OSLO TINGRETT Å R S M E L D I N G

Transkript

1 OSLO TINGRETT Å R S M E L D I N G

2 I N N H O L D Rett på sak...side 3 Saksavviklingen side 4 Omorganisering og samarbeid...side 6 Kvinnenes inntogsmarsj...side 8 Ny tvistelov...side 9 Rettsmekling...side 10 Arbeidsrettssaker...side 11 Vitnestøtter...side 11 Flere saker trenger tolk...side 12 Konfliktløsning i familiesaker...side 13 Ja takk til dommeretikk...side 14 Med fullmakt til å dømme...side 15 Tingretten i media...side 16 rettens dag i Oslo...side 17 Direktørskifte...side 18 Ansatte i Oslo tingrett...side 19 RETT PÅ SAK Av sorenskriver Geir Engebretsen 2007 har vært et spennende år for Oslo tingrett. Domstolen har gjennomført en omorganisering som har berørte mange ansatte. Omleggingen innebærer både at avdelingene har blitt færre og større, og at vi legger større vekt på samarbeid mellom avdelingene. På den måten ønsker vi å legge forholdene til rette for stor fleksibilitet og god ressursutnyttelse. Når to samarbeidsavdelinger slår sine ressurser sammen, snakker vi om enheter på over 30 ansatte totalt, og med mer enn 20 dommere. Dette er på størrelse med de største domstolene i Norge. Vi har fire slike i Oslo tingrett. Disse ressursene og denne fleksibiliteten trenger vi i arbeidshverdagen. Oslo tingrett behandler hvert år enkeltsaker. Sakene kommer i alle størrelser. Noen løses med en rask og enkel beslutning, mens andre saker krever at en dommer sitter i rettsmøte i månedsvis. Vi ser en utvikling i retning av et større innslag av kompliserte, langvarige og arbeidskrevende saker, med mange parter. For å kunne gi publikum den service de har krav på, er det viktig at domstolen organiserer arbeidet sitt på en fleksibel måte. God brukerservice og høy kvalitet på arbeidet står i sentrum i Oslo tingrett. En viktig side ved kvalitetsbegrepet er at brukerne får avgjort saken sin raskt. Oslo tingrett har i løpet av de siste årene klart å korte ned behandlingstidene sine vesentlig. Fra å være en domstol med meget lang behandlingstid i strafferettspleien, har domstolen de siste årene klart å behandle straffesakene innenfor de tidsfristene som gjelder for domstolene. Det er en daglig utfordring i en så stor by som Oslo, som mer enn andre steder i landet preges av storbyens kriminalitetsbilde. Også de sivile tvistene, enten det gjelder uenighet om barnefordeling, nabotvister eller mangler i forbindelse med huskjøp, klarer Oslo tingrett nå å behandle mye raskere enn tidligere år. Domstolen har lagt mye arbeide i løpet av 2007 på å forberede oss på den nye tvisteloven, som trådte i kraft i januar Vi har stor tro på at den nye loven vil fungere bra for brukerne våre. Blant annet vil den gi bedre mulighet til å få prøvet tvister om mindre beløp for domstolen, uten å risikere høye saksomkostninger. Den nye ordningen med en egen småkravsprosess for krav opp til kroner, er en viktig nyskapning og et spennende tilbud til publikum. Utgitt av Oslo tingrett Redaktør: Irene Ramm Forsidebilde: F.v.: Tingrettsdommerne Grete Hillestad Hoff, Ina Strømstad og dommerfullmektig Eirin Borgundvaag. (Foto: Irene Ramm.) 2

3 Saksavviklingen Ventetiden for sivile saker fortsatte å gå ned i 2007, og var i gjennomsnitt én måned kortere enn året før. Også for straffesakene er resultatene gode. Meddomsrettsaker (MED-saker) I 2007 kom det inn 3027 meddomsrettssaker til Oslo tingrett. Det er en reduksjon på ca. 100 saker fra i fjor, og er for øvrig det laveste tallet på innkomne saker siden Antallet avgjorte saker gikk også ned, fra 3365 saker i 2006 til 2913 i Ved utgangen av 2007 sto 719 saker på vent for behandling. Dette er en økning på 113 saker fra året før, men likevel et godt resultat i et lengre tidsperspektiv. Til sammenlikning hadde tingretten over 2100 saker i beholdning ved utgangen av Tingretten har gjennom flere år arbeidet systematisk for å redusere behandlingstidene. I 2007 tok meddomsrettssaker i gjennomsnitt 81 dager fra de kom inn til de var sluttbehandlet. Det er raskere enn Stortingets tidsfrist på 90 dager, og en videreføring av det gode resultatet i 2006 (80 dager). Enedommersaker (ENE-saker) Enedommersakene avgjøres av kun én tingrettsdommer (altså uten meddommere). Denne kategorien omfatter bl.a. ulike etterforskningsskritt (ransaking, pågripelse, telefonavlytting mv.), forsvareroppnevninger, fengslinger, besøksforbud og førerkortbeslag. En annen stor saksgruppe er pådømmelser i tilståelsessaker. Det kom inn 7433 enedommersaker i 2007; en økning på 870 saker fra året før. Av disse var 2670 fengslingsbegjæringer, 1534 tilståelsessaker, 586 saker om besøksforbud, 379 om førerkortbeslag, 1484 oppnevnelser av forsvarer/bistandsadvokat og 258 saker om ransaking. De øvrige 572 er kategorisert som andre. Forsvareroppnevninger har økt med 50 prosent det siste året. Det skyldes en lovendring som gir siktede krav på forsvarer før fengslingsmøtet, hvis han blir anholdt i mer enn 24 timer. For enedommersakene er behandlingstiden nå lavere enn noensinne, og var i gjennomsnitt på 13 dager i I disse sakene er det spesielt viktig med kort behandlingstid. Sivile saker (TVI-saker) Det ble anlagt 2401 sivile søksmål for Oslo tingrett i Det er en økning på 118 saker fra året før. Tingretten avgjorde 2227 tvister i 2007, som er 267 færre enn året før. Det førte til at beholdningen steg fra 1344 til 1523, dvs en økning på 179 saker. Veksten skyldes særlig to store sakskomplekser med flere hundre saker (bl.a. Nordsjødykkersaken). Dessuten kom det inn mange nye saker rett før den nye tvisteloven trådte i kraft 1. januar Til tross for denne økningen, har behandlingstiden gått ned med én måned det siste året. I 2007 tok det i gjennomsnitt 210 dager fra en sak kom inn, til den ble avgjort. Oslo tingrett nærmer seg dermed målet om 6 måneders behandlingstid, som er tidsfristen Stortinget har satt for ordinære sivile saker. Av de innkomne sivile sakene blir rundt en tredel avgjort ved dom. En stor andel blir forlikt (blant annet ved rettsmekling), eller av ulike grunner trukket før eller under hovedforhandling. Saksgrupper som ofte ender med forlik, er arbeidsrettssaker og familiesaker. Til sammen utgjør disse over 20 prosent av saksmassen. Hver SJETTE straffesak ble utsatt Av meddomsrettssakene er ca 1300 foreleggssaker. Her velger siktede ofte å vedta forelegget dagen før eller samme dag som saken skal behandles. Det ble avsagt dom i 394 foreleggssaker i 2007, dvs. i ca 30 prosent av de innkomne sakene. I 2007 ble i alt 563 (16 prosent) av de 3496 berammede straffesakene med meddommere utsatt. Dette var færre enn året før, da 21 prosent av sakene måtte utsettes. I 2005 var andelen utsettelser 15 prosent. Det er mange grunner til at saker utsettes. Tabellen til høyre viser de viktigste: Utsettelser i 2007 Antall Prosent Tiltalte ikke stevnet 220 6,3 Tiltalte ikke møtt 24 1,7 Tiltalte syk 37 1,1 Vitne ikke stevnet 14 0,4 Vitne ikke møtt 7 0,2 Vitne syk 6 0,2 Forsvarer (ulike grunner) 52 1,7 Annet 203 5,8 5

4 Det store bytteåret I 2007 ble ni avdelinger til åtte, og over 30 medarbeidere fikk ny kontorplass. Tingretten fikk dessuten fire nye avdelingsledere. - Kan du overta denne saken her..? Bytte av saker hører med til hverdagen for samarbeidsavdelingene i 9. etasje. F.v. avd.lederne og dommerne Nina Opsahl og Anne Margrethe Lund. Det lå to hovedtanker bak omorganiseringen, som ble påbegynt høsten 2006 og sluttført våren 2007: For det første ønsket man å redusere antallet avdelinger til åtte, slik at hver avdeling ble noe større. Dernest ønsket man å skape en infrastruktur som tilrettela for et tett samarbeid mellom avdelingene. Etter en omfattende organisatorisk behandling i hele tingretten, ble tre avdelinger i fjerde etasje omdannet til to. Samtidig kunne alle medarbeidere fremme ønsker om å bytte avdeling. Kabalen måtte gå opp, men de aller fleste fikk ønskene sine oppfylt. Sluttresultatet ble åtte like store avdelinger; to i hver etasje. Mer robust organisasjon At ni avdelinger ble åtte, medførte at hver avdeling ble litt større. De ble dermed litt mer robuste overfor svingninger i arbeidsmengden og bemanningssituasjonen. Alle arbeidstakerorganisasjonene var positive til denne endringen. En annen viktig gevinst på sikt ligger i mulighetene for samarbeid og felles ressursutnyttelse som den nye infrastrukturen legger opp til. For eksempel kan et tettere samarbeid om beramming bidra til å nå målene for saksavvikling og tidsfrister i den nye tvisteloven. Optimister i samarbeid Nina Opsahl og Anne Margrethe Lund er ikke i tvil: Etasjesamarbeidet har vært til stor nytte og glede for begge avdelinger. De to tingrettsdommerne ble avdelingsledere før sommerferien i 2007, og etter omorganiseringen leder de hver sin avdeling i 9. etasje. Anne Margrethe hadde kun kort fartstid som dommer i Oslo tingrett, Nina hadde flere år bak seg. De to la opp til en tett dialog, som snart resulterte i et godt samarbeid på områder som beramming og saksavvikling, kompetanseutvikling og sosiale aktiviteter. Den ene kan se ting med nye øyne, den andre har erfaringen. Vi utfyller hverandre, og har ikke vært ikke redde for å ta nye grep, sier Anne Margrethe. Lett å be om hjelp Ninas avdeling har gjennomgått den største endringen etter omorganiseringen: Tre nye dommere, fire nye saksbehandlere og ny seksjonsleder, i tillegg til avdelingslederskiftet. - Da alle var på plass, tok vi en gjennomgang av saksbehandlingsrutinene. Vi hadde stor nytte av medarbeidernes erfaringer fra flere avdelinger, sier Nina. Det er ingen fysiske sperrer mellom de avdelingene i etasjen. Dermed blir det mye lettere å holde kontakten levende, og utveksle erfaringer, mener de to. - Vi opplever at det er lett å be om hjelp, og lett å gi hjelp. Og så er det veldig mye hyggeligere da! På jevnlige møter mellom avdelingene finner de ut hvor skoen trykker, og hvordan de kan stille opp for hverandre. Når det topper seg i den ene avdelingen, for eksempel i fengslingsuka, trår den andre til. Når den ene får habilitetsproblemer, overtar den andre avdelingen sakene. Ferieavviklingen samordnes, slik at flest F.v.: Seksjonslederne Hilde Bramer, Turid Torp og berammer Christina Saso har tett kontakt for å utnytte ledig kapasitet i de to avdelingene. mulige får ferieønskene sine oppfylt. Ved sykefravær stiller man opp for hverandre. Berammer når advokatene kan Det nære samarbeidet mellom berammerne i de to avdelingene, Hilde Bramer og Christina Saso, har gitt merkbare resultater på kort tid. Færre restanser gir et godt utgangspunkt for å holde tidsfristene i den nye tvisteloven: - Nå kan vi si til advokatene at vi kan når dere kan. Det ordner seg nemlig alltid, selv om det berammes tett, sier Anne Margrethe. At tonen er positiv, illustreres også av de såkalte optimist -sakene. Dette er i realiteten et samarbeid mellom berammerne om overbooking av 1-dagers sivile saker. - Men ordet overbooking høres så negativt ut, derfor bruker vi ikke det, ler Nina. I fjor høst ble det avviklet 17 slike optimist -saker. Tydelig lederansvar Seksjonslederen er saksbehandlernes nærmeste overordnede i den enkelte avdeling. Tidligere het stillingen avdelingskonsulent, men dette ble endret i forbindelse med omorganiseringen for å gjenspeile stillingens innhold og lederansvar. 6 7

5 Kvinnenes inntogsmarsj Klappet og klart for ny tvistelov Dommeryrket var en mannsbastion til langt ut på 70- og 80-tallet. I dag er nær halvparten av det dømmende personalet kvinner. I 1970 var det bare to kvinner blant dommerne i Oslo tingrett. Det økte lite det neste tiåret, men steg så til sju i Etter dette har kvinneandelen blant dommerne blitt mye større, særlig de siste årene. 50 I 2007 var 29 av 73 dommere kvinner. Det er en kvinneandel på 40 prosent. Hvis man regner med dommerfullmektigene, var 45 prosent av det dømmende personalet i Oslo 15 tingrett i 2007 kvinner. Dette 10 5 er en naturlig utvikling. I flere 0 år er det utdannet flere kvinner enn menn som jurister. Dommeryrket er attraktivt, ikke minst fordi det tilbyr svært utfordrende og varierte arbeidsoppgaver, i kombinasjon med en relativt forutsigbar arbeidssituasjon. Denne kombinasjonen har positiv betydning, ikke minst for dagens kvinner, som både ønsker en spennende jobb og mulighet til et godt familieliv. Kvinneandelen dommere % kvinner ukersfrist blir holdt i Åtte av ti saker I saker der tiltalte sitter i varetekt eller var under 18 år på gjerningstidspunktet, skal retten behandle saken innen seks uker. I nesten 8 av 10 saker ble denne fristen overholdt i Ca. 60 prosent av sakene med fristoverskridelse har strafferamme over seks år. Dette er ofte saker med flere tiltalte, og saker som blir omberammet. Det har vært en økning i andelen fristoverskridelser de siste årene. Antall fristsaker Saker over fristen Mer enn 15 dager % 10% % 9% % 5% % 8% % 15% Inkl. dommer fullm. 1. januar 2008 gikk startskuddet for den nye tvisteloven. Tingrettens medarbeidere har forberedt seg i lang tid. Allerede i 2006 startet Oslo tingrett forberedelsene til den nye tvisteloven, som trådte i kraft 1. januar Loven legger opp til en mer effektiv og ressursbesparende prosess, og innebærer endringer og omstillinger fra det tradisjonelle arbeidet med tvistesaker. Derfor har flere, både i tingretten, andre domstoler og i Domstoladministrasjonen, arbeidet lenge med å planlegge opplæring og rutineendringer, både for dommere og saksbehandlere. Dialog og informasjon En god dialog mellom dommere og advokater har stått sentralt i forberedelsesfasen, for å skape en felles forståelse for hvordan loven skal praktiseres. En egen tvistelovsgruppe i tingretten har arbeidet med eksterne retningslinjer for allmennprosessen. Disse ble gjenstand for en omfattende høring i alle avdelinger i tingretten og i Advokatforeningen, Oslo krets. Det er laget en folder som skal sendes prosessfullmektigene i alle aktuelle saker i forbindelse med pålegg om tilsvar. -Tingretten arrangerte også et møte med Advokatforeningens medlemmer om de nye retningslinjene. Interessen var så stor at møtet ble fulltegnet i løpet av få timer, forteller Torkjel Nesheim, som er medlem av tvistelovsgruppa. God plattform Høsten 2007 ble det avsatt to opplæringsdager for alle domstolsansatte med orientering og opplæring i den nye loven. I tingretten ble det også gjennomført et heldagsseminar før jul på Det norske Teateret. I tillegg har avdelingene avholdt lunsjmøter om ulike temaer i den nye loven. Det planlegges en studiedag til for alle dommere etter at loven har fått virke en stund, og i april blir det arrangert fagdag i samarbeid med Advokatforeningen, forteller Nesheim. Samlet gir disse tiltakene en god plattform for både dommere og saksbehandlere, mener han. Spente på nye frister Den nye tvisteloven setter strenge krav til hurtigere saksflyt og raskere saksbehandlingstid: Alle saker etter allmennprosessen skal behandles innen seks måneder. For såkalte småkravssaker, der tvistesummen er under kroner, skal fristen satt til tre måneder. Den gjennomsnittlige behandlingstiden for tvistesaker var i 2007 på 210 dager. - Vi er selvsagt spente på om vi klarer å innfri kravene fra dag én. Tvistelovsgruppa har utarbeidet interne retningslinjer som skal bidra til nettopp dette. Men vi må ikke slutte å lete etter nye grep for å bli mer fleksible og effektive, samtidig som rettssikkerheten ivaretas, poengterer Nesheim. Han peker også på at tingretten allerede for et år siden tjuvstartet på småkravsprosssen, og har rukket å høste nyttige erfaringer her. En ønsket reform Nesheim understreker at tvisteloven er en viktig reform som byr på både muligheter og utfordringer. - Brukerfokuset er styrket. Blant annet settes tak på sakskostnadene i mange saker, og proporsjonalitetsprinsippet trer vesentlig sterkere fram enn i tvistemålsloven. Terskelen for å ta saker til retten blir dermed lavere. Retten får også et klarere ansvar for å skjære til saken og drive aktiv saksstyring. Dette blir en spennende utfordring for dommerne, og det krever også en god dialog med partene, sier Nesheim. 8 9

6 arbeidsrettssaker PÅ RETUR Rettsmekling - kommet for å bli Den nye tvisteloven heter lov om mekling og rettergang i sivile tvister, og løfter fram mekling som en sentral oppgave for domstolene. Oslo tingrett startet riktignok med rettsmekling allerede i 1999, og har dermed rukket å høste solid erfaring med denne alternative måten å løse tvister på. Rettsmekling er blitt en viktig del av arbeidet som dommer i Oslo tingrett, bekrefter konstituert tingrettsdommer Irene Utgaard Aasen. - For mange av oss som jobber i domstolen, er rettsmekling også en svært kjærkommen arbeidsform. Som meklere kan vi bidra til en helt annen kommunikasjon og samhandling mellom partene, enn vi kan som dommere. I tillegg er det raskere og rimeligere, noe som også gir større handlingsrom for løsning, sier hun. Fokus på partene Meklingsarbeidet kan starte med en gang en sak kommer inn. Saksforberedende dommer tar allerede da stilling til om det skal sendes ut tilbud om rettsmekling. Hvis partene er interesserte, blir saken berammet bare få uker etter at tilsvar er kommet inn. Saken er da gjerne ca en måned gammel. Som mekler forbereder Irene Utgaard Aasen seg godt. Alle prosesskrift og bilag blir lest på forhånd rett før meklingsmøtet. I tillegg har hun en telefonsamtale med prosessfullmektigene, der hun tar opp uavklarte temaer. I meklingsmøtet behøver ikke prosessfullmektigene å presentere saken, bortsett fra en helt kort innledning. - Som mekler kan jeg dermed starte med å ha fokus på partene. Det er partene jeg primært henvender meg til og snakker med. Det er tross alt partenes tvist, poengterer hun. Fungerer som filter Ofte oppnås den beste kontakten og informasjonsutvekslingen ved at partene sitter hver for seg i såkalte separatmøter. Kommunikasjonen mellom partene blir mer indirekte. - Dette kan ofte være helt nødvendig, og må ses i lys av at partene nettopp ikke har klart å kommunisere direkte på en måte som har løst konflikten. Det blir ofte enklere når jeg som mekler fungerer som et filter for frustrasjon og aggresjon overfor motparten, sier Utgaard Aasen. Mekleren får på denne måten partene over på sakens kjerne, og partene får utløp for de mindre konstruktive sider ved saken. - Ofte kommer partene fram med ny informasjon Rettsmeklingsstatistikk for Oslo tingrett Antall avgjorte tvistemålssaker Antall meklinger Meklinger i prosent av antall avgjorte 11% 14% 17% 19% 18% Antall forlik Forlik i prosent av antall meklinger 72% 73% 81% 74% 74% Senere inngåtte forlik 45 Total forliksprosent 85% Kst. tingrettsdommer Irene Utgaard Aasen er medlem av tingrettens meklergruppe. som viser seg å være viktig for menneskene i konflikten. Her handler det om å hjelpe partene til å se hele bildet. En klar fordel ved rettsmekling er at man kan finne mellomløsninger, eller helt andre løsninger enn det partene kan oppnå ved alminnelig domstolsbehandling, sier Irene Utgaard Aasen. Business as usual Tingrettsdommere mekler innenfor nesten alle saksområder. Men noen saksområder er spesielt godt egnet for rettsmekling. Entreprisesaker egner seg for eksempel fordi de ofte er faktumbaserte, og fordi partene ønsker å fortsette business as usual. En dom med en vinner og en taper er sjelden det beste utgangspunktet for et fortsatt samarbeid. Partene er derfor svært løsningsorienterte i disse sakene. Arbeidsrettssaker finner også ofte sin løsning gjennom mekling. - Innen arbeidsrett står stillingsvernet meget sterkt som prinsipp. Selv om en arbeidstaker har en god sak, rettslig sett, ønsker han sjelden å fortsette hos en arbeidsgiver hvor han er direkte uønsket. Rettsmekling gir rom for alternative løsninger. Antallet arbeidsrettssaker er halvert på fem år Arbeidsrettssaker I 2002 kom det inn 360 nye saker. I 2007 var tallet sunket til 182. Det er en halvering av antall saker. Utviklingen antas å ha sammenheng med utviklingen på arbeidsmarkedet: Når markedet er godt, er terskelen høyere for å gå til søksmål. I arbeidsrettssakene er det flere forlik enn i tvistemål generelt. Arbeidsgiver og arbeidstaker har ofte en felles interesse av å komme fram til forlik. De fleste forlik innebærer at arbeidsforholdet avsluttes, og at arbeidstaker får en økonomisk kompensasjon STORT BEHOV FOR VITNESTØTTER I fjor fikk over 1000 vitner hjelp og informasjon av vitnestøtter i Oslo tingrett. Trygge vitner er gode vitner, som legger grunnlaget for en riktig avgjørelse. I Oslo tingrett kan alle vitner som ønsker det, få den hjelpen de trenger før de skal i vitneboksen. Vitnestøttekontoret ligger sentralt i tinghusets 2. etasje, og det er vanligvis to til fire vitnestøtter tilstede hver dag. Vitnestøttene er frivillige fra Røde Kors, og har gjennomgått grundig opplæring. Prosjektet startet som en prøveordning i 2005 og ble gjort permanent i Det har vært en betydelig økning både i antallet vitnestøtter og personer som har fått hjelp til å vitne i disse årene. Antall vitner som fikk vitnestøtte Antallet økter med vitnestøtte i tinghuset

7 Flere saker trenger tolk Konfliktløsning i familiesaker Illustrasjonsfoto. I 2007 ble det innkalt tolk i 2834 saker. Det tilsvarer 23 prosent av alle saker. Dette er en økning på 36 prosent fra i fjor, da det ble benyttet tolk i 2085 saker. Behovet for tolk er størst i ENE- og MED-sakene, men også betydelig i de sivile sakene: Antall avgjorte Med tolk Prosent Enedommersaker Meddommersaker Sivile saker Totalt Oslo tingrett står for nær halvparten (49 prosent) av all tolkebruk på landsbasis. Økte kostnader Kostnadene til tolker beløp seg til 16,2 millioner kroner i Dette er en økning på hele 57 prosent fra 2006, da det påløp 10,3 millioner kroner til tolkebruken. Økningen skyldes trolig flere faktorer, som oppjustert godtgjøring til tolker, flere saker med tolk og flere tolker i enkelte saker. Også i 2007 har Oslo tingrett hatt ansvar for ajourhold av domstolenes landsdekkende tolkeregister. Arabisk og engelsk mest tolket I alt ble det tolket på 46 ulike språk i Oslo tingrett i fjor. Arabisk var det mest brukte tolkespråket, fulgt av engelsk og polsk: Språk MED-saker Arabisk 15 % 16 % 14 % Engelsk 12 % 12 % 14 % Somali 10 % 7 % 8% Urdu 8 % 7 % 4 % Kurdisk/kurmandji/ sorani/badini 7 % 7 % 7 % Vietnamesisk 6 % 3 % 4 % Tamilsk 5 % 3 % 4 % Polsk 5 % 9 % 8 % Spansk 4 % 2 % 3 % Fransk 3 % 3 % 2 % Tysk 3 % 2 % Tyrkisk 3 % 4 % Russisk - 2% 5% Persisk - 1% 2% Rumensk - - 2% Litauisk - 1% 2% Nederlandsk 3% 1% 1% Albansk 1% 2% - Andre språk 21% 18% 14% Totalt antall språk Besøk fra inn- og utland Oslo tingrett har hatt flere besøk fra Japan i forbindelse med at landet innfører meddommer-ordning neste år. Også en kinesisk delegasjon gjestet tingretten, og fulgte blant annet en meddomsrettssak. Finlands justisminister besøkte domstolen for å orienteres om saker etter barneloven. Flere grupper fra NAV Oslo/Akershus har besøkt Oslo tingrett for å følge meddomsrettssaker med tegntolker, for å bidra til å kvalitetssikre dette tolkearbeidet i retten. Over 200 skoleklasser har fulgt rettssaker i tingretten, og mange har også fått omvisning i tinghuset. I saker som gjelder barn, kan konfliktnivået bli høyt. Mekling med hjelp fra sakkyndige gjør det lettere for foreldre å finne fram til gode løsninger. Foreldreansvar, fast bosted og samværsordninger; tallet på saker som gjelder barn og familie er i sterk vekst. Ofte er konfliktnivået mellom foreldre høyt eller fastlåst etter et samlivsbrudd. Tilliten til motpartens omsorgsevne kan være liten, og hos noen kan selve parkonflikten føre til at barnets beste skyves i bakgrunnen. I Oslo tingrett benytter dommerne en modell for konfliktløsning som innebærer aktiv bruk av sakkyndige underveis i saksgangen. - Den gir rom for mekling og utprøving av ulike løsningsalternativer over en lengre periode, sier tingrettsdommer Maiken Reehorst, som er engasjert i dette arbeidet. Prøveperioder Når stevning og tilsvar er kommet inn, berammer dommeren et saksforberedende møte med partene og en sakkyndig. På dette møtet drøfter man seg gjerne fram til en ordning som skal gjelde i en prøveperiode, for eksempel i tre måneder. Den sakkyndige bruker perioden til å observere samspill og snakke med de ulike familiemedlemmene. Etter barneloven skal også barn over sju år høres. Jo eldre barnet er, jo mer vekt skal det legges på barnets ønsker. Deretter møtes partene på nytt sammen med dommeren og den sakkyndige, og utveksler erfaringer. - Noen ganger trenger partene flere møter før man finner fram til en løsning som fungerer. Det handler ofte om å trygge foreldrene på den andres omsorgsevner. Hvis den sakkyndige etter observasjoner sier at dette går bra, har det ofte en beroligende virkning, sier Reehorst. Langsiktig perspektiv Målet med denne konliktløsningsmodellen er å finne fram til løsninger som først og fremst er til barnets beste. Det er som oftest til barnets beste at partene kommer fram til en løsning som også oppleves som god for foreldrene. - Dette er ofte en modningsprosess med samtaler og veiledning, som innebærer at det kan ta lang tid å komme fram til en avtale. Men det gir også et godt utgangspunktet for at avtalen blir etterlevd, slik at saken ikke kommer tilbake til domstolen igjen, sier Maiken Reehorst. I noen saker blir imidlertid ikke foreldrene enige, og da går saken videre til hovedforhandling og dom på tradisjonelt vis. Ikke alle saker egner seg like godt for denne konfliktløsningsmodellen. Det gjelder blant annet når en eller begge foreldrene sliter med rus- eller voldsproblematikk, eller psykiatriske problemer av en viss størrelse. Utfordringer Oslo er en flerkulturell by, og i svært mange av domstolens saker brukes tolk. Både språklige forskjeller og ulike kulturelle uttrykk og verdier kan by på utfordringer for alle parter. Andre ganger kan prosessen mot et forlik stoppe opp fordi gamle konflikter mellom foreldrene ulmer opp. Vi opplever også saker med underliggende konflikter, som handler om helt andre ting enn barnet. Da er det dommerens ansvar å skjære gjennom, og få kommunikasjonen på rett spor, sier Reehorst. Familiesaker Innkomne

8 Ja takk til dommeretikk Med fullmakt til å dømme Arbeidet med å lage egne etiske regler for dommere er snart i havn. Oslo tingrett har deltatt aktivt i prosessen. En dommerfullmektig gjør tilnærmet samme jobb som en embetsdommer. - En unik sjanse til å prøve ut en spennende jobb tidlig i karrieren, mener Helen Andenæs Sekulic. For et par år siden tok Tilsynsutvalget for dommere initiativ til å utvikle nasjonale etiske regler for dommere. Domstoladministrasjonen opprettet en arbeidsgruppe, som avga innstilling sommeren Et omfattende forslag ble sendt på høring til alle landets domstoler, og skal sluttbehandles av Domstoladministrasjonen i I høringssvaret tar tingretten til orde for å gjøre reglene mindre detaljerte. - Må stilles krav I Oslo tingrett er det bred forståelse for at det er behov for skriftlige etiske regler for dommere, sier sorenskriver Geir Engebretsen: - Dommere treffer avgjørelser av stor betydning for individer og for samfunnet. Våre avgjørelser griper ofte direkte inn i enkeltmenneskers liv, og de kan gjennomføres ved bruk av samfunnets tvangsmakt. Tilsynsutvalget for dommere Tilsynsutvalget for dommere startet i 2003 og behandler klager på dommere. Utvalget treffer disiplinærvedtak hvis en dommer opptrer i strid med god dommerskikk. I perioden 2004 til 2007 kom det i snitt inn 110 klager årlig til utvalget. Det ble gitt kritikk i 7 prosent av sakene. I samme periode ble det gitt kritikk til 5 dommere i Oslo tingrett. Det tilsvarer 17 prosent av det totale antallet reaksjoner. Les mer om Tilsynsutvalget for dommere på Derfor er det viktig at dommerarbeidet undergis innsyn, og at det stilles krav til yrkesetikk. Tilliten til domstolene er høy, og et etisk regelverk vil bidra til å styrke den ytterligere, tror Engebretsen. God dommerskikk Dagens lovverk inneholder kun helt generelle bestemmelser om yrkesetikk for dommere. Det eksisterer også en felles oppfatning om hva som anses for god dommerskikk. Men en del avgjørelser i Tilsynsutvalget for dommere illustrerer at det alltid vil være grensetilfeller, påpeker Engebretsen. - Med skrevne regler blir det lettere for publikum å vite hvilke yrkesetiske krav som stilles til dommerne. Det vil også gi større grad av forutsigbarhet rundt vurderingen av hva som er god dommeratferd. Tar kritikken alvorlig Oslo tingrett er landets største domstol, og står ansvarlig for omlag en femtedel av alle rettsavgjørelser i førsteinstansdomstolene. En tilsvarende andel av klagene på dommere gjelder medarbeidere i denne domstolen. I de årene Tilsynsutvalget har eksistert, er det til sammen fem saker som har endt med kritikk av tingrettsdommere i Oslo. - Det er ikke et høyt tall. Men vi må uansett ta enhver kritikkverdig dommeratferd på alvor, understreker han. Derfor er han glad for at så mange dommere har engasjert seg i diskusjonen om de etiske reglene. Det har også vært god oppslutning om etikk-utviklende kompetansetiltak. I 2007 gjestet blant annet en svensk dramagruppe (Vardagens dramatikk) Oslo tingrett med en interaktiv forestilling som berørte viktige dommeretiske spørsmål og dilemmaer. Dommerfullmektigstillingen er en opplæringsstilling. Men med alminnelig fullmakt kan dommerfullmektigen lede hovedforhandling og avsi dom, på linje med enhver tingrettsdommer. Den viktigste forskjellen er at fullmektigen ikke kan behandle straffesaker med strafferamme over seks år. Unik ordning Ordningen med dommerfullmektiger er ganske unik for Norge. Mange utlendinger tror knapt det er mulig at man i prinsippet kan gå rett fra studier og arbeide som dommer med selvstendig ansvar for saker. De fleste har likevel noen års arbeidserfaring før de begynner. Stillingen er vanligvis begrenset til to år, men kan forlenges til tre. En spesialordning for Oslo tingrett gjør det mulig å ansette personer som har vært dommerfullmektig andre steder. De omlag 30 dommerfullmektigene i Oslo har dermed noe lenger domstolserfaring enn kollegene i landet for øvrig. Vidt spekter av saker 36 år gamle Helen Andenæs Sekulic kom til Oslo tingrett etter halvannet år i Drammen tingrett. Hun har også arbeidet som advokatfullmektig og advokat i til sammen fem år. - Som dommerfullmektig får jeg muligheten til å behandle et vidt spekter av saker. Jeg møter hele tiden nye mennesker med ulik bakgrunn, og er med på å avgjøre viktige ting i folks liv. Jeg får gleden av å jobbe i et levende hus som koker og bobler av aktivitet, sammen med hyggelige og kunnskapsrike kolleger, sier hun. Trebarnsmoren setter også pris på en noenlunde fast arbeidstid. Det siste året har hun arbeidet i en avdeling som kun behandler bare sivile saker. - Det er en dynamisk arbeidsform her som jeg trives godt med. Vi berammer tett, og setter av kort tid til domsskriving. Man kan bli litt nervøs av å se kalenderen full av røde dager. Men alle stiller opp for hverandre, og det løser seg alltid, smiler hun. Selv om hun kan savne straffesakene, oppveies det av stadig nye prosessuelle problemstillinger, og en sterk satsing på rettsmekling i avdelingen. - Jeg opplever meklerrollen som mer krevende enn å lede en hovedforhandling. Når du lykkes, er det kjempegøy. Når det ikke går den veien du håpet eller trodde, er det lett å ta det personlig. Et tveegget sverd altså. Uansett tror jeg alle kan ha godt av å prøve seg som meklere. Du kommer nærmere partene, og du må bruke helt andre sider av deg selv. Balansegang Som rettens administrator forventes det at man kan være litt bestemt og skjære gjennom. Helen Andenæs Sekulic har aldri opplevd at partene har manglet respekt, fordi hun ikke er en gråhåret embetsdommer. - Jeg ønsker å være imøtekommende og lyttende overfor det partene har å si. Samtidig har jeg ansvar for å hindre at det sklir ut. Det er en balansegang, på linje med så mye annet. Du må også sette sluttstrek for når saken er godt nok forberedt, eller dommen er godt nok skrevet, slik at du kan komme videre. Hun tror dommerfullmektiger jevnt over gjør en god jobb for domstolene. - Mange er nok redde for å gjøre feil, og legger mye arbeid i sine dommer og kjennelser. Den som blir tildelt ansvar, vil jo gjerne vise seg tilliten verdig. Dessuten kan vi alltids konsultere kolleger hvis vi er i tvil, avslutter hun

9 Tingretten i media Mye drama på Rettens dag Rettsmøter og avgjørelser fra Oslo tingrett blir daglig omtalt i media. Her er et utvalg av noen omtalte saker i I mars ble en ung mann dømt til ti års fengsel for å ha stukket ned en annen mann på utestedet Rubber Chicken. I april ble en mann dømt til tvungent psykisk helsevern for å ha drept en lege på Centrumsklinikken i Oslo. Den drapssaken som skapte de største overskriftene dette året, var imidlertid den såkalte trippeldrapssaken på Kaldbakken. Her ble gjerningsmannen i desember dømt til 21 års fengsel for forsettlig å ha drept sine tre søstre på en bestialsk måte. En søndag kveld i august 2006 ble to personer skutt på Aker Brygge. Omtrent ett år senere ble en 27 år gammel mann dømt til seks års fengsel. Domfelte tilhører den såkalte B-gjengen. 14 personer sto tiltalt i Wonderboy-saken, norgeshistoriens største hasjsak, som fikk navn etter hovedmannen Danny Bungard. Også David Toska var tiltalt i denne saken. Han ble dømt til 20 års fengsel som en samlestraff med Nokas-dommen og en rekke andre forhold. Økonomisk kriminalitet preget også nyhetsbildet dette året. I oktober ble Frank Murud dømt til sju års fengsel for korrupsjon, grov utroskap og dokumentforfalskning. Han ble blant annet funnet skyldig i å ha tappet det kommunale selskapet Undervisningsbygg for nesten 90 millioner kroner gjennom fiktiv fakturering. Ytterligere en korrupsjonssak preget nyhetsbildet mot slutten av året: I desember fikk psykolog John G. Sandstrøm og psykiater Pål H. Herlofsen sin dom for å ha jukset med legeerklæringer. Dommen lød på to og et halvt år. Ulike etterforskningsskritt og ikke minst fengslingsmøter får ofte stor oppmerksomhet fra media. I mai gikk politiet til en storstilt aksjon mot gjengmiljøet i Oslo, og fremstilte elleve personer for varetektsfengsling. Så nær som alle hadde tilknytning til én familie, og siktelsen gjaldt blant annet hvitvasking av penger i Brasil. Bare en uke senere kom Operasjon gatejenter, rettet mot det bulgarske prostitusjonsmiljøet i Oslo. Også her ble elleve siktede varetektsfengslet. I januar ble det avsagt dom i en sak som handlet om hvorvidt tomtefesteloven er i strid med Grunnloven. Tingretten mente den var det, og ga grunneierne medhold. Saken ble regnet som så spesiell at den sammen med to andre tingrettsdommer ble brakt direkte inn for Høyesterett. I februar startet den første Nordsjødykkersaken. Fire personer saksøkte Staten for helseskader påført i oljevirksomhetens tidlige fase. Tre av saksøkerne ble tilkjent erstatning på flere millioner kroner. Flere organisasjoner gikk i 2007 til sak for å få opphevet bystyrets vedtak om å legge den amerikanske ambassaden til Husebyskogen. Saksøkerne tapte saken, fordi retten ikke fant feil eller mangler ved saksbehandlingen. I september vant Ada Sofie Austegard fram med et søksmål mot Justisdepartementet. Austegard er mor til Stine Sofie, som ble voldtatt og drept i mai Kriminalomsorgen hadde avvist en klage fra Austegard på permisjoner som ble gitt til domfelte i Baneheia-saken, men retten fant vedtaket ugyldig mennesker trosset et surt høstvær for å delta på Rettens dag i Oslo 27. oktober; et fellesarrangement mellom Oslo tingrett, Oslo byfogdembete, Borgarting lagmannsrett og Høyesterett. Rollespill og debatter var populære poster på et fullspekket program, som så ut til å treffe både yngre og eldre. Målet var å gi publikum et levende inntrykk av det som foregår på innsiden av rettsbygningene i Oslo. Spilleglede De fire domstolene som holder til i Oslo, ligger kun et steinkast eller to fra hverandre. I Høyesterett holdt høyesterettsjustitiarius Tore Schei foredrag om domstolens virksomhet. Borgarting lagmannsrett bød blant annet på jurysak om narkotikasmugling, foredrag om DNA-beviset og en paneldebatt om utmåling av straff. I tinghuset fikk man smakebiter på både fengsling, straffesak, sivile tvister, skilsmisseoppgjør, rettsmekling og vigsler/partnerskap. Mange var nysgjerrige på hvordan en varetektsfengsling foregår, og medarbeidere i tingretten spilte rollespillet to ganger for fullsatt sal. Rettspolitiske debatter sto også på agendaen; om grensene mellom privatlivets fred og ytringsfriheten, og om strafferabatt ved tilståelse og samarbeid med politiet. Europeisk dag Europarådet har arbeidet i flere år med å etablere en European Day of Civil Justice der flest mulige aktører i den sivile rettspleie og strafferettspleien deltar. Hensikten er å fremme forståelsen for hvordan rettsapparatet fungerer, og å åpne domstolene mot borgerne. Vi er glade for å ha fulgt opp dette initiativet gjennom et felles arrangement med samtlige domstoler i Oslo, sier Weseth, som var leder for arrangementskomitéen. (Foto: Britt Myhrvold.) Rollespill om vold i drosjekø: Et vitne forteller om sine opplevelser en sen kveld på byen. Arne Johannessen (Politiets fellesforbund), Ada Sofie Austegard (Stine Sofie Stiftelsen), forvarer Arne Gunnar Aas og tingrettsdommer Kim Heger i diskusjon om strafferabatt ved tilståelse

10 De ansatte i Oslo tingrett Stein Nilsen mønstrer av Arnhild Olsen ny direktør Etter 16 år som administrativ leder for Oslo tingrett, går Stein Nilsen av. En ettertrykkelig markering ble holdt i tinghusets kantine, der både domstolsledere og andre takket ham behørig av. Nilsen går over i en engasjementsstilling for Domstoladministrasjonen. Der skal han blant annet arbeide med å videreutvikle ressursfordelingsmodellen for domstolene og berede grunnen for elektronisk dokumentutveksling i sivile saker. Nilsen har i alle år vært kjent som en iherdig forkjemper for bedre ITverktøy i domstolene. Sykefraværet går ned Det totale sykefraværet har gått gradvis ned de siste årene, fra 6,86 prosent i 2005 til 6,81 prosent i 2006 og 6,5 prosent i Det egenmeldte fraværet har hatt en jevn nedadgående tendens siden 2003, da det var oppe i 1,70 prosent. I 2006 utgjorde det egenmeldte fraværet 1,28 prosent, og gikk ytterligere ned til 1,1 prosent i Tingretten har arbeidet målrettet for å redusere sykefraværet ytterligere. 1. mars 2008 tok Arnhild Olsen plass i Oslo tingretts direktørstol. Hun har solid kunnskap og erfaring fra domstolsverdenen, etter over åtte år som administrasjonssjef i Nedre Romerike tingrett. Arnhild Olsen er utdannet lærer og bedriftsøkonom. 44-åringen har tidligere også arbeidet for Skedsmo kommune, Sosial- og helsedepartementet og Statskonsult. Følger opp arbeidsmiljøundersøkelsen I 2006 gjennomførte tingretten en omfattende arbeidsmiljøundersøkelse. Den viste at tingrettens medarbeidere stort sett trives godt på arbeidsplassen. Men rapporten pekte også på noen forbedringsområder. I 2007 har man fulgt opp undersøkelsen, blant annet gjennom følgende tiltak: Avdelingsvise seminarer Seminar om kommunikasjon, samarbeid og endringsberedskap Trimrom, mensendiec- og aerobictrening PC-basert treningsprogram mot belastningslidelser Etasjefester Andre sosiale arrangementer Tingretten ble tildelt lønnsmidler for 96 dommere/ dommerfullmektiger i 2007 (inkludert ekstraordinær bemanning til sivilsaksarbeidet). Bevilgingen dekker også lønn til 85 saksbehandlerårsverk og 20 årsverk tilsluttet fellestjenestene i Oslo tinghus. I løpet av året er 38 personer tilsatt i faste og midlertidige stillinger. 31 medarbeidere har avsluttet sitt arbeidsforhold ved domstolen. Nyansatte i 2007 Dommere: Wenche Elizabeth Arntzen, Irene Utgaard Aasen (konst.), Torhild Margrethe Brende, Maiken Rossbach Reehorst, Njaal Sæveraas, Ina Strømstad, Per Fleisje, Anne Margrethe Lund. Dommerfullmektiger: Helene Elness, Tor Henning Knudsen, Ole Andreas Uttberg, Anders Matheson Hegna, Helen A. Sekulic, Kyrre Grimstad, Kathrine Tonstad, Anders Stenbrenden, Erik Wold, Kim Holst- Larsen, Stine Laier Nybø, Ingrid Wormeland Salte, Jon Fors-Skjæveland, Hans Röer Borge, Helge Lundestad, Ida Sletsjøe, Kjersti Buun Nygaard, Hanne Sofie Bjelland, Selma Ilyas. Saksbehandlere: Kjartan Sorte, Wenche Sanstøl, Lise Kristensen, Håkon Vogt, Henning Olsen, Robert Grottfors, Cecilie Nielstuen, Ghazala Amir Khan, Bente Monsrud, Lars Erik Gjein, Lisbeth Tuominen, Anne Nesse, Trygve Bang, Mona Holtedahl, Line Molstad, Trine Førrisdal, Einar Holaker, Elin Krogstad, Lin Shangyou. Sluttet i 2007 Dommere: Ingeborg Webster Dommerfullmektiger: Margrethe Meder, Kjersti Buun Nygaard, Hans Röer Borge, Thore Eithun Helland, Helge Lundestad, Ragnar Lindefjeld, Erlend Malvik Moen, Kristin Holberg, Øyvind Jenssen, Jon Fors-Skjæveland, Stine Andreassen, Aslak Førde, Jan Erik Sverre, Hans-Christian Ingebrigtsen, Tor Henning Knudsen. Saksbehandlere: Helge Moe Fredriksen, Elisabeth Frank Sandall, Benedikte Høivik, Inger Østbraaten, Kjartan Sorte, Torbjørg Betten, Lise Kristensen, Grethe Ofstad, Niklas Andersson, Lilly Eikeland Wedøe, Vivian Berg, Marianne Hasselberg, Marianne Granerud Nilsen, Nina Bøe Langvik, Camilla Almvik. Permisjoner Fødselspermisjon: Dommerfullmektiger: Kristin Bromander, Michael Aasheim, Ingrid Wormeland Salte. Saksbehandlere: Janne Beate Møgster, Cecilie Korseth, Hilde Bramer, Aina Stenby, Christine Sørensen Nyman. Studiepermisjon: Dommere: Knut Kleppestø, Leif Robberstad, Ruth Anker Høyer, Ingunn Aarbakke, Helge Monstad. Andre permisjoner: Dommere: Heidi Heggdal, Wenche Gjelsten. Dommerfullmektiger: Leif Petter Trannum, Stine Andreassen

11 OSLO TINGRETT Postboks 8023 Dep., 0030 Oslo C.J. Hambros plass 4, 0164 Oslo Telefon Trykk: Fokus Trykk, Oslo Design: Inger M. Nergaard