Studieplan for fagskoleutdanning i. Automatisering. 2-årig utdanning 3-årig nettutdanning 120 fagskolepoeng. Fagskolen i Hordaland

Transkript

1 Studieplan for fagskoleutdanning i Automatisering 2-årig utdanning 3-årig nettutdanning 120 fagskolepoeng Fagskolen i Hordaland

2 Innhold i utdanningen Innledning I mange industribedrifter, både landbaserte og offshore, er behovet for teknikere med automatiseringskompetanse stort. Derfor har de tekniske fagskolene i Norge hatt automatiseringslinjer siden Undervisningen tar sikte på å utdanne fagteknikere for følgende stillinger innen automatisering: Automatiseringsleder Planlegging Service og salg innen olje/prosessindustri Elektromekanisk industri Elektrisk industri Byggautomatisering Stillinger og arbeidsområder for en tekniker fra automatiseringslinjen er mange siden utdanningen er tverrfaglig og automatisering foregår innom de fleste bransjer. Utdanningen kvalifiserer også som plattform for å bli faglærer og instruktør i videregående skole. Utdanningen: Automatiseringsstudiet bygger videre på studentenes solide yrkesutdanning og allsidige praksis som fagarbeidere. Den teoretiske utdannelsen, som blir støttet av laboratorieøvelser i alle fordypnings- og linjefagene, skal videreutvikle og utvide studentenes evne til å anvende sine kunnskaper på det automatiseringstekniske område på en sikker måte. Studiet skal også utvikle gode lederegenskaper og evne til samarbeid med grunnlag i økonomisk/administrative fag og prosjektarbeid. Denne kombinerte leder- og fagutdannelsen skal ikke bare gi grunnlag, men også skape interesse for livslang læring. Det er også viktig at studentene får en forståelse for samfunnets behov for produktivitetsøkning ved hjelp av automatisering i en stadig mer globalisert økonomi. I den rent faglige del av studiet legges det vekt på en grunnleggende forståelse av kjernefagene elektroteknikk, elektronikk, måleteknikk med kalibrering, instrumentering, feltbussystemer, sekvensstyringer med PLS-programmering, reguleringsteknikk, pneumatikk, hydraulikk, motorstartere, forskrifter, tegning og dokumentasjon. Studentene vil også ha tilstrekkelig med kunnskaper om sikkerhet i elektriske anlegg og kunne fungere som automatiseringsleder. I de lokale tilpasningsfagene og hovedprosjektet kan studentene fordype seg i relevante fagområder. 2

3 Mål for utdanning Overordnet læringsutbytte for automatisering Kunnskap Kandidaten: har kunnskap om elektrotekniske begreper, teorier, beregningsmodeller, styrings- og reguleringsprinsipper, prosesser, komponenter og verktøy benyttet i automatiserte anlegg og -systemer har kunnskap om måle-, analyse- og beregningsverktøy for automatiserte- og elektriske systemer og elektroniske kommunikasjonssystemer har kunnskap elektrotekniske komponenter til bruk i automatiserte produksjonslinjer og prosessanlegg har kunnskap om drift og vedlikehold av automatiserte anlegg, -systemer og -utstyr har kunnskap om økonomistyring, organisasjon, HR-funksjon og ledelse samt markedsføringsledelse har kunnskap om prosjekt- og kvalitetsstyring har kunnskap om generelle prinsipper innen logistikk og produksjonsflyt knyttet til eget fagområde kan vurdere eget arbeid i henhold til normer, standarder, lover og forskrifter som gjelder ved automatiserte anlegg har kunnskap om automatiseringsbransjen og kjennskap til yrkesfelt innenfor denne industrien kan oppdatere sin yrkesfaglige kunnskap innenfor automatisering med faglitteratur og relevante fora innenfor bransjen, slik at en kan holde seg faglige oppdatert og kan omstille seg og heve sin kompetanse i takt med den teknologiske utvikling kjenner til automatiseringsbransjens historie, tradisjon, egenart og plass i samfunnet lokalt, nasjonalt og internasjonalt har innsikt i egne utviklingsmuligheter innen automatisering Ferdigheter Kandidaten: kan gjøre rede for sine faglige valg av løsninger prosesser, komponenter og verktøy som benyttes i automatiserte anlegg kan gjøre rede for valg av vedlikeholdsstrategi kan gjøre rede for valg av metoder og prinsipper innen prosjektplanlegging, prosjektstyring, logistikk og produksjonsflyt innenfor eget fagområde kan reflektere over egen faglige utøvelse innen automatisering og justere denne ved behov for optimalisering av automatiserte anlegg kan finne og henvise til informasjon og fagstoff knyttet til automatisering og vurdere relevansen for automatiserings- og elektrofaglige problemstillinger kan kartlegge en situasjon i automatiserte produksjonslinjer og prosessanlegg og identifisere avvik og kartlegge behov for iverksetting av tiltak kan vurdere bedriftens økonomiske situasjon, markeds- og ledelsesutfordringer, og treffe hensiktsmessige og begrunnede valg Generell kompetanse Kandidaten: 3

4 kan planlegge, prosjektere, gjennomføre og kvalitetssikre automatiserte systemer i industri og bygg, alene og som deltaker eller leder i gruppe, i tråd med etiske krav og retningslinjer som gjelder for miljø og kvalitet nasjonalt og internasjonalt kan utføre arbeid etter bedriftens og/eller oppdragsgivers behov kan bygge relasjoner med fagfeller innen automatisering og på tvers av fag som elektro, bygg og anlegg, olje og gass produksjon, samt med eksterne målgrupper som kunder, entreprenører, myndigheter og kommunale instanser ved å opprette og utvikle team og nettverk kan utveksle synspunkter med andre med bakgrunn innen automatisering og delta i diskusjoner om utvikling av god praksis kan bidra til organisasjonsutvikling ved å følge med på ny teknologi innen automatisering som kan føre til kvalitetsheving, nyskapning og innovasjon 4

5 Redskapsemner Emne A Realfaglige redskap 10 fagskolepoeng Tema Matematikk Fysikk Læringsutbytte Kunnskap Kandidaten har kunnskap om sentrale matematiske verktøy/metoder for å løse matematikk- og fysikkutfordringer kjenner relevante matematiske begrep og notasjoner kjenner til komplekse tall vet hva derivasjon og integrasjon er og den praktiske tolkningen av dem kjenner SI-systemets oppbygging kjenner sammenhengen mellom kraft, energi, effekt og virkningsgrad kjenner sammenhengen mellom kraft, akselerasjon og bevegelse langs en rett linje kjenner sammenhengen mellom trykk, temperatur og volum kjenner til sentrale naturlover som Newtons lover, termofysikkens 1.lov og bevaring av energi vet hva ladning, strøm, spenning og motstand er. kjenner sammenhengen mellom elektrisitet og magnetisme Ferdigheter Kandidaten kan anvende matematiske verktøy/metoder i løsning av matematikk- og fysikkutfordringer bruke trigonometri til å beregne lengder, vinkler og areal i vilkårlige trekanter omforme uttrykk, både symbolske og med tall, og løse likninger med reelle og komplekse tall, ulikheter og likningssystem av første og andre grad og enkle likninger med eksponential- og logaritmefunksjoner derivere og integrere polynomfunksjoner uten bruk av kalkulator behandle polynomfunksjoner og andre funksjoner som beskriver praktiske situasjoner i automasjon, spesielt sinus- og eksponensialfunksjonen, ved å fastsette nullpunkt, ekstremalpunkt, skjæringspunkt og bestemt integral, samt tolke den praktiske verdien av resultatene sjekke om enhetene stemmer i en utregning beregne resultantkrefter og likevekt i et enkelt system utføre beregninger på systemer i rettlinjet bevegelse med konstant akselerasjon gjøre beregninger med mekanisk energi, samt Bernoullis likning gjøre beregninger med tilstandslikningen og oppdrift utføre kalorimetriske beregninger behandle innsamlede data, presentere disse, samt vurdere nøyaktighet og gyldighet av resultatene bruke formelsamlinger og tabeller på en hensiktsmessig måte løse problemer formulert som tekst knyttet til automasjon 5

6 Generell kompetanse Kandidaten kan presentere problemløsningen på en oversiktlig og forståelig måte vurdere rimeligheten av resultater bruke realfag til å løse problemer knyttet til automasjon velge hensiktsmessig matematisk verktøy/metode til teknisk problem knyttet til automasjon Arbeidskrav Tema Innlevering Prøve Emneprøve Matematikk 3 4 Fysikk Emne B Yrkesrettet kommunikasjon 10 fagskolepoeng Tema Norsk kommunikasjon Engelsk kommunikasjon Læringsutbytte Kunnskaper god muntlig og skriftlig kommunikasjon generelt og innenfor yrkesområdet med bruk av varierte metoder og hjelpemidler. skillet mellom formell og uformell kommunikasjon. betydningen av god kommunikasjon i tverrfaglig samarbeid og prosjektarbeid. syntaktiske, grammatiske, språklige, stilistiske og grafiske virkemidler i tekster. regler for deltagelse og ledelse i formelle og uformelle møter. retorikk. kommunikasjon med tanke på tverrkulturelt samarbeid på arbeidsplassen. hvordan ulike budskap kommuniseres gjennom sosiale medier og massemedia. Ferdigheter å bruke språket som verktøy i skriftlig kommunikasjon i formelle tekster som brev, søknad, instruksjon, beskrivelse, rapport, prosjektrapport, referat, debattinnlegg, artikkel og essay. å bruke språket som verktøy i muntlig kommunikasjon som faglig diskusjon, debatt, foredrag, presentasjon, instruksjon og møte og forhandlingsteknikk. 6

7 å bruke relevant fagterminologi innen yrkesrettet kommunikasjon. presis formidling av faginnhold. å sette opp agenda, planlegge, gjennomføre og skrive referat fra møter. å planlegge, strukturere og gjennomføre ulike former for presentasjoner. å bruke mål og mottakeranalyse i forskjellige sammenhenger. å gjenkjenne og bruke retoriske virkemidler. å reflektere, drøfte og resonnere både muntlig og skriftlig. å anvende informasjon fra tradisjonelle og digitale kilder korrekt, samt være kritisk til kildeopphav og egen og andres kildebruk. å føre en diskusjon og argumentere for egne synspunkt både skriftlig og muntlig. å vurdere og å være kritisk til sin egen og andres språkbruk i generell og yrkesrettet kommunikasjon. Generell kompetanse Ved fullført utdanning skal studenten: kunne kommunisere skriftlig og muntlig på en hensiktsmessig måte på både norsk og engelsk. ha kompetanse i korrekt kildebruk og bevisst og kritisk bruk av internett som kilde til informasjon og kunnskap. ha god kommunikativ kompetanse for å kunne skape relasjoner til både interne og eksterne aktører i bransjen, og ha et kritisk og reflektert forhold til bruk av språket i eget yrke. på en reflektert og begrunnet måte kunne bruke sine kunnskaper og ferdigheter i kommunikasjon ved planlegging og gjennomføring av ulike arbeidsoppgaver i bransjen/yrket. kunne finne, vurdere, bruke og henvise til informasjon og fagstoff og fremstille dette slik at det belyser en problemstilling. kunne reflektere over etiske problemstillinger i yrkessammenheng. Arbeidskrav Tema Prøver Presentasjon Emneprøve Norsk kommunikasjon Engelsk kommunikasjon 2 7

8 LØM-emnet Emne C LØM 10 fagskolepoeng Tema Markedsføringsledelse Økonomistyring Organisasjon og ledelse Læringsutbytte Kunnskaper Studenten har kunnskap om: personers og bedrifters kjøpsatferd bedriftsetablering forretningsplanens innhold markedsplanens innhold organisasjons-, ledelses- og motivasjonsteorier bedriftens psykososiale arbeidsmiljø ulike bedriftskulturer relevante lover og forskrifter innen bransjen bedriftens ulike kostnader og inntekter ulike økonomiske planleggings- og styringsverktøy etiske og miljømessige problemstillinger innen bransjen regnskapssystemets oppbygning Ferdigheter Studenten kan: utarbeide en markedsplan utføre personaladministrative oppgaver innhente og formidle faglig informasjon utarbeide resultat- og likviditetsbudsjetter samt foreta budsjettkontroll og avviksanalyse utarbeide relevante kalkyler tilpasset aktuelle problemstillinger i små og mellomstore bedrifter analysere et regnskap og utarbeide forslag til tiltak bruke relevant verktøy i forbindelse med investerings-, produktvalg- og dekningspunktanalyser ta lederansvar for grupper, prosjekter, avdelinger og bedrifter planlegge og gjennomføre organisasjonsutviklingstiltak Generell kompetanse Studenten skal: kunne anvende økonomisk-administrativt planleggings- og styringsverktøy, samt anerkjent teori for å ivareta ledelsesfunksjoner i en organisasjon 8

9 kunne vise samfunnsansvar når det gjelder etiske, juridiske og miljømessige utfordringer innen bedriftsledelse Arbeidskrav Tema Prøver Innlevering/Presentasjon Emneprøve Markedsføringsledelse 1 Økonomistyring Organisasjon og ledelse 1 9

10 Grunnlagsemner Emne D Elektriske systemer 20 fagskolepoeng Tema Elektroteknikk med laboratoriearbeid Måleteknikk med laboratoriearbeid Tegning, dokumentasjon og regelverk Læringsutbytte Kunnskap Studenten: forstår grunnleggende lover, samt virkemåte og oppbygging av relevante kretselementer og systemer har innsikt i aktuelle beregningsmetoder for ulike kretselementer og systemer kan forklare begrepet EMC og betydningen for samspill mellom elektriske apparater kan forklare hva som er karakteristisk for nettsystemene IT, TN og TT har kunnskap i måleteknikk og i aktuelle målemetoder har innsikt i kalibrering og hvilke krav som stilles til nøyaktighet ved en kalibrering har kunnskap om sentrale måletekniske prinsipper og vet hvilke krav som stilles til målingen kan oppdatere seg på nye måletekniske metoder og problemstillinger skal kjenne til flere relevante tegne- og dokumentasjonsprogrammer som brukes i industrien, og vite hvilke program som er mest brukt til de forskjellige tegning- og dokumenttypene har kunnskap om symboler og oppbygging av styre- og hovedstrømsskjema skal kjenne til hvordan man leser og forstår mekaniske tegninger har kunnskap om Hook-Up diagram, og hvor/hvorfor disse brukes har kunnskaper om krav til oppdatering og framstilling av dokumentasjon innen fagområdet elektro, samt kan forstå og bygge videre på dokumentasjon fra andre fagområder har innsikt i de dokumentasjonsstandarder og -normer som til enhver tid er relevante for studentens fagretning har kunnskap om de vanligste forkortninger og symboler som er knyttet til dokumentasjonsformene P&ID, Cause & Effect og datablader har kunnskap om hvordan nummereringen av apparatur og utstyr gjøres i henhold til gjeldende industriell praksis har oversikt over regelverk og forskrifter som er relevante for elektroteknisk arbeid Ferdigheter Studenten: har forståelse for begreper og beregningsmetoder i elektroteknikken forstår fundamentale elektrotekniske lover kan anvende simuleringsprogram som hjelpemiddel for analyse av elektriske kretser 10

11 kan beregne, simulere, koble opp og verifisere elektrotekniske kretser kan bruke metoder for analyse av elektriske kretser kan regne på elektrisk motstand i ledere kan utføre beregninger på serie- og parallellkoplinger av resistanser kan beregne effektuttaket og energiforbruket i likestrøm kretser kan gjøre rede for magnetiske feltbegreper og sammenhenger kan beregne ladning og spenninger ved serie- og parallellkoplinger av kapasitanser kan beregne kapasitans og inn- og utkoplingsforløp i kapasitive koplinger kan gjøre rede for elektrostatiske felts miljøpåvirkning kan gjøre rede for elektrostatiske feltbegreper og sammenhenger kan beregne magnetisk flukstetthet og feltstyrke samt elektrisk induksjon kan beregne induktans og inn- og utkoplingsforløp i induktive koplinger kan gjøre rede for magnetiske felts miljøpåvirkning kan gjøre beregninger på sinusformede strøm- og spenningsstørrelser kan gjøre beregninger og målinger av faseforhold og impedans i RLC kretser kan gjøre beregninger og måling av effektforhold i enfasekretser og trefasekretser kan beregne resonansforhold i serie- og parallellkretser kan utføre beregninger og målinger på trefasesystemer med symmetriske belastninger kan vurdere bruk av måleutstyr i forbindelse med målinger på ulike elektriske kretser kan utføre målinger på elektriske kretselementer og systemer med relevant måleutstyr, og tolke måleresultatene riktig kan gjøre rede for valg av måleprinsipper og vurdere om en måling er god kan utføre kalibreringer av utstyr har gjennom praktiske målinger, anvendt sine faglige kunnskaper og reflektert over gjennomføringen, skriftlig og muntlig kan treffe begrunnende valg når det gjelder valg av måletekniske metoder kan koble opp relevant måleteknisk utstyr (for sitt fagområde), feilsøke og teste dette kan finne fram til relevant informasjon i manualer og relevant dokumentasjon i forbindelse med oppsett og installasjon av måleutstyr kan fremstille og oppdatere tegninger og dokumentasjon innen eget fagområde kan utarbeide planer og instrukser, samt bygge videre på dokumentasjon fra andre fagområder kan bruke relevante elektroniske tegneverktøy til framstilling og systematisering av dokumentasjon kan anvende datablader til å differensiere og velge ut det utstyr som passer best til den enkelte situasjon kan tegne opp blokkskjema over prosesser, datanettverk og reguleringssystemer, og kan bruke dette som et ledd i den øvrige dokumentasjonen i prosjektoppgaver kan lese og produsere P&ID og Cause & Effect etter gjeldende tegneregler og normer kan produsere Hook-Up diagrammer for oppkobling og montasje av relevant utstyr kan anvende relevant dataverktøy for å fremstille dokumentasjon, og vurdere hvilket program som passer best til den enkelte dokumentasjonsformen 11

12 kan tegne styre- og hovedstrømskjema etter gjeldende normer Generell kompetanse Studenten skal: ha kompetanse til å vurdere, og bruke elektroteknisk utstyr kunne bruke sin kompetanse sammen med andre, også for videre læring innen elektrofaget kunne planlegge oppsett og testing av en måleteknisk arbeidsoppgave alene og i gruppe i tråd med de krav som stilles til prosessen kunne fremstille og oppdatere tegninger og dokumentasjon innen eget fagområde ha oversikt over standarder og symboler innen forskjellige fagområder Arbeidskrav Tema Prøver Lab. oppgaver Emneprøve Elektroteknikk med laboratoriearbeid 3 5 Måleteknikk med laboratoriearbeid 1 3 Tegning, dokumentasjon og regelverk

13 Emne E Elektroniske systemer 10 fagskolepoeng Læringsutbytte Tema Elektroniske systemer med laboratoriearbeid Nettverkskommunikasjon med laboratoriearbeid Kunnskap Studenten: forstår oppbygging og virkemåte til analoge og digitale systemer forstår ulike metoder for elektronisk kommunikasjon og overføring av signaler mellom enheter har kunnskap om kvalitetsvurdering av kommunikasjonsløsninger og dimensjonering av analoge og digitale systemer har kunnskaper om komponenter og kretser basert på analog- og digitalteknikk i måleog styresystemer kan forklare bruken av forskjellige typer minnekretser kan forklare oppbygningen av mikroprosessorbaserte systemer kan forklare bruken av integrerte effektforsterkere kan forklare prinsippene for forskjellige typer kraftforsyninger kan forklare metoder som brukes til å redusere støy i kretsløsninger har kunnskap om kommunikasjonsformer som feltbus, seriell kommunikasjon og TCP/IP, og hvordan disse anvendes i industrien kan vurdere kommunikasjonsformer som feltbus, seriell kommunikasjon og TCP/IP opp mot hverandre i forhold til gjeldende normer og krav har kunnskap om adressering, oppsett av aktuelle industrielle protokoller og dataoverføring har kunnskap om hvilke kabler som benyttes innen feltbus-, seriell- og TCP/IPkommunikasjon i relevant industri, og fordeler/ulemper ved disse har kunnskap om oppbyggingen av datakommunikasjonssystemer kan gjøre rede for de mest benyttede former for overføring av digitale signaler, og når de forskjellige metoder er hensiktsmessige å bruke Ferdigheter Studenten: kan beregne, simulere, koble opp og utføre målinger med relevant måleutstyr på elektroniske systemer og tolke måleresultatene riktig kan koble og tolke elektronisk kommunikasjon og overføring av signaler mellom enheter kan verifisere beregninger og systemer med simuleringsverktøy og måletekniske øvinger forstår virkemåten til logiske elementer kan anvende Boolsk algebra som en metode for optimalisering av kretser forstår bruken av integrerte digitale kretser 13

14 forstår virkemåten til sekvenskretser kan gjøre rede for bruken av programmerbare logiske kretser forstår bruken av mikrokontrollere i enkle måle- og styringssammenhenger kan gjøre rede for bruken av datalogging og bruke logging i måleoppgaver kan konfigurere mikroprosessorbasert måle- og styreutstyr forstår virkemåten til analoge komponenter kan beregne, koble opp og bruke operasjonsforsterkere i analoge forsterkerkoblinger kan analysere behov for kjøling av komponenter kan gjøre rede for ulike prinsipper for A/D- og D/A-omforming kan praktisk anvende ulike typer av aktuelle protokoller og treffe begrunnende valg av disse koble opp ulike typer av grensesnitt og konfigurere forskjellige typer aktuelle styreprogrammer kan sette opp et nettverk med multiple enheter, og begrunne valg av nettverksløsning og topologi kan finne og henvise til informasjon og fagstofrelatert til de praktiske gjennomføringer som utføres kan utføre grunnleggende feilsøking av elektroniske systemer Generell kompetanse Studenten skal: kunne differensiere mellom forskjellige typer kommunikasjon brukt i industrien, og vurdere disse opp mot hverandre ha grunnleggende kompetanse for å vurdere hvilke kommunikasjonsformer som skal brukes mot forskjellige applikasjoner og bruksområder ha kunnskaper om oppbyggingen av nettverks- og kommunikasjonssystemer. kunne bruke sin kompetanse sammen med andre, og så for videre læring innen elektrofaget har tilegnet seg kompetanse for videre læring, utvikling og samarbeid Arbeidskrav Tema Prøver Lab. oppgaver / innleveringer Elektroniske systemer med laboratoriearbeid 1 5 Nettverkskommunikasjon med laboratoriearbeid 1 4 Emneprøve 1 14

15 Fordypningsemner Emne F Energitekniske styringssystemer (Omfang 20 fp) Læringsutbytte Tema Faglig ledelse (integrert) Styringssystemer Kommunikasjon (integrert) Energitekniske systemer Normer og standarder (integrert) Dokumentasjon (integrert) Kunnskap Ulike styringsmetoder og modeller som sekvensdiagram, statemaskin og pseudokode sett opp mot en industriell prosess. Sammenhengen mellom operatørsystemer, styringssystemer, regulering og HMS Grafisk konfigurering av maskin- og programvare. Valg av automatiseringsapparater med vekt på PLS, og HMI-systemer. Gjeldende normer og standarder for programmerbare styresystemer. Virkemåten til aktuelle pneumatiske komponenter, og vite hvordan disse brukes i et pneumatisk system. Virkemåten til aktuelle hydrauliske komponenter, og vite hvordan disse brukes i et hydrauliske system. Virkemåten til reguleringsventiler og aktuatorer. Oppbygging, bruksområde og funksjonaliteten til frekvensomformere og softstartere Forskjellige typer elektriske motorer, og hvordan disse kan styres. Kan gjøre rede for fordeler og ulemper ved valg av energitekniske komponenter. Hvordan energitekniske komponenter skal driftes og vedlikeholdes. Ferdigheter Programmere automatiserte anlegg med HMI både grafisk og tekstbasert. Programmere kombinatoriske, sekvensielle og matematiske funksjoner. Vurdere fordeler og ulemper ved valg av ulike prosessgrensesnitt som digital I/O, analog I/O og feltbusskommunikasjon, og anvende valgt løsning. Spesifisere og dokumentere programmer. Utvikle brukergrensesnitt etter gjeldende normer og beste praksis. Ta begrunnende valg av reguleringsventiler og aktuatorer ut i fra en gitt problemstilling Installere, tilpasse, sette i drift og vedlikeholde pneumatiske komponenter og systemer ut i fra spesifikasjoner og krav, og å simulere pneumatiske og hydrauliske systemer. Kalibrere reguleringsventiler Planlegge og utføre installasjon og igangkjøring av elektriske motorer Foreta begrunnede valg av energitekniske komponenter til styresystemer, ut i fra behov, miljø og sikkerhet. Bruke en frekvensomformer sammen med en motor. Konfigurere og teste systemet ved hjelp av parameterloader og kommunisere med andre styresystemer via bussystemer. Bruke relevant dokumentasjon relatert til energitekniske komponenter. Generell kompetanse Studenten kan 15

16 lage, strukturere og dokumentere programmer for styresystemer. forstå og gjennomføre oppkobling av programmerbare styringsenheter ved hjelp av ulike prosessgrensesnitt. prosjektere og koble pneumatiske systemer, elektriske styrekretser og motorstyringer. forstå betydningen av systematisk vedlikehold, og hvordan dette skal planlegges. Emnekrav Antall Emneprøver 4 LAB oppgaver 12 Innleveringer 12 Emneprosjekt 2 Emne G Reguleringstekniske systemer 15 fagskolepoeng Læringsutbytte Tema Praktisk regulering Instrumentering Fagligledelse (integrert) Normer og standarder (integrert) Dokumentasjon (integrert) Kunnskaper Kandidaten har: generell kunnskap om reguleringsteknikk, reguleringsteknikkens samfunnsmessige betydning, og hvorfor en bruker reguleringssystemer sett fra et teknisk og et samfunnsmessig ståsted. kunnskaper om gjeldende normer og standarder innenfor fagområdene. kunnskaper om metoder for å dokumentere systemer innenfor fagområdene. kunnskaper om regulatorkoblinger og innstillinger for reguleringssystemer. kunnskaper om begreper som respons, stabilitet og avvik i reguleringsteknikk. kunnskaper om forskjellige reguleringsmetoder som foroverkobling, kaskade, splitrange, adaptiv og negativ tilbakekobling. kunnskaper om målinger av de vanligste fysiske størrelser, og signalgangen fra fysisk størrelse til HMI temperatur trykk flow posisjon og vekt. kunnskaper om nøyaktighet, feilkilder og kalibrering, og kunnskaper om bruk av instrumentering for kalibrering. teoretiske kunnskaper om modulering av elektriske og instrumenteringskretser i s-planet, og bruken av dataverktøy som MultiSIM, LabVIEW og Matlab. Dempning og tidsrespons. 16

17 Ferdigheter Å kunne stille inn forskjellige regulatortyper fra ulike bransjer. Å kunne gjøre rede for og kunne bruke praktiske metoder for innstilling av P, I og D parametere. Å kunne beregne regulatorens parametere i åpne reguleringssystemer, kunne utføre stabilitetsanalyse av lukkede systemer i tidsplanet. Å kunne simulere og analysere åpne- og lukkede reguleringssystemer med dataverktøy som LabVIEW og Matlab. Å kunne tegne og dokumentere et reguleringssystem. Å kunne bruke instrumentering for kalibrering. Å kunne beregne og lage sine egne kretser for måling av vanlige fysiske størrelser, og lage sin egen HMI. Å kunne bruke forskjellig instrumentering og dataverktøy for måling og analyse av fysiske størrelser som: temperatur trykk flow posisjon og vekt. Å kunne beregne og simulere elektriske- og instrumenteringskretser i s-planet. Generell kompetanse Stille inn en PID-regulator vha ulike metoder. Konstruere et instrumenteringssystem for standardstørrelser. Emnekrav Antall Emneprøver 3 LAB oppgaver 9 Innleveringer 9 Prosjekt 1 17

18 Lokal tilpassing Emne H Lokal tilpassing 15 fagskolepoeng Tema Reguleringsteori med simulering Datainnsamling og simulering Matematikk for automatisering Kunnskaper Kandidaten: Kan analysere reguleringstekniske oppgaver i tids og s-planet, med hovedvekt på respons- og stabilitetsanalyse. Kan metoder og regler for forenkling av reguleringskretser med blokkalgebra Kan skille mellom og analysere om første- og andreordensystemer Har kunnskaper om dataverktøy som brukes innen reguleringsfaget som LabVIEW og Matlab. Har kunnskaper om programmeringsstrukturer som tilstandsmaskin, parallelle strukturer og hendelsesstyrte programmer. Kan dokumentere programmer. Kan generere dokumentasjon av simulering eller beregningen utført av programmet. Behandle fil I/O og filhåndtering i praksis. Har kunnskap om matematiske metoder relevant for reguleringsteknikk- komplekse tallsystemer - funksjoner derivasjon integrasjon logaritmer-rekker differensiallikninger Laplacetransformasjon matriser- egenverdier og egenvektorer. Ferdigheter Kan bruke dataverktøy til å beregne, simulere og analysere ulike reguleringseksempler både i tidsplanet og s-planet. Kan beregne parametere som beskriver første- og andreordenssystemer. Kan beregne transferfunksjonen til systemet. Kan bruke blokkalgebra til å forenkle reguleringskretser. Kan analysere et reguleringssystems stabilitet både vha matematiske beregninger og ved hjelp av dataverktøy. Kan lage egne programmer for måling, beregning og simulering av regulerte systemer og dokumenterer resultatet i rapportform. Kan lage programmer for kontroll og måling i sanntid vha LabVIEW FPGA enheter. Kan dokumentere programmer, kunne generere dokumentasjon av simulering eller beregningen utført av programmet, å kunne behandle fil I/O og filhåndtering i praksis. Kan bruke dataverktøy som LabVIEW og Matlab til å løse matematiske problemer. Kan bruke matematiske metode i reguleringsteknikk til å løse praktiske problemer. Generell kompetanse Studenten skal forstå hvordan fysiske systemer og prosesser kan beskrives vha matematiske modellere. Utføre stabilitets og responsanalyse av dynamiske systemer. Simulere dynamiske prosesser vha. av programmer som LabVIEW, Multisim og Matlab. 18

19 Emnekrav Antall Emneprøver 3 LAB oppgaver 9 Innleveringer 9 Emneprosjekt 1 19

20 Hovedprosjekt Emne I Hovedprosjektet 10 fagskolepoeng Tema Fagspesifikt fordypningsemne (10 fagskolepoeng) I tillegg er 2 fagskolepoeng fra emne B Yrkesrettet kommunikasjon integrert i emnet. Læringsutbytte Kunnskaper å kunne planlegge, gjennomføre og dokumentere et problemorientert prosjekt i samarbeid med en oppdragsgiver. å kjenne til kontrakter og ledelsesutfordringene knyttet til en prosjektprosess. Ferdigheter å kunne delta i gruppearbeid, ta ansvar for egen læring, kommunisere og presentere prosjektarbeid. å bruke prosjektarbeid som metode og å kunne planlegge, styre/lede, kommunisere og presentere resultatet. å kunne gjennomføre et prosjekt på oppdrag fra samarbeidspartnere for å utvikle og dokumentere produkter, produksjonsprosesser eller tjenester. Generell kompetanse Ved fullført utdanning skal studenten kunne bruke erfaringer, kunnskaper, ferdigheter og holdninger i praktisk prosjektarbeid. kunne, gjennom kreativitet og nytenkning, fordype seg i de aktuelle temaene som danner grunnlag for prosjektoppgaven og løse denne på en måte som reflekterer kunnskap om teknologi og faglig ledelse. Arbeidskrav Hovedprosjektsøknad 1 Presentasjon av problemformulering 1 Kort prosjektbeskrivelse til vitnemål 1 Hovedprosjektrapport 1 Presentasjon av hovedprosjekt 1 20