Av Torbjørn Trondsen Professor i fiskerimarkedsføring Norges fiskerihøgskole UiT Norges Arktiske Universitet Innlegg Tromsø-områdets regionråd 4.4.

Transkript

1 Av Torbjørn Trondsen Professor i fiskerimarkedsføring Norges fiskerihøgskole UiT Norges Arktiske Universitet Innlegg Tromsø-områdets regionråd

2 Norske fiskelandinger skyves mot nord Verdiandel landinger i Nord Norge Fra 49 % i 2006 til 63% i

3 Fiskelandinger i Tromsø regionen Andel av nordnorske fiskelandinger % av kvantumet (245 mill kg, derav 232 mill i Tromsø ) Økning fra 23% i % av verdi (2,1 mld kr, derav 2,0 mld i Tromsø) Økning 25% i 2008 Andel av norske fiskelandinger % av kvantum 19% andel av verdi 3

4 Årsaker til vekst i Tromsø landinger Økende mottak og lagring av fisk frosset om bord på fabrikkskip Trål og autolinefartøy kontrollert fra Vestlandet Eksempel eksport av ubearbeidet frosset torsk 2013: 51% av kvantum (86 mill kg) og 23% av eksportverdi (1,3 mld kr) En kvantumsøkning på 76 % fra 2012 (fra 49 til 86 mill kg) 50% til Kina (43 mill kg) En stor del av kvantumet er «leveringspliktig» til fiskeindustrien med hjemmel i dispensasjon fra Deltakerlovens 6 4

5 Lovgrunnlaget for fordeling av kvoter Havressurslova av 6. juni 2008 nr. 37, 2 «Dei viltlevande marine ressursane ligg til fellesskapet i Noreg.» 1: «Formålet er å sikre ei berekraftig og samfunnsøkonomisk lønsam forvaltning av ressursane å medverke til å sikre sysselsetjing og busetjing i kystsamfunna.» 7. Departementet gis fullmakter til å vurdere «kva slags forvaltningstiltak som er nødvendige for å sikre ei berekraftig forvaltning». Blant annet «ei formålstenleg fordeling av ressursane, som mellom anna kan medverke til å sikre sysselsetjing og busetjing i kystsamfunna» og «ei optimal utnytting av ressursane som er tilpassa marin verdiskaping, marknad og industri». Deltakerloven av 26. mars 1999 nr. 15 ( 1): Formålet er «å tilpasse fiskeflåtens fangstkapasitet til ressursgrunnlaget for å sikre en rasjonell og bærekraftig utnyttelse av de marine ressursene», «å øke lønnsomheten og verdiskapingen i næringen og gjennom dette trygge bosetting og arbeidsplasser i kystdistriktene», og «legge til rette for at høstingen av de marine ressurser fortsatt skal komme kystbefolkningen til gode». 5

6 Leverings- og foredlingsplikt Deltakerlovens 6 regulerer eierskap til fiskeflåten med kvoter Forbeholdt aktive norske fiskere som fortsatt er knyttet til fiske- og fangstyrket. Dispensasjon da landanleggene fikk eie trålere for å sikre råstofftilgangen til foredling Foredlingsvirksomhet det primære, ikke tråldrift I konsesjonsdokumentet står det: Trålerkonsesjonene knyttet til bestemt anleggsvirksomhet og vil ikke bli tillatt skilt fra denne virksomheten Det å eie et landanlegg uten egen drift er godkjent som tilfredsstillende av Departementet 6

7 Leveringspliktens praktisering Eksemplet Havfisk ASA (Eid av Røkkeselskapet Aker ASA) Norges største leveringspliktige leverandør av torskefisk MEN Selskapet investerer i fartøyer som prioriterer ombordfrysing for direkte eksport, med departementets velsignelse Total fangst 2013: tonn rund vekt Derav torsk: ca tonn (rund vekt) tonn, 57% frosset til eksport ubearbeidet sløyd hodekappet (mot 35% i 2012) tonn, 28 % fersk til filetering på land (mot 47% i 2012) tonn, 15 % frosset til klippfisk på Vestlandet (mot 19% i 2012) Norway Seafood (eid av Aker ASA) er Norges største fiskeindustriaktør med rett til leveringspliktig fisk Ønsker fersk fisk! 70% av råstoffet må kjøpes fersk fra kystfiskeflåten 7

8 Hvordan ble leveringsplikten uthulet? Politisk ansvar av både blå og røde fiskeriministre 2003: Svein Ludvigsen (H-Bondevik-2): Endret leveringsplikt til tilbudsplikt (som forskriftsendring) 2006: Videreført av Helga Pedersen (AP-Stoltenberg) 2011: Lisbeth Berg Hansen (AP-Stoltenberg): Aksepterte splitting av det vertikale eierskapet mellom landproduksjon og rederidrift (som forskriftsendring) Havfisk eier anlegg i Finnmark og Vesterålen/Lofoten som leies og driftes av Norway Seafoods 8

9 Uthuling av regelverket drevet av trålerredere med stor økonomisk suksess Aker meget aktiv med et kobbel av advokater og informasjonsrådgivere Følger aggressiv juridisk strategi for å endre intensjonene med reguleringene Oppsøke gråsoner Utnytte smutthull Tøye grenser Bryte regler Bruke økonomisk makt for å fremme reguleringsendring Resultat: Økende konsentrasjon av fiskerettigheter og kvoter som monopoliserer ressursrenten til redere men gir lavere verdiskapning for samfunnet og truer arbeidsplasser i kystsamfunnene Hva med formålsparagrafene i Havressursloven og Deltakerloven? Kostnadene Et stort offentlig omdømmeproblem Kystopprør har utspring i utsatte lokalsamfunn som mister råstoffgrunnlaget 9

10 Smutthull og gråsoner utnyttes Eksemplet Mehamn: Fritaket fra trålernes industrivilkår Aker fikk akseptert ny forståelse av konsesjonsvilkårene fra 2005 til : Departementet godkjenner at Aker Seafoods overtar 2,2 trålkvoter med leverings- og industrivilkår 2006: Departementet godkjenner at rettighetene overføres til nytt selskap Aker Finnmark AS Betingelsen er opprettholdelse av industrivirksomhet på det tidspunktet Aker overtok i 2005 Mehamnanlegget var konkurs og ikke i drift ved overtakelsen og ikke spesifikt nevnt I 2011 krever Aker fritak fra industrivilkåret (foredlingsplikt) innvilger departementet fritak for industrivilkåret Fritaket begrunnes i tilsagnets ordlyden om «virksomhet ved overtakelse» ikke i intensjoner med leverings- og aktivitetsplikten! 10

11 Grensene tøyes og regler brytes Dårlig egen ulønnsom drift i Mehamn brukes som dokumentasjon for å komme seg fri fra foredlingsplikten Som leveringspliktige leveranser regnes: Kystfanget fisk telles som leveringspliktig fisk Landinger fra for eksempel fra Tromvik i Tromsø transporteres til Mehamn i bil Leveringssedler skrives uten fysisk levering (Dokumentert i NRKs Brennpunkt, 2012) 11

12 Kampen om definisjonsmakta Definisjonsmakta avgjørende for lovverkets praktisering Røkke (trålerrederen?) er på offensiven med velredigert media strategi med meldingene: Trålerdrift er mest lønnsom! Ikke sant! Kystflåten gir større verdiskapning per kilo Fiskeindustri ikke lønnsom! Ikke sant! Mange lønnsomme bedrifter, men ikke Akers landanlegg (Norway Seafoods) Strukturering (konsentrasjon) av både fiskeindustri og flåten nødvendig for å oppnå lønnsomhet! Ikke sant! Satsing på markedet med fersk fisk kvalitet gir lønnsomhet. 12

13 Politiske styringsutfordringer Deltakerloven regulerer adgangen til å høste ressursene Departementets praktisering av lovene styrer strukturutviklingen i fiskeriene: Komplisert for politikerne (og Departementet) som gjør seg avhengig av næringens rådgivere for å legitimerer vedtak Gir makt til særinteressegrupper Norges fiskarlag og Fiskebåtredernes forbund i en særstilling Aker/Røkke har stor innflytelse i kraft av størrelse NB: Alle rådgiverne fremmer egne økonomiske interesser ikke fellesskapets interesser 13

14 Markedsorientert bærekraft? Bærekraftige og konkurransedyktig næringsutvikling preges av mangfold i produkter og markedsstrategier hindringer av monopoldannelse og aksept for at ikke alle lykkes i konkurransen I Fiskeridepartementet (og Nofima) forsøkes bransjeplanlegging med basis av gjennomsnittlige lønnsomhetstall Det lykkes ikke i Øst Europa! Nye muligheter fanges ikke opp, bare historie! Vekstkraft sikres av politikk som holder døra åpen for kompetente nyetablerere og innovatører til kvoter og andre ressurser 14

15 Lønnsomhet i fiskeproduksjon -ikke avhengig av størrelse! Norway Seafoods Båtsfjordbruket Gunnar Klo Rentabilitet av totalkapital 2,8 % 20,7 % 22,5 % Driftsresultat av salgsverdi -0,05 % 5,1 % 10,6 % Vareforbruk av salgsverdi 72 % 64,6 % 61,1 % Lønnskostnads av salgsverdi 11% 20,6 % 15,1 % Andre driftskostnader av salgsverdi 23 % 9,2 % 9,2 % Finanskost av salgsverdi 1,9 % 0,8 % 0,8 % Tabell: Prosent av gjennomsnittlig salgsverdi

16 Forskjellige verdikjeder Båtsfjordbruket og Gunnar Klo, Myre Maksimerer salgsverdien av de enkelte deler av fisken Produserer høyverdi loins for ferskfiskmarkedet (70-80 kr/kg) og god utnyttelse av biproduktene Kjøper dagsfersk fisk fra kystfiskeflåten (til NR minstepris?) Merverdier tas ut i produksjonsleddet 16

17 Forskjellige verdikjeder Norway Seafoods satser også på fersk 2013: 70 % av råstoffet fra kystfiskeflåten (Pressemelding NS ) Kjøper trålfisk (siste døgns fangst?) fra Havfisk. Produserer frosset filet + fersk Men Aker tar ut merverdiene i Havfisk ASA som satser frossent Resultater 2013: Norway Seafoods -43 mill, Havfisk: +134 mill, (Regnskap, overskudd før renter og skatt -EBIT, 4 kvartalsrapport 2013) Dette er et strategisk valg, ikke markedsdiktert 17

18 Island går for fersk foredling 60 % av norsk eksportverdi av torskefisk (hvorav 40% rundfrosset) er ubearbeidet På Island straffes ubearbeidet eksport av fisk med reduserte kvoter (ekstra kvotetrekk på 10%) Fabrikkskip skiftes ut med ferskfiskfartøyer Alle fangster (utenom filettrålerne) leveres fersk Gir høyere priser enn i Norge på alle produktkategoriene av saltfisk, frossenfisk og ferskfisk Ferskfiskauksjon setter direkte og indirekte markedspriser for ulike kvaliteter og anvendelser. 20% av landingene Fiskerlønningene i trålerflåten som lander utenom auksjonen fastsettes ut fra auksjonspris 18

19 Eksportsammensetning fra Island og Norge (av torskeverdi) Island Norge Norge 2013 Klippfisk 2 % 34 % 19 % Saltfisk 26 % 14 % 12 % Tørrfisk 6 % 9 % 2 % Fryst filet (inkl bipr. og panert) 32 % 7 % 4 % Fryst blokk (filet og fiskekjøtt) 4 % 3 % 3 % Fryst hel 0 % 16 % 38 % Fersk hel 3 % 10 % 20 % Fersk filet og fiskekjøtt 26 % 6 % 2 % 19

20 Fremtiden er fersk kvalitet Myndighetene kan gjennom kvotesystemet bidra til jevnere tilgang på fersk fisk Mer kvote for fersk fisk om høstene: Endre kvoteåret ( ) som på Island Ekstra kvoter til handsnøre og lineflåten som leverer fersk kvalitet Flytte kvoter fra trål til kyst/line Fjerne byråkratiske hindringer for levendelagring Flytte trålkvoter til regionale/kommunale kvotebanker? Fordeling gjennom anbudskonkurranser med leveringsplikt av fersk fisk (som drosjeløyver?) Kvotebanker kan bygges opp over tid Av ledige kvoterettigheter, ved nytildeling, generasjonsskifte Av inndragning og tilbakekjøp av kvoterettigheter fra rederne til kostpris 20

21 Det må investeres mer i markedsorientert innovasjon Kun 17% av torsken eksportert fersk ( ) Mot 81% oppdrettet fisk (88% i 2013) Fiskeren får 10 kr per kilo torsk Oppdretteren får 50 kr kilo laks Se på prisene i butikk (Menu Slettebakken, Bergen

22 Myndighetene må tilpasse hele verdikjeden fra fangst til konsument til markedskrav I dag er verdikjeden oppsplittet med lite koordinering Fiskeridirektoratet fordeler kvoter uten hensyn til kvalitet og markeder Kappfiske og dårlig markedsutnyttelse Norges Råfisklag fastsetter minstepriser uten å premiere kvalitet. For store fangster, dårlig gjennomsnittlig kvalitet Dårlig utnyttelse av de best betalende markeder Mattilsynet kontrollerer kvaliteten uten innflytelse på kvoter og prisfastsettelsen som påvirker kvaliteten Begrenset kontrollkapasitet og innflytelse på kvalitet Sjømatrådet driver felles reklame med liten innflytelse på produkter og produktkvalitet Behov for et markedsorientert verdikjederåd 22

23 Nye lønnsomme teknologiske muligheter tilgjengelige for for fersk kvalitet Levendelagring (villfisk markedstilpasset levende) Ny tineteknologi (Coolnova) gjenvinner fersk kvalitet av ferskfrosset fryselagret fisk Muliggjør markedsføring av fersk kvalitet 365 dager i året fra levendefisk- og av tinet fisk fra frossenfisklagre Verdiskapningsgevinster: Høyere priser i markeder for fersk kvalitet, Lavere transportkostnader og mindre svinn med frysing rett etter fangst og tining rett før forbruk enn i rene kjølevarekjeder, Unngå permitteringer 23

24 Oppsummering Fisken rundfryses og eksporteres i økende grad ubearbeidet Leveringsplikten uthules, fiskeforedlingsindustrien og kystsamfunn blør, verdiskapningen reduseres Svekket tillit til fiskeripolitikere som ikke følger opp lovene Kystopprøret sprer seg Fremtiden er i ferske markedsattraktive kvalitetsprodukter Øket verdiskapning på kysten forutsetter Næringstilpasning og omstilling i hele verdikjeden fra fangst til tallerken av et mangfold av lokale initiativ og eierskap Myndigheter må i større grad etablere koordinering av reglene for kvotefordeling, råfiskomsetning og felles markedsføring etter markedsbehov Lokal leveringsplikt og videreforedling kan sikres ved Regionalt kvoteutleie (som drosjeløyver) Øket kvotetrekk for eksport av ubearbeidet fisk 24