Sakskart til møte i Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne

Transkript

1 Møteinnkalling Sakskart til møte i Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne Møtested Galleriet, Schweigaardsgt. 4, Oslo Møterom 211 Møtedato Tid 13:00

2

3 Saksliste Saksnr Tittel Saker til behandling 19/14 Orientering om resultatene i Interregprosjektet Tilgjengelig friluftsliv 20/14 Innspill til ny Stortingsmelding om friluftsliv 21/14 Handlingsplan for trafikksikkerhet i Akershus /14 Samordning av infrastrukturen for buss- og fergedrift i Oslo og Akershus 23/14 Prognoser for befolkningsutviklingen i Akershus Referatsaker 1/14 Orientering om vedtatt politisk møteplan Orienteringer: Akershus for alle Arbeidet med fellesreglement Fra fylkestinget 22. september

4 Sakertilbehandling

5 Sakertilbehandling

6 Saksfremlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato Hovedutvalg for kultur, frivillighet og folkehelse 25/14 Eldrerådet /14 Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne Orientering om resultatene i Interregprosjektet Tilgjengelig friluftsliv» Innstilling Resultatene i Interregprosjektet «Tilgjengelig friluftsliv» tas til orientering. Sammendrag Akershus fylkeskommune har i fire år samarbeidet med kommuner, fylker og organisasjoner i Interregprosjektet Tilgjengelig friluftsliv. Prosjektet har dekket Oslofjordens østside og Bohuslänkysten med den hensikt å legge mer til rette for at hele befolkningen, med vekt på personer med nedsatt funksjonsevne, skal kunne utøve friluftsliv langs kysten. I Akershus er flere friluftsområder tilrettelagt, kyststier har kommet til og det er laget en kartbok som dekker hele prosjektområdet fra Oppegård i nord til Tjörn i sør. Samarbeidet mellom aktørene i prosjektet videreføres i et nettverk da arbeidet med å legge til rette for allmennhetens bruk av kystlinjen langt fra er over. Arealinteressene rundt Oslofjorden er mange, og Tilgjengelig friluftsliv har vist hvor viktig det er at offentlige aktører og organisasjoner jobber sammen for å skape arenaer for friluftsliv langs kysten som alle kan dra nytte av. Saksutredning Bakgrunn og saksopplysninger Akershus fylkeskommune deltok som partner i Interregprosjektet Tilgjengelig friluftsliv fra desember 2009 til desember Av kommunene i fylket deltok Oppegård, Frogn og Nesodden. Oslofjordens Friluftsråd representerte Nesodden kommune i prosjektet. For øvrig deltok Østfold fylkeskommune og flere kystkommuner i Østfold, i tillegg til kystkommuner, Vestre Götalands län og regionale organisasjoner i Sverige. Prosjektet var underlagt «Gränslöst samarbete» og «Attraktiv livsmiljö» i Interreg IVA Sverige-Norge.

7 Formålet med prosjektet har vært å legge mer til rette for allmennhetens ferdsel langs Oslofjordens østside og Bohuslänkysten. Dette innebærer blant annet at utvalgte friluftsområder ble tilrettelagt for personer med nedsatt funksjonsevne. I Akershus er Tussetjernet i Oppegård oppgradert med HC-toalett, parkeringsplasser, badeplasser og grill- og sitteplasser. I Frogn kommune har Gylteholmen fått ny gjestebrygge og Torkildstranda har fått fiskebrygge, baderampe, sitteplasser og rampe for vannsport. Gjestehavna har fått en del mindre oppgraderinger. I Nesodden kommune er Oleanas utsikt ved kystledhyttene Ommen og Vestli tilrettelagt med parkeringsplasser, turvei, utsiktspunkt, sitteplasser og grill. Svaksynte og bevegelseshemmede har ved flere anledninger testet tilretteleggingen som er gjort i et utvalg av friluftsområdene. Det andre store arbeidsområdet var kyststien. Denne har over flere strekninger blitt bedre tilrettelagt og merket, spesielt i Østfold og Sverige. Aktører innen reiseliv og kultur, både private og offentlige, som holder til langs kysten skulle inviteres med i et samarbeid for at prosjektet også skulle gi det lokale næringslivet et løft. Til slutt har både eksisterende og nye friluftslivsmuligheter blitt markedsført gjennom deltakelse på møter, konferanser og messer. Prosjektet er hyppig omtalt i lokalaviser, og tilgjengelighetsinformasjon på svensk side er publisert i den svenske Tilgjengelighetsdatabasen. Det siste produktet i prosjektet er en kartbok som med kart, bilder og beskrivelser omtaler kyststien, lokale attraksjoner og tilrettelagte friluftsområder. Denne boken finnes både i trykt og elektronisk versjon, på norsk/svensk og engelsk ( Underveis i prosjektet ble det opprettet grupper med ulikt mandat. Akershus fylkeskommune var representert i en ekspertgruppe, styringsgruppa og en kommunikasjonsgruppe. Den førstnevnte gruppa skulle bistå partnerne i prosjektet med faglige råd hva gjelder tilrettelegging for personer med nedsatt funksjonsevne. Kommunikasjonsgruppa jobbet primært med kartboka, og noe med markedsføring av prosjektets fremgang og resultater eksternt og gjennom kommunenes informasjonsportaler. Uddevalla kommun var prosjekteier i Sverige og Østfold fylkeskommune var norsk prosjekteier. Nettverket som er dannet av partnerne i prosjektet skal videreføres da arbeidet med kyststier og tilrettelegging langt fra er over. Det videre arbeidet i Akershus med kyststier og tilrettelagte friluftsområder vil fra fylkeskommunens side følges opp gjennom Turskiltprosjektet (merking, skilt og informasjonstavler) og de øvrige tilskuddsordningene fylkeskommunen forvalter. Det innebærer blant annet flere tiltak rettet mot personer med nedsatt funksjonsevne som beskrives i forvaltningsplanene for de statlig sikrede friluftsområdene. Ferdselsårer og friluftsområder er sentrale i innsatsområdene i fylkeskommunens styringsdokument for friluftsliv. Problemstillinger og alternativer Prosjektets mål og forventede resultater var for hele prosjektområdet: 34 helt eller delvis tilgjengelige rekreasjonsområder for personer med nedsatt funksjonsevne. 34 helt tilrettelagte frilufts- og rekreasjonsområder. 136 næringsaktører med universell utforming tilsluttet prosjektområdet Standardisert informasjon om friluftslivsmuligheter (kartbøker, web, informasjonstavler med mer) Modell for fremtidig bruk innen forvaltning og utvikling

8 Sett opp mot målene har prosjektet gitt varierende resultater. Det ble tilrettelagt lite ny kyststi i Akershus. Mye av grunnen til dette er ressursene i kommunene og de godt kjente interessekonfliktene om kystarealene rundt Oslofjorden. Dette gjør at kyststien fortsatt er fragmentert og usammenhengende i flere kommuner. Noen steder har prosessen med å anlegge kyststi tatt så lang tid at arbeidet ikke har lyktes i løpet av de årene prosjektet har vart. Kontakt med næringsaktører, bidrag til kartboka og fysisk tilrettelegging av stier og friluftsområder ble utført i varierende omfang i kommunene som deltok i prosjektet. I noen kommuner var det avsatt tilstrekkelig med ressurser til arbeidet, og mye ble gjort. Andre kommuner hadde ikke like god kapasitet til å jobbe med tiltak i prosjektet, og har derfor potensiale til å kunne få mer gjort. Dette er viktig lærdom til fremtidige samarbeidsprosjekter; alle parter som forplikter seg til å bli med i et prosjekt er nødt til å stille med de ressurser som kreves for at forpliktelsene skal kunne følges opp. Den delen av prosjektet som dreide seg om å koble lokale næringsaktører i nærheten av kyststiene og friluftsområdene lyktes ikke sett opp mot målsettingen. I Akershus var det ingen kontakt mellom kommunene/fylkeskommunen og private næringsaktører. Årsaken er at denne aktiviteten ble nedprioritert til fordel for andre aktiviteter i prosjektet. Det samme gjelder de øvrige regionene som var med. Allikevel er det steder i Akershus hvor kyststien går i umiddelbar nærhet til hoteller og andre bedrifter, som benytter kyststien som et aktivitetstilbud i markedsføringen. Eksempler på dette er Vollen Marina, Holmen Fjordhotell og Son Spa. Fylkesrådmannens anbefalinger Deltakelse i Tilgjengelig friluftsliv har både økt allmennhetens muligheter til å utøve friluftsliv langs kysten, og satt et utvidet tilretteleggingsperspektiv mer på dagsorden. Samtidig er det opprettet et faglig nettverk av aktører som også utenfor prosjektet daglig jobber med å øke befolkningens muligheter til å utøve friluftsliv, og utfordringene som følger dette arbeidet rundt Oslofjorden har kommet tydelig frem. Fylkesrådmannen anbefaler at redegjørelsen om prosjektet Tilgjengelig friluftsliv og resultatene i Akershus tas til orientering. Oslo, 27. august 2014 Tron Bamrud, fylkesrådmann Saksbehandler: Axel Pettersen

9 Saksfremlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato Fylkesutvalg Hovedutvalg for plan, næring og miljø Hovedutvalg for kultur, frivillighet og folkehelse 20/14 Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne 24/14 Eldrerådet Innspill til ny Stortingsmelding om friluftsliv Innstilling 1. Akershus fylkeskommune gir tilslutning til det overordnede målet og temaene som foreslås for ny stortingsmelding om friluftsliv. 2. I oppfølgingen av meldingen a. bør kommunene og fylkene gis økt handlingsrom og mulighet til å forvalte gode virkemidler for å stimulere til økt friluftsliv b. er langsiktige satsinger og samarbeid ønskelig, med fokus på både aktivitet og tilrettelegging, på nasjonalt-, regionalt- eller bynivå som strategi. Sammendrag Det gis anledning til politisk innspill fra Akershus til departementets oppstart av ny stortingsmelding om friluftsliv. Meldingen vil være særlig rettet mot friluftsliv i nærmiljøet. Det overordnete målet for meldingen er å realisere mer av friluftslivets folkehelsepotensial. Meldingen vil ta opp tema og problemstillinger som er svært aktuelle, viktige og relevante i Akershus. Tema og problemstinningene er samtidig i stor grad parallelle med foreslåtte plantema i utkast til planprogram for regional plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv i Akershus for Statens gjennomgang og bidrag på temaene som vi også skal finne løsninger for i Akershus, vil kunne gi bedre grunnlag for å oppnå konkrete og målbare resultater i oppfølging av vårt planarbeid.

10 Saksutredning Bakgrunn og saksopplysninger Regjeringen har besluttet at det skal utarbeides en ny stortingsmelding om friluftsliv. Klima og miljødepartementet tar sikte på å legge meldingen fram 1. halvår Fylkeskommunene med flere er invitert til å gi innspill vedrørende hvilke tema meldingen bør omhandle, både på overordnet og mer detaljert nivå. Saken legges fram for å gi mulighet for politiske innspill fra Akershus til arbeidet med meldingen. Fylkeskommunens administrasjon er invitert til å gi innspill senere i oktober i år, når høringsinnspillene til meldingen foreligger. Meldingen vil være særlig rettet mot friluftsliv i nærmiljøet, men vil også omhandle friluftsliv utenfor byene og tettstedene. Det overordnete målet for meldingen er å realisere mer av friluftslivets folkehelsepotensial ved at flere i befolkningen utøver friluftsliv på jevnlig og varig basis. En viktig problemstilling i meldingen vil være hvordan staten kan bidra til at grupper i befolkningen som er lite fysisk aktive, blant annet eldre og personer med nedsatt funksjonsevne, kan bli mer aktive gjennom friluftsliv, og hvordan barn og unge best kan rekrutteres / stimuleres til friluftsliv. Meldingen vil også omhandle: - Utviklingstrekk høstingsaktiviteter og nye friluftsformer - Kommersialisering og næringsretting av tilbud og aktiviteter som kan bidra til at nye målgrupper nås - Reiseliv basert på natur- og kulturarven i framvekst, og hvordan dette kan nyttes til å fremme friluftslivet - Relevant lovverk - Grunneieres og allmenhetens interesser / konflikter Problemstillinger og alternativer Meldingen vil ta opp tema og problemstillinger som er svært aktuelle, viktige og relevante i Akershus. Disse er samtidig i stor grad parallelle med foreslåtte plantema i utkast til planprogram for regional plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv i Akershus , som er på høring til 15. oktober Prosessene vil foregå parallelt, og gjensidig utveksling av data vurderes som av stor nytte undervegs i prosessene. Samtidig vil framdriften for arbeidet med den regionale planen medføre at arbeidet ikke vil kunne fange opp eventuelle ny politikk og føringer fra I utkast til vårt eget planprogram er det satt fokus på behov for et trendskifte for fysisk aktivitet, der friluftsliv i nærmiljø vil kunne være et viktig satsingsområde. Plansamarbeidet mellom Oslo og Akershus forventes å legge føringer for flere sentraliserte og mer urbane byer og tettsteder samt bybånd. Friluftsliv i nærmiljøet vil i denne sammenheng være av stor aktualitet. I statens eventuelle (stor)bysatsing i oppfølging av meldingen, vil det være aktuelt og nyttig for Akershus fylke og/eller kommuner i Akershus å kunne delta. Data- og kunnskapsgrunnlag Det er et stort potensiale for å utvikle data- og kunnskapsgrunnlaget for friluftsliv. For å ha et grunnlag for å kunne måle utviklingen av selvorganiserte og organisert friluftslivsaktivitet, som del av økt fysisk aktivitet. Nivå for data- og kunnskapsgrunnlag bør avklares, og vurderes sett i sammenheng med fylkeskommunenes og kommunenes 4-årig oversiktsdokument for folkehelse

11 og grunnlagsdokument for planstrategi. For Akershus er det ønskelig om meldingen kan splitte Akershus og Oslo i to separate fylker når data presenteres. Hverdagsaktivitet i nærmiljøet, byer og tettsteder Hverdagsaktivitet i overgangen mellom friluftsliv og idrett bør vurderes. Hvordan kan blant annet kobling med fylkenes og kommunenes satsing og arbeid med friluftsliv i nærmiljøet og gå- og sykkel strategier / sykkelbysatsing og andre statlige satsinger for økt fysisk aktivitet ses i sammenheng? Marka Med Markaloven er det største sammenhengende området for friluftsliv og idrett i Akershus godt ivaretatt. Bør det likevel drøftes om det er behov for en regional forvaltningsplan for hele eller deler av Marka, som regulerer tilrettelegging og ulike brukergruppers aktivitetsbehov og -ønsker? Slik det blant annet ble tatt til orde for under Markalovens 5 års jubileum i august i år. Økonomiske virkemidler Med prognoser for økt befolkningsvekst i Akershus vil presset på eksisterende arealer og anlegg egnet for friluftsliv bli utfordrende. Samtidig vil det bli behov for flere anlegg og økt tilrettelegging i takt med befolkningsøkningen. Akershus fylkeskommune mottar årlig søknad om tilskudd fra kommuner og frivillige organisasjoner for millionbeløp med formål enkel tilrettelegging for friluftsliv. I et fylke med stor og økende innflytting / innvandring, og dermed en befolkning med dels manglende lokalkunnskap, vil eksempelvis skilting og merking og annen enkel tilrettelegging av tradisjonelle og nye former for friluftsliv kunne være med å stimulere aktivitet. For stimulering av friluftsliv i nærmiljøet, og rundt byene og tettstedene, vil en ny statlig tilskuddsordning med formål enkel tilrettelegging i områder egnet for friluftsliv kunne være en vesentlig bidragsyter. I statlig sikrede område, og generelt, må det framover forventes økt behov for tilrettelegging/kanalisering på grunn av økt bruk og slitasje som følge av befolkningsøkning og behov for klimatilpasning. Regional(e) forvaltningsplan(er) for Marka bør kunne legge grunnlag for statlig tilskudd til tilrettelegging for friluftslivsformål. Det er ønskelig med en gjennomgang av retningslinjene for spillemidler til friluftsliv. Både hvilke typer friluftslivsanlegg som kan motta spillemidler og hvilke organisasjoner som er søknadsberettigete. For alle tilskuddsordninger bør befolkningstall være vesentlig kriterium for fordeling av tilskuddsmidler. Fylkesrådmannens anbefalinger Fylkesrådmannen ønsker å gi anledning til politisk innspill fra Akershus til departementet i oppstarten av stortingsmeldingen. Fra vedtak av gjeldende stortingsmelding er St.meld. nr. 39 ( ) «Friluftsliv ein veg til høgare livskvalitet», har det i Akershus skjedd store samfunnsendringer.

12 Det anbefales å gi tilslutning til temaene foreslått fra departementet. Akershus fylkeskommune vil kunne ha stor nytte av en ny stortingsmelding med formål å realisere mer av friluftslivets folkehelsepotensial. Med en parallell planprosess som skal finne løsninger i Akershus på tilsvarende utfordringer og problemstillinger, vil statens gjennomgang og bidrag på temaene som er beskrevet over, kunne gi bedre grunnlag for å oppnå konkrete og målbare resultater i oppfølging av planarbeidet. Dette gjelder: deling av data- og kunnskapsgrunnlag, samordning av statlige satsinger som følges opp på fylkes-, og kommunenivå, vurdering av forvaltningsplan for Marka og gjennomgang av økonomiske virkemidler. I oppfølgingen av meldingen blir det viktig at kommunene og fylkene gis økt handlingsrom og forvalter gode virkemidler for å stimulere til økt friluftsliv, i samarbeid med frivillige organisasjoner, næringsrettede og kommersielle aktører. I oppfølgingen av meldingen er det også ønskelig med invitasjon til langsiktige satsinger og samarbeid, med fokus på både aktivitet og tilrettelegging, på nasjonalt-, regionalt- eller bynivå som strategi. For å få flere i befolkningen som utøvere av friluftsliv på jevnlig og varig basis. Oslo, Tron Bamrud fylkesrådmann Saksbehandler: Karin O'Sullivan Vedlegg 1 Ny stortingsmelding om friluftsliv. Brev fra Klima-og miljødepartementet datert

13 Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 13/ Ny stortingsmelding om friluftsliv - informasjon om arbeidet og invitasjon til å gi forslag til temaer i meldingen Regjeringen har besluttet at det skal utarbeides en ny stortingsmelding om friluftsliv. Eventuelle innspill vedrørende hvilke temaer som meldingen bør omhandle, både på overordnet og mer detaljert nivå, sendes KLD innen fredag 19. september. Det overordnede målet for meldingen er å realisere mer av friluftslivets folkehelsepotensial ved at flere i befolkningen utøver friluftsliv på jevnlig og varig basis. Et viktig mål er også å bevare og utvikle friluftsliv som en viktig del av den norske kulturarven og nasjonale identiteten, samt å få fram friluftslivets egenverdi. Meldingen vil være særlig rettet mot friluftsliv i nærmiljøet, men vil også omhandle friluftsliv utenfor byene og tettstedene. En viktig problemstilling i meldingen er hvordan staten kan bidra til at de grupper i befolkningen som er lite fysisk aktive, blant annet eldre og personer med nedsatt funksjonsevne, kan blir mer aktive gjennom friluftsliv, og hvordan barn og unge best kan rekrutteres/stimuleres til friluftsliv. Friluftslivets plass i barnehager og skolen vil i denne sammenheng være viktig å drøfte. Kommersialisering og næringsretting av tilbud og aktiviteter kan bidra til at nye målgrupper nås, uten at det offentlige nødvendigvis må bidra med midler. Reiseliv basert på natur- og kulturarven er i fremvekst, og meldingen skal beskrive hvordan dette kan utnyttes til å fremme friluftslivet. Postadresse Kontoradresse Telefon* Naturforvaltningsavdelinge Saksbehandler Postboks 8013 Dep Kongens gate n Erlend Smedshaug NO-0030 Oslo Org no postmottak@kld.dep.no

14 Høstingsaktiviteter som jakt, fiske, bær- og sopplukking har hatt en nedgang. Nye friluftsformer, som eksempelvis terrengsykling, kiting, toppturer og bølgesurfing, har fått økt oppslutning i samme periode, ikke minst blant den yngre delen av befolkningen og i reiselivsnæringen. Meldingen skal beskrive disse utviklingstrekkene nærmere. Meldingen vil også omhandle relevant lovverk. Grunneiers interesser og konflikter opp mot allmennhetenes interesser skal også drøftes i meldingen. Det tas sikte på å legge frem meldingen 1. halvår Med hilsen Øivind Dannevig (e.f.) avdelingsdirektør Erlend Smedshaug seniorrådgiver Dokumentet er godkjent elektronisk, og har derfor ikke håndskrevet signatur. Kopi: Miljødirekoratet Side 2

15 Adresseliste Fylkeskommunene Fylkesmennene Norges fjellstyresamband Sametinget Utmarkskommunenes sammenslutning Bad, park og idrett Høgskolen i Telemark Norges Idrettshøgskole Det Norske Skogselskap Bondelaget Norges bonde- og småbrukarlag Norges Skogeierforbund NORSKOG Kommunenes Sentralforbund Finnmarkseiendommen Side 3

16 Saksfremlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato Fylkesting Fylkesutvalg /14 Hovedutvalg for samferdsel /14 Eldrerådet /14 Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne Handlingsplan for trafikksikkerhet i Akershus Innstilling Handlingsplan for trafikksikkerhet i Akershus godkjennes. Sammendrag Fylkeskommunen har etter vegloven et ansvar for å samordne og tilrå tiltak for å fremme trafikksikkerheten i fylket. Vedlagte handlingsplanen er videreføring av Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg Et nasjonalt mål fram mot 2024 er å halvere antall drepte og hardt skadde til maksimalt 500 sammenlignet med gjennomsnittet i Saksutredning Bakgrunn og saksopplysninger For å nå målene i planen er samarbeid viktig. Fylkeskommunen har en rekke virkemidler som bidrar til å sette fokus på trafikksikkerhetsarbeidet, bl.a. areal- og transportplaner, investeringer i trygge veier, gang- og sykkelveier, prioritering av tilretteleggingen rundt skolene, Ruter og krav til sikring av barn i skolebuss, holdningsskapende kampanjer i samarbeid med eksterne aktører samt et generelt fokus på folkehelsearbeidet. Fylkeskommunens handlingsplan for trafikksikkerhet er en videreføring av tilsvarende planer for periodene og Planen gir et bilde av ulykkessituasjonen på vegnettet i Akershus og hvilke målgrupper og tiltak som det bør settes fokus på i kommende planperiode. Planen er utarbeidet av en arbeidsgruppe bestående av representanter fra Statens vegvesen, Trygg Trafikk og Akershus fylkeskommune. Planen har vært til behandling i fylkets trafikksikkerhetsutvalg (FTU) i løpet av prosessen.

17 Mål for kommende periode Som et gjennomsnitt i perioden skal antall drepte og hardt skadde i Akershus reduseres til 65 personer, ref. Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg Ulykker med hardt skadde eller drepte ungdom skal reduseres med 20 % i perioden i forhold til årene Ingen barn skal bli drept eller hardt skadd i trafikken i Akershus Ingen syklist skal bli drept i perioden Antall hardt skadde syklister skal reduseres med 20 % i forhold til perioden For ordens skyld gjør vi oppmerksom på at rapportering om måloppnåelse fra forrige periode vil foreligge i egen sak når tallene for 2014 er klare. Fokusområder De seks fokusområdene i planen er: Barn Ungdom Voksne (menn) Eldre bilførere Syklister Rus. I forrige planperiode var barn og ungdom satsningsområder, og det er viktige grupper å fortsette å jobbe med. Barn og ungdom er to grupper som er svært utsatt i trafikken, de trenger både oppfølging og kontroll. Voksne er et annet fokusområde, og her ser vi at menn er overrepresentert i dødsulykker. Ulykkesrisikoen for menn er ikke høyere enn risikoen for kvinner, men menn kjører mer enn kvinner. Eldre bilførere er også overrepresentert i ulykkesstatistikken, denne uviklingen bør derfor vies større oppmerksomhet. Den kommende trafikkveksten planlegges gjennom økt trafikkarbeid av myke trafikanter (gående, syklende og kollektivreisende). Økt bruk av sykkel kan imidlertid også øke risikoen for ulykker, det er derfor viktig å ha spesielt fokus på syklister og samspill i trafikksikkerhetsarbeidet fremover. «Rus» involverer alkohol, medisiner og illegale rusmidler. Som følge av at rus utgjør en økende andel av ulykkesstatistikken er temaet tatt med som et nytt punkt. Samarbeidet med kommunene bør også videreutvikles. Trygg Trafikk har utarbeidet et konsept for «Trafikksikker kommune». Formålet er å styrke det kommunale trafikksikkerhetsarbeidet ved å tilby et verktøy som implementerer alle sektorer og er forankret i kommunens øverste ledelse.

18 Planen åpner opp for en årlig vurdering og justering av tiltak i takt med nye mulige fokusområder. Fylkesrådmannens anbefalinger Fylkesrådmannen støtter forslagene som skal redusere sannsynligheten for at noen blir drept eller hardt skadd i trafikken. I tillegg er det et mål for økt hverdagsaktivitet å legge til rette for syklende og gående i et folkehelseperspektiv. For å nå målene i planen er samarbeid viktig. Akershus fylkeskommune har etter vegloven et ansvar for å samordne og tilrå tiltak for å fremme trafikksikkerhetstiltak i fylket. Vi ønsker med denne planen å komme nærmere nullvisjonen. Oslo, Tron Bamrud fylkesrådmann Saksbehandler: Olav Tunold Vedlegg: Handlingsplan for trafikksikkerhet i Akershus

19 Handlingsplan for trafikksikkerhet i Akershus

20 Innholdsfortegnelse Handlingsplan for trafikksikkerhet i Akershus Forord Innledning Oppbygging av trafikksikkerhetsarbeidet Aktører Akershus, et fylke i vekst Visjon og mål Visjon Mål Mål for kommende periode Ulykkessituasjonen Dødsulykkene skjer overalt på vegnettet Det skjer flest ulykker på fylkesvegene De fleste ulykkene skyldes trafikantfeil Møte- og utforkjøringsulykkene dominerer blant dødsulykkene Drepte og hardt skadde Positiv utvikling Oppsummering av ulykkessituasjonen i Akershus Fokusområder Utsatte trafikantgrupper Barn i trafikken Ungdom Voksne - menn overrepresentert Eldre bilførere Syklister Rus Tiltak Trafikantrettede tiltak Skoleskyss Kommunalt trafikksikkerhetsarbeid Kontrolltiltak

21 Handlingsplan for trafikksikkerhet i Akershus 5.3 Kjøretøytiltak Tiltak på veg Referanser

22 Handlingsplan for trafikksikkerhet i Akershus Forord - Vi har ingen å miste i Akershus! Vi arbeider for at ingen skal bli drept eller bli hardt skadd i trafikken (nullvisjonen). Denne planen er en del av dette viktige arbeidet. Det er et mål å sette inn de beste virkemidlene direkte mot utsatte grupper, samtidig som vi styrker gode holdninger og god trafikkatferd. I denne planperioden er alle trafikantgrupper representert, og fokuset vil variere fra år til år ut i fra ulykkesbildet. For å få mest mulig riktige satsningsområder har vi valgt å ha en tiltaksplan som revideres hvert år. For å nå målene i planen er samarbeid viktig. Akershus fylkeskommune har etter vegloven et ansvar for å samordne og tilrå tiltak for å fremme trafikksikkerhetstiltak i fylket. Vi ønsker med denne planen å komme nærmere nullvisjonen! Forord 3

23 Handlingsplan for trafikksikkerhet i Akershus 1 Innledning 1.1 Oppbygging av trafikksikkerhetsarbeidet Nasjonal transportplan (NTP) Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg Samferdselsplan Akershus Handlingsplan for trafikksikkerhet Akershus FTU (Fylkets Trafikksikkerhetsutvalg i Akershus) er ansvarlig for utarbeidelse og oppfølging av fylkeskommunens handlingsplan for trafikksikkerhet. I Vegtrafikklovens 40 a heter det at: «Fylkeskommunen har et ansvar for å tilrå og samordne tiltak for å fremme trafikksikkerheten i fylket.» Økt fremkommelighet og sikkerhet for alle trafikantgrupper er et overordnet mål for Akershus fylkeskommune, ref. Samferdselsplanen Samferdselsplanen legger rammene for fylkeskommunens totale trafikksikkerhetsarbeid. Handlingsplan for trafikksikkerhet i Akershus er utarbeidet av en arbeidsgruppe bestående av Trygg Trafikk, Statens vegvesen og Akershus fylkeskommune. Arbeidsgruppen har hatt jevnlige møter, og orientert FTU om planprosessen fortløpende. For å få mest mulig riktige satsningsområder har vi valgt å ha en tiltaksplan som revideres hvert år. Handlingsplanen er forankret i Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg og er utarbeidet for å forsterke NTPs fokusområde. Planen legger vekt på de trafikantrettede tiltakene. 1 Innledning 4

24 Handlingsplan for trafikksikkerhet i Akershus 1.2 Aktører Om Fylkets trafikksikkerhetsutvalg (FTU) Fylkets Trafikksikkerhetsutvalg i Akershus (FTU) skal ivareta oppgavene fylkeskommunen er pålagt gjennom vegtrafikkloven. Dette innebærer blant annet samordning av tiltak for å fremme trafikksikkerheten i Akershus. FTU er et underutvalg for Hovedutvalg for samferdsel. Utvalget består av fem medlemmer med personlige varamedlemmer samt konsultative medlemmer fra Akershus fylkeskommune, Statens vegvesen, Trygg Trafikk og Politiet. De konsultative medlemmene har tale- og forslagsrett. Statens vegvesen er sekretariat for trafikksikkerhetsutvalget, noe som innebærer at vegvesenet forbereder saker til utvalget. Fylkeskommunen har som vegeier ansvar for fylkesvegnettet, og for kollektivtrafikken i fylket, inkludert skoleskyss. De er regional planmyndighet samt har en rolle som regional utviklingsaktør. Regional utviklingsaktør innebærer å se sammenhengen mellom ulike sektorer, skape sammenhenger mellom ulike aktører og utvikle strategier. Dette for å fremme ønsket samfunnsutvikling i egen region. Fylkeskommunene har fra 2010 et lovhjemlet pådriver- og samordningsansvar i forbindelse med folkehelsearbeidet i fylket. Statens vegvesen har ansvaret for planlegging, bygging, drift og vedlikehold av riksvegnettet i fylket. I Akershus fylke er det 420 km riksveg. Statens vegvesen innehar stor veg- og trafikkfaglig kompetanse, og forvalter de fylkeskommunale vegene, ca km, på vegne av fylkeskommunen. I tillegg har Statens vegvesen i samarbeid med andre aktører ansvar for informasjon og opplæring for å bedre atferden hos trafikantene, samt førerprøver og kontroll av kjøretøy og verneutstyr. Nasjonal transportplan sammen med de årlige statsbudsjettene er retningsgivende for innsatsen på riks- og fylkesvegene og på trafikant- og kjøretøyområdet i planperioden. De mer detaljerte prioriteringene er fastlagt gjennom et eget handlingsprogram. 1 Innledning 5

25 Handlingsplan for trafikksikkerhet i Akershus Politiets ansvar er i første rekke kontroll og overvåking av trafikken. Politiets særorgan for trafikk er utrykningspolitiet (UP). Overvåking på spesielt ulykkesbelastede strekninger prioriteres. Kontroll av fart, rus, verneutstyr og aggressiv kjøring er viktige områder for å redusere antall drepte og hardt skadde. I tillegg er politiet aktive i det forebyggende trafikksikkerhetsarbeidet. Trygg Trafikk er en landsomfattende organisasjon som arbeider for å oppnå best mulig trafikksikkerhet for alle trafikantgrupper. Organisasjonen har et særlig ansvar for at trafikkopplæring og informasjon om trafikksikkerhet blir gjennomført som et ledd i en samordnet innsats mot trafikkulykkene. Trygg Trafikk er et kompetansesenter for trafikkopplæring av barn og unge, i tillegg til å være pådriver og kunnskapsformidler for trafikksikkerhet. 1.3 Akershus, et fylke i vekst I 2012 økte befolkningen i Akershus med om lag personer. Fordelingen er imidlertid langt fra lik fra kommune til kommune. I dag er Asker og Bærum desidert størst, men fortsetter veksten som nå er det forventet at Nedre Romerike vil bli større enn disse to kommunene innen Ullensaker, Sørum og Ås er blant kommunene som opplever størst prosentvis vekst for tiden. Årsaken til veksten er sammensatt. I 2001 skyldtes befolkningsveksten fødselsoverskudd. I senere år har arbeidsinnvandring bidratt til stor vekst, særlig etter at grensene ble åpnet for europeisk arbeidsinnvandring i Tilflyttingen til Akershus fra andre fylker øker også, etter hvert som hovedstaden vokser, og vi opplever nå en historisk høy innflytting. For å kunne oppfylle politiske mål om at den økte reiseaktiviteten som følger av befolkningsvekst og økt mobilitet skal skje med gange-, sykkel og kollektivtransport, må en større andel av arbeids- og servicereisene internt i Akershus, og til ytre deler av Oslo by skje med gange, sykkel og kollektivtransport. Det vil også ha stor effekt på transportkapasiteten om flere personer kjører i samme bil. I tillegg er det et mål å legge til rette for syklende og gående i et folkehelseperspektiv. 1 Innledning 6

26 Handlingsplan for trafikksikkerhet i Akershus Tabell: Fakta om folketall 2012, og befolkningsframskriving i Akershus, fordelt på aldersgrupper Prosentvis vekst år , år , år , år ,8 67 år og eldre ,9 Hele befolkningen ,5 Kilde: Statistisk sentralbyrå, alternativ middels nasjonal vekst, år 2012 er basisåret for framskrivningen 1 Innledning 7

27 Handlingsplan for trafikksikkerhet i Akershus 2 Visjon og mål Nasjonal transportplan og Nasjonal tiltaksplan på veg bygger på «En visjon om at det ikke skal forekomme ulykker med drepte eller hardt skadde i transportsektoren» (nullvisjonen). For å nå denne visjonen er det fastsatt mål for trafikksikkerhetsarbeidet både på nasjonalt og kommunalt nivå. Dette kapittelet tar for seg hva arbeidet mot nullvisjonen betyr for Akershus. 2.1 Visjon Trafikksikkerhetsarbeidet i Akershus bygger på den nasjonale nullvisjonen. Dette er et krevende, men nødvendig mål. Nullvisjonen bygger på tre grunnpilarer: Etikk mennesker er ulike og uerstattelig og vi kan ikke akseptere de store tapene i vegtrafikken. Vitenskapelig menneskers mentale og fysiske forutsetninger og vår tåleevne er kjent og skal ligge til grunn for trafikksikkerhetsarbeidet. Trafikantene skal ledes til sikker atferd og beskyttes mot fatale konsekvenser av normale feilhandlinger. Ansvar trafikantene og myndighetene har begge et ansvar for trafikksikkerheten. Trafikantene har ansvar for egen atferd, mens myndighetene har ansvaret for veg- og trafikksystemet og for kontroll av trafikant og kjøretøy. Nullvisjonen har et systemperspektiv på trafikkulykker. Elementene i dette systemet er trafikanten, kjøretøyet og vegen. Vegtrafikksystemet skal i utgangspunktet være så sikkert at det ikke krever liv. 2.2 Mål Det er gjennom Nasjonal transportplan (NTP) at hovedtrekkene i strategi for trafikksikkerhet blir trukket opp. Vegdirektoratet har utarbeidet et etappemål for visjonen om null drepte og varig skadde. Etappemålet innebærer maksimalt 500 drepte og varig skadde i 2024, noe som er en halvering på landsbasis. Brutt ned på fylkesnivå er det satt opp et mål om en nedgang til maksimalt 42 i Akershus i Dette måltallet tilsvarer en halvering i antall drepte og varig skadde i Akershus fra perioden Nasjonal tiltaksplan presiserer at trafikantrettede tiltak er forventet å ta mer enn halve nedgangen i antall drepte. 2 Visjon og mål 8

28 Handlingsplan for trafikksikkerhet i Akershus Figuren nedenfor viser en kurve i utvikling i antall drepte og hardt skadde i Akershus frem til Den tar utgangspunkt i at Akershus tar sin forholdsmessige andel av reduksjon i drepte og hardt skadde, med sikte på at vi skal nå det nasjonale målet om at det maksimalt skal være 500 drepte og hardt skadde i vegtrafikken i Norge i Drepte og hardt skadde totalt Riksveg Fylkesveg Kommunal veg Målkurve Figuren er hentet fra Nasjonal Tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg , og viser drepte og og hardt skadde i Akershus Utvikling og målkurve for Ulykkesstatistikken for viser viktige trekk ved ulykkesbildet i Akershus: Akershus er fylket der trafikantene i gjennomsnitt har lavest risiko for å bli drept eller hardt skadd pr kjørte km. Det betyr at det er relativt trygt å ferdes på vegene i Akershus. Risikoen er spesielt lav på riksvegnettet, i hovedsak fordi en stor andel av trafikkarbeidet foregår på møtefrie veger. 21 % av alle drepte og hardt skadde i Akershus ble drept eller hardt skadd på veger med fartsgrense 60 km/t, det vil si på veger utenfor tettbygd strøk, men der det ofte foregår mye aktivitet på vegens sidearealer. Det er høyest andel blant fylkene. 7 % av de drepte og hardt skadde i Akershus var i skolepliktig alder (6-15 år). Dette er høyest andel blant fylkene. 2 Visjon og mål 9

29 Handlingsplan for trafikksikkerhet i Akershus 2.3 Mål for kommende periode - Som et gjennomsnitt i perioden skal det reduseres til maksimalt 65 drepte og hardt skadde i Akershus, ref. Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg Ulykker med hardt skadde eller drepte ungdom skal reduseres med 20 % i perioden i forhold til årene Ingen barn skal bli drept eller hardt skadd i trafikken i Akershus - Ingen syklist skal bli drept i perioden Antall hardt skadde syklister skal reduseres med 20 % i forhold til perioden Visjon og mål 10

30 3 Ulykkessituasjonen Handlingsplan for trafikksikkerhet i Akershus I dette kapitelet ser vi nærmere på ulykkene i Akershus. Vi ønsker å bruke kunnskapen vi har om ulykker for å hindre nye ulykker. Vi ser på hvor ulykkene skjer, hva som kjennetegner ulykkene i fylket og hvem som er mest utsatt. 3.1 Dødsulykkene skjer overalt på vegnettet Dødsulykkene i trafikken de siste ti åra er vist på kartet. De siste 10 årene har 149 personer blitt drept i trafikken i Akershus. Det skjer dødsulykker på alle vegtyper og i hele fylket. 3 Ulykkessituasjonen 11

31 Handlingsplan for trafikksikkerhet i Akershus Det skjer flest ulykker på fylkesvegene Forvaltningsreformen 1. januar 2010 medførte at Akershus fylkeskommune tok over ansvaret for 691 km tidligere riksveger som nå er fylkesveger. Fylkeskommunen er nå eier av de fleste vegene i Akershus. Vi må anta at mer enn halvpartene av ulykkene i Akershus i fremtiden vil skje på disse vegene. Fylkesvegnettet består i det alt vesentligste av tofeltsveger uten fysisk skille i midten. Standarden, teknisk og sikkerhetsmessig, varierer mye. Store deler av dette vegnettet har høy trafikkbelastning og betjener all type trafikk, både lokal- og mer gjennomgangspreget og arbeidsrelatert. Trafikksikkerhet på fylkesvegene blir en stor utfordring fremover. Akershus :Personskadeulykker fordelt på vegtype Kommunal veg; 10,4 % Privat veg; 4,4 % Riksveg; 7,7 % Europaveg; 24,9 % Fylkesveg; 52,6 % 3 Ulykkessituasjonen 12

32 Handlingsplan for trafikksikkerhet i Akershus 3.2 De fleste ulykkene skyldes trafikantfeil Ulike trafikantfeil er den vanligste årsaken i både møteulykker, utforkjøringsulykker og fotgjengerulykker. Også i 2012 viser analysene av møteulykker at trøtthet, for høy fart etter forholdene, manglende konsentrasjon og uoppmerksomhet er hovedårsaker. Dette har vært gjennomgående i perioden For utforkjøringsulykkene er bildet litt annerledes, der rus, godt over fartsgrensen, for høy fart etter forholdene, hasardiøs kjøring og trøtthet er gjengangere. Det er som regel flere årsaker til at den enkelte ulykke inntreffer. Ofte er uoppmerksomhet en medvirkende faktor. Trøtte sjåfører er spesielt en fare i trafikken. I perioden var trøtthet direkte utløsende faktor i 15 prosent av møteulykkene, og medvirkende i hele 30 prosent. Det betyr at i nærmere 1 av 3 dødsulykker var trøtthet en direkte eller medvirkende faktor for at møteulykken skjedde. Fart En av de faktorene som i sterkest grad påvirker antall trafikkulykker og ulykkenes alvorlighetsgrad er fart. Økt fart reduserer sikkerhetsmarginene under kjøring, og bevegelsesenergien øker dramatisk og skadene i et sammenstøt blir ofte fatale. Analysene skiller mellom tre hastighetsforhold: for høy fart etter forholdene godt over fartsgrensen hasardiøs kjøring Høy fart etter forholdene kan være både under og over fartsgrensen, men uansett for fort i forhold til den lokale trafikksituasjon, føreforhold etc. Dette er en av de vanligste trafikantfeilene. «Godt over fartsgrensen» er i analysen definert som ca. 30 km/t eller mer over fartsgrensen. Dette ansees som et bevisst valg/handling. Det er en relativt høy terskel, og omfanget av denne gruppen ville vært betydelig høyere om grensen var satt til 15 til 20 km/t over fartsgrensen. Hasardiøs kjøring er et bevisst valg om å kjøre med små marginer, ofte i svært høy hastighet. 1 av 5 (22 %) har kjørt for «fort» på en eller annen måte. All info i kapittel 3.2 er hentet fra ulykkesanalysegruppen (UAG) region øst sin årsrapport fra Ulykkessituasjonen 13

33 Handlingsplan for trafikksikkerhet i Akershus 3.3 Møte- og utforkjøringsulykkene dominerer blant dødsulykkene I Akershus er dominerende ulykkestype møteulykke, men det er nesten like mange utforkjøringsulykker. Ulykkene skyldes ofte at fører sovner, får illebefinnende, er ruset, har høy hastighet eller en blanding av disse. Noen av møteulykkene er selvvalgte. Det er viktig å separere kjøreretningene på de mest ulykkesutsatte vegene. Vegens sideterreng øker ofte skadeomfanget ved utforkjøringsulykker. Bearbeiding av sideterreng er derfor et viktig tiltak som blir videreført i planperioden. 250 Akershus : Drepte og hardt skade fordelt på uhellsgruppe og kjønn Antall drepte og hardt skadde Mann Kvinne 0 Samme kjøreretning Møting Kryssende kjøreretning Fotgjenger innblandet Utforkjøring Andre uhell I alle typer ulykker er menn mest utsatt. Spesielt gjelder dette ulykker med motorsykkel og sykkel, men også fotgjengere som i ulykkesstatistikk ofte viser en overrepresentasjon av kvinner. I perioden ble 17 menn og 8 kvinner drept i fotgjengerulykker. 3 Ulykkessituasjonen 14

34 3.4 Drepte og hardt skadde Handlingsplan for trafikksikkerhet i Akershus Figuren over viser fordelingen av drepte og hardt skadde etter alder og trafikantgruppe, det er ungdom og unge voksne menn som er mest utsatt for alvorlige trafikkulykker. Ungdom er også spesielt utsatt for å bli innblandet i bilulykker de første årene etter at de har fått førerkort. For Akershus er statistikken de siste årene annerledes enn regionen og landet for øvrig. I Akershus har det vært en nedgang når det gjelder hardt skadde og drepte ungdommer. I 2013 var den yngste drepte i trafikken i Akershus 26 år. 3 Ulykkessituasjonen 15

35 Handlingsplan for trafikksikkerhet i Akershus Tallet på alvorlige fotgjengerulykker er spredt mer jevnt utover aldersgruppene, men det er først og fremst blant de yngste og de eldste trafikantene andelen fotgjengerulykkene er høy. Alvorlige mopedulykker er en stor utfordring blant 16 og 17-åringer, mens motorsykkelulykker er en viktig del av utfordringsbildet fram til midten av 50-årsalderen. 40 Antall drepte og hardt skadde etter alder og uhellstype Utforkjøringer Påkjøring bakfra Møteulykker Kryssende kjøreretning Fotgjenger innblandet Andre uhell Alder Figuren over viser fordelingen av drepte og hardt skadde etter alder og uhellstype. Utforkjøringsulykker er den største utfordringen blant unge førere, og fotgjengerulykker blant eldre. I aldersgruppen år blir om lag halvparten av alle drepte og hardt skadde drept eller hardt skadd i utforkjøringsulykker, mens andelen i aldersgruppen år er under 25 prosent. I aldersgruppen 75 + blir rundt 37 prosent av alle drepte og hardt skadde drept eller hardt skadd i fotgjengerulykker. Om lag 2/3 av alle som blir drept eller hardt skadd i trafikken er menn. Kjønnsforskjellene er størst i aldersgruppen år. Ulikhetene utjevnes deretter noe, men er likevel tydelig frem til 60-årsalderen. Overrepresentasjonen av menn kan til en viss grad forklares med eksponering, det vil si at menn kjører mer bil enn kvinner. 3 Ulykkessituasjonen 16

36 Handlingsplan for trafikksikkerhet i Akershus 3.5 Positiv utvikling Det har vært en positiv utvikling i Akershus de siste 10 åra når det gjelder antall drepte og hardt skadde i trafikken. Det samme ser vi når det gjelder alle ulykker med personskade i trafikken. Utviklingen tyder på at innsatsen i trafikksikkerhetsarbeidet har vært med på å kompensere for den veksten i antall drepte og skadde personer man ellers kunne forventet på grunn av trafikkveksten, og i tillegg gitt en merkbar reduksjon. Den kraftige nedgangen skyldes et mer effektivt trafikksikkerhetsarbeid på flere områder, med bedre veger, sikrere kjøretøy, mer effektive trafikanttiltak og bedre og raskere skadebehandling. 3.6 Oppsummering av ulykkessituasjonen i Akershus Det har vært en generell nedgang i antall alvorlige ulykker og i antall ulykker totalt Halvparten av ulykkene siste 4-årsperioden har skjedd på fylkesvegnettet Møte- og utforkjøringsulykker dominerer Menn er den mest utsatte trafikantgruppen Førerfeil, hastighet og rus er hovedproblemet og ofte utløsende faktor for ulykker Manglende midtdeler og vegens sideterreng øker ofte skadeomfanget Det har vært en økning i andelen alvorlige sykkelulykker i siste 4-års periode Det har vært en positiv utvikling med nedgang i ungdomsulykker 3 Ulykkessituasjonen 17

37 Handlingsplan for trafikksikkerhet i Akershus I perioden ble i Akershus 43 barn (0-14 år) hardt skadd i trafikken. Tre barn ble drept; et barn på åtte år og ett på elleve og ett på tolv år. Målet om ingen drepte barn i trafikken er dessverre ikke nådd. 3 Ulykkessituasjonen 18

38 Handlingsplan for trafikksikkerhet i Akershus 4 Fokusområder 4.1 Utsatte trafikantgrupper Samferdselsplanen for Akershus fastslår at det holdningsskapende arbeid og opplæring skal følge ulykkesutviklingen i fylket og rettes mot de som er mest utsatt i trafikken. Erfaringsvis kan man se de samme trender i ulykkesutviklingen i Akershus som på nasjonalt nivå, men dette må følges nøye. Det er et mål å sette inn de beste virkemidlene direkte mot utsatte grupper, samtidig som man styrker gode holdninger og god trafikkatferd. Vi vil i kommende planperiode ha fokus på ulykkesutviklingen for å komme frem til mest mulig riktig satsingsområder. FTU Akershus har vedtatt at det skal utarbeides en tiltaksplan som revideres hvert år for å kunne nødvendiggjøre sterkere satsing på de mest ulykkesbelastede trafikantgruppene Barn i trafikken Grunnlaget for bevisste og varige holdninger legges i barneårene. Mennesker lærer og påvirkes gjennom hele livet. Trafikkopplæring må betraktes som en livslang læringsprosess. Opplæring skal tilrettelegges slik at barn og ungdom utvikler evne til refleksjon, til å ta andres perspektiver og til å samarbeide. For at trafikkopplæring i barnehage og skolesystemet skal være av høy kvalitet er det viktig med tilstrekkelig kompetanse hos lærere og barnehageansatte. Trafikksikkerhet for barn er de voksnes ansvar. Ansvaret er knyttet til utformingen av et trygt oppvekstmiljø, til beskyttelse av de små og myke trafikanter og til aktiv bruk av riktig sikkerhetsutstyr. Voksne må ha høy bevissthet om hvor viktig de er som rolle modeller, og de har kontinuerlig trafikkopplæring gjennom alle barneårene og i ungdomstiden. Derfor må foreldre, helsepersonell og barnehage- og skoleansatte motiveres til å ta ansvar for barns og unges trafikksikkerhet Ungdom Unge bilførere, særlig menn under 24 år, har erfaringsvis en uforholdsmessig høy innblanding i trafikkulykker, først og fremst når det gjelder alvorlige ulykker. En rapport om høyrisikogrupper i vegtrafikken utarbeidet av Vegdirektoratet i 2011 viser til at den høye risikoen til denne gruppen i stor grad er knyttet til uerfarenhet. I tillegg velger en del mannlige bilførere bevisst adferd som medfører høyere risiko. Unge jenter skades oftere som passasjer i bil. Ulykkesutviklingen i siste planperiode har for 4 Fokusområder 19

39 Handlingsplan for trafikksikkerhet i Akershus Akershus derimot vært meget positiv hva denne gruppen gjelder. Det er imidlertid viktig å fortsatt opprettholde det høye fokuset fremover. Ungdom på lett motorsykkel, spesielt i aldersgruppen år, har også en dramatisk høyere risiko i trafikken enn andre motorsykkelførere. Også i denne sammenhengen antyder studier at manglende erfaring og holdninger til trafikk kan forklare den høye ulykkesrisikoen. NTP vektlegger satsing på føreropplæring som et viktig trafikksikkerhetstiltak. Det forskes på metoder og utvikles nye tiltak rettet både direkte mot den risikovillige ungdomsgruppen og tiltak rettet mot all ungdom for å styrke risikoforståelsen Voksne - menn overrepresentert Menn og kvinner bruker transportsystemet på litt ulike måter. Antallet daglige reiser er likt fordelt mellom kjønnene. Kvinner er oftere fotgjenger, bilpassasjer og brukere av kollektivtrafikk. Det er altså en forskjell i valg av transportmiddel, men ikke minst på hvilken måte transporten gjennomføres. Menn er fortsatt overrepresentert i dødsulykker sammenlignet med kvinner. Dette bekrefter det stereotype bildet av mannen som kjører for fort, er ofte trøtt, feilvurderer trafikkbildet, kjører uten bilbelte og er oftere også ruset. Ulykkesrisikoen for menn er ikke høyere enn risikoen for kvinner, men menn kjører mer enn kvinner. Menn har derimot høyere risiko for å bli hardt skadet eller drept, noe som trolig kommer av at menns ulykker skjer i høyere hastigheter enn kvinners. Menn er den mest utsatte gruppen i alle typer ulykker i Akershus, også fotgjengerulykker. Av alle dødsulykker i perioden var 119 av de omkomne menn/gutter, og 30 kvinner/jenter. 4 Fokusområder 20

40 Handlingsplan for trafikksikkerhet i Akershus Eldre bilførere Eldre bilførere er overrepresentert i ulykkesstatistikken og har flere skadde og drepte enn hva deres deltakelse i trafikken skulle tilsi. De eldre tåler mindre, slik at konsekvensene av en ulykke blir alvorligere, og dels at de ikke mestrer trafikksituasjonen som følge av aldersbetingede endringer. Mobilitet er viktig for en god og aktiv alderdom, samtidig er det viktig at eldre som kjører bil oppfyller krav i helsevurderinger. Vegdirektoratet framhever ulike tiltak rettet mot å redusere ulykker med eldre bilførere. Blant annet kunnskap om betydningen av å opprettholde kjøretrening og kjøreerfaring, og bedre retningslinjer og tester for å vurdere egnethet, både for egenvurdering og pårørende Syklister Det er et mål for Akershus fylkeskommune at trafikkveksten fremover skal tas med kollektiv, sykkel og gange. Antallet alvorlige sykkelulykker har økt siste 4-årsperiode sammenlignet med perioden før. Med økt sykkelandel fremover er det viktig å ha særlig fokus på denne trafikantgruppen i trafikksikkerhetsarbeidet. Det kan ofte oppstå konflikter når ulike trafikantgrupper benytter fellesareal. Dette fordi de opptrer ulikt i trafikken og kan ha ulik holdning til eierskap til vegen. Manglende eller redusert forståelse mellom bilister og syklister gir økt risiko for ulykker og uønskede hendelser. Statens vegvesen har derfor, på oppdrag fra Samferdselsdepartementet, startet kampanjen «Del veien». Målet er å bedre samspillet mellom syklister og bilister, og dermed unngå farlige situasjoner i trafikken. 4 Fokusområder 21

41 Handlingsplan for trafikksikkerhet i Akershus Rus Førere som kjører med promille er en risiko i trafikken både for seg selv og andre. Påvirkning av alkohol eller andre rusmidler øker ulykkesrisikoen betydelig. Evnen til å mestre kjøretøyet og vurdere trafikksituasjoner reduseres ved ruspåvirkning. Fra og med 2012 er vegtrafikklovens 22 endret i et forsøk på å fange opp andre stoffer enn alkohol. Det er også gjennomført endringer i forhold til testing av ruspåvirkning. I henhold til Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg viser Statens vegvesens dybdeanalyser av dødsulykker i perioden at ruspåvirkning har vært en sannsynlig medvirkende årsak til 22 prosent av ulykkene. Ruskontroll bør utføres ved enhver trafikkontroll, og omfatte både kontroll av påvirkning av narkotika og trafikkfarlige medikamenter i tillegg til alkohol. Det bør settes fokus på vegtrafikklovens 34 som om handler tilbakekalling av førerrett. FAKTA 34 Opplysninger i forbindelse med førerkort og sertifikat Lege, psykolog eller optiker som finner at en pasient med førerkort for motorvogn eller sertifikat for luftfartøy, ikke oppfyller de helsemessige kravene som stilles, skal oppfordre pasienten til å innlevere førerkortet eller sertifikatet. 4 Fokusområder 22

42 Handlingsplan for trafikksikkerhet i Akershus 5 Tiltak 5.1 Trafikantrettede tiltak Trafikkopplæring er en del av en livslang læringsprosess. Opplæring av barn og unge er et viktig forebyggende tiltak i trafikksikkerhetsarbeidet, ved å bidra til økt risikoforståelse og trafikksikker atferd. Ansvaret for opplæringen er delt mellom foreldre, barnehage og skole. Tiltak som blir gjort mot barn er blant annet kurs for barnehageansatte arrangert av Trygg Trafikk, utdeling av refleksvester og refleksdyr til 1. trinns elever (Statens vegvesen, Politiet og Trygg Trafikk), sykkelkurs for lærere arrangert av Trygg Trafikk og ordningen «Gå til skolen tryggere skolevei». For å få mer fokus på trafikksikkerhet ved den enkelte skole satses det på å få flere lærere til å bli trafikkontakt/ambassadør. Tiltak som rettes mot ungdom er blant annet valgfaget «Trafikalt grunnkurs» på ungdomstrinnet, Trygg Trafikks nettbaserte opplæringsprogram «Real Life auto», Jentenes trafikkaksjon og besøk på 2VG arrangert av Statens vegvesen der det ble brukt rollespill og dialog med tema hvordan si ifra dersom sjåføren kjører for fort eller driver annen risikofylt kjøring. Arbeidet rettet mot russen er et samarbeidsprosjekt mellom Trygg Trafikk, Statens vegvesen, Politi og Helsepersonell for å legge til rette for en positiv russetid. Det arrangeres seminar for de nyvalgte russestyrene, temadag på skolene og kontroll av kjøretøy. Mange av tiltakene rettet mot voksne gjennomføres på nasjonalt nivå, som sikring av barn i bil, bilbelte-, farts- og samspillskampanje mot bilist/syklist. Det gjennomføres også oppfriskningskurs for eldre bilførere (65+). Hvert år arrangeres det en nasjonal refleksdag. Trafikkopplæring i Kunnskapsløftet trinn Mål for opplæringen er at eleven skal følge trafikkregler for fotgjengere og syklister trinn Mål for opplæringen er at eleven skal kunne praktisere trygg bruk av sykkel som framkomstmiddel. Etter 7. trinn skal elevene kunne praktisere trygg bruk av sykkel som framkomstmiddel Etter 10. trinn skal elevene gjøre greie for hvordan trafikksikkerhetsutstyr hindrer og minsker skader ved uhell og ulykker 5 Tiltak 23

43 Handlingsplan for trafikksikkerhet i Akershus Skoleskyss I 2013 ble det innført en forskrift som pålegger fylkeskommunene å sikre skoleelever i buss med setebelter og sitteplasser (dimensjoneringsplikten). I forbindelse med skoleskyss tilbyr flere av Ruters operatører «skolebusskurs» hvor oppførsel på holdeplass og i bussen gjennomgås med elevene. Ruter avholder også årlige kontaktmøter med kommunene. Dette er en arena hvor også trafikksikkerhet og tiltak på skolebussen drøftes. I samarbeid med sine transportører har Ruter bred erfaring om skoletransport og tiltak som kan trygge skoleveien. Dette er en kompetanse som Ruter også deler med kommunene. Aktuelle tema kan være plassering av holdeplasser, belysning, vegkryssing, separering av trafikantgrupper mv Kommunalt trafikksikkerhetsarbeid Kommunene har et stort ansvar for trafikksikkerhetsarbeidet både som vegmyndighet, gjennom sitt ansvar for arealplanlegging, som skole- og barnehageeier, som transportør, transportkjøper og som arbeidsgiver. I tillegg har kommunene gjennom folkehelseloven ansvar for å fremme befolkningens helse og bidra til forebygging av sykdom og ulykker. Fylkeskommunen vil i planperioden gjennom Trygg Trafikk, stimulere kommunene i Akershus til å implementere kriteriene for «Trafikksikker kommune» og forankre trafikksikkerhetsarbeidet i kommunenes øverste ledelse. Dette vil sikre at arbeidet er sektorovergripende og at det utvikles gode rapporteringsrutiner med klar ansvarsfordeling. Alle kommunene i Akershus har en trafikksikkerhetsplan, men ikke alle er oppdaterte. De aller fleste planene fokuserer på fysiske trafikksikkerhetstiltak, men mangler en helhetlig trafikksikkerhetstenkning som også omfatter forebyggende helsearbeid, opplæring og holdningsskapende arbeid. Planen bør inneholde virkemidler som er direkte underlagt kommunen, og virkemidler der det er naturlig at kommunen spiller en aktiv rolle. Erfaring viser at for å oppnå økt innsats i det kommunale trafikksikkerhetsarbeidet må arbeidet være sektorovergripende og forankret i kommunens øverste ledelse. Ansvarsforholdene må være klarlagte og det må være gode rapporteringsrutiner. Det er utarbeidet kriterier som bør ligge til grunn for et grundig og helhetlig trafikksikkerhetsarbeid, kriteriene bygger på gjeldende lover og forskrifter 5 Tiltak 24

44 Handlingsplan for trafikksikkerhet i Akershus Den nye nasjonale tiltaksplanen for trafikksikkerhet på veg ( ) utrykker noen nasjonale forventninger til det kommunale trafikksikkerhetsarbeidet i tråd med nevnte kriterier. 5.2 Kontrolltiltak Både politiet og Statens vegvesen utfører kontroller av trafikanters bruk av verneutstyr (bilbelte, sikring av barn m.v.) og av kjøre- og hviletid hos tungbilsjåfører. Kontrollene gjennomføres sammen eller hver for seg. Fart, aggressiv kjøreatferd og rus hos trafikanter er det kun politiet som kontrollerer. Politiets og Statens vegvesens trafikksikkerhetsinnsats skal rettes mot trafikantgrupper, faktorer, tidsrom og vegstrekninger med størst risiko for alvorlige ulykker. I planperioden vil politiet prioritere fart, aggressiv trafikkatferd, rus og manglende bruk av verneutstyr. Statens vegvesen vil prioritere vinterutrustning på tunge kjøretøy og bremser. 5.3 Kjøretøytiltak Kjøretøyenes sikkerhetsegenskaper har avgjørende betydning for trafikksikkerheten. Kjøretøyforskriften og forskrift om godkjenning av bil og tilhenger til bil angir minimumskrav til sikkerhetsegenskaper for å få godkjent kjøretøy for bruk på offentlig veg. Forskrift om bruk av kjøretøy angir krav knyttet til bruken av kjøretøy på veg. Forskriftene er i stor grad basert på direktiver og forordninger fra EU, som Norge er forpliktet til å implementere gjennom EØSavtalen. Statens vegvesen vil sørge for at EUs krav til sikkerhet i nye kjøretøy blir implementert og fulgt opp i Norge, for eksempel krav om ABS-bremser på MC og automatiske nødbremsesystemer på tunge kjøretøy. Statens vegvesen vil også arbeide aktivt for å få innført andre krav som medfører økt sikkerhet i kjøretøy. 5.4 Tiltak på veg I samferdselsplanens handlingsprogram for er det lagt til grunn at det i planperioden skal brukes 1 263,4 mill. kr av fylkeskommunale midler til investeringer på fylkesvegnettet. I tillegg kommer om lag 854 mill. kr fra bompenger, hovedsakelig til 5 Tiltak 25

45 Handlingsplan for trafikksikkerhet i Akershus finansiering av gang- og sykkelveger og kollektivtiltak. Tabellen under viser hvordan midlene for perioden er forutsatt fordelt mellom ulike kategorier av tiltak. Prioritering til investeringer i perioden Fylkeskommunale midler og bompenger (mill kr)* Fylkeskom. Bompenger investeringer Store prosjekter (nye vegtraséer) 86,3 165,0 Programområdetiltak Trafikksikkerhetstiltak 234,0** 0,0 (målrettede tiltak Tiltak for gående og syklende 371,6 274,5 med utgangspunkt i dagens trasé) Øvrige investeringstiltak (kollektiv, universell utforming, miljø, mindre utbedringer, planlegging m.m.) 571,5 414,5 SUM 1 263,4 854 * Alle tall i tabellen er inkl moms ** Midler til tilskuddsordningen «Aksjon skoleveg» er inkludert i dette beløpet I tillegg til beløpene som er angitt i tabellen bevilges det midler til trafikksikkerhetstiltak over driftsbudsjettet. Midlene brukes blant annet til trafikksikkerhetskampanjer, opplæring, signalregulering, skilting og mindre fysiske tiltak. Beløpet fastsettes i de årlige budsjettene. I 2014 er det bevilget 28 mill. kr ekskl. mva. til denne posten. Det er stort fokus på tiltak for gående og syklende i Akershus, og det er et overordnet mål at transportveksten skal tas med økt andel gående, syklende og kollektivreisende. Fylkeskommunen vil prioritere bygging av gang-/sykkelveger innenfor 4 km fra skoler. Statens vegvesen har på oppdrag fra fylkeskommunen i september 2012 utarbeidet en rapport med forslag til investeringsstrategi, «Trygging av skoleveger, investeringsstrategi for gang- og sykkelveger i Akershus». Det er innhentet informasjon fra alle kommunene i fylket og det er registrert 650 gang- og sykkelveglenker hvor det er manglende, eller ikke tilfredsstillende ferdselstilbud for myke trafikanter. 5 Tiltak 26

46 Handlingsplan for trafikksikkerhet i Akershus Midlene til trafikksikkerhetstiltak finansierer et bredt spekter av tiltakstyper, blant annet kryssutbedring, avkjørselssanering, vegbelysning, sikring av gårdstun, strakstiltak etter trafikksikkerhetsinspeksjoner og tilskudd til «Aksjon skoleveg». Hvert av årene er det satt av 22 mill. kr til «Aksjon skoleveg». Dette er en ordning der fylkeskommunen gir inntil 80 prosent tilskudd til tiltak som bedrer trafikksikkerheten der barn ferdes langs kommunalveg. Kommunene søker om tilskudd og gjennomfører tiltakene. Tilskuddet kan brukes over to år. Midlene kan også benyttes til å gi tilskudd til konsulenthjelp ved utarbeidelse av kommunale trafikksikkerhetsplaner. FTU er delegert myndighet til å fordele penger til prosjektene. Statens vegvesen administrerer ordningen. Se Samferdselsplanen for detaljerte prosjektlister for det fysiske trafikksikkerhetsarbeidet. 5 Tiltak 27

47 Handlingsplan for trafikksikkerhet i Akershus Referanser Nasjonal transportplan Nasjonal tiltaksplan på veg Samferdselsplan Del II Handlingsprogram Statistisk sentralbyrå Tiltaksplan for trafikksikkerhet i Akershus Dybdeanalyse av dødsulykker, Ulykkesanalysegruppen (UAG) Region øst 2012 Akershusstatistikk 1/2014 Oversikt over noen faktorer som kan påvirke folkehelsen Strategiplan for folkehelse Referanser 28

48 Saksfremlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato Fylkesting Fylkesutvalg /14 Hovedutvalg for samferdsel /14 Eldrerådet /14 Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne Samordning av infrastrukturen for buss- og fergedrift i Oslo og Akershus Innstilling 1. Ytterligere vurdering av etablering av et nytt felles selskap for samordning av infrastrukturen for buss- og fergedrift i Oslo og Akershus gjøres først når Oslo kommune har klargjort sitt ståsted. 2. Fylkesrådmannen bes foreta en gjennomgang av driften ved de kollektivterminalene i Akershus som sorterer under fylkeskommunen for å vurdere hensiktsmessigheten av å samle driftsansvaret for terminalene i Akershus Kollektivterminaler FKF. Driften av båtterminaler vurderes samtidig lagt til Oslo Havn. Sammendrag Fylkestinget bad i 2012 fylkesrådmannen om å vurdere samordning av infrastrukturen for bussog fergetrafikk i samarbeid med Oslo kommune. En utredning utført av PwC forelå i mai Fylkeskommunen har avventet Oslos holdning før saken ble tatt videre. Oslo har informert om at de ikke ønsker å konkludere saken nå, men vil vurdere denne i lys av en større evaluering av organiseringen av kollektivtrafikken i Oslo. I påvente av Oslos avklaring foreslås det at videre vurdering av et felles selskap for buss- og fergetrafikken i Oslo og Akershus inntil videre stilles i bero. Det anbefales derimot å gjennomgå driften av kollektivterminalene i Akershus med sikte på å samle dette i Akershus KollektivTerminaler FKF (AKT). Saksutredning Bakgrunn og saksopplysninger

49 Fylkestinget fattet i sak 69/12 følgende vedtak: 1. Fylkestinget ber fylkesrådmannen samarbeide med Oslo kommune med sikte på en samordning av infrastrukturen for buss- og fergetrafikken i et nytt eget selskap, alternativt innen Ruter. 2. Hovedutvalg for samferdsel holdes orientert om utviklingen i denne saken. De verdiene som Akershus fylkeskommune har i disse selskapene må ivaretas i disse prosessene. Etter en ekstern anbudsrunde ble rapporten Utredning av et felles selskap for buss- og båtinfrastruktur i Oslo og Akershus levert av PwC i mai Koordineringsutvalget ble muntlig orientert som saken i møte Fylkesrådmannen vil komme nærmere tilbake til PwCs rapport i tilknytning til senere behandling av saken, men refererer kort følgende: Utredningens forutsetning er at et eventuelt nytt felles selskap skal være en effektiv og profesjonell aktør. Dagens aktører innenfor kollektivtrafikken, antatt befolkningsvekst og gjeldende mål og strategier for kollektivtrafikken i Oslo og Akershus danner bakgrunn for utredningen. De selskaper som i dag arbeider med kollektivtrafikken i Oslo/Akershus, og som kan være aktuelle å inngå i et eventuelt nytt selskap, er Vaterland Bussterminal AS og Akershus Kollektivterminaler FKF (AKT), Sporveien Oslo AS (tidligere Kollektivtransportproduksjon AS (KTP)) med datterselskapene Bussanlegg AS og Unibuss AS. Sporveien Oslo med datterselskaper er heleid av Oslo kommune, mens Vaterland Bussterminal er eid i fellesskap av Oslo (20 %) og Akershus fylkeskommune (AFK) (80 %). AKT er, som navnet indikerer, heleid av AFK. I tillegg har Bymiljøetaten (BYM), Oslo, og Statens vegvesen (SVV) ansvar for flere terminaler og knutepunkt. Disse omfattes ikke av utredningen. Rapporten belyser blant annet følgende problemstillinger: Mulige selskapsformer o Aksjeselskap o Interkommunalt samarbeid og interkommunalt selskap o Kommunalt/fylkeskommunal foretak Eiersammensetning o Felles eierskap mellom Oslo kommune og Akershus fylkeskommune o Oslo kommune som eneeier o Ruter som eneeier Eierstyring o Grensesnitt mellom aktørene innen kollektivtransport i Oslo og Akershus Finansieringsstrømmer Skatte og avgiftsmessige konsekvenser Regelverk for offentlige anskaffelser Rapporten gir anbefalinger om organisering/eierform og selskapsform. En viktig premiss for å drøfte og konkludere med hensyn til rapportens anbefalinger er om Oslo er interessert i et videre samarbeid om et felles infrastrukturselskap eller ikke.

50 Alternativer og vurderinger. Akershus fylkeskommune har avventet nærmere avklaring i Oslo kommune før saken tas videre. Oslo har i brev av gitt følgende tilbakemelding: Vi viser til brev av om videre oppfølging av rapporten Utredning av felles selskap for buss- og båtinfrastruktur. Sporveien har igangsatt et omfattende effektiviseringsprogram som løper ut Bystyret har bedt om at vi kommer tilbake med en evaluering og eventuelt forslag til organisering av kollektivtrafikken i Oslo etter dette. Bystyret har i tillegg bedt om en gjennomgang og vurdering av organisering av kollektivtrafikkens eiendommer. Byrådsavdeling for miljø og samferdsel legger på denne bakgrunn opp til å se organisering av infrastruktur i sammenheng med øvrig organisering av kollektivtrafikken med sikte å legge frem en sak til politisk behandling i løpet av Arbeidet med dette må starte tidligere. Når det gjelder grensesnitt mot Akershus fylkeskommune, er det ønskelig med dialog. Akershus fylkeskommune kan vurdere å gå videre med etablering av et nytt infrastrukturselskap eller foreta en omorganisering av dagens selskaper eid av fylkeskommunen uten Oslo kommunes medvirkning. Alternativt kan vi avvente videre behandling av saken til Oslos evaluering er gjennomført og svar fra Oslo med hensyn til felles infrastrukturselskap foreligger. Oslo og Akershus er så vidt integrert hva gjelder organisering av kollektivtrafikken at det vurderes som uheldig å gå videre med arbeidet tilknyttet et nytt infrastrukturselskap før Oslo har avklart sin holdning til dette. Det gjelder de faktiske utfordringene som i stor grad henger sammen i Oslo og Akershus, og det omfattende samarbeid rent organisatorisk som vi allerede har med Oslo på kollektivtrafikkfeltet, eksempelvis gjennom Vaterland Bussterminal AS og Ruter AS. Både fylkestingets bestilling og rapportens forutsetninger går ut på at et nytt infrastrukturselskap skal skje i samarbeid mellom Akershus og Oslo. Nærmere drøfting av rapportens forslag og anbefalinger foreslås derfor utsatt til Oslos avklaring foreligger. Det er også slik at forhold som tidligere talte i retning av rask realisering av et felles infrastrukturselskap er nå avklart, løst eller stilt i bero. Det haster derfor ikke, sett fra fylkeskommunens side, å realisere et nytt felles infrastrukturselskap. Avklaringene gjelder blant annet stillingen som ny direktør i Akershus KollektivTerminaler FKF (AKT), som er vedtatt utlys. Heller ikke er det noe sterkt behov nå for å vurdere eventuell omorganisering av AKT og Vaterland Bussterminal AS dette bør ses blant annet i lys av ny bussterminal. Tidligere har det vært vurdert å endre det årlige driftstilskuddet til Vaterland Bussterminal AS, blant annet i lys av at kun Akershus, ikke Oslo, bidrar med årlig tilskudd. Bakgrunnen for dette er at terminalen i utgangspunktet betjener kollektivtrafikk til og fra Akershus, og ikke trafikk innad i Oslo. Driftstilskuddet dekker i utgangspunktet anløpsavgift for Ruter AS. Når Oslo eier 20 % av Vaterland Bussterminal, har det sammenheng med at Oslo kommune stilte nødvendig areal/tomt til disposisjon for selskapet. Forholdene rundt eierskap og tilskudd krever ytterligere vurdering før en kan anbefale konkrete endringer. Dersom et nytt infrastrukturselskap var etablert, ville det vært naturlig å vurdere selskapets rolle også knyttet til innfartsparkering. Denne rollen vil nå bli vurdert lagt til Ruter AS, men også rollen til Akershus KollektivTerminaler FKF kan vurderes her. Dette behandles i egen sak.

51 Felles drift av kollektivterminaler Det kan derimot vurderes om driften av samtlige terminaler og større holdeplasser som sorterer under AFK ved SVV bør samles i AKT. I dag er ansvaret for drift av disse delvis lagt til SVV, delvis til AKT. Skillet er historisk betinget, og skriver seg tilbake fra tiden før fylkeskommunen som følge av forvaltningsreformen overtok ansvaret for det meste av riksvegnettet. I Akershus har AKT ansvaret for 22 terminaler, mens SVV har driftsansvaret for øvrige 6 terminaler og holdeplasser langs fylkesvei. I tillegg har kommunene ansvar for stoppesteder som ligger langs kommunal vei. Kommunene har i mindre grad ansvar for holdeplasser som kan omtales som terminaler. Videre har Statens vegvesen ansvar for terminaler/holdeplasser langs riksveg, og Sporveien Oslo AS for holdeplassene langs t-banelinjene. Ingen av disse er ikke tatt med i eller berørt av denne saksframstillingen. Terminaler for buss er definert av Ruter som et sted der en eller flere busslinjer terminerer, eventuelt i kombinasjon med andre driftsarter (tog, T-bane, trikk og båt). Samtidig kan en terminal være stoppested for gjennomgående linjer, dvs. et sted der kundene foretar overgang mellom ulike linjer 1. AKT har en tilsvarende definisjon av en terminal: «Det skal være et sted tilrettelagt for rutemessig omstigning. Rene skoleterminaler er ikke tatt med. Omstigingsområdet skal ikke bare bestå av «vanlige» busslommer i tilknytning til vegen.» 2. Denne definisjonen kan være et godt utgangspunkt for å skille mellom terminaler og holdeplasser. Begrepet terminal bør også inkluderes for alle driftsarter: Tog, T-bane, trikk og båt. AKT har vist seg som en dyktig og profesjonell drifter av kollektivterminalene, ikke minst hva gjelder tilrettelegging for universell utforming. Det ville vært naturlig om driftsansvaret var samlet i én organisasjon. Før dette gjøres, bør det foretas en gjennomgang for å vurdere hva som taler for å opprettholde dagens organisering, og hva som er en optimal organisering av terminaldriften. Blant annet kan en tenke seg at felles drift av terminaler kan gi standardiserte terminaler av høy kvalitet, lik kundeinformasjon, økt fokus på universell utforming mv. Hva gjelder båtterminaler bør det samtidig vurderes om driften av disse bør legges til Oslo Havn. Fylkesrådmannens anbefalinger Fylkesrådmannen mener det er viktig at videre vurdering av et eventuelt nytt infrastrukturselskap for buss- og båttrafikk skjer i samarbeid med Oslo. P.t. er det ingen sterke argumenter for å videreføre saken og eventuelt opprette et eget selskap i regi av Akershus, uten Oslo som samarbeidspartner. Fylkesrådmannen anbefaler derfor at videre arbeid med saken stilles i bero i påvente av nødvendige avklaringer i Oslo, men at Akershus fylkeskommune søker dialog med Oslo i tråd med deres invitasjon. Fylkesrådmannen vil komme tilbake til saken om felles infrastrukturselskap så snart det foreligger nærmere avklaringer fra Oslos side, eller om dialogen tilsier at saken blir tatt opp før den tid. 1 Ruterrapport 2012:5. Strategi for bussanlegg, side 8. 2 Rambøllrapport Mindre kollektivterminaler i Akershus, side 3.

52 I tråd med saksutredningen anbefaler fylkesrådmannen en gjennomgang av driften ved kollektivterminalene som sorterer under fylkeskommunen og, hvis hensiktsmessig, samle denne i Akershus Kollektivterminaler FKF. Oslo, 28. september 2014 Tron Bamrud fylkesrådmann Saksbehandler: Thore Desserud

53 Saksfremlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato Fylkesting Fylkesutvalg Hovedutvalg for utdanning og kompetanse Hovedutvalg for plan, næring og miljø /14 Hovedutvalg for samferdsel Hovedutvalg for kultur, frivillighet og folkehelse 28/14 Eldrerådet /14 Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne Prognoser for befolkningsutviklingen i Akershus Innstilling Saken tas til orientering. Sammendrag Statistikkheftet 3/2014 presenterer prognoser utarbeidet av Akershus fylkeskommune og sammenligner disse med prognosene som ble publisert av SSB i juni Det er vanskelig å forutse nøyaktig hvordan utviklingen i innenlands flytting og innvandring vil bli fremover i tid, noe som gjør at alle prognoser har stor usikkerhet knyttet til seg. Usikkerheten blir større jo lengre frem i tid man kommer. Heftet tar for seg både forutsetninger for prognosene og prognoseresultatene. I tillegg til SSBs middelalternativ presenteres tre alternative befolkningsprognoser utarbeidet av Akershus fylkeskommune. Alternativene er utarbeidet bl.a. med utgangspunkt i faktiske erfaringstall for befolkningsutvikling fram til i dag, en gjennomgang av lokale forhold og planer i kommunene. Vårt hovedalternativ tilsier at befolkningen vil øke med personer frem mot 2030, til litt over personer. Dette utgjør en vekst på 32,2 prosent. SSBs middelalternativ gir en folkemengde på litt over , noe som innebærer en vekst på 22,1 prosent. Hovedårsaken til forskjellen mellom disse prognosene er i hovedsak at AFKs prognoser forutsetter at dagens nivå på innvandring og innenlandsk innflytting til Akershus vil vedvare, mens SSB forventer en nedgang i innvandringen fra og med Faktiske tall for 2014 viser foreløpig ingen slik nedgang.

54 Akershus fylkeskommunes høyalternativ gir en estimert befolkning i 2030 på nær , mens lavalternativet gir litt over personer. I tillegg til disse tre alternativene presenteres et alternativ uten innvandring, hvor andre forutsetninger er lik hovedalternativet. I et slikt tenkt scenario vil befolkningen i Akershus i 2030 være litt under personer. I dag er 76 prosent av befolkningen i Akershus under 60 år. Den høye innflyttingen og innvandringen til fylket gjør at andelen under 60 år vil øke til 80 prosent i 2030, i følge vårt hovedalternativ. SSBs middelalternativ tilsier at andelen under 60 år vil falle til 71 prosent. Saksutredning I januar 2013 publiserte Akershus fylkeskommune befolkningsprognoser, sammen med flere andre fylkeskommuner, som en del av PANDA-prosjektet fylkesprognoser.no. Befolkningsprognosene ble den gangen basert på SSBs middelalternativ, mens vi denne gangen har arbeidet grundig med egne forutsetninger. SSB legger til grunn at innvandringen til Norge vil reduseres betraktelig allerede inneværende år, og vil fortsette å falle i årene som kommer. Foreløpige tall for inneværende år viser fortsatt høy innvandring. Spesielt virker anslagene for Asker og Bærum samlet sett veldig lave da SSBs middelalternativ tilsier at innflyttingen til denne regionen vil halveres allerede inneværende år. Den innenlandske innflyttingen til Akershus har også vært økende, mens framskrivingene til SSB ikke innebærer noen fremtidig vekst i innenlandsk flytting. SSB tar i liten grad hensyn til lokale forhold. Akershus fylkeskommune legger frem en befolkningsprognose hvor vi antar at den høye innvandringen og den innenlandske innflyttingen vil fortsette i hele prognoseperioden (frem til årsskiftet 2030/2031). Vi har beregnet fremtidig innvandring og innenlands innflytting ved å se på historisk utvikling over tid, samt analysert sammenhengen mellom innflytting og kommunenes boligbygging og arbeidsledighet. Med utgangspunkt i hva vi har funnet i analysene, sammen med kommunenes anslag for fremtidig boligbygging og egne anslag for fremtidig arbeidsledighet, har vi laget flytteprognoser for hver enkelt kommune. Disse flytteprognosene er lagt til grunn for befolkningsprognosene. Det er vanskelig å forutse nøyaktig hvordan utviklingen i innenlands flytting og innvandring vil bli fremover i tid, noe som gjør at alle prognoser har stor usikkerhet knyttet til seg. Økonomiske konjunkturer, krig, katastrofer og internasjonale avtaler kan ikke prognostiseres. På samme måte vil en rekke ulike forhold både nasjonalt og lokalt kunne påvirke innenlands flytting til den enkelte kommune. Usikkerheten blir større jo lengre frem i tid man kommer. Usikkerheten knyttet til prognosene innebærer at de må brukes med forsiktighet og at man må kjenne til de forutsetninger prognosen bygger på og hvilken usikkerhet det er knyttet til dem. Planene må ta høyde for at utviklingen kan bli annerledes enn prognosen tilsier. Det er mye spenning knyttet til utviklingen i antall åringer i Akershus. Dette blir drøftet i en egen fylkestingssak om skolestruktur i et 20-års perspektiv. Fylkesrådmannens anbefalinger Akershus fylkeskommunes befolkningsprognoser gir sammen med SSBs prognoser et bredt beslutningsgrunnlag for framtidige planer for Akershus. Store skift i f.eks. økonomiske konjunkturer vil være faktorer som i stor grad påvirker flyttestrømmer. Det er derfor usikkerhet

55 knyttet til prognoser som innebærer at de må brukes med forsiktighet. Fylkesrådmannen vil løpende følge utviklingen for å ha et best mulig grunnlag for planer i Akershus. Fylkesrådmannen anbefaler at saken tas til orientering. Oslo, Tron Bamrud fylkesrådmann Saksbehandler: Cathrine Bergjordet Vedlegg: 1 Akershusstatistikk 3/2014 Befolkningsprognoser for Akershus

56 AKERSHUSSTATISTIKK 3/2014 BEFOLKNINGSPROGNOSER FOR AKERSHUS

57 Akershus o Asker og Bærum Follo Nedre Romerike Øvre Romerike Oslo Lufthavn - Gardermoen Jernbane Europa- og riksvei O p p l a n d H e d m a r k Hurdal Eidsvoll B u s k e r u d Nannestad o Ullensaker Nittedal Gjerdrum Nes Oslo Skedsmo Sørum Bærum Asker Nesodden Oppegård Lørenskog Rælingen Fet Aurskog-Høland Frogn Ås Ski Enebakk V e s t f o l d Vestby Ø s t f o l d

58 Forord I dette temaheftet i serien Akershusstatistikk gis det en framstilling av de ulike elementene som inngår i en befolkningsprognose. Vi presenterer en egen befolkningsprognose utarbeidet av Akershus fylkeskommune. Videre går vi gjennom forutsetningene for og resultatene av SSBs befolkningsframskrivinger som ble publisert 17.juni 2014 og sammenligner våre resultater med befolkningsframskrivingene utarbeidet av SSB. Prognosene som presenteres i dette heftet strekker seg 17 år frem i tid til årsskiftet 2030/2031. Det vil alltid være stor usikkerhet knyttet til prognoser. Økonomiske konjunkturer, krig, katastrofer og internasjonale avtaler kan utvikle seg annerledes enn det vi antar på et gitt tidspunkt. Dette er faktorer som vil kunne påvirke både innvandringen og innenlandsflyttingen. På samme måte vil en rekke ulike forhold både nasjonalt og lokalt kunne påvirke innenlands flytting til den enkelte kommune. SSBs framskrivinger fra 1986 forutsatte en nettoinnvandring til Norge på 4000 personer årlig frem til Den faktiske nettoinnvandringen til Akershus alene nådde en topp i 2011 på personer. I 1999 laget SSB en befolkningsframskriving med alternativet høy nasjonal vekst som tilsa en befolkning i Akershus på i I 2014 hadde Akershus allerede bosatte personer, det vil si mer enn SSBs høyalternativ fra Den sterke veksten i innvandring til Norge fra EU fra 2005/2006 klarte man ikke å forutse. På samme måte vil vi i dag vanskelig klare å forutse nøyaktig hvordan utviklingen i innenlands flytting og innvandring vil bli fremover i tid. SSBs framskrivinger forutsetter at innvandringen til Norge og Akershus vil falle allerede i 2014, samtidig som innenlands flytting holdes omtrent på dagens nivå. I våre prognoser har vi forutsatt en svak vekst i innvandringen til fylket samtidig som det høye nivået på innenlandsk tilflytting fra 2012 vil vedvare. Disse forskjellene i forutsetninger gjør at AFKs prognoser blir annerledes enn SSBs framskrivinger. Vi håper dette heftet vil øke forståelsen av hva befolkningsprognoser er og hvordan de kan lages, samt bidra til refleksjon knyttet til usikkerheten som ligger i slike befolkningsprognoser. Samtidig vil AFKs prognoser være et supplement til SSBs framskrivinger når man skal utarbeide planer for fremtidens Akershus. Oslo, 15. september 2014 Tron Ole Bamrud fylkesrådmann 1

59 2

60 Innholdsfortegnelse 1. Innledning 5 2. Begreper 6 3. Generelt om befolkningsprognoser/befolkningsframskrivinger 9 Hva påvirker fremtidig befolkningsutvikling? 9 Stor usikkerhet knyttet til prognoser 9 4. Årsaker til befolkningsveksten i Akershus Forutsetninger for SSBs befolkningsframskriving 13 Fruktbarhet 13 Dødelighet og levealder 14 Innenlands nettoflytting 14 Nettoinnvandring SSBs befolkningsframskriving resultater Forutsetninger for Akershus fylkeskommunes befolkningsprognose 18 Fruktbarhet, dødelighet og levealder 18 Innenlands nettoflytting 18 Effekt av arbeidsledighet og boligbygging 19 Effekt av tid 20 Datajusteringer 20 Forutsetninger i hovedalternativet 20 Forutsetninger i lav- og høyalternativene 21 Hvorfor finner vi ikke at boligbygging påvirker nettoflytting? 22 Nettoinnvandring 23 Datajustering 23 Forutsetninger i hovedalternativet 23 Forutsetninger i lav- og høyalternativene Akershus fylkeskommunes befolkningsprognoser resultater Sammenligning av SSBs og Akershus fylkeskommunes prognoser 30 Nettoflytting inkludert innvandring. 30 Befolkningsprognosene 31 Befolkningssammensetning 34 Er prognoseforutsetningene realistiske? 36 Kilder

61 Grafisk fremstilling av flytteprognoser og befolkningsprognoser for alle kommunene og delregionene i fylket. Asker Bærum Vestby Ski Ås Frogn Nesodden Oppegård Enebakk Aurskog-Høland Sørum Fet Rælingen Lørenskog Skedsmo Nittedal Gjerdrum Ullensaker Nes Eidsvoll Nannestad Hurdal Asker og Bærum Follo Nedre Romerike Øvre Romerike Akershus

62 1. Innledning I januar 2013 publiserte Akershus fylkeskommune (AFK) befolkningsprognoser som en del av PANDA-prosjektet fylkesprognoser.no. Befolkningsprognosene ble den gangen basert på SSBs middelalternativ. SSB legger til grunn at innvandringen til Norge vil reduseres allerede inneværende år, og fortsette å falle i årene som kommer. Innvandringen til Norge vil gå ned på et tidspunkt, men det er ikke sikkert det skjer så fort som SSB legger til grunn. Akershus fylkeskommune legger frem en befolkningsprognose hvor vi antar at den høye innvandringen og den innenlandske innflyttingen til Akershus vil fortsette i hele prognoseperioden (frem til årsskiftet 2030/2031). Vi har beregnet fremtidig innvandring og innenlands innflytting ved å se på historisk utvikling over tid, samt analysert sammenhengen mellom innflytting og kommunenes boligbygging og arbeidsledighet. Vi presenterer tre alternative befolkningsprognoser; høyalternativ, lavalternativ og hovedalternativ. Ingen av våre alternativer har en klar nedgang i innflytting/innvandring i prognoseperioden. Vi presenterer også et teoretisk alternativ uten innvandring. Befolkningsprognosen bygger på kunnskap om og analyse av den historiske befolkningsutviklingen i akershuskommunene. Den faktiske befolkningsutviklingen vil nødvendigvis avvike fra prognosen i større eller mindre grad. Våre befolkningsprognoser antyder hvordan befolkningen i Akershus vil utvikle seg forutsatt høy innvandring og innflytting. Jo lengre frem i tid man kommer jo mer usikkert er det om denne forutsetningen vil slå til. I dette heftet går vi gjennom forutsetningene i SSBs framskriving og våre egne prognoser, samt presenterer og sammenligner resultatene. Avslutningsvis drøfter vi kort hvor realistiske prognoseforutsetningene er. Den viktigste forskjellen mellom SSBs framskrivinger og våre prognoser ligger i det forutsatte nivået på innvandring/innflytting. Siden vi har forutsatt en høyere innvandring enn SSB får vi en høyere befolkningsvekst i vårt hovedalternativ en SSB har i sitt middelalternativ. Vårt hovedalternativ følger i stor grad SSBs høyalternativ, mens vårt lavalternativ ligger omtrent på nivå med SSBs middelalternativ. Alle kommunene i Akershus har fått mulighet til å komme med innspill og kommentarer til arbeidet, særlig knyttet til flytteprognosene. Akershus fylkeskommune står likevel alene ansvarlig for de valg som er tatt og resultatet av prognosene. Prognosene i dette heftet er laget ved hjelp av PANDA-modellen. PANDA-modellen beregner folketall per 31.desember mens SSB forholder seg til 1.januar. Når vi sammenligner vår prognose for 2030 med SSB sin prognose må vi derfor hente tall fra SSB for 2031 og ikke

63 2. Begreper I et hefte om befolkningsprognoser/framskriving kan man ikke unngå å bruke begreper som vil være ukjente for mange, eller ha en litt annen betydning enn lignende begreper som er i daglig bruk. Begrepene vil bli kort forklart underveis i heftet, men her følger en oversikt over noen sentrale begreper. Arbeidsledighet: Registrert helt arbeidsledige (hos NAV) slik det fremkommer i SSB-tabell Arbeidsledigheten er angitt som et årsgjennomsnitt i hver kommune. Befolkningsprognose/befolkningsframskriving: Estimering av fremtidig befolkningsutvikling. Flytteprognose er estimering av fremtidig flytting. Enhver estimering av fremtidig befolkningsutvikling er en framskriving, uavhengig av sannsynlighet. En prognose er derimot en sannsynlig utvikling. Selv om det kan ligge en forskjell i betydning mellom prognose og framskriving vil vi i dette heftet behandle begrepene som synonymer. SSBs befolkningsestimater vil i tråd med SSBs egen terminologi omtales som framskriving mens vi velger å kalle våre estimater for prognose. Boligbygging: Med boligbygging menes fullførte boliger slik det fremkommer i SSB-tabell En bolig regnes som fullført når det er gitt midlertidig brukstillatelse eller ferdigattest. Statistikken dekker kun nye boliger og ikke konverteringer av eksisterende bygg. Dødssannsynligheter: Sannsynlighet for at en person dør, gitt alder og kjønn. Dødssannsynligheter brukes blant annet for å beregne antall dødsfall i en befolkning i en gitt periode, samt for å estimere forventet levealder. Forventet levealder/forventet gjenstående levetid: Med forventet levealder menes egentlig forventet gjenstående levetid. Det er også slik at forventet levealder vil øke med økende alder (de som dør i ung alder trekker forventet levealder ned for årskullet samlet sett). Når vi i heftet bruker begrepet forventet levealder mener vi forventet levealder for nyfødte barn. Det er som regel også dette man sikter til når man snakker om forventet levealder i en befolkning. Fødselsoverskudd: Antall fødte minus antall døde i en bestemt periode (som regel et bestemt år). Fødselsrater: Gjennomsnittlig antall levendefødte barn per kvinne etter alder. Nettoflytting: Innflytting minus utflytting. Nettoflytting kan igjen deles opp i innenlands nettoflytting og nettoinnvandring (innvandring minus utvandring). PANDA: PANDA er forkortelse for Plan- og analysesystem for næring, demografi og arbeidsmarked. Vi bruker dette analysesystemet for å lage befolkningsprognoser etter 6

64 at vi først har laget flytteprognoser for hver kommune. PANDA eies av fylkeskommunene i Norge og driftes av SINTEF Teknologi og samfunn. Statistisk signifikans: Et resultat av en analyse er statistisk signifikant hvis det er liten sannsynlighet for at resultatet har oppstått tilfeldig. Grensen for hva som regnes som signifikant er ikke gitt, men velges ved å sette et signifikansnivå for analysen. Signifikansnivået for våre analyser er satt til 90%. Når vi sier at boligbygging har en signifikant effekt, betyr dette med andre ord at det kan være opptil 10% sjanse for at den effekten vi har funnet har oppstått tilfeldig. 7

65 8

66 3. Generelt om befolkningsprognoser/befolkningsframskrivinger Hva påvirker fremtidig befolkningsutvikling? Befolkningsutviklingen påvirkes av hvor mange som blir født, hvor mange som dør og hvor mange som flytter inn og ut av området det gjelder. Fødselsoverskuddet (hvor mange som blir født minus hvor mange som dør) er viktigst på lang sikt, mens nettoflyttingen (innflytting minus utflytting) har stor effekt på kort sikt. Nettoflyttingen vil også påvirke fremtidig fødselsoverskudd da stor innflytting vil kunne gi høyere fødselstall fremover i tid. Fødselsoverskuddet i en kommune varierer normalt lite fra år til år, mens nettoflyttingen kan variere relativt mye fra år til år. I en befolkningsprognose anslås størrelsen på fødselsoverskuddet og nettoflyttingen fremover i tid. Hvor mange kvinner i fruktbar alder det er i befolkningen til enhver tid, og hvor mange barn de vil få og når de får dem - vil påvirke fødselsoverskuddet og det må gjøres forutsetninger knyttet til dette. Det må også lages estimater for hvor mange som dør hvert år, hvor gamle de er når de dør og om det er kvinner eller menn som dør. Nettoflyttingen må også estimeres. Både SSB og Akershus fylkeskommune estimerer innvandring og innenlands tilflytting hver for seg. Det må også gjøres forutsetninger om hvem som flytter inn og hvem som flytter ut. Flytter det inn mange unge kvinner uten barn vil det påvirke fremtidig fødselsoverskudd, mens innflytting av menn i 60-årene ikke vil påvirke den fremtidige befolkningsutviklingen på samme måte. For å komme frem til estimater for fødselsoverskudd og flytting kan man bruke ulike metoder. Det er i stor grad disse metodene som skiller den ene prognosen fra den andre. Noen vil ta høyde for boligbygging, mulige økonomiske vekstscenario, gjennomsnittstall eller bruke en ren framskriving av historiske data. Andre tilnærmingsmåter er å ta høyde for kjente fremtidige hendelser som utbygging av trafikknutepunkter eller nye boligfelt. Prognoser kan også være nyttig for å vise mulige effekter av ulike politiske vedtak. Eksempelvis kan rettigheter og ordninger knyttet til barn være en faktor som påvirker hvor mange barn kvinner får, noe som igjen vil påvirke befolkningsutviklingen. Det vil alltid være et visst innslag av skjønn når man skal tallfeste og/eller vurdere estimater for fødselstall, levealder og flytting. Stor usikkerhet knyttet til prognoser En befolkningsprognose/befolkningsframskriving er alltid en funksjon av de forutsetninger man legger til grunn og må forstås i lys av disse. Det finnes ingen fasit på hva som er «riktig» og «galt», og hva man bruker vil til en viss grad påvirkes av hva den konkrete prognosen skal brukes til. En befolkningsprognose er heller ingen fasit for hvordan fremtiden vil bli. Befolkningsprognoser bygger på kunnskap om historisk utvikling og den faktiske befolkningsutviklingen vil nødvendigvis avvike fra prognosen i større eller mindre grad. Usikkerheten er større jo lengre frem i tid man 9

67 snakker om og hvor mye man bryter ned prognosen etter geografi, alder og kjønn. Anslagene for den totale befolkningen i Norge i 2015 er langt sikrere enn anslagene for hvor mange 7 år gamle gutter det vil være i Hurdal i Det vil også være variasjon fra år til år hvor godt prognosen «treffer». Befolkningsprognoser tar heller ikke sikte på å treffe nøyaktig på enkeltår, men forsøker å antyde i hvilken retning det vil gå over tid gitt de forutsetninger som er lagt til grunn for prognosen. Det er også en viss usikkerhet knyttet til den faktiske størrelsen på befolkningen i Norge per i dag, da folkeregisteret sannsynligvis inneholder en del personer som har utvandret fra Norge 1. Å melde innvandring til Norge er nødvendig for å kunne ta arbeid, i tillegg til at det kan utløse ulike rettigheter. Det finnes ingen tilsvarende fordeler med å melde fra til myndighetene når man utvandrer og det er grunn til å tro at utvandringen til Norge har vært høyere enn antatt 2. I denne sammenhengen betyr det at den historiske nettoinnvandring kan være lavere enn registrert, noe som vil gi for høye innvandringsanslag i prognosene (Tønnesen, Cappelen og Skjerpen 2014). Med veksten i innvandring siste årene blir dette problemet mye større enn tidligere og vil øke prognosenes usikkerhet. Usikkerheten knyttet til prognosene innebærer at de må brukes med forsiktighet og at man må kjenne til de forutsetninger prognosen bygger på og hvilken usikkerhet det er knyttet til dem. Planene må ta høyde for at utviklingen kan bli annerledes enn prognosen tilsier. 1 Befolkningen i Norge er definert som personer som er folkeregistrert i Norge i mer enn 6 måneder. 2 De aller fleste land har ikke et sentralt folkeregister med plikt til å melde fra om flytting, og i land som Tyskland og USA vil et slikt register være grunnlovsstridig. Selve ideen om at man skal melde fra til staten om hvor man bor kan være fremmed for mange innvandrere. 10

68 4. Årsaker til befolkningsveksten i Akershus januar 2000 hadde Akershus innbyggere. Frem til 1.januar 2014 økte befolkningen i fylket med personer, til Dette utgjør en vekst på 23,3 prosent. Figuren under viser årsakene til befolkningsveksten i perioden. Figur 1: Årsaker til befolkningsvekst i Akershus Kilde: SSB tabell Fødselsoverskuddet i Akershus har ligget ganske stabilt på rundt personer årlig. Den innenlandske nettoflyttingen økte fra 2004 til 2005 og igjen fra 2011 og har bidratt mer til befolkningsveksten enn fødselsoverskuddet de tre siste årene. Schengen-avtalen i 2001 har bidratt til økt innvandring, og særlig utvidelsen av EU med åtte nye medlemsland fra Øst-Europa i har hatt stor betydning for arbeidsinnvandring og senere familieinnvandring til Norge og Akershus. Også EUutvidelsen med ytterligere to nye medlemsland i 2007 (Romania og Bulgaria) har økt innvandringen. Frem til 2005 bidro innvandring minst til befolkningsveksten i fylket, men innvandring har siden 2006 hatt størst påvirkning på utviklingen i folketallet. 1 I tillegg til Kypros og Malta 11

69 5. Forutsetninger for SSBs befolkningsframskriving SSB lager mange ulike alternative framskrivinger. Alternativene bygger på kombinasjoner av lav, høy og middels nivå på fruktbarhet, dødelighet og innvandring. For innenlands flytting lages det ikke lav- og høyalternativer. I tillegg lages det alternativ uten innvandring samt uten innvandring og innenlands flytting. De ulike prognosealternativene angis gjennom bruk av fire bokstaver i kombinasjon av M (middels), H (høy), L (lav), og O (ingen). Første bokstav angir nivå på fruktbarhet, andre bokstav gjelder dødelighet, tredje bokstav er innenlands flytting, mens siste bokstav gir nivå på innvandringen. MMMM betyr altså middels nivå på fruktbarhet, dødelighet, innenlands flytting og innvandring, mens HHMH betyr høyt nivå på fruktbarhet og dødelighet, middels nivå på innenlands flytting og høy innvandring. MMOO betyr middels nivå på fruktbarhet og dødelighet, i kombinasjon med ingen innenlands flytting og ingen innvandring. SSB framskriver befolkningen i 108 prognoseregioner og fordeler deretter befolkningen ned på kommunenivå. Prognoseregionene ble definert i 2002, og har ligget fast siden den tid. De er definert ut fra forhold som pendling og varehandelsmønstre, og samsvarer i stor grad med økonomiske regioner. Dette kapittelet er lest og kommentert av SSB før publisering, men eventuelle feil og unøyaktigheter er likevel fullt ut Akershus fylkeskommunes ansvar. En grundigere gjennomgang av SSBs metode er tilgjengelig på statistikkens hjemmeside 1. Fruktbarhet SSB skiller mellom innvandrerkvinner og «øvrig befolkning» samtidig som innvandrerkvinnene deles inn i 15 grupper etter landbakgrunn og botid. Norskfødte kvinner med foreldre som har innvandret til Norge (eller 2.generasjonsinnvandrere) inngår i «øvrig befolkning». Selv om fruktbarhetsnivået varierer mellom grupper forutsetter man at utviklingen i fruktbarheten vil være lik for alle grupper. Det er også geografiske forskjeller i fruktbarhet. SSB deler Norge inn i 68 fruktbarhetsregioner. Akershus er delt inn i 3 fruktbarhetsregioner, Asker og Bærum, Follo og Romerike. De geografiske forskjellene i fruktbarhetsnivå holdes konstant i framskrivingsperioden. SSB har tre alternative forutsetninger for fremtidig fruktbarhet. Forutsetningene på nasjonalt nivå er: I høyalternativet økes fruktbarheten gradvis fra 2013 (1,78 barn per kvinne) mot 2018 slik at den blir ca 13 prosent høyere enn i 2013 og holdes deretter konstant (ca 2 barn per kvinne). I lavalternativer senkes fruktbarheten gradvis med 10 prosent mot 2017 (til 1,6 barn per kvinne) og holdes deretter konstant

70 I middelalternativet holdes fruktbarheten på 2013-nivå frem til Fra 2017 økes fruktbarheten med 1,4 prosent (til ca 1,8 barn per kvinne). Dødelighet og levealder Det må gjøres antagelser om fremtidig dødelighet og levealder. I denne sammenhengen handler dødelighet om sannsynligheten for å dø ved en gitt alder. Fremtidig levealder bestemmes av historisk utvikling og skjønnsmessige vurderinger da levealderen har så langt økt mer enn forventet både i Norge og resten av verden. Levealderen - og sannsynligheten for å dø ved en gitt alder varierer mellom regioner. Her tar SSB utgangspunkt i fylkene, i tillegg til at de splitter opp Oslo i 15 bydeler. Utgangsnivået for fylkene vil være ulikt, og forskjellene holdes konstant i framskrivingsperioden. Det lages også forutsetninger om utvikling i alders- og kjønnsspesifikke dødsrater I middelalternativet forutsetter SSB at forventet levealder ved fødsel for menn vil stige fra 79,6 år (dagens nivå) til 86,5 år i 2060 og 91,3 år Levealderen for kvinner økes på samme måte fra 83,5 år til 89,1 og 92,3 år. I lavalternativet er forventet levealder satt til 79,4 (år 2060) og 81,6 år (år 2100) for menn og henholdsvis 82,8 og 85,3 for kvinner. Høyalternativet forutsetter forventet levealder for menn på 91,1 år (år 2060) og 97,0 år (år 2100). Kvinners levealder økes til 93,7 og 98,1 år i høyalternativet.. Innenlands nettoflytting Innenlandsflyttingen beregnes i tre runder. Først beregnes utflytting fra hver av de 108 prognoseregionene ved hjelp av utflyttingssannsynligheter etter kjønn og alder. Disse sannsynlighetene bygger på flyttetallene for de siste fem årene og varierer fra prognoseregion til prognoseregion. Deretter fordeles utflytterne på 33 utflyttingsområder og videre til prognoseregioner ved hjelp av en flyttematrise. Flyttematrisen bygger på observerte flyttetall de siste fem årene. Kommunene i Akershus er delt inn i fire prognoseregioner Follo (ikke inkludert Enebakk), Asker og Bærum, Lillestrøm (omfatter Nedre Romerike i tillegg til Enebakk, Gjerdrum og Nes) og Ullensaker/Eidsvoll (Ullensaker, Eidsvoll, Nannestad og Hurdal). Alle kommunene i Akershus tilhører imidlertid samme utflyttingsområde, sammen med en rekke kommuner i omkringliggende fylker. Når SSB har laget befolkningsframskrivinger prognoseregionene fordeles befolkningen ned til kommunenivå. I denne fordelingen tas det hensyn til at kommunene har ulikt flyttemønster. Nettoinnvandring For Norge samlet sett er det i tillegg til fruktbarhet og dødelighet/levealder kun innvandring og utvandring som er av betydning. I arbeidet med framskrivingene deler SSB resten av verden inn i tre grupper. 13

71 Landgruppe 1: Vest-Europa, Canada, USA, Australia og New Zealand. Borgerne i disse landene har få eller ingen restriksjoner på å bo og arbeide i Norge. Landgruppe 2: De elleve nyeste EU-landene i Øst-Europa. Denne gruppen har store inntektsforskjeller med Norge (kjøpekraftjustert) og det er fra disse landene innvandringen har økt mest de siste årene. Restriksjonene på å bo og arbeide i Norge er i hovedsak fjernet for denne gruppen. Landgruppe 3 består av resten av verden. Statsborgere fra disse landene må søke om tillatelse for å bo og arbeide i Norge. For å komme frem til hvor stor Norges befolkning vil bli i fremtiden må det gjøres forutsetninger om størrelsen på innvandringen til, og utflyttingen fra, Norge. I SSB gjøres dette i en modell som i hovedsak tar hensyn til fire faktorer: inntekten i Norge sammenlignet med inntekten i andre deler av verden (justert for kjøpekraft). Arbeidsledigheten i Norge sammenlignet med andre deler av verden. Brohode-effekten, målt som antall innvandrere fra samme landgruppe som allerede bor i Norge (jo flere innvandrere fra et land som allerede har bosatt seg i Norge, jo flere antar man vil komme i fremtiden). Utviklingen i folketall i de tre landgruppene. Innvandringen fra de tre landgruppene framskrives hver for seg. I tillegg framskrives innvandring til Norge av nordmenn som har bodd en tid i utlandet. Det gjøres også beregninger av utvandring fra Norge. «Utvandringssannsynligheten» varierer med alder, kjønn, innvandringskategori (inkludert «ikke-innvandrer»), landgruppe og botid i Norge. Det er utvandringen de siste fem årene som avgjør utvandringsratene. Forutsetningene knyttet til innvandring kan kort oppsummeres slik: I middelalternativet antar man at veksten i Norge etter hvert blir lavere enn i dag og lavere enn i de tre landgruppene slik at innvandringen går ned over tid. Dette påvirker særlig innvandringen fra Øst-Europa. Nettoinnvandringen vil i dette alternativet synke frem mot ca 2040, og nedgangen vil være størst de nærmeste årene. I høyalternativet antar man at Norges relativt høye inntektsnivå vil fortsette, noe som gir høyere innvandring. Nettoinnvandringen vil i dette alternativet øke kraftig frem mot år 2100, men særlig etter år I lavalternativet legger SSB til grunn at inntektsnivået i de tre landgruppene blir høyere enn i middelalternativet særlig på lang sikt. Dette gir lavere innvandring. Nettoinnvandringen vil synke mest de nærmeste årene, men vil fortsette å synke til år

72 15

73 6. SSBs befolkningsframskriving resultater Figur 2 viser fire alternative framskrivinger av befolkningsutviklingen i Akershus slik det er beregnet av SSB. Middelalternativet gir en befolkning per 1.januar 2031 på litt over SSBs høyalternativ tilsier en befolkning på nær mens lavalternativet gir personer. SSB lager også en framskriving hvor det forutsettes ingen nettoinnvandring til Norge. I et slikt tenkt scenario vil folketallet i Akershus være om lag i Figur 2: Befolkningsutvikling i Akershus , SSB fire alternativer Tabell 1 viser flere detaljer i SSBs middelalternativ. Akershus vil i følge dette alternativet få en vekst på 22,1 prosent fra 2014 til Størst vekst får Øvre Romerike (30,6 prosent), mens veksten blir lavest i Asker og Bærum (14,4 prosent). Blant kommunene forventer SSB størst vekst i Ullensaker (39,4 prosent), Ås (39,6 prosent) og Sørum (38,0 prosent). Svakest vekst får Hurdal (7,2 prosent) og Enebakk (13,2 prosent). 16

74 Tabell 1: Befolkningsutvikling Akershus , SSBs middelalternativ Befolkningsframskrivning, middels nasjonal vekst (MMMM) Befolkningsendring, antall Befolkningsendring % Asker ,7 % Bærum ,3 % Asker og Bærum ,4 % Vestby ,8 % Ski ,0 % Ås ,6 % Frogn ,3 % Nesodden ,2 % Oppegård ,7 % Enebakk ,2 % Follo ,3 % Aurskog-Høland ,9 % Sørum ,0 % Fet ,8 % Rælingen ,0 % Lørenskog ,3 % Skedsmo ,1 % Nittedal ,0 % Nedre Romerike ,0 % Gjerdrum ,8 % Ullensaker ,4 % Nes (Ak.) ,6 % Eidsvoll ,4 % Nannestad ,1 % Hurdal ,2 % Øvre Romerike ,6 % Akershus ,1 % 17

75 7. Forutsetninger for Akershus fylkeskommunes befolkningsprognose Akershus fylkeskommune (AFK) lager tre alternativer for fremtidig befolkningsutvikling samt et hovedalternativ uten direkte innvandring. De ulike alternativene skiller seg fra hverandre ved at nivået på innenlands flytting og innvandring er ulikt. Fruktbarhet og dødelighet/levealder er på samme nivå i alle alternativene. Prognosene lages på kommunenivå og aggregeres opp til delregioner og fylke. I AFKs prognoser lages det først flytteprognoser for hver kommune. Disse flytteprognosene benyttes videre i befolkningsprognosen. Fruktbarhet, dødelighet og levealder I våre befolkningsprognoser brukes de siste fem årene som estimeringsperiode for fødte og døde. Modellen tar hensyn til at dødelighet varierer med kjønn og alder og at fødselsratene varierer med alder for kvinner. Det tas ikke hensyn til forskjeller i fødselsrater mellom kvinner etter innvandringsstatus og botid slik det gjøres i SSB sine framskrivinger. Fødselsratene varierer mellom kommunene. Dødssannsynlighetene varierer også i utgangspunktet mellom kommunene, men blir glattet med en regions-avstemming 1 slik at de blir like for kommunene innen samme region som i dette tilfellet er Akershus fylke. Innenlands nettoflytting I vår flytteprognose er det tre ting som kan påvirke fremtidig årlig nettoflytting, nemlig tid (dvs historisk trend i nettoflytting), boligbygging 2 og arbeidsledighet 3. Vi har brukt Hordaland fylkeskommunes prognoseverktøy «Framflyt» i dette arbeidet 4, men har lagt inn egne data for innenlands nettoflytting 5 og arbeidsledighet. Befolkningsvekst skaper behov for nye boliger, i hvert fall hvis befolkningsveksten innebærer vekst i antall husholdninger. Man kan tenke seg at boligbygging også bidrar til befolkningsveksten gjennom økt innflytting og/eller lavere utflytting med andre ord økt nettoflytting. Man kan også tenke seg at høy arbeidsledighet vil øke utflyttingen, eller senke innflyttingen altså redusere nettoflyttingen. I Akershus er det imidlertid små avstander og mye pendling så arbeidsledigheten i en kommune trenger ikke være viktigere enn arbeidsledigheten i omkringliggende kommunene (eller Oslo for den saks skyld). Vi har likevel sett på effekten av kommunens arbeidsledighet på nettoflyttingen til kommunene. 1 Rogers-Castro 2 Med boligbygging menes antall fullførte boliger slik det fremkommer i SSBtabell En fullført bolig innebærer at det er gitt midlertidig brukstillatelse eller ferdigattest. Statistikken bygger på opplysninger i Matrikkelen. Statistikken omfatter ikke ombygging av eksisterende bygg. 3 Registrert helt arbeidsledige i følge SSBtabell Se 5 Kilde for innenlands nettoflytting er SSBtabell For innvandring er kilden SSB via PANDA. 18

76 Når vi kjører befolkningsprognosen i PANDA-modellen fordeles nettoflyttingen automatisk på alder og kjønn ved hjelp av en glattefunksjon 6. Flyttetallene som ligger i prognosekjøringene er basert på våre egne flytteprognoser for kommunene i Akershus Effekt av arbeidsledighet og boligbygging Vi har brukt regresjonsanalyser for å studere effekten av boligbygging og arbeidsledighet på kommunenes innenlandske nettoflytting i perioden 2000 til En slik analyse viser hvor mye den innenlandske nettoflyttingen endres når det bygges en ny bolig eller når arbeidsledigheten øker med ett prosentpoeng. I tillegg til å fortelle om effekten av boligbygging/arbeidsledighet forteller analysen om effekten er statistisk signifikant. Signifikans betyr i denne sammenhengen at det historisk sett er et rimelig tydelig mønster i samvariasjonen mellom nettoflytting og boligbygging/arbeidsledighet 7. En signifikant effekt trenger ikke være stor, og at noe er signifikant betyr derfor ikke nødvendigvis at noe har stor betydning. Er det et rimelig tydelig mønster mellom boligbygging/arbeidsledighet og innenlands nettoflytting kan man bruke forutsetninger om fremtidig boligbygging/arbeidsledighet for å estimere fremtidig nettoflytting. En historisk samvariasjon trenger imidlertid ikke å fortsette fremover i tid. Når vi benytter oss av historisk sett signifikante effekter forutsetter vi at dette mønsteret vil fortsette. Vi har bare tatt hensyn til boligbygging og arbeidsledighet for de kommunene hvor vi har funnet signifikante effekter. Vi har studert effekten av boligbygging på nettoflyttingen både samme år og året etter boligbyggingen. Vi fant signifikante effekter av boligbyggingen samme år for 12 av kommunene i Akershus. Det kan ta tid før en nybygd bolig fører til en innflytting til kommunen slik at boligbygging først får effekt på nettoflyttingen året etter. Vi fant en slik forsinket effekt av boligbygging i Sørum kommune, men Sørum hadde også signifikant effekt av boligbygging samme år og effekten var større. I våre flytteprognoser er det derfor kun tatt høyde for effekt av boligbygging på nettoflyttingen samme år. Vi fant signifikant effekt av arbeidsledighet for tre kommuner. Det var ingen kommuner hvor både arbeidsledighet og boligbygging hadde effekt på innenlands flytting. 6 Rogers-Castro 7 signifikansnivå satt til 90% 19

77 Effekt av tid For de fleste kommuner er det også mulig å finne en historisk trend i nettoflyttingen som kan danne grunnlag for flytteprognosene. Vi har valgt å gjøre dette loglineært noe som innebærer at veksten i nettoflyttingen vil avta over tid. Figur 3 viser forskjellen på en lineær og loglineær framskriving for Bærum kommune. Figur 3: Forskjellen mellom lineær og log lineær regresjon Datajusteringer Skedsmo hadde svært høy innenlands nettoflytting i 2006 og Disse to årene er justert ned til nivået i 2005 (som også var historisk høyt, men noe lavere). De særdeles høye flyttetallene for 2006 og 2007 ga Skedsmo en ulogisk høy innenlands nettoflytting i våre prognoser. Ved å justere disse to årgangene ble nivået på nettoflyttingen mer realistisk. Den høye innenlandsflyttingen til Rælingen og Nannestad i 2013 ga på samme måte ulogisk høy innenlands nettoflytting i våre prognoser. Nivået i 2013 for disse to kommunene er derfor justert til gjennomsnittet av de siste fem årene. Forutsetninger i hovedalternativet For kommunene med signifikant effekt av boligbygging har vi lagt kommunenes egne boligbyggeplaner/anslag for fremtidig boligbygging til grunn. Boligtallene som er brukt i flytteprognosene er satt etter dialog med kommunene, men er ikke nødvendigvis identiske med kommunenes boligplaner. Når det gjelder arbeidsledighet har vi lagt til grunn gjennomsnittet for fra For årene 2014 til 2020 har vi justert arbeidsledigheten gradvis fra 2013-nivå til gjennomsnittet for

78 For kommunene som har signifikante effekter av bolig/arbeidsledighet har vi gjort regresjonsanalysen på perioden , unntatt for Nes og Bærum kommune. Bærum hadde en kraftig vekst i innenlands nettoflytting tidlig på 2000-tallet. For å unngå en kraftig vekst fra dagens allerede høye nivå har vi valgt å bruke 2003 som startår for Bærum kommune. Flyttetallene for Nes falt fra et særlig høyt nivå i 2000 til et bunnivå i Etter 2005 har flyttetallene for Nes vært mer stabile. For Nes har vi derfor valgt 2005 som startår. Når det gjelder kommunene som ikke har signifikant effekt av verken boligbygging eller arbeidsledighet, men som har en identifiserbar trend i nettoflyttingen over tid har vi i de fleste tilfeller lagt perioden til grunn for framskrivingen av hovedalternativet. For enkelte kommuner vil dette imidlertid gi et for lavt eller for høyt anslag til at vi finner det rimelig å benytte dette i hovedalternativet vårt. For disse kommunene har vi valgt å bruke et annet startår for analysen, slik at utviklingen i nettoflyttingen blir mer moderat. For noen kommuner har det ikke vært mulig å identifisere noen historisk trend, eller effekter av boligbygging eller arbeidsledighet. For disse kommunene har vi valgt gjennomsnittet for som fremtidig nettoflytting i hovedalternativet. Dette gjelder tre kommuner (Lørenskog, Eidsvoll og Hurdal). For mer detaljert oversikt over forutsetningene for den enkelte kommune se tabell 2. Alternativet uten innvandring har ellers de samme forutsetningene som hovedalternativet. Dette alternativet er ikke sammenlignbart med SSBs alternativ uten innvandring. Årsaken til dette er at vi i vårt alternativ ikke kan forutsette ingen innvandring til Norge som helhet, kun til Akershus. Innvandringen til Norge påvirker den innenlandske flyttingen til Akershus over tid (54 prosent av den innenlandske nettoflyttingen til Akershus i perioden besto av innvandrere eller norskfødte med to innvandrerforeldre 8 ). Forutsetninger i lav- og høyalternativene For kommuner med signifikant effekt av bolig har vi laget lav-alternativ ved å forutsette at boligbyggingen blir 50% lavere enn kommunene planlegger for. Høyalternativet innebærer 35% flere boliger per år. Vi har valgt å legge lavalternativet godt under hovedalternativet da de fleste kommunene planlegger med historisk høy boligbygging i årene fremover. For kommunene med signifikant effekt av arbeidsledighet legges det inn den laveste/høyeste observerte arbeidsledigheten i perioden fra år For årene 2014 til 2020 har vi justert arbeidsledighetsraten gradvis fra 2013-nivå til høyeste/laveste verdi. 8 SSBs statistikktabell

79 For kommunene som ikke har signifikant effekt av boligbygging og/eller arbeidsledighet, men som har en observerbar trend i flytting, har vi laget lav- og høyalternativ ved å velge andre startår enn i hovedalternativet slik at vi får en høyere/lavere nettoflytting. For kommunene hvor vi ikke fant noen historisk trend eller signifikant effekt av boligbygging/arbeidsledighet har vi lagt inn en nettoflytting som er 35% over/under hovedalternativet for å lage lav- og høyalternativ. For mer detaljert oversikt over forutsetningene for den enkelte kommune se tabell 2. Hvorfor finner vi ikke at boligbygging påvirker nettoflytting? Det er lett å tenke at boligbygging «må» påvirke nettoflyttingen til en kommune. Når vi likevel ikke finner signifikante effekter av boligbygging kan dette skyldes flere forhold. Mye av flyttingen foregår internt i kommunen og vil derfor ikke påvirke flyttingen til/fra kommunen. Det er ikke nødvendigvis slik at boligen det flyttes fra blir tilgjengelig for andre barn flytter fra sine foreldre og familier splittes og etableres i en annen bolig i samme kommune. På samme måte kan innflytting til en kommune skje uten at det bygges nye boliger når familier etableres (når en av partene allerede bor i kommunen fra før og familieetableringen skjer i eksisterende bolig). Når personer flytter fra en bolig til en annen er det ikke gitt at noen flytter inn i den «gamle» boligen. Særlig eldre boliger som ligger ugunstig til kan bli stående tomme eller brukes som feriebolig. Såkalte flyttekjeder kan gjøre at effekten av boligbygging kommer lenge etter byggingen. Eksempel på flyttekjede: De som flytter til den nybygde boligen kommer fra samme kommune og selger sin bolig til noen som allerede bor kommunen. Disse igjen selger sin gamle bolig til andre i samme kommune osv. Når man til slutt får en ledig bolig som selges/leies ut til personer som bor i andre kommuner kan det ha gått lang tid og effekten av boligbyggingen blir vanskelig å måle. Størrelse på husholdningen som flytter ut/inn av kommunen påvirker nettoflyttingen. Flytter det ut en familie på 5 personer må fem personer flytte inn før nettoflyttingen blir null. Hvis husholdningene som flytter ut er store, mens de som flytter inn i snitt er små kan man få negative flyttetall selv om nye boliger kjøpes av personer som bor utenfor kommunen. Kommunen får flere husholdninger, men ikke nødvendigvis flere innbyggere. I tillegg er det ikke alle nye boenheter som registreres i statistikken over nye boliger. Konvertering av eksisterende bygg til leiligheter og bygging av utleieenhet i eneboliger er eksempler på nye boenheter som ikke registreres i statistikken. Effekten av slike nye boenheter kan kamuflere effekten av nybygde boliger. 22

80 Faktorer som vi ikke har undersøkt kan påvirke nettoflytting mer og/eller virker motsatt av boligbygging slik at effekten av boligbyggingen kamufleres. Stort innslag av tilfeldigheter. Jo færre innbyggere i en kommune, jo større risiko for at tilfeldige utslag vil gjøre det vanskelig å identifisere et mønster i samvariasjon mellom boligbygging og nettoflytting. Når vi ikke finner signifikante effekter av boligbygging betyr ikke det at boligbygging ikke i praksis er en viktig faktor for utviklingen i innenlands nettoflytting. Det betyr bare at vi av ulike grunner ikke har kunnet tallfeste effekten av boligbyggingen og vi kan derfor ikke bruke forventet boligbygging/kommunens boligbyggeprogram som utgangspunkt for kommunens flytteprognose. Nettoinnvandring For å estimere innvandringen har vi kun brukt effekt av tid. Som for innenlands flytting er dette gjort loglineært. For Gjerdrum var det vanskelig å finne noen historisk trend i innvandringstallene. I innvandringsprognosen for Gjerdrum har vi derfor benyttet gjennomsnitt for perioden Ingen av våre prognoser forutsetter noen generell nedgang i innvandring frem mot 2030, men for noen av kommunene vil lavalternativet vårt gi lavere innvandring over tid. Datajustering Ullensaker, Eidsvoll og Nannestad hadde uvanlig høy innvandring i For å unngå for høye estimater er 2011 justert til samme nivå som 2010 for disse tre kommunene. Innvandringstallene for Nes er av samme årsak justert ned til 2010-nivå for årene 2011 og Forutsetninger i hovedalternativet For de fleste kommuner er det perioden 2000 til 2013 som ligger til grunn for regresjonsanalysen i hovedalternativet. For fire kommuner ga dette et såpass lavt eller høyt anslag at vi ikke fant det rimelig å benytte dette som hovedalternativ og for disse kommunene er det valgt andre tidsperioder. For mer detaljert oversikt over forutsetningene for den enkelte kommune se tabell 3. Forutsetninger i lav- og høyalternativene For alle kommuner unntatt Gjerdrum har vi brukt andre startår enn i hovedalternativet. For Gjerdrum er lagt inn en innvandring som er 35% over/under gjennomsnittet for For mer detaljert oversikt over forutsetningene for den enkelte kommune se tabell 3. 23

81 Tabell 2: Prognoseforutsetninger, innenlands nettoflytting 24 Startår hvis ikke 2000 Effekt av arb Data-justering? Årlig boligbygging (hvis signifikant) Effekt Arb.ledighet (hvis signifikant) Lav Hoved Høy Lav Hoved Høy av bolig Lav Hoved Høy Vestby 3 2,1 1,3-96,4 Ski Ås 2,7 1,8 1,2-186,1 Frogn ,97 Nesodden Oppegård ,34 Enebakk ,55 Bærum ,13 Asker ,5 Aurskog-Høland ,98 Sørum ,54 Fet Rælingen ,72 Ja, 2013 Lørenskog Gjennomsnitt Skedsmo ,55 Ja, 2006/2007 Nittedal 3 1,7 1-96,4 Gjerdrum Ullensaker ,49 Nes ,47 Eidsvoll Gjennomsnitt Nannestad ,91 Ja, 2013 Hurdal Gjennomsnitt

82 Tabell 3: Prognoseforutsetninger, nettoinnvandring startår hvis ikke 2000 Lav Hoved Høy Vestby Ski Ås Frogn Nesodden Oppegård Enebakk Bærum Asker Aurskog-Høland Sørum Fet Rælingen Lørenskog Skedsmo Nittedal Gjerdrum Gjennomsnitt Datajustering? Ullensaker Ja, 2011 Nes Ja, 2011/2012 Eidsvoll Ja, 2011 Nannestad Ja, 2011 Hurdal

83 26

84 8. Akershus fylkeskommunes befolkningsprognoser resultater Figur 4 viser fire alternative framskrivinger av befolkningsutviklingen i Akershus slik det er beregnet av Akershus fylkeskommune (AFK). Hovedalternativet gir en befolkning per 31.desember 2030 på litt over Høyalternativet tilsier en befolkning på nær mens lavalternativet gir litt over personer. I et tenkt scenario hvor innenlandsflyttingen følger utviklingen i hovedalternativet, men hvor det ikke forekommer direkte innvandring til fylket, er beregnet folketall i 2030 litt under personer. Figur 4: Befolkningsutvikling i Akershus, , AFK fire alternativer Tabell 4 viser flere detaljer i AFKs hovedalternativ. Akershus vil i følge dette alternativet få en vekst på 32,2 prosent fra 2013 til Størst vekst får Øvre Romerike (39,2 prosent), mens veksten blir lavest i Asker og Bærum (28,3 prosent). Blant kommunene forventes det størst vekst i ÅS (54,3 prosent), Ullensaker (49,3 prosent) og Sørum (45,2 prosent). Svakest vekst får Hurdal (15,6 prosent) og Ski (20,7 prosent). 27

85 Tabell 4: Befolkningsutvikling i Akershus, , AFKs hovedalternativ Befolkningsprognose, hovedalternativ Befolkningsendring, antall Befolkningsendring % Asker ,1 % Bærum ,4 % Asker og Bærum ,3 % Vestby ,1 % Ski ,7 % Ås ,3 % Frogn ,2 % Nesodden ,7 % Oppegård ,4 % Enebakk ,0 % Follo ,5 % Aurskog-Høland ,9 % Sørum ,3 % Fet ,1 % Rælingen ,8 % Lørenskog ,3 % Skedsmo ,1 % Nittedal ,2 % Nedre Romerike ,7 % Gjerdrum ,2 % Ullensaker ,3 % Nes (Ak.) ,6 % Eidsvoll ,3 % Nannestad ,1 % Hurdal ,6 % Øvre Romerike ,2 % Akershus ,2 % Figur 5 viser årsakene til befolkningsveksten i AFKs hovedalternativ. Fødselsoverskuddet ligger ganske stabilt i perioden, mens innenlands flytting og innvandring er økende. Innvandringen øker mer inn innenlands flytting. 28

86 Figur 5: Årsaker til befolkningsvekst i Akershus

87 9. Sammenligning av SSBs og Akershus fylkeskommunes prognoser Forskjellen i prognosene fra SSB og Akershus fylkeskommune (AFK) skyldes ulike forutsetninger, først og fremst knyttet til innenlands flytting og innvandring. Det er også noen forskjeller i forutsetningene knyttet til fødselsoverskudd, men dette har mindre betydning for resultatene. Nettoflytting inkludert innvandring. Figur 6 viser flytteprognosene som ligger til grunn for AFKs befolkningsprognoser, sammenlignet med hvilken nettoflytting vi måtte ha brukt for å få en prognose som følger SSBs middelalternativ. Grafene viser også historisk utvikling i innenlands nettoflytting samt hvordan hovedalternativet vårt ser ut uten innvandring. Figuren viser at det er stor forskjell i nettoflyttingen (inkludert innvandring) som ligger i AFKs og SSBs prognoser 1. Størst er forskjellen for Asker og Bærum. SSB forutsetter at innvandringen vil avta i årene fremover, og størst vil nedgangen være de nærmeste årene. Det er nettopp disse årene vår prognose gjelder og vi har ikke lagt inn en generell nedgang i innvandring i våre prognoser, selv i lavalternativet. Vi har også høyere innenlandsflytting enn SSB i våre prognoser, da SSB forutsetter et konstant innflyttingsmønster innenlands mens vi generelt har en svak økning fra dagens nivå i vårt hovedalternativ 2. For alle delregioner ligger AFKs flytteprognose for hovedalternativet over estimert flytting i SSBs middelalternativ. SSBs middelalternativ innebærer en nettoflytting til fylket på cirka 6000 personer i 2014, og at innflyttingen til fylket vil falle i prognoseperioden. AFKs prognoser forutsetter en nettoflytting på personer i 2014 og deretter en svak vekst. Størst forskjell mellom AFK og SSB er det i Asker og Bærum. SSBs middelalternativ innebærer at nettoflyttingen til Asker og Bærum blir mer enn halvert fra 2013 til 2014, mens AFKs hovedalternativ forutsetter kun en svak nedgang. For Asker og Bærum ligger nettoflyttingen også i AFKs lavalternativ over SSBs middelalternativ. AFKs lavalternativ ligger over estimert flytting i SSBs middelalternativ de første årene for Nedre Romerike og Øvre Romerike, men siden SSB forutsetter fallende nettoflytting har AFKs lavalternativ høyere innflytting fra 2018/2020 også til disse delregionene. SSBs middelalternativ for Follo forutsetter en høyere innflytting enn AFKS lavalternativ de første årene, mens estimert nettoflytting er lik for årene Merk at SSB ikke lager flytteprognoser, men bruker andre metoder. Likevel gir disse tallene et bilde av omtrent hvilken nettoflytting som må til for at befolkningsutviklingen skal følge SSBs middelalternativ. 2 Dette varierer fra kommune til kommune 30

88 Figur 6: AFKs flytteprognoser og estimert flytting i SSBs middelalternativ 31

89 Befolkningsprognosene Figur 7 viser AFKs befolkningsprognoser sammenlignet med SSBs middelalternativ. AFKs lavalternativ følger omtrent SSBs middelalternativ for alle delregioner unntatt for Asker og Bærum, hvor også AFKs lavalternativ gir høyere vekst enn SSBs middelalternativ. AFKs hovedalternativ ligger for øvrig nær SSBs høyalternativ (som ikke er vist i figur 7). Figur 7: AFKs befolkningsprognoser og SSBs middelalternativ 32

90 Tabell 5 viser forskjellen i AFKs hovedalternativ og SSBs middelalternativ for alle kommuner i Akershus, samt for fylket som helhet og fylkets delregioner. Vi omtaler her kun veksten fra 2013/2014 til 2030/2031. SSB beregner folketallet per 1.januar hvert år, mens AFKs prognoser beregner folketall per 31.desember hvert år. Tall for AFK for 2030 er derfor sammenlignbare med SSBs tall for På samme måte er AFKs befolkningstall for 2013 det samme som SSBs tall for befolkningen i Befolkningen i Akershus øker med 32,2 prosent fra 2013 til 2030 i AFKs prognose, mens SSBs middelalternativ gir en vekst på 22,1 prosent. Alle kommuner i fylket har høyere vekst i AFKs prognoser enn i SSBs framskriving. Det er stort samsvar mellom de to prognosene når det gjelder hvor i fylket veksten blir størst og minst, men vekstratene er forskjellige. AFKs hovedalternativ gir Asker og Bærum en befolkningsvekst på 28,3 prosent fra 2013 til SSBs middelalternativ gir en vekst på 13,9 prosent i samme periode. Differansen skyldes i all hovedsak at AFKs prognose har fortsatt høy innflytting til regionen, mens SSBs framskriving innebærer en halvering av innflyttingen allerede fra Differansen er størst for Bærum kommune. Mens SSBs framskriving gir omtrent samme vekst i Asker og Bærum har AFK høyere vekst i Bærum enn i Asker. I Follo gir AFKs prognose en befolkningsvekst på 30,5 prosent, mens SSBs middelalternativ gir 21,3 prosent vekst. Både SSB og AFK forventer sterkest vekst i Ås. I AFKs prognoser får Nesodden lavest vekst, mens det er Enebakk som har lavest vekst i SSBs framskriving. Differansen mellom AFK og SSB er størst for Frogn AFKs prognose sier at Frogn vil være kommunene med nest høyest vekst i regionen, mens SSBs framskriving gir Frogn nest lavest vekst. Differansen mellom AFK og SSB er minst for Nedre Romerike. Befolkningen i regionen øker med 33,7 prosent i AFKs prognose, mot 26,0 prosent i SSBs middelalternativ. Høyest vekst i begge prognosene får Sørum. Differansen mellom de to prognosene er størst for Aurskog-Høland og Fet. Både AFKs prognose og SSBs middelalternativ gir Øvre Romerike størst vekst blant delregionene i fylket. AFKs hovedalternativ gir Øvre Romerike en vekst på 39,2 prosent mens SSBs middelalternativ sier at delregionen vil vokse med 30,6 prosent. Begge prognosene gir Ullensaker høyest vekst, og lavest vekst til Hurdal. Differansen mellom prognosene er størst for Nes. 33

91 Tabell 5: Sammenligning AFKs hovedalternativ og SSBs middelalternativ 34 Differanse Differanse Differanse Vekst 2013/ AFK-SSB AFK-SSB AFK-SSB 2013/ / / / / / / /2021 Antall Antall Antall Statistikk AFK SSB AFK SSB AFK SSB AFK SSB Differanse vekst 2013/ /2031, AFK-SSB prosentpoeng Asker ,1 % 14,7 % 11,4 % Bærum ,4 % 14,3 % 15,1 % Asker og Bærum ,3 % 14,4 % 13,9 % Vestby ,1 % 28,8 % 6,4 % Ski ,7 % 19,0 % 1,8 % Ås ,3 % 39,6 % 14,7 % Frogn ,2 % 15,3 % 20,9 % Nesodden ,7 % 17,2 % 5,4 % Oppegård ,4 % 16,7 % 8,7 % Enebakk ,0 % 13,2 % 14,7 % Follo ,5 % 21,3 % 9,1 % Aurskog-Høland ,9 % 21,9 % 11,1 % Sørum ,3 % 38,0 % 7,2 % Fet ,1 % 25,8 % 11,4 % Rælingen ,8 % 28,0 % 7,8 % Lørenskog ,3 % 22,3 % 3,0 % Skedsmo ,1 % 26,1 % 9,9 % Nittedal ,2 % 24,0 % 6,2 % Nedre Romerike ,7 % 26,0 % 7,7 % Gjerdrum ,2 % 25,8 % 3,4 % Ullensaker ,3 % 39,4 % 9,9 % Nes (Ak.) ,6 % 22,6 % 12,0 % Eidsvoll ,3 % 31,4 % 7,8 % Nannestad ,1 % 26,1 % 4,0 % Hurdal ,6 % 7,2 % 8,5 % Øvre Romerike ,2 % 30,6 % 8,7 % Akershus ,2 % 22,1 % 10,1 %

92 Befolkningssammensetning Hvilke forutsetninger man legger til grunn for befolkningsprognosen påvirker ikke bare hvor stor befolkningen blir på et gitt tidsrom, men også befolkningssammensetningen. Befolkningssammensetningen har blant annet betydning for omfanget av kommunale og fylkeskommunale tjenester, som skole, barnehage, tannhelsetjeneste og eldreomsorg. Forholdet mellom den yrkesaktive og ikke-yrkesaktive delen av befolkningen blir også påvirket av befolkningssammensetningen. Hvis befolkningsutviklingen gir forholdsvis mange eldre/unge og derfor relativt sett færre i yrkesaktiv alder skaper dette flere typer utfordringer som forholdet mellom skatteinntekter og offentlige utgifter og at det vil et være behov for økt sysselsetting innen sektorer som utdanning og helse og omsorg. Figur 8: Befolkningspyramider for Akershus 2013, og 2030 i SSBs og AFKs prognoser 35

93 Figur 8 viser befolkningspyramider for Akershus per i dag, sammenlignet med befolkningspyramide for 2030 i SSBs middelalternativ og AFKs hovedalternativ. I SSBs prognose vil det være en nedgang i antall personer i alle aldersgrupper under 55 år, mens antall personer over 55 år øker. AFKs prognoser har vekst i antall personer i alle aldergrupper. Den største aldersgruppen i AFKs prognose for 2030 er år (som i dag), mens det vil være gruppen år i SSBs middelalternativ. I AFKs prognoser er befolkningen i Akershus generelt sett yngre enn i SSBs middelalternativ, og det er stor forskjell mellom AFK og SSBs prognoser. Det er først og fremst yngre mennesker som flytter og den høye nettoflyttingen til fylket i AFKs prognoser gir et «påfyll» av unge mennesker. Dette øker også fødselsoverskuddet i fylket. Endringer ulike aldersgruppers relative størrelse i befolkningen er minst like viktig som endring i antall personer. Figur 9 viser fem aldersgruppers andel av befolkningen i AFKs hovedalternativ og SSBs middelalternativ sammenlignet med befolkningen i dag. Figur 9: Alderssammensetningen (andeler) i Akershus 2013, og 2030 i SSBs og AFKs prognoser. Fem aldersgrupper 36

94 I AFKs hovedalternativ vil andelen av befolkningen som er mellom 60 og 79 år gå ned sammenlignet med dagens befolkning mens andelen som er mellom 0 og 19 år vil øke. For de andre aldersgruppene er det kun små endringer. I SSBs middelalternativ vil derimot andelen som er over 80 år, samt mellom 60 og 79 år øke, mens særlig aldersgruppen 20 til 39 vil ha en nedgang. Hvis sysselsettingsgraden er den samme i 2030 som i dag, vil de yrkesaktive utgjøre 49,4 prosent av befolkningen i 2030, mot 51 prosent i dag i AFKs hovedalternativ. SSBs middelalternativ tilsier at de yrkesaktive vil utgjøre 39,4 prosent av befolkningen. Antall yrkesaktive bosatt i fylket vil øke med litt over personer i AFKs hovedalternativ, mens antall yrkesaktive vil gå ned med cirka i SSBs middelalternativ. Er prognoseforutsetningene realistiske? En prognose er ikke bedre enn sine forutsetninger. Prognosene fra Akershus fylkeskommune viser en kraftigere vekst i befolkningen i fylket enn SSBs framskrivinger på grunn av forutsetningene om fortsatt høy innvandring og innenlands nettoflytting. Det er flere grunner til at vi mener det er rimelig å anta at det høye nivået på nettoflytting inkludert innvandring vil fortsette noe fremover i tid, og ikke falle slik SSB forutsetter. Noen av disse er: Den økonomiske situasjonen i Europa ser ikke ut til å være i rask bedring. Samtidig er det heller ikke noe som tyder på et kraftig fall i økonomien her hjemme de nærmeste årene. Økonomiske konjunkturer er imidlertid ikke så enkle å forutse. Den innenlandske nettoflyttingen til fylket er økende også i første halvår i Selv om innvandringen faller noe gjør den økte innenlandske nettoflyttingen at den totale nettoflyttingen til Akershus i første halvår i 2014 er større enn i samme periode i fjor. Selv om den generelle innvandringen til Norge går ned, slik SSB forutsetter, er det ikke sikkert innvandringen til Akershus vil falle i samme grad. Høye boligpriser i Oslo kombinert med at store deler av fylket er i overkommelig pendleravstand til hovedstaden kan gi økt bosetting i fylket så fremt det er tilgjengelige boliger Mange kommuner i fylket har store planer for fremtidig boligbygging og det forberedes for økt fortetting rundt mange av de viktigste kollektivknutepunktene i fylket. Jo lengre ut i prognoseperioden man kommer, jo større usikkerhet er det knyttet til disse forutsetningene. 37

95 Det finnes flere argumenter for at innvandringen til Norge, og Akershus, vil reduseres noe frem i tid. Spørsmålet er ikke i så stor grad om det vil skje, som når det vil skje. Blant argumentene er: Den økonomiske situasjonen i Europa ellers vil bedre seg. Økonomiske kriser varer ikke evig. Før eller siden vil det også bli nedgangstider her hjemme. Folketallsutviklingen i Sør- og Øst-Europa alene tilsier lavere innvandring på sikt (Tønnesen, Cappelen og Skjerpen, 2014). Man kan også tenke seg at arbeidsinnvandrere som har bosatt seg her da vil flytte hjem igjen. Man kan også argumentere for at den høye innenlandske nettoflyttingen til fylket ikke kommer til å vedvare i hvert fall for enkelte deler av fylket. Man kan tenke seg at et økt press på boligmarkedet i Akershus kan flytte befolkningsveksten enda lengre ut fra hovedstaden. I deler av Asker og Bærum har man allerede høye boligpriser og man kan tenke seg at dette vil dempe befolkningsveksten i disse kommunene og gi økt vekst i enkelte kommuner i Buskerud i stedet. Selv om kommunene planlegger å bygge mange boliger er det til syvende og sist etterspørselen i boligmarkedet som avgjør hvor mye som bygges. Hvis man får en situasjon hvor en høy andel av våre arbeidsinnvandrere flytter hjem igjen vil dette frigjøre boliger og vi kan få en situasjon hvor vi har stort boligoverskudd. Stort boligoverskudd i Oslo vil kunne redusere innflyttingen til Akershus. De fleste som innvandrer til Norge i dag er arbeidsinnvandrere. Norges geografiske plassering gjør at vi mottar relativt få asylsøkere. Endringer i Dublin-forordningen kan forandre på dette. I tillegg kan man ikke prognostisere krig og andre katastrofer som kan ramme mennesker både i våre nærområder og i fjernere strøk. Det er usikkerhet knyttet til alle prognoser, samtidig er man avhengig av prognoser i samfunnsplanlegging. Usikkerheten knyttet til prognoser innebærer at de bør brukes med varsomhet og at man må være klar over hvilke forutsetninger som ligger til grunn for de prognosene man velger å bruke. Planene må også ta høyde for at utviklingen kan bli annerledes enn prognosen tilsier. 38

96 Kilder Aase, Kjersti Norgård «Befolkningsframskrivinger : Fruktbarhet», SSB 2014 Aase, Kjersti Nordgård, Tønnessen Marianne og Syse, Astri «Befolkningsframskrivingene dokumentasjon av modellene BEFINN og BEFREG», SSB 2014/23 Statistisk Sentralbyrå «Framskriving av folkemengden » (NOS B583), SSB 1999 Statistisk Sentralbyrå «Sentralbyrå «Framskriving av folkemengden » (NOS C693), SSB 1986 Syse, Astri og Pham, Ding Q. «Befolkningsframskrivinger : Dødelighet og levealder», SSB 2014 Tønnessen, Marianne, Cappelen, Ådne og Skjerpen, Terje «Befolkningsframskrivingene : Inn- og utvandring», SSB

97 40