Referansedata Fylke: Telemark Prosjekttilhørighet: Frivilligvern Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde

Transkript

1 Vissevåg ** Referanse: Reiso S Naturverdier for lokalitet Vissevåg, registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig utredning. (Weblink: Referansedata Fylke: Telemark Prosjekttilhørighet: Frivilligvern 2015 Kommune: Porsgrunn Inventør: SRE H.o.h.: moh Vegetasjonsone: boreonemoral 100% Areal: 899 daa Vegetasjonseksjon: O1-Svakt oseanisk Sammendrag Avgrenset areal ligger på åspartiene Borås og Vilskeåsen, rett øst for Vissevåg i Bergsbygda, Porsgrunn kommune. Et småkollet og variert landskap preger området. Typisk for kollene er avrundede topp-platåer omringet av bratte lisider. Kollene er ispedd flere små sprekkedaler som gir variert småskalatopografi. Mellom kollene inngår dypere dalfører, der det mest markerte dalføre i undersøkelsesområdet går langs bekken Rutua. Berggrunnen består av lettforvitrelig larvikitt som gir næringsrikt jordsmonn. Langs Rutua inngår også marin leire. Avgrenset område er dominert av fattige til intermediære vegetasjonstyper langs toppartiene, og rike vegetasjonstyper ned lisidene, langs dalfører og søkk. De sør og vestvendte lisidene domineres rik edellauvskog, hovedsakelig av typen lågurt-eikeskog i øvre deler av lia, med rasmark-lindeskog ned lia. Av grunntyper dominerer svak lyng lågurtskog i øvre deler av liene, med lågurtskog i de bratteste liene og langs sprekkedaler. Eik, lind og hassel dominerer lisidene, men innslag av spisslønn, osp og gran. På kollene er eik og furu vanligst med innslag av osp, bjørk og gran, samt noe lind og hassel langs små sprekkedaler. Langs Rutua og friske søkk inngår også overganger mot boreonemoral granblandingsskog av lågurt-, storbregne og høgstaudetype. Her preger gran, gråor, selje, svartor, hegg og hassel skogbildet. I nedre deler av liene finnes også innslag av alm og ask. Totalt sett bærer området preg av middelaldrende skog, der biologisk gamle og grove trær kun finnes spredt og død ved er dominert av ferske nedbrytningsstadier og midlere dimensjoner. Toppområdene har flere eldre småvokste eik og furu opp mot 60 cm i brysthøydediameter, der enkelte eiker har døde tredeler og begynnende hulheter. Det finnes også spredte eike gadd av små dimensjoner, noen gadd og ferske vindfall finnes av furu også. Ned lia er skogen jevnt over yngre med dimensjoner på cm i diameter som vanlig. Eldre eik og lindekloner forekommer, men spredt. Stedvis inngår også eldre osp, med en del død ved. Langs Rutua finnes også innslag av nokså grovvokst granskog, med begynnende dødveddannelse. Også partier med ungskog og tette granplantasjer inngår stedvis. Lokaliteten har dokumentert et middels rikt artsmangfold, hovedsakelig knyttet til rester av gammel eik og død osp. Størst potensial for flere rødlistede arter antas å være knyttet til markboende sopp i lågurt-eikeskog. Trass en dårlig sopphøst ble den sjeldne slørsoppen gullskjellet slørsopp (EN) funnet med flere eksemplarer under eik og lind ved undersøkelsene i de rikere vestvende skrentene av Vilskeåsen. Dette understreker potensialet for flere krevende arter. Lokaliteten omfatter areal med eldre rik edelløvskog og rik blandingsskog, inkludert betydelige areal med den rødlistede naturtypen lågurt-eikeskog (NT). Den økologiske variasjonen i området er stor, som typisk for kollelandskapet i regionen. Tre store kjerneområder er avgrenset dels basert på nye og tidligere kartlegginger. Ingen av disse er riktignok avgrenset i sin helhet, grunnet snevert avgrenset undersøkelsesområde som i liten grad følger naturlige gradienter og terrengformasjoner. Dette gir en dårlig arrondering av verneforslaget, både mhp. kjente verdier og landskapsrom, noe som vurderes som en betydelig negativ faktor i den totale verdisettingen. Området vurderes med bakgrunn i dette til regional verdi (**). Området vil kunne bidra til oppfylling enkelte mangler i skogvernet (Framstad et al. 2002, 2003, 2010). Av generelle mangler bidrar området først og fremst som rik skog og som lavereliggende skog. Av prioriterte skogtyper inngår først og fremst edelløvskog (lågurt-eikeskog). Feltarbeid Området ble undersøkt av Sigve Reiso i løpet av en lang dag den Været var fint og tidspunkt på året gunstig for å fange opp de fleste ettersøkte artsgrupper, også ettårige sopp. Utvelgelse og undersøkelsesområde Lokaliteten inngår i arbeidet med frivillig vern i regi av Miljødirektoratet, Fylkesmannen i Telemark og grunneiere. Det på forhånd avgrensede undersøkelsesområdet Vissevåg omfattet et areal på 910 daa. Tidligere undersøkelser Det er tidligere foretatt naturtypekartlegging i området fra 1999 og 2001 (Naturbase 2016), samt MiS-registreringer på produktive areal. Tre store naturtyper er avgrenset delvis innenfor undersøkelsesområdet, hvorav en har A-verdi og to har B-verdi. Alle tre er inkludert i kjerneområdene.

2 Beliggenhet Lokaliteten ligger på åspartiene Borås og Vilskeåsen, rett øst for Vissevåg i Bergsbygda, Porsgrunn kommune. Naturgrunnlag Topografi Et småkollet og variert landskap preger området. Typisk for kollene er avrundede toppplatåer omringet av bratte lisider. Kollene er ispedd flere små sprekkedaler som gir variert småskalatopografi. Mellom kollene inngår dypere dalfører, der det mest markerte dalføre i undersøkelsesområdet går langs bekken Rutua. Geologi Berggrunnen består av lettforvitrelig larvikitt som gir næringsrikt jordsmonn (NGU 2016a). Kollene er grunne, lisidene preget av dels grunnehyller med finkornet skredjord, eller ren blokkmark. Langs Rutua inngår også marin leire. Vegetasjonsgeografi Vegetasjonseksjon: O1-Svakt oseanisk, vegtasjonsone: boreonemoral 100%. Undersøkt areal ligger i boreonemoral sone i svakt oseanisk seksjon (Moen 1998). Klima Tilbudsområdet er preget av tørre og varme skogtyper, skyggefulle og friske-fuktige skogmiljøer finnes først og fremst langs Rutua der topografien er beskyttet med et svak kløftepreg. Økologisk variasjon Selv om avgrensingen ikke fanger hele spennet av topografisk variasjon rundt kollene er den økologiske variasjonen nokså stor. Fra de skrinne eksponerte toppene til frodige og skyggefulle miljøer langs Rutua. Også over rikhetsgradienten varierer det mye fra rike edelløvskog til fattig barskog. Treslagsvariasjonen er også stor. Vegetasjon og treslagsfordeling Avgrenset område er dominert av fattige til intermediære vegetasjonstyper langs toppartiene, og rike vegetasjonstyper ned lisidene, langs dalfører og søkk. De sør og vestvendte lisidene domineres rik edellauvskog, hovedsakelig av typen lågurt-eikeskog i øvre deler av lia, med rasmark-lindeskog ned lia. Av grunntyper dominerer svak lyng lågurtskog i øvre deler av liene, med lågurtskog i de bratteste liene og langs sprekkedaler. Eik, lind og hassel dominerer lisidene, men innslag av spisslønn, osp og gran. På kollene er eik og furu vanligst med innslag av osp, bjørk og gran, samt noe lind og hassel langs små sprekkedaler. Det finnes også bestand med barblandingsskog på blåbærmark, samt partier med åpen kalkfattig grunnlendt lyngmark med einer. Eikeskogen i de sør og vestvendte øvre liene er nokså åpen og gressdominert. Foruten gress inngår også arter som ormetelg, liljekonvall, skogfiol, hengeaks, grasstjerneblom, knollerteknapp, kantkonvall og tveskjeggveronika. På rikere partier ned lia også skogsvingel, blåveis og myske. Langs Rutua og friske søkk inngår også overganger mot boreonemoral granblandingsskog av lågurt-, storbregne og høgstaudetype. Her preger gran, gråor, selje, svartor, hegg og hassel skogbildet. I nedre deler av liene finnes også innslag av alm og ask. Noterte arter i feltsjiktet langs Rutua er hengeving, vendelrot, mjødurt, moskusurt, strutseving, trollurt, skogburkne, skogsalat, skogsnelle, skogsvinerot og maiblom, også blåveis, skogsvingel, myske og skogbingel i nedre del. Skogstruktur og påvirkning Totalt sett bærer området preg av middelaldrende skog, der biologisk gamle og grove trær kun finnes spredt og død ved er dominert av ferske nedbrytningsstadier og midlere dimensjoner. Toppområdene har flere eldre småvokste eik og furu opp mot 60 cm i brysthøydediameter, der enkelte eiker har døde tredeler og begynnende hulheter. Det finnes også spredte eike gadd av små dimensjoner, noen gadd og ferske vindfall finnes av furu også. Ned lia er skogen jevnt over yngre med dimensjoner på cm i diameter som vanlig. Eldre eik og lindekloner forekommer, men spredt. Stedvis inngår også eldre osp, med en del død ved. Langs Rutua finnes også innslag av nokså grovvokst granskog, med begynnende dødveddannelse. En del død ved finnes også av or og borealt løv i dette området, samt enkelte grovvokste alm og ask på cm i diameter. Også partier med ungskog finnes, av størst betydning øst på Vilksåsen og lengst vest bak bebyggelsen ved Vissevåg. Sistnevte omfatter stort sett yngre hasselkratt og borealt løv etter uttak av gran. Tett ungskog av gran finnes i bekkedalen nord for Vilksåsen. Kjerneområder I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Vissevåg. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet. 1 Vissevåg Ø Naturtype: Rik edellauvskog - Lågurt-eikeskog BMVERDI: A Innledning: Lokaliteten er kartlagt av Sigve Reiso (BioFokus) i forbindelse med kartlegging av områder meldt inn for frivillig vern. Området er tidligere kartlagt i naturtypesammenheng i 2001, og kun nordre deler av naturtypearealet er undersøkt i denne sammenheng.

3 Arealet sør for Nilses åser er ikke oppdatert. Beliggenhet og naturgrunnlag: Området omfatter eldre edelløvskog på kollepartiet og i de vest-sørvendte liene rundt Vilskeåsen ved Vissevåg i Bergsbygda, Porsgrunn. Berggrunnen består av lettforvitrelig larvikitt som gir næringsrikt jordsmonn. Kollene er grunne, lisidene preget av dels grunnehyller med finkornet skredjord, eller ren blokkmark. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten domineres av rik edellauvskog, med mosaikk av utformingene lågurteikeskog og rasmark lindeskog. Lågurteikeskogen er konsentrert til de slake liene på toppområdet og de grunne vestvendte skrentene med skredjord. Lindeskogen har størst dominans i tresatt blokkmark. Av grunntyper dominerer lågurtskog i liene med overganger mot svak lyng lågurt- og lyngskog opp mot topparealet. Eik, lind og hassel dominerer lisidene, men innslag av spisslønn, osp og gran. På kollen er eik og furu vanligst med innslag av osp, bjørk og gran, samt noe lind og hassel langs små sprekkedaler. De rikeste partiene har innslag av arter som skogsvingel, blåveis, liljekonvall og ormetelg. På toppområdet er det fattigere gressdominert lyngskog med einer og en del liljekonvall og knollerteknapp i hellende terreng. Toppområdet har flere eldre småvokste eik og furu opp mot 60 cm i brysthøydediameter, der enkelte eiker har døde tredeler og begynnende hulheter. Det finnes også spredte eike gadd av små dimensjoner, noen gadd og ferske vindfall finnes av furu også. Ned lia er skogen jevnt over yngre med dimensjoner på cm i diameter som vanlig. Eldre eik og lindekloner forekommer men spredt. I rasmarka mellom Holtåsen og Nilses Åser forekommer også gamle, styva lindetrær. Totalt sett bærer området preg av halvgammel skog, der biologisk gamle og grove trær kun finnes spredt og død ved er dominert av ferske nedbrytningsstadier og midlere dimensjoner. Artsmangfold: Trass en dårlig sopphøst ble den sjeldne slørsoppen gullskjellet slørsopp (EN) funnet med flere eksemplarer under eik og lind i de rikere vestvende skrentene med skredjord. Dette antyder potensial for flere sjeldne markboende lågurtsopper. For øvrig ble ruteskorpe (NT) notert fra gammel småvokst eik på toppområdet. Fra tidligere er eikegreinkjuke (NT) og oksetungesopp (NT) kjent fra eik i området, samt lys hårkjuke (VU), begerfingersopp og sinoberbille (NT) fra osp (Artskart 2016). På eldre eik forekommer stedvis lavene kystnever, lungenever og sølvnever. Bruk, tilstand og påvirkning: Trolig er området tidligere beitet, noe gressdominans langs toppen av kollen antyder. Forøvrig få nyere inngrep. Del av helhetlig landskap: Del av kollelandskapet på Bergsbygda med stor tetthet av naturtyper. Verdivurdering: Rik edellauvskog med betydelig andel lågurt-eikeskog med innslag av gammel eik. Området får høy verdi for areal og artsmangfold. Lokaliteten vurderes derfor som svært viktig A. Skjøtsel og hensyn: Det er ikke behov for skjøtsel for å videreutvikle gammelskogsverdiene. 2 Vissevåg NØ Naturtype: Gammel lavlandsblandingsskog - Boreonemoral gran-blandingsskog BMVERDI: B Innledning: Lokaliteten er kartlagt av Sigve Reiso (BioFokus) i forbindelse med kartlegging av områder meldt inn for frivillig vern. Området er tidligere kartlagt i naturtypesammenheng i 1999, kun stikkprøvemessig undersøkt i 2015 i hhv øvre og nedre del. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten omfatter skogen langs bekken Rutua men tilgrensende friske lisisder. Rutua danner en nokså trang bekkedal/kløft i noen hundre meter før den renner ut i Eidangerfjorden ved Døvik, i Bergsbygda, Porsgrunn. Berggrunnen i området består av larvikitt. I bunn av dalen er varierende mengde marin leire, med berglendte kløftesider og partier med grov blokkmark. Lokaliteten omfatter den delen av bekken som begynner like etter jordene ved Stulen, midt mellom Borås og Vilskeåsen. Herfra danner bekken mange stryk, og renner mellom store blokker med fjellvegger på begge sider. Noe lenger ned flater terrenget ut, og bekken renner noe roligere før den passerer hovedveien ut til Bjønnes. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten har stor treslagsblanding med en del gran så gammel blandingsskog i lavlandet med utforming boreonemoral granblandingsskog er vurdert som best passende naturtype. Partier har i partier overganger mot alm-oreskog, gråor-heggeskog og or-askeskog. Dominerende grunntyper er lågurtskog, storbregneskog, høgstaudeskog. Gran, gråor, selje, svartor, hegg og hassel preger skogbildet i øvre deler. Nedre deler har mer innslag av alm og ask, samt gran, lind, hassel og furu. Også enkelte grovvokste trær bl.a. alm og ask på cm i diameter. Noterte arter i feltsjiktet er hengeving, vendelrot, mjødurt, moskusurt, strutseving, trollurt, skogburkne, skogsalat, skogsnelle, skogsvinerot og maiblom, også blåveis, skogsvingel, myske og skogbingel i nedre del. Granskogen er nokså grovvokst og har begynt å produsere død ved. En del død ved finnes også av or og borealt løv. Artsmangfold: Foruten alm (VU) og ask (VU), råtevedsoppene svartsonekjuke (NT) og piggbroddsopp kjent fra død ved av gran på lokaliteten. På bark av eldre graner også gammelgranslav og kattefotlav. Samt orenål på or, og stor ospeildkjuke på osp. Bruk, tilstand og påvirkning: Rester etter to ulike møller eller sager finnes i den nederste halvdelen av lokaliteten.forøvrig få nyere inngrep. Fremmede arter: Nederst står flere trær av noe som trolig er lærk. Del av helhetlig landskap: Del av kollelandskapet på Bergsbygda med stor tetthet av naturtyper. Verdivurdering: Frisk og skyggefull blandingsskog langs bekkedal. Området får høy verdi for areal, middels for skogtilstand og lavt for artsmangfold. Lokaliteten vurderes derfor som viktig B. Skjøtsel og hensyn: Det er ikke behov for skjøtsel for å videreutvikle gammelskogsverdiene. 3 Borås Naturtype: Rik edellauvskog - Lågurt-eikeskog BMVERDI: B Innledning: Lokaliteten er kartlagt av Sigve Reiso (BioFokus) i forbindelse med kartlegging av områder meldt inn for frivillig vern. Området er tidligere kartlagt i naturtypesammenheng i 2001, og kun nordre deler av naturtypearealet er undersøkt i denne sammenheng. Beliggenhet og naturgrunnlag: Edelløvskog på den vestlige delen av Borås i Bergsbygda, like sør for E-18, Porsgrunn. Det meste av lokaliteten heller mot sør og vest. Berggrunnen består av lettforvitrelig larvikitt som gir næringsrikt jordsmonn. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten domineres av rik edellauvskog, hovedsakelig av typen lågurteikeskog i øvre deler av lia, med rasmark lindeskog ned lia. Langs små sprekkedaler og søkk også overganger mot friskere gammel lavlandsblandingsskog av utforming boreonemoral granblandingsskog. Av grunntyper dominerer svak lyng lågurtskog, med overganger mot lågurtskog langs sprekkedaler og lyngskog på topparealet.

4 Eik dominerer øvre del av lia, men innslag av spisslønn, osp, bjørk, furu, hassel, lind og barlind. Langs friskere søkk også gran, gråor og ask. På rasmark videre ned lia mer lind. Skogen er nokså åpen og gressdominert, med innslag av ormetelg, liljekonvall, skogfiol, hengeaks, grasstjerneblom, knollerteknapp, kantkonvall og tveskjeggveronika. På små rikere partier også skogsvingel, blåveis og myske. Middelaldrende skog dominerer, med dimensjoner på cm i diameter som vanlig. Gamle småvokste eiker finnes men kun spredt. Eiker opp mot 50 cm i diameter ble målt, noen med noen døde tredeler. Langs søkk inngår også eldre graner, samt noe død ved av disse. Død ved for øvrig finnes i liten grad. Artsmangfold: Soppene ruteskorpe (NT), eikegreinkjuke (NT) og eikeildkjuke er kjent fra eldre eiker i området, samt spredte forekomster av lavene lungenever, sølvnever og kystnever. Barlind (VU) og ask (VU) er også kjent fra området. Det er også potensial for krevende markboende sopp under eik på lågurmark. Bruk, tilstand og påvirkning: Trolig er området tidligere beitet, noe gressdominans langs toppen av kollen antyder. Forøvrig finnes få nyere inngrep. Del av helhetlig landskap: Del av kollelandskapet på Bergsbygda med stor tetthet av naturtyper. Verdivurdering: Rik edelløvskog med betydelig andel lågurt-eikeskog med innslag av eldre eik. Området får høy verdi for areal, middels på øvrige parametre. Lokaliteten vurderes derfor som viktig B. Artsmangfold Lokaliteten har dokumentert et middels rikt artsmangfold, hovedsakelig knyttet til rester av gammel eik og død osp. Knyttet til gammel eik er ruteskorpe (NT), eikegreinkjuke (NT) og oksetungesopp (NT) kjent fra området. På eldre eik forekommer stedvis også lavartene kystnever, lungenever og sølvnever. På død ved av osp lys hårkjuke (VU), begerfingersopp og sinoberbille (NT) (egne obs 2015 og Artskart 2016). Størst potensial for flere rødlistede arter antas å være knyttet til markboende sopp i lågurt-eikeskog. Trass en dårlig sopphøst ble den sjeldne slørsoppen gullskjellet slørsopp (EN) funnet med flere eksemplarer under eik og lind ved undersøkelsene i de rikere vestvende skrentene av Vilskeåsen. Dette understreker potensialet for flere krevende arter. Det kan også være et visst potensial for krevende insekter knyttet til restelementer av gammel hul eik. Av andre rødlistede arter er alm (VU), barlind (VU) og ask (VU) notert, samt råtevedsoppene svartsonekjuke (NT) og piggbroddsopp på død ved av gran. Langs Rutua også de fuktighetskrevende gammelgranslav og kattefotlav på bark av eldre graner, samt orenål på gråor. Eldre rik edelløvskog som innen undersøkelsesområdet er generelt viktige areal for spurvefugl og spetter, bl.a. er dvergspett er kjent fra området. Tabell: Artsfunn i Vissevåg. Kolonnen Totalt antall av art summerer opp antall funn innenfor området. 0 betyr at artsfunnet ikke er tallfestet, men begreper som mye, en del, sparsomt, spredt o.l. er brukt. Det store tallet i kolonnen Funnet i kjerneområde henviser til hvilke kjerneområder arten er funnet. Det lille tallet angir hvor mange funn som er gjort i hvert kjerneområde. 0 betyr tekstlig kvantifisering. Små tall uten kjerneområdenummer angir funn utenfor kjerneområder. Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Totalt antall av art Funnet i kjerne-område (nr) Karplanter Taxus baccata barlind VU 3 Ulmus glabra alm VU 2 Fraxinus excelsior ask VU 2 Sopper Cortinarius humicola gullskjellet slørsopp EN 1 Fistulina hepatica oksetungesopp NT 1 Funalia trogii hårkjuke VU 1 Pachykytospora tuberculosa eikegreinkjuke NT 1 3 Phellinus nigrolimitatus svartsonekjuke NT 1 Phellinus robustus eikeildkjuke 3 Xylobolus frustulatus ruteskorpe NT 1 3 Lav Lobaria amplissima sølvnever 1 Lobaria pulmonaria lungenever 1 3 Lobaria virens kystnever 1 Felipes leucopellaeus kattefotlav 2 Lecanactis abietina gammelgranlav 2 Sopper Calicium adaequatum orenål 2 Biller Cucujus cinnaberinus sinoberbille NT 1 Avgrensing og arrondering Tilbudsområdet er svært brokete avgrenset langs toppområdene og følger i liten grad topografien i området. Spesielt gjelder dette mot vest og sør. Bl.a. er naturtype areal på sørsiden av Nilses Åser, areal øst for Vågheim, midpartiet av Rutua og nedre deler av lisidene til Borås utelatt. Tilbudsområdet fanger da heller ikke opp de kjente naturkvalitetene i området på en god måte, bl.a. har alle kjente naturtyper innen tilbudsområdet betydelige areal utenfor grensene. Dette gir en dårlig

5 arrondering av verneområdet med tanke på både topografi, variasjon og kjente naturverdier. Østre deler av undersøkelsesområdet utenfor kjernområdene har generelt svakere verdier, og er preget av lavproduktiv skog, yngre skog eller fattigere barskog. Dette er i hovedsak inkludert for å bedre arronderingen mot øst og for å inkludere den naturlige gradienten og variasjonen av skogtyper typisk for kollelandskapet i regionen. Det er også kjent mer eller mindre sammenhengende naturtyperareal av høy verdi på kollene rett nordvest for undersøkelsesområdet, noe som bør vurderes som en utvidelse. Vurdering og verdisetting Lokaliteten omfatter areal med eldre rik edelløvskog og rik blandingsskog, inkludert betydelige areal med den rødlistede naturtypen lågurt-eikeskog (NT). Skogen er i hovedsak middelaldrende, men har spredte elementer av gamle trær og død ved. Artsmangfoldet av kontinuitetskrevende arter er derfor middels godt utviklet, mest interessant og størst potensial er knyttet til markboende sopp i lågurt-eikeskog. Den økologiske variasjonen i området er stor, som typisk for kollelandskapet i regionen. Tre store kjerneområder er avgrenset dels basert på nye og tidligere kartlegginger. Ingen av disse er riktignok avgrenset i sin helhet, grunnet snevert avgrenset undersøkelsesområde som i liten grad følger naturlige gradienter og terrengformasjoner. Dette gir en dårlig arrondering av verneforslaget, både mhp. kjente verdier og landskapsrom, noe som vurderes som en negativ faktor i den totale verdisettingen. Området vurderes med bakgrunn i dette til regional verdi (**), der en bedre arrondering av kvalitetene trolig ville gi en høyere samlet verdi. Området vil kunne bidra til oppfylling enkelte mangler i skogvernet (Framstad et al. 2002, 2003, 2010). Av generelle mangler bidrar området først og fremst som rik skog og som lavereliggende skog. Av prioriterte skogtyper inngår først og fremst edelløvskog (lågurt-eikeskog). Tabell: Kriterier og verdisetting for kjerneområder og totalt for Vissevåg. Ingen stjerner (0) betyr at verdien for kriteriet er fraværende/ ubetydelig. Strek (-) betyr ikke relevant. Se ellers kriterier for for verdisetting i metodekapittelet. Kjerneområde Urørthet Død ved mengde Død ved kontin. Gamle bartrær Gamle løvtrær Treslagsfordeling Topografiskvariasjon Vegetasjonsvariasjon 1 Vissevåg Ø *** ** * * ** ** ** * ** *** *** - *** 2 Vissevåg NØ *** ** * ** ** ** *** ** *** *** * - ** 3 Borås *** * * * * ** ** ** ** ** * - ** Rikhet Arter Gamle edelløvtrær Størrelse Arrondering Samlet verdi Samlet vurdering ** ** * * * ** *** *** *** *** ** ** ** ** Referanser Artskart Artsdatabanken & GBIF Norge, internett. Framstad, E., Blindheim, T., Erikstad, L., Thingstad, P.G. og Sloreid, S-E Naturfaglig evaluering av norske verneområder. NINA rapport s. + vedlegg. Framstad, E., Økland, B., Bendiksen, E., Bakkestuen, V., Blom, H. & Brandrud, T.E Liste over prioriterte mangler ved skogvernet. NINA Oppdragsmelding 769: 1-9. Framstad, E., Økland, B., Bendiksen, E., Bakkestuen, V., Blom, H. og Brandrud, T.E., Evaluering av skogvernet i Norge. Fagrapport 54, NINA. 146 s. Moen, A., Nasjonalatlas for Norge: Vegetasjon. Statens kartverk, Hønefoss, 199 s. Naturbase Miljødirektoratet, internett. Norges Geologiske Undersøkelse Berggrunnskart på nett, Norges Geologiske Undersøkelse.

6 Vissevåg (Porsgrunn, Telemark). Herregårds- 159 anda E18 Areal 898daa, verdi ** Døvika a Rutua Stu Holtsåsen Vissevåga mN Moen Røra Naturfaglige registreringer i forbindelse med vern av skog under ordningen "frivillig vern" 2015 Verneverdig Rødlistet NIN Målestokk 1: område Kartgrunnlag N50 Alternativ Tidligere Ekvidistanse 20m Produsert grense registreringer Rutenett 1km Kjerneområde/ Omr. for vurdering Eksisterende pri. naturtype (Mdir/FM 2015) verneområder WGS84, sonebelte 32 Gurpekollen Ok mE mE

7 Bilder fra området Vissevåg Varme lågurskrenter med eik og lind fra KO1. Foto: Sigve Reiso Lågurt-eikeskog på Borås. Foto: Sigve Reiso Lågurt-eikeskog i øvre deler av liene i KO1. Foto: Sigve Reiso Frodig blandingsskog langs Rutua. Foto: Sigve Reiso