Méta skjønte at hennes overlevelsesmuligheter

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Méta skjønte at hennes overlevelsesmuligheter"

Transkript

1 Bulletin Nyhetsbulletin fra Digni Tema: Utdanning Analfabeten som ble landsbysjef Alfabetiseringen har virkelig forvandlet mitt liv, og det er min oppgave å støtte alle kvinner som lengter etter utvikling. Jeg oppfordrer alle kvinnene til å skrive seg inn i alfabetiseringsklasser, slik at vi kan seire over analfabetismen, som er den faktoren som blokkerer utviklingen! Analfabetens problemer 32 år gammel dro Méta BA til byen Ndiba Ndiayènne, som er kjent for sitt ukentlige marked, hvor hun ville forsøke å drive en matbutikk. Men å være analfabet bød på problemer: Alt måtte huskes: Prisen på varene, hvor mye som ble kjøp på kreditt, navnene på de som kjøpte på kreditt Mangelfull kunnskap om handel: Utgifter til transport og annet ble ikke tatt med i utsalgsprisen. Alle utregninger ble gjort i hodet, og summen ble ofte for lav. For å tilfredsstille kundenes vareønsker, tok hun opp lån som hun ikke klarte å betjene. Méta skjønte at hennes overlevelsesmuligheter som handelskvinne var avhengig av at hun lærte seg lesing, skriving og regning. I denne landsbyen hadde innflytelsesrike personer aldri akseptert etablering av fransk skole, da de i følge sin tradisjon mente at barn som går i fransk skole, risikerer å få en usynlig sinnssykdom. Méta forteller: Jeg var pågående og fikk etablert en liten kvinneorganisasjon i byen på tross av sterk opposisjon fra landsbysjefen. Vi fikk da en alfabetiseringsklasse i landsbyen, drevet av KY. Vi var 35 kvinner som fikk opplæring på vårt lokale språk, Wolof, i lesing, skriving og regning. Vi fikk også hjelp til å starte med inntektsbringende arbeid. Alfabetisering KY, eller Keur Yaakaar (Håpets hus) er en Senegalesisk NGO som driver et Norad-støttet alfabetiseringsprosjekt. Etter tre år med undervisning på Wolof kunne Méta lese, skrive og regne. I tillegg hadde hun fått kunnskap om økonomi, bedriftsledelse og helsefag. Butikken har fra da av gått strålende: Kalkulatoren brukes flittig, og dato, navn og adresser samt kredittbeløp registreres nøye. Skolert lokalpolitiker Takket være ny kunnskap kunne Méta engasjere seg i lokalpolitikken, og i 2001 ble hun valgt inn i kommunestyret. Sammen med alfabetiseringsklassen, KY og et tysk selskap har Méta skaffet en mølle til Ndiba Ndiayénne. Dette gav kvinnene mer tid til utdanning.

2 Utrettelig påvirkningsarbeid førte etter hvert til holdningsendring hos de lokale inflytelsesrike, og det ble opprettet både fransk-klasser og flere alfabetiseringsklasser med Wolof som undervisningsspråk. Méta studerte sosiale rettigheter og jobbet iherdig for å forbedre kvinnenes situasjon. Den åpenheten hun viste og de resultatene hun oppnådde, vakte oppsikt også andre steder. I 2010 ble Méta valgt til landsbysjef i Sakala, den landsbyen hun kom fra. Der satte hun i gang med systematiske sosial tiltak: Registrering av alle gravide kvinner, dato på konsultasjoner i forbindelse med graviditet alle barn som fødes. Opplysningene formidles til myndighetene, og alle barn i skolepliktig alder blir innskrevet på skolen. Engasjementet for utvikling av landsbyen og kommunen, særlig for kvinnene, har ført til at Méta er blitt president for en kvinneorganisasjon som jobber for at kvinner skal få eie sine egne dyr og drive med hushold. Hun er også medlem av en komite som arbeider mot ørkenspredning, og sammen med kvinner i sin landsby har hun plantet trær på et 10 hektar stort område. Siden 2013 har hun vært medlem av administrasjonsråder til KY, den organisasjonen som hun føler stor takknemlighet overfor fordi det var den som ledet henne på veien mot utdannelse og kunnskap. Alfabetiseringsklasse bestående av kvinner i alderen år. Foto: Herdis Heimdal, I dag er det fortsatt mennene som har rettighetene til å eie jorda i Senegal. Men kvinnene har et stadig sterkere ønske om å få ta del i samfunnet, eie jord og drive med jordbruk. Det Méta nå drømmer om og jobber for, er at kvinnene skal få den plassen de fortjener i samfunnsutviklingen. Alfabetiseringsklassene i Senegal gir relevant utdanning. organisasjon, handel, miljø, entreprenørskap Langsiktighet, relasjonsbygging, kulturkunnskap. Det hele startet i 1983 da tre norske misjonærer, Bjarne, Jorun og Herdis fra KMM (Kristen Muslimmisjon) gjorde seg kjent i området Nioro i Senegal. De lærte seg Wolof, det mest brukte lokale språket, og de kartla behovene for bistand: Skaffe rent vann Alfabetisering av voksne på wolof Bedring av livssituasjonen til handikappede. Et senter, Keur Yaakaar, (Håpets hus), ble opprettet. Senteret består nå av et 9 mål stort område med administrasjonsbygg, 2 boliger, klasserom, verkstedhall, treningsrom for handikappede og vakthus. Herfra driftes et utviklingsprosjekt med flere komponenter. Fra 1985 fikk organisasjonen støtte, først til investering og senere til drift av et alfabetiserings- og handikaparbeid i tillegg til brønnboring. Desentralisert undervisning Det mest kostnadseffektive var et desentralt opplegg. Landsbyer som ville ta del i opplegget, måtte stille en skolebygning til disposisjon. Dette viste seg å være krevende fordi bygningene ofte trengte omfattende renovasjon for å bli fuksjonelle. Elevene i alfabetiseringsklassene måtte betale en symbolsk sum, noe som virket stimulerende. I tillegg ble det satt i gang teoretisk og praktisk opplæring av handikappede 7 30 år (Jenter: håndarbeid. Gutter: frukt- og grønnsakdyrking). Lokale medarbeidere i samarbeid med eksperter oversatte lærebøker til Wolof. Lokale lærer-emner ble plukket ut og gitt opplæring i pedagogikk og bruk av wolof i undervisningen. Med spade er det gravet brønner som gir grunnvann av god kvalitet meter nede i bakken. Man graver 10 meter ned, støper en sirkel, graver videre 10 meter, støper en sirkel til. etc. I perioden har 213 landsbyer med over personer fått tilgang til rent vann. Rolf Moi, tidligere ansvarlig for brønngravingsprosjektet, (47 nye brønner + reparasjoner av eksisterende) inspiserer her i januar 2014 med tilfredshet en 27 år gammel brønn. Parallellt med alfabetiserings-komponenten og opplæring av handikappede gikk arbeidet med brønnboring, skogplanting og hagebruk. Lokal forankring Helt fra starten hadde KMM et nært samarbeid med lokale myndigheter, landsbysjefen og ordføreren såvel som med en lokal handikaporganisasjon og sosial- og helsemyndigheter. Det ble også lagt vekt på opplæring av lokale lærere og ledere med tanke på overtagelse av driften. I årsrapport datert 15. april 1988 leser vi: «Programmet videre med hensyn til organisasjon av dette arbeidet går i

3 korte trekk ut på at vi i samarbeid med ordføreren i Nioro, sosialsjefen og helsekontoret danner en styringsgruppe for handikap-arbeidet her i distriktet. Dessuten vil vi få oppnevnt en gruppe på tre personer i hver landsby der vi startet opp, som skal ha oppsyn med det som foregår der.» I 2003 overtok senegaleserne eiendommene og driften av Keur Yaakaar. De opprettet en politisk og religiøst nøytral NGO som i dag fungerer som lokal partner for KMM. Prosjektet Community Development in Senegal mottar ( ) støtte fra Norad Alfabetiseringsklassene - organisering og innhold KY-klasse: 1 lærer 35 elever I perioden har totalt personer (99% kvinner) fullført alfabetiseringsprogrammet. (370 KY-klasser). Noen landsbyer har også, etter at KY-klassen er uteksaminert, opprettet sin egen klasse som den har totalansvar for. Den flinkeste eleven i KY-klassen blir da landsbyklassens lærer. Læreren får månedlig oppfølging og pedagogisk veiledning av KY-lærer. Landsby-klasse: 1 lærer 35 elever Anseelse regnes som en verdi i seg selv, og disse lærerne inntar en viktig posisjon i landsbyen. Siden undervisning i ernæring og hygiene er sentralt pensum i alfabetiseringsklassene, står disse kvinnene i bresjen for både vaksinering av barn i landsbyen og øket fokus på hygiene og sunn mat. Gender I begynnelsen var klassene åpne for begge kjønn. Men siden kvinnene ble passive når det var menn til stede, valgte man å satse på rene kvinneklasser. Mennene ser imidlertid at dette gjennom Digni. Herdis Heimdal, som i sin tid var en av de pionerene, er prosjektsekretær og den som nå leder samarbeidet med KY i Senegal. Lærer: Utdannelse på gymnas-nivå, ansatt av KY. Gis pedagogisk oppfølging. Lønn: Landsbyen skal stille til disposisjon et lokale og mat til læreren, som i tillegg får et honorar fra KY. Tilbud: Elevene i alfabetiseringsklassene gis 600 timers undervisning som foregår tre dager i uken i en periode på 2 til 3 år. Skolen må tilpasses kvinnenes hjemlige plikter og tar derfor fri i regntiden siden elevene må arbeide på jorda. Elevene lærer lesing, skriving, regning, møteorganisering og ledelse, helse og ernæring, forretningsdrift og produksjon. Lærer: Finkeste elev i KY-klassen. Lønn: Anseelse + - Elevene betaler en sum til læreren når de selger produktene sine. - Elevene gir noe av avlingen sin til læreren. - Elevene hjelper læreren på åkeren med såing og høsting. - Landsbyen bidrar med naturalia eller penger. Tilbud: Opplegget er som i KY-klassen: I tillegg til teori legges det vekt på samarbeid om næringsvirksomhet og helsemessig og samfunnsmessig utvikling. også kommer dem til gode, og de er blitt positive til alfabetiseringsklassene for kvinner. Ikke minst den inntektsbringende siden blir satt pris på, og kjønnsrollene har også endret seg noe. For jentene i landsbyene har det stor betydning at mødrene skoleres. Mange av kvinnene har fått bedre forståelse Herdis Heimdal forteller at hun midt på 1980-tallet gikk rundt i landsbyene og oppsøkte familier med handikappede barn som var gjemt bort. Betegnelsen gen wall nit = et halvt menneske ble brukt om handikappede, noe som avspeiler tidens holdninger. Nå er holdninger og muligheter i disse distriktene helt annerledes. Familiene kommer selv med sine handikappede, og mange av dem er i dag blitt i stand til å forsørge seg selv og ta del i til fellesskapet. for viktigheten av at jenter får utdanning. De har også organisert seg i grupper som jobber for å bekjempe tidlige giftemål (barnebruder) og omskjæring av jenter, som foregår sør i landet. Organisering og business Når en ny klasse starter, går alle elevene gjennom en innføring i demokrati og organisasjon: Alle lærer hvilke oppgaver som hviler på en leder (president), en sekretær og en kasserer. Når dette er grundig avklart, velger klassen sine representanter som går aktivt inn i rollene. Lederen har ansvar for klasseråd, leder debatter, ser til at alle får med seg alt og organiserer hjelp fra de flinkeste til de som sliter (fadderordning). Sekretæren skriver ned det klassen bestemmer i sine regelmessige klasseråd og fører i pennen søknader o. a. på vegne av klassen. Ved oppstart får klassen utbetalt et beløp som kassereren setter inn i banken på en nyoppretter klassekonto. Hver elev bidrar også med et lite beløp som en startkapital. Kassereren fører nøye regnskap med alle inn- og utbetalinger i løpet av skoleårene. Etter at utdanningen er avsluttet, beholder klassen sin bankkonto, og den felles forretningsdriften fortsetter etter endt skolegang. Startkapitalen brukes til å kjøpe inn materiell til produksjon av varer og til innskuddskapital i handelsvirksomhet. Kvinnene deles inn i tre grupper som arbeider innen hvert sitt felt: to

4 grupper produserer varer for salg, en gruppe driver ren handel. Disse reiser til en større by en gang i uka, kjøper inn i stort og selger varene med fortjeneste i landsbyen. Overskuddet fra all forretningsaktiviteten i klassen settes inn på kontoen, og kassereren noterer nøye hvor mye hver av kvinnene har bidratt med. I regntiden kan kvinnene ta ut de beløpene hver og en trenger til å kjøpe mat for. Spesial-komfyr Kvinnene i alfabetiseringsklassene bygger selv spesialtilpassede ovner i hverandres hytter. Ovnene lages på stedet av leire, vann og kumøkk.tidligere kokte de over åpne bål, noe som medførte stort forbruk av ved, mye røyk i hyttene og mange brannskader på barna. Den nye komfyren er en lukket løsning med flere sideåpninger hvor veden legges inn. Åpningen oppe er tilpasset grytene i hvert hjem. Disse ovnene trenger mye mindre ved (sparer tid og begrenser avskoging). Den lukkede løsningen gir mindre røyk i hytta, færre brannskader og mye bedre utnyttelse av varmen. I tillegg til de miljø- og helsemessige fordelene gir disse ovnene kvinnene mer tid til skolegangen. Produksjon og salg av såpe Olje (fra KY / Verdens matvareprogram), soda (kjøper selv) og vann blandes. Blandingen stivner i former. Såpen dekker familiens behov, og resten selges på markedene i nærheten. Produksjon og salg av malariasalve Akasietreets blader kokes med vann og olje til det blir til en velluktende salve som beskytter mot malaria. Både såpen og malariasalven er forbruksvare som det er lett å finne et marked for etter at eget behov er dekket. Utdanning et langsomtgående lokomotiv i riktig retning. Utgangspunkt 1: Det som er likt: Et menneske er et menneske. Vi fødes nakne ett eller annet sted på kloden. Vi lever her, sammen med andre, i et ukjent antall dager. Vi dør like nakne som vi kom. Utgangspunkt 2: Det som er forskjellig: Begrensninger og muligheter. Vi er fra naturens side ulikt utrustet genetisk og helsemessig. Vi fødes inn i en familie og i en kulturell og politisk sammenheng som utgjør våre rammer. Utgangspunkt 3: Det vi ønsker: Best mulig livskvalitet for flest mulig. Det som er likt, danner fundamentet for alt vårt arbeid: Alle mennesker har samme verdi. Alle har samme rett til utdanning. (Jfr. FNs erklæring om menneskerettighetene og FNs barnekonvensjon ) Men siden vi må forholde oss til det som er forskjellig, på individuelt nivå og på samfunnsnivå, kan vi ikke ha som realistisk mål at alle skal få et likt eller like godt liv. Vi må akseptere de reelle begrensningene som i all sin urettferdighet utgjør den virkeligheten vi opererer i. Vi vil aldri komme i mål, vi vil alltid være underveis. Like reelle som begrensningene, er de mulighetene som finnes i det enkelte individ og i de ulike samfunn. Rettferdige muligheter til å utnytte sitt potensial er også en rettighet. Det er her, ved å skape muligheter, vårt bidrag til endring kan skje, for individ og samfunn. Rett og plikt Ansvaret for utdanning ligger flere steder. Både individet og samfunnet har retter og plikter: Staten har et ansvar for å sørge for at innbyggerne får utdanning. Lokale myndigheter har rett på en viss statlig tilrettelegging og samtidig en plikt til å følge dette opp. Den enkelte person har en rett til utdanning, men også en plikt til, under de gitte forutsetninger, å gjøre sitt beste for at utdanningen skal bære frukt. Foreldre har rett til at deres barn skal gis utdanning, men de har også plikt til å sende dem på skolen, selv om de egentlig hadde trengt hjelp hjemme. En del av arbeidet med utdanning blir Av Karen Rossebø Karen Rossebø er utdannet lektor med hovedfag i Musikkvitenskap. Hun har praksis fra norsk grunnskole; 8 år på barnetrinnet og 10 år på ungdomstrinnet. De siste 7 årene har hun arbeidet som seniorkonsulent administrasjon i Dignis sekretariat. derfor å bevisstgjøre de forskjellige aktørene på hvilke rettigheter de har og hvilket ansvar som hviler på dem. Hindringer for utdanning kan være mange. Her er noen: Myndighetene gir ikke et tilbud om utdanning. Opplæringen skjer på et språk som barna ikke mestrer fordi det ikke er morsmålet deres. Barn hindres i å møte på skolen fordi de må arbeide eller tigge til livets opphold. Jenter får ikke gå på skolen fordi kulturen krever at de bare skal være i hjemmet eller fordi skolen mangler latriner eller kvinnelige lærere. Barn med fysisk funksjonshemming kan ikke komme seg til skolen fordi de mangler proteser

5 eller rullestol, og ingen kan bære dem. Barn med psykisk funksjonshemming får ikke utdanning fordi de blir gjemt bort. Kvaliteten i undervisningen bærer preg av lærere med for liten kompetanse. Læreren uteblir fra undervisningen fordi han må arbeide på jorda, siden lønningen ikke er til å leve av eller ikke blir utbetalt. Skoledriften avbrytes grunnet ufred eller naturkatastrofer. Listen kan bli nærmest uendelig, og årsakene til hindringene er så forskjellige at tiltakene for å imøtekomme dem hele tiden må tilpasses den konkrete situasjonen. Arbeid med å sikre utdanning kan derfor også være av mer indirekte art. Muligheter realistiske mål må være komparative. Alle har et utviklingspotensial. Dette er like fundamentalt som at alle er like verdifulle og har samme rett til utdanning. Det som gjør situasjonen komplisert, er at de gitte forutsetningene er så ulike. En frisk og velutrustet person med foreldre som støtter opp om utdanning, har et helt annet utgangspunkt og handlingsrom i livet sitt enn en person som er middels begavet, feilernært, ikke helt frisk og har foreldre som helst hadde sett at han / hun var hjemme og hjalp dem. Alle vil ikke nå like langt innen teoretisk utdanning, og det er heller ikke nødvendig eller ønskelig. Det som er viktig, er at alle gis et teoretisk fundament som gjør dem skikket til å ta del i samfunnet og utvikle seg videre ut fra evner og omstendigheter. Det komparative blir et mål: Den enkelte skal gis større handlingsrom i eget liv og derved mulighet for å bedre sin livssituasjon. Også i et samfunnsperspektiv vil dette sannsynligvis gi positive ringvirkninger over tid, og utdanning vil vise seg som et felles gode. Opplevd verdighet og livskvalitet Hva som menes med verdige eller uverdige forhold å leve under, kan nok være forskjellig alt etter hvem man er og hvilken del av verden man lever i. Hvis vårt mål er best mulig livskvalitet for flest mulig, må nødvendigvis noen definere «livskvalitet». Hvem er vel nærmere til å foreta denne definisjonen enn hvert enkelt menneske, ut fra sin livssituasjon? Er man analfabet, er man en som ikke helt skjønner hva som foregår. Man kan lett lures, f. eks. på markedet, eller man lures til å sette sitt fingeravtrykk på noe man ikke kjenner innholdet av. Ved politiske valg er man ute av stand til å skaffe seg selvstendig informasjon. Man kan ikke bruke mobiltelefon, sende tekstmeldinger eller fylle ut offentlige skjema. Derfor oppleves alfabetiseringen av voksne som en så gjennomgripende endring både i den enkeltes selvbilde og det praktiske liv. For ethvert menneske er det å oppleve verdighet noe fundamentalt. I dagens verden er det å kunne et minimum av lesing, skriving og regning så avgjørende at alfabetisering faktisk dreier seg om å oppleve verdighet. God og relevant utdanning I Stortingsmelding 25 Utdanning for utvikling uttrykkes et ønske om at Norge skal bidra til å gi «god og relevant utdanning til alle». Hva som er relevant utdanning, må nødvendigvis variere litt avhengig av kontekst. Hva som er god utdanning, og hva som ansees som god pedagogikk kan også være forskjellig avhengig av tid og sted: Et dynamisk tema i stadig endring. Vi som har noen år bak oss i skolen, vet at den pedagogiske trend-pendelen svinger. Pedagogikken farges av tid, sted og folks bevissthet. Men noe er fast: Jo flere av de basale behov (mat, søvn, trygghet..) som er dekket, desto bedre er læringsevnen og effekten av undervisningen. Jo mer aktiv eleven er, desto mer effektiv er læringen. Jo mer nær og relevant undervisningen er for elevens liv, desto bedre blir motivasjon og læringsutbytte. Jo bedre lærerens kompetanse og livssituasjon er, desto større er sannsynligheten for god kvalitet i undervisningen. Jo mer stabilitet og forutsigbarhet i rammene, desto bedre utdanning. Jo mer velutstyrt og velfungerende skolen er, desto bedre er mulighetene for god utdanning. Et langsomtgående lokomotiv i riktig retning Et lokomotiv er en sterk drivkraft som bringer sin last i en retning. Et samfunn med sin befolkning og sin samfunnsinnretning er lik vogner som lar seg dra etter et styrende, langsomtgående lokomotiv. Over generasjoner vil det vise seg hvorvidt retningen samfunnet er blitt fraktet i, var riktig eller feil. Det er flere grunner til å anta at utdanning er en drivkraft i riktig retning: Utdanning er veien ut av fattigdom, og gir dermed håp om et bedre liv. Utdanning gir tilhørighet i samfunnet. Utdanning gir personlig opplevelse av verdighet. Utdanning gir større handlingsrom i livet, uansett hvilket teoretisk eller praktisk nivå det er snakk om. En utdannet befolkning vil i større grad kunne få samfunnet til å fungere og bidra til innovasjon og utvikling. Siden håpløshet og mangel på tilhørighet er faktorer som er sentrale i rekruttering til kriminalitet og ekstreme miljøer, vil utdanning på sikt ha en stabiliserende samfunnsmessig effekt. Utdanning er

6 derved en trygghetsfaktor, som igjen er en forutsetning for god utdanning. De ytre rammer og begrensninger vil være forskjellige fra sted til sted, og det konkrete arbeidet må derfor tilpasses lokale utfordringer. Men noe synes klart: Generalsekretærens hjørne Generalsekretær Jørn Lemvik Basale behov må dekkes i størst mulig grad. Sentrale og lokale myndigheter, foreldre og barn må gjøres ansvarlige. Lærere må gis solid kompetanse og gode arbeidsvilkår. Pedagogikk og pensum må være så nært og relevant som mulig, med tanke på f.eks. primærspråk eller realistiske jobbmuligheter etter endt utdanning. Voksne analfabeter må gis mulighet til å få grunnleggende opplæring. Diskriminerende holdninger må endres. Evaluering og måloppnåelse Det er viktig å evaluere bruken av bistandspenger og effekten av det arbeidet som utføres. Det har imidlertid vist seg å være vanskelig å finne gode målemetoder som kan gi et godt og rettferdig bilde. Dette slås bl.a. fast i en evalueringsrapport bestilt av Norad, som ble lagt fram i ( Can We Demonstrate the Difference that Norwegian Aid Makes? ) Det kan være mange måter å gå fram på, og ingen metode er helt perfekt. Men graden av måloppnåelse må nødvendigvis vurderes ut fra hva som er målet. Utviklingsarbeid har som regel mer enn ett mål, og utdanning er intet unntak. På det individuelle planet kan resultater måles i løpet av kort tid. På det samfunnsmessige planet kreves mer tålmodighet, kanskje flere generasjoner. Hvis vårt overordnede mål er «best mulig livskvalitet for flest mulig i den tiden de befinner seg på jorden», er utdanning både et mål og et middel. Ved å arbeide for at flest mulig skal få realisert sin rett til utdanning, vil vi bidra til at stadig flere får mulighet til å ta i bruk ressursene sine og skape seg et liv som de selv synes er godt og verdig. I løpet av en generasjon eller to med god og relevant utdanning til befolkningen, vil det sannsynligvis også kunne registreres endringer som viser at samfunnet har beveget seg i riktig retning. Beskrivelsen av arbeidet i Senegal er etter min oppfatning et eksempel på dette. Lekser var noe vi ikke alltid var like begeistret for. Det vi ikke så og forsto (i alle fall ikke jeg), var at gjennom klasseundervisning, bøker, forelesninger og ulike forsøk, fikk vi kontakt med nye tanker. Vi utviklet oss som mennesker, vi arbeidet med våre holdninger, vår tenkning, - og vår oppførsel. Vi lærte om helse, om viktigheten av rent vann, om politikk, om demokrati, om rettferdighet og urettferdighet. Vi lærte om livet og om vårt samfunn og andre samfunn. Vi kunne sammenligne, vi kunne spørre, vi kunne undres. Utdanning er kanskje vårt viktigste satsingsområde - i alle land. En ting er de tekniske ferdigheter med å sette sammen bokstaver til ord, og lære om timeplanen, hundrelapp og tusenlappen i et stort tall. Enda viktigere er "bieffektene" knyttet til helse, til arbeid, til demokrati, til rettferdighet til rettigheter og plikter i samfunnet. I vår skole lærte vi å stille spørsmål, å utfordre andres tanker, å stå for noe selv. I mange klasserom er det frykt og viktigheten av "rette svar" som rår grunnen enda. Men får vi barn - og voksne - på skolebenken, så er vi med på å åpne en verden av kunnskap og innsikt for dem. Dermed vil det spire fram en bevissthet om eget verd, om retten til egne valg, - og om hvordan vi ønsker samfunnet organisert og ledet. Utdanning er avgjørende viktig for helse, arbeid, likestilling, rettigheter og demokrati! Vi er glade for at vår Utdanning - vårt viktigste satsingsområde? Dette nummeret av Bulletin fokuserer på utdanning. Vi leser historier fra Senegal som viser kraften i å gå fra å være analfabet til å kunne lese, skrive og regne. Men vi ser og at utdanning er så mye, mye mer enn disse "tekniske" ferdighetene. regjering setter utdanning, og spesielt utdanning for jenter, i høysetet i vårt utviklingsarbeid. Når vi nå leser disse sidene om det flotte som skjer i Senegal gjennom Kristen Muslimmisjon sitt arbeid, er det med glede at jeg konstaterer at regjeringen, med press fra støttepartiene, har endret syn på landreduksjonsproblematikken. De lar derved det sivile samfunnet få fortsette å arbeide der relasjonene er bygd opp og der resultater leveres. På vegne av de av våre medlemmers partnere som arbeider i de landene som var på listen over land som skulle kuttes, takker jeg for at arbeidet der kan fortsette framover!

7 desember 2014 reiste Herdis Heimdal fra KMM (Kristen Muslimmisjon) og Karen Rossebø fra Digni til Senegal på prosjektbesøk. Her er noen av høydepunktene: Æresborger Generalsekretær i Kristen Muslimmisjon, Tore Arnegaard, ble i en høytidelig seremoni utnevnt til æresborger av Nioro du Rip kommune. Fylkesmannen og ordføreren var blant talerne som takket for det Mission Evangelique de Norvegienne hadde betydd for befolkningen i fylket gjennom arbeidet til Keur Yaakaar. Herdis Heimdal takket på vegne av Arnegaard, som dessverre var forhindret fra å komme. Hennes takketale på wolof ble sendt på riksdekkende TV. Rapport om resultater av alfabetisering av voksne kvinner i Senegal. Utdanningsdepartementet i Senegal har opprettet CENTRE NATIONAL DE RESSOURCES EDUCATIONNELLES. Dette senteret har i samarbeid med fire land i regionen utarbeidet en test som avgangseksamen for praktisk rettede alfabetiseringsklasser av typen vi har beskrevet tidligere. Undervisningsoppleggene har vært ulike, og arbeidet har vært ledet av forskjellige NGO-er og av statene. Lederen for senteret kom til Keur Yaakaar i Nioro for å legge fram resultatene som nylig er presentert i en rapport. Spenningen hos våre samarbeidspartnere var stor, for de hadde gjennomført testen i 20 klasser. Men gleden ble enda større da det ble dokumentert at klassene som var drevet av Keur Yaakaar rangerte som nummer to i landet. Det ble også sagt at alle NGO-ene oppnådde bedre resultater enn de statlige klassene. Representanten fra Utdanningsdepartementet berømmet Keur Yaakaar for det gode arbeidet de gjør, og hun uttrykte stor tillit til organisasjonen. Utdeling av vitnemål Nesten 600 kvinner fra 20 landsbyer var samlet til en seremoni i anledning utdeling av vitnemål for bestått alfabetiseringsutdanning. Det ble også utdelt et sertifikat til flinkeste elev i hver av de 20 klassene. Disse skal være lærere i en ny klasse i hver sin landsby. Lærerne blir tatt godt hånd om: KYs veileder besøker dem hver 14. dag, og de skal møtes til månedlige samlinger med kurs og erfaringsutveksling. Damene organiserer seg En gruppe fra hver av de 20 avgangsklassene møtte KYs veiledere for å gjennomgå klassenes økonomi. Hver klasse måtte oppgi hvor mye de har på kontoen, hvor mye de har lånt ut til klassens elever og hvordan de planlegger å bruke disse pengene. Alt blir grundig kontrollert. Det var tydeligvis i ferd med å bygge seg opp litt egenkapital, og det ble diskutert eventuell mulighet for å opprette en egen bank i nærområdet når de har nok penger. Innkjøp av egen mølle var også nevnt som potensielt sparemål. Begge disse tiltakene ville spart damene for mye reisetid. KY-staben ble deretter informert om at disse damene, som representerte 20 landsbyer, tidligere samme formiddag hadde stiftet en organisasjon. De ville fortsette det gode samarbeidet seg imellom også etter at Keur Yaakaar har sluppet taket i dem. Landsbysjefen Meta Ba holdt en flammende tale hvor hun også takket Norge for hjelpen: Dere ga oss ikke en fisk, men dere lærte oss å fiske!

La læreren være lærer

La læreren være lærer Trond Giske La læreren være lærer Veien til en skole der alle barn kan lykkes Til Una Give a man a truth and he will think for a day. Teach a man to reason and he will think for a lifetime. Fritt etter

Detaljer

Oppgaveveiledning for alle filmene

Oppgaveveiledning for alle filmene Oppgaveveiledning for alle filmene Film 1 Likestilling Hvorfor jobbe med dette temaet: Lov om barnehager: Barnehagen skal fremme likestilling og motarbeide alle former for diskriminering. Rammeplan for

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

Filmen EN DAG MED HATI

Filmen EN DAG MED HATI Filmen EN DAG MED HATI Filmen er laget med støtte fra: 1 Relevante kompetansemål Samfunnsfag Samfunnskunnskap: Samtale om variasjoner i familieformer og om relasjoner og oppgaver i familien. Forklare hvilke

Detaljer

Tumaini. [håp] Et utdanningsprosjekt. Livet ble ikke som forventet

Tumaini. [håp] Et utdanningsprosjekt. Livet ble ikke som forventet Tumaini [håp] Et utdanningsprosjekt Livet ble ikke som forventet Utdanning til unge Maasai-jenter Vi befinner oss sørøst i Kenya, helt på grensa til Tanzania og i skyggen av det mektige Mount Kilimanjaro.

Detaljer

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2 Lesesenteret Universitetet i Stavanger Bakgrunn og mål Med utgangspunkt i at alle elever har

Detaljer

Til. Øyer kommunestyre. Åpen skole. Øyer 22. januar 2014

Til. Øyer kommunestyre. Åpen skole. Øyer 22. januar 2014 Øyer 22. januar 2014 Til Øyer kommunestyre Da elevene på ungdomsskolen startet på skolen igjen etter nyttår, fikk vi beskjed om at tilbudene Åpen skole, samtalegrupper og basistrening var blitt stoppet.

Detaljer

KVARTALSNYTT 3, 2014. FijiStiftelsen har vært gjennom en innholdsrikt sommer. Her er høydepunktene du kan lese om i nyhetsbrevet fra tredje kvartal:

KVARTALSNYTT 3, 2014. FijiStiftelsen har vært gjennom en innholdsrikt sommer. Her er høydepunktene du kan lese om i nyhetsbrevet fra tredje kvartal: KVARTALSNYTT 3, 2014 FijiStiftelsen har vært gjennom en innholdsrikt sommer. Her er høydepunktene du kan lese om i nyhetsbrevet fra tredje kvartal: v SARA PÅ TUR TIL FIJI- MØTER, KONSTRUKTIVE DISKUSJONER,

Detaljer

Fladbyseter barnehage 2015

Fladbyseter barnehage 2015 ÅRSPLAN Fladbyseter barnehage 2015 Lek og glede voksne tilstede INNLEDNING Årsplanen skal sette fokus på barnehagens arbeid og målsettinger for inneværende år. Planen skal fungere som et verktøy i forhold

Detaljer

Dagsentertilbud på verdens tak

Dagsentertilbud på verdens tak Dagsentertilbud på verdens tak Tekst og foto: Anette Andrea Haugrud Kastnes Jeg valgte å gjennomføre min siste praksisperiode som vernepleierstudent ved Høgskolen i Sør-Trøndelag i Nepal sammen med 6 andre

Detaljer

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen, og

Detaljer

Arbeid med regning som satsingsområde i Ungdomstrinn i utvikling

Arbeid med regning som satsingsområde i Ungdomstrinn i utvikling Arbeid med regning som satsingsområde i Ungdomstrinn i utvikling Erfaringer fra pilot regning i alle fag, og om samarbeid mellom skole og høgskole. Are Solstad, utviklingsveileder Hedmark Fagsamling regning

Detaljer

Undersøkelse om familiepraksis og likestilling i innvandrede familier for Fafo

Undersøkelse om familiepraksis og likestilling i innvandrede familier for Fafo Undersøkelse om familiepraksis og likestilling i innvandrede familier for Fafo 1 1 Hva er din sivilstatus? Er du... Gift / registrert partner...............................................................................................

Detaljer

Gode grunner til å velge Steinerskolen

Gode grunner til å velge Steinerskolen Gode grunner til å velge Steinerskolen xxx Skolens mål er å skape livslang motivasjon for læring. Livslang x motivasjon for læring xxx Steinerskolen har ambisiøse kunnskapsmål xxx for hver elev. Det pedagogiske

Detaljer

Tilpasset opplæring tilpasset hvem? Hva vet vi om tilpasset opplæring i norsk skole

Tilpasset opplæring tilpasset hvem? Hva vet vi om tilpasset opplæring i norsk skole Tilpasset opplæring tilpasset hvem? Hva vet vi om tilpasset opplæring i norsk skole Kristin Børte, PhD og Lotta Johansson, PhD Forskere ved Kunnskapssenter for utdanning Faglig råd for PP-tjenestens konferanse

Detaljer

Statsråd Audun Lysbakken Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Kvinner og menn, menneskerettigheter og økonomisk utvikling

Statsråd Audun Lysbakken Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Kvinner og menn, menneskerettigheter og økonomisk utvikling 1 Statsråd Audun Lysbakken Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Kvinner og menn, menneskerettigheter og økonomisk utvikling Åpning av Kontaktkonferanse 2010 mellom sentrale myndigheter og

Detaljer

Patch to plate. Hvem er vi? Hva er det vi selger/tilbyr. Hvordan selger vi oss? Hvordan ønsker vi å fremstå? Hva er vår målgruppe? strategi?

Patch to plate. Hvem er vi? Hva er det vi selger/tilbyr. Hvordan selger vi oss? Hvordan ønsker vi å fremstå? Hva er vår målgruppe? strategi? Patch to plate. Hvem er vi? Hva er det vi selger/tilbyr. Hvordan selger vi oss? Hvordan ønsker vi å fremstå? Hva er vår målgruppe? strategi? Hva er våre styrker og hva er våre svakheter? Har vi konkurrenter

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran sak 114/16

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran sak 114/16 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2017 2020 Vedtatt av kommunestyret i Gran 13.10.16 sak 114/16 INNHOLD INNLEDNING... 3 KVALITETSPLANEN: ET DOKUMENT FOR KOMMUNENS AMBISJONER OG MÅLSETTINGER FOR ELEVENES LÆRING

Detaljer

ÅRSPLAN 2015/16 FOR TROLLSKOGEN BARNEHAGE

ÅRSPLAN 2015/16 FOR TROLLSKOGEN BARNEHAGE ÅRSPLAN 2015/16 FOR TROLLSKOGEN BARNEHAGE TROLLSKOGEN BARNEHAGE, KANTARELLEN 23, 1405 LANGHUS TLF.: 64 91 18 20-26 1 Innledning Velkommen til et nytt barnehageår! Som vanlig gir årsplanen oversikt over

Detaljer

Marianne Gudem Barn av regnbuen. Solvang skole Pedagogisk plattform

Marianne Gudem Barn av regnbuen. Solvang skole Pedagogisk plattform Marianne Gudem Barn av regnbuen Solvang skole Pedagogisk plattform Samarbeid Omsorg Læring Verdier Ansvar Nysgjerrighet Glede På Solvang jobber vi sammen og i forståelse med hjemmet for å hjelpe elevene

Detaljer

Innledning. De tre rådene jeg vil ta for meg i denne e boken er: 1. Sett på turboen 2. Bytt jobb 3. Skaff deg flere inntektskilder

Innledning. De tre rådene jeg vil ta for meg i denne e boken er: 1. Sett på turboen 2. Bytt jobb 3. Skaff deg flere inntektskilder TRE RÅD FOR VIDEREKOMNE http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning I denne e boken skal jeg ta for meg tre råd for hvordan man kan komme videre, gitt at man har det grunnleggende på plass. Dette er altså

Detaljer

Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet

Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet Håkon Kavli, GNIST-sekretariatet 02.05.2012 1 Innføring av valgfag Økt fleksibilitet Varierte arbeidsmåter Et mer praktisk og relevant

Detaljer

STRATEGISK PLAN SLÅTTHAUG SKOLE. 1. Skolens verdigrunnlag. 2. Skolens arbeid med elevenes faglige og sosiale kompetanse

STRATEGISK PLAN SLÅTTHAUG SKOLE. 1. Skolens verdigrunnlag. 2. Skolens arbeid med elevenes faglige og sosiale kompetanse STRATEGISK PLAN SLÅTTHAUG SKOLE 2012-2016 1. Skolens verdigrunnlag 2. Skolens arbeid med elevenes faglige og sosiale kompetanse 3. Skolens strategi for utvikling av egen organisasjon 4. Tiltaksplan for

Detaljer

Drammen kommune. Skoleeiers bruk av ulike data for kvalitetsutvikling

Drammen kommune. Skoleeiers bruk av ulike data for kvalitetsutvikling Drammen kommune Skoleeiers bruk av ulike data for kvalitetsutvikling Skoleeier (rådmann) Skole (rektor) Presentasjonen Del 1: Gi en oversikt over systematikken for oppfølgningen av skolene Del 2: Innføring

Detaljer

Rehabilitering del 1. Støtteark

Rehabilitering del 1. Støtteark Rehabilitering del 1 Støtteark REHABILITERING Vi snakker om rehabilitering av gamle hus, de skal fikses opp og bli som nye Bytte ut tak og vegger, råtne planker, kaste knuste vinduer, høvle vekk gammel

Detaljer

Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser.

Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser. Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Sendes elektronisk Dato: 13.10.2015 Vår ref.: 15-1570-1 Deres ref.: 15/3114 Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser. Vi

Detaljer

Tiltaksplan for Oppdalungdomsskole 2009

Tiltaksplan for Oppdalungdomsskole 2009 6.1 Oppvekstmiljø Barns totale oppvekstmiljø skal ses i en helhet slik at det er sammenheng mellom heim, barnehage/skole og fritid. Det skal utvikles gode lokale lærings-, kultur- og oppvekstmiljø knyttet

Detaljer

Foreldrenes betydning for egne barns faglige og sosiale læring og utvikling i skolen. Thomas Nordahl

Foreldrenes betydning for egne barns faglige og sosiale læring og utvikling i skolen. Thomas Nordahl Foreldrenes betydning for egne barns faglige og sosiale læring og utvikling i skolen. 21.11.16 Innhold Utdanningens betydning i dagens samfunn Foreldre og samarbeid med skolen Foreldres rolle i læringsarbeidet

Detaljer

Vår referanse Arkivkode Sted Dato 08/71-20 033 DRAMMEN 28.02.2008

Vår referanse Arkivkode Sted Dato 08/71-20 033 DRAMMEN 28.02.2008 Notat Til : Bystyrekomite for oppvekst og utdanning Fra : Rådmannen Kopi : Vår referanse Arkivkode Sted Dato 08/71-20 033 DRAMMEN 28.02.2008 FORSØKSPROSJEKT HELDAGSSKOLE, BRANDENGEN SKOLE 2007-2008 6.

Detaljer

Hva er bærekraftig utvikling?

Hva er bærekraftig utvikling? Hva er bærekraftig utvikling? Det finnes en plan for fremtiden, for planeten og for alle som bor her. Planen er bærekraftig utvikling. Bærekraftig utvikling er å gjøre verden til et bedre sted for alle

Detaljer

Sammen for å bygge brønner i Sierra Leone. Plan Norge Tullinsgate 4c, 0166 Oslo Telefon 22 03 16 00

Sammen for å bygge brønner i Sierra Leone. Plan Norge Tullinsgate 4c, 0166 Oslo Telefon 22 03 16 00 Sammen for å bygge brønner i Sierra Leone Plan Norge Tullinsgate 4c, 0166 Oslo Telefon 22 03 16 00 Innledning Tilgang til rent vann, hygieniske sanitær-fasiliteter og riktig håndtering av vann er essensielt

Detaljer

Skolering analyseverktøy og prosess Orkdal 2013

Skolering analyseverktøy og prosess Orkdal 2013 Skolering analyseverktøy og prosess Orkdal 2013 Program for dagen Program 1. dag: Presentasjon Litt om Gnist og skolebasert kompetanseutvikling Orientering om/ presentasjon av undersøkelsene og prosesser

Detaljer

Myndiggjøring og deltaking i den flerkulturelle skolen.

Myndiggjøring og deltaking i den flerkulturelle skolen. Myndiggjøring og deltaking i den flerkulturelle skolen. Elvis Chi Nwosu Fagforbundet i Barne- og familieetaten. Medlem av rådet for innvandrerorganisasjoner i Oslo kommune. Det sentrale nå er at integrering

Detaljer

Ungdomsbedrift. Videregående opplæring. ue.no FRAMTID - SAMSPILL - SKAPERGLEDE

Ungdomsbedrift. Videregående opplæring. ue.no FRAMTID - SAMSPILL - SKAPERGLEDE Ungdomsbedrift Videregående opplæring SAMARBEID SKOLE NÆRINGSLIV Entreprenørskap i utdanning (EiU) Tradisjonelt tre måter å forstå EiU på: Utdanning om entreprenørskap Utdanning gjennom entreprenørskap

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

Foreldrenes betydning for elevenes læringsutbytte. Thomas Nordahl 06.11.13

Foreldrenes betydning for elevenes læringsutbytte. Thomas Nordahl 06.11.13 Foreldrenes betydning for elevenes læringsutbytte 06.11.13 Senter for praksisrettet utdanningsforskning Andel på trygde- og stønadsordninger (24 år i 2007) Fullført vgo Ikke fullført vgo Uføretrygd 0,1

Detaljer

Manusark til bildeserie fra Laos En gang skal det bli min tur

Manusark til bildeserie fra Laos En gang skal det bli min tur Manusark til bildeserie fra Laos En gang skal det bli min tur 1 2 En gang skal det bli min tur (..å leke ordstafetten!) 3 Hei! Jeg heter Mito. Jeg er 8 år. Her er jeg på skolen min i Aii Song. 4 I dag

Detaljer

Andre smerter, spesifiser:

Andre smerter, spesifiser: Appendix Bruk av reseptfri smertestillende medisin Smertetilstander: 4.0 Har du eller har du hatt noen av de nevnte plager i løpet av siste 4 uker? (sett ett eller flere kryss) Vondt i øret/øreverk Menstruasjonssmerter

Detaljer

Trivsel + læring = sant

Trivsel + læring = sant Trivsel + læring = sant 1 En liten film fra hverdagen 2 Visjonen til Gran Ungdomsskole ALLE SOM HAR SITT VIRKE VED GRAN UNGDOMSSKOLE SKAL KUNNE GÅ HJEM HVER DAG MED MINST EN OPPLEVELSE AV MESTRING. 3 Skolekultur

Detaljer

Alle med. En plan for et godt oppvekst- og læringsmiljø i Annen Etasje barnehage

Alle med. En plan for et godt oppvekst- og læringsmiljø i Annen Etasje barnehage Alle med En plan for et godt oppvekst- og læringsmiljø i Annen Etasje barnehage Vår barnehage består av barn i alderen 1 til 5 år. Den er preget av mangfold og ulikheter. Hvert enkelt barn skal bli ivaretatt

Detaljer

Barn og unges psykiske helse

Barn og unges psykiske helse Barn og unges psykiske helse Arendal, 16.08.2016 Linda Granlund, divisjonsdirektør for Folkehelsedivisjonen i Helsedirektoratet Oversikt 1. Dagens ungdomsgenerasjon 2. Psykisk helse i et folkehelseperspektiv

Detaljer

KVALITET I BARNEHAGE OG SKOLE

KVALITET I BARNEHAGE OG SKOLE KVALITET I BARNEHAGE OG SKOLE 2008-2011 DAGENS PRESENTASJON 1. Bakgrunn for kvalitet i barnehage og skole 2. Presentasjon av de fire satsingsområdene med vekt på vurdering for læring og grunnleggende leseferdigheter

Detaljer

INFORMASJON TIL FORELDRE VURDERING FOR LÆRING HVA ER DET?

INFORMASJON TIL FORELDRE VURDERING FOR LÆRING HVA ER DET? INFORMASJON TIL FORELDRE VURDERING FOR LÆRING HVA ER DET? Begreper: Vurdering for læring De fire prinsippene Læringsmål Kriterier Egenvurdering Kameratvurdering Læringsvenn Tilbake/ Fremover melding Elevsamtaler

Detaljer

Mortensnes skolebibliotek Veien til god informasjonskompetanse «Fra plan til praksis» 2011 / Prosjektledelse: Åse, Ellinor og Jon-Halvdan

Mortensnes skolebibliotek Veien til god informasjonskompetanse «Fra plan til praksis» 2011 / Prosjektledelse: Åse, Ellinor og Jon-Halvdan Mortensnes skolebibliotek Veien til god informasjonskompetanse «Fra plan til praksis» 2011 / 2013 Prosjektledelse: Åse, Ellinor og Jon-Halvdan Mortensnes skole - en skole for trygghet, læring og vekst

Detaljer

FISKESPRELL Gøy for barnehagen, godt for barna. Asbjørn Warvik Rørtveit Prosjektleder Fiskesprell, Eksportutvalget for fisk

FISKESPRELL Gøy for barnehagen, godt for barna. Asbjørn Warvik Rørtveit Prosjektleder Fiskesprell, Eksportutvalget for fisk FISKESPRELL Gøy for barnehagen, godt for barna Asbjørn Warvik Rørtveit Prosjektleder Fiskesprell, Eksportutvalget for fisk Bakgrunn for Fiskesprell Regjeringens Handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen

Detaljer

Økonomitips for foreldre. En ryddig økonomi er fundamentet for et godt liv

Økonomitips for foreldre. En ryddig økonomi er fundamentet for et godt liv Økonomitips for foreldre En ryddig økonomi er fundamentet for et godt liv Økonomi må læres Flere unge får betalingsanmerkninger etter at de har flyttet hjemmefra. De vet ikke hvordan de skal styre bruken

Detaljer

Læring om vårt daglige brød: Om ungdommer og landbruk. Linda Jolly, Seksjon for læring og lærerutdanning, UMB Gården og kysten som læringsrom, 2012

Læring om vårt daglige brød: Om ungdommer og landbruk. Linda Jolly, Seksjon for læring og lærerutdanning, UMB Gården og kysten som læringsrom, 2012 Læring om vårt daglige brød: Om ungdommer og landbruk Linda Jolly, Seksjon for læring og lærerutdanning, UMB Gården og kysten som læringsrom, 2012 Læring om vårt daglige brød: Om ungdommer og landbruk.kurs

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

Verdier og mål for Barnehage

Verdier og mål for Barnehage Verdier og mål for Barnehage Forord Hensikten med dette dokumentet er å fortelle våre brukere, medarbeidere og samarbeidspartnere hva SiB Barnehage ser som viktige mål og holdninger i møtet med barn og

Detaljer

Cornelias Hus ligger i Jomfrugata, i Trondheim sentrum. cornelias hus.indd 22 08-07-09 14:05:10

Cornelias Hus ligger i Jomfrugata, i Trondheim sentrum. cornelias hus.indd 22 08-07-09 14:05:10 Cornelias Hus ligger i Jomfrugata, i Trondheim sentrum. cornelias hus.indd 22 08-07-09 14:05:10 Butikkbesøk: Cornelias Hus Kremmerånden råder i Cornelias Hus Du må være kremmer for å drive butikk. Det

Detaljer

Språkløyper. et løft for språk, lesing og skriving. Unni Fuglestad, Lesesenteret

Språkløyper. et løft for språk, lesing og skriving. Unni Fuglestad, Lesesenteret Språkløyper et løft for språk, lesing og skriving Unni Fuglestad, Lesesenteret Mål for Språkløyper Alle barn og elever sine språk-, lese- og skriveferdigheter skal bli styrket Delmål Språkmiljøet i barnehagen

Detaljer

SVALENE. Norsk forening for u-landsarbeid

SVALENE. Norsk forening for u-landsarbeid SVALENE Norsk forening for u-landsarbeid Bergen Juni 2013 Kjære medarbeidere: Først i dette nummeret av Svalenytt ønsker vi å sende noen tanker til Emily Holm, som døde i Bergen i begynnelsen av april.

Detaljer

2007-08 2006-07 Antall elever 320 337 Antall lærere 26 27 Antall barn i SFO 92 102 Kilde: GSI Grunnskolens informasjonssystem www.wis.

2007-08 2006-07 Antall elever 320 337 Antall lærere 26 27 Antall barn i SFO 92 102 Kilde: GSI Grunnskolens informasjonssystem www.wis. Resultatvurdering 2007 SKOLEFAKTA Porsmyrveien 33, 4314 Sandnes Rektor: Turid Askevold Klassetrinn: 1 7 http://www.porsholen-skole.no http://skoleporten.utdanningsdirektoratet.no 2007-08 2006-07 Antall

Detaljer

Hva skjer på Borgen september-november 2015

Hva skjer på Borgen september-november 2015 Hva skjer på Borgen september-november 2015 Personalet i spira Høytorp Fort har valgt Forskning og Uteliv som fordypning i en tre års periode fra 2015-2017. Det vil si at dette skal være hovedfokuset vårt

Detaljer

Kompetansutvikling i grunnskolen i Søndre Land kommune 2012 2015

Kompetansutvikling i grunnskolen i Søndre Land kommune 2012 2015 1 10.05.2012 SØNDRE LAND KOMMUNE Grunnskolen Kompetansutvikling i grunnskolen i Søndre Land kommune 2012 2015 Handlingsprogram - Kompetansetiltak Febr 2012 Kompetanseplan for grunnskolen Side 1 2 10.05.2012

Detaljer

Resultatene fra Elevundersøkelsen 2010 kom for noen måneder siden. Undersøkelsen viser blant annet at:

Resultatene fra Elevundersøkelsen 2010 kom for noen måneder siden. Undersøkelsen viser blant annet at: Kunnskapsminister Kristin Halvorsens tale ved PALSkonferansen i regi av Atferdssenteret, Oslo 16. september 2010. PALS: Positiv atferd, støttende læringsmiljø og samhandling skolen Skoleelever utgjør bare

Detaljer

Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter. Strategiplanen for ungdomsskolen

Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter. Strategiplanen for ungdomsskolen Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter Strategiplanen for ungdomsskolen Hvorfor fornye ungdomstrinnet? Elevenes motivasjon i grunnskolen faller med alderen, og er lavest på 10. trinn Elever lærer

Detaljer

Hammerfest 12. oktober 2011 Hammerfest og Omegn Næringsutvikling AS

Hammerfest 12. oktober 2011 Hammerfest og Omegn Næringsutvikling AS Hege Hansen Postboks 301 9615 Hammerfest Tel: 784 06 236 E-post: hege@honu.no Bakgrunn For å øke andelen av arbeidskraft med høyere utdannelse i Finnmark og heve kompetansenivået og konkurranseevnen til

Detaljer

My Home består nå av 4 ansatte og 14 barn.

My Home består nå av 4 ansatte og 14 barn. Årsrapport 2011 2011 Året 2011 ble nok et godt år for My African Aid Organisation. Vi startet året med et håp om å kunne utvide vårt arbeide i Sierra Leone. Det skulle vise seg at vi fikk gjennomført.

Detaljer

MILES2SMILES. I trygge omgivelser kan barna på Miles2Smiles-senteret i Kampala leke og lære mens foreldrene er på jobb. MILES2SMILES RAPPORT 2012

MILES2SMILES. I trygge omgivelser kan barna på Miles2Smiles-senteret i Kampala leke og lære mens foreldrene er på jobb. MILES2SMILES RAPPORT 2012 MILES2SMILES RAPPORT 2012 I trygge omgivelser kan barna på Miles2Smiles-senteret i Kampala leke og lære mens foreldrene er på jobb. PROSJEKTNAVN: Miles2Smiles MÅLGRUPPE: Barn og mødre som jobber på markedene

Detaljer

Hvordan analysere case fra hverdagslivet i lys av interkulturell pedagogikk? Om veiledning til barnehagene.

Hvordan analysere case fra hverdagslivet i lys av interkulturell pedagogikk? Om veiledning til barnehagene. Hvordan analysere case fra hverdagslivet i lys av interkulturell pedagogikk? Om veiledning til barnehagene. Vibeke Solbue Avdeling for lærerutdanning Høgskolen i Bergen Disposisjon 1. økt: tre bilder av

Detaljer

God opplæring for alle

God opplæring for alle God opplæring for alle Feil ressursbruk Økt kompetanse i system Vi er på vei! Mange elever går ut av grunnskolen uten å realisert sitt potensial for læring. Alle elever lærer og oppnår gode resultater

Detaljer

Lekser. Oslo 7. mai 2013. Sigrun Aamodt

Lekser. Oslo 7. mai 2013. Sigrun Aamodt Lekser Oslo 7. mai 2013 Sigrun Aamodt Lekser / hjemmearbeid Hvorfor lekser? Hva skal innholdet være? Skal alle ha lik lekse? Hvor lenge skal man arbeide? Foreldreinvolvering Minoritetsspråklig ungdom i

Detaljer

gode grunner til å velge Steinerskolen

gode grunner til å velge Steinerskolen 10 gode grunner til å velge Steinerskolen Kunnskaping og evaluering 1 Steinerskolen har ambisiøse kunnskapsmål for hver enkelt elev. Samtidig er det pedagogiske opplegget langsiktig: Skolens mål er å skape

Detaljer

Årsrapport 2013. Kjære fadder og støttespiller

Årsrapport 2013. Kjære fadder og støttespiller Årsrapport 2013 Kjære fadder og støttespiller Takket være ditt engasjement, og dine bidrag opplever vi 2013 som et særdeles godt år. Vi har oppnådd mye mer på de siste tolv månedene, enn de to foregående

Detaljer

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser. Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg Boligeiere fra prosjektet Leie til eie Innledning Hensikt: Leie til eie er et prosjektarbeid som startet sommeren 2011. Målet har vært at flere skal kunne eie sin

Detaljer

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy Kvalitetsmelding 2014 - kortversjon Innledning Du holder nå i handa kortversjonen av en rapport som opplæringsloven pålegger skoleeiere

Detaljer

gode grunner til å velge Steinerskolen

gode grunner til å velge Steinerskolen 11 gode grunner til å velge Steinerskolen 1 Steinerskolen har ambisiøse kunnskapsmål for hver enkelt elev. Samtidig er det pedagogiske opplegget langsiktig: Skolens mål er å skape en livslang motivasjon

Detaljer

Individuell vekst i et sosialt fellesskap

Individuell vekst i et sosialt fellesskap Individuell vekst i et sosialt fellesskap Kjære forelder! Du er ditt barns første og viktigste lærer! Om du er engasjert i ditt barns skolegang, viser all forskning at barnet ditt vil gjøre det bedre på

Detaljer

På vei til ungdomsskolen

På vei til ungdomsskolen Oslo kommune Utdanningsetaten Til deg som8s.tkrainl n begynne på På vei til ungdomsskolen P.S. Kan tryg anbefales fot r voksne ogsa! På vei til ungdomsskolen Oslo kommune Utdanningsetaten 1 » Du har mye

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Strategi for organisasjonsopplæring LIKEVERD I ÅPENHET I RESPEKT I INKLUDERING

Strategi for organisasjonsopplæring LIKEVERD I ÅPENHET I RESPEKT I INKLUDERING Strategi 2016 2018 for organisasjonsopplæring LIKEVERD I ÅPENHET I RESPEKT I INKLUDERING Mental Helse er en medlemsorganisasjon for alle mennesker med psykiske helseproblemer, pårørende og andre interesserte.

Detaljer

Ka då ittepå. Ny GIV, Troms. Anne Mette F. Karlsen. universitetslektor. lesesenteret.no 04.11.14

Ka då ittepå. Ny GIV, Troms. Anne Mette F. Karlsen. universitetslektor. lesesenteret.no 04.11.14 Ka då ittepå Anne Mette F. Karlsen universitetslektor 04.11.14 Ny GIV, Troms Tromsø, nov. 2014 lesesenteret.no Stavanger/Sandnes-regionen var europeisk kulturhovedstad i 2008 Et eksempel fra Stavanger

Detaljer

Blåbærskogen barnehage

Blåbærskogen barnehage Blåbærskogen barnehage Årsplan for 2014-15 E-post: bbskogen@online.no Telefon: 22921279 Innhold Innledning... 3 Om barnehagen... 3 Kommunens mål og satsinger for Oslobarnehagene... 3 Barnehagens mål og

Detaljer

Kurs som virker KURS I STUDIEFORBUND GIR. Høyt faglig nivå og godt læringsutbytte. Trivsel i godt læringsmiljø. Motivasjon for videre læring

Kurs som virker KURS I STUDIEFORBUND GIR. Høyt faglig nivå og godt læringsutbytte. Trivsel i godt læringsmiljø. Motivasjon for videre læring Utdrag fra forskningsrapporten En ordning, et mangfold av løsninger (2014) KURS I STUDIEFORBUND GIR Høyt faglig nivå og godt læringsutbytte Trivsel i godt læringsmiljø Foto: vofo.no Motivasjon for videre

Detaljer

RAMMEPLAN FOR FORDYPNINGSENHET I SMÅBARNSPEDAGOGIKK - Pedagogisk arbeid med barn under 3 år (10 vekttall) FØRSKOLELÆRERUTDANNINGEN

RAMMEPLAN FOR FORDYPNINGSENHET I SMÅBARNSPEDAGOGIKK - Pedagogisk arbeid med barn under 3 år (10 vekttall) FØRSKOLELÆRERUTDANNINGEN RAMMEPLAN FOR FORDYPNINGSENHET I SMÅBARNSPEDAGOGIKK - Pedagogisk arbeid med barn under 3 år (10 vekttall) FØRSKOLELÆRERUTDANNINGEN Godkjent av Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet 2. september

Detaljer

Foreldremøte 26.09.13. Velkommen «Å skape Vennskap»

Foreldremøte 26.09.13. Velkommen «Å skape Vennskap» Foreldremøte 26.09.13 Velkommen «Å skape Vennskap» Husk: en må skrive referat Ifølge Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver skal barnehagen tilby barna et omsorgs- og læringsmiljø som er til barnas

Detaljer

NORLANGUE - ASSOCIATION DES PARENTS D ELEVES NORVEGIENS. Svar - Høring forslag om endringer av privatskoleloven (ny friskolelov)

NORLANGUE - ASSOCIATION DES PARENTS D ELEVES NORVEGIENS. Svar - Høring forslag om endringer av privatskoleloven (ny friskolelov) Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Oslo Dep 0032 Oslo St Germain en Laye, 14/1 2015 Svar - Høring forslag om endringer av privatskoleloven (ny friskolelov) Vi viser til høringsbrev fra Kunnskapsdepartementet,

Detaljer

My African Aid Organisation. My Home

My African Aid Organisation. My Home Årsrapport 2010 2010 Året 2010 har vært et meget godt år på alle måter. Vårt arbeid i Afrika har gått uten problemer. Vi ser gode resultater på jobben som gjøres, og barna gjør tydelig fremgang på skolen.

Detaljer

Den gode skole i Alta

Den gode skole i Alta Den gode skole i Alta Alta kommune inviterer til en dugnad for skolen i Alta. Vi ønsker å skape engasjement, og vi ønsker å få innspill fra våre innbyggere. Vi inviterer derfor alle som bryr seg om skole

Detaljer

Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen

Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen På de neste sidene ber vi deg svare på en rekke spørsmål eller ta stilling til en rekke påstander. Merk av det svaralternativet som passer

Detaljer

LUNDEDALEN BARNEHAGE. LEK, HUMOR OG LÆRING, GIR BARNA NÆRING

LUNDEDALEN BARNEHAGE. LEK, HUMOR OG LÆRING, GIR BARNA NÆRING LUNDEDALEN BARNEHAGE. LEK, HUMOR OG LÆRING, GIR BARNA NÆRING PROSJEKT 2011-2012: SKAL VI LEKE BUTIKK? urdu tigrinja spansk arabisk litauisk thai dari norsk somalisk kurdisk sorani albansk Lundedalen barnehage,

Detaljer

Fra vegring til mestring

Fra vegring til mestring Fra vegring til mestring Pedagogisk tilrettelegging for voksne med lese- og skrivevansker i utdanning og arbeid - et høgskolekurs for alle som jobber med voksnes læring 15 studiepoeng Fra vegring til mestring

Detaljer

Forebygge og forhindre æresrelatert vold i skolen

Forebygge og forhindre æresrelatert vold i skolen Forebygge og forhindre æresrelatert vold i skolen Lill Tollerud Minoritetsrådgiver Forebyggingsseksjonen Integrerings- og mangfoldsdirektoratet 1 Sara 13 år 2 Saras familie kom fra et land med en kollektivistisk

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 Høringsutkast INNLEDNING BAKGRUNN Grunnskolen i Gran har siden 2001 hatt sin egen kvalitetsplan for grunnskolen. Kvalitetsplanen for grunnskolen er en plan hvor

Detaljer

Kulturbarnehagens handlingsplan mot mobbing

Kulturbarnehagens handlingsplan mot mobbing Kulturbarnehagens handlingsplan mot mobbing Innholdsfortegnelse Innledning og lovgrunnlag 2 Hva er mobbing? 3 Ulike typer mobbing 3 Hvilket ansvar har vi? 4 Hva gjør vi i Kulturbarnehagen for å forebygge

Detaljer

2PT27 Pedagogikk. Emnekode: 2PT27. Studiepoeng: 30. Språk. Forkunnskaper. Læringsutbytte. Norsk

2PT27 Pedagogikk. Emnekode: 2PT27. Studiepoeng: 30. Språk. Forkunnskaper. Læringsutbytte. Norsk 2PT27 Pedagogikk Emnekode: 2PT27 Studiepoeng: 30 Språk Norsk Forkunnskaper Læringsutbytte Pedagogikkfaget er et danningsfag som skal bidra til at studentene mestrer utfordringene i yrket som lærer i grunnskolen.

Detaljer

Anja og Gro Hammerseng-Edin. Anja + Gro = Mio. Kunsten å få barn

Anja og Gro Hammerseng-Edin. Anja + Gro = Mio. Kunsten å få barn Anja og Gro Hammerseng-Edin Anja + Gro = Mio Kunsten å få barn Innhold Innledning Den fødte medmor Storken En oppklarende samtale Små skritt Høytid Alt jeg ville Andre forsøk Sannhetens øyeblikk Hjerteslag

Detaljer

ipad til elever på Langhus skole.

ipad til elever på Langhus skole. ipad til elever på Langhus skole. Kjære elever og foreldre Januar 2013, startet Langhus skole med ipad i skolen. Da var det to klasser som delte et klassesett med ipad. Vi har jobbet mye med opplæring

Detaljer

EVALUERING PRAKTISK-PEDAGOGISK UTDANNING (PPU) UNIVERSITETET I BERGEN 2014/2015

EVALUERING PRAKTISK-PEDAGOGISK UTDANNING (PPU) UNIVERSITETET I BERGEN 2014/2015 EVALUERING PRAKTISK-PEDAGOGISK UTDANNING (PPU) UNIVERSITETET I BERGEN 2014/2015 4.MAI 2015 Inndeling - Bakgrunn - Del 1: Didaktikk - Del 2: Pedagogikk - Del 3: Praksis - Del 4: Studiet generelt - oppsummering

Detaljer

FORELDREMØTE 25.april 2017

FORELDREMØTE 25.april 2017 FORELDREMØTE 25.april 2017 Hva er Russisk matematikk utviklende opplæring i matematikk? - Prinsippene og tenkningen bak - Eksempel på noen oppgaver - Hva legges vekt på? - Hva bør elevene ha lært på de

Detaljer

Foreldre i skolen 2. samling. Vesterskaun skole

Foreldre i skolen 2. samling. Vesterskaun skole Foreldre i skolen 2. samling Vesterskaun skole Agenda Velkommen Besøksdag Forventninger til/ fra foresatte Samarbeidspartnere Pause Forventninger til/ fra SFO Avslutning 10.05.2017 2 Agenda for besøksdagen

Detaljer

Hva er en god skole? Thomas Nordahl

Hva er en god skole? Thomas Nordahl Hva er en god skole? Thomas Nordahl 09.06.17 Andel av 24-åringer på trygde- og stønadsordninger Fullført og bestått vgo Ikke fullført vgo Sum 2,8 % 20,5 % Senter for praksisrettet utdanningsforskning

Detaljer

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Sorg kan skade - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Det er ikke sykt å sørge. Sorg er en normal reaksjon på

Detaljer

ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat

ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat Frode Restad 31.10.2013 FORMÅLET MED OPPLÆRINGA Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane skal utvikle

Detaljer

Likemannsarbeid i rehabiliteringen

Likemannsarbeid i rehabiliteringen Likemannsarbeid i rehabiliteringen Likemannen som rollemodell Hverdagskompetansen Spørsmål som ofte stilles Praktiske råd Rettighetsveiledning Selvhjelpsarbeid og egenutvikling 1 Likemannen som rollemodell

Detaljer

Hvilket ansvar har framtidens lærere og pedagoger for å fremme likestilling, mangfold og motarbeide diskriminering?

Hvilket ansvar har framtidens lærere og pedagoger for å fremme likestilling, mangfold og motarbeide diskriminering? 10 Landsmøtedebatten Sak: LM 10/17 Møtedato: 27.-30. april Saksansvarlig: Jørgen Jakobsson Sted: Sundvolden 1 Landsmøtedebatten 2 3 4 5 6 7 8 Pedagogstudentene har som tradisjon å starte landsmøtet med

Detaljer

Utviklingsfondet sår håp

Utviklingsfondet sår håp Utviklingsfondet sår håp Hvert år produseres det nok mat for å dekke ernæringsbehovet til alle som lever på jorda. Likevel sulter 850 millioner av de 6,3 milliarder menneskene som bor her. Til tross for

Detaljer

UTFORDRINGER I HVERDAGEN

UTFORDRINGER I HVERDAGEN Lysbilde 1 UTFORDRINGER I HVERDAGEN Sted Dato http://www.lister.no/prosjekter/helsenettverk-lister/aktiv-hverdag I dag skal vi snakke om utfordringer vi har i hverdagen, hva det eventuelt er som stopper

Detaljer

Utdanning i samfunnsperspektiv Læringsmiljø og elevresultater. Thomas Nordahl

Utdanning i samfunnsperspektiv Læringsmiljø og elevresultater. Thomas Nordahl Utdanning i samfunnsperspektiv Læringsmiljø og elevresultater Thomas Nordahl Innhold Utdanningens betydning for barn og unge. Hva virker og hva virker ikke på læring? Et rammeverk for forbedringsarbeid.

Detaljer