STUDIEPLAN. fagskoleutdanning i elektro med fordypning: Automatisering TRONDHEIM TEKNISKE FAGSKOLE. for

Transkript

1 TRONDHEIM TEKNISKE FAGSKOLE STUDIEPLAN for fagskoleutdanning i elektro med fordypning: Automatisering Studieplanen bygger på rammeplan for linje for elektro 2-årig teknisk fagskole

2 Innhold 1.0 Generelt om fagskoleutdanning i tekniske fag 2.0 Linjen for elektro mål og opptakskrav 2.1 for utdanningen 2.2 Opptakskrav 3.0 Organisering av studiet med arbeids- og vurderingsformer 3.2 Organisering av automatisering 3.3 Arbeidsformer 3.4 er 5.0 skoleutdanning i automatisering Studieenhet: Kommunikasjonsfag: Realfag Modul 1: Linjefag Modul 2: Lokalt valg Studieenhet Modul 3: LØM-fag Modul 4: Linjefag Modul 2: Lokalt valg Norsk Engelsk Fysikk Matematikk Nettverkskommunikasjon Organisasjon og ledelse Økonomistyring Markedsføringsledelse Elektroteknikk Elektroniske systemer Studieenhet Modul 5: Linjefag eteknikk Tegning og dokumentasjon Modul 6: Fordypning AU Instrumentering Energitekniske komponenter Modul 9: Lokale valg AU Studieenhet Modul 7: Fordypning AU Styring Modul 8: Hovedprosjekt Operatørstøttesystemer Reguleringsteknikk 2

3 1.0 GENERELT OM FAGSKOLEUTDANNING I TEKNISKE FAG Tilbudet av fagteknikerutdanningen i Norge er omfattende og skal være tilpasset det teknologiske samfunnets behov for svært mange typer fagteknikerkompetanse. Utdanningene er organisert i en rekke linjer med fordypninger. Utdanningene består av 4 studieenheter som normalt går over to år. Alle som fullfører og består utdanningen får tittelen fagtekniker. I Lov om fagskoler slås det i 1. Formål og virkeområde, fast hva som menes med fagskoleutdanning: Med fagskoleutdanning menes korte yrkesrettede utdanninger som bygger på videregående opplæring eller tilsvarende realkompetanse, og som har et omfang tilsvarende minimum et halvt studieår og maksimum to studieår. Fullført toårig fagteknikerutdanning gir også muligheter til å fortsette i høgskoler for å få den akademiske graden bachelor i ingeniørfag, Formålet er å utdanne reflekterte yrkesutøvere som er kvalifisert for å ivareta tekniske oppgaver og lederoppgaver, i hele samfunnet. Etter fullført studium skal fagteknikeren kunne tilfredsstille ulike nasjonale og internasjonale krav. Utdanningen skal legge grunnlaget for livslang læring og kontinuerlig omstilling. Studiet skal utvikle studentene til reflekterte yrkesutøvere. Studentene skal etter gjennomført utdanning ha et grunnlag for livslang læring og kontinuerlig omstilling. Gjennom studiet skal studenten utvikle faglig kompetanse, som de skal bygge på og videreutvikle i sitt arbeid som fagtekniker. Dette skjer gjennom å planlegge, lede og kontrollere egne arbeidsoppgaver og arbeid som utføres av andre i henhold til gitte krav og spesifikasjoner, hvor det reflekteres over gjennomførte oppdrag. sosial kompetanse, slik at han/hun kan samarbeide med medarbeidere, utvikle team lede og delta i gruppeprosesser og utvikle arbeidsmiljø som er både trygt og utfordrene og som tilfredsstiller krav til helse, miljø og sikkerhet. Sosial kompetanse er også en forutsetning for å kunne samarbeide med kolleger, ledelse og faglig miljø. ferdigheter i å bruke IKT i lærings- og utviklingsprosesser, å beregne, kalkulere og styre økonomiske og administrative gjøremål, samt organisere, lede, dokumentere og vurdere lærings- og utviklingsprosesser. holdninger som bevisstgjøres og synliggjøres gjennom arbeid og i relasjoner med kolleger, ledelse og faglig miljø 3

4 Linjen for elektro med fordypning automatisering Beskrivelse av utdanningstilbudet. En fagteknikers arbeidsoppgaver innenfor faget elektro spenner over et vidt felt. Arbeid med elektrisk og elektronisk utstyr krever stor grad av nøyaktighet, og det setter store krav til utøveren. For en fagtekniker vil det dessuten være viktig å kunne kombinere teoretiske kunnskaper med praktiske erfaringer for å utføre arbeid på en teknisk og økonomisk forsvarlig måte. I arbeid som fagtekniker vil du være med på å sette i drift systemer som griper inn i andre personers hverdag, og det er derfor viktig å kunne ha en helhetlig forståelse for faget og samfunnet rundt oss. Som mellomleder vil en fagtekniker ha behov for å kunne kommunisere med alle nivåer innenfor en organisasjon, og det vil også være nødvendig å kommunisere med bedrifter utenfor egen organisasjon. Med den internasjonalisering vi ser i dag, vil slik kommunikasjon ofte ikke være på norsk, og en fagtekniker må derfor kunne beherske minst ett fremmedspråk så godt at faglig kommunikasjon kan foregå også utover landets grenser. teknikeren vil med sin bakgrunn og teoretiske kunnskaper være et naturlig bindeledd mellom de som praktisk og de som teoretisk utøver faget. teknikeren må derfor ha gode samarbeids- og kommunikasjonsevner. Det er også viktig at fagteknikeren har innsikt i og kunnskaper om økonomi og personaladministrasjon, slik at hun kan utføre arbeidsoppgaver som kombinerer dette med tekniske disipliner. I arbeidssituasjoner der fagteknikeren er ansvarlig for egen og andres sikkerhet, er det nødvendig å ha kunnskaper om helse og miljø slik at dette kan bli ivaretatt på en forsvarlig måte. Der arbeidsplassen påvirker det ytre miljøer må fagteknikeren bidra til at miljømessige skader minimaliseres, og hun må arbeide for at ugunstig miljøpåvirkning opphører. teknikerutdanningen skal motivere dyktige fagfolk til å utdanne seg videre på høgskolenivå for at viktig kunnskap om praktisk gjennomføring av arbeidsoppgaver skal tilflyte dette sjiktet. Kombinasjonen av praktisk erfaring og teoretisk kunnskap vil være av uvurderlig betydning for de veivalg framtidens ledere skal kunne ta for passasjerer på teknikkens tog. fordypning automatisering Automatisering som disiplin har et sterkt tverrfaglig preg. området har utviklet seg fra mekanisering av tunge operasjoner i industrien til å være et nesten altomfattende begrep, sterkt preget av utviklingen innen elektronikk og databehandling. I dag dekker automatiseringsbegrepet nærliggende fag som teknisk kybernetikk, reguleringsteknikk, styring, prosesskontroll og overvåking. Et automatisert anlegg slik det er lagt til grunn i denne læreplanen, grenser på den ene siden mot de administrative systemene som for eksempel produksjonsplanlegging og vedlikehold, og på den andre siden mot den prosess som skal automatiseres. Læreplanen omhandler den teknologi og bakenforliggende teori som dekker disse områdene. I tillegg er måleteknikk et vesentlig element. En fagtekniker med fordypning innen automatisering kan lede og være ansvarlig for planlegging og gjennomføring av arbeid i automatiserte anlegg. Å få et automatisert anlegg til å fungere krever bred helhetstenking som omfatter både teoretiske kunnskaper og praktiske ferdigheter. 4

5 2.0 LINJEN FOR ELEKTRO MÅL OG OPPTAKSKRAV Heltidsstudium ved Trondheim tekniske fagskole 2.1 MÅL FOR UTDANNINGEN Automatiseringstekniker Kompetanse Kompetanse automatiseringstekniker oppnås etter fullført og bestått 1. og 2. semester. Dette gir 60 fagskolepoeng. Dokumentert delkompetanse Kompetansebevis gis som dokumentasjon for fullført modul. Karakterbevis gis som dokumentasjon for bestått fag. Som ferdig fagtekniker med fordypning automatisering skal du kunne: -Planlegge og prosjektere automatiserte anlegg og prosesser -Drifte og vedlikeholde automatiserte anlegg -Installere og reparere automasjonsteknisk utstyr -teknikeren må kunne arbeide nøyaktig og systematisk alene og i samarbeid med andre. -En fagtekniker må kunne forstå hvordan forsvarlig anleggsikkerhet kan ivaretaes. Som fagtekniker med automatisering som fordypning, kan du lede og være ansvarlig for planlegging og gjennomføring av arbeid i automatiserte anlegg. For å få et automatisert anlegg til å fungere kreves en bred helhetstenkning som omfatter teoretiske kunnskaper, kreativitet og praktiske ferdigheter. Aktuelle arbeidsområder for en fagtekniker innen automatisering kan være: -Driftsledere for automatiserte prosesser -Rådgivende ingeniører -Konstruksjon av automatisert utstyr -Utdanningsinstitusjoner -Salg og service av tekniske hjelpemidler og systemer 2.2 OPPTAKSKRAV For opptak kreves relevant fagbrev eller minst 5 års relevant praksis. Søkere med fagbrev/svennebrev før Reform-94, eller bare med praksis, må i tillegg ha realkompetanse i allmenne fag, ikke eldre enn 10 år, tilsvarende VK1-nivå. Søkere kan også tas opp til studiet på bakgrunn av realkompetansevurdering, hvor følgende tre punkter vektlegges; - omfang av yrkespraksis - relevans av utdanning - søkerens egenvurdering jfr. egenerklæringsskjema som fås ved henvendelse til skolen. Det er mulig for studenten å søke om fritak for ett eller flere fag dersom han/hun kan dokumentere at de har tilsvarende faglig nivå fra før. 5

6 3.0 ORGANISERING AV STUDIET MED ARBEIDS- OG VURDERINGSFORMER Toårig fagteknikerutdanning består av fire studieenheter som inneholder flere moduler. Disse består av et eller flere fag. Til sammen utgjør utdanningen 120 fagskolepoeng: 3.2 Organisering av fordypning automatisering Fordypning: AUTOMATISERING 1. STUDIEENHET POENG 2. STUDIEENHET POENG MODUL1: LINJEFAG 4 MODUL3: LØM-FAG 14 NETTVERKSKOMMUNIKASJON 4 ORGANISASJON OG LEDELSE 5 KOMMUNIKASJONSFAG 12 ØKONOMISTYRING 6 NORSK 9 MARKEDSFØRINGSLEDELSE 3 ENGELSK 3 MODUL4: LINJEFAG 15 REALFAG 10 ELEKTROTEKNIKK 9 FYSIKK 4 ELEKTRONISKE SYSTEMER 6 MATEMATIKK 6 MODUL2: LOKALT VALG 1 MODUL2: LOKALT VALG 4 FYSIKK Fordypning FYSIKK Fordypning 1 MATEMATIKK Fordypning MATEMATIKK Fordypning 1 IKT OG DATATEKNIKK IKT OG DATATEKNIKK 2 SUM FAGSKOLEPOENG 30 SUM FAGSKOLEPOENG STUDIEENHET - AU POENG 4. STUDIEENHET - AU POENG MODUL5: LINJEFAG 9 MODUL7AU: LINJEFAG AU 24 MÅLETEKNIKK 4 STYRING 9 TEGNING OG DOKUMENTASJON 5 OPERATØRSYSTEMER 5 MODUL6AU: LINJEFAG AU 16 REGULERINGSTEKNIKK 10 INSTRUMENTERING 8 MODUL8AU: HOVEDPROSJEKT 6 ENERGITEKNISKE KOMPONENTER 8 SUM FAGSKOLEPOENG 30 MODUL9AU: LOKALT VALG 5 STUDIEKOMPETANSE MATEMATIKK SUM FAGSKOLEPOENG 30 6

7 Eksempel på gjennomføringsplan for teknisk fagskole elektro med fordypning automatisering og som gir kompetanse som fagtekniker etter gjennomført og bestått 2 år: Fordypning: AUTOMATISERING 1. semester HØST POENG 2. semester - VÅR POENG MODUL1: LINJEFAG 2 MODUL1: LINJEFAG 2 NETTVERKSKOMMUNIKASJON 2 NETTVERKSKOMMUNIKASJON 2 MODUL4: LINJEFAG 8 MODUL4: LINJEFAG 7 ELEKTROTEKNIKK 5 ELEKTROTEKNIKK 4 ELEKTRONISKE SYSTEMER 3 ELEKTRONISKE SYSTEMER 3 MODUL5: LINJEFAG 5 MODUL5: LINJEFAG 4 TEGNING OG DOKUMENTASJON 3 TEGNING OG DOKUMENTASJON 2 MÅLETEKNIKK 2 MÅLETEKNIKK 2 KOMMUNIKASJONSFAG 6 KOMMUNIKASJONSFAG 4 NORSK 4 NORSK 3 ENGELSK 2 ENGELSK 1 REALFAG 5 REALFAG 5 FYSIKK 2 FYSIKK 2 MATEMATIKK 3 MATEMATIKK 3 MODUL2: LOKALT VALG 4 MODUL3: LØM-FAG 4 FYSIKK Fordypning 1 ORGANISASJON OG LEDELSE 2 MATEMATIKK Fordypning 1 ØKONOMISTYRING 2 IKT OG DATATEKNIKK 2 MODUL2: LOKALE VALG 4 FYSIKK Fordypning 1 MATEMATIKK Fordypning 1 IKT OG DATATEKNIKK 2 SUM FAGSKOLEPOENG 30 SUM FAGSKOLEPOENG semester - HØST POENG 4. semester - VÅR POENG MODUL3: LØM-FAG 10 MODUL6AU: LINJEFAG 8 ORGANISASJON OG LEDELSE 3 INSTRUMENTERING 4 ØKONOMISTYRING 4 ENERGITEKNISKE KOMPONENTER 4 MARKEDSFØRINGSLEDELSE 3 MODUL7AU: LINJEFAG 12 MODUL6AU: LINJEFAG 8 STYRING 4 INSTRUMENTERING 4 REGULERINGSTEKNIKK 5 ENERGITEKNISKE KOMPONENTER 4 OPERATØRSYSTEMER 3 MODUL7AU: LINJEFAG 12 MODUL8AU: HOVEDPROSJEKT 6 STYRING 5 NORSK 2 REGULERINGSTEKNIKK 5 MODUL9AU: LOKALT VALG 2 OPERATØRSYSTEMER 2 MATEMATIKK II SUM FAGSKOLEPOENG 30 SUM FAGSKOLEPOENG 30 7

8 3.3 ARBEIDSFORMER Studentene ved dette studiet har erfaring fra arbeid innen tekniske fag. Dette gir anledning til å legge til rette for erfaringsbaserte og studentsentrerte undervisningsformer. Et overordnet prinsipp i studiet er derfor å aktivisere studentenes egne tanker, kunnskaper og erfaringer knyttet til fagområdet. Studiene ved linjen for elektro krever at studentene deltar med stor grad av egenaktivitet. Reell læring fremmes ved aktiv problemløsende virksomhet, ikke ved formidling av ferdigformulert stoff. Læring skjer som en konsekvens av studentenes egen motivasjon og innsats, alene og i samhandling med andre. Utdanningen er en prosess hvor studentene får trening i å gi og motta kritiske vurderinger i samarbeidssituasjoner på en konstruktiv måte. Det legges opp til bruk av ulike pedagogiske tilnærmingsmåter. Et viktig element i studiet er bruk av studentaktive undervisningsmetoder. Læringssituasjonene blir i mest mulig grad lagt til rette for yrkesfunksjonen. På den måten integreres holdninger, verdier og fagkunnskap på en naturlig måte. Studentene skal medvirke i beslutningsprosessen i forhold til gjennomføring av studiet. I studiet legges det vekt på vekselvirkning mellom teori og praksis, for å synliggjøre det gjensidige avhengighetsforholdet mellom disse kunnskapstypene. I samarbeid mellom studenter og lærere deles studentene inn i grupper. Disse gruppene skal være i virksomhet gjennom hele studiet. Gruppenes funksjon og arbeidsform vil veksle og være avhengig av hvilke temaer som står i fokus. Hensikten er at studentgruppene skal være: produkt- og prosessorienterte arbeidsgrupper, utgangspunkt for å fokusere på gruppedynamikk redskap for egen vekst og utvikling *Ansvar for egen læring Et viktig pedagogisk prinsipp gjennom hele studiet er at studentene har ansvar for egen læring. Det innebærer at studenten aktivt må oppsøke læringssituasjoner og læringsarenaer. Skolens rolle blir i større grad å tilrettelegg for læring og støtte/veilede studenten i læreprosessen. Ansvar for egen læring stiller krav til studenten om bevissthet i forhold til læreprosesser og egne læringsbehov. Det er ikke synonymt med selvstudium. Ansvar for egen læring som pedagogisk prinsipp innebærer i langt større grad aktiv samhandling med andre aktører i læringsmiljøet for å kunne hente ut og nyttiggjøre seg læringspotensialet. *Teoretiske studier I den tilrettelagte undervisningen legges det opp til bruk av ulike pedagogiske tilnærminger f. eks; videoopptak, rollespill, øvelser, samtalegrupper, diskusjoner, veiledede grupper, forelesninger og nettstøtte ved bruk av ClassFronter som læringsplattform. Ukene organiseres med undervisning hvor metodene veksler mellom problembaserte/ prosjektarbeidende studiegrupper og forelesninger. Arbeidet i studiegruppene er obligatorisk og forpliktende. Resultater fra gruppene presenteres i plenum. Det gis veiledning i studiegruppene. Prosjektarbeid og problemløsende læring som metode i undervisningen vektlegges. I samarbeid med studentene velges det ut temaområder som er egnet og ønskelige som område for prosjekt. Gruppene arbeider videre med disse tema og legger fram sitt resultat for medstudenter. Det er opp til gruppen å velge presentasjonsform som er egnet for temaet. Automasjon og elkraft er ett av flere fagskoletilbud ved Trondheim tekniske fagskole. Det vil bli lagt opp til samarbeid mellom alle faggrupper i den hensikt å utvikle tverrfaglige aspekter. Der det er praktisk gjennomførbart kan det bli gitt felles undervisning for flere utdanninger. *Praktiske øvinger Trondheim tekniske fagskole har mange og velutstyrte laboratorier både innenfor elektro og automasjon. Disse vil i utstrakt grad bli tatt i bruk i alle fag det faller naturlig, for å tilfredstille de krav som er satt i denne studieplanen. 8

9 *Hovedprosjektet - Organisering Arbeidet med hovedprosjektet starter i løpet av 3. semester. undervisningen i resten av studiet. Arbeidet med prosjektet foregår parallelt med Innen fastsatt tidspunkt må studentene ha levert forslag til problemstilling. Denne skal inneholde: foreløpig problemstilling med begrunnelse. fremdriftsplan Dette godkjennes av veileder innen 14 dager. Besvarelsen innleveres til fastsatt tid ved slutten av studiet. - Veiledning Det oppnevnes veileder og det gis fortløpende veiledning i prosjektarbeidet. Studentene er ansvarlig for å avtale veiledning hvor veiledningsbehov er klargjort på forhånd. - Oppgaveseminar I tillegg eller som alternativ til individuell veiledning kan det arrangeres oppgaveseminarer etter nærmere avtale. På oppgaveseminarene skal studentene presentere sine foreløpige arbeider for medstudenter og veileder. Presentasjonen danner grunnlag for diskusjon. Hensikten er å gi felles veiledning og respons med læringsutbytte både for de som legger fram, og de som er deltakere. - Vurderingskriterier Besvarelsen vurderes i forhold til følgende kriterier: 1. lig rettet Oppgaven skal gjenspeile relevante problemområder innenfor fagområdet til studenten. Kunnskap fra studentenes basisfag skal komme til uttrykk. 2. Metodisk redegjøringskrav Det skal gjøres rede for metodevalg og vise evne til å finne fram kildestoff, bruke kilder i behandlingen av eget materiale, og til å vise saklig kildekritikk. Oppgaven må være utført i samsvar med gjeldende etiske retningslinjer. Besvarelsen skal ha en form som samsvarer med skolens retningslinjer for oppgaveskriving. 3. Selvstendighet Prosjektet skal vise selvstendige vurderinger og at temaet behandles saklig, kritisk og analytisk med drøfting av standpunkter og påstander. 4. Oppgavelikhet Prosjektet må ikke vise påfallende likhet med andre besvarelser eller tidligere publisert materiale. 5. Omfang Prosjektet må ikke overstige 30 A4-sider Times New Roman størrelse 12 enkel linjeavstand + evt. teknisk tilleggsdokumentasjon. 6. Innlevering Prosjektet leveres i 2 (eller 3) eksemplarer innen fastsatt tid. *Studentmapper Hver student vil kunne samle sine skriftlige besvarelser i egen mappe gjennom studieåret. Mappen skal være et redskap for studenten i å vurdere egen læring og studieprogresjon. Bl.a. vil mappeinnholdet være utgangspunkt for vurderingssamtaler omkring egen læring både med lærer og medstudenter. Class Fronter vil tas i bruk som elektronisk mappe i tillegg til fysisk mappe. 9

10 3.4 VURDERINGSFORMER VURDERINGSGRUNNLAG Hensikten med vurderingsgrunnlaget i fagteknikerutdanningen skal være å få til en kontinuerlig læringsprosess hos studentene. Ved å gi mulighet til å forbedre seg underveis i løpet, vil den første kunnskapen i et fag/modul kunne suppleres med ny kunnskap. et er at studenten skal kunne se at det er en sammenheng mellom fag/moduler som kan utnyttes for å komme frem til et best mulig sluttresultat. er Vurdering foretas på en slik måte at skolen på et mest mulig sikkert grunnlag kan vurdere om studentene har tilegnet seg kunnskapen og kompetansen som er skissert i målsettingene for teknikerutdanningen. Det skal foretas en helhetsvurdering av studentens kunnskaper, ferdigheter og holdninger Det skal benyttes bokstavkarakterer. Karakterskalaen går fra A t.o.m. F, hvor A er beste karakter og F er Ikke bestått Mappevurdering skal brukes MAPPEVURDERING Mappevurdering benyttes for å få bedre sammenheng og helhet i læringsprosessen. Dette oppnås blant annet ved at innleveringer og prøver ikke er avsluttet i det øyeblikk de er levert, men at de i større grad benyttes som et ledd i læringsprosessen og et grunnlag for veiledning til studenten om hva det må arbeides videre med. Forutsetningen er også at det skal være en tettere dialog mellom faglærer og student om progresjon og utvikling i læringa, noe som innebærer at lærer og student går gjennom innholdet i mappa ved minst et par milepæler i løpet av skoleåret. Studenten skal føre logg over det som plasseres i arbeidsmappa. Den bør inneholde elementer som tidspunkt for når noe blir lagt inn, synspunkter rundt egen progresjon og læring etc. Når sluttkarakter i modulen fastsettes, blir det gjort på grunnlag av en helhetlig vurdering av studenten. I tillegg til mappa vil da momenter som faglig interesse, deltakelse og aktivitet i timene, samarbeid med medstudenter og lærere etc. bli vurdert. Mappa skal minst inneholde: Mappa skal inneholde dokumentasjon på alle obligatoriske aktiviteter i fagene. Dokumentasjonen skal vurderes av faglærer, som gir tilbakemelding til studentene. Vurdering av hovedprosjektet Hovedprosjektet utgjør en selvstendig modul og gis en egen karakter. Vurderingen bygger på en underveisvurdering og en sluttvurdering: Underveisvurdering utgjør 30 % av grunnlaget for karakteren og omfatter: o faglig innhold o kommunikasjon, samarbeid, problemløsing, rapportering o prosjektarbeidet som prosess / helhetlig kompetanse Sluttevalueringen utgjør 70 % av grunnlaget for karakteren. Den skal knyttes til gruppas sluttrapport/produkt og muntlig presentasjon (for oppdragsgiver, medstudenter, lærere og andre). Hovedprosjektet kan gjennomføres, men eksamen ikke avlegges, i denne modulen hvis studenten har fag i studiet som ikke er bestått. Kvalitativ beskrivelse av de enkelte karaktertrinn Nasjonalt Utvalg for Tekniske skoler (NUTF) anbefaler at følgende beskrivelser legges til grunn for karaktersetting: 10

11 Symbol Betegnelse Generell, ikke fagspesifikk beskrivelse av vurderingskriterier A Fremragende Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Studenten viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet. B Meget god Meget god prestasjon. Studenten viser meget god vurderingsevne og selvstendighet. C God Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Studenten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste områdene. D Nokså god En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Studenten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet. E Tilstrekkelig Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Studenten viser liten vurderingsevne og selvstendighet. F Ikke bestått Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Studenten viser både manglende vurderingsevne og selvstendighet. Sluttkarakter Alle moduler gis sluttkarakter basert på mappevurdering i de enkelte fag. 11

12 EKSAMENSORDNING Eksamen gjennomføres etter følgende minimumsplan: Hovedprosjektet avsluttes med en tverrfaglig prosjekteksamen som består av et individuelt oppsummeringsnotat og en muntlig eksaminasjon. Det gis en samlet karakter. Modulen som omfatter fagene organisasjon og ledelse, markedsføringsledelse og økonomistyring avsluttes med en tverrfaglig eksamen. I tillegg skal to moduler trekkes ut til eksamen. Øvrige moduler kan også avsluttes med eksamen. Skolen skal gi utfyllende bestemmelser for organiseringen av eksamen. DOKUMENTASJON Etter fullført og bestått 2.årig fagteknikerutdanning i elkraft eller automasjon, utstedes det vitnemål for graden fagtekniker. Etter fullført, men ikke bestått, fagteknikerutdanning utstedes det kompetansebevis. Etter fullført modul kan det utstedes modulbevis. På vitnemålet skal linje, fordypning og tittel på hovedprosjektet framgå. Vitnemålet skal omfatte de modulene som inngår i utdanningen. Vitnemålet skal påføres fagenes omfang i studiepoeng og de karakterene som er oppnådd. På vitnemålets siste side beskrives modulene med tilhørende fag. 12

13 5.1 1.studieenhet: Kommunikasjonsfag 12 fagskolepoeng Norsk 9 fagskolepoeng (198 timer) 1. og 2. og 4. semester Studentene skal kunne kommunisere skriftlig og muntlig på en hensiktsmessig måte språket som verktøy for god kommunikasjon grammatikk, språklige, stilistiske og grafiske virkemidler norsk kultur og norsk litteratur med hovedvekt på tida etter 1814 hovedtrekk i språksituasjonen og språkutviklingen i Norge de viktigste massemediene og hvordan de påvirker oss bruke mål - og mottakeranalyse bruke IKT - hjelpemidler, herunder tekstbehandlings- og presentasjonsprogrammer dataprogrammer til å forbedre kvaliteten på sine skriftlige arbeider tilegne seg kunnskap og informasjon gjennom ulike kanaler kommentere og vurdere ulike typer tekster brev, rapporter, søknader, instruksjoner og beskrivelser, referater, debattinnlegg, resonnerende framstillinger, planlegging, gjennomføring og presentasjon av tverrfaglige prosjekter foredrag, presentasjoner, instruksjoner, debatter, formelle og uformelle møter betydningen av god kommunikasjon for arbeids- og samfunnsliv lærer gjennomgår relevante emner i forelesninger med dialog og tilpasser veiledning i prosjektarbeid til linjefag. et blir i størst mulig utstrekning integrert i den enkelte linjes fordypningsfag Obligatoriske innleveringer fra individuelt arbeid og gruppearbeid Innleverte rapporter og øvinger. Vurderingen skal vise studentenes læringsprogresjon i hele perioden. Det gis karakter i faget. Litteratur Engelstad. Waagaard : Bruer ISBN Engelstad. Waagaard, Veka : Bruer ISBN Spesielle forhold 2 fagskolepoeng i faget skal i 4. semester brukes på tverrfaglige prosjekter. Engelsk 3 fagskolepoeng (66 timer) 1. og 2. semester Studentene skal kunne kommunisere på en hensiktsmessig måte innenfor generell og fagteknisk engelsk og legge grunnlag for bevisste holdninger til andre kulturer engelsk som verktøy for god kommunikasjon engelsk fagterminologi tverrkulturelle emner engelsk og amerikansk styresett, kultur, næringsliv og skolesystem skriftlig og muntlig kommunikasjon, brev, rapporter, søknader, essay og artikler informasjon gjennom engelske lærebøker/manualer, internett, aviser og tidsskrifter bruke IKT som hjelpemiddel i skriftlig og muntlig kommunikasjon Lærerstyrt og studentstyrt: foredrag, problemløsning, gruppearbeid, instruksjoner etc. Rapporter fra gruppearbeid Innleverte rapporter og øvinger. Det gis karakter i faget. Litteratur Marianne Roald Ytterdal: Practical and technical english ISBN , Diverse studierelaterte publikasjoner Spesielle forhold Det er et mål at den linjerettede delen av faget i så stor grad som mulig skal integreres i andre fag uten at det går ut over kvaliteten på undervisningen i engelsk. 13

14 Realfag 13 fagskolepoeng Modul 2: Lokalt valg 6 fagskolepoeng Matematikk 6 fagskolepoeng (132timer) Matematikk fordypning 2 fagskolepoeng(44 timer) 1. og 2. semester 1. og 2. semester Studentene skal tilegne seg kunnskaper i grunnleggende emner i matematikk og få innsikt i anvendelsen av matematikk innenfor tekniske fagområder. Algebra, brøkregning, faktorisering, potenser, rotuttrykk Likninger, ulikheter, formelregning eenheter, geometri, prosentregning, vektorregning Trigonometri, periodiske funksjoner, radianer Funksjoner, derivasjon, integrasjon, regresjon Logaritme- og eksponentialfunksjoner Statistikk og sannsynlighet Vektorer Komplekse tall Litteratur Undervisningen gjennomføres ved bruk av varierte læringsmetoder; forelesninger, regneøvelser, gruppearbeid, samarbeidslæring etc. Det kreves minst 4 innleverte og godkjente øvinger og minst 4 beståtte prøver. Det benyttes mappevurdering. Vurderingsmappa skal inneholde minimum 3 innleveringer og minimum 3 prøver. Tittel: Matematikk I for teknisk fagskole og Matematikk IIb for teknisk fagskole. Forfatter: Lenz/Ommundsen/Strand Forlag: NKI-forlaget ISBN og ISBN I tillegg et kompendium som dekker de emner som ikke er dekt med bøkene ovenfor Spesielle forhold Det er en forutsetning at de allmenne støttefagene fysikk og matematikk skal være verktøy til bruk i andre fagsammenhenger og danne grunnlag for forståelse og bearbeiding. Undervisning og innhold må knyttes opp mot de øvrige fagene i fagskolen med relevante eksempler og problemstillinger fra fagområdene. Det er en forutsetning at studentene har en grafisk kalkulator (med bruksanvisning). Eksempel på slik kalkulator er Texas TI-83 eller Casio CFX-9850G. Hvilken kalkulator som kan brukes må avtales med faglærer. Fysikk 4 fagskolepoeng(88 timer) Fysikk fordypning 2 fagskolepoeng(44 timer) 1. og 2. semester 1. og 2. semester Studentene skal tilegne seg kunnskaper i grunnleggende emner i fysikk og få innsikt i anvendelsen av fysikk innenfor tekniske fagområder. Emnene skal så langt som mulig rettes mot studentens eget fagområde. SI-systemet, omgjøring enheter, prefikser og tierpotenser Gjeldende siffer og usikkerhetsregning Konstant fart, bevegelsesligningene ved konstant aksellerasjon Newtons krefter, identifisere og tegne krefter Forstå og beregne kraft- og rotasjonslikevekt Newtons lover, Hooks lov Arbeid, effekt, virkningsgrad Kinetisk energi og potensiell energi i tyngdefeltet og i fjær Loven om bevaring av mekanisk energi, energiregnskap Massetetthet, trykk, oppdrift, temperatur Tilstandsligningene for ideelle gasser Indre energi Termofysikkens 1. hovedsetning Varmekapasitet, faseoverganger, varmeledning Kalorimetriske beregninger Bølgelære, lyd. Lys Optikk Atomfysikk 14

15 Undervisningen gjennomføres ved bruk av varierte læringsmetoder; forelesninger, regneøvelser, gruppearbeid, samarbeidslæring etc. Minimum 2/3 av øvingene skal gjennomføres og godkjennes av lærer. Disse øvingene er et av grunnlagene for karaktersettingen i faget. - 2 obligatoriske skriftlige prøver 50% - 2/3 av praktiske/teoretiske øvinger Det gis karakter i faget. Litteratur Isnes, Nilsen: fysikk for teknisk fagskole ISBN Spesielle forhold Det er en forutsetning at de allmenne støttefagene fysikk og matematikk skal være verktøy til bruk i andre fagsammenhenger og danne grunnlag for forståelse og bearbeiding. Undervisning og innhold må knyttes opp mot de øvrige fagene i fagskolen med relevante eksempler og problemstillinger fra fagområdene. Modul 1: Linjefag 4 fagskolepoeng Nettverkskommunikasjon 4 fagskolepoeng (88 timer) 1 og 2. semester Studentene skal tilegne seg kunnskaper om begreper og definisjoner innen nettverkskommunikasjon og kommunikasjonsstruktur. De skal kunne kople opp utstyr i et nettverk hvor enhetene kommuniserer med hverandre. Datakommunikasjonssystem på blokkform Overføring av digitale signaler Protokoller Grensesnitt, konfigurering av styreprogrammer Oppkopling og konfigurering av nettverk Kabler, kablingssystemer Fiberoptiske nettsystemer Buss-systemer Konfigurering og sammenkopling av prosessutstyr Feilsøking, sikkerhetskrav for fjernmåling og styringer Undervisningen skal gjennomføres som en kombinasjon av forelesninger og teoretiske/praktiske øvinger. Forelesningene utføres på ordinert klasserom. Skolens laboratorie og verksted benyttes i stor grad ved de praktiske øvingene. Minimum 2/3 av øvingene skal gjennomføres og godkjennes av lærer. Disse øvingene er et av grunnlagene for karaktersettingen i faget. - 2 obligatoriske skriftlige prøver 50% - 2/3 av praktiske/teoretiske øvinger Det gis karakter i faget. Litteratur Hans Wold: Datakommunikasjon ISBN Støttelitteratur: Stig Jensen: Introduksjon til datakommunikasjon ISBN Spesielle forhold Modul 2: Lokalt valg 6 fagskolepoeng IKT og datateknikk 2 fagskolepoeng (44 timer) 1. semester Studenten skal tilegne seg grunnleggende kunnskaper om bruk av dataverktøy. Operativsystemer/filbehandling 15

16 Litteratur Spesielle forhold Tekstbehandling Regneark Presentasjonsverktøy E-post World Wide Web Undervisningen skal gjennomføres som en kombinasjon av forelesninger og teoretiske/praktiske øvinger. Forelesningene utføres på ordinært klasserom. Skolens datarom benyttes i de praktiske øvingene. Minimum 2/3 av øvingene skal gjennomføres og godkjennes av lærer. Disse øvingene er et av grunnlagene for karaktersettingen i faget. - 2 obligatoriske skriftlige prøver 50% - 2/3 av praktiske/teoretiske øvinger Det gis karakter i faget. Ingen 16

17 5.2 2.studieenhet: Modul 3: LØM-fag 14 fagskolepoeng Organisasjon og Ledelse 5 fagskolepoeng (110 timer) 2. og 3. semester Studentene skal kjenne grunntrekkene i personlighetsutvikling og forstå betydningen av motivasjon, finne løsninger som bedrer kommunikasjon og kunne identifisere og vurdere ulike faktorer som utgjør en organisasjons rammebetingelser. Studentene skal ha kunnskaper om grunnleggende utviklingstrekk og egenskaper ved organisasjoner. Studentene skal kunne vurdere hvordan ulike ledelsesformer og styringsprinsipper påvirker en organisasjons effektivitet, arbeidsmiljø og evne til endring. Sentrale motivasjonsteorier Gruppeprosesser Kommunikasjon Medarbeidersamtaler Konfliktløsning Arbeidsmiljø Etikk Klassiske og nyere organisasjonsteorier Organisasjonens rammebetingelser Ledelsesteorier, lederroller og lederstiler Personalplanlegging Organisasjonskultur Forelesninger, gruppearbeid, oppgaveløsning, case og prosjekter. I tillegg vil det bli lagt vekt på veiledning i forbindelse med oppgaver, prosjekter og lignende. Tverrfaglighet vil bli vektlagt 2 skriftlige prøver pr semester. 2 teoriøvinger pr semster. En tverrfaglig øving pr semester. - 4 obligatoriske skriftlige prøver 70% - 2 tverrfaglige øvinger 30% Det gis gradert karakter i faget. Karakteren vil inngå i den endelige karakter for modulen og telle 35% av totalkarakteren Litteratur Organisasjon og ledelse; Per Øiseth, Yngve Lund, Gunnar Ottesen; NKI-Forlaget ISBN Spesielle forhold Viktig å bruke informasjonsteknologi i forbindelse med aktuelle lover og tverrfaglig case/prosjekt Økonomistyring 6 fagskolepoeng (132 timer) 2. og 3. semester Økonomi er læren om hvordan vi forvalter ressursene våre på en best mulig måte. Økonomistyringen er en sentral del av bedriftens lederfunksjon og her vil det bli viktig å bruke tilgjengelig informasjonsteknologi. Her blir det spesielt viktig for studentene å sette opp enkle budsjetter, foreta enkle registreringer i regnskapssystemet, føre et enkelt driftsregnskap, sette opp kalkyler, kunne beregne og kommentere nøkkeltall og uttale seg om bedriftens finansiering. Finansregnskap og regnskapsanalyse Ulike budsjetter og budsjettkontroll Kapitalbehov og finansiering Grunnleggende inntekt- og kostnadsteori Kalkyler som for eksempel investeringskalkyler, produktkalkyler, for- og etterkalkyler Driftregnskap etter selvkost og bidragmetoden 17

18 Følsomhetsanalyser Selskapsformer Etablering og avvikling av bedrifter Sentrale lover, forskrifter og regnskapsstandarder Forelesninger, gruppearbeid, oppgaveløsning, case og prosjekter. I tillegg vil det bli lagt vekt på veiledning i forbindelse med oppgaver, prosjekter og lignende. Tverrfaglighet vil bli vektlagt 2 skriftlige prøver pr semester. 2 teoriøvinger pr semester. En tverrfaglig øving pr semester - 4 obligatoriske skriftlige prøver 70% - 2 tverrfaglige øvinger 30% Det gis gradert karakter i faget. Karakteren vil inngå i den endelige karakter for modulen og telle 45 % av totalkarakteren Litteratur Bedriftsøkonomi 1; Erling Brevik m.fl; Økonomiforlaget ISBN Spesielle forhold Studenten bør i størst mulig grad bruke PC med aktuell programvare der hvor det er naturlig. Markedsføringsledelse 3 fagskolepoeng (66 timer) 3. og 4. semester I faget markedsføringsledelse skal studentene lære hvordan planene legges for at bedriften skal hevde seg i konkurransen og lykkes i markedet. Det er viktig å finne fram til bedriftens konkurransefortrinn. I faget analyseres sterke og svake sider ved hele bedriften, og disse analysene legges til grunn for planleggingen. I faget lærer studentene å analysere markedet, finne fram til aktuelle målgrupper og kartlegge målgruppenes behov. Studentene lærer å planlegge hvordan virkemidlene produkt, pris, distribusjon og påvirkning skal tas i bruk for å tilfredsstille de utvalgte målgruppenes behov på en best mulig måte. Studentene skal også kjenne til lover og regler som trekker opp grensene for hva som er tillatt virkemiddel brukt i markedsføringen. Videre skal studentene forstå når markedsføringen bryter grensene for etikk og moral, enten ved de produkter som tilbys eller ved måten de markedsføres på. Foretningsside Kjøpsprosesser og kjøpsadferd Segmentering SOFT-analyse Markedsundersøkelser Sentrale lover innen markedsføring som for eksempel lov om markedsføring, kjøpslov, angrefristlov og lov om håndverkertjeneste Etikk Markedsstrategier Produktbegrepet Bruk av konkurransemidler Markedsplan, handlingsplan og kampanjeplan Tjenestemarkedsføring Internmarkedsføring Forelesninger, gruppearbeid, oppgaveløsning, case og prosjekter. I tillegg vil det bli lagt vekt på veiledning i forbindelse med oppgaver, prosjekter og lignende. Tverrfaglighet vil bli vektlagt 2 skriftlige prøver, 2 teoriøvinger og en tverrfaglig øving. - 2 obligatoriske skriftlige prøver 70% - 2 tverrfaglige øvinger 30% Det gis gradert karakter i faget. Karakteren vil inngå i den endelige karakter for modulen og telle 20 % av totalkarakteren. Litteratur Markedsføringsledelse; Mette Holand; NKI-Forlaget ISBN Spesielle forhold Viktig å bruke informasjonsteknologi i forbindelse med aktuelle lover og tverrfaglig case/ prosjekt 18

19 Modul 4: Linjefag 15 fagskolepoeng Elektroteknikk 9 fagskolepoeng (198 timer) 1. og 2. semester Studentene skal tilegne seg forståelse for begreper og beregningsmetoder i elektroteknikken. De skal kunne vurdere bruk av måleutstyr i forbindelse med målinger på ulike elektriske kretser. Dataprogrammer skal brukes som hjelpemiddel for analyse av elektriske kretser. Kirchhoffs lover Resistans i materialer og ledere Analysemetoder for elektriske kretser Effektberegninger/energiberegninger i likestrømskretser Serie og parallellkoplinger av resistanser Magnetisme: Magnetiske feltbegreper, induksjon, induktans, miljøpåvirkninger av magnetfelt, EMC Elektrostatikk: Feltbegreper, kapasitanser, inn-utkoplingsforløp, elektrostatiske felts miljøpåvirkninger Vekselstrømslære: Sinusformede strømmer/spenninger, analyse av RLC-kretser, effektberegninger, overharmoniske strømmer, resonans 3-fasesystemet: Beregninger og målinger på symmetriske belastninger, IT, TN og TT-nett Undervisningen skal gjennomføres som en kombinasjon av forelesninger og teoretiske/praktiske øvinger. Forelesningene utføres på ordinert klasserom. Skolens laboratorier benyttes i stor grad ved de praktiske øvingene. Minimum 2/3 av øvingene skal gjennomføres og godkjennes av lærer. Disse øvingene er et av grunnlagene for karaktersettingen i faget. - 2 obligatoriske skriftlige prøver 50% - 2/3 av praktiske/teoretiske øvinger Det gis karakter i faget. Litteratur Van Pelt, Knol: El-lære 1: Likestrøm ISBN El-lære 1: Oppgavesamling ISBN El-lære 2A:Vekselstrøm ISBN El-lære 2A:Vekselstrøm, oppgavesamling ISBN Støttelitteratur: Aunan m.fl EMC-håndboka: Elektromagnetisk felt og EMC ISBN Utlagt lærestoff på: Spesielle forhold Elektroniske systemer 6 fagskolepoeng (132 timer) 1. og 2. semester Studentene skal tilegne seg kunnskaper om komponenter og kretser basert på analog og digital teknikk i måle- og styresystemer. De skal kunne verifisere beregninger og systemer med simuleringsverktøy og måletekniske øvinger. Logiske elementer, Boolsk algebra, IC-kretser, sekvensielle kretser, programmerbare logiske kretser, minnekretser Mikroprosessorbaserte systemer, bruk av mikrokontrollere, datalogging i målesammenheng, konfigurere mikroprosessorbasert måle og styreutstyr Analoge komponenter, operasjonsforsterkere, integrerte effektforsterkere, kjølingsbehov, kraftforsyninger, støyreduksjon, A/D og D/A-omforming Undervisningen skal gjennomføres som en kombinasjon av forelesninger og teoretiske/praktiske øvinger. Forelesningene utføres på ordinert klasserom. Skolens laboratorier benyttes i stor grad ved de praktiske øvingene. Minimum 2/3 av øvingene skal gjennomføres og godkjennes av lærer. Disse øvingene er et av grunnlagene for karakter i faget. 19

20 - 2 obligatoriske skriftlige prøver 50% - 2/3 av praktiske/teoretiske øvinger Det gis karakter i faget. Litteratur Gether-Rønning Elektroniske systemer (teknisk fagskole) ISBN Kompendium laget ved skolen Spesielle forhold 20

21 5.3 3.studieenhet: Modul 5: Linjefag 9 fagskolepoeng eteknikk 4 fagskolepoeng (88 timer) 1. og 2. semester Studentene skal tilegne seg kunnskaper om måletekniske prinsipper og få oversikt over målemetoder for ulike fysiske størrelser. De skal kunne bruke måleutstyr og simuleringsprogrammer for å visualisere prosesser. Trykk Nivå Strømning Temperatur Analyse Posisjon Signaloverføring Ex (Eksplosjonssikkert utstyr) Elektriske måleinstrumenter (multimeter og oscilloscop) Klasseromsundervisnin: tavle + demo av utstyr Labøvelser (gruppearbeid) Prøver Kontakt med industribedrifter og forskningsinstitusjoner Minimum 2/3 av øvingene skal gjennomføres og godkjennes av lærer. Disse øvingene er et av grunnlagene for karakter i faget. - 2 obligatoriske skriftlige prøver 50% - 2/3 av praktiske/teoretiske øvinger Det gis karakter i faget. Litteratur Bjørnar Larsen: Industriell måleteknikk Spesielle forhold Tegning og dokumentasjon 5 fagskolepoeng (110 timer) 1. og 2. semester Studentene skal kunne fremstille og oppdatere tegninger og dokumentasjon innen eget fagområde. De skal ha oversikt over standarder og symboler innen forskjellige fagområder Autocad 2000 i, Data Design System Bruk av elektrotekniske standarder for symboler og tegninger Bruk av dataverktøy for fremstilling og oppdatering av tegninger Finne fram i relevante normer Dokumentoppbygging Framstille og oppdatere dokumentasjon Benytte kryssreferanse/tverrfaglig dokumentasjon Byggtekniske tegninger Mekaniske tegninger Isometriske tegninger Dataøvinger på datarom Minimum 2/3 av øvingene skal gjennomføres og godkjennes av lærer. Disse øvingene er et av grunnlagene for karakter i faget. - 2 obligatoriske skriftlige prøver 50% - 2/3 av praktiske/teoretiske øvinger 21

22 Litteratur Spesielle forhold Det gis karakter i faget. 22

23 5.3 3.Studieenhet - 30 fagskolepoeng: Modul 5: Linjefag 9 fagskolepoeng eteknikk 4 fagskolepoeng (88 timer) 1. og 2. semester Studentene skal tilegne seg kunnskaper om måletekniske prinsipper og få oversikt over målemetoder for ulike fysiske størrelser. De skal kunne bruke måleutstyr og simuleringsprogrammer for å visualisere prosesser. Trykk Nivå Strømning Temperatur Analyse Posisjon Signaloverføring Ex (Eksplosjonssikkert utstyr) Elektriske måleinstrumenter (multimeter og oscilloscop) Klasseromsundervisnin: tavle + demo av utstyr Labøvelser (gruppearbeid) Prøver Kontakt med industribedrifter og forskningsinstitusjoner Minimum 2/3 av øvingene skal gjennomføres og godkjennes av lærer. Disse øvingene er et av grunnlagene for karaktersettingen i faget. - 2 obligatoriske skriftlige prøver 50% - 2/3 av praktiske/teoretiske øvinger Det gis standpunktkarakter i faget. Litteratur Bjørnar Larsen: Industriell måleteknikk Spesielle forhold Litteratur Tegning og dokumentasjon 5 fagskolepoeng (110 timer) 1. og 2. semester Bruk av elektrotekniske standarder for symboler og tegninger Bruk av dataverktøy for fremstilling og oppdatering av tegninger Finne fram i relevante normer Dokumentoppbygging Framstille og oppdatere dokumentasjon Benytte kryssreferanse/tverrfaglig dokumentasjon Byggtekniske tegninger Mekaniske tegninger Isometriske tegninger Minimum 2/3 av øvingene skal gjennomføres og godkjennes av lærer. Disse øvingene er et av grunnlagene for karaktersettingen i faget. - 2 obligatoriske skriftlige prøver 50% - 2/3 av praktiske/teoretiske øvinger Det gis standpunktkarakter i faget. 23

24 Spesielle forhold 24

25 Modul 6AU: Linjefag AU - 16 fagskolepoeng TF2420 Instrumentering med laboratoriearbeid 8 fagskolepoeng (176 timer) 3. og 4. semester Studentene skal kunne prosjektere og dokumentere måletekniske komponenter og systemer i henhold til gjeldende normer, miljø og økonomi. etekniske prinsipper vurdere fysikk som forklaringsverktøy i instrumentering og måleteknikk forklare og regne på størrelser innen varmelære, mekanikk, elektriske og magnetiske felt bruke måleelementer og instrumenter for ulike prosesser gjøre rede for de vanligste metodene for måling av nivå, trykk, temperatur, posisjon, flyt (flow), vekt, ph, gass, lys og av/på komponenter vurdere, velge ut og bruke aktuelle måleverdiomformere mot ulike signalstandarder bruke aktuelle signalstandarder, og de krav disse stiller til måleverdiomformere bruke måletekniske komponenter i systemer for ulike formål i automatiserte anlegg gjøre rede for hvordan nøyaktighet til utstyret blir påvirket av miljø og hvordan sannsynligheten for flere feil påvirker instrumentene Prosjektering og anvendelse prosjektere, kalkulere og dokumentere måletekniske komponenter og systemer i henhold til gjeldende normer anvende ulike måter å benytte måletekniske sløyfer i automatiserte anlegg og kunne velge riktig sløyfe til det enkelte anlegg bruke måletekniske komponenter i styre- og reguleringssystemer bruke måletekniske komponenter i alarm- og overvåkningssystemer kalibrere måleteknisk utstyr Litteratur Spesielle forhold Undervisningen skal gjennomføres som en kombinasjon av forelesninger og teoretiske/praktiske øvinger. Forelesningene utføres på ordinert klasserom og datarom. Skolens laboratorier og verksted benyttes i stor grad ved de praktiske øvingene. Minimum 2/3 av øvingene skal gjennomføres og godkjennes av lærer. Disse øvingene er et av grunnlagene for standpunktkarakter i faget. - 2 obligatoriske skriftlige prøver 50% - 2/3 av praktiske/teoretiske øvinger Det gis standpunktkarakter i faget. TF2410 Energitekniske komponenter med laboratoriearbeid 8 fagskolepoeng (176 timer) 3. og 4. semester Studentene skal kunne lede arbeid med pneumatiske, hydrauliske og elektriske komponenter og systemer. De skal kunne planlegge systematisk vedlikehold på automatiserte anlegg. 25

26 Pneumatikk planlegge og gjennomføre arbeid med å tilpasse, installere, sette i drift og vedlikeholde pneumatiske komponenter og systemer beskrive bruken av pneumatikk, og gjøre rede for fordelene og ulempene ved valg av pneumatiske komponenter og systemer Hydraulikk planlegge og gjennomføre arbeid med å tilpasse, installere, sette i drift og vedlikeholde hydrauliske komponenter og systemer beskrive bruken av hydraulikk, og gjøre rede for fordelene og ulempene ved valg av hydrauliske komponenter og systemer Reguleringsventiler planlegge og lede installasjon og vedlikehold på ulike typer reguleringsventiler beskrive virkemåten til reguleringsventiler og aktuatorer Elektriske motorer og forskrifter for elektriske anlegg planlegge og gjennomføre arbeid med å tilpasse, installere, sette i drift og vedlikeholde elektriske motorer og komponenter tilknyttet disse bruke gjeldende normer og forskrifter for elektriske installasjoner vurdere samspillet mellom de ulike energitekniske komponentene og til forhold av betydning for sikkerheten gjøre valg av energitekniske komponenter ved oppbygging av et system Systematisk vedlikehold anvende metoder for systematisk vedlikehold ha innsikt i fordelene ved bruk av elektroniske vedlikeholdssystemer Litteratur Spesielle forhold Undervisningen skal gjennomføres som en kombinasjon av forelesninger og teoretiske/praktiske øvinger. Forelesningene utføres på ordinert klasserom og datarom. Skolens laboratorier og verksted benyttes i stor grad ved de praktiske øvingene. Minimum 2/3 av øvingene skal gjennomføres og godkjennes av lærer. Disse øvingene er et av grunnlagene for standpunktkarakter i faget. - 2 obligatoriske skriftlige prøver 50% - 2/3 av praktiske/teoretiske øvinger Det gis standpunktkarakter i faget. Modul M9AU: Lokalt valg - 5 fagskolepoeng Matematikk II 4 fagskolepoeng (88 timer) 4. semester Studentene skal tilegne seg kunnskaper i grunnleggende og videregående emner i matematikk og få innsikt i anvendelsen av matematikk innenfor tekniske fagområder. Matematikk II bygger på redskapsfaget Matematikk. Derivasjon II Integrasjon II Trigonometri II Vektorer II Differensiallikninger Laplace-transformasjoner Matriseregning Undervisnings-metoder Undervisningen gjennomføres ved bruk av varierte læringsmetoder; forelesninger, regneøvelser, gruppearbeid, samarbeidslæring etc. 26

27 Litteratur Spesielle forhold Det kreves minst 4 innleverte og godkjente øvinger og minst 4 beståtte prøver. Det benyttes mappevurdering. Vurderingsmappa skal inneholde minimum 3 innleveringer og minimum 3 prøver. Sinus matematikk forkurs ingeniørhøyskolen, og passelig lærebok evt. kompendium som dekker de læreplanmål som ikke er dekt i hovedboka. Matematikk II er en fortsettelse fra redskapsfaget matematikk. Det forutsettes derfor at studentene har bestått redskapsfaget matematikk og har grafisk kalkulator som beskrevet under spesielle forhold for redskapsfaget. 27

28 Studieenhet AU - 30 fagskolepoeng Modul M7AU: Linjefag AU - 24 fagskolepoeng TF2430 Styring med laboratoriearbeid 9 fagskolepoeng(198 timer) 3. og 4. semester Studentene skal kunne lage, strukturere og dokumentere programmer for programmerbare styringer. De skal kunne forstå og gjennomføre oppkopling av programmerbare styringer med både analoge og digitale signaler. Styringsmetoder bruke ulike styringsmetoder for automatiserte anlegg kombinere energitekniske komponenter med ulike typer styresystemer ut fra tekniske og sikkerhetsmessige krav forklare begrensningene ulike styresystemer har Grensesnitt mellom utganger og innganger vurdere, velge og bruke grensesnitt mot analoge og digitale I/O vurdere og anvende bussystemer Programmering og dokumentasjon kople opp og programmere logiske styringer med analoge og digitale signaler utvikle og dokumentere programmer for programmerbare styringer følge gjeldende normer og standarder for dokumentasjon av programmerbare anlegg Litteratur Spesielle forhold Undervisningen skal gjennomføres som en kombinasjon av forelesninger og teoretiske/praktiske øvinger. Forelesningene utføres på ordinert klasserom og datarom. Skolens laboratorier og verksted benyttes i stor grad ved de praktiske øvingene. Minimum 2/3 av øvingene skal gjennomføres og godkjennes av lærer. Disse øvingene er et av grunnlagene for standpunktkarakter i faget. - 2 obligatoriske skriftlige prøver 50% - 2/3 av praktiske/teoretiske øvinger Det gis standpunktkarakter i faget. PLS-teknikk Arnfinn Hofstad (selges ved HIST) TF2440 Reguleringsteknikk med laboratoriearbeid 10 fagskolepoeng (220 timer) 3. og 4. semester Studentene skal tilegne seg kunnskaper om koplinger og metoder i reguleringssystemer. De skal tilegne seg kunnskaper om matematiske begreper som er nødvendige for å kunne analysere reguleringstekniske oppgaver. Praktisk bruk og justering bruke generell reguleringsteknikk vurdere regulatorkoplinger og innstillingsmetodikker for reguleringssystemer stille inn regulatortyper som benyttes i ulike bransjer gjøre rede for og kunne bruke praktiske metoder for innstilling av P-, I- og D-parametere utnytte reguleringsteknisk utstyr for å sikre et godt miljø Reguleringsteknisk teori beskrive og forenkle et reguleringssystem blokkskjematisk 28