To gjødslingsfilosofier: Kombinasjoner. Gjødselkilder: Hvor raskt blir næringsstoffene i organiske gjødsel tilgjengelig for plantene?
|
|
- Philip Arntzen
- 6 år siden
- Visninger:
Transkript
1 To gjødslingsfilosofier: Organiske gjødselmidler og biostimulanter på sandbaserte golfgreener Hyppig gjødsling med små mengder, for eksempel en gang pr uke Lettløselige produkter. Fast eller flytende gjødsel Ofte en viss svifare Spoon-feeding Intensivt drevne arealer, for eksempel greener Erfaringer fra veksthus Sjeldnere gjødsling, for eksempel en gang pr måned. Langtidsvirkende gjødsel Liten svifare Liten utvaskingsfare Større og mindre intensivt drevne arealer Erfaringer fra vanlig (og økologisk) landbruk Landvik Særheim Apelsvoll Trygve S. Aamlid, Bioforsk The Norwegain Institute of Agricultural and Environmental Research Kombinasjoner Gjødselkilder: Organiske N-gjødselkilder: Innholder karbon Vannløselig, rasktvirkende gjødsel (Quick release): I hovedsak mineralgjødsel & urea, men til en viss grad ogs å amider og aminosyrer. Langsomvirkende gjødsel (Slow release) Syntetiske organiske: Urea-formaldehyd (metylenurea)-og coatede produkter Naturlige organiske Ulike typer (kompostert) husdyrgjødsel, eks. Sustane. Kloakkslam (biosolids): Tørka, f.eks. Milorganite Kompostert Fiskemjøl Kjøttbeinmjøl Fjærmjøl Blodmjøl Soyamjøl, hvetegluten, andre vegetabilske N-kilder Kalvinasse og andre vegetabilske K-kilder. Hvor raskt blir næringsstoffene i organiske gjødsel tilgjengelig for plantene? Dette er avhengig av den mikrobielle aktivitet i jorda, som igjen er avhengig av: Jordtemperatur Fuktighet Oksygentilgang ph Tilgjengelig energi og substrat: Karbon, nitrogen og forholdet dem imellom (C/N-forholdet) Deklarasjon på gjødselsekken forteller i hvilken form nitrogenet forekommer og hvordan det frigjøres Andel av nitrogenet tilgjengelig etter seks uker i amerikanske inkubasjonsstudier (ºC) Eksempel: Turf Food % av næringsstoffene frigjøres ved mikrobiologisk aktivitet, % gjennom hydrolyse Turf Food -- inneholder % total-nitrogen. Av dette er. % ammonium.% urea. % vannoppløselig organisk. % langtidsvirkende vannoppløselig. % vannuoppløselig Firmaets opplysinger i brosjyren % tilgjengelig for plantene Ammoniumfosfat Gro-Power Sustane Claasen & Hogan,
2 Mine påstander: Deklarasjon på gjødselsekken, samt frigjøringsstudier under kontrollerte betingelser sier en del, men nitrogenfrigjøringa fra organisk gjødsel er uansett uberegnelig og kommer ofte for seint i vekstsesongen. Pr kg N er organisk gjødsel som regl betydelig dyrere enn lettløselig mineralgjødsel. Reduserte arbeidskostnader ved sjeldnere gjødsling kan sjelden veie opp for dette. Men organiske gjødsel vil jo gi større, og mer mangfoldig liv av mikroorganismer i jorda!?! Aaerobe bakterier Anaerobe bakterier Sopp Actinomyceter Noen av disse mikrobene kan være sjukdomshemmende, andre sjukdomsfremkallende Ja, det er riktig, men det kan jo også oppnås på andre måter, for eksempel ved moderat bruk av velomdannet kompost ved etablering av greenene Antall anaerobe bakteriekolonier pr ml jordekstrakt Rein sand Torv Hage/parkkompost Kloakkslamkompost Fra greenforsøka på Landvik, to år etter etablering Hva da med biostimulanter? Biostimulanter: Substanser som i seg selv ikke er gjødselprodukter, men som fremmer planteveksten ved () Bedre opptak av næringsstoffer, feks. ved kjelatdannelse; () direkte tilførsel av plantehormoner, og/eller () indirekte stimulering eller hemming av hormonell aktivitet i plantene (Elliott & Prevatte; HortTechnology : - ()). Noen kaller biostimulanter for positive vekstregulatorer eller metabolic enhancers. Biostimulanter behøver ikke nødvendigvis å virke direkte på plantene. De kan også virke indirekte gjennom jord. Biostimulanter deles ofte inn i følgende grupper: Karbohydrater, humussyrer alginater, aminosyrer, mykorrhiza, og bakterier. Kombinasjoner er vanlig. Bistimulanter påstås å gi bedre plantevekst, spesielt bedre rotutvikling, bedre resistens mot stress, f.eks. sjukdommer, tørke, salt, frost m.v. Biostimulanter påstås videre å øke jordas mikrobielle aktivitet og dermed nedbrytninga av filt. Noen påstås å bedre jordstrukturen og øke kationbyttekapasiteten, dvs. jordas evne til å holde på næringsstoffer. Foredrag ved Prof. Alan Gange, Royal Holloway University, om biostimulanter, nov. : Most work some of the time Some work most of the time Humussyrer Naturlige, stabile nedbrytingsprodukter av organisk materiale Avhengig av molekylstørrelse / vannløseligehet ved ulik ph deles de inn i fulvosyrer, huminsyrer og humater. Fulvosyrene antas vanligvis å ha størst effekt på planteveksten. Påståtte (dokumenterte?) effekter: Indirekte effekter gjennom jorda: Større kationbyttekapasitet Bedre vannlagringsevne Erosjonskontroll Større mikrobiell aktivitet Mindre utvasking Direkte effekter på plantene: Mer effektivt næringsopptak gjennom kjelatdannelse. Dermed redusert behov for andre næringsstoffer. Økt produksjon av plantehormonene auxin og cytokinin. Cytokinin vil i sin tur gi mer varig grønnfarge (redusert klorofyllnedbrytning) og fungere som antioksydant som beskytter cellemembranene i stress-situasjoner. Alginater (seaweed) Eksempel: Samspillsvirkning av alginater og humussyrer på tørke-resistens i Penncross (Golf Course Mangement, June ) Mye av de samme effektene på jord og planter som humussyrer. Enda rikere på cytokininer! Alginater nesten alltid rikelig med mikronæringsstoffer Særlig den direkte effekten på planter avhenger av framstillingsmetode. Ofte samspillseffekter med humussyrer.
3 Det finnes en del nøytral, vitenskapelig dokumentasjon på positiv effekt av biostimulanter Eksempel: Holl et al. (Int. Turf. Cong. ) Helhetsinntrykk (-) a ab a b b b b Kontroll Kelpak Kelpak Essential Aminogro Carbo-aid Melasse Alginat Maritimt CHO Alginat protein aminosyrer CHO CHO jern Forsøk under varmestress i Australia humussyrer alginater Supa Humus Maritimt protein sporelementer Humussyrer Utgangspunkt for vårt prosjekt: En ydmyk og nysgjerrig innstilling til nye gjødselprodukter og biostimulanter: Det er mer mellom himmel og jord enn noen andre steder - og særlig inni plantene! Biostimulanter kan ikke bare avvises under henvisning til at dette er Lurium X eller Snake Oil! MEN: Ethvert produkt må vise at det duger i fordomsfrie, objektive og sammenliknende forsøk, mot en kjent kontroll (som gir like mye nitrogen)! Beskrivelse av prosjektet:. Varighet: og.. Firmaer / kommersielle partnere ble invitert til å melde på produkter / produktkombinasjoner til utpøving. Åtte produkter / produktkombinasjoner ble meldt på til forsøk på ny putting green på Landvik og tre produkter til etablert putting green, Apelsvoll.. Hvert påmeldt produkt / produktkombinasjon skulle være dokumentert og fulgt av en bruksanvisning. Minimumskrav: Kjent innhold av hovednæringsstoffene N, P og K.. Mineralgjødseltypen (små gjødselkorn) ble valgt som kontrolledd. På Landvik ble det i tillegg brukt Fullgjødsel før såing.. Deltagerne I prosjektet fikk selv avgjøre om deres produkt(er) skulle testes alene eller I kombinasjon med mineralgjødseltypen som inngikk i kontrolleddet.. I hvert av de tre forsøka var total nitrogenmengde den samme i alle ledd: - Ny putting green i etableringsåret (Landvik):. kg N/ m ; - Etablert putting green (Apelsvoll):. kg N/ m. For de andre næringsstoffene varierte tilført mengde mellom de ulike ledd.. De kommersielle partnerne fikk selv bestemme ved hvilke intervaller gjødsla skulle tilføres. Noe valgte annenhver uke (som i kontrolleddet), andre en gang pr måned. Ett firma påsto at gjødsla virker i - måneder, og det ble derfor tilført bare to ganger i sesongen. * Apelsvoll (º`N, m o.h.): Eksisterende USGA putting green * Landvik (º`N, m o.h.): Ny USGA putting green Forsøksledd, green i inngroingsåret, Landvik. Kontroll: Fullgjødsel --, Score --, Start --, Høst Extra --, Green Plus --. Tilførsel med to ukers intervall gjennom sesongen.. Sustane --. Kompooster kyllinggjødsel fjørmjøl fra USA, % organisk, % langsomtvirkende N. Tilførsel to ganger i sesongen. Kommersiell partner: Amtec Norge AS.. Som ledd, but noen av -tilførslene ble bytta ut med Gro Power -- og Gro Power -- som inneholder humussyrer, leonarditt, kalsium og mikronæringsstoffer. Rasktvirkende. Tilførsel med to ukers intervall gjennom sesongen. Kommersiell partner: Floratine Norge AS.. Turf Food --, --, -- og --. Organisk gjødsel laget av fjørmjøl, tangekstrakt, humussyrer, karbohydrater og Bacillus. Tilførselsintervall: En gang pr måned. Kommersiell partner: E.Marker AS, Denmark / Novozymes, Frankrike.. Som ledd, men med tilførsel av Endo-Roots --, mykorrhiza, to ganger i sesongen. Kommersiell partner: E.Marker AS, Denmark / Novozymes, Frankrike.. Golf Algin / Algin Food. Organisk gjødsel med betydelige mengder alginater. Tilførselsintervall: En gang pr måned. Kommersiell partner: AET AS / Tilco Biochemie, Tyskland.. Bio Kombi Green Start -- Fe, Bio Kombi Green Season -- Fe, Bio Kombi K Special -- Fe. Fjørfegjødsel, kjøttmjøl, beinmjøl, vinasse. Tilførselsintervall: En gang pr måned. Kommersiell partner: Gyllebo Gödning, Sverige.. Som ledd Maxicrop Pro K plus eller Maxicrop no Triple Seaweed en gang pr måned. Alginater. Kommersiell partner: Nordic Garden. Flytende gjødsel. NPK --, NK -, NPK --. Mestparten av nitrogenet er i enkel, organisk form (amider). Sprøyting med to ukers intervall gjennom sesongen. Kommersiell partner: Norge AS. Total N-mengde i inngroingsåret var. kg N/ m i alle ledd. Var tilførselen av andre næringsstoffer begrensende? P kg pr m K kg pr m. Fullgjødsel... Sustane... Fullgjødsel Gro Prower... Turf Food... Turf Food Endo Roots... Golf Algin S... Bio Kombi... Fullgjødsel Maxi Crop..... Tilstrekkelig ut fra plantenes opptak i.h.t. Tom Ericsson..
4 To uker etter såing,.juni. juni, Photo. Landvik, Oct... aug. g dry matter per m. Fullgj. Turf Food. Bio Kombi. Sustane --. Fullgj Gro Power Turf Food Endo Roots.. Fullgj Maxi Crop. Golf Algin Algin Food. Fullgj. Photo. Landvik, Nov.. Rotutvikling ved vekstavslutning i etableringsåret Shoots Roots - cm - Roots - cm Roots - cm Roots - cm Fu llg j. Fu A llg S re na j ust A an re e na G ro Po Tu w rf er F G oo T ol u d fa rf Fo lg E in nd od S o R oo A lg ts in Fu Fo llg Bio od j. K S A om re b na i G r M een ax ic ro Fu p llg j. Fl ex -. Fullgj. Turf Food. Bio Kombi. Sustane --. Turf Food Endo Roots. Fullgj Maxi Crop. Fullgj Gro Power. Golf Algin Algin Food. Fullgj.
5 Resultater fra såingsåret, rangert etter helhetsinntrykk Helhetsinntrykk -, (middel av observasjoner) Dekn.% uker ettersåing % sjukdom om høsten. Fullgjødsel / Gro Power.. Fullgjødsel / (kontroll).. Fullgjødsel / Maxi Crop.... Golf Algin S / Algin Food S.. Turf Food.. Turf Food Endo Roots. - Bio Kombi Green.. Sustane --. LSD %. P%=. april Inntrykk ved vekststart : Vekststart, dag i april % snømugg. Kontroll:. Sustane --. Gro Power. Turf Food. Turf Food Endo Roots. Golf Algin A - Bio Kombi Green. Maxi Crop - Fullgjødsel LSD % P%= Justeringer foran vekstsesongen (første greenår). På grunnlag av rapporten for fikk de kommersielle partnerne anledning til å foreslå justeringer i gjødselplanene foran vekstsesongen.. Det ble bestemt at samtlige produkter skulle tilføres med to ukers intervall. Målet med dette er i størst mulig grad å reindyrke eventuelle biostimulant-effekter.. Total N-mengde over sesongen er for alle ledd. kg N pr m.. I ledd ble Sustane -- bytta ut av Sustane --, Sustane -- og Sustane --.. I ledd ble Golf Algin S / Algin Food S erstatta av Golf Algin A.. Prosedyre ved gjødsling (fram til.august):. Vertikalskjæring (utelatt I de varmeste / tørreste perioder). Gjødsling med fast gjødsel. Dressing med sand uten organiske materiale. Vatning, - mm. Gjødsling med flytende produkter ( og Maxicrop). Vatning - mm..mai Helhetsinntrykk av ulike forsøksledd gjennom sesongen Bio Kombi Gro Power Turf Food Endo Roots (control) Suståne Turf Food Gro Power Helhetsinntrykk, Vår Sommer Høst Gro-Power Control: / Maxicrop Golf Algin A Turf Food Turf Food Endo Roots Bio Kombi Green Sustane
6 . juli. sept. (control) Turf Food Endo Roots Sustane Gro- Power Gro- Power Turf Food Bio Kombi Sustane Golf Algin A Golf Algin A (control) Bio Kombi Turf Food Maxicrop Maxicrop Turf Food Endo Roots Leptospherulina leaf blight,.oktober Endelig rangering av forsøksledd basert på to års forsøk Helhet (-) Farge (mørkhet, er mørkest) Tetthet totalt -, er tettest Sjukdom om høsten, % av ruta. Gro Power.... Control:.... Maxi Crop Golf Algin A.... Bio Kombi Green.... Sustane... LSD %.... Turf Food Turf Food Endo Roots Konklusjoner, Landvik:. Kombinasjon av -gjødsel og Gro Power gav totalt sett det beste helhetsinntrykket både både i etableringsåret og første greenår.. Gjødsling med Sustane før såing førte til raskere inngroing av greenen. Dette var sannsynligvis først og fremst en effekt av større gjødselmengde (større andel av total-n og total-p gitt før såing). Seinere i prosjektperioden gav Sustane signifikant dårligere helhetsinntrykk enn kontrolleddet.. Golf Algin S / Algin Food S gav seinere inngroing av greenen enn kontrolleddet og kan derfor ikke anbefales som eneste gjødselprodukt i etableringsfasen. (Muligens kan dette skyldes at Golf Algin S / Algin Food S ikke var tilpasset ph på greenen). I greenåret gav Golf Algin A bedre inntrykk, men ikke like god som kontrolleddet.. Bio Kombi viste ingen fordeler sammenlikna med kontrolleddet, verken i inngroingsfasen eller i den etablerte greenen. Mye tyder på at næringstoffene i denne gjødsla er tungt tilgjengelig.. Alginatet Maxi Crop i kombinasjon med gav ikke bedre greenkvalitet.. Det flytende gjødselproduktet gav seinere etablering enn kontrolleddet og egner seg ikke som eneste gjødselslag i etableringsfasen. På etablert green gav dette leddet bra inntrykk om sommeren, men ikke om våren eller høsten.. I varme perioder var det problemer med flekker og ujamn farge på ruter gjødsla med.. Organisk gjødsel førte til mer Pythium, Microdochium og Leptosporulina om høsten.. Ruter med organisk gjødsel i oktober hadde mer snømugg neste vår enn kontrollruter med bare mineralgjødsel.. Det organiske gjødselpreparatet Turf Food og mykorrhiza-preparatet Endo Roots var også med i dette prosjektet. Etter ønske fra Novozymes vil imidlertid sluttresultatene for disse produktene ikke bli publisert. * Apelsvoll (º`N, m a.s.l.): Eksisterende USGA putting green * Landvik (º`N, m a.s.l.): New USGA putting green
7 Gjødselprodukter / produktkombinasjoner testa i forsøket på Apelsvoll:. Kontroll: Score --, Start --, Høst Extra --, Green Plus --. Tilførsel med to ukers intervall gjennom sesongen.. Flytende gjødsel. NPK --, NK -, NPK --. Mestparten av nitrogenet er I enkel, organisk form (amider). Tilførsel med to ukers intervall gjennom sesongen. Kommersiell partner: Norge AS.. Som ledd, men med tilførsel av GoGreen -- Fe i uke (midt I sept). GoGreen inneholder bl.a. jern og vætemiddel. Påstås å virke mot snømugg. Kommersiell partner: E.Marker AS, Denmark / Amega Sciences, England.. Ammoniumsulfat og Høst Extra. Tilførsel med to ukers intervall gjennom sesongen. De to gjødseltypene brukt annenhver gang. Kommersiell partner: Ingen (tatt med av eget initiativ).. Som ledd, men med tilførsel av GoGreen -- Fe i uke (midt i aug.) og (først i okt.). GoGreen inneholder bl.a. jern og vætemiddel. Påstås å virke mot snømugg. Kommersiell partner: E.Marker AS, Denmark / Amega Sciences, England. Rangering av behandlinger, Apelsvoll Ammoniumsulfat Høst Helhetsinntrykk (-) Sommer Høst Totalt % sopp om høsten... x GoGreen... (kontroll)... x GoGreen LSD % NS NS NS NS Virkning av gjødseltyper på farge utover ettersommeren og høsten Apelsvoll Colour -, = most green. jul.. aug.. aug.. aug.. sep.. sep. Date. sep.. okt.. okt.. okt.. nov.. nov. x GoGreen AS x GoGreen.. Photo. Apelsvoll, Aug.. x Go Green (wk ). ammoniumsulfate. x Go Green (wk ) Apelsvoll,.mai Apelsvoll,. mai... x GoGreen. Ammoniumsulfat Høst. x GoGreen. (control). x GoGreen. Ammoniumsulfat Høst Extra. x GoGreen
8 Rangering av gjødselledd, Apelsvoll : Skudd- og rotutvikling, Apelsvoll Ammoniumsulfat Høst Helhetsinntrykk Vår Sommer Høst Vinter- Skade % Farge -, der er mørkest Tetthet totalt -, er tettest..... x GoGreen..... (kontroll)..... x GoGreen..... LSD %. ns... g dry matter per m Shoots Roots,- cm Roots,- cm Roots, - cm Roots, - cm (kontroll) x GoGreen Amm.sulfat Høst x GoGreen Konklusjon, Apelsvoll: Hovedkonklusjon, begge felt:. Mindre sopp, bedre overvintring, bedre rotutvikling og klart best helhetsinntrykk ved bruk av ammoniumsulfat.. Ellers var samtlige forsøksledd dårligere enn kontrolleddet. I de aller fleste tilfellene virket de prøvde produktene IKKE BEDRE enn kontrolleddet med kun mineralgjødsel. Mange ganger virket de dårligere. UNNTAK: Innblandig det organiske gjødselproduktet Sustane i vekstmediet før såing kan gi litt raskere etablering av greener eller fotballbaner med rein sand eller torv, men effekten er forbigående. Gro Power er det eneste organiske produktet / biostimulanten som, i kombinasjon med mineralgjødsel, kan anbefales til bruk både i etableringsåret og seinere greenåret. Selv her er imidlertid effekten liten, sammenliknet med bruk av mineralgjødsel alene.
Gjødselprodukter og biostimulanter til sandbaserte golfgreener
Vol. Nr.2 200 www.bioforsk.no. Fullgj + Arena 2. Sustane --. Fullgj + Arena +. Turf Food. Turf Food +. Golf Algin +. Bio Kombi. Fullgj + Arena + 2 2 2 Foto. Forsøksgreenen på Landvik.juni 200 - etter spredning
DetaljerKontroll av sjukdommar i et IPM perspektiv
Kontroll av sjukdommar i et IPM perspektiv Arne Tronsmo Universitetet for miljø og biovitenskap Ås Norge Stockholm, Malmø, Göteborg november 2011 Hvordan kan plantene forsvare seg? Passive forsvarsmekanismer
DetaljerKompost i vekstmedium eller toppdress på USGA-greener
Kompost i vekstmedium eller toppdress på USGA-greener Foreløpige resultater fra delprosjekt 3 i STERFs rødsvingelprosjekt FESCUE GREEN NGF Anleggsseminar 14.nov 2013 Trygve S. Aamlid, Bioforsk Turfgrass
DetaljerHåndbok WINTER STRESS MANAGEMENT
De viktigste praktiske resultater fra HØSTGJØDSLINGSPROSJEKT Håndbok WINTER STRESS MANAGEMENT Tatsiana Espevig NGF Anleggsseminar 21.Mars 2018, Oslo Oversatt fra engelsk Trygve S. Aamlid Nordisk spørreundersøkelse
DetaljerJord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Gjødsling. Foto: Lars T. Havstad
Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) 157 Gjødsling Foto: Lars T. Havstad 158 Havstad, L. T. et al. / Bioforsk FOKUS 6 (1) Gjødsling med urea og andre nitrogenformer i frøeng av flerårig raigras
DetaljerJord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) Gjødsling. Foto: Lars T. Havstad
Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) 163 Gjødsling Foto: Lars T. Havstad 164 Havstad, L.T. et al./ Bioforsk FOKUS 7 (1) Høst- og vårgjødsling til økologisk frøeng av timotei og engsvingel
DetaljerNytt om sorter, artsblandinger og konkurranse mellom gressarter på greener
Nytt om sorter, artsblandinger og konkurranse mellom gressarter på greener Trygve S. Aamlid, Trond Pettersen, Pia Heltoft & Wendy Waalen NIBIO Turfgrass Research Group Informasjon om riktig gressart på
DetaljerFosforgjødsling til høstkorn
20 Hoel, B. & Tandsæther, H. / Bioforsk FOKUS 7 () Fosforgjødsling til høstkorn Bernt Hoel & Hans Tandsæther Bioforsk Øst Apelsvoll bernt.hoel@bioforsk.no Innledning De seinere årene har det vært en grundig
DetaljerVeldefinert kompost i rotsone og dressesand gir bedre greenkvalitet og mindre gjødselbehov
Veldefinert kompost i rotsone og dressesand gir bedre greenkvalitet og mindre gjødselbehov kompost Av Trygve S. Aamlid, Agnar Kvalbein og Trond Pettersen Bioforsk Turfgrass Research Group Popular Scientific
DetaljerNaturgress fra vinterskade til spilleflate
Naturgress fra vinterskade til spilleflate Agnar Kvalbein Turfgrass Research Group Bioforsk Et forskningsinstitutt Ca 450 ansatte Spredt over hele Norge Eier: Landbruks- og matdep. Hovedområder: Plantevekst,
DetaljerGJØDSELEFFEKTER AV BIOREST I (ØKOLOGISK) KORNDYRKING
GJØDSELEFFEKTER AV BIOREST I (ØKOLOGISK) KORNDYRKING Korn 2016 18. februar 2016 Annbjørg Øverli Kristoffersen, Avdeling for Korn og Frøvekster, Apelsvoll BIOREST, BIOGJØDSEL, RÅTNEREST Energien i matavfall
DetaljerFør vi tar helga. 1.Oversikt over nye STERF-prosjekt innvilget. reparasjon av tørkeskadde greener, sommeren. 3.Forsøk med vekstreguleringsmidlet Primo
Før vi tar helga. 1.Oversikt over nye STERF-prosjekt innvilget 2008. 2.Forsøk med vætemidlet Aqueduct til reparasjon av tørkeskadde greener, sommeren 2008. 3.Forsøk med vekstreguleringsmidlet Primo MAXX
DetaljerVekstregulering og delt vårgjødsling i frøeng av engsvingel
226 L. T. Havstad & I. Øverland / Grønn kunnskap 9 (1) Vekstregulering og delt vårgjødsling i frøeng av engsvingel Lars T. Havstad 1) & John Ingar Øverland 2) / lars.havstad@planteforsk.no 1) Planteforsk
DetaljerMarkrapp eller flerårig raigras som hjelpegress ved resåing etter vinterskade
Markrapp eller flerårig raigras som hjelpegress ved resåing etter vinterskade Av Trygve S. Aamlid 1, Pia Heltoft 1, Gudni Thorvaldsson 2 og Anne Mette Dahl Jensen 3 1 Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO),
DetaljerBiogjødsel til hvete 2017
Biogjødsel til hvete 2017 Biogjødsla utnyttes best ved spredning om våren. Forsøket er delfinansiert av Fylkesmannen i Vestfold og Greve biogass, og er et samarbeid med GreVe/ Ivar Sørby og NLR Viken.
DetaljerBiologi og bekjempelse av hekseringer
Biologi og bekjempelse av hekseringer Tatsiana Espevig NGF Anleggsseminar 21.Mars 2018, Oslo Type 1 Type 2 Type 3 Type 1: Dødt gress i ringen Kraftig mycel i bakken som kan skape både giftig miljø og skaffer
DetaljerVinterforeberedelser på greener. Agnar Kvalbein Pensjonert rådgiver & forsker NIBIO Turfgrass Research Group
Vinterforeberedelser på greener Agnar Kvalbein Pensjonert rådgiver & forsker NIBIO Turfgrass Research Group Disposisjon Stenging av banen om høsten Mekaniske tiltak Overvåking gjennom vinteren Sprøyting
DetaljerMarkrapp eller flerårig raigras som hjelpegress ved resåing etter vinterskade
Markrapp eller flerårig raigras som hjelpegress ved resåing etter vinterskade Av Trygve S. Aamlid 1, Pia Heltoft 1, Gudni Thorvaldsson 2 og Anne Mette Dahl Jensen 3 1)Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO),
DetaljerBladgjødsel og Biostimulanter - tro eller vitenskap. Planteverndag Blæstad 21.mai 2019
Bladgjødsel og Biostimulanter - tro eller vitenskap Planteverndag Blæstad 21.mai 2019 Bladgjødsel - opptaksmekanismer Bladoverflata er vannavstøtende Skal hindre vanntap Beskytte mot skadelige organismer
DetaljerKan vi kombinere rødsvingel og krypkvein i frøblandinger til greener?
Kan vi kombinere rødsvingel og krypkvein i frøblandinger til greener? Av Trygve S. Aamlid & Pia Heltoft, NIBIO, Anne Mette Dahl Jensen, Fredriksberg kommune, tidligere Københavns Universitet, og Gudni
DetaljerGjødsling av greener og annet sportsgress
Gresskurset 2013, Lykia, Tyrkia Gjødsling av greener og annet sportsgress Agnar Kvalbein Turfgrass Research Group Disposisjon Plantevekst og gjødsling Litt om noen næringsstoffer Gjødsling og jordbunnsforhold
DetaljerAnvendelser av biorest i Norge
Anvendelser av biorest i Norge Trond Knapp Haraldsen Bioforsk Jord og miljø 1432 Ås Avfall Norge, Drammen, 24.09.2010 Gjødsel eller jordforbedringsmiddel? Gjødsel: materiale som inneholder konsentrasjoner
DetaljerBIOLOGISK BEKJEMPELSE AV SYKDOMMER PÅ TURFGRASS BIOLOGISK BEKJEMPELSE 3/8/2012. Hvordan kan man bekjempe plantesykdommene?
HVILKEN FORHOLD PÅVIRKER PLANTEHELSEN? BIOLOGISK BEKJEMPELSE AV SYKDOMMER PÅ TURFGRASS Arne Tronsmo Institutt for kjemi, bioteknologi og matvitenskap, UMB Danmark 2/3/12 1. SMITTEMENGDEN 2. PLANTENES MOTTAKLIGHET/RESISTENS
DetaljerNytt fra forskningen. NGF s anleggsseminar 20.nov. 2009. Trygve S. Aamlid, Bioforsk, Norge
Nytt fra forskningen NGF s anleggsseminar 20.nov. 2009 Trygve S. Aamlid, Bioforsk, Norge Ca 1 mill NOK fra Norges forskingsråd ( matched funding ) 2008: Ca 1.4 mill NOK. (Om lag halvparten av STERFs prosjekter
DetaljerNæringsforsyning til rett tid i økologiske eple. Eivind Vangdal, NIBIO Frukt og Grønt Ullensvang
Næringsforsyning til rett tid i økologiske eple Eivind Vangdal, NIBIO Frukt og Grønt Ullensvang Grunnlaget for god næringsforsyning i økologisk fruktdyrking God status ved planting Ta omsyn til kva jorda
DetaljerGrovfôranalyser, mineraler som korrigeringer til gjødslingsplan
Grovfôranalyser, mineraler som korrigeringer til gjødslingsplan «Avlingskampen», fagsamling Hærøya, 8.-9. januar 2015. Bjørn Tor Svoldal, Yara Norge AS Supplerende mineralgjødseltyper til husdyrgjødsel
DetaljerEngrapp som greengress?
Overraskende resultater i SCANGREEN 2015-2019 Engrapp som greengress? Av Trygve S. Aamlid 1, Pia Heltoft 1, Gudni Thorvaldsson 2, Anne Mette Dahl Jensen 3 og Agnar Kvalbein 1 1 Norsk institutt for bioøkonomi
DetaljerNytt fra forskningen NGF s anleggsseminar, 23.nov Trygve S. Aamlid
Nytt fra forskningen NGF s anleggsseminar, 23.nov. 2011 Trygve S. Aamlid Hvem er? Wendy Waalen Apelsvoll Agnar Kvalbein Tanja Espevig Trygve S. Aamlid Landvik + en solid stab av forsøkspersonale Trond
DetaljerOptimal utnytting av husdyrgjødsel
Optimal utnytting av husdyrgjødsel Vik 20.11.2013 Marit Henjum Halsnes rådgivar jordbruk Kva er husdyrgjødsel? Plantenæring på lik linje med mineralgjødsel Fosfor (P) og kalium (K) kan jamnstillast med
DetaljerVår- og delgjødsling til høsthvete
44 Hoel, B. & Tandsæther, H. / Bioforsk FOKUS 8 () Vår- og delgjødsling til høsthvete Bernt Hoel & Hans Tandsæther Bioforsk Øst Apelsvoll bernt.hoel@bioforsk.no Innledning Delt nitrogengjødsling er anbefalt
DetaljerDet er nesten umulig å bære sannhetens fakkel gjennom en menneskemengde uten å brenne noen i mustasjen.
Det er nesten umulig å bære sannhetens fakkel gjennom en menneskemengde uten å brenne noen i mustasjen. (Georg Christoph Lichtenberg, 1742 1799, naturforsker og satirisk forfatter. Kilde: www.ordtak.no)
DetaljerGjødsling og vanning på golfbanen Veilederen er utarbeidet på oppdrag fra Norges Golfforbund
Gjødsling og vanning på golfbanen Veilederen er utarbeidet på oppdrag fra Norges Golfforbund Agnar Kvalbein og Trygve S Aamlid Bioforsk Turfgrass Research Group Sterke virkemidler Både gjødsel og vann
DetaljerFloratine NORGE. Produktkatalog
Floratine NORGE Produktkatalog Kjære grøntanleggskunde I mer enn 10 år har vi jobbet målbevisst for å kunne tilby norske grøntanlegg noen av markedets absolutt beste produkter, og vi er fortsatt meget
DetaljerDelt gjødsling i vårkorn
Delt gjødsling i vårkorn Bedre Landbruk 2017 Lørdag 11. november Ragnar Dæhli Produktsjef gjødsel og kalk 1 Delgjødsling, hovedkonklusjoner forsøksserier i bygg og havre 1. bygg responderte mer positivt
DetaljerBruk av Envirom CBX og Rootbase i kepaløk 2017
Bruk av Envirom CBX og Rootbase i kepaløk 2017 Bakgrunn Envirom Green tok kontakt med NLR Øst fordi de ønsket å prøve ut Leonarditt-produktene i forsøk under norske forhold. Fra nettsiden til Envirom Green
DetaljerBehandling av frøhalm, stubb og gjenvekst i frøeng av Klett rødsvingel
T. S. Aamlid et al. / Grønn kunnskap 9 (1) 305 Behandling av frøhalm, stubb og gjenvekst i frøeng av Klett rødsvingel Trygve S. Aamlid 1), Stein Kise 2), Åge Susort 1) & Anne A. Steensohn 1) / trygve.aamlid@planteforsk.no
DetaljerGjødsling med urea og andre nitrogenformer i frøeng av flerårig raigras
196 Havstad, L.T. / Bioforsk FOKUS 5 (1) Gjødsling med urea og andre nitrogenformer i frøeng av flerårig raigras Lars T. Havstad 1, John Ingar Øverland 2 & Åge Susort 1 1 Bioforsk Øst Landvik & 2 Vestfold
DetaljerRapport: Demonstrasjonsfelt med biogjødsel i eng, 2014
Rapport: Demonstrasjonsfelt med biogjødsel i eng, 2014 Forsøksdata: Feltvert: Sigbjørn Grøtterød 2års eng, fôr til ammekyr Plassering: Linnestad, Re Rute str. 12*30 m 2 gjentak. Feltet ble stort og det
DetaljerKontaktgjødsling forsøk i 2003 og 2004
288 M. Bakkegard og U. Abrahamsen / Grønn kunnskap 9 (2) Kontaktgjødsling forsøk i 2003 og 2004 Mikkel Bakkegard, Unni Abrahamsen / mikkel.bakkegard@planteforsk.no Planteforsk Apelsvoll forskingssenter
DetaljerGrasarter- og sorter til golfgreener
Vol.1 Nr.2 200 www.bioforsk.no Pop Å Pop Å TruePutt CISAC1 Bardot Avalon KvAt 9 Spire Golf Green (Border plots) TruePutt Forsøksgreenen på Apelsvoll i oktober 200. ske sorter/foredlingslinjer mister farge
DetaljerGjødsling til gulrot. Torgeir Tajet NLR Viken
Gjødsling til gulrot Torgeir Tajet NLR Viken Nitrogen Gjødsling til gulrot N til gulrot (Vestfold 2004 2007) Veksttilpasset næringstilførsel i gulrot Fosforforsøka (NLR/ Bioforsk/ UMB) Andre næringsstoffer
DetaljerGrunnleggende om gressplanter
Parkdrift miljø- og klimavennlig? Oslo 21.januar 2010 Kompetent plenskjøtsel er god økonomi Agnar Kvalbein Norwegian Turfgrass Research Group agnar.kvalbein@bioforsk.no Grunnleggende om gressplanter En
DetaljerUgrasmidlene Hussar OD, Atlantis eller Boxer mot grasugras ved frøavl av engrapp
178 Aamlid, T. S. et al. / NIBIO BOK 2 (1) Ugrasmidlene Hussar OD, Atlantis eller Boxer mot grasugras ved frøavl av engrapp Trygve S. Aamlid 1, Kirsten S. Tørresen 2, Åge Susort 3, Anne A. Steensohn 3
Detaljer«Filt og filtkontroll"
DGA kursuke 2011 Mandag 7.november kl 1500-1600 «Filt og filtkontroll" Agnar Kvalbein Turfgrass Research Group Agrostis filt og filtkontroll Hva er filt? Hvorfor gjør filten skade? Hvordan kontrollere
DetaljerØkomøte Gjødsling / Jord
Økomøte 2018-01-24 Gjødsling / Jord Innhold Bakgrunn Elementer (i tre) Elementer (i jord) Gjødsling Bakgrunn For å få en så effektiv mulig fotosynthese trenger vi næringstoffer (Elementer) i optimal
DetaljerEffekt av svovel på avling og kvalitet i hvete
B. Hoel og A. K. Uhlen / Grønn kunnskap 9 (2) 319 Effekt av svovel på avling og kvalitet i hvete Bernt Hoel 1), Anne Kjersti Uhlen 2) / bernt.hoel@planteforsk.no 1) Planteforsk Apelsvoll forskingssenter,
DetaljerØkologisk Frøavl. Foto: Trygve S. Aamlid
Økologisk Frøavl Foto: Trygve S. Aamlid 228 Trygve S. Aamlid et al. / Bioforsk FOKUS 2 (2) Såtid, ugrasharving og dekkvekst ved økologisk frøavl av engsvingel TRYGVE S. AAMLID 1, STEIN JØRGENSEN 2, LARS
DetaljerJord- og Plantekultur 2008 / Bioforsk FOKUS 3 (2) Økologisk engfrøavl. Foto: Lars T. Havstad
142 Jord- og Plantekultur 2008 / Bioforsk FOKUS 3 (2) Økologisk engfrøavl Foto: Lars T. Havstad Trygve S. Aamlid et al. / Bioforsk FOKUS 3 (2) 143 Første engår til grønngjødsling eller fôrproduksjon ved
DetaljerProsjektrapport Overvåking av nitrogen i grønnsaksjord 2013
Prosjektrapport Overvåking av nitrogen i grønnsaksjord 13 Bakgrunn I de fleste grønnsakskulturer er det behov for en god del næring for å få optimale avlinger. Dette er verdifulle kulturer der kostnaden
DetaljerEffekt av driftssystem på jordas mikrobielle samfunn og deres funksjon. Trond Maukon Henriksen, Xueli Chen, Audun Korsæth
Effekt av driftssystem på jordas mikrobielle samfunn og deres funksjon Trond Maukon Henriksen, Xueli Chen, Audun Korsæth Hva er jord? Hvilke funksjoner har jorda? Jord er medium for plantevekst Gir plantene
DetaljerSoppsprøyting høst og vår ved frøavl av engrapp
245 Soppsprøyting høst og vår ved frøavl av engrapp Trygve S. Aamlid 1, John Ingar Øverland 2, Anne A. Steensohn 1 & Åge Susort 1 1 Bioforsk Øst Landvik, 2 Norsk landbruksrådgiving Viken trygve.aamlid@bioforsk.no
DetaljerGjødslingsnormer og fosforgjødsling til poteter
302 Gjødslingsnormer og fosforgjødsling til poteter Kristian Haug Bioforsk Øst Apelsvoll kristian.haug@bioforsk.no Bakgrunn Justering av fosfornormene er en prosess som har pågått over mange år. Normene
DetaljerEtablering og gjødsling
Jord- og Plantekultur 9 / Bioforsk FOKUS 4 (1) 167 Etablering og gjødsling Foto: Lars T. Havstad 168 Lars T. Havstad et al. / Bioforsk FOKUS 4 (1) Gjødsling til timoteifrøeng om høsten i gjenleggsåret
DetaljerBladgjødsling med bor og vekstregulering til frøeng av rødkløver
211 Bladgjødsling med bor og vekstregulering til frøeng av rødkløver Trygve S. Aamlid 1, Stein Jørgensen 2, Silja Valand 3 og Anne A. Steensohn 4 1 NIBIO Grøntanlegg og Miljøteknologi, 2 Hedmark Landbruksrådgiving,
DetaljerORGANISK AVFALL Bondens gull? Torleiv Næss Ugland www.grønnvekst.no - www.verdieniavfall.no
ORGANISK AVFALL Bondens gull? Torleiv Næss Ugland www.grønnvekst.no - www.verdieniavfall.no Hvorfor er organisk materiale i jord så viktig? Organisk materiale er en kilde til mat for jordbunnsfaunaen og
DetaljerEffekten av kompost i grønnsaksproduksjonen
Effekten av kompost i grønnsaksproduksjonen 1. NLR Viken; finansiert av BU-midler og Levende Matjord, Fylkesmannen i Buskerud. Prosjektperiode: 2013-2017 2. NIBIO; finansiert av klima- og miljømidler,
DetaljerUlik N-gjødsling og såmengde av dekkveksten ved gjenlegg av engsvingelfrøeng
155 Ulik N-gjødsling og såmengde av dekkveksten ved gjenlegg av engsvingelfrøeng Lars T. Havstad 1, Per O. Lindemark 2 & Stein Jørgensen 3 1 Bioforsk Øst Landvik, 2 Norsk Landbruksrådgiving SørØst, 3 Hedmark
DetaljerGjødsling, vekstregulering og soppbekjempelse
Jord- og Plantekultur 216 / NIBIO BOK 2 (1) 189 Gjødsling, vekstregulering og soppbekjempelse Foto: Lars T. Havstad 19 J. I. Øverland & L. T. Havstad / NIBIO BOK 2 (1) Gjødsling av frøeng av Lidar timotei
DetaljerNæring og protein i nordnorsk grovfôr hva gjør vi? Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta
Næring og protein i nordnorsk grovfôr hva gjør vi? Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Disposisjon Satsing for egenprodusert grovfôr Nitrogen (N) kvantitativt viktigste næringsstoff for plantevekst Naturens
Detaljeretter vinterskader Av Agnar Kvalbein, Wendy Waalen og Trygve S. Aamlid, NIBIO og Carl-Johan Lönnberg, SGF
Re-etablering etter vinterskader Av Agnar Kvalbein, Wendy Waalen og Trygve S. Aamlid, NIBIO og Carl-Johan Lönnberg, SGF Popular Scientific Articles - STERF, Februar 2017 Tunrapp eller andre gressarter
DetaljerGjødsling og jordsmonn
Gjødsling og jordsmonn Innlegg for Ørsta-delegasjon på besøk hos Bioforsk Økologisk, Tingvoll 3.12.2009 Anne-Kristin Løes anne-kristin.loes@ bioforsk.no Innledning til en diskusjon om jord-kultur Økologisk
DetaljerMange av sortene til David Huff kan gi en fantastisk greenkvalitet. (problemet med de beste er at de ikke setter frø!)
Nord-amerikanske og norske forsøk med overvintring av tunrapp Tunrapp finnes på alle kontinenter og i alle klimasoner. Gresskurs 2010 Trygve S. Aamlid Foto: Bjørn Molteberg Stor variasjon! Ved Penn State
DetaljerFast og flytende gjødsel i økologisk fruktproduksjon
Fast og flytende gjødsel i økologisk fruktproduksjon Inspirasjon- og fagdag for økt økologisk fruktproduksjon Sogndal 6.1.2018 Stine Huseby Tema Generelt om gjødsling Gjødsling til frukttrær komplisert?
DetaljerHvor mye vann bruker graset?
Nytt fra STERFs vanningsprosjekt Hvor mye vann bruker graset? Av Trygve S. Aamlid, Agnar Kvalbein og Trond Pettersen, Bioforsk Turfgrass Research Group Det nordiske forskingsprosjektet Fordamping og underskuddsvanning
DetaljerJord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Jord-, klima og miljø
Jord- og Plantekultur 214 / Bioforsk FOKUS 9 (1) 13 Foto: Unni Abrahamsen 14 Kristoffersen, A.Ø. et al. / Bioforsk FOKUS 9 (1) Jordpakking og nitrogenutnyttelse Annbjørg Øverli Kristoffersen, Wendy Waalen
DetaljerHøst- og vårgjødsling til timoteifrøeng i gjenleggsåret og første engår
240 L. T. Havstad et al. / Grønn kunnskap 9 (1) Høst- og vårgjødsling til timoteifrøeng i gjenleggsåret og første engår Lars T. Havstad 1), Per Ove Lindemark 2) & Stein Kise 3) / lars.havstad@planteforsk.no
DetaljerPrøving av fangvekster i Lærdal og Aurland. I regi av prosjektet: «Potet og grønsaksproduksjon på Vestlandet» Kari Bysveen, Økoringen Vest
Prøving av fangvekster i Lærdal og Aurland I regi av prosjektet: «Potet og grønsaksproduksjon på Vestlandet» Kari Bysveen, Økoringen Vest Bruk av fangvekster Mange fordeler m bruk av fangvekste: Beholder
DetaljerKAN HUSSAR OD PLUS ERSTATTE HUSSAR OD I FRØAVLEN? Norsk frøavlskonferanse, 27.mars 2019 Trygve S. Aamlid, NIBIO
KAN HUSSAR OD PLUS ERSTATTE HUSSAR OD I FRØAVLEN? Norsk frøavlskonferanse, 27.mars 2019 Trygve S. Aamlid, NIBIO 1 Hussar (jodsulfuron) har siden 2004 vært et viktig ugrasmiddel i norsk frøavl Off-label
DetaljerGjødslingssplanlegging med avløpsslam i Skifteplan
Gjødslingssplanlegging med avløpsslam i Skifteplan 1. Under «Vedlikehold- tabeller- husdyrgjødsel» opprett ny gjødseltype, i dette eksempelet brukes «Bekkelagsslam» 2. Legg inn verdiene fra varedeklarasjonen
DetaljerGjødsling, vekstregulering og plantevern
Jord- og Plantekultur 2015 / Bioforsk FOKUS 10 (1) 195 Gjødsling, vekstregulering og plantevern Foto: Trygve S. Aamlid 196 Havstad, L.T. et al. / Bioforsk FOKUS 10 (1) Ulike strategier for N-gjødsling
DetaljerGjødsling til økologisk bygg
161 Gjødsling til økologisk bygg Annbjørg Øverli Kristoffersen 1, Kari Bysveen 2 & Erik Aaberg 3 1 Bioforsk Landbruk, 2 Norsk Landbruksrådgiving Viken, 3 Norsk Landbruksrådgiving Oppland annbjorg.kristoffersen@bioforsk.no
DetaljerPRAKTISK JORDSTRUKTURTEST FOR VEILEDEREN OG BONDEN
PRAKTISK JORDSTRUKTURTEST FOR VEILEDEREN OG BONDEN FORENKLET UTGAVE 2013 Økologisk foregangsfylkeprosjekt Levende Matjord Jord med dårlig struktur gir dårligere plantevekst, seinere opptørking, mindre
DetaljerN-omsetning i jord, N-gjødseltyper og Yara N-sensor. Yara N-sensormøte 3. desember 2014
N-omsetning i jord, N-gjødseltyper og Yara N-sensor Yara N-sensormøte 3. desember 2014 Riktig gjødsling er viktig for bondens økonomi og for miljøet Skörd kg/ha Hvordan ta hensyn til felt-variasjonen som
DetaljerDekkvekst og avpussing om høsten ved gjenlegg av rødkløverfrøeng
189 Dekkvekst og avpussing om høsten ved gjenlegg av rødkløverfrøeng Trygve S. Aamlid 1, Trond Gunnarstorp 2, Åge Susort 3 og Anne A. Steensohn 3 1 Bioforsk Miljø, 2 Norsk Landbruksrådgiving SørØst, 3
DetaljerBedre overvintring i høsthvete. Gjødslingstiltak for god etablering
Bedre overvintring i høsthvete Gjødslingstiltak for god etablering Bedre overvintring i høsthvete God etablering og overvintring i høsthvete er avgjørende for å danne et godt grunnlag for høye avlinger.
DetaljerJord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) Frøhøsting. Foto: Lars T. Havstad
Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) 179 Frøhøsting Foto: Lars T. Havstad 180 Havstad, L.T. et al. / Bioforsk FOKUS 7 (1) Ulike høstemetoder ved frøavl av timotei Lars T. Havstad 1, John I.
DetaljerKorn februar. Gjødslingsstrategi i høsthvete - Til mat og fôr. Jan Stabbetorp Norsk Landbruksrådgiving Øst
Korn 2019 14. februar Gjødslingsstrategi i høsthvete - Til mat og fôr Jan Stabbetorp Gjødsling med P og K i høstkorn Viktig med god P og K-tilgang når en gjødsler sterkt med N (høy avling) P og K har betydning
DetaljerHøstarbeid for å unngå vinterskader på greener
Høstarbeid for å unngå vinterskader på greener Agnar Kvalbein, Tatsiana Espevig, Trygve S. Aamlid, NIBIO Turfgrass Research Group Vinterskader koster golfbanene mye i form av tapte inntekter, merarbeid
DetaljerStrategier for soppbekjempelse i bygg
O. Elen & U. Abrahamsen / Grønn kunnskap 9 (1) 167 Strategier for soppbekjempelse i bygg Oleif Elen 1) & Unni Abrahamsen 2) / oleif.elen@planteforsk.no 1) Planteforsk Plantevernet, 2) Planteforsk Apelsvoll
DetaljerBruk av ulike organiske gjødseltyper i økologisk grasfrøavl: Virkning på N- opptak, skuddutvikling og tørrstoffavling hos engsvingel (screeningforsøk)
Bioforsk Rapport Bioforsk Rapport Vol. 6 Nr 21 2011 Bruk av ulike organiske gjødseltyper i økologisk grasfrøavl: Virkning på N- opptak, skuddutvikling og tørrstoffavling hos engsvingel (screeningforsøk)
DetaljerGjødsling til korn. 29. mars 2017 Bernt Hoel, Yara Norge
Gjødsling til korn 29. mars 2017 Bernt Hoel, Yara Norge Norsk korndyrking, 1961-2010: Opptur og nedtur Totalproduksjon korn, Norge, (5 års glidende gj snitt), 1961-2 Tre gode kornår på rad! Vær, vekstforhold,
DetaljerNedvasking av næring i grønnsaksproduksjon
Nedvasking av næring i grønnsaksproduksjon innvirkninger av -jordart, vannbalanse, kulturvekst - hvordan beregne evt. tap - hvordan unngå nedvasking Hugh Riley, Bioforsk Øst Hvilke stoff kan tapes ved
DetaljerMuligheter for. hundekvein. på golfgreener i Norden
Muligheter for hundekvein på golfgreener i Norden Bilde 1. Bladene og plantene til hundekvein. Foto: Agnar Kvalbein. HUNDEKVEIN Botaniske opplysninger og bruksområde Hundekvein (Agrostis canina L.) er
DetaljerVeileder HUSDYRGJØDSEL. - egenskaper og bruksområder. Alle foto: Jon Herman Wold-Hansen
Veileder HUSDYRGJØDSEL - egenskaper og bruksområder Alle foto: Jon Herman Wold-Hansen Husdyrgjødsel og næringsinnhold Bioforsk har sammen med Norsk Landbruksrådgiving i 2006-11 gjennomført prosjektet «Næringsinnhold
DetaljerKALKET SLAM SOM JORDFORBEDRINGSMIDDEL «Bruk av slam som gjødsel er en like naturlig måte å sende næringsstoffene tilbake til kretsløpet som bruk av
KALKET SLAM SOM JORDFORBEDRINGSMIDDEL «Bruk av slam som gjødsel er en like naturlig måte å sende næringsstoffene tilbake til kretsløpet som bruk av husdyrgjødsel» KALKET SLAM SOM JORDFORBEDRINGSMIDDEL
DetaljerGjødslingsstrategi i høsthvete - Til mat og fôr. Norsk Landbruksrådgiving Øst
Gjødslingsstrategi i høsthvete - Til mat og fôr Høstkornsesongen 2018-2019 Rekordstore areal med høstkorn sådd høsten 2018 (600 000 dekar?) Gode forhold for etablering, mange frodige åkre Vinter med langvarig
DetaljerHalmbehandling i timoteifrøeng
Halmbehandling i timoteifrøeng Lars T. Havstad Apelsvoll forskingssenter avd. Landvik, John Ingar Øverland, Vestfold forsøksring og Jørn K. Brønstad, Innherred forsøksring. lars.havstad@planteforsk.no,
DetaljerBioresten fra biogassanlegg Hva kan den brukes til? Avfallsforum Rogaland Erik Norgaard, HØST
Avfallsforum Rogaland 16.11. 2017 Erik Norgaard, HØST * Hvilken biorest er det vi snakker om? * Kvalitet og forutsigbarhet * Regelverk og fremtidig fokus * Anvendelser i Dag * Anvendelser i Morgen 2 Hvilken
DetaljerBehandling av korn- og frøhalm i frøeng av timotei, engsvingel og rødkløver
L. T. Havstad / Grønn kunnskap 9 (2) 303 Behandling av korn- og frøhalm i frøeng av timotei, engsvingel og rødkløver Lars T. Havstad / lars.havstad@planteforsk.no Planteforsk Apelsvoll forskingssenter
DetaljerStrategi mot tunrapp på golfbaner
Bioforsk Turfgrass Research Group Strategi mot tunrapp på golfbaner NGF s anleggsseminar 7.april 2010 Trygve S. Aamlid Tunrapp finnes over hele jordkloden, men mindre mot ekvator enn mot polene Tunrappen
DetaljerSoppmidlet Amistar mot rotdreper (Gaeumannomyces graminis) på golfbaner
Soppmidlet Amistar mot rotdreper (Gaeumannomyces graminis) på golfbaner (og litt generelt om minor use registreringer) Trygve S. Aamlid, NIBIO Bjørn Kenneth Sele, Sola GK Rotdreper (Gaeumannomyces graminis)
DetaljerHva kan vi forvente av høstkornet til neste år?
Hva kan vi forvente av høstkornet til neste år? Åsmund Langeland Faguka på Blæstad 2018 26. Nov 2018 www.nlrinnlandet.no Disposisjon Hva kan vi forvente av høstkornet til våren? Etablering 2018 Overvintring
DetaljerJord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Næringsforsyning. Foto: Tove Sundgren
Jord- og Plantekultur 14 / Bioforsk FOKUS 9 (1) 153 Næringsforsyning Foto: Tove Sundgren 154 Hoel, B. / Bioforsk FOKUS 9 (1) Håndholdt N-sensor og N-gjødslingsrådgivning Bernt Hoel Bioforsk Øst Apelsvoll
DetaljerStripesprøyting med glyfosat, vekstregulering og N-gjødsling til frøeng av bladfaks etablert med ulik såmengde og radavstand
T. S. Aamlid et al. / Grønn kunnskap 9 (1) 311 Stripesprøyting med glyfosat, vekstregulering og N-gjødsling til frøeng av bladfaks etablert med ulik såmengde og radavstand Trygve S. Aamlid 1), Stein Kise
DetaljerKan produksjon av biogass gi bedre utnyttelse av nitrogen og fosfor i husdyrgjødsel og matavfall
Kan produksjon av biogass gi bedre utnyttelse av nitrogen og fosfor i husdyrgjødsel og matavfall Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø Nettverksmøte landbruk, 20.6.2011 Miljøeffekter av biogassproduksjon
DetaljerRødsvingel. - Frøavlsegenskaper til nye sorter - Vårgjødsling og vekstregulering. Lars T. Havstad. Korn og frøvekster.
Rødsvingel - Frøavlsegenskaper til nye sorter - Vårgjødsling og vekstregulering Lars T. Havstad. Korn og frøvekster. NIBIO Landvik Rødsvingel (Festuca rubra) Med lange utløpere (Viltvoksende i Norge):
Detaljer- Gjødsling om høsten gir bedre overvintring
- Gjødsling om høsten gir bedre overvintring Resultater fra forsøk NGF anleggseminar 1.mars 2011 Agnar Kvalbein Turfgrass Research Group Litt forvirrende resultater om gjødsling Sen høstgjødsling: Definisjon:
DetaljerKan industriell storskala kompostering med fokus på effektivitet gi god nok kompost?
Kan industriell storskala kompostering med fokus på effektivitet gi god nok kompost? Diskusjon rundt biologisk prosess (ikke rundt eventuelle fremmedlegemer eller fremmedstoffer) Ketil Stoknes, forsker
DetaljerBruk av N-tester til vurdering av behov for delgjødsling i bygg i Midt-Norge
282 A. K. Bergjord / Grønn kunnskap 9 (2) Bruk av N-tester til vurdering av behov for delgjødsling i bygg i Midt-Norge Anne Kari Bergjord / anne.kari.bergjord@planteforsk.no Planteforsk Kvithamar forskingssenter
DetaljerBiogassprosjekter i Bondelaget Tormod Briseid, Bioforsk Jord og miljø
Biogass i Norge hva skjer Oslo tirsdag 29. mars 2011 Biogassprosjekter i Bondelaget Tormod Briseid, Bioforsk Jord og miljø En oversikt: Bakgrunn biogass i Norge. Om prosjektet «Biogass som del av landbrukets
Detaljer