DEN OFFENTLIGE FAGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG TRONDHEIM TEKNISKE FAGSKOLE. Studieplan for. 2-årig teknisk fagskoleutdanning i fordypning

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "DEN OFFENTLIGE FAGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG TRONDHEIM TEKNISKE FAGSKOLE. Studieplan for. 2-årig teknisk fagskoleutdanning i fordypning"

Transkript

1 DEN OFFENTLIGE FAGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG TRONDHEIM TEKNISKE FAGSKOLE Studieplan for 2-årig teknisk fagskoleutdanning i fordypning kulde- og varmepumpeteknikk Linje for Teknikk og industriell produksjon Planen bygger på rammeplan for fagteknikerutdanning og plan for 2-årig teknisk fagskole linje for Teknikk og industriell produksjon 1

2 Innhold Innhold Rammeplan for fagteknikerutdanning Innledning Mål med fagteknikerutdanningen Opptakskrav Struktur og organisering Studieplaner Faglig innhold Toårig fagteknikerutdanning Arbeidsformer Vurdering Vurderingsgrunnlag Mappevurdering Vurdering av hovedprosjektet Kvalitativ beskrivelse av de enkelte karaktertrinn Eksamensordning Dokumentasjon Fordypningsområde kulde og varmepumpeteknikk Kulde- og varmepumpeteknikk mål og opptakskrav Beskrivelse av utdanningstilbudet Bakgrunn for utdanningstilbudet Mål for utdanningen Opptakskrav Organisering av studiet med arbeids- og vurderingsformer Arbeidsformer Vurderingsformer Utdanningstilbudets innhold Studieenhet: Redskapsfag - 30 fagskolepoeng Norsk Engelsk Matematikk m/tillegg Fysikk Kjemi og miljølære IKT, bruk av dataprogram Studieenhet: Grunnlagsfag teknologi - 30 fagskolepoeng Elektro og automasjon Mekanikk Termodynamikk Teknisk dokumentasjon Materiallære Kulde- og varmepumpeteknikk Ventilasjon og klimateknikk Studieenhet: Ledelse- og økonomifag - 30 fagskolepoeng Organisasjon og Ledelse, Økonomistyring og Markedsføringsledelse HMS- og kvalitetsledelse Prosjektadministrasjon Yrkeslære mesterbrev HMS for kulde- og varmepumpeanlegg Studieenhet: Fordypningsfag kulde- og varmepumpeteknikk 30 fagskolepoeng Drift og vedlikehold av kuldeanlegg og varmepumper Prosjektering av kuldeanlegg og varmepumper Hovedprosjekt Styring, regulering, overvåkning (SRO) og sikring av kulde- og varmepumpeanlegg Vedlegg Vedlegg 1 Brev fra SU

3 Vedlegg 2 Brev fra sertifiseringsordning Vedlegg 3 Brev fra dsb Vedlegg 4 Brev fra TELFO Vedlegg 5 Brev til, og svar fra, Mesterbrevnemnda Vedlegg 6 Oversikt lærebøker Vedlegg 7 Arbeidsbelastning (Obs: vedlegg 1 5 ikke vedlagt denne studieplan) 3

4 1 Rammeplan for fagteknikerutdanning 2-ÅRIG TEKNISK FAGSKOLE 1.1 Innledning Tilbudet av fagteknikerutdanning i Norge er omfattende og skal være tilpasset det teknologiske samfunnets behov for svært mange typer fagteknikerkompetanse. Utdanningene er organisert i en rekke linjer med fordypninger. Utdanningene består av 4 studieenheter som normalt går over to år som heltidsstudium. Alle som fullfører og består utdanningen får tittelen fagtekniker. I Lov om fagskoler slås det i 1. Formål og virkeområde, fast hva som menes med fagskoleutdanning: Med fagskoleutdanning menes korte yrkesrettede utdanninger som bygger på videregående opplæring eller tilsvarende realkompetanse, og som har et omfang tilsvarende minimum et halvt studieår og maksimum to studieår. Fullført toårig fagteknikerutdanning gir, etter særskilte vilkår, også muligheter til å fortsette i høgskoler for å få den akademiske graden bachelor i ingeniørfag, Rammeplanen beskriver, sammen med fagplanen for linjen, de sentralt fastsatte rammene for innhold og struktur i fagteknikerutdanningen. Skolene utarbeider selv mer detaljerte studieplaner for utdanningen i samsvar med de mål, rammer og retningslinjer som er gitt i denne plan. Dette skal sikre et nasjonalt faglig nivå slik at utdanningene framstår som enhetlig og gjenkjennelig, uavhengig av skole. Planene for utdanning av fagteknikere skal også sikre at utdanningen er på høyt internasjonalt nivå. 1.2 Mål med fagteknikerutdanningen Studiet skal utvikle studentene til reflekterte yrkesutøvere. Studentene skal etter gjennomført utdanning ha lagt et grunnlag for livslang læring og kontinuerlig omstilling. Gjennom studiet skal studentene utvikle faglig kompetanse, som de skal bygge på og videreutvikle i sitt arbeid som fagtekniker. Dette skjer gjennom å planlegge, lede og kontrollere egne arbeidsoppgaver og arbeid som utføres av andre i henhold til gitte krav og spesifikasjoner, hvor det reflekteres over gjennomførte oppdrag. sosial kompetanse, slik at han/hun kan samarbeide med medarbeidere, utvikle team lede og delta i gruppeprosesser og utvikle arbeidsmiljø som både er trygt og utfordrende og som tilfredsstiller krav til helse, miljø og sikkerhet. Sosial kompetanse er også en forutsetning for å kunne samarbeide med kolleger, ledelse og faglig miljø. ferdigheter i å bruke IKT i lærings- og utviklingsprosesser, å beregne, kalkulere og styre økonomiske og administrative gjøremål, samt organisere, lede, dokumentere og vurdere lærings- og utviklingsprosesser. holdninger som bevisstgjøres og synliggjøres gjennom arbeid og i relasjoner med kolleger, ledelse og faglig miljø. 4

5 1.3 Opptakskrav For opptak til fagskoleutdanningene innen tekniske fag kreves fagbrev eller minst 5 års praksis innenfor fagområdet. Søkere med fagbrev/svennebrev før Reform-94, eller bare med praksis, må i tillegg ha realkompetanse i allmenne fag, ikke eldre enn 10 år, tilsvarende VK1- nivå. Det kan gjøres opptak på grunnlag av realkompetansevurdering. Det er opp til den enkelte fagskole å fastsette regler for vurdering av realkompetanse. For øvrig vises det til gjeldende opptaksforskrift. 1.4 Struktur og organisering Fagteknikerutdanningen er bygd opp av linjer og fordypninger. En linje består av flere fordypninger. Skolene fastsetter selv sine linjer og fordypninger, og utarbeider studieplaner. Struktur og organisering finnes i den enkelte studieplan. Nivå Plantype Utarbeider Forbereder Godkjenner Nasjonalt Rammeplan og fagplan for 2-årig teknisk fagskole utdanning Arbeidsgrupper oppnevnt av NUTF etter forslag fra RFF Rådet for fylkeskommunale fagskoler (RFF) for NUTF Nasjonalt utvalg for tekniske fagskoler (NUTF) Skole Linje Fag Studieplan for den enkelte fordypning Aktivitetspla n for den enkelte fordypning Undervisnin gs-plan for det enkelte fag Fagavdeling ved skolen etter oppdrag fra skolens ledergruppe/styret Team (lærere og studentrepr.) etter oppdrag fra avdelingsleder Faglærer etter oppdrag fra avdelingsleder/team Skolens ledergruppe for styret, som oversender søknader til NOKUT Team (lærere og studentrepr.) for avdelingsleder Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) Skolens ledergruppe Faglærer for klasseteam Avdelingsleder Studieplaner Skolen skal fastsette en studieplan for hvert utdanningstilbud. Denne skal være i samsvar med de mål, rammer og retningslinjer som er gitt i planene for utdanningen. Studieplanene må dekke NOKUTs krav for godkjenning av utdanningen. 5

6 1.5 Faglig innhold Toårig fagteknikerutdanning Fagteknikerutdanning skal være en helhetlig utdanning som normalt er satt sammen av studieenheter og moduler. Studiet har et omfang på 120 fagskolepoeng. Fordelingen av fagskolepoeng skal være: Redskapsfag: Kommunikasjon Realfag LØM-fag min. min. Linjefag for fordypningen inkl. valgfrie moduler: max. 12 fagskolepoeng 10 fagskolepoeng 14 fagskolepoeng 78 fagskolepoeng Hovedprosjektet: min. 6 fagskolepoeng Totalt En økning utover minimum skal brukes til å styrke fagteknikerutdanningen. 120 fagskolepoeng Eks. på gjennomføringsstruktur; 1. Studieenhet 2. Studieenhet Linjefag inkl. lokalt valg Redskapsfag Linjefag inkl. lokalt valg Redskapsfag 30 fagskolepoeng LØM-fag 3. Studieenhet 4. Studieenhet 30 fagskolepoeng Linjefag inkl. lokalt valg LØM-fag Linjefag inkl. lokalt valg Hovedprosjektet 30 fagskolepoeng 30 fagskolepoeng Utdanningen som beskrives i denne planen, er en 2-årig fagteknikerutdanning som består av 4 studieenheter. Hver studieenhet består av en eller flere moduler. En modul består av ett eller flere fag. Det enkelte fags omfang synliggjøres i studiepoeng. Ett års studium ved en fagskole gir 60 studiepoeng. Utdanningen kan tas som heltids- eller deltidsstudium. I denne strukturen er det mulighet for integrering av nye fagområder i samarbeid med industrien. 20 % av studietiden er av satt til lokal tilpassing. For å sikre god rekruttering til fagskolene bør det etableres lokale valgfag som gir studentene det nødvendige grunnlag for å kunne studere videre ved høgskole og universitet. 6

7 Ledelse, økonomi og markedsføringsledelse LØM-faget skal gi studentene kunnskaper på økonomiske og administrative fagområder, samt innen ledelse. Det trekkes veksler på praktisk erfaring fra arbeidslivet, slik at teoretisk kunnskap i størst mulig grad integreres i opplæringen. Faget dekker kravene til LØM i mesterutdanningen Redskapsfag (Kommunikasjon og realfag) Innholdet i redskapsfagene skal brukes som støttefag, hvor noen tema skal danne grunnlag for livslang læring og fagteknikerutdanningen. Redskapsfagene skal i størst mulig grad integreres i de øvrige fagene. Anvendelse av IKT inngår også. Minimum to fagskolepoeng av kommunikasjonsfagene skal integreres i hovedprosjektet. Kommunikasjon skal bestå av fagene: - Norsk kommunikasjon, 9 fagskolepoeng - Engelsk kommunikasjon, 3 fagskolepoeng Realfag skal bestå av fagene: - Matematikk 6 fagskolepoeng - Fysikk 4 fagskolepoeng Linjefag inkl. valgfrie moduler Linjefag består av tekniske grunnlagsfag og tekniske fordypningsfag. I fag der det er relevant, skal det være praktisk laboratoriearbeid. Valgfrie moduler skal bidra til faglig bredde eller oppfylle opptaksbetingelser for videreutdanning i inn- og utland og/eller bidra til faglig fordypning Hovedprosjekt Integrering av redskapsfag Minimum to fagskolepoeng av kommunikasjonsfagene skal integreres i hovedprosjektet. Organisering av hovedprosjektet Den enkelte fagplan og skole setter rammer for: - hvilke andre fag enn kommunikasjonsfagene som skal integreres i hovedprosjektet - valg av oppgave, størrelse og sammensetning av prosjektgruppa - organiseringen og lengden på prosjektperioden - organisering av undervisning i faglig fordypning, veiledning og vurdering - krav til dokumentasjon som problemformulering, framdriftsplan, prosjektdagbok, statusrapporter, møtereferater, prosjektmappe, refleksjonsnotat og sluttrapport. Det vises også til den fagspesifikke beskrivelsen. 1.6 Arbeidsformer Arbeidsformene skal være relevante og hensiktsmessige for å nå målene for fagteknikerutdanning. Dette innebærer at studentene i tillegg til faglig utvikling også skal utvikle evne til samarbeid, kommunikasjon og praktisk problemløsing. Studentene skal også utvikle evne til å se teknologien i et bredere samfunns- og miljøperspektiv. Det forutsettes at studentene viser initiativ og tar ansvar for eget studiearbeid og felles læringsmiljø, samtidig som de viser en konstruktiv-kritisk holdning til studieopplegget. Studentene har praktisk erfaring innen egne fagområder, og denne gir anledning til å legge til rette for erfaringsbaserte og studentsentrerte læringsformer. Gjennom pedagogisk ledelse skal studentene trekkes aktivt med, og trenes opp til refleksjon i egen læringsprosess. 7

8 Variasjon i valg av læringsmetoder er nødvendig for å oppnå en helhetlig kompetanse som fagtekniker, i forhold til kunnskaper, erfaringer, ferdigheter og holdninger hos den enkelte student. Skolen må legge til rette for læringsformer der studentene kan opp slike ferdigheter. Konkret vil dette si: - gruppearbeid med logg og refleksjon - prosjektarbeid med tverrfaglig fokus - lærerstyrt undervisning - praksisorientert undervisning - veiledning - individuelle arbeidsoppgaver - presentasjoner - nettstøttet læring - etc Til hver modul skal det utarbeides arbeidskrav. Dokumentasjon av disse kravene samles i en mappe for hver student.(jfr Mappevurdering) Tverrfaglige problemstillinger er det normale i arbeidslivet og er derfor godt egnet til å demonstrere helheten i utdanningen og fagenes forhold til hverandre. Tverrfaglige problemstillinger forbereder også studentene til fagteknikerens hverdag. Arbeid med slike problemstillinger skal derfor inngå i studiet. Hospitering i arbeidslivet kan brukes som et ledd i utdanningen. Dette skal være relevant i forhold til studentens fordypning. Det bør utarbeides en plan for hospitering der mål, innhold og arbeidsoppgaver fremkommer. 1.7 Vurdering Vurderingsformene skal ivareta sammenheng med utdanningens mål og innhold, samt arbeids-, lærings- og vurderingsformer Vurderingsgrunnlag Hensikten med vurderingen i fagteknikerutdanningen skal være å få til en kontinuerlig læringsprosess hos studentene, hvor refleksjon er et viktig læringsbidrag. Ved å gi mulighet til å forbedre seg underveis i løpet, vil den første kunnskapen i et fag/modul kunne suppleres med ny kunnskap. Målet er at studenten skal kunne se at det er en sammenhengen mellom fag/moduler og refleksjon, og at dette vil føre til større grad av helhetlig forståelse. Vurderingsformer Vurdering foretas på en slik måte at skolene på et mest mulig sikkert grunnlag kan vurdere om studentene har tilegnet seg kunnskapen og kompetansen som er skissert i målsettingene for teknikerutdanningen. Det skal foretas en helhetsvurdering av studentens kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse. Det skal benyttes bokstavkarakterer. Karakterskalaen går fra A t.o.m. F, hvor A er beste karakter og F er Ikke bestått. Mappevurdering bør brukes, men tilpasses de enkelte fags særegenhet 8

9 1.7.2 Mappevurdering Mappevurdering kan benyttes for å få bedre sammenheng og helhet i læringsprosessen. Dette oppnås blant annet ved at innleveringer og prøver ikke er avsluttet i det øyeblikk de er levert, men at de i større grad benyttes som et ledd i læringsprosessen og et grunnlag for veiledning til studenten om hva det må arbeides videre med. Forutsetningen er også at det skal være en tettere dialog mellom faglærer og student om progresjon og utvikling i læringa, noe som innebærer at lærer og student går gjennom innholdet i arbeidsmappa ved minst et par milepæler i løpet av skoleåret. Studenten skal føre logg over det som plasseres i arbeidsmappa. Den bør inneholde elementer som tidspunkt for når noe blir lagt inn, beskrivelse av arbeid som er gjort, egen vurdering av arbeidet, synspunkter rundt egen progresjon og læring etc. I tillegg skal studenten skrive refleksjonsnotat over egen prosess i forhold til den dokumentasjonen som legges i arbeidsmappa. Vi skiller mellom: arbeidsmappa, som minst skal inneholde dokumentasjon på alle obligatoriske aktiviteter i fagene (jfr. arbeidskrav). Dokumentasjonen skal vurderes av faglærer som gir tilbakemelding til studenten, og vurderingsmappa, som skal inneholde dokumentasjon fra arbeidsmappa som lærer og student i fellesskap bestemmer skal inngå i vurderingsmappa. Når sluttkarakter i modulen fastsettes, blir det gjort på grunnlag av en helhetlig vurdering av studentens kompetanse i de ulike emnene i modulen. Alle arbeidene i arbeidsmappa er blitt evaluert tidligere. Det er derfor ikke gitt at det er de mest perfekte arbeidene som bør velges ut, men heller de studenten kan dokumentere å ha lært mye av, vist stor framgang gjennom, synes det har vært interessant å arbeide med etc Vurdering av hovedprosjektet Hovedprosjektet utgjør en selvstendig modul og gis en egen karakter. Vurderingen bygger på en underveisvurdering og en sluttvurdering. Underveisvurderingen utgjør 30 % av grunnlaget for karakteren og omfatter: - faglig innhold - kommunikasjon, samarbeid, problemløsing, rapportering - prosjektarbeidet som prosess / helhetlig kompetanse Sluttevalueringen utgjør 70 % av grunnlaget for karakteren. Den skal knyttes til gruppas sluttrapport/produkt og muntlig presentasjon (for oppdragsgiver, medstudenter, lærere og andre). 9

10 1.7.4 Kvalitativ beskrivelse av de enkelte karaktertrinn Nasjonalt Utvalg for Tekniske Fagskoler (NUTF) anbefaler at følgende beskrivelser legges til grunn for karaktersetting: Symbol A B C D E F Generell, ikke fagspesifikk beskrivelse av vurderingskriterier Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Studenten viser helhetlig innsikt, kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse. Meget god prestasjon. Studenten viser solid innsikt, kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse. Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Studenten viser god innsikt, kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse. En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Studenten viser nokså god innsikt, kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse. Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Studenten viser tilstrekkelig innsikt, kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse. Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Studenten viser manglende innsikt og sammenheng, kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse. 1.8 Eksamensordning Eksamen gjennomføres etter følgende minimumsplan: Hovedprosjektet avsluttes med en tverrfaglig prosjekteksamen som består av et individuelt oppsummeringsnotat og en muntlig eksaminasjon. Det gis en samlet karakter. Modulen som omfatter de tre LØM-fagene (organisasjon og ledelse, markedsføringsledelse og økonomistyring) avsluttes med en tverrfaglig eksamen. Dette utgjør en del av mesterutdanningen i de fagområder det finnes mesterbrevordning. I tillegg skal to moduler trekkes ut til eksamen. Øvrige moduler kan også avsluttes med eksamen. Skolen skal gi utfyllende bestemmelser for organiseringen av eksamen. 1.9 Dokumentasjon Etter fullført og bestått fagteknikerutdanning utstedes det vitnemål for graden fagtekniker. På vitnemålet skal linje, fordypning og tittel på hovedprosjektet framgå. Vitnemålet skal omfatte de modulene som inngår i utdanningen. 10

11 Vitnemålet skal påføres modulenes omfang i fagskolepoeng og de karakterene som er oppnådd. På vitnemålets siste side beskrives modulene med tilhørende fag. For deltidsstudenter utstedes det kompetansebevis etter hver fullført modul, der mål og innhold beskrives i samsvar med fagplan. Etter fullført, men ikke bestått, fagteknikerutdanning utstedes det kompetansebevis. 11

12 2 Fordypningsområde kulde og varmepumpeteknikk. Heltidsstudium ved Trondheim tekniske fagskole 2.1 Kulde- og varmepumpeteknikk mål og opptakskrav Beskrivelse av utdanningstilbudet. Kuldesystemer brukes i dag innen svært mange områder i samfunnet. Bruk av kuldeanlegg er et nødvendig ledd i kjeden for produksjon, transport og distribusjon av næringsmidler. Kuldeanlegg har også fått stadig større innpass i prosessindustri, sjøfart og klimateknikk. Varmepumper som nytter samme teknologi, har fått økende betydning for redusering av energibehovet til oppvarming. 2. årig teknisk fagskole er en mellomlederutdanning. Kulde og varmepumpeteknikeren vil derfor ha kompetanse som kvalifiserer for arbeid og oppgaver på ledernivå innenfor ulike yrker i arbeidsliv og offentlig forvaltning. Eksempler kan være prosjektledelse eller montasjeledelse. Kulde- og varmepumpeteknikeren kan kombinere praktiske og teoretiske arbeidsoppgaver og har forutsetninger for å vurdere resultater og konsekvenser av beregninger og konstruksjoner. Han/ hun vil også kunne ta et bevisst ansvar for samspillet mellom teknologi, miljø og samfunn både nasjonalt og internasjonalt. Fagteknikeren er derfor kvalifisert til å arbeide med prosjektering av kulde- og varmepumpeanlegg, derunder anlegg til ventilasjonskjøling og prosessanlegg. I tillegg vil fagteknikeren kunne ta på seg praktiske oppgaver som servicetekniker og kuldemaskinist. Kulde- og varmepumpeteknikeren kan stimulere til nyskaping, etablering og drift av ulik virksomhet og har grunnlag for undervisnings- og opplæringsvirksomhet for eksempel på videregående nivå eller i teknisk fagskole Bakgrunn for utdanningstilbudet. Statens Kjølemaskinistskole i Trondheim ble i 1953 startet for å dekke behovet for opplæring av kuldemaskinister og servicepersonell på grunn av den raskt voksende bruk av kulde særlig innenfor fiskerinæringen. Det var derfor Fiskeridirektoratet som i mange år drev utdanningen. Fra 1. januar 1984 ble skolen overført til Undervisnings- og Forskningsdepartementet, som en statlig videregående skole (VKIII). Fra 1. januar 1993 ble skolen overført til Sør-Trøndelag fylkeskommune som en egen avdeling ved Ladehammeren videregående skole. Den ettårige Kjølemaskinistskolen ble under store protester fra bransjehold nedlagt skoleåret 1999/2000. I forbindelse med at teknisk fagskole i 1999 kom med ny og tilpasset struktur, ble det på linje for maskinfag opprettet et nytt tilbud med fordypning kuldeteknikk. Faget var tenkt å være en erstatning/videreføring for den utdanning som ble gitt ved Kjølemaskinistskolen. Erfaringene så langt har vist at den toårige kuldetekniske utdanningen er ønskelig, det er et behov for teknikere (mellomledere). Men det er likevel store brukere av kompetansen som 12

13 ønsker den kortere og mer fagkonsentrerte Kjølemaskinistskolen tilbake. Fra skoleåret 2004/2005 har Trondheim tekniske fagskole organisert studiet på en slik måte at en etter 1. studieår oppnår kompetanse kuldemaskinist. Dette er blitt meget godt mottatt både fra studenter og en samlet bransje. (Vedlegg 1) På grunn av et sterkt ønske fra en samlet bransje har vi organisert studiet på en slik måte at en etter å ha gjennomført og bestått 1. og 2. semester oppnår delkompetanse kuldemaskinist. Denne kompetansen tilfredsstiller kravet til teoretisk kompetanse for kuldemaskinist, høyeste klasse i den frivillige sertifiseringsordningen Mål for utdanningen Kuldemaskinist. Kompetanse kuldemaskinist oppnås etter fullført og bestått 1. og 2. semester. Dette gir 60 fagskolepoeng Kuldemaskinisten skal kunne ha ansvar for drift, vedlikehold og service av kulde- og varmepumpeanlegg. Kuldemaskinisten skal kunne være med ved ombygning og nybygg, og få ansvar for de tekniske anleggene i en bedrift. Kuldemaskinisten skal ha grunnleggende kulde- og varmepumpetekniske kunnskaper, ferdigheter og holdninger slik at kuldeanlegg og varmepumper kan driftes på en sikker måte både med hensyn til mennesker, materiell og miljø. Han/hun skal også kunne sørge for at anlegg fungerer energiøkonomisk optimalt. Utdanningen skal dekke de krav som er gitt i forskriften om brannfarlig og trykksatt stoff samt NS-EN 13313, Kuldeanlegg og varmepumper, Kompetanse for personell kategori B. Utdanningen skal tilfredsstille kravene til teoretisk kompetanse, samt gi 6 måneder godskriving av praksis i den frivillige sertifiseringsordningen for kuldemaskinister, høyeste klasse (vedlegg 2). Utdanningen skal også dekke de krav Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (dsb) stiller for å kunne foreta til- og frakobling av elektriske komponenter i kulde- og varmepumpeanlegg (vedlegg 3). Kulde- og varmepumpetekniker. Kompetanse kulde- og varmepumpetekniker oppnås etter å ha fullført og bestått alle 4 semester. Dette gir 120 fagskolepoeng. Kulde- og varmepumpeteknikeren skal kunne prosjektere kulde- og varmepumpeanlegg. Han skal kunne fungere som leder og skal ha detaljerte kunnskaper om de viktigste aktuelle lover og forskrifter. Utdanningen skal dekke de krav som er gitt i NS-EN 13313, Kuldeanlegg og varmepumper, Kompetanse for personell kategori C. Utdanningen vil gi kompetanse i TELFO s frivillige godkjenningsordning for kuldeentreprenører (vedlegg 4) Utdanningen dekker teorikravene i mesterbrevordningen for kuldemontørfaget (vedlegg 5) 13

14 2.1.4 Opptakskrav For opptak kreves relevant fagbrev eller minst 5 års relevant praksis. Søkere med fagbrev/svennebrev før Reform-94, eller bare med praksis, må i tillegg ha realkompetanse i allmenne fag, ikke eldre enn 10 år, tilsvarende VK1-nivå. Søkere kan også tas opp til studiet på bakgrunn av realkompetansevurdering, hvor følgende tre punkter vektlegges; - omfang av yrkespraksis - relevans av utdanning - søkerens egenvurdering jfr. egenerklæringsskjema som fås ved henvendelse til skolen. Det er mulig for studenten å søke om fritak for ett eller flere fag dersom han/hun kan dokumentere at de har tilsvarende eller høyere faglig nivå fra før. 14

15 2.2 Organisering av studiet med arbeids- og vurderingsformer To-årig fagteknikerutdanning består av fire studieenheter som kan inneholde flere moduler. Disse består av et eller flere fag. Til sammen utgjør utdanningen 120 fagskolepoeng Fagenes størrelse synliggjøres i fagskolepoeng og arbeidsbelastning. Ett års studie ved teknisk fagskole gir 60 fagskolepoeng. Utgangspunktet for arbeidsbelastningen er et normalarbeidsår på 1715 timer (vedlegg 7). Utdanningen kan tas som heltids- eller deltidsstudium. I denne strukturen er det mulighet for integrering av nye fagområder i samarbeid med industrien. Fagene i den 1. studieenheten er ment å være redskapsfag for fagene i de 3 andre studieenhetene. Disse fagene integreres derfor hvor det er naturlig. Kunnskaper fra redskapsfagene vil være en forutsetning for å kunne dokumentere kunnskaper i de fag hvor redskapsfagene integreres. Skolen har i 1. studieenhet valgt å avvike noe fra den NUTFvedtatte planen for denne studieenheten. 1. STUDIEENHET: Fordypningsområde: Kulde- og varmepumpeteknikk FAGSKOLE- POENG 2. STUDIEENHET: FAGSKOLE- POENG REDSKAPSFAG 30 LEDELSE- OG ØKONOMIFAG 30 KOMMUNIKASJON 12 MODUL 3: LEDELSE, ØKONOMI OG MARKEDSFØRING 14 -NORSK 9 -LEDELSE 5 -ENGELSK 3 -ØKONOMI 6 REALFAG 18 -MARKEDSFØRINGSLEDELSE 3 -FYSIKK 4 MODUL 4: PROSJEKT- OG KVALITETSTYRING 10 -MATEMATIKK 8 -HMS- OG KVALITETSLEDELSE 6 -KJEMI OG MILJØLÆRE 3 -PROSJEKTADMINISTRASJON 4 -IKT, BRUK AV DATAPROGRAM 3 MODUL 5: LOKALT VALG 6 - YRKESLÆRE MESTERBREV 3 -HMS FOR KULDE- OG VARMEPUMPEANLEGG 3 3. STUDIEENHET: FAGSKOLE- POENG FAGSKOLE- 4. STUDIEENHET: POENG FORDYPNINGSFAG KULDE- OG VARMEPUMPETEKNIKK 30 GRUNNLAGSFAG TEKNOLOGI 30 MODUL 1: OBLIGATORISKE GRUNNLAGSFAG 15 MODUL 6: DRIFT OG VEDLIKEHOLD 12 -DRIFT OG VEDLIKEHOLD AV -ELEKTRO OG AUTOMASJON 3 KULDEANLEGG OG VARMEPUMPER 12 -MEKANIKK 3 MODUL 7: PROSJEKTERING 6 -TERMODYNAMIKK 3 -PROSJEKTERING AV KULDEANLEGG OG VARMEPUMPER 6 -TEKNISK DOKUMENTASJON 3 MODUL 8: HOVEDPROSJEKT 6 -MATERIALLÆRE 3 MODUL 9: LOKALT VALG FORDYPNING 6 MODUL 2: LOKALT LINJE- AVHENGIGE VALG 15 -KULDE- OG VARMEPUMPETEKNIKK 12 -VENTILASJONS- OG KLIMATEKNIKK. 3 STYRING, REGULERING, OVERVÅKING (SRO) OG SIKRING AV KULDE- OG VARMEPUMPEANLEGG. 6 15

16 2.2.1a Organisering (oppdatert 18/8-2013) Gjennomføringsplan for teknisk fagskole, linje for Teknikk og industriell produksjon, fordypning i kulde- og varmepumpeteknikk og som gir kompetanse kuldemaskinist etter gjennomført og bestått 1. og 2. semester og vitnemål som kulde- og varmepumpetekniker etter gjennomført og bestått alle 4. semestre. 1. år 2. år 1.semester fagskolepoeng 2.semester fagskolepoeng 3.semester fagskolepoeng 4.semester fagskolepoeng 1. STUDIEENHET: REDSKAPSFAG ,5 8,5 KOMMUNIKASJON -norsk 5 4 (-4) -engelsk 1,5 1,5 -matematikk med tillegg fysikk 4 REALFAG -kjemi og miljølære 3(-1) -IKT bruk av dataprogram 3 (-2) 3. STUDIEENHET: GRUNNLAGSFAG TEKNOLOGI MODUL 1: OBLIGATORISKE GRUNNLAGSFAG MODUL 2: LOKALT LINJE AVHENGIGE VALG -elektro og automasjon 3 -mekanikk 3 -termodynamikk 3 -teknisk dok 3 -materiallære 3 -kulde- og 12 varmepumpeteknikk (+2)(+1) - ventilasjons- og klimateknikk 3 2. STUDIEENHET: LEDELSESFAG ,5 12,5 MODUL 3: LEDELSE, ØKONOMI OG MARKEDSFØRING -ledelse 2 3 -økonomi 3 3 -markedsføringsledelse 2 1 MODUL 4: Prosjekt og -HMS- og kvalitetsledelse 6 kvalitetsstyring -prosjektadministrasjon 4 Yrkeslære mesterbrev MODUL 5: LOKALT 1,5 1,5 (+2) VALG LEDELSESFAG -HMS for kulde- og varmepumpeanlegg 3 4. STUDIEENHET: FORDYPNINGSFAG KULDE- OG VARMEPUMPETEKNIKK Drift og vedlikehold av MODUL 6: DRIFT OG kuldeanlegg og VEDLIKEHOLD varmepumper 12 MODUL 7: PROSJEKTERING MODUL 8: HOVEDPROSJEKT MODUL 9: LOKALT VALG FORDYPNING SUM -Prosjektering av kuldeanlegg og varmepumper 6 -Hovedprosjekt -Styring, regulering, overvåking (SRO) og sikring av kulde-og varmepumpe-anlegg (+2)

17 2.2.1 b Timetall pr semester (oppdatert 16/8-2013) Gjennomføringsplan for teknisk fagskole, linje for Teknikk og industriell produksjon, fordypning i kulde- og varmepumpeteknikk og som gir kompetanse kuldemaskinist etter gjennomført og bestått 1. og 2. semester og vitnemål som kulde- og varmepumpetekniker etter gjennomført og bestått alle 4. semestre. 1. år 2. år 1.semester Uketimer 2.semester Uketimer 3.semester Uketimer 4.semester Uketimer 1. STUDIEENHET: REDSKAPSFAG KOMMUNIKASJON -norsk 6 5 (-5) -engelsk 2 2 -matematikk med tillegg fysikk 4 REALFAG -kjemi og miljølære 3(-1) -IKT bruk av dataprogram 3 (-2) 3. STUDIEENHET: GRUNNLAGSFAG TEKNOLOGI MODUL 1: OBLIGATORISKE GRUNNLAGSFAG MODUL 2: LOKALT LINJE AVHENGIGE VALG -elektro og automasjon 3 -mekanikk 3 -termodynamikk 4 -teknisk dok 4 -materiallære 2 -kulde- og 15 varmepumpeteknikk (+2)(+1) - ventilasjons- og klimateknikk 4 2. STUDIEENHET: LEDELSESFAG (+2) MODUL 3: LEDELSE, ØKONOMI OG MARKEDSFØRING -ledelse 3 3 -økonomi 3 3 -markedsføringsledelse 2 2 MODUL 4: Prosjekt og -HMS- og kvalitetsledelse 4 2 kvalitetsstyring -prosjektadministrasjon 2 2 Yrkeslære mesterbrev MODUL 5: LOKALT 3 1 (+2) VALG LEDELSESFAG -HMS for kulde- og varmepumpeanlegg 3 4. STUDIEENHET: FORDYPNINGSFAG KULDE- OG VARMEPUMPETEKNIKK (+3) -Drift og vedlikehold av MODUL 6: DRIFT OG kuldeanlegg og VEDLIKEHOLD varmepumper 13 MODUL 7: PROSJEKTERING MODUL 8: HOVEDPROSJEKT MODUL 9: LOKALT VALG FORDYPNING SUM -Prosjektering av kuldeanlegg og varmepumper 7(+1) -Hovedprosjekt -Styring, regulering, overvåking (SRO) og sikring av kulde-og varmepumpe-anlegg (+3)

18 2.2.2 Arbeidsformer Studentene ved dette studiet har erfaring fra arbeid innen tekniske fag. Dette gir anledning til å legge til rette for erfaringsbaserte og studentsentrerte undervisningsformer. Et overordnet prinsipp i studiet er derfor å aktivisere studentenes egne tanker, kunnskaper og erfaringer knyttet til fagområdet. Studiet i kulde- og varmepumpeteknikk krever at studentene deltar med stor grad av egenaktivitet. Reell læring fremmes ved aktiv problemløsende virksomhet, ikke ved formidling av ferdigformulert stoff. Læring skjer som en konsekvens av studentenes egen motivasjon og innsats, alene og i samhandling med andre. Utdanningen er en prosess hvor studentene får trening i å gi og motta kritiske vurderinger i samarbeidssituasjoner på en konstruktiv måte. Det legges opp til bruk av ulike pedagogiske tilnærmingsmåter. Et viktig element i studiet er bruk av studentaktive undervisningsmetoder. Læringssituasjonene blir i mest mulig grad lagt til rette for yrkesfunksjonen. På den måten integreres holdninger, verdier og fagkunnskap på en naturlig måte. Studentene skal medvirke i beslutningsprosessen i forhold til gjennomføring av studiet. I studiet legges det vekt på vekselvirkning mellom teori og praksis, for å synliggjøre det gjensidige avhengighetsforholdet mellom disse kunnskapstypene Ansvar for egen læring Et viktig pedagogisk prinsipp gjennom hele studiet er at studentene har ansvar for egen læring. Det innebærer at studenten aktivt må oppsøke læringssituasjoner og læringsarenaer. Skolens rolle blir i større grad å tilrettelegg for læring og støtte/veilede studenten i læreprosessen. Ansvar for egen læring stiller krav til studenten om bevissthet i forhold til læreprosesser og egne læringsbehov. Det er ikke synonymt med selvstudium. Ansvar for egen læring som pedagogisk prinsipp innebærer i langt større grad aktiv samhandling med andre aktører i læringsmiljøet for å kunne hente ut og nyttiggjøre seg læringspotensialet Teoretiske studier I den tilrettelagte undervisningen legges det opp til bruk av ulike pedagogiske tilnærminger f.eks; videoopptak, rollespill, øvelser, samtalegrupper, diskusjoner, veiledede grupper, forelesninger og nettstøtte ved bruk av ClassFronter som læringsplattform. Prosjektarbeid og problemløsende læring som metode i undervisningen vektlegges. I samarbeid med studentene velges det ut temaområder som er egnet og ønskelige som område for prosjekt. Gruppene arbeider videre med disse tema og legger fram sitt resultat for medstudenter. Det er opp til gruppen å velge presentasjonsform som er egnet for temaet. Kulde- og varmepumpeteknikk er ett av flere fagskoletilbud ved Trondheim tekniske fagskole. Det vil bli lagt opp til samarbeid mellom de ulike tilbudene i den hensikt å utvikle tverrfaglige aspekter. Der det er praktisk gjennomførbart kan det bli gitt felles undervisning for flere fordypninger. 18

19 Praktiske øvinger I fordypningen kulde- og varmepumpeteknikk kreves det en utstrakt opplæring av praktiske ferdigheter for å tilfredsstille kravene i forbindelse med lover, forskrifter og sertifiserings- og godkjenningsordninger. Trondheim tekniske fagskole har et velutstyrt laboratorium med bl.a. en rekke fullskala kulde- og varmepumpeanlegg. Ved at minimum 10% av opplæringen 1. år foregår ved praktiske øvinger, tilfredsstilles aktuelle krav og mål (se kap 2.1) Arbeidsmapper Hver student vil kunne samle sine skriftlige besvarelser i ClassFronter gjennom studieåret. Mappen i ClassFronter skal være et redskap for studenten i å vurdere egen læring og studieprogresjon. Bl.a. vil mappeinnholdet være utgangspunkt for vurderingssamtaler omkring egen læring både med lærer og medstudenter Vurderingsformer Vurdering av fag og moduler I følge rammeplan for teknisk fagskole skal mappevurdering benyttes i alle fag. Grunnlaget for denne vurderingen vil være den enkelte students arbeidsmappe. Arbeidsmappen vil inneholde alle obligatoriske arbeider som studenten utarbeider gjennom året. I beskrivelsen av de enkelte fagene i kap 3 vil det framgå hvor mange arbeider som skal legges til grunn for vurderingen i de enkelte fag. Vurderingen vil ende opp med en sluttkarakter i faget beskrevet gjennom de karaktertrinn som er satt opp i kap På vitnemålet skal kun modulkarakterer påføres. Der hvor modulene består av flere fag vil det bli utarbeidet en sluttkarakter for modulen basert på en helhetlig vurdering av de fag som inngår i modulen. Vurdering av hovedprosjektet framgår av kap I modulkarakteren vil underveisvurderingen utgjøre 30 % og sluttevaluering, knyttet til sluttrapport og presentasjon, utgjøre 70 %. Fagene i 1. studieenhet (redskapsfag) vil der det er naturlig, bli integrert i andre fag. Dette gjelder spesielt norskfaget. I vurderingen av dette faget må det derfor tas hensyn til de arbeider studenten utfører i de fag hvor norsk er integrert Eksamensordning Hovedprosjektet vil bli avsluttet med en tverrfaglig prosjekteksamen beskrevet i kap Da teknisk fagskole også skal godkjennes som Mesterbreveksamen i kuldemontørfaget, må alle studenter opp i en tverrfaglig eksamen i modul 3; Ledelse, økonomi og markedsføring. For å bestå faget Yrkeslære mesterbrev kreves karakteren E jfr. kap Det understrekes at Mesterbrevnemnda kan stille høyere krav til karakter i dette faget for at mesterbrev 19

20 automatisk skal kunne tildeles etter fullført og bestått 2.årig teknisk fagskole og nødvendig praksis er opparbeidet (vedlegg 5). I tillegg til de overnevnte eksamener, vil også to moduler bli trukket ut til eksamen. Dermed skal totalt fire eksamener være gjennomført og bestått før vitnemål om bestått 2.årig teknisk fagskole utstedes. 20

Nasjonal plan for toårig teknisk fagskoleutdanning

Nasjonal plan for toårig teknisk fagskoleutdanning Nasjonal plan for toårig teknisk fagskoleutdanning Generell del (tidligere kalt Rammeplanen) Revisjon pr. 13. juni 2006 Supplert med kapittel 8 og 9 pr. 14. mai 2007 Oppdatert kapittel 9 samt presisering

Detaljer

Vedtatt av Nasjonalt Utvalg for Teknisk Fagskole (NUTF) 24.06.2005. Innhold

Vedtatt av Nasjonalt Utvalg for Teknisk Fagskole (NUTF) 24.06.2005. Innhold Vedtatt av Nasjonalt Utvalg for Teknisk Fagskole (NUTF) 24.06.2005 Innhold 1 Rammeplan for fagtekniker- og skipsoffisersutdanningen... 3 1.1 Innledning... 3 1.2 Mål med fagtekniker/skipsoffisersutdanningen...

Detaljer

STUDIEPLAN. for. fagskoleutdanning i TEKNIKK OG INDUSTRIELL PRODUKSJON

STUDIEPLAN. for. fagskoleutdanning i TEKNIKK OG INDUSTRIELL PRODUKSJON STUDIEPLAN for fagskoleutdanning i TEKNIKK OG INDUSTRIELL PRODUKSJON Studieplanen bygger på: Plan for utdanning Teknikk og industriell produksjon fordypning Maskinteknikk 2005 1.0 GENERELT FOR FAGSKOLEUTDANNING

Detaljer

Fra til HVA ER FAGSKOLEUTDANNING?

Fra til HVA ER FAGSKOLEUTDANNING? Fra til HVA ER FAGSKOLEUTDANNING? Ivar Lien, FiG 13.10.06 LOV-2003-06-20-56 1. Formål og virkeområde Lovens formål er å etablere et system for offentlig godkjenning av fagskoleutdanninger. Loven skal bidra

Detaljer

Vedtatt av Nasjonalt Utvalg for Teknisk Fagskole (NUTF) 24.06.2005. Innhold

Vedtatt av Nasjonalt Utvalg for Teknisk Fagskole (NUTF) 24.06.2005. Innhold Vedtatt av Nasjonalt Utvalg for Teknisk Fagskole (NUTF) 24.06.2005 Innhold 1 Rammeplan for fagtekniker- og skipsoffisersutdanningen... 3 1.1 Innledning... 3 1.2 Mål med fagtekniker/skipsoffisersutdanningen...

Detaljer

Versjon 101005. Vedtatt av Nasjonalt Utvalg for Teknisk Fagskole (NUTF) 24. juni 2005. Korrigert sist: 19.10.2005/ØM

Versjon 101005. Vedtatt av Nasjonalt Utvalg for Teknisk Fagskole (NUTF) 24. juni 2005. Korrigert sist: 19.10.2005/ØM Versjon 101005 Vedtatt av Nasjonalt Utvalg for Teknisk (NUTF) 24. juni 2005 Korrigert sist: 19.10.2005/ØM 1 1 Rammeplan for fagteknikerutdanning... 4 1.1 Innledning... 4 1.2 Mål med fagteknikerutdanningen...

Detaljer

Rammeplan for ingeniørutdanning

Rammeplan for ingeniørutdanning Toårig og treårig ingeniørutdanning Fastsatt 1. desember 2005 av Utdannings- og forskningsdepartementet Innhold 1. Innledning... 3 2. Formål med ingeniørutdanningen... 3 3. Mål for ingeniørutdanning...

Detaljer

Studieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon

Studieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon Avdeling for sykepleierutdanning HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Studieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon 30 studiepoeng (10+10+10) Modul 1: Innføring i veiledningspedagogikk og

Detaljer

«Fagskolekompetanse inn i fremtiden» Høyere utdannelse for deg med yrkeserfaring

«Fagskolekompetanse inn i fremtiden» Høyere utdannelse for deg med yrkeserfaring «Fagskolekompetanse inn i fremtiden» Høyere utdannelse for deg med yrkeserfaring Fagfelt teknisk Fagretning: Fordypning: 2 Bygg og anlegg TIP (teknikk og industriell produksjon) Datateknikk Elektro Kjemi

Detaljer

Plan for. Teknisk fagskole. Linje for Elektro

Plan for. Teknisk fagskole. Linje for Elektro Plan for Teknisk fagskole Linje for Elektro Fordypning: Elkraft www.nettfagskolen.no Fordypning Elkraft 1 www.nettfagskolen.no 1 Rammeplan for fagteknikerutdanning... 3 1.1 Innledning... 3 1.2 Mål med

Detaljer

KEM Driftskonferansen 2008 www.nrl.no

KEM Driftskonferansen 2008 www.nrl.no SERVICE- OG FAGTEKNIKERUTDANNING KEM Driftskonferansen 2008 www.nrl.no Av Ole Larmerud Norske Rørleggerbedrifters Landsforening - VVS 1 NY FAGSKOLE NY, FORMELL UTDANNING AV SERVICETEKNIKERE SOM EN DEL

Detaljer

Forskrift om vurdering, eksamen og vitnemål ved ORME fagskole

Forskrift om vurdering, eksamen og vitnemål ved ORME fagskole Forskrift om vurdering, eksamen og vitnemål ved ORME fagskole Hjemmel: Fastsatt av Styret for ORME fagskole 15. mai 2011 med hjemmel i Lov 2003-06- 20 nr. 56: Lov om fagskoleutdanning. 1. Vurderingsformer

Detaljer

Videreutdanning i yrkespedagogisk utviklingsarbeid (YPU60 og YPUO) Further Education in Vocational Development Work

Videreutdanning i yrkespedagogisk utviklingsarbeid (YPU60 og YPUO) Further Education in Vocational Development Work Studieplan Videreutdanning i yrkespedagogisk utviklingsarbeid (YPU60 og YPUO) Further Education in Vocational Development Work 60 Studiepoeng deltid Godkjenning Godkjent av Høgskolen i Akershus 17. januar

Detaljer

STUDIEPLAN. fagskoleutdanning i elektro med fordypning: Automatisering TRONDHEIM TEKNISKE FAGSKOLE. for

STUDIEPLAN. fagskoleutdanning i elektro med fordypning: Automatisering TRONDHEIM TEKNISKE FAGSKOLE. for TRONDHEIM TEKNISKE FAGSKOLE STUDIEPLAN for fagskoleutdanning i elektro med fordypning: Automatisering Studieplanen bygger på rammeplan for linje for elektro 2-årig teknisk fagskole Innhold 1.0 Generelt

Detaljer

Nasjonal plan for ettårig fagskoleutdanning i helse- og sosialfag Generell del

Nasjonal plan for ettårig fagskoleutdanning i helse- og sosialfag Generell del Nasjonal plan for ettårig fagskoleutdanning i helse- og sosialfag Generell del Godkjent av Nasjonalt utvalg for fagskoleutdanning i helse- og sosialfag (NUFHS) 01.12.10 Forord Nasjonal plan for ettårig

Detaljer

Emneplan for. Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication. 15 studiepoeng Deltid

Emneplan for. Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication. 15 studiepoeng Deltid Emneplan for Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication 15 studiepoeng Deltid Godkjent av studieutvalget ved Høgskolen i Oslo 29. oktober 2007 Sist endret i studieutvalget

Detaljer

Spesialpedagogikk 1. 1 år deltid 30 studiepoeng Påbyggingsstudium/bachelorutdanning. Godkjent av avdelingsleder Dato: 29.06.

Spesialpedagogikk 1. 1 år deltid 30 studiepoeng Påbyggingsstudium/bachelorutdanning. Godkjent av avdelingsleder Dato: 29.06. Spesialpedagogikk 1 1 år deltid 30 studiepoeng Påbyggingsstudium/bachelorutdanning Godkjent av avdelingsleder Dato: 29.06.04 Endret av Dato: Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE...2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV...3

Detaljer

Plan for 2-årig teknisk fagskole. Datateknikk

Plan for 2-årig teknisk fagskole. Datateknikk Plan for 2-årig teknisk fagskole Datateknikk Fordypningene: Drift og sikkerhet 1 RAMMEPLAN FOR FAGTEKNIKERUTDANNING... 3 1.1 INNLEDNING... 3 1.2 MÅL MED FAGTEKNIKERUTDANNINGEN... 3 1.3 OPPTAKSKRAV... 4

Detaljer

Studieplan Pedagogisk ledelse og veiledning blablabla

Studieplan Pedagogisk ledelse og veiledning blablabla Studieplan Pedagogisk ledelse og veiledning blablabla 2013/14 30 studiepoeng Deltid, Alta Vedtatt av instituttleder ved Institutt for pedagogiske og humanistiske fag våren 2013 1. Innledning Studiet Pedagogisk

Detaljer

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I ENGELSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I ENGELSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I ENGELSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING Godkjenning Godkjent av dekan 19.01.2012. Det tas forbehold

Detaljer

RKK FAGSKOLEN STUDIEPLAN...

RKK FAGSKOLEN STUDIEPLAN... RKK skolen studieplan For Automatisering Studieplanen bygger på rammeplan for linje for elektro, 2-årig teknisk fagskole Sted Åkrehamn / Stavanger Sist oppdatert 15.8.2013 Skrevet av lig leder /OSV Kontrollert

Detaljer

Emneplan for. Trykk og digitale foto (FOTO) Print and Digital Photography. 15 studiepoeng Deltid

Emneplan for. Trykk og digitale foto (FOTO) Print and Digital Photography. 15 studiepoeng Deltid Emneplan for Trykk og digitale foto (FOTO) Print and Digital Photography 15 studiepoeng Deltid Godkjent av studieutvalget ved Høgskolen i Oslo 29. oktober 2007 Sist endret i studieutvalget ved TKD 23.

Detaljer

Studieplan studieår 2014-2015. Årsenhet i Event & Sport Management

Studieplan studieår 2014-2015. Årsenhet i Event & Sport Management Studieplan studieår Årsenhet i HBV - Handelshøgskolen og fakultet for Høgskolen i Buskerud og Vestfold Grønland 58, 3045 Drammen Tlf. 32 20 64 00 Side 2/8 Endringshistorikk Dato Sign Endring 30.januar

Detaljer

STUDIEPLAN 1-ÅRIG FORKURS FOR

STUDIEPLAN 1-ÅRIG FORKURS FOR STUDIEPLAN 1-ÅRIG FORKURS FOR 3-ÅRIG INGENIØRUTDANNING OG INEGRERT MASTERSTUDIUM I TEKNOLOGISKE FAG ETTER NASJONAL PLAN fastsatt av Universitets- og høgskolerådet Gjeldende fom. høsten 2015 UiT Norges

Detaljer

Emneplan for kommunikasjon i digitale medier (15 studiepoeng)

Emneplan for kommunikasjon i digitale medier (15 studiepoeng) Emneplan for kommunikasjon i digitale medier (15 studiepoeng) Communication Through Digital Media Kommunikasjon i digitale medier (15 studiepoeng) er det tredje av fire emner i studieplan for Design og

Detaljer

Det er 3 hovedtemaer i studiet med oppgaver knyttet til hver av disse.

Det er 3 hovedtemaer i studiet med oppgaver knyttet til hver av disse. Emneplan Barnehagepedagogikk * Emnenavn (norsk) Barnehagepedagogikk * Emnenavn (engelsk) Early Childhood Education * Emnekode KB-BHP8102 (studieprogramkode: KFB-BHP) * Emnenivå Bachelor, videreutdanning

Detaljer

Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng

Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng Gjelder fra studieåret 2012-2013. Med forbehold om godkjenning i Høgskolens studienemnd. Studiet er initiert av Kunnskapdepartementet innenfor

Detaljer

HØGSKOLEN I FINNMARK. Studieplan. Kompetansehevingskurs for assistenter i barnehage. 20 Studiepoeng

HØGSKOLEN I FINNMARK. Studieplan. Kompetansehevingskurs for assistenter i barnehage. 20 Studiepoeng HØGSKOLEN I FINNMARK Studieplan Kompetansehevingskurs for assistenter i barnehage 20 Studiepoeng Studieår 2013-2014 høst 2013- vår 2014 Samlings- og nettbasert kurs Vedtatt av instituttleder ved pedagogiske-

Detaljer

RAMMEPLAN FOR FORDYPNINGSENHET I SMÅBARNSPEDAGOGIKK - Pedagogisk arbeid med barn under 3 år (10 vekttall) FØRSKOLELÆRERUTDANNINGEN

RAMMEPLAN FOR FORDYPNINGSENHET I SMÅBARNSPEDAGOGIKK - Pedagogisk arbeid med barn under 3 år (10 vekttall) FØRSKOLELÆRERUTDANNINGEN RAMMEPLAN FOR FORDYPNINGSENHET I SMÅBARNSPEDAGOGIKK - Pedagogisk arbeid med barn under 3 år (10 vekttall) FØRSKOLELÆRERUTDANNINGEN Godkjent av Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet 2. september

Detaljer

Hvordan vi gjør det i Vestfold

Hvordan vi gjør det i Vestfold Avkorting av studier på grunnlag av realkompetanse Anne Kari Botnmark Studieleder Høgskolen i Vestfold, avdeling for realfag og ingeniørutdanning Avkorting av studier på grunnlag av realkompetanse Bakgrunn

Detaljer

2. Målgruppe: Målgruppen er primært førskolelærere, men studiet kan også åpnes for andre ansatte i barnehager.

2. Målgruppe: Målgruppen er primært førskolelærere, men studiet kan også åpnes for andre ansatte i barnehager. IKT i Barnehagen Studiepoeng: 30 Undervisningssemestre: 3 Avsluttende eksamen: Mappevurdering og prosjektoppgave Fakultet: Det humanistiske fakultet Institutt: Institutt for førskolelærerutdanning Type

Detaljer

Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag

Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor i ingeniørfag Heltid/deltid: Heltid Grunnstudium: Ja Introduksjon Treårig bachelor i ingeniørfag har som overordnet

Detaljer

Pedagogisk arbeid på småskoletrinnet 2

Pedagogisk arbeid på småskoletrinnet 2 Pedagogisk arbeid på småskoletrinnet 2 1studieår på deltid 30 studiepoeng Godkjent av avdelingsleder Dato: 25.06.04 Endret av Dato: Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV...

Detaljer

Læringsutbytte (kunnskapsmål, ferdighetsmål og generell kompetanse):

Læringsutbytte (kunnskapsmål, ferdighetsmål og generell kompetanse): Studiets navn (norsk): PEDAGOGISK VEILEDNING Studiets nivå: Videreutdanning Studiepoeng: 30 Undervisningsspråk: Norsk Studiets varighet: Studiet består av to emner, hvert på 15 studiepoeng, og gjennomføres

Detaljer

Merknader til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning

Merknader til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning Merknader til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning Merknad til 1. Virkeområde og formål Bestemmelsens første ledd angir forskriftens virkeområde, som er alle universiteter og høyskoler som gir

Detaljer

NORGES MUSIKKHØGSKOLE STUDIEPLAN Live Electronics - Musikkteknologi for utøvere 30 studiepoeng, deltid over ett studieår

NORGES MUSIKKHØGSKOLE STUDIEPLAN Live Electronics - Musikkteknologi for utøvere 30 studiepoeng, deltid over ett studieår NORGES MUSIKKHØGSKOLE STUDIEPLAN Live Electronics - Musikkteknologi for utøvere 30 studiepoeng, deltid over ett studieår 30. januar 2009 Innhold 1 Innledning... 3 1.1 Mål for studiet... 3 1.2 Struktur

Detaljer

Fysikk - Forkurs for ingeniørutdanning

Fysikk - Forkurs for ingeniørutdanning Emne FIN130_1, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:43:31 Fysikk - Forkurs for ingeniørutdanning Emnekode: FIN130_1, Vekting: 0 studiepoeng Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Institutt

Detaljer

Oppstart tca. 1.oktober 1. utgave av emnebeskrivelsene og programbeskrivelsene: 1. januar. ca. 20. mars: studieutvalg ca. 1.april godkjent i styret

Oppstart tca. 1.oktober 1. utgave av emnebeskrivelsene og programbeskrivelsene: 1. januar. ca. 20. mars: studieutvalg ca. 1.april godkjent i styret Tidsplan: Oppstart tca. 1.oktober 1. utgave av emnebeskrivelsene og programbeskrivelsene: 1. januar 1. februar: endelige versjoner ca. 20. mars: studieutvalg ca. 1.april godkjent i styret Ansvarsfordeling

Detaljer

Høgskolen i Østfold. Studieplan for. Norsk 1. Studiet går over to semester 30 studiepoeng. Godkjent av Dato: Endret av Dato:

Høgskolen i Østfold. Studieplan for. Norsk 1. Studiet går over to semester 30 studiepoeng. Godkjent av Dato: Endret av Dato: Høgskolen i Østfold Studieplan for Norsk 1 Studiet går over to semester 30 studiepoeng Godkjent av Dato: Endret av Dato: Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV... 3 STUDIETS

Detaljer

STUDIEPLAN. Deltid anbefalt over 3 år

STUDIEPLAN. Deltid anbefalt over 3 år STUDIEPLAN egis Nettbasert års-studium i geografiske informasjons-systemer (07/08) (Netbased Further Course in Geographical Information Systems, GIS) 60 studiepoeng (ECTS) Deltid anbefalt over 3 år Studiet

Detaljer

Studieplan Engelsk 1 (1-7)

Studieplan Engelsk 1 (1-7) Studieplan Engelsk 1 (1-7) A. Overordnet beskrivelse av studiet 1. Engelsk 1 2. FS kode: K2ENG17 3. Studiepoeng Arbeidsmengde i studiepoeng er: 30 (15 + 15) 4. Dato for etablering: 24.02.12 5. NOKUT akkreditert:

Detaljer

Plan for 2-årig. elkraftutdanning

Plan for 2-årig. elkraftutdanning SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE DEN OFFENTLIGE FAGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG TRONDHEIM TEKNISKE FAGSKOLE Plan for 2-årig elkraftutdanning Planen for studiet bygger på rammeplan for linje for elektro, 2-årig teknisk

Detaljer

Videreutdanning RFK Høsten 2010

Videreutdanning RFK Høsten 2010 Grunnlagstall Videreutdanning RFK Høsten 2010 Nyweb.no Kunnskap Om modulene Modul 1 Modulen IKT i læring, Modul 1: Grunnleggende inngår i et studietilbud sammensatt av fire separate moduler à 15 studiepoeng

Detaljer

Høgskolen i Oslo og Akershus

Høgskolen i Oslo og Akershus Høgskolen i Oslo og Akershus Studieplan for folkehelsearbeid for tannhelsepersonell Health Promotion and Dental Care 15 studiepoeng/ects Studiet godkjent av rektor for Høgskolen i Akershus 9. november

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Teknikk og industriell produksjon 2012/2013

NTNU KOMPiS Studieplan for Teknikk og industriell produksjon 2012/2013 NTNU KOMPiS Studieplan for Teknikk og industriell produksjon 2012/2013 Profesjons- og yrkesmål Studenten skal etter gjennomført studium ha grunnlag for å undervise innenfor sine TIP fagområder, både på

Detaljer

It s learning benyttes til: - Planer og informasjon - Lærestoff - Kommunikasjon med nettlærer - Oppgaveløsning og veiledning

It s learning benyttes til: - Planer og informasjon - Lærestoff - Kommunikasjon med nettlærer - Oppgaveløsning og veiledning Stavanger offshore tekniske skole arrangerer teknisk fagskole petroleumsteknologi som nettbasert studie. Nettbasert studie innebærer at studenten har tilgang til læringsplattformen It s learning. It s

Detaljer

UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk

UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk STUDIEPLAN FOR IKT i læring, Modul 4: Lese- og skriverollen med web 2.0 15stp Behandlet i instituttrådet:

Detaljer

Dataingeniør - bachelorstudium i ingeniørfag

Dataingeniør - bachelorstudium i ingeniørfag Dataingeniør - bachelorstudium i ingeniørfag Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor i ingeniørfag Heltid/deltid: Heltid Introduksjon Treårig bachelor i ingeniørfag har som overordnet mål å utdanne

Detaljer

Studieplan. Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehagen Videreutdanning. Deltid 30 sp. dmmh.no

Studieplan. Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehagen Videreutdanning. Deltid 30 sp. dmmh.no dmmh.no Studieplan Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehagen Videreutdanning (studiet kan inngå som del av master i førskolepedagogikk) Deltid 30 sp 2014-2015 Navn Nynorsk navn Engelsk

Detaljer

KORTVERSJON Forslag til fagskoletilbud innen «Entreprenørskap Bynært landbruk»

KORTVERSJON Forslag til fagskoletilbud innen «Entreprenørskap Bynært landbruk» KORTVERSJON Forslag til fagskoletilbud innen «Entreprenørskap Bynært landbruk» Målgrupper for studiet Bynært landbruk er en yrkesrettet utdanning. Studentene har etter endt utdanning spesialkompetanse

Detaljer

Studieplan 2014/2015

Studieplan 2014/2015 1 / 9 Studieplan 2014/2015 Matematikk, uteskole og digital kompetanse fra barnehage til 7. trinn Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet er et deltidsstudium på grunnivå med normert studietid

Detaljer

Grunnenhet i spesialpedagogikk 30 studiepoeng Deltid over 1 år

Grunnenhet i spesialpedagogikk 30 studiepoeng Deltid over 1 år Grunnenhet i spesialpedagogikk 30 studiepoeng Deltid over 1 år Grunnutdanning / bachelorutdanning Godkjent av avdelingsleder Dato: 17.06.04 Endret av Dato: Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE... 2

Detaljer

Studieplan for KJEMI 1

Studieplan for KJEMI 1 Profesjons- og yrkesmål NTNU KOMPiS Studieplan for KJEMI 1 Studieåret 2015/2016 Årsstudiet i kjemi ved NTNU skal gi studentene tilstrekkelig kompetanse til å undervise i kjemi i videregående opplæring.

Detaljer

Musikk 1 Fordypningsstudium FU 2 semestre 30 studiepoeng Grunnutdanning

Musikk 1 Fordypningsstudium FU 2 semestre 30 studiepoeng Grunnutdanning Høgskolen i Østfold Musikk 1 Fordypningsstudium FU 2 semestre 30 studiepoeng Grunnutdanning Godkjent Av: Kjersti Berggraf Jacobsen for Dato: 29.06.04 avdelingsleder, LU Endret av Dato: Innholdsfortegnelse

Detaljer

Konsekvenspedagogikk Delvis nettbasert 1 år, deltid 30 studiepoeng

Konsekvenspedagogikk Delvis nettbasert 1 år, deltid 30 studiepoeng Konsekvenspedagogikk Delvis nettbasert 1 år, deltid 30 studiepoeng Godkjent av avdelingsleder Dato:18.06.04 Endret av Dato: Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV... 3 STUDIETS

Detaljer

Programplan for studium i veiledning av helsefagstudenter

Programplan for studium i veiledning av helsefagstudenter Programplan for studium i veiledning av helsefagstudenter Undergraduate Course in Supervision of Health Care Students Deltidsstudium 20 studiepoeng Kull høst 2014 Institutt for fysioterapi Fakultet for

Detaljer

Rammeplan for treårig revisorutdanning

Rammeplan for treårig revisorutdanning Rammeplan for treårig revisorutdanning Fastsatt 25. juni 2003 av Utdannings- og forskningsdepartementet 1. Innledning...3 2. Formålet med utdanningen...3 3. Mål for studiet...3 4. Innhold...4 5. Struktur

Detaljer

LUB-beskrivelser: MASKIN

LUB-beskrivelser: MASKIN LUB-beskrivelser: MASKIN Innhold Emneoversikt for fordypning maskin:... 2 Emne 1:... 3 Emne 2:... 4 Emne 3:... 5 Emne 4:... 6 Emne 5:... 7 Emne 6:... 8 Emne 7:... 9 Emne 8:... 11 Emne 9:... 12 Emne 10:...

Detaljer

Matematikkdidaktikk, 5-årig integrert master MASTMAT5

Matematikkdidaktikk, 5-årig integrert master MASTMAT5 Matematikkdidaktikk, 5-årig integrert master MASTMAT5 Grunnstudium 300 studiepoeng 5 år Kristiansand Opptakskrav Generell studiekompetanse og ett av fagene 2MX/2MY/3MZ og ett av fagene 3MX/3FY/3KJ/3BI.

Detaljer

Vedlegg 1 til Reglement for utdanning i Forsvaret (RUF) Mal for. Ramme-, fag-, studie- og emneplan i Forsvaret

Vedlegg 1 til Reglement for utdanning i Forsvaret (RUF) Mal for. Ramme-, fag-, studie- og emneplan i Forsvaret Vedlegg 1 til Reglement for utdanning i Forsvaret (RUF) Mal for Ramme-, fag-, studie- og emneplan i Forsvaret Mal for ramme-, fag-, studie- og emneplan i Forsvaret 1 Innhold i rammeplan Rammeplan er en

Detaljer

Fagplan-/Studieplan Studieår 2010-2013. Data. Oppstart H2010, 1. kl.

Fagplan-/Studieplan Studieår 2010-2013. Data. Oppstart H2010, 1. kl. Side 1/6 Fagplan-/Studieplan Studieår 2010-2013 Data Oppstart H2010, 1. kl. Oslofjorden teknologiutdanning Endringshistorikk Mal versjon 1.0: 09.februar 2007 Mal versjon 2.0 19.februar 2007 studieplan

Detaljer

Høgskolen i Oslo og Akershus

Høgskolen i Oslo og Akershus Høgskolen i Oslo og Akershus Studieplan for norsk som andrespråk 15 + 15 studiepoeng Godkjent av rektor ved Høgskolen i Akershus 10. september 2008 Revisjon godkjent av dekan 7. mai 2012 Fakultet for lærerutdanning

Detaljer

Kunsthøgskolen i Oslo Fakultet for visuell kunst

Kunsthøgskolen i Oslo Fakultet for visuell kunst Kunsthøgskolen i Oslo Fakultet for visuell kunst Studieplan for toårig masterstudium i billedkunst 120 Studiepoeng Godkjent av styret for Kunsthøgskolen i Oslo 09.12.03. Innholdsfortegnelse: 1. STUDIETS

Detaljer

GRUNNLEGGENDE LESE-, SKRIVE- OG MATEMATIKKOPPLÆRING

GRUNNLEGGENDE LESE-, SKRIVE- OG MATEMATIKKOPPLÆRING HiST Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Fag: GRUNNLEGGENDE LESE-, SKRIVE- OG MATEMATIKKOPPLÆRING Kode: GLSM110-B Studiepoeng: 10 Vedtatt: Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 2004 (sak A../04) 1. Nasjonal

Detaljer

KVALITET I FJERNUNDERVISNING NOKUTS ROLLE I UTDANNINGS-NORGE KRITERIER OG KVALITETSKRAV I FLEKSIBEL UTDANNING

KVALITET I FJERNUNDERVISNING NOKUTS ROLLE I UTDANNINGS-NORGE KRITERIER OG KVALITETSKRAV I FLEKSIBEL UTDANNING KVALITET I FJERNUNDERVISNING NOKUTS ROLLE I UTDANNINGS-NORGE KRITERIER OG KVALITETSKRAV I FLEKSIBEL UTDANNING INNHOLD NOKUT Rollen i utdannings-norge Organiseringen Metoden Hva er fagskoleutdanning? Kriteriegrupper

Detaljer

STUDIEPLAN. Drama 1 (Drama og produksjon for sal og scene), 15+15 studiepoeng. Drama and production for auditorium and stage

STUDIEPLAN. Drama 1 (Drama og produksjon for sal og scene), 15+15 studiepoeng. Drama and production for auditorium and stage HØGSKOLEN I FINNMARK STUDIEPLAN Drama 1 (Drama og produksjon for sal og scene), 15+15 studiepoeng Drama and production for auditorium and stage Studieåret 2012/13 Deltid, Storslett/Lyngen Vedtatt av instituttleder

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Studieplan 2016/2017 Årsstudium i norsk språk og kultur for internasjonale studenter Studiepoeng: 60 Studiets nivå og organisering Studiet er en grunnutdanning som går over ett år og gir 60 studiepoeng.

Detaljer

Norsk - Forkurs for ingeniørutdanning

Norsk - Forkurs for ingeniørutdanning Norsk - Forkurs for ingeniørutdanning Emnekode: FIN110_3, Vekting: 0 studiepoeng Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Institutt for data- og elektroteknikk Semester undervisningsstart og

Detaljer

Emneplan 2014-2015. Naturfag 1 for 1.-10. trinn. Videreutdanning for lærere. HBV - Fakultet for humaniora og utdanningsvitenskap, studiested Drammen

Emneplan 2014-2015. Naturfag 1 for 1.-10. trinn. Videreutdanning for lærere. HBV - Fakultet for humaniora og utdanningsvitenskap, studiested Drammen Emneplan 2014-2015 Naturfag 1 for 1.-10. trinn Videreutdanning for lærere HBV - Fakultet for humaniora og, studiested Drammen Høgskolen i Buskerud og Vestfold Postboks 7053 3007 Drammen Side 2/6 KFK-NAT1

Detaljer

MAL FOR STUDIEPLAN - BOKMÅL. Studiets navn (norsk): Kjemiprosess for programområde TIP, videreutdanning for lærere

MAL FOR STUDIEPLAN - BOKMÅL. Studiets navn (norsk): Kjemiprosess for programområde TIP, videreutdanning for lærere MAL FOR STUDIEPLAN - BOKMÅL Versjon 8p1 Mal for studieplaner blir tilgjengelig i NetEd når studium er etablert og utdanningsplan foreligger. Høgskolen i Østfold For de som har behov for å skrive studieplaner

Detaljer

1 INNLEDNING... 2 1.1 Formål... 2 2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV... 2 3 ORGANISERING... 2 4 LÆRINGSMÅL... 3 5 INTERNASJONALISERING... 3 6 INNHOLD...

1 INNLEDNING... 2 1.1 Formål... 2 2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV... 2 3 ORGANISERING... 2 4 LÆRINGSMÅL... 3 5 INTERNASJONALISERING... 3 6 INNHOLD... Innhold 1 INNLEDNING... 2 1.1 Formål... 2 2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV... 2 3 ORGANISERING... 2 4 LÆRINGSMÅL... 3 5 INTERNASJONALISERING... 3 6 INNHOLD... 3 7 ARBEIDSFORMER... 3 8 VURDERING... 4 8.1 Arbeidskrav/Obligatorisk

Detaljer

Videreutdanning i praksisveiledning og - vurdering av helse- og sosialfagstudenter (10 studiepoeng)

Videreutdanning i praksisveiledning og - vurdering av helse- og sosialfagstudenter (10 studiepoeng) Videreutdanning i praksisveiledning og - vurdering av helse- og sosialfagstudenter (10 studiepoeng) Godkjent av høgskolestyret i møte 2. mars 2005 (sak 07/05), Justert april 2013 Postboks 2110, 6402 Molde

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 Profesjons- og yrkesmål Etter gjennomført studium vil studentene beherske et bredt repertoar av lese- og

Detaljer

UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk

UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk STUDIEPLAN FOR IKT i læring, Modul 3: Vurdering og dokumentasjon 15stp Behandlet i instituttrådet:

Detaljer

Emneplan for norsk for tolker (15 studiepoeng)

Emneplan for norsk for tolker (15 studiepoeng) Emneplan for norsk for tolker (15 studiepoeng) Emnets engelske tittel: Norwegian for interpreters (15 ECTS) Emnet etablert og emneplan godkjent av rektor 5. juli 2012. Studieprogramkode: NFT Emnekode:

Detaljer

Fagplan Distribusjon, markedsføring og salg

Fagplan Distribusjon, markedsføring og salg NORDIC BUSINESS INSTITUTE Fagplan Distribusjon, markedsføring og salg ½ år heltid, 1 år deltid 350 timer totalt (inkl 90 timer prosjektoppgave) Startdato: Sluttdato: Ansvarlig:, Utarbeidet av/ressurspersoner:

Detaljer

Omfang, innhold, opptakskrav. Studieprogrammets mål og struktur

Omfang, innhold, opptakskrav. Studieprogrammets mål og struktur Grunnstudier / Årsstudium i kristendom, religion og livssyn (KRL) Grunnstudier / Årstudium i kristendom, religion og livssyn gir en bred og grundig innføring i kristendom, religion og livssyn. Studiet

Detaljer

Høgskolen i Finnmark Studieforbundet Kultur og Tradisjon HATS kompetansesenter for revy og teater FAGPLAN

Høgskolen i Finnmark Studieforbundet Kultur og Tradisjon HATS kompetansesenter for revy og teater FAGPLAN Høgskolen i Finnmark Studieforbundet Kultur og Tradisjon HATS kompetansesenter for revy og teater FAGPLAN Instruktør for det frivillige revy- og teaterfeltet 15 stp STUDIEÅRET 2012-2013 Deltid Alta/Tromsø

Detaljer

Studieplan 2015/2016

Studieplan 2015/2016 Studieplan 2015/2016 Videreutdanning i pedagogisk utviklingsarbeid i barnehagen Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet er et deltidsstudium som går over to semester. Studiet er på 30

Detaljer

ORDINÆR EKSAMEN - gruppe

ORDINÆR EKSAMEN - gruppe ORDINÆR EKSAMEN - gruppe Studium: Bachelor i journalistikk (BJO) Bachelor i interiør (BIN) Bachelor i grafisk design (BGD) Emnenavn: Tverrfaglig samarbeid i kreative team (TSK2100) Emneansvarlig: Fredrik

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Studieplan 2016/2017 Årsstudium i sikkerhetsledelse Studiepoeng: 60 Studiets nivå og organisering Studiet er en grunnutdanning på 60 studiepoeng. Studiet er et deltidsstudium som går over 2 år. Bakgrunn

Detaljer

Bachelor i Ingeniørfag. Bygg/ Landmåling (07/08) Fagplan

Bachelor i Ingeniørfag. Bygg/ Landmåling (07/08) Fagplan Bachelor i Ingeniørfag Bygg/ Landmåling (07/08) Fagplan Utarbeidet av: Bjørn Godager INSTITUTT FOR INGENIØR- OG Utgave 26.03.07 ALLMENNFAG 1. BAKGRUNN FOR STUDIET... 3 2. STUDIETS FAGLIGE GRUNNLAG OG IDÉGRUNNLAG...

Detaljer

Videreutdanning i veiledning tverrprofesjonell tilnærming på individ- og gruppenivå

Videreutdanning i veiledning tverrprofesjonell tilnærming på individ- og gruppenivå Videreutdanning i veiledning tverrprofesjonell tilnærming på individ- og gruppenivå Further Education in Supervision - an interprofessional approach at the individual and group level VEITV 20 studiepoeng

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Engelsk 1 for 5.-10. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studieplan 2016/2017 Studiet er videreutdanning på bachelornivå for lærere. Det går over to semestre og består av to emner på 15

Detaljer

Studieplan. Coaching del 3

Studieplan. Coaching del 3 Studieplan Coaching del 3 Fokus på coaching av kreativitet, entrepenørskap og innovasjon i organisasjoner. 30 studiepoeng 2 1. Innledning Dette studiet fokuserer på kreativitet, entrepenørskap og innovasjon.

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Engelsk 1 for 1.-7. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering 1 / 7 Studieplan 2016/2017 Studiet er videreutdanning på bachelornivå for lærere. Det går over to semestre og består av to emner

Detaljer

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING Studiet er et samarbeid mellom HiST og HiNT Godkjenning

Detaljer

Det generelle grunnlaget for opptak til toårig teknisk fagskole er: a) fullført og bestått videregående opplæring med fagbrev/svennebrev.

Det generelle grunnlaget for opptak til toårig teknisk fagskole er: a) fullført og bestått videregående opplæring med fagbrev/svennebrev. REGLEMENT FOR TRONDHEIM FAGSKOLE Hjemmel for reglementet finnes i Lov 2003-06-20 nr. 56: Lov om fagskoleutdanning. Godkjent av styret for Trondheim Fagskole 21.mars 2011 med endringer 15.12.2011. A. Verdigrunnlag

Detaljer

dmmh.no Fagplan Lek og læring i utemiljø Videreutdanning 30 sp

dmmh.no Fagplan Lek og læring i utemiljø Videreutdanning 30 sp dmmh.no Fagplan Lek og læring i utemiljø Videreutdanning 30 sp 2015-2016 Navn Nynorsk Lek og læring i utemiljø Lek og læring i utemiljø Engelsk Play and learning in outdoor environment Studiepoeng 30 Heltid/Deltid

Detaljer

3-SEMESTERSORDNINGEN. Gjennomføring. Emnebeskrivelser Vedlagt er emnebeskrivelser for matematikk og fysikk på 3-semestersordningen:

3-SEMESTERSORDNINGEN. Gjennomføring. Emnebeskrivelser Vedlagt er emnebeskrivelser for matematikk og fysikk på 3-semestersordningen: Gjeldende fom. sommeren 2014 3-SEMESTERSORDNINGEN 3-semestersordningen (også kalt TRESS) er tilbud om opptak til ingeniørutdanning for søkere med generell studiekompetanse/realkompetanse, men som mangler

Detaljer

Opptaksreglement for enkeltemner ved Det teknisk-naturvitenskapelige

Opptaksreglement for enkeltemner ved Det teknisk-naturvitenskapelige 1 Opptaksreglement for enkeltemner ved Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet Regler for opptak og rangering til enkeltemner ved Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet fastsatt av dekan 09.10.2015

Detaljer

Emneplan for digital kompetanse for lærere

Emneplan for digital kompetanse for lærere Emneplan for digital kompetanse for lærere Digital Skills for Teachers 30 studiepoeng Heltid: Studieprogramkode: DKLH Varighet: 1 semester Deltid: Studieprogramkode: DKL Varighet: 2 semester Godkjent av

Detaljer

Fagretning: Teknikk og industriell produksjon Studieplan for 2-årig teknisk fagskole

Fagretning: Teknikk og industriell produksjon Studieplan for 2-årig teknisk fagskole Fagretning: Teknikk og industriell produksjon Studieplan for 2-årig teknisk fagskole Mekatronikk Studieplan gjelder for: 2 årig utdanning som heltidsstudium 2 årig utdanning fordelt over 4 år som nettbasert

Detaljer

MUSIKK Temabasert studium 2 semestre 30 studiepoeng Påbygging

MUSIKK Temabasert studium 2 semestre 30 studiepoeng Påbygging MUSIKK Temabasert studium 2 semestre 30 studiepoeng Påbygging Godkjent Av: Kjersti Berggraf Jacobsen for Dato: 30.06.04 avdelingsleder, LU Endret av Dato: Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 MÅLGRUPPE

Detaljer

Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag, studieretning konstruksjons- og materialteknikk

Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag, studieretning konstruksjons- og materialteknikk Studieprogram B-MASKIN, BOKMÅL, 2010 HØST, versjon 08.aug.2013 11:14:27 Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag, studieretning konstruksjons- og materialteknikk Vekting: 180 studiepoeng Fører til

Detaljer

Studieplan. Veiledning i barnehagelærerutdanningen. 15 studiepoeng - Deltid Videreutdanning på bachelornivå. dmmh.no. Studieåret 2016-2017

Studieplan. Veiledning i barnehagelærerutdanningen. 15 studiepoeng - Deltid Videreutdanning på bachelornivå. dmmh.no. Studieåret 2016-2017 dmmh.no Studieplan 15 studiepoeng - Deltid Videreutdanning på bachelornivå Studieåret 2016-2017 Revidert mars 2016 Sist endret 18.04.16 Navn Nynorsk Rettleiing i barnehagelærarutdanninga Engelsk Counseling

Detaljer