OSLO TINGRETT Å R S M E L D I N G

Transkript

1 OSLO TINGRETT Å R S M E L D I N G

2 I N N H O L D Rett på sak...side 3 Saksavviklingen side 5 Vitnestøtteprosjektet...side 6 Narkotikaprogram...side 7 Sivilsaksprosjektet...side 8 Forberedelser til ny tvistelov...side 9 Rettsmekling...side 10 Kompetanse og kvalitet...side 11 Tolk i hver femte sak...side 12 Videokonferanse i rettsmøte...side 13 Endelig ferdig med ombygging...side 14 Fokus på sikkerhet...side 15 Tingretten i media...side 16 Siste år med gjengen...side 17 Arbeidsmiljøet...side 18 Ansatte i Oslo tingrett...side 19 Utgitt av Oslo tingrett mars 2007 Redaktør: Irene Ramm Foto: Nina Ruud (forside), Arash A. Nejad, nyebilder.no, Nina Gulbrandsen 2

3 RETT PÅ SAK Av sorenskriver Geir Engebretsen Alle som kommer til Oslo tingrett med sin konflikt, eller møter domstolen som tiltalt, vitne, pårørende eller advokat, har krav på seriøs og god behandling. Vi ønsker å møte brukerne våre på en vennlig og profesjonell måte. Domstolens ansatte møter mange mennesker i krise eller i en presset livssituasjon. Da er det desto viktigere at alle brukere gis god service. I 2006 startet Oslo tingrett et arbeid med vitnestøtter i tinghuset. Dette skjer i samarbeid med Norges Røde Kors. Hver eneste dag er det frivillige vitnestøtter til stede for å bidra til at de som kommer her, får praktisk hjelp og veiledning. Vi tror at det kan gjøre besøket i domstolen litt bedre for den enkelte. Oslo tingrett er Norges største domstol, og skal yte tjenester på høyt faglig nivå. En del av kvalitetsbegrepet er nettopp god behandling av brukerne. En annen viktig del er at vi som domstol skal gi brukerne våre korrekte og forståelige avgjørelser, som bidrar til å løse deres konflikter. Oslo tingrett legger stor på å holde høy faglig kvalitet på våre dommer og kjennelser. I den forbindelse satser vi mye på arbeid med kompetanseutvikling. Kvalitetsbegrepet inneholder også en forventning om at domstolen skal behandle sakene raskt. Lang ventetid på domstolavgjørelser er en belastning for brukerne og for samfunnet. Derfor er det gledelig at Oslo tingrett i hele 2006 har hatt en behandlingstid på alle typer straffesaker som ligger godt innenfor de målsettinger Stortinget har trukket opp. 80 dager tar det nå i gjennomsnitt fra en straffesak kommer inn til dommen er avsagt. Det er enestående kort tid for en så stor domstol som Oslo tingrett. Også de sivile tvistene behandler domstolen stadig raskere. Vi har i løpet av de to siste årene redusert en altfor stor beholdning av sivile saker med omkring 75%, og arbeider for å komme ytterligere noen skritt i riktig retning i I nesten hele 2006 har det pågått byggearbeider i Oslo tinghus. Store deler av huset er ombygget, og domstolen har fått en rekke nye rettssaler og rettsmeklingsrom. Oslo tingrett er også på dette området klar til å møte publikums forventninger i årene som kommer.

4 Saksavviklingen 2006 Oslo tingrett oppnådde gode resultater i For første gang på svært mange år behandles straffesakene raskere enn Stortingets tidsfrister. Både for straffesakene og de sivile sakene er restansene færre enn året før. Meddomsrettsaker (MED-saker) I 2006 behandlet Oslo tingrett 3365 straffesaker med meddommere. Det er et noe lavere tall enn fjorårets Også antallet innkomne saker gikk ned, fra 3425 i 2005 til 3126 i Av MED-sakene er ca 1500 foreleggsaker. I nesten halvparten av disse sakene velger likevel siktede å vedta forelegget, ofte samme dag som saken skal behandles. Tingretten har gjennom lengre tid arbeidet systematisk med å redusere behandlingskøene. I fjor ble det behandlet ca 250 flere MED-saker enn det kom inn. Ved utgangen av 2006 sto 606 saker på vent, og det er en reduksjon på 70 % de siste fem årene. Ventetiden er dermed blitt vesentlig kortere. Enedommersaker (ENE-saker) Enedommersaker avgjøres av kun én tingrettsdommer (altså uten meddommere). Denne kategorien omfatter bl.a. ulike etterforskningsskritt (ransaking, pågripelse, telefonavlytting mv.), forsvareroppnevninger, fengslinger, besøksforbud og førerkortbeslag. I disse sakene er det viktig at behandlingstiden er kort. En annen stor saksgruppe er pådømmelser i tilståelsessaker. Det kom inn 6563 enedommersaker i 2006, en moderat økning fra året før. Av disse var 2281 fengslingsbegjæringer, 1666 tilståelsessaker, 480 saker om besøksforbud, 402 om førerkortbeslag, 947 forsvareroppnevnelser og 277 saker om ransaking. De øvrige 538 sakene er kategorisert som andre A nt all saker Meddomsrett B eho ldning Innko mne saker A vgjo rt e saker Enedommersaker A nt all saker B eho ldning Innko mne saker A vgjo rt e saker

5 Sivile saker (TVI-saker) Tallet på nye sivile saker har holdt seg stabilt over lengre tid. Det ble anlagt 2282 sivile søksmål for Oslo tingrett i 2006; omtrent like mange som året før (2234). Tingretten avgjorde 2494 saker, altså ca. 200 flere saker enn det kom inn. Beholdningen ble tilsvarende redusert, og var ved årsskiftet på 1343 saker - det laveste tallet på mange år. I løpet av de to siste årene er beholdningen redusert med 600 saker. Dette skyldes et systematisk arbeid for å redusere køer og behandlingstider også på dette feltet. Av de innkomne sivile sakene blir rundt en tredel avgjort ved dom. En stor andel blir forlikt (blant annet ved rettsmekling) eller av ulike grunner trukket før eller under hovedforhandling. En saksgruppe som ofte ender med forlik, er arbeidsrettssakene. Disse utgjør ca 10 prosent av saksmassen. Saksbehandlingstider Behandlingstiden for MED-sakene har gått ned de siste årene, og er nå på rekordlave 80 dager. Tingretten er dermed blant de raskeste straffedomstolene i landet. For bare fire år siden var behandlingstiden over 180 dager. Nå oppfylles Stortingets tidsfrister, til tross for at ekstra mange saker måtte utsettes i 2006 som følge av streiken blant politijuristene. Også for enedommersakene er behandlingstiden nå lavere enn noensinne. Den har gått ned fra et gjennomsnitt på 19 dager i 2005 til bare 14 dager i Behandlingstiden for de sivile sakene ble redusert fra 267 dager i 2005 til 244 dager i fjor. Tendensen er positiv, men det er fortsatt et stykke igjen før man oppfyller tidsfristen på 180 dager Tvistemål B eho ldning Innko mne saker A vgjo rt e saker Saksbehandlingstid TVI-saker M ED -saker EN E-sakerr A nt all saker A nt all dager Hver femte straffesak ble utsatt I 2006 ble 877 (21%) av 4224 berammede meddommersaker utsatt. Andelen utsettelser var 15 prosent i Økningen skyldes i stor grad streiken blant politijuristene sommeren 2006, som førte til at 100 straffesaker ble utsatt. Det er mange grunner til at saker utsettes. Tabellen til høyre viser de viktigste: Utsettelser i 2006 Antall Prosent Tiltalte ikke stevnet 238 6,0 Tiltalte ikke møtt 36 1,0 Tiltalte syk 44 1,0 Vitne ikke stevnet 29 0,7 Vitne ikke møtt 7 0,2 Vitne syk 4 0,1 Forsvarer (ulike grunner) 70 1,7 Annet 353 8,4 5

6 Vitnestøtteprosjektet blir permanent I fjor fikk over 500 vitner informasjon og hjelp av frivillige vitnestøtter i Oslo tingrett. Pilotprosjektet har pågått siden 1. februar 2006, og blir en permanent ordning i Trygge vitner er gode vitner, som legger grunnlaget for en riktig avgjørelse, sier Anne Karin Letvik. Hun er ansvarlig for Oslo tingretts vitnestøtteprosjekt, som startet som et samarbeid mellom Domstoladministrasjonen (DA), tingrettene i Trondheim og Oslo og Norges Røde Kors. Nå har Justisdepartementet besluttet at det overordnede ansvaret legges til domstolene, med den begrunnelse at den enkelte virksomhet bør ha ansvaret innenfor sitt område. - Røde Kors vil fortsatt være en viktig samarbeidspartner, sier Letvik. Nylig inngikk Oslo tingrett og Oslo Røde Kors en samarbeidsavtale for den permanente ordningen fra Grundig opplæring Vitnestøttene er frivillige fra Røde Kors, og gjennomgår en grundig opplæring før de slippes løs på vitnene. Vitnestøtten skal blant annet ha solid kunnskap om rettsprosessen, saksgangen og de ulike aktørenes roller og oppgaver. Ulike behov - Vitnene har ulike behov. Noen vil vite hvordan rettssaker foregår, mens andre trenger mer menneskelig støtte. Det er ikke uvanlig at vitner kvier seg for å avgi forklaring. Ikke minst kan det være tøft for unge mennesker å ta plass i vitneboksen, sier Letvik. Da kan vitnestøtten også være med inn i rettssalen. Som regel sier vitnene at det gikk langt bedre enn de fryktet på forhånd, forteller hun. Vitnestøttekontoret ligger sentralt i tinghusets 2. etasje i tilknytning til publikumskaféen. Det er vanligvis to vitnestøtter til stede i tinghuset hver dag. Ekspedisjonen forkynner Fire av ti dommer I 2006 fikk 858 personer forkynt dommen i tingrettens ekspedisjon. Dette er en økning på 18 prosent fra Ekspedisjonen er blitt bedre tilrettelagt, og forkynningen skjer nå mer skjermet i forhold til publikum. MED-SAKER Fremmøteforkynninger %-vis økning fra året før 13,4 7,9 8,7 18,3 Antall avsagte dommer %-andel av dommer 20 26,5 28, ,1 6

7 Narkotikaprogram med domstolskontroll Fra 2006 og i noen år fremover skal Oslo tingrett være prøvedomstol for narkotikaprogram med domstolskontroll (ND). Målgruppen er rusmisbrukere som enten er siktet for narkotikalovbrudd, lovbrudd begått under narkotikapåvirkning eller lovbrudd for å finansiere eget rusmisbruk. Før det kan avsies en ND-dom, skal det foretas en personundersøkelse. Den utarbeides av Kriminalomsorgen og et tverrfaglig team. Det tverrfaglige teamet står også for gjennomføringen av programmet. Mer engasjert I Oslo tingrett følger fire dommere de domfelte gjennom fasene av straffegjennomføringen og passer på at vilkårene blir oppfylt. - Programmet fikk en litt langsom start, men høsten 2006 avsa vi 10 ND-dommer, forteller Wenche Fliflet Gjelsten, som er én av de fire. Utviklingen tyder på at antallet vil øke i Gjelsten synes det har vært en interessant erfaring å ha kontakt med de domfelte også etter at dom er avsagt: - Vi blir kjent med de domfelte på en annen måte enn gjennom vanlig domstolsbehandling, og vi blir også mer engasjert som medmennesker. Langsiktig mål Naturlig nok vil det både være solskinnshistorier og tilbakefall til rus og kriminalitet blant dem som kommer med i programmet. - For de fleste vil det være snakk om å ta små skritt mot et langsiktig mål om å bli stoffri, sier Gjelsten. Det er en forutsetning at siktede samtykker til å gjennomføre narkotikaprogrammet. Samtykket kan når som helst trekkes tilbake. - Det hendte faktisk at en domfelt ble lei av alle kravene fra ND-senteret. Han ba om å bli tatt ut av ordningen, og må dermed sone straffen i fengsel i stedet, forteller Gjelsten. ND-programmet kan bestå av: Behandlingsopplegg Utdanningstiltak Arbeidstiltak Booppfølging Fritidsopplegg Oppfølging av sosialtjenesten Andre rehabiliteringstiltak Flest éndags-saker I 2006 ble det berammet 4224 hovedforhandlinger i meddomsrettssaker. Av disse ble 672 vedtatt (foreleggssaker), 314 trukket og 877 utsatt. Som vist i tabellen til høyre blir de aller fleste straffesakene behandlet etter én rettsdag: DAGER Sum Saker Rettsdager

8 Står på for tingretten Alle avdelinger i tingretten har gjort en ekstra innsats med de sivile sakene i Sivilsaksprosjektet startet i 2005 og går fortsatt for fullt. Målet er å komme ned i anbefalte behandlingstider også på dette viktige området. Etter to år er allerede mye skjedd: - De fleste avdelinger har utviklet nye samarbeidsrutiner, blant annet for å få sakene raskere berammet. Det satses mer på rettsmekling, slik at flere saker blir forlikt. Og alle har brettet opp ermene og fått unna gamle saker, sier Geir Engebretsen. I løpet av det siste året har antallet saker eldre enn 12 måneder blitt redusert med én tredel. Og i løpet av de to siste årene har tingretten nedarbeidet beholdningen med 600 saker. - Effekten av dette arbeidet vil vise seg for fullt i løpet av 2007, sier sorenskriver Geir Engebretsen. Yngste arbeidsenhet Et viktig ledd i tingrettens satsing på å redusere behandlingstidene i sivile saker er Avdeling 10. Denne arbeidsenheten ble opprettet i mars 2006, og består av fem dommerfullmektiger og én saksbehandler. Ellers skiller gruppen seg fra de andre avdelingene ved at den kun behandler sivile saker. Verken straffesaksturnus eller fengslingsuker dukker altså opp som forstyrrende elementer. I løpet av ti måneder i 2006 avgjorde de fem dommerfullmektigene 64 tvistemål hver, eller alt i alt 322 saker. I tillegg hadde gruppen saksforberedelsen av alle småkravssaker, der tvistebeløpet er under kroner. Gruppen behandler alle typer tvistemål, unntatt personskadesaker og barnefordelingssaker. De har ingen avdelingsleder, men rapporterer direkte til sorenskriveren. - Dette er et spennende prosjekt som er med på å bidra til at tingretten nærmer seg målet om normert behandlingstid, sier sorenskriver Geir Engebretsen. Han er imponert over innsatsen til de unge. Tett samarbeid For de fem dommerfullmektigene er blitt gode på å få de sivile tvistene opp og avgjort. Her er det ingenting som heter min og din sak. For å få til en tett og effektiv beramming, er et nært samarbeid en forutsetning, sier dommerfullmektig Hanne Sofie Bjelland: - Saksbehandlingssystemet Lovisa er også et godt arbeidsredskap. Her ser vi når både dommere og advokater er ledige. Vi berammer alltid sakene på det tidligst mulige tidspunktet, uavhengig av hvem som har forberedt saken. Mekler mye Avdelingen er også ivrige rettsmeklere: Det er ressursbesparende for alle parter å arbeide seg fram til et godt forlik gjennom rettsmekling. I snitt mekler vi i hver fjerde sak, sier Bjelland. Selv meklet hun for eksempel i en stor entreprisesak i 2006, som resulterte i en løsning begge parter var fornøyd med. Fire intense dager med rettsmekling sparte partene for to måneder i retten og noen millioner i saksomkostninger. 8

9 Bereder grunnen for ny tvistelov Som en forberedelse til den nye tvisteloven, har tingretten tjuvstartet med småkravsprosess og hurtigere saksflyt. Allerede i 2006 startet Oslo tingrett forberedelsene til den nye tvisteloven som trer i kraft neste år. Tvisteloven er juristenes verktøy ved håndteringen av sivile saker. - Den nye loven legger opp til en mer effektiv og ressursbesparende prosess. Det betyr store utfordringer og omstillinger fra slik man arbeider i dag, sier avdelingsleder i tingretten, Liv Synnøve Taraldsrud. Derfor har flere, både i tingretten, andre domstoler og i Domstoladministrasjonen, arbeidet lenge med å planlegge opplæring og nødvendige rutineendringer, både for dommere og saksbehandlere. Alle ansatte skal blant annet gjennom et to-dagerskurs for å få en praktisk og teoretisk tilnærming til den nye loven. Dialog med brukerne Også brukerne av domstolen må forberedes. Derfor er det planlagt samlinger over hele landet med domstolenes største brukergruppe, advokatene. - Det er lagt opp til en dialog mellom dommere og advokater om hvordan loven skal praktiseres og hvordan gjensidige forventninger skal bli innfridd, sier Taraldsrud. Senere planlegges ytterligere en studiedag for dommere over hele landet. Her tas det sikte på fordyping i enkelte temaer, etter at loven har fått virke en stund. - Dette undervisningsopplegget, i tillegg til en del lokale tiltak, skulle gi en god plattform for både dommere og saksbehandlere, mener hun. Strenge krav til tempo Den nye loven setter også nye krav til hurtigere saksflyt og lavere saksbehandlingstid: Alle saker skal da behandles innen seks måneder etter at saken er kommet inn til retten. For enkelte mindre saker, såkalte småkravssaker der tvistesummen ikke overstiger kr , skal saksbehandlingstiden ikke være over tre måneder. - Dette er langt raskere enn dagens gjennomsnittlige behandlingstid for tvistesaker. For å oppfylle lovens krav, har tingretten gjennom hele 2006 arbeidet med å nedarbeide gamle restanser, sier Taraldsrud. Gode resultater Tingretten har i 2006 hatt et prøveprosjekt gående, der slike småkravssaker er gitt særlig prioritet. Dette har medført at saksbehandlingstiden i disse sakene har ligget på under tre måneder. - Selv om det foreløpig har vært et begrenset antall saker i prosjektet, er vi meget godt fornøyd med dette. På grunnlag av resultatene så langt, har vi også et godt håp om å etterleve lovens krav når den trer i kraft, avslutter Taraldsrud. 9

10 Én av fem velger rettsmekling Rettsmekling blir stadig mer populært blant partene i sivile saker. Siden Oslo tingrett startet dette tilbudet i 1999, har antallet meklinger steget år for år. I 2006 ble det meklet i én av fem sivile saker, og 350 saker fant sin løsning på denne måten. Raskere, rimeligere og bedre Fordelene med denne tvisteløsningsformen er mange. For det første slipper partene å gå gjennom en kostbar og kanskje belastende hovedforhandling. Hensikten med rettsmeklingen er at man skal komme fram til et kompromiss som begge parter kan akseptere. Det blir altså ingen vinnere og tapere i tradisjonell forstand. Rettsmekling egner seg særlig godt når partene skal fortsette å ha kontakt etter at saken er avsluttet. Det kan for eksempel være tilfelle for foreldre, forretningsforbindelser, naboer og i arbeidsforhold. Men også i de fleste andre typer tvister kan rettsmekling være et godt alternativ. Nøytral mekler Rettsmekling er en assistert forhandling mellom partene. En dommer bistår partene og advokatene med å komme fram til en avtale som løser tvisten. Hvis meklingen mislykkes, går saken videre til vanlig domstolsbehandling og en annen dommer Antall avgjorte tvistemålssaker Antall meklinger Meklinger i prosent av antall avgjorte 11% 14% 17% 19% Antall forlik Forlik i prosent av antall meklinger 72% 73% 81% 74% Færre arbeidsrettssaker Det har blitt færre arbeidsrettssaker i Oslo tingrett de siste årene. I 2002 kom det inn 360 nye saker. I var tallet sunket til 238. Det er en reduksjon på hele 34 prosent. Sorenskriver Geir Engebretsen tror dette henger sammen med utviklingen på arbeidsmarkedet: Når markedet er godt, er terskelen høyere for å gå til søksmål. I trangere tider er det vanskeligere å finne ny jobb, og da kan motivasjonen for å gå til retten øke. I arbeidsrettssakene er det flere forlik enn i tvistemål generelt. - Arbeidsgiver og arbeidstaker har ofte en felles interesse av å komme fram til forlik, sier Engebretsen. De fleste forlik innebærer at arbeidsforholdet avsluttes, og at arbeidstaker får en økonomisk kompensasjon Arbeidsrettssaker

11 Kompetanse og kvalitet Høy kvalitet på arbeidet er avhengig av høy kompetanse. I 2006 opprettet tingretten egne kompetanseutvalg for de ansatte. Kvalitet på saksbehandling og rettsavgjørelser henger nøye sammen med kompetansen til de ansatte. - Derfor har Oslo tingrett satset mye på kompetanseutvikling for alle medarbeidere, sier sorenskriver Geir Engebretsen. I 2006 ble det opprettet egne kompetanseutvalg for saksbehandlere og dommere/dommerfullmektiger. Disse utvalgene har hovedansvaret for å planlegge ulike kompetansetiltak opplæringsaktiviteter Hvert år gjenomfører Oslo tingrett ulike opplæringsaktiviteter for sine ansatte. Eksempler på temaer for kurs og seminarer i tingrettens regi er rettsmeklingsarbeidet, domstolens forhold til massemedia, ulike emner innen straffesaksbehandling og straffeprosess, domstoletiske utfordringer i et multikulturelt samfunn og domstolens arbeid med barnefordelingssakene. Regionalt samarbeid Et viktig satsingsområde er et regionalt samarbeid mellom domstolene rundt Oslo om opplæringsaktiviteter. Sammen med seks andre tingretter gjennomfører Oslo tingrett en rekke faglige seminarer i løpet av året. Her legges det vekt på utvikling av både praktiske og teoretiske ferdigheter knyttet til ulike sider ved arbeidet i domstolene. - Vi har tro på at slikt samarbeid mellom nabodomstoler bidrar til å heve kvaliteten på arbeidet vårt, sier Engebretsen. Satsingen på kompetansearbeidet vil bli ytterligere forsterket i tiden som kommer. konfliktløsning i FAMILIEsaker I saker mellom foreldre om ansvarsfordeling og samvær med barn, kan konfliktnivået være høyt. Da er det ikke alltid lett å se hvilken løsning som er til barnets beste. Oslo tingrett har tatt i bruk en modell for konfliktløsning sin gir mulighet for aktiv bruk av sakkyndige underveis i saksgangen. Den gir også rom for mekling og utprøving av ulike løsningsalternativer. - Dette innebærer at det kan ta noe lengre tid å komme fram til en langsiktig avtale. Men målet her er ikke nødvendigvis effektivitet, men en løsning som oppleves som god for partene. Det er også den beste garantien for at avtalen som inngås, blir etterlevd, sier tingrettsdommer Heidi Heggdal, som er en av dem som har arbeidet mest med å utvikle domstolsrutinene på dette området Familiesaker

12 Hver femte sak trenger tolk I 2006 ble det innkalt tolk i 2085 saker. Det tilsvarer 17 prosent av de avgjorte sakene. Prosentandelen er den samme som i fjor, da det ble benyttet tolk i 2061 saker. Behovet for tolk er størst i ENE- og MED-sakene, men også betydelig i de sivile sakene: Antall avgjorte Med tolk Prosent Enedommersaker Meddommersaker Sivile saker Totalt Oslo tingrett står for nær halvparten (47 prosent) av all tolkebruk på landsbasis. Reduserte kostnader Kostnadene til tolker beløp seg til 10,3 millioner kroner i Dette er en reduksjon fra 2005, da det påløp 12,9 millioner kroner til tolkebruken. Reduksjonen skyldes trolig færre rettstimer per sak. Arabisk og engelsk mest tolket I alt ble det tolket på 46 ulike språk i Oslo tingrett i fjor. Arabisk var det mest brukte tolkespråket, fulgt av engelsk og polsk: Språk MED-saker Arabisk 16 % 15 % 16 % Engelsk 9 % 12 % 12 % Somali 11 % 10 % 7 % Urdu 4 % 8 % 7 % Kurdisk/kurmandji/ sorani/badini 7 % 7 % 7 % Vietnamesisk 6 % 6 % 3 % Tamilsk 5 % 3 % Polsk 5 % 9 % Spansk 5 % 4 % 2 % Fransk 3 % 3 % Tysk 3 % Tyrkisk 4 % 3 % Andre språk Totalt antall språk Besøk fra inn- og utland Åtte domstoler fra inn-og utland har gjestet Oslo tingrett i året som gikk. I tillegg har en gruppe demokrati-studenter fra Moldova besøkt domstolen, samt en delegasjon fra Georgia. Over 200 skoleklasser har fulgt rettssaker i tingretten, og mange har også fått omvisning i Tinghuset. 12

13 Videokonferanse i rettsmøte Oslo tingrett deltar i Justisdepartementets videokonferanseprosjekt. Det samme gjør domstolene i Trondheim og Tromsø. Allerede i 2005 installerte Oslo tingrett et fast videokonferanseutstyr i rettssal 164. Samtidig ble det kjøpt inn et mobilt utstyr som kan brukes i alle rettssaler og møterom. Ved begynnelsen av 2006 ble det installert tilsvarende utstyr i Oslo fengsel og mot slutten av året også i Ringerike og Trondheim fengsel. - I løpet av 2006 ble det avholdt nærmere 50 videokonferanser i Oslo tingrett, opplyser seniorrådgiver Nina Gulbrandsen. To tredeler av disse var i rettsmøter, mens resten var administrative møter. Hun regner med at utstyret vil brukes i stadig flere saker, etterhvert som dommere, påtalemyndighet og advokater opparbeider seg erfaring. Mange muligheter Videokonferanse kan blant annet brukes ved hovedforhandlinger i sivile saker, fengslingsforlengelser, tilståelsessaker, vitneavhør og avhør av sakkyndige. Dessuten kan det brukes ved saksforberedende rettsmøter, ved inngåelse av rettsforlik og ved bruk av tolk. Fordeler med videokonferanse I en videokonferanse kan to eller flere personer kommunisere med hverandre via en høyttalende telefon og levende bilder på en skjerm. Både parter, vitner, advokater, påtalemyndighet, siktede, tolker og sakkyndige kan delta på videokonferansen. Normalt gir kvaliteten på utstyret en god opplevelse for alle som deltar. Det er mange fordeler forbundet med videokonferanse, sier Nina Gulbrandsen: - Tid og kostnader til reise og opphold reduseres. Rettssaker og møter kan berammes raskere. I saker med sikkerhetsrisiko og for sårbare vitner eller fornærmede, vil videokonferanse føre til mindre utrygghet, påpeker hun. 6-ukersfrist blir holdt i Åtte av ti saker I saker der tiltalte sitter i varetekt eller var under 18 år på gjerningstidspunktet, skal retten behandle saken innen seks uker. I 8 av 10 saker ble denne fristen overholdt i I kun én av ti saker overskrider domstolen fristen med mer enn to uker. Dette er en økning fra året før, og har sammenheng med streiken blant politijuristene sommeren Antall fristsaker Saker over fristen Mer enn 15 dager % 9% % 5% % 8% % 15% 13

14 Endelig ferdig med ombyggingen! I halvannet år har det foregått et omfattende ombyggingsarbed i Oslo tinghus. I dag fremstår tinghuset med 57 rettssaler og 16 meklingsrom, sier seniorrådgiver Nina Gulbransen. Byggearbeidene har pågått samtidig som domstolene har opprettholdt sin vanlige drift. Mye støy og støv har vært en utfordring for både ansatte og brukere. Bakgrunnen for ombyggingen var et stort behov for nye rettssaler og meklingsrom. Dette førte til at Borgarting lagmannsrett flyttet ut av tinghuset sommeren Året etter flyttet Oslo byfogdembete inn fra sine lokaler i Pilestredet. Samtidig ble Oslo skifterett og byskriverembete og Oslo byfogdembete slått sammen til én domstol. Under samme tak Tinghuset har fått nye kontorløsninger tilpasset den nye situasjonen, der de to førsteinstansdomstolene i Oslo endelig er samlet under samme tak. I tillegg til 10 nye saler, er det etablert 12 nye meklingsrom, sikkerhetssluser og nytt ventilasjonsaggregat. Prosjektet har videreført den samme materialkvaliteten og standarden som allerede eksisterte i tinghuset, og det er ikke foretatt endringer på fasaden, forteller Gulbransen. Ny storsal En stor, ny straffesaksrettssal med ekstra sikkerhetstiltak er etablert i åttende etasje. Salen har moderne AV-utstyr med mulighet for videokonferanse, fast oppkopling for TV-overføring, tolkeboks, uttak for hørselshemmede og et tilknyttet vitnerom med overføring av lyd og bilde. - De store, omfattende straffesakene med mange parter og aktører vil heretter gå i denne salen, opplyser Gulbrandsen. Til avtalt tid Det er Statsbygg som har stått for ombyggingen av hele 6000 kvadratmeter i tinghuset - på oppdrag fra Domstoladministrasjonen. Alle ti etasjer og en fjerdedel av bygningsmassen er berørt. Byggearbeidene ble påbegynt i juni 2005 og ferdigstilt i desember Prosjektet er gjennomført innenfor avtalt fremdrift og gjeldende kostnadsrammer, med en prosjektkostnad på 40,5 millioner kroner inkl. mva. Arkitekt i prosjektet er Østgaard arkitekter AS, mens Multibygg AS er totalentreprenør. Visste du at - Oslo tinghus ble ferdigstilt i 1994, og har et bruttoareal på kvadratmeter. 14

15 Fokus på sikkerhet Et råere klima blant kriminelle og et høyt konfliktnivå i mange saker krever sterkere fokus på sikkerheten. I 2006 har tingretten skjerpet sine sikkerhetstiltak. I 2006 ble tre personer dømt for å ha truet ansatte i Oslo tingrett. Nesten ukentlig ble det satt inn sikkerhetstiltak overfor vitner og parter. Antallet anmodninger fra dommere som ønsker vakt under hovedforhandlingen øker fra år til år. Familiesaker - Det er slett ikke bare i straffesaker vi opplever trusler og behov for ekstra sikkerhetstiltak, sier sikkerhetssjef i tinghuset, Arne Kvanvig: - Særlig i barne- og familiesaker, eller i saker om besøksforbud, kan konflikt- og aggresjonsnivået bli høyt. Mange av de virkelig alvorlige hendelsene på landsbasis de senere årene har nettopp skjedd i tilknytning til slike saker. Beredskap I hovedsak er trusler rettet mot partene. Men også personalet i tingretten blir i sterkere grad enn tidligere berørt av dette. Stadig oftere blir trusler fremført, enten i brev, telefonsamtaler eller ansikt til ansikt i retten. Som oftest er det personer i psykisk ubalanse som står bak truslene. - Vi har styrket vår beredskap på flere områder, både i form av nye rutiner, kompetansetiltak og bemanning. Videre arbeider Domstoladministrasjonen med å utarbeide nasjonale retningslinjer for sikkerhetsarbeidet, sier Kvanvig. Sikkerhetssluse Et viktig sikkerhetstiltak i 2006 har vært å bygge en ny, stor rettssal i åttende etasje. Salen har sikkerhetssluse utenfor og er godt beskyttet både mot fluktforsøk og angrep utenfra. Her kan det iverksettes en rekke andre spesialtiltak når situasjonen krever det. Saker der vitner trenger spesiell beskyttelse Visste du at - politiet holdt væpnet vakt i tinghuset i 41 dager i

16 Tingretten i media Rettsmøter og avgjørelser fra Oslo tingrett blir daglig omtalt i massemedia. Her er et lite utvalg av de mest omtalte sakene i I Munch -saken sto seks personer tiltalt i forbindelse med ranet av Munch-museet i Oslo og tyveriet at to kjente malerier. Pressedekningen var stor fra nasjonale og internasjonale medier, og retten ga tillatelse til å filme fra både innledningsforedrag, prosedyrer og domsavsigelse. Den omfattende svindelen i drosjenæringen ble iretteført i Blant annet ble en regnskapsfører dømt til sju års fengsel for å ha hjulpet flere hundre drosjesjåfører med å jukse på skatten. Også Oslo tingrett hadde sin Toska -sak dette året, bl.a. i forbindelse med ran av Norsk Medisinaldepot og Gjensidige-Nor. Toska ble i denne saken dømt til tre års fengsel. Han ble imidlertid frifunnet for flere tiltalepunkter, fordi retten mente det forlå ulovlig politiprovokasjon. Midt på sommeren falt dom i en konkurransesak mellom SAS Braathens og Konkurransetilsynet. SAS aksepterte ikke en bot på 20 millioner kroner og reiste søksmål for Oslo tingrett. SAS fikk boten for å ha underpriset en flyrute, men dette ble avvist av retten. Saken førte til debatt om domstolskontroll i konkurransesaker. Høsten 2006 opphevet tingretten et forvaltningsvedtak fattet av Markedsrådet. Saken dreide seg om EØS-rett og alkoholreklame. Tingretten ga bladet Vinforum medhold i at reklameforbudet ikke kan gjelde denne typen spesialtidsskrifter. Flere omfattende Økokrim-saker ble ført for tingretten høsten I august falt dom i den såkalte Sponsor Service -saken. Tidligere konsernsjef Terje Bogen ble dømt til fem års fengsel for bl.a. grovt bedrageri og brudd på regnskapsloven. Korrupsjonssaken ved Ullevål Universitetssykehus fikk også stor mediedekning denne høsten. En tidligere eiendomssjef ved sykehuset ble her dømt til fengsel i 2 år og 3 måneder. Saker under etterforskning skaper ofte stor oppmerksomhet. En søndag kveld i august ble to personer skutt på Aker Brygge. Flere antatte gjerningsmenn ble senere fremstilt for varetektsfengsling. En tidligere eiendomssjef i Undervisningsbygg, Oslo kommune, ble varetektsfengslet og siktet for å ha tilgodesett seg selv og andre privat med minst 89 millioner kroner. Det som senere er mest kjent som terrorsaken, startet med en skuddsalve mot synagogen i Oslo 17. september. Fem dager senere ble fire personer fremstilt for varetektsfengsling i tingretten. De ble siktet etter den såkalte terrorparagrafen, idét siktelsen også omfattet planer om angrep mot den israelske og amerikanske ambassaden. Tingrettens behandling ble gjenstand for stor oppmerksomhet, også i senere rettsmøter om fengslingsforlengelser. 16

17 Siste år med gjengen Stein Arne Nilsen går inn i sitt siste år som direktør og primus motor for tingretten og tinghuset i Oslo. Det er snart en mannsalder siden Stein Arne Nilsen tok fatt på jobben som øverste administrator for Norges største domstol. At han kom inn samtidig som skrivemaskinene ble kastet ut, markerte i dobbelt forstand et tidsskille for tingretten. Siden da har han kjempet en utrettelig kamp for å modernisere arbeidsmetoder og effektivisere saksbehandlingen. Utallige er de utvalg og komitéer han har deltatt i med dette som formål. Noen hevder at Lovisa fortsatt ville vært på idéstadiet uten nettopp hans innsats. Da Nilsen begynte i 1990, holdt kartotekskort og kladdebøker orden på virksomheten. ITmessig lå domstolene i dypeste mørke. PC-ene som etterhvert ble tatt i bruk, var utrangerte fra politiet. Likevel var Oslo tingrett bedre stilt enn resten av domstols-norge! Da SAKS ble innført i 1993, gikk utviklingen et hakk videre. Men bare ett, for SAKS var egentlig ikke mer enn et litt mer avansert kartotektskort. - Det var først og fremst beregnet på å gjenfinne saker i det manuelle arkivet, og ikke et arbeidsverktøy som Lovisa, poengterer han. Så skulle man kanskje tro at han var fornøyd med fremskrittet, og faktisk kunne hvile litt på laurbærne? Feil! For ifølge Nilsen har Lovisa potensiale til å bli en stor og bred IT-motorvei mellom domstolen og eksterne aktører: - Den elektroniske samhandlingen vi har i dag med politiet, har illustrerende nok fått navnet sti (Stifinner n). Ikke så mye som en landevei en gang! Det gjenstår altså mye før vi har god informasjonsflyt mellom alle sektorer i straffesakskjeden. Og for tvistemålene har vi knapt nok startet. I dag er det normalt ikke mulig å se elektronisk hva et tvistemål handler om, før det eventuelt foreligger en dom. Det vi etter Nilsens mening burde hatt, var et web-basert system der prosesskriv og bilag legger seg pent og pyntelig inn i Lovisa av seg selv. Slik kunne også advokatene til enhver tid følge sakens status. - Teknologien er funnet opp forlengst. Lovisa er klar. Den nye tvisteloven forutsetter elektronisk dokumentutveksling. - Her er det bare å brette opp ermene, formaner han. Den samme utålmodigheten gjør seg gjeldende når han snakker om Lovisas muligheter som styringsverktøy og kunnskapskilde. - Hva er gjennomsnittlig straffenivå i voldssaker? Hva skjer med avgjørelser som ankes videre? Slike opplysninger burde vært noen tastetrykk unna, og ikke gjenstand for doktorgradsarbeid! disse dager gleder Stein Arne Nilsen seg særlig I over at ombyggingen av tinghuset endelig er ferdig. Byggearbeidene har pågått i halvannet år, og tidvis skapt en smule frustrasjon. Men nå fremstår tinghuset igjen som Norges vakreste, med et stort, velfungerende serviceapparat til glede for domstolenes publikum og brukere. Begge deler skyldes ikke minst Stein Arne Nilsens iherdige innsats gjennom årene! 17

18 Stor trivsel i tingretten Sykefraværet på vei ned I regi av Bedriftshelse Norge gjennomførte tingretten en omfattende arbeidsmiljøundersøkelse i Resultatene var positive, til tross for at domstolen var sterkt belastet med ombyggingsarbeider i samme periode. Undersøkelsen viste en stor grad av trivsel og tilfredshet med arbeidsplassen. Arbeidsoppgavene blir oppfattet som spennende, med muligheter til å bruke sin faglige kompetanse. Tilfredsheten gjelder også arbeidsfordelingen og forholdet til andre kolleger. På minussiden nevnes stor arbeidsmengde og et ønske om større rom for å påvirke egne arbeidsoppgaver. Hele 92 prosent deltok i arbeidsmiljøundersøkelsen. Den er siden blitt fulgt opp, både sentralt og i den enkelte avdeling i domstolen, med bistand fra bedriftshelsetjenesten. Arbeidet for å oppnå et godt arbeidsmiljø er en kontinuerlig prosess. Det vil gjennomføres liknende kartlegginger med jevne mellomrom for å sikre at dette viktige arbeidet følges opp.. Det totale sykefraværet gikk ned fra 6,86 prosent i 2005 til 6,81 prosent i Vi arbeider målrettet for å redusere sykefraværet ytterligere, sier personalsjef Rita Andersen.. Det egenmeldte fraværet utgjorde 1,28 prosent i 2006, og dette er også en nedgang fra 1,36 prosent i Det egenmeldte fraværet har hatt en jevn nedadgående tendens siden 2003, da det var oppe i 1,70 prosent, sier Andersen. Viderfører bedriftshelsetjenesten I 2006 har Oslo tingrett arbeidet for å videreutvikle bedriftshelsetilbudet. Etter en tilbudsrunde blant flere tilbydere, ble det besluttet å videreføre avtalen med Bedriftshelse Norge. Avtalens innhold er justert. ØKT KVINNEANDEL BLANT DE DØMMENDE Blant dommerfullmektigene i Oslo tingrett er det nå like mange kvinner som menn. Blant embetsdommerne er kvinneandelen økt fra 30 prosent i 2005 til 36 prosent i Dette er en gledelig utvikling. Vi regner med at utviklingen fortsetter, slik at vi om noen få år får en jevn kjønnsfordeling også her, sier personalsjef Rita Andersen. 18

19 De ansatte i Oslo tingrett Tingretten ble tildelt lønnsmidler for 96 dommere/ dommerfullmektiger i 2006 (inkludert ekstraordinær bemanning til sivilsaksarbeidet). Bevilgningen dekker 85 saksbehandlerårsverk. I tillegg kommer 20 årsverk tilsluttet fellestjenestene i Oslo tinghus. I løpet av året er 35 personer tilsatt i faste og midlertidige stillinger. 33 medarbeidere har avsluttet sitt arbeidsforhold ved domstolen. Nyansatte i 2006 Dommere: Carl-Hugo Lund, Hege Haukaas, Per Kaare Nerdrum, Espen Lindbøl. Dommerfullmektiger: Helene Elness, Tor Henning Knudsen, Ole Andreas Uttberg, Anders Matheson Hegna, Helen A. Sekulic, Kyrre Grimstad, Kathrine Tonstad, Anders Stenbrenden, Erik Wold, Kim Holst- Larsen, Stine Laier Nybø, Ingrid Wormeland Salte, Jon Fors-Skjæveland, Hans Röer Borge, Helge Lundestad, Ida Sletsjøe, Kjersti Buun Nygaard, Hanne Sofie Bjelland, Selma Ilyas. Saksbehandlere: Helge Moe Fredriksen, Roy Atle Kirkeby, Ola Barmen, Linda Prøven, Bente Tank- Nielsen, Anne Indahl, Berit Bjørstad, Elise Waaler, Åse K. Andresen, Svein Olav Sandvik, Rebecca Sørensen, Ming Lam. Sluttet i 2006 Dommere: Bernt Bahr, Hege Haukaas, Carl August Heilmann, Arne Anchersen. Inger Granli, Torbjørn Fjeldstad, Stein Bråthen- Otterbech, Henning Kristiansen, Håvard Skallerud, Jon Østenvig, Merethe Svartveit, Øyvind Strand, Birgitte Istad, Gisle Danielsen, Trude Stanghelle, Wenche Gran. Saksbehandlere: Liv Else Lundervold, Bente Åsheim, Arild Martinsen, Anthoni Bache, Unn-Elisabeth Jensen, Turid Bärnholdt, Eva Lilleeng, Katalin Kutassy, Leikny Evjen, Solveig Tysnes, Anna Ræder. Dødsfall Våre tre gode kollegaer Karin Narvesen, Per Reehorst og Kåre Røkkum er falt bort i Permisjoner Svangerskapspermisjon: Dommerfullmektiger: Kari Grethe Stave, Trude Stanghelle, Birgitte Istad, Irene Utgaard Aasen, Stine Andreassen. Saksbehandlere: Hilde Marie Bramer, Janne Beate Møgster, Marianne Hasselberg, Trude Bärnholdt. Studiepermisjon: Dommere: Ingeborg Webster, Ingunn Aarbakke, Helge Monstad, Knut Petterson, Peter Blom. Andre permisjoner: Dommerfullmektiger: Wenche Gran, Aslak Førde, Stein Bråthen-Otterbech, Øyvind Strand, Merethe Svartveit, Elisabeth Bendixen. Dommerfullmektiger: Heidi Dillevig, Åsne Julsrud Jalling, Irene Utgaard Aasen, Elisabeth Bendixen, 19

20 OSLO TINGRETT Postboks 8023 Dep., 0030 Oslo C.J. Hambros plass 4, 0164 Oslo Telefon Trykk: Fokus Trykk, Oslo Design: Inger M. Nergaard