Plan for 2-årig. elkraftutdanning

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Plan for 2-årig. elkraftutdanning"

Transkript

1 SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE DEN OFFENTLIGE FAGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG TRONDHEIM TEKNISKE FAGSKOLE Plan for 2-årig elkraftutdanning Planen for studiet bygger på rammeplan for linje for elektro, 2-årig teknisk fagskole

2 I n n h o l d 1.0 Generelt om fagskoleutdanning i tekniske fag 2.0 Linjen for elektro mål og opptakskrav 2.1 for utdanningen 2.2 Opptakskrav 3.0 Organisering av studiet med arbeids- og vurderingsformer 3.1 Organisering av elkraft 3.2 Organisering av automatisering 3.3 Arbeidsformer 3.4 er 4.0 skoleutdanning i elkraftteknikk Studieenhet: Kommunikasjonsfag: Realfag Modul 1: Linjefag Modul 2: Lokalt valg Studieenhet Modul 3: LØM-fag Modul 4: Linjefag Modul 2: Lokalt valg Studieenhet Modul 5: Linjefag Modul 6: Fordypning EK Modul 7: Fordypning EK Modul 9: Lokale valg EK Studieenhet Modul 7: Fordypning EK Modul 8: Hovedprosjekt Norsk Engelsk Fysikk Matematikk Nettverkskommunikasjon IKT Fysikk fordypning Organisasjon og ledelse Økonomistyring Markedsføringsledelse Elektroteknikk Elektroniske systemer IKT eteknikk Tegning og dokumentasjon Energiproduksjon og distribusjon Automatiserte anlegg IKT Installatørprøven. Matematikk II Elektriske installasjoner Elektriske maskiner og omformere 2

3 1.0 GENERELT OM FAGSKOLEUTDANNING I TEKNISKE FAG Tilbudet av fagteknikerutdanningen i Norge er omfattende og skal være tilpasset det teknologiske samfunnets behov for svært mange typer fagteknikerkompetanse. Utdanningene er organisert i en rekke linjer med fordypninger. Utdanningene består av 4 studieenheter som normalt går over to år. Alle som fullfører og består utdanningen får tittelen fagtekniker. I Lov om fagskoler slås det i 1. Formål og virkeområde, fast hva som menes med fagskoleutdanning: - Med fagskoleutdanning menes korte yrkesrettede utdanninger som bygger på videregående opplæring eller tilsvarende realkompetanse, og som har et omfang tilsvarende minimum et halvt studieår og maksimum to studieår. Fullført toårig fagteknikerutdanning gir også muligheter til å fortsette i høgskoler for å få den akademiske graden bachelor i ingeniørfag, Formålet er å utdanne reflekterte yrkesutøvere som er kvalifisert for å ivareta tekniske oppgaver og lederoppgaver, i hele samfunnet. Etter fullført studium skal fagteknikeren kunne tilfredsstille ulike nasjonale og internasjonale krav. Utdanningen skal legge grunnlaget for livslang læring og kontinuerlig omstilling. Studiet skal utvikle studentene til reflekterte yrkesutøvere. Studentene skal etter gjennomført utdanning ha et grunnlag for livslang læring og kontinuerlig omstilling. Gjennom studiet skal studenten utvikle: faglig kompetanse, som de skal bygge på og videreutvikle i sitt arbeid som fagtekniker. Dette skjer gjennom å planlegge, lede og kontrollere egne arbeidsoppgaver og arbeid som utføres av andre i henhold til gitte krav og spesifikasjoner, hvor det reflekteres over gjennomførte oppdrag. sosial kompetanse, slik at han/hun kan samarbeide med medarbeidere, utvikle team lede og delta i gruppeprosesser og utvikle arbeidsmiljø som er både trygt og utfordrene og som tilfredsstiller krav til helse, miljø og sikkerhet. Sosial kompetanse er også en forutsetning for å kunne samarbeide med kolleger, ledelse og faglig miljø. ferdigheter i å bruke IKT i lærings- og utviklingsprosesser, å beregne, kalkulere og styre økonomiske og administrative gjøremål, samt organisere, lede, dokumentere og vurdere lærings- og utviklingsprosesser. holdninger som bevisstgjøres og synliggjøres gjennom arbeid og i relasjoner med kolleger, ledelse og faglig miljø 3

4 Linjen for elektro med fordypning elkraft Beskrivelse av utdanningstilbudet. En fagteknikers arbeidsoppgaver innenfor faget elektro spenner over et vidt felt. Arbeid med elektrisk og elektronisk utstyr krever stor grad av nøyaktighet, og det setter store krav til utøveren. For en fagtekniker vil det dessuten være viktig å kunne kombinere teoretiske kunnskaper med praktiske erfaringer for å utføre arbeid på en teknisk og økonomisk forsvarlig måte. I arbeid som fagtekniker vil du være med på å sette i drift systemer som griper inn i andre personers hverdag, og det er derfor viktig å kunne ha en helhetlig forståelse for faget og samfunnet rundt oss. Som mellomleder vil en fagtekniker ha behov for å kunne kommunisere med alle nivåer innenfor en organisasjon, og det vil også være nødvendig å kommunisere med bedrifter utenfor egen organisasjon. Med den internasjonalisering vi ser i dag, vil slik kommunikasjon ofte ikke være på norsk, og en fagtekniker må derfor kunne beherske minst ett fremmedspråk så godt at faglig kommunikasjon kan foregå også utover landets grenser. teknikeren vil med sin bakgrunn og teoretiske kunnskaper være et naturlig bindeledd mellom de som praktisk og de som teoretisk utøver faget. teknikeren må derfor ha gode samarbeids- og kommunikasjonsevner. Det er også viktig at fagteknikeren har innsikt i og kunnskaper om økonomi og personaladministrasjon, slik at hun kan utføre arbeidsoppgaver som kombinerer dette med tekniske disipliner. I arbeidssituasjoner der fagteknikeren er ansvarlig for egen og andres sikkerhet, er det nødvendig å ha kunnskaper om helse og miljø slik at dette kan bli ivaretatt på en forsvarlig måte. Der arbeidsplassen påvirker det ytre miljøer må fagteknikeren bidra til at miljømessige skader minimaliseres, og hun må arbeide for at ugunstig miljøpåvirkning opphører. teknikerutdanningen skal motivere dyktige fagfolk til å utdanne seg videre på høgskolenivå for at viktig kunnskap om praktisk gjennomføring av arbeidsoppgaver skal tilflyte dette sjiktet. Kombinasjonen av praktisk erfaring og teoretisk kunnskap vil være av uvurderlig betydning for de veivalg framtidens ledere skal kunne ta for passasjerer på teknikkens tog. fordypning elkraft Elkraft er et vidt begrep som omfatter alt fra produksjon og fordeling til forbruk av elektrisk energi. området elkraft består av flere elementer som er nødvendige for at dagens samfunn skal kunne fungere. Her kan en kort nevne stabile strømleveranser, lysanlegg, varmeanlegg, enøk, linjebygging, dimensjonering av tekniske installasjoner i bygg, elektriske maskiner m.m. En fagtekniker med fordypning innen elkraft kan lede og være ansvarlig for planlegging, vedlikehold og installasjon av elektriske anlegg. Dette innebærer arbeid både på linjer og tekniske installasjoner i bygg. Arbeidet krever gode kunnskaper om lover, regler samt teoretiske kunnskaper og praktiske ferdigheter slik at konkrete og problemorienterte oppgaver blir løst på en tilfredsstillende måte. Utdanningen til fagtekniker innen elektro kvalifiserer for arbeid innenfor installasjonsbedrifter, elverk, elektroteknisk rådgivning og salg av tekniske hjelpemidler og systemer. Opplæring etter denne læreplanen tar også sikte på å dekke de teoretiske kravene for å kunne søke autorisasjon som sakkyndig driftsleder, installatør, kontrollør av elinstallasjoner og heisinstallatør. 4

5 2.0 Linjen for elektro mål og opptakskrav Heltidsstudium ved Trondheim tekniske fagskole 2.1 MÅL FOR UTDANNINGEN Elkrafttekniker Kompetanse Kompetanse elkrafttekniker oppnås etter fullført og bestått 1. og 2. semester. Dette gir 60 fagskolepoeng. Dokumentert delkompetanse Kompetansebevis gis som dokumentasjon for fullført modul. Karakterbevis gis som dokumentasjon for bestått fag. Som ferdig fagtekniker med fordypning elkraft skal du kunne; -Planlegge og prosjektere elektriske anlegg -Drifte og vedlikeholde elektriske anlegg -Installere og reparere elektrisk utstyr -teknikeren må kunne arbeide nøyaktig og systematisk alene og i samarbeid med andre. -En fagtekniker må kunne forstå hvordan forsvarlig elsikkerhet kan oppnåes. tekniker elkraft har den nødvendige teoretiske kompetanse i forhold til de krav som stilles i Forskrift om kvalifikasjoner for elektrofagfolk fke til å kunne forestå og utføre arbeid på elektriske installasjoner og utstyr tilkoplet slike anlegg. Opplæringen gir de nødvendige teoretiske kunnskaper for å kunne få autorisasjon som: -Sakkyndig driftsleder -Autorisert installatør Aktuelle arbeidsområder for en fagtekniker innen elkraft kan være: -Installasjonsbedrifter -Energiverk -Rådgivende ingeniører -Produsenter av elektrisk utstyr -Tilsyns- og utdanningsinstitusjoner -Salg av tekniske hjelpemidler og systemer 5

6 2.2 OPPTAKSKRAV For opptak kreves relevant fagbrev eller minst 5 års relevant praksis. Søkere med fagbrev/svennebrev før Reform-94, eller bare med praksis, må i tillegg ha realkompetanse i allmenne fag, ikke eldre enn 10 år, tilsvarende VK1-nivå. Søkere kan også tas opp til studiet på bakgrunn av realkompetansevurdering, hvor følgende tre punkter vektlegges; - omfang av yrkespraksis - relevans av utdanning - søkerens egenvurdering jfr. egenerklæringsskjema som fås ved henvendelse til skolen. Det er mulig for studenten å søke om fritak for ett eller flere fag dersom han/hun kan dokumentere at de har tilsvarende faglig nivå fra før. 6

7 3.0 ORGANISERING AV STUDIET MED ARBEIDS- OG VURDERINGSFORMER Toårig fagteknikerutdanning består av fire studieenheter som inneholder flere moduler. Disse består av et eller flere fag. Til sammen utgjør utdanningen 120 fagskolepoeng: 3.1 Organisering av fordypning elkraft Fordypning: ELKRAFT 1. STUDIEENHET POENG 2. STUDIEENHET POENG MODUL 1: LINJEFAG 4 MODUL3: LØM-FAG 14 NETTVERKSKOMMUNIKASJON 4 ORGANISASJON OG LEDELSE 5 KOMMUNIKASJONSFAG 12 ØKONOMISTYRING 6 NORSK 9 MARKEDSFØRINGSLEDELSE 3 ENGELSK 3 MODUL4: LINJEFAG 15 REALFAG 10 ELEKTROTEKNIKK 9 FYSIKK 4 ELEKTRONISKE SYSTEMER 6 MATEMATIKK 6 MODUL2: LOKALT VALG 1 MODUL2: LOKALT VALG 4 IKT, BRUK AV DATAPROGRAMMER 1 MATEMATIKK FORDYPNING 2 FYSIKK FORDYPNING 2 SUM FAGSKOLEPOENG 30 SUM FAGSKOLEPOENG STUDIEENHET EK POENG 4. STUDIEENHET - EK POENG MODUL5: LINJEFAG 9 MODUL7EK: LINJEFAG EK 24 MÅLETEKNIKK 4 ELEKTRISKE INSTALLASJONER 12 TEGNING OG DOKUMENTASJON 5 EL. MASKINER OG OMFORMERE 12 MODUL6EK: LINJEFAG EK 16 MODUL8EK: HOVEDPROSJEKT 6 ENERGIPROD OG DISTRIBUSJON 9 SUM FAGSKOLEPOENG 30 AUTOMATISERTE ANLEGG 7 MODUL9EK: LOKALT VALG 4 INSTALLATØRPRØVEN* 4 STUDIEKOMPETANSE MATEMATIKK* 4 MODUL2: LOKALT VALG 1 IKT, BRUK AV DATAPROGRAMMER 1 SUM FAGSKOLEPOENG 30 7

8 Gjennomføringsplan for teknisk fagskole elektro med fordypning elkraft og som gir kompetanse som fagtekniker etter gjennomført og bestått 2 år: Fordypning: ELKRAFT 1. semester - HØST POENG 2. semester - VÅR POENG Modul1: LINJEFAG 2 MODUL1: GRUNNLAGSFAG 2 NETTVERKSKOMMUNIKASJON 2 NETTVERKSKOMMUNIKASJON 2 Modul4: LINJEFAG 8 MODUL4: LINJEFAG 7 ELEKTROTEKNIKK 5 ELEKTROTEKNIKK 4 ELEKTRONISKE SYSTEMER 3 ELEKTRONISKE SYSTEMER 3 Modul5: LINJEFAG 5 MODUL5: LINJEFAG 4 TEGNING OG DOKUMENTASJON 3 TEGNING OG DOKUMENTASJON 2 MÅLETEKNIKK 2 MÅLETEKNIKK 2 KOMMUNIKASJONSFAG 6 KOMMUNIKASJONSFAG 4 NORSK 4 NORSK 3 ENGELSK 2 ENGELSK 1 REALFAG 5 REALFAG 5 FYSIKK 2 FYSIKK 2 MATEMATIKK 3 MATEMATIKK 3 Modul2: LOKALT VALG 4 MODUL3: LØM-FAG 6 IKT, BRUK AV DATAPROGRAMMER 2 ORGANISASJON OG LEDELSE 3 FORDYPNING MATEMATIKk 1 ØKONOMISTYRING 3 FORDYPNING FYSIKK 1 MODUL2: LOKALT VALG 2 FORDYPNING MATEMATIKK 1 FORDYPNING FYSIKK 1 SUM FAGSKOLEPOENG 30 SUM FAGSKOLEPOENG semester - HØST POENG 4. semester - VÅR POENG MODUL3: LØM-FAG 8 MODUL6EK: LINJEFAG 7 ORGANISASJON OG LEDELSE 2 ENERGIPROD OG -DISTRIBUSJON 4 ØKONOMISTYRING 3 AUTOMATISERTE ANLEGG 3 MARKEDSFØRINGSLEDELSE 3 MODUL7EK: LINJEFAG 13 MODUL6EK: LINJEFAG 9 ELEKTRISKE INSTALLASJONER 7 ENERGIPROD OG -DISTRIBUSJON 5 EL. MASKINER OG OMFORMERE 6 AUTOMATISERTE ANLEGG 4 MODUL8EK: HOVEDPROSJEKT 6 MODUL7EK: LINJEFAG 11 NORSK 2 ELEKTRISKE INSTALLASJONER 5 MODUL9EK: LOKALT VALG 2 EL. MASKINER OG OMFORMERE 6 INSTALLATØRPRØVEN* 2 MODUL9EK: LOKALT VALG 2 MATEMATIKK II* 2 INSTALLATØRPRØVEN* 2 MATEMATIKK II* 2 SUM FAGSKOLEPOENG 30 SUM FAGSKOLEPOENG 30 * Installatørprøven eller matematikk II velges av studentene 8

9 og timefordelingen: FELLES 1.ÅR ELEKTROLINJE: FAG OG TIMEFORDELING 1. semester - HØST Timer 2. semester - VÅR Timer Modul1: LINJEFAG 2 MODUL1: LINJEFAG 3 NETTVERKSKOMMUNIKASJON NETTVERKSKOMMUNIKASJON 2 3 Modul4: LINJEFAG 9 MODUL4: LINJEFAG 8 ELEKTROTEKNIKK ELEKTROTEKNIKK 5 5 ELEKTRONISKE SYSTEMER ELEKTRONISKE SYSTEMER 4 3 Modul5: LINJEFAG 7 MODUL5: LINJEFAG 4 TEGNING OG DOKUMENTASJON TEGNING OG DOKUMENTASJON 4 2 MÅLETEKNIKK 3 MÅLETEKNIKK 2 KOMMUNIKASJONSFAG 6 KOMMUNIKASJONSFAG 6 NORSK NORSK 4 4 ENGELSK ENGELSK 2 2 REALFAG 8 REALFAG 6 FYSIKK FYSIKK 4 2 MATEMATIKK 4 MATEMATIKK 4 Modul2: LOKALT VALG 4 MODUL3: LØM-FAG 7 IKT, BRUK AV DATAPROGRAMMER ORGANISASJON OG LEDELSE 2 4 FORDYPNING MATEMATIKK ØKONOMISTYRING 2 3 MODUL2: LOKALT VALG 2 NB! Begge fagene under modul 2 er FORDYPNING MATEMATIKK obligatoriske og IKKE valgfag 2 SUM Uketimer 36 SUM Uketimer 36 9

10 3. semester - HØST Fordypning elkraft Timer 4. semester VÅR Fordypning elkraft Timer MODUL3: LØM-FAG 9 MODUL6EK: LINJEFAG 10 ORGANISASJON OG LEDELSE 2 ENERGIPROD OG DISTRIBUSJON 6 ØKONOMISTYRING 3 AUTOMATISERTE ANLEGG 4 MARKEDSFØRINGSLEDELSE 4 MODUL7EK: LINJEFAG 14 ELEKTRISKE INSTALLASJONER MODUL6EK: LINJEFAG 10 7 EL. MASKINER OG OMFORMERE ENERGIPROD OG DISTRIBUSJON 6 7 AUTOMATISERTE ANLEGG MODUL8EK: HOVEDPROSJEKT 4 7 MODUL7EK: LINJEFAG 14 NORSK 2 ELEKTRISKE INSTALLASJONER 7 MODUL9EK: LOKALT VALG 3* EL. MASKINER OG OMFORMERE INSTALLATØRPRØVEN* 7 3* MATEMATIKK II* MODUL9EK: LOKALT VALG 3* 3* INSTALLATØRPRØVEN* *installatørprøven eller matematikk2 velges 3* av studentene. MATEMATIKK II* 3* SUM uketimer 36 SUM uketimer 36 10

11 3.2 ARBEIDSFORMER Studentene ved dette studiet har erfaring fra arbeid innen tekniske fag. Dette gir anledning til å legge til rette for erfaringsbaserte og studentsentrerte undervisningsformer. Et overordnet prinsipp i studiet er derfor å aktivisere studentenes egne tanker, kunnskaper og erfaringer knyttet til fagområdet. Studiene ved linjen for elektro krever at studentene deltar med stor grad av egenaktivitet. Reell læring fremmes ved aktiv problemløsende virksomhet, ikke ved formidling av ferdigformulert stoff. Læring skjer som en konsekvens av studentenes egen motivasjon og innsats, alene og i samhandling med andre. Utdanningen er en prosess hvor studentene får trening i å gi og motta kritiske vurderinger i samarbeidssituasjoner på en konstruktiv måte. Det legges opp til bruk av ulike pedagogiske tilnærmingsmåter. Et viktig element i studiet er bruk av studentaktive undervisningsmetoder. Læringssituasjonene blir i mest mulig grad lagt til rette for yrkesfunksjonen. På den måten integreres holdninger, verdier og fagkunnskap på en naturlig måte. Studentene skal medvirke i beslutningsprosessen i forhold til gjennomføring av studiet. I studiet legges det vekt på vekselvirkning mellom teori og praksis, for å synliggjøre det gjensidige avhengighetsforholdet mellom disse kunnskapstypene. I samarbeid mellom studenter og lærere deles studentene inn i grupper. Disse gruppene skal være i virksomhet gjennom hele studiet. Gruppenes funksjon og arbeidsform vil veksle og være avhengig av hvilke temaer som står i fokus. Hensikten er at studentgruppene skal være: produkt- og prosessorienterte arbeidsgrupper, utgangspunkt for å fokusere på gruppedynamikk redskap for egen vekst og utvikling *Ansvar for egen læring Et viktig pedagogisk prinsipp gjennom hele studiet er at studentene har ansvar for egen læring. Det innebærer at studenten aktivt må oppsøke læringssituasjoner og læringsarenaer. Skolens rolle blir i større grad å tilrettelegg for læring og støtte/veilede studenten i læreprosessen. Ansvar for egen læring stiller krav til studenten om bevissthet i forhold til læreprosesser og egne læringsbehov. Det er ikke synonymt med selvstudium. Ansvar for egen læring som pedagogisk prinsipp innebærer i langt større grad aktiv samhandling med andre aktører i læringsmiljøet for å kunne hente ut og nyttiggjøre seg læringspotensialet. *Teoretiske studier I den tilrettelagte undervisningen legges det opp til bruk av ulike pedagogiske tilnærminger f.eks; videoopptak, rollespill, øvelser, samtalegrupper, diskusjoner, veiledede grupper, forelesninger og nettstøtte ved bruk av ClassFronter som læringsplattform. Ukene organiseres med undervisning hvor metodene veksler mellom problembaserte/ prosjektarbeidende studiegrupper og forelesninger. Arbeidet i studiegruppene er obligatorisk og forpliktende. Resultater fra gruppene presenteres i plenum. Det gis veiledning i studiegruppene. Prosjektarbeid og problemløsende læring som metode i undervisningen vektlegges. I samarbeid med studentene velges det ut temaområder som er egnet og ønskelige som område for prosjekt. Gruppene arbeider videre med disse tema og legger fram sitt resultat for medstudenter. Det er opp til gruppen å velge presentasjonsform som er egnet for temaet. 11

12 Elkraft er ett av flere fagskoletilbud ved Trondheim tekniske fagskole. Det vil bli lagt opp til samarbeid mellom alle faggrupper i den hensikt å utvikle tverrfaglige aspekter. Der det er praktisk gjennomførbart kan det bli gitt felles undervisning for flere utdanninger. *Praktiske øvinger Trondheim tekniske fagskole har mange og velutstyrte laboratorier både innenfor elektro og automasjon. Disse vil i utstrakt grad bli tatt i bruk i alle fag det faller naturlig, for å tilfredstille de krav som er satt i denne studieplanen. *Hovedprosjektet - Organisering Arbeidet med hovedprosjektet starter i løpet av 3. semester. Arbeidet med prosjektet foregår parallelt med undervisningen i resten av studiet. Innen fastsatt tidspunkt må studentene ha levert forslag til problemstilling. Denne skal inneholde: foreløpig problemstilling med begrunnelse. fremdriftsplan Dette godkjennes av veileder innen 14 dager. Besvarelsen innleveres til fastsatt tid ved slutten av studiet. - Veiledning Det oppnevnes veileder og det gis fortløpende veiledning i prosjektarbeidet. Studentene er ansvarlig for å avtale veiledning hvor veiledningsbehov er klargjort på forhånd. - Oppgaveseminar I tillegg eller som alternativ til individuell veiledning kan det arrangeres oppgaveseminarer etter nærmere avtale. På oppgaveseminarene skal studentene presentere sine foreløpige arbeider for medstudenter og veileder. Presentasjonen danner grunnlag for diskusjon. Hensikten er å gi felles veiledning og respons med læringsutbytte både for de som legger fram, og de som er deltakere. - Vurderingskriterier Besvarelsen vurderes i forhold til følgende kriterier: 1. lig rettet Oppgaven skal gjenspeile relevante problemområder innenfor fagområdet til studenten. Kunnskap fra studentenes basisfag skal komme til uttrykk. 2. Metodisk redegjøringskrav Det skal gjøres rede for metodevalg og vise evne til å finne fram kildestoff, bruke kilder i behandlingen av eget materiale, og til å vise saklig kildekritikk. Oppgaven må være utført i samsvar med gjeldende etiske retningslinjer. Besvarelsen skal ha en form som samsvarer med skolens retningslinjer for oppgaveskriving. 3. Selvstendighet Prosjektet skal vise selvstendige vurderinger og at temaet behandles saklig, kritisk og analytisk med drøfting av standpunkter og påstander. 4. Oppgavelikhet Prosjektet må ikke vise påfallende likhet med andre besvarelser eller tidligere publisert materiale. 12

13 5. Omfang Prosjektet må ikke overstige 30 A4-sider Times New Roman størrelse 12 enkel linjeavstand + evt. teknisk tilleggsdokumentasjon. 6. Innlevering Prosjektet leveres i 2 (eller 3) eksemplarer innen fastsatt tid. *Studentmapper Hver student vil kunne samle sine skriftlige besvarelser i egen mappe gjennom studieåret. Mappen skal være et redskap for studenten i å vurdere egen læring og studieprogresjon. Bl.a. vil mappeinnholdet være utgangspunkt for vurderingssamtaler omkring egen læring både med lærer og medstudenter. Class Fronter vil tas i bruk som elektronisk mappe i tillegg til fysisk mappe. 3.2 VURDERINGSFORMER VURDERINGSGRUNNLAG Hensikten med vurderingsgrunnlaget i fagteknikerutdanningen skal være å få til en kontinuerlig læringsprosess hos studentene. Ved å gi mulighet til å forbedre seg underveis i løpet, vil den første kunnskapen i et fag/modul kunne suppleres med ny kunnskap. et er at studenten skal kunne se at det er en sammenheng mellom fag/moduler som kan utnyttes for å komme frem til et best mulig sluttresultat. er Vurdering foretas på en slik måte at skolen på et mest mulig sikkert grunnlag kan vurdere om studentene har tilegnet seg kunnskapen og kompetansen som er skissert i målsettingene for teknikerutdanningen. Det skal foretas en helhetsvurdering av studentens kunnskaper, ferdigheter og holdninger Det skal benyttes bokstavkarakterer. Karakterskalaen går fra A t.o.m. F, hvor A er beste karakter og F er Ikke bestått Mappevurdering skal brukes MAPPEVURDERING Mappevurdering benyttes for å få bedre sammenheng og helhet i læringsprosessen. Dette oppnås blant annet ved at innleveringer og prøver ikke er avsluttet i det øyeblikk de er levert, men at de i større grad benyttes som et ledd i læringsprosessen og et grunnlag for veiledning til studenten om hva det må arbeides videre med. Forutsetningen er også at det skal være en tettere dialog mellom faglærer og student om progresjon og utvikling i læringa, noe som innebærer at lærer og student går gjennom innholdet i mappa ved minst et par milepæler i løpet av skoleåret. Studenten skal føre logg over det som plasseres i arbeidsmappa. Den bør inneholde elementer som tidspunkt for når noe blir lagt inn, synspunkter rundt egen progresjon og læring etc. Når sluttkarakter i modulen fastsettes, blir det gjort på grunnlag av en helhetlig vurdering av studenten. I tillegg til mappa vil da momenter som faglig interesse, deltakelse og aktivitet i timene, samarbeid med medstudenter og lærere etc. bli vurdert Mappa skal minst inneholde: Mappa skal inneholde dokumentasjon på alle obligatoriske aktiviteter i fagene. Dokumentasjonen skal vurderes av faglærer, som gir tilbakemelding til studentene. 13

14 Vurdering av hovedprosjektet Hovedprosjektet utgjør en selvstendig modul og gis en egen karakter. Vurderingen bygger på en underveisvurdering og en sluttvurdering: Underveisvurdering utgjør 30 % av grunnlaget for karakteren og omfatter: o faglig innhold o kommunikasjon, samarbeid, problemløsing, rapportering o prosjektarbeidet som prosess / helhetlig kompetanse Sluttevalueringen utgjør 70 % av grunnlaget for karakteren. Den skal knyttes til gruppas sluttrapport/produkt og muntlig presentasjon (for oppdragsgiver, medstudenter, lærere og andre). Hovedprosjektet kan gjennomføres, men eksamen ikke avlegges, i denne modulen hvis studenten har fag i studiet som ikke er bestått. Kvalitativ beskrivelse av de enkelte karaktertrinn Nasjonalt Utvalg for Tekniske skoler (NUTF) anbefaler at følgende beskrivelser legges til grunn for karaktersetting: Symbol Betegnelse Generell, ikke fagspesifikk beskrivelse av vurderingskriterier A Fremragende Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Studenten viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet. B Meget god Meget god prestasjon. Studenten viser meget god vurderingsevne og selvstendighet. C God Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Studenten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste områdene. D Nokså god En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Studenten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet. E Tilstrekkelig Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Studenten viser liten vurderingsevne og selvstendighet. F Ikke bestått Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Studenten viser både manglende vurderingsevne og selvstendighet. Sluttkarakter Alle moduler gis sluttkarakter basert på mappevurdering i de enkelte fag. 14

15 EKSAMENSORDNING Eksamen gjennomføres etter følgende minimumsplan: Hovedprosjektet avsluttes med en tverrfaglig prosjekteksamen som består av et individuelt oppsummeringsnotat og en muntlig eksaminasjon. Det gis en samlet karakter. Modulen som omfatter fagene organisasjon og ledelse, markedsføringsledelse og økonomistyring avsluttes med en tverrfaglig eksamen. I tillegg skal to moduler trekkes ut til eksamen. Øvrige moduler kan også avsluttes med eksamen. Skolen skal gi utfyllende bestemmelser for organiseringen av eksamen DOKUMENTASJON Etter fullført og bestått 2.årig fagteknikerutdanning i elkraft eller automasjon, utstedes det vitnemål for tittelen fagtekniker. Etter fullført, men ikke bestått, fagteknikerutdanning utstedes det kompetansebevis. Etter fullført modul kan det utstedes modulbevis. På vitnemålet skal linje, fordypning og tittel på hovedprosjektet framgå. Vitnemålet skal omfatte de modulene som inngår i utdanningen. Vitnemålet skal påføres fagenes omfang i studiepoeng og de karakterene som er oppnådd. På vitnemålets siste side beskrives modulene med tilhørende fag. 15

16 4.0 FAGSKOLEUTDANNING I ELKRAFTTEKNIKK studieenhet: Kommunikasjonsfag 12 fagskolepoeng Norsk 9 fagskolepoeng (198 timer) 1. og 2. og 4. semester Studentene skal kunne kommunisere skriftlig og muntlig på en hensiktsmessig måte språket som verktøy for god kommunikasjon grammatikk, språklige, stilistiske og grafiske virkemidler norsk kultur og norsk litteratur med hovedvekt på tida etter 1814 hovedtrekk i språksituasjonen og språkutviklingen i Norge de viktigste massemediene og hvordan de påvirker oss bruke mål - og mottakeranalyse bruke IKT - hjelpemidler, herunder tekstbehandlings- og presentasjonsprogrammer dataprogrammer til å forbedre kvaliteten på sine skriftlige arbeider tilegne seg kunnskap og informasjon gjennom ulike kanaler kommentere og vurdere ulike typer tekster brev, rapporter, søknader, instruksjoner og beskrivelser, referater, debattinnlegg, resonnerende framstillinger, planlegging, gjennomføring og presentasjon av tverrfaglige prosjekter foredrag, presentasjoner, instruksjoner, debatter, formelle og uformelle møter betydningen av god kommunikasjon for arbeids- og samfunnsliv lærer gjennomgår relevante emner i forelesninger med dialog og tilpasser veiledning i prosjektarbeid til linjefag. et blir i størst mulig utstrekning integrert i den enkelte linjes fordypningsfag Arbeidskrav Obligatoriske innleveringer fra individuelt arbeid og gruppearbeid Innleverte rapporter og øvinger. Vurderingen skal vise studentenes læringsprogresjon i hele perioden. Det gis sluttkarakter i faget Litteratur Engelstad, Waagaard.. Bruer ISBN Engelstad, Waagaard, Veka Bruer ISBN Spesielle forhold 2 fagskolepoeng i faget skal i 4. semester brukes på tverrfaglige prosjekter. Engelsk 3 fagskolepoeng (66 timer) 1. og 2. semester Studentene skal kunne kommunisere på en hensiktsmessig måte innenfor generell og fagteknisk engelsk og legge grunnlag for bevisste holdninger til andre kulturer engelsk som verktøy for god kommunikasjon engelsk fagterminologi tverrkulturelle emner engelsk og amerikansk styresett, kultur, næringsliv og skolesystem skriftlig og muntlig kommunikasjon, brev, rapporter, søknader, essay og artikler informasjon gjennom engelske lærebøker/manualer, internett, aviser og tidsskrifter bruke IKT som hjelpemiddel i skriftlig og muntlig kommunikasjon Lærerstyrt og studentstyrt: foredrag, problemløsning, gruppearbeid, instruksjoner etc. Arbeidskrav Rapporter fra gruppearbeid Innleverte rapporter og øvinger. Det gis sluttkarakter i faget. Litteratur Marianne Roald Ytterdal: Practical and technical english ISBN , Diverse studierelaterte publikasjoner Spesielle forhold Det er et mål at den linjerettede delen av faget i så stor grad som mulig skal integreres i andre fag uten at det går ut over kvaliteten på undervisningen i engelsk. 16

17 Realfag 13 fagskolepoeng Modul 2: Lokalt valg 6 fagskolepoeng Matematikk 6 fagskolepoeng (132timer) Matematikk fordypning 2 fagskolepoeng(44 timer) 1. og 2. semester 1. og 2. semester Studentene skal tilegne seg kunnskaper i grunnleggende emner i matematikk og få innsikt i anvendelsen av matematikk innenfor tekniske fagområder. Algebra, brøkregning, faktorisering, potenser, rotuttrykk Likninger, ulikheter, formelregning eenheter, geometri, prosentregning, vektorregning Trigonometri, periodiske funksjoner, radianer Funksjoner, derivasjon, integrasjon, regresjon Logaritme- og eksponentialfunksjoner Statistikk og sannsynlighet Vektorer Komplekse tall Arbeidskrav Litteratur Undervisningen gjennomføres ved bruk av varierte læringsmetoder; forelesninger, regneøvelser, gruppearbeid, samarbeidslæring etc. Det kreves minst 4 innleverte og godkjente øvinger og minst 4 beståtte prøver. Det benyttes mappevurdering. Vurderingsmappa skal inneholde minimum 3 innleveringer og minimum 3 prøver. Tittel: Matematikk I for teknisk fagskole og Matematikk IIb for teknisk fagskole. Forfatter: Lenz/Ommundsen/Strand Forlag: NKI-forlaget ISBN og ISBN I tillegg et kompendium som dekker de emner som ikke er dekt med bøkene ovenfor Spesielle forhold Det er en forutsetning at de allmenne støttefagene fysikk og matematikk skal være verktøy til bruk i andre fagsammenhenger og danne grunnlag for forståelse og bearbeiding. Undervisning og innhold må knyttes opp mot de øvrige fagene i fagskolen med relevante eksempler og problemstillinger fra fagområdene. Det er en forutsetning at studentene har en grafisk kalkulator (med bruksanvisning). Eksempel på slik kalkulator er Texas TI-83 eller Casio CFX-9850G. Hvilken kalkulator som kan brukes må avtales med faglærer. Fysikk 4 fagskolepoeng(88 timer) Fysikk fordypning 2 fagskolepoeng(44 timer) 1. og 2. semester 1. og 2. semester Studentene skal tilegne seg kunnskaper i grunnleggende emner i fysikk og få innsikt i anvendelsen av fysikk innenfor tekniske fagområder. Emnene skal så langt som mulig rettes mot studentens eget fagområde. SI-systemet, omgjøring enheter, prefikser og tierpotenser Gjeldende siffer og usikkerhetsregning Konstant fart, bevegelsesligningene ved konstant aksellerasjon Newtons krefter, identifisere og tegne krefter Forstå og beregne kraft- og rotasjonslikevekt Newtons lover, Hooks lov Arbeid, effekt, virkningsgrad Kinetisk energi og potensiell energi i tyngdefeltet og i fjær Loven om bevaring av mekanisk energi, energiregnskap Massetetthet, trykk, oppdrift, temperatur Tilstandsligningene for ideelle gasser Indre energi Termofysikkens 1. hovedsetning Varmekapasitet, faseoverganger, varmeledning Kalorimetriske beregninger Bølgelære, lyd. Lys Optikk Atomfysikk 17

18 Undervisningen gjennomføres ved bruk av varierte læringsmetoder; forelesninger, regneøvelser, gruppearbeid, samarbeidslæring etc. Minimum 2/3 av øvingene skal gjennomføres og godkjennes av lærer. Disse øvingene er et av grunnlagene for karaktersettingen i faget. - 2 obligatoriske skriftlige prøver 50% - 2/3 av praktiske/teoretiske øvinger Det gis karakter i faget. Litteratur Isnes, Nilsen: fysikk for teknisk fagskole ISBN Spesielle forhold Det er en forutsetning at de allmenne støttefagene fysikk og matematikk skal være verktøy til bruk i andre fagsammenhenger og danne grunnlag for forståelse og bearbeiding. Undervisning og innhold må knyttes opp mot de øvrige fagene i fagskolen med relevante eksempler og problemstillinger fra fagområdene. Modul 1: Linjefag 4 fagskolepoeng Nettverkskommunikasjon 4 fagskolepoeng (88 timer) 1 og 2. semester Studentene skal tilegne seg kunnskaper om begreper og definisjoner innen nettverkskommunikasjon og kommunikasjonsstruktur. De skal kunne kople opp utstyr i et nettverk hvor enhetene kommuniserer med hverandre. Arbeidskrav Datakommunikasjonssystem på blokkform Overføring av digitale signaler Protokoller Grensesnitt, konfigurering av styreprogrammer Oppkopling og konfigurering av nettverk Kabler, kablingssystemer Fiberoptiske nettsystemer Buss-systemer Konfigurering og sammenkopling av prosessutstyr Feilsøking, sikkerhetskrav for fjernmåling og styringer Undervisningen skal gjennomføres som en kombinasjon av forelesninger og teoretiske/praktiske øvinger. Forelesningene utføres på ordinert klasserom. Skolens laboratorie og verksted benyttes i stor grad ved de praktiske øvingene. Arbeidskrav Minimum 2/3 av øvingene skal gjennomføres og godkjennes av lærer. Disse øvingene er et av grunnlagene for karaktersettingen i faget. - 2 obligatoriske skriftlige prøver 50% - 2/3 av praktiske/teoretiske øvinger Det gis sluttkarakter som inngår i modul 1 i faget Litteratur Hans Wold: Datakommunikasjon ISBN Støttelitteratur: Stig Jensen: Introduksjon til datakommunikasjon ISBN Spesielle forhold Modul 2: Lokalt valg 6 fagskolepoeng IKT og datateknikk 2 fagskolepoeng (44 timer) 1. semester Studenten skal tilegne seg grunnleggende kunnskaper om bruk av dataverktøy. Operativsystemer/filbehandling Tekstbehandling Regneark Presentasjonsverktøy 18

19 Arbeidskrav Litteratur Spesielle forhold E-post World Wide Web Undervisningen skal gjennomføres som en kombinasjon av forelesninger og teoretiske/praktiske øvinger. Forelesningene utføres på ordinært klasserom. Skolens datarom benyttes i de praktiske øvingene. Minimum 2/3 av øvingene skal gjennomføres og godkjennes av lærer. Disse øvingene er et av grunnlagene for karaktersettingen i faget. - 2 obligatoriske skriftlige prøver 50% - 2/3 av praktiske/teoretiske øvinger Det gis karakter i faget. Ingen studieenhet: Modul 3: LØM-fag 14 fagskolepoeng Arbeidskrav Organisasjon og Ledelse 5 fagskolepoeng (110 timer) 2. og 3. semester Studentene skal kjenne grunntrekkene i personlighetsutvikling og forstå betydningen av motivasjon, finne løsninger som bedrer kommunikasjon og kunne identifisere og vurdere ulike faktorer som utgjør en organisasjons rammebetingelser. Studentene skal ha kunnskaper om grunnleggende utviklingstrekk og egenskaper ved organisasjoner. Studentene skal kunne vurdere hvordan ulike ledelsesformer og styringsprinsipper påvirker en organisasjons effektivitet, arbeidsmiljø og evne til endring. Sentrale motivasjonsteorier Gruppeprosesser Kommunikasjon Medarbeidersamtaler Konfliktløsning Arbeidsmiljø Etikk Klassiske og nyere organisasjonsteorier Organisasjonens rammebetingelser Ledelsesteorier, lederroller og lederstiler Personalplanlegging Organisasjonskultur Forelesninger, gruppearbeid, oppgaveløsning, case og prosjekter. I tillegg vil det bli lagt vekt på veiledning i forbindelse med oppgaver, prosjekter og lignende. Tverrfaglighet vil bli vektlagt 2 skriftlige prøver pr semester. 2 teoriøvinger pr semster. En tverrfaglig øving pr semester. - 4 obligatoriske skriftlige prøver 70% - 2 tverrfaglige øvinger 30% Det gis gradert karakter i faget. Karakteren vil inngå i den endelige karakter for modulen og telle 35% av totalkarakteren Litteratur Organisasjon og ledelse; Per Øiseth, Yngve Lund, Gunnar Ottesen; NKI-Forlaget ISBN Spesielle forhold Viktig å bruke informasjonsteknologi i forbindelse med aktuelle lover og tverrfaglig case/prosjekt 19

20 Arbeidskrav Økonomistyring 6 fagskolepoeng (132 timer) 2. og 3. semester Økonomi er læren om hvordan vi forvalter ressursene våre på en best mulig måte. Økonomistyringen er en sentral del av bedriftens lederfunksjon og her vil det bli viktig å bruke tilgjengelig informasjonsteknologi. Her blir det spesielt viktig for studentene å sette opp enkle budsjetter, foreta enkle registreringer i regnskapssystemet, føre et enkelt driftsregnskap, sette opp kalkyler, kunne beregne og kommentere nøkkeltall og uttale seg om bedriftens finansiering. Finansregnskap og regnskapsanalyse Ulike budsjetter og budsjettkontroll Kapitalbehov og finansiering Grunnleggende inntekt- og kostnadsteori Kalkyler som for eksempel investeringskalkyler, produktkalkyler, for- og etterkalkyler Driftregnskap etter selvkost og bidragmetoden Følsomhetsanalyser Selskapsformer Etablering og avvikling av bedrifter Sentrale lover, forskrifter og regnskapsstandarder Forelesninger, gruppearbeid, oppgaveløsning, case og prosjekter. I tillegg vil det bli lagt vekt på veiledning i forbindelse med oppgaver, prosjekter og lignende. Tverrfaglighet vil bli vektlagt 2 skriftlige prøver pr semester. 2 teoriøvinger pr semester. En tverrfaglig øving pr semester - 4 obligatoriske skriftlige prøver 70% - 2 tverrfaglige øvinger 30% Det gis gradert karakter i faget. Karakteren vil inngå i den endelige karakter for modulen og telle 45 % av totalkarakteren Litteratur Bedriftsøkonomi 1; Erling Brevik m.fl; Økonomiforlaget ISBN Spesielle forhold Studenten bør i størst mulig grad bruke PC med aktuell programvare der hvor det er naturlig. Markedsføringsledelse 3 fagskolepoeng (66 timer) 3. og 4. semester I faget markedsføringsledelse skal studentene lære hvordan planene legges for at bedriften skal hevde seg i konkurransen og lykkes i markedet. Det er viktig å finne fram til bedriftens konkurransefortrinn. I faget analyseres sterke og svake sider ved hele bedriften, og disse analysene legges til grunn for planleggingen. I faget lærer studentene å analysere markedet, finne fram til aktuelle målgrupper og kartlegge målgruppenes behov. Studentene lærer å planlegge hvordan virkemidlene produkt, pris, distribusjon og påvirkning skal tas i bruk for å tilfredsstille de utvalgte målgruppenes behov på en best mulig måte. Studentene skal også kjenne til lover og regler som trekker opp grensene for hva som er tillatt virkemiddel brukt i markedsføringen. Videre skal studentene forstå når markedsføringen bryter grensene for etikk og moral, enten ved de produkter som tilbys eller ved måten de markedsføres på. Foretningsside Kjøpsprosesser og kjøpsadferd Segmentering SOFT-analyse Markedsundersøkelser Sentrale lover innen markedsføring som for eksempel lov om markedsføring, kjøpslov, angrefristlov og lov om håndverkertjeneste Etikk Markedsstrategier Produktbegrepet Bruk av konkurransemidler Markedsplan, handlingsplan og kampanjeplan Tjenestemarkedsføring 20

STUDIEPLAN. fagskoleutdanning i elektro med fordypning: Automatisering TRONDHEIM TEKNISKE FAGSKOLE. for

STUDIEPLAN. fagskoleutdanning i elektro med fordypning: Automatisering TRONDHEIM TEKNISKE FAGSKOLE. for TRONDHEIM TEKNISKE FAGSKOLE STUDIEPLAN for fagskoleutdanning i elektro med fordypning: Automatisering Studieplanen bygger på rammeplan for linje for elektro 2-årig teknisk fagskole Innhold 1.0 Generelt

Detaljer

RKK FAGSKOLEN STUDIEPLAN...

RKK FAGSKOLEN STUDIEPLAN... RKK skolen studieplan For Automatisering Studieplanen bygger på rammeplan for linje for elektro, 2-årig teknisk fagskole Sted Åkrehamn / Stavanger Sist oppdatert 15.8.2013 Skrevet av lig leder /OSV Kontrollert

Detaljer

Fra til HVA ER FAGSKOLEUTDANNING?

Fra til HVA ER FAGSKOLEUTDANNING? Fra til HVA ER FAGSKOLEUTDANNING? Ivar Lien, FiG 13.10.06 LOV-2003-06-20-56 1. Formål og virkeområde Lovens formål er å etablere et system for offentlig godkjenning av fagskoleutdanninger. Loven skal bidra

Detaljer

«Fagskolekompetanse inn i fremtiden» Høyere utdannelse for deg med yrkeserfaring

«Fagskolekompetanse inn i fremtiden» Høyere utdannelse for deg med yrkeserfaring «Fagskolekompetanse inn i fremtiden» Høyere utdannelse for deg med yrkeserfaring Fagfelt teknisk Fagretning: Fordypning: 2 Bygg og anlegg TIP (teknikk og industriell produksjon) Datateknikk Elektro Kjemi

Detaljer

Nasjonal plan for toårig teknisk fagskoleutdanning

Nasjonal plan for toårig teknisk fagskoleutdanning Nasjonal plan for toårig teknisk fagskoleutdanning Generell del (tidligere kalt Rammeplanen) Revisjon pr. 13. juni 2006 Supplert med kapittel 8 og 9 pr. 14. mai 2007 Oppdatert kapittel 9 samt presisering

Detaljer

Studieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon

Studieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon Avdeling for sykepleierutdanning HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Studieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon 30 studiepoeng (10+10+10) Modul 1: Innføring i veiledningspedagogikk og

Detaljer

Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng

Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng Gjelder fra studieåret 2012-2013. Med forbehold om godkjenning i Høgskolens studienemnd. Studiet er initiert av Kunnskapdepartementet innenfor

Detaljer

Rammeplan for ingeniørutdanning

Rammeplan for ingeniørutdanning Toårig og treårig ingeniørutdanning Fastsatt 1. desember 2005 av Utdannings- og forskningsdepartementet Innhold 1. Innledning... 3 2. Formål med ingeniørutdanningen... 3 3. Mål for ingeniørutdanning...

Detaljer

Plan for. Teknisk fagskole. Linje for Elektro

Plan for. Teknisk fagskole. Linje for Elektro Plan for Teknisk fagskole Linje for Elektro Fordypning: Elkraft www.nettfagskolen.no Fordypning Elkraft 1 www.nettfagskolen.no 1 Rammeplan for fagteknikerutdanning... 3 1.1 Innledning... 3 1.2 Mål med

Detaljer

Nasjonal standard FTE03. Fagspesifikk plan for toårig teknisk fagskoleutdanning

Nasjonal standard FTE03. Fagspesifikk plan for toårig teknisk fagskoleutdanning Nasjonal standard Fagspesifikk plan for toårig teknisk fagskoleutdanning Fagretning elektro Fordypning elkraft Toårig teknisk fagskole elektro fordypning elkraft Rev_200312 1 t i fagretning elektro Kunnskap:

Detaljer

Oppstart tca. 1.oktober 1. utgave av emnebeskrivelsene og programbeskrivelsene: 1. januar. ca. 20. mars: studieutvalg ca. 1.april godkjent i styret

Oppstart tca. 1.oktober 1. utgave av emnebeskrivelsene og programbeskrivelsene: 1. januar. ca. 20. mars: studieutvalg ca. 1.april godkjent i styret Tidsplan: Oppstart tca. 1.oktober 1. utgave av emnebeskrivelsene og programbeskrivelsene: 1. januar 1. februar: endelige versjoner ca. 20. mars: studieutvalg ca. 1.april godkjent i styret Ansvarsfordeling

Detaljer

Studieplan studieår 2014-2015. Årsenhet i Event & Sport Management

Studieplan studieår 2014-2015. Årsenhet i Event & Sport Management Studieplan studieår Årsenhet i HBV - Handelshøgskolen og fakultet for Høgskolen i Buskerud og Vestfold Grønland 58, 3045 Drammen Tlf. 32 20 64 00 Side 2/8 Endringshistorikk Dato Sign Endring 30.januar

Detaljer

DEN OFFENTLIGE FAGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG TRONDHEIM TEKNISKE FAGSKOLE. Studieplan for. 2-årig teknisk fagskoleutdanning i fordypning

DEN OFFENTLIGE FAGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG TRONDHEIM TEKNISKE FAGSKOLE. Studieplan for. 2-årig teknisk fagskoleutdanning i fordypning DEN OFFENTLIGE FAGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG TRONDHEIM TEKNISKE FAGSKOLE Studieplan for 2-årig teknisk fagskoleutdanning i fordypning kulde- og varmepumpeteknikk Linje for Teknikk og industriell produksjon

Detaljer

Studieplan Pedagogisk ledelse og veiledning blablabla

Studieplan Pedagogisk ledelse og veiledning blablabla Studieplan Pedagogisk ledelse og veiledning blablabla 2013/14 30 studiepoeng Deltid, Alta Vedtatt av instituttleder ved Institutt for pedagogiske og humanistiske fag våren 2013 1. Innledning Studiet Pedagogisk

Detaljer

Skal være utgangspunkt for å formulere. Vil inngå i veiledningene. Justeres av institusjonene.

Skal være utgangspunkt for å formulere. Vil inngå i veiledningene. Justeres av institusjonene. Læringsutbytte for studieretninger ingeniør Læringsutbytte i fastsatt forskrift om rammeplan 3 Læringsutbytte som gjelder for alle bachelorkandidater i ingeniørutdanningene. Formuleringer i fastsatt forskrift

Detaljer

Rammeplan for treårig revisorutdanning

Rammeplan for treårig revisorutdanning Rammeplan for treårig revisorutdanning Fastsatt 25. juni 2003 av Utdannings- og forskningsdepartementet 1. Innledning...3 2. Formålet med utdanningen...3 3. Mål for studiet...3 4. Innhold...4 5. Struktur

Detaljer

STUDIEPLAN. for. fagskoleutdanning i TEKNIKK OG INDUSTRIELL PRODUKSJON

STUDIEPLAN. for. fagskoleutdanning i TEKNIKK OG INDUSTRIELL PRODUKSJON STUDIEPLAN for fagskoleutdanning i TEKNIKK OG INDUSTRIELL PRODUKSJON Studieplanen bygger på: Plan for utdanning Teknikk og industriell produksjon fordypning Maskinteknikk 2005 1.0 GENERELT FOR FAGSKOLEUTDANNING

Detaljer

Videreutdanning RFK Høsten 2010

Videreutdanning RFK Høsten 2010 Grunnlagstall Videreutdanning RFK Høsten 2010 Nyweb.no Kunnskap Om modulene Modul 1 Modulen IKT i læring, Modul 1: Grunnleggende inngår i et studietilbud sammensatt av fire separate moduler à 15 studiepoeng

Detaljer

2. Målgruppe: Målgruppen er primært førskolelærere, men studiet kan også åpnes for andre ansatte i barnehager.

2. Målgruppe: Målgruppen er primært førskolelærere, men studiet kan også åpnes for andre ansatte i barnehager. IKT i Barnehagen Studiepoeng: 30 Undervisningssemestre: 3 Avsluttende eksamen: Mappevurdering og prosjektoppgave Fakultet: Det humanistiske fakultet Institutt: Institutt for førskolelærerutdanning Type

Detaljer

UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk

UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk STUDIEPLAN FOR IKT i læring, Modul 4: Lese- og skriverollen med web 2.0 15stp Behandlet i instituttrådet:

Detaljer

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I ENGELSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I ENGELSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I ENGELSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING Godkjenning Godkjent av dekan 19.01.2012. Det tas forbehold

Detaljer

Vedtatt av Nasjonalt Utvalg for Teknisk Fagskole (NUTF) 24.06.2005. Innhold

Vedtatt av Nasjonalt Utvalg for Teknisk Fagskole (NUTF) 24.06.2005. Innhold Vedtatt av Nasjonalt Utvalg for Teknisk Fagskole (NUTF) 24.06.2005 Innhold 1 Rammeplan for fagtekniker- og skipsoffisersutdanningen... 3 1.1 Innledning... 3 1.2 Mål med fagtekniker/skipsoffisersutdanningen...

Detaljer

Regnskap og revisjon - bachelorstudium

Regnskap og revisjon - bachelorstudium Regnskap og revisjon - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor i regnskap og revisjon Heltid/deltid: Heltid Grunnstudium: Ja Introduksjon - Mål for studiet: Bachelorprogrammet

Detaljer

Emneplan for. Trykk og digitale foto (FOTO) Print and Digital Photography. 15 studiepoeng Deltid

Emneplan for. Trykk og digitale foto (FOTO) Print and Digital Photography. 15 studiepoeng Deltid Emneplan for Trykk og digitale foto (FOTO) Print and Digital Photography 15 studiepoeng Deltid Godkjent av studieutvalget ved Høgskolen i Oslo 29. oktober 2007 Sist endret i studieutvalget ved TKD 23.

Detaljer

Emneplan for kommunikasjon i digitale medier (15 studiepoeng)

Emneplan for kommunikasjon i digitale medier (15 studiepoeng) Emneplan for kommunikasjon i digitale medier (15 studiepoeng) Communication Through Digital Media Kommunikasjon i digitale medier (15 studiepoeng) er det tredje av fire emner i studieplan for Design og

Detaljer

Fagplan-/Studieplan Studieår 2010-2013. Data. Oppstart H2010, 1. kl.

Fagplan-/Studieplan Studieår 2010-2013. Data. Oppstart H2010, 1. kl. Side 1/6 Fagplan-/Studieplan Studieår 2010-2013 Data Oppstart H2010, 1. kl. Oslofjorden teknologiutdanning Endringshistorikk Mal versjon 1.0: 09.februar 2007 Mal versjon 2.0 19.februar 2007 studieplan

Detaljer

Fagplan Distribusjon, markedsføring og salg

Fagplan Distribusjon, markedsføring og salg NORDIC BUSINESS INSTITUTE Fagplan Distribusjon, markedsføring og salg ½ år heltid, 1 år deltid 350 timer totalt (inkl 90 timer prosjektoppgave) Startdato: Sluttdato: Ansvarlig:, Utarbeidet av/ressurspersoner:

Detaljer

Vedtatt av Nasjonalt Utvalg for Teknisk Fagskole (NUTF) 24.06.2005. Innhold

Vedtatt av Nasjonalt Utvalg for Teknisk Fagskole (NUTF) 24.06.2005. Innhold Vedtatt av Nasjonalt Utvalg for Teknisk Fagskole (NUTF) 24.06.2005 Innhold 1 Rammeplan for fagtekniker- og skipsoffisersutdanningen... 3 1.1 Innledning... 3 1.2 Mål med fagtekniker/skipsoffisersutdanningen...

Detaljer

Veiledning og vurdering av Bacheloroppgave for Informasjonsbehandling

Veiledning og vurdering av Bacheloroppgave for Informasjonsbehandling Veiledning og vurdering av Bacheloroppgave for Informasjonsbehandling Oppdatert 15. jan. 2014, Svend Andreas Horgen (studieleder Informasjonsbehandling og itfag.hist.no) Her er noen generelle retningslinjer

Detaljer

Emneplan for. Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication. 15 studiepoeng Deltid

Emneplan for. Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication. 15 studiepoeng Deltid Emneplan for Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication 15 studiepoeng Deltid Godkjent av studieutvalget ved Høgskolen i Oslo 29. oktober 2007 Sist endret i studieutvalget

Detaljer

STUDIEPLAN Bachelor i revisjon.

STUDIEPLAN Bachelor i revisjon. STUDIEPLAN Bachelor i revisjon. I.h.t. rammeplan for treårig revisorutdanning av 1. desember 2005, Utdannings og forskningsdepartementet. Vedtatt av avdelingsstyret 29. mars 2012 og revidert av avdelingsstyret

Detaljer

Programplan for Karriereveiledning i et livslangt perspektiv. 60 studiepoeng. Kull 2014

Programplan for Karriereveiledning i et livslangt perspektiv. 60 studiepoeng. Kull 2014 Side 1/5 Programplan for Karriereveiledning i et livslangt perspektiv 60 studiepoeng Kull 2014 Høgskolen i Buskerud og Vestfold Oppdatert 14.8.14 LGL Godkjent av dekan 26.08.14 Innholdsfortegnelse Innledning...

Detaljer

Regnskap og revisjon - bachelorstudium

Regnskap og revisjon - bachelorstudium Studieprogram B-REGREV, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug.2013 11:16:52 Regnskap og revisjon - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige

Detaljer

Forskrift om vurdering, eksamen og vitnemål ved ORME fagskole

Forskrift om vurdering, eksamen og vitnemål ved ORME fagskole Forskrift om vurdering, eksamen og vitnemål ved ORME fagskole Hjemmel: Fastsatt av Styret for ORME fagskole 15. mai 2011 med hjemmel i Lov 2003-06- 20 nr. 56: Lov om fagskoleutdanning. 1. Vurderingsformer

Detaljer

Nasjonal standard FTE03. Fagspesifikk plan for toårig teknisk fagskoleutdanning

Nasjonal standard FTE03. Fagspesifikk plan for toårig teknisk fagskoleutdanning Nasjonal standard Fagspesifikk plan for toårig teknisk fagskoleutdanning Fagretning elektro Fordypning elkraft Godkjent av Nasjonalt utvalg for teknisk fagskoleutdanning (NUTF) 11. november 2013 Toårig

Detaljer

KEM Driftskonferansen 2008 www.nrl.no

KEM Driftskonferansen 2008 www.nrl.no SERVICE- OG FAGTEKNIKERUTDANNING KEM Driftskonferansen 2008 www.nrl.no Av Ole Larmerud Norske Rørleggerbedrifters Landsforening - VVS 1 NY FAGSKOLE NY, FORMELL UTDANNING AV SERVICETEKNIKERE SOM EN DEL

Detaljer

NORGES MUSIKKHØGSKOLE STUDIEPLAN Live Electronics - Musikkteknologi for utøvere 30 studiepoeng, deltid over ett studieår

NORGES MUSIKKHØGSKOLE STUDIEPLAN Live Electronics - Musikkteknologi for utøvere 30 studiepoeng, deltid over ett studieår NORGES MUSIKKHØGSKOLE STUDIEPLAN Live Electronics - Musikkteknologi for utøvere 30 studiepoeng, deltid over ett studieår 30. januar 2009 Innhold 1 Innledning... 3 1.1 Mål for studiet... 3 1.2 Struktur

Detaljer

Studieplan 2014/2015

Studieplan 2014/2015 1 / 9 Studieplan 2014/2015 Matematikk, uteskole og digital kompetanse fra barnehage til 7. trinn Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet er et deltidsstudium på grunnivå med normert studietid

Detaljer

Konsekvenspedagogikk Delvis nettbasert 1 år, deltid 30 studiepoeng

Konsekvenspedagogikk Delvis nettbasert 1 år, deltid 30 studiepoeng Konsekvenspedagogikk Delvis nettbasert 1 år, deltid 30 studiepoeng Godkjent av avdelingsleder Dato:18.06.04 Endret av Dato: Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV... 3 STUDIETS

Detaljer

Studieplan for Videreutdanning i ledelse for mellomledere 60 studiepoeng

Studieplan for Videreutdanning i ledelse for mellomledere 60 studiepoeng 0 Studieplan for Videreutdanning i ledelse for mellomledere 60 studiepoeng Høgskolen i Sør-Trøndelag Trondheim Studieplanen er godkjent og gitt etableringstillatelse av avdelingsstyret 14/05-2009 1 1.

Detaljer

STUDIEPLAN. Drama 1 (Drama og produksjon for sal og scene), 15+15 studiepoeng. Drama and production for auditorium and stage

STUDIEPLAN. Drama 1 (Drama og produksjon for sal og scene), 15+15 studiepoeng. Drama and production for auditorium and stage HØGSKOLEN I FINNMARK STUDIEPLAN Drama 1 (Drama og produksjon for sal og scene), 15+15 studiepoeng Drama and production for auditorium and stage Studieåret 2012/13 Deltid, Storslett/Lyngen Vedtatt av instituttleder

Detaljer

Programplan for studium i veiledning av helsefagstudenter

Programplan for studium i veiledning av helsefagstudenter Programplan for studium i veiledning av helsefagstudenter Undergraduate Course in Supervision of Health Care Students Deltidsstudium 20 studiepoeng Kull høst 2014 Institutt for fysioterapi Fakultet for

Detaljer

KORTVERSJON Forslag til fagskoletilbud innen «Entreprenørskap Bynært landbruk»

KORTVERSJON Forslag til fagskoletilbud innen «Entreprenørskap Bynært landbruk» KORTVERSJON Forslag til fagskoletilbud innen «Entreprenørskap Bynært landbruk» Målgrupper for studiet Bynært landbruk er en yrkesrettet utdanning. Studentene har etter endt utdanning spesialkompetanse

Detaljer

STUDIEPLAN 1-ÅRIG FORKURS FOR

STUDIEPLAN 1-ÅRIG FORKURS FOR STUDIEPLAN 1-ÅRIG FORKURS FOR 3-ÅRIG INGENIØRUTDANNING OG INEGRERT MASTERSTUDIUM I TEKNOLOGISKE FAG ETTER NASJONAL PLAN fastsatt av Universitets- og høgskolerådet Gjeldende fom. høsten 2015 UiT Norges

Detaljer

Pedagogisk arbeid på småskoletrinnet 2

Pedagogisk arbeid på småskoletrinnet 2 Pedagogisk arbeid på småskoletrinnet 2 1studieår på deltid 30 studiepoeng Godkjent av avdelingsleder Dato: 25.06.04 Endret av Dato: Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV...

Detaljer

Omfang, innhold, opptakskrav. Studieprogrammets mål og struktur

Omfang, innhold, opptakskrav. Studieprogrammets mål og struktur Grunnstudier / Årsstudium i kristendom, religion og livssyn (KRL) Grunnstudier / Årstudium i kristendom, religion og livssyn gir en bred og grundig innføring i kristendom, religion og livssyn. Studiet

Detaljer

Studieplan for Mastergradsprogrammet Master of Business Administration (MBA) Erfaringsbasert master i strategisk ledelse og økonomi

Studieplan for Mastergradsprogrammet Master of Business Administration (MBA) Erfaringsbasert master i strategisk ledelse og økonomi Studieplan for Mastergradsprogrammet Master of Business Administration (MBA) Erfaringsbasert master i strategisk ledelse og økonomi Navn: Master of Business Administration Erfaringsbasert Master i strategisk

Detaljer

Regnskap og revisjon - bachelorstudium

Regnskap og revisjon - bachelorstudium Regnskap og revisjon - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor i regnskap og revisjon Heltid/deltid: Heltid Grunnstudium: Ja Introduksjon - Introduksjon: Bachelorprogrammet gir

Detaljer

Studieplan for. Årsstudium. Barneveileder i skolefritidsordningen

Studieplan for. Årsstudium. Barneveileder i skolefritidsordningen Studieplan for Årsstudium Barneveileder i skolefritidsordningen 60 studiepoeng Studieplanen er godkjent/revidert: 19.2.2010 Studiet er etablert av Høgskolestyret: 1.3.2010 Innholdsfortegnelse A. Overordnet

Detaljer

Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 25. mai 2007 etter delegasjon i brev 26. september

Detaljer

STUDIEPLAN Elektrolinjen med fordypning automatisering

STUDIEPLAN Elektrolinjen med fordypning automatisering TRONDHEIM FAGSKOLE STUDIEPLAN Elektrolinjen med fordypning automatisering 2-årig heltidsstudium INNHOLD 1.0 Elektrolinjen med fordypning automatisering... 4 2-årig heltidsstudium ved Trondheim fagskole...

Detaljer

Nasjonal standard FTE01. Fagspesifikk plan for toårig teknisk fagskoleutdanning

Nasjonal standard FTE01. Fagspesifikk plan for toårig teknisk fagskoleutdanning Nasjonal standard Fagspesifikk plan for toårig teknisk fagskoleutdanning Fagretning elektro Fordypning automatisering Godkjent av Nasjonalt utvalg for teknisk fagskoleutdanning 11. november 2013 Toårig

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Studieplan 2016/2017 Årsstudium i sikkerhetsledelse Studiepoeng: 60 Studiets nivå og organisering Studiet er en grunnutdanning på 60 studiepoeng. Studiet er et deltidsstudium som går over 2 år. Bakgrunn

Detaljer

Plan for 2-årig teknisk fagskole. Datateknikk

Plan for 2-årig teknisk fagskole. Datateknikk Plan for 2-årig teknisk fagskole Datateknikk Fordypningene: Drift og sikkerhet 1 RAMMEPLAN FOR FAGTEKNIKERUTDANNING... 3 1.1 INNLEDNING... 3 1.2 MÅL MED FAGTEKNIKERUTDANNINGEN... 3 1.3 OPPTAKSKRAV... 4

Detaljer

Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon

Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon Programmets navn Bokmål: Bachelorprogram i økonomi og administrasjon Nynorsk: Bachelorprogram i økonomi og administrasjon Engelsk: Bachelor's Degree

Detaljer

Regnskap og revisjon - bachelorstudium

Regnskap og revisjon - bachelorstudium Studieprogram B-REGREV, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:44:14 Regnskap og revisjon - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige

Detaljer

Videreutdanning i yrkespedagogisk utviklingsarbeid (YPU60 og YPUO) Further Education in Vocational Development Work

Videreutdanning i yrkespedagogisk utviklingsarbeid (YPU60 og YPUO) Further Education in Vocational Development Work Studieplan Videreutdanning i yrkespedagogisk utviklingsarbeid (YPU60 og YPUO) Further Education in Vocational Development Work 60 Studiepoeng deltid Godkjenning Godkjent av Høgskolen i Akershus 17. januar

Detaljer

HØGSKOLEN I FINNMARK. Studieplan. Kompetansehevingskurs for assistenter i barnehage. 20 Studiepoeng

HØGSKOLEN I FINNMARK. Studieplan. Kompetansehevingskurs for assistenter i barnehage. 20 Studiepoeng HØGSKOLEN I FINNMARK Studieplan Kompetansehevingskurs for assistenter i barnehage 20 Studiepoeng Studieår 2013-2014 høst 2013- vår 2014 Samlings- og nettbasert kurs Vedtatt av instituttleder ved pedagogiske-

Detaljer

Høgskolestudiet i Barne- og ungdomsarbeid Modul 3 Språk, tekst, kommunikasjon og estetiske fag.

Høgskolestudiet i Barne- og ungdomsarbeid Modul 3 Språk, tekst, kommunikasjon og estetiske fag. HØGSKOLEN I BERGEN Høgskolestudiet i Barne- og ungdomsarbeid Modul 3 Språk, tekst, kommunikasjon og estetiske fag. 15 studiepoeng Høgskolen i Bergen, Avdeling for lærerutdanning tilbyr dette studiet på

Detaljer

Høgskolen i Oslo og Akershus

Høgskolen i Oslo og Akershus Høgskolen i Oslo og Akershus Studieplan for folkehelsearbeid for tannhelsepersonell Health Promotion and Dental Care 15 studiepoeng/ects Studiet godkjent av rektor for Høgskolen i Akershus 9. november

Detaljer

Fysikk - Forkurs for ingeniørutdanning

Fysikk - Forkurs for ingeniørutdanning Emne FIN130_1, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:43:31 Fysikk - Forkurs for ingeniørutdanning Emnekode: FIN130_1, Vekting: 0 studiepoeng Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Institutt

Detaljer

Videreutdanning i veiledning tverrprofesjonell tilnærming på individ- og gruppenivå

Videreutdanning i veiledning tverrprofesjonell tilnærming på individ- og gruppenivå Videreutdanning i veiledning tverrprofesjonell tilnærming på individ- og gruppenivå Further Education in Supervision - an interprofessional approach at the individual and group level VEITV 20 studiepoeng

Detaljer

Høgskolen i Oslo og Akershus

Høgskolen i Oslo og Akershus Høgskolen i Oslo og Akershus Studieplan for norsk som andrespråk 15 + 15 studiepoeng Godkjent av rektor ved Høgskolen i Akershus 10. september 2008 Revisjon godkjent av dekan 7. mai 2012 Fakultet for lærerutdanning

Detaljer

Norsk - Forkurs for ingeniørutdanning

Norsk - Forkurs for ingeniørutdanning Norsk - Forkurs for ingeniørutdanning Emnekode: FIN110_3, Vekting: 0 studiepoeng Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Institutt for data- og elektroteknikk Semester undervisningsstart og

Detaljer

Studieplan Engelsk 1 (1-7)

Studieplan Engelsk 1 (1-7) Studieplan Engelsk 1 (1-7) A. Overordnet beskrivelse av studiet 1. Engelsk 1 2. FS kode: K2ENG17 3. Studiepoeng Arbeidsmengde i studiepoeng er: 30 (15 + 15) 4. Dato for etablering: 24.02.12 5. NOKUT akkreditert:

Detaljer

Nasjonal standard FTE02. Fagspesifikk plan for toårig teknisk fagskoleutdanning

Nasjonal standard FTE02. Fagspesifikk plan for toårig teknisk fagskoleutdanning Nasjonal standard Fagspesifikk plan for toårig teknisk fagskoleutdanning Fagretning elektro Fordypning elektronikk Toårig teknisk fagskole elektro fordypning elektronikk Rev_200312 1 t i fagretning elektro

Detaljer

Fagplan Innkjøp og anskaffelse

Fagplan Innkjøp og anskaffelse NORDIC BUSINESS INSTITUTE Fagplan Innkjøp og anskaffelse ½ år dag, heltid 350 timer totalt undervisningstimer 18,5 timer pr. uke Ansvarlig:, Utarbeidet av/ressurspersoner: /Jørgen Ofstad Fima/avd.: Nordic

Detaljer

Studieplan for IKT- støttet mellomlederutdanning. Arbeidsmiljø og organisasjonspsykologi. 6 studiepoeng

Studieplan for IKT- støttet mellomlederutdanning. Arbeidsmiljø og organisasjonspsykologi. 6 studiepoeng Studieplan for IKT- støttet mellomlederutdanning Arbeidsmiljø og organisasjonspsykologi 6 studiepoeng Høgskolen i Sør-Trøndelag Avdeling for helse- og sosialfag 2005 Godkjent avdelingsstyret AHS 09.04.03

Detaljer

Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag

Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor i ingeniørfag Heltid/deltid: Heltid Grunnstudium: Ja Introduksjon Treårig bachelor i ingeniørfag har som overordnet

Detaljer

3-SEMESTERSORDNINGEN. Gjennomføring. Emnebeskrivelser Vedlagt er emnebeskrivelser for matematikk og fysikk på 3-semestersordningen:

3-SEMESTERSORDNINGEN. Gjennomføring. Emnebeskrivelser Vedlagt er emnebeskrivelser for matematikk og fysikk på 3-semestersordningen: Gjeldende fom. sommeren 2014 3-SEMESTERSORDNINGEN 3-semestersordningen (også kalt TRESS) er tilbud om opptak til ingeniørutdanning for søkere med generell studiekompetanse/realkompetanse, men som mangler

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Teknikk og industriell produksjon 2012/2013

NTNU KOMPiS Studieplan for Teknikk og industriell produksjon 2012/2013 NTNU KOMPiS Studieplan for Teknikk og industriell produksjon 2012/2013 Profesjons- og yrkesmål Studenten skal etter gjennomført studium ha grunnlag for å undervise innenfor sine TIP fagområder, både på

Detaljer

Økonomisk-administrative fag - bachelorstudium

Økonomisk-administrative fag - bachelorstudium Økonomisk-administrative fag - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Handelshøgskolen ved UiS Fører til grad: Bachelor i

Detaljer

Studieplan. Master i ledelse, innovasjon og marked. Gjelder fra og med høsten 2012

Studieplan. Master i ledelse, innovasjon og marked. Gjelder fra og med høsten 2012 Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi Handelshøgskolen i Tromsø Studieplan Master i ledelse, innovasjon og marked Gjelder fra og med høsten 2012 Programmets navn Bokmål: Master i ledelse, innovasjon

Detaljer

Studieplan. Veiledning i barnehagelærerutdanningen. 15 studiepoeng - Deltid Videreutdanning på bachelornivå. dmmh.no. Studieåret 2016-2017

Studieplan. Veiledning i barnehagelærerutdanningen. 15 studiepoeng - Deltid Videreutdanning på bachelornivå. dmmh.no. Studieåret 2016-2017 dmmh.no Studieplan 15 studiepoeng - Deltid Videreutdanning på bachelornivå Studieåret 2016-2017 Revidert mars 2016 Sist endret 18.04.16 Navn Nynorsk Rettleiing i barnehagelærarutdanninga Engelsk Counseling

Detaljer

Læreplan i togelektrikerfaget Vg3 / opplæring i bedrift

Læreplan i togelektrikerfaget Vg3 / opplæring i bedrift Læreplan i togelektrikerfaget Vg3 / opplæring i bedrift Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 8. januar 2008 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

STUDIEPLAN Examen philosophicum EXPHIL

STUDIEPLAN Examen philosophicum EXPHIL STUDIEPLAN Examen philosophicum EXPHIL Innledning Historikk Stortinget vedtok i 2001 å innføre en ny gradsstruktur for universiteter og høgskoler. Det ble også bestemt at examen philosophicum (exphil)

Detaljer

STUDIEPLAN. Deltid anbefalt over 3 år

STUDIEPLAN. Deltid anbefalt over 3 år STUDIEPLAN egis Nettbasert års-studium i geografiske informasjons-systemer (07/08) (Netbased Further Course in Geographical Information Systems, GIS) 60 studiepoeng (ECTS) Deltid anbefalt over 3 år Studiet

Detaljer

Voksnes læring og grunnleggende ikt. Voksnes læring og grunnleggende IKT

Voksnes læring og grunnleggende ikt. Voksnes læring og grunnleggende IKT 2012-2013 Side 1/5 KODE IKTVO Emnebetegnelse Voksnes læring og grunnleggende IKT 30 Studiepoeng Norsk Fakultet for humaniora og utdanningsvitenskap Godkjent 29.06.2011 Institutt for pedagogikk HØST 2012

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Studieplan 2016/2017 Lese- og skriveopplæring for unge og voksne minoritetsspråklige Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studiet er et deltidsstudium med normert studietid på to semestre. Studiet

Detaljer

Studieplan 2015/2016

Studieplan 2015/2016 Studieplan 2015/2016 Årsstudium for ansatte i Aktivitetsskolen Studiepoeng: 60 Studiets varighet, omfang og nivå Et studium på til sammen 60 studiepoeng, som tilbys som et deltidsstudium over to studieår.

Detaljer

Læreplan i energimontørfaget Vg3 / opplæring i bedrift

Læreplan i energimontørfaget Vg3 / opplæring i bedrift Læreplan i energimontørfaget Vg3 / opplæring i bedrift Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 10. mars 2008 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Studieplan for Videreutdanning i Evaluering som metode 60 studiepoeng

Studieplan for Videreutdanning i Evaluering som metode 60 studiepoeng 0 Studieplan for Videreutdanning i Evaluering som metode 60 studiepoeng Høgskolen i Sør-Trøndelag Avdeling for helse- og sosialfag Trondheim, 05.05.09 Studieplanen er godkjent og gitt etableringstillatelse

Detaljer

Studieplan. Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehagen Videreutdanning. Deltid 30 sp. dmmh.no

Studieplan. Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehagen Videreutdanning. Deltid 30 sp. dmmh.no dmmh.no Studieplan Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehagen Videreutdanning (studiet kan inngå som del av master i førskolepedagogikk) Deltid 30 sp 2014-2015 Navn Nynorsk navn Engelsk

Detaljer

Det er 3 hovedtemaer i studiet med oppgaver knyttet til hver av disse.

Det er 3 hovedtemaer i studiet med oppgaver knyttet til hver av disse. Emneplan Barnehagepedagogikk * Emnenavn (norsk) Barnehagepedagogikk * Emnenavn (engelsk) Early Childhood Education * Emnekode KB-BHP8102 (studieprogramkode: KFB-BHP) * Emnenivå Bachelor, videreutdanning

Detaljer

Studieplan for IKT- støttet mellomlederutdanning. Økonomisk styring. 6 studiepoeng

Studieplan for IKT- støttet mellomlederutdanning. Økonomisk styring. 6 studiepoeng Studieplan for IKT- støttet mellomlederutdanning Økonomisk styring 6 studiepoeng Høgskolen i Sør-Trøndelag Avdeling for helse- og sosialfag 2005 2 Godkjent avdelingsstyret AHS 17.06.04 Revidert utgave

Detaljer

Elektroingeniør, y-vei, bachelor i ingeniørfag

Elektroingeniør, y-vei, bachelor i ingeniørfag Elektroingeniør, y-vei, bachelor i ingeniørfag Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Institutt for data- og elektroteknikk Fører til

Detaljer

Studieplan for IKT- støttet mellomlederutdanning. Personalledelse. 6 studiepoeng

Studieplan for IKT- støttet mellomlederutdanning. Personalledelse. 6 studiepoeng Studieplan for IKT- støttet mellomlederutdanning Personalledelse 6 studiepoeng Høgskolen i Sør-Trøndelag Avdeling for helse- og sosialfag 2005 Godkjent avdelingsstyret AHS 20.03.02 Revidert utgave godkjent

Detaljer

RAMMEPLAN FOR FORDYPNINGSENHET I SMÅBARNSPEDAGOGIKK - Pedagogisk arbeid med barn under 3 år (10 vekttall) FØRSKOLELÆRERUTDANNINGEN

RAMMEPLAN FOR FORDYPNINGSENHET I SMÅBARNSPEDAGOGIKK - Pedagogisk arbeid med barn under 3 år (10 vekttall) FØRSKOLELÆRERUTDANNINGEN RAMMEPLAN FOR FORDYPNINGSENHET I SMÅBARNSPEDAGOGIKK - Pedagogisk arbeid med barn under 3 år (10 vekttall) FØRSKOLELÆRERUTDANNINGEN Godkjent av Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet 2. september

Detaljer

Studieplan 2015/2016

Studieplan 2015/2016 Innovasjon i offentlig sektor Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studieplan 2015/2016 Studiet er en grunnutdanning på 30 studiepoeng, organisert som deltidsstudium med 6 samlinger over ett

Detaljer

Matematikkdidaktikk, 5-årig integrert master MASTMAT5

Matematikkdidaktikk, 5-årig integrert master MASTMAT5 Matematikkdidaktikk, 5-årig integrert master MASTMAT5 Grunnstudium 300 studiepoeng 5 år Kristiansand Opptakskrav Generell studiekompetanse og ett av fagene 2MX/2MY/3MZ og ett av fagene 3MX/3FY/3KJ/3BI.

Detaljer

Vedlegg 1 til Reglement for utdanning i Forsvaret (RUF) Mal for. Ramme-, fag-, studie- og emneplan i Forsvaret

Vedlegg 1 til Reglement for utdanning i Forsvaret (RUF) Mal for. Ramme-, fag-, studie- og emneplan i Forsvaret Vedlegg 1 til Reglement for utdanning i Forsvaret (RUF) Mal for Ramme-, fag-, studie- og emneplan i Forsvaret Mal for ramme-, fag-, studie- og emneplan i Forsvaret 1 Innhold i rammeplan Rammeplan er en

Detaljer

dmmh.no Studieplan Ledelse i en lærende barnehage Fordypning 30 sp 2015-2016 Med forbehold om endringer

dmmh.no Studieplan Ledelse i en lærende barnehage Fordypning 30 sp 2015-2016 Med forbehold om endringer dmmh.no Studieplan Fordypning 30 sp 2015-2016 Med forbehold om endringer Navn Nynorsk Leiing i ein lærande barnehage Engelsk Leadership in a learning early childhood educational and care institution Studiepoeng

Detaljer

FAGSKOLEN I ÅLESUND VIL DU BLI INGENIØR MED HJELM? VIL DU BLI STYRMANN ELLER KAPTEIN? VIL DU BLI MASKINIST ELLER MASKINSJEF? DA GÅR DU FAGSKOLEN

FAGSKOLEN I ÅLESUND VIL DU BLI INGENIØR MED HJELM? VIL DU BLI STYRMANN ELLER KAPTEIN? VIL DU BLI MASKINIST ELLER MASKINSJEF? DA GÅR DU FAGSKOLEN FAGSKOLEN I ÅLESUND VIL DU BLI INGENIØR MED HJELM? VIL DU BLI STYRMANN ELLER KAPTEIN? VIL DU BLI MASKINIST ELLER MASKINSJEF? DA GÅR DU FAGSKOLEN Arve Hoel, arve.hoel@mrfylke.no Ramme Litt bakgrunnsteppe

Detaljer

Videreutdanning RFK Våren 2011

Videreutdanning RFK Våren 2011 Grunnlagstall Videreutdanning RFK Våren 2011 Nyweb.no Kunnskap Om modulene Modul 2 Modulen IKT i læring, Modul 2: Den digitale skolen inngår i et studietilbud sammensatt av fire separate moduler à 15 studiepoeng

Detaljer

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING Studiet er et samarbeid mellom HiST og HiNT Godkjenning

Detaljer

Studieplan. Utdanning av veiledere for nyutdannede lærere, modul 1. NIVÅ: Etter- og videreutdanning / 6100-nivå. OMFANG: 7,5 studiepoeng

Studieplan. Utdanning av veiledere for nyutdannede lærere, modul 1. NIVÅ: Etter- og videreutdanning / 6100-nivå. OMFANG: 7,5 studiepoeng Studieplan Utdanning av veiledere for nyutdannede lærere, modul 1 NIVÅ: Etter- og videreutdanning / 6100-nivå OMFANG: 7,5 studiepoeng BAKGRUNN Veiledning av nytilsatte nyutdannede lærere er et av tiltakene

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Studieplan 2016/2017 Årsstudium i norsk språk og kultur for internasjonale studenter Studiepoeng: 60 Studiets nivå og organisering Studiet er en grunnutdanning som går over ett år og gir 60 studiepoeng.

Detaljer