Méta skjønte at hennes overlevelsesmuligheter

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Méta skjønte at hennes overlevelsesmuligheter"

Transkript

1 Bulletin Nyhetsbulletin fra Digni Tema: Utdanning Analfabeten som ble landsbysjef Alfabetiseringen har virkelig forvandlet mitt liv, og det er min oppgave å støtte alle kvinner som lengter etter utvikling. Jeg oppfordrer alle kvinnene til å skrive seg inn i alfabetiseringsklasser, slik at vi kan seire over analfabetismen, som er den faktoren som blokkerer utviklingen! Analfabetens problemer 32 år gammel dro Méta BA til byen Ndiba Ndiayènne, som er kjent for sitt ukentlige marked, hvor hun ville forsøke å drive en matbutikk. Men å være analfabet bød på problemer: Alt måtte huskes: Prisen på varene, hvor mye som ble kjøp på kreditt, navnene på de som kjøpte på kreditt Mangelfull kunnskap om handel: Utgifter til transport og annet ble ikke tatt med i utsalgsprisen. Alle utregninger ble gjort i hodet, og summen ble ofte for lav. For å tilfredsstille kundenes vareønsker, tok hun opp lån som hun ikke klarte å betjene. Méta skjønte at hennes overlevelsesmuligheter som handelskvinne var avhengig av at hun lærte seg lesing, skriving og regning. I denne landsbyen hadde innflytelsesrike personer aldri akseptert etablering av fransk skole, da de i følge sin tradisjon mente at barn som går i fransk skole, risikerer å få en usynlig sinnssykdom. Méta forteller: Jeg var pågående og fikk etablert en liten kvinneorganisasjon i byen på tross av sterk opposisjon fra landsbysjefen. Vi fikk da en alfabetiseringsklasse i landsbyen, drevet av KY. Vi var 35 kvinner som fikk opplæring på vårt lokale språk, Wolof, i lesing, skriving og regning. Vi fikk også hjelp til å starte med inntektsbringende arbeid. Alfabetisering KY, eller Keur Yaakaar (Håpets hus) er en Senegalesisk NGO som driver et Norad-støttet alfabetiseringsprosjekt. Etter tre år med undervisning på Wolof kunne Méta lese, skrive og regne. I tillegg hadde hun fått kunnskap om økonomi, bedriftsledelse og helsefag. Butikken har fra da av gått strålende: Kalkulatoren brukes flittig, og dato, navn og adresser samt kredittbeløp registreres nøye. Skolert lokalpolitiker Takket være ny kunnskap kunne Méta engasjere seg i lokalpolitikken, og i 2001 ble hun valgt inn i kommunestyret. Sammen med alfabetiseringsklassen, KY og et tysk selskap har Méta skaffet en mølle til Ndiba Ndiayénne. Dette gav kvinnene mer tid til utdanning.

2 Utrettelig påvirkningsarbeid førte etter hvert til holdningsendring hos de lokale inflytelsesrike, og det ble opprettet både fransk-klasser og flere alfabetiseringsklasser med Wolof som undervisningsspråk. Méta studerte sosiale rettigheter og jobbet iherdig for å forbedre kvinnenes situasjon. Den åpenheten hun viste og de resultatene hun oppnådde, vakte oppsikt også andre steder. I 2010 ble Méta valgt til landsbysjef i Sakala, den landsbyen hun kom fra. Der satte hun i gang med systematiske sosial tiltak: Registrering av alle gravide kvinner, dato på konsultasjoner i forbindelse med graviditet alle barn som fødes. Opplysningene formidles til myndighetene, og alle barn i skolepliktig alder blir innskrevet på skolen. Engasjementet for utvikling av landsbyen og kommunen, særlig for kvinnene, har ført til at Méta er blitt president for en kvinneorganisasjon som jobber for at kvinner skal få eie sine egne dyr og drive med hushold. Hun er også medlem av en komite som arbeider mot ørkenspredning, og sammen med kvinner i sin landsby har hun plantet trær på et 10 hektar stort område. Siden 2013 har hun vært medlem av administrasjonsråder til KY, den organisasjonen som hun føler stor takknemlighet overfor fordi det var den som ledet henne på veien mot utdannelse og kunnskap. Alfabetiseringsklasse bestående av kvinner i alderen år. Foto: Herdis Heimdal, I dag er det fortsatt mennene som har rettighetene til å eie jorda i Senegal. Men kvinnene har et stadig sterkere ønske om å få ta del i samfunnet, eie jord og drive med jordbruk. Det Méta nå drømmer om og jobber for, er at kvinnene skal få den plassen de fortjener i samfunnsutviklingen. Alfabetiseringsklassene i Senegal gir relevant utdanning. organisasjon, handel, miljø, entreprenørskap Langsiktighet, relasjonsbygging, kulturkunnskap. Det hele startet i 1983 da tre norske misjonærer, Bjarne, Jorun og Herdis fra KMM (Kristen Muslimmisjon) gjorde seg kjent i området Nioro i Senegal. De lærte seg Wolof, det mest brukte lokale språket, og de kartla behovene for bistand: Skaffe rent vann Alfabetisering av voksne på wolof Bedring av livssituasjonen til handikappede. Et senter, Keur Yaakaar, (Håpets hus), ble opprettet. Senteret består nå av et 9 mål stort område med administrasjonsbygg, 2 boliger, klasserom, verkstedhall, treningsrom for handikappede og vakthus. Herfra driftes et utviklingsprosjekt med flere komponenter. Fra 1985 fikk organisasjonen støtte, først til investering og senere til drift av et alfabetiserings- og handikaparbeid i tillegg til brønnboring. Desentralisert undervisning Det mest kostnadseffektive var et desentralt opplegg. Landsbyer som ville ta del i opplegget, måtte stille en skolebygning til disposisjon. Dette viste seg å være krevende fordi bygningene ofte trengte omfattende renovasjon for å bli fuksjonelle. Elevene i alfabetiseringsklassene måtte betale en symbolsk sum, noe som virket stimulerende. I tillegg ble det satt i gang teoretisk og praktisk opplæring av handikappede 7 30 år (Jenter: håndarbeid. Gutter: frukt- og grønnsakdyrking). Lokale medarbeidere i samarbeid med eksperter oversatte lærebøker til Wolof. Lokale lærer-emner ble plukket ut og gitt opplæring i pedagogikk og bruk av wolof i undervisningen. Med spade er det gravet brønner som gir grunnvann av god kvalitet meter nede i bakken. Man graver 10 meter ned, støper en sirkel, graver videre 10 meter, støper en sirkel til. etc. I perioden har 213 landsbyer med over personer fått tilgang til rent vann. Rolf Moi, tidligere ansvarlig for brønngravingsprosjektet, (47 nye brønner + reparasjoner av eksisterende) inspiserer her i januar 2014 med tilfredshet en 27 år gammel brønn. Parallellt med alfabetiserings-komponenten og opplæring av handikappede gikk arbeidet med brønnboring, skogplanting og hagebruk. Lokal forankring Helt fra starten hadde KMM et nært samarbeid med lokale myndigheter, landsbysjefen og ordføreren såvel som med en lokal handikaporganisasjon og sosial- og helsemyndigheter. Det ble også lagt vekt på opplæring av lokale lærere og ledere med tanke på overtagelse av driften. I årsrapport datert 15. april 1988 leser vi: «Programmet videre med hensyn til organisasjon av dette arbeidet går i

3 korte trekk ut på at vi i samarbeid med ordføreren i Nioro, sosialsjefen og helsekontoret danner en styringsgruppe for handikap-arbeidet her i distriktet. Dessuten vil vi få oppnevnt en gruppe på tre personer i hver landsby der vi startet opp, som skal ha oppsyn med det som foregår der.» I 2003 overtok senegaleserne eiendommene og driften av Keur Yaakaar. De opprettet en politisk og religiøst nøytral NGO som i dag fungerer som lokal partner for KMM. Prosjektet Community Development in Senegal mottar ( ) støtte fra Norad Alfabetiseringsklassene - organisering og innhold KY-klasse: 1 lærer 35 elever I perioden har totalt personer (99% kvinner) fullført alfabetiseringsprogrammet. (370 KY-klasser). Noen landsbyer har også, etter at KY-klassen er uteksaminert, opprettet sin egen klasse som den har totalansvar for. Den flinkeste eleven i KY-klassen blir da landsbyklassens lærer. Læreren får månedlig oppfølging og pedagogisk veiledning av KY-lærer. Landsby-klasse: 1 lærer 35 elever Anseelse regnes som en verdi i seg selv, og disse lærerne inntar en viktig posisjon i landsbyen. Siden undervisning i ernæring og hygiene er sentralt pensum i alfabetiseringsklassene, står disse kvinnene i bresjen for både vaksinering av barn i landsbyen og øket fokus på hygiene og sunn mat. Gender I begynnelsen var klassene åpne for begge kjønn. Men siden kvinnene ble passive når det var menn til stede, valgte man å satse på rene kvinneklasser. Mennene ser imidlertid at dette gjennom Digni. Herdis Heimdal, som i sin tid var en av de pionerene, er prosjektsekretær og den som nå leder samarbeidet med KY i Senegal. Lærer: Utdannelse på gymnas-nivå, ansatt av KY. Gis pedagogisk oppfølging. Lønn: Landsbyen skal stille til disposisjon et lokale og mat til læreren, som i tillegg får et honorar fra KY. Tilbud: Elevene i alfabetiseringsklassene gis 600 timers undervisning som foregår tre dager i uken i en periode på 2 til 3 år. Skolen må tilpasses kvinnenes hjemlige plikter og tar derfor fri i regntiden siden elevene må arbeide på jorda. Elevene lærer lesing, skriving, regning, møteorganisering og ledelse, helse og ernæring, forretningsdrift og produksjon. Lærer: Finkeste elev i KY-klassen. Lønn: Anseelse + - Elevene betaler en sum til læreren når de selger produktene sine. - Elevene gir noe av avlingen sin til læreren. - Elevene hjelper læreren på åkeren med såing og høsting. - Landsbyen bidrar med naturalia eller penger. Tilbud: Opplegget er som i KY-klassen: I tillegg til teori legges det vekt på samarbeid om næringsvirksomhet og helsemessig og samfunnsmessig utvikling. også kommer dem til gode, og de er blitt positive til alfabetiseringsklassene for kvinner. Ikke minst den inntektsbringende siden blir satt pris på, og kjønnsrollene har også endret seg noe. For jentene i landsbyene har det stor betydning at mødrene skoleres. Mange av kvinnene har fått bedre forståelse Herdis Heimdal forteller at hun midt på 1980-tallet gikk rundt i landsbyene og oppsøkte familier med handikappede barn som var gjemt bort. Betegnelsen gen wall nit = et halvt menneske ble brukt om handikappede, noe som avspeiler tidens holdninger. Nå er holdninger og muligheter i disse distriktene helt annerledes. Familiene kommer selv med sine handikappede, og mange av dem er i dag blitt i stand til å forsørge seg selv og ta del i til fellesskapet. for viktigheten av at jenter får utdanning. De har også organisert seg i grupper som jobber for å bekjempe tidlige giftemål (barnebruder) og omskjæring av jenter, som foregår sør i landet. Organisering og business Når en ny klasse starter, går alle elevene gjennom en innføring i demokrati og organisasjon: Alle lærer hvilke oppgaver som hviler på en leder (president), en sekretær og en kasserer. Når dette er grundig avklart, velger klassen sine representanter som går aktivt inn i rollene. Lederen har ansvar for klasseråd, leder debatter, ser til at alle får med seg alt og organiserer hjelp fra de flinkeste til de som sliter (fadderordning). Sekretæren skriver ned det klassen bestemmer i sine regelmessige klasseråd og fører i pennen søknader o. a. på vegne av klassen. Ved oppstart får klassen utbetalt et beløp som kassereren setter inn i banken på en nyoppretter klassekonto. Hver elev bidrar også med et lite beløp som en startkapital. Kassereren fører nøye regnskap med alle inn- og utbetalinger i løpet av skoleårene. Etter at utdanningen er avsluttet, beholder klassen sin bankkonto, og den felles forretningsdriften fortsetter etter endt skolegang. Startkapitalen brukes til å kjøpe inn materiell til produksjon av varer og til innskuddskapital i handelsvirksomhet. Kvinnene deles inn i tre grupper som arbeider innen hvert sitt felt: to

4 grupper produserer varer for salg, en gruppe driver ren handel. Disse reiser til en større by en gang i uka, kjøper inn i stort og selger varene med fortjeneste i landsbyen. Overskuddet fra all forretningsaktiviteten i klassen settes inn på kontoen, og kassereren noterer nøye hvor mye hver av kvinnene har bidratt med. I regntiden kan kvinnene ta ut de beløpene hver og en trenger til å kjøpe mat for. Spesial-komfyr Kvinnene i alfabetiseringsklassene bygger selv spesialtilpassede ovner i hverandres hytter. Ovnene lages på stedet av leire, vann og kumøkk.tidligere kokte de over åpne bål, noe som medførte stort forbruk av ved, mye røyk i hyttene og mange brannskader på barna. Den nye komfyren er en lukket løsning med flere sideåpninger hvor veden legges inn. Åpningen oppe er tilpasset grytene i hvert hjem. Disse ovnene trenger mye mindre ved (sparer tid og begrenser avskoging). Den lukkede løsningen gir mindre røyk i hytta, færre brannskader og mye bedre utnyttelse av varmen. I tillegg til de miljø- og helsemessige fordelene gir disse ovnene kvinnene mer tid til skolegangen. Produksjon og salg av såpe Olje (fra KY / Verdens matvareprogram), soda (kjøper selv) og vann blandes. Blandingen stivner i former. Såpen dekker familiens behov, og resten selges på markedene i nærheten. Produksjon og salg av malariasalve Akasietreets blader kokes med vann og olje til det blir til en velluktende salve som beskytter mot malaria. Både såpen og malariasalven er forbruksvare som det er lett å finne et marked for etter at eget behov er dekket. Utdanning et langsomtgående lokomotiv i riktig retning. Utgangspunkt 1: Det som er likt: Et menneske er et menneske. Vi fødes nakne ett eller annet sted på kloden. Vi lever her, sammen med andre, i et ukjent antall dager. Vi dør like nakne som vi kom. Utgangspunkt 2: Det som er forskjellig: Begrensninger og muligheter. Vi er fra naturens side ulikt utrustet genetisk og helsemessig. Vi fødes inn i en familie og i en kulturell og politisk sammenheng som utgjør våre rammer. Utgangspunkt 3: Det vi ønsker: Best mulig livskvalitet for flest mulig. Det som er likt, danner fundamentet for alt vårt arbeid: Alle mennesker har samme verdi. Alle har samme rett til utdanning. (Jfr. FNs erklæring om menneskerettighetene og FNs barnekonvensjon ) Men siden vi må forholde oss til det som er forskjellig, på individuelt nivå og på samfunnsnivå, kan vi ikke ha som realistisk mål at alle skal få et likt eller like godt liv. Vi må akseptere de reelle begrensningene som i all sin urettferdighet utgjør den virkeligheten vi opererer i. Vi vil aldri komme i mål, vi vil alltid være underveis. Like reelle som begrensningene, er de mulighetene som finnes i det enkelte individ og i de ulike samfunn. Rettferdige muligheter til å utnytte sitt potensial er også en rettighet. Det er her, ved å skape muligheter, vårt bidrag til endring kan skje, for individ og samfunn. Rett og plikt Ansvaret for utdanning ligger flere steder. Både individet og samfunnet har retter og plikter: Staten har et ansvar for å sørge for at innbyggerne får utdanning. Lokale myndigheter har rett på en viss statlig tilrettelegging og samtidig en plikt til å følge dette opp. Den enkelte person har en rett til utdanning, men også en plikt til, under de gitte forutsetninger, å gjøre sitt beste for at utdanningen skal bære frukt. Foreldre har rett til at deres barn skal gis utdanning, men de har også plikt til å sende dem på skolen, selv om de egentlig hadde trengt hjelp hjemme. En del av arbeidet med utdanning blir Av Karen Rossebø Karen Rossebø er utdannet lektor med hovedfag i Musikkvitenskap. Hun har praksis fra norsk grunnskole; 8 år på barnetrinnet og 10 år på ungdomstrinnet. De siste 7 årene har hun arbeidet som seniorkonsulent administrasjon i Dignis sekretariat. derfor å bevisstgjøre de forskjellige aktørene på hvilke rettigheter de har og hvilket ansvar som hviler på dem. Hindringer for utdanning kan være mange. Her er noen: Myndighetene gir ikke et tilbud om utdanning. Opplæringen skjer på et språk som barna ikke mestrer fordi det ikke er morsmålet deres. Barn hindres i å møte på skolen fordi de må arbeide eller tigge til livets opphold. Jenter får ikke gå på skolen fordi kulturen krever at de bare skal være i hjemmet eller fordi skolen mangler latriner eller kvinnelige lærere. Barn med fysisk funksjonshemming kan ikke komme seg til skolen fordi de mangler proteser

5 eller rullestol, og ingen kan bære dem. Barn med psykisk funksjonshemming får ikke utdanning fordi de blir gjemt bort. Kvaliteten i undervisningen bærer preg av lærere med for liten kompetanse. Læreren uteblir fra undervisningen fordi han må arbeide på jorda, siden lønningen ikke er til å leve av eller ikke blir utbetalt. Skoledriften avbrytes grunnet ufred eller naturkatastrofer. Listen kan bli nærmest uendelig, og årsakene til hindringene er så forskjellige at tiltakene for å imøtekomme dem hele tiden må tilpasses den konkrete situasjonen. Arbeid med å sikre utdanning kan derfor også være av mer indirekte art. Muligheter realistiske mål må være komparative. Alle har et utviklingspotensial. Dette er like fundamentalt som at alle er like verdifulle og har samme rett til utdanning. Det som gjør situasjonen komplisert, er at de gitte forutsetningene er så ulike. En frisk og velutrustet person med foreldre som støtter opp om utdanning, har et helt annet utgangspunkt og handlingsrom i livet sitt enn en person som er middels begavet, feilernært, ikke helt frisk og har foreldre som helst hadde sett at han / hun var hjemme og hjalp dem. Alle vil ikke nå like langt innen teoretisk utdanning, og det er heller ikke nødvendig eller ønskelig. Det som er viktig, er at alle gis et teoretisk fundament som gjør dem skikket til å ta del i samfunnet og utvikle seg videre ut fra evner og omstendigheter. Det komparative blir et mål: Den enkelte skal gis større handlingsrom i eget liv og derved mulighet for å bedre sin livssituasjon. Også i et samfunnsperspektiv vil dette sannsynligvis gi positive ringvirkninger over tid, og utdanning vil vise seg som et felles gode. Opplevd verdighet og livskvalitet Hva som menes med verdige eller uverdige forhold å leve under, kan nok være forskjellig alt etter hvem man er og hvilken del av verden man lever i. Hvis vårt mål er best mulig livskvalitet for flest mulig, må nødvendigvis noen definere «livskvalitet». Hvem er vel nærmere til å foreta denne definisjonen enn hvert enkelt menneske, ut fra sin livssituasjon? Er man analfabet, er man en som ikke helt skjønner hva som foregår. Man kan lett lures, f. eks. på markedet, eller man lures til å sette sitt fingeravtrykk på noe man ikke kjenner innholdet av. Ved politiske valg er man ute av stand til å skaffe seg selvstendig informasjon. Man kan ikke bruke mobiltelefon, sende tekstmeldinger eller fylle ut offentlige skjema. Derfor oppleves alfabetiseringen av voksne som en så gjennomgripende endring både i den enkeltes selvbilde og det praktiske liv. For ethvert menneske er det å oppleve verdighet noe fundamentalt. I dagens verden er det å kunne et minimum av lesing, skriving og regning så avgjørende at alfabetisering faktisk dreier seg om å oppleve verdighet. God og relevant utdanning I Stortingsmelding 25 Utdanning for utvikling uttrykkes et ønske om at Norge skal bidra til å gi «god og relevant utdanning til alle». Hva som er relevant utdanning, må nødvendigvis variere litt avhengig av kontekst. Hva som er god utdanning, og hva som ansees som god pedagogikk kan også være forskjellig avhengig av tid og sted: Et dynamisk tema i stadig endring. Vi som har noen år bak oss i skolen, vet at den pedagogiske trend-pendelen svinger. Pedagogikken farges av tid, sted og folks bevissthet. Men noe er fast: Jo flere av de basale behov (mat, søvn, trygghet..) som er dekket, desto bedre er læringsevnen og effekten av undervisningen. Jo mer aktiv eleven er, desto mer effektiv er læringen. Jo mer nær og relevant undervisningen er for elevens liv, desto bedre blir motivasjon og læringsutbytte. Jo bedre lærerens kompetanse og livssituasjon er, desto større er sannsynligheten for god kvalitet i undervisningen. Jo mer stabilitet og forutsigbarhet i rammene, desto bedre utdanning. Jo mer velutstyrt og velfungerende skolen er, desto bedre er mulighetene for god utdanning. Et langsomtgående lokomotiv i riktig retning Et lokomotiv er en sterk drivkraft som bringer sin last i en retning. Et samfunn med sin befolkning og sin samfunnsinnretning er lik vogner som lar seg dra etter et styrende, langsomtgående lokomotiv. Over generasjoner vil det vise seg hvorvidt retningen samfunnet er blitt fraktet i, var riktig eller feil. Det er flere grunner til å anta at utdanning er en drivkraft i riktig retning: Utdanning er veien ut av fattigdom, og gir dermed håp om et bedre liv. Utdanning gir tilhørighet i samfunnet. Utdanning gir personlig opplevelse av verdighet. Utdanning gir større handlingsrom i livet, uansett hvilket teoretisk eller praktisk nivå det er snakk om. En utdannet befolkning vil i større grad kunne få samfunnet til å fungere og bidra til innovasjon og utvikling. Siden håpløshet og mangel på tilhørighet er faktorer som er sentrale i rekruttering til kriminalitet og ekstreme miljøer, vil utdanning på sikt ha en stabiliserende samfunnsmessig effekt. Utdanning er

6 derved en trygghetsfaktor, som igjen er en forutsetning for god utdanning. De ytre rammer og begrensninger vil være forskjellige fra sted til sted, og det konkrete arbeidet må derfor tilpasses lokale utfordringer. Men noe synes klart: Generalsekretærens hjørne Generalsekretær Jørn Lemvik Basale behov må dekkes i størst mulig grad. Sentrale og lokale myndigheter, foreldre og barn må gjøres ansvarlige. Lærere må gis solid kompetanse og gode arbeidsvilkår. Pedagogikk og pensum må være så nært og relevant som mulig, med tanke på f.eks. primærspråk eller realistiske jobbmuligheter etter endt utdanning. Voksne analfabeter må gis mulighet til å få grunnleggende opplæring. Diskriminerende holdninger må endres. Evaluering og måloppnåelse Det er viktig å evaluere bruken av bistandspenger og effekten av det arbeidet som utføres. Det har imidlertid vist seg å være vanskelig å finne gode målemetoder som kan gi et godt og rettferdig bilde. Dette slås bl.a. fast i en evalueringsrapport bestilt av Norad, som ble lagt fram i ( Can We Demonstrate the Difference that Norwegian Aid Makes? ) Det kan være mange måter å gå fram på, og ingen metode er helt perfekt. Men graden av måloppnåelse må nødvendigvis vurderes ut fra hva som er målet. Utviklingsarbeid har som regel mer enn ett mål, og utdanning er intet unntak. På det individuelle planet kan resultater måles i løpet av kort tid. På det samfunnsmessige planet kreves mer tålmodighet, kanskje flere generasjoner. Hvis vårt overordnede mål er «best mulig livskvalitet for flest mulig i den tiden de befinner seg på jorden», er utdanning både et mål og et middel. Ved å arbeide for at flest mulig skal få realisert sin rett til utdanning, vil vi bidra til at stadig flere får mulighet til å ta i bruk ressursene sine og skape seg et liv som de selv synes er godt og verdig. I løpet av en generasjon eller to med god og relevant utdanning til befolkningen, vil det sannsynligvis også kunne registreres endringer som viser at samfunnet har beveget seg i riktig retning. Beskrivelsen av arbeidet i Senegal er etter min oppfatning et eksempel på dette. Lekser var noe vi ikke alltid var like begeistret for. Det vi ikke så og forsto (i alle fall ikke jeg), var at gjennom klasseundervisning, bøker, forelesninger og ulike forsøk, fikk vi kontakt med nye tanker. Vi utviklet oss som mennesker, vi arbeidet med våre holdninger, vår tenkning, - og vår oppførsel. Vi lærte om helse, om viktigheten av rent vann, om politikk, om demokrati, om rettferdighet og urettferdighet. Vi lærte om livet og om vårt samfunn og andre samfunn. Vi kunne sammenligne, vi kunne spørre, vi kunne undres. Utdanning er kanskje vårt viktigste satsingsområde - i alle land. En ting er de tekniske ferdigheter med å sette sammen bokstaver til ord, og lære om timeplanen, hundrelapp og tusenlappen i et stort tall. Enda viktigere er "bieffektene" knyttet til helse, til arbeid, til demokrati, til rettferdighet til rettigheter og plikter i samfunnet. I vår skole lærte vi å stille spørsmål, å utfordre andres tanker, å stå for noe selv. I mange klasserom er det frykt og viktigheten av "rette svar" som rår grunnen enda. Men får vi barn - og voksne - på skolebenken, så er vi med på å åpne en verden av kunnskap og innsikt for dem. Dermed vil det spire fram en bevissthet om eget verd, om retten til egne valg, - og om hvordan vi ønsker samfunnet organisert og ledet. Utdanning er avgjørende viktig for helse, arbeid, likestilling, rettigheter og demokrati! Vi er glade for at vår Utdanning - vårt viktigste satsingsområde? Dette nummeret av Bulletin fokuserer på utdanning. Vi leser historier fra Senegal som viser kraften i å gå fra å være analfabet til å kunne lese, skrive og regne. Men vi ser og at utdanning er så mye, mye mer enn disse "tekniske" ferdighetene. regjering setter utdanning, og spesielt utdanning for jenter, i høysetet i vårt utviklingsarbeid. Når vi nå leser disse sidene om det flotte som skjer i Senegal gjennom Kristen Muslimmisjon sitt arbeid, er det med glede at jeg konstaterer at regjeringen, med press fra støttepartiene, har endret syn på landreduksjonsproblematikken. De lar derved det sivile samfunnet få fortsette å arbeide der relasjonene er bygd opp og der resultater leveres. På vegne av de av våre medlemmers partnere som arbeider i de landene som var på listen over land som skulle kuttes, takker jeg for at arbeidet der kan fortsette framover!

7 desember 2014 reiste Herdis Heimdal fra KMM (Kristen Muslimmisjon) og Karen Rossebø fra Digni til Senegal på prosjektbesøk. Her er noen av høydepunktene: Æresborger Generalsekretær i Kristen Muslimmisjon, Tore Arnegaard, ble i en høytidelig seremoni utnevnt til æresborger av Nioro du Rip kommune. Fylkesmannen og ordføreren var blant talerne som takket for det Mission Evangelique de Norvegienne hadde betydd for befolkningen i fylket gjennom arbeidet til Keur Yaakaar. Herdis Heimdal takket på vegne av Arnegaard, som dessverre var forhindret fra å komme. Hennes takketale på wolof ble sendt på riksdekkende TV. Rapport om resultater av alfabetisering av voksne kvinner i Senegal. Utdanningsdepartementet i Senegal har opprettet CENTRE NATIONAL DE RESSOURCES EDUCATIONNELLES. Dette senteret har i samarbeid med fire land i regionen utarbeidet en test som avgangseksamen for praktisk rettede alfabetiseringsklasser av typen vi har beskrevet tidligere. Undervisningsoppleggene har vært ulike, og arbeidet har vært ledet av forskjellige NGO-er og av statene. Lederen for senteret kom til Keur Yaakaar i Nioro for å legge fram resultatene som nylig er presentert i en rapport. Spenningen hos våre samarbeidspartnere var stor, for de hadde gjennomført testen i 20 klasser. Men gleden ble enda større da det ble dokumentert at klassene som var drevet av Keur Yaakaar rangerte som nummer to i landet. Det ble også sagt at alle NGO-ene oppnådde bedre resultater enn de statlige klassene. Representanten fra Utdanningsdepartementet berømmet Keur Yaakaar for det gode arbeidet de gjør, og hun uttrykte stor tillit til organisasjonen. Utdeling av vitnemål Nesten 600 kvinner fra 20 landsbyer var samlet til en seremoni i anledning utdeling av vitnemål for bestått alfabetiseringsutdanning. Det ble også utdelt et sertifikat til flinkeste elev i hver av de 20 klassene. Disse skal være lærere i en ny klasse i hver sin landsby. Lærerne blir tatt godt hånd om: KYs veileder besøker dem hver 14. dag, og de skal møtes til månedlige samlinger med kurs og erfaringsutveksling. Damene organiserer seg En gruppe fra hver av de 20 avgangsklassene møtte KYs veiledere for å gjennomgå klassenes økonomi. Hver klasse måtte oppgi hvor mye de har på kontoen, hvor mye de har lånt ut til klassens elever og hvordan de planlegger å bruke disse pengene. Alt blir grundig kontrollert. Det var tydeligvis i ferd med å bygge seg opp litt egenkapital, og det ble diskutert eventuell mulighet for å opprette en egen bank i nærområdet når de har nok penger. Innkjøp av egen mølle var også nevnt som potensielt sparemål. Begge disse tiltakene ville spart damene for mye reisetid. KY-staben ble deretter informert om at disse damene, som representerte 20 landsbyer, tidligere samme formiddag hadde stiftet en organisasjon. De ville fortsette det gode samarbeidet seg imellom også etter at Keur Yaakaar har sluppet taket i dem. Landsbysjefen Meta Ba holdt en flammende tale hvor hun også takket Norge for hjelpen: Dere ga oss ikke en fisk, men dere lærte oss å fiske!

La læreren være lærer

La læreren være lærer Trond Giske La læreren være lærer Veien til en skole der alle barn kan lykkes Til Una Give a man a truth and he will think for a day. Teach a man to reason and he will think for a lifetime. Fritt etter

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

Filmen EN DAG MED HATI

Filmen EN DAG MED HATI Filmen EN DAG MED HATI Filmen er laget med støtte fra: 1 Relevante kompetansemål Samfunnsfag Samfunnskunnskap: Samtale om variasjoner i familieformer og om relasjoner og oppgaver i familien. Forklare hvilke

Detaljer

Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet

Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet Håkon Kavli, GNIST-sekretariatet 02.05.2012 1 Innføring av valgfag Økt fleksibilitet Varierte arbeidsmåter Et mer praktisk og relevant

Detaljer

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2 Lesesenteret Universitetet i Stavanger Bakgrunn og mål Med utgangspunkt i at alle elever har

Detaljer

Oppgaveveiledning for alle filmene

Oppgaveveiledning for alle filmene Oppgaveveiledning for alle filmene Film 1 Likestilling Hvorfor jobbe med dette temaet: Lov om barnehager: Barnehagen skal fremme likestilling og motarbeide alle former for diskriminering. Rammeplan for

Detaljer

Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter. Strategiplanen for ungdomsskolen

Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter. Strategiplanen for ungdomsskolen Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter Strategiplanen for ungdomsskolen Hvorfor fornye ungdomstrinnet? Elevenes motivasjon i grunnskolen faller med alderen, og er lavest på 10. trinn Elever lærer

Detaljer

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen, og

Detaljer

Til. Øyer kommunestyre. Åpen skole. Øyer 22. januar 2014

Til. Øyer kommunestyre. Åpen skole. Øyer 22. januar 2014 Øyer 22. januar 2014 Til Øyer kommunestyre Da elevene på ungdomsskolen startet på skolen igjen etter nyttår, fikk vi beskjed om at tilbudene Åpen skole, samtalegrupper og basistrening var blitt stoppet.

Detaljer

KVARTALSNYTT 3, 2014. FijiStiftelsen har vært gjennom en innholdsrikt sommer. Her er høydepunktene du kan lese om i nyhetsbrevet fra tredje kvartal:

KVARTALSNYTT 3, 2014. FijiStiftelsen har vært gjennom en innholdsrikt sommer. Her er høydepunktene du kan lese om i nyhetsbrevet fra tredje kvartal: KVARTALSNYTT 3, 2014 FijiStiftelsen har vært gjennom en innholdsrikt sommer. Her er høydepunktene du kan lese om i nyhetsbrevet fra tredje kvartal: v SARA PÅ TUR TIL FIJI- MØTER, KONSTRUKTIVE DISKUSJONER,

Detaljer

Sammen for å bygge brønner i Sierra Leone. Plan Norge Tullinsgate 4c, 0166 Oslo Telefon 22 03 16 00

Sammen for å bygge brønner i Sierra Leone. Plan Norge Tullinsgate 4c, 0166 Oslo Telefon 22 03 16 00 Sammen for å bygge brønner i Sierra Leone Plan Norge Tullinsgate 4c, 0166 Oslo Telefon 22 03 16 00 Innledning Tilgang til rent vann, hygieniske sanitær-fasiliteter og riktig håndtering av vann er essensielt

Detaljer

Tumaini. [håp] Et utdanningsprosjekt. Livet ble ikke som forventet

Tumaini. [håp] Et utdanningsprosjekt. Livet ble ikke som forventet Tumaini [håp] Et utdanningsprosjekt Livet ble ikke som forventet Utdanning til unge Maasai-jenter Vi befinner oss sørøst i Kenya, helt på grensa til Tanzania og i skyggen av det mektige Mount Kilimanjaro.

Detaljer

Fladbyseter barnehage 2015

Fladbyseter barnehage 2015 ÅRSPLAN Fladbyseter barnehage 2015 Lek og glede voksne tilstede INNLEDNING Årsplanen skal sette fokus på barnehagens arbeid og målsettinger for inneværende år. Planen skal fungere som et verktøy i forhold

Detaljer

Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser.

Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser. Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Sendes elektronisk Dato: 13.10.2015 Vår ref.: 15-1570-1 Deres ref.: 15/3114 Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser. Vi

Detaljer

Gode grunner til å velge Steinerskolen

Gode grunner til å velge Steinerskolen Gode grunner til å velge Steinerskolen xxx Skolens mål er å skape livslang motivasjon for læring. Livslang x motivasjon for læring xxx Steinerskolen har ambisiøse kunnskapsmål xxx for hver elev. Det pedagogiske

Detaljer

2007-08 2006-07 Antall elever 320 337 Antall lærere 26 27 Antall barn i SFO 92 102 Kilde: GSI Grunnskolens informasjonssystem www.wis.

2007-08 2006-07 Antall elever 320 337 Antall lærere 26 27 Antall barn i SFO 92 102 Kilde: GSI Grunnskolens informasjonssystem www.wis. Resultatvurdering 2007 SKOLEFAKTA Porsmyrveien 33, 4314 Sandnes Rektor: Turid Askevold Klassetrinn: 1 7 http://www.porsholen-skole.no http://skoleporten.utdanningsdirektoratet.no 2007-08 2006-07 Antall

Detaljer

NORLANGUE - ASSOCIATION DES PARENTS D ELEVES NORVEGIENS. Svar - Høring forslag om endringer av privatskoleloven (ny friskolelov)

NORLANGUE - ASSOCIATION DES PARENTS D ELEVES NORVEGIENS. Svar - Høring forslag om endringer av privatskoleloven (ny friskolelov) Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Oslo Dep 0032 Oslo St Germain en Laye, 14/1 2015 Svar - Høring forslag om endringer av privatskoleloven (ny friskolelov) Vi viser til høringsbrev fra Kunnskapsdepartementet,

Detaljer

Kompetansutvikling i grunnskolen i Søndre Land kommune 2012 2015

Kompetansutvikling i grunnskolen i Søndre Land kommune 2012 2015 1 10.05.2012 SØNDRE LAND KOMMUNE Grunnskolen Kompetansutvikling i grunnskolen i Søndre Land kommune 2012 2015 Handlingsprogram - Kompetansetiltak Febr 2012 Kompetanseplan for grunnskolen Side 1 2 10.05.2012

Detaljer

Innledning. De tre rådene jeg vil ta for meg i denne e boken er: 1. Sett på turboen 2. Bytt jobb 3. Skaff deg flere inntektskilder

Innledning. De tre rådene jeg vil ta for meg i denne e boken er: 1. Sett på turboen 2. Bytt jobb 3. Skaff deg flere inntektskilder TRE RÅD FOR VIDEREKOMNE http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning I denne e boken skal jeg ta for meg tre råd for hvordan man kan komme videre, gitt at man har det grunnleggende på plass. Dette er altså

Detaljer

Hammerfest 12. oktober 2011 Hammerfest og Omegn Næringsutvikling AS

Hammerfest 12. oktober 2011 Hammerfest og Omegn Næringsutvikling AS Hege Hansen Postboks 301 9615 Hammerfest Tel: 784 06 236 E-post: hege@honu.no Bakgrunn For å øke andelen av arbeidskraft med høyere utdannelse i Finnmark og heve kompetansenivået og konkurranseevnen til

Detaljer

Drammen kommune. Skoleeiers bruk av ulike data for kvalitetsutvikling

Drammen kommune. Skoleeiers bruk av ulike data for kvalitetsutvikling Drammen kommune Skoleeiers bruk av ulike data for kvalitetsutvikling Skoleeier (rådmann) Skole (rektor) Presentasjonen Del 1: Gi en oversikt over systematikken for oppfølgningen av skolene Del 2: Innføring

Detaljer

gode grunner til å velge Steinerskolen

gode grunner til å velge Steinerskolen 10 gode grunner til å velge Steinerskolen Kunnskaping og evaluering 1 Steinerskolen har ambisiøse kunnskapsmål for hver enkelt elev. Samtidig er det pedagogiske opplegget langsiktig: Skolens mål er å skape

Detaljer

gode grunner til å velge Steinerskolen

gode grunner til å velge Steinerskolen 11 gode grunner til å velge Steinerskolen 1 Steinerskolen har ambisiøse kunnskapsmål for hver enkelt elev. Samtidig er det pedagogiske opplegget langsiktig: Skolens mål er å skape en livslang motivasjon

Detaljer

Undersøkelse om familiepraksis og likestilling i innvandrede familier for Fafo

Undersøkelse om familiepraksis og likestilling i innvandrede familier for Fafo Undersøkelse om familiepraksis og likestilling i innvandrede familier for Fafo 1 1 Hva er din sivilstatus? Er du... Gift / registrert partner...............................................................................................

Detaljer

Hospitering. Hedmark fylkeskommune Cecilie Dangmann

Hospitering. Hedmark fylkeskommune Cecilie Dangmann Hospitering Hedmark fylkeskommune Cecilie Dangmann HOSPITERING Et tidsavgrenset opphold på en annen arbeidsplass med formål om at den som hospiterer skal oppdatere sin fagkunnskap eller lære seg noe nytt

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 Høringsutkast INNLEDNING BAKGRUNN Grunnskolen i Gran har siden 2001 hatt sin egen kvalitetsplan for grunnskolen. Kvalitetsplanen for grunnskolen er en plan hvor

Detaljer

Statsråd Audun Lysbakken Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Kvinner og menn, menneskerettigheter og økonomisk utvikling

Statsråd Audun Lysbakken Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Kvinner og menn, menneskerettigheter og økonomisk utvikling 1 Statsråd Audun Lysbakken Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Kvinner og menn, menneskerettigheter og økonomisk utvikling Åpning av Kontaktkonferanse 2010 mellom sentrale myndigheter og

Detaljer

Myndiggjøring og deltaking i den flerkulturelle skolen.

Myndiggjøring og deltaking i den flerkulturelle skolen. Myndiggjøring og deltaking i den flerkulturelle skolen. Elvis Chi Nwosu Fagforbundet i Barne- og familieetaten. Medlem av rådet for innvandrerorganisasjoner i Oslo kommune. Det sentrale nå er at integrering

Detaljer

Foreldrenes betydning for elevenes læringsutbytte. Thomas Nordahl 06.11.13

Foreldrenes betydning for elevenes læringsutbytte. Thomas Nordahl 06.11.13 Foreldrenes betydning for elevenes læringsutbytte 06.11.13 Senter for praksisrettet utdanningsforskning Andel på trygde- og stønadsordninger (24 år i 2007) Fullført vgo Ikke fullført vgo Uføretrygd 0,1

Detaljer

Tiltaksplan for Oppdalungdomsskole 2009

Tiltaksplan for Oppdalungdomsskole 2009 6.1 Oppvekstmiljø Barns totale oppvekstmiljø skal ses i en helhet slik at det er sammenheng mellom heim, barnehage/skole og fritid. Det skal utvikles gode lokale lærings-, kultur- og oppvekstmiljø knyttet

Detaljer

Læring om vårt daglige brød: Om ungdommer og landbruk. Linda Jolly, Seksjon for læring og lærerutdanning, UMB Gården og kysten som læringsrom, 2012

Læring om vårt daglige brød: Om ungdommer og landbruk. Linda Jolly, Seksjon for læring og lærerutdanning, UMB Gården og kysten som læringsrom, 2012 Læring om vårt daglige brød: Om ungdommer og landbruk Linda Jolly, Seksjon for læring og lærerutdanning, UMB Gården og kysten som læringsrom, 2012 Læring om vårt daglige brød: Om ungdommer og landbruk.kurs

Detaljer

Ungdomsbedrift. Videregående opplæring. ue.no FRAMTID - SAMSPILL - SKAPERGLEDE

Ungdomsbedrift. Videregående opplæring. ue.no FRAMTID - SAMSPILL - SKAPERGLEDE Ungdomsbedrift Videregående opplæring SAMARBEID SKOLE NÆRINGSLIV Entreprenørskap i utdanning (EiU) Tradisjonelt tre måter å forstå EiU på: Utdanning om entreprenørskap Utdanning gjennom entreprenørskap

Detaljer

Lokal plan for arbeidet med Vurdering for læring i Lier

Lokal plan for arbeidet med Vurdering for læring i Lier Lokal plan for arbeidet med Vurdering for læring i Lier Ressursgruppe for skoleeier: Kommunale skoleeiere i satsingen Vurdering for læring (2014-2017) PULJE 6 Rådgiver skoleeier: Marianne Støa Pedagogisk

Detaljer

Trivsel + læring = sant

Trivsel + læring = sant Trivsel + læring = sant 1 En liten film fra hverdagen 2 Visjonen til Gran Ungdomsskole ALLE SOM HAR SITT VIRKE VED GRAN UNGDOMSSKOLE SKAL KUNNE GÅ HJEM HVER DAG MED MINST EN OPPLEVELSE AV MESTRING. 3 Skolekultur

Detaljer

Vår referanse Arkivkode Sted Dato 08/71-20 033 DRAMMEN 28.02.2008

Vår referanse Arkivkode Sted Dato 08/71-20 033 DRAMMEN 28.02.2008 Notat Til : Bystyrekomite for oppvekst og utdanning Fra : Rådmannen Kopi : Vår referanse Arkivkode Sted Dato 08/71-20 033 DRAMMEN 28.02.2008 FORSØKSPROSJEKT HELDAGSSKOLE, BRANDENGEN SKOLE 2007-2008 6.

Detaljer

Patch to plate. Hvem er vi? Hva er det vi selger/tilbyr. Hvordan selger vi oss? Hvordan ønsker vi å fremstå? Hva er vår målgruppe? strategi?

Patch to plate. Hvem er vi? Hva er det vi selger/tilbyr. Hvordan selger vi oss? Hvordan ønsker vi å fremstå? Hva er vår målgruppe? strategi? Patch to plate. Hvem er vi? Hva er det vi selger/tilbyr. Hvordan selger vi oss? Hvordan ønsker vi å fremstå? Hva er vår målgruppe? strategi? Hva er våre styrker og hva er våre svakheter? Har vi konkurrenter

Detaljer

Hva er bærekraftig utvikling?

Hva er bærekraftig utvikling? Hva er bærekraftig utvikling? Det finnes en plan for fremtiden, for planeten og for alle som bor her. Planen er bærekraftig utvikling. Bærekraftig utvikling er å gjøre verden til et bedre sted for alle

Detaljer

Stiftelsen Kanvas viser til forespørsel om innspill til veileder om språkkartlegging og språkstimulering.

Stiftelsen Kanvas viser til forespørsel om innspill til veileder om språkkartlegging og språkstimulering. Møllergata 12 0179 Oslo tlf 22 40 58 40 faks 22 41 22 05 www.kanvas.no org nr 971 272 643 Utdanningsdirektoratet post@utdanningsdirektoratet.no Oslo, den 31. august 2012 Innspill til veileder om språkkartlegging

Detaljer

Refleksjonsnotat 1. Et nytt fagområde. Jan Frode Lindsø S898564. Master i IKT-støttet læring. Høgskolen i Oslo og Akershus

Refleksjonsnotat 1. Et nytt fagområde. Jan Frode Lindsø S898564. Master i IKT-støttet læring. Høgskolen i Oslo og Akershus Refleksjonsnotat 1 Et nytt fagområde Jan Frode Lindsø S898564 Master i IKT-støttet læring Høgskolen i Oslo og Akershus Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Presentasjon av pensumlitteratur... 3 Design og

Detaljer

Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen

Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen På de neste sidene ber vi deg svare på en rekke spørsmål eller ta stilling til en rekke påstander. Merk av det svaralternativet som passer

Detaljer

Læring med digitale medier

Læring med digitale medier Læring med digitale medier Arbeidskrav 3- Undervisningsopplegg Dato: 15.12-13 Av: Elisabeth Edvardsen Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... i Innledning... 1 Kunnskapsløftet... 2 Beskrivelse undervisningsopplegg...

Detaljer

Læring og sunn utvikling i et trygt fellesskap

Læring og sunn utvikling i et trygt fellesskap Læring og sunn utvikling i et trygt fellesskap Strategisk plan for Ytteren skole 2014-2017 Innhold 1. Innledning 2. Forankring og faglige begrunnelser for valg av prioriterte områder 3. Framdriftsplan

Detaljer

www.hint.no din kunnskapspartner Migrasjonspedagogikk kulturforståelse og undervisning av fremmedkulturelle

www.hint.no din kunnskapspartner Migrasjonspedagogikk kulturforståelse og undervisning av fremmedkulturelle Sal D Migrasjonspedagogikk kulturforståelse og undervisning av fremmedkulturelle Silje Sitter, Høgskolen i Nord Trøndelag (HiNT) Forum for trafikkpedagogikk Migrasjons pedagogikk og kulturforståelse Innvandrere

Detaljer

Elever med atferdsvansker relasjon og tiltak.

Elever med atferdsvansker relasjon og tiltak. Elever med atferdsvansker relasjon og tiltak. Innledning Læreren er klassens leder. I lærerrollen møter vi elever som setter lederen på prøve. Noen elever finner sin rolle som elev raskt. Mens andre vil

Detaljer

FELLES VIRKSOMHETSPLAN FOR BARNEHAGENE I SALTDAL KOMMUNE

FELLES VIRKSOMHETSPLAN FOR BARNEHAGENE I SALTDAL KOMMUNE Saltdal kommune Enhet - Saltdal barnehager FELLES VIRKSOMHETSPLAN FOR BARNEHAGENE I SALTDAL KOMMUNE Engan gårdsbarnehage Saltnes barnehage Knekthågen barnehage Trollskogen barnehage Rognan barnehage Høyjarfall

Detaljer

Ka då ittepå. Ny GIV, Troms. Anne Mette F. Karlsen. universitetslektor. lesesenteret.no 04.11.14

Ka då ittepå. Ny GIV, Troms. Anne Mette F. Karlsen. universitetslektor. lesesenteret.no 04.11.14 Ka då ittepå Anne Mette F. Karlsen universitetslektor 04.11.14 Ny GIV, Troms Tromsø, nov. 2014 lesesenteret.no Stavanger/Sandnes-regionen var europeisk kulturhovedstad i 2008 Et eksempel fra Stavanger

Detaljer

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy Kvalitetsmelding 2014 - kortversjon Innledning Du holder nå i handa kortversjonen av en rapport som opplæringsloven pålegger skoleeiere

Detaljer

12. Desember 2005. Grete Haug Rådgiver i Utdanningsdirektoratet Prosjektleder Fysisk aktivitet og måltider i skolen

12. Desember 2005. Grete Haug Rådgiver i Utdanningsdirektoratet Prosjektleder Fysisk aktivitet og måltider i skolen 12. Desember 2005 Grete Haug Rådgiver i Utdanningsdirektoratet Prosjektleder Fysisk aktivitet og måltider i skolen Prosjektet Fysisk aktivitet og måltider i skolen Fysisk aktivitet i Strategi for kompetanseutvikling

Detaljer

INFORMASJON TIL FORELDRE VURDERING FOR LÆRING HVA ER DET?

INFORMASJON TIL FORELDRE VURDERING FOR LÆRING HVA ER DET? INFORMASJON TIL FORELDRE VURDERING FOR LÆRING HVA ER DET? Begreper: Vurdering for læring De fire prinsippene Læringsmål Kriterier Egenvurdering Kameratvurdering Læringsvenn Tilbake/ Fremover melding Elevsamtaler

Detaljer

Individuell vekst i et sosialt fellesskap

Individuell vekst i et sosialt fellesskap Individuell vekst i et sosialt fellesskap Kjære forelder! Du er ditt barns første og viktigste lærer! Om du er engasjert i ditt barns skolegang, viser all forskning at barnet ditt vil gjøre det bedre på

Detaljer

En forskningsbasert modell

En forskningsbasert modell En forskningsbasert modell LP modellen bygger på forskning om: hva som kan forklare uro og disiplinproblemer i skolen elevers sosial og skolefaglige ut bytte i skolen hva som kjennetegner gode skoler den

Detaljer

Foreldreforedrag Hinna skole, 16. juni

Foreldreforedrag Hinna skole, 16. juni Foreldreforedrag Hinna skole, 16. juni Hva menes med psykisk helse? Hvordan har norsk ungdom det? Myndighetenes satsing på skolen Ungdomsskoleprogrammet Alle har en psykisk helse Hva kan vi som foreldre/

Detaljer

ÅRSPLAN 2015/16 FOR TROLLSKOGEN BARNEHAGE

ÅRSPLAN 2015/16 FOR TROLLSKOGEN BARNEHAGE ÅRSPLAN 2015/16 FOR TROLLSKOGEN BARNEHAGE TROLLSKOGEN BARNEHAGE, KANTARELLEN 23, 1405 LANGHUS TLF.: 64 91 18 20-26 1 Innledning Velkommen til et nytt barnehageår! Som vanlig gir årsplanen oversikt over

Detaljer

Hvordan analysere case fra hverdagslivet i lys av interkulturell pedagogikk? Om veiledning til barnehagene.

Hvordan analysere case fra hverdagslivet i lys av interkulturell pedagogikk? Om veiledning til barnehagene. Hvordan analysere case fra hverdagslivet i lys av interkulturell pedagogikk? Om veiledning til barnehagene. Vibeke Solbue Avdeling for lærerutdanning Høgskolen i Bergen Disposisjon 1. økt: tre bilder av

Detaljer

Utviklingsfondet sår håp

Utviklingsfondet sår håp Utviklingsfondet sår håp Hvert år produseres det nok mat for å dekke ernæringsbehovet til alle som lever på jorda. Likevel sulter 850 millioner av de 6,3 milliarder menneskene som bor her. Til tross for

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN.

VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN. VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN. RETNINGSLINJER FOR ARBEIDET I SYKEHUSBARNEHAGEN. FORMÅL: Barnehagelovens formålsparagraf er slik: Barnehagen skal i samarbeid og forståelse

Detaljer

Kurs som virker KURS I STUDIEFORBUND GIR. Høyt faglig nivå og godt læringsutbytte. Trivsel i godt læringsmiljø. Motivasjon for videre læring

Kurs som virker KURS I STUDIEFORBUND GIR. Høyt faglig nivå og godt læringsutbytte. Trivsel i godt læringsmiljø. Motivasjon for videre læring Utdrag fra forskningsrapporten En ordning, et mangfold av løsninger (2014) KURS I STUDIEFORBUND GIR Høyt faglig nivå og godt læringsutbytte Trivsel i godt læringsmiljø Foto: vofo.no Motivasjon for videre

Detaljer

Årsrapport 2013. Kjære fadder og støttespiller

Årsrapport 2013. Kjære fadder og støttespiller Årsrapport 2013 Kjære fadder og støttespiller Takket være ditt engasjement, og dine bidrag opplever vi 2013 som et særdeles godt år. Vi har oppnådd mye mer på de siste tolv månedene, enn de to foregående

Detaljer

Tett på! Praksisnær opplæring for unge voksne

Tett på! Praksisnær opplæring for unge voksne Tett på! Praksisnær opplæring for unge voksne Tett på! Praksisnær opplæring for unge voksne Valborg Byholt Vigdis Lahaug Vox 2011 ISBN: 978-82-7724-159-3 Grafisk produksjon: Månelyst as Foto: istock TETT

Detaljer

SLUTTRAPPORT. for prosjektet. "Min bolig - mitt hjem"

SLUTTRAPPORT. for prosjektet. Min bolig - mitt hjem SLUTTRAPPORT for prosjektet "Min bolig - mitt hjem" Gode eksempler på ulike boformer for mennesker med utviklingshemning Y urw;rgstwmrr,ede Forord Målet med denne rapporten er å presentere gjennomføringen

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12 GRAN KOMMUNE 2 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 INNLEDNING BAKGRUNN Grunnskolen i Gran har siden 2001

Detaljer

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets

Detaljer

Om oss Prosjekter Partnere Samarbeidsmu ligheter

Om oss Prosjekter Partnere Samarbeidsmu ligheter Om oss Prosjekter Partnere Samarbeidsmu ligheter Utdanningshjelpen helt kort Vi formidler utdanningsstøtte til barn og unge som med enkle midler kan hjelpes til å realisere sitt potensial. UH ble stiftet

Detaljer

Nevropedagogikk hva er det?

Nevropedagogikk hva er det? Nevropedagogikk hva er det? Nevropedagogikk er samspill mellom pedagogikk og nevropsykologi Egentlig god pedagogikk der en tar hensyn til elevens læreforutsetninger Nevropedagogikk er anvendt nevropsykologi,

Detaljer

Disposisjon. Hvordan er ståa? Samhandling Tanntastisk i Kvam. Kosthold FA FIA Røyk og snus Alkohol

Disposisjon. Hvordan er ståa? Samhandling Tanntastisk i Kvam. Kosthold FA FIA Røyk og snus Alkohol Folkehelsearbeid Disposisjon Hvordan er ståa? Kosthold FA FIA Røyk og snus Alkohol Samhandling Tanntastisk i Kvam Fra fysisk aktiv til fysisk inaktiv?? Fysisk aktivitet blant 9- og 15 åringer Alder Kjønn

Detaljer

På vei til ungdomsskolen

På vei til ungdomsskolen Oslo kommune Utdanningsetaten Til deg som8s.tkrainl n begynne på På vei til ungdomsskolen P.S. Kan tryg anbefales fot r voksne ogsa! På vei til ungdomsskolen Oslo kommune Utdanningsetaten 1 » Du har mye

Detaljer

Paradokser i tilpasset opplæring. Thomas Nordahl 26.10.09

Paradokser i tilpasset opplæring. Thomas Nordahl 26.10.09 Paradokser i tilpasset opplæring Thomas Nordahl 26.10.09 FoU-prosjektet - tilpasset opplæring og pedagogisk praksis Hensikten har vært å utvikle ny forskningsbasert kunnskap om forholdet mellom den pedagogiske

Detaljer

Forebygge og forhindre æresrelatert vold i skolen

Forebygge og forhindre æresrelatert vold i skolen Forebygge og forhindre æresrelatert vold i skolen Lill Tollerud Minoritetsrådgiver Forebyggingsseksjonen Integrerings- og mangfoldsdirektoratet 1 Sara 13 år 2 Saras familie kom fra et land med en kollektivistisk

Detaljer

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser. Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg Boligeiere fra prosjektet Leie til eie Innledning Hensikt: Leie til eie er et prosjektarbeid som startet sommeren 2011. Målet har vært at flere skal kunne eie sin

Detaljer

1. Bruk av kvalitetsvurdering

1. Bruk av kvalitetsvurdering Områder og spørsmål i Organisasjonsanalysen - Grunnskoler 1. Bruk av kvalitetsvurdering DRØFTING AV KVALITET LÆRER LEDELSE ANDRE 1.1 Medarbeidere og ledelsen drøfter resultatet fra elevundersøkelsen. 1.2

Detaljer

Kjære faddere og støttespillere

Kjære faddere og støttespillere Kjære faddere og støttespillere Nå står påsken for tur her hjemme og mange av oss ser frem til å markere høytiden. I Norge har vi tradisjon for å dra på påskefjellet sammen med familie og venner. På denne

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

Fase : Forprosjekt Navn : Lære å lære

Fase : Forprosjekt Navn : Lære å lære Fase : Forprosjekt Navn : Lære å lære 1. MÅL OG RAMMER 1.1 Bakgrunn I kommune delplan for undervisning har NLK følgende målsettinger : Øke læringsutbytte hos elevene med fokus på de 5 grunnleggende ferdigheter.

Detaljer

1 Innledning:... 3 1.1 Presentasjon av Eidebarnehagene... 4 1.2 Bakgrunnen for kompetanseplanen... 4

1 Innledning:... 3 1.1 Presentasjon av Eidebarnehagene... 4 1.2 Bakgrunnen for kompetanseplanen... 4 1 Innholdsfortegnelse 1 Innledning:... 3 1.1 Presentasjon av Eidebarnehagene... 4 1.2 Bakgrunnen for kompetanseplanen... 4 1.3 Fra Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver... 4 1.4 Utdanningsdirektoratets

Detaljer

FISKESPRELL Gøy for barnehagen, godt for barna. Asbjørn Warvik Rørtveit Prosjektleder Fiskesprell, Eksportutvalget for fisk

FISKESPRELL Gøy for barnehagen, godt for barna. Asbjørn Warvik Rørtveit Prosjektleder Fiskesprell, Eksportutvalget for fisk FISKESPRELL Gøy for barnehagen, godt for barna Asbjørn Warvik Rørtveit Prosjektleder Fiskesprell, Eksportutvalget for fisk Bakgrunn for Fiskesprell Regjeringens Handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen

Detaljer

LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING

LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING FORMÅLET MED OPPLÆRINGA Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane skal utvikle kunnskap,

Detaljer

Kulturbarnehagens handlingsplan mot mobbing

Kulturbarnehagens handlingsplan mot mobbing Kulturbarnehagens handlingsplan mot mobbing Innholdsfortegnelse Innledning og lovgrunnlag 2 Hva er mobbing? 3 Ulike typer mobbing 3 Hvilket ansvar har vi? 4 Hva gjør vi i Kulturbarnehagen for å forebygge

Detaljer

Velkommen til 8. trinn

Velkommen til 8. trinn Velkommen til 8. trinn Møtets formål Fellesorientering for alle klasser Orientering om den enkelte klasse Referat: www.nes.-ak.kommune.no Vormsund ungdomsskole/foresatte Velkommen Kort presentasjon av

Detaljer

MØTEINNKALLING UTVALG FOR OPPVEKST, KULTUR, IDRETT OG FRITID

MØTEINNKALLING UTVALG FOR OPPVEKST, KULTUR, IDRETT OG FRITID Klæbu kommune MØTEINNKALLING UTVALG FOR OPPVEKST, KULTUR, IDRETT OG FRITID Møtested: Klæbu rådhus - formannskapssalen Møtedato: 07.03.2012 Tid: 16:30 Eventuelt forfall eller endret kontaktinformasjon (adresse,

Detaljer

Utdanningssektoren. Virksomhetsplan 2014 17.01.2014

Utdanningssektoren. Virksomhetsplan 2014 17.01.2014 Utdanningssektoren Virksomhetsplan 2014 17.01.2014 G. Musikk- og kulturskolen Programområd e F. Skolefritidsordningen E. Barnehage H. Voksenopplæring Utdanningssektoren D. Spesial- og sosialpedagogisk

Detaljer

UTFORDRINGER I HVERDAGEN

UTFORDRINGER I HVERDAGEN Lysbilde 1 UTFORDRINGER I HVERDAGEN Sted Dato http://www.lister.no/prosjekter/helsenettverk-lister/aktiv-hverdag I dag skal vi snakke om utfordringer vi har i hverdagen, hva det eventuelt er som stopper

Detaljer

1. Bruk av kvalitetsvurdering nr DRØFTING AV KVALITET

1. Bruk av kvalitetsvurdering nr DRØFTING AV KVALITET OMRÅDER OG SPØRSMÅL I ORGANISASJONSANALYSEN GRUNNSKOLER MASTER med alle spørsmål til alle grupper Kolonner til høyre angir hvilke spørsmål som det er aktuelt for de tre gruppene medarbeidere. Til bruk

Detaljer

Valgfaget Innsats for andre Eventyr og sagn fra mange land på SFO

Valgfaget Innsats for andre Eventyr og sagn fra mange land på SFO Valgfaget Innsats for andre Eventyr og sagn fra mange land på SFO Trinn/nivå: 8.-10. trinn, gjerne aldersblanding Hovedområde/kompetansemål: Fra hovedområdet planlegging: kjenne til forutsetninger som

Detaljer

HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE. En veiledning* fra

HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE. En veiledning* fra HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE En veiledning* fra * basert på revidert utgave: Veiledning fra Angstringen Oslo dat. juni 1993 Dette er en veiledning til

Detaljer

Hva skjer på Borgen september-november 2015

Hva skjer på Borgen september-november 2015 Hva skjer på Borgen september-november 2015 Personalet i spira Høytorp Fort har valgt Forskning og Uteliv som fordypning i en tre års periode fra 2015-2017. Det vil si at dette skal være hovedfokuset vårt

Detaljer

SVALENE. Norsk forening for u-landsarbeid

SVALENE. Norsk forening for u-landsarbeid SVALENE Norsk forening for u-landsarbeid Bergen Juni 2013 Kjære medarbeidere: Først i dette nummeret av Svalenytt ønsker vi å sende noen tanker til Emily Holm, som døde i Bergen i begynnelsen av april.

Detaljer

- Strategi for ungdomstrinnet

- Strategi for ungdomstrinnet - Strategi for ungdomstrinnet Aktuelle tiltak/milepæler i strategien NY GIV 6. skoleringsdag 26. november 2012 v/prosjektleder i GNIST Kirsti E. Grinaker tlf:61266233 GNIST ble etablert i 2009 som et partnerskap

Detaljer

Høringsuttalelse forslag om endringer i privatskoleloven (ny friskolelov)

Høringsuttalelse forslag om endringer i privatskoleloven (ny friskolelov) Det Kongelige Kunnskapsdepartement Opplæringsavdelingen Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Deres Ref Vår ref Dato 14/5053- Skolestyret 14.01.2015 Høringsuttalelse forslag om endringer i privatskoleloven (ny friskolelov)

Detaljer

SKOLEVANDRING I ET HUMAN RESOURCE (HR)- PERSPEKTIV

SKOLEVANDRING I ET HUMAN RESOURCE (HR)- PERSPEKTIV SKOLEVANDRING I ET HUMAN RESOURCE (HR)- PERSPEKTIV Presentasjon på ledersamling, Fagavdeling barnehage og skole, Bergen 11. og 18. januar 2012 Skoleledelsen må etterspørre og stimulere til læring i det

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Andebu 2013

Ungdata-undersøkelsen i Andebu 2013 Ungdata-undersøkelsen i Andebu 213 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 19 Klassetrinn: 8. 1. klasse Antall: 188 Svarfordeling Svarprosent: 86 Ressurser Økonomi, bøker i hjemmet, nære relasjoner og nettverk

Detaljer

Ellen Vahr. Drømmekraft. En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer. Gyldendal

Ellen Vahr. Drømmekraft. En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer. Gyldendal Ellen Vahr Drømmekraft En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer Gyldendal Til Thea Marie og Kristen Innledning Trust in dreams, for in them is hidden the gate to eternity. Profeten Kahlil

Detaljer

Det ble opprettet en arbeidsgruppe som i samarbeid med ledergruppa har utformet FeFos likestillingsplan.

Det ble opprettet en arbeidsgruppe som i samarbeid med ledergruppa har utformet FeFos likestillingsplan. 1 FORORD Bakgrunnen for likestillingsplanen er en uttalt målsetting i den første strategiplanen om å få konkretisert og synliggjort likestillingsarbeidet i FeFo. Det ble opprettet en arbeidsgruppe som

Detaljer

Det kommer sikkert til å bli ei veldig spennende uke! Glad for at jeg ble invitert til å åpne årets camp!

Det kommer sikkert til å bli ei veldig spennende uke! Glad for at jeg ble invitert til å åpne årets camp! 1 Kjære alle sammen! Velkommen til årets Space-camp! Det kommer sikkert til å bli ei veldig spennende uke! Glad for at jeg ble invitert til å åpne årets camp! Å få lov til å komme til Nord-Norge, til Andøya

Detaljer

Protokoll til konvensjon om tvangsarbeid (konvensjon 29)

Protokoll til konvensjon om tvangsarbeid (konvensjon 29) Protokoll til konvensjon om tvangsarbeid (konvensjon 29) Den internasjonale arbeidsorganisasjonens generalkonferanse, som er kalt sammen av styret i Det internasjonale arbeidsbyrået og har trådt sammen

Detaljer

VERDI-DOKUMENT. Malm 2013 1

VERDI-DOKUMENT. Malm 2013 1 VERDI-DOKUMENT Malm 2013 1 Visjon Jekta AS har som visjon for sin virksomhet: Gi folk muligheter I dette legger vi at alle hos oss skal bidra, slik at hver enkelt som kommer til oss skal få muligheter

Detaljer

Lekser. Oslo 7. mai 2013. Sigrun Aamodt

Lekser. Oslo 7. mai 2013. Sigrun Aamodt Lekser Oslo 7. mai 2013 Sigrun Aamodt Lekser / hjemmearbeid Hvorfor lekser? Hva skal innholdet være? Skal alle ha lik lekse? Hvor lenge skal man arbeide? Foreldreinvolvering Minoritetsspråklig ungdom i

Detaljer

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Jan Nikolaisen Arkiv: B10 Arkivsaksnr.: 12/2055

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Jan Nikolaisen Arkiv: B10 Arkivsaksnr.: 12/2055 HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Jan Nikolaisen Arkiv: B10 Arkivsaksnr.: 12/2055 VEDR. TILSTANDSRAPPORT - OPPVEKSTSEKTOREN. UTTALELSE FRA BARNE- OG UNGDOMSRÅDET Rådets uttalelse: Saksutredning:

Detaljer