Nasjonal standard FTE03. Fagspesifikk plan for toårig teknisk fagskoleutdanning

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Nasjonal standard FTE03. Fagspesifikk plan for toårig teknisk fagskoleutdanning"

Transkript

1 Nasjonal standard Fagspesifikk plan for toårig teknisk fagskoleutdanning Fagretning elektro Fordypning elkraft Godkjent av Nasjonalt utvalg for teknisk fagskoleutdanning (NUTF) 11. november 2013 Toårig teknisk fagskole elektro fordypning elkraft (Revisjon 0) 1

2 t i fordypning elkraft De overordnede læringsutbyttene er under omarbeiding og vil være klar høsten Kunnskap: Studenten har kunnskap om begreper, teorier, modeller, prosesser og verktøy som anvendes innen elkraft. Studenten kan vurdere eget arbeid i forhold til gjeldende normer og krav. Studenten kjenner til elektrobransjens historie, tradisjoner, egenart og plass i samfunnet. Studenten kjenner til mangfoldet i et hyppig endrende nasjonalt og internasjonalt marked og kan gjennom denne utdanningen og innarbeidet praksis delta i hele dette markedet med teknisk kompetanse og som leder. Studenten har også kunnskaper om økonomi og personaladministrasjon og kan derfor kombinere denne kunnskapen i arbeidsoppgaver i tekniske disipliner. Studenten har nødvendige kunnskaper om helse, miljø og sikkerhet slik at hele bedriftens virksomhet blir ivaretatt på en forsvarlig måte. Studenten har innsikt i egne utviklingsmuligheter. Ferdigheter: Studenten kan gjøre rede for sine faglige valg og stimulere til nyskapning, etablering og drift av ulik industriell virksomhet. Studenten har godt grunnlag for å drive intern og ekstern undervisnings- og opplæringsvirksomhet og kan finne og henvise til informasjon og fagstoff og vurdere relevansen for en problemstilling innen elkraft. Studenten kan operere ulike kvalitetssikringssystemer og samtidig være ansvarlig for egen og andres sikkerhet. Studenten kan delta i å sette systemer i drift som griper inn i andre personers virke og hverdag, og har derfor en helhetlig forståelse for fagets påvirkning og tilpasning til hele samfunnet. Studenten kan reflektere over egen faglig utøvelse og justere denne under veiledning. Studenten behersker minst ett fremmedspråk innenfor sitt fag. Generell kompetanse: Den ferdige studenten har evne til å omstille seg raskt og til å heve sin kompetanse i takt med den teknologiske utvikling. Arbeidet krever stor grad av nøyaktighet, og det setter høye krav til utøveren. Den ferdige studenten kan kombinere ny teori og praksis med sine erfaringer fra næringslivet og dermed utføre sitt arbeid på en teknisk og økonomisk forsvarlig måte. Studenten er med sin praktiske bakgrunn og teoretiske kunnskaper et naturlig bindeledd mellom de som praktisk og de som teoretisk utøver faget. Studenten kan planlegge og gjennomføre yrkesrettede arbeidsoppgaver og prosjekter alene og som deltaker i gruppe og i tråd med etiske krav og retningslinjer og har derfor gode samarbeids- og kommunikasjonsevner. Som leder kan en ferdig student utveksle synspunkter med andre med bakgrunn innenfor elkraftbransjen og delta i diskusjoner om utvikling av god praksis. Studenten kan bidra til organisasjonsutvikling. 1. Fagretning elektro Fagretningen elektro blir stadig mer kompleks og avansert og stiller yrkesutøverne overfor store utfordringer. Utviklingen i elektrobransjene og mer internasjonal standardisering har ført til at kravene fra myndigheter skjerpes. Fagområdet omfatter arbeid i elektrobedrifter fra energiselskaper, installasjonsvirksomheter og elektronikkproduksjon til bedrifter der elektro inngår som del i en industriell prosess. Dette innbefatter også ekomnett og tjenester. Studenten må kunne orientere seg i en tverrfaglig hverdag, samtidig som han kan utøve og tilegne seg avansert kompetanse på eget fagfelt. Med planverket ønsker en å sikre at utdanningene er i tråd med de krav myndighetene setter til enhver tid, både når det gjelder vurdering av teknisk kvalitet, HMS og økonomi knyttet til elektroteknisk virksomhet. Utdanningen skal, foruten å tilby tidsmessig faglig opplæring, stimulere studentens lederferdigheter med vekt på atferd og holdninger. Utdanningen skal sikre at studenten har gode ferdigheter til å kommunisere med medarbeidere, og at han eller hun er fortrolig med bruk av digitale verktøy til dette formålet. Studenten skal beherske moderne databaserte systemer og verktøy for styring av økonomi og administrasjon. Fagretning elektro omfatter fordypningene: Automatisering Elektronikk Elkraft 2 Fordypning elkraft Elkraft er et vidt fagområde som omfatter alt fra produksjon og fordeling til forbruk av elektrisk energi. Fagområdet består av emner som for eksempel produksjon, overføring, lysanlegg, varmeanlegg, enøk, linjebygging, dimensjonering av elektriske installasjoner og maskiner, styringsteknikk og overvåkning. En yrkesutøver må både ha solid praksis og Toårig teknisk fagskole elektro fordypning elkraft (Revisjon 0) 2

3 oppdaterte teoretiske kunnskaper som bygger videre på denne praksisen. Kunnskap om alternative energikilder og -bærere er også viktig. Arbeidsmarkedet krever kunnskapsrike og reflekterte medarbeidere for å kunne løse oppgaver innenfor en teknologi som er fremtidsorientert og i stadig utvikling. Videre vil en ferdig student kunne virke som leder og faglig ansvarlig i ulike arbeidssituasjoner og skal tilfredsstille den nødvendige teoretiske kompetanse i forhold til de krav som stilles i Forskrift om elektroforetak og kvalifikasjonskrav for arbeid knyttet til elektriske anlegg og elektrisk utstyr. Utdanningen er også et minimumsnivå i henhold til denne forskrift for å kunne avlegge kvalifiserende prøve og kunne forestå elektriske installasjoner. Opplæringen skal gi et godt fundament for å forstå de forhold som må vurderes av faglige ansvarlige, med vekt på vurderinger av teknisk/økonomiske valg, ledelse og HMS. Ekom-emnet er en sentral spesialisering i denne fordypningen. 3 Om planverket Det nasjonale planverket for denne fordypningen består av: Denne planen Nasjonal standard (Nasjonal plan for toårig fagskoleutdanning, generell del) Nasjonal plan for LØM 4 Redskapsemner Emne 00TE01A Realfaglige redskap Tilordnes av den enkelte tilbyder. (Omfang 10 fp) Kunnskaper Studenten har tilstrekkelig grunnlag i realfag til å utføre nødvendige beregninger, dimensjoneringer og annen problemløsning med utgangspunkt i relevante praktiske situasjoner, lokale og nasjonale godkjenninger og problemstillinger innen fagretningen. Studenten har et grunnlag for livslang læring med vekt på regneferdigheter og grunnleggende begreps- og systemforståelse innen fordypningens emner. Studenten har etablert seg et symbol- og formelapparat som er relevant for fagretningen. Ferdigheter Studenten mestrer relevante regneoperasjoner både med symboler og tall og har evne til å bruke varierte strategier, gjøre overslag og vurdere resultatene. Studenten anvender digitale verktøy til forskjellige typer relevante problemløsninger innen realfaglige temaer og kan publisere resultatene digitalt i en form tilpasset fagretningen. Studenten kjenner de fysiske lovene som er relevante for faglig forståelse i fordypningen og kan bruke fysikkfaglige begreper og uttrykksformer i fagretningssammenheng. Generell kompetanse Studenten kan planlegge og gjennomføre yrkesrettede arbeidsoppgaver og prosjekter alene og som deltaker i gruppe i tråd med etiske krav og retningslinjer. Studenten kan anvende realfag til å analysere fagspesifikke problemstillinger og formidle informasjon om emner innenfor rammen av faglige uttrykksformer. Studenten gjør kunnskapsbaserte vurderinger om generelle faglige problemstillinger og kommuniserer disse med allmennheten. Toårig teknisk fagskole elektro fordypning elkraft (Revisjon 0) 3

4 Emne 00TE01B Yrkesrettet kommunikasjon (Omfang 10 fp hvorav 2 fp legges til hovedprosjektet) Tilordnes av den enkelte tilbyder. Kunnskaper Studenten har kunnskap om språket som verktøy for god kommunikasjon og kjenner til norsk og engelsk fagterminologi innen sitt fagområde. Studenten har kunnskap om relevante dataverktøy som benyttes ved kommunikasjon samt ulike sosiale medier. Studenten kjenner til ulike former for prosjektdokumentasjon, avtaler og kontrakter. Studenten kjenner til ulike metoder for forhandlinger. Studenten kan reflektere over kulturelle forskjeller som er skapt gjennom arbeidsinnvandring til egen næring. Ferdigheter Studenten kan bruke engelsk og norsk skriftlig og muntlig i form av yrkesrettede sjangre. Studenten kan bruke relevante kommunikasjonsverktøy og medier i kommunikasjonsprosessen. Studenten kan sette opp en agenda og skrive referat fra møter. Studenten kan holde presentasjoner og innlegg i ulike fora. Studenten kan instruere og veilede andre. Studenten kan skrive arbeidsavtaler og kontrakter. Studenten kan finne, vurdere, bruke og henvise til informasjon og fagstoff og fremstille dette slik at det belyser en problemstilling. Generell kompetanse Studenten kan kommunisere på en tydelig og forståelig måte, både i faglige og personlige sammenhenger. Studenten har kompetanse i effektiv bruk av IKT og korrekt kildebruk. Studenten kan delta i planlegging, gjennomføring og presentasjoner av et prosjekt. Studenten kan representere sin bedrift i møter og befaringer. Studenten kan lede arbeidet med løpende og avsluttende prosjektdokumentasjon. Studenten kan lede og gjennomføre møter med tverrfaglig deltagelse på arbeidsplassen. Studenten kan vurdere eget behov for utvikling av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. 5 LØM (Ledelse, økonomistyring og markedsføringsledelse) Emne 00TX00A LØM (Omfang 10 fp) Økonomistyring Organisasjon og ledelse Markedsføringsledelse For læringsutbyttebeskrivelser, se egen nasjonal plan for LØM. Toårig teknisk fagskole elektro fordypning elkraft (Revisjon 0) 4

5 6 Grunnlagsemner (felles for alle fordypningene innen fagretningen) Emne 00TE00D Elektriske systemer (Omfang20 fp) Kretsteknikk i like- og vekselstrømskretser Magnetisme og statisk elektrisitet Måleteknikk og laboratoriearbeid Tegne- og simuleringsverktøy Dokumentasjon og regelverk Kunnskap Studenten forstår grunnleggende lover og formler og forstår virkemåte og oppbygging av relevante kretselementer og systemer. Studenten har innsikt i aktuelle matematiske modeller og beregningsmetoder for ulike kretselementer og systemer. Studentene har kunnskaper om krav til oppdatering og framstilling av dokumentasjon innen fagområdet elektro, samt kan forstå og bygge videre på dokumentasjon fra andre fagområder Studenten har oversikt over regelverk og forskrifter som er relevante for elektroteknisk arbeid Ferdigheter Studenten kan utføre målinger på elektriske kretselementer og systemer med relevant måleutstyr, og måleresultatene kan tolkes riktig. Studenten kan anvende matematiske modeller for kretselementer og matematiske beregningsmetoder for å finne kvantitative sammenhenger mellom systemtekniske kretselementer. Studentene kan fremstille og oppdatere tegninger og dokumentasjon innen eget fagområde, kan utarbeide planer og instrukser, samt bygge videre på dokumentasjon fra andre fagområder. Studenten kan bruke relevant elektroniske tegneverktøy til framstilling og systematisering av dokumentasjon Generell kompetanse Studenten har kompetanse til kritisk å vurdere tekniske nyvinninger og bruk av allerede etablert teknisk utstyr. Studenten kan bruke kompetansen sammen med medarbeidere og kan bruke den som et grunnlag for videre læring innen elektrofaget. Emne 00TE00E Elektroniske systemer (Omfang 10 fp) Analog- og digitalteknikk Mikrokontrollteknikk Elektronisk kommunikasjon Elektronisk måleteknikk og laboratoriearbeid Kunnskap Studenten forstår oppbygging og virkemåte til komplekse digitale og analoge systemer. Studenten forstår ulike metoder for elektronisk kommunikasjon og overføring av signaler mellom enheter. Studenten har kunnskap om kvalitetsvurdering av kommunikasjonsløsninger og dimensjonering av analoge og digitale systemer. Ferdigheter Studenten kan utføre målinger med relevant måleutstyr på elektroniske systemer, og måleresultatene kan tolkes riktig. Enkle systemer skal koples opp og testes ut i laboratorieøvinger for å verifisere virkemåte. Generell kompetanse Kompetansen kan deles med medarbeidere og formidles til brukere av systemene. Kompetansen skal legge grunnlaget for videre læring og stimulere til nytenkning og kreativitet. Toårig teknisk fagskole elektro fordypning elkraft (Revisjon 0) 5

6 7 Fordypningsemner Emne 00TE03F Installasjonssystemer og automatiserte anlegg (Omfang 18 fp) Faglig ledelse (integrert) Elektriske anlegg og -utstyr Styrings- og reguleringssystemer Dimensjonering og måleteknikk Driftstilstands- og feiltilstandsanalyser Dokumentasjon Kunnskap: Studenten forstår formål og prinsipper ved planlegging og samordning. Studenten kjenner organiseringen av arbeidet på egen arbeidsplass med tanke på optimalisert planlegging, fordeling av arbeid, kontroll av kvalitet samt kontroll av framdrift og effektivitet. Studenten kan forklare de etiske, juridiske og økonomiske forutsetningene som gjelder for arbeidet. Studenten kjenner metoder for kontinuerlig forbedring. Studenten kan forklare sammenhengen mellom ledelse, tid, penger og kvalitet i en arbeidsprosess. Studenten kan redegjøre for systemer og samspill mellom enheter som brukes innen installasjonssystemer og automatiserte anlegg, og kan prosjektere, dimensjonere og kalkulere slike systemer og anlegg. Studenten har oversikt over feilsituasjoner og kan redegjøre for bruk og innstilling av vern i elektriske systemer. Studenten har utdypende kunnskaper om tekniske systemkomponenter som inngår i et elektrisk system. Studenten har oversikt over innhold og betydning av ulike lover, forskrifter, normer og standarder som er relevante ved prosjektering av elektriske anlegg. Studenten har kunnskap om risikovurdering. Studenten kan redegjøre for ulike målemetoder og har kunnskap om virkemåten til måleutstyr som brukes i automatiserte anlegg. Studenten kan beskrive oppbygging og styringsprinsipper ved bruk av programmerte enheter. Studenten har kunnskap om begreper og metoder i anvendt reguleringsteknikk. Ferdigheter: Studenten kan anvende verktøy og metoder for planlegging av et prosjekts aktiviteter, ressurser osv. Studenten kan anvende verktøy og metoder for oppfølging og styring av et prosjekt. Studenten kan anvende verktøy og metoder for å ivareta samarbeidet på en arbeidsplass på best mulig måte. Studenten kan inngå formelle arbeidsavtaler og samordne alle grupper av leverandører og spesialister som jobber på arbeidsplassen. Studenten kan håndtere alle typer arbeidskraft. Studenten har utøvende ferdigheter på et operasjonelt prosjekterings-, leder- og driftsnivå. Studenten kan utføre elektrotekniske beregninger, ved normal drift og ved feil, som kvantitative og kvalitative mål for risikovurderinger og dimensjoneringer i et elektrisk system. Studenten kan utføre prosjektering, dimensjonering og kalkulasjon av installasjonssystemer og automatiserte anlegg og forestå utførelse og igangsetting av slike. Studenten kan utføre målinger og tolke resultater riktig for å finne feil og for å få oversikt over driftstilstander i elektriske systemer. Studenten kan utarbeide og lese ulike typer dokumentasjon. Studenten kan bruke yrkesrelevant analyse- og prosjekteringsverktøy. Studenten kan utføre grunnleggende programmering av styringssystemer og sette opp kommunikasjon mot eksternt tilkoplet utstyr. Studenten kan bruke relevant måleutstyr og vurdere måleresultater. Studenten kan stille inn regulatorer og vurdere grenser for stabilitet for relevante systemer innen fagområdet. Studenten kan utføre risikovurdering. Toårig teknisk fagskole elektro fordypning elkraft (Revisjon 0) 6

7 Generell kompetanse: Studenten kan arbeide i team som har ansvar for flere fag, sikkerhet, kvalitet, økonomi og teknikk. Studenten kan ta ansvar for dokumentasjon av utførelse og kontroll av utførelse/dokumentasjon. Studenten kan bidra til å utvikle helhetlig planleggingskultur og teamcoaching (analytisk tankegang og innovasjon). Studenten kan skrive arbeidsavtaler og lede personer, enkelte lag og hele arbeidsstyrken på arbeidsplassen - engasjere og motivere. Studenten kan vurdere eget behov for utvikling av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Studenten kan vurdere bruk av ulike energisystemer i et samfunnsmessig og fremtidsrettet perspektiv med hensyn til miljø og økonomi. Studenten har en helhetlig oversikt over elsikkerhetsmessige og samfunnsmessige konsekvenser ved prosjektering av og arbeid med elektriske systemer. Studenten har oversikt over fordeler og ulemper ved bruk av automatiserte systemer industrielt og i bygninger. Studenten har kompetanse til å inneha rollen som faglig ansvarlig for elektriske systemer. Studenten kan videreformidle og utveksle teknisk informasjon med ulike aktører i arbeidslivet og i samfunnet forøvrig. Studenten har tilegnet seg kompetanse for videre læring, utvikling og samarbeid. Emne 00TE03G Elektrisk kraftproduksjon og - distribusjon (Omfang 17 fp) Faglig ledelse (integrert) Elektriske maskin- og omformere Elektriske overføringsanlegg og -utstyr Styrings- og reguleringssystemer Dimensjonering og måleteknikk Driftsanalyser og feildiagnostikk Dokumentasjon Kunnskap: Studenten forstår formål og prinsipper ved planlegging og samordning. Studenten kan forklare sammenhengen mellom planlegging og beslutninger og hvordan dette kommuniseres. Studenten kjenner organiseringen av arbeidet på egen arbeidsplass med tanke på optimalisert planlegging, fordeling av arbeid, kontroll av kvalitet samt kontroll av framdrift og effektivitet. Studenten kan forklare de etiske, juridiske og økonomiske forutsetningene som gjelder for arbeidet. Studenten kjenner metoder for kontinuerlig forbedring. Studenten kan forklare sammenhengen mellom tid, penger og kvalitet i en arbeidsprosess. Studenten skal ha kunnskap om risikovurdering. Studenten kan redegjøre for systemer og samspill mellom enheter som brukes innen produksjon og distribusjon av elektrisk energi. Studenten kan prosjektere, dimensjonere og kalkulere anlegg og overføringssystemer for elektrisk kraftproduksjon, -omforming og - distribusjon. Studenten kan redegjøre for oppbygging og virkemåte for ulike typer elektriske maskiner og omformere. Studenten har med utgangspunkt i ekvivalentskjemaer og målinger kunnskap om driftstilstander, feilsituasjoner og vedlikehold som er relevante for de ulike maskintypene og omformerne. Studenten kan redegjøre for ulike målemetoder og ha kunnskap om virkemåten til måleutstyr som brukes i elektrisk kraftproduksjon og -distribusjon. Studenten kan beskrive oppbygging og styringsprinsipper ved bruk av programmerte enheter. Ferdigheter: Studenten kan anvende verktøy og metoder for planlegging av et prosjekts aktiviteter, ressurser osv. Studenten kan anvende verktøy og metoder for oppfølging og styring av et prosjekt. Toårig teknisk fagskole elektro fordypning elkraft (Revisjon 0) 7

8 Studenten kan anvende verktøy og metoder for å ivareta samarbeidet på en arbeidsplass på best mulig måte. Studenten kan inngå formelle arbeidsavtaler og samordne alle grupper av leverandører og spesialister som jobber på arbeidsplassen. Studenten kan håndtere alle typer arbeidskraft. Studenten har utøvende ferdigheter på et operasjonelt prosjekterings- og driftsnivå. Studenten kan prosjektere, dimensjonere og kalkulere anlegg og overføringssystemer for elektrisk kraftproduksjon, -omforming og -distribusjon. Studenten kan utføre og vurdere målinger på elektriske maskiner, omformere og distribusjonssystemer som grunnlag for å kunne rette feil og for å få oversikt over driftstilstander. Studenten kan bruke simuleringsverktøy for å analysere driftsforhold og feiltilfeller. Studenten kan utarbeide og lese ulike typer systemdokumentasjon. Studenten kan utføre grunnleggende programmering av styringssystemer og sette opp kommunikasjon mot eksternt tilkoplet utstyr. Studenten kan bruke relevant måleutstyr og vurdere måleresultater. Studenten skal kunne utføre en risikovurdering. Generell kompetanse: Studenten kan arbeide i team som har ansvar for flere fag, sikkerhet, kvalitet, økonomi og teknikk. Studenten kan ta ansvar for dokumentasjon av utførelse og kontroll av utførelse/dokumentasjon. Studenten kan bidra til å utvikle helhetlig planleggingskultur og teamcoaching (analytisk tankegang og innovasjon). Studenten kan inngå arbeidsavtaler og lede personer, enkelte lag og hele arbeidsstyrken på arbeidsplassen - engasjere og motivere. Studenten kan vurdere eget behov for utvikling av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Studenten kan prosjektere, dimensjonere og kalkulere anlegg og overføringssystemer for elektrisk kraftproduksjon, -omforming og -distribusjon. Studenten har en helhetlig innsikt i samspillet mellom maskiner og omformere, samt koordineringen med andre komponenter i et elektrisk anlegg. Studenten kan se ulike former for kraftproduksjon og -distribusjon i et samfunnsmessig og fremtidsrettet perspektiv med hensyn til miljøforhold og energiøkonomisk bærekraft. Studenten har kompetanse til å inneha rollen som faglig ansvarlig for energidistribusjonssystemer. Studenten kan videreformidle og utveksle teknisk informasjon med ulike aktører i arbeidslivet og i samfunnet forøvrig. Kompetansen danner grunnlag for videre læring, utvikling og samarbeid. 8. Spesialiseringsemne/valgbart emne a) generelt Emne (lokal emnekode) Spesialiseringsemne/valgbart emne (Omfang 15 fp) Utformes av tilbyder etter behov. Tilbyder beskriver kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Toårig teknisk fagskole elektro fordypning elkraft (Revisjon 0) 8

9 b) spesielt Emne 00TE00A Elektroniske kommunikasjonssystemer (Ekom) (Omfang 15 fp) Normer og forskrifter Oppbygging og anvendelse av utstyr. Elsikkerhet/EMC Infrastruktur Kundenett HMS Kunnskap Studenten forstår oppbygging og virkemåte for analoge og digitale elektroniske kommunikasjonsnett på ulike plattformer, kjenner relevante forskrifter og normer, og vet hvilke reguleringer som gjelder. Ferdigheter Studenten kjenner til test- og måleinstrumenter og kan vurdere resultatet av målinger, tester og analyser. Studenten kan bruke programvare/verktøy for beregning, planlegging, kvalitetskontroll, dokumentasjon. Studenten kan prosjektere og velge riktige komponenter for å bygge kundenett basert på kundens spesifikasjoner. Studenten kan risikovurdere en ekominstallasjon og vurdere farespenninger. Studenten kan dokumentere installasjoner. Generell kompetanse Studenten kjenner til relevante HMS-krav. 9. Hovedprosjektet Emne 00TE03H Hovedprosjektet (Omfang 10 fp) Fagspesifikt fra fordypningsemnene. 2 fp av kommunikasjon skal i tillegg integreres. Kunnskap: Studenten kan, med basis i studiet, planlegge, gjennomføre og dokumentere et problemorientert prosjekt i samarbeid med en oppdragsgiver og kjenner kontrakter og til ledelsesutfordringene knyttet til en prosjektprosess. Ferdigheter: Toårig teknisk fagskole elektro fordypning elkraft (Revisjon 0) 9

10 Studentene kan delta i teamarbeid, ta ansvar for egen læring, kommunisere og presentere prosjektarbeid. Studenten skal bruke prosjektarbeid som metode og kunne planlegge, styre/lede, kommunisere og presentere resultatet. Studenten skal kunne gjennomføre et prosjekt på oppdrag fra bedrifter for å utvikle og dokumentere produkter, produksjonsprosesser eller tjenester. Generell kompetanse: Studenten kan bruke erfaringer, kunnskaper, ferdigheter og holdninger i praktisk prosjektarbeid. Studenten kan, gjennom kreativitet og nytenkning, fordype seg i de aktuelle temaene som danner grunnlag for prosjektoppgaven og løse denne på en måte som reflekterer kunnskap om teknologi og faglig ledelse. 10. Emneoversikt fordypning elkraft: Emnekode Emnenavn Omfang 00TE03A Realfaglige redskap 10 fp 00TE03B Yrkesrettet kommunikasjon 10 fp 00TX00A LØM 10 fp 00TE00D Elektriske systemer 20 fp 00TE00E Elektroniske systemer 10 fp 00TE03F Installasjonssystemer og automatiserte anlegg 18 fp 00TE03G Elektrisk kraftproduksjon og -distribusjon 17 fp Lokal kode Spesialisering/valgbart emne 15 fp 00TE03H Hovedprosjekt 10 fp Sum 120 fp Toårig teknisk fagskole elektro fordypning elkraft (Revisjon 0) 10

Nasjonal standard FTE01. Fagspesifikk plan for toårig teknisk fagskoleutdanning

Nasjonal standard FTE01. Fagspesifikk plan for toårig teknisk fagskoleutdanning Nasjonal standard Fagspesifikk plan for toårig teknisk fagskoleutdanning Fagretning elektro Fordypning automatisering Godkjent av Nasjonalt utvalg for teknisk fagskoleutdanning 11. november 2013 Toårig

Detaljer

Nasjonal standard FTE02. Fagspesifikk plan for toårig teknisk fagskoleutdanning

Nasjonal standard FTE02. Fagspesifikk plan for toårig teknisk fagskoleutdanning Nasjonal standard Fagspesifikk plan for toårig teknisk fagskoleutdanning Fagretning elektro Fordypning elektronikk Toårig teknisk fagskole elektro fordypning elektronikk Rev_200312 1 t i fagretning elektro

Detaljer

Nasjonal standard FTE01. Fagspesifikk plan for toårig teknisk fagskoleutdanning

Nasjonal standard FTE01. Fagspesifikk plan for toårig teknisk fagskoleutdanning Nasjonal standard Fagspesifikk plan for toårig teknisk fagskoleutdanning Fagretning elektro Fordypning automatisering Toårig teknisk fagskole elektro fordypning automatisering Rev_200312 1 t i fagretning

Detaljer

Nasjonal plan for Automatisering

Nasjonal plan for Automatisering Nasjonal plan for Automatisering Fagspesifikk plan for toårig teknisk fagskoleutdanning under fagretning elektro. Fagskoleloven av 2003 flyttet ansvaret for planverk i fagskolen fra myndighetene til utdanningstilbyderne.

Detaljer

Nasjonal standard FTE03. Fagspesifikk plan for toårig teknisk fagskoleutdanning

Nasjonal standard FTE03. Fagspesifikk plan for toårig teknisk fagskoleutdanning Nasjonal standard Fagspesifikk plan for toårig teknisk fagskoleutdanning Fagretning elektro Fordypning elkraft Toårig teknisk fagskole elektro fordypning elkraft Rev_200312 1 t i fagretning elektro Kunnskap:

Detaljer

Nasjonal plan for Elkraft

Nasjonal plan for Elkraft Nasjonal plan for Elkraft Fagspesifikk plan for toårig teknisk fagskoleutdanning under fagretning elektro. Fagskoleloven av 2003 flyttet ansvaret for planverk i fagskolen fra myndighetene til utdanningstilbyderne.

Detaljer

Nasjonal plan for Elkraft

Nasjonal plan for Elkraft Nasjonal plan for Elkraft Fagspesifikk plan for toårig teknisk fagskoleutdanning under fagretning elektro. Fagskoleloven av 2003 flyttet ansvaret for planverk i fagskolen fra myndighetene til utdanningstilbyderne.

Detaljer

LUB-beskrivelser: MASKIN

LUB-beskrivelser: MASKIN LUB-beskrivelser: MASKIN Innhold Emneoversikt for fordypning maskin:... 2 Emne 1:... 3 Emne 2:... 4 Emne 3:... 5 Emne 4:... 6 Emne 5:... 7 Emne 6:... 8 Emne 7:... 9 Emne 8:... 11 Emne 9:... 12 Emne 10:...

Detaljer

NIVÅBESKRIVELSER 1 til 7 (strukturert etter nivåer)

NIVÅBESKRIVELSER 1 til 7 (strukturert etter nivåer) NIVÅBESKRIVELSER 1 til 7 (strukturert etter nivåer) 26.01.11 Nivå/Typisk utdanning Nivå 1: Grunnskolekompetanse KUNNSKAP Forståelse av teorier, fakta, prinsipper, prosedyrer innenfor fagområder og/eller

Detaljer

Nasjonal plan for Bygningsautomatisering

Nasjonal plan for Bygningsautomatisering https://vimeo.com/125227085 Nasjonal plan for Bygningsautomatisering Fagspesifikk plan for toårig teknisk fagskoleutdanning under fagretning elektro. Fagskoleloven av 2003 flyttet ansvaret for planverk

Detaljer

Nasjonal plan for Bygningsautomatisering

Nasjonal plan for Bygningsautomatisering Nasjonal plan for Bygningsautomatisering Fagspesifikk plan for toårig teknisk fagskoleutdanning under fagretning elektro. Fagskoleloven av 2003 flyttet ansvaret for planverk i fagskolen fra myndighetene

Detaljer

Studieplan 2-årig teknisk fagskole

Studieplan 2-årig teknisk fagskole Studieplan 2-årig teknisk fagskole Studieplan TF v063 pr 1. september.docx 01.09.2015 Side 1 av 116 Innhold 1 TEKNISK FAGSKOLEUTDANNING 4 1.1 Innledning 4 1.2 Om planen 4 2 OVERORDNET MÅL MED UTDANNINGENE

Detaljer

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring Vedtatt av Kunnskapsdepartementet 15. desember 2011. Matrise der læringsutbyttebeskrivelsene er gruppert tematisk ved siden av hverandre fra nivå 4

Detaljer

Skal være utgangspunkt for å formulere. Vil inngå i veiledningene. Justeres av institusjonene.

Skal være utgangspunkt for å formulere. Vil inngå i veiledningene. Justeres av institusjonene. Læringsutbytte for studieretninger ingeniør Læringsutbytte i fastsatt forskrift om rammeplan 3 Læringsutbytte som gjelder for alle bachelorkandidater i ingeniørutdanningene. Formuleringer i fastsatt forskrift

Detaljer

STUDIEPLAN FOR FAGSKOLEUTDANNING I TEKNISKE FAG VED SØRLANDETS FAGSKOLE. Fagretning Elektro Fordypning Elkraft

STUDIEPLAN FOR FAGSKOLEUTDANNING I TEKNISKE FAG VED SØRLANDETS FAGSKOLE. Fagretning Elektro Fordypning Elkraft STUDIEPLAN FOR FAGSKOLEUTDANNING I TEKNISKE FAG VED SØRLANDETS FAGSKOLE Fagretning Elektro Fordypning Elkraft Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse 2 1.0 Generelt om fagskoleutdanning i tekniske fag

Detaljer

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring Vedtatt av Kunnskapsdepartementet 15. desember 2011

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring Vedtatt av Kunnskapsdepartementet 15. desember 2011 Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring Vedtatt av Kunnskapsdepartementet 15. desember 2011 Matrise der læringsutbyttebeskrivelsene er gruppert tematisk ved siden av hverandre fra nivå 4

Detaljer

NMBU nøkkel for læringsutbytte - Bachelor

NMBU nøkkel for læringsutbytte - Bachelor NMBU nøkkel for læringsutbytte - Bachelor En person som innehar en bachelorgrad fra NMBU skal ha følgende læringsutbytter, beskrevet som hva de er i stand til å gjøre/hva de kan. Læringsutbyttene er inndelt

Detaljer

GENERELL KOMPETANSE Evne til å anvende kunnskap og ferdigheter på selvstendig måte i ulike situasjoner

GENERELL KOMPETANSE Evne til å anvende kunnskap og ferdigheter på selvstendig måte i ulike situasjoner Utkast til forskrift om nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (NKR) og om henvisningen til Europeisk kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (EQF) Fastsatt av Kunnskapsdepartementet

Detaljer

KLASSISK SPRÅK OG LITTERATUR

KLASSISK SPRÅK OG LITTERATUR Klassisk språk og litteratur 157 KLASSISK SPRÅK OG LITTERATUR Studieretningen i klassisk språk og litteratur gir grunnleggende kunnskaper i latin og/eller gresk språk, og gir dessuten en bred innføring

Detaljer

Studieplan. 2-årig teknisk fagskole. Revisjon: Studieplan TF v072 pr 12 sep 2016.docx Side 1 av 117

Studieplan. 2-årig teknisk fagskole. Revisjon: Studieplan TF v072 pr 12 sep 2016.docx Side 1 av 117 Studieplan 2-årig teknisk fagskole Revisjon: 12.09.2016 Studieplan TF v072 pr 12 sep 2016.docx 12.09.2016 Side 1 av 117 Innhold 1 TEKNISK FAGSKOLEUTDANNING 4 1.1 Innledning 4 1.2 Om studieplanen 4 2 OVERORDNET

Detaljer

Læreplan i felles programfag i Vg1 naturbruk

Læreplan i felles programfag i Vg1 naturbruk Læreplan i felles programfag i Vg1 naturbruk Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 16. januar 2006 etter delegasjon i brev av 26.september 2005 fra utdannings- og forskningsdepartementet med

Detaljer

«Fagskolekompetanse inn i fremtiden» Høyere utdannelse for deg med yrkeserfaring

«Fagskolekompetanse inn i fremtiden» Høyere utdannelse for deg med yrkeserfaring «Fagskolekompetanse inn i fremtiden» Høyere utdannelse for deg med yrkeserfaring Fagfelt teknisk Fagretning: Fordypning: 2 Bygg og anlegg TIP (teknikk og industriell produksjon) Datateknikk Elektro Kjemi

Detaljer

Skipsoffisersutdanningen i Norge. Innholdsfortegnelse. 00TM02P - Emneplan for: Norsk kommunikasjon på ledelsesnivå

Skipsoffisersutdanningen i Norge. Innholdsfortegnelse. 00TM02P - Emneplan for: Norsk kommunikasjon på ledelsesnivå Skipsoffisersutdanningen i Norge 00TM02P - Emneplan for: Norsk kommunikasjon på ledelsesnivå Generelt Utarbeidet av: Maritime fagskoler i Norge Godkjent av: Anne Sjøvold Versjon: 1.02 Gjelder fra: 12.08.2016

Detaljer

Programområde for automatisering - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for automatisering - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for automatisering - Læreplan i felles Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 6. desember 2006 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Læringsutbyttebeskrivelser. Lanseringskonferanse for ny fagskoletilsynsforskrift 15. januar 2014

Læringsutbyttebeskrivelser. Lanseringskonferanse for ny fagskoletilsynsforskrift 15. januar 2014 Læringsutbyttebeskrivelser Lanseringskonferanse for ny fagskoletilsynsforskrift 15. januar 2014 Tema Hva er et læringsutbytte? Om NKR og nivåene. Hva sier fagskoletilsynsforskriften om læringsutbyttebeskrivelser?

Detaljer

Læringsutbytte BA i nyskaping og samfunnsutvikling

Læringsutbytte BA i nyskaping og samfunnsutvikling Læringsutbytte BA i nyskaping og samfunnsutvikling LU4: Studentane har gjennomgått ein sjølvutviklingsprosess med fokus på kreativitet, maktstyrking (empowerment) og styrka meistringstru. Dei er i stand

Detaljer

Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag

Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Institutt for data- og elektroteknikk Fører til grad:

Detaljer

Dannelse som element i teknologutdanningene

Dannelse som element i teknologutdanningene Dannelse som element i teknologutdanningene Anne Borg Prodekan utdanning Fakultet for naturvitenskap og teknologi NTNU Noen fakta om teknologistudiene : 18 integrerte 5-årige studieprogram. Opptak til

Detaljer

Forsøkslæreplan i maritim innredning Vg3/opplæring i bedrift

Forsøkslæreplan i maritim innredning Vg3/opplæring i bedrift Forsøkslæreplan i maritim innredning Vg3/opplæring i bedrift Denne midlertidige forsøkslæreplanen er utviklet som en del av forsøket med opplæring fram til fagbrev i maritim innredning, med yrkestittelen

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Engelsk 1 for 5.-10. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studieplan 2016/2017 Studiet er videreutdanning på bachelornivå for lærere. Det går over to semestre og består av to emner på 15

Detaljer

Programområde for design og tekstil - Læreplan i felles programfag

Programområde for design og tekstil - Læreplan i felles programfag Programområde for design og tekstil - Læreplan i felles Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 11. januar 2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Nasjonal plan for. Havbunnsinstallasjoner

Nasjonal plan for. Havbunnsinstallasjoner Nasjonal plan for Havbunnsinstallasjoner Fagspesifikk plan for toårig teknisk fagskoleutdanning under fagretning petroleum. Fagskoleloven av 2003 flyttet ansvaret for planverk i fagskolen fra myndighetene

Detaljer

Læreplan i næringslivsøkonomi - programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering

Læreplan i næringslivsøkonomi - programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering Læreplan i næringslivsøkonomi - programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 23. mai 2008 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings-

Detaljer

Programområde for design og duodji/duodje/duedtie - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for design og duodji/duodje/duedtie - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for design og duodji/duodje/duedtie - Læreplan i Fastsatt som forskrift av Sametinget 13.06.2007 med hjemmel i lov av 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova)

Detaljer

Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5 10 trinn

Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5 10 trinn 1 Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5 10 trinn 1 Virkeområde og formål (1) Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir grunnskolelærerutdanning for trinn 5-10,

Detaljer

Læreplan i engelsk - programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering

Læreplan i engelsk - programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering Læreplan i engelsk - programfag i utdanningsprogram for Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 31. mars 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

NOKUTs rammer for emnebeskrivelser

NOKUTs rammer for emnebeskrivelser 29. mars 2016 Bakgrunn Dette må betraktes som en prøveforelesning over oppgitt tema. Jeg visste ingenting om NOKUTs rammer for emnebeskrivelser da jeg fikk oppdraget. Bakgrunn Dette må betraktes som en

Detaljer

Programområde for automatiseringsfaget - læreplan i felles programfag Vg3

Programområde for automatiseringsfaget - læreplan i felles programfag Vg3 Programområde for automatiseringsfaget - læreplan i felles Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 10. mars 2008 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

STUDIEPLAN Elektrolinjen med fordypning automatisering

STUDIEPLAN Elektrolinjen med fordypning automatisering TRONDHEIM FAGSKOLE STUDIEPLAN Elektrolinjen med fordypning automatisering 2-årig heltidsstudium INNHOLD 1.0 Elektrolinjen med fordypning automatisering... 4 2-årig heltidsstudium ved Trondheim fagskole...

Detaljer

Formål og hovedinnhold naturfag Grünerløkka skole

Formål og hovedinnhold naturfag Grünerløkka skole Formål og hovedinnhold naturfag Grünerløkka skole Revidert høst 2016 1 Formål Naturvitenskapen har vokst fram som følge av menneskers nysgjerrighet og behov for å finne svar på spørsmål om sin egen eksistens,

Detaljer

Nasjonale styringsverktøy for utdanning

Nasjonale styringsverktøy for utdanning Nasjonale styringsverktøy for utdanning Oddrun Samdal og Bjørg Kristin Selvik Vise-/prorektor for utdanning Seminar Utdanning i Bergen Høgskulen på Vestlandet UNIVERSITETET I BERGEN 1. syklus Nasjonalt

Detaljer

Vedlagt følger nasjonalt rammeverk for kvalifikasjoner for høyere utdanning.

Vedlagt følger nasjonalt rammeverk for kvalifikasjoner for høyere utdanning. DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT Adressater i hht. liste Deres ref Vår ref Dato 200805673-/KEB 20.03.2009 Fastsettelse av nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning Vedlagt følger nasjonalt

Detaljer

Læreplan i teknologi og forskningslære - programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering

Læreplan i teknologi og forskningslære - programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering Læreplan i teknologi og - programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 6. april 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings-

Detaljer

MN-utdanning: Læringsutbyttebeskrivelse for masteroppgaven

MN-utdanning: Læringsutbyttebeskrivelse for masteroppgaven MN-utdanning: Læringsutbyttebeskrivelse for masteroppgaven 27.02.17 Knut Mørken, Ragnhild Kobro Runde, Tone Skramstad BAKGRUNN OG DISKUSJONSPUNKTER Vi er pålagt å gi masteroppgaven en emnebeskrivelse.

Detaljer

SAMMENSTILLING AV LÆRINGSUTBYTTEBESKRIVELSER MELLOM NASJONALT KVALIFIKASJONSRAMMEVERK (NIVÅ 7, MASTER) OG LEKTORUTDANNINGENE FOR TRINN 1 7, 5 10 OG

SAMMENSTILLING AV LÆRINGSUTBYTTEBESKRIVELSER MELLOM NASJONALT KVALIFIKASJONSRAMMEVERK (NIVÅ 7, MASTER) OG LEKTORUTDANNINGENE FOR TRINN 1 7, 5 10 OG SAMMENSTILLING AV LÆRINGSUTBYTTEBESKRIVELSER MELLOM NASJONALT KVALIFIKASJONSRAMMEVERK (NIVÅ 7, MASTER) OG LEKTORUTDANNINGENE FOR TRINN 1 7, 5 10 OG 8 13 Vedlegg 5 til oversendelsesbrev til Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Norsk - Forkurs for ingeniørutdanning

Norsk - Forkurs for ingeniørutdanning Norsk - Forkurs for ingeniørutdanning Emnekode: FIN110_3, Vekting: 0 studiepoeng Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Institutt for data- og elektroteknikk Semester undervisningsstart og

Detaljer

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering Navn: Fødselsnummer: Fag: Aktivitør (Viktig! Husk å skrive om hele faget er godkjent eller ikke godkjent!) Vg1 Design og håndverk Produksjon Kode: DHV1001 Mål for opplæringen er at eleven skal kunne Utvikle

Detaljer

Nasjonal plan for KEM

Nasjonal plan for KEM Nasjonal plan for KEM Fagspesifikk plan for toårig teknisk fagskoleutdanning under fagretning bygg, anlegg og KEM. Denne planen er fra 10. september 2015 den gjeldende planen for KEM. Fagskoleloven av

Detaljer

Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag

Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor i ingeniørfag Heltid/deltid: Heltid Introduksjon Treårig bachelor i ingeniørfag har som overordnet mål å utdanne

Detaljer

Studieplan, Bachelor i journalistikk

Studieplan, Bachelor i journalistikk Studieplan, Bachelor i journalistikk Innhold Navn Oppnådd grad / type studium Omfang Opptakskrav Journalistikk / Journalism Bachelorgrad 180 studiepoeng For å bli tatt opp til bachelorgradsprogrammet må

Detaljer

Programområde for industriteknologi - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for industriteknologi - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for industriteknologi - Læreplan i felles Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 8. mars 2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Programområde for heste- og hovslagerfag - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for heste- og hovslagerfag - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for heste- og hovslagerfag - Læreplan i felles Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 15. desember 2006 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Studieplan 2017/2018 Årsstudium i norsk språk og kultur for internasjonale studenter Studiepoeng: 60 Studiets nivå og organisering Studiet er en grunnutdanning som går over ett år og gir 60 studiepoeng.

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Engelsk 1 for 1.-7. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering 1 / 7 Studieplan 2016/2017 Studiet er videreutdanning på bachelornivå for lærere. Det går over to semestre og består av to emner

Detaljer

Skipsoffisersutdanningen i Norge

Skipsoffisersutdanningen i Norge Skipsoffisersutdanningen i Norge 00TM01P - Emneplan for: Norsk kommunikasjon på ledelsesnivå Generelt Utarbeidet av: Maritime fagskoler i Norge Godkjent av: Anne Sjøvold Versjon: 4.01 Gjelder fra: 06.10.2016

Detaljer

STUDIEPLAN FTE03H/D Elkraft

STUDIEPLAN FTE03H/D Elkraft STUDIEPLAN FTE03H/D Elkraft Fagskolen Oslo Akershus Studiested: Kuben yrkesarena, Oslo Godkjent Nokut: 04.07.2006 Sist revidert: 08.08.2017 Innhold 1 GENERELT OM FAGSKOLEUTDANNING I ELEKTRO...3 1.1 MÅL

Detaljer

Grunnleggende ferdigheter

Grunnleggende ferdigheter Grunnleggende ferdigheter Å kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig Å kunne lese Å kunne regne Å kunne bruke digitale verktøy Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene der de bidrar til

Detaljer

Karakterane 3 og 4 Nokså god eller god kompetanse i faget. Kommuniserer

Karakterane 3 og 4 Nokså god eller god kompetanse i faget. Kommuniserer Fag: Naturfag Skoleår: 2008/ 2009 Klasse: 7 og 8 Lærer: Miriam Vikan Oversikt over læreverkene som benyttes, ev. andre hovedlæremidler: Ingen læreverk Vurdering: Karakterane 5 og 6 Svært god kompetanse

Detaljer

Læreplan i informasjonsteknologi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i informasjonsteknologi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplan i informasjonsteknologi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 3. april 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings-

Detaljer

AUTOMATISERING ELENERGI VG1+VG2 +VG3. med 2år med opplæring i bedrift. -gir deg fagbrev som TAVLEMONTØR

AUTOMATISERING ELENERGI VG1+VG2 +VG3. med 2år med opplæring i bedrift. -gir deg fagbrev som TAVLEMONTØR U T D A N N I N G E L E K T R O F A G AUTOMATISERING ELENERGI VG1+VG2 +VG3 med 2år med opplæring i bedrift = -gir deg fagbrev som TAVLEMONTØR U T D A N N I N G T A V L E M O N T Ø R VG1 Elektrofag er grunnfaget

Detaljer

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering Navn: Fødselsnummer: Fag: Blomsterdekoratør (Viktig! Husk å skrive om hele faget er godkjent eller ikke godkjent!) Vg1 Design og håndverk Produksjon Kode: DHV1001 Mål for opplæringen er at eleven skal

Detaljer

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen: VURDERING OG EKSAMEN I KHiBS BACHELORPROGRAM I DESIGN Spesialisering i Visuell kommunikasjon eller Møbel- og romdesign/interiørarkitektur 1. Introduksjon til vurderingskriteriene I kunst- og designutdanning

Detaljer

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet xx.xx 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd.

Detaljer

VG2 Elenergi Programfag: Data- og elektronikksystemer ELE 2003

VG2 Elenergi Programfag: Data- og elektronikksystemer ELE 2003 1 VG2 Elenergi Programfag: Data- og elektronikksystemer ELE 2003 Beskrivelse av faget. Programfaget data- og elektronikksystemer omfatter antenneanlegg, brann- og innbruddsalarmanlegg, adgangskontrollanlegg,

Detaljer

Fagskolen Oslo Akershus Fagretning Elektro Fordypning Elkraft

Fagskolen Oslo Akershus Fagretning Elektro Fordypning Elkraft STUDIEPLAN Fagskolen Oslo Akershus Fagretning Elektro Fordypning Elkraft Utgave pr 31.08.2015 ( endret 30.11) Innhold 1 GENERELT OM FAGSKOLEUTDANNING I ELEKTRO...3 1.1 MÅL MED UTDANNINGENE INNEN ELEKTRO...3

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Studieplan 2016/2017 Årsstudium i digital kommunikasjon Studiepoeng: 60 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet er på 60 studiepoeng og tas på heltid over 1 år. Det er også mulig å ta det på deltid over

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Studieplan 2017/2018 Årsstudium i sosialpedagogikk Studiepoeng: 60 Studiets nivå og organisering Studiet er et heltidsstudium (60 studiepoeng) over to semestre (høst og vår). Samlinger og undervisning

Detaljer

282 Studiehåndboka for humanistiske fag

282 Studiehåndboka for humanistiske fag 282 Studiehåndboka for humanistiske fag 2013-2014 NORSK SOM ANDRESPRÅK Dagens Norge er et flerspråklig og flerkulturelt samfunn, og dette reflekteres på alle samfunnsnivåer. I skolen finner man et stort

Detaljer

Oppdatert august 2014. Helhetlig regneplan Olsvik skole

Oppdatert august 2014. Helhetlig regneplan Olsvik skole Oppdatert august 2014 Helhetlig regneplan Olsvik skole Å regne Skolens er en strategier basis for for livslang å få gode, læring. funksjonelle elever i regning. 1 Vi på Olsvik skole tror at eleven ønsker

Detaljer

REGNEPLAN FOR LANDÅS SKOLE

REGNEPLAN FOR LANDÅS SKOLE 1 REGNEPLAN FOR LANDÅS SKOLE På Landås skole har alle lærere, i alle fag, på alle trinn ansvar for elevenes regneutvikling. Å kunne regne er å bruke matematikk på en rekke livsområder. Å kunne regne innebærer

Detaljer

Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn

Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn 1 Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn 1 Virkeområde og formål Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir grunnskolelærerutdanning for 1. 7.trinn,

Detaljer

Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Nivå 4 Nivå 5

Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Nivå 4 Nivå 5 Digitale ferdigheter som grunnleggende ferdighet Bruke og forstå Bruker enkel tekst- og bildeformatering og kjenner til noen digitale begreper. Lagrer arbeider på digitale ressurser og følger regler for

Detaljer

Programområde for industritekstil og design - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for industritekstil og design - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for industritekstil og design - Læreplan i felles programfag Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 8. desember 2006 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings-

Detaljer

Studieplan 2014/2015

Studieplan 2014/2015 Sosialpedagogikk 2 Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studieplan 2014/2015 Studiet er et deltidsstudium (30 studiepoeng) over to semestre (høst og vår). Samlinger og undervisning er lagt

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Engelsk 2 for 8.-13. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studieplan 2016/2017 Studiet er videreutdanning på bachelor nivå for lærere. Det går over to semestre og består av to emner på 15

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Engelsk 1 for 8.-13. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering 1 / 7 Studieplan 2017/2018 Studiet er videreutdanning på bachelornivå for lærere. Det går over to semestre og består av to emner

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Studieplan 2016/2017 Årsstudium i norsk språk og kultur for internasjonale studenter Studiepoeng: 60 Studiets nivå og organisering Studiet er en grunnutdanning som går over ett år og gir 60 studiepoeng.

Detaljer

LUB i tråd med NKR. 20. juni 2014 Ine M. Andersen, seniorrådgiver

LUB i tråd med NKR. 20. juni 2014 Ine M. Andersen, seniorrådgiver LUB i tråd med NKR 20. juni 2014 Ine M. Andersen, seniorrådgiver Tema for bolken Overordnet nivå Emnenivå Forholdet mellom overordnet nivå og emnenivå Erfaringer fra høsten NOKUTs erfaringer med sakkyndigpanel

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Studieplan 2016/2017 Kultur- og organisasjonsbygging Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Studiet er på masternivå. Det er samlingsbasert og gjennomføres på deltid over ett år. Undervisningen

Detaljer

Programområde for maritim produksjonsteknikk - Læreplan i felles programfag Vg2 - forsøk

Programområde for maritim produksjonsteknikk - Læreplan i felles programfag Vg2 - forsøk Programområde for maritim produksjonsteknikk - Læreplan i felles programfag Vg2 - forsøk Denne midlertidige forsøkslæreplanen er utviklet som en del av forsøket med opplæring fram til fagbrev i maritim

Detaljer

Emneplan for. Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication. 15 studiepoeng Deltid

Emneplan for. Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication. 15 studiepoeng Deltid Emneplan for Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication 15 studiepoeng Deltid Godkjent av studieutvalget ved Høgskolen i Oslo 29. oktober 2007 Sist endret i studieutvalget

Detaljer

Studieplan for ENGELSK 1 (5.-10. trinn) med vekt på 8.-10. trinn

Studieplan for ENGELSK 1 (5.-10. trinn) med vekt på 8.-10. trinn NTNU KOMPiS Studieplan for ENGELSK 1 (5.-10. trinn) med vekt på 8.-10. trinn Studieåret 2015/2016 Profesjons- og yrkesmål Studiet retter seg mot lærere som underviser i engelsk og som har mindre enn 30

Detaljer

Kvalifikasjonsrammeverk og rammeplanarbeid v/ Karin-Elin Berg

Kvalifikasjonsrammeverk og rammeplanarbeid v/ Karin-Elin Berg Kvalifikasjonsrammeverk og rammeplanarbeid 13.04.11 v/ Karin-Elin Berg Innhold Hensikten med kvalifikasjonsrammeverk Europeiske rammeverk Utviklingen av et norsk rammeverk Utfordringer 2 Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Nasjonal standard FTK01. Nasjonal standard. Fagspesifikk plan for toårig teknisk fagskoleutdanning. Fagretning kjemi. Fordypning prosessteknikk

Nasjonal standard FTK01. Nasjonal standard. Fagspesifikk plan for toårig teknisk fagskoleutdanning. Fagretning kjemi. Fordypning prosessteknikk Nasjonal standard Fagspesifikk plan for toårig teknisk fagskoleutdanning Fagretning kjemi Fordypning prosessteknikk 1 t i fordypning prosessteknikk Kunnskap: Fagteknikeren kjenner til mangfoldet i et hyppig

Detaljer

Studieplan 2015/2016

Studieplan 2015/2016 Sosialpedagogikk 2 Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studieplan 2015/2016 Studiet er et deltidsstudium (30 studiepoeng) over to semestre (høst og vår). Samlinger og undervisning er lagt

Detaljer

OPPLÆRINGSBOK Opplæring i industriell matproduksjon Tilhører:...

OPPLÆRINGSBOK Opplæring i industriell matproduksjon Tilhører:... OPPLÆRINGSBOK Opplæring i industriell matproduksjon Tilhører:... Personlige data Navn: Adresse: Postnummer/sted: Telefon: Mobil: E-post: Foreldre/foresatte: Adresse: Postnummer/sted: Telefon: Mobil: E-post:

Detaljer

I følge Kunnskapsløftet er formålet med matematikkfaget å dekke følgende behov: (se s.57)

I følge Kunnskapsløftet er formålet med matematikkfaget å dekke følgende behov: (se s.57) Kunnskapsløftet-06 Grunnlag og mål for planen: Den lokale læreplanen skal være en kvalitetssikring i matematikkopplæringen ved Haukås skole, ved at den bli en bruksplan, et redskap i undervisningshverdagen.

Detaljer

Utdanningsvalg. Minilæreplan i Service og samferdsel

Utdanningsvalg. Minilæreplan i Service og samferdsel Minilæreplan i Service og samferdsel Utprøving av Utdanningsprogram Fra læreplan i Utdanningsvalg: Formålet er Utdanningsvalg skal bidra til å skape helhet og sammenheng i grunnopplæringen og knytte grunnskole

Detaljer

Dok.id.: 2.2.5.3.2.15. Dok.type: Styringsdokumenter. Sidenr: 1 av 6

Dok.id.: 2.2.5.3.2.15. Dok.type: Styringsdokumenter. Sidenr: 1 av 6 Breivika Tromsø maritime skole F-S-Fremdriftsplan 00TM01P - Norsk kommunikasjon på Utgave: 1.00 Skrevet av: Magnhild Stensrud Lunde Gjelder fra: 23.09.2015 Godkjent av: Jarle Johansen Dok.id.: 2.2.5.3.2.15

Detaljer

IDRI3001 Bacheloroppgave i Drift av datasystemer

IDRI3001 Bacheloroppgave i Drift av datasystemer IDRI3001 Bacheloroppgave i Drift av datasystemer Kjell Toft Hansen, 15.04.2015 Bachelor Informatikk Drift av datasystemer Sammendrag Her er noen studiespesifikke retningslinjer for veiledning og vurdering

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Norsk 1 for 8.-13. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering 1 / 7 Studieplan 2016/2017 Studiet er videreutdanning på bachelornivå for lærere på 8. til 13. trinn. Det er organisert som et nettbasert

Detaljer

Ishavsbyen videregående skole skolested Rambergan

Ishavsbyen videregående skole skolested Rambergan Ishavsbyen videregående skole skolested Rambergan Dok.id.: 2.2.4.3.5.1.1 V-S Lokal læreplan Vg1 elektrofag ELELE1 Utgave: 2.01 Skrevet av: Ivar Rødum Gjelder fra: 01.08.2016 Godkjent av: TS Dok.type: Styringsdokumenter

Detaljer

FAGSKOLEN I ÅLESUND VIL DU BLI INGENIØR MED HJELM? VIL DU BLI STYRMANN ELLER KAPTEIN? VIL DU BLI MASKINIST ELLER MASKINSJEF? DA GÅR DU FAGSKOLEN

FAGSKOLEN I ÅLESUND VIL DU BLI INGENIØR MED HJELM? VIL DU BLI STYRMANN ELLER KAPTEIN? VIL DU BLI MASKINIST ELLER MASKINSJEF? DA GÅR DU FAGSKOLEN FAGSKOLEN I ÅLESUND VIL DU BLI INGENIØR MED HJELM? VIL DU BLI STYRMANN ELLER KAPTEIN? VIL DU BLI MASKINIST ELLER MASKINSJEF? DA GÅR DU FAGSKOLEN Arve Hoel, arve.hoel@mrfylke.no Ramme Litt bakgrunnsteppe

Detaljer

Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 25. mai 2007 etter delegasjon i brev 26. september

Detaljer

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering Navn: Fødselsnummer: Fag: Frisør (Viktig! Husk å skrive om hele faget er godkjent eller ikke godkjent!) Vg1 Design og håndverk Produksjon Kode: DHV1001 Mål for opplæringen er at eleven skal kunne Utvikle

Detaljer

Oppstart tca. 1.oktober 1. utgave av emnebeskrivelsene og programbeskrivelsene: 1. januar. ca. 20. mars: studieutvalg ca. 1.april godkjent i styret

Oppstart tca. 1.oktober 1. utgave av emnebeskrivelsene og programbeskrivelsene: 1. januar. ca. 20. mars: studieutvalg ca. 1.april godkjent i styret Tidsplan: Oppstart tca. 1.oktober 1. utgave av emnebeskrivelsene og programbeskrivelsene: 1. januar 1. februar: endelige versjoner ca. 20. mars: studieutvalg ca. 1.april godkjent i styret Ansvarsfordeling

Detaljer

Læreplan i dekk, valgfritt programfag Vg2 programområde for maritime fag

Læreplan i dekk, valgfritt programfag Vg2 programområde for maritime fag Læreplan i dekk, valgfritt programfag programområde for maritime fag Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet (dato) etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Oppnådd grad Bachelor i ledelse, innovasjon og marked. Omfang 180 studiepoeng

Oppnådd grad Bachelor i ledelse, innovasjon og marked. Omfang 180 studiepoeng Programmets navn Bokmål: Bachelor i ledelse, innovasjon og marked Nynorsk: Bachelor leiing, innovasjon og marked Engelsk: Bachelor in Management, Innovation and Marketing Oppnådd grad Bachelor i ledelse,

Detaljer

Studieplan 2015/2016

Studieplan 2015/2016 Studieplan 2015/2016 Videreutdanning i pedagogisk utviklingsarbeid i barnehagen Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet er et deltidsstudium som går over to semester. Studiet er på 30

Detaljer