Plan for 2-årig. elkraftutdanning

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Plan for 2-årig. elkraftutdanning"

Transkript

1 SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE DEN OFFENTLIGE FAGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG TRONDHEIM TEKNISKE FAGSKOLE Plan for 2-årig elkraftutdanning Planen for studiet bygger på rammeplan for linje for elektro, 2-årig teknisk fagskole

2 I n n h o l d 1.0 Generelt om fagskoleutdanning i tekniske fag 2.0 Linjen for elektro mål og opptakskrav 2.1 for utdanningen 2.2 Opptakskrav 3.0 Organisering av studiet med arbeids- og vurderingsformer 3.1 Organisering av elkraft 3.2 Organisering av automatisering 3.3 Arbeidsformer 3.4 er 4.0 skoleutdanning i elkraftteknikk Studieenhet: Kommunikasjonsfag: Realfag Modul 1: Linjefag Modul 2: Lokalt valg Studieenhet Modul 3: LØM-fag Modul 4: Linjefag Modul 2: Lokalt valg Studieenhet Modul 5: Linjefag Modul 6: Fordypning EK Modul 7: Fordypning EK Modul 9: Lokale valg EK Studieenhet Modul 7: Fordypning EK Modul 8: Hovedprosjekt Norsk Engelsk Fysikk Matematikk Nettverkskommunikasjon IKT Fysikk fordypning Organisasjon og ledelse Økonomistyring Markedsføringsledelse Elektroteknikk Elektroniske systemer IKT eteknikk Tegning og dokumentasjon Energiproduksjon og distribusjon Automatiserte anlegg IKT Installatørprøven. Matematikk II Elektriske installasjoner Elektriske maskiner og omformere 2

3 1.0 GENERELT OM FAGSKOLEUTDANNING I TEKNISKE FAG Tilbudet av fagteknikerutdanningen i Norge er omfattende og skal være tilpasset det teknologiske samfunnets behov for svært mange typer fagteknikerkompetanse. Utdanningene er organisert i en rekke linjer med fordypninger. Utdanningene består av 4 studieenheter som normalt går over to år. Alle som fullfører og består utdanningen får tittelen fagtekniker. I Lov om fagskoler slås det i 1. Formål og virkeområde, fast hva som menes med fagskoleutdanning: - Med fagskoleutdanning menes korte yrkesrettede utdanninger som bygger på videregående opplæring eller tilsvarende realkompetanse, og som har et omfang tilsvarende minimum et halvt studieår og maksimum to studieår. Fullført toårig fagteknikerutdanning gir også muligheter til å fortsette i høgskoler for å få den akademiske graden bachelor i ingeniørfag, Formålet er å utdanne reflekterte yrkesutøvere som er kvalifisert for å ivareta tekniske oppgaver og lederoppgaver, i hele samfunnet. Etter fullført studium skal fagteknikeren kunne tilfredsstille ulike nasjonale og internasjonale krav. Utdanningen skal legge grunnlaget for livslang læring og kontinuerlig omstilling. Studiet skal utvikle studentene til reflekterte yrkesutøvere. Studentene skal etter gjennomført utdanning ha et grunnlag for livslang læring og kontinuerlig omstilling. Gjennom studiet skal studenten utvikle: faglig kompetanse, som de skal bygge på og videreutvikle i sitt arbeid som fagtekniker. Dette skjer gjennom å planlegge, lede og kontrollere egne arbeidsoppgaver og arbeid som utføres av andre i henhold til gitte krav og spesifikasjoner, hvor det reflekteres over gjennomførte oppdrag. sosial kompetanse, slik at han/hun kan samarbeide med medarbeidere, utvikle team lede og delta i gruppeprosesser og utvikle arbeidsmiljø som er både trygt og utfordrene og som tilfredsstiller krav til helse, miljø og sikkerhet. Sosial kompetanse er også en forutsetning for å kunne samarbeide med kolleger, ledelse og faglig miljø. ferdigheter i å bruke IKT i lærings- og utviklingsprosesser, å beregne, kalkulere og styre økonomiske og administrative gjøremål, samt organisere, lede, dokumentere og vurdere lærings- og utviklingsprosesser. holdninger som bevisstgjøres og synliggjøres gjennom arbeid og i relasjoner med kolleger, ledelse og faglig miljø 3

4 Linjen for elektro med fordypning elkraft Beskrivelse av utdanningstilbudet. En fagteknikers arbeidsoppgaver innenfor faget elektro spenner over et vidt felt. Arbeid med elektrisk og elektronisk utstyr krever stor grad av nøyaktighet, og det setter store krav til utøveren. For en fagtekniker vil det dessuten være viktig å kunne kombinere teoretiske kunnskaper med praktiske erfaringer for å utføre arbeid på en teknisk og økonomisk forsvarlig måte. I arbeid som fagtekniker vil du være med på å sette i drift systemer som griper inn i andre personers hverdag, og det er derfor viktig å kunne ha en helhetlig forståelse for faget og samfunnet rundt oss. Som mellomleder vil en fagtekniker ha behov for å kunne kommunisere med alle nivåer innenfor en organisasjon, og det vil også være nødvendig å kommunisere med bedrifter utenfor egen organisasjon. Med den internasjonalisering vi ser i dag, vil slik kommunikasjon ofte ikke være på norsk, og en fagtekniker må derfor kunne beherske minst ett fremmedspråk så godt at faglig kommunikasjon kan foregå også utover landets grenser. teknikeren vil med sin bakgrunn og teoretiske kunnskaper være et naturlig bindeledd mellom de som praktisk og de som teoretisk utøver faget. teknikeren må derfor ha gode samarbeids- og kommunikasjonsevner. Det er også viktig at fagteknikeren har innsikt i og kunnskaper om økonomi og personaladministrasjon, slik at hun kan utføre arbeidsoppgaver som kombinerer dette med tekniske disipliner. I arbeidssituasjoner der fagteknikeren er ansvarlig for egen og andres sikkerhet, er det nødvendig å ha kunnskaper om helse og miljø slik at dette kan bli ivaretatt på en forsvarlig måte. Der arbeidsplassen påvirker det ytre miljøer må fagteknikeren bidra til at miljømessige skader minimaliseres, og hun må arbeide for at ugunstig miljøpåvirkning opphører. teknikerutdanningen skal motivere dyktige fagfolk til å utdanne seg videre på høgskolenivå for at viktig kunnskap om praktisk gjennomføring av arbeidsoppgaver skal tilflyte dette sjiktet. Kombinasjonen av praktisk erfaring og teoretisk kunnskap vil være av uvurderlig betydning for de veivalg framtidens ledere skal kunne ta for passasjerer på teknikkens tog. fordypning elkraft Elkraft er et vidt begrep som omfatter alt fra produksjon og fordeling til forbruk av elektrisk energi. området elkraft består av flere elementer som er nødvendige for at dagens samfunn skal kunne fungere. Her kan en kort nevne stabile strømleveranser, lysanlegg, varmeanlegg, enøk, linjebygging, dimensjonering av tekniske installasjoner i bygg, elektriske maskiner m.m. En fagtekniker med fordypning innen elkraft kan lede og være ansvarlig for planlegging, vedlikehold og installasjon av elektriske anlegg. Dette innebærer arbeid både på linjer og tekniske installasjoner i bygg. Arbeidet krever gode kunnskaper om lover, regler samt teoretiske kunnskaper og praktiske ferdigheter slik at konkrete og problemorienterte oppgaver blir løst på en tilfredsstillende måte. Utdanningen til fagtekniker innen elektro kvalifiserer for arbeid innenfor installasjonsbedrifter, elverk, elektroteknisk rådgivning og salg av tekniske hjelpemidler og systemer. Opplæring etter denne læreplanen tar også sikte på å dekke de teoretiske kravene for å kunne søke autorisasjon som sakkyndig driftsleder, installatør, kontrollør av elinstallasjoner og heisinstallatør. 4

5 2.0 Linjen for elektro mål og opptakskrav Heltidsstudium ved Trondheim tekniske fagskole 2.1 MÅL FOR UTDANNINGEN Elkrafttekniker Kompetanse Kompetanse elkrafttekniker oppnås etter fullført og bestått 1. og 2. semester. Dette gir 60 fagskolepoeng. Dokumentert delkompetanse Kompetansebevis gis som dokumentasjon for fullført modul. Karakterbevis gis som dokumentasjon for bestått fag. Som ferdig fagtekniker med fordypning elkraft skal du kunne; -Planlegge og prosjektere elektriske anlegg -Drifte og vedlikeholde elektriske anlegg -Installere og reparere elektrisk utstyr -teknikeren må kunne arbeide nøyaktig og systematisk alene og i samarbeid med andre. -En fagtekniker må kunne forstå hvordan forsvarlig elsikkerhet kan oppnåes. tekniker elkraft har den nødvendige teoretiske kompetanse i forhold til de krav som stilles i Forskrift om kvalifikasjoner for elektrofagfolk fke til å kunne forestå og utføre arbeid på elektriske installasjoner og utstyr tilkoplet slike anlegg. Opplæringen gir de nødvendige teoretiske kunnskaper for å kunne få autorisasjon som: -Sakkyndig driftsleder -Autorisert installatør Aktuelle arbeidsområder for en fagtekniker innen elkraft kan være: -Installasjonsbedrifter -Energiverk -Rådgivende ingeniører -Produsenter av elektrisk utstyr -Tilsyns- og utdanningsinstitusjoner -Salg av tekniske hjelpemidler og systemer 5

6 2.2 OPPTAKSKRAV For opptak kreves relevant fagbrev eller minst 5 års relevant praksis. Søkere med fagbrev/svennebrev før Reform-94, eller bare med praksis, må i tillegg ha realkompetanse i allmenne fag, ikke eldre enn 10 år, tilsvarende VK1-nivå. Søkere kan også tas opp til studiet på bakgrunn av realkompetansevurdering, hvor følgende tre punkter vektlegges; - omfang av yrkespraksis - relevans av utdanning - søkerens egenvurdering jfr. egenerklæringsskjema som fås ved henvendelse til skolen. Det er mulig for studenten å søke om fritak for ett eller flere fag dersom han/hun kan dokumentere at de har tilsvarende faglig nivå fra før. 6

7 3.0 ORGANISERING AV STUDIET MED ARBEIDS- OG VURDERINGSFORMER Toårig fagteknikerutdanning består av fire studieenheter som inneholder flere moduler. Disse består av et eller flere fag. Til sammen utgjør utdanningen 120 fagskolepoeng: 3.1 Organisering av fordypning elkraft Fordypning: ELKRAFT 1. STUDIEENHET POENG 2. STUDIEENHET POENG MODUL 1: LINJEFAG 4 MODUL3: LØM-FAG 14 NETTVERKSKOMMUNIKASJON 4 ORGANISASJON OG LEDELSE 5 KOMMUNIKASJONSFAG 12 ØKONOMISTYRING 6 NORSK 9 MARKEDSFØRINGSLEDELSE 3 ENGELSK 3 MODUL4: LINJEFAG 15 REALFAG 10 ELEKTROTEKNIKK 9 FYSIKK 4 ELEKTRONISKE SYSTEMER 6 MATEMATIKK 6 MODUL2: LOKALT VALG 1 MODUL2: LOKALT VALG 4 IKT, BRUK AV DATAPROGRAMMER 1 MATEMATIKK FORDYPNING 2 FYSIKK FORDYPNING 2 SUM FAGSKOLEPOENG 30 SUM FAGSKOLEPOENG STUDIEENHET EK POENG 4. STUDIEENHET - EK POENG MODUL5: LINJEFAG 9 MODUL7EK: LINJEFAG EK 24 MÅLETEKNIKK 4 ELEKTRISKE INSTALLASJONER 12 TEGNING OG DOKUMENTASJON 5 EL. MASKINER OG OMFORMERE 12 MODUL6EK: LINJEFAG EK 16 MODUL8EK: HOVEDPROSJEKT 6 ENERGIPROD OG DISTRIBUSJON 9 SUM FAGSKOLEPOENG 30 AUTOMATISERTE ANLEGG 7 MODUL9EK: LOKALT VALG 4 INSTALLATØRPRØVEN* 4 STUDIEKOMPETANSE MATEMATIKK* 4 MODUL2: LOKALT VALG 1 IKT, BRUK AV DATAPROGRAMMER 1 SUM FAGSKOLEPOENG 30 7

8 Gjennomføringsplan for teknisk fagskole elektro med fordypning elkraft og som gir kompetanse som fagtekniker etter gjennomført og bestått 2 år: Fordypning: ELKRAFT 1. semester - HØST POENG 2. semester - VÅR POENG Modul1: LINJEFAG 2 MODUL1: GRUNNLAGSFAG 2 NETTVERKSKOMMUNIKASJON 2 NETTVERKSKOMMUNIKASJON 2 Modul4: LINJEFAG 8 MODUL4: LINJEFAG 7 ELEKTROTEKNIKK 5 ELEKTROTEKNIKK 4 ELEKTRONISKE SYSTEMER 3 ELEKTRONISKE SYSTEMER 3 Modul5: LINJEFAG 5 MODUL5: LINJEFAG 4 TEGNING OG DOKUMENTASJON 3 TEGNING OG DOKUMENTASJON 2 MÅLETEKNIKK 2 MÅLETEKNIKK 2 KOMMUNIKASJONSFAG 6 KOMMUNIKASJONSFAG 4 NORSK 4 NORSK 3 ENGELSK 2 ENGELSK 1 REALFAG 5 REALFAG 5 FYSIKK 2 FYSIKK 2 MATEMATIKK 3 MATEMATIKK 3 Modul2: LOKALT VALG 4 MODUL3: LØM-FAG 6 IKT, BRUK AV DATAPROGRAMMER 2 ORGANISASJON OG LEDELSE 3 FORDYPNING MATEMATIKk 1 ØKONOMISTYRING 3 FORDYPNING FYSIKK 1 MODUL2: LOKALT VALG 2 FORDYPNING MATEMATIKK 1 FORDYPNING FYSIKK 1 SUM FAGSKOLEPOENG 30 SUM FAGSKOLEPOENG semester - HØST POENG 4. semester - VÅR POENG MODUL3: LØM-FAG 8 MODUL6EK: LINJEFAG 7 ORGANISASJON OG LEDELSE 2 ENERGIPROD OG -DISTRIBUSJON 4 ØKONOMISTYRING 3 AUTOMATISERTE ANLEGG 3 MARKEDSFØRINGSLEDELSE 3 MODUL7EK: LINJEFAG 13 MODUL6EK: LINJEFAG 9 ELEKTRISKE INSTALLASJONER 7 ENERGIPROD OG -DISTRIBUSJON 5 EL. MASKINER OG OMFORMERE 6 AUTOMATISERTE ANLEGG 4 MODUL8EK: HOVEDPROSJEKT 6 MODUL7EK: LINJEFAG 11 NORSK 2 ELEKTRISKE INSTALLASJONER 5 MODUL9EK: LOKALT VALG 2 EL. MASKINER OG OMFORMERE 6 INSTALLATØRPRØVEN* 2 MODUL9EK: LOKALT VALG 2 MATEMATIKK II* 2 INSTALLATØRPRØVEN* 2 MATEMATIKK II* 2 SUM FAGSKOLEPOENG 30 SUM FAGSKOLEPOENG 30 * Installatørprøven eller matematikk II velges av studentene 8

9 og timefordelingen: FELLES 1.ÅR ELEKTROLINJE: FAG OG TIMEFORDELING 1. semester - HØST Timer 2. semester - VÅR Timer Modul1: LINJEFAG 2 MODUL1: LINJEFAG 3 NETTVERKSKOMMUNIKASJON NETTVERKSKOMMUNIKASJON 2 3 Modul4: LINJEFAG 9 MODUL4: LINJEFAG 8 ELEKTROTEKNIKK ELEKTROTEKNIKK 5 5 ELEKTRONISKE SYSTEMER ELEKTRONISKE SYSTEMER 4 3 Modul5: LINJEFAG 7 MODUL5: LINJEFAG 4 TEGNING OG DOKUMENTASJON TEGNING OG DOKUMENTASJON 4 2 MÅLETEKNIKK 3 MÅLETEKNIKK 2 KOMMUNIKASJONSFAG 6 KOMMUNIKASJONSFAG 6 NORSK NORSK 4 4 ENGELSK ENGELSK 2 2 REALFAG 8 REALFAG 6 FYSIKK FYSIKK 4 2 MATEMATIKK 4 MATEMATIKK 4 Modul2: LOKALT VALG 4 MODUL3: LØM-FAG 7 IKT, BRUK AV DATAPROGRAMMER ORGANISASJON OG LEDELSE 2 4 FORDYPNING MATEMATIKK ØKONOMISTYRING 2 3 MODUL2: LOKALT VALG 2 NB! Begge fagene under modul 2 er FORDYPNING MATEMATIKK obligatoriske og IKKE valgfag 2 SUM Uketimer 36 SUM Uketimer 36 9

10 3. semester - HØST Fordypning elkraft Timer 4. semester VÅR Fordypning elkraft Timer MODUL3: LØM-FAG 9 MODUL6EK: LINJEFAG 10 ORGANISASJON OG LEDELSE 2 ENERGIPROD OG DISTRIBUSJON 6 ØKONOMISTYRING 3 AUTOMATISERTE ANLEGG 4 MARKEDSFØRINGSLEDELSE 4 MODUL7EK: LINJEFAG 14 ELEKTRISKE INSTALLASJONER MODUL6EK: LINJEFAG 10 7 EL. MASKINER OG OMFORMERE ENERGIPROD OG DISTRIBUSJON 6 7 AUTOMATISERTE ANLEGG MODUL8EK: HOVEDPROSJEKT 4 7 MODUL7EK: LINJEFAG 14 NORSK 2 ELEKTRISKE INSTALLASJONER 7 MODUL9EK: LOKALT VALG 3* EL. MASKINER OG OMFORMERE INSTALLATØRPRØVEN* 7 3* MATEMATIKK II* MODUL9EK: LOKALT VALG 3* 3* INSTALLATØRPRØVEN* *installatørprøven eller matematikk2 velges 3* av studentene. MATEMATIKK II* 3* SUM uketimer 36 SUM uketimer 36 10

11 3.2 ARBEIDSFORMER Studentene ved dette studiet har erfaring fra arbeid innen tekniske fag. Dette gir anledning til å legge til rette for erfaringsbaserte og studentsentrerte undervisningsformer. Et overordnet prinsipp i studiet er derfor å aktivisere studentenes egne tanker, kunnskaper og erfaringer knyttet til fagområdet. Studiene ved linjen for elektro krever at studentene deltar med stor grad av egenaktivitet. Reell læring fremmes ved aktiv problemløsende virksomhet, ikke ved formidling av ferdigformulert stoff. Læring skjer som en konsekvens av studentenes egen motivasjon og innsats, alene og i samhandling med andre. Utdanningen er en prosess hvor studentene får trening i å gi og motta kritiske vurderinger i samarbeidssituasjoner på en konstruktiv måte. Det legges opp til bruk av ulike pedagogiske tilnærmingsmåter. Et viktig element i studiet er bruk av studentaktive undervisningsmetoder. Læringssituasjonene blir i mest mulig grad lagt til rette for yrkesfunksjonen. På den måten integreres holdninger, verdier og fagkunnskap på en naturlig måte. Studentene skal medvirke i beslutningsprosessen i forhold til gjennomføring av studiet. I studiet legges det vekt på vekselvirkning mellom teori og praksis, for å synliggjøre det gjensidige avhengighetsforholdet mellom disse kunnskapstypene. I samarbeid mellom studenter og lærere deles studentene inn i grupper. Disse gruppene skal være i virksomhet gjennom hele studiet. Gruppenes funksjon og arbeidsform vil veksle og være avhengig av hvilke temaer som står i fokus. Hensikten er at studentgruppene skal være: produkt- og prosessorienterte arbeidsgrupper, utgangspunkt for å fokusere på gruppedynamikk redskap for egen vekst og utvikling *Ansvar for egen læring Et viktig pedagogisk prinsipp gjennom hele studiet er at studentene har ansvar for egen læring. Det innebærer at studenten aktivt må oppsøke læringssituasjoner og læringsarenaer. Skolens rolle blir i større grad å tilrettelegg for læring og støtte/veilede studenten i læreprosessen. Ansvar for egen læring stiller krav til studenten om bevissthet i forhold til læreprosesser og egne læringsbehov. Det er ikke synonymt med selvstudium. Ansvar for egen læring som pedagogisk prinsipp innebærer i langt større grad aktiv samhandling med andre aktører i læringsmiljøet for å kunne hente ut og nyttiggjøre seg læringspotensialet. *Teoretiske studier I den tilrettelagte undervisningen legges det opp til bruk av ulike pedagogiske tilnærminger f.eks; videoopptak, rollespill, øvelser, samtalegrupper, diskusjoner, veiledede grupper, forelesninger og nettstøtte ved bruk av ClassFronter som læringsplattform. Ukene organiseres med undervisning hvor metodene veksler mellom problembaserte/ prosjektarbeidende studiegrupper og forelesninger. Arbeidet i studiegruppene er obligatorisk og forpliktende. Resultater fra gruppene presenteres i plenum. Det gis veiledning i studiegruppene. Prosjektarbeid og problemløsende læring som metode i undervisningen vektlegges. I samarbeid med studentene velges det ut temaområder som er egnet og ønskelige som område for prosjekt. Gruppene arbeider videre med disse tema og legger fram sitt resultat for medstudenter. Det er opp til gruppen å velge presentasjonsform som er egnet for temaet. 11

12 Elkraft er ett av flere fagskoletilbud ved Trondheim tekniske fagskole. Det vil bli lagt opp til samarbeid mellom alle faggrupper i den hensikt å utvikle tverrfaglige aspekter. Der det er praktisk gjennomførbart kan det bli gitt felles undervisning for flere utdanninger. *Praktiske øvinger Trondheim tekniske fagskole har mange og velutstyrte laboratorier både innenfor elektro og automasjon. Disse vil i utstrakt grad bli tatt i bruk i alle fag det faller naturlig, for å tilfredstille de krav som er satt i denne studieplanen. *Hovedprosjektet - Organisering Arbeidet med hovedprosjektet starter i løpet av 3. semester. Arbeidet med prosjektet foregår parallelt med undervisningen i resten av studiet. Innen fastsatt tidspunkt må studentene ha levert forslag til problemstilling. Denne skal inneholde: foreløpig problemstilling med begrunnelse. fremdriftsplan Dette godkjennes av veileder innen 14 dager. Besvarelsen innleveres til fastsatt tid ved slutten av studiet. - Veiledning Det oppnevnes veileder og det gis fortløpende veiledning i prosjektarbeidet. Studentene er ansvarlig for å avtale veiledning hvor veiledningsbehov er klargjort på forhånd. - Oppgaveseminar I tillegg eller som alternativ til individuell veiledning kan det arrangeres oppgaveseminarer etter nærmere avtale. På oppgaveseminarene skal studentene presentere sine foreløpige arbeider for medstudenter og veileder. Presentasjonen danner grunnlag for diskusjon. Hensikten er å gi felles veiledning og respons med læringsutbytte både for de som legger fram, og de som er deltakere. - Vurderingskriterier Besvarelsen vurderes i forhold til følgende kriterier: 1. lig rettet Oppgaven skal gjenspeile relevante problemområder innenfor fagområdet til studenten. Kunnskap fra studentenes basisfag skal komme til uttrykk. 2. Metodisk redegjøringskrav Det skal gjøres rede for metodevalg og vise evne til å finne fram kildestoff, bruke kilder i behandlingen av eget materiale, og til å vise saklig kildekritikk. Oppgaven må være utført i samsvar med gjeldende etiske retningslinjer. Besvarelsen skal ha en form som samsvarer med skolens retningslinjer for oppgaveskriving. 3. Selvstendighet Prosjektet skal vise selvstendige vurderinger og at temaet behandles saklig, kritisk og analytisk med drøfting av standpunkter og påstander. 4. Oppgavelikhet Prosjektet må ikke vise påfallende likhet med andre besvarelser eller tidligere publisert materiale. 12

13 5. Omfang Prosjektet må ikke overstige 30 A4-sider Times New Roman størrelse 12 enkel linjeavstand + evt. teknisk tilleggsdokumentasjon. 6. Innlevering Prosjektet leveres i 2 (eller 3) eksemplarer innen fastsatt tid. *Studentmapper Hver student vil kunne samle sine skriftlige besvarelser i egen mappe gjennom studieåret. Mappen skal være et redskap for studenten i å vurdere egen læring og studieprogresjon. Bl.a. vil mappeinnholdet være utgangspunkt for vurderingssamtaler omkring egen læring både med lærer og medstudenter. Class Fronter vil tas i bruk som elektronisk mappe i tillegg til fysisk mappe. 3.2 VURDERINGSFORMER VURDERINGSGRUNNLAG Hensikten med vurderingsgrunnlaget i fagteknikerutdanningen skal være å få til en kontinuerlig læringsprosess hos studentene. Ved å gi mulighet til å forbedre seg underveis i løpet, vil den første kunnskapen i et fag/modul kunne suppleres med ny kunnskap. et er at studenten skal kunne se at det er en sammenheng mellom fag/moduler som kan utnyttes for å komme frem til et best mulig sluttresultat. er Vurdering foretas på en slik måte at skolen på et mest mulig sikkert grunnlag kan vurdere om studentene har tilegnet seg kunnskapen og kompetansen som er skissert i målsettingene for teknikerutdanningen. Det skal foretas en helhetsvurdering av studentens kunnskaper, ferdigheter og holdninger Det skal benyttes bokstavkarakterer. Karakterskalaen går fra A t.o.m. F, hvor A er beste karakter og F er Ikke bestått Mappevurdering skal brukes MAPPEVURDERING Mappevurdering benyttes for å få bedre sammenheng og helhet i læringsprosessen. Dette oppnås blant annet ved at innleveringer og prøver ikke er avsluttet i det øyeblikk de er levert, men at de i større grad benyttes som et ledd i læringsprosessen og et grunnlag for veiledning til studenten om hva det må arbeides videre med. Forutsetningen er også at det skal være en tettere dialog mellom faglærer og student om progresjon og utvikling i læringa, noe som innebærer at lærer og student går gjennom innholdet i mappa ved minst et par milepæler i løpet av skoleåret. Studenten skal føre logg over det som plasseres i arbeidsmappa. Den bør inneholde elementer som tidspunkt for når noe blir lagt inn, synspunkter rundt egen progresjon og læring etc. Når sluttkarakter i modulen fastsettes, blir det gjort på grunnlag av en helhetlig vurdering av studenten. I tillegg til mappa vil da momenter som faglig interesse, deltakelse og aktivitet i timene, samarbeid med medstudenter og lærere etc. bli vurdert Mappa skal minst inneholde: Mappa skal inneholde dokumentasjon på alle obligatoriske aktiviteter i fagene. Dokumentasjonen skal vurderes av faglærer, som gir tilbakemelding til studentene. 13

14 Vurdering av hovedprosjektet Hovedprosjektet utgjør en selvstendig modul og gis en egen karakter. Vurderingen bygger på en underveisvurdering og en sluttvurdering: Underveisvurdering utgjør 30 % av grunnlaget for karakteren og omfatter: o faglig innhold o kommunikasjon, samarbeid, problemløsing, rapportering o prosjektarbeidet som prosess / helhetlig kompetanse Sluttevalueringen utgjør 70 % av grunnlaget for karakteren. Den skal knyttes til gruppas sluttrapport/produkt og muntlig presentasjon (for oppdragsgiver, medstudenter, lærere og andre). Hovedprosjektet kan gjennomføres, men eksamen ikke avlegges, i denne modulen hvis studenten har fag i studiet som ikke er bestått. Kvalitativ beskrivelse av de enkelte karaktertrinn Nasjonalt Utvalg for Tekniske skoler (NUTF) anbefaler at følgende beskrivelser legges til grunn for karaktersetting: Symbol Betegnelse Generell, ikke fagspesifikk beskrivelse av vurderingskriterier A Fremragende Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Studenten viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet. B Meget god Meget god prestasjon. Studenten viser meget god vurderingsevne og selvstendighet. C God Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Studenten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste områdene. D Nokså god En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Studenten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet. E Tilstrekkelig Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Studenten viser liten vurderingsevne og selvstendighet. F Ikke bestått Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Studenten viser både manglende vurderingsevne og selvstendighet. Sluttkarakter Alle moduler gis sluttkarakter basert på mappevurdering i de enkelte fag. 14

15 EKSAMENSORDNING Eksamen gjennomføres etter følgende minimumsplan: Hovedprosjektet avsluttes med en tverrfaglig prosjekteksamen som består av et individuelt oppsummeringsnotat og en muntlig eksaminasjon. Det gis en samlet karakter. Modulen som omfatter fagene organisasjon og ledelse, markedsføringsledelse og økonomistyring avsluttes med en tverrfaglig eksamen. I tillegg skal to moduler trekkes ut til eksamen. Øvrige moduler kan også avsluttes med eksamen. Skolen skal gi utfyllende bestemmelser for organiseringen av eksamen DOKUMENTASJON Etter fullført og bestått 2.årig fagteknikerutdanning i elkraft eller automasjon, utstedes det vitnemål for tittelen fagtekniker. Etter fullført, men ikke bestått, fagteknikerutdanning utstedes det kompetansebevis. Etter fullført modul kan det utstedes modulbevis. På vitnemålet skal linje, fordypning og tittel på hovedprosjektet framgå. Vitnemålet skal omfatte de modulene som inngår i utdanningen. Vitnemålet skal påføres fagenes omfang i studiepoeng og de karakterene som er oppnådd. På vitnemålets siste side beskrives modulene med tilhørende fag. 15

16 4.0 FAGSKOLEUTDANNING I ELKRAFTTEKNIKK studieenhet: Kommunikasjonsfag 12 fagskolepoeng Norsk 9 fagskolepoeng (198 timer) 1. og 2. og 4. semester Studentene skal kunne kommunisere skriftlig og muntlig på en hensiktsmessig måte språket som verktøy for god kommunikasjon grammatikk, språklige, stilistiske og grafiske virkemidler norsk kultur og norsk litteratur med hovedvekt på tida etter 1814 hovedtrekk i språksituasjonen og språkutviklingen i Norge de viktigste massemediene og hvordan de påvirker oss bruke mål - og mottakeranalyse bruke IKT - hjelpemidler, herunder tekstbehandlings- og presentasjonsprogrammer dataprogrammer til å forbedre kvaliteten på sine skriftlige arbeider tilegne seg kunnskap og informasjon gjennom ulike kanaler kommentere og vurdere ulike typer tekster brev, rapporter, søknader, instruksjoner og beskrivelser, referater, debattinnlegg, resonnerende framstillinger, planlegging, gjennomføring og presentasjon av tverrfaglige prosjekter foredrag, presentasjoner, instruksjoner, debatter, formelle og uformelle møter betydningen av god kommunikasjon for arbeids- og samfunnsliv lærer gjennomgår relevante emner i forelesninger med dialog og tilpasser veiledning i prosjektarbeid til linjefag. et blir i størst mulig utstrekning integrert i den enkelte linjes fordypningsfag Arbeidskrav Obligatoriske innleveringer fra individuelt arbeid og gruppearbeid Innleverte rapporter og øvinger. Vurderingen skal vise studentenes læringsprogresjon i hele perioden. Det gis sluttkarakter i faget Litteratur Engelstad, Waagaard.. Bruer ISBN Engelstad, Waagaard, Veka Bruer ISBN Spesielle forhold 2 fagskolepoeng i faget skal i 4. semester brukes på tverrfaglige prosjekter. Engelsk 3 fagskolepoeng (66 timer) 1. og 2. semester Studentene skal kunne kommunisere på en hensiktsmessig måte innenfor generell og fagteknisk engelsk og legge grunnlag for bevisste holdninger til andre kulturer engelsk som verktøy for god kommunikasjon engelsk fagterminologi tverrkulturelle emner engelsk og amerikansk styresett, kultur, næringsliv og skolesystem skriftlig og muntlig kommunikasjon, brev, rapporter, søknader, essay og artikler informasjon gjennom engelske lærebøker/manualer, internett, aviser og tidsskrifter bruke IKT som hjelpemiddel i skriftlig og muntlig kommunikasjon Lærerstyrt og studentstyrt: foredrag, problemløsning, gruppearbeid, instruksjoner etc. Arbeidskrav Rapporter fra gruppearbeid Innleverte rapporter og øvinger. Det gis sluttkarakter i faget. Litteratur Marianne Roald Ytterdal: Practical and technical english ISBN , Diverse studierelaterte publikasjoner Spesielle forhold Det er et mål at den linjerettede delen av faget i så stor grad som mulig skal integreres i andre fag uten at det går ut over kvaliteten på undervisningen i engelsk. 16

17 Realfag 13 fagskolepoeng Modul 2: Lokalt valg 6 fagskolepoeng Matematikk 6 fagskolepoeng (132timer) Matematikk fordypning 2 fagskolepoeng(44 timer) 1. og 2. semester 1. og 2. semester Studentene skal tilegne seg kunnskaper i grunnleggende emner i matematikk og få innsikt i anvendelsen av matematikk innenfor tekniske fagområder. Algebra, brøkregning, faktorisering, potenser, rotuttrykk Likninger, ulikheter, formelregning eenheter, geometri, prosentregning, vektorregning Trigonometri, periodiske funksjoner, radianer Funksjoner, derivasjon, integrasjon, regresjon Logaritme- og eksponentialfunksjoner Statistikk og sannsynlighet Vektorer Komplekse tall Arbeidskrav Litteratur Undervisningen gjennomføres ved bruk av varierte læringsmetoder; forelesninger, regneøvelser, gruppearbeid, samarbeidslæring etc. Det kreves minst 4 innleverte og godkjente øvinger og minst 4 beståtte prøver. Det benyttes mappevurdering. Vurderingsmappa skal inneholde minimum 3 innleveringer og minimum 3 prøver. Tittel: Matematikk I for teknisk fagskole og Matematikk IIb for teknisk fagskole. Forfatter: Lenz/Ommundsen/Strand Forlag: NKI-forlaget ISBN og ISBN I tillegg et kompendium som dekker de emner som ikke er dekt med bøkene ovenfor Spesielle forhold Det er en forutsetning at de allmenne støttefagene fysikk og matematikk skal være verktøy til bruk i andre fagsammenhenger og danne grunnlag for forståelse og bearbeiding. Undervisning og innhold må knyttes opp mot de øvrige fagene i fagskolen med relevante eksempler og problemstillinger fra fagområdene. Det er en forutsetning at studentene har en grafisk kalkulator (med bruksanvisning). Eksempel på slik kalkulator er Texas TI-83 eller Casio CFX-9850G. Hvilken kalkulator som kan brukes må avtales med faglærer. Fysikk 4 fagskolepoeng(88 timer) Fysikk fordypning 2 fagskolepoeng(44 timer) 1. og 2. semester 1. og 2. semester Studentene skal tilegne seg kunnskaper i grunnleggende emner i fysikk og få innsikt i anvendelsen av fysikk innenfor tekniske fagområder. Emnene skal så langt som mulig rettes mot studentens eget fagområde. SI-systemet, omgjøring enheter, prefikser og tierpotenser Gjeldende siffer og usikkerhetsregning Konstant fart, bevegelsesligningene ved konstant aksellerasjon Newtons krefter, identifisere og tegne krefter Forstå og beregne kraft- og rotasjonslikevekt Newtons lover, Hooks lov Arbeid, effekt, virkningsgrad Kinetisk energi og potensiell energi i tyngdefeltet og i fjær Loven om bevaring av mekanisk energi, energiregnskap Massetetthet, trykk, oppdrift, temperatur Tilstandsligningene for ideelle gasser Indre energi Termofysikkens 1. hovedsetning Varmekapasitet, faseoverganger, varmeledning Kalorimetriske beregninger Bølgelære, lyd. Lys Optikk Atomfysikk 17

18 Undervisningen gjennomføres ved bruk av varierte læringsmetoder; forelesninger, regneøvelser, gruppearbeid, samarbeidslæring etc. Minimum 2/3 av øvingene skal gjennomføres og godkjennes av lærer. Disse øvingene er et av grunnlagene for karaktersettingen i faget. - 2 obligatoriske skriftlige prøver 50% - 2/3 av praktiske/teoretiske øvinger Det gis karakter i faget. Litteratur Isnes, Nilsen: fysikk for teknisk fagskole ISBN Spesielle forhold Det er en forutsetning at de allmenne støttefagene fysikk og matematikk skal være verktøy til bruk i andre fagsammenhenger og danne grunnlag for forståelse og bearbeiding. Undervisning og innhold må knyttes opp mot de øvrige fagene i fagskolen med relevante eksempler og problemstillinger fra fagområdene. Modul 1: Linjefag 4 fagskolepoeng Nettverkskommunikasjon 4 fagskolepoeng (88 timer) 1 og 2. semester Studentene skal tilegne seg kunnskaper om begreper og definisjoner innen nettverkskommunikasjon og kommunikasjonsstruktur. De skal kunne kople opp utstyr i et nettverk hvor enhetene kommuniserer med hverandre. Arbeidskrav Datakommunikasjonssystem på blokkform Overføring av digitale signaler Protokoller Grensesnitt, konfigurering av styreprogrammer Oppkopling og konfigurering av nettverk Kabler, kablingssystemer Fiberoptiske nettsystemer Buss-systemer Konfigurering og sammenkopling av prosessutstyr Feilsøking, sikkerhetskrav for fjernmåling og styringer Undervisningen skal gjennomføres som en kombinasjon av forelesninger og teoretiske/praktiske øvinger. Forelesningene utføres på ordinert klasserom. Skolens laboratorie og verksted benyttes i stor grad ved de praktiske øvingene. Arbeidskrav Minimum 2/3 av øvingene skal gjennomføres og godkjennes av lærer. Disse øvingene er et av grunnlagene for karaktersettingen i faget. - 2 obligatoriske skriftlige prøver 50% - 2/3 av praktiske/teoretiske øvinger Det gis sluttkarakter som inngår i modul 1 i faget Litteratur Hans Wold: Datakommunikasjon ISBN Støttelitteratur: Stig Jensen: Introduksjon til datakommunikasjon ISBN Spesielle forhold Modul 2: Lokalt valg 6 fagskolepoeng IKT og datateknikk 2 fagskolepoeng (44 timer) 1. semester Studenten skal tilegne seg grunnleggende kunnskaper om bruk av dataverktøy. Operativsystemer/filbehandling Tekstbehandling Regneark Presentasjonsverktøy 18

19 Arbeidskrav Litteratur Spesielle forhold E-post World Wide Web Undervisningen skal gjennomføres som en kombinasjon av forelesninger og teoretiske/praktiske øvinger. Forelesningene utføres på ordinært klasserom. Skolens datarom benyttes i de praktiske øvingene. Minimum 2/3 av øvingene skal gjennomføres og godkjennes av lærer. Disse øvingene er et av grunnlagene for karaktersettingen i faget. - 2 obligatoriske skriftlige prøver 50% - 2/3 av praktiske/teoretiske øvinger Det gis karakter i faget. Ingen studieenhet: Modul 3: LØM-fag 14 fagskolepoeng Arbeidskrav Organisasjon og Ledelse 5 fagskolepoeng (110 timer) 2. og 3. semester Studentene skal kjenne grunntrekkene i personlighetsutvikling og forstå betydningen av motivasjon, finne løsninger som bedrer kommunikasjon og kunne identifisere og vurdere ulike faktorer som utgjør en organisasjons rammebetingelser. Studentene skal ha kunnskaper om grunnleggende utviklingstrekk og egenskaper ved organisasjoner. Studentene skal kunne vurdere hvordan ulike ledelsesformer og styringsprinsipper påvirker en organisasjons effektivitet, arbeidsmiljø og evne til endring. Sentrale motivasjonsteorier Gruppeprosesser Kommunikasjon Medarbeidersamtaler Konfliktløsning Arbeidsmiljø Etikk Klassiske og nyere organisasjonsteorier Organisasjonens rammebetingelser Ledelsesteorier, lederroller og lederstiler Personalplanlegging Organisasjonskultur Forelesninger, gruppearbeid, oppgaveløsning, case og prosjekter. I tillegg vil det bli lagt vekt på veiledning i forbindelse med oppgaver, prosjekter og lignende. Tverrfaglighet vil bli vektlagt 2 skriftlige prøver pr semester. 2 teoriøvinger pr semster. En tverrfaglig øving pr semester. - 4 obligatoriske skriftlige prøver 70% - 2 tverrfaglige øvinger 30% Det gis gradert karakter i faget. Karakteren vil inngå i den endelige karakter for modulen og telle 35% av totalkarakteren Litteratur Organisasjon og ledelse; Per Øiseth, Yngve Lund, Gunnar Ottesen; NKI-Forlaget ISBN Spesielle forhold Viktig å bruke informasjonsteknologi i forbindelse med aktuelle lover og tverrfaglig case/prosjekt 19

20 Arbeidskrav Økonomistyring 6 fagskolepoeng (132 timer) 2. og 3. semester Økonomi er læren om hvordan vi forvalter ressursene våre på en best mulig måte. Økonomistyringen er en sentral del av bedriftens lederfunksjon og her vil det bli viktig å bruke tilgjengelig informasjonsteknologi. Her blir det spesielt viktig for studentene å sette opp enkle budsjetter, foreta enkle registreringer i regnskapssystemet, føre et enkelt driftsregnskap, sette opp kalkyler, kunne beregne og kommentere nøkkeltall og uttale seg om bedriftens finansiering. Finansregnskap og regnskapsanalyse Ulike budsjetter og budsjettkontroll Kapitalbehov og finansiering Grunnleggende inntekt- og kostnadsteori Kalkyler som for eksempel investeringskalkyler, produktkalkyler, for- og etterkalkyler Driftregnskap etter selvkost og bidragmetoden Følsomhetsanalyser Selskapsformer Etablering og avvikling av bedrifter Sentrale lover, forskrifter og regnskapsstandarder Forelesninger, gruppearbeid, oppgaveløsning, case og prosjekter. I tillegg vil det bli lagt vekt på veiledning i forbindelse med oppgaver, prosjekter og lignende. Tverrfaglighet vil bli vektlagt 2 skriftlige prøver pr semester. 2 teoriøvinger pr semester. En tverrfaglig øving pr semester - 4 obligatoriske skriftlige prøver 70% - 2 tverrfaglige øvinger 30% Det gis gradert karakter i faget. Karakteren vil inngå i den endelige karakter for modulen og telle 45 % av totalkarakteren Litteratur Bedriftsøkonomi 1; Erling Brevik m.fl; Økonomiforlaget ISBN Spesielle forhold Studenten bør i størst mulig grad bruke PC med aktuell programvare der hvor det er naturlig. Markedsføringsledelse 3 fagskolepoeng (66 timer) 3. og 4. semester I faget markedsføringsledelse skal studentene lære hvordan planene legges for at bedriften skal hevde seg i konkurransen og lykkes i markedet. Det er viktig å finne fram til bedriftens konkurransefortrinn. I faget analyseres sterke og svake sider ved hele bedriften, og disse analysene legges til grunn for planleggingen. I faget lærer studentene å analysere markedet, finne fram til aktuelle målgrupper og kartlegge målgruppenes behov. Studentene lærer å planlegge hvordan virkemidlene produkt, pris, distribusjon og påvirkning skal tas i bruk for å tilfredsstille de utvalgte målgruppenes behov på en best mulig måte. Studentene skal også kjenne til lover og regler som trekker opp grensene for hva som er tillatt virkemiddel brukt i markedsføringen. Videre skal studentene forstå når markedsføringen bryter grensene for etikk og moral, enten ved de produkter som tilbys eller ved måten de markedsføres på. Foretningsside Kjøpsprosesser og kjøpsadferd Segmentering SOFT-analyse Markedsundersøkelser Sentrale lover innen markedsføring som for eksempel lov om markedsføring, kjøpslov, angrefristlov og lov om håndverkertjeneste Etikk Markedsstrategier Produktbegrepet Bruk av konkurransemidler Markedsplan, handlingsplan og kampanjeplan Tjenestemarkedsføring 20

STUDIEPLAN. fagskoleutdanning i elektro med fordypning: Automatisering TRONDHEIM TEKNISKE FAGSKOLE. for

STUDIEPLAN. fagskoleutdanning i elektro med fordypning: Automatisering TRONDHEIM TEKNISKE FAGSKOLE. for TRONDHEIM TEKNISKE FAGSKOLE STUDIEPLAN for fagskoleutdanning i elektro med fordypning: Automatisering Studieplanen bygger på rammeplan for linje for elektro 2-årig teknisk fagskole Innhold 1.0 Generelt

Detaljer

RKK FAGSKOLEN STUDIEPLAN...

RKK FAGSKOLEN STUDIEPLAN... RKK skolen studieplan For Automatisering Studieplanen bygger på rammeplan for linje for elektro, 2-årig teknisk fagskole Sted Åkrehamn / Stavanger Sist oppdatert 15.8.2013 Skrevet av lig leder /OSV Kontrollert

Detaljer

FAGPLAN 1-ÅRIG FORKURS

FAGPLAN 1-ÅRIG FORKURS FAGPLAN 1-ÅRIG FORKURS FOR INGENIØRUTDANNING Gjeldende fom. høsten 2009 Universitetet i Tromsø Institutt for ingeniørvitenskap og sikkerhet Revidert vår 2009 1-ÅRIG FORKURS Vedlagte studieplan er utarbeidet

Detaljer

Fra til HVA ER FAGSKOLEUTDANNING?

Fra til HVA ER FAGSKOLEUTDANNING? Fra til HVA ER FAGSKOLEUTDANNING? Ivar Lien, FiG 13.10.06 LOV-2003-06-20-56 1. Formål og virkeområde Lovens formål er å etablere et system for offentlig godkjenning av fagskoleutdanninger. Loven skal bidra

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Studieplan 2017/2018 Videreutdanning rådgivning 1 (2017-2018) Studiepoeng: 30 Bakgrunn for studiet Rådgivning 1 Studiet er initiert av Kunnskapsdepartementet innenfor de prioriterte områdene i strategien

Detaljer

«Fagskolekompetanse inn i fremtiden» Høyere utdannelse for deg med yrkeserfaring

«Fagskolekompetanse inn i fremtiden» Høyere utdannelse for deg med yrkeserfaring «Fagskolekompetanse inn i fremtiden» Høyere utdannelse for deg med yrkeserfaring Fagfelt teknisk Fagretning: Fordypning: 2 Bygg og anlegg TIP (teknikk og industriell produksjon) Datateknikk Elektro Kjemi

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Studieplan 2017/2018 Årsstudium i kommunikasjonsrådgivning (2017-2019) Studiepoeng: 60 Bakgrunn for studiet Årsstudium i kommunikasjonsrådgivning har som mål å utdanne gode kommunikasjonsrådgivere. Det

Detaljer

Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng

Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng Gjelder fra studieåret 2012-2013. Med forbehold om godkjenning i Høgskolens studienemnd. Studiet er initiert av Kunnskapdepartementet innenfor

Detaljer

Fagskolen i Troms, Avdeling Tromsø. Gjelder fra:

Fagskolen i Troms, Avdeling Tromsø. Gjelder fra: Sensorveiledning for eksamen Utgave: 1.00 Skrevet av: Una Thijssen Amundsen Fagskolen i Troms, Avdeling Tromsø Gjelder fra: 19.01.2017 Godkjent av: Una Thijssen Amundsen Dok.id.: 2.21.2.3.8 Dok.type: []

Detaljer

Studieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon

Studieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon Avdeling for sykepleierutdanning HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Studieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon 30 studiepoeng (10+10+10) Modul 1: Innføring i veiledningspedagogikk og

Detaljer

Nasjonal plan for toårig teknisk fagskoleutdanning

Nasjonal plan for toårig teknisk fagskoleutdanning Nasjonal plan for toårig teknisk fagskoleutdanning Generell del (tidligere kalt Rammeplanen) Revisjon pr. 13. juni 2006 Supplert med kapittel 8 og 9 pr. 14. mai 2007 Oppdatert kapittel 9 samt presisering

Detaljer

Oppstart tca. 1.oktober 1. utgave av emnebeskrivelsene og programbeskrivelsene: 1. januar. ca. 20. mars: studieutvalg ca. 1.april godkjent i styret

Oppstart tca. 1.oktober 1. utgave av emnebeskrivelsene og programbeskrivelsene: 1. januar. ca. 20. mars: studieutvalg ca. 1.april godkjent i styret Tidsplan: Oppstart tca. 1.oktober 1. utgave av emnebeskrivelsene og programbeskrivelsene: 1. januar 1. februar: endelige versjoner ca. 20. mars: studieutvalg ca. 1.april godkjent i styret Ansvarsfordeling

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Engelsk 2 for 8.-13. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studieplan 2016/2017 Studiet er videreutdanning på bachelor nivå for lærere. Det går over to semestre og består av to emner på 15

Detaljer

Plan for. Teknisk fagskole. Linje for Elektro

Plan for. Teknisk fagskole. Linje for Elektro Plan for Teknisk fagskole Linje for Elektro Fordypning: Elkraft www.nettfagskolen.no Fordypning Elkraft 1 www.nettfagskolen.no 1 Rammeplan for fagteknikerutdanning... 3 1.1 Innledning... 3 1.2 Mål med

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Studieplan 2017/2018 Grunnleggende innføring i kognitiv terapi i et forebyggende perspektiv Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Studiet går over ett semester og er på totalt 15 studiepoeng. Studiet

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Studieplan 2017/2018 Grunnleggende innføring i kognitiv terapi i et forebyggende perspektiv Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Studiet går over ett semester og er på totalt 15 studiepoeng. Studiet

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Studieplan 2017/2018 Emnegruppe i markedsføring og kommunikasjon (Kongsvinger) Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Studiet er en grunnutdanning på 15 studiepoeng og organiseres som et deltidsstudium

Detaljer

DEN OFFENTLIGE FAGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG TRONDHEIM TEKNISKE FAGSKOLE. Studieplan for. 2-årig teknisk fagskoleutdanning i fordypning

DEN OFFENTLIGE FAGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG TRONDHEIM TEKNISKE FAGSKOLE. Studieplan for. 2-årig teknisk fagskoleutdanning i fordypning DEN OFFENTLIGE FAGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG TRONDHEIM TEKNISKE FAGSKOLE Studieplan for 2-årig teknisk fagskoleutdanning i fordypning kulde- og varmepumpeteknikk Linje for Teknikk og industriell produksjon

Detaljer

Nasjonal standard FTE03. Fagspesifikk plan for toårig teknisk fagskoleutdanning

Nasjonal standard FTE03. Fagspesifikk plan for toårig teknisk fagskoleutdanning Nasjonal standard Fagspesifikk plan for toårig teknisk fagskoleutdanning Fagretning elektro Fordypning elkraft Toårig teknisk fagskole elektro fordypning elkraft Rev_200312 1 t i fagretning elektro Kunnskap:

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Studieplan 2017/2018 Emnegruppe i markedsføring og kommunikasjon (Kongsvinger) Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Studiet er en grunnutdanning på 15 studiepoeng og organiseres som et deltidsstudium

Detaljer

Studieplan 2015/2016

Studieplan 2015/2016 Studieplan 2015/2016 Emnegruppe i markedsføring og kommunikasjon Studiepoeng: 15 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet er en grunnutdanning på 15 studiepoeng og organiseres som et deltidsstudium over

Detaljer

Utdanningen gir muligheter for å gå videre til masternivå ved andre institusjoner, forutsatt at valgfag tas i henhold til eventuelle krav.

Utdanningen gir muligheter for å gå videre til masternivå ved andre institusjoner, forutsatt at valgfag tas i henhold til eventuelle krav. Innledning Studieplanen er utarbeidet i henhold til de rammer og retningslinjer som er gitt i Forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning (FOR 2011-02-03 nr. 107) med merknader, nasjonale retningslinjer

Detaljer

Studieplan studieår 2014-2015. Årsenhet i Event & Sport Management

Studieplan studieår 2014-2015. Årsenhet i Event & Sport Management Studieplan studieår Årsenhet i HBV - Handelshøgskolen og fakultet for Høgskolen i Buskerud og Vestfold Grønland 58, 3045 Drammen Tlf. 32 20 64 00 Side 2/8 Endringshistorikk Dato Sign Endring 30.januar

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Engelsk 1 for 1. til 7. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studieplan 2017/2018 Studiet er videreutdanning på bachelornivå for lærere. Det går over to semestre og består av to emner på

Detaljer

Rammeplan for ingeniørutdanning

Rammeplan for ingeniørutdanning Toårig og treårig ingeniørutdanning Fastsatt 1. desember 2005 av Utdannings- og forskningsdepartementet Innhold 1. Innledning... 3 2. Formål med ingeniørutdanningen... 3 3. Mål for ingeniørutdanning...

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Studieplan 2016/2017 Kultur- og organisasjonsbygging Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Studiet er på masternivå. Det er samlingsbasert og gjennomføres på deltid over ett år. Undervisningen

Detaljer

Studieplan Pedagogisk ledelse og veiledning blablabla

Studieplan Pedagogisk ledelse og veiledning blablabla Studieplan Pedagogisk ledelse og veiledning blablabla 2013/14 30 studiepoeng Deltid, Alta Vedtatt av instituttleder ved Institutt for pedagogiske og humanistiske fag våren 2013 1. Innledning Studiet Pedagogisk

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Engelsk 2 for 5.-10. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studieplan 2016/2017 Studiet er videreutdanning på bachelornivå for lærere. Det går over to semestre og består av to emner på 15

Detaljer

Skal være utgangspunkt for å formulere. Vil inngå i veiledningene. Justeres av institusjonene.

Skal være utgangspunkt for å formulere. Vil inngå i veiledningene. Justeres av institusjonene. Læringsutbytte for studieretninger ingeniør Læringsutbytte i fastsatt forskrift om rammeplan 3 Læringsutbytte som gjelder for alle bachelorkandidater i ingeniørutdanningene. Formuleringer i fastsatt forskrift

Detaljer

Master i idrettsvitenskap

Master i idrettsvitenskap Studieplan: Høst 2016 Master i idrettsvitenskap Finnmarksfakultetet Idrettshøgskolen Godkjent av instituttleder 1. desember 2015 Innhold Studieplan:... 1 Master i idrettsvitenskap... 1... 1 Navn... 3 Omfang...

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Engelsk 1 for 1. til 7. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studieplan 2017/2018 Studiet er videreutdanning på bachelornivå for lærere. Det går over to semestre og består av to emner på

Detaljer

Videreutdanning i kontaktlærer og klasseleder oppgaver og utfordringer (KONTO)

Videreutdanning i kontaktlærer og klasseleder oppgaver og utfordringer (KONTO) Studieplan Videreutdanning i kontaktlærer og klasseleder oppgaver og utfordringer (KONTO) Further Education in Tutor and Manager of Classes and Groups Tasks and Challenges 15 Studiepoeng deltid Godkjenning

Detaljer

Rammeplan for treårig revisorutdanning

Rammeplan for treårig revisorutdanning Rammeplan for treårig revisorutdanning Fastsatt 25. juni 2003 av Utdannings- og forskningsdepartementet 1. Innledning...3 2. Formålet med utdanningen...3 3. Mål for studiet...3 4. Innhold...4 5. Struktur

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Studieplan 2017/2018 Årsstudium i sosialpedagogikk Studiepoeng: 60 Studiets nivå og organisering Studiet er et heltidsstudium (60 studiepoeng) over to semestre (høst og vår). Samlinger og undervisning

Detaljer

STUDIEPLAN FOR HØGSKOLEPEDAGOGIKK 15 STUDIEPOENG. Høgskolen i Gjøvik Høgskolen i Hedmark Høgskolen i Lillehammer

STUDIEPLAN FOR HØGSKOLEPEDAGOGIKK 15 STUDIEPOENG. Høgskolen i Gjøvik Høgskolen i Hedmark Høgskolen i Lillehammer STUDIEPLAN FOR HØGSKOLEPEDAGOGIKK 15 STUDIEPOENG 2011 Høgskolen i Gjøvik Høgskolen i Hedmark Høgskolen i Lillehammer 1. Bakgrunn Høgskolepedagogikk er et studium på 15 studiepoeng. Kvalitetsreformen krever

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Engelsk 1 for 8.-13. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering 1 / 7 Studieplan 2017/2018 Studiet er videreutdanning på bachelornivå for lærere. Det går over to semestre og består av to emner

Detaljer

Skipsoffisersutdanningen i Norge. Innholdsfortegnelse. 00TM02P - Emneplan for: Norsk kommunikasjon på ledelsesnivå

Skipsoffisersutdanningen i Norge. Innholdsfortegnelse. 00TM02P - Emneplan for: Norsk kommunikasjon på ledelsesnivå Skipsoffisersutdanningen i Norge 00TM02P - Emneplan for: Norsk kommunikasjon på ledelsesnivå Generelt Utarbeidet av: Maritime fagskoler i Norge Godkjent av: Anne Sjøvold Versjon: 1.02 Gjelder fra: 12.08.2016

Detaljer

Videreutdanning RFK Høsten 2010

Videreutdanning RFK Høsten 2010 Grunnlagstall Videreutdanning RFK Høsten 2010 Nyweb.no Kunnskap Om modulene Modul 1 Modulen IKT i læring, Modul 1: Grunnleggende inngår i et studietilbud sammensatt av fire separate moduler à 15 studiepoeng

Detaljer

IKT og læring 1 - Digital dannelse

IKT og læring 1 - Digital dannelse 12/16/2015 2012 2013 IKT og læring 1 Digital dannelse Høgskolen i Nesna 2012-2013 IKT og læring 1 - Digital dannelse Meny Studieplan: Emnekode: ITL113 Emnetype: Vurdering Omfang: 7,5 stp Antall semester

Detaljer

UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk

UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk STUDIEPLAN FOR IKT i læring, Modul 4: Lese- og skriverollen med web 2.0 15stp Behandlet i instituttrådet:

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Studieplan 2016/2017 Dugnad og arrangementsledelse Studiepoeng: 5 Studiets nivå og organisering Studiet går på deltid over 4 måneder og har et omfang på 5 studiepoeng på grunnleggende nivå. Bakgrunn for

Detaljer

Emneplan for. Trykk og digitale foto (FOTO) Print and Digital Photography. 15 studiepoeng Deltid

Emneplan for. Trykk og digitale foto (FOTO) Print and Digital Photography. 15 studiepoeng Deltid Emneplan for Trykk og digitale foto (FOTO) Print and Digital Photography 15 studiepoeng Deltid Godkjent av studieutvalget ved Høgskolen i Oslo 29. oktober 2007 Sist endret i studieutvalget ved TKD 23.

Detaljer

STUDIEPLAN. for. fagskoleutdanning i TEKNIKK OG INDUSTRIELL PRODUKSJON

STUDIEPLAN. for. fagskoleutdanning i TEKNIKK OG INDUSTRIELL PRODUKSJON STUDIEPLAN for fagskoleutdanning i TEKNIKK OG INDUSTRIELL PRODUKSJON Studieplanen bygger på: Plan for utdanning Teknikk og industriell produksjon fordypning Maskinteknikk 2005 1.0 GENERELT FOR FAGSKOLEUTDANNING

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Engelsk 1 for 1.-7. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering 1 / 7 Studieplan 2017/2018 Studiet er videreutdanning på bachelornivå for lærere. Det går over to semestre og består av to emner

Detaljer

Studieplan 2013/2014

Studieplan 2013/2014 IKT i barnehagen Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studieplan 2013/2014 Studiet er et heltidsstudium på ett semester og omfatter 30 studiepoeng. Innledning Barna opplever i dag en digital

Detaljer

Studieplan 2014/2015

Studieplan 2014/2015 Studieplan 2014/2015 Påbyggingsstudium i nordisk Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet er på 30 studiepoeng og går over ett semester. Studiet kan også fordeles over 2 semestre. Innledning

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Engelsk 2 for 8.-13. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studieplan 2017/2018 Studiet er videreutdanning på bachelor nivå for lærere. Det går over to semestre og består av to emner på 15

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Studieplan 2016/2017 Videreutdanning i pedagogikk for bibliotekarer i fagbibliotek Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Studiets nivå er videreutdanning. Studiet tilbys på deltid, og er lagt opp

Detaljer

BOKLISTE FOR SKOLEÅRET 2017/2018

BOKLISTE FOR SKOLEÅRET 2017/2018 Fordypning: ELEKTRO Klasse: 16EKNETT 31 studenter Teamleder: Barkahoum Faid EMNE FORLAG FORFATTER ISBN-NR PRIS MERKNAD Bærbar PC Nyere type Office student edition Microsoft Siste utgave Kommunikasjon:

Detaljer

Emneplan for. Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication. 15 studiepoeng Deltid

Emneplan for. Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication. 15 studiepoeng Deltid Emneplan for Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication 15 studiepoeng Deltid Godkjent av studieutvalget ved Høgskolen i Oslo 29. oktober 2007 Sist endret i studieutvalget

Detaljer

STUDIEPLAN. <0> studiepoeng.

STUDIEPLAN. <Forkurs i realfag> <0> studiepoeng. <Narvik, Alta, Bodø*, Mo i Rana*> STUDIEPLAN studiepoeng Bygger på av og av

Detaljer

Avdeling for næring, samfunn og natur. Søknadsfrist

Avdeling for næring, samfunn og natur. Søknadsfrist NO EN Økonomi og landbruk Landbruksnæringene i Norge står foran store utfordringer. Større og mer komplekse landbruksforetak, gir et økende behov for landbruksøkonomisk kompetanse. Studiet kombinerer de

Detaljer

Fagplan-/Studieplan Studieår 2010-2013. Data. Oppstart H2010, 1. kl.

Fagplan-/Studieplan Studieår 2010-2013. Data. Oppstart H2010, 1. kl. Side 1/6 Fagplan-/Studieplan Studieår 2010-2013 Data Oppstart H2010, 1. kl. Oslofjorden teknologiutdanning Endringshistorikk Mal versjon 1.0: 09.februar 2007 Mal versjon 2.0 19.februar 2007 studieplan

Detaljer

UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk

UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk STUDIEPLAN FOR IKT i læring, Modul 1: Grunnleggende 15stp Behandlet i instituttrådet: Godkjent

Detaljer

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I ENGELSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I ENGELSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I ENGELSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING Godkjenning Godkjent av dekan 19.01.2012. Det tas forbehold

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Studieplan 2017/2018 Årsstudium i sosialpedagogikk Studiepoeng: 60 Studiets nivå og organisering Studiet er et heltidsstudium (60 studiepoeng) over to semestre (høst og vår). Samlinger og undervisning

Detaljer

Studieplan; årsenhet idrett

Studieplan; årsenhet idrett Studieplan; årsenhet idrett Campus Tromsø 2016-2017 IRS-fak. Idrettshøgskolen Godkjent av instituttleder 1. februar 2016 Innhold Studieplan; årsenhet idrett... 1 Navn... 3 Omfang... 3 Læringsutbytte...

Detaljer

1HSD21PH Yrkesdidaktikk i helse- og sosialfag

1HSD21PH Yrkesdidaktikk i helse- og sosialfag 1HSD21PH Yrkesdidaktikk i helse- og sosialfag Emnekode: 1HSD21PH Studiepoeng: 30 Semester Vår Språk Norsk Forkunnskaper Framgår i fagplanen for PPU Læringsutbytte Studiet skal først og fremst gi studentene

Detaljer

Veiledning og vurdering av Bacheloroppgave for Informasjonsbehandling

Veiledning og vurdering av Bacheloroppgave for Informasjonsbehandling Veiledning og vurdering av Bacheloroppgave for Informasjonsbehandling Oppdatert 15. jan. 2014, Svend Andreas Horgen (studieleder Informasjonsbehandling og itfag.hist.no) Her er noen generelle retningslinjer

Detaljer

Emneplan for kommunikasjon i digitale medier (15 studiepoeng)

Emneplan for kommunikasjon i digitale medier (15 studiepoeng) Emneplan for kommunikasjon i digitale medier (15 studiepoeng) Communication Through Digital Media Kommunikasjon i digitale medier (15 studiepoeng) er det tredje av fire emner i studieplan for Design og

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Studieplan 2016/2017 Risiko, sårbarhet og beredskap Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studiet Risiko, sårbarhet og beredskap er en grunnutdanning på 30 studiepoeng. Studiet gjennomføres som

Detaljer

Vedtatt av Nasjonalt Utvalg for Teknisk Fagskole (NUTF) 24.06.2005. Innhold

Vedtatt av Nasjonalt Utvalg for Teknisk Fagskole (NUTF) 24.06.2005. Innhold Vedtatt av Nasjonalt Utvalg for Teknisk Fagskole (NUTF) 24.06.2005 Innhold 1 Rammeplan for fagtekniker- og skipsoffisersutdanningen... 3 1.1 Innledning... 3 1.2 Mål med fagtekniker/skipsoffisersutdanningen...

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Studieplan 2017/2018 Årsstudium i kulturprosjektledelse (2017-2018) Studiepoeng: 60 Læringsutbytte Studiet gir studentene grunnleggende teoretisk ballast for og praktisk erfaring med organisering og gjennomføring

Detaljer

Studieplan 2010/2011

Studieplan 2010/2011 Årsstudium i idrett Studieplan 2010/2011 Studiepoeng: Arbeidsmengde i studiepoeng er: 60. Studiets varighet, omfang og nivå Årsstudium i idrett er et heltidsstudium på 60 studiepoeng med normert studietid

Detaljer

Regnskap og revisjon - bachelorstudium

Regnskap og revisjon - bachelorstudium Regnskap og revisjon - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor i regnskap og revisjon Heltid/deltid: Heltid Grunnstudium: Ja Introduksjon - Mål for studiet: Bachelorprogrammet

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Studieplan 2017/2018 Entreprenørskap som pedagogisk metode i yrkesfag Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studiet er en videreutdanning på 30 studiepoeng, organisert som et deltidsstudium over

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Engelsk 2 for 1.-7. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studieplan 2017/2018 Studiet er videreutdanning på bachelornivå for lærere. Det går over to semestre og består av to emner på 15

Detaljer

Vedtatt av Nasjonalt Utvalg for Teknisk Fagskole (NUTF) 24.06.2005. Innhold

Vedtatt av Nasjonalt Utvalg for Teknisk Fagskole (NUTF) 24.06.2005. Innhold Vedtatt av Nasjonalt Utvalg for Teknisk Fagskole (NUTF) 24.06.2005 Innhold 1 Rammeplan for fagtekniker- og skipsoffisersutdanningen... 3 1.1 Innledning... 3 1.2 Mål med fagtekniker/skipsoffisersutdanningen...

Detaljer

Studieplan 2014/2015

Studieplan 2014/2015 1 / 9 Studieplan 2014/2015 Matematikk, uteskole og digital kompetanse fra barnehage til 7. trinn Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet er et deltidsstudium på grunnivå med normert studietid

Detaljer

Studieplan 2014/2015

Studieplan 2014/2015 Sosialpedagogikk 2 Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studieplan 2014/2015 Studiet er et deltidsstudium (30 studiepoeng) over to semestre (høst og vår). Samlinger og undervisning er lagt

Detaljer

2. Målgruppe: Målgruppen er primært førskolelærere, men studiet kan også åpnes for andre ansatte i barnehager.

2. Målgruppe: Målgruppen er primært førskolelærere, men studiet kan også åpnes for andre ansatte i barnehager. IKT i Barnehagen Studiepoeng: 30 Undervisningssemestre: 3 Avsluttende eksamen: Mappevurdering og prosjektoppgave Fakultet: Det humanistiske fakultet Institutt: Institutt for førskolelærerutdanning Type

Detaljer

Programplan for Karriereveiledning i et livslangt perspektiv. 60 studiepoeng. Kull 2014

Programplan for Karriereveiledning i et livslangt perspektiv. 60 studiepoeng. Kull 2014 Side 1/5 Programplan for Karriereveiledning i et livslangt perspektiv 60 studiepoeng Kull 2014 Høgskolen i Buskerud og Vestfold Oppdatert 14.8.14 LGL Godkjent av dekan 26.08.14 Innholdsfortegnelse Innledning...

Detaljer

STUDIEPLAN Bachelor i revisjon.

STUDIEPLAN Bachelor i revisjon. STUDIEPLAN Bachelor i revisjon. I.h.t. rammeplan for treårig revisorutdanning av 1. desember 2005, Utdannings og forskningsdepartementet. Vedtatt av avdelingsstyret 29. mars 2012 og revidert av avdelingsstyret

Detaljer

Fagplan Distribusjon, markedsføring og salg

Fagplan Distribusjon, markedsføring og salg NORDIC BUSINESS INSTITUTE Fagplan Distribusjon, markedsføring og salg ½ år heltid, 1 år deltid 350 timer totalt (inkl 90 timer prosjektoppgave) Startdato: Sluttdato: Ansvarlig:, Utarbeidet av/ressurspersoner:

Detaljer

Skipsoffisersutdanningen i Norge

Skipsoffisersutdanningen i Norge Skipsoffisersutdanningen i Norge 00TM01P - Emneplan for: Norsk kommunikasjon på ledelsesnivå Generelt Utarbeidet av: Maritime fagskoler i Norge Godkjent av: Anne Sjøvold Versjon: 4.01 Gjelder fra: 06.10.2016

Detaljer

Studieplan 2011/2012

Studieplan 2011/2012 Studieplan 2011/2012 Årsstudium i innovasjon, entreprenørskap og foretaksutvikling Studiepoeng: 60 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet er en grunnutdanning på 60 studiepoeng, normert til ett års

Detaljer

Konsekvenspedagogikk Delvis nettbasert 1 år, deltid 30 studiepoeng

Konsekvenspedagogikk Delvis nettbasert 1 år, deltid 30 studiepoeng Konsekvenspedagogikk Delvis nettbasert 1 år, deltid 30 studiepoeng Godkjent av avdelingsleder Dato:18.06.04 Endret av Dato: Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV... 3 STUDIETS

Detaljer

Studieplan, årsenhet idrett

Studieplan, årsenhet idrett Studieplan, årsenhet idrett Campus Alta 2016-2017 IRS-fak. Idrettshøgskolen Godkjent av instituttleder 1. februar 2016 Innhold Studieplan, årsenhet idrett... 1 Navn... 3 Omfang... 3 Læringsutbytte... 3

Detaljer

KEM Driftskonferansen 2008 www.nrl.no

KEM Driftskonferansen 2008 www.nrl.no SERVICE- OG FAGTEKNIKERUTDANNING KEM Driftskonferansen 2008 www.nrl.no Av Ole Larmerud Norske Rørleggerbedrifters Landsforening - VVS 1 NY FAGSKOLE NY, FORMELL UTDANNING AV SERVICETEKNIKERE SOM EN DEL

Detaljer

Studieplan for Videreutdanning i ledelse for mellomledere 60 studiepoeng

Studieplan for Videreutdanning i ledelse for mellomledere 60 studiepoeng 0 Studieplan for Videreutdanning i ledelse for mellomledere 60 studiepoeng Høgskolen i Sør-Trøndelag Trondheim Studieplanen er godkjent og gitt etableringstillatelse av avdelingsstyret 14/05-2009 1 1.

Detaljer

Forskrift om vurdering, eksamen og vitnemål ved ORME fagskole

Forskrift om vurdering, eksamen og vitnemål ved ORME fagskole Forskrift om vurdering, eksamen og vitnemål ved ORME fagskole Hjemmel: Fastsatt av Styret for ORME fagskole 15. mai 2011 med hjemmel i Lov 2003-06- 20 nr. 56: Lov om fagskoleutdanning. 1. Vurderingsformer

Detaljer

Studieplan 2015/2016

Studieplan 2015/2016 Studieplan 2015/2016 Coaching i én-til-én-relasjoner og coaching som ledelsesverktøy Studiepoeng: 15 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet i «Coaching» er et studium på bachelornivå. Studiet har et

Detaljer

Pedagogisk arbeid på småskoletrinnet 2

Pedagogisk arbeid på småskoletrinnet 2 Pedagogisk arbeid på småskoletrinnet 2 1studieår på deltid 30 studiepoeng Godkjent av avdelingsleder Dato: 25.06.04 Endret av Dato: Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV...

Detaljer

Studieplan for Fysikk 1

Studieplan for Fysikk 1 Versjon 01/17 NTNU KOMPiS Studieplan for Fysikk 1 Studieåret 2017/2018 Profesjons- og yrkesmål Årsstudiet i fysikk ved NTNU består av Fysikk 1 (30 studiepoeng) og Fysikk 2 (30 studiepoeng), og gir kandidatene

Detaljer

Regnskap og revisjon - bachelorstudium

Regnskap og revisjon - bachelorstudium Studieprogram B-REGREV, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug.2013 11:16:52 Regnskap og revisjon - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Studieplan 2016/2017 Videreutdanning for fagarbeidere i barnehagen med vekt på spesialpedagogikk og barnehageutvikling Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Studiet er et deltidsstudium som går

Detaljer

Studieplan. Kompetanseoppbygging i flerkulturelt arbeid i kommunene. 15 studiepoeng

Studieplan. Kompetanseoppbygging i flerkulturelt arbeid i kommunene. 15 studiepoeng Studieplan Kompetanseoppbygging i flerkulturelt arbeid i kommunene 15 studiepoeng Høgskolen i Sør-Trøndelag Avdeling for helse- og sosialfag 2005 Godkjent avdelingsstyret AHS 10.mars 2005 Revidert avdelingsstyret

Detaljer

Nasjonal standard FTE03. Fagspesifikk plan for toårig teknisk fagskoleutdanning

Nasjonal standard FTE03. Fagspesifikk plan for toårig teknisk fagskoleutdanning Nasjonal standard Fagspesifikk plan for toårig teknisk fagskoleutdanning Fagretning elektro Fordypning elkraft Godkjent av Nasjonalt utvalg for teknisk fagskoleutdanning (NUTF) 11. november 2013 Toårig

Detaljer

Plan for 2-årig teknisk fagskole. Datateknikk

Plan for 2-årig teknisk fagskole. Datateknikk Plan for 2-årig teknisk fagskole Datateknikk Fordypningene: Drift og sikkerhet 1 RAMMEPLAN FOR FAGTEKNIKERUTDANNING... 3 1.1 INNLEDNING... 3 1.2 MÅL MED FAGTEKNIKERUTDANNINGEN... 3 1.3 OPPTAKSKRAV... 4

Detaljer

Det gjøres oppmerksom på at studieplanen er under revisjon. HØGSKOLEN I TROMSØ. Fagplan for MUSIKK I SKOLE 1 A Music in elementary school

Det gjøres oppmerksom på at studieplanen er under revisjon. HØGSKOLEN I TROMSØ. Fagplan for MUSIKK I SKOLE 1 A Music in elementary school HØGSKOLEN I TROMSØ Fagplan for MUSIKK I SKOLE 1 A Music in elementary school Gjeldende fra høsten 2008. 30 studiepoeng Planen bygger på bygger på Rammeplan for allmennlærerutdanningen fastsatt 03.04.03

Detaljer

KORTVERSJON Forslag til fagskoletilbud innen «Entreprenørskap Bynært landbruk»

KORTVERSJON Forslag til fagskoletilbud innen «Entreprenørskap Bynært landbruk» KORTVERSJON Forslag til fagskoletilbud innen «Entreprenørskap Bynært landbruk» Målgrupper for studiet Bynært landbruk er en yrkesrettet utdanning. Studentene har etter endt utdanning spesialkompetanse

Detaljer

Studieplan 2009/2010

Studieplan 2009/2010 Årsstudium i idrett Studieplan 2009/2010 Studiepoeng: Arbeidsmengde i studiepoeng er: 60. Studiets varighet, omfang og nivå Årsstudium i idrett er et heltidsstudium på 60 studiepoeng med normert studietid

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Studieplan 2016/2017 Veiledning, ledelse og læring i organisasjoner Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Studiet er på 15 studiepoeng og går over to semestre med totalt fire samlinger. Studiet

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Studieplan 2017/2018 Videreutdanning i pedagogikk for bibliotekarer ved fagbibliotek Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Studiets nivå er videreutdanning. Studiet tilbys på deltid over to semestre

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Studieplan 2017/2018 Videreutdanning i pedagogikk for bibliotekarer ved fagbibliotek Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Studiets nivå er videreutdanning. Studiet tilbys på deltid over to semestre

Detaljer

Omfang, innhold, opptakskrav. Studieprogrammets mål og struktur

Omfang, innhold, opptakskrav. Studieprogrammets mål og struktur Grunnstudier / Årsstudium i kristendom, religion og livssyn (KRL) Grunnstudier / Årstudium i kristendom, religion og livssyn gir en bred og grundig innføring i kristendom, religion og livssyn. Studiet

Detaljer

Skipsoffisersutdanningen i Norge. Innholdsfortegnelse. 00TM01H - Emneplan for: Norsk kommunikasjon på operativt nivå

Skipsoffisersutdanningen i Norge. Innholdsfortegnelse. 00TM01H - Emneplan for: Norsk kommunikasjon på operativt nivå Skipsoffisersutdanningen i Norge 00TM01H - Emneplan for: Norsk kommunikasjon på operativt Generelt Utarbeidet av: Maritime fagskoler i Norge Godkjent av: Anne Sjøvold Versjon: 2.01 Gjelder fra: 06.10.2016

Detaljer

Programplan for studium i veiledning av helsefagstudenter

Programplan for studium i veiledning av helsefagstudenter Programplan for studium i veiledning av helsefagstudenter Undergraduate Course in Supervision of Health Care Students Deltidsstudium 20 studiepoeng Kull høst 2014 Institutt for fysioterapi Fakultet for

Detaljer

Studieplan 2017/2018. Verdiskapende prosjektledelse (vår 2018) Studiepoeng: 15. Målgruppe. Opptakskrav og rangering. Arbeids- og undervisningsformer

Studieplan 2017/2018. Verdiskapende prosjektledelse (vår 2018) Studiepoeng: 15. Målgruppe. Opptakskrav og rangering. Arbeids- og undervisningsformer 1 / 5 Studieplan 2017/2018 Verdiskapende prosjektledelse (vår 2018) Studiepoeng: 15 Målgruppe Prosjekt som arbeidsform anvendes i stor utstrekning i dagens arbeidsliv og en forståelse for fenomenet og

Detaljer