Sykkelstrategi for Stavanger med handlingsplan VEDTATT STAVANGER KOMMUNE KULTUR OG BYUTVIKLING TRANSPORTPLANAVDELINGEN

Transkript

1 Sykkelstrategi for Stavanger med handlingsplan 2011 VEDTATT STAVANGER KOMMUNE KULTUR OG BYUTVIKLING TRANSPORTPLANAVDELINGEN

2 2

3 Sykkelstrategi for Stavanger med handlingsplan

4 4

5 Bystyrets enstemmige vedtak: Sykkelstrategi for Stavanger med handlingsplan 2011, vedtas. Det skal i Handlings- og økonomiplanen vurderes å øke investeringsmidlene til sykkelformål i henhold til handlingsplanen. Planen revideres våren Stavanger ønsker også å legge til rette for bruk av elektriske sykler. Elektriske sykler gjør det lettere å gjennomføre transportsykling, dette motvirker effekten av motbakker, motvind og regn. De som skaffer seg elektriske sykler sykler flere dager, dette gir således økt gevinst mht helse, køproblemer og utslipp. Strategien er å utbedre sykkelveinettet gjennom fysisk utbedring, bygge trygge sykkelparkeringsplasser etter en enhetlig standard, og sette av nok midler. Trafikksikkerheten bedres gjennom fysisk tilrettelegging for syklister, og ensartet og tydelig skilting. Sykkelparkeringsplasser etableres etter en enhetlig standard. Endre teksten i tabellen til: Innføre bysykkelordning i løpet av perioden. Alle informasjonstiltakene skal også ha kontinuerlig fokus på trafikksikkerhet, både for syklister og andre trafikanter. 5

6 6

7 Innhold 1. En trygg og god by å være syklist i...9 Bakgrunn for arbeidet...9 Status for sykkelveinettet Reisemiddelfordelingen i Stavanger Trafikksikkerhet for syklister...10 Hovemål: Hverdagsreiser med sykkel skal økes fra 12 prosent til 16 prosent innen...12 Sykkelstrategi med handlingsplan 3 deler Fysisk tilrettelegging...15 Prinsipper i planleggingen for sykkel i Stavanger...15 Kart med sykkelrutene i Stavanger kommune...16 Viktige målpunkt for sykkel...17 Presentasjon av hovedrutene...18 Rute 1 Hinnaruta...18 Rute 2 Sørmarkaruta...18 Rute 3 Madlaruta...19 Rute 4 Tastaruta...19 Rute 5 Byfjordruta...20 Rute 6 Øyaneruta...20 Rute 7 Gandsfjordruta...21 Rute 8 Hafrsfjordruta...21 Rute 9 Østre Ring...22 Rute 10 Indre Ring...22 Rute 11 Vestre Ring...22 Sykkelstamvei fra Stavanger, via Forus til Sandnes...22 Stavanger kommune skal heve dokumentasjonsnivået i arbeidet...23 Sykkelrutene og ATP modellen...23 Automatiske tellepunkter...23 Kart med oversikt over etablerte og planlagte tellepunkter i Stavanger kommune...24 Sykkelregnskap...25 Sykkelveginspeksjon for utbedring av fysiske tiltak...25 Kartlegge parkeringsdekning for sykler i Stavanger sentrum Drift- og vedlikehold av sykkelrutene...27 Sommervedlikehold...27 Bar vei på vinteren:...27 Skilting av hovedsykkelrutene...28 Flere og trygge sykkelparkeringsplasser nær målpunkt...28 Kart viser sykkelparkeringsplasser i Stavanger sentrum...29 Bysykler i Stavanger Informasjon og kampanjer Kampanjer...33 Sykkelløftet.no...34 Åpning av sykkelsesongen...34 Åpning av nye sykkelruter...34 Litteratur:...35 Vedlegg 1. Bestemmelser og retningslinjer

8 8

9 1. En trygg og god by å være syklist i Stavanger skal være en trygg og god by å være syklist i. Det skal tilrettelegges med gode sykkeltraseer og sikker sykkelparkering (Kommuneplan for Stavanger ). Gjennom Ordføreravtalen fra 1991 og Fremtidens byer har Stavanger kommune forpliktet seg til å redusere klimagassutslipp med 20 prosent innen Sett ut fra klimautfordringer og utfordringer på bilveinettet må sykkel få en langt større rolle i transportplanleggingen. Sykkelstrategi med handlingsplan skisserer mål, strategier og tiltak for å nå overordnede mål i Kommuneplanen og i Klima og miljøplanen. Bakgrunn for arbeidet Prosjektet, Sykkel i Stavanger , var starten på sykkelsatsingen i byen. Arbeidet som ble utført i dette prosjektet danner grunnlaget for infrastrukturen som i dag finnes for syklister i Stavanger og i omkringliggende kommuner. Det ble i prosjektet etablert hovedruter, en norm for skilting og en standard for drift av sykkelveinettet. Samarbeidsprosjektet, som var mellom Statens vegvesen og Stavanger kommune ble avsluttet i Sykling er mennesket i bevegelse i byen. Med sykkelen er du mobil under åpen himmel, og gleden ved å bevege seg rundt i byen gir deg mulighet for kommunikasjon og kontakt med andre syklister. Dette gjør deg til en del av et fellesskap. Sykling gir energi, mindre stress og er ofte tidsbesparende. Tilrettelegging for sykkel er mindre arealkrevende enn tilretteleggingen for bil. Vi får blant annet plass til flere sykkelparkeringsplasser på mindre areal enn tilsvarende er for bilparkering. I 2006 ble det laget et utkast til Kommunedelplan for sykkel og syklister i Stavanger kommune. Et innspill i høringsprosessen var ideen om en høystandard sykkelvei fra Stavanger, via Forus til Sandnes. Arbeidet med Kommunedelplan for sykkelstamvei på Nord-Jæren er godt i gang, og vil bli politisk behandlet våren Dersom vi får flere til å sykle får vi en tryggere by å bo i, med mindre bilkøer, mindre trafikk på veiene, mindre støy og bedre luftkvalitet. Tilrettelegging for sykkel vil være med på å gi gatene tilbake til menneskene, det vil bli tryggere med færre biler og det vil bli hyggeligere ved at vi blir kjent med naboen på sykkel. Sykling er en billig og effektiv måte å komme seg rundt på. Det er et grenseløst og fleksibelt transportmiddel som gir stor mulighet for spontanitet. Sykling er også den mest miljøvennlige transportformen i likhet med gange. Hvis flere bruker sykkelen og færre bruker bil vil det resultere i bedre luftkvalitet og redusert CO2 utslipp fra transport. Status for sykkelveinettet 2010 Sykkelveinettet er planlagt ut i fra to standarder, hovedrutenett og bydelsnett. Hovedrutene danner grunnstammen for sykling og tilbyr forbindelser over lengre strekninger. Standarden på de 11 hovedrutene i Stavanger varierer. Langs de store innfartsårene er det etablert gang- og sykkelveier 9

10 og/eller sykkelfelt på mesteparten av strekningene, men fremdeles mangler det noen gode koblinger mellom de forskjellige tilbudene. I området rundt Stavanger sentrum ledes syklister inn i blandet trafikk i bygatene. Eksempler på dette er Eiganesveien, Kongsgata, Pedersgata, Dusavikveien og Peder Klows gate. Videre skal bydelsrutene koble bydelene og boligområdene til hovedsykkelnettet. Bydelsrutene innebærer i hovedsak sykling i gater med fartsgrense 30 km/t. Her deler syklisten veien med bilen og i mange gater er det etablert fortau for gående. Syklistenes landsforening gjennomførte i 2009 en undersøkelse blant sine medlemmer, der formålet var å kartlegge hva dagens brukere synes om det å være syklist i egen by (Syklistenes landsforening, 2009). Medlemmene ble bedt om å vurdere hvor tilfreds de var med standarden på sykkelvegnettet, sammenheng i nettet, sykkelparkering, drift og vedlikehold. Stavanger scorer litt over snittet i denne undersøkelsen. Undersøkelsen viser at syklistene ønsker mer sammenhengende sykkelveianlegg, flere sykkelveier og sykkelfelt og at det generelle vedlikeholdet bedres. Til sammenligning har Bergen 3 prosent sykkelandel, mens større byer i Europa som Freiburg i Tyskland har 27 prosent, Basel i Sveits har 20 prosent og Münster i Tyskland har 35 prosent sykkelandel (FGM, 2010). Flere av disse byene har jobbet aktivt med å promotere sykkelen som et transportmiddel over mange år og dette arbeidet har resultert i økning i antall syklister. Nasjonal sykkelstrategi har som delmål at sykkeltrafikken skal dobles i byer og tettsteder (Nasjonal sykkelstrategi, ). Dersom vi forstår dette som andelen av reiser utført med sykkel vil en dobling av sykkelandelen i Stavanger innebære en økning til 14 prosent innen Jobbreiser og reiser til skole genererer mest trafikk i regionen vår. Vårt mål i Stavanger er å høyne statusen på sykkel som fremkomstmiddel generelt, slik at sykkel brukes som transportmiddel til jobb og skole. Det skal bli enklest å bruke sykkel når du skal handle mat, komme deg til trening, til kino eller andre kvelds- og fritidsaktiviteter. Målsetningen fokuserer ikke på tursykling eller sykkelturisme, men en utbedring av sykkelnettet vil også gi en gevinst på dette området. Reisemiddelfordelingen i Stavanger 2005 Trafikksikkerhet for syklister Undersøkelser av reisevaner på Jæren (1998 og All transportplanlegging legger Nullvisjonen 2005) viser at andelen syklister er relativt stabil til grunn, som innebærer en visjon om et veitrafikksystem uten drepte og varig skadde med 7 prosent av alle reiser (IRIS, 2006). personer (Trafikksikkerhetsplanen ). eisemiddelfordeling i Stavanger 2005 i Stavanger 2005 Tabell 1: Reisemiddelfordeling av alle reiser i Stavanger 2005 (IRIS, 2006). Trafikksikkerhetsplanen i Stavanger kommune ivaretar også trafikksikkerheten til syklistene. Samarbeidsgruppa for trafikksikkerhet i Stavanger, består av Stavanger kommune, Statens vegvesen, 12 % 9 % 12 % Politiet og Stavanger parkering. Gruppa vur- 8 % Til fots derer Til kontinuerlig fots saker og setter i verk tiltak for 7 % 7 % Sykkel å bedre Sykkel trafikksikkerheten til myke trafikkanter i kommunen. Det som finnes av dokumentasjon Bilfører Bilfører på sykkelulykker i Stavanger er fra politianmeldte Kollektivt Kollektivt ulykker. Vedlagt kart på neste side viser en oversikt % 64 % over Bilpassasjer disse. Handlingsplanen fokuserer på Bilpassasjer fysisk tilrettelegging, drift og vedlikehold og informasjon og kampanjer. Gjennom fysisk utforming 10

11 Kart med oversikt over sykkelulykker i Stavanger i perioden

12 av sykkelanlegg eller informasjon og kampanjer om syklistenes rettigheter og plikter bedrer også trafikksikkerhet for syklister. Tema berøres derfor mer indirekte i arbeidet med tilretteleggingen for sykkel i Stavanger. Hovedmål: Hverdagsreiser med sykkel skal økes fra 12 prosent til 16 prosent innen I 2005 syklet 12 prosent av befolkningen i Stavanger til og fra skole eller jobb. Målsetningen er å øke andelen hverdagsreiser med sykkel fra 12 prosent til 16 prosent innen. Målsetningen innebærer at andelen økes med 1 prosent per år frem til. En videre vekst mot 2025 skisseres i grafen under. Mengden reisende øker i volum på grunn av befolkningsvekst og fordi folk reiser mer. En volumvekst resulterer også i en økning i antall syklende. Det betyr at vi får flere syklende på veiene og at sykkelveinettet får flere brukere enn vi har i dag. Sykkelveinettet må derfor tilrettelegges for denne utviklingen. Undersøkelser av ansattes reiser på Forus viser bedrifter med en sykkelandel på prosent. Disse bedriftene har vært aktive med å fremme sykkel som reisemiddel og har oppnådd høy andel gjennom satsing over tid. Det viser seg også at sykkelandelen til områder med mange arbeidsplasser er økende (RVU, 1998 og 2005). Satsingen som er utført av bedrifter i regionen gir utrykk for nytten ved å sette i gang tiltak for å endre reisevaner. Mange bedrifter har kommet langt og vi må dra nytte av denne kunnskapen. Sykkelstrategi med handlingsplan, 3 deler Strategien er å utbedre sykkelveinettet gjennom fysisk utbedring, sette av nok midler slik at driftsog vedlikeholdsnormalen kan opprettholdes og gjennom å gi informasjon og ved å sette i verk kampanjer for å øke bevisstheten til innbyggerne i Stavanger rundt mulighetene til å bruke sykkel som transportmiddel. 30 % 25 % 20 % 15 % 10 % Mål for økning i reiser med sykkel Tabell 2: Her vises målet om økning i hverdagsreiser utført med sykkel frem mot 2025 i prosent. 5 % 0 % Tabell 3: Tabellen viser målet omsatt i mengde syklister til skole og jobb. Fra 2010 vil en andelsøkning fra 7 % til 16 %, det vil si ca flere syklister på veiene. 12

13 13

14 14

15 2. Fysisk tilrettelegging Hovedstrategien er å planlegge for et differensiert sykkeltilbud adskilt fra gående og motorisert kjøretøy. Trafikksikkerhet og fremkommelighet er grunnleggende elementer i planleggingen og i tilretteleggingen for økt sykkelbruk. Når befolkningstallet og andelen syklister øker, vil det bli flere syklister på sykkelveinettet i Stavanger. Dagens standard på sykkelveinettet vil da møte et større press. Strategien er å tilrettelegge et hovedsykkelnett separat fra gående og motorisert trafikk, med et tydelig og ensartet system for syklistene. Utgangspunktet for planleggingen og utbedringen av hovedsykkelnettet er at hyppige systemskifter gjør trasévalget lite lesbart for syklistene og fordi fremkommeligheten blir begrenset på grunn av barrierer. Vi vet også at de fleste ulykkene, hvor syklende er innblandet, skjer i kryss. Årsaken til dette er at syklende må forholde seg til trafikkregler for syklende og i visse situasjoner må de forholde seg til trafikkreglene for gående i tillegg. Prinsipper i planleggingen for sykkel i Stavanger Fokuset i de neste fire årene vil bli på hovedsykkelrutene og spesielt på hovedrutene som vil være påkoblingspunkter mot den fremtidige sykkelstamvegen prinsipper legges til grunn i planleggingen for utbedring: Separat tilbud for syklende, skilt fra gående og kjørende skal vurderes (jfr 2.09 bestemmelser i kommuneplan ). Enhetlig standard på minimum 1 kilometer. Hovedrutene skal ha asfaltert dekke. Best reisetid. Ujevnheter ved vegdekke skal reduseres til det minimale. Tilrettelegges for helårs sykling. Prioritert drift og vedlikehold. Prioritering av syklister i kryss. Hovedsykkelrutene skal ikke legges på turveinettet Dette presiseres i Kommuneplan for Stavanger Bestemmelser og retningslinjer om sykkelrutene og om sykkelparkering er førende i reguleringsplanarbeidet og stiller krav til utbyggere i byggesaker (vedlegg 1). Det er også vedtatt et temakart for hovedsykkelrutene i Stavanger kommune. Trafikksikkerheten bedres gjennom fysisk tilrettelegging for syklister. Ved gjennomgangen av de eksisterende hovedsykkelrutene skal følgende 15

16 Kart med sykkelrutene i Stavanger kommune 16

17 Viktige målpunkt for sykkel I Stavanger kommune er det i hovedsak 3 områder som utpeker seg som viktige målpunkt. Disse er Stavanger sentrum, Forus og Universitetet på Ullandhaug. Videre arbeides det med en detaljreguleringsplan for sentrumshalvøya (plan 2222) og Kommunedelplan for Stavanger sentrum. Tilrettelegging for syklende er et viktig tema i dette planarbeidet. Sentrum er et viktig målpunkt med store arbeidsplasskonsentrasjoner og mange servicefunksjoner. Synliggjøring av sykkel i sentrum har også en kampanje- og informasjonseffekt, som vi kan dra nytte av. Forus har høy arbeidsplasskonsentrasjon og er et viktig målpunkt i Stavanger kommune og for nabokommunene. Utfordringen er å heve kvaliteten på hovedsykkelnettet mot Forus og i Forusområdet, slik at det blir mer attraktivt å sykle. Sykkelstamvegen som konkret prosjekt vil bedre tilbudet i en hovedakse nord- sør, men det er også viktig at Sørmarkaruta, Hinnaruta og Hafrsfjordruta utbedres. Videre er universitetet i Stavanger et viktig målpunkt i Stavanger kommune, men universitetet har også en regional betydning. Tiltak som kan fremme sykkel som transportmiddel for studenter og ansatte i dette området er derfor viktig. År Tiltak Ansvar Forprosjekt: Sykkeltiltak på Forus. Gjennomgang av hovedrutene på og rundt Forusområdet med tanke på strakstiltak. Rogaland fylkeskommune Gjennomgang av hovedrutene mot Universitetet i Stavanger Stavanger kommune ved Transportplan 17

18 Presentasjon av hovedrutene Rute 1 Hinnaruta Presentasjon av hovedrutene Går fra Stavanger sentrum mot Forus og følger fylkesvei 44. Tilbudet for syklister er ikke Rute sammenhengende 1 Hinnaruta på denne ruta. Det er etablert sykkelfelt fra Sentrum til Hillevåg og deretter Går tosidig fra gang- Stavanger og sykkelvei sentrum til Hinna. mot Forus Videre og er følger det gang- fylkesvei og sykkelvei/sykkelfelt 44. Tilbudet for syklister gjennom er Gausel ikke til sammenhengende på denne ruta. Det er etablert sykkelfelt fra sentrum til Hillevåg og deretter tosidig gangog Forus. sykkelvei Ved opparbeiding til Hinna. Videre av kollektivfelt er det gangvil imidlertid og sykkelvei/sykkelfelt fylkesveien få sykkelfelt gjennom fra Gausel Stavanger til Forus. sentrum Ved Presentasjon av hovedrutene opparbeiding (Lagårdsveien) av til kollektivfelt Hindalsdammen. vil imidlertid I fylkesveien bygges det få sykkelfelt fra Haugåsveien Stavanger sentrum til (Lagårdsveien) til Hindalsdammen. I bygges det sykkelfelt fra Haugåsveien til Breidablikkveien, Breidablikkveien, Rute 1 Hinnaruta og det planlegges sykkelfelt fra Breidablikkveien til Gamleveien i neste byggefase. og det planlegges sykkelfelt fra Breidablikkveien til Gamleveien i neste byggefase. Det er tilrettelagt i Det reguleringsplanene er tilrettelagt i reguleringsplanene for etablering av for sykkelfelt, etablering som av sykkelfelt, tilbud på som hele tilbud denne på ruta hele som på denne strekker ruta seg fra Går fra Stavanger sentrum mot Forus og følger fylkesvei 44. Tilbudet for syklister er ikke Stavanger som strekker sentrum seg fra til Stavanger kommunegrensa sentrum til i kommunegrensa Sandnes. i Sandnes. sammenhengende på denne ruta. Det er etablert sykkelfelt fra Sentrum til Hillevåg og deretter År tosidig gang- Tiltak: og sykkelvei til Hinna. Videre er det gang- og sykkelvei/sykkelfelt Ansvar gjennom Gausel til 2011 Forus. Ved opparbeiding Kollektivfeltprosjekt av kollektivfelt med etablering vil imidlertid av sykkelfelt: fylkesveien få sykkelfelt Statens fra Stavanger vegvesen sentrum (Lagårdsveien) Haugåsveien til Hindalsdammen. Breidablikkveien. I bygges det sykkelfelt fra Haugåsveien til 2011 Regulering av kollektivfeltprosjekt med etablering av Statens vegvesen Breidablikkveien, og det planlegges sykkelfelt fra Breidablikkveien til Gamleveien i neste byggefase. sykkelfelt: Breidablikkveien Gamleveien/Hinnasvingene Det er tilrettelagt i reguleringsplanene for etablering av sykkelfelt, som tilbud på hele på denne ruta som strekker seg fra Stavanger sentrum til kommunegrensa i Sandnes. Rute 2 Sørmarkaruta År Tiltak: Ansvar Sørmarkaruta starter ved Våland og går sørover mot universitetet. Ruta går gjennom boliggater, på 2011 Kollektivfeltprosjekt med etablering av sykkelfelt: Statens vegvesen turveien, gjennom Haugåsveien industriområder Breidablikkveien. og delvis på gang- og sykkelveier. For reisende til universitetet er dette 2011 en viktig Regulering trasé. Gjennom av kollektivfeltprosjekt Sørmarka må syklistene med etablering gjennom av bratt terreng Statens på relativt vegvesen dårlig grusdekke og sykkelfelt: de må forholde Breidablikkveien seg til turgåere Gamleveien/Hinnasvingene og ridende. Ruta oppfattes som uoversiktlig og har mange systemskifter og utbedring av kryss og bedring av traseen på deler av strekningen er derfor viktig for å heve standarden på denne hovedruta. Rute 2 Sørmarkaruta Rute År 2 Sørmarkaruta Sørmarkaruta Tiltak starter ved Våland og går sørover mot universitetet. Ruta går Ansvar gjennom boliggater, på Sørmarkaruta starter ved Våland og går sørover mot universitetet. Ruta går gjennom boliggater, på turveien, turveien, gjennom Utbedring industriområder av dekke gjennom og delvis Vålandsparken på på gang- gang- og og sykkelveier. sykkelveier. For Stavanger reisende For reisende til kommune universitetet ved til universitetet Park og vei er dette dette en en viktig trasé. Gjennom Sørmarka må må syklistene gjennom gjennom bratt bratt terreng terreng på relativt på relativt dårlig dårlig grusdekke og de må Reguleringsplan forholde seg 2336 til turgåere Haugåsstubben. og ridende. Regulering Ruta oppfattes av som Stavanger uoversiktlig kommune og har ved mange grusdekke og de må forholde seg til turgåere og ridende. Ruta oppfattes som uoversiktlig og har systemskifter 2012 hovedsykkelruta og utbedring av kryss og bedring av traseen på deler av Byplan strekningen er derfor viktig for å mange 2012 heve - standarden systemskifter Reguleringsplan på og denne utbedring for hovedruta. av kryss og bedring av traseen på deler av strekningen er derfor ny trasé til Universitetet fra viktig for å heve Sørmarkveien standarden og på påkobling denne hovedruta. sykkelstamveien Transportplan Videreføring sykkelvei Måltidets hus Madlaveien År Tiltak Ansvar Transportplan Utbedring av dekke gjennom Vålandsparken Park og vei Reguleringsplan 2336 Haugåsstubben. Regulering av 2012 hovedsykkelruta Byplan Reguleringsplan for ny trasé til Universitetet fra Sørmarkveien og påkobling sykkelstamveien Videreføring sykkelvei Måltidets hus Madlaveien Transportplan Transportplan 18 18

19 Rute 3 Madlaruta Madlaruta Rute 3 Madlaruta er hovedsykkelruta vestover fra Stavanger sentrum. Langs Madlaveien er hovedruten hovedsakelig Madlaruta er lagt hovedsykkelruta på gang- og vestover sykkelvei. fra Fra Stavanger området sentrum. rundt Langs Mosvatnet Madlaveien, og inn er mot hovedruten sentrum går den imidlertid gjennom bygater i blandet trafikk. Utfordringene her er at syklistene må forholde seg til hovedsakelig lagt på gang- og sykkelvei. Fra området rundt Mosvatnet og inn mot sentrum går den mange forskjellige systemer og dårlig sammenheng mellom ulike systemer. imidlertid gjennom bygater i blandet trafikk. Utfordringene her er at syklistene må forholde seg til mange forskjellige systemer og dårlig sammenheng mellom ulike systemer. År Tiltak: Ansvar Reguleringsplan kryss Eiganesveien Løkkeveien Statens vegvesen Rute Madlaruta Oppgraderes Hannasdalsgate 2013 Bymiljø og utbygging Madlaruta Oppgradere er hovedsykkelruta gang- og vestover sykkelvei, fra Madlaveien Stavanger sentrum. ved Stavanger Langs Madlaveien, Stavanger er kommune hovedruten ved hovedsakelig 2012 Forum lagt på gang- og sykkelvei. Fra området rundt Mosvatnet og inn Bymiljø mot sentrum og utbygging/ går den Statens vegvesen imidlertid gjennom Reguleringsplan bygater 2350: i blandet kollektivfelt trafikk. Utfordringene Rv 509 og sykkelfelt her er at syklistene Statens må vegvesen forholde seg til mange forskjellige systemer og dårlig sammenheng mellom ulike systemer. År Tiltak: Ansvar Reguleringsplan kryss Eiganesveien Løkkeveien Statens vegvesen Oppgraderes Hannasdalsgate Rute Tastaruta Bymiljø og utbygging Oppgradere gang- og sykkelvei, Madlaveien ved Stavanger Det er nylig etablert sykkelfelt i Tanke Svilands gate, som fra nå av defineres som en del av Tastaruta Forum Bymiljø og utbygging/ Videre etableres det i 2011 sykkelfelt nordover på Randabergveien til Sjøveien. Statens Videre vegvesen nordover mot Reguleringsplan 2350: kollektivfelt Rv 509 og sykkelfelt Statens vegvesen Randaberg er det igjen forskjellige løsninger som skaper uoversiktlige situasjoner for syklister. Det er noe tosidig gang- og sykkelvei, noe sykling i boliggatene og noen steder går sykkelvei over i fortau som er lite ønskelig. År Tiltak: Ansvar Rute Rute 44 Tastaruta Tastaruta 2011 Utbygging: Sykkelfelt Randabergveien - Misjonsveien Statens vegvesen Det er nylig etablert sykkelfelt i Tanke Svilands gate, som fra nå av defineres som en del av Tastaruta. Det er nylig etablert sykkelfelt i Tanke Svilands gate, som fra nå av defineres som en del av Tastaruta. Videre etableres Sjøveien det i 2011 sykkelfelt nordover på Randabergveien til Sjøveien. Videre nordover mot Randaberg Videre etableres er det det igjen i 2011 forskjellige sykkelfelt løsninger nordover som på Randabergveien skaper uoversiktlige til Sjøveien. situasjoner Videre nordover for syklister. mot Det er noe 2012 Skilting og oppmerking generelt av omlegging hovedrute Randaberg tosidig gang- er det og igjen sykkelvei, forskjellige noe løsninger sykling som i boliggatene skaper uoversiktlige og noen steder situasjoner går for sykkelvei syklister. over Det i er fortau Tanke Svilandsgate Park og vei som er lite ønskelig. noe tosidig gang- og sykkelvei, noe sykling i boliggatene og noen steder går sykkelvei over i fortau 2012 Utbedring skilting generelt som er lite ønskelig. Park og vei År Tiltak: Ansvar 2011 Utbygging: Sykkelfelt Randabergveien - Misjonsveien Statens vegvesen Sjøveien 2012 Skilting og oppmerking generelt av omlegging hovedrute Tanke Svilandsgate Park og vei Utbedring skilting generelt Park og vei 19

20 Vi foreslår at Gandsfjordruta i fremtiden blir lagt om noe. Denne ruta går i dag gjennom boliggater, Rute 5 Byfjordruta Rute 5 Byfjordruta Det er nylig etablert sykkelfelt i Borgemester Middelthons gate, i Tastagata og i deler av Det er nylig etablert sykkelfelt i Borgemester Middelthons gate, i Tastagata og i deler av Dusavikveien, Dusavikveien, til krysset til krysset med med Christian Christian Bjellands Bjellands gate. gate. Videre Videre er er det det forslag forslag om om å utbedre utbedre en en strekning på Dusavikveien. strekning på Dusavikveien. Denne hovedruta Denne har hovedruta mange har utfordringer mange utfordringer syklister, for syklister, med systemskifter, med systemskifter, avkjørsler fra avkjørsler boliger fra inn boliger på gang- inn og på gang- sykkelveien og sykkelveien og manglende/utydelig og manglende/uttydelig skilting. skilting. År Tiltak: Ansvar Regulering Dusavikveien fra Christian Bjellands gate Statens vegvesen 2013 Gabbroveien Skilting - markering Nedre Strandkaien og ruta generelt Park og vei Kryss ved nytt konserthus Rute 5 Byfjordruta Transportplan og Park og vei Det er nylig etablert Kryss Finnestadgeilen sykkelfelt i Borgemester fremkommelighet Middelthons for sykkel gate, i Tastagata Stavanger og i deler kommune av ved Dusavikveien, til krysset med Christian Bjellands gate. Videre er det forslag Transportplan om å utbedre en strekning på Dusavikveien. Denne hovedruta har mange utfordringer for syklister, med systemskifter, avkjørsler fra boliger inn på gang- og sykkelveien og manglende/uttydelig skilting. Rute 6 Øyaneruta År Tiltak: Ansvar Øyaneruta fører Regulering fra Stavanger Dusavikveien sentrum fra til Christian og rundt Bjellands Hundvåg. gate Den følger samme Statens mønster vegvesen fra 2013 Stavanger sentrum Gabbroveien med blandet trafikk, som går over i gang- og sykkelvei på bybrua. På Buøy går ruta Skilting - markering Nedre Strandkaien og ruta generelt i boliggater med blandet trafikk. Hovedutfordringene på denne strekningen Park er på og Engøy vei og på Sølyst, hvor gående Kryss og syklende ved nytt deler konserthus smale arealer. Transportplan og Park og vei Kryss Finnestadgeilen fremkommelighet for sykkel År Tiltak: Ansvar Transportplan 2011 Utbedre skilting Øyaneruta fra Buøy til Storhaug Statens vegvesen Reguleringsplan 2215: Statens vegvesen/ 2012 Fv 435 løsning for syklister Engøy utbedring konfliktpunkt gående og syklende byplan Rute 6 Øyaneruta Rute Øyaneruta Reguleringsplan: Sølyst Statens vegvesen/ utbedring konfliktpunkt gående Øyaneruta Øyaneruta går fører fra fra Stavanger sentrum til til og og rundt rundt Hundvåg. Hundvåg. Den Den følger følger samme samme mønster mønster fra fra Stavan- syklende Transportplan Stavanger sentrum sentrum Bygging med blandet med av sykkelbru blandet trafikk, trafikk, Hundvågkrossen som går som over går over i gang- i gang- og og sykkelvei på på Statens bybrua. vegvesen På Buøy går ruta i boliggater i boliggater med med regulert blandet blandet i Plan trafikk. trafikk Hovedutfordringene Rysfast på på denne denne strekningen strekningen er på er Engøy på Engøy og på og Sølyst, på Sølyst, hvor gående og syklende deler smale arealer. hvor gående og syklende deler smale arealer. Rute 7 Gandsfjordruta Vi foreslår at Gandsfjordruta i fremtiden blir lagt om noe. Denne ruta går i dag gjennom boliggater, År Tiltak: Ansvar på 2011 turveier og Utbedre på gang- skilting og sykkelveier Øyaneruta og den fra Buøy oppleves til Storhaug som en kronglet rute Statens å sykle. vegvesen Deler av ruta Reguleringsplan 2215: Statens vegvesen/ oppleves ikke som en hovedrute fordi den går i gater med mange kryssingspunkter, og konflikter med 2012 Fv 435 løsning for syklister Engøy utbedring konfliktpunkt gående og syklende byplan Reguleringsplan: Sølyst Statens vegvesen/ 20 utbedring konfliktpunkt gående syklende Transportplan Bygging av sykkelbru Hundvågkrossen Statens vegvesen regulert i Plan 3192 for Rysfast Rute 7 Gandsfjordruta 20

21 Rute 7 Gandsfjordruta Vi foreslår at Gandsfjordruta i fremtiden blir lagt om noe. Denne ruta går i dag gjennom boliggater, bil og trange passasjer oppstår. Nasjonal sykkelrute 2 går også i denne traseen, så det må klargjøres på turveier og på gang- og sykkelveier og den oppleves som en kronglet rute å sykle. Deler av ruta oppleves om den kan ikke omlegges. som en hovedrute Deler av ruta fordi er regulert den går i Jåttå i gater II planen, med mange men strekningen kryssingspunkter, ikke bygget. og konflikter En med bil utbygging og trange vil passasjer bedre rutetraseen oppstår. og Nasjonal lesbarheten. sykkelrute Med en 2 eventuell går også omlegging i denne traseen, vil ruta gå så gjennom det må klargjøres om den kan omlegges. Deler av ruta er regulert i Jåttå II planen, men strekningen er ikke bygget. En Paradisområdet, videre på turveier til Jåttå forbi Viking stadion og deretter delvis på gang- og utbygging vil bedre rutetraseen og lesbarheten. Med en eventuell omlegging vil ruta gå gjennom Paradisområdet, sykkelveier og videre delvis på i boliggater, turveier til før Jåttå den forbi ved Forusskogen Viking stadion fortsetter og deretter på Gamle delvis Forusvei på ganginn i og Sandnes sykkelveier og kommune. delvis i boliggater, før den ved Forusskogen fortsetter på Gamle Forusvei inn i Sandnes kommune. År Tiltak: Ansvar bil og trange passasjer oppstår. Nasjonal sykkelrute 2 går også i denne traseen, så det må klargjøres 2011 Endring av trasé med skilting av om den kan Gandsfjordruta. omlegges. Deler av ruta er regulert i Jåttå II planen, men strekningen Transportplan, er ikke bygget. Park og En vei Reguleringsplan fra Jåttåhagen utbygging vil bedre rutetraseen og lesbarheten. Med en eventuell omlegging vil ruta gå gjennom Gauselvågen: utbedring gang- og sykkelvei byplan, Park og vei 2012 Paradisområdet, - Bygging videre av Sjøhagen på turveier undergang til Jåttå forbi og Viking gang- stadion og og deretter Stavanger delvis på gang- kommune og Park sykkelvei og vei sykkelveier og delvis i boliggater, før den ved Forusskogen fortsetter på Gamle Forusvei inn i Sandnes kommune. Rute 8- Hafrsfjordruta År Tiltak: Ansvar Hafrsfjordruta 2011 Endring går i hovedsak av trasé med på gang- skilting og av sykkelvei med ulik standard. Et eksempel Stavanger med kommune dårlig ved standard er langs Gandsfjordruta. Regimentveien. Her har det vært konflikt mellom syklende Transportplan, og gående skolebarn Park og vei og Reguleringsplan fra Jåttåhagen mellom syklende Gauselvågen: og bilister. utbedring Det er også gang- noen og konfliktpunkter sykkelvei i krysset i Møllebukta, byplan, Park hvor og syklistene vei 2012 må krysse - som Bygging gående. av Sjøhagen Krysset er mye undergang trafikkert og av gang- biler og og av syklister og Stavanger trafikkfarlige kommune situasjoner Park oppstår. sykkelvei og vei År Tiltak Ansvar Utredning av tiltak for utbedring av Statens vegvesen og Rute 8- Hafrsfjordruta strekning fra Madlakrossen - Møllebukta Rute 8- Hafrsfjordruta Transportplan Hafrsfjordruta Tiltak går for i hovedsak å bedre på på gang- og og sykkelvei med med ulik standard. ulik standard. Et eksempel Statens Et eksempel vegvesen med dårlig med og dårlig er fremkommeligheten Her har det vært konflikter mellom syklende Stavanger og kommune gående ved standard er langs Regimentveien. Her har det vært konflikt mellom syklende og gående skolebarn skolebarn og i krysset Møllebukta Transportplan og mellom syklende og bilister. Det er også noen konfliktpunkter i krysset i Møllebukta, hvor syklistene mellom syklende Områdeplan og bilister. Madla Det - er Revheim: også noen konfliktpunkter i krysset i Møllebukta, Stavanger hvor kommune syklistene må krysse som gående. Krysset er mye trafikkert av biler og av syklister og trafikkfarlige situasjoner Utbedring av Regimentveien fra x byplan/kommuneplan oppstår. må krysse som gående. Krysset er mye trafikkert av biler og av syklister og trafikkfarlige situasjoner Rv 509 x Madlasandnes for sykkel oppstår. År Tiltak Ansvar Utredning av tiltak for utbedring av Statens vegvesen og Rute 9 Østre strekning Ring fra - Rute Madlakrossen 10 Indre - Møllebukta Ring - Rute 11 Vestre Ring Transportplan På 2011 disse - rutene Tiltak sykler for å man bedre i hovedsak i blandet trafikk, men Vestre ring har Statens delvis gang- vegvesen og sykkelvei. og Hovedruta, fremkommeligheten Vestre ring, går også delvis på turveien langs Little Stokkavatn. Stavanger Det pågår kommune en ved i krysset Møllebukta Transportplan mulighetsstudie Områdeplan Nedre Stokkavei Madla - Revheim: - Byhaugen, sykkelforbindelse Tasta Stokka, Stavanger som utføres kommune av Utbedring av Regimentveien fra x byplan/kommuneplan Rv 509 x Madlasandnes for sykkel Rute 9 Østre Ring - Rute 10 Indre Ring - Rute 11 Vestre Ring

22 Rute Statens 9 vegvesen. Østre Ring Dette - Rute er satt 10 som Indre krav til Ring veiprosjektet, - Rute 11 Eiganestunellen Vestre Ringog E39 utbyggingen På nordover. disse rutene Hovedrute sykler Østre man ring i hovedsak går fra Strømsbrua, i blandet trafikk, over Storhaug men Vestre bydel, ring til bybrua. har delvis Denne gang- ruta og har sykkelvei. Hovedruta, Vestre ring, går også delvis på turveien langs Little Stokkavatn. Det pågår en mulighetsstudie Nedre Stokkavei - Byhaugen, sykkelforbindelse Tasta Stokka, som utføres av Statens også Statens varierende vegvesen. tilbud, Dette med er satt noe som sykkelfelt, krav til noe veiprosjektet, gang- og sykkelvei Eiganestunellen og videre og sykling E39 utbyggingen i blandet trafikk. nordover. Hovedrute Østre ring går fra Strømsbrua, over Storhaug bydel, til bybrua. Denne ruta har vegvesen. Dette er satt som krav til veiprosjektet, Eiganestunellen og E39 utbyggingen nordover. Hovedrute også varierende Østre tilbud, ring går med fra noe Strømsbrua, sykkelfelt, noe over gang- Storhaug og sykkelvei bydel, og til videre bybrua. sykling Denne i blandet ruta har trafikk. også varierende År tilbud, Tiltak: med noe sykkelfelt, noe gang- og sykkelvei og videre sykling Ansvar i blandet trafikk Indre Ring: skilting/oppmerking År Tiltak: kryssing av syklister Peder Klows Park Ansvar og vei Indre gate Muségata Ring: skilting/oppmerking Forstudie kryssing av hovedrute syklister Peder Stokka Klows Park og vei Statens vegvesen Tasta gate Muségata Forstudie Regulering hovedrute trasé Tasta Stokka - Stokka Statens Stavanger vegvesen kommune Tasta v/byplan/transportplan Regulering: trasé Ny trasè Tasta i Torfæus - Stokka gate Stavanger kommune v/byplan/transportplan Hannasdalsgate Regulering: Ny trasè i Torfæus gate Stavanger kommune v/byplan/transportplan Hannasdalsgate. Sykkelstamvei fra Stavanger, via Forus til Sandnes Hensikten med sykkelstamveien er å legge til rette for en sammenhengende, høystandard sykkelvei Sykkelstamvei Sykkelstamvei fra fra Stavanger, Stavanger, via via Forus Forus til til Sandnes Sandnes Hensikten langs E39, med mellom sykkelstamveien Madlaveien i Stavanger å legge kommune til rette til for Stangelandskrysset en sammenhengende, i Sandnes høystandard kommune. sykkelvei Hensikten Sykkelstamveien langs E39, med mellom sykkelstamveien skal være Madlaveien asfaltert å og i legge Stavanger 4 meter til rette bred. kommune for Sykkelveien en sammenhengende, til Stangelandskrysset skal ha få, men høystandard strategiske i Sandnes sykkelvei kommune. Sykkelstamveien skal være asfaltert og 4 meter bred. Sykkelveien skal ha få, men strategiske påkoblinger langs E39, mellom og skal Madlaveien forbeholdes i Stavanger syklister. Målet kommune er en til overføring Stangelandskrysset av arbeidsreiser i Sandnes på Nord-Jæren kommune. fra påkoblinger og skal forbeholdes syklister. Målet er en overføring av arbeidsreiser på Nord-Jæren fra bil Sykkelstamveien til sykkel, med skal hovedfokus være asfaltert på Forus/Lura og 4 meter området. bred. Sykkelveien Statens vegvesen skal ha har få, prosjektlederansvaret, men strategiske bil til sykkel, med hovedfokus på Forus/Lura området. Statens vegvesen har prosjektlederansvaret, mens påkoblinger Sandnes og kommune skal forbeholdes og og Stavanger syklister. kommune Målet kommune er deltar en overføring deltar i prosjektgruppen. i av arbeidsreiser Deler Deler av på sykkelstamvegen Nord-Jæren av sykkelstamvegen er bil regulert til er sykkel, regulert og med en og kort hovedfokus en strekning kort strekning på er Forus/Lura bygget er bygget på området. Forus, på som Forus, Statens del som vegvesen av en rekkefølgekrav del har rekkefølgekrav prosjektlederansvaret, i utbyggingen i utbyggingen av et fra av mens et område. område. Sandnes kommune og Stavanger kommune deltar i prosjektgruppen. Deler av sykkelstamvegen er regulert og en kort strekning er bygget på Forus, som en del av rekkefølgekrav i utbyggingen av et År Tiltak: Ansvar område Kommunedelplan 128K for Sykkelstamveg, Stavanger, Statens vegvesen, 2012 Forus/Lura, Sandnes År Tiltak: Ansvar Transportplan Kommunedelplan Reguleringsplaner 128K for Sykkelstamveg for Sykkelstamveg, Stavanger, Statens vegvesen, Forus/Lura, - Delstrekning Sandnes Delstrekning 3 Transportplan Reguleringsplaner - Delstrekning 4 for Sykkelstamveg Statens vegvesen, Påkoblingspunkter Delstrekning 2 Sykkelstamveg - - Skilting/oppmerking Delstrekning 3 Transportplan Park og vei - - Delstrekning Påkoblingspunkter Sykkelstamveg Skilting/oppmerking Park og vei

23 Stavanger kommune skal heve dokumentasjonsnivået i arbeidet Transportplan vil utføre en systematisk gjennomgang av de eksisterende hovedsykkelrutene for å synliggjøre behov og tiltak. Disse tiltakene vil bidra til å gjøre det tryggere og mer attraktivt å sykle i Stavanger. Videre er en slik analyse nødvendig for å kartlegge behov for oppgradering av hovedruter som blir mate ruter inn mot sykkelstamvegen. I Kommuneplan sine bestemmelser står det: ved planlegging av sykkeltilbud i hovedrutenettet, skal alltid muligheten for separate anlegg adskilt fra gående og kjørende (motorisert trafikk) vurderes og kommenteres i saksfremstillingen (2.09 punkt 3). Stavanger kommune vil som oppfølging av Kommuneplanen gå igjennom hovedrutenettet for sykkel med ulike verktøy som Areal og transportmodellen og sykkelveginspeksjoner. Videre vil kommunen fokusere på å samle inn data fra de automatiske tellepunktene og utføre manuelle tellinger ved behov i reguleringsplanarbeidet og i arbeidet med den fysiske tilrettelegging for syklende i kommunen. Sykkelrutene og ATP modellen Areal og transportmodellen (ATP- modellen) er et verktøy som kan hjelpe oss å vurdere hovedsykkelrutenes trasé i forhold til hvor folk bor og hvor folk jobber. Modellen er et hjelpemiddel for eksempel i arbeidet med å finne den best egnede sykkelveien for barn til skolen, hva som er den beste ruta i forhold til stigningsforhold eller hvilken som er den korteste ruta fra et målpunkt til et annet. Automatiske tellepunkter For å kunne måle utviklingen i bruk av sykkel må det etableres faste sykkeltellepunkter. Det er ved utgangen av 2010 etablert to faste tellepunkt for sykkel i Stavanger. Disse er: 1. Tellepunkt Kannik, etablert i juni 2003 (sykkeltellepunkt gangbru over Kannik 2008 og 2009, Statens vegvesen). 2. Tellepunkt bybrua i begge retninger ble etablert i november 2010 Her samles daglige tall på hvor mange som sykler. Tellinger av antall syklister indikerer behovet for å etablere ny sykkelvei eller oppgradering av dagens rute. Tallene kan vise oss om vi gjør en god eller dårlig jobb og om våre tiltak gir resultater. Ikke minst vil tall være et redskap som kan hjelpe oss med å velge standard på sykkelrutene. Tiltaket finansieres av belønningsordningen og det arbeides med å videreføre dette arbeidet, med mål om å etablere flere automatiske tellepunkter. 23

24 Kart med oversikt over etablerte og planlagte tellepunkter i Stavanger kommune 24

25 Sykkelregnskap Sykkelregnskap er en metode som kan brukes for å samle informasjon om sykkel. Metoden kan brukes for å måle tilstanden på sykkelsatsingen i en by eller region. Her kan for eksempel tall for antall kilometer sykkelveier, parkeringsplasser, penger brukt per innbygger på sykkel og hvor fornøyde brukerne er, satt i sammen til et regnestykke. Stavanger kommune vil bruke sykkelregnskapet som evaluering av utviklingen innenfor arbeidet. Ved bruk av denne metoden får vi også brukerne i dialog om deres meninger om kvaliteten på sykkelvegnettet. Sykkelveginspeksjon for utbedring av fysiske tiltak Sykkelveginspeksjoner er en metode utviklet for å kartlegge feil og mangler, som grunnlag for å gjennomføre strakstiltak på sykkelveinettet. Dette er et helhetlig registreringsverktøy dekkende for både trafikksikkerhet, fremkommelighet, komfort og opplevelse på sykkelveiene. Hensikten er at metoden skal avdekke strakstiltak som ikke krever grunnerverv eller plan etter Plan- og bygningsloven (Håndbok 249, 2004). Kartlegge parkeringsdekning for sykler i Stavanger sentrum Kommuneplan for Stavanger kommune har bestemmelser om parkeringsdekning for sykler og for bil (vedlegg 1). For nyetablering vil sykkelparkeringsdekningen derfor reguleres i planarbeid og i byggesakene direkte. Det er behov for en gjennomgang av statusen for sykkelparkering i Stavanger sentrum. Dette vil bli gjort i forbindelse med igangsatt reguleringsplanen for sentrumshalvøya. År Tiltak: Ansvar Areal og transportanalyse av hovedsykkelnettet 2012 Transportplan Utføre Sykkelveiinspeksjoner på - Sørmarkaruta - Hafrsfjordruta - Hinnaruta Transportplan/ Park og vei/ Statens vegvesen 2011 Etablere automatisk tellesøyle for sykkel i Møllebukta Stavanger kommune Etablere avtale med Statens vegvesen om etablering av faste tellepunkter for sykkel. Etablere rutiner for manuelle tellinger Transportplan /Statens vegvesen Transportplan 2012 Kartlegge sykkelparkering i Stavanger sentrum Transportplan 25

26 26

27 3. Drift- og vedlikehold av sykkelrutene Høyt driftsnivå og godt vedlikehold er avgjørende for at det skal være attraktivt å sykle hele året. 70 prosent av alle sykehusregistrerte sykkelulykker er eneulykker. De fleste av dem skyldes mangelfullt vedlikehold. (Sykkelhåndboka 233, 2002). Drift og vedlikehold er derfor svært viktig for at sykkelveiene skal være trafikksikre. Ansvaret for vedlikeholdet av hovedsykkelrutene er delt mellom Stavanger kommune og Statens vegvesen. Tabellen under viser de ulike ansvarsforholdene: Ansvarsfordelingen av vedlikehold på sykkelrutene i Stavanger: funksjon og fjerning av strøsand, grus, jord, glass, søppel og andre forurensinger som er viktige for trafikksikkerheten. For sykkelvegnettet gjelder kommunal standard. Dette betyr at de skal rengjøres minimum to Veg klasse Gang- og sykkelveg langs europaveg, riksvei og nylig nedklassifisert riksveg Riksveg og fylkesveg med fortau og/ eller sykkelfelt Gang og sykkelveg langs fylkesveg og kommunal veg Kommunal gate med fortau og gate med sykkelfelt Turveg Ansvar Statens vegvesen Statens vegvesen Park og vei Park og vei Park og vei Store deler av hovedsykkelrutene, som går på gang- og sykkelveier blir prioritert i vedlikeholdsplanen. Det er likevel i noen tilfeller ikke sammenheng mellom hovedrutene for sykkel og de gang- og sykkelveiene som blir prioritert driftet. Noen bydelsruter blir blant annet prioritert fordi strekningene har stor sykkeltrafikk, at topografi gjør det utfordrende å ferdes her eller på grunn av trafikkfarlige forhold. ganger hver måned og at gang- og sykkelveger skal holdes fri for jord, grus, glasskår, avfall, løvfall og lignende, som reduserer eller øker friksjonen, reduserer kvaliteten for den syklende og som nedsetter det estetiske inntrykket. Strøsand skal fjernes så snart vintersesongen er over. Bar vei på vinteren: Sommervedlikehold Sommervedlikehold er vårrengjøring, renhold, lapping av huller, kantrensking, tømming av sluk, mindre reparasjoner for å ivareta sykkelveiens Årstidsvariasjonen fører til frafall av syklister. Snø, is og kulde hemmer sykkelbruk på hverdagsreiser. Frafallet kan reduseres ved å heve nivået på vinterdriften. For å tilrettelegge for helårssykling, må bar vei standard gjennomføres 27

28 på alle hovedsykkelrutene. Følgende er nødvendig for å oppnå bar vei-standard: hovedrutene for sykkel skal være gjennom brøytet innen klokka 06:00. Ved snøfall skal brøyting igangsettes når snødybden er 1 centimeter. Vegbanen skal være tilnærmet bar innen to timer etter avsluttet snøfall. Ved dårlig friksjon (glatt vei) skal strøing gjennomføres innen klokka 06:00 eller etter maksimalt to timer. Under ekstreme værforhold kan kravene fravikes. Skilting av hovedsykkelrutene Alle hovedrutene er skiltet. Vi erfarer imidlertid at skiltingen må følges opp vedlikeholdsmessig, ettersom tagging og vridning er et tilbakevendende problem. Sykkelveginspeksjoner vil avdekke behov for utskifting og utbedring av skilting på hovedrutene. Flere og trygge sykkelparkeringsplasser nær målpunkt Sykkelparkering innbyr til utbredt sykkelbruk. For at flere mennesker skal velge sykkel fremfor bil, er det viktig med god og sikker sykkelparkering. Plassering av sykkelparkering må være maksimum 25 meter fra målpunkt. En stor fordel med å bruke sykkel som transportmiddel er fleksibiliteten dette gir brukeren. Fordelen med å komme nær målpunktet forsterkes med gode sykkelparkeringer i umiddelbar nærhet. Det skal tilstrebes å bygge enkel og trygg parkeringsløsning for sykler hvor rammen kan låses fast, ved bydelssentra, lokale matbutikker, institusjoner, arbeidsplasser og ved kollektivknutepunkter. Et tilbud i Stavanger sentrum, hvor publikum kan låse inn sykkelen mens de er på jobb eller er og handler, skal etableres. År Tiltak: Ansvar Drift og vedlikehold av hovedsykkelrutene definert i kommuneplan for Stavanger , prioriteres. Park og vei Hovedsykkelrutene ryddet for grus innen 1. april hvert år Park og vei og Statens Jevnlig vedlikehold av skilting på hovedsykkelrutene. vegvesen Park og vei og Statens vegvesen År Tiltak Ansvar Etablere en utformingsveileder for sykkelparkering i Stavanger kommune Transportplan og Park og vei Oppgradering av sykkelparkering ved kommunale institusjoner Stavanger eiendom 2012 Avklaring av ansvar for etablering og drifting av sykkelparkering i Sentrum og andre strategiske steder. Transportplan og Park og vei Parkeringsanlegg for sykkel Stavanger jernbanestasjon Jernbaneverket, Rogaland fylkeskommune, Stavanger kommune Park og vei Parkeringsanlegg for sykkel, med mulighet for å låse sykkelen inn, Jorenholmen. Stavanger parkering Innlåsbar sykkelparkering, Paradis stasjon. Oppgradere sykkelparkeringen, ved Domkirkeplassen. Pilotprosjektprosjekt for å få etablert 28 sykkelparkeringsplasser ved butikker/servicesentra i Jernbaneverket, Rogaland fylkeskommune og Stavanger kommune Park og vei Park og vei og Transportplan

29 sykkelen sykkelen inn, inn, Jorenholmen. Jorenholmen. Stavanger Stavanger parkering parkering Innlåsbar sykkelparkering, Paradis stasjon. Jernbaneverket, Rogaland fylkeskommune og og Stavanger kommune Oppgradere sykkelparkeringen, ved Domkirkeplassen. Park og vei Pilotprosjektprosjekt for å få etablert for å få etablert sykkelparkeringsplasser ved sykkelparkeringsplasser butikker/servicesentra i ved bydelene: butikker/servicesentra i bydelene: Pilotbydel Storhaug bydel: Pilotbydel Prix (ved Storhaug skole) bydel: Asbjørn Klosters gate Prix Rema (ved 1000, Storhaug Haugesundsgata skole) Asbjørn Klosters gate Rema Europris/Posten 1000, Haugesundsgata Europris/Posten St. Johannes kirke St. Hetland Johannes kirke kirke Hetland Bergeland kirke bydelssenter Bergeland Emmausbukta bydelssenter Emmausbukta Tou Scene Tou Scene Kolonihagene: Rosenli og Ramsvig Kolonihagene: Rosenli og Ramsvig Sentrumsdelene tilhørende Storhaug Sentrumsdelene tilhørende Storhaug Park og vei og Transportplan Bysykler i Stavanger Bysykler i Stavanger Oslo, Paris, Valencia og Brüssel er noen byer i Europa som har etablert en bysykkel-ordning. For Konseptet vintersyklisten går ut på er å vedlikehold ha utlånssykler av hvor brukerne betaler for å bruke sykkelen. Det etableres sykkelen svært viktig og en kvalitet- stativer hvor syklene registreres elektronisk. Det er da flere stativer rundt om i byene hvor sykkelen sheving vil være å kunne spyle sykkelen leveres for tilbake. salt og Syklene sand er om ofte vin- reklamefinansiert og det er to firma som tilbyr en slik ordning i i Norge. teren. Det skal tilstrebes å etablere slike vaskestasjoner i kombinasjon med parkeringsanlegg for sykkel. Garderober for oppbevaring av utstyr er også et viktig virkemiddel for å 31 tilrettelegge for sykling til jobb. 31 Kart viser sykkelparkeringsplasser i Stavanger sentrum 29

30 Bysykler i Stavanger Oslo, Paris, Valencia og Brüssel er noen byer i Europa som har etablert en bysykkel-ordning. Konseptet går ut på å ha utlånssykler hvor brukerne betaler for å bruke sykkelen. Det etableres stativer hvor syklene registreres elektronisk. Det er da flere stativer rundt om i byene hvor sykkelen leveres tilbake. Syklene er ofte reklamefinansiert og det er to firma som tilbyr en slik ordning i Norge. År Tiltak: Ansvar Innføre bysykkelordning i løpet av perioden Transportplan KBU/BMU 32 30

31 31

32 32

33 4. Informasjon og kampanjer Informasjon er viktig for de som allerede er syklister og for de som ikke sykler. Mange av de som ikke sykler i dag er ikke klar over hvilke rettigheter syklister har og kjenner kanskje ikke til tilbudet som er tilrettelagt for syklistene i byen. Informasjon om dagens tilbud, om hovedsykkelrutene, om trafikkregler for syklister er det derfor viktig å informere om. Kampanjer er en måte å motivere folk til å sykle. Det er viktig at Stavanger kommune er synlig med tiltak som settes i verk for å forbedre tilbudet for sykkel. Å skape en positiv blest om sykkel gir positive ringvirkninger, som igjen har effekt på om folk velger sykkelen fremfor andre transportmidler. Stavanger kommunes hjemmesider skal brukes aktivt for å informere om tiltak som utføres for å bedre tilbudet for de syklende. Det er også etablert en meldetjeneste for feil og mangler. Det skal derfor legges ut følgende informasjon på nettsidene: Bilde viser ikonet for varsel om feil og mangler som man finner på internetsidene til Stavanger kommune. Brukere kan melde inn feil og mangler på sykkelveinettet via denne portal Kampanjer len. Sykkelkart for Stavanger og regionen (revidering pågår i 2011). Informasjon om Sykkelstrategi for Stavanger kommune med handlingsplan 2011 Status for Kommunedelplan for sykkelstamvei Stavanger, Forus, Sandnes Her finner du sykkelparkering i Stavanger sentrum med kartoversikt Informasjon om sykkelparkering ved kollektivknutepunkter Hvor bygges nye sykkeltraseer? og hvor gjøres det mindre tiltak? Åpning av sykkeltraseer skjer: når og hvor? VOF varsel om feil: Meldetjeneste også for syklister om feil og mangler på sykkelveinettet Sykkelløftet.no Sykkelløftet er prosjekt som settes i verk i 2011 for å øke bevisstheten og motivasjonen rundt det å sykle til jobb. Prosjektet, som går over 3 år, er et samarbeid mellom Næringsforeningen i Stavanger-regionen, Rogaland fylkeskommune, Statens vegvesen region vest og Stavanger kommune og Sandnes kommune. Målet med Sykkelprosjektet er å motivere arbeidstakere i bedriftene i regionen til å sykle til jobb minst en dag i uka. I tillegg til at dette kan gi trafikkavviklings- og miljøgevinster, vil det også ha en vesentlig betydning i et folkehelseperspektiv. Sykkelløftet vektlegger informasjon og motivasjon, og det blir laget egne nettsider hvor bedrifter kan få tips og råd om hvordan det tilrettelegges for sykling til arbeidsplassen. På nettsidene vil det også finnes informasjon for de ansatte om 33