Eksport av ubearbeidet hvitfisk og mulige. omfordelingseffekter av kvotene

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Eksport av ubearbeidet hvitfisk og mulige. omfordelingseffekter av kvotene"

Transkript

1 Eksport av ubearbeidet hvitfisk og mulige omfordelingseffekter av kvotene Rapport til Stortingets utredningskontor Av Terje Morten Jørgensen og Torbjørn Trondsen Norges fiskerhøgskole Universitetet i Tromsø Tromsø

2 Sammendrag Denne rapporten analyserer eksporten fra Norge av ubearbeidet råstoff av torsk, hyse og sei. Eksporten er redusert siden 1999 både i kvantum og verdi. Eksportandelen siden 1999 av ferske og tørkede produkter (klippfisk og tørrfisk) har økt med 15 prosentpoeng til 57 % mens eksportandelen av frosset og saltede produkter er redusert tilsvarende. Eksportøkningen av klippfisk er relatert til økende bruk av rundfrosset fisk fra norske og utenlandske frysetrålere som råstoffbasis. Eksportandelen av ubearbeidet råstoff er likevel øket med 5 prosentpoeng på bekostning av bearbeidet råstoff til 24 % i Tall fra 2003 viser at eksporten av rundfrosset fisk er aller størst (nærmere 40 %) fra Møre og Romsdal noe som er mer enn tilsvarende eksport fra Nord Norge til sammen. Dette er relatert til at en stor del av frysetrålerne er tilknyttet dette fylket. Siden 1999 har landinger ved fryselager økt for norske fartøy, mens landinger for utenlandske fartøy er redusert. Fryselagrene danner basis for videre salg til både norsk industri og ubearbeidet eksport. Samlet norsk eksport av ubearbeidet frosset norskfanget torsk, hyse og sei er beregnet til 65 mill kg levende vekt i 2004 tilsvarende 38 mill kg torskeekvivalenter. Et slikt kvantum genererer 1700 arbeidsplasser i norsk fiskeindustri etter modell fra fiskeindustrien i Hammerfest hvor råstoffene landes fersk. Forvaltningssystemet kan legge føringer på landingsmønstret gjennom leveringsforpliktelser eller som på Island hvor landinger utenlands fører til avkorting i kvoter. Andelen frosset råstoff påvirkes av sammensetningen av fiskeflåten, ettersom kystflåten i all hovedsak leverer ferskt råstoff til hjemmemarkedet. Gruppekvoten for fartøy under 28 meter i 2004 var på tonn torsk, tonn hyse og tonn sei. Ved å foreta ei omfordeling av den mengden som i 2004 ble eksportert frosset ubearbeidet til denne gruppen, vil det gi en økning i kvotene for torsk på 4,5 %, 60 % for hyse og 43 % for sei. Økningen representerer fangstgrunnlaget for i underkant av 200 større kystfiskefartøyer (15-28m). Denne rapporten kan suppleres med rapportene om Nord Norges andel av norske fiskeressurser, samt rapport Fangst- og landingsmønster for trålere med leveringsforpliktelser i Finnmark. Rapportene kan lastes ned fra 2

3 Innhold 1.0 Bakgrunn Eksport Frosset råstoff Eksport etter norsk opprinnelse og utenlandsk opprinnelse Omfordeling Torsk Hyse Sei Drøftning og oppsummering Tabeller Tabell 1: Eksport av torsk, hyse og sei, i verdi og levende vekt (Kilde: Statistisk Sentralbyrå- SSB)... 5 Tabell 2 Eksport av torsk, hyse og sei, fordelt på produktanvendeler. I levendevekt. (Kilde SSB) Tabell 3: Eksport av torsk, hyse og sei, fordelt mellom bearbeidet og ubearbeidet i rundvekt (Kilde SSB)... 6 Tabell 4: Omsetning av torsk, hyse og sei gjennom 24 fryselager i Norges Råfisklags distrikt etter fartøyets nasjonalitet i levende vekt... 7 Tabell 5: Norske landinger i NR distrikt av torsk, hyse og sei levende vekt for 2004 (Kilde: Norges Råfisklag)... 7 Tabell 6: Eksport av torsk, hyse og sei totalt og ubearbeidet frossent. Mill kg levende vekt. Norsk og utenlandsk opprinnelse... 8 Tabell 7: Eksport for 2003 av frossen ubearbeidet torsk, hyse og sei, fordelt mellom produksjons-/opprinnelsesfylke, i tonn rundvekt og i % (Kilde SSB)... 9 Tabell 8: Eksport av frossen ubearbeidet torsk, hyse og sei, fordelt på år og norsk andel for 2003 og 2004 (beregnet) (Kilde SSB) Tabell 9: Fordeling av gruppekvoter for torsk Tabell 10: Fordeling av gruppekvoter for hyse Tabell 11: Totalkvote og gruppekvote for sei nord for 62. breddegrad 2004 (Reguleringsrådet, sak 14/03)

4 1.0 Bakgrunn Stortingets utredningsseksjon bestilte før påske 2005 en utredning for å belyse eksport av ubearbeidet frosset råstoff og mulige fordelingseffekter ved omdisponering av kvotene til kystflåten. Utredningen ble gjort innenfor meget korte tidsfrister. Rapport ble sendt oppdragsgiver Rapporten hadde imidlertid noen svakheter ut fra de data vi hadde tilgjengelig spesielt knyttet til forholdet mellom norsk og utenlandske fiskelandinger i Norge og videre eksport. Vi har derfor funnet det nødvendig å oppdatere rapporten. I utkast av ble eksport av frossen ubearbeidet torsk, hyse og sei beregnet til ca tonn (i rundvekt) for Ved å benytte korrekt kvantum for hele Norge, samt holde utenlandsk råstoff utenfor, er kvantumet ca tonn (i rundvekt) for Endringen har ingen betydning for totalkvantumet, da det uansett er et stort kvantum som blir eksportert frossent og ubearbeidet ut av Norge. Fordelt på de ulike fiskeslag har oppdateringene større betydning. Nye data gir oss muligheter til å korrigere eksporten etter opprinnelses-/produksjonsfylke, og det gir endringer i sammensetningen mellom torsk, hyse og sei. I denne rapporten er også eksport for 2004 inkludert. Etter avtale med oppdragsgiver offentliggjøres rapporten. Kommentarer og merknader til rapporten er velkomne. 4

5 1.1 Eksport Vi har samlet data over eksport av fiskeslagene torsk, hyse og sei. Data over eksporten bygger på statistikkbanken ved Statistisk Sentralbyrå, med ulike produktvarianter (etter HS-nummer) av fersk, fryst, saltet, tørket og annet råstoff. I tillegg har Norges fiskerihøgskole tilgjengelige data over eksport fordelt på opprinnelses-/produksjonsfylke. Dataene er opprinnelig i produktvekt, men for dette formålet er kvantumet regnet om i rundvekt (se tabell 1). Tabell 1: Eksport av torsk, hyse og sei, i verdi og levende vekt (Kilde: Statistisk Sentralbyrå- SSB) År Verdi kr Rundvekt kg Tabell 1 viser eksporttall i verdi og rundvekt for torsk, hyse og sei fra 1999 til Det er usikkerhet knyttet til omregningsfaktorer (se vedlegg 3). Kvaliteten på omregningsfaktorene er svært forskjellig hva angår landinger på den ene siden, og produsert vare på den andre. HSstandarden gir informasjon om produktenes konserveringsmåte (fersk, frossen, tørket, saltet) men gir ikke tilstrekkelig informasjon om produktenes bearbeidingstilstand (sløyd med hode etc.) for fersk og frossen vare. I Norsk Standard 9400 for registrering av landet fangst, er det definert over 5 produkttilstander som er i bruk for fersk og frossen torsk, mot ingen i HSstandarden. Tilsvarende for filet er det definert 8 produkter ved landing med ulike omregningsfaktorer, mens HS-standarden har variert mellom to og fire produkttyper, avhengig av år 1. Som en første tilnærming til problemstillingen rundt eksport, har vi valgt å gruppere eksporten i 5 produktgrupper (se tabell 2). Dette er gjort for å synliggjøre tendenser som kan være uklare når data består av mange undergrupper. Tabell 2 Eksport av torsk, hyse og sei, fordelt på produktanvendeler. I levendevekt. (Kilde SSB). år Fersk Fryst Saltet Klippfisk Tørrfisk Sum Mill kg % Mill kg % Mill kg % Mill kg % Mill kg % Mill kg , , , ,2 22 3, , , , ,9 25 3, , , , ,3 32 5, , , , ,7 33 5, , , , ,5 34 5, , , , ,5 34 5,3 648 Tabell 2 viser hvordan utviklingen i eksporten er fordelt på anvendelsesgrupper i perioden 2000 til Tendensen er at gruppene fryst og saltet har en reduksjon, mens gruppene fersk og tørket har økt. Særlig er eksporten av klippfisk øket sterkt i kvantum, noe som har 1 Fiskeridirektoratet 2001, Vedrørende bruk av statistikk fra utenrikshandelen i arbeidet med å kartlegge omfang av uregistrert fiske av torsk. 5

6 sammenheng med at denne industrien på nord Vestlandet i økende grad bruker rundfrosset råstoff fra frysetrålere som råstoffbasis. En annet tilnærming til oversikt over eksport, er skillet mellom ubearbeidet og bearbeidet råstoff. Vi har kategorisert rund fisk (fersk, kjølt og fryst) som ubearbeidet, mens all annen fisk (ulike produktvarianter av saltet, filet, filet i blokk, klippfisk, farse, tørrfisk med mer) som bearbeidet. I tillegg er oppdrett skilt ut som en egen gruppe. Tabell 3: Eksport av torsk, hyse og sei, fordelt mellom bearbeidet og ubearbeidet i rundvekt (Kilde SSB) År Ubearbeidet Bearbeidet Sum Mill kg % Mill kg % Mill kg Tabell 3 viser at andelen av ubearbeidet råstoff har økt i perioden, mens andelen bearbeidet råstoff er redusert. Tabellen sier ikke noe om verdiskapningen per kilo fisk. Verdien av eksporten av fersk rund fisk kan i noen tilfeller være høyere enn eksportverdien av bearbeidet frossen fisk regnet per kilo levende fisk. Verdiskapningseffekten av eksportprofilen krever derfor egne analyser. 1.2 Frosset råstoff Økningen av eksporten av ubearbeidet råstoff indikerer at en større andel av sysselsettingen med bearbeiding av fisken til konsumferdige produkter skjer i utlandet. Dette må sees i sammenheng med utviklingen i de globale markeder. Globaliseringen har gjort at det er blitt større internasjonal konkurranse i det nasjonale råstoffmarkedet. Dette har sammenheng med en gradvis nedbygging av toll og andre handelsbarrierer, utbygging av fryselager, samt lavere transportkostnader og mer effektivt distribusjon 2. Kinas inntreden i WTO og påfølgende aktive rolle i verdenshandelen er også av stor betydning. Norges Råfisklag viser også til en økt konkurranse om råstoffet som en følge av globalisering og en økt andel ombordfrosset råstoff. Prisen for frossent råstoff er økt, og det er etablert et prisskille mellom fersk og frosset råstoff. I dette markedet har lokale produksjonsanlegg ikke hatt samme evne til å betale samme høye priser for fersk råstoff fra kystflåten (Norges Råfisklag, Årsberetning 2002). Ved å ta utgangspunkt i Norges Råfisklags (NR) sluttseddeldata, kan vi aggregere fangst både i kilo og verdi for godkjente fryselager. Vi har valgt å aggregere på fangstår, etter fartøyets nasjonalitet, og på kilo (i rundvekt) av torsk, hyse og sei. Vi tar utgangspunkt i 24 fryselager som per januar 2005 er godkjente som nøytrale fryselager i Norges Råfisklags distrikt (se vedlegg 2). 2 Dreyer og Johansen. Fiskeriforskning, rapport 18/2000 6

7 Tabell 4: Omsetning av torsk, hyse og sei gjennom 24 fryselager i Norges Råfisklags distrikt etter fartøyets nasjonalitet i levende vekt. Fangstår Norske fartøy Utenlandsk fartøy SUM Mill kg Mill % Mill kg kg Tabell 4 viser at norske fartøy har økt mens utenlandske fartøy har hatt en reduksjon i landet kvantum. Kjøperne i førstehånd i dette markedet er dominert av formidlere, men også vanlige konvensjonelle bedrifter og fryseri er kjøpere. I tillegg til Norges Råfisklags distrikt omsettes det også hvitfisk gjennom fryselagre i Sunnmøre og Romsdal Fiskesalslag og Vest-Norges Fiskesalgslag. Vi har fått oppgitt at Sunnmøre og Romsdal Fiskesalslag (Surofi) har 7 fryselager i sitt distrikt. Mottaksnummer på disse 7 fryselagrene har vi ikke fått klargjort, slik at vi kan ikke aggregere fangsten på disse. Fra Vest-Norges Fiskesalgslag data får vi oppgitt tre fryselager med mottaksnummer. Landingene fra norske fartøy ved disse tre fryselagrene var i 2003 på 6 mill kg torsk, hyse og sei i rundvekt til en verdi av 68,2 millioner kroner. Forholdet mellom fersk råstoff og frosset råstoff i NR distrikt finner fremgår av tabell 5. Tabell 5: Norske landinger i NR distrikt av torsk, hyse og sei levende vekt for 2004 (Kilde: Norges Råfisklag) Alle NR Soner Fersk Frosset Fersk og frosset % frosset Mill kg Mill kg Mill kg % Torsk/skrei Hyse Sei Sum torsk, hyse og sei Ifølge tabell 5 er det landet knapt 73 mill kg frosset råstoff av torsk, hyse og sei fra norske fartøy. I følge tabell 4, som oppsummerer alle sluttsedler, er det aller meste av dette landet ved nøytrale fryselager (knapt 60 mill kg). Tabell 5 viser videre at 19 % av torsk/skrei landes som frosset. Sei ligger på samme nivå som torsk/skrei, mens hyse har en fryst andel på 35 %. I følge pressemelding fra NR (se vedlegg 1) av fremgår andel produsert råstoff landet i NR distrikt fra norske fartøy kontra andel eksportert uten bearbeiding. Pressemeldingen viser til Sum verdi gjennom fryselagrene (mill.kr), og verdien er 539 millioner kroner for torsk, hyse og sei hvorav 34 % ble eksportert ubearbeidet. Ved å summere sluttsedler fra NR fikk vi en verdi på 578 millioner kroner. Avviket kan skyldes at noen landinger fra norske fartøy er relatert til utenlandske kvoter. 7

8 NR s undersøkelser viser videre at andel råstoff landet av norske fiskere som er eksportert uten bearbeiding er 21 % for torsk, 95 % for hyse og % for sei. På bakgrunn av usikkerhet knyttet til forholdet mellom innenlandsk produksjon, innenlandsk konsum og norsk eksport, kan de nevnte andelene av råstoff fra NR uten bearbeiding i Norge legges til grunn ved videre beregning. Grunnen er at varestrømsanalyser over hvitfisk der også utenlandske landinger er inkludert, byr på en rekke utfordringer. Det er svakheter og begrensninger i import og eksportstatistikker. Et annet forhold er vesentlige uoverensstemmelser mellom ulike kilder både for statistikk over fangst og utenrikshandel 3. Et annet forhold er knyttet til reglene for opprinnelse. Det er tillatt å blande inn en viss % av utenlandsk råstoff i norsk råstoff under produksjonen. En produsent kan for eksempel blande inn inntil 10 % utenlandsk råstoff i produksjon av filet (der hovedandelen av råstoffet er av norsk opprinnelse). Ved eksport vil denne fileten bli registrert med norsk opprinnelse. 4 Da varestrømsanalyser byr på en rekke utfordringer, vil vi benytte våre eksporttall for å se på kvantum av ubearbeidet frossent råstoff og forholdet mellom disse. Tabell 6: Eksport av torsk, hyse og sei totalt og ubearbeidet frossent. Mill kg levende vekt. Norsk og utenlandsk opprinnelse År Totalt Fryst ubearbeidet Mill kg Mill kg % Tabell 6 viser at ca 83 mill kg (i rundvekt) råstoff av torsk, hyse og sei ble eksportert frosset og ubearbeidet ut av Norge i Dette kvantumet inkluderer både råstoff av norsk og utenlandsk opprinnelse. Dette fordeles på 16 mill kg torsk, 39 mill kg hyse og 28 mill kg sei. Fra 1999 til 2001 utgjorde eksport av frossen ubearbeidet torsk, hyse og sei 8-9 % av den totale eksporten (av torsk, hyse og sei) regnet i rundvekt. Fra 2002 til 2004 har prosentandelen økt til %. 1.3 Eksport etter norsk opprinnelse og utenlandsk opprinnelse Eksporten av frossen ubearbeidet torsk, hyse og sei er fangst fra både norske og utenlandske fartøyer. Dersom man ønsker å se hvor mye eksporten utgjør i økning for kystfiskeflåten, er det en fordel å ta utgangspunkt i råstoff fra norske fartøyer. I 2004 leverte norske fartøyer i henhold til Fiskeridirektoratet 85 % av all torskeartet fisk som ble landet i Norge fangsten (se vedlegg 5). Fordelingen mellom norske og utenlandske landinger i Norge er ikke representativ for eksporten, ettersom utenlandske fartøyer lander en høyere andel av råstoffet i fryst tilstand. 3 Bendiksen og Nilssen, Fiskeriforskning, Rapport 6/ K.Kokkvold, NFH personlig meddelelse. 8

9 Statistisk Sentralbyrå oppgir eksporten blant annet etter opprinnelses/-produksjonsfylke. Opprinnelses/-produksjonsfylke 1 (Østfold) til 20 (Finnmark), er fastlands Norge. Videre er opprinnelses/-produksjonsfylke 29 norske varer fra flere fylker, opprinnelses/- produksjonsfylke 91 er varer produsert i utlandet/direkte transitt, og opprinnelses/- produksjonsfylke 99 er varer med ukjent opprinnelse 5 Statistisk Sentralbyrå (SSB) oppgir at utenlandsk råstoff kan spores ved hjelp av kode 91. Kode 99 er ukjent eller ikke oppgitt, og er dermed forbundet med usikkerhet. I tollvesenets regler for utfylling av utførselsdeklarasjoner står det at dersom importerte varer bearbeides, og eksportverdien blir minst dobbelt så høy som importverdien, oppgis fylke; i motsatt fall oppgis kode 91, utenlandsk opprinnelse. Ved å summere kode 91, får vi oversikt over hvor mye av eksporten som kan spores tilbake til utenlandsk råstoff, i følge SSB. Tall for 2004 inngår ikke i deres standard statistikker og ikke bearbeidet. For 2003 kan vi aggregere eksport og koder for opprinnelse ved hjelp av eksportdata som er tilgjengelig ved Norges fiskerihøgskole. I tabell 7 er eksport av ubearbeidet torsk, hyse og sei vist etter opprinnelses-/produksjonsfylke. Tabell 7: Eksport for 2003 av frossen ubearbeidet torsk, hyse og sei, fordelt mellom produksjons- /opprinnelsesfylke, i tonn rundvekt og i % (Kilde SSB). Torsk Hyse Sei Sum (eksportkode ) (eksportkode ) (eksportkode ) Torsk, hyse og sei Opprinnelses- /Produksjonsfylke tonn % av norsk tonn % av norsk tonn % av norsk tonn % av norsk Østlandet-Hordaland 30 0,2 46 0, , ,2 Sogn og Fjordane 969 9, , , ,7 Møre og Romsdal , , , ,9 Trøndelag 204 2,0 18 0,1 57 0, ,5 Nordland , , , ,3 Troms , , , ,3 Finnmark , , , ,3 Flere fylker , , , ,8 Sum norsk opprinnelse , , , ,0 Utlandet/ukjent Sum Derav norsk andel 37,7 % 76,5 % 97,4 % 71,2 % Tabell 7 viser at ca tonn torsk, hyse og sei med norsk opprinnelse ble eksportert frossen og ubearbeidet ut av Norge i Fisk av norsk opprinnelse utgjorde 71,2 % av eksporten. Det er imidlertid store variasjoner i hvor stor andel av eksporten som har norsk opprinnelse for de ulike fiskeslag. For frossen ubearbeidet torsk er 37,7 % av eksporten av 5 Personlig meddelelse Kristin Aasmundsen, Statistisk Sentralbyrå, avdeling for utenrikshandel 9

10 norsk opprinnelse. Tilsvarende andel for hyse er 76,5 %, og hele 97,4 % for sei. Råstoff av ukjent opprinnelses-/produksjonsfylke er holdt utenfor, da det ikke utgjør store kvanta. Tabell 7 viser videre at eksporten av ubearbeidet råstoff registrert i Møre og Romsdal er størst med 39 % noe som alene er et større tall enn eksporten registrert i Nordland, Troms og Finnmark til sammen. Troms fylke er størst innen eksport av frossen ubearbeidet torsk, mens Møre og Romsdal er størst innen eksport av frossen ubearbeidet hyse og sei. Dette forholdet er forbundet med noe usikkerhet, ettersom det er store kvanta der opprinnelses- og produksjonsfylke kan knyttes til flere fylker. Forskjellen mellom fiskearter kan relateres til landingsforpliktelsene for trålerflåten i Finnmark som kun er knyttet til 80 % av torsken og 60 % av hysa i henhold til Fiskeridepartementets forskrifter Eksport av frossen ubearbeidet råstoff er fordelt på følgende måte mellom torsk, hyse og sei i tabell 8: Tabell 8: Eksport av frossen ubearbeidet torsk, hyse og sei, fordelt på år og norsk andel for 2003 og 2004 (beregnet) (Kilde SSB). År Torsk Hyse Sei Torsk, hyse og sei Mill kg % norsk fangst Mill kg % norsk fangst Mill kg % norsk fangst Mill kg % norsk fangst Norsk eksport av norsk fangst , , , ,2 Beregnet eksport av norsk fangst ,7* 22 76,5* 37 97,4* 65 71,2* *: 2004 antatt som 2003 Tabell 8 viser utviklingen av eksporten av frossen ubearbeidet torsk, hyse og sei for perioden For 2003 er kvantumet ca 78 mill kg (i rundvekt), og dette øker til ca 83 mill kg (i rundvekt) i Kvantumet for 2004 er ikke mulig å fordele etter opprinnelses/- produksjonsfylke, da data for dette ikke er tilgjengelig. Vi forutsetter derfor samme fordeling på opprinnelses/-produksjonsfylke som tabell 7 viser for Tabell 8 viser videre at eksport av frossen ubearbeidet torsk er mer enn halvert i perioden. Hyse har hatt en økning i kvantum, mens eksport av frossen ubearbeidet sei har hatt en kraftig økning. Ved å benytte 71,2 % som norsk andel for 2004, finner vi at 65 mill kg (i rundvekt) av frossen ubearbeidet torsk, hyse og sei med norsk opprinnelse ble eksportert fra Norge i Dette fordeler seg med 6 mill kg tonn torsk, 22 mill kg hyse og 37 mill kg sei. Omregnet i torskeekvivalenter (hvor 1 kg torsk tilsvarer 0,8 kg hyse og 0,36 kg sei i verdi) utgjør dette 38 mill kg i Dette kvantumet tilsvarer råstoffbasen for ca 1700 personer i fiskeindustrien etter den foredlingsmodellen som praktiseres ved Aker Seafood s anlegg i Hammerfest (tidligere Findus) som baseres seg fullt ut på ferske råstofflandinger fra sine trålere. 2.1 Omfordeling 6 Se Trondsen & Jørgensen Fangst- og landingsmønster for trålere med leveringsforpliktelser i Finnmark. 10

11 Dette kapitlet tar utgangspunkt i et ønske fra oppdragsgiver om å se på hva det vil bety dersom den mengden råstoff som i dag går frossent og ubearbeidet ut av Norge blir omfordelt til kystflåten (under 28 meter). Eksportstatistikken for 2004 viser at ca 83 mill kg råstoff av torsk, hyse og sei blir eksportert frossent og ubearbeidet ut av Norge. Ved å benytte samme fordeling for opprinnelse som 2003, er ca 65 mill kg beregnet til å ha norsk opprinnelse. Dette representerer en økning på 16 % fra I det følgende vil dette kvantumet bli vurdert opp mot kvotene for kystflåten under 28m. 2.2 Torsk Disponibel kvote av torsk nord for 62. breddegrad for norske fiskere var tonn i 2004 fordelt på tonn (30,2 %) til trålerne, og tonn (69,8 %) til den konvensjonelle flåten (Reguleringsrådet, sak 13/03). Til grunn for fordelingen av den norske kvoten er trålstigen av 2001 lagt til grunn. Det er en fordelingsnøkkel mellom konvensjonell sektor og trålgruppen som skiller etter hvorvidt totalkvoten er lav eller høy. Ved lav kvote (under tonn) får konvensjonell sektor 72 % av kvoten, og ved høy kvote (over tonn) får konvensjonell sektor 67 % av kvoten. Ved en kvotestørrelse mellom disse verdier skal gruppens prosentandeler utvikles lineært (Reguleringsrådet, sak 13/03). Torskefisket er regulert gjennom egne forskrifter for konvensjonelle fartøy og for fartøy med trålredskaper. Forskriften for konvensjonelle redskaper har følgende gruppekvoter: Tabell 9: Fordeling av gruppekvoter for torsk 7 Lengdegruppe Gruppekvote (i tonn) %- andel Lengde u/10 meter ,7 Lengde 10-14,99 meter ,4 Lengde 15-20,99 meter ,6 Lengde 21-27,99meter ,0 Over 28 meter ,8 Under 28 m Gruppe ,5 Sum Konvensjonell ,0 Ved å trekke fra gruppekvoten til konvensjonelle fartøy over 28 meter, får man en gruppekvote for 2004 på tonn torsk for fartøy under 28 meter med konvensjonelle redskaper. Dette innbefatter både gruppe 1 og gruppe 2 (deltidsfiskere). Dersom man legger til 6006 tonn torsk (beregnet norsk andel eksportert kvantum ubearbeidet frosset torsk) til kystflåten (under 28 meter), gir dette en ny gruppekvote på tonn. I prosent er det en økning på 4,5 %. 2.3 Hyse Disponibel kvote av hyse nord for 62. breddegrad for norske fiskere var tonn i 2004 fordelt med tonn (38,0 %) til trålerne, og tonn (62,0 %) til den konvensjonelle 7 (FORSKRIFT OM REGULERING AV FISKET ETTER TORSK MED KONVENSJONELLE REDSKAP NORD FOR 62ºN I

12 flåten (Reguleringsrådet, sak 13/03). Hysefisket er regulert gjennom egne forskrifter for konvensjonelle fartøy og for fartøy med trålredskaper. Forskriften for konvensjonelle redskaper har følgende gruppekvoter: Tabell 10: Fordeling av gruppekvoter for hyse 8 Lengdegruppe Gruppekvote (i tonn) %-andel Lengde u/10 meter ,0 Lengde 10-14,9 meter ,2 Lengde 15-20,9 meter ,8 Lengde 21-27,9meter ,0 Over 28 meter ,0 Under 28 m Gr ,0 Sum Konvensjonell ,0 Ved å trekke fra gruppekvoten til konvensjonelle fartøy over 28 meter, får man en gruppekvote for 2004 på tonn hyse for fartøy under 28 meter med konvensjonelle redskaper. Dette innbefatter både gruppe 1 og gruppe 2 (deltidsfiskere). Dersom man legger til tonn hyse (beregnet norsk andel eksportert kvantum ubearbeidet frosset hyse) til kystflåten (under 28 meter), får de en ny gruppekvote på tonn. I prosent er det en økning på 60 %. 2.4 Sei Disponibel kvote av sei nord for 62. breddegrad for norske fiskere er tonn i 2004 fordelt mellom konvensjonelle redskaper, trålredskaper og notredskaper. Tabell 11: Totalkvote og gruppekvote for sei nord for 62. breddegrad 2004 (Reguleringsrådet, sak 14/03). 9 Fartøygruppe Gruppekvote (i tonn) Konvensjonell under 28 meter Not 13-27,5 meter SUM fartøy under 28 meter Konvensjonell over 28 meter 6437 Trål Sum norsk totalkvote Tabell 11 viser at fartøy med konvensjonelle redskaper og not redskaper hadde 63 % og fartøy med trålredskaper 37 % av totalkvoten for sei Når Sei Nord er fordelt på gruppekvoter, får man følgende oversikt (J-melding ): Dersom man legger til tonn sei som ble eksportert ubearbeidet i 2004 til kvotene for kystflåten nord for 62 grader N får de en ny gruppekvote på tonn. I prosent er det en økning på 43 %. 8 FORSKRIFT OM REGULERING AV FISKET ETTER HYSE MED KONVENSJONELLE REDSKAP NORD FOR 62ºN I FORSKRIFT OM REGULERING AV FISKET ETTER SEI NORD FOR 62 N I Noe av seien som eksporteres ubearbeidet kan imidlertid være fisket i Nordsjøen sør for 62 grader N. Dette tas ikke hensyn til i dette regnestykket. 12

13 2.5 Drøftning og oppsummering Utgangspunkt for denne rapporten er eksport fra Norge av ubearbeidet råstoff av torsk, hyse og sei. Gjennomgang av eksportstatistikken viser at eksporten siden 1999 er redusert både i kvantum og verdi. Eksportandelen av ferske og tørkede (klippfisk og tørrfisk) produkter har økt mens eksportandelen av frosset og saltede produkter er redusert. Eksportøkningen av klippfisk er relatert til økende bruk av rundfrosset fisk fra norske og utenlandske frysetrålere som råstoffbasis. Andelen av ubearbeidet råstoff er likevel øket på bekostning av ubearbeidet råstoff og utgjorde 24 % i 2004 av samlet, samtidig som andelen av bearbeidet råstoff er redusert. Tall fra 2003 viser at eksporten av rundfrosset norsk torsk, hyse og sei er aller størst fra Møre og Romsdal med nærmere 40 %, noe som er mer enn tilsvarende eksport fra Nord Norge til sammen. Dette er relatert til at en stor del av frysetrålerne er tilknyttet dette fylket. Sluttseddeldata viser at landinger ved fryselager i Norges Råfisklags distrikt har økt for norske fartøy, mens landinger for utenlandske fartøy er redusert. Tidligere undersøkelser viser at norske landinger ved fryselager i all hovedsak er autolinefartøy og trålere. Et kvantum på ca tonn frosset råstoff av torsk, hyse og sei (beregnet kvantum av norsk eksport ubearbeidet i 2004) ville kunne generere 1700 arbeidsplasser i norsk fiskeindustrien hvis råstoffene var landet fersk og benyttet slik de anvendes for eksempel i fiskeindustrien i Hammerfest. Kvantumet tilsvarer 38 mill kg torskeekvivalenter som gir fangstgrunnlaget for i underkant av 200 større kystfiskefartøyer (15-28m) som fisker ca 200 torskeekvivalenter per år. Andelen frosset råstoff er påvirket av sammensetningen av fiskeflåten, ettersom kystflåten i all hovedsak leverer ferskt råstoff til hjemmemarkedet. Forvaltningssystemet kan legge føringer på landingsmønstret. Dette kjenner vi fra trålere med leveringsforpliktelser i Norge. Et annet eksempel er fra Island, der landinger utenlands fører til avkorting i kvoter for Islandske fartøy 11. Alternativt kan kvoter fra frysetrålere og andre havfiskefartøy bli fisket av kystflåten. Leie av kvoter (alternativt tildeling av kvoter) til kystfiskefartøy, vil øke sysselsettingen både for fiskefartøy og kystsamfunn i Norge. Det er mulig å styre dette, slik at kystflåten kan øke andelen ferskt råstoff, samt lande i de perioder av året hvor industrien trenger tilleggslandinger for å opprettholde sysselsettingen. Gruppekvoten for fartøy under 28 meter i 2004 var på tonn torsk, tonn hyse og tonn sei. Ved å foreta ei omfordeling av den mengden som i 2004 ble eksportert ubearbeidet (og frosset) til denne gruppen, vil det gi en økning på 4,5 % i kvotegrunnlag for torsk, 60 % for hyse og 43 % for sei. Ringvirkninger av alternative reguleringer og anvendelse av kvotene med hensyn til sysselsetting og verdiskapning (både i fiskeflåten og industrien) vil kreve ytterligere 11 Arnarson I & Trondsen T (1998): Value Adding in the First Hand Sales of Fish. A Comparison between Contract-, and Auction Market Prices. A Descriptive Analysis of the Icelandic Case. In Eide and Vassdal (eds) Proceedings to the International Institute for Fisheries Economics and Trade, the 9th world conference in Tromsø, Norway, Vol. 1, pp

14 utredninger. Det kan for eksempel gjøres ved å synliggjøre forskjeller mellom de ulike fiskerier (mht. priser, landingsmønster, landing av biprodukter eller andre fiskeslag), andre faktorer som antall fartøy, fordeling av ressurser mellom flåtegrupper, samt andre økonomiske forhold. Denne rapporten kan gjerne suppleres med vår rapport om Nord Norges andel av norske fiskeressurser, samt rapport Fangst- og landingsmønster for trålere med leveringsforpliktelser i Finnmark. Rapport kan lastes ned fra 14

15 15

16 16

17 17

18 18

19 19

20 20

21 21

22 22

23 23

24 24

25 25

26 26

27 27

Vi kan begynne med å gi et bilde av endringene i det torskefisknæringen eksporterer, noe som illustrerer endringene som har skjedd både i industrien

Vi kan begynne med å gi et bilde av endringene i det torskefisknæringen eksporterer, noe som illustrerer endringene som har skjedd både i industrien Vi kan begynne med å gi et bilde av endringene i det torskefisknæringen eksporterer, noe som illustrerer endringene som har skjedd både i industrien og i flåten de siste 15-20 årene. Figuren viser samlet

Detaljer

Generelt Omsetningsdata i denne rapporten skriver seg først og fremst fra uke 34 i 2019 ( august 2019),

Generelt Omsetningsdata i denne rapporten skriver seg først og fremst fra uke 34 i 2019 ( august 2019), Melding om fisket uke 34/2019 Rapporten skrevet mandag 26.08.2019 av Audun Reiertsen og Willy Godtliebsen Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000

Detaljer

Offisielle og avstemte tall for omsetningen 2009: Lavere priser og verdien ned, men større kvantum omsatt

Offisielle og avstemte tall for omsetningen 2009: Lavere priser og verdien ned, men større kvantum omsatt Pressemelding Norges Råfisklag, elektronisk post: firmapost@rafisklaget.no Underlagstall for teksten i denne pressemeldingen og flere spesialtema, følger etter overskriften Hovedtall på side 3. Offisielle

Detaljer

EN OVERSIKT OVER FISKET ETTER TORSK NORD 62ºN MED KONVENSJONELLE REDSKAP I ÅPEN GRUPPE

EN OVERSIKT OVER FISKET ETTER TORSK NORD 62ºN MED KONVENSJONELLE REDSKAP I ÅPEN GRUPPE EN OVERSIKT OVER FISKET ETTER TORSK NORD 62ºN MED KONVENSJONELLE REDSKAP I ÅPEN GRUPPE Statistikk og faktabeskrivelse over utviklingen i åpen gruppe i torskefiskeriene 1. Bakgrunn Fisket etter torsk nord

Detaljer

Landinger av fersk og frosset råstoff fra norsk fiskeflåte Torsk, hyse og sei i 2003, 2004 og 2005 fra fartøy over 21 meter

Landinger av fersk og frosset råstoff fra norsk fiskeflåte Torsk, hyse og sei i 2003, 2004 og 2005 fra fartøy over 21 meter RAPPORT 9/2006 Utgitt mars 2006 Landinger av fersk og frosset råstoff fra norsk fiskeflåte Torsk, hyse og sei i 2003, 2004 og 2005 fra fartøy over 21 meter Bjørn Inge Bendiksen Norut Gruppen er et konsern

Detaljer

Pressemelding Norges Råfisklag, elektronisk post: firmapost@rafisklaget.no

Pressemelding Norges Råfisklag, elektronisk post: firmapost@rafisklaget.no Pressemelding Norges Råfisklag, elektronisk post: firmapost@rafisklaget.no Underlagstall for teksten i denne pressemeldingen og andre aktuelle tall for 2011 følger under overskriften Hovedtall på side

Detaljer

Tendensen har vært at en synkende andel av råstoff av torsk, hyse og sei har blitt foredlet i Norge. I 2011 ble det eksportert cirka 91 tusen tonn

Tendensen har vært at en synkende andel av råstoff av torsk, hyse og sei har blitt foredlet i Norge. I 2011 ble det eksportert cirka 91 tusen tonn 1 2 3 Tendensen har vært at en synkende andel av råstoff av torsk, hyse og sei har blitt foredlet i Norge. I 2011 ble det eksportert cirka 91 tusen tonn uforedlet torsk (23 % av norske landinger og import

Detaljer

Norsk hvitfiskindustri i endring

Norsk hvitfiskindustri i endring RAPPORT 21/2006 Utgitt september 2006 Norsk hvitfiskindustri i endring Bjørn Inge Bendiksen Norut Gruppen er et konsern for anvendt forskning og utvikling og består av morselskap og seks datterselskaper.

Detaljer

Melding om fisket uke 2/2014

Melding om fisket uke 2/2014 Melding om fisket uke 2/2014 Generelt Rapporten skrevet fredag 10.01.2014. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner. Omsetningsdata

Detaljer

Opplegg Samspill mellom fangst- og produksjonsledd

Opplegg Samspill mellom fangst- og produksjonsledd Opplegg Samspill mellom fangst- og produksjonsledd Resultater fra en intervjuundersøkelse i fiskeindustrien To prosjekter Vertikal organisering Frysehoteller Påskjøt innenfor samarbeid og koordinering

Detaljer

Pressemelding Norges Råfisklag, elektronisk post: firmapost@rafisklaget.no

Pressemelding Norges Råfisklag, elektronisk post: firmapost@rafisklaget.no Pressemelding Norges Råfisklag, elektronisk post: firmapost@rafisklaget.no Underlagstall for teksten i denne pressemeldingen og andre aktuelle tall for 2010 følger under overskriften Hovedtall på side

Detaljer

Reker fangst, priser og eksport

Reker fangst, priser og eksport 715 16887 13280 8207 9631 20785 19508 16275 22663 16500 28953 Markedsrapport Reker fangst, priser og eksport Norsk rekefangst økte med 7200 tonn i 2015, opp fra 15984 tonn i 2014 til 23207 tonn i 2015.

Detaljer

Rundskriv nr 3/2011 Tromsø, 18.02.2011

Rundskriv nr 3/2011 Tromsø, 18.02.2011 Rundskriv nr 3/2011 Tromsø, 18.02.2011 Rundskriv nr 8/2010 utgår Til fiskere og registrerte kjøpere FØRINGS OG PAKKETILSKUDD FOR FISK I 2011 Norges Råfisklag har fått Fiskeri- og Kystdepartementets godkjenning

Detaljer

Generelt Omsetningsdata i denne rapporten skriver seg først og fremst fra uke 10 i 2017 ( mars 2017), sammenlignet med samme periode i fjor.

Generelt Omsetningsdata i denne rapporten skriver seg først og fremst fra uke 10 i 2017 ( mars 2017), sammenlignet med samme periode i fjor. Melding om fisket uke 10/2017 Rapporten skrevet mandag 13.03.2017 av Willy Godtliebsen. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill

Detaljer

Markedsbaserte reguleringer - bedre utnyttelse av råstoffet?

Markedsbaserte reguleringer - bedre utnyttelse av råstoffet? Markedsbaserte reguleringer - bedre utnyttelse av råstoffet? Bent Dreyer Fiskeriforskning Innhold Markedstilpassede høstingsstrategier - perspektivet Tidligere prosjekt og funn Framtidige utfordringer

Detaljer

Anvendelse av frosset råstoff i Sunnmøre og Romsdal Fiskesalslag sitt distrikt

Anvendelse av frosset råstoff i Sunnmøre og Romsdal Fiskesalslag sitt distrikt Rapport nr. Å 0608 Anvendelse av frosset råstoff i Sunnmøre og Romsdal Fiskesalslag sitt distrikt Brynjolfur Eyjolfsson, Kari Lisbeth Fjørtoft, Ann Helen Hellevik Ålesund, august 2006 MØREFORSKING Ålesund

Detaljer

Norske reker fangst, priser og eksport

Norske reker fangst, priser og eksport Norske reker fangst, priser og eksport Norsk rekefangst falt med 4700 tonn i 2012, ned fra 24500 tonn i 2011 til 19800 tonn i 2012. Det var rekefisket i Barentshavet som sviktet mens kystrekefisket hadde

Detaljer

Melding om fisket uke 29/2013

Melding om fisket uke 29/2013 Melding om fisket uke 29/2013 Generelt Rapporten skrevet fredag 19.07.2013. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner.

Detaljer

Markedstilpassede høstingsstrategier - et alternativ til dagens olympiske fiske Bent Dreyer Fiskeriforskning

Markedstilpassede høstingsstrategier - et alternativ til dagens olympiske fiske Bent Dreyer Fiskeriforskning Markedstilpassede høstingsstrategier - et alternativ til dagens olympiske fiske Bent Dreyer Fiskeriforskning Innhold Markedstilpassede høstingsstrategier - perspektivet Tidligere prosjekt og funn Framtidige

Detaljer

Reker fangst, priser og eksport

Reker fangst, priser og eksport Reker fangst, priser og eksport Norsk rekefangst ble redusert med 4300 tonn i 2016, ned fra 23000 tonn i 2015 til 18700 tonn i 2016. Det var en sterk tilbakegang i rekefisket i Barentshavet og kystrekefisket

Detaljer

Melding om fisket uke 24-25/2011

Melding om fisket uke 24-25/2011 Melding om fisket uke 24-25/2011 Generelt Rapporten skrevet fredag 24. juni 2011. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner.

Detaljer

Statistikk åpen gruppe i fisket etter torsk nord for 62 N i perioden 2001 til 2017

Statistikk åpen gruppe i fisket etter torsk nord for 62 N i perioden 2001 til 2017 Statistikk åpen gruppe i fisket etter torsk nord for 62 N i perioden 2001 til 2017 Synnøve Liabø Bergen, 6. oktober 2017 Om statistikken Fiskeridirektoratet har ikke noe eget register for åpen gruppe da

Detaljer

Barometer på fiskeindustrien

Barometer på fiskeindustrien Barometer på fiskeindustrien Edgar Henriksen Seniorforsker Nofima Innhold, eller hva påvirker trykket Råstofftilgangen Overvåking av vinterfisket Levendelagring Litt om produktmarkedet Portugal Fersk ubearbeidet

Detaljer

LEVERINGSPLIKT FOR FARTØY MED TORSKETRÅLTILLATELSE - ENDRING AV FORSKRIFT

LEVERINGSPLIKT FOR FARTØY MED TORSKETRÅLTILLATELSE - ENDRING AV FORSKRIFT Fylkesrådet FYLKESRÅDSSAK Til: Fra: Fylkesrådet Fylkesråd for plan og næring Løpenr.: 5782/13 Saknr.: 13/531-3 Ark.nr.: U40SAKSARKIV Dato: 14.02.2013 LEVERINGSPLIKT FOR FARTØY MED TORSKETRÅLTILLATELSE

Detaljer

FORDELING AV NORSKE FISKERESSURSER Av Torbjørn Trondsen Norges fiskerihøgskole

FORDELING AV NORSKE FISKERESSURSER Av Torbjørn Trondsen Norges fiskerihøgskole FORDELING AV NORSKE FISKERESSURSER Av Torbjørn Trondsen Norges fiskerihøgskole Foreløpige tall, sist oppdatert 25.01.05. INNHOLD Figurer: Figur 1: Totale landinger i Norge (norsk og utenlandsk) i 1000

Detaljer

Virksomhetsrapport 2016 Pris- og markedssituasjon 2017

Virksomhetsrapport 2016 Pris- og markedssituasjon 2017 Virksomhetsrapport 2016 Pris- og markedssituasjon 2017 Ass. dir Svein Ove Haugland Omsetningssjef Willy Godtliebsen Rådgiver Charles A. Aas Salgsleder Benedicte Nielsen Innhold Generelt om fjoråret Pris-

Detaljer

Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner.

Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner. Melding om fisket uke 23/2015 Generelt Rapporten skrevet mandag 08.06.2015. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner.

Detaljer

Norge og Island. Likheter og ulikheter. Edgar Henriksen, Nofima Jónas Viðarsson, Matís

Norge og Island. Likheter og ulikheter. Edgar Henriksen, Nofima Jónas Viðarsson, Matís Norge og Island Likheter og ulikheter Edgar Henriksen, Nofima Jónas Viðarsson, Matís Innhold Forskjeller i landinger av fersk torsk mellom Norge og Island Gjennom året Etter redskap Hvorfor forskjeller

Detaljer

Melding om fisket uke 8/2013

Melding om fisket uke 8/2013 Melding om fisket uke 8/2013 Generelt Rapporten skrevet fredag 22. februar 2013. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner.

Detaljer

Strukturendringer i norsk hvitfiskindustri Styringsgruppemøte i Rammeprogram for økt lønnsomhet i torskesektoren 21.

Strukturendringer i norsk hvitfiskindustri Styringsgruppemøte i Rammeprogram for økt lønnsomhet i torskesektoren 21. Strukturendringer i norsk hvitfiskindustri Styringsgruppemøte i Rammeprogram for økt lønnsomhet i torskesektoren 21. september 2011 Bjørn Inge Bendiksen 21.09.2011 1 Mange drivere for endringer i industristruktur

Detaljer

Konvensjonelle havfiskefartøy: ,5 % Åpen kystgruppe: ,8 %

Konvensjonelle havfiskefartøy: ,5 % Åpen kystgruppe: ,8 % SAK 9/2015 UTVIKLINGEN I DE ENKELTE FISKERIER I 2015 BUNNFISK NORD FOR 62 N 9.1 TORSK 9.1.1 FISKET I 2014 Tabell 1 gir en oversikt over kvoter, oppfisket kvantum og førstehåndsverdi i 2014 fordelt på de

Detaljer

Melding om fisket uke 48/2013

Melding om fisket uke 48/2013 Melding om fisket uke 48/2013 Generelt Rapporten skrevet fredag 29.11.2013. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner.

Detaljer

Sametingets innspill til Pliktkommisjonens møte i Hammerfest den 5. september 2016

Sametingets innspill til Pliktkommisjonens møte i Hammerfest den 5. september 2016 Notáhta Notat Geasa/Til: TilSbr_Navn. Min čuj./vår ref: 16/3898-2 Beaivi/Dato: 01.09.2016 Sametingets innspill til Pliktkommisjonens møte i Hammerfest den 5. september 2016 Viser til kommisjonens invitasjon

Detaljer

Tabell 1: Gruppekvoter, fangst og førstehåndsverdi i fisket etter sei nord for 62 N i 2017

Tabell 1: Gruppekvoter, fangst og førstehåndsverdi i fisket etter sei nord for 62 N i 2017 6.3 SEI NORD FOR 62 N 6.3.1 FISKET I 2017 Tabell 1 gir en oversikt over gruppekvoter, fangst og førstehåndsverdi fordelt på de ulike fartøygruppene i fisket etter sei nord for 62 N i 2017. Tabellen viser

Detaljer

Melding om fisket uke 30/2012

Melding om fisket uke 30/2012 Melding om fisket uke 30/2012 Generelt Rapporten skrevet fredag 27. juli 2012. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner.

Detaljer

HELÅRSDREVNE FARTØY I STØRRELSEN 8 METER STØRSTE LENGDE OG OVER

HELÅRSDREVNE FARTØY I STØRRELSEN 8 METER STØRSTE LENGDE OG OVER HELÅRSDREVNE FARTØY I STØRRELSEN 8 METER STØRSTE LENGDE OG OVER Kilder ved utvelging og gruppering av helårsdrevne fartøy: Fiskeridirektoratets Merkeregister Fiskeridirektoratets Konsesjons- og deltakerregister

Detaljer

Melding om fisket uke 3/2014

Melding om fisket uke 3/2014 Melding om fisket uke 3/2014 Generelt Rapporten skrevet fredag 17.01.2014. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner. Omsetningsdata

Detaljer

Lønn utgjør 8-18%, råstoff 62-77%, totalt 75%-83%

Lønn utgjør 8-18%, råstoff 62-77%, totalt 75%-83% 1 2 3 4 Lønn utgjør 8-18%, råstoff 62-77%, totalt 75%-83% 5 Tendensen har vært at en synkende andel av råstoff av torsk, hyse og sei har blitt foredlet i Norge. I 2011 ble det eksportert cirka 91 tusen

Detaljer

Reker fangst, priser og eksport

Reker fangst, priser og eksport Reker fangst, priser og eksport Norsk rekefangst økte med 2200 tonn i 2014, opp fra 13759 tonn i 2013 til 15984 tonn i 2014. Det var økning i rekefisket i Barentshavet og i kystrekefisket både i nord og

Detaljer

NOTAT Saksnummer: Fra: Andreas Haugstvedt Dato: Seksjon: Reguleringsseksjonen

NOTAT Saksnummer: Fra: Andreas Haugstvedt Dato: Seksjon: Reguleringsseksjonen NOTAT Saksnummer: 2015017902 Fra: Andreas Haugstvedt Dato: 10.12.2015 Seksjon: Reguleringsseksjonen Side 1 av 5 Telefon: TIL: Stein-Åge Johnsen E-post: andreas.haugstvedt@fiskeridir.n o REGULERING AV FISKET

Detaljer

Konsekvenser av store kvoteøkninger

Konsekvenser av store kvoteøkninger Konsekvenser av store kvoteøkninger Konsekvenser av store kvoteøkninger Forvaltningsregelen for NA torsk slår fast at man i tillegg til hensynet til torskebestanden skal: bidra til stabilitet og forutsigbarhet

Detaljer

Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner.

Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner. Melding om fisket uke 11-12/2015 Generelt Rapporten skrevet fredag 20.03.2015. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner.

Detaljer

Tabell 1: Gruppekvoter, fangst og førstehåndsverdi i fisket etter sei nord for 62 N i Fangst (tonn)

Tabell 1: Gruppekvoter, fangst og førstehåndsverdi i fisket etter sei nord for 62 N i Fangst (tonn) 4.3 SEI 4.3.1 FISKET I 2016 Tabell 1 gir en oversikt over gruppekvoter, fangst og førstehåndsverdi fordelt på de ulike fartøygruppene i fisket etter sei nord for 62 N i 2016. Tabellen viser at det gjensto

Detaljer

Melding om fisket uke 41/2013

Melding om fisket uke 41/2013 Melding om fisket uke 41/2013 Generelt Rapporten skrevet fredag 11.10.2013. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner.

Detaljer

Melding om fisket uke 2/2013

Melding om fisket uke 2/2013 Melding om fisket uke 2/2013 Generelt Rapporten skrevet fredag 11. januar 2013. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner.

Detaljer

Generelt Omsetningsdata i denne rapporten skriver seg først og fremst fra uke 11 i 2016 ( mars), sammenlignet med samme periode i fjor.

Generelt Omsetningsdata i denne rapporten skriver seg først og fremst fra uke 11 i 2016 ( mars), sammenlignet med samme periode i fjor. Melding om fisket uke 11/2016 Rapporten skrevet mandag 21.03.2016 av Willy Godtliebsen Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill

Detaljer

Basert på: Henriksen, E (20113) «Lønnsom foredling av hvitfisk i Norge hva skal til? Oppsummering av foredragsserie holdt for LO, supplert med

Basert på: Henriksen, E (20113) «Lønnsom foredling av hvitfisk i Norge hva skal til? Oppsummering av foredragsserie holdt for LO, supplert med 1 Basert på: Henriksen, E (20113) «Lønnsom foredling av hvitfisk i Norge hva skal til? Oppsummering av foredragsserie holdt for LO, supplert med relevant litteratur.» Rapport 44/2013 Nofima. 2 Mens i overkant

Detaljer

Forskrift om strukturkvoteordning mv for havfiskeflåten

Forskrift om strukturkvoteordning mv for havfiskeflåten Strandgaten 229, Pb. 2009, Nordnes, 5817 Bergen Faks 55 23 80 90* Tlf. 55 23 80 00 MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J-72-2008 (J-71-2008 UTGÅR) Bergen, 10.4.2008 HH/EW På grunn av en feil i J-71-2008 mangler

Detaljer

Eksamen i IBE211 Databaser Våren 2017

Eksamen i IBE211 Databaser Våren 2017 Avdeling for Logistikk Eksamen i IBE211 Databaser Våren 2017 Eksamensdag: 11. mai 2017 Tid: 9-13. Faglærer/tlf: Ketil Danielsen, 90619434 Hjelpemidler: Ingen Antall sider, inkl. forside og vedlegg: 6 Målform:

Detaljer

Høringsnotat om. Fleksibel kvoteutnyttelse for industrieide torsketrålere. tilrettelegging for økt ferskfiskproduksjon

Høringsnotat om. Fleksibel kvoteutnyttelse for industrieide torsketrålere. tilrettelegging for økt ferskfiskproduksjon Høringsnotat om Fleksibel kvoteutnyttelse for industrieide torsketrålere tilrettelegging for økt ferskfiskproduksjon Høringsfrist 16. ober 2013 0 1 Innledning Fiskeri- og kystdepartementet ønsker å bygge

Detaljer

Teknologiutvikling i marin sektor muligheter og trusler for Kyst-Norge Bent Dreyer & Bjørn I. Bendiksen

Teknologiutvikling i marin sektor muligheter og trusler for Kyst-Norge Bent Dreyer & Bjørn I. Bendiksen Teknologiutvikling i marin sektor muligheter og trusler for Kyst-Norge Bent Dreyer & Bjørn I. Bendiksen Innhold Marin sektor Makrotallenes tale Konkurransefortrinn Muligheter og trusler Makrotallenes tale

Detaljer

Kvalitetsstatus for råstoff av torsk og hyse

Kvalitetsstatus for råstoff av torsk og hyse Kvalitetsstatus for råstoff av torsk og hyse Fangstskader/kvalitetsfeil og økonomiske konsekvenser Presentasjon faggruppe hvitfisk 6. februar 05, FHF Marianne Svorken, Kine M.Karslen, Øystein Hermansen,

Detaljer

Virksomhetsrapport 2012 Pris- og markedssituasjon 2013. Ass. dir Svein Ove Haugland

Virksomhetsrapport 2012 Pris- og markedssituasjon 2013. Ass. dir Svein Ove Haugland Virksomhetsrapport 2012 Pris- og markedssituasjon 2013 Ass. dir Svein Ove Haugland Innhold Generelt om fjoråret Pris- og omsetningsutvikling 2012-2013 Torsk, hyse, sei, reker, kongekrabbe, taskekrabbe,

Detaljer

Prisindeks og gjennomsnittspriser for torsk

Prisindeks og gjennomsnittspriser for torsk Rapport 36/2009 Utgitt desember 2009 Prisindeks og gjennomsnittspriser for torsk Bjørn Inge Bendiksen Nofima er et næringsrettet forskningskonsern som sammen med akvakultur-, fiskeri- og matnæringen bygger

Detaljer

Høstfiske og restkvoter

Høstfiske og restkvoter Høstfiske og restkvoter Hva er de relevante problemstillingene? Edgar Henriksen 13.7.211 Høstfiske og restkvoter 1 Innhold Sesongprofil og kvoteutnyttelse i kystflåten Landinger og eksport Økende grad

Detaljer

Melding om fisket uke 38/2014

Melding om fisket uke 38/2014 Melding om fisket uke 38/2014 Generelt Rapporten skrevet fredag 19.09.2014. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner.

Detaljer

Utviklingen i kystflåten med dagens kvotesystem effekter av strukturpolitikken

Utviklingen i kystflåten med dagens kvotesystem effekter av strukturpolitikken Utviklingen i kystflåten med dagens kvotesystem effekter av strukturpolitikken KYST, FISK OG FRAMTID TROMSØ, 22. NOVEMBER 2018 John R. Isaksen Øystein Hermansen Thomas Nyrud Bent Dreyer Rapport 1/2017

Detaljer

Melding om fisket uke 45-46/2011

Melding om fisket uke 45-46/2011 Melding om fisket uke 45-46/2011 Generelt Rapporten skrevet fredag 18. november 2011. Brukbar omsetning i uke 45 med i overkant av 100 mill kroner, der det meste utgjøres av fryst råstoff på auksjon/kontrakt.

Detaljer

1 2 I mellomkrigstida ble trepartssamarbeidet mellom partene i arbeidslivet og staten etablert. Samarbeidet var og er basert på en felles forståelse av et produktivt arbeidsliv skal sikre privat (arbeid

Detaljer

FISKERIDIREKTORATET Strandgaten 229, Boks 185 Sentrum, 5804 BERGEN Telex Telefax Tlf

FISKERIDIREKTORATET Strandgaten 229, Boks 185 Sentrum, 5804 BERGEN Telex Telefax Tlf FISKERIDIREKTORATET Strandgaten 229, Boks 185 Sentrum, 5804 BERGEN Telex 42 151 Telefax 55 23 80 90 Tlf. 55 23 80 00 MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J-115-2003 (J-53-2003 UTGÅR) Saks nr. Arkiv - Dok nr.

Detaljer

nr.ir<.nr. ,. _. - --~j r;-,:1.;iv. Bergen, L FMS/EW

nr.ir<.nr. ,. _. - --~j r;-,:1.;iv. Bergen, L FMS/EW FISKERIDIREKTORATET Sua11dgatcn 229, Boks 185 Scnmun, 5804 BERGEN Telex 42 151 Telefax SS 23 80 90 Tlf. SS 23 80 00 MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J-290-2002. (J-199-2002 UTGÅR) "... ~.'! - ~..,... "...r:

Detaljer

Melding om fisket uke 27-28/2011

Melding om fisket uke 27-28/2011 Melding om fisket uke 27-28/2011 Generelt Rapporten skrevet fredag 15. juli 2011. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner.

Detaljer

Melding om fisket uke 18/2013

Melding om fisket uke 18/2013 Melding om fisket uke 18/2013 Generelt Rapporten skrevet fredag 03.05.2013. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner.

Detaljer

Justerte kvoter (tonn)

Justerte kvoter (tonn) SAK 4/2017 UTVIKLINGEN I DE ENKELTE FISKERIER I 2017 BUNNFISK NORD FOR 62 N 4.1 TORSK 4.1.1 FISKET I 2016 Tabell 1 gir en oversikt over kvoter, oppfisket kvantum og førstehåndsverdi fordelt på de ulike

Detaljer

Kvotefleksibilitetsordningen i fisket etter torsk og hyse - kvoteoverføringer fra 2016 til 2017

Kvotefleksibilitetsordningen i fisket etter torsk og hyse - kvoteoverføringer fra 2016 til 2017 FISKERIDIREKTORATET Ressursavdelingen NOTAT Saksnummer: 16/18101 Fra: Synnøve Liabø Dato: 09.09.2017 Seksjon: Reguleringsseksjonen Side 1 av 13 Kvotefleksibilitetsordningen i fisket etter torsk og hyse

Detaljer

Generelt Omsetningsdata i denne rapporten skriver seg først og fremst fra uke 1 2016 (4.-10. januar), sammenlignet med samme periode i fjor.

Generelt Omsetningsdata i denne rapporten skriver seg først og fremst fra uke 1 2016 (4.-10. januar), sammenlignet med samme periode i fjor. Melding om fisket uke 1/2016 Rapporten skrevet mandag 11.01.2016. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner. Generelt Omsetningsdata

Detaljer

Melding om fisket uke 8/2012

Melding om fisket uke 8/2012 Melding om fisket uke 8/2012 Generelt Rapporten skrevet fredag 24. februar 2012. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner.

Detaljer

Markedsbasert høsting Bent Dreyer Fiskeriforskning

Markedsbasert høsting Bent Dreyer Fiskeriforskning Markedsbasert høsting Bent Dreyer Fiskeriforskning Innhold Markedstilpassede høstingsstrategier - perspektivet Tidligere prosjekt og funn Mulige retninger for prosjektet FISKERIPOLITISKE MÅL 1975 1985

Detaljer

Tabell 1: Gruppekvoter, fangst og førstehåndsverdi i fisket etter sei nord for 62 N i Kvote (tonn)

Tabell 1: Gruppekvoter, fangst og førstehåndsverdi i fisket etter sei nord for 62 N i Kvote (tonn) 4.3 SEI 4.3.1 FISKET I 2015 Tabell 1 gir en oversikt over kvoter og fangst i 2015 fordelt på de ulike fartøygruppene i fisket etter sei nord for 62 N. Tabellen viser at totalkvoten ble overfisket med ca.

Detaljer

Generelt Omsetningsdata i denne rapporten skriver seg først og fremst fra uke 28 i 2017 ( juli 2017), sammenlignet med samme periode i fjor.

Generelt Omsetningsdata i denne rapporten skriver seg først og fremst fra uke 28 i 2017 ( juli 2017), sammenlignet med samme periode i fjor. Melding om fisket uke 28/2017 Rapporten skrevet mandag 17.07.2017 av Willy Godtliebsen. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill

Detaljer

Virksomhetsrapport 2011 Pris- og markedssituasjon Ass. dir Svein Ove Haugland

Virksomhetsrapport 2011 Pris- og markedssituasjon Ass. dir Svein Ove Haugland Virksomhetsrapport 2011 Pris- og markedssituasjon 2012 Ass. dir Svein Ove Haugland Innhold Generelt om fjoråret Pris- og omsetningsutvikling 2011-2012 Torsk, hyse, sei, reker, kongekrabbe, taskekrabbe,

Detaljer

Kommentarer til høringsutkastet vedrørende leveringsplikt for fartøy med torsketrålltillatelse.

Kommentarer til høringsutkastet vedrørende leveringsplikt for fartøy med torsketrålltillatelse. Å Fiskeri- og kystdepartementet P.B. 8118 Dep 0032 OSLO Kommentarer til høringsutkastet vedrørende leveringsplikt for fartøy med torsketrålltillatelse. B~ ru nn Undertegnede er styreleder og daglig leder

Detaljer

Møre og Romsdal. Sjømatfylke nr. 1

Møre og Romsdal. Sjømatfylke nr. 1 Møre og Romsdal Sjømatfylke nr. 1 Sjømatnæringa i Møre og Romsdal Tradisjon Lidenskap Fremtid Foto: Lars Olav Lie Møre og Romsdal er sjømatfylke nr. 1 700.000 tonn sjømat blir produsert årlig Det tilsvarer

Detaljer

Melding om fisket uke 13/2014

Melding om fisket uke 13/2014 Melding om fisket uke 13/2014 Generelt Rapporten skrevet fredag 28.03.2014. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner.

Detaljer

Melding om fisket uke 26-27/2011

Melding om fisket uke 26-27/2011 Melding om fisket uke 26-27/2011 Generelt Rapporten skrevet fredag 8. juli 2011. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner.

Detaljer

Generelt Omsetningsdata i denne rapporten skriver seg først og fremst fra uke 20 i 2017 ( mai 2017), sammenlignet med samme periode i fjor.

Generelt Omsetningsdata i denne rapporten skriver seg først og fremst fra uke 20 i 2017 ( mai 2017), sammenlignet med samme periode i fjor. Melding om fisket uke 20/2017 Rapporten skrevet mandag 22.05.2017 av Charles A. Aas og Willy Godtliebsen. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000

Detaljer

Strukturering av fiskeflåten av fartøy mellom 11 og 15 meter. Konsekvenser og alternativer.

Strukturering av fiskeflåten av fartøy mellom 11 og 15 meter. Konsekvenser og alternativer. Notat 26.3.2007 Av Torbjørn Trondsen Norges fiskerihøgskole, Universitetet i Tromsø 1 Stortingsmelding 21 (2006-2007) Strukturering av fiskeflåten av fartøy mellom 11 og 15 meter. Konsekvenser og alternativer.

Detaljer

SVAR TIL SPØRSMÅL OG PROBLEMSTILLINGER - LANDINGSMØNSTERET I TORSKEFISKERIENE

SVAR TIL SPØRSMÅL OG PROBLEMSTILLINGER - LANDINGSMØNSTERET I TORSKEFISKERIENE FISKERIDIREKTORATET «Soa_Navn» Reguleringsseksjonen Postboks 185 Sentrum Saksbehandler: Erling Johan Johansen Telefon: 959 34 455 5804 Bergen Att: Synnøve Liabø Vår referanse: 11/11343-2 Deres referanse:

Detaljer

FORVALTNINGEN AV VANLIG UER (SEBASTES NORVEGICUS)

FORVALTNINGEN AV VANLIG UER (SEBASTES NORVEGICUS) SAK 5 FORVALTNINGEN AV VANLIG UER (SEBASTES NORVEGICUS) 1 ENDRINGER I ÅRETS REGULERING Fiskeridirektøren vil på bakgrunn av anmodningen fra arbeidsgruppen foreslå stans i det direkte fisket etter uer med

Detaljer

Melding om fisket uke 14/2013

Melding om fisket uke 14/2013 Melding om fisket uke 14/2013 Generelt Rapporten skrevet fredag 05.04.2013. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner.

Detaljer

Strategi Riktig Laks!

Strategi Riktig Laks! Strategi Riktig Laks! Uke 14 8. april Prisutvikling (Fersk sløyd superior laks, ferdig pakket. FCA Oslo) Uke 12 kg 23 kg 34 kg 45 kg 56 kg 67 kg +7 kg Gj. Snitt 13 Etteranm. 19,27 22,74 25,20 25,13 24,69

Detaljer

FORSKRIFT OM ENDRING AV FORSKRIFT OM REGULERING AV FISK.ET ETTER TORSK MED KONVENSJONELLE REDSKAP NORD FOR 62 N I 2001

FORSKRIFT OM ENDRING AV FORSKRIFT OM REGULERING AV FISK.ET ETTER TORSK MED KONVENSJONELLE REDSKAP NORD FOR 62 N I 2001 MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J-78-2001 (J-234-2000 UTGÅR) Bergen, 442001 HØ/SIR FORSKRIFT OM ENDRING AV FORSKRIFT OM REGULERING AV FISKET ETTER TORSK MED KONVENSJONELLE REDSKAP NORD FOR 62 N I 2001 Fiskeridepartementet

Detaljer

Anslått bestand på 4,4 mill tonn Dobbelt så mye som i 2008 Største bestandsestimat siden 1992

Anslått bestand på 4,4 mill tonn Dobbelt så mye som i 2008 Største bestandsestimat siden 1992 Loddefisket 009 John R. Isaksen 1. mai 009 Referansegruppemøte i Oslo 1 ICES-råd (primo oktober 008) Anslått bestand på 4,4 mill tonn Dobbelt så mye som i 008 Største bestandsestimat siden 199 For første

Detaljer

Generelt Omsetningsdata i denne rapporten skriver seg først og fremst fra uke 29 i 2017 ( juli 2017), sammenlignet med samme periode i fjor.

Generelt Omsetningsdata i denne rapporten skriver seg først og fremst fra uke 29 i 2017 ( juli 2017), sammenlignet med samme periode i fjor. Melding om fisket uke 29/2017 Rapporten skrevet mandag 24.07.2017 av Willy Godtliebsen. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill

Detaljer

Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i kroner, evt. mill kroner.

Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i kroner, evt. mill kroner. Melding om fisket uke 17/2015 Generelt Rapporten skrevet fredag 24.04.2015. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner.

Detaljer

Rapporten om pliktsystemet

Rapporten om pliktsystemet Rapporten om pliktsystemet Fra ekspertgruppen Oslo, 12. oktober 2016 Ekspertgruppens medlemmer Professor emeritus Lars Mathiesen, NHH, Hordaland, (leder) Rådmann Erik Arnesen, Hasvik kommune, Finnmark

Detaljer

- fiskeri, industri og demografi for norske kystsamfunn

- fiskeri, industri og demografi for norske kystsamfunn Fisken og folket - fiskeri, industri og demografi for norske kystsamfunn Referansegruppemøte i «Økt lønnsomhet i torskesektoren» 18/06 2015 Audun Iversen, Edgar Henriksen og Bjørn-Inge Bendiksen 10.02.2015

Detaljer

Til delvis dekning av tilvirkernes kostnader ytes tilskudd for føring av fersk råstoff etter følgende bestemmelser:

Til delvis dekning av tilvirkernes kostnader ytes tilskudd for føring av fersk råstoff etter følgende bestemmelser: Rundskriv nr 9/2016 11.03.2016 Rundskriv nr 6/2015 utgår Til fiskere og registrerte kjøpere FØRINGS- OG PAKKETILSKUDD FOR FISK 2016 Norges Råfisklag har fått Nærings- og Fiskeridepartementets godkjenning

Detaljer

Strategi Riktig Laks!

Strategi Riktig Laks! Strategi Riktig Laks! Uke 41 14. oktober Prisutvikling (Fersk sløyd superior laks, ferdig pakket. FCA Oslo) Uke 12 kg 23 kg 34 kg 45 kg 56 kg 67 kg +7 kg Gj. Snitt 40 Etteranm. 19,01 23,44 24,63 24,90

Detaljer

Generelt Omsetningsdata i denne rapporten skriver seg først og fremst fra uke 20 i 2016 (16.- 22. mai 2016), sammenlignet med samme periode i fjor.

Generelt Omsetningsdata i denne rapporten skriver seg først og fremst fra uke 20 i 2016 (16.- 22. mai 2016), sammenlignet med samme periode i fjor. Melding om fisket uke 20/2016 Rapporten skrevet mandag 23.05.2016 av Charles Aas og Willy Godtliebsen. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000

Detaljer

FISKERIDIREKTORATET Strandgaten 229, Boks 185 Senttum, 5804 BERGEN Telex 42 151 Telefax 55 23 80 90 Tlf. 55 23 80 00

FISKERIDIREKTORATET Strandgaten 229, Boks 185 Senttum, 5804 BERGEN Telex 42 151 Telefax 55 23 80 90 Tlf. 55 23 80 00 FISKERIDIREKTORATET Strandgaten 229, Boks 185 Senttum, 5804 BERGEN Telex 42 151 Telefax 55 23 80 90 Tlf. 55 23 80 00 MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J-198-2002 (J-195-2002 UTGÅR) Bergen, 24.09.2002 THÆW

Detaljer

Fiskeri - ringvirkninger i Troms fylke. Thomas Nyrud, Roy Robertsen og Edgar Henriksen

Fiskeri - ringvirkninger i Troms fylke. Thomas Nyrud, Roy Robertsen og Edgar Henriksen Fiskeri - ringvirkninger i Troms fylke Thomas Nyrud, Roy Robertsen og Edgar Henriksen Innhold 1. Fiskerinæringen i Troms a) Flåten og fiskeindustrien 2. Sysselsetting 3. Skattebidrag 4. Verdiskaping 5.

Detaljer

Melding om fisket uke 16/2013

Melding om fisket uke 16/2013 Melding om fisket uke 16/2013 Generelt Rapporten skrevet fredag 19.04.2013. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner.

Detaljer

Innholdsfortegnelse. Landsdelsutvalget 2008

Innholdsfortegnelse. Landsdelsutvalget 2008 Landsdelsutvalget Innholdsfortegnelse Sammendrag... Begrepsliste... Bakgrunn... Strukturkvoteordning... Kondemneringsordning... Datamateriale... Definisjon av kystfartøy... Fartøy med deltakelsesrettigheter

Detaljer

Om kapasitet og kvalitet Bent Dreyer Fiskeriforskning

Om kapasitet og kvalitet Bent Dreyer Fiskeriforskning Om kapasitet og kvalitet Bent Dreyer Fiskeriforskning Kapasitet - innhold Krisen og mulige årsaker Status kapasitet hvitfiskindustrien Krisen og mulige årsaker Ordinæ rt resultat før skatt (% av driftsinntekter)

Detaljer

Av Torbjørn Trondsen Professor i fiskerimarkedsføring Norges fiskerihøgskole UiT Norges Arktiske Universitet Innlegg Tromsø-områdets regionråd 4.4.

Av Torbjørn Trondsen Professor i fiskerimarkedsføring Norges fiskerihøgskole UiT Norges Arktiske Universitet Innlegg Tromsø-områdets regionråd 4.4. Av Torbjørn Trondsen Professor i fiskerimarkedsføring Norges fiskerihøgskole UiT Norges Arktiske Universitet Innlegg Tromsø-områdets regionråd 4.4.14 1 Norske fiskelandinger skyves mot nord Verdiandel

Detaljer

NOTAT Saksnummer: 16/18101 Fra: Guro Gjelsvik Dato: Seksjon: Reguleringsseksjonen Side 1 av 13

NOTAT Saksnummer: 16/18101 Fra: Guro Gjelsvik Dato: Seksjon: Reguleringsseksjonen Side 1 av 13 FISKERIDIREKTORATET Ressursavdelingen NOTAT Saksnummer: 16/18101 Fra: Guro Gjelsvik Dato: 10.02.2017 Seksjon: Reguleringsseksjonen Side 1 av 13 Kvotefleksibilitetsordningen i fisket etter torsk, hyse og

Detaljer

Melding om fisket uke 7/2015

Melding om fisket uke 7/2015 Melding om fisket uke 7/2015 Generelt Rapporten skrevet fredag 13.02.2015. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner. Omsetningsdata

Detaljer

FISKERIDIREKTORATET Strandgaten 229, Boks 185 Sentrum, 5804 BERGEN Telex Telefax Tlf

FISKERIDIREKTORATET Strandgaten 229, Boks 185 Sentrum, 5804 BERGEN Telex Telefax Tlf Telex 42 151 Telefax 55 23 80 90 Tlf. 55 23 80 00 MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J-176-2002 (J-172-2002 UTGÅR) ] Bergen, 27.08.2002 FSUÆWI FORSKRIFT OM ENDRING I FORSKRIFT OM REGULERING AV FISKET ETTER

Detaljer

Melding om fisket uke 25/2012

Melding om fisket uke 25/2012 Melding om fisket uke 25/2012 Generelt Rapporten skrevet fredag 22. juni 2012. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner.

Detaljer