Studieplan for fagskoleutdanning i Elkraft

Transkript

1 Publiseringsdato Studieplan for fagskoleutdanning i Elkraft 2-årig utdanning 3-årig nettutdanning 120 fagskolepoeng Bergen tekniske fagskole, studiested Nordnes, Bergen 1

2 Innhold Del I fellesfaglig informasjon... 3 Innledning... 3 Mål for utdanningen....4 Opptakskrav... 6 Vitnemål... 7 Litteratur og tekniske hjelpemiddel...7 Organisering og arbeidsformer... 7 Poengfordeling / innhold i utdanningen..9 Studieplaner Del II Emner og læringsutbytte / forklaring til modell Emne A I

3 Fellesfaglig informasjon Tilbudet av fagskoleutdanninger i Norge er omfattende og skal være tilpasset det teknologiske samfunnets behov for svært mange typer fagkompetanse. Alle som fullfører og består utdanningen, tildeles vitnemål. For at dette skal fungere godt internasjonalt, skal begrepet Vocational Diploma (VD) brukes. Lov om fagskoler fastsetter i 1. Formål og virkeområde, hva som menes med fagskoleutdanning: Med fagskoleutdanning menes yrkesrettede utdanninger som bygger på videregående opplæring eller tilsvarende realkompetanse, og som har et omfang tilsvarende minimum et halvt studieår og maksimum to studieår. Med yrkesrettet utdanning menes utdanning som gir kompetanse som kan tas i bruk i arbeidslivet uten ytterligere generelle opplæringstiltak. Fullført toårig fagskoleutdanning gir, etter særskilte vilkår, også muligheter til å fortsette i høgskoler og universiteter. De nasjonale planene gir rammene for innhold i utdanningen. Bergen tekniske fagskole utarbeider selv mer detaljerte studieplaner. Dette skal sikre et nasjonalt faglig nivå slik at utdanningene framstår som enhetlige og gjenkjennelige, uavhengig av tilbyder. Nasjonalt planverk skal også sikre at utdanningene nivåmessig er i overensstemmelse med tilsvarende utdanninger internasjonalt (jfr. Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk (NKR)/ European Qualification Framework (EQF)). Innledning - Elkraft Norge som energinasjon har lange tradisjoner innen produksjon og forbruk av elektrisk kraft basert på vannkraft. Det vil si at en utdanning innen elkraft er en utdanning innen et fagområde som har en dominerende posisjon både nasjonalt og internasjonalt. Alt fra den daglige drift og vedlikehold av elektriske anlegg til utvikling og forskning på dette fagområdet har i alle år inngått i en elkraftfagskoleingeniørs hverdag. Utviklingen innen fagområdet skjer i høyt tempo. Samfunnet og næringslivet har med andre ord stadig behov for nye fagskoleingeniører innenfor dette fagområdet. De viktigste arbeidsområdene for en fagskoleingeniør med utdanning fra elkraft er i første rekke innen elektrisitetsforsyningen og i installasjonsvirksomhet på land og offshore. Utdanningen gir også gode jobbmuligheter innen elektroteknisk industri og prosessindustri. Som fagskoleingeniør med elkraft som fordypning er en kvalifisert til jobber innen installasjonsbedrifter, energiverk og elektroteknisk rådgivning. Utdanningen kvalifiserer også for arbeid innen handel og for stillinger som konstruktør, planlegger, servicetekniker og faglærer i den videregående skolen. Elkraftstudiet dekker de teoretiske kravene for å kunne avlegge installatørprøven for elektriske lavspenningsanlegg. Elkraftstudiet gir god kompetanse innen fagfeltene prosjektering, dimensjonering, bygging, og innen drift og vedlikehold av elektriske systemer. Utdanningen legger stor vekt på at studentene lærer å bruke de konstruksjons- og beregningsverktøy som brukes i arbeidslivet. Linjefagene og ikke minst hovedprosjektet gir god anledning til å fordype seg i sentrale tema som energiproduksjon, planlegging og prosjektering av bygg- og anleggsinstallasjon, byggautomatisering, energiøkonomisering og fornybare energikilder. 3

4 Mål for utdanningen Overordnet læringsutbytte for fordypning elkraft Læringsutbyttebeskrivingene viser det kandidatene skal kunne etter fullført fagskoleutdanning i elkraft, i form av kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse Kunnskap Kandidaten: har kunnskap om elektrotekniske begreper, teorier, beregningsmodeller, komponenter, prosesser og verktøy som benyttes innen elkraftsystemer har kunnskap om måle-, analyse- og beregningsverktøy for elektriske systemer og elektroniske kommunikasjonssystemer har kunnskap om energieffektiviseringstiltak har kunnskap om drift og vedlikehold av elektriske anlegg har kunnskap om økonomistyring, organisasjon, HR-funksjon og ledelse samt markedsføringsledelse har kunnskap om entrepriseformer, kontraktstandarder samt innkjøpsordninger har kunnskap om prosjekt- og kvalitetsstyring har kunnskap om risikovurdering i alle faser av kundeoppdrag og prosjekter har kunnskap om generelle prinsipper innen logistikk og produksjonsflyt knyttet opp mot bygging av elektriske anlegg i bygge- og anleggsprosjekter kan vurdere eget arbeid i forhold til gjeldende elektrotekniske forskrifter, normer, lover, forskrifter og krav med fokus på elsikkerhet og personsikkerhet som gjelder for elektrotekniske systemer har kunnskap om ulike virksomheter og aktører innen elkraftsystemer og kjennskap til yrkesfeltet kan oppdatere sin yrkesfaglige kunnskap innenfor elkraftsystemer gjennom faglitteratur og relevante fora innenfor bransjen kan holde seg faglige oppdatert, omstille seg og heve sin kompetanse i takt med den teknologiske utvikling kjenner til elkraftbransjens historie, tradisjoner, egenart og plass i samfunnet lokalt, nasjonalt, internasjonalt innen kraftproduksjon, distribusjon og elektrisk installasjon har innsikt i egne utviklingsmuligheter innen elkraftsystemer Ferdigheter Kandidaten: kan gjøre rede for sine faglige valg i planlegging, prosjektering og verifisering av elektrotekniske anlegg ved hjelp av lov- og forskriftskrav, elektrotekniske beregninger, relevante instrumenter og programvare kan gjøre rede for valg av vedlikeholdsstrategi kan gjøre rede for valg av metoder og prinsipper innen prosjektplanlegging, prosjektstyring, logistikk og produksjonsflyt og sette dette i sammenheng med elektriske anlegg i bygge- og anleggsvirksomhet 4

5 kan utarbeide og drifte kvalitetssikrings- og internkontrollsystemer tilpasset bedriftens/prosjektets størrelse og behov kan praktisere god ledelse kan reflektere over egen faglig utøvelse innen elkraftsystemer og justere disse ved behov kan finne og henvise til informasjon og fagstoff knyttet til elkraftsystemer og vurdere relevansen for elektrofaglige problemstillinger kan kartlegge en situasjon og identifisere faglige problemstillinger innenfor elkraftsystemer og behov for iverksetting av tiltak kan vurdere bedriftens økonomiske situasjon, markeds- og ledelsesutfordringer, og treffe hensiktsmessige og begrunnede valg Generell kompetanse Kandidaten: kan utføre risikovurdering og kvalitetssikring og internkontroll for å ivareta krav til sikkerhet og kvalitet kan planlegge, prosjektere og gjennomføre arbeidsoppgaver og prosjekter innen elkraftsystemer alene og som deltaker eller leder i gruppe, i tråd med etiske krav og retningslinjer for miljø og kvalitet som gjelder nasjonalt og internasjonalt kan utføre arbeid etter bedriftens og/eller oppdragsgivers spesifikasjoner og behov kan bygge relasjoner med fagfeller innen elkraft - og elektronikksystemer og på tvers av fag som, bygg og anlegg og andre tekniske fag, samt med eksterne målgrupper som kunder, entreprenører, myndigheter og kommunale instanser ved å opprette og utvikle team og nettverk kan utveksle synspunkter på elektrofaglige problemstillinger med andre med bakgrunn innen elektrofaget og delta i diskusjoner om utvikling av god praksis. kan bidra til organisasjonsutvikling ved å følge med på ny teknologi innen elkraftsystemer som kan føre til kvalitetsheving, nyskapning og innovasjon 5

6 Opptakskrav Opptakskrav til to-årig teknisk fagskole er: a) fullført og bestått videregående opplæring med fagbrev/svennebrev/vitnemål fra relevant yrkesutdanning fra videregående skole eller b) minst 5 års relevant praksis uten fagbrev, med realkompetansevurdering i læreplanmålene som tilsvarer Vg1 og Vg2 i yrkesfaglig utdanningsprogram c) søkere som kan dokumentere at de skal gjennomføre fagprøve etter opptaksfristen, kan være tildelt plass på vilkår om bestått prøve. Realkompetansevurdering Den enkelte fagskole har ansvar for å gjennomføre realkompetansevurderingen, i tråd med NOKUT-forskriftet 5 og retningslinjer fra VOX. Søkeren sin kompetanse blir vurdert opp mot læreplanmål i videregående opplæring innen relevante programområde. Opptak gjort på bakgrunn av realkompetanse vil bare gjelde for den utdanningen det ble realkompetansevurdert til. Opptak av studenter til Fagskolane i Hordaland skjer gjennom Nasjonalt opptakskontor for fagskolen. Dette gir felles kvalifikasjonskrav og regler for poengutregning for søkere i hele landet. Opptak av studenter skjer bare på grunnlag av poengutregning og rangering (realkompetanse blir regnet om til poeng). Dette gir mulighet til å se både tall og poengnivå på søkere ved opptak til hver fagskoleutdanning. Poengutrekning og rangering ved opptak Det generelle grunnlag for opptak a) eller b) 100 poeng Det blir gitt gjennomsnittlig karakterpoeng i alle fag på VG2 og relevant tverrfaglig eksamen Praksis utover det generelle grunnlag for opptak, 1 poeng pr. måned Fartstid (tid ombord), 1 poeng pr måned Fagprøve med "bestått meget godt", 25 poeng Fagprøve i annet fag utover det generelle opptakskravet, inklusive praksistid, 50 poeng. Ved lik poengsum blir det kjønn kvotert som er underrepresentert i det yrket/profesjon opplæringen skal føre fram til. Søkere med utenlandsk utdanning Søkere med fullført videregående opplæring fra de andre nordiske land er kvalifisert for opptak når den videregående opplæringa i de respektive land gir generelt opptaksgrunnlag til tertiærutdanning tilsvarende norsk toårig teknisk fagskole. Søkere utenfor Norden må dokumentere opplæring og praksis ved autorisert translatør og ha bestått eller ha likeverdig realkompetanse i de felles allmenne fag tilsvarende VG1 og VG2 i yrkesfaglige studieretninger. Søkere må i tillegg dokumentere norsk kunnskaper jamfør nivå B2 i «Test i norsk Høyere nivå» (Bergenstesten). 6

7 Vitnemål Studenter som fullfører og består en utdanning vil få utdelt vitnemål. For at dette skal fungere godt internasjonalt, skal begrepet Vocational Diploma (VD) brukes på vitnemålet. Vitnemålet skal inneholde: Emner som inngår i utdanningen. Omfang av emner og oppnådd karakter skal føres på vitnemålet. Overordnet læringsutbytte. Nivå i Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk (NKR) og kvalifikasjonen som ble oppnådd. Karaktersystemet som blir brukt og antall på fagskolepoeng. Fagretning, fordypning og tittel på hovedprosjektet. En student som ikke har fullført hele utdanningen kan be om en karakterutskrift som viser beståtte eksamener, prøver og andre vurderinger. Litteratur og tekniske hjelpemiddel Boklisten blir lagt ut på skolen sin nettside ved studiestart. Læringsplattformen itslearning blir benyttet til utlegging av fagstoff, oppgaver, innleveringer og felles informasjon. Studenten må disponere egen PC og kunne nytte vanlige dokumentasjonsvektøy. Organisering og arbeidsformer Utdanningen er bygget opp av emner. Hvert emne tildeles fagskolepoeng etter den relative vekten det har i arbeidsbelastning for studentene og læringsutbytte innenfor utdanningen. Utdanningen har et omfang på 120 fagskolepoeng i et poengsystem som er særskilt for skoleslaget. Det gis 60 fagskolepoeng for læringsutbyttet oppnådd på bakgrunn av ett års bestått fagskoleutdanning på heltid. Ett års fagskoleutdanning på heltid tilsvarer normalt ti måneder. Fagskolepoeng skal brukes ved vurdering av innpassing av utdanning mellom fagskoler og i karakterutskrifter for gjennomførte emner fra fagskoleutdanning. Antallet oppnådde fagskolepoeng skal fremgå av vitnemål. Organisering av emner Redskapsemner Redskapsemnene skal brukes som støtte i utdanningen. Redskapsemnene skal integreres i de øvrige emnene og vil variere fra fordypning til fordypning avhengig av behov. Emnet yrkesrettet kommunikasjon (10 fagskolepoeng) består av: 7

8 Norsk kommunikasjon Engelsk kommunikasjon To fagskolepoeng av yrkesrettet kommunikasjon skal integreres i hovedprosjektet. Emnet realfaglige redskap som utgjør 10 fagskolepoeng består av: Matematikk Fysikk Ledelse, økonomi og markedsføringsledelse (LØM-emnet) LØM-emnet skal gi studentene kompetanse på økonomiske og administrative fagområder, samt innen ledelse. LØM-emnet består av temaene: Markedsføringsledelse Organisasjon og ledelse Økonomistyring Det trekkes veksler på praktisk erfaring fra arbeidslivet, slik at teoretisk kunnskap i størst mulig grad yrkesrettes og integreres i opplæringen. Planen for LØM-emnet dekker Mesterbrevnemndas krav. Grunnlagsemner, fordypningsemner og lokal tilpassing Grunnlagsemner er betegnelsen på emner som er felles for flere fordypninger innen en fagretning. I grunnlagsemner skal det være praktisk laboratoriearbeid, der det er relevant. Fordypningsemner er betegnelsen på emner som er spesifikke for den enkelte fordypning. I fordypningsemner skal det være praktisk laboratoriearbeid, der det er relevant. Lokal tilpassing skal bidra til faglig bredde eller oppfylle opptaksbetingelser for videreutdanning i inn- og utland og/eller bidra til faglig fordypning. Hovedprosjekt To fagskolepoeng av emne B Yrkesrettet kommunikasjon skal integreres i hovedprosjektet. 8

9 Poengfordeling Det enkelte emnes omfang angis i fagskolepoeng. Denne tabellen viser fordelingen av fagskolepoeng i toårige tilbud: Emne Realfaglige redskap Yrkesrettet kommunikasjon LØM-emnet Grunnlags- og fordypningsemner Hovedprosjektet Totalt Fagskolepoeng 10 fagskolepoeng 10 fagskolepoeng 10 fagskolepoeng 80 fagskolepoeng (inkl. lokal tilpassing) 10 fagskolepoeng 120 fagskolepoeng Innhold i utdanningen Omfang Hvert studieår gir 60 fagskolepoeng og omfatter om lag 1750 timer (klokketimer) totalt, både undervisningstimer og studentarbeidstimer (normert tid). Studiet har totalt 120 fagskolepoeng, som tilsvarer 2 års utdanning. Studiet har to gjennomføringsmodeller; 2 års utdanning på dagtid 3 års utdanning nettbasert med ukesamlinger Fordeling av arbeidstimer for utdanningen Utdanningens navn: ELKRAFT Utdanningens antall arbeidstimer totalt: Utdanningens antall fagskolepoeng totalt: Emnenavn og emnets omfang i fagskolepoeng Emne A Realfaglige redskap 10 fagskolepoeng Emne B Yrkesrettet kommunikasjon 10 fagskolepoeng Emne C LØM-emnet 10 fagskolepoeng 3500 timer 120 fagskolepoeng Aktivitet Lærerstyrte aktiviteter / Veiledning 166 Egenstudier 126 Lærerstyrte aktiviteter / Veiledning 166 Egenstudier 126 Lærerstyrte aktiviteter / Veiledning 166 Egenstudier 126 Emne D Lærerstyrte aktiviteter / Veiledning 333 Antall arbeidstimer 9

10 Elektriske systemer 20 fagskolepoeng Emne E Elektroniske systemer 10 fagskolepoeng Emne F Installasjonssystemer og automatiserte anlegg m/faglig ledelse 18 fagskolepoeng Emne G Elkraftproduksjon og distribusjon m/faglig ledelse 17 fagskolepoeng Emne H Lokal tilpassing 15 fagskolepoeng Emne I Hovedprosjekt 10 fagskolepoeng Egenstudier 251 Lærerstyrte aktiviteter / Veiledning 166 Egenstudier 126 Lærerstyrte aktiviteter / Veiledning 299 Egenstudier 225 Lærerstyrte aktiviteter / Veiledning 282 Egenstudier 212 Lærerstyrte aktiviteter / Veiledning 250 Egenstudier 188 Lærerstyrte aktiviteter / Veiledning 166 Egenstudier fagskolepoeng TOTALT 3500 timer Studieplaner Bergen tekniske fagskole utarbeider studieplaner for hvert utdanningstilbud. Studieplanene skal være i samsvar med læringsutbyttebeskrivelsene som er gitt i de nasjonale planene for utdanningen. Studieplanene må dekke NOKUTs krav til godkjenning av utdanningen. Organisering av emner i toårige tekniske tilbud. Emnene består av tema. Det er emnene som er gjenstand for vurdering, ikke temaene. Studieplanen benytter begrepene grunnlagsemner, fordypningsemner, lokal tilpassingsemne, LØMemnet, redskapsemner og hovedprosjekt. Arbeidsformer Arbeidsformene skal være relevante og hensiktsmessige i henhold til læringsutbyttebeskrivelsene for utdanningen. Dette innebærer at studentene i tillegg til faglig utvikling også skal utvikle evne til selvstendig arbeid, kommunikasjon, samarbeid og praktisk yrkesutøvelse. Studentene skal videre 10

11 utvikle evne til å se teknologien i et bredere samfunns- og miljøperspektiv og kunne foreta etiske refleksjoner. Studentene har praktisk erfaring innen egne fagområder, som gir anledning til å legge til rette for erfaringsbaserte læringsformer. Variasjon i valg av læringsmetoder er nødvendig for å oppnå en helhetlig kompetanse som omfatter både kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Tverrfaglig prosjektarbeid er den arbeidsformen som best ivaretar dette. Prosjekt gir gode muligheter for åpne problemstillinger som utfordrer studentene til å søke gode, faglig forsvarlige løsninger, der kreativitet og samarbeid styrkes. Samtidig får veiledning en naturlig plass i gjennomføringen av prosjektene. Andre læringsformer nyttes for å bygge opp under prosjektmetodikken. Gjennom pedagogisk ledelse skal studentene motiveres til selvstendighet og aktiv refleksjon over egen læringsprosess. Det forutsettes at studentene viser initiativ og tar ansvar for egen læring og felles læringsmiljø. Læringsformer Bergen tekniske fagskole legger til rette for læringsformer der studentene kan bruke denne kompetansen. Emne er betegnelsen på minste enhet som skal vurderes med karakter, i tråd med praksis i annen tertiærutdanning. Til hvert emne skal det utarbeides arbeidskrav. Studentenes arbeid i forhold til disse kravene samles i en mappe for hvert emne. Tverrfaglige problemstillinger er det normale i arbeidslivet og er derfor godt egnet til å demonstrere helheten i utdanningen. Arbeid med slike problemstillinger blir da sentralt i studiet. Logg og refleksjon må derfor ha en sentral plass i læringsprosessen. Hospitering i arbeidslivet kan brukes som et ledd i utdanningen. Dette skal da være relevant i forhold til studentens fordypning. Det må utarbeides en plan for hospitering. Mappemetodikk Mappemetodikk benyttes for å få bedre sammenheng og helhet i læringsprosessen. Dette oppnås ved at arbeidsoppdrag ikke er avsluttet i det øyeblikk de er levert, men at det benyttes som et ledd i læringsprosessen og som et grunnlag for veiledning til studenten om hva det må arbeides videre med. Målet er en tettere dialog mellom lærer og student om progresjon og utvikling i læreprosessen. Studenten bør jevnlig føre logg over det som plasseres i arbeidsmappen. Loggen bør inneholde elementer som tidspunkt for når noe blir lagt inn, beskrivelse og egen vurdering av arbeid som er gjort. Skolen vil benytte ulike læringsformer: - lærerstyrt undervisning og forelesninger - prosjektarbeid og prosjektoppgaver (både gruppe og individuelt) 11

12 - individuelle arbeidsoppgaver - presentasjoner - nettbasert undervisning - veiledning - lab-øvelser Til hvert emne blir det satt opp arbeidskrav som skal være gjennomført som grunnlag for vurdering. Deltagelse i undervisningen ved fagskolen er obligatorisk og inngår som en del av arbeidskrav for å kunne stille seg til eksamen. Det er krav om 80 % frammøte. Vurdering Vurderingen skal fremme kontinuerlig læring og utvikling hos studentene, og med felles retningslinjer for vurdering sikres en nasjonal standard som gir studenten likeverdig og god behandling i vurderingsprosessen. Vurderingsformene skal være i samsvar med utdanningens innhold og beskrevet læringsutbytte. Vurderingen foretas på en slik måte at utdanningstilbyder på et sikkert grunnlag kan vurdere studentens læringsutbytte. Studentene skal gis mulighet til å forbedre seg i løpet av studiet og derved erfare at kompetanse i ett emne kan suppleres av kompetanse i et annet emne. Vurderingsgrunnlag Det skal foretas en helhetlig vurdering av kompetansen (kunnskap, ferdighet og generell kompetanse) som studenten har tilegnet seg gjennom studiet. Det skal foretas en vurdering av de enkelte emnene i henhold til oppsatte arbeidskrav. Det settes dermed en emnekarakter for hvert emne. Det skal benyttes bokstavkarakterer. Karakterskalaen går fra A til F, hvor A er beste karakter og F er Ikke bestått. Vurderingen skal fremme en kontinuerlig læringsprosess hos studentene, og refleksjon omkring egen læring er et viktig element. Studentene skal gis mulighet til å forbedre seg underveis i løpet og derved erfare at den første kunnskapen i et emne vil kunne suppleres med ny kunnskap. Studentene skal også kunne reflektere over egen innsats og framgang i emnene og derved oppnå en mer helhetlig forståelse. Vurdering foretas på en slik måte at skolen på et mest mulig sikkert grunnlag kan vurdere om studentene har tilegnet seg den kunnskapen og kompetansen som er skissert i beskrivelsen av læringsutbytte for utdanningen. Gjennomføring av vurderingsprosessen Det skal foretas både underveis- og sluttvurdering. Den kan være både muntlig og skriftlig og skal være dokumentert. Dette kommer i tillegg til den daglige kontakten mellom student og lærer. Underveisvurdering har til hensikt å gi lærerne og studentene informasjon om studentens 12

13 kompetanse slik at veiledningen kan tilpasses studentenes behov. Presise og relevante tilbakemeldinger skal motivere studentene til videre innsats og være til hjelp i læringsarbeidet. Studentene må selv medvirke aktivt i underveisvurderingen. Sluttvurderingen har til hensikt å dokumentere studentens læringsutbytte og oppnådde kompetanse etter endt opplæring. Mappevurdering Når sluttkarakter i emnet fastsettes, blir det gjort på grunnlag av en helhetlig vurdering av studentens innsats. I tillegg til vurderingsmappen vil andre momenter knyttet til studentens kunnskaper, ferdigheter og generelle kompetanse, bli vurdert. Vurdering av hovedprosjektet Hovedprosjektet utgjør et selvstendig emne og gis en egen emnekarakter. Denne fremkommer på grunnlag av en underveisvurdering og en sluttvurdering. Hovedprosjektet avsluttes med en tverrfaglig prosjekteksamen med egen karakter. Vurderingsformer Det skal benyttes bokstavkarakter fra A til F. Karakteren A er beste karakter, og E er dårligste karakter for å bestå eksamen. Karakteren F innebærer at emnet ikke er bestått. Karakterskala for Fagskolane i Hordaland: Symbol Generell, ikke fagspesifikk omtale av vurderingskriterium A B C D E F Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Studenten viser svært gode kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse. Meget god prestasjon. Studenten har veldig gode kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse. Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Studenten har gode kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse. Akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Studenten viser en viss grad av kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse. Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Studenten har oppfylt minimumskravene som blir stilt til kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse. Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Studenten har ikke bestått på grunn av vesentlige mangler når det gjelder kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse. 13

14 Eksamensordning Eksamen blir gjennomført etter følgende minimumsplan: Hovedprosjekt Hovedprosjektet blir avsluttet med en tverrfaglig prosjekteksamen som inneholder et individuelt oppsummeringsnotat og en muntlig eksamen. Det gis en samlet karakter. LØM-eksamen Emnet som omfatter de tre LØM-fagene (organisasjon og ledelse, økonomistyring og markedsføringsledelse) blir avsluttet med en tverrfaglig eksamen. Andre emner Det skal holdes eksamen i minimum 2 av de andre emnene. Dokumentasjon Studenter som fullfører og består en utdanning vil få utdelt vitnemål. Med tanke på internasjonal bruk, skal vitnemålet også merkes med begrepet Vocational Diploma (VD). Vitnemålet skal inneholde: Emner som inngår i utdanningen. Omfang av emner og oppnådd karakter skal føres på vitnemålet. Overordnet læringsutbytte. Omtale av eventuell praksis. Nivå i Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk (NKR) og kvalifikasjonen som ble oppnådd. Karaktersystemet som blir brukt og antall på fagskolepoeng. Fagretning, fordypning og tittel på hovedprosjektet. En student som ikke har fullført hele utdanningen kan be om en karakterutskrift som viser beståtte eksamener, prøver og andre vurderinger. Etter fullført, men ikke bestått fagskoleutdanning utstedes det også karakterutskrift. 14

15 Plan for gjennomføring av: Elkraft, heltid over 2 år ELKRAFT STUDIEENHETER Emnekode Emnenavn Omfang Tema Omfang Omfang Omfang Omfang A Realfaglige redskap 10 fp B Yrkesrettet kommunikasjon 10 fp C LØM-emnet 10 fp D Elektriske systemer 20 fp E Elektroniske systemer 10 fp F G Installasjonssystemer og automatiserte anlegg med faglig ledelse Elkraftproduksjon og - distribusjon med faglig ledelse 18 fp 17 fp H Lokal tilpassing 15 fp I Hovedprosjekt 10 fp Matematikk Fysikk Norsk* Engelsk Organisasjon og ledelse Økonomistyring Markedsføringsledelse Elektroteknikk med laboratoriearbeid Måleteknikk med laboratoriearbeid Tegning, dokumentasjon og regelverk Elektroniske systemer med laboratoriearbeid Nettverkskommunikasjon med laboratoriearbeid Driftstilstands- og feiltilstandsanalyser Elektriske anlegg og -utstyr Styrings- og reguleringssystemer Faglig ledelse (integrert) Elektriske maskin- og omformere Produksjon distribusjon kraftmarkedet Faglig ledelse (integrert) Installatørdrift Matematikk Lab-øvelser Hovedprosjekt Norsk* (2 fp fra emne B integrert) * ,5 8,5 7,5 7,5 5 5 SUM 120 fp

16 Plan for gjennomføring av: Elkraft, nettstøttet over 3 år ELKRAFT Emnekode STUDIEENHETER Emnenavn Omfang Tema Omfang Omfang Omfang Omfang Omfang Omfang A Realfaglige redskap 10 fp B Yrkesrettet kommunikasjon 10 fp C LØM-emnet 10 fp D Elektriske systemer 20 fp E F G Elektroniske systemer Installasjonssystemer og automatiserte anlegg med faglig ledelse Elkraftproduksjon og distribusjon med faglig ledelse 10 fp 18 fp 17 fp H Lokal tilpassing 15 fp I Hovedprosjekt 10 fp Matematikk Fysikk Norsk* Engelsk Organisasjon og ledelse Økonomistyring Markedsføringsledelse Elektroteknikk med laboratoriearbeid Måleteknikk med laboratoriearbeid Tegning, dokumentasjon og regelverk Elektroniske systemer med laboratoriearbeid Nettverkskommunikasjon med laboratoriearbeid Driftstilstands- og feiltilstandsanalyser Elektriske anlegg og -utstyr Styrings- og reguleringssystemer Faglig ledelse (integrert) Elektriske maskin- og omformere Produksjon distribusjon kraftmarkedet Faglig ledelse (integrert) Installatørdrift Matematikk Lab-øvelser Hovedprosjekt Norsk* (2 fp fra emne B integrert) 3,5 3, * 3,5 3, SUM 120 fp

17 Forklaring til modell Struktur og emneoppbygning for 2-årig teknisk fagskole er vist nedenfor. Utdanningen er basert på fire studieenheter. En studieenhet består av emner som utgjør et halvt års arbeid på fulltid. Et emne består av ett eller flere delemner som utfyller hverandre og skal utgjøre en selvstendig enhet i utdanningen. I planen er studentenes arbeidsomfang beskrevet i fagskolepoeng. 60 fagskolepoeng tilsvarer ett årsverk. Hvert skoleår har et arbeidsomfang på ca timer (998 timer er lærerstyrte aktiviteter / veiledning. 752 timer er egenstudier). Det gir totalt 3500 timer på et toårig løp. Redskapsemner Emne A Realfaglige redskap 10 fagskolepoeng Tema Matematikk Fysikk Læringsutbytte Kunnskap Studenten: har kunnskap om sentrale verktøy/metoder for å løse matematikk- og fysikkutfordringer kjenner relevante matematiske begrep og notasjoner kjenner til komplekse tall vet hva derivasjon og integrasjon er og den praktiske tolkingen av dem kjenner til SI-systemets oppbygging kjenner sammenhengen mellom kraft, energi, effekt og virkningsgrad kjenner sammenhengen mellom kraft, akselerasjon og bevegelse langs en rett linje kjenner sammenhengen mellom trykk, temperatur og volum kjenner til sentrale naturlover som Newtons lover, termofysikkens 1. lov og bevaring av energi vet hva ladning, strøm, spenning og motstand er kjenner sammenhengen mellom elektrisitet og magnetisme Ferdigheter Studenten kan: bruke verktøy/metoder i løsning av matematikk- og fysikkutfordringer bruke trigonometri til å beregne lengder, vinkler og areal i vilkårlige trekanter, samt koble dette til polar framstilling av komplekse tall omforme uttrykk, både symbolske og med tall, og løse likninger med reelle og komplekse tall, ulikheter og ligningssystem av første og andre grad og enkle likninger med eksponential- og logaritmefunksjoner derivere og integrere polynomfunksjoner uten bruk av kalkulator behandle polynomfunksjoner og andre funksjoner som beskriver praktiske situasjoner i elkraft, spesielt sinus- og eksponentialfunksjonen, ved å fastsette nullpunkt, 17

18 ekstremalpunkt, skjæringspunkt og bestemt integral, samt tolke den praktiske verdien av resultatene sjekke om enhetene stemmer i en utregning beregne resultantkrefter og likevekt i et system utføre beregninger på systemer i rettlinjet bevegelse med konstant akselerasjon gjøre beregninger med mekanisk energi gjøre beregninger med tilstandslikningen og oppdrift utføre kalorimetriske beregninger behandle innsamlede data, presentere disse, samt vurdere nøyaktighet og gyldighet av resultatene bruke formelsamlinger og tabeller på en hensiktsmessig måte løse problemer formulert som tekst knyttet til elkraft Generell kompetanse Studenten kan: presentere problemløsningen på en oversiktlig og forståelig måte vurdere rimeligheten av resultater bruke realfag til å løse problemer knyttet til elkraft velge hensiktsmessig matematisk verktøy/metoder til teknisk problem knyttet til elkraft Undervisningsformer Undervisningen gjennomføres som tavleundervisning med assistert regning av oppgaver. Studentene har oppgaver som skal regnes/utføres mellom undervisningstimene. Mellom undervisningstimene er lærer tilgjengelig for spørsmål angående faget. Undervisningsplan for hva som skal gjennomgås og oppgaver som vil bli benyttet i undervisningen er tilgjengelig for studentene på itslearning. Forelesningsnotater som benyttes i forelesningen er tilgjengelig på itslearning. Disse er tilgjengelig i forkant av undervisningen. Logg på hva som er blitt undervist og hva som skal undervises er tilgjengelig for studentene på itslearning. Undervisningen baseres i stor grad på lærebøker som utgangspunkt for klasseromsundervisning med forelesning, arbeid med oppgaver, og oppgaveløsning på tavlen. I tillegg blir det brukt videoer relatert til aktuelt lærestoff og hvis relevant gjennomføres laboratorieøvelser. Vurderingsformer Studentene vurderes ut fra innleveringer, gjennomførte prøver og engasjement og utvikling i timene. Karakterer gis iht. fagskolens karakterskala. Prøver, emneprøver, innleveringer, og vurdering av innsats og interesse legges til grunn for vurderingen. Avsluttende emneprøve. 18

19 Arbeidskrav Tema Innlevering Prøve Emneprøve Matematikk 3 4 Fysikk Emne B Yrkesrettet kommunikasjon 10 fagskolepoeng (hvorav 2 fp legges til hovedprosjekt) Læringsutbytte Tema Norsk kommunikasjon Engelsk kommunikasjon Kunnskaper god muntlig og skriftlig kommunikasjon generelt og innenfor yrkesområdet med bruk av varierte metoder og hjelpemidler skille mellom formell og uformell kommunikasjon betydningen av god kommunikasjon i tverrfaglig samarbeid og prosjektarbeid syntaktiske, grammatiske, språklige, stilistiske og grafiske virkemidler i tekster regler for deltagelse og ledelse i formelle og uformelle møter retorikk kommunikasjon med tanke på tverrkulturelt samarbeid på arbeidsplassen hvordan ulike budskap kommuniseres gjennom sosiale medier og massemedia Ferdigheter å bruke språket som verktøy i skriftlig kommunikasjon i formelle tekster som brev, søknad, instruksjon, beskrivelse, rapport, prosjektrapport, referat, debattinnlegg, artikkel og essay å bruke språket som verktøy i muntlig kommunikasjon som faglig diskusjon, debatt, foredrag, presentasjon, instruksjon og møte og forhandlingsteknikk å bruke relevant fagterminologi innen yrkesrettet kommunikasjon presis formidling av faginnhold å sette opp agenda, planlegge, gjennomføre og skrive referat fra møter å planlegge, strukturere og gjennomføre ulike former for presentasjoner å bruke mål og mottakeranalyse i forskjellige sammenhenger å gjenkjenne og bruke retoriske virkemidler å reflektere, drøfte og resonnere både muntlig og skriftlig å anvende informasjon fra tradisjonelle og digitale kilder korrekt, samt være kritisk til kildeopphav og egen og andres kildebruk å føre en diskusjon og argumentere for egne synspunkt både skriftlig og muntlig. 19

20 å vurdere og å være kritisk til sin egen og andres språkbruk i generell og yrkesrettet kommunikasjon Generell kompetanse Studenten skal: kunne kommunisere skriftlig og muntlig på en hensiktsmessig måte på både norsk og engelsk ha kompetanse i korrekt kildebruk og bevisst og kritisk bruk av internett som kilde til informasjon og kunnskap ha god kommunikativ kompetanse for å kunne skape relasjoner til både interne og eksterne aktører i bransjen, og ha et kritisk og reflektert forhold til bruk av språket i eget yrke på en reflektert og begrunnet måte kunne bruke sine kunnskaper og ferdigheter i kommunikasjon ved planlegging og gjennomføring av ulike arbeidsoppgaver i bransjen/yrket kunne finne, vurdere, bruke og henvise til informasjon og fagstoff og fremstille dette slik at det belyser en problemstilling kunne reflektere over etiske problemstillinger i yrkessammenheng 20

21 Undervisningsformer Par/ gruppearbeid for å aktivere og øke ordforråd. Klassediskusjoner for å oppøve evnen til å formidle budskap og argumentere i forsamlinger av en viss størrelse. Klasseundervisning av tema som studentene vanskelig kan forventes å tilegne seg på egen hånd spesielt grammatiske og syntaktiske emner. Innføring i sosial og kulturell kompetanse som forberedelse for fremtidig arbeidssituasjon i internasjonale miljø. Prosjektarbeid med muntlig fremføring og skriftlig sammendrag der studentene velger tema som er relevante og interessante for sin spesifikke utdanning. Studentene oppfordres til å bidra aktivt med faglige innspill som er av interesse. Videre lærerstyrt undervisning/forelesning av nytt stoff, gruppearbeid med påfølgende diskusjoner, eget arbeid med oppgaver i timene, to større prosjektarbeid i grupper med innlevering av skriftlig rapport og muntlig fremføring, individuelle innleveringer og prøver. Det varieres i ulike metoder underveis. Målet er at studentene får være mest mulig i aktivitet og ser at undervisningen/timene er relevante og til stor nytte. Vurderingsformer Aktiv deltakelse i timene vurderes sammen med evnen til klar og entydig formidling av et budskap. Muntlig uttrykksform og skriftlig kompetanse. Prøver, presentasjoner og sammendrag. Studentene bør forberedes på en yrkeskarriere hvor kommunikativ kompetanse er svært viktig. Det foretas en helhetlig vurdering av den enkelte student basert på aktivitetene gjennom året, men det som i hovedsak måles er studentenes nivå på slutten av 2.termin. Det betyr at skriftlig innlevering i oktober, blir mindre vektlagt enn det som kommer inn på slutten av året. De aktivitetene som det blir gitt karakter på, følger arbeidskravene i emnet. De har individuelle innleveringer/prøver med karakter, muntlige presentasjoner med karakter, prosjektoppgaver (gruppekarakter) og en større emneprøve mot slutten av skoleåret. I tillegg blir det gitt øvingsoppgaver med godkjent/ikke godkjent underveis. Avsluttende emneprøve. Arbeidskrav Tema Prøver Presentasjon Emneprøve Norsk kommunikasjon 2 Engelsk kommunikasjon

22 Ledelse, økonomi og markedsføringsledelse (LØM) Emne C LØM-emnet 10 fagskolepoeng Læringsutbytte Tema Markedsføringsledelse Økonomistyring Organisasjon og ledelse Kunnskaper Studenten har kunnskap om: personers og bedrifters kjøpsatferd bedriftsetablering forretningsplanens innhold markedsplanens innhold organisasjons-, ledelses- og motivasjonsteorier bedriftens psykososiale arbeidsmiljø ulike bedriftskulturer relevante lover og forskrifter innen bransjen bedriftens ulike kostnader og inntekter ulike økonomiske planleggings- og styringsverktøy etiske og miljømessige problemstillinger innen bransjen regnskapssystemets oppbygning Ferdigheter Studenten kan: utarbeide en markedsplan utføre personaladministrative oppgaver innhente og formidle faglig informasjon utarbeide resultat- og likviditetsbudsjetter samt foreta budsjettkontroll og avviksanalyse utarbeide relevante kalkyler tilpasset aktuelle problemstillinger i små og mellomstore bedrifter analysere et regnskap og utarbeide forslag til tiltak bruke relevant verktøy i forbindelse med investerings-, produktvalg- og dekningspunktanalyser ta lederansvar for grupper, prosjekter, avdelinger og bedrifter planlegge og gjennomføre organisasjonsutviklingstiltak Generell kompetanse Studenten skal: kunne anvende økonomisk-administrativt planleggings- og styringsverktøy, samt anerkjent teori for å ivareta ledelsesfunksjoner i en organisasjon 22

23 kunne vise samfunnsansvar når det gjelder etiske, juridiske og miljømessige utfordringer innen bedriftsledelse Undervisningsformer Emnet LØM undervises ved forelesninger i klassen og ved skriftlig arbeider som studenter utarbeider enten individuelt eller i grupper. Studentene jobber med caser fra næringslivet innen både organisasjon, ledelse, markedsføringsledelse og økonomistyring. Studentene løser også oppgaver som er tilknyttet de forskjellige emnene og får veiledning på disse under skriving og etter innlevering. Alt leveres via digitale medier og kommenteres der. Studentene har også muntlige presentasjoner for klassen vha. presentasjonsverktøy der de presenterer sine løsninger på caseoppgaver for sine medstudenter og lærer. Lærer gjennomfører også quiz er som er utviklet på Kahoot (digital quiz app) der studentene deltar i konkurranser for å teste sine kunnskaper innen emnet. Studentene får lekser der de skal lese fagtekster hjemme og løse oppgaver som sendes inn til kommentarer og vurdering. Studentene jobber mye med regneark (Excel) innen økonomistyring for å få en god forståelse av økonomiske beslutninger. Studentene jobber både individuelt og i grupper når de arbeider med oppgaver og caser. Tanken er at det er god læring for den enkelte student å få erfaring med samarbeid med andre i å planlegge, gjennomføre og rapportere om et gruppeprosjekt. Vurderingsformer Studentene vurderes basert på arbeidskravene i form av temaprøver og emneprøve, dessuten en emneinnlevering. Dette gjennomføres ved å ha skriftlig prøve i hvert tema. Den første prøven er gruppeprøve der to og to studenter løser en prøve sammen og leverer felles besvarelse. På denne måten får studentene trening i å utrykke seg muntlig om temaet og har muligheten til å lære av hverandre under prøven, reflektere over faget og la det munne ut i et felles skriftlig besvarelse. Emneprøven blir gjennomført ved å ha en prøveeksamen ca. 1 måned før eksamen ved at studentene har en produksjonsdel som de utfører utenfor skolen med hjelpemidler tilgjengelig i to dager og deretter en dokumentasjonsdel som skrives på fagskolen på 4 timer uten hjelpemidler. Denne prøveeksamen er tverrfaglig og mest mulig lik den nasjonale eksamen som er obligatorisk for alle studentene. (ikke trekkfag). Emneinnlevering er en eller flere innleveringer der tverrfaglige temaer inngår. På grunnlag av studentenes prestasjoner på disse arbeidskravene settes individuelle mappekarakterer. Avsluttende emneprøve. Arbeidskrav Tema Prøver Innlevering/Presentasjon Emneprøve Markedsføringsledelse 1 Økonomistyring Organisasjon og ledelse 1 23

24 Grunnlagsemner Emne D Elektriske systemer 20 fagskolepoeng Tema Elektroteknikk med laboratoriearbeid Måleteknikk med laboratoriearbeid Tegning, dokumentasjon og regelverk Læringsutbytte Kunnskap Studenten: forstår grunnleggende lover, samt virkemåte og oppbygging av relevante kretselementer og systemer har innsikt i aktuelle beregningsmetoder for ulike kretselementer og systemer kan forklare begrepet EMC og betydningen for samspill mellom elektriske apparater kan forklare hva som er karakteristisk for nettsystemene IT, TN og TT har kunnskap i måleteknikk og i aktuelle målemetoder har innsikt i kalibrering og hvilke krav som stilles til nøyaktighet ved en kalibrering har kunnskap om sentrale måletekniske prinsipper og vet hvilke krav som stilles til målingen kan oppdatere seg på nye måletekniske metoder og problemstillinger skal kjenne til flere relevante tegne- og dokumentasjonsprogrammer som brukes i industrien, og vite hvilke program som er mest brukt til de forskjellige tegning- og dokumenttypene har kunnskap om symboler og oppbygging av styre- og hovedstrømsskjema skal kjenne til hvordan man leser og forstår mekaniske tegninger har kunnskap om Hook-Up diagram, og hvor/hvorfor disse brukes har kunnskaper om krav til oppdatering og framstilling av dokumentasjon innen fagområdet elektro, samt kan forstå og bygge videre på dokumentasjon fra andre fagområder har innsikt i de dokumentasjonsstandarder og -normer som til enhver tid er relevante for studentens fagretning har kunnskap om de vanligste forkortninger og symboler som er knyttet til dokumentasjonsformene P&ID, Cause & Effect og datablader har kunnskap om hvordan nummereringen av apparatur og utstyr gjøres i henhold til gjeldende industriell praksis har oversikt over regelverk og forskrifter som er relevante for elektroteknisk arbeid Ferdigheter Studenten: har forståelse for begreper og beregningsmetoder i elektroteknikken forstår fundamentale elektrotekniske lover kan anvende simuleringsprogram som hjelpemiddel for analyse av elektriske kretser 24

25 kan beregne, simulere, koble opp og verifisere elektrotekniske kretser kan bruke metoder for analyse av elektriske kretser kan regne på elektrisk motstand i ledere kan utføre beregninger på serie- og parallellkoplinger av resistanser kan beregne effektuttaket og energiforbruket i likestrøm kretser kan gjøre rede for magnetiske feltbegreper og sammenhenger kan beregne ladning og spenninger ved serie- og parallellkoplinger av kapasitanser kan beregne kapasitans og inn- og utkoplingsforløp i kapasitive koplinger kan gjøre rede for elektrostatiske felts miljøpåvirkning kan gjøre rede for elektrostatiske feltbegreper og sammenhenger kan beregne magnetisk flukstetthet og feltstyrke samt elektrisk induksjon kan beregne induktans og inn- og utkoplingsforløp i induktive koplinger kan gjøre rede for magnetiske felts miljøpåvirkning kan gjøre beregninger på sinusformede strøm- og spenningsstørrelser kan gjøre beregninger og målinger av faseforhold og impedans i RLC kretser kan gjøre beregninger og måling av effektforhold i enfasekretser og trefasekretser kan beregne resonansforhold i serie- og parallellkretser kan utføre beregninger og målinger på trefasesystemer med symmetriske belastninger kan vurdere bruk av måleutstyr i forbindelse med målinger på ulike elektriske kretser kan utføre målinger på elektriske kretselementer og systemer med relevant måleutstyr, og tolke måleresultatene riktig kan gjøre rede for valg av måleprinsipper og vurdere om en måling er god kan utføre kalibreringer av utstyr har gjennom praktiske målinger, anvendt sine faglige kunnskaper og reflektert over gjennomføringen, skriftlig og muntlig kan treffe begrunnende valg når det gjelder valg av måletekniske metoder kan koble opp relevant måleteknisk utstyr (for sitt fagområde), feilsøke og teste dette kan finne fram til relevant informasjon i manualer og relevant dokumentasjon i forbindelse med oppsett og installasjon av måleutstyr kan fremstille og oppdatere tegninger og dokumentasjon innen eget fagområde kan utarbeide planer og instrukser, samt bygge videre på dokumentasjon fra andre fagområder kan bruke relevante elektroniske tegneverktøy til framstilling og systematisering av dokumentasjon kan anvende datablader til å differensiere og velge ut det utstyr som passer best til den enkelte situasjon kan tegne opp blokkskjema over prosesser, datanettverk og reguleringssystemer, og kan bruke dette som et ledd i den øvrige dokumentasjonen i prosjektoppgaver kan lese og produsere P&ID og Cause & Effect etter gjeldende tegneregler og normer kan produsere Hook-Up diagrammer for oppkobling og montasje av relevant utstyr kan anvende relevant dataverktøy for å fremstille dokumentasjon, og vurdere hvilket program som passer best til den enkelte dokumentasjonsformen 25

26 kan tegne styre- og hovedstrømskjema etter gjeldende normer Generell kompetanse Studenten skal: ha kompetanse til å vurdere, og bruke elektroteknisk utstyr kunne bruke sin kompetanse sammen med andre, også for videre læring innen elektrofaget kunne planlegge oppsett og testing av en måleteknisk arbeidsoppgave alene og i gruppe i tråd med de krav som stilles til prosessen kunne fremstille og oppdatere tegninger og dokumentasjon innen eget fagområde ha oversikt over standarder og symboler innen forskjellige fagområder Undervisningsformer Klasseromsundervisning med forelesning, arbeid med oppgaver, oppgaveløsning på tavlen, demonstrasjoner, video relatert til aktuelt lærestoff, laboratorieøvelser, miniprosjekt (gruppevis), arbeide med Autocad for å tilegne seg kunnskaper og lære seg verktøy for fremstilling av tegninger og nødvendige dokumenter. Vurderingsformer Temaprøver, emneprøver, laboratorierapporter, innleveringer, fremføring av miniprosjekt, vurdering av innsats og interesse. Avsluttende emneprøve. Arbeidskrav Tema Prøver Lab. oppgaver Emneprøve Elektroteknikk med laboratoriearbeid 3 5 Måleteknikk med laboratoriearbeid 1 3 Tegning, dokumentasjon og regelverk

27 Emne E Elektroniske systemer 10 fagskolepoeng Læringsutbytte Tema Elektroniske systemer med laboratoriearbeid Nettverkskommunikasjon med laboratoriearbeid Kunnskap Studenten: forstår oppbygging og virkemåte til analoge og digitale systemer forstår ulike metoder for elektronisk kommunikasjon og overføring av signaler mellom enheter har kunnskap om kvalitetsvurdering av kommunikasjonsløsninger og dimensjonering av analoge og digitale systemer har kunnskaper om komponenter og kretser basert på analog- og digitalteknikk i måleog styresystemer kan forklare bruken av forskjellige typer minnekretser kan forklare oppbygningen av mikroprosessorbaserte systemer kan forklare bruken av integrerte effektforsterkere kan forklare prinsippene for forskjellige typer kraftforsyninger kan forklare metoder som brukes til å redusere støy i kretsløsninger har kunnskap om kommunikasjonsformer som feltbus, seriell kommunikasjon og TCP/IP, og hvordan disse anvendes i industrien kan vurdere kommunikasjonsformer som feltbus, seriell kommunikasjon og TCP/IP opp mot hverandre i forhold til gjeldende normer og krav har kunnskap om adressering, oppsett av aktuelle industrielle protokoller og dataoverføring har kunnskap om hvilke kabler som benyttes innen feltbus-, seriell- og TCP/IPkommunikasjon i relevant industri, og fordeler/ulemper ved disse har kunnskap om oppbyggingen av datakommunikasjonssystemer kan gjøre rede for de mest benyttede former for overføring av digitale signaler, og når de forskjellige metoder er hensiktsmessige å bruke Ferdigheter Studenten: kan beregne, simulere, koble opp og utføre målinger med relevant måleutstyr på elektroniske systemer og tolke måleresultatene riktig kan koble og tolke elektronisk kommunikasjon og overføring av signaler mellom enheter kan verifisere beregninger og systemer med simuleringsverktøy og måletekniske øvinger forstår virkemåten til logiske elementer kan anvende Boolsk algebra som en metode for optimalisering av kretser forstår bruken av integrerte digitale kretser forstår virkemåten til sekvenskretser 27

28 kan gjøre rede for bruken av programmerbare logiske kretser forstår bruken av mikrokontrollere i enkle måle- og styringssammenhenger kan gjøre rede for bruken av datalogging og bruke logging i måleoppgaver kan konfigurere mikroprosessorbasert måle- og styreutstyr forstår virkemåten til analoge komponenter kan beregne, koble opp og bruke operasjonsforsterkere i analoge forsterkerkoblinger kan analysere behov for kjøling av komponenter kan gjøre rede for ulike prinsipper for A/D- og D/A-omforming kan praktisk anvende ulike typer av aktuelle protokoller og treffe begrunnende valg av disse koble opp ulike typer av grensesnitt og konfigurere forskjellige typer aktuelle styreprogrammer kan sette opp et nettverk med multiple enheter, og begrunne valg av nettverksløsning og topologi kan finne og henvise til informasjon og fagstofrelatert til de praktiske gjennomføringer som utføres kan utføre grunnleggende feilsøking av elektroniske systemer Generell kompetanse Studenten skal: kunne differensiere mellom forskjellige typer kommunikasjon brukt i industrien, og vurdere disse opp mot hverandre ha grunnleggende kompetanse for å vurdere hvilke kommunikasjonsformer som skal brukes mot forskjellige applikasjoner og bruksområder ha kunnskaper om oppbyggingen av nettverks- og kommunikasjonssystemer. kunne bruke sin kompetanse sammen med andre, og så for videre læring innen elektrofaget har tilegnet seg kompetanse for videre læring, utvikling og samarbeid Undervisningsformer Klasseromsundervisning med forelesning, arbeid med oppgaver, oppgaveløsning på tavlen, demonstrasjoner, video relatert til aktuelt lærestoff, laboratorieøvelser og miniprosjekt (gruppevis). I Nettverkskommunikasjon bruker vi maskinvare og programvare (operativsystemer, cmd-program og Powershell) for å lære om oppbygning, drift og vedlikehold av datanettverk. I elektroniske systemer bruker vi Multisim til å simulere elektroniske komponenter og kretser. Vurderingsformer Temaprøver, emneprøver, innleveringer, fremføring av miniprosjekt, vurdering av innsats og interesse. Avsluttende emneprøve. 28

29 Arbeidskrav Tema Prøver Lab. oppgaver / innleveringer Elektroniske systemer med laboratoriearbeid 1 5 Nettverkskommunikasjon med laboratoriearbeid 1 4 Emneprøve 1 Fordypningsemner Emne F Installasjonssystemer og automatiserte anlegg med faglig ledelse 18 fagskolepoeng Læringsutbytte Tema Elektriske anlegg og utstyr Styrings- og reguleringssystemer Driftstilstands- og feiltilstandsanalyser Faglig ledelse (integrert) Kunnskap Studenten har kunnskap om: lystekniske definisjoner, normer og standarder varmetekniske definisjoner, normer og standarder formler og systemer for automatiserte anlegg styring, regulering og kombinatoriske koplinger forskjeller og likheter mellom relestyring og programmerbar styring dokumentasjon av ulike typer styringer, og programmerbare styringer metoder for å løse regulerings-tekniske oppgaver praktisk arbeid i et elektro-laboratorium når det gjelder oppkoplinger av systemer og simulering hvilke utdanning og erfaring som er nødvendig og som kreves for den enkelte stilling hvilke menneskelige egenskaper som trengs for å få riktig person til riktig stilling medarbeidersamtalen som verktøy hvilke lover, forskrifter, normer og standarder som gjelder for ulike grener i elektrobransjen arbeidsavtaler og arbeidsreglement etiske regler for sitt forhold til medarbeidere, ledere, kunder, leverandører, offentlige organ og finansinstitusjoner faren for korrupsjon og mislighold hvilke selskapsformer som blir brukt i de ulike grener i el.bransjen krav, plikter og ansvar til enkeltmedlem og hele styre i aksjeselskap som opptrer på vegne av eier og/eller bruker i samsvar med lover og forskrifter bransjen hvilke krav og plikter eieren har i enkeltpersonforetak i samsvar med lover og forskrifter rolledeling mellom eier styre daglig leder og avdelingsleder i aksjeselskap som både sikrer en effektiv organisering, et godt arbeidsmiljø og et godt omdømme 29