NORGE. Patentstyret (12) SØKNAD (19) NO (21) (13) A1. (51) Int Cl. G01M 5/00 ( ) G01N 3/20 ( ) A63C 11/00 (2006.

Transkript

1 (12) SØKNAD (19) NO (21) (13) A1 NORGE (51) Int Cl. G01M 5/00 ( ) G01N 3/20 ( ) A63C 11/00 ( ) Patentstyret (21) Søknadsnr (86) Int.inng.dag og søknadsnr PCT/SE2006/ (22) Inng.dag (85) Videreføringsdag (24) Løpedag (30) Prioritet , SE, (41) Alm.tilgj (62) Avdelt fra , med inndato (73) Innehaver Vendolocus AB, Box 415, SE STOCKHOLM, Sverige (72) Oppfinner Peter Stenlund, Fridhemsgatan 8, SE STOCKHOLM, Sverige Lars Wiklund, Kyrkogatan 4, SE SUNDSVALL, Sverige (74) Fullmektig Bryn Aarflot AS, Postboks 449 Sentrum, 0104 OSLO, Norge (54) Benevnelse En måleanordning og fremgangsmåte for å måle spennet på et langstrakt legeme (57) Sammendrag Foreliggende oppfinnelse vedrører en anordning for å måle spennet (A) for ski (12). Anordningen (10) omfatter i det minste: a) et langstrakt legeme (24) tilpasset inngrep med en ski (12), b) et kraftoverføringsmiddel (20) anordnet for å utøve en kraft på skia (12) anordnet på det langstrakte legemet (24), c) et måleinnsamlingsmiddel (16) tilpasset å innsamle data for spennet (A) for skia (12), der måleinnsamlingsmiddelet er bevegelig anordnet i forhold til det langstrakte legeme (24) slik at bevegelsen løper parallelt med lengdeaksen for skia (12), d) en prosessorenhet (18) i kommunikasjon med måleinnsamlingsmiddelet (16), og e) minst et visningsorgan koplet til prosessorenheten. Oppfinnelsen omfatter også en fremgangsmåte for anvendelse av anordningen for å måle spennet på ski.

2 1 5 Oppfinnelsens område Den foreliggende oppfinnelse relaterer seg til en måleanordning for å måle spennet på ei ski samt en fremgangsmåte for det samme. I henhold til et andre aspekt relaterer den foreliggende oppfinnelse seg til en fremgangsmåte for å måle spennet hos et langstrakt legeme Oppfinnelsens bakgrunn Det er et problem at det ikke finnes noen pålitelig måte å måle spennet for et langstrakt legeme og spesielt for en ski. Et langstrakt legeme kan i denne sammenheng f.eks. være ulike typer av brett, bjelker, bladfjærer, master, pilarer, stolper, aksler osv. Nedenfor fokuserer beskrivelsen på ski. Ingen steder finnes to eksakt like ski, de er alle individuelle etter som de er bygd opp som laminat bestående av kompositt og kjernemateriale. Variabler som bestemmer egenskaper hos en ski, basert på i hovedsak komposittmateriale som f.eks. spennets kurve, stivhet i en ski, er fibertype, fiberinnhold, matrisemateriale, armeringsretning, kjernemateriale og bindingen mellom hvert materiallag. Dertil kommer også produksjonsbetingelsene med alle de varierende parametere og disses påvirkning på sluttproduktet. Ski produseres gjennom en pressemetode der varme og trykk tilføres ved produksjon. Produktet og materialet skapes samtidig og naturlige variasjoner forekommer som kan gjenfinnes hos det ferdige sluttproduktet. Det varierer alltid, men størrelsen og omfanget samt årsaken til variasjonene kan være forskjellig mellom skiene. Ski kan skreddersys gjennom og teoretisk dimensjonere og konstruere mot en viss stivhet og/eller for å oppnå en viss spesifikk spennkurve. Det er imidlertid vanskelig å måle og definere en spennkurve i produksjon. Når skiene leveres til butikk kan man ikke måle spennet da det savnes målemetoder. Mangel på klart definerte spennkurver er et problem. Man snakker om rett spenn men kan ikke vise det grafisk og heller ikke definere det. Det finnes ingen mulighet for å sammenligne spennkurven mellom et eksisterende skipar for et spesifikt skiføre for å kunne sortere ut eller sile ut et par nye ski på et kontrollerbart sett med spesifikt motsvarende eller spesifikt andre egenskaper. Følgende aktører representerer den store interessen:

3 langrennsløpere, trenere, smøreansvarlige personer, produsenter, grossist og detaljist. Blant langrennsløpere innenfor verdenseliten, eliteamatører og mosjonister finnes en stor interesse for å bestemme en spennkurve spesifikt. Dette for å få en mulighet for å optimalisere forholdet mellom skiens gliflate og den delen av skien som belegges med forskjellig voks for å oppnå feste ved skiløperens nedtråkk i motbakker. Blant alle verdens langrennsløpere oppfattes det som en direkte avgjørende sak å prøve riktig spenn for hver løper. Spennets kurve påvirker blant annet lengden og plasseringen der festesmøringen skal strykes på skibelegget. Eliteløpere tvinges iblant å prøve opp mot hundre forskjellige ski før de identifiserer to ski som har like egenskaper og lik spennkurve. I dag plasseres to ski ved siden av hverandre på et plant underlag fortrinnsvis innendørs. Skiløperen stiller seg på skiene med kroppsvekten jevnt fordelt mellom begge skiene. Skiløperen overfører kroppstyngden på den ene skien for å forsøke å etterligne situasjonen når man går på ski og forsøker å tråkke ned spennet for å feste med smørningen hvorpå følgende utføres: Et bladmål, som vanligvis er 0,2 mm høyt, føres med én hånd fra skiens bakre del og fremover til at det kjennes som at det tar imot og suger lite grann. Etter denne operasjon vil smøringslengden bli anbefalt empirisk og tilfeldig fra helen og forover til et omtrentlig punkt av skien der følerbladet kontakter skien eller det ble anbefalt å prøve ut en annen ski, osv. Skiløperen presser ekstra hardt med skien for å se om bladmålet på 0,2 mm kan klemmes fast ettersom dette da skal etterligne når denne i sporet tramper fast skien for å oppnå feste gjennom at festesmørningen tar i mot underlaget. Dette er den fremgangsmåte som i dag anvendes i butikker, hos trenere og hos andre parter verden over. I fabrikker, kan man ved hjelp av tradisjonelle industrielle målemaskiner som finnes i visse fabrikker ved for eksempel bruk av en måleprobe bestemme spennets mål. Men de forskjellige eksisterende metoder og maskiner er svært kostbare, noe som medfører investeringer fra flere hundre tusen svenske kroner og opp til millioner. Metoden er dessuten svært langsom hvilket betyr at ikke alle ski kan bestemmes og merkes av kostnadsmessige årsaker, ingen eller veldig få

4 skulle kunne kjøpe dem foruten verdenseliten som tvinges å prøve veldig mange ski uten å vite hva de har for spennkurve. Skiløperens opplevelse og prestasjon baseres i det vesentlige på spennet, det er helt avgjørende og bakgrunn for at skiene skal fungere med festesmøring under spennet og gi feste i motbakker og samtidig gi en optimal gliflate. INGEN SKILØPER VET I DAG HVILKEN SPENNKURVE HAN HAR, ETTERSOM KURVEN/BILDET ELLER BEGREPET IKKE EKSISTERER BLANT SKILØPERE. Ikke engang hos en skiprodusent vet to forskjellige personer hva som menes med spennkurve eller deres innbyrdes parametere. Et diffust såkalt spenn er noe som kjennes og oppleves uten dimensjoner eller tydelig beskrivelse. Iblant, kan spennet beskrives som et lengdemål, men det tar ikke hensyn til lengde ved en spesifikk belastning eller kurvens utseende sett fra siden ved en spesifikk belastning. Konsekvenser, man kan i dag ikke måle en eksisterende ski som kjennes relativt bra og bestemme hvordan spennet bør forandres for å tilby optimal opplevelse eller prestasjon for spesifikke forhold i skisporet. Kun gjennom praktisk utprøving i skisporet og synsing samt grove bedømmelser og etter hundretalls tester kan man eventuelt oppnå ønsket resultat. For butikken koster dette tid og det påvirker det økonomiske resultatet da flere ansatte kreves når man skal selge ski. Galt spenn kan medføre at skiløperen ikke får feste i sporet, hvilket resulterer i bakglatte ski og en dårligere skiopplevelse samt at man kan tvinges å avbryte fordi man tidligere blir sliten og ikke orker hele den tenkte distansen. Resultatet for konkurrerende løpere blir vesentlig dårligere. Man kan oppleve dårlig gli fordi man tramper ned spennet ved for lav belastning og da hogger skiene og festesmøringen forsvinner raskt gjennom slitasje hvorpå de blir bakglatte. Fra patentlitteraturen finnes eksempler på kjent teknikk som forsøker å tilveiebringe apparater og metoder for å teste ut spenn på ski. US A1 omtaler et apparat for å måle vekt av potensielle brukere for å sammenligne dette med kraften som er nødvendig for å bringe hver ski til en flathet som er nødvendig for å oppnå en tilfredsstillende festesone for skia.

5 4 5 US A viser en apparatur for testing av ski, der forparten og bakparten av skiene presses mot underlaget ved forhåndsbestemte avstander og der kraften som er nødvendig for å produsere nedbøyingen mot underlaget måles. Utystyret måler også torsjonsstivheten for en ski. Fra tilvirkerleddet til butikk sitter man igjen med store lagervolum av ski som ikke blir solgt som følge av at skiene ikke enkelt og raskt kan prøves ut og selges. Alle ønsker med høy nøyaktighet raskt og enkelt å kunne bestemme den avgjørende spennkurven men ingen kan enkelt, raskt eller til lav kostnad gjennomføre dette i dag Sammendrag for oppfinnelsen Det er en hensikt ved den foreliggende oppfinnelse å løse de ovenfor angitte problemer. I henhold til den foreliggende oppfinnelse tilveiebringes dette ved En anordning for å måle spennet (A) for ski der anordningen i det minste omfatter: a) et langstrakt legeme tilpasset inngrep med ei ski, b) et kraftoverføringsmiddel anordnet for å utøve en kraft på skia anordnet på det langstrakte legemet, c) et måleinnsamligsmiddel tilpasset å innsamle data for spennet (A) for skia, der måleinnsamlingsmiddelet er bevegelig anordnet i forhold til det langstrakte legeme slik at bevegelsen løper parallelt med lengdeaksen for skia, d) en prosessorenhet i kommunikasjon med måleinnsamlingsmiddelet, og e) minst et visningsorgan koplet til prosessorenheten. Måleanordningen kan også omfatte et kraftoverføringsmiddel for å påføre en forutbestemt kraft (F), der F 0 N, på skia hvorved den anbringende kraften (F) registreres ved hjelp av et kraftmålingsorgan montert på kraftoverføringsorganet. Måleinnsamlingsmiddelet måler ved anlegg mot og bevegelse langs lengdeakselinjen hos skia kontinuerlig i en lengde (y) og en høyde (x) mellom skia og måleanordningen og leverer et digitalt signal til prosessorenheten som beregner spennet. En fordel med denne måleanordningen er at man raskt enkelt og med høy nøyaktighet kan måle spennet. En annen fordel med denne måleanordning er at den tar liten plass og enkelt kan monteres vertikalt på f.eks. en vegg eller plasseres horisontalt for permanent anvendelse så vel som tilfeldig anvendelse. Måleanordningen

6 kalibreres svært enkelt ved svært høy nøyaktighet via et enkelt håndgrep uten å behøve noen forkunnskaper om skiløping eller måling av ski. En ytterligere fordel i denne sammenheng, oppnås om måleanordningen dessuten omfatter en innmatingsenhet der den forutbestemte kraften (F) innmates, samt et styreelement tilsluttet til kraftoverføringsorganet hvorved den forutbestemte kraften (F) tilføres ved hjelp av styreelementet. Dessuten er det en fordel i denne sammenheng om måleanordningen omfatter en bjelke med et langsgående spor hvori måleorganet løper. En ytterligere fordel i denne sammenheng oppnås om drivenheten for drift av måleinnsamlingsmiddelet omfatter en motor med tannreimsdrift. I henhold til en annen utførelsesform oppnås en fordel om drivenheten for drift av måleinnsamlingsmiddelet omfatter en elektrisk motor med puls og posisjonsgiver. Dessuten er det en fordel i denne sammenheng, om måleanordningen dessuten omfatter en stoppeanordning, justerbar langs linjen for den langsgående aksen for måleanordningen mot hvilke stoppeanordningen en kortende av skia blir plassert. En ytterligere fordel i denne sammenheng oppnås om måleanordningen dessuten omfatter et grensesnittmiddel koplet til prosessorenheten som det f.eks. kan koples til en bildeskjerm og en skriver. I henhold til den foreliggende oppfinnelse tilveibringes også en fremgangsmåte omfattende trinnene av å: a) tilveiebringe et langstrakt legeme tilpasset inngrep med ei ski, b) tilføre en kraft på skia fra et kraftoverføringsmiddel der kraftoverføringsmiddelet er anordnet på det langstrakte legemet, c) tilveiebringe et måleinnsamligsmiddel tilpasset å innsamle data for spennet (A) for skia, der måleinnsamlingsmiddelet er bevegelig anordnet i forhold til det langstrakte legeme slik at bevegelsen løper parallelt med lengdeaksen for skia, d) tilveiebringe en prosessorenhet i kommunikasjon med måleinnsamlingsmiddelet, og e) tilveiebringe minst et visningsorgan koplet til prosessorenheten. Ytterligere omtales trinn for å plassere skia mot et mothold inkludert i måleanordningen, samt:

7 å kalibrere et i måleanordningen inkludert måleinnsamlingsmiddel, ved hjelp av et kraftoverføringsmiddel inkludert i måleanordningen, å påføre et forhåndsbestemt trykk (F) til skia, der F 0 N, og ved hjelp av måleinnsamlingsmiddelet som ligger an mot og forflyttes sammen med skia, kontinuerlig måle en lengde (y) og en høyde (x) mellom det skia og måleanordningen, og at måleinnsamlingsmiddelet leverer et digitalt signal til en prosessorenhet inkludert i måleanordningen som beregner spennet. En fordel med denne fremgangsmåte er at man raskt, enkelt og med høy presisjon kan måle spennet. En annen fordel er a fremgangsmåten passer både for permanent måling så vel som for tilfeldig måling. En fordel i denne sammenheng oppnås om trinnene dessuten omfatter: ved hjelp av kraftoverføringsmiddelet tilføre en kraft (F ½ ) motsvarende en persons (y) halve kroppsvekt samt ved hjelp av måleinnsamlingsmiddelet, måle spennet (A ½ ) ved denne kraft (F ½ ), ved hjelp av kraftoverføringsmiddelet tilføre en kraft (F 1 ) motsvarende en persons (y) hele kroppsvekt samt ved hjelp av måleinnsamlingsmiddelet, måle spennet (A 1 ) ved denne kraft (F 1 ), og ved hjelp av kraftoverføringsmiddelet påføre en kraft (F 0 ) som medfører at spennet (A 0 ) tilsvarer null, samt å registrere denne kraften (F 0 ). Dessuten, er det en fordel i sammenhengen om fremgangsmåten dessuten omfatter trinnet å bevege måleinnsamlingsmiddelet med en i måleanordningen inkludert drivenhet. En ytterligere fordel i denne sammenheng oppnås om fremgangsmåten dessuten omfatter trinnene: å tilføre nevnte kraft (F) ved hjelp av en i måleanordningen inkludert innmatingsenhet. Dessuten, er det en fordel i denne sammenheng om bevegelsestrinnet omfatter trinnet: å bevege måleinnsamlingsmiddelet med en motor og tannreimsdrift.

8 I henhold til en ytterligere utførelsesform oppnås en fordel om bevegelsestrinnet omfatter trinnet: å bevege måleinnsamlingsmiddelet ved hjelp av en elektrisk motor med puls og posisjonsgiver. En ytterligere fordel, i denne sammenheng, oppnås om fremgangsmåten dessuten omfatter trinnet: plassere kortsiden av det langstrakte legeme mot en stoppeanordning, justerbar langs linjen for den langsgående aksen for målingsanordningen. Videre er det en fordel i denne sammenheng, om fremgangsmåten videre omfatter trinnet av: å forbinde et visningsorgan og/eller en skriver til et grensesnitt forbundet til prosessorenheten. Det skal påpekes at angivelsen omfatter/omfattende, når det anvendes i denne søknaden, er tenkt å spesifisere nærværet av angitte trekk, trinn eller komponenter, men ekskluderer ikke nærværet av én eller flere andre trekk, enheter, trinn, komponenter eller grupper av disse. Fordeler og trekk ved oppfinnelsen fremkommer av de tilhrende patetnkravene. Utførelsesformer ved oppfinnelsen vil nå bli beskrevet med referanse til de vedlagte tegningene, der: Kort beskrivelse av tegningene Fig 1 viser et perspektivbilde av målingsanordningen i henhold til den foreliggende oppfinnelse. Fig. 2 viser et perspektivbilde, delvis i snitt, på denne figur 1 viste måleanordning. Fig. 3 viser et annet perspektivbilde, delvis i snitt, på denne figur 1 viste måleanordning. Fig. 4 viser et perspektivbilde på blant annet måleinnsamlingsmiddelet som er inkludert i den i fig. 1 viste måleanordning. Fig. 5 viser skjematisk hvordan spennet måles på en ski. Fig. 6 er et flytskjema på en fremgangsmåte for å måle spennet for et langstrakt legeme i henhold til den foreliggende oppfinnelse, og

9 8 Fig. 7 er et flytskjema for videre trinn som kan bli omfattet i fremgangsmåten når det langstrakte legeme er en ski Detaljert beskrivelse av utførelsesformer I herværende beskrivelse benyttes det langstrakte legeme 12 og ski 12 om hverandre. I figurene 1-3 vises ulike perspektivbilder på en måleanordning 10 for å måle spennet (A) hos et langstrakt legeme 12. Det langstrakte legeme 12 vises ikke i figurene 1 4, men derimot i fig. 5. I fig. 2 og 3 vises måleanordningen 10 delvis i snitt. Måleanordningen 10 omfatter et mothold 14 mot hvilket det langstrakte legeme 12 er tiltenkt å bli plassert. Måleanordningen 10 omfatter dessuten et måleinnsamlingsmiddel 16 som er bevegelig langs lengdeaksen hos det langstrakte legeme 12 via en måleanordning 10 inkludert drivenhet (ikke vist). Måleinnsamlingsmiddelet 16 er tilsluttet til en prosessorenhet 18 for behandling av måledata. Måleinnsamlingsmiddelet 16 kalibreres før måling. Måleanordningen 10 omfatter dessuten et kraftoverføringsmiddel 20 for å tilføre en forutbestemt kraft (F), der F 0 N, på det langstrakte legeme 12, hvorved den tilførte kraft (F) registreres av et kraftmålingsmiddel montert på kraftoverføringsmiddelet 20. Kraftmålingsmiddelet kan f.eks. være strekklapper, en forspent fjærpakke med elektronisk styring for registrering av posisjon og derved kraft, eller en sylinder med et stempel der man måler overtrykk som mål for kraften. Måleinnsamlingsmiddelet 16 ligger an mot og rører seg langs lengdeaksen til det langstrakte legeme 12 og måler kontinuerlig en lengde (y) og en høyde (x) (se fig. 5) mellom det langstrakte legeme 12 og måleanordningen 10 og leverer et digitalt signal til prosessorenheten 18 som beregner spennet (A). Måleanordningen 10 omfatter dessuten en innmatingsenhet (ikke vist) der den forutbestemte kraften (F) tilføres. Som det fremgår av fig. 3, omfatter måleanordningen 10 et styreelement 22 tilsluttet til kraftoverføringsmiddelet 20. Den forutbestemte kraften (F) tilføres ved hjelp av styreelementet 22. Måleanordningen 10 omfatter dessuten en bjelke 24 med et langsgående spor 26 der måleinnsamlingsmiddelet 16 løper. I henhold til en utførelsesform omfatter drivenheten for drift av måleinnsamlingsmiddelet 16 en motor og kamreimsdrift.

10 I henhold til en annen utførelsesform omfatter drivenheten for drift av måleinnsamlingsmiddelet 16 en elektrisk motor med puls og posisjonsgiver. Videre, måleanordningen 10 omfatter en stoppanordning justerbar langs linjen for den langsgående akse for måleanordningen 10, mot hvilken stoppanordning en kortside av det langstrakte legeme 12, blir plassert. Slik det fremfor alt fremgår i fig. 2, er stoppanordningen 28 koplet til en stang 30 for høydejustering av stoppanordningen 28. Stangen 30 er i sin tur tilsluttet til en bremsevogn 32 som er koplet til en bremsespak 34 som anvendes for å låse stoppanordningen 28 i en passende høyde. Videre, omfatter måleanordningen et grensesnittorgan (ikke vist) koplet til prosessorenheten 18 til hvilke grensesnitt f.eks. et visningsorgan og en skriver kan tilkoples. I fig. 5, vises skjematisk hvordan spennet (A) måles på et langstrakt legeme 12 her i form av en ski 12. Som tidligere angitt refererer x til høyden mellom skien 12 og måleanordningen 10 og y angir lengden mellom skiens 12 berøringspunkter med måleanordningen 10. C angir skiens 12 balansepunkt og F angir det punktet der kraften F tilføres. En frem- og tilbakegående bevegelse med en måleprobe som fra bjelkens innside leser av høyden x, kraften F, punkter der x blir null, strekningen A-B. Sirkelbevegelsen regnes fram automatisk ved hjelp av en dataenhet montert i bjelken. Måleinnsamlingsmiddelet 16 overfører data fra skiens belegg til en digital indikator 18, som leser av verdiene kontinuerlig i vertikal-retningen, mens en bevegelse av måleproben 16 langs skiens lengderetning blir gjort automatisk ved hjelp av kun én styringskommando fra datamaskinenheten. Bevegelsen i lengderetningen blir tilveiebrakt ved en motor og kamreimdrift eller lignende. En elektrisk motor som har puls og posisjonsgivere driver enheten med måleproben som er montert på innsiden av bjelken. Gjennom et spor 26 i bjelken 24 kan måleproben 16 samle inn data fra skiens belegg. Ønsket kraft stilles inn via en innmatingsenhet og tilføres ved hjelp av et elektrisk styreelement 22. Nødvendig kraft når spennet er null måles, dvs. når den nødvendige frasparkkraften, når skiløperen tråkker ned spennet.

11 Skriver og visningsanordning kan tilsluttes. Data og resultater kan presenteres i form av en kurve samt tall. Informasjon om spennets tilstand, lengde og utseende dvs. skiløperens opplevelse uttrykt som et grafisk bilde, smøringslengder, samt posisjoner presenteres på valgt måte. Trådløst og via fast nett kan data overføres til en database for sammenligninger, beregninger og analyse. Måleprosessen tar mindre enn 1 minutt. Idet anordningen lokalt eller et via et distribuert datanettverk kan dele datainformasjon med en database, trådløst eller via en fast forbindelse kan referanser fra ulike målinger sammenlignes med den aktuelle målingen. Dette betyr at det ikke har noen betydning hvor eller av hvem målingen utføres, spennkurven blir alltid sammenlignbar når samme begrepsdefinisjon tilpasses. Erfaringer fra en skiløpers tidligere opplevelser med ski som har andre spennkurver kan analyseres og sammenlignes. Hensyn til dette kan tas og opplevelsen kan grafisk bestemmes på den ønskede skiens spennkurve. I fig. 6 vises et flytskjema på en fremgangsmåte for å måle spennet (A) hos et langstrakt legeme 12 i henhold til den foreliggende oppfinnelse. Fremgangsmåten utføres ved hjelp av en måleanordning 10 (referer fig. 1 5). Fremgangsmåten starter ved blokken 50. Deretter, fortsetter fremgangsmåten ved blokken 52 med trinnene: å plassere det langstrakte legeme 12 mot et i måleanordningen 10 inkludert mothold 14. Fremgangsmåten fortsetter ved blokk 53, med trinnene av: å kalibrere måleinnsamlingsmiddelet 16 inkludert i måleanordningen 10. Fremgangsmåten fortsetter så, ved blokk 54, med trinnene av: ved hjelp av et kraftoverføringsmiddel 20 inkludert i måleanordningen 10 å tilføre en forhåndsbestemt kraft (F) til det langstrakte legeme 12, der F er 0 N. Deretter fortsetter fremgangsmåten ved blokk 56, med trinnet av: ved hjelp av måleinnsamlingsmiddelet 16 som ligger an mot og forflyttes sammen med det langstrakte legeme 12, kontinuerlig måle en lengde (y) og en høyde (x) mellom det langstrakte legeme 12 og måleanordningen 10. Fremgangsmåten fortsetter videre, ved blokken 58, med trinnet av: at måleinnsamlingsmiddelet 16 leverer et digitalt signal til en prosessorenhet 18 inkludert i måleanordningen 10, der prosessorenheten 18 beregner spennet (A). Fremgangsmåten blir avsluttet ved blokken 60. Fig. 7 viser et flytskjema på ytterligere trinn som kan omfattes i fremgangsmåten når det langstrakte legeme 12 er en ski 12. Fremgangsmåten starter ved

12 blokken 70. Deretter, fortsetter fremgangsmåten ved blokken 72 med trinnet: ved hjelp av kraftoverføringsmiddelet 20 tilføre en kraft (F ½ ) tilsvarende en persons (P) halve kroppsvekt samt ved hjelp av et måleinnsamlingsmiddel 16 målespennet (A ½ ) ved denne kraft (F ½ ). Fremgangsmåten fortsetter videre ved blokk 74, med trinnet: og ved hjelp av kraftoverføringsmiddelet 20 tilføre en kraft (F 1 ) tilsvarende personens (P) hele kroppsvekt samt ved hjelp av måleinnsamlingsmiddelet 16 målespennet (A 1 ) ved denne kraft (F 1 ). Deretter, fortsetter fremgangsmåten, ved blokk 76, med trinnet: ved hjelp av kraftoverføringsmiddelet 20 tilføre en kraft (F 0 ) som medfører at spennet (A 0 ) blir tilsvarende null, samt å registrere denne kraft (F 0 ). Fremgangsmåten avsluttes ved blokk 78. I henhold til en foretrukket utførelsesform av fremgangsmåten omfatter den dessuten trinnet: å registrere den tilførte kraften ved hjelp av et kraftmålingsmiddel montert på kraftoverføringsmiddelet 20. Kraftmålingsmiddelet kan f.eks. være strekklapp, en forspent fjærpakke med elektronisk styring for registrering av lengde og derved kraft, eller et stempel forsynt med en sylinder der man måler overtrykk som et mål på kraften. I henhold til en foretrukket utførelsesform for fremgangsmåten omfatter den videre trinnet av: å bevege måleinnsamlingsmiddelet 16 ved en drivenhet inkludert i måleanordningen 10. I henhold til en foretrukket utførelsesform for fremgangsmåten omfatter videre trinnet av: å tilføre kraften (F) ved hjelp av en inngangsenhet inkludert i måleanordningen 10. I henhold til en foretrukket utførelsesform for fremgangsmåten omfatter den videre trinnet av: å bevege måleinnsamlingsmiddelet 16 ved en motor og kamreimsdrift. I henhold til en annen utførelsesform for fremgangsmåten omfatter videre trinnet av: å bevege måleinnsamlingsmiddelet 16 ved en elektrisk motor som har puls og posisjonsgivere. I henhold til en foretrukket utførelsesform for fremgangsmåten omfatter videre trinnet av: å tilkople et visningsorgan og/eller en skriver til et grensesnittmiddel koplet til prosessorenheten 18. Det skal påpekes at målingene ved hjelp av måleanordningen 10 kan bli utført av en robot eller et menneske.

13 12 Oppfinnelsen er ikke begrenset til utførelsesformene beskrevet over. Det er opplagt at mange forskjellige modifikasjoner er løselig innenfor omfanget av de etterfølgende kravene.

14 13 Patentkrav 1. En anordning for å måle spennet (A) for ski (12), k a r a k t e r i s e r t v e d a t anordningen (10) i det minste omfatter: a) et langstrakt legeme (24) tilpasset inngrep med en ski (12), b) et kraftoverføringsmiddel (20) anordnet for å utøve en kraft på skia (12) anordnet på det langstrakte legemet (24), c) et måleinnsamligsmiddel (16) tilpasset å innsamle data for spennet (A) for skia (12), der måleinnsamlingsmiddelet er bevegelig anordnet i forhold til det langstrakte legeme (24) slik at bevegelsen løper parallelt med lengdeaksen for skia (12), d) en prosessorenhet (18) i kommunikasjon med måleinnsamlingsmiddelet (16), og e) minst et visningsorgan koplet til prosessorenheten. 2. En anordning i henhold til krav 1, k a r a k t e r i s e r t v e d a t det langstrakte legeme (24) er forsynt med en motholdsanordning (14) mot hvilke en langside av skia (12) er tilpasset å bli anordnet. 3. En anordning i henhold til krav 1 eller 2, k a r a k t e r i s e r t v e d a t måleinnsamlingsmiddelet (16) er tilpasset bevegelse langs en linje til lengdeaksen for skia (12) og å måle en lengde (y) og en høyde (x) mellom skia (12) og anordningen (10) der y refererer til lengden mellom kontaktpunktene for skia (12) med anordningen (10) og måleinnsamlingsmiddelet (16) er tilpasset å levere et digitalt signal til prosessorenheten (18) som kalkulerer spennkurven (A). 4. En anordning i henhold til et hvilket som helst av kravene 1-3, k a r a k t e r i s e r t v e d a t den tilførte kraft fra kraftoverføringsmiddelet (20) blir registrert ved hjelp av en kraftmåleanordning montert på kraftoverføringsmiddelet (20). 5. En fremgangsmåte for å måle spennet (A) på ei ski (12) ved hjelp av en anordning (10) der fremgangsmåten omfatter trinnene av å: a) tilveiebringe et langstrakt legeme (24) tilpasset inngrep med ei ski (12), b) tilføre en kraft på skia (12) fra et kraftoverføringsmiddel (20) der

15 14 kraftoverføringsmiddelet er anordnet på det langstrakte legemet (24), c) tilveiebringe et måleinnsamligsmiddel (16) tilpasset å innsamle data for spennet (A) for skia (12), der måleinnsamlingsmiddelet er bevegelig anordnet i forhold til det langstrakte legeme (24) slik at bevegelsen løper parallelt med lengdeaksen for skia (12), d) tilveiebringe en prosessorenhet (18) i kommunikasjon med måleinnsamlingsmiddelet (16), og e) tilveiebringe minst et visningsorgan koplet til prosessorenheten. 6. En fremgangsmåte for å måle spennet (A) på ei ski (12) i henhold til krav 5,!videre omfattende trinnet av å måle en lengde (y) og en høyde (x) mellom skia og anordningen (10) der y referer til lengden mellom kontaktpunktene for det skia (12) mot anordningen (10), og! å levere et digitalt signal fra måleinnsamlingsmiddelet (16) til en prosessorenheten (18) inkludert i måleanordningen (10) der prosessorenhet (18) beregner spennet (A). 7. Fremgangsmåte for å måle spennet (A) på ei ski (12) i henhold til krav 6, k a r a k t e r i s e r t v e d a t fremgangsmåten videre omfatter trinnene av:!å tilføre en kraft (F ½ ) ved hjelp av kraftoverføringsmiddelet (20) der kraften (F ½ ) tilsvarer en persons (P) halve kroppsvekt og ved hjelp av måleinnsamlingsmiddelet (16) måle spennet (A ½ ) ved denne kraft (F ½ ). 8. Fremgangsmåte for å måle spennet (A) på ei ski (12) i henhold til krav 7, k a r a k t e r i s e r t v e d a t fremgangsmåten videre omfatter trinnene av:! å tilføre en andre kraft (F 1 ) ved hjelp av kraftoverføringsmiddelet (20) korresponderende til personens (P) fulle kroppsvekt og ved hjelp av måleinnsamlingsmiddelet (16) måle spennet (A 1 ) ved denne kraft (F 1 ). 9. Fremgangsmåte for å måle spennet (A) på ei ski (12) i henhold til krav 7, k a r a k t e r i s e r t v e d a t fremgangsmåten videre omfatter trinnene av: å tilføre en tredje kraft (F 0 ) ved hjelp av kraftoverføringsmiddelet (20) som medfører at spennet (A 0 ) blir null, så vel som å registrere denne kraft (F 0 ).

16

17

18 3

19 Fig. 4

20

21 Plasser legeme i måleanordning

22