/17 Økonomiske og administrative konsekvenser Det er ikke bevilget midler eller gitt tilsagn om tilskudd fra næringsfondet i Søknaden har ingen administrative konsekvenser. Side 11 av 36

12 Sak 18/17 Rapport etter tilsyn med kommunal beredskapsplikt Formannskapet Møtedato: Saksbehandler: Tore Flatmo Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato / Kommunestyret 18/17 Formannskapet Rådmannens innstilling Kommunestyret tar fylkesmannens rapport etter tilsyn med kommunal beredskapsplikt av til orientering. SAKSUTREDNING Vedlegg Rapport fra fylkesmannen datert Saksopplysninger Fylkesmannen i Sør-Trøndelag gjennomførte tilsyn med kommunens arbeid med kommunal beredskapsplikt og lov om helsemessig og sosial beredskap 28. oktober Formålet med tilsynet var: Fastslå om kommunen har kartlagt hvilke uønskede hendelser som kan inntreffe Fastslå om kommunen har utarbeidet en egen beredskapsplan Fastslå om kommunen har planer og prosedyrer for uønskede hendelser i helse- og sosialtjenesten Oppsummert er rapportens funn og konklusjoner som følger: Merknader og avvik: Kommunen har en helhetlig ROS-analyse som er revidert i 2015 og behandlet i kommunestyret i april Kommunen har en ROS-analyse som dekker kravene i sivilbeskyttelseslovens 24. Kommunen kunne med fordel involvert flere eksterne aktører i arbeidet med analysen jfr. forskriftens 2, 4 ledd. Kommunen har en beredskapsplan som oppfyller lovens krav, er revidert/vedtatt i 2015 og er øvet i september Kommunen har en beredskapsplan som dekker sivilbeskyttelseslovens 15. Kommunen har et planverk på helse- og sosialområdet som oppfyller lovens krav og er revidert/vedtatt i Side 12 av 36

13 Sak 18/17 Hovedkonklusjon: «Arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap synes godt forankret og gjennomarbeidet i kommunens ledelse i Klæbu. ROS-analysen er revidert i 2016 og kartlegger risikopotensialet i kommunen på en enkel og oversiktlig måte. Beredskapsplanene er revidert i Roller og ansvar er godt beskrevet og synes godt gjennomarbeidet og forankret i kriseledelsen. Utfordringene i ROS-analysen er godt beskrevet som handlingsplaner i den overordnede beredskapsplanen. Kommunen framstår som en ryddig og engasjert kommune i sitt arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap. Det er ikke funnet avvik under tilsynet». Fylkesmannens rapport av følger saken som uttrykt vedlegg. Vurdering Gjennomført tilsyn er basert på gjennomgang av ikke mindre enn 11 planer og dokumenter, og må derfor kunne betegnes som relativt omfattende. Tar en i betraktning at arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap er tillagt fagpersonell og saksbehandlere med andre primæroppgaver, er rådmannen svært fornøyd med rapportens konklusjoner. Det er rådmannens bestemte oppfatning at rapporten vil gi organisasjonen inspirasjon og motivasjon til fortsatt å ha fokus på beredskapsarbeidet. Økonomiske og administrative konsekvenser Saken har ingen administrative eller økonomiske konsekvenser. Side 13 av 36

14 Sak 19/17 Byggesak - minirenseanlegg gnr 12/2 - Holten Formannskapet Møtedato: Saksbehandler: Frode Solbakken Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 19/17 Formannskapet Rådmannens innstilling: Formannskapet avslår med hjemmel i plan- og bygningsloven 19-2 søknad om dispensasjon fra reguleringsbestemmelsenes pkt. 7.1 med sikte på midlertidig tillatelse til privat minirenseanlegg i påvente av kommunalt avløp. Begrunnelse Den økologiske tilstanden i Solemsbekken er klassifisert som svært dårlig. Selv om et moderne renseanlegg gir minimale restverdier, vil dette ikke bidra til målet i vannbruksplanen om at «ingen vannforekomster skal forringes». Dispensasjon vil skape uheldig presedensvirkning for andre enkeltsaker. Dispensasjon vil redusere det økonomiske grunnlaget og motivasjonen for utbygging av kommunalt avløp. SAKSUTREDNING Vedlegg: 1. Oversiktskart. 2. Søknad. 3. Situasjonsplan. 4. Reguleringsplan. 5. Reguleringsbestemmelser. 6. Høringsuttalelse fra Fylkesmannen. 7. Høringsuttalelse fra Jesse Stephen Smith og Kjersti Bø. Saksopplysninger: Grunneier Terje Holmli søker om å få etablere et minirenseanlegg på Holten i Bostad. I denne forbindelse fremmes det søknad om dispensasjon fra gjeldende reguleringsbestemmelser, i henhold til plan- og bygningsloven Dispensasjonen gjelder reguleringsbestemmelsenes pkt. 7.1 som sier at byggetillatelse ikke kan gis før området kan tilknyttes offentlig avløp. Nærmere om prosjektet Side 14 av 36

15 Sak 19/17 Reguleringsplanen gir mulighet for 6 nye eneboligtomter i tilknytning til eksisterende boliger på Holten. Siden reguleringsbestemmelsene ikke tillater utbygging før området kan tilknyttes offentlig avløp, søkes det om dispensasjon for å etablere et minirenseanlegg inntil offentlig avløp er tilgjengelig. Gjeldende plangrunnlag Reguleringsplan for Holten, del av gnr. 12, bnr. 2 m.fl., vedtatt Reguleringsbestemmelsenes pkt 7.1 sier følgende: «.Løyve til bygging av nye bustadhus kan ikkje gis før området kan knytas til offentleg avløp.» Avløp Området er tilknyttet kommunalt vann, men mangler tilknytning til kommunalt avløp. Presedens Formannskapet har i sammenlignbare utbyggingssaker stilt vilkår om offentlig avløp før byggetillatelse/brukstillatelse kan gis. Dersom det gis dispensasjon fra dette prinsippet i denne saken, kan dette ha presedensvirkning for andre enkeltsaker. Gjennomgang av uttalelser: Søknaden ble sendt på høring Det er mottatt uttalelser fra Fylkesmannen i Sør- Trøndelag og fra Jesse Stephen Smith og Kjersti Bø. Sammendrag av innholdet: Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Ingen merknad. Sør-Trøndelag Fylkeskommune Ingen merknader. Jesse Stephen Smith og Kjersti Bø Er positiv til minirenseanlegg, men savner detaljer om plassering av ny VA-trase, evt. om eksisterende rørnett skal benyttes. Kommentar Reguleringsplanen sier ikke noe om nøyaktig plassering av VA-nettet. Men det kommer fram i reguleringsbestemmelsenes pkt 7.1 at det sammen med søknad om byggetillatelse skal følge godkjent plan for vann- og avløp (VA-plan). VA-planen skal vise tilrettelegging av vann- og avløpsnett, i tillegg til ivaretaking av overflatevann. Dette vil altså bli ivaretatt når tiltaket er prosjektert og byggesøknad sendes kommunen. Byggesøknad og VA-plan vil bli sendt til berørte naboer for eventuelle merknader. Denne saken handler kun om dispensasjon fra kravet om offentlig avløp. Samlet vurdering, konklusjon: Tilknytning til kommunalt avløpsanlegg forutsetter at kommunen bygger ut anlegg i forbindelse med ny hovedledning til Trondheim. Kommunal kloakk til Bostad er tatt ut av handlingsprogrammet. Dette og lignende sideprosjekter skal avklares før juni 2017 i forbindelse med ny hovedplan for avløp. Videre er det behov for avklaring med Trondheim kommune, ihht intensjonsavtalen. Prosjektet er ikke planlagt ennå, og framdriften er foreløpig usikker. Så lenge nødvendige avklaringer ikke foreligger, vil det være usikkert om rådmannen vil anbefale dispensasjon nå. På den annen side vil det være mer aktuelt å tillate midlertidige private renseløsninger, så lenge en kommunal løsning ikke kan forventes på plass innen rimelig tid. Rådmannen vil anbefale å avslå søknad om dispensasjon på dette tidspunktet fordi nødvendige avklaringer om utbygging ikke foreligger før tidligst juni Dersom det senere viser seg at planer og bevilgninger fører til at den kommunale utbyggingen forsinkes, kan det være rom for å vurdere spørsmålet om tilknytning til privat anlegget på nytt. Side 15 av 36

16 Sak 19/17 En lokal løsning kan for så vidt være akseptabelt. Selv om det kan pålegges tilknytning til et framtidig kommunalt anlegg, vil dette kunne påvirke økonomien for det kommunale prosjektet. Retningslinjer for vurdering av plikt til vann- og avløpstilknytning, som ble vedtatt at kommunestyret , inneholder fullmakt til å kreve inn anleggsbidrag. Videre forutsettes bl.a. følgende: «For avløpseiere av godkjente anlegg der det kan framvises dokumentasjon på godkjent utslippstillatelse kan anleggsbidraget for avløp søkes avskrevet etter satser i tabell.» Av nevnte tabell framgår: Alder i år på avløpsanlegg med dokumentert utslippstillatelse Avskrivning av anleggsbidraget (avløpsdelen av anleggsbidraget) 0 til 5 80 % 5 til % 10 til % Mer enn 15 Ingen Lokale anlegg kan med andre ord påvirke inntektsgrunnlaget og motivet for kommunal utbygging. Om denne ordningen blir videreført ved kommunesammenslåing er usikkert. Utover mulig påvirkning av inntektsgrunnlaget for et kommunalt avløpsanlegg i området, som det er gjort rede for ovenfor, har et vedtak om dispensasjon ubetydelige økonomiske og administrative konsekvenser for kommunen. Den økologiske tilstanden i Solemsbekken er registrert som «svært dårlig». Forvaltningsplanen for vannforekomster i Klæbu kommune har som mål at ingen vassdrag skal forringes, i samsvar med vannforskriftens 4. Solemsbekken er i tillegg prioritert for iverksetting av tiltak som kan forbedre den økologiske tilstanden. Selv om det rensede avløpsvannet fra minirenseanlegget inneholder svært små mengder forurensende stoffer til Solemsbekken, ville det isolert sett vært gunstigere å lede avløpsvannet til kommunalt renseanlegg. Tiltaket er også avhengig av dispensasjon fra LNF-formålet i kommuneplanens arealdel for plassering av renseanlegget delvis utenfor regulert areal. Dette dreier seg kun om m2. Rådmannen anbefaler at det kan gis dispensasjon for dette forholdet, men at dette kun er aktuelt dersom det først gis dispensasjon for privat avløpsanlegg. Side 16 av 36

17 Sak 20/17 Reguleringsplan for Forset Steinbrudd, gnr/bnr 38/2 Formannskapet Møtedato: Saksbehandler: Tove Kummeneje Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato Kommunestyret 20/17 Formannskapet Rådmannens innstilling Kommunestyret vedtar med hjemmel i plan- og bygningsloven og forslag til detaljregulering for Forset Steinbrudd, som vist på kart og i bestemmelser sist datert og SAKSUTREDNING Vedlegg 1. Reguleringskart, sist datert Reguleringsbestemmelser, sist revidert Planbeskrivelse, datert juni Formannskapets behandling, sak 91/16, møte Uttalelser ved høring og offentlig ettersyn 6. ROS-analyse, sist datert jan Rapport Støvnedfall, NTNU v/tom Myran, delrapport 15. november Støyutredning Vassfjellet, Rambøll datert Plan for avslutning revegetering av utvidet Forset Øvre Steinbrudd, Pro Invenia, notat datert og illustrasjoner datert Redegjørelse overgang tursti/driftsveg, Pro Invenia datert Saksopplysninger Saksframlegget er utarbeidet av Asplan Viak v/ingrid Sæther i samarbeid med Klæbu kommune. Planforslaget er innsendt av Pro Invenia, på vegne av Forset Grus AS. Forslaget innebærer utarbeiding av en detaljert reguleringsplan for Forset Steinbrudd, som innebærer en utvidelse av eksisterende uttak. Formålet er å legge til rette for fortsatt drift av steinbruddet. Forslaget ble lagt fram for formannskapet til behandling i møte , sak 91/16. Det ble her fattet vedtak om offentlig ettersyn og høring, men med forutsetning om enkelte endringer og suppleringer av planmaterialet, blant annet illustrasjon og beskrivelse av hvordan Side 17 av 36

18 Sak 20/17 overgangen mellom turveg/driftsveg og anleggsveg innenfor planområdet skal skje. Etter bearbeiding ble forslaget lagt ut til offentlig ettersyn og sendt på høring. Det skal nå tas stilling til om mottatte uttalelser er relevante, og om plankart og/eller bestemmelser bør endres og eventuelt vedtas av kommunestyret. Planforslaget som anbefales vedtatt, går fram av kart og bestemmelser i vedlegg 1 og 2. Planbeskrivelsen i vedlegg 3 gjør rede for planprosess, planstatus, planområdet og planforslaget, konsekvenser m.m. Generell vurdering I arbeidet med kommunedelplan for Vassfjellet, har særlig støv, støy og trafikkforhold vært sentrale tema. Hensyn til friluftsliv, natur og landskap har også stått sentralt. Kommunedelplanarbeidet synliggjør konfliktene mellom næringsmessige hensyn og hensyn knyttet til bomiljø. Rådmannen har fortsatt den oppfatning at steinbruddene innebærer store inngrep i viktige natur- og friluftsområder, og i nærmiljøet for de som bor i denne delen av Klæbu. Støy og støv forsterker konsekvensene av inngrepene. Støv- og støyproblemene som følge av driften ved steinbrudd og grustak er derfor kjent. Både Statens vegvesen og kommunen prioriterer tilsyn og tiltak mot støvproblemene. I tillegg utføres det målinger av støvmengde, som grunnlag for å følge opp forurensningsforskriftens krav. Virksomheten er viktig både lokalt og regionalt. Det er store mineralressurser i området, og virksomheten vil i mer eller mindre grad fortsette i mange år framover og gi merkbare konsekvenser for omgivelsene. Det er derfor viktig å sette rammer for drift og driftstider, samtidig som det arbeides godt og kontinuerlig med avbøtende tiltak. En forutsetning for å si ja til både steinbrudd og grustak er at reguleringsplanene for områdene skal legge stor vekt på avbøtende tiltak, og at planene stiller vilkår som ivaretar hensyn til landskap, ferdsel, friluftsliv, forurensning og bomiljø på en god måte. Endelig vedtak av reguleringsplan er avhengig av at kommunestyret har en trygghet for dette. Viktige grønnstrukturer skal ivaretas, og det skal være oppmerksomhet på driftsetapper, istandsetting og andre tiltak for å dempe problemene knyttet til støv og støy. Gjennomgang av uttalelser Det har kommet inn i alt 11 uttalelser til planforslaget: 1. Sør-Trøndelag fylkeskommune, brev datert Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, samordnet statlig uttalelse, brev datert , med vedlegg: Fylkesmannens fagavdelinger, brev datert Statens vegvesen Region midt, brev datert Direktoratet for mineralforvaltning, brev datert Tanem oppvekstsenter, brev datert TrønderEnergi Nett AS, e-post mottatt Næringsforeningen i Trondheimsregionen, brev datert Forum for Natur og Friluftsliv Sør-Trøndelag, brev datert Kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne, brev datert Skillingsveien sameie v/christian Hay, brev datert Side 18 av 36

19 Sak 20/17 9. Kristine O Stene, brev datert Laila Bergan, e-post sendt Berit Østbø, Johanna Westin, Bjørn og Toril Wiike, e-post sendt Nedenfor følger en kort oppsummering av de enkelte uttalelser, og rådmannens kommentar. Når det foreligger vilkår for egengodkjenning fra f.eks. statlig etat eller fylkeskommunen, fins det to muligheter: Kommunen kan imøtekomme vilkåret og bearbeide planen i samsvar med dette, slik at løsningen kan aksepteres av den aktuelle instansen Hvis det ikke oppnås enighet, gjennomføres vanligvis mekling dersom heller ikke dette fører fram, oversendes saken til Kommunal- og moderniseringsdepartementet til avgjørelse 1. Sør-Trøndelag fylkeskommune Planen er i samsvar med kommunedelplan for Vassfjellet. Hensyn til friluftsliv, landskap og støy/støv bør tillegges stor vekt. Det vurderes å være liten risiko for at planen er i konflikt med automatisk fredete kulturminner. Minner om generell aktsomhetsplikt etter 8 i kulturminneloven. Kommentar Uttalelsen gir ikke behov for endringer av planen med bestemmelser. 2. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, samordnet uttalelse for Fylkesmannen, Statens vegvesen og Direktoratet for mineralforvaltning Fylkesmannen fremmer følgende vilkår for egengodkjenning til reguleringsplanen: - Med hjemmel i retningslinje for behandling av støy i arealplanleggingen T-1442/2012 samt forurensingsforskriftens kap. 30 må planbestemmelsene endres i tråd med hva som ble anbefalt i den siste støyfaglige vurderingen: Høyden på støyvoll i sør økes med 2 meter i forhold til eksisterende voll Ved klager på denne aktiviteten etter oppstart kan det bli stilt krav om nye beregninger/målinger og nye tiltak (ytterligere begrensninger i driftstider og/eller andre støytiltak) Driftstider på boring reduseres til fra mandag til fredag og det varsles berørte på forhånd. Det fremmes følgende faglige råd til reguleringsplanen: Fylkesmannen: - Det anbefales at det ved bestemmelse 2.3 tilføyes en setning om at tilbakeføring og istandsetting skal gjøres innen et år etter avslutning av drift. Direktoratet for mineralforvaltning: - Uttaksområdet må sikres og det må avsettes tilstrekkelig areal til dette. - Uttaksområdet må sikres i bakkant av pallene. Sikringstiltak bør legges til en egen sikringssone på plankartet der det er mulig å fjerne vegetasjon. - Det skal være enkelt å føre tilsyn med og vedlikehold av sikringstiltakene. Anbefaler minimum 3-4 meter buffer på begge sider av gjerdet. - Anbefaler at 2-4 omformuleres slik at den henviser til at masseuttaket krever særskilt tillatelse etter mineralloven, herunder krav om konsesjon med driftsplan. Forslår Side 19 av 36

20 Sak 20/17 følgende formulering: «Drift skal skje i henhold til bestemmelser i mineralloven med gjeldende forskrifter, samt vilkår i tillatelse etter loven. Direktoratet for mineralforvaltning (DMF) er myndighet etter mineralloven.» Statens vegvesen: - Det bør tas inn en bestemmelse som sikrer at kjøretøy som blir benyttet til transport av masser blir vasket, slik at det ikke oppstår tilsmussing av vegnettet med transport. - Det bør avsettes et eget område i planområdet som settes av til vask av transportkjøretøy, før disse kjøres ut på det offentlige vegnettet. - Lasten bør tildekkes slik at det ikke oppstår støvflukt under transport. Øvrige forhold nevnt av Fylkesmannen: - Anbefale å vurdere sambruk med deponi, jf. regionens behov for slike arealer. - Kommunens foreslåtte endringer hvor innsyn reduseres, vil etter Fylkesmannens mening kompensere tilstrekkelig for landskapsinngrep i uttaksfasen. Nye beregninger av støy, der utvidet uttaksområde mot sør inkluderes, bør gjennomføres for sluttbehandling. Fylkesmannen mener de støyreduserende tiltak som er foreslått i siste utredning er gode tiltak. Derav forslag til endrede bestemmelser. Fylkesmannen anbefaler også at det tas inn en bestemmelse i planen som sikrer at det ved støyklager etter oppstart, blir stilt krav om nye beregninger/målinger og ytterligere nye avbøtende tiltak. Kommentar Fylkesmannens vilkår er ivaretatt i det reviderte forslaget til bestemmelser og rekkefølgekrav. Det angis i bestemmelsene, 5-1, minimum høyde på voll i sør tilsvarende kote 229. Også rådet om en endring av 2-3, om at tilbakeføring og istandsetting skal utføres innen et år etter at drift er avsluttet, er fulgt opp. Rådmannen har derimot ikke sett det som nødvendig å stille ytterligere krav til nye støyberegninger ved en eventuell klage på aktiviteten i steinbruddet. Nødvendige avbøtende tiltak må sikres som en del av behandlingen av planen, og ikke komme som et tilleggskrav etter vedtatt plan. Bestemmelsene, 7-1, tilføyes at kommunen kan gi pålegg om beregninger/målinger og tiltak. Forslag om nye driftstider for boring tas inn i reguleringsbestemmelsenes punkt om driftstider, 3-2. Forslagsstiller viser til at det ikke er vanlig praksis at aktivitet knyttet til boring varsles, verken på anleggsplasser eller pukkverk. I følge forslagsstiller vil det viktigste være ikke å bore på dagfjell på kveldstid. Dette ivaretas imidlertid gjennom vedtatte driftstider. Tiltakshaver ønsker fleksibilitet til å kunne planlegge å gjennomføre boring, uten å måtte varsle omgivelsene om dette. Forslagsstiller mener det er mer hensiktsmessig å håndtere støy gjennom støymålinger hos de berørte og utføre tiltak. Sprengning vil fortsatt varsles. Direktoratet for mineralforvaltning foreslår at det henvises om særskilt tillatelse etter mineralloven. Rådmannen foreslår at setningen under 2-4 som omhandler dette endres i tråd med foreslåtte formulering. Det forutsettes ellers at uttaksområdet sikres, jf. bestemmelsenes 2.1. Det er i planen avsatt tilstrekkelig areal for sikring av anlegget. Det foreslås imidlertid at det i bestemmelsene åpnes for rydding av vegetasjon i forbindelse med oppsett og vedlikehold av sikringstiltak, 5-1. Side 20 av 36

21 Sak 20/17 Vegvesenet er opptatt av at kjøretøy blir vasket før de kjører ut på det offentlige vegnettet. Dette skjer i dag ved vaskeanlegget i grustaket ved utkjøring på fylkesveg 704, Brøttemsvegen. Oppsett av vaskeanlegg i steinbruddet skulle derfor ikke være nødvendig. Rådmannen ser ikke grunnlag for å kreve tildekking av last i reguleringsplanen. Dette er i så fall et krav som må fremmes generelt for tungtrafikk på det offentlige vegnettet. Reguleringsbestemmelsene suppleres med nye bestemmelse; 7-3 Krav om rengjøring, som omfatter rengjøring av offentlig vegnett og at kommunen kan stille krav om avbøtende tiltak. Sambruk med deponi er ikke foreslått i kommunedelplanen, siden steinbruddet er tenkt som et arbeidsområde i lang tid framover. 3. Tanem oppvekstsenter Viser til at støy- og støvproblematikk må være forsvarlig og ivaretas med målinger. Dette er særlig viktig for barnehagen og de barna som oppholder seg mye ute. Kommentar Det gjennomføres i dag målinger av nedfallstøv ved Tanem oppvekstsenter. Målingene av nedfallstøv vil fortsette, inntil det er sikkert at endringer i uttak av masser sør for området ikke medfører at verdiene overskrider kravet i forurensningsforskriften. Det er gjennomført svevestøvmålinger i perioder ved barnehagen. Målingen viste akseptable verdier. Nye målinger av svevestøv vil bli vurdert ved høye verdier for nedfallsstøv. Gjennomførte støyberegninger viser at skole og barnehage ligger innenfor tillatte verdier. 4. TrønderEnergi Nett AS Har ingen kommentarer til planen Kommentar Tas til orientering. Uttalelsen medfører ingen endringer i planforslaget. 5. Næringsforeningen i Trondheimsregionen Viser til at Forset Grus er en viktig og betydelig leverandør av mineraler til Trondheimsregionen, og at selskapet er en betydelig bidragsyter for næringsutviklingen i Klæbu og regionen for øvrig. Viktig at Klæbu kommune legger til rette for at næringsaktøren sikres tilgang til mineraler slik at produksjonen ikke stanser opp. Kommentar Tas til orientering. Uttalelsen medfører ingen endringer i planforslaget. 6. Forum for Natur og Friluftsliv Påpeker at det er viktig med strenge restriksjoner på driftstider for å sikre friluftslivsinteressene i området. Støy reduserer opplevelsesverdien av friluftsliv. Man må ivareta turveiene og stiene i området. Aksepterer ikke bruk av turvegen som anleggsveg på grunn av konflikt med turfolk. For å begrense støy og støv, bes det om at det ikke hentes ut masse fra steinbruddet på lørdager, og at utkjøring av masse begrenses til å frakte stein og pukk fra lagrene lenger nord i området. Ber om at den mest støyende aktiviteten, som boring og knusing, får kortere driftstid. Understreker viktigheten av utforming og skjerming. Skjerming i form av voller og trær er viktig. Bør beholde den bratte skogkledde lia som skjerming mot øst. Foreslår av annen avgrensning av uttaksområdet i sør, som de mener vil være mindre belastende for omgivelsene og friluftslivet. Side 21 av 36

22 Sak 20/17 Kommentar Planforslaget omfatter en utvidelse av eksisterende steinbrudd. Driftstidene er i hovedsak innenfor de driftstider som er foreslått i kommunedelplan for Vassfjellet, og i samsvar med de driftstider andre lignende anlegg i kommunen har fått. Planforslaget foreslår en innskrenking av driftstid for boring og sprengning. Driftstidene ligger innenfor de driftstider som er lagt til grunn i støyrapporten. Det har aldri vært intensjonen å bruke turvegen som driftsveg for steinbruddet. Bestemmelsen som opprinnelig åpnet for dette er tatt ut i 5-2 i nytt forslag. Turvegen kan imidlertid benyttes som driftsveg i forbindelse med landbruk og skogsdrift. Det er satt krav til både utforming og skjerming av steinbruddet. Det forutsettes at skogkledd område i øst bevares. Det er allerede foretatt en avgrensning av uttaksområdet i sør, og med foreslått voll anses planforslaget å vise en tilfredsstillende skjerming av steinbruddet, både med hensyn til innsyn og støy. 7. Kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne Ønsker at det blir sett på mulighetene til å få til en undersøkelse om hyppigheten av luftveisplager (astma) i kommunen, og om hyppigheten av utviklingen av astma/luftveisplager er større på Tanem enn resten i kommunen. Kommentar Rådmannen anser en slik undersøkelse for å kunne være interessant, men har dessverre ikke mulighet til å følge opp henvendelsen i forbindelse med denne plansaken. 8. Skillingsveien sameie Stiller seg positive til utvidelse av steinbruddet forutsatt at utvidelsen ikke medfører en økning av driftsaktivitet og at det ikke blir flere utfordringer knyttet til støv og støy. Foreslår opprettelse av et kontrollorgan, for å overvåke at forutsetninger i planforslaget blir overholdt. Etterspør plan for revegetering, og en plan for tiltak for å begrense støy og støv. Forventer at kommunen og Forset Grus er i forkant med å gjøre om på turstier før uttak av stein påbegynner. Mener driftstidene må begrenses, og foreslår at boring, knusing og sortering avsluttes kl 16 og at opplasting/utkjøring avsluttes kl 17. De forutsetter ingen aktivitet lørdag og hellig- og høytidsdager. Påpeker avslutningsvis at Vassfjellet som rekreasjonsområde har mistet mye av sin verdi, spesielt knyttet til støvproblematikk. Kommentar Utvidelsen av steinbruddet innebærer i utgangspunktet ikke en økning av driftsaktivitet. Det skal nevnes at boring i steinbruddet er foreslått innskrenket til kl 9-15 mandag-fredag, etter vilkår fra Fylkesmannen. Det er foreslått flere avbøtende tiltak, som rådmannen mener vil bidra til å redusere dagens utfordringer knyttet til støv og støy. Det er utarbeidet plan for revegetering og planforslaget innebærer flere tiltak for å redusere dagens problemer knyttet til støv og støy. Det stilles rekkefølgekrav til omlegging av turveg/driftsveg, og at denne skal være lagt om og ferdig opparbeidet før bruddet utvides mot øst. Når det gjelder tilsyn, stilles det i plan- og bygningsloven krav til gjennomføring av dette. I tillegg følger Direktoratet for mineralforvaltning og Fylkesmannen opp med tilsyn, jf. lovverket. Kommunen har hatt et stort fokus på tilsynsarbeidet i flere år, og vil fortsette med dette. Mer konkret hvordan tilsyn skal gjennomføres kan ikke tas inn i bestemmelsene. Det er flere offentlige instanser har ansvar for tilsyn. Side 22 av 36

23 Sak 20/17 9. Kristine O Stene Er blant de nærmeste og mest eksponerte naboene til steinbruddet. Etter ti års naboskap med steinbruddet har en erfart at: - Støyen påvirker helse, trivsel og livskvalitet negativt - Ulempene blir mindre med god skjerming - Driftstidene må være strenge Mener at de to viktigste tiltakene for å redusere ulempene vil være å endre avgrensingen av steinbruddet i øst/sørøst samt forhindre at produksjonstider utvides. Utvidelse mot øst, er en utvidelse mot bygda Tulluan. Påpeker at den planlagte nye vollen er et viktig skjermende tiltak og at den bratte skogkledde lia i øst må bestå som i dag. Ønsker redusert uttaksområde, og at større deler av det bratte partiet i sørøst reguleres til grøntstruktur. Selv om planforslaget ikke medfører endring i driftsaktivitet, vil den eksponerte beliggenheten - høyt oppe og lenger mot øst medføre at lyden bærer mer utover enn hva den gjør i dag. Er svært uenig i endret driftstid for boring, knusing og sortering, fra kl 07:30 til kl 07:00. Mener dette er et tidspunkt der det å ha det stille og rolig betyr mye. Vil på det sterkeste anmode om at formannskap og kommunestyre går tilbake til de driftstidene som lå inne i rådmannens innstilling. Dette gjelder også for opplasting og utkjøring, der det ønskes at start skal være fra kl 07:00 (og ikke fra kl 06:30). På grunn av skepsis og tvil hos kommunens administrasjon vedrørende miljøulempene i forbindelse med kommunedelplanarbeidet, må en forutsette at kommunenes administrasjon og politikere nå tar hensyn til de nærmeste omgivelsene i videre arbeid med denne reguleringsplanen. Det må derfor arbeides mer med avgrensningen av området mot sørøst, og driftstidene må begrenses. Kommentar Det er lagt vekt på å redusere de landskapsmessige konsekvenser utvidelsen vil medføre. Med forslag til ny voll og øvrige avbøtende tiltak, anses utvidelsen nå akseptabel. Landskapsmessige hensyn og problematikk rundt støv og støy er viet stor oppmerksomhet i planarbeidet, og disse hensynene ligger til grunn for de avbøtende tiltak som er sikret i reguleringsplanen. Når det gjelder driftstider, har formannskapet fremmet forslag om endrede driftstider. Planforslaget følger nå opp dette vedtaket. Det vises for øvrig til svar på vilkår fra Fylkesmannen mht borevirksomhet. Denne virksomheten ønskes innskrenket. Støyfaglig sett er driftstidene ansett som forsvarlig, jf. de driftstider som ligger til grunn for resultatene i støyrapporten. Formannskapets vedtak sikrer at tiltakshaver skal ha tilnærmet samme driftsrammer som tilsvarende bedrifter. 10. Laila Bergan Mener det allerede er altfor mye støv, bråk og lastebiler i området, og at dette er svært belastende. Viser til at det er uholdbare støvproblemer knyttet til hennes bolig. Kommentar Rådmannen er klar over at det periodevis er store utfordringer knyttet til støv fra steinbrudd, grustak og trafikk, i tillegg til fra jordbruksdrift. Planforslaget krever flere avbøtende tiltak, både knyttet til drift og mer fysiske tiltak. Rådmannen legger til rette for at støvproblemene vil begrenses så langt det er mulig ved gjennomføring av disse tiltakene. Side 23 av 36

24 Sak 20/17 Det skal legges til at de største kildene til nevnte støvproblemer nok ligger nærmere bostedet på Brannåsen. Avstand fra bosted til omsøkte steinuttak er noe over 1,5 km i luftlinje. 11. Berit Østbø Lurer på hvor langt unna deres eiendom det skal tas ut stein, og om de vil bli berørt av støv/støy fra denne aktiviteten. Lurer på tidsrom (år) for sprengninger, og om dette vil forrige verdien av deres eiendommer ved et eventuelt salg. Kommentar I luftlinje vil det bli tatt ut stein ca meter fra eiendommen. Eiendommen antas i liten grad å bli berørt av støy og støv. Forslag til avbøtende tiltak (støyvoller) anses å være tilstrekkelige tiltak for å hindre støv- og støyproblematikk sør og øst for steinbruddet. Turveg/driftsveg Det er stilt rekkefølgekrav om at omlegging av turveg/driftsveg skal være lagt om og ferdig opparbeidet før steinbruddet utvides mot øst. Turvegen krysser på et punkt driftsvegen som går inn til steinbruddet. Forslagsstiller beskriver overgangsområdet som relativt oversiktlig. Frisiktlinjer skal ivaretas. Innsendte illustrasjoner og beskrivelse (vedlegg 10) viser at kryssingen er lagt opp slik at turgåere krysser driftsvegen på kortest mulig strekning. Turgåere må gå langs driftsvegen på atskilt område før turvegen fortsetter mot skog. Det forutsettes en løsning som ikke gir rom for alternativ kryssing. Det er viktig at det blir et markert skille mellom driftsveg og turveg. Turvegen vil avgrenses med store kampesteiner, slik at turgåere blir kanalisert langs en fast rute. Steinene vil i tillegg fungere som en naturlig sperring mot steinbruddet. Rett før overgangen og på enkelte punkt på siste del av turvegen, vil det bli satt opp skilt med tydelig informasjon. Det vil bli tilsvarende skiltet for anleggsmaskiner. Gjerder er vurdert, men anses av forslagsstiller som ikke en like god løsning. Ved kjøring av i forbindelse med drift av utmarka, vil noen av steinene måtte flyttes. Sikkerhet i forbindelse med kryssing av turstien for sjåfører av anleggsmaskiner vil i tillegg bli tatt inn i HMS-håndbok for de ansatte. Med oppsetting av hinder, god skilting/varsling og god internopplæring i HMS, anses sikkerheten i kryssingsområdet å være tilstrekkelig ivaretatt. Anleggsmaskinene oppgis i tillegg å holde en maksimal fart på 30 km/t, og kan stoppe raskt. Det henvises i bestemmelsen, under 6-1, til vedlagt beskrivelse av overgang tursti/driftsveg. Plan for revegetering Forslagsstiller, Pro Invenia, viser til at de øverste pallene vil vegeteres umiddelbart etter at de er drevet ferdig inn til uttaksgrensen. Dette vil skje i form av utlegging av jord på pallene og tilsåing av stedegen vegetasjon. Det samme gjøres med de lavereliggende pallene når disse er ferdig utdrevet og ikke i bruk til driftsformål, og med pallene langs vestsiden av eksisterende brudd. Det er lagt fram en plan for avslutning og vegetering, se vedlegg 9. Illustrasjonen viser også høyder på ny voll. Planbestemmelsenes 2-3 stiller krav om at tilbakeføring skal skje etter en driftsplan godkjent av Direktoratet for Mineralforvaltning. Rekkefølgekrav sikrer at istandsetting av området skal Side 24 av 36

25 Sak 20/17 avklares og gjennomføres i henhold til driftsplan. Det henvises i bestemmelsene, under 5-, til illustrasjoner datert Samlet vurdering, konklusjon Forslaget til detaljreguleringsplan for Forset steinbrudd er i hovedtrekk utarbeidet i tråd med vedtatt kommunedelplan for Vassfjellet, men legger til grunn en utvidelse mot sørøst i forhold til avgrenset område for framtidig råstoffutvinning i kommunedelplanen. Forslaget er for øvrig i tråd med intensjoner i overordnet plan. Det er lagt vekt på å redusere de landskapsmessige konsekvenser utvidelsen vil medføre. Planmaterialet er derfor bearbeidet, og uttaksområdet er noe redusert i forhold til opprinnelig forslag. Landskapsmessige hensyn og problematikk rundt støv og støy må ses i sammenheng. Overskridelsen i sørøst er tillagt spesielt stor oppmerksomhet, der det er stilt krav til utforming av ny voll/buffer. Ytterligere presiseringer, som følge av vilkår for egengodkjenning fra Fylkesmannen, er nå fulgt opp med krav til ytterligere høyde på støyvoll, med kotehøyde 229 i sør, slik at dagens terrenghøyder i større grad ivaretas. Høyde på voll sikres i reguleringsbestemmelsene. Det er stilt krav om at forslagsstiller skal dokumentere hvordan anlegget skal istandsettes underveis og i ettertid, og hvordan buffersonene skal etableres og formes for å hindre innsyn fra omgivelsene. Det er i tillegg stilt rekkefølgekrav til voll mot øst, som skal være ferdig opparbeidet før uttak på de to høyeste pallene i vest er fullført. Også turvegen er sikret, både med tanke på offentlig tilgjengelighet og buffersoner rundt denne, jf. formannskapets vedtak av Planmaterialet beskriver nå hvordan overgang mellom turveg/driftsveg og anleggsveg skal skje. Det foreligger også en plan for revegetering av steinbruddet, og en bestemmelse om at tilbakeføring skal skje etter driftsplan godkjent av Direktoratet for mineralforvaltning. Ved høringen har det kommet fram merknader spesielt knyttet til støv og støy. Driften av steinbruddet er periodevis til stor belastning for naboene på Tanem og Tulluan. Dette er dessverre en kjent problemstilling ved anlegget. Det stilles i planen krav til avbøtende tiltak, bl.a. vasking og vanning av både masser og maskiner, i tillegg til vask av vegnettet. De tiltak som trolig vil oppnå best effekt, er voller og buffersoner mot bebyggelsen, i tillegg til høy vegetasjon over/på buffersonene. Et annet viktig tiltak for å begrense støv- og støyplagene for nærmiljøet, er å begrense driftstidene. Driftstidene er nå noe strammet inn, i forhold til de driftstider som ligger til grunn for kommunedelplan for Vassfjellet og støyrapport. Bestemmelsene sikrer forøvrig at retningslinjer for støy og støv skal følges. Rådmannen anbefaler at plankart med bestemmelser vedtas som det fremgår av vedlegg 1 og 2. Side 25 av 36

26 Sak 21/17 Skisseprosjekt for utbygging - gnr 14/15 og 21 (Rognli) Formannskapet Møtedato: Saksbehandler: Geir Magne Sund Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 21/17 Formannskapet Rådmannens innstilling Formannskapet frarår grunneierne å fremme privat forslag til reguleringsplan for Rognli-feltet. Dette begrunnes med følgende: Utbygging er i strid med kommuneplanens bestemmelser og intensjoner, og med nasjonale og regionale føringer om en klimavennlig areal- og transportutvikling. Det er meget usikkert når det blir etablert gang- og sykkelveg til sentrum. SAKSUTREDNING Vedlegg 1. Skisseprosjekt for utbygging brev dat fra Tore N. Forset 2. Skisseprosjekt, grunnlag notat dat fra Norconsult AS 3. Skisser dat fra Norconsult AS Saksopplysninger Eierne av de to nevnte eiendommene har lagt fram et skisseprosjekt for boliger, og henvendt seg til kommunen med ønske om politisk behandling. De ønsker å sette i gang regulering av eiendommene. Henvendelsen går fram av vedlegg 1-3. I brevet henvises det bl.a. til kommunens tidligere betenkeligheter omkring manglende gang- og sykkelveg og trafikksikring. Grunneierne mener bl.a. at vann- og avløpssamarbeidet mellom Trondheim og Klæbu vil være et godt grunnlag for etablering av gang- og sykkelveg. Som aktuell utbygger er de klar til å ta sitt ansvar for avkjørselssanering og annen trafikksikring i området ved dagens avkjørsel. De mener også at kommunesammenslåingen vil styrke trafikksikringsarbeidet og utbyggingsplanene, og peker på at klargjorte utbyggingsarealer er mangelvare. De er for øvrig innstilt på dialog og samarbeid for å finne fram til en løsning som kan gi boligutbygging for Rognli-feltet. I skisseprosjektet utarbeidet av Norconsult er ulike tema omkring utbyggingen belyst, bl.a. trafikkmessige forhold, infrastruktur, grunnforhold og naturforhold. Det framgår at det ved en boligutbygging må foreligge en rapport fra geoteknisk fagkyndige som viser at området kan bygges ut, og om det er behov for geoteknisk oppfølging i byggeperioden. Det er også pekt på Side 26 av 36

27 Sak 21/17 at avkjørsel til fylkesvegen må flyttes og utbedres. En utbygging tilpasset det som er nevnt her, vil ifølge Norconsult medføre et godt bomiljø for ny og eksisterende boligbebyggelse i området. Det er reist spørsmål om utbygging av eiendommene tidligere: I 1977 ble det gitt tillatelse til fradeling av boligtomt for eiendommen Sandøy, gnr 14/21. Tomta er litt over 1 dekar. Utvalg for kultur, næring og miljø fastholdt dispensasjon for fradeling i vedtak Søknad om dispensasjon med tanke på utbygging av boliger på eiendommen Rognli, gnr 14/15, ble behandlet av Utvalg for kultur, næring og miljø i Utvalget gikk ikke inn for dette, og tilrådde heller ikke grunneier til å sette i gang privat regulering. Forespørsel om regulering av boliger på samme eiendom ble behandlet av formannskapet Formannskapet frarådde grunneier å fremme privat reguleringsforslag, men betraktet forespørselen som et innspill til revisjon av kommuneplanen. Området ble ikke tatt med i kommuneplanen som ble vedtatt i Grunneier kom med innspill til arbeidet med kommuneplanen i Området ble ikke tatt med i kommuneplanen som ble vedtatt i 2011, og som fortsatt gjelder. Det sistnevnte innspillet er i rådmannens vurdering kommentert slik: «Rådmannen ser ikke muligheter for å etterkomme ønsket om utbygging av eiendommen Rognli. Dette er basert på trafikksikkerhetsmessige hensyn, at utbygging medfører mer gang- og sykkeltrafikk i retning sentrum, samt at avklaring er avhengig av en geoteknisk utredning av en kvikkleiresone, og eventuelt sikringstiltak. I tillegg er det et åpenbart behov for å begrense antall felt og spredt utbygging, ut fra de prinsipper som planen bygger på.» Vurdering Henvendelsen må oppfattes som en forespørsel om regulering. Formannskapet kan gi et råd til grunneierne, der formannskapet enten stiller seg positiv til at de utarbeider et privat forslag til reguleringsplan, eller fraråder dette. Rådmannen ser dette som en sak av prinsipiell karakter, der formannskapet først og fremst må vurdere om det er riktig å tillate utbygging i det aktuelle området. Kommuneplanen åpner ikke for utbygging i området, verken i felt eller spredt. For den nordlige delen av kommunen er planen positiv til en begrenset utbygging i Bostad-området og i avsatte felt ved Fjæremsåsen. Dette hadde bl.a. sammenheng med god avstand til hovedveg. I prosessen fram mot kommuneplanvedtaket ønsket kommunen noe mer spredt utbygging, mens regionale myndigheter var tydelig skeptisk, og varslet innsigelser. Planen ble et kompromiss. Nasjonale og regionale myndigheter har økt sitt fokus på klimautslipp, og at utbygging skal skape minst mulig transport. I regional sammenheng betyr dette at utbyggingen først og fremst bør foregå tett inn mot lokale og regionale sentra, og at arealene skal utnyttes godt. Intensjonsavtalen med Trondheim berører også disse spørsmålene. Her vises det bl.a. til Interkommunal arealplan der det legges vekt på en klimavennlig areal- og transportutvikling, ved at flest mulig reiser skjer med kollektivtransport, med sykkel eller til fots. Transportbehovet i kommunen som helhet skal begrenses. Det framgår også at de nasjonale Side 27 av 36

28 Sak 21/17 føringene om at trafikkveksten skal skje med kollektivtransport, gående og syklende, skal ligge til grunn. Miljøpakken for transport og bymiljøavtalen har fokus på 0-vekst i personbiltrafikken. Dette skal oppnås med både positive tiltak og restriksjoner. Utbyggingspolitikken er et viktig ledd i dette. Trondheim kommune legger her stor vekt på fortetting innenfor eksisterende bebyggelse, «rett virksomhet på rett sted», og høy utnytting. Det kan hevdes at Rognli-feltet er en liten utbygging, i ei grend der det er naturlig med en slik forsiktig utbygging. Som prinsipp bidrar imidlertid dette til spredning av utbyggingsmønsteret og mer personbiltransport, og trekker utviklingen i en annen retning enn den politikken som det er referert til ovenfor. Presedens er et annet moment i denne forbindelse. Sammen med f.eks. tidligere vedtak om å åpne for utvidelse av Fjærem boligområde, og potensial for andre lignende eller større prosjekt, forsterker dette utviklingen i retning av spredning. Det er også stort potensial for utvidelse av Rognli-feltet. Høye utgifter for utvikling og utbygging kan presse fram dette. Det er ikke riktig at det er mangel på tomtearealer. Det er tvert imot et meget stort potensial i allerede planavklarte områder. At sentrumsnære områder preges av leilighetsbygging og andre tette utbyggingsformer, og at Rognli kan bidra med eneboligtomter, er ikke et vesentlig argument sett opp mot de forhold som er nevnt ovenfor. Grunnforholdene er et usikkert moment, men ellers synes mye løsbart, og det er ikke store arealkonflikter lokalt. Mulighetene for gang- og sykkelveg til sentrum, og når en slik veg kan være bygd, er usikkert. Tilknytning til gode løsninger for vann og avløp vil imidlertid kunne skje i ganske nær framtid. På grunn av konfliktene med nasjonale og regionale føringer er det stor sannsynlighet for innsigelser dersom det fremmes reguleringsplan for de aktuelle eiendommene. Etter rådmannens oppfatning bør formannskapet ikke råde grunneierne til å fremme privat forslag til reguleringsplan i dette tilfellet. Side 28 av 36

29 Sak 22/17 Detaljregulering for Langmo - gnr 38/5 m.fl. Formannskapet Møtedato: Saksbehandler: Geir Magne Sund Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato / Kommunestyret 22/17 Formannskapet Rådmannens innstilling 1. Kommunestyret vedtar med hjemmel i plan- og bygningsloven og forslag til detaljregulering for Langmo, som vist på kart og i bestemmelser sist datert og Kommunestyret understreker at opparbeidelse og utbygging av boligområdet ikke skal igangsettes før aktiviteten i grustaket er trukket betydelig lenger sør, permanent buffer er etablert og istandsatt, og støvmengden i området tilfredsstiller forurensningsforskriftens krav, jf. bestemmelsenes pkt Kommunestyret forutsetter at disse rekkefølgekravene håndteres konsekvent. SAKSUTREDNING Vedlegg 1. Reguleringskart, sist dat Reguleringsbestemmelser, sist dat Illustrasjonsplan, dat Planbeskrivelse, dat Formannskapets sak 74/14, møte Uttalelser etter offentlig ettersyn og høring, Nye uttalelser fra Fylkesmannen og Statens vegvesen, 2017 Det vises også til følgende dokumenter på kommunens hjemmeside, som fulgte planen ved offentlig ettersyn og høring: ROS-analyse, dat Snitt og oppriss, dat Sol- og skyggestudier, dat Prinsipiell vann- og avløpsplan, dat Støyvurdering fra Rambøll, dat Støy- og støvrapport fra Rambøll, dat Side 29 av 36

30 Sak 22/17 Saksopplysninger Planforslaget ble innsendt av Selberg Arkitekter AS i 2014, på vegne av Langmo utbygging. Hensikten med planen er å legge til rette for utbygging av boliger og tilhørende infrastruktur og grøntområder. Forslaget ble tatt opp til behandling i formannskapet Det ble her vedtatt en del endringer av plankart og bestemmelser, og fattet vedtak om offentlig ettersyn og høring. Formannskapet forutsatte at planforslaget tidligst ville bli tatt opp til sluttbehandling samtidig med kommunedelplan for Vassfjellet, Tanem-Tulluan. Denne planen ble vedtatt , og har avklart at Langmo kan utvikles som boligområde. Det ble gjennomført høring og offentlig ettersyn høsten Innkomne uttalelser er gjennomgått senere i saksframlegget. Planforslaget slik det går fram av kart og bestemmelser i vedlegg 1 og 2 er bearbeidet med bakgrunn i uttalelsene og forutsetningene i kommunedelplanen. Formannskapet må ut fra dette ta stilling til om det er behov for endringer, og om forslaget kan legges fram for kommunestyret til vedtak. Planbeskrivelsen som framgår av vedlegg 4 er tilpasset forslaget som ble sendt på høring i 2014, og inneholder bl.a. opplysninger om prosessen fram til dette tidspunktet, om planområdet og eksisterende forhold, og beskrivelse av innholdet i planforslaget, samt virkninger av dette. I tilknytning til planen foreligger også risiko- og sårbarhetsanalyse, og notat om støv og støy. Videre foreligger bl.a. en prinsipiell illustrasjonsplan og prinsipiell vann- og avløpsplan. Generell vurdering om forholdet til kommunedelplanen I arbeidet med kommunedelplanen for Vassfjellet ble konfliktene mellom næringsmessige hensyn og hensyn til bomiljø synliggjort. Særlig støv, støy og trafikkforhold var sentrale tema, men også friluftsliv, natur og landskap. Et meget viktig grep i planen var snarest mulig å trekke virksomheten i grustaket betydelig lenger sør, og etablere en god buffer og istandsetting av arealene mellom boligområdene og grustak/steinbrudd. Kommunedelplanen avklarte at Langmo kan utvikles som boligområde. Planen inneholder imidlertid noen nye forutsetninger for reguleringsplanen: Utvidelse av grønnstruktur langs fv. 704 mot nordøst, med krav til buffer/vegetasjon som begrenser støvflukt fra planlagt massedeponi på Øvre Forset Rekkefølgekrav som gjør igangsetting av opparbeidelse og utbygging avhengig av buffer og istandsetting av grustaket sør for planområdet, og av støvmengde De nye forutsetningene er innarbeidet i forslaget som legges fram til behandling, jf. vedlegg 1 og 2: Plankartet viser nå en utvidelse av grønnstrukturen mellom boligfeltet og fv. 704, benevnt som område VS. I bestemmelsenes pkt. 6.4 og 6.5 er det stilt krav om buffer/vegetasjonsskjerm innenfor grønnstrukturen. Se også rekkefølgekrav i pkt I bestemmelsenes pkt. 8.2 er det stilt krav om at opparbeidelse og utbygging av området ikke skal igangsettes før det bl.a. er etablert permanent buffer og foretatt Side 30 av 36

31 Sak 22/17 istandsetting i henhold til kommunedelplanen, og at målt støvmengde tilfredsstiller forurensningsforskriftens krav. Det er ganske lang tid siden formannskapets 1. gangs behandling av reguleringssaken. Som det vil framgå av gjennomgangen av uttalelsene nedenfor, berører uttalelsene delvis forhold som er vurdert og avklart i behandlingen av kommunedelplanen. Det gjøres også oppmerksom på at en del utredninger som fulgte reguleringsplanen i 2014, ikke er oppdatert med hensyn til støv og støy. Det foreligger nyere konsekvensvurderinger i tilknytning til kommunedelplanen som har bidratt til avklaringer av disse hensynene. Gjennomgang av uttalelser Ved høringen i 2014 kom det inn i alt 7 uttalelser (vedlegg 6): 1. Sør-Trøndelag fylkeskommune, brev dat Håvard Grenstad, e-post dat Envina IKS, brev dat Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, samlet uttalelse dat , med uttalelser fra: Statens vegvesen, brev dat Direktoratet for mineralforvaltning, brev dat Pro Invenia AS, brev dat Tanem velforening, brev dat Naturvernforbundet Melhus og Klæbu, e-post dat Med bakgrunn i vilkår for egengodkjenning (innsigelser) fra Statens vegvesen og Fylkesmannen ble det utarbeidet forslag til endringer av planen i Disse er nå avklart og godkjent i følgende uttalelser (vedlegg 7): 8. Statens vegvesen, e-post dat Fylkesmannen, brev dat Nedenfor følger en kort oppsummering av de enkelte uttalelser, og rådmannens kommentar. Når det foreligger vilkår for egengodkjenning fra f.eks. statlig etat eller fylkeskommunen, fins det to muligheter: Kommunen kan imøtekomme vilkåret og bearbeide planen i samsvar med dette, slik at løsningen kan aksepteres av den aktuelle instansen. Hvis det ikke oppnås enighet, gjennomføres vanligvis mekling dersom heller ikke dette fører fram, oversendes saken til Kommunal- og moderniseringsdepartementet til avgjørelse. 1. Sør-Trøndelag fylkeskommune Fylkeskommunen har ingen merknader til forslaget, men minner om den generelle aktsomhetsplikten etter kulturminneloven 8. Kommentar Uttalelsen gir ikke behov for endringer av planen. 2. Håvard Grenstad Grenstad ber om at det tas inn i reguleringsbestemmelsenes pkt. 5.1 at «Langmo sørger for at ny adkomstvei bygges frem til eksisterende vei for jord/skogbruk før den gamle veien legges ned.» Videre peker han på at adkomsten til hans eiendom (Nygårdsbakken) også er beregnet som adkomst til område for matjordproduksjon. Han mener det må tas inn i bestemmelsene at Side 31 av 36

32 Sak 22/17 adkomst for eksisterende og framtidig næringsareal for gnr 39/1 må sikres/etableres før denne driftsvegen for massetransport legges ned. Kommentar Adkomst til landbruksarealene på Grenstads eiendom, gnr 39/1, er sikret via planlagt vegnett på Langmo. Rådmannen kan være enig i at det er behov for å tydeliggjøre at det skal være adkomst over Langmo også før vegnettet i boligområdet er bygd. Dette er nå innarbeidet i pkt. 5.1 i bestemmelsene. Derimot er oppfylling/matjordproduksjon på Grenstads eiendom i praksis fullført. Det kan derfor ikke være behov for å ta med et rekkefølgekrav om adkomst til grusuttak og framtidig næringsareal i planen for Langmo. Utnytting av Grenstads eiendom til disse formålene skal ifølge kommunedelplanen skje i sammenheng med arealer på naboeiendommen, gnr 38/2. Dette videreføres nå i forslaget til reguleringsplan for grustaket. Det er også lite ønskelig å trekke ut perioden med massetransport nord for bufferen, utover det som opparbeidelsen av Langmo medfører. 3. Envina IKS Envina stiller krav om at det gjøres klart for nedgravde containere for restavfall, og for papir. Det beregnes abonnenter pr. enhet. Det forutsettes at det etableres 3 punkter a 2 kummer. I tilknytning til ett av punktene skal det være nedgravd container for glass og metall. Videre forutsettes at det inngås avtale med Envina IKS om antall containere, plassering, finansiering og drift. Kommentar Reguleringsbestemmelsenes pkt. 3.2 forutsetter at det sammen med søknad om tillatelse til tiltak skal sendes inn detaljert utomhusplan for de enkelte delfelt. Planen skal bl.a. vise renovasjonsanlegg. Rådmannen forutsetter at utbygger vurderer og avklarer plassering og andre forutsetninger med aktuelt renovasjonsselskap før det fremmes søknad for første delfelt. Klæbu kommune har sagt opp avtalen med Envina IKS. Fra overtas ansvaret av Trondheim Renholdsverk. 4. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Med bakgrunn i Meld. St. nr. 9 ( ), har Fylkesmannen som landbruksmyndighet følgende innsigelse: 1. Det må innarbeides krav til minimum antall boenheter/boligtetthet i bestemmelsene i tråd med intensjonen i planbeskrivelsen. Statens vegvesen har på vegne av fylkeskommunen som vegeier, og Statens vegvesen som sektormyndighet med ansvar for trafikksikkerhet, følgende innsigelser: 2. Statens vegvesen ber om at det fremgår at før offentlig gang- og sykkelveg langs Fv 704 bygges må det inngås privatrettslig avtale om utbygging med Statens vegvesen. 3. Statens vegvesen krever at det blir satt rekkefølgekrav til at offentlig gang- og sykkelveg (o_gs1) skal være etablert før ny boligbebyggelse innenfor planområdet kan tas i bruk. Vårt krav er hjemlet i Nullvisjonen. 4. Statens vegvesen krever at det blir satt rekkefølgekrav til at ikke opparbeidet areal til gang- og sykkelveg regulert gjennom reguleringsplan «Riksveg 704 med gang- og sykkelveg på Tanemsflata» skal være etablert før ny boligbebyggelse innenfor planområdet kan tas i bruk. Vårt krav er hjemlet i Nullvisjonen. Direktoratet for mineralforvaltning uttaler bl.a. at rekkefølgebestemmelsene for utbygging legger til rette for uttak av gjenstående grusmasser i nord og sikrer etablering av buffersone. Side 32 av 36

33 Sak 22/17 De mener kommunen da ivaretar hensynet til pågående drift i masseuttaket og sikrer videre utnyttelse av den nasjonalt viktige grusressursen. Kommentar Rådmannen ser ingen god grunn til å gå imot innsigelsene fra Fylkesmannen og Statens vegvesen. De aktuelle punkter er fulgt opp i det foreliggende forslag til plankart og bestemmelser, jf. vedlegg 1 og 2: I bestemmelsenes pkt er det stilt krav om minimum 85 boliger i området, jf. innsigelse nr. 1. I bestemmelsenes pkt. 8.6 er Statens vegvesens innsigelser fulgt opp. I tillegg er det på plankartet foretatt en justering av gang- og sykkelveg o_gs1 for å koble den sammen med eksisterende gang- og sykkelveg langs fv Forslagene er akseptert se uttalelsene fra Fylkesmannen og Statens vegvesen i vedlegg 7. Direktoratets uttalelse om rekkefølge var knyttet til at utbyggingen av sørlig del av Langmo måtte vente til bruk av driftsveg til massetransport har opphørt, og permanent buffer er etablert. Dette er endret i aktuell bestemmelse, nå pkt. 8.2, der det er krevd at utbyggingen som helhet ikke kan starte før disse forutsetningene er innfridd. 5. Pro Invenia AS, på vegne av Forset Grus AS Pro Invenia understreker verdien av de nasjonalt viktige grusressursene sør for Langmo, og Regjeringens føringer for at disse skal utnyttes maksimalt. De tar også opp at det har vært en del klager begrunnet i støy og støv, og at det er foretatt grep for å imøtekomme disse. Forset Grus synes det er merkelig at det åpnes for bygging av flere boliger før grusressursen er tatt ut, og peker på at jo flere naboer, jo vanskeligere blir sameksistensen mellom næring og naboer. Ifølge uttalelsen må grusen tas ut først, deretter kan boligbygging realiseres. De trekker også fram at det er planlagt massedeponi på østsida av fv Kommentar Etter rådmannens oppfatning er forholdet mellom grusuttak og boligbygging avklart i kommunedelplanen. Her ble det tatt inn rekkefølgekrav som gjør igangsetting av opparbeidelse og utbygging på Langmo avhengig av buffer og istandsetting av grustaket sør for planområdet, og av støvmengde. Disse kravene er nå fulgt opp i reguleringsbestemmelsenes pkt Krav om vegetasjonsskjerm mot massedeponi på østsida av fv. 704 er tatt inn i pkt. 6.5 og 8.7. Slik skjerm er vist som grønnstruktur på det reviderte plankartet i vedlegg Tanem velforening Velforeningen tar opp følgende: Trafikkmengden gjennom Tanem vil øke, med mer støy og støv i et allerede belastet område. Byggestart bør ikke være før uttaket av grus i grustaket er ferdig, da byggeområdet er nærmeste nabo, og derfor vil få støv- og støyplager. Støv og støy i forbindelse med byggingen vil bli en merbelastning for de som bor i Skillingsvegen. Er det nok plass på skolen til de nye barna som vil komme? Fylkesvegens trase bør være klar før byggestart. Kommentar Som nevnt tidligere er Langmo avklart som boligområde i kommunedelplanen. Denne planen avklarer også forholdet mellom grusuttak og boligbygging. Rådmannen har stor Side 33 av 36

34 Sak 22/17 forståelse for velforeningens betenkeligheter omkring byggestart før uttaket av grus er ferdig, og ser at utbyggingen av Langmo kan øke konfliktene. For å kunne håndtere dette på en tilfredsstillende måte, kreves en meget konsekvent holdning med hensyn til å håndheve rekkefølgekravene i bestemmelsenes pkt. 8.2, som forutsetter at opparbeidelse og utbygging av boligområdet ikke skal igangsettes før: permanent buffer er etablert sør for boligområdet, og uttak og istandsetting er gjennomført i område K1 B i kommunedelplan for Vassfjellet, vedtatt målt støvmengde i området tilfredsstiller forurensningsforskriftens krav Rådmannen mener ellers at man har kommet langt med hensyn til avklaringer og prioritering av fylkesvegen. At byggingen på Langmo vil medføre belastninger for naboene i perioder er nok riktig. Samtidig er det slik at nye hus og opparbeidelse av området vil bidra til å dempe støvproblemet. Til spørsmålet om det er nok plass på skolen, er det ikke mulig å gi et konkret svar om konsekvensene på noe sikt. Prognosene som er utarbeidet i regi av Trondheimsregionen antyder ingen endring i nivået på antall barn i alderen 6-12 år framover. Dette er basert på 8-10 boliger pr. år i denne delen av kommunen. Dersom det blir vesentlig mer, vil man få en markert vekst. For å ha muligheter til å følge opp dette er det i bestemmelsenes pkt. 8.5 tatt med at tilstrekkelig skolekapasitet skal være dokumentert før igangsettingstillatelse for boligtiltak kan gis. En lignende bestemmelse ble også tatt med i reguleringsplanen for Granmo. Her reiste utbygger i etterkant et konkret spørsmål om bl.a. skolekapasitet, som etter en nærmere vurdering ble besvart av kommunen. Samme praksis er aktuell for Langmo og andre saker der slike bestemmelser vedtas. 7. Naturvernforbundet Melhus og Klæbu Naturvernforbundet tar opp bl.a. følgende: Det er viktig å tenke grøntområde til frileik, og som miljøskapende faktor. Med henvisning til barnerepresentantens uttalelse mener de det er avsatt for lite areal. Problemene med støy og støv fra massetak og trafikk de viser til mulighetene for helsefare på sikt, og etterspør kommunelegens syn på dette. Området er ikke befart med tanke på plante- og dyreliv, og ligger midt i en viktig viltkorridor mellom Nidelva og Vassfjellet. En full utbygging av Langmo vil redusere denne betraktelig, og de ønsker en konsekvensutredning av viltkorridoren. De viser til tidligere funn av kulturminner i området, og peker på at det ikke er gjort systematiske undersøkelser av dette. Området bør undersøkes av arkeolog. Kommentar Rådmannen vil igjen vise til at Langmo ble avklart som boligområde i kommunedelplanen. Det ble i denne forbindelse bl.a. gjort en avveiing opp mot støy- og støvproblemer, og områdets naturverdier. Det er ikke registrert viktige naturtyper eller arter av nasjonal forvaltningsinteresse i området. Det er heller ikke inntegnet elg- eller rådyrtrekk i området ved Langmo i foreliggende viltrapport, datert Det betyr ikke at det ikke krysser elg her innimellom. Det er for øvrig avsatt en buffer/grøntkorridor på m bredde i kommunedelplanen. Denne videreføres nå i forslag til reguleringsplan for grustaket. Når det gjelder kulturminner, har fylkeskommunen ikke meldt behov for nærmere undersøkelser. Det er her også et moment at det i mesteparten av Langmo-området har foregått uttak av grus og deponering av masser. Kulturminneloven setter uansett krav om å stanse arbeidet dersom man under opparbeidingen støter på noe som kan være et mulig fredet kulturminne. Side 34 av 36

35 Sak 22/17 Når det gjelder lekeareal, etterlyste barnerepresentanten et mindre areal i sør, i nærheten av grensen mellom felt B10 og B12. Dette ble fulgt opp i vedtaket om offentlig ettersyn, og førte til at det ble tatt inn et område benevnt som f_lek3. Samlet vurdering, konklusjon Langmo er avklart som boligområde i kommunedelplanen for Vassfjellet, Tanem-Tulluan. Rådmannen er imidlertid bekymret for konfliktene mellom virksomheten i grustaket og bomiljøet, og ser det som avgjørende at disse blir håndtert på en tilfredsstillende måte. Først og fremst er det meget viktig at aktiviteten i grustaket trekkes betydelig sørover, og at området mellom er istandsatt, før opparbeidelse og utbygging av Langmo starter. Disse forutsetningene er innarbeidet i bestemmelsenes pkt. 8.2, i tråd med tilsvarende bestemmelser i kommunedelplanen. Her framgår at opparbeidelse og utbygging av boligområdet ikke skal igangsettes før: permanent buffer er etablert sør for boligområdet, og uttak og istandsetting er gjennomført i område K1 B i kommunedelplan for Vassfjellet, vedtatt målt støvmengde i området tilfredsstiller forurensningsforskriftens krav Disse rekkefølgekravene må håndteres konsekvent, og ikke være gjenstand for dispensasjoner. De innsigelser som har kommet fra Fylkesmannen og Statens vegvesen, er fulgt opp og avklart, og resultert i noen endringer av planforslaget: I bestemmelsenes pkt er det stilt krav om minimum 85 boliger i området I bestemmelsenes pkt. 8.6 er det tatt inn rekkefølgekrav som omhandler gang- og sykkelvegbygging. På plankartet er gang- og sykkelveg o_gs1 justert for å koble den sammen med eksisterende gang- og sykkelveg langs fv Rådmannen kan ikke se at det er behov for endringer utover det som er gjort i framlagte forslag til plankart og bestemmelser i vedlegg 1 og 2. Forslaget anbefales vedtatt. Side 35 av 36

36 Sak 23/17 Åpen post, formannskapet Formannskapet Møtedato: Saksbehandler: Steinar Lianes Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 23/17 Formannskapet Rådmannens innstilling Saken legges fram uten innstilling. Saker / Tema 1. Foreløpig orientering ved økonomisjefen om årsresultatet for Fra åpen post i formannskapet 25.januar: 2. Medlem Paal Christian Bjønnes (V) og medlem Lillian Waaden (H) stilte spørsmål om sentrumstomta og brakker, samt parkerte lastebiler. Rådmannen orienterer om saken i neste møte. 3. Vedr. midler til profilering av kommunen. Side 36 av 36

37 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Steinar Lianes Arkiv: 033 Arkivsaksnr-dok.nr: 17/6-4 Referat og meldinger - formannskap og kommunestyre Rådmannens innstilling Kommunestyret tar framlagte referat og meldinger til orientering. SAKSUTREDNING Vedlegg Rapport over refererte journalposter tom Rapport over delegerte vedtak tom

38 REFERERES FRA DOKUMENTJOURNAL Dato: tom Utvalg: Formannskapet Saksnr Regdato Avd/Sek/Sakb Arkivkode Løpenr Navn Innhold 17/ RÅD/STAB/STØ/SLI /17 Konsek IKS Protokoll fra styremøte i Konsek Midt-Norge IKS / RÅD/STAB/STØ/SLI /17 Kommunal- og moderniseringsdepartementet Invitasjon til å delta i prosjektet:: Fornyelse og utvikling av lokaldemokratiet i kommuner med vedtak om sammenslåing 17/ RÅD/STAB/STØ/SLI /17 KonSek Midt-Norge IKS Ekstraordinært representantskapsmøte i Kontrollutvalgssekretariat Midt- Norge IKS! 16/ RÅD/STAB/STØ/SLI /17 Kommunal- og moderniseringsdepartementet Informasjon om kommende spørreundersøkelse om lokale folkeavstemninger 17/ RÅD/STAB/STØ/SLI /17 KonSEk Midt-Norge IKS Protokoll fra styremøte i Konsek Midt-Norge IKS

39 Delegerte vedtak Dato: tom Utvalg: Formannskapet Arkivsak Dato Saksnr. Avd/Sek/Saksb. Arkivkode Navn Resultat Innhold 17/ DS BYG 5/17 EIEN/KOM/B/E/A/FSO Ceramics AS Søknad innvilget Tillatelse til tiltak - Søknad, rehabilitering av skorstein, Furuhaugvegen 23 17/ DS BYG 7/17 EIEN/KOM/B/E/A/HEGG Norconsult Søknad innvilget Svar - Tillatelse til tiltak - Byggesak- Seminarplassen 3 - gnr 21/438 17/ DS BYG 8/17 EIEN/KOM/B/E/A/FSO Selberg arkitekter AS Søknad innvilget Tillatelse til tiltak - søknad om igangsettingstillatelse riving 17/ DS BYG 9/17 EIEN/KOM/B/E/A/HEGG Skorstad bygg AS Søknad innvilget Svar - Tillatelse til tiltak - Byggesøknad, gnr 22/58 - Skarpsnovegen 5 - tilbygg 17/ DS BYG 11/17 EIEN/KOM/B/E/A/HEGG Alphapipe AS Søknad innvilget Svar - Tillatelse til tiltak - Byggesøknad - skorsteinrehabilitering, gnr 38(8, Brøttemsvegen / DS BYG 12/17 EIEN/KOM/B/E/A/FSO Asplan Viak AS Søknad innvilget Melding om delegert vedtak - Søknad om igangsetting nr 2 - gnr 21/69 - Rydlandsvegen 16/ DS BYG 13/17 EIEN/KOM/B/E/A/FSO Tradisjonsbygg Trondheim AS Søknad innvilget Tillatelse til tiltak - Søknad om dispensasjon fra formålet om LNF - gnr 28/36 - Teitangen

40 15/ DS DEL 6/17 EIEN/KOM/B/E/A/HHE Per Høiås Søknad innvilget Delegert vedtak - Deling/fradeling gnr 36/24 - Gurihaugen 16/ DS DEL 10/17 EIEN/KOM/B/E/A/HHE Systembygg AS Søknad innvilget Delegert vedtak - delingsak - Delingssak - fradeling av 7 boligtomter i Fjærem boligfelt Side 2

41 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Tore Flatmo Arkiv: 614 Arkivsaksnr-dok.nr: 11/ Overdragelse av "Nye herredshuset" til Klæbu menighet Rådmannens innstilling 1) Formannskapet vedtar å overdra «Nye herredshuset» med tilhørende tomt til Klæbu menighet. Formelt selger Klæbu kommune gnr. 20 bnr. 8 til Klæbu sokn. Kjøpesummen settes symbolsk til kr. 1,-. 2) Formannskapet legger til grunn at kjøper dekker alle omkostninger i forbindelse med salget/overdragelsen. 3) Formannskapet gir rådmannen fullmakt til å gjennomføre salget/overdragelsen på de vilkår og forutsetninger som framgår av vedtaket. SAKSUTREDNING Vedlegg Brev fra Klæbu menighet av Kart med tomteavgrensning. Saksopplysninger Klæbu menighet har siden 1990 hatt tilhold i og benyttet «Nye herredshuset» som forsamlingslokale til aktiviteter og arrangement hvor Klæbu kirke ikke har vært hensiktsmessig å bruke. Denne bruksretten ble formalisert i en avtale mellom Klæbu kommune og Klæbu sokn, signert Avtalen gjelder i perioden til , og omfatter bruksrett til hele eiendommen. Overtakelse av alle driftskostnader inkludert drift og vedlikehold er en del av forutsetningene i avtalen. Herredshuset har i løpet av nevnte periode blitt påkostet til dels store beløp både utvendig og innvendig, hovedsakelig båret av menigheten i form av rene bevilgninger og dugnadsinnsats. Klæbu menighet har uttalt at de i løpet av leieperioden har hatt stor nytte av huset til ulike aktiviteter både lovbestemte og frivillige. På lik linje med kommunen vil også menigheten bli omfattet av kommunereformen. Det er derfor viktig for menigheten å ha et lokale som er lokalt forankret i Klæbu og hvor menigheten fortsatt kan drive sin virksomhet. Representanter for kirkelig fellesråd fremmet i møte i samarbeidsutvalget ønske om at menigheten får overta eierskapet til bygget. Dette er formelt fulgt opp i brev av til Klæbu kommune. Brevet følger saken som uttrykt vedlegg. Vurdering Rådmannen er kjent med at det i forkant av avtaleinngåelsen mellom Klæbu kommune og Klæbu sokn i 2012 ble innhentet takst og meglervurderinger med tanke på salg av bygget.

42 Med vedtaket om sammenslåing med Trondheim kommune fra mener rådmannen forutsetningene for dette er endret, og vil spesielt peke på: Menighetens behov for lokalene til sin virksomhet, og at det ikke foreligger noen realistiske alternativer Beliggenheten som er ideell for menighetens aktiviteter. På den andre siden er beliggenheten sannsynligvis et minus med tanke på salg til en akseptabel pris. Intensjonsavtalens føringer og målsetting om at opparbeidede verdier i størst mulig grad skal forbli i lokalsamfunnet Viktigheten av å ta vare og utvikle bygget i et lokalhistorisk perspektiv At et framtidig eierskap knyttet til Klæbu sokn vil omfatte 80 % av befolkningen i Klæbu Rådmannen legger også vekt på at menigheten har lagt ned betydelige ressurser, både økonomisk og i form av dugnadsinnsats, for å oppgradere bygget til en rimelig standard og øke brukervennligheten. Rådmannen kan heller ikke se at hverken Klæbu kommune eller den nye sammenslåtte kommunen fra vil ha behov for bygget for å dekke egne formål. På denne bakgrunn anbefaler rådmannen at bygget med tilhørende tomt selges/overdras til Klæbu sokn i samsvar med forutsetningene i innstillingen. Økonomiske og administrative konsekvenser Saken har ingen administrative konsekvenser. Økonomisk vil det være et spørsmål hva et eventuelt salg på det åpne markedet kunne gitt i salgsinntekter.

43 E E Doknd: (11/ ) E _ Klaanu Ovenakdse av Nye herredshuset/kirkestua, gnr 2018 I DEN NORSKE KIRKE ow Kirkevergen i Klæbu Formannskapet Klæbu kommune Postboks KLÆBU Klæbu Vår ref.: 16/ AMH Arkiv: 421 Deres ref. Overtakelse av Nye herredshuset / Kirkestua, gnr. 20, bnr. 8 i Klæbu. Henviser til referat fra møte i Samarbeidsutvalget , hvor representanter fra Klæbu kirkelig fellesråd fremmet ønske på vegne av Klæbu menighet om å overta eiendom gnr.2o bnr.8 i Klæbu kommune. Klæbu menighet har siden 1990 hatt tilhold og benyttet Nye herredshuset som forsamlingslokale til arrangement hvor Klæbu kirke ikke har vært hensiktsmessig å bruke. Denne bruksretten ble formalisert i en avtale mellom Klæbu kommune og Klæbu sokn, signert Avtalen er gjeldende i perioden til , og omfatter bruksrett til hele eiendommen. Overtakelse av alle kostnader med drift og vedlikehold av bygningen ligger i avtalen. Nye herredshuset har i løpet av nevnte periode blitt påkostet til dels store beløp både utvendig og innvendig. Dette er i hovedsak kostnader som Klæbu menighetsråd har stilt opp med både i form av direkte utgifter og dugnadsinnsats, men også forsikringspenger som følge av en vannskade som oppsto i januar Klæbu menighetsråd har de siste 26 årene hatt stor nytte av huset for å kunne gjennomføre de aktivitetene som det forventes at menighetsrådet har ansvaret for. Dette gjelder trosopplæringstiltak for alle aldersgrupper fra 0-18 år, konfirmantundervisning, frivillighetskvelder og generelt menighetsarbeid for alle aldersgrupper. På lik linje med kommunen er også menigheten omfattet av kommunereformen. Det er av stor betydning at menigheten har et lokale som er lokalt forankret i Klæbu, hvor menigheten fortsatt kan drive sin virksomhet. For å sikre at huset blir tatt godt vare på, ser Klæbu menighet seg nå nødt til å gjøre flere tiltak med huset for at det skal bli forskriftsmessig og bruksmessig ivaretatt. Dette gjelder b1.a. istandsetting slik at det tilfredsstiller krav i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven. Her har huset utfordringer i og med at det ikke er toaletter og garderobe i samme etasje som det er rullestolrampe. Utvendig begynner huset å se bra ut, men det gjenstår skifte av vinduer i 2.eatsje og i vestre del i 1. etasje. Likedan er det store utfordringer i forhold til fukt i kjelleretasj en. For å stoppe dette er en nødt til å grave rundt bygget, legge ny drenering, gjøre murene tette og ta bort noen store vinduer og lysgraver i kjelleretasj en. Det er påkrevd at dette arbeidet blir gjennomført i løpet av sommeren Innvendig gjenstår også mye arbeid før huset kan anses som forskriftsmessig, hensiktsmessig og ferdig oppgradert. Alt dette vil føre til dels store utlegg, og mange arbeidstimer. Menighetsrådet ønsker å påta seg oppgaven, men som betingelse at menigheten kan overta hele eiendommen gnr 20 bnr 8 fra Klæbu kommune til kr 1,-. Klæbu menighet ønsker å komme i gang med arbeidet med toaletter, garderobe og nytt kjøkken så snart som mulig, og håper på positiv tilbakemelding og en formell overtakelse i forbindelse med årsskiftet 2016/2017. Når huset er ferdig oppgradert til forskriftsmessig og hensiktsmessig stand vil det bli lagt til rette for utleie, slik at huset vil komme folk i Klæbu til nytte. Telefon Klæbu kirkekontor, Rådhuset Besøksadr: Vikingv. 10 Telefaks Postboks 200 (Rådhuset) E-post:p0st,kirker1@klabu.kommune.n Klæbu 7540 Klæbu

44 <<f\'avnd0kument>> - <<D0kument. \ ummer>> Side 2 Vennlig hilsen Amt Morten Holmli Kirkeverge i Klæbu r.,--\,,\ i J" v&/(& lik Helene Kjeka Broen Menighetsrådsleder,< _'CYd1 Telefon Telefaks ()1 E-post: p()st.kirken((l;/clabu.kmmmme./10 Klæbu kirkekontor, Rådhuset Postboks I Klæbu Besøksadr: Klæbu rådhus Vikingv Klæbu

45

46 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Tore Flatmo Arkiv: 001 Arkivsaksnr-dok.nr: 16/ Høring sammenslåing av Byåsen og Heimdal prosti Rådmannens innstilling Formannskapet slutter seg til uttalelsen fra Klæbu menighetsråd, vedtatt i møte Formannskapet viser til at Klæbu sokn har 25 % flere medlemmer pr. prestestilling enn ellers i prostiet. Formannskapet støtter derfor menighetsrådets anmodning om at soknet i tilknytning til prosessen rundt sammenslåing av Byåsen og Heimdal prosti, blir tilført ekstra ressurser til prestetjenester. SAKSUTREDNING Vedlegg Brev fra Nidaros bispedømmeråd av Saksopplysninger Nidaros bispedømmeråd har i møte 3. november 2016, sak 84/16, vedtatt å starte prosess for å forberede et eventuelt vedtak om sammenslåing av Byåsen og Heimdal prostier. Saken er sendt på høring og høringsdokumentet følger saken som uttrykt vedlegg. Bispedømmerådet har anført følgende bakgrunn for at spørsmålet utredes: Ha tjenlige prostier som muliggjør god ledelse av prestetjenesten. Effektiv bruk av ressurser slik at det blir en rimelig balanse mellom prestetjenesten som menighetstjeneste og prostetjenesten som administrativt mellomledernivå, Eventuelle endringer kan gjøres når det oppstår ledighet i prostestillinger. Fra har prostestillingen i Byåsen stått ubesatt. Prosten i Heimdal har meldt at han fratrer høsten Klæbu menighetsråd behandlet høringsdokumentet i møte og vedtok følgende uttalelse: 1) Klæbu menighetsråd mener at en organisering med 16 prester vil være en grei gruppe å styre for en administrativ prostestilling. En samling av 16 prester vil kunne gi muligheter til økt fleksibilitet, og en bedre ressursutnyttelse enn dagens organisering, og derigjennom sparte kostnader. Ulempen med å utvide størrelsen på prostiet er at prosten vil få mindre nærhet til både prestetjenesten og soknene. De enkelte prestene og menighetsrådene vil ikke lenger ha den samme støtte og tilgjengelighet til prosten, slik at som vi har vært heldige å ha fram til i dag. Avstanden til beslutningene vil øke. Med bakgrunn i forventninger om økt fleksibilitet og at ressursene blir benyttet der behovene er, tror Klæbu menighetsråd at utvidelsen av prostiet totalt sett kan være positivt.

47 2) Klæbu menighet er i den situasjon at vi har 1 prest på ca 5000 medlemmer. Vi legger merke til at det beskrevet i høringsdokumentet at å slå sammen dagens prosti vil «medføre at prestetjenesten i menigheten blir redusert noe, kanskje i størrelsesorden %». Vi forstår dette slik at prestetjenesten i det nye prostiet, totalt sett vil få en reduksjon på %. Med det utgangspunktet blir vi litt skeptiske, i og med at Klæbu i framtiden ikke vil ha mindre for presteressurs, men økt i tillegg til den ene stillingen vi har i dag. 3) Klæbu menighetsråd har ingen kommentarer til at det ikke blir sett på hele prostistrukturen, men vi ser at det nye prostiets grenser mot sentrum av Trondheim, kan være en mulighet for vurdering. 4) Klæbu menighetsråd er på linje med Nidaros bispedømme når det gjelder reduksjon av antall menighetsprestestillinger. Det er derfor en bedre løsning å redusere administrative kostnader, noe dette høringsnotatet tar til orde for. Alternative løsninger for å bedre økonomien i prestetjenesten er ikke umiddelbar, men økt givertjeneste kan være et eksempel på økte inntekter. 5) Heimdal sentrum ligger sentralt i det nye prostiet, og er et etablert sentrum. Ut fra dette mener Klæbu menighetsråd at både lokalisering og navnet på det «nye» prostiet bør bli slik det også har vært tidligere: Heimal prosti. 6) Klæbu menighetsråd kjenner på at vi kan bli perifer i forhold til de geografiske linjene i det nye prostiet. Vi ser at tyngdepunktet i det nye prostiet blir flyttet lenger nord, noe som vil gjøre oss mer til en utkant enn vi er i dag. Vi ser også en potensiell risiko for at vi i større grad blir en utkant når antall menigheter i prostiet øker fra 6 til 9. Det Klæbu menighet imidlertid er mest opptatt av, er at vi får nødvendig presteressurs slik at vi kan opprettholde dagens tjenesteproduksjon. Det betyr at vi må få tilført mer ressurs enn dagens ene sokneprest. Dette mener vi kan løses på en enda bedre måte enn dagens, når vi får et større prosti med flere tilsatte prester. Det vil da ha avgjørende betydning at presteressursene er mindre låst mot den enkelte menighet, og mer til disposisjon etter behov i hele prostiet. Vurdering Sammenslåing av Byåsen og Heimdal prostier med de konsekvenser dette kan få for Klæbu sokn, er grundig behandlet og vurdert av Klæbu menighetsråd. Rådmannen anbefaler formannskapet å slutte seg til rådets uttalelse. Rådmannen har merket seg at presteressursene i Klæbu i dag ligger under gjennomsnittet i prostiet. Rådmannen er enig med menighetsrådet i at det må være en målsetting at den pågående prosessen med sammenslåingen av prostiene kan åpne for at Klæbu blir tilført økte ressurser på dette tjenesteområdet. Rådmannen anbefaler derfor formannskapet spesielt å nevne dette i høringsuttalelsen. Økonomiske og administrative konsekvenser Saken har ingen administrative eller økonomiske konsekvenser.

48 DEN NORSKE KIRKE Nidaros bispedømmeråd Klæbu kommune Dato: Vår ref: 16/ SSKO (16/40958) Deres ref: Høring - Sammenslåing av Byåsen og Heimdal prostier Nidaros bispedømmeråd har i møte 3. november 2016, sak 84/16, vedtatt å starte prosess for å forberede et eventuelt vedtak om sammenslåing av Byåsen og Heimdal prostier. Saken sendes nå ut på høring, se vedlagte høringsdokument. Høringsfristen er satt til 1. februar Høringsinstanser, se mottakerlisten. Med vennlig hilsen Gunn Karlsaune e.f. Stiftsdirektør Steinar Skomedal seksjonsleder Dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen signatur. Nidaros bispedømmeråd E-post: nidaros.bdr@kirken.no Telefon: Saksbehandler Erkebispegården Web: Telefaks: Steinar Skomedal 7013 TRONDHEIM Org. nr.: Bankkontonr:

49 Mottakere: Byneset menighetsråd Heimdalsveien HEIMDAL Byåsen menighetsråd Postboks TRONDHEIM Hallset Delta Diakonforbundet Nidaros stift Fagforbundet Heimdal menighetsråd Heimdalsveien HEIMDAL Ilen menighetsråd Ilen menighet, 7004 TRONDHEIM Kirkelig fellesråd i Trondheim Kirkelig fellesråd i Trondheim Postboks 2300, 7004 TRONDHEIM Sluppen Kirkelig undervisningsforbund Klæbu kommune Klæbu menighetsråd Rådhuset 7541 KLÆBU Kolstad menighetsråd Postboks TRONDHEIM Leinstrand menighetsråd Heimdalsveien HEIMDAL Trøndelag Musikernes fellesorganisasjon Trondheim Parat Presteforeningen v/ Hesselberg Sverresborg menighetsråd Gamle Oslovei TRONDHEIM TeoLOgene v/ Ottar Strand Tiller menighetsråd Romemyra TILLER Trondheim kommune 2

50 HØRINGSDOKUMENT SAMMENSLÅING AV BYÅSEN OG HEIMDAL PROSTIER Nidaros bispedømmeråd vedtok i møte 3. november 2016 å forberede en sak om sammenslåing av Heimdal og Byåsen prostier, sak NBDR 084/16. Bakgrunn for saken kan oppsummeres i følgende punkter: 1. Ha tjenlige prostienheter som muliggjør god ledelse av prestetjenesten. 2. Effektiv bruk av ressurser slik at det blir en rimelig balanse mellom prestetjenesten som menighetstjeneste og prostetjenesten som administrativt mellomledernivå. 3. Eventuelle endringer kan gjøres når det oppstår ledighet i prostestillinger. Fra har prostestillingen i Byåsen stått ubesatt. Prosten i Heimdal har meldt at han fratrer høsten 2017 ved oppnådd aldersgrense. 1. Situasjon i prostiene 1.1. Dagens situasjon Heimdal prosti Fellesråd Sokn Prestestillinger Fellesrådsansatte Medlemmer Klæbu Klæbu 1 8 ansatte menighetsråd Kirkelig fellesråd i Trondheim Byneset Leinstrand Heimdal Kolstad Tiller 4,83 årsverk 8 + prost 19 ansatte 19 årsverk fellesråd 6 sokn prost 23,83 årsverk Byåsen prosti Fellesråd Sokn Prestestillinger Fellesrådsansatte Medlemmer Kirkelig fellesråd i Byåsen 7 + prost (vakant) 14 ansatte Trondheim Sverresborg Ilen 13,9 årsverk 1 fellesråd 3 sokn prost 13,9 årsverk Byåsen og Heimdal prostier har 18 prestestillinger pr august Geografi Det er små avstander i prostiene, særlig i Byåsen med kun ca 7 km i avstand mellom yttergrensen, nord-sør. Heimdal prosti er noe større med avstand fra Klæbu til Byneset på omkring km, men med hovedtyngden av befolkningen knyttet til Heimdal, Kolstad og Tiller sokn Kommunestruktur og utviklingstrekk Dagens to prostier omfatter to kommuner, Klæbu og Trondheim. Det foreligger gjensidige vedtak i kommunene om sammenslåing med virkning fra Det innebærer at hele området vil inngå i samme fellesrådsområde fra samme tidspunkt. Begge fellesrådsområder opplever befolkningsvekst. Boligbyggingen er størst i Tiller sokn, men det er også betydelig boligbyggeprosjekter i øvrige sokn. Alle sokn bærer preg av urbanisering, men Byneset, Leinstrand og Klæbu har også tydelig innslag av primærnæring/jordbruk. 1

51 Området var frem til ett prosti. Byåsen prosti ble opprettet i 2004 etter forsøk med storprestegjeld og ny organisering Kontorer og staber I Byåsen prosti er det lokale staber og kontorer i hvert av de tre soknene. I Heimdal prosti er Byneset, Leinstrand og Heimdal sokn samlokalisert med kontorer på Heimdal. Tiller, Kolstad og Klæbu har separate kontorer i hvert sokn. Prestene inngår i lokal menighetsstab og er samtidig en del av prostenes «prestestab». Prestenes kontorhold er fellesrådets ansvar både praktisk og økonomisk. Endringer i antall prestestillinger vil derfor få administrative og økonomiske konsekvenser for fellesrådet, se pkt Vurdering opp mot andre prostier og eventuelle soknegrenseendringer Domprostiet og Strinda prosti omfattes ikke av denne reguleringen. Domprostiet ( medlemmer) er en del av preses sitt tilsynsområde, og det er ikke tatt initiativ til å justere dette prostiets grenser i denne omgang. Det vil eventuelt være en sak som må vurderes særskilt opp mot preses sine tjenesteoppgaver i en større sammenheng. Strinda prosti ( medlemmer) er heller ikke vurdert i denne utredningen. På bakgrunn av prostiets størrelse er det mindre aktuelt at det slås sammen med vest- og sørdelen av Trondheim. Det kan på et senere tidspunkt bli aktuelt med en vurdering opp mot Domprostiet og Stjørdal prosti. Vi er kjent med at Kirkelig fellesråd i Trondheim har satt i gang en prosess med tanke på eventuelle endringer av soknestruktur i Trondheim. Så langt vi kjenner til, er ikke prosessen kommet så langt at det avtegner seg tydelige justeringer som en bør ta hensyn til nå. Det vil være anledning til å justere eventuelle prostigrenser på et senere tidspunkt hvis noen av soknene som i dag hører til i Byåsen eller Heimdal prostier, får endrede grenser. Denne type grensejusteringer kan også få personellmessige konsekvenser. 2. Prostens ledelse 2.1 Ledelsesoppgaver Prostens ledelsesoppgaver fremkommer i Tjenesteordning for proster (TOP). - Lede prestetjenesten - Bistå biskopen - Bidra til samvirke og samarbeid med råd og utvalg, kirkelig ansatte og bistå med råd og støtte til de samme - Samordning mellom prestetjenesten og de kirkelige rådenes virksomhet Videre er oppgavene å lede prestetjenesten konkretisert i følgende: - Ivareta arbeidsgivers styringsrett (personalansvar) - Fordele oppgaver mellom prestene - Tilstå ferie og tjenestefri etter gjeldene lov- og avtaleverk - Stimulere til etterutdanning og bidra til å opprettholde prestenes kompetanse For å utføre disse lederoppgavene på en god måte må det være en balanse mellom nærhet og avstand. Prosten må kunne ha tilstrekkelig avstand til de enkelt ansatte og deres konkrete oppgaver slik at vedkommende er i stand til å se helheten og dermed kunne foreta nødvendig prioritering og styring og ledelse. På den annen side må ikke prosten være så langt unna at vedkommende ikke har tilstrekkelig innsikt i de utfordringer som den enkelte står i. Prostens lederansvar innebærer å vise god personalomsorg. Det handler om tilstrekkelig nærhet til å se og følge opp medarbeidere. 2.2 Antall ansatte 2

52 I Nidaros har vi erfaring fra at prostier med fra 4 til 8 ansatte er i minste laget. Styringsmulighetene blir særlig vanskelige når en eller flere prester er fraværende. Fleksibilitet og utnyttelse av særskilt kompetanse vanskeliggjøres også når det er få ansatte å spille på. Motsatt vil det være vanskelig å følge opp den enkelte med god personalomsorg og gjennomføre medarbeidersamtaler o.l. hvis antallet blir for høyt. Ut i fra erfaringer fra andre prostier i landet og fra andre virksomheter bør en være forsiktig med å ha flere enn medarbeidere i direkte linje. Er enheten større, bør en vurdere former for kompensatoriske tiltak som å operere med team/gruppe som har delegert ansvar. Avstand og oppdeling i ulike kontorstaber kan også være krevende mange steder i Nidaros og må vurderes i hvert tilfelle. Når det gjelder Byåsen og Heimdal prostier er det svært korte avstander og det kan ligge til rette for samlokalisering og større stabsfellesskap. Dette er gjort flere steder både i Trondheim og steder som Steinkjer, Levanger, Stjørdal, Namsos mfl. Til en viss grad har en benyttet muligheten for samlokalisering også i Heimdal ved at Leinstrand og Byneset har kontor sammen med Heimdalstaben. Det sammenslåtte prostiet foreslås å ha 16 menighetsprestestillinger inkludert prostiprest + 1 prost, totalt 17 prestestillinger. Dette innebærer en prestestilling mindre enn dagens situasjon. Dette må sies å være en rimelig størrelse som både ivaretar behovet for fleksibilitet og styring, samtidig som det ikke er større enn at prosten vil ha mulighet for å ha nær kontakt med alle tilsatte prester. 2.3 Arbeidsoppgaver for den enkelte Forslaget innebærer ingen endring for den enkeltes arbeidsavtaler og tjenestested ut over at alle prester vil få det nye prostiet som tjenestedistrikt, som innebærer en utvidelse fra dagens mindre tjenestedistrikt. Et vedtak om sammenslåing er en «politisk» beslutning som det ikke er medbestemmelse på etter gjeldende Hovedavtale. 3. Effektiv bruk av ressursene 3.1 Skjerme menighetstjenesten For bispedømmerådet er det et uttalt mål å bruke tilgjengelig ressurser slik at vi får mest mulig prestetjeneste i menighetene. Over flere år har tildelte midler ikke vært tilstrekkelig for å opprettholde alle dagens stillinger. Bispedømmetrådet har allerede redusert med tre prestestillinger i henholdsvis Fosen, Namdal og Nord-Innherad prostier, de siste årene. En ytterligere redusering av antall stillinger er nødvendig. Det ligger derfor som en forutsetning for endringer at det samtidig også kan oppnås en økonomisk gevinst som i minst mulig grad skal gå ut over tjenesten i menighetene. Ved forslaget om å slå sammen disse to prostier og ikke erstatte prostestillingen, er det mulig å få til en økonomisk innsparing samtidig som det i svært liten grad går ut over prestetjenesten i menighetene. Prostestillingen i Byåsen har inneholdt noe menighetstjeneste, men bare i et begrenset omfang. Det må påregnes at en felles prost i området vil ha mindre kapasitet til menighetstjeneste enn hva de to prostestillingene hadde til sammen. Slik sett vil endringen medføre at prestetjenesten i menighetene blir redusert noe, kanskje i størrelsesorden %. 3.2 Kostnader og økonomisk innsparing Å slå sammen prostiene har også som uttalt mål å hente ut en økonomisk innsparing. Det handler først og fremst om innsparing av lønn, tilsvarende prostelønn i hel stilling + tilhørende utgifter til reise o.l. Dette utgjør om lag kr pr år. 3

53 I dag yter bispedømmerådet et tilskudd til prostesekretær både på Heimdal og i Byåsen i størrelsesorden i 2x40 % stilling, totalt kr for Bispedømmerådet forutsetter at endringen medfører en innsparing i tilskuddsbeløpet til fellesrådet. Det vil være naturlig at dette konkret drøftes med Kirkelig fellesråd i Trondheim før en endelig størrelse på tilskuddsbeløpet fastsettes. Det vil derfor ikke være naturlig å tallfeste innsparingen i dette høringsnotatet. For Kirkelig fellesråd i Trondheim vil en prostestilling mindre (fra 17 til 16 prester), innebære en innsparing ved at de slipper ansvar for kontorhold for denne stillingen. Innsparingen vil komme på fellesrådets budsjett og er derfor ikke beregnet i denne utredningen. Forslaget med et prosti innebærer også en tilpasning til den organisasjonen som Kirkelig fellesråd i Trondheim har med en felles sone. Sone og prosti blir sammenfallende. For fellesrådet (avdelingsleder) vil dette kunne oppleves som en forenkling ved å kun forholde seg til en prost i området. Det bør også ligge til rette for økt samhandling mellom prost og avdelingsleder. For bispedømmerådet vil et alternativ til å spare inn på prostistrukturen være å redusere antall menighetsprestestillinger. Et slikt alternativ er ikke i samsvar med bispedømmerådets føringer og er derfor ikke utredet. 4. Forslag om nytt felles prosti På bakgrunn av overstående utredning foreslås det at Byåsen prosti slås sammen med Heimdal prosti med virkning fra Navn på nytt prosti Frem til var området ett prosti under navnet Heimdal prosti. Det vil være naturlig å videreføre den tradisjonen og gå tilbake til det opprinnelige navnet. Forslaget er derfor at navnet blir Heimdal prosti Nøkkeltall for et nytt felles prosti Fellesråd* Sokn Prestestillinger** Fellesrådsansatte*** Medlemmer 1 (fra ) (2 inntil ) prost 41 ansatte 37,73 årsverk * Kommunesammenslåingen trer i kraft , men nytt fellesrådet skal være i funksjon fra , jfr Reglene om formene for kirkelig fellesråds virksomhet ** Tallet innebærer at prostestillingen på Byåsen ikke erstattes med annen prestestilling. *** Antall fellesrådsstillinger er kun en summering av tallene pr.d.d. og ikke forslag til endringer. 5. Høringsspørsmål 1. Høringsinstansenes vurdering av enhetens størrelse; synes det rimelig at 16 prester har en prost som leder og arbeidsgiver? Er dette en for stor, eller for liten enhet? 2. Ivaretar forslaget menighetenes behov for prestetjeneste? 3. Har høringsinstansene kommentarer til at en i denne omgang ikke ser på hele prostistrukturen i Trondheim kommune? 4. Har høringsinstansene forslag til alternative måter å gjennomføre innsparinger i prestetjenesten på? 5. Har høringsinstansene synspunkter på navnet Heimdal prosti? 4

54 6. Har høringsinstansene andre kommentarer eller vurderinger til saken? 5

55 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Tore Flatmo Arkiv: U01 Arkivsaksnr-dok.nr: 17/86-1 Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen Rådmannens innstilling 1) Kommunestyret vedtar Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen, og vil legge den til grunn for næringsutviklingsarbeidet i kommunen. 2) Kommunestyret vedtar at overordnet mål, delmål og strategier skal legges til grunn for handlingsplaner på relevante områder fram til SAKSUTREDNING Vedlegg Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen Saksopplysninger Regionrådet for Trondheimsregionen vedtok i sitt møte den nye rullerte Strategiske næringsplanen (SNP) for Trondheimsregionen. Vedtaket var som følger: 1. Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen vedtas, med de endringer som framkom i møtet, og legges til grunn for næringsarbeidet i Trondheimsregionen og medlemskommunene. 2. Overordnet mål, delmål og strategier legges til grunn for å konkretisere to-årige handlingsplaner, som legges til fram for vedtak i Regionrådet. 3. Den foreslåtte organiseringen av næringsarbeidet med arbeidsdeling mellom Regionrådet og Næringsrådet innføres fra Rulleringsprosessen av Strategisk næringsplan har tydeliggjort at det for mange av kommunene har vært utfordrende å komme fra en overordnet strategiplan for Trondheimsregionen og ned på konkrete tiltaksplaner i hver enkelt kommune som skal bidra til måloppnåelse av den regionale planen. En del av kommunene har også andre gjeldende strategiske næringsplaner da de også deltar i andre regionale samarbeidskonstellasjoner. Følgende veileder er anbefalt for den videre oppfølging i kommunene: Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen er også hver enkelt kommune sin næringsplan, og skal inngå som en del av kommunens planverk. Kommune skal utarbeide toårige handlings-/tiltaksplaner for de strategier som anses som aktuelle for hver enkelt kommune. Næringsliv og andre aktuelle parter skal gis anledning til å bidra i dette arbeidet. Handlings-/tiltaksplanen skal vedtas av kommunestyret, og det skal orienteres om oppfølging av vedtatte tiltak.

56 I saker av viktighet for næringslivet som skal opp til politisk behandling skal det innarbeides en rutine hvor det gjøres en vurdering av om vedtaksforslag er i tråd med målsettinger og strategier i SNP. I planen er det ikke alle delmål og strategier som er like relevante for alle kommuner. Det er derfor presisert at den enkelte kommune selv vurderer og prioriterer fokusområder. Vurdering I tilknytning til behandlingen av budsjettet for 2017 og handlingsplanen for vedtok kommunestyret å endre finansieringen av det lokale næringsarbeidet. Konsekvensen av vedtaket er at det må vurderes alternative måter for hvordan næringsarbeidet organiseres, herunder samarbeidsløsninger mot lokalt næringsliv som NIT Klæbu og Klæbu Næringsforum AS. Rådmannen har igangsatt et arbeid for å vurdere nye modeller for intern organisering av næringsarbeidet og samhandling mot lokalt næringsliv. Modeller og samhandlingsløsninger vil gjelde i perioden fram mot sammenslåingen med Trondheim kommune Rådmannen ser det som hensiktsmessig at Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen blir en del av det pågående utredningsarbeidet, og at delmål, strategier og tiltakspunkter som er relevante for Klæbu kommune inngår som en del i det endelige beslutningsgrunnlaget. Økonomiske og administrative konsekvenser Saken har ingen økonomiske eller administrative konsekvenser.

57

58

59

60

61

62

63 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Tore Flatmo Arkiv: 652 Arkivsaksnr-dok.nr: 13/ Søknad om støtte til næringskonferansen 2017 Rådmannens innstilling: 1) Formannskapet (fondsstyret) gir NIT avd Klæbu tilsagn om på kr ,- til gjennomføring av næringskonferansen Tilsagnet gjelder fram til ) Bevilgningen dekkes av næringsfondet. Utbetaling skjer når Klæbu kommune har mottatt sluttregnskap for konferansen. SAKSUTREDNING Vedlegg Søknad om tilskudd fra NIT avdeling Klæbu. Saksopplysninger NIT avdeling Klæbu har i brev av søkt om tilskudd fra Klæbu kommune til gjennomføring av næringskonferansen Årets konferanse vil ha hovedfokus på lokalt næringsliv og kommunesammenslåingen fra Programmet for konferansen framgår av vedlegget til saken. Vurdering Klæbu kommune har tidligere gitt et årlig rammetilskudd til Klæbu Næringsforum AS. Kommunens andel av utgiftene til den årlige næringskonferansen har vært en del av grunnlaget for dette tilskuddet. I tilknytning til behandlingen av budsjettet for 2017 og handlingsplanen , vedtok kommunestyret å fjerne dette tilskuddet. Hovedtemaet for årets konferanse er svært viktig med tanke på det arbeidet både kommunen og lokalt næringsliv må gjøre fram til sammenslåingen med Trondheim kommune fra Rådmannen anbefaler derfor formannskapet å imøtekomme søknaden om støtte på kr ,- til gjennomføring av årets næringskonferanse. Økonomiske og administrative konsekvenser Det er ikke bevilget midler eller gitt tilsagn om tilskudd fra næringsfondet i Søknaden har ingen administrative konsekvenser.

64

65

66

67 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Tore Flatmo Arkiv: X20 Arkivsaksnr-dok.nr: 16/975-5 Rapport etter tilsyn med kommunal beredskapsplikt Rådmannens innstilling Kommunestyret tar fylkesmannens rapport etter tilsyn med kommunal beredskapsplikt av til orientering. SAKSUTREDNING Vedlegg Rapport fra fylkesmannen datert Saksopplysninger Fylkesmannen i Sør-Trøndelag gjennomførte tilsyn med kommunens arbeid med kommunal beredskapsplikt og lov om helsemessig og sosial beredskap 28. oktober Formålet med tilsynet var: Fastslå om kommunen har kartlagt hvilke uønskede hendelser som kan inntreffe Fastslå om kommunen har utarbeidet en egen beredskapsplan Fastslå om kommunen har planer og prosedyrer for uønskede hendelser i helse- og sosialtjenesten Oppsummert er rapportens funn og konklusjoner som følger: Merknader og avvik: Kommunen har en helhetlig ROS-analyse som er revidert i 2015 og behandlet i kommunestyret i april Kommunen har en ROS-analyse som dekker kravene i sivilbeskyttelseslovens 24. Kommunen kunne med fordel involvert flere eksterne aktører i arbeidet med analysen jfr. forskriftens 2, 4 ledd. Kommunen har en beredskapsplan som oppfyller lovens krav, er revidert/vedtatt i 2015 og er øvet i september Kommunen har en beredskapsplan som dekker sivilbeskyttelseslovens 15. Kommunen har et planverk på helse- og sosialområdet som oppfyller lovens krav og er revidert/vedtatt i Hovedkonklusjon: «Arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap synes godt forankret og gjennomarbeidet i kommunens ledelse i Klæbu. ROS-analysen er revidert i 2016 og kartlegger risikopotensialet i kommunen på en enkel og oversiktlig måte.

68 Beredskapsplanene er revidert i Roller og ansvar er godt beskrevet og synes godt gjennomarbeidet og forankret i kriseledelsen. Utfordringene i ROS-analysen er godt beskrevet som handlingsplaner i den overordnede beredskapsplanen. Kommunen framstår som en ryddig og engasjert kommune i sitt arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap. Det er ikke funnet avvik under tilsynet». Fylkesmannens rapport av følger saken som uttrykt vedlegg. Vurdering Gjennomført tilsyn er basert på gjennomgang av ikke mindre enn 11 planer og dokumenter, og må derfor kunne betegnes som relativt omfattende. Tar en i betraktning at arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap er tillagt fagpersonell og saksbehandlere med andre primæroppgaver, er rådmannen svært fornøyd med rapportens konklusjoner. Det er rådmannens bestemte oppfatning at rapporten vil gi organisasjonen inspirasjon og motivasjon til fortsatt å ha fokus på beredskapsarbeidet. Økonomiske og administrative konsekvenser Saken har ingen administrative eller økonomiske konsekvenser.

69 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 Saksbehandler Innvalgstelefon Vår dato Vår ref. (bes oppgitt ved svar) Kaja Korsnes Kristensen / Kommunal- og samordningsstaben Deres dato Deres ref. Klæbu kommune v/rådmann Postboks KLÆBU Rapport etter tilsyn med kommunal beredskapsplikt og lov om helsemessig- og sosial beredskap i Klæbu kommune Fylkesmannen i Sør-Trøndelag gjennomførte tilsyn med kommunens arbeid med kommunal beredskapsplikt og lov om helsemessig- og sosial beredskap 28. oktober Vedlagt følger Fylkesmannens rapport fra tilsynet. Fylkesmannen ber om at rapporten legges fram for kommunestyret. Eventuelle spørsmål kan rettes til Dag Otto Skar på e-post fmstdos@fylkesmannen.no eller tlf Med hilsen Dag Otto Skar (e.f.) fylkesberedskapssjef Siri Ramberg Stav seniorrådgiver Kaja Korsnes Kristensen rådgiver Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen signatur. vedlegg Kopi: Kontrollutvalg E-post: fmstpostmottak@fylkesmannen.no Internett: Organisasjonsnummer:

70 2 FYLKESMANNEN I SØR TRØNDELAG Beredskapsenheten, Kommunal- og samordningsstaben Rapport etter tilsyn med kommunal beredskapsplikt og lov om helsemessigog sosial beredskap KLÆBU KOMMUNE 28. oktober 2016

71 3 1. Hovedkonklusjon Arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap synes godt forankret og gjennomarbeidet i kommunens ledelse i Klæbu. ROS analysen er revidert i 2016 og kartlegger risikopotensialt i kommunen på en enkel og oversiktlig måte. Beredskapsplanene er alle revidert i Roller og ansvar er godt beskrevet og synes godt gjennomarbeidet og forankret i kriseledelsen. Utfordringene i ROS analysen er godt beskrevet som handlingsplaner i den overordnede beredskapsplanen. Kommunen fremstår som en ryddig og engasjert kommune i sitt arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap. Det er ikke funnet avvik under tilsynet. 2. Tilsynsgruppe Fylkesberedskapssjef Dag Otto Skar, tilsynsleder Seniorrådgiver Siri Ramberg Stav Rådgiver Kaja Korsnes Kristensen, sekretær 3. Deltakere fra kommunen: Kirsti Tømmerås, ordfører Kjetil Mjøsund, rådmann Steinar Lianes, politisk sekretær og CIM-kontakt Johnny Nilsen, kommunalsjef helse og omsorg Harald Torske, kommuneoverlege Kjersti Utne, intern og ekstern kommunikasjon Tore Flatmo, beredskapskontakt Torill Moe, leder for sykehjem og hjemmesykepleie 4. Innledning Hensikten med tilsynet var å kontrollere kommunens arbeid og etterlevelse av bestemmelsene om kommunal beredskapsplikt og lov om helsemessig- og sosial beredskap. Tilsynet ble gjennomført med hjemmel i lov 26. juni 2010 om kommunal beredskapsplikt, sivilbeskyttelse og Sivilforsvaret (sivilbeskyttelsesloven) 29 og forskrift av 22. august 2011 om kommunal beredskapsplikt 10. Samt lov om helsemessig- og sosial beredskap og forskrift om beredskapsplanlegging 10, jf helsetilsynsloven 2 Formålet med tilsynet var å: Fastslå om kommunen har kartlagt hvilke uønskede hendelser som kan inntreffe i kommunen ( 14) Fastslå om kommunen har utarbeidet en egen beredskapsplan ( 15) Fastslå om kommunen har planer og prosedyrer for uønskede hendelser i helse- og sosialtjenesten

72 4 5. Dokumentunderlag Generelle dokumenter: Kommuneloven Lov om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og sivilforsvar Lov om helsemessig- og sosial beredskap Kommunehelsetjenesteloven Helsepersonelloven Sosialtjenesteloven Smittevernloven Sentrale styringsdokumenter: St. meld 29 ( ) Samfunnssikkerhet Kommunespesifikke dokumenter: Overordnet ROS-analyse, vedtatt i kommunestyret Overordnet beredskapsplan, plan for kommunal kriseledelse. Vedtatt i kommunestyret , revidert Plan for helsemessig og sosial beredskap, datert Evaluering etter øvelse Klæbu 2014, datert Evaluering og logg øvelse Kommuneplan Samfunnsdel. Vedtatt av kommunestyret Kommuneplan Arealdel. Vedtatt av kommunestyret Folkehelseplan, datert Omsorgsplan_klæbu_kommune_ , datert Psykososialt kriseteam for perioden Smittevernplan, datert juni Gjennomføring av tilsynet Varsel om tilsyn i brev av og epost om endring av tilssynssdato av Plan for gjennomføring av tilsynet var vedlagt. TID AKTIVITET PERSONER STED 09:00 09:30 09:30 11:30 11:30 12:00 12:00 13:00 13:00 13:30 13:30 14:00 Åpningsmøte med orientering fra Fylkesmannen og generell orientering fra kommunen Separate intervju om kommunens kartlegging av egen risiko (sivilbeskyttelsesloven 14), kommunens beredskapsplan (sivilbeskyttelsesloven 15), samt kommunens arbeid etter lov om helsemessig- og sosial beredskap Lunsj Intervju fortsetter Alle 5-6 intervju med varighet ca 30.min pr. intervju Møterom Møterom Oppsummering for tilsynsgruppen Tilsynsgruppen Møterom Sluttmøte Alle Møterom

73 5 Innledningsvis informerte tilsynsleder om bakgrunn og plan for tilsynet. Det ble deretter gitt en kort generell beskrivelse av beredskapsarbeidet i kommunen etterfulgt av intervju med ordfører, rådmann, beredskapskoordinator, kommuneoverlege, kommunalsjef for helse og omsorg og leder for sykehjem og hjemmesykepleie. Intervju av de tre sistnevnte ble ledet av seniorrådgiver Siri Ramberg Stav, Sosial og helseavdelingen hos Fylkesmannen. 7. Sammendrag 7.1 Samfunnssikkerhet og beredskap Klæbu kommune er en liten kommune, og er bevisst sårbarheten dette medfører. Fram mot kommunesammenslåing har de opprettet dialog med Trondheim kommune. Dialogen er tett ifm. kommende felles revidering av helhetlig ROS-analyse som er planlagt i Det er positivt med tidlig samarbeid med Trondheim kommune, men Fylkesmannen påpeker at kommunen fortsatt må kunne jobbe selvstendig med beredskapsarbeid fram mot sammenslåingen. Kommunen har en helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse fra Det er stort fokus på kvikkleire i kommunen og en rekke sikringstiltak er iverksatt. Overordnet beredskapsplan ble revidert i september Kommunen øvde overordnet beredskapsplan i september 2016, iht krav i forskrift om kommunal beredskapsplikt. Kommunen har vedtatt å ha et beredskapsråd. Fylkesmannen anbefaler at rådet samles og benyttes aktivt ved behov. Kommunen kan med fordel trekke på flere eksterne aktørerer, både i utarbeiding av planverk og i det generelle beredskapsarbeidet. Kommunen anskaffet «Varsling 24» i 2016 og benytter krisestøtteverktøyet CIM. Kunnskapen om verktøyet kan imidlertid videreutvikles for å styrke robustheten i kommunens kriseorganisasjon. 7.2 Helsemessig- og sosial beredskap Klæbu kommune har utarbeidet planverk innenfor området; Psykososialt kriseteam, Plan for overordnet beredskap- plan for kriseledelse, Plan for helsemessig og sosial beredskap, Folkehelseplan, Overodnet risiko og sårbarhetsanalyse, Smittevernplan og Omsorgsplan. Kommunen har utviklet systemer for å ivareta store hendelser og ulykker. Når det gjelder mindre hendelser som kan oppstå, f.eks at pasient kommer bort fra sykehjemmet, mangler det ROS-analyser og prosedyrer som beskriver hvordan de ansatte skal forholde seg. Fylkesmannen påpeker at slike prosedyrer på enhetsnivå med fordel kan opprettes og dokumenteres i kommunens kvalitetssystem. Kommunen har en del flyktninger og asylsøkere. Det er ikke foretatt en kartlegging av psykososial status hos denne gruppen. Det er ikke gjennomført egen øvelse på helsemessig- og sosial beredskap i senere år. I 2014 øvde imidlertid kommunens kriseledelse på branntilløp ved sykehjem med påfølgende evakuering. Ved behov trekkes kommunelegen inn i kriseledelsens øvelser, samt at legekontoret øver ofte på akutte hendelser. Kommunen opplever at nytt nødnett fungerer godt i helseberedskapen.

74 6 8. Merknader og avvik 8.1 Fastslå om kommunen har kartlagt hvilke uønskede hendelser som kan inntreffe i kommunen ( 14) Kommunen har en helhetlig ROS analyse som er revidert i 2015 og behandlet i kommunestyret april Kommunen har en ROS-analyse som dekker kravene i sivilbeskyttelsesloven 14. Merknad: Kommunen kunne med fordel involvert flere eksterne aktører i arbeidet med analysen jmfr. forskriftens 2, 4. ledd 8.2 Fastslå om kommunen har utarbeidet en egen beredskapsplan ( 15) Kommunen har en beredskapsplan som oppfyller lovens krav, er revidert/vedtatt i 2015 og er øvet i september Kommunen har en beredskapsplan som dekker sivilbeskyttelsesloven Fastslå om kommunen har utarbeidet et planverk for helsemessig og sosial beredskap Kommunen har et planverk på helse og sosialområdet som oppfyller lovens krav og er revidert/vedtatt i 2015.

75 SAKSFRAMLEGG DISPENSASJON Saksbehandler: Frode Solbakken Arkiv: GNR 12 2 Arkivsaksnr-dok.nr: 16/ Byggesak minirenseanlegg - gnr 12/2 - Holten Rådmannens innstilling: Formannskapet avslår med hjemmel i plan- og bygningsloven 19-2 søknad om dispensasjon fra reguleringsbestemmelsenes pkt. 7.1 med sikte på midlertidig tillatelse til privat minirenseanlegg i påvente av kommunalt avløp. Begrunnelse Den økologiske tilstanden i Solemsbekken er klassifisert som svært dårlig. Selv om et moderne renseanlegg gir minimale restverdier, vil dette ikke bidra til målet i vannbruksplanen om at «ingen vannforekomster skal forringes». Dispensasjon vil skape uheldig presedensvirkning for andre enkeltsaker. Dispensasjon vil redusere det økonomiske grunnlaget og motivasjonen for utbygging av kommunalt avløp. SAKSUTREDNING Vedlegg: 1. Oversiktskart. 2. Søknad. 3. Situasjonsplan. 4. Reguleringsplan. 5. Reguleringsbestemmelser. 6. Høringsuttalelse fra Fylkesmannen. 7. Høringsuttalelse fra Jesse Stephen Smith og Kjersti Bø. Saksopplysninger: Grunneier Terje Holmli søker om å få etablere et minirenseanlegg på Holten i Bostad. I denne forbindelse fremmes det søknad om dispensasjon fra gjeldende reguleringsbestemmelser, i henhold til plan- og bygningsloven Dispensasjonen gjelder reguleringsbestemmelsenes pkt. 7.1 som sier at byggetillatelse ikke kan gis før området kan tilknyttes offentlig avløp. Nærmere om prosjektet Reguleringsplanen gir mulighet for 6 nye eneboligtomter i tilknytning til eksisterende boliger på Holten. Siden reguleringsbestemmelsene ikke tillater utbygging før området kan tilknyttes offentlig avløp, søkes det om dispensasjon for å etablere et minirenseanlegg inntil offentlig avløp er tilgjengelig. Gjeldende plangrunnlag Reguleringsplan for Holten, del av gnr. 12, bnr. 2 m.fl., vedtatt

76 Reguleringsbestemmelsenes pkt 7.1 sier følgende: «.Løyve til bygging av nye bustadhus kan ikkje gis før området kan knytas til offentleg avløp.» Avløp Området er tilknyttet kommunalt vann, men mangler tilknytning til kommunalt avløp. Presedens Formannskapet har i sammenlignbare utbyggingssaker stilt vilkår om offentlig avløp før byggetillatelse/brukstillatelse kan gis. Dersom det gis dispensasjon fra dette prinsippet i denne saken, kan dette ha presedensvirkning for andre enkeltsaker. Gjennomgang av uttalelser: Søknaden ble sendt på høring Det er mottatt uttalelser fra Fylkesmannen i Sør- Trøndelag og fra Jesse Stephen Smith og Kjersti Bø. Sammendrag av innholdet: Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Ingen merknad. Sør-Trøndelag Fylkeskommune Ingen merknader. Jesse Stephen Smith og Kjersti Bø Er positiv til minirenseanlegg, men savner detaljer om plassering av ny VA-trase, evt. om eksisterende rørnett skal benyttes. Kommentar Reguleringsplanen sier ikke noe om nøyaktig plassering av VA-nettet. Men det kommer fram i reguleringsbestemmelsenes pkt 7.1 at det sammen med søknad om byggetillatelse skal følge godkjent plan for vann- og avløp (VA-plan). VA-planen skal vise tilrettelegging av vann- og avløpsnett, i tillegg til ivaretaking av overflatevann. Dette vil altså bli ivaretatt når tiltaket er prosjektert og byggesøknad sendes kommunen. Byggesøknad og VA-plan vil bli sendt til berørte naboer for eventuelle merknader. Denne saken handler kun om dispensasjon fra kravet om offentlig avløp. Samlet vurdering, konklusjon: Tilknytning til kommunalt avløpsanlegg forutsetter at kommunen bygger ut anlegg i forbindelse med ny hovedledning til Trondheim. Kommunal kloakk til Bostad er tatt ut av handlingsprogrammet. Dette og lignende sideprosjekter skal avklares før juni 2017 i forbindelse med ny hovedplan for avløp. Videre er det behov for avklaring med Trondheim kommune, ihht intensjonsavtalen. Prosjektet er ikke planlagt ennå, og framdriften er foreløpig usikker. Så lenge nødvendige avklaringer ikke foreligger, vil det være usikkert om rådmannen vil anbefale dispensasjon nå. På den annen side vil det være mer aktuelt å tillate midlertidige private renseløsninger, så lenge en kommunal løsning ikke kan forventes på plass innen rimelig tid. Rådmannen vil anbefale å avslå søknad om dispensasjon på dette tidspunktet fordi nødvendige avklaringer om utbygging ikke foreligger før tidligst juni Dersom det senere viser seg at planer og bevilgninger fører til at den kommunale utbyggingen forsinkes, kan det være rom for å vurdere spørsmålet om tilknytning til privat anlegget på nytt. En lokal løsning kan for så vidt være akseptabelt. Selv om det kan pålegges tilknytning til et framtidig kommunalt anlegg, vil dette kunne påvirke økonomien for det kommunale prosjektet. Retningslinjer for vurdering av plikt til vann- og avløpstilknytning, som ble vedtatt at kommunestyret , inneholder fullmakt til å kreve inn anleggsbidrag. Videre forutsettes bl.a. følgende: «For avløpseiere av godkjente anlegg der det kan framvises dokumentasjon på godkjent utslippstillatelse kan anleggsbidraget for avløp søkes avskrevet etter satser i tabell.» Av nevnte tabell framgår:

77 Alder i år på avløpsanlegg med dokumentert utslippstillatelse Avskrivning av anleggsbidraget (avløpsdelen av anleggsbidraget) 0 til 5 80 % 5 til % 10 til % Mer enn 15 Ingen Lokale anlegg kan med andre ord påvirke inntektsgrunnlaget og motivet for kommunal utbygging. Om denne ordningen blir videreført ved kommunesammenslåing er usikkert. Utover mulig påvirkning av inntektsgrunnlaget for et kommunalt avløpsanlegg i området, som det er gjort rede for ovenfor, har et vedtak om dispensasjon ubetydelige økonomiske og administrative konsekvenser for kommunen. Den økologiske tilstanden i Solemsbekken er registrert som «svært dårlig». Forvaltningsplanen for vannforekomster i Klæbu kommune har som mål at ingen vassdrag skal forringes, i samsvar med vannforskriftens 4. Solemsbekken er i tillegg prioritert for iverksetting av tiltak som kan forbedre den økologiske tilstanden. Selv om det rensede avløpsvannet fra minirenseanlegget inneholder svært små mengder forurensende stoffer til Solemsbekken, ville det isolert sett vært gunstigere å lede avløpsvannet til kommunalt renseanlegg. Tiltaket er også avhengig av dispensasjon fra LNF-formålet i kommuneplanens arealdel for plassering av renseanlegget delvis utenfor regulert areal. Dette dreier seg kun om m2. Rådmannen anbefaler at det kan gis dispensasjon for dette forholdet, men at dette kun er aktuelt dersom det først gis dispensasjon for privat avløpsanlegg.

78 1:20000 Norkart AS

79

80

81

82

83

84

85

86

87

88

89

90

91

92

93

94