Området inngår i arbeidet med frivillig vern av skog i regi av Miljødirektoratet, Fylkesmannen i Vestfold og grunneier. Undersøkelsesområdet

Transkript

1 Lindhjemskogen ** Referanse: Reiso S Naturverdier for lokalitet Lindhjemskogen, registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig utredning. (Weblink: Referansedata Fylke: Vestfold Prosjekttilhørighet: Frivilligvern 2015 Kommune: Larvik Inventør: SRE H.o.h.: 55-80moh Vegetasjonsone: boreonemoral 100% Areal: 76 daa Vegetasjonseksjon: O1-Svakt oseanisk Sammendrag Lindhjemskogen ligger i et mindre og nokså flatt skogområde omringet av fulldyrkamark og bebyggelse mellom Amundrød og Brekka nord i Larvik kommune, inntil grensen mot Sandefjord. Lindhjemskogen ligger i all hovedsak på tykke strandavsetninger. Intermediære vegetasjonsutforminger dominerer arealet. Frisk-tørr mark er vanligst, med flere forsumpede sig og søkk. Bøk dominerer vestre halvdel, med en del gran, samt eik, osp og bjørk, langs fuktsig også en del svartor med også innslag av hassel, spisslønn, hegg og ask. Østre halvdel domineres av gran, med en del bøk, samt furu, bjørk og svartor. På tørre-friske areal er svak lågurt vanligste grunntype, i øst også overganger mot frodigere storbregneskog. Totalt sett bærer området preg av eldre og nokså storvokst skog. Den er ensjiktet til svakt sjiktet og i hovedsak i en sen optimalfase til aldersfase. Deler av granbestandene lengst øst er nær en sammenbruddsfase. Sentralt i sør, utenfor kjerneområdene, finnes også en tett ensaldret granplantasje med noe yngre skog. Hele arealet bærer preg av tidligere hard påvirkning, både av hogst og trolig beite, men brorparten av arealet har ikke hatt hogstinngrep av betydning på lang tid. Av betydning er også at forsumpet areal ikke er grøftet i senere år. Bøk på 40 cm i diameter dominerer, spredt også noen opp mot cm i diam. Eldre svartor med grove sokler er også notert, samt grove trær av gran på opp mot 60 cm, spredt også bjørk og furu på cm i diam. Død ved finnes spredt til vanlig. Ferske til midlere nedbrytningsstadier dominerer, men godt nedbrutt ved finnes også. Det er dokumentert enkelte krevende dødvedarter i området. Bl.a. av råtevedsopp og sommerfugler. Skogen anses også som en viktig lokalitet for spetter og spurvefugl. Lokaliteten omfatter et lite, men nokså velutviklet skogareal, dominert av gammel bøke- og granskog, der storparten av arealet har kjerneområdekvaliteter. Innenfor verneforslaget finnes også intermediær sumpskog av betydelige areal, som inngår i den høyt rødlistede naturtypen rikere myrkantmark i låglandet (EN). Innslaget av sumpskog, samt forekomst av gammelskogskvaliteter med død ved både av bøk og gran, kombinert med beliggenhet på gårdsnære areal på strandavsetninger i lavlandet, gjør området spesielt, både i lokal og regional målestokk, selv om arealet er lite. Området vurderes på bakgrunn av dette til klar regional verdi (**). Området vil kunne bidra til oppfylling enkelte mangler i skogvernet (Framstad et al. 2002, 2003, 2010). Av generelle mangler bidrar området først og fremst som rik skog (svakt som intermediær) og som lavereliggende skog. Av prioriterte skogtyper inngår først og fremst rik sumpskog og edelløvskog. Feltarbeid Området ble undersøkt av Sigve Reiso i løpet av en dag den Været var fint og tidspunkt på året gunstig for å fange opp de fleste ettersøkte artsgrupper, også ettårige sopp. Utvelgelse og undersøkelsesområde Området inngår i arbeidet med frivillig vern av skog i regi av Miljødirektoratet, Fylkesmannen i Vestfold og grunneier. Undersøkelsesområdet utgjør ca. 76 daa. Tidligere undersøkelser Det er tidligere foretatt naturtypekartlegging i området fra år 2000, men uten beskrivelse. Det finnes også MiS-registrering i området. Beliggenhet Lindhjemskogen ligger i et mindre skogområde omringet av fulldyrkamark og bebyggelse mellom Amundrød og Brekka nord i Larvik kommune, inntil grensen mot Sandefjord.

2 Naturgrunnlag Topografi Lindhjemskogen har en flat til svakt østhellende topografi, med flere forsenkninger. Mest markant er et lite oppstikkende berg i sørvest. Geologi Lindhjemskogen ligger i all hovedsak på tykke strandavsetninger. Berg i dagen finnes kun langs en liten kolle i sørvest. Berggrunnen består av larvikitt (NGU 2016a). Vegetasjonsgeografi Vegetasjonseksjon: O1-Svakt oseanisk, vegtasjonsone: boreonemoral 100%. Undersøkt areal ligger i boreonemoral sone i svakt oseanisk seksjon (Moen 1998). Klima Tilbudsområdet er preget av skyggefulle - friske skogmiljøer med innslag av sumpskoger med høyere vannstand. Økologisk variasjon Selv om arealet er lite har området et nokså stort spenn over fuktighetsgradienten, fra forsumpet- til veldrenert mark. Også treslagsvariasjonen er nokså stor, for øvrig er variasjonen begrenset. Vegetasjon og treslagsfordeling Intermediære vegetasjonsutforminger dominerer arealet. Frisk-tørr mark er vanligst, med flere forsumpede sig og søkk. Bøk dominerer vestre halvdel, med en del gran, samt eik, osp og bjørk, langs fuktsig også en del svartor med også innslag av hassel, spisslønn, hegg og ask. Østre halvdel domineres av gran, med en del bøk, samt furu, bjørk og svartor. På tørre-friske areal er svak lågurt vanligste grunntype, i øst også overganger mot frodigere storbregneskog. Feltsjiktet på lågurtmark er dårlig utviklet, men det finnes spredte forekomster av hårfrytle, fugletelg, gullris, blåbær og legeveronika. Langs sig og på forsumpet areal er intermediær myr- og sumpskog vanlig. Her inngår bl.a. torvmoser, skogburkne, fredløs, sølvbunke og skogsnelle. Skogstruktur og påvirkning Totalt sett bærer området preg av eldre og nokså storvokst skog. Den er ensjiktet til svakt sjiktet og i hovedsak i en sen optimalfase til aldersfase. Deler av granbestandene lengst øst er nær en sammenbruddsfase. Sentralt i sør, utenfor kjerneområdene, finnes også en tett ensaldret granplantasje med noe yngre skog. Hele arealet bærer preg av tidligere hard påvirkning, både av hogst og trolig beite, men brorparten av arealet har ikke hatt hogstinngrep av betydning på lang tid. Av betydning er også at forsumpet areal ikke er grøftet i senere år. Bøk på 40 cm i diameter dominerer, spredt også noen opp mot cm i diam. Eldre svartor med grove sokler er også notert, samt grove trær av gran på opp mot 60 cm, spredt også bjørk og furu på cm i diam. Død ved finnes spredt til vanlig. Mest finnes av gran i eldre granbestand, men også en del vindfall av bøk på frisk og ustabil mark. Grove gadd av bøk og bjørk er også notert, samt enkelte grove læger av furu. Ferske til midlere nedbrytningsstadier dominerer, men godt nedbrutt ved finnes også. Kjerneområder I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Lindhjemskogen. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet. 1 Lindhjemskogen V Naturtype: Rik edellauvskog - Fattigere eller svak lågurt-bøkeskog BMVERDI: B Innledning: Lokaliteten er kartlagt av Sigve Reiso (BioFokus) i forbindelse med kartlegging av områder meldt inn for frivillig vern. Området er tidligere kartlagt i naturtypesammenheng i 2000, nå oppdatert og beskrevet på nytt. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten omfatter vestre del av Lindhjemskogen, som ligger i et mindre skogområde omringet av fulldyrkamark og bebyggelse mellom Amundrød og Brekka nord i Larvik kommune, inntil grensen mot Sandefjord. Lindhjemskogen ligger i all hovedsak på tykke strandavsetninger. Berggrunnen består av larvikitt. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten domineres av rik edellauvskog, hovedsakelig av typen fattigere eller svak lågurt-bøkeskoglågurteikeskog. Langs søkk finnes også overganger mot intermediær sumpskog. Intermediære vegetasjonsutforminger dominerer arealet. Frisk-tørr mark er vanligst, med flere forsumpede sig og søkk. Bøk dominerer, med en del gran, samt eik, osp og bjørk, langs fuktsig også en del svartor med også innslag av hassel, spisslønn, hegg og ask. På tørre-friske areal er svak lågurt vanligste grunntype. Feltsjiktet er dårlig utviklet, men det finnes spredte forekomster av hårfrytle, fugletelg, gullris, blåbær og legeveronika. Langs sig finnes innslag av intermediær myr- og sumpskog. Artsmangfold: Det er dokumentert enkelte krevende dødvedarter i området. Bl.a. ble bølgekjuke (NT) funnet på flere bøkelæger og enkelte granlæger i På gran ble også piggbroddsopp notert. Begerfingersopp og sommerfuglen Crassa unitella (NT) som er knyttet til i morken ved av ulike løvtrær, er kjent fra området tidligere (Artskart 2016). Også sommerfuglen starrnebbmott (NT) er tidligere samlet i Lindhjemskogen (Artskart 2016). Potensialet for flere rødlistede, varmekjære og dødvedtilknyttede insektarter regnes som godt, også for enkelte rødlistede vedboende sopp. Skogen anses også som en viktig lokalitet for spurvefugl.

3 Bruk, tilstand og påvirkning: Totalt sett bærer området preg av eldre og nokså storvokst skog. Den er ensjiktet til svakt sjiktet og i hovedsak i en sen optimalfase til aldersfase. Hele arealet bærer preg av tidligere hard påvirkning, både av hogst og trolig beite, men brorparten av arealet har ikke hatt hogstinngrep av betydning på lang tid. Av betydning er også at forsumpet areal ikke er grøftet i senere år. Bøk på 40 cm i diameter dominerer, spredt også noen opp mot cm i diam. Eldre svartor med grove sokler er også notert, samt gran og bjørk på cm i diam. Død ved finnes spredt, mest som vindfall av bøk og gran på frisk og ustabil mark. Grove gadd av bøk og bjørk er også notert. Ferske til midlere nedbrytningsstadier dominerer, men godt nedbrutt ved finnes også. Trolig har bøkeskogen tidligere vært beitet, trolig som hagemark med spredte gamle trær. Verdivurdering: Eldre middels rik bøkeskog med innslag av intermediær sump. Området får høy verdi for areal, middels på øvrige parametre. Lokaliteten vurderes derfor som viktig B. Skjøtsel og hensyn: Det er ikke behov for skjøtsel for å videreutvikle gammelskogsverdiene i området. 2 Lindhjemskogen Ø Naturtype: Gammel granskog - Gammel lavlandsgranskog BMVERDI: A Innledning: Lokaliteten er kartlagt av Sigve Reiso (BioFokus) i forbindelse med kartlegging av områder meldt inn for frivillig vern. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten omfatter østre del av Lindhjemskogen, som ligger i et mindre skogområde omringet av fulldyrkamark og bebyggelse mellom Amundrød og Brekka nord i Larvik kommune, inntil grensen mot Sandefjord. Lindhjemskogen ligger i all hovedsak på tykke strandavsetninger. Berggrunnen består av larvikitt. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten domineres av gammel barskog, av typen gammel lavlandsskog. I nordøst finnes også intermediær sumpskog. På tørre-friske areal er svak lågurt med overganger mot storbregneskog vanligste grunntype, på forsumpet areal er intermediær myr- og sumpskog vanlig. Skogen domineres av gran, med en del bøk, samt furu, bjørk og svartor. Feltsjiktet er dårlig utviklet, men det finnes spredte forekomster av hårfrytle, fugletelg, gullris, blåbær og legeveronika. På forsumpet mark inngår bl.a. torvmoser, skogburkne, fredløs, sølvbunke og skogsnelle. Artsmangfold: Det er dokumentert enkelte krevende dødvedarter i området. Bl.a. ble bølgekjuke (NT) funnet enkelte granlæger i Sommerfuglen Crassa unitella (NT) som er knyttet til i morken ved av ulike løvtrær, er kjent fra området tidligere (Artskart 2016). Også sommerfuglen starrnebbmott (NT) er tidligere samlet i Lindhjemskogen (Artskart 2016). Sistnevnte er knyttet til starr i fuktige enger og kan være knyttet til sumpskogen nordøst i området. Potensialet for flere rødlistede, varmekjære og dødvedtilknyttede insektarter regnes som godt, også for enkelte rødlistede vedboende sopp. På noen av de eldste granene ble gammelgranlav notert på stammen. Det kan også nevnes at hakkemerker etter tretåspett er vanlig i granskogen. Dette er en fugl som er nokså sjelden i lavlandet. Skogen anses også som en viktig lokalitet for spurvefugl. Bruk, tilstand og påvirkning: Totalt sett bærer området preg av eldre og nokså storvokst skog. Den er ensjiktet til svakt sjiktet og i hovedsak i en sen optimalfase til aldersfase. Deler av granbestandene er nær en sammenbruddsfase. Hele arealet bærer preg av tidligere hard påvirkning, både av hogst og trolig beite, men brorparten av arealet har ikke hatt hogstinngrep av betydning på lang tid. Grove trær av gran på opp mot 60 cm finnes, spredt også bjørk og furu på cm i diam. Av betydning er også at forsumpet areal ikke er grøftet i senere år. Død ved finnes spredt til vanlig. Mest finnes av gran i eldre granbestand. Grove gadd av furu og bjørk er også notert, samt enkelte grove læger av furu. Ferske til midlere nedbrytningsstadier dominerer. Del av helhetlig landskap: Verdivurdering: Gammel granskog med begynnende dødveddannelse og eldre intermediær sumpskog. Området får høy verdi for rikhet/ bonitet, samt middels på flere øvrige parametre. I tilegg har arealet betydelig innslag av rik sumpskog som hever verdien ytterligere. Lokaliteten vurderes derfor som svært viktig A. Skjøtsel og hensyn: Det er ikke behov for skjøtsel for å videreutvikle gammelskogsverdiene i området. Artsmangfold Det er dokumentert enkelte krevende dødvedarter i området. Bl.a. ble bølgekjuke (NT) funnet på flere bøkelæger og enkelte granlæger i På gran ble også piggbroddsopp notert. Begerfingersopp og sommerfuglen Crassa unitella (NT) som er knyttet til i morken ved av ulike løvtrær, er kjent fra området tidligere (Artskart 2016). Også sommerfuglen starrnebbmott (NT) er tidligere samlet i Lindhjemskogen (Artskart 2016). Sistnevnte er knyttet til starr i fuktige enger og kan være knyttet til sumpskogen nordøst i området. Potensialet for flere rødlistede, varmekjære og dødvedtilknyttede insektarter regnes som godt, også for enkelte rødlistede vedboende sopp. På noen av de eldste granene ble gammelgranlav notert på stammen. Det kan også nevnes at hakkemerker etter tretåspett er vanlig i granskogen. Dette er en fugl som er nokså sjelden i lavlandet. Skogen anses også som en viktig lokalitet for spurvefugl. Tabell: Artsfunn i Lindhjemskogen. Kolonnen Totalt antall av art summerer opp antall funn innenfor området. 0 betyr at artsfunnet ikke er tallfestet, men begreper som mye, en del, sparsomt, spredt o.l. er brukt. Det store tallet i kolonnen Funnet i kjerneområde henviser til hvilke kjerneområder arten er funnet. Det lille tallet angir hvor mange funn som er gjort i hvert kjerneområde. 0 betyr tekstlig kvantifisering. Små tall uten kjerneområdenummer angir funn utenfor kjerneområder. Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Totalt antall av art Funnet i kjerne-område (nr) Fugler Picoides tridactylus tretåspett 1 Karplanter Fraxinus excelsior ask VU 2 Sopper Asterodon ferruginosus piggbroddsopp 1 Spongiporus undosus bølgekjuke NT 1 2 Lav Lecanactis abietina gammelgranlav 2

4 Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Sommerfugler Crambus silvella starrnebbmott NT Crassa unitella NT Totalt antall av art Funnet i kjerne-område (nr) Avgrensing og arrondering Tilbudsområdet en enkelteiendom og omfatter et parti med eldre skog på en «skogøy» i et intensivt drevet landbrukslandskap. Arealet er derfor naturlig nok begrenset, men det finnes ytterligere naturverdier i tilgrensende areal som ikke er fanget opp og som ville ha styrket verneforslaget både gjenom økt areal eldre skog, også med naturtypeverdi. Best dokumentert av tilgrensende areal er en naturtype med A-verdi rett sør for undersøkelsesområdet. I følge skogtilstandskart fra MIS, finnes også eldre skog videre nordover i Sandefjord. Disse arealene bør vurderes videre for å forsøke å maksimere arealet med verneverdig skog slik at lokaliteten blir mest mulig robust for langsiktig ivaretagelse. For øvrig er tilgrensende skogareal stort sett ungskog-hogstflater. Men også deler av disse bør vurderes inlemmet, der de kan gro til og gi en bufferfunksjon til naturkvalitetene i Lindhjemskogen. Først og fremst er granskogen i Lindhjemskogen utsatt for stormfellinger, spesielt hvis skogen rundt blir hugget, oppdyrket eller nedbygget Andre inngrep Trolig har bøkeskogen tidligere vært beitet, trolig som hagemark med spredte gamle trær. Spor etter grøft av nyere dato finnes rundt granplantasjen sentralt i sør. Det går flere stier gjennom området, i vest også noe søppel. Vurdering og verdisetting Lokaliteten omfatter et lite, men nokså velutviklet skogareal, dominert av gammel bøke- og granskog, der storparten av arealet har kjerneområdekvaliteter. Innenfor verneforslaget finnes også intermediær sumpskog av betydelige areal, som inngår i den høyt rødlistede naturtypen rikere myrkantmark i låglandet (EN). Innslaget av sumpskog, samt forekomst av gammelskogskvaliteter med død ved både av bøk og gran, kombinert med beliggenhet på gårdsnære areal på strandavsetninger i lavlandet, gjør området spesielt, både i lokal og regional målestokk, selv om arealet er lite. Området vurderes på bakgrunn av dette til klar regional verdi (**). Området vil kunne bidra til oppfylling enkelte mangler i skogvernet (Framstad et al. 2002, 2003, 2010). Av generelle mangler bidrar området først og fremst som rik skog (svakt som intermediær) og som lavereliggende skog. Av prioriterte skogtyper inngår først og fremst rik sumpskog og edelløvskog. Tabell: Kriterier og verdisetting for kjerneområder og totalt for Lindhjemskogen. Ingen stjerner (0) betyr at verdien for kriteriet er fraværende/ ubetydelig. Strek (-) betyr ikke relevant. Se ellers kriterier for for verdisetting i metodekapittelet. Kjerneområde 1 Lindhjemskogen V 2 Lindhjemskogen Ø Samlet vurdering Urørthet Død ved mengde Død ved kontin. Gamle bartrær Gamle løvtrær Treslagsfordeling Topografiskvariasjon Vegetasjonsvariasjon Rikhet Arter Gamle edelløvtrær Størrelse Arrondering *** ** ** * ** ** ** ** ** * - ** *** *** * ** ** ** ** ** ** * - *** ** *** ** ** ** *** *** * ** ** ** * *** ** Samlet verdi Referanser Artskart Artsdatabanken & GBIF Norge, internett. Framstad, E., Blindheim, T., Erikstad, L., Thingstad, P.G. og Sloreid, S-E Naturfaglig evaluering av norske verneområder. NINA rapport s. + vedlegg. Framstad, E., Økland, B., Bendiksen, E., Bakkestuen, V., Blom, H. & Brandrud, T.E Liste over prioriterte mangler ved skogvernet. NINA Oppdragsmelding 769: 1-9. Framstad, E., Økland, B., Bendiksen, E., Bakkestuen, V., Blom, H. og Brandrud, T.E., Evaluering av skogvernet i Norge. Fagrapport 54, NINA. 146 s. Moen, A., Nasjonalatlas for Norge: Vegetasjon. Statens kartverk, Hønefoss, 199 s. Naturbase Miljødirektoratet, internett. Norges Geologiske Undersøkelse Berggrunnskart på nett, Norges Geologiske Undersøkelse.

5 Lindhjemskogen (Larvik, Vestfold). Areal 174daa, verdi ** 52 Amundrød 1 Hem Ling mN Breivei Naturfaglige registreringer i forbindelse med vern av skog under ordningen "frivillig vern" 2015 Verneverdig område Alternativ grense Kjerneområde/ pri. naturtype Rødlistet NIN Tidligere registreringer Omr. for vurdering (Mdir/FM 2015) Eksisterende verneområder Korsrød mE Målestokk 1:8 000 Ekvidistanse 20m Rutenett 1km WGS84, sonebelte 32 Lingum Bjerke Kartgrunnlag N50 Produsert

6 Bilder fra området Lindhjemskogen Eldre parkaktig bøkeskog langs sti lengst sør i KO1. Foto: Sigve Reiso Ferske vindfall i KO2. Foto: Sigve Reiso Død ved av bøk i KO1. Foto: Sigve Reiso Vindfall i forsumpet mark i KO2. Foto: Sigve Reiso