OSLO TINGRETT Å R S M E L D I N G

Transkript

1 OSLO TINGRETT Å R S M E L D I N G

2 I N N H O L D Rett på sak...side 3 Saksavviklingen side 4 Ett år med ny tvistelov...side 6 Konflikter om barn...side 8 Rettsmekling...side 10 Utlendingssaker...side 11 Arbeidsrettssaker...side 11 Vitnestøtter...side 11 Norges første krigsforbrytersak...side 12 Store saker i side 14 Bedre dialog om fristsakene...side 16 Narkotikaprogram...side 17 Bruk av tolk...side 18 Trygg på jobb...side 19 Kvinner i domstolen...side 20 Trådløst nettverk...side 20 Videokonferanse...side 20 En domstol i endring...side 21 Sykefravær...side 22 Domstolenes første HR-leder...side 22 Ansatte i Oslo tingrett...side 23 Utgitt av Oslo tingrett Redaktør: Irene Ramm Forsidebilde: Tingrettsdommer Torjus Gard. (Foto: Erlend Aas, Scanpix.) 2

3 RETT PÅ SAK Av sorenskriver Geir Engebretsen Oslo tingrett har lenge arbeidet for å redusere den gjennomsnittlige saksbehandlingstiden for de sivile tvistene til 180 dager. Dette er målsettingen Stortinget har satt for norske tingretter. I en stor by som Oslo, med mange og kompliserte tvistesaker, har det vært en krevende oppgave å oppnå dette. I 2008 klarte vi det. For første gang i historien oppfyller landets største domstol alle målsettingene for saksbehandlingstid. Dette har skjedd gjennom iherdig og målrettet innsats hos alle ansatte. Vil brukerne våre merke noen forskjell? For alle som kommer til en domstol med konflikten sin, spiller det stor rolle hvor lang tid de må vente på en avgjørelse. Kort behandlingstid er et tegn på godt arbeid og en velfungerende domstol. Når vi nå har kortet ned behandlingstiden med over tre måneder i gjennomsnitt, sparer vi brukerne våre for en belastende ventetid og de ekstrautgiftene en lang saksforberedelse gjerne medfører. Oslo tingrett behandler hvert år omkring saker. I hver eneste av dem er vi opptatt av å gjøre en god jobb. Høy kvalitet på alt vi gjør er avgjørende for at publikum skal ha tillit til domstolen. Riktige avgjørelser og rask behandling er viktig for alle. Men også det å behandle alle brukerne på en god måte, er et mål for Oslo tingrett. Alle som kommer til tingretten, enten det er parter, vitner eller advokater, skal bli møtt på en god måte, og få en saklig og rettferdig rettergang var det året vi fikk en reform av behandlingsmåten for sivile saker. Den nye tvisteloven trådte i kraft i januar Det er 80 år siden forrige store lovreform på dette området! Den nye loven gir domstolen og dommerne nye oppgaver og nytt ansvar. Aktiv og domstolstyrt sivilprosess skal gi en bedre og rimeligere behandling av de sivile sakene. Domstolen har fått et ansvar for å se til at omfanget og kostnadene ved domstolsprosessen står i et rimelig forhold til det tvisten gjelder. En spesiell nyskapning er småkravsprosessen, som gjør det billigere og enklere å bringe tvister på mindre beløp inn for domstolen. Oslo tingrett regner med å behandle omkring 300 slike saker i året. Dette skal skje på en rask og rimelig måte, uten at det går på akkord med kvaliteten. Oslo tingrett arbeider i et flerkulturelt samfunn. Omkring hver fjerde Oslo-borger har minoritetsbakgrunn. Da er det ikke så uventet at domstolen har tolk i omtrent hver fjerde sak, og at vi hvert år tolker på ulike språk. Rettssikkerheten er avhengig av at dette tolkearbeidet utføres på en god måte. Dette dreier seg om kvalitetsarbeid i hverdagen!

4 Saksavviklingen 2008: Endelig i mål For første gang på mange år oppfyller Oslo tingrett tidsfristene for både straffesaker og sivile saker på henholdsvis tre og seks måneder. Straffesaker med meddommere I 2008 kom det inn 2730 meddomsrettssaker til Oslo tingrett. Det er 11 prosent færre enn året før (3027 saker), og det laveste tallet på innkomne saker siden Antallet avgjorte saker gikk kun ned med én prosent, fra 2913 saker i 2007 til 2889 saker i Ved utgangen av 2008 sto 551 saker på vent for behandling. Dette er en reduksjon på 30 prosent (168 saker) fra året før, og er den laveste beholdningen på 15 år. Til sammenlikning hadde tingretten over 2100 saker i beholdning ved utgangen av Av meddomsrettssakene er ca 870 foreleggssaker. Her velger siktede ofte å vedta forelegget dagen før eller samme dag som saken skal behandles. Det ble avsagt dom i 370 foreleggssaker i 2008, dvs. i ca. 34 prosent av de innkomne foreleggssakene. Tingretten har gjennom flere år arbeidet systematisk for å holde behandlingstidene nede. I 2008 tok meddomsrettssaker i gjennomsnitt 87 dager fra de kom inn til de var sluttbehandlet. Dette er seks dager mer enn året før. Stortingets tidsfrist er på 90 dager, og tingretten har overholdt denne siden Enedommersaker Enedommersakene avgjøres av kun én tingrettsdommer, og altså ingen meddommere. Denne kategorien omfatter bl.a. ulike etterforskningsskritt (ransaking, pågripelse, telefonavlytting mv.), forsvareroppnevninger, fengslinger, besøksforbud og førerkortbeslag. En annen stor saksgruppe er pådømmelser i tilståelsessaker. Det kom inn 8018 enedommersaker i 2008; en økning på 585 saker fra året før. Av disse var 2741 fengslingsbegjæringer. De fordelte seg på 1071 nye fengslinger (7 prosent flere enn året før) og 1643 fengslingsforlengelser. I tillegg var det 1544 tilståelsessaker, 480 saker om besøksforbud, 349 om førerkortbeslag, 2054 oppnevnelser av forsvarer/ bistandsadvokat og 197 saker om ransaking. De øvrige 685 er kategorisert som andre. For enedommersakene var den gjennomsnittlige behandlingstiden i 2008 på 14 dager; én dag mer enn i I disse sakene er det spesielt viktig med kort behandlingstid. Meddomsrettssaker Enedommersaker Beholdning Innkommet Avgjorte Beholdning Innkommet Avgjorte

5 Sivile saker For første gang i nyere tid er Oslo tingrett i mål med en saksbehandlingstid på 180 dager for sivile saker. Dette er 17 prosent raskere enn året før, da det i gjennomsnitt tok 210 dager fra en sak kom inn, til den ble avgjort. Oslo tingrett oppfyller dermed tidsfristen som den nye tvisteloven setter om seks måneders behandlingstid. Det ble anlagt 2136 sivile søksmål for Oslo tingrett i Det er en reduksjon på 12 prosent fra året før (2401 saker). Tingretten avgjorde 2315 tvister i 2008, som både er flere enn det kom inn og flere enn året før. Det førte til at beholdningen minket med 11 prosent, fra 1523 til 1367 saker. Av de innkomne sivile sakene blir rundt en tredel avgjort ved dom. En stor andel blir forlikt (blant annet ved rettsmekling), eller av ulike grunner trukket før eller under hovedforhandling. Saksgrupper som ofte ender med forlik, er arbeidsrettssaker og familiesaker. Til sammen utgjør disse over 25 prosent av saksmassen. Tingrettsdommer Dagfinn Grønvik er godt fornøyd med at køene til rettssalen er blitt kortere. Tvistesaker Saksbehandlingstid Beholdning Innkommet Avgjorte Enedommer Meddomsrett Tvistesaker Hver SJETTE straffesak utsatt I 2008 ble 576 av de berammede straffesakene med meddommere utsatt. Dette utgjør 16 prosent; en like stor andel som i I 2006 måtte 21 prosent av sakene utsettes. I 2005 var andelen utsettelser 15 prosent. Det er mange grunner til at saker utsettes. Manglende stevning av tiltalte er den største enkeltstående årsaken. Utsettelser i 2008 Antall Prosent Tiltalte ikke stevnet 183 5,0 Tiltalte ikke møtt 19 0,5 Tiltalte syk 28 0,8 Vitne ikke stevnet 7 0,2 Vitne ikke møtt 8 0,2 Vitne syk 6 0,2 Forsvarer (ulike grunner) 51 1,4 Annet 274 7,4 5

6 Ett år med ny tvistelov Etter lang tids forberedelser sto Oslo tingrett godt rustet da ny tvistelov trådte i kraft 1. januar Loven legger opp til en mer effektiv prosess, særlig i saksforberedelsen. - Dommerne har fått et klarere ansvar for å drive aktiv saksstyring og få berammet hovedforhandling innen konkrete frister, sier avdelingsleder og tingrettsdommer Torkjel Nesheim, som leder tvistesaksgruppa i Oslo tingrett: - De nye fristene ga oss grunn til å se nærmere på saksflyt og berammingsrutiner. Det var nødvendig å effektivisere prosessen etter at stevning kommer inn til tingretten. I tillegg var det veldig viktig å få til en god dialog mellom tingretten og advokatene, for å etablere felles retningslinjer, og for å gi brukerne våre mest mulig forutsigbarhet, påpeker han. Egne brosjyrer Tvistesaksgruppa utarbeidet derfor egne skriftlige retningslinjer for behandling av saker etter tvistelovens regler om allmennprosess. Det skjedde etter innspill fra avdelingene i tingretten og Advokatforeningen Oslo krets. Brosjyren sendes partene i sivile saker i forbindelse med forkynning av stevning og pålegg om tilsvar. Retningslinjene dannet mønster for liknende retningslinjer for de andre domstolene i Oslofjord-regionen. Tvistesaksgruppa har også utarbeidet egne retningslinjer for personskadeerstatningssaker. - Her fikk vi mange nyttige innspill, både fra personskadeadvokater og engasjerte dommerkolleger, forteller Nesheim. Disse er ikke veldig forskjellige fra de andre retningslinjene, men det er gjort tilpasninger for å møte noen spesielle utfordringer, blant annet i forbindelse med rettsoppnevnte sakkyndige og tradisjonelt lange saksbehandlingstider. Også her er det laget en egen brosjyre som sendes til partene. I tillegg til dette har tvistesaksgruppa utarbeidet interne retningslinjer til hjelp for avdelingene for å sikre effektiv saksforberedelse, god saksflyt og gode berammingsrutiner. Opplæring og informasjon Mange opplærings- og kompetansetiltak har vært gjennomført for å berede grunnen for den nye loven. En del ble gjennomført i I 2008 ble det arrangert sentrale opplæringstiltak organisert av Domstoladministrasjonen; blant annet regionale fagdager og studiedager. I Oslo tingrett er det gjennomført flere lokale opplæringstiltak. Torkjel Nesheim trekker også fram to medlemsmøter i samarbeid med Advokatforeningen Oslo krets i Her ble blant annet tingrettens retningslinjer for behandling av sivile saker gjennomgått. - Interessen blant Advokatforeningens medlemmer var stor. På det siste medlemsmøtet var Filadelfiasalen fullsatt med 400 advokater, forteller Nesheim. Viktig diskusjonstema Tingrettens retningslinjer for personskadesakene er presentert for advokater på det årlige personskadeerstatningskurset som arrangeres av Juristenes Utdanningssenter (JUS). I 2009 planlegger tvistesaksgruppa nye lokale opplærings- og erfaringsstiltak. I første rekke vil dette være lunsjmøter og fagseminarer i tingretten, med fokus på praktiske spørsmål og erfaringer så langt. I regi av Domstoladministrasjonen vil det videre bli gjennomført regionale erfaringssamlinger om tvisteloven høsten Her skal også advokatene delta og være bidragsytere. - I tillegg er jo tvisteloven et viktig diskusjonstema i tingretten. Vi har mye å lære av hverandre om 6

7 hvordan vi praktiserer loven. Her kan vi bli enda flinkere til å utveksle erfaringer, sier Nesheim. - Fornøyde så langt Erfaringen fra 2008 er at implementeringen og praktiseringen av tvisteloven i hovedsak har gått bra, mener Torkjel Nesheim. Han peker særlig på at virkemidlene i loven for en mer effektiv og planmessig saksforberedelse, har virket positivt på saksbehandlingstidene. - Gjennomsnittlig behandlingstid for sivile saker har gått klart ned, fra 210 dager i 2007 til målet på 180 dager i Det er vi veldig fornøyd med, konstaterer han. Lov om mekling og rettergang i sivile tvister er navnet på den nye loven. Nå har den virket i ett år, og erfaringene så langt er positive, mener avdelingsleder Torkjel Nesheim. Overholder fristene For selv om antallet innkomne sivile saker har gått noe ned i 2008, mener han at tvisteloven og de tiltak som er iverksatt, har hatt stor betydning for saksavviklingen: - I de aller fleste sakene klarer tingretten nå å avholde hovedforhandling innen lovens frist på seks måneder. Bare i omlag fem prosent av sakene ble denne fristen overskredet i I de aller fleste tilfellene blir også dommen avsagt innen de fristene som loven setter. Likeledes blir fristen på tre måneder overholdt i de fleste småkravssakene. - Utfordringene for 2009 blir å holde den gjennomsnittlige behandlingstiden nede, og overholde lovens frister i flest mulige saker, understreker han. Første år med SMÅKRAV Mange benyttet seg av den nye småkravsprosessen i Den nye tvisteloven åpner for to helt nye prosessformer; småkrav og gruppesøksmål. Småkravssakene er saker der konflikten gjelder verdier under kroner. I løpet av det første året kom det inn 231 slike saker til Oslo tingrett. Det er 11 prosent av alle innkomne tvistesaker i Saker etter småkravsprosess 2008 Innkomne saker 231 Prosent av alle innkomne 11 Avgjorte saker 166 Avgjort innen fristen (3 mnd) 72% Avgjort etter fristen (3 mnd) 28% Nyttig erfaring Oslo tingrett har valgt å konsentrere behandlingen av småkrav på et mindre antall dommere. De har lagt stor vekt på å utvikle gode arbeidsrutiner, og har dermed skaffet tingretten nyttig erfaring. - I disse sakene er det korte saksbehandlingsfrister og ofte selvprosederende parter. Det reiser spesielle utfordringer, sier Torkjel Nesheim. I 2008 ble fristen holdt i tre av fire saker; et akseptabelt resultat etter bare ett år, mener Nesheim. Sen innbetaling av gebyr og ferieavvikling er viktigste grunner til at fristene ikke holdes. hittil ingen gruppesøksmål Gruppesøksmål er en helt ny prosessform i Norge. Det kom inn sju saker i 2008 der saksøker ønsket å benytte denne prosessformen. Ingen av disse sakene har hittil blitt godkjent som gruppesøksmål i tingretten. Til syvende og sist er det dommeren som tar stilling til om prosessformen gruppesøksmål kan benyttes. Etter loven skal en rekke krav og forutsetninger da være oppfylt. 7

8 Konflikter om barn Samlivsbrudd fører ofte til konflikter om bosted og samvær med barn. Det er de vanskeligste konfliktene som kommer til rettsapparatet. Likevel kan de aller fleste løses gjennom mekling og forlik, sier psykolog Knut Rønbeck. Foreldrene kan lettere forsone seg og samarbeide om barna, hvis de er aktivt med på å finne fram til løsninger, viser doktorarbeidet til psykolog Knut Rønbeck. (Illustrasjonsfoto: Gunnar Alberg.) Tekst: Sissel Domaas Én av ti konflikter om samvær med barn havner i rettsapparatet. Samfunnet trenger domstolene som konfliktløsningsorgan, mener psykolog Knut Rønbeck. Høsten 2008 disputerte han for doktorgraden med avhandlingen Konflikt og forsoning - en evalueringsundersøkelse. Den er basert på erfaringene fra Follo-prosjektet, konflikt og forsoning. - Follo-prosjektet viser at fire av fem saker lar seg løse i form av rettsforlik mellom foreldrene, understreker Rønbeck. Han ønsket å evaluere disse funnene i doktorarbeidet sitt, og ikke minst finne ut hva som frembrakte de gode resultatene. Profesjonell hjelp og rettens alvor Evalueringen viser at kombinasjonen av rettens alvorstyngde og hjelpen fra dommer, advokater og sakkyndige fungerer. - Dessuten er det viktig at partene får lov til å bruke tid på å prøve ut en midlertidig avtale mellom rettsmøtene. Prosessen gir foreldrene mulighet til å diskutere nye løsninger og skaffe seg nye erfaringer som foreldre, poengterer Rønbeck. - Hvordan får man dette til gjennom en prosess i retten? 8

9 - Et sentralt grep er å snu foreldrenes fokus; fra å diskutere hva som er mer eller mindre rettferdig for foreldrene, til å diskutere hvilke løsninger deres barn kan leve godt med - med dem som mor og far. Gjennom prosessledelsen fokuserer på man to ting: For det første barnet og for det andre foreldreskapet. Dette er svært forskjellig fra den gamle konkurransepregede ordningen, der det gjaldt å kåre en vinner og utpeke en taper. Letter samarbeidet Nettopp det at partene er aktivt med i prosessen og selv bestemmer resultatet av en forliksavtale, gjør at de lettere kan forsones og samarbeide om barna, mener Rønbeck. - All forskning viser at barn skades av at foreldrene ikke kan bli enige om omsorgen. Det er viktig at retten tilrettelegger for en prosess som ikke er konfliktdrivende. - Noen hevder at foreldre gjennom denne prosessen utsettes for press til forlik? Knut Rønbeck Disputerte for doktorgraden ved Universitetet i Oslo (Psykologisk institutt) i oktober Doktoravhandlingen er en evaluering av konflikt- og forsoningsmodellen, som er prøvd ut i det såkalte Follo-prosjektet ved Follo tingrett ( ) i saker etter barneloven. Det kom inn 254 saker etter barneloven til Oslo tingrett i Er det noen uheldige sider ved domstolenes praksis? - Å klargjøre realiteter kan nok i noen sammenhenger oppleves som press. Men partene har krav på en dom hvis de ønsker det. Og forhandlingene ledes galt hvis prosessen fører til forlik som partene ikke kan innestå for. Den største fagetiske utfordringen for de profesjonelle aktørene er å sørge for at også den svakeste part kommer til ordet og blir lyttet til. Det kan noen ganger være krevende. Alle saker egner seg Doktorarbeidet viser at ingen saker i utgangspunktet egner seg bedre eller dårligere enn andre for denne forhandlingsmodellen. - Det er ingen ytre kjennetegn ved partene eller konfliktkonstellasjonene som tilsier at saken bør løses ved forlik eller dom. Faktorer som for eksempel foreldres fødeland, alder, antall barn eller sosiale forhold spiller altså ikke inn på resultatet. Det avgjørende er at prosessen er dommerstyrt, at partene får hjelp til den nødvendige mentale snuoperasjonen; leter etter felles løsninger i stedet for å konkurrere om hvem som er best eller dårligst. - Det er viktig at både foreldrene og de andre aktørene vet hva de bør forberede seg på, og hva de kan forvente når de kommer til retten. Min erfaring er at domstolene har en litt ulik praksis. Jeg tror modellen vil tjene på at domstolene arbeider for en mer ensartet prosess. Også barnevernssaker Knut Rønbeck og tidligere sorenskriver ved Indre Follo tingrett, Jan Erik Aarsland Olsson, har prøvd ut modellen også i barnevernssaker. Et tilfeldig utvalg på 13 saker ble meklet etter samme modell. Alle ble løst, uten at det ble nødvendig med noen domsavsigelse. - Denne erfaringen viser at også disse Mekling hjelper partene til en mental snuoperasjon. sakene kan fortjene en annen prosess enn det er lagt opp til i gjeldende rettsregler, sier Rønbeck. 9

10 Film og bok om rettsmekling Mekling er en metode for konfliktløsning som lenge har fascinert tingrettsdommer Kristin Kjelland- Mørdre. I 2008 lanserte hun både bok og film om dette temaet. - Formålet er å bidra til å utvikle kompetansen videre, både i teori og praksis, sier hun. For mekling er tverrfaglig. Det er nyttig å ha med seg kunnskap om både konfliktteori, kommunikasjonsteori og forhandlingsteori for å få til en god meklingsprosess, mener Kjelland-Mørdre. Sammen med dommerkollega Per Gammelgård og tre advokater har hun gitt ut boka Konflikt, mekling og rettsmekling. Sammen har de erfaring fra flere hundretalls rettsmeklinger. Boka Konflikt, mekling og rettsmekling. Film om mekling av arbeidskonflikt I tillegg til å skrive bok, har Kristin Kjelland-Mørdre også laget film om mekling av en arbeidskonflikt. Filmen er et supplement til boka, og illustrerer de ulike fasene i en mekling, fra forberedelse til avslutning. - Filmen er delt inn i sju sekvenser, der den første viser hvordan konflikten oppsto. De neste viser meklingen, med to alternative måter å forhandle på, som munner ut forskjellig, forteller Kjelland-Mørdre. Filmen Oppsagt - hva nå? er et supplement til boka. I en løsning forlater arbeidstakeren bedriften, i den andre blir han værende. Målgruppen for filmen er både parter som skal delta i mekling, meklere og rådgivere i mekling. Filmen er lagt ut på Internett ( og kan også bestilles på DVD samme sted. Rettsmekling er meget godt egnet i arbeidsrettssaker, mener Kjelland-Mørdre. - Begge parter har mye å tjene, og alternativet kan ofte bli et bittert oppgjør i full offentlighet. Omkring halvparten av arbeidsrettssakene i Oslo tingrett går til mekling. Som regel ender meklingen med forlik. hver FEMTE SAK blir RETTSmeklet Rettsmeklingsstatistikk for Oslo tingrett Antall avgjorte tvistemålssaker Antall meklinger Meklinger i prosent av antall avgjorte 14% 17% 19% 18% 18% Antall forlik Forlik i prosent av antall meklinger 73% 81% 74% 74% 67% Senere inngåtte forlik Total forliksprosent 85% 77% 10

11 Utlendingssakene i Oslo tingrett I 2008 kom det inn 38 søksmål mot Utlendingsnemnda (UNE). Tallet har holdt seg stabilt sammenliknet med året før, da det kom inn 41 søksmål mot UNE. Søksmålene gjelder vedtak fattet av nemnda om asyl, oppholds- og arbeidstillatelse og familiegjenforening. Stor spredning I 2008 ble det avsagt 28 dommer i saker mot UNE. Av disse vant saksøker helt eller delvis fram i 13 saker, altså nærmere halvparten av sakene. Flere saker er anket videre til Borgarting, og er derfor ikke rettskraftige. I de 28 sakene kom saksøkerne fra hele 17 forskjellige land. Flest kom fra Afghanistan (5), etterfulgt av Kosovo (3), Iran (3), Somalia (2), Russland (2) og Irak (2). Flere arbeidstvister Etter flere år med nedgang i antallet arbeidstvister, har trenden snudd. I perioden ble antallet arbeidstvister halvert. Fra 2007 til 2008 økte antallet innkomne arbeidstvister med 17 prosent. I arbeidsrettssakene inngår partene oftere forlik enn i mange andre typer tvister. Stort behov for vitnestøtter I 2008 fikk over 1063 vitner hjelp og informasjon av vitnestøtter i Oslo tingrett. Trygge vitner er gode vitner, som legger grunnlaget for en riktig avgjørelse. I Oslo tingrett kan alle vitner som ønsker det, få den hjelpen de trenger før de skal i vitneboksen. Vitnestøttekontoret ligger sentralt i tinghusets 2. etasje, og det er vanligvis to til fire vitnestøtter tilstede hver dag. Frivillige Vitnestøttene er frivillige fra Røde Kors, og har gjennomgått grundig opplæring. Prosjektet startet som en prøveordning i 2005 og ble gjort permanent i Det har vært en betydelig økning både i antallet vitnestøtter og personer som har fått hjelp til å vitne i disse årene. Antall vitner som fikk vitnestøtte Innkomne saker Arbeidskonflikter

12 Norges første krigsforbrytersak Oslo tingrett, 2. desember 2008: Tingrettsdommer Finn Haugen avsier dom i den første krigsforbrytersaken i Norge etter andre verdenskrig. Tekst: Ingrid Salt Vormeland og Karen M. Bugge Den erfarne tingrettsdommeren er ikke i tvil. Dette er den mest spesielle saken han hittil har administrert: - Saken synliggjorde at krig ikke bare er historie eller noe som skjer langt unna i andre verdensdeler. Det dreide seg om handlinger i Europa på 1990-tallet. Her levde folkegrupper i fredelig sameksistens den ene dagen, og var i krig, arresterte og torturerte hverandre den neste. Forsvarlig rettergang Prosessen i Norge viser at norsk politi, påtalemyndighet og rettsvesen er i stand til å forberede og gjennomføre en straffesak knyttet til handlinger begått i utlandet på en forsvarlig måte, mener Haugen. For slike typer saker er meget ressurskrevende. Ingen vitner hadde forklaringsplikt for norsk politi eller norsk domstol. Noen ønsket ikke å komme til Norge for å vitne, andre kunne ikke av helsemessige grunner. For å opplyse saken best mulig, ble det tatt i bruk moderne hjelpemidler. Omkring halvparten av de 50 vitnene avga sine forklaringer på videolink. Dermed kunne mennesker i Bosnia, Serbia, USA og Australia fortelle om sine opplevelser, direkte overført med lyd og bilde til rettssal 828 i Oslo tinghus. Her ble de fortløpende tolket for rettens aktører og publikum. Dermed ble saken fullverdig opplyst. - Uten videolink ville mange av disse menneskenes forklaringer ikke kommet fram i retten, sier Haugen. Verdifull var også professor Mønneslands historiske innføring i konflikten, før tiltalte forklarte seg. Omfattende vitnestøtte For vitnene som kom til Oslo, var det lagt opp til et omfattende vitnestøtteprogram både før, under og etter fremmøtet i retten. Dette skjedde i et nært samarbeid mellom tingretten og Oslo Røde Kors. - Det startet likevel noe dramatisk da det første vitnet kollapset under sin forklaring, og måtte bringes i ambulanse til Ullevål sykehus, forteller Haugen. Men etter ett døgn var mannen igjen på plass i vitneboksen og fikk fullført forklaringen sin. Forholdet til Grunnloven Det juridisk mest interessante ved saken er etter Haugens syn vurderingen av Grunnloven 97, som sier at ingen lov skal ha tilbakevirkende kraft. Den siste viktige avgjørelsen i Norge om krigsforbrytelse var Høyesteretts plenumsbehandling av saken mot Klinge i Her delte Høyesterett seg i et flertall og et mindretall. - Vi kom til at den nye bestemmelsen om krigsforbrytelse mot person kunne benyttes. Derimot kom vi fram til at det ville være grunnlovsstridig å bruke den nye bestemmelsen om forbrytelse mot menneskeheten, sier Haugen. Han avventer Høyesteretts drøftelse av dette temaet med stor interesse. Ikke fristed Juridisk var det også et spørsmål om tiltalte kunne straffes i Norge, siden han var bosnisk statsborger da handlingene fant sted. Retten kom fram til at krigsforbryterbestemmelsene kunne brukes, siden tiltalte nå var bosatt i Norge og norsk statsborger. - Saken viser at Norge ikke er noe fristed for krigsforbrytere, konstaterer Finn Haugen. Hele dommen er for øvrig oversatt til både engelsk og serbisk, og dermed gjort tilgjengelig også utenfor Norges grenser. 12

13 Tingrettsdommer Finn Haugen blir intervjuet av NRK Dagsrevyen etter domsavsigelsen og pressekonferansen. (Foto: Svein Tore Andersen.) Spesiell domsavsigelse Tingrettsdommer Finn Haugen la tidlig opp til en tett dialog med media. Domsavsigelsen ble gjennomført på en litt uvanlig måte. I stedet for domsforkynning, der hele dommen ble lest opp for tiltalte, brukte han fremmøteforkynning kombinert med rettsmøte. Tiltalte, påtalemyndighet, forsvarer og bistandsadvokat fikk tilgang til dommen 30 minutter før rettsmøtet. Møtet ble deretter tilrettelagt for media og tilhørere. Finn Haugen leste opp et sammendrag av dommen, som kunne overføres direkte i tv og radio, fordi ingen navn ble brukt. Domsslutningen kunne også anonymiseres, fordi forkynningen hadde skjedd på forhånd. Sammendraget ble tatt inn i dommen. I tillegg laget Haugen 18 kapitteloverskrifter i dommen for å lette oversikten. Han nummererte alle avsnittene fortløpende, slik det er vanlig å gjøre i Høyesteretts avgjørelser. - Dette forenklet henvisningene i en lang dom. Ikke minst er det praktisk med tanke på at det tas utskrifter med forskjellig format, sier han. Pressekonferanse Det ble også avholdt en presskonferanse med etterfølgende intervjuer senere samme dag. - Hensikten var å bidra til en best mulig opplysning av saken, sier Haugen. Han var særlig opptatt av å formidle rettens refleksjoner og synspunkter omkring de spørsmålene som skiller denne saken fra andre straffesaker: Handlinger begått i et annet land, vitner uten vitneplikt, lovbestemmelser vedtatt etter at handlingene fant sted og bruken av moderne teknisk utstyr. - Hadde saken dreid seg om vurdering av bevis, som ofte er det vesentlige i ordinære straffesaker, ville jeg ikke holdt en slik pressekonferanse, sier Haugen. Pressekonferansen ble blant annet overført direkte på NRK. Samme ettermiddag deltok Haugen i en debatt på Dagsnytt Det ble en fin anledning til ytterligere å få belyst viktige sider av saken, avslutter han. 13

14 Store saker i var preget av mange omfattende saker som tok stor plass i nyhetsbildet. Nordsjødykkernes slag 28. januar startet rettssaken der 19 tidligere dykkere saksøkte Staten for brudd på sentrale menneskerettigheter. - Dette er klart den mest omfattende saken jeg har administrert, sier tingrettsdommer Arne Lyng. 390 timer ble tilbrakt i rettssalen. Til sammen ble det fremlagt dokumentsider. Store deler av forhandlingene ble filmet av NRK. Dommen, som er på vel 100 sider, konkluderte med at Staten ikke er erstatningsansvarlig for dykkernes skader. Største patentsak Den 8. februar kom dommen i Norgeshistoriens største patentsak. Her ble to av Transoceans norske patenter innen undervanns boreteknologi (såkalt Dual Activity Drilling) kjent ugyldige. To store modeller av boreplattformer prydet rettssal 250 de tre ukene saken pågikk. Tvisten handlet om verdier på flere milliarder kroner, og berørte spørsmål av stor forretningsstratetisk betydning. Fotball og dokumentfalsk Mandag 11. februar gikk startskuddet for saken som kanskje vekket mest følelser i året som gikk. Tidligere Lyn-direktør Morgan Andersen sto tiltalt for å ha laget en falsk spillerkontrakt med den nigerianske fotballspilleren Obi Mikel. Han ble dømt til ett års betinget fengsel. - To sentrale vitner, Mikel og agenten Shittu, ville ikke komme til rettssaken, forteller tingrettsdommer Torjus Gard. - Vi hadde et saksforberedende møte med aktor og forsvarer, hvor vi ble enige om å lese opp deler av politiforklaringene deres istedet. Dermed slapp vi å utsette saken. Første terrorsak Saken som gikk under navnet terrorsaken eller synagogesaken startet 31. mars med Arfan Qadeer Bhatti og to andre menn på tiltalebenken. Bhatti var tiltalt etter den såkalte terrorparagrafen (straffeloven 147a). Det var første gang en norsk rett tok stilling til anvendelsen av denne paragrafen. - Tingretten fant det ikke bevist at Bhatti og en medtiltalt hadde gjort en alvorlig ment avtale om terroranslag mot den israelske synagoge og amerikanske ambassade, sier tingrettsdommer Kim Heger. Bhatti ble funnet skyldig i medvirkning til skytingen mot synagogen, i tillegg til blant annet til drapsforsøk. Dommen lød på forvaring i åtte år for Bhatti, mens de medtiltalte ble frikjent. - Retten skal bare legge vekt på det som kommer fram under selve hovedforhandlingen. Men pressedekningen i denne saken var så massiv at jeg noen ganger opplevde det som utfordrende, sier Heger. Han peker for eksempel på da retten bestemte å ikke akseptere deler av en romavlyttet samtale som bevis. Likevel sto hele samtalen på trykk i Dagbladet. - Det er ikke lett for fagdommeren, og kanskje enda vanskeligere for meddommerne, å skulle forholde seg til tilleggsopplysninger i pressen, sier Heger. Operasjon gatejenter Med åtte personer på tiltalebenken startet årets største hallik- og menneskehandelsak 7. april. Saken pågikk i 50 dager, og avdekket et prostitusjonsnettverk med bulgarske kvinner i Oslo. En ble frikjent, mens alle de andre ble dømt etter 202 i straffloven som forbyr å fremme andres prostitusjon. Hovedmannen ble dømt til 4,5 års fengsel. Forspilte sjanser Den 13. mai møtte en internasjonal spilloperatør, Ladbrokes, opp til to ukers rettssak i Oslo tingrett. Bakgrunnen var at både Kultur- og Kirkedepartementet og Landbruksdepartementet hadde sagt nei til å etablere pengespill i Norge. Striden sto om hvorvidt Norges restriksjoner på pengespillområdet er i strid med EØS-avtalen eller ikke. Ladbrokes tapte første runde i tingretten, som konkluderte med at Staten har rett til å forby pengespill fra utlandet. 14

15 Rettssal 828 i Oslo tinghus: Nordsjødykkerne som saksøkte staten for brudd på Den europeiske menneskerettskonvensjonen. (Foto: Stian Lysberg Solum/SCANPIX.) Første krigsforbrytersak I åtte uker fra 27. august behandlet tingretten den første krigsforbrytersaken i Norge siden 2. verdenskrig. En 42 år gammel mann ble dømt til fengsel i fem år for ulovlig innesperring av 11 personer under krigen i Bosnia Herzegovina i (Se egen sak s ) Legedrapet En vinternatt i Maridalsveien ble den spanske legen Joaquin Leal Bermudez drept med stokkeslag. Liket ble kjørt bort og dumpet i Sørkedalen. Den tiltalte, en 40 år gammel nordmann, ble funnet skyldig i overlagt drap. Saken startet 1. september, og dom falt tre uker senere. Tingretten dømte mannen til forvaring i 18 år. Brasil, Brasil Tingrettsdommer Wenche Gjelsten fikk kanskje høstens mest arbeidskrevende straffesak til behandling. Den såkalte Brasil-saken med elleve tiltalte, tolv forsvarere og 111 vitner startet 6. oktober. Hele 50 rettsdager med en voldsom dokumentmengde måtte til for å opplyse saken. De elleve, alle tilknyttet Rasool-familien, er tiltalt for heleri og hvitvasking av flere titalls millioner kroner og annen kriminalitet. Dom er ventet i februar Gjelsten understreker nytteverdien av saksforberedende møter i større straffesaker. Hun er også glad for å kunne bruke PC på dommerbordet. Nakne prinsipper I forbindelse med parodifilmen Kill Buljo i 2007, sendte Store Studio en nakenscene fra spillefilmen Brent av frost med skuespiller Gørild Mauseth. Hun hadde ikke gitt samtykke til dette, og saksøkte NRK for bl.a. brudd på retten til eget bilde. Mauseth og Norsk skuespillerforbund anså saken som en prinsippsak. Det gjorde også NRK, men fremhevet sitatretten og medias ytringsfrihet. Tingrettsdommer Per Kaare Nerdrum administrerte den profilerte saken november. - Første dag brakte en tabloidavis et oppslag der et ekspertpanel var spurt om hvem de mente ville vinne saken. Neste dag var 150 skuespillere konsultert, med motsatt resultat, forteller han. Dommen endte opp med å gi Mauseth medhold i de vesentlige spørsmålene. Hun ble tilkjent både erstatning og oppreisning. - Oppslagene hadde selvsagt ingen innvirkning på resultatet. Men de fikk meg til å reflektere litt ekstra over hvordan vi skriver dommer, hvem vi skriver for og ikke minst ulikhetene i medias og domstolenes arbeidsform, sier Nerdrum. Ambulansen i Sofienbergparken Sommeren 2007 var Ali Farah i Sofienbergparken med kone og baby. Han ble slått i hodet og fikk hjerneblødning. Ambulansen valgte å ikke ta ham med. En av sjåførene, Erik Schjenken, fikk forelegg for å ha opptrådt krenkende og arrogant, men nektet å vedta forelegget. Ambulansesaken ble da til en straffesak med meddommere i tingretten den 24. november. Retten konkluderte med at Schjenken ikke opptrådte utilbørlig nok til at det overkred grensen for det straffbare. Nattklubb-drapet Et meget brutalt drap ble iretteført mot slutten av året. Tre menn møtte i retten 9. desember, tiltalt for å ha drept Mohamed Ahssain i lokalene til nattklubben Kamikaze i Oslo sentrum. Alle tre ble funnet skyldig i å ha drept Ahssain ved heroinforgiftning og kvelning. Hovedmannen ble dømt til forvaring i 20 år, de to andre fikk fengselsstraffer på 18 og 15 år. De referte sakene kan være anket videre til lagmannsretten, og er i så fall ikke rettskraftige. 15

16 Bedre dialog om fristsakene Hvis tiltalte sitter i varetekt eller er under 18 år, skal domstolen etter loven behandle saken innen seks uker. De fleste typer straffesaker skal domstolene behandle innen tre måneder. Men i noen saker er fristen ekstra kort. Straffeprosessloven 275 pålegger domstolene om ikke særlige forhold hindrer det - å avvikle hovedforhandling innen seks uker når: - Siktede sitter i varetekt - Siktede er under 18 år i gjerningsøyeblikket. I 2008 ble denne fristen overholdt i 81 prosent av sakene. Året før var andelen 77 prosent. I saker der fristen ikke overholdes, er to tredeler saker der tiltalte sitter i varetekt. I én av tre saker er overskridelsen på mer enn 15 dager. Avdelingsleder og leder av tingrettens straffesaksgruppe, Anne Margrethe Lund, forteller at fristoverskridelsene hovedsakelig skyldes ferieavvikling og utsettelser. Mest plunder med store saker Omkring halvparten av sakene med fristoverskridelse har strafferamme over seks år. Av disse blir under halvparten behandlet innen fristen. Dette er ofte større saker med flere tiltalte, bistandsadvokater og sakkyndige. Det må settes av lengre tid til hovedforhandling, og tidspunktet skal passe for flere. - Begge deler gjør arbeidet med beramming vanskelig. Samtidig er dette saker hvor de tiltalte ofte har sittet lenge i varetekt. Det tilsier at hovedforhandling bør avvikles raskt etter at tiltalen er klar, sier Lund. Snuoperasjon Høsten 2007 var preget av flere utsettelser og fristoverskridelser. - En gjennomgang viste at ikke i en eneste av sakene som Oslo statsadvokatembete oversendte denne høsten, ble hovedforhandling berammet innen seksukersfristen. Derfor satte vi i gang tiltak for å snu en uheldig utvikling, forteller Anne Margrethe Lund. Hun peker på tre viktige momenter for å få kurven til å peke i positiv retning: - Tettere samarbeid med påtalemyndigheten og økt bruk av forhåndsberamming - Større kapasitet og nyrekruttering av rettspsykiatere - Bedre dokumentasjon og begrunnelse når fristene ikke overholdes. Anne Margrethe Lund regner med at disse tiltakene vil ha en positiv effekt også på statistikken for Men noen fristoverskridelser må vi fortsatt regne med. Det gjelder særlig de store, kompliserte sakene med mange aktører. Målet må være at de fristoverskridelsene vi ikke kan unngå, blir så korte som mulig, understreker hun. HOLDER fristen i FIRE av FEM saker I saker der tiltalte sitter i varetekt eller var under 18 år på gjerningstidspunktet, skal retten behandle saken innen seks uker. I fire av fem saker (81%) ble denne fristen holdt i Det var færre fristoverskridelser i 2008 enn året før. Antall fristsaker Tiltalte i varetekt Tiltalte under 18 Saker over fristen Mer enn 15 dager % 6% % 10% % 9% 16

17 Tett oppfølging på narkotikaprogram Narkotikaprogram med domstolskontroll er et alternativ til ubetinget fengselsstraff for rusmisbrukere. Siden 2006 har Oslo tingrett vært prøvedomstol for Narkotikaprogram med domstolskontroll (ND). Det er et rehabiliteringsopplegg for rusmisbrukere som dømmes for narkotikarelatert kriminalitet. Et tverrfaglig team står for gjennomføringen av programmet, som i tillegg til rusbehandling kan bestå av utdannings- og arbeidstiltak, booppfølging, økonomisk rådgivning og fritidsaktiviteter. 33 dømt til nå Siden oppstarteren i 2006 er 33 personer dømt til narkotikaprogram med domstolskontroll i Oslo tingrett. - Vi ønsker flere domfelte inn i programmet, slik at flere rusmisbrukere får denne muligheten og slik at vi i prøveperioden får bredere erfaring. Vi ønsker også flere yngre inn i programmet, sier tingrettsdommer og avdelingsleder Nina Opsahl. Resultater Oslo tingrett Dømt til ND-program 33 Ute av programmet 12 Resultater 2008 Nye deltakere/dommer 10 Inne i programmet 26 Ut av programmet (brudd) 4 Fullført programmet 2 Gjennomsnittsalder 41 Gjennomsnittsstraff (mnd) 14 Kilde: ND-senteret i Oslo Hun er primus motor for gruppen på fem dommere og en saksbehandler som behandler ND-sakene i Oslo tingrett. Programmet gjennomføres i fire faser; iverksettingsfasen, stabiliseringsfasen, ansvarsfasen og videreføringsfasen. Den domfelte må overholde vilkårene og må ikke begå ny kriminalitet. De som ikke klarer eller vil fullføre ND-programmet, må sone straffen i fengsel i stedet. Ved mindre alvorlige brudd på vilkårene kan det gis nye muligheter. Stolte når det lykkes ND-dommeren følger sin domfelte hele veien gjennom straffegjennomføringen. - Naturligvis forekommer det tilbakefall, både til rus og kriminalitet blant dem som er med i programmet. Men vi har gode erfaringer. Det går veldig bra med de fleste av dem, særlig når vi sammenligner med situasjonen deres før, sier Nina Opsahl. På grunn av den tette oppfølgingen, får dommerne et helt annet forhold til den domfelte enn ellers. - Vi blir skuffet når det går dårlig, og veldig stolte og glade når vi ser at det lykkes, sier Nina Opsahl. Stor begivenhet ND-programmet tar vanligvis 2-3 år. Først i 2008 kunne man forvente å få en domfelt gjennom hele programmet. - Det var en stor begivenhet når den første domfelte fullførte i mai Han kom fra en tilværelse med rus og kriminalitet, og var nå blitt rusfri, kriminalitetsfri, hadde fast jobb og egen bolig. Det er klart slikt gjør inntrykk, sier Opsahl. I kriminalmeldingen som kom i høst er det foreslått å utvide prøveordningen til andre deler av landet. - Vi mener så langt at dette prosjektet har vært vellykket, sier Nina Opsahl. 17

18 Kraftig økning i bruk av tolk I 2008 ble det innkalt tolk i 27 prosent av alle saker. Dette er en fordobling av tolkebruken på fem år. Oslo tingrett står for nær halvparten av domstolenes tolkebruk på landsbasis. I alt ble det tolket på 40 ulike språk i Oslo tingrett i Polsk og engelsk mest tolket I straffesaker med meddommere var polsk det mest brukte tolkespråket. Deretter fulgte engelsk og arabisk: Språk - straffesaker med meddommere % Polsk Engelsk Arabisk Somali Fransk Urdu Albansk 2-4 Spansk Kurdisk/kurmandji/ sorani/badini Litauisk Tamilsk Vietnamesisk Tysk Tyrkisk Russisk Rumensk Nederlandsk Andre språk Totalt antall språk Også i 2008 har Oslo tingrett hatt ansvar for ajourhold av domstolenes landsdekkende tolkeregister. Registeret sørger for at det alltid er den best kvalifiserte tilgjengelige tolken som innkalles. Størst behov i straffesaker Behovet for tolk er størst i straffesakene, der det brukes tolk i nærmere én av tre saker. I de sivile sakene innkalles tolk i 12 prosent av sakene: Saker 2008 Avgjorte Med tolk Prosent Enedommersaker Straffesaker med meddommere Sivile saker Totalt Kostnadene til tolk beløp seg til 23,6 millioner kroner i Det er en økning på 47 prosent fra Økningen skyldes blant annet flere saker med tolk, bruk av flere tolker i den enkelte sak og oppjustert godtgjøring til tolker. Sterk økning i tolkebruken I løpet av de fem siste årene har andelen saker med tolk økt fra 13 til 27 prosent. Både straffesaker og sivile saker har fordoblet sin andel med tolk på disse årene: Saker med tolk (%) Enedommersaker Straffesaker med meddommere Sivile saker Totalt

19 Trygg på jobb Sikkerhet- og serviceenheten skal sørge for at alle som har en jobb, oppgave eller et ærend i tingretten, opplever trygghet og god service. Enheten betjener resepsjonene i både Oslo tingrett, Oslo byfogdembete, Borgarting lagmannsrett og Namsfogden i Oslo, og har også ansvar for vakthold og adgangskontroll i disse bygningene. Avverger konflikter Fra resepsjonene utføres adgangskontroll og et stort spekter av informasjon- og servicetjenester. - En viktig oppgave er å fange opp spesielle behov hos de besøkende. På den måten kan vi også avverge konflikter, eller begrense dem så tidlig som mulig, sier sikkerhetssjef Arne Kvanvig. Enheten hans består av en sikkerhetsansvarlig, en resepsjonsansvarlig, ni sikkerhetsbetjenter og tre ekstra sikkerhetsbetjenter, som kalles inn ved behov. - Mannskapene er rekruttert fra private sikkerhetsavdelinger, hotellbransjen, vaktselskap og forsvaret. Felles for alle er at de er opptatt av gode serviceholdninger, og har lang erfaring med sikkerhetsarbeid, sier han. Faste oppgaver Sikkerhet og service har en rekke faste oppgaver og rutiner som følges daglig. De går jevnlige inspeksjonsrunder for å avdekke avvik og feil som har betydning for sikkerheten i bygningene, eller forhold som er viktige for en rask og sikker evakuering. De mottar og håndterer både brannalarm, aksjonsalarm, overfallsalarm, innbruddsalarm og heisalarm. De har også ansvar for drift og vedlikehold av ITVanlegget som utfører kameraovervåking. Spesielle oppdrag Enheten håndterer en rekke andre typer spesielle oppdrag. For eksempel kan vitner eller parter ha behov for beskyttelse. Det kan også dreie seg om vakthold i rettssal, bortvisning av personer og personkontroll. I 2008 hadde enheten 73 slike oppdrag. Sikkerhet og service tar seg også av sikkerhetsopplæring av nyansatte, omvisninger, bistår andre avdelinger ved behov og tar mange av de oppgavene som faller utenfor ansvarsområdene til andre ansatte. Beredsskapsplaner Sikkerhetssjef Arne Kvanvig har ansvaret for tinghusets sikkerhetsmanual. - Den omfatter beredskapsplaner, risiko og sårbarhetsanalyser, krisehåndtering, varslingsrutiner, rutiner ved trusler, låsesystemet, brannsikkerhet og evakuering, forteller han. Særlige sikkerhetstiltak I 2008 ble over 8000 personer i politiets varetekt fremstilt i Oslo tingrett. Det er politiet som har ansvaret for fremstillingene og sikkerheten rundt disse. - Sikkerhet og service samarbeider godt med fremstillingstjenesten ved Oslo politidistrikt, blant annet om saker med spesielle sikkerhetstiltak, sier Arne Kvanvig. Sammen med politiets fremstillingstjeneste har de også jevnlige øvelser for å opprettholde den gode beredskapen. Enheten har også hatt øvelser knyttet til vitnebeskyttelse og transportering av vitner og parter. 19

20 Stadig flere kvinnelige dommere Trådløst nettverk i tinghuset Annenhver dommer er snart en kvinne. Andelen kvinnelige embetsdommere har økt jevnt og trutt de siste årene. I 2008 var 44 prosent av embetsdommerne i Oslo tingrett kvinner. Det er en økning på fem prosentpoeng fra året før. Blant dommerfullmektigene steg kvinneandelen fra 50 prosent i 2007 til 58 prosent i Den totale kvinneandelen blant de dømmende i tingretten er dermed kommet opp i 47 prosent. Tidligere mannsbastion Dommeryrket var en mannsbastion til langt ut på 80-tallet. I 1970 var det bare to kvinner blant dommerne i Oslo tingrett. I 1980 var én av ti tingrettsdommere kvinner. På 90-tallet begynte andelen å stige for alvor, og i 1995 var hver tredje dommer en kvinne. Andel kvinnelige dommere (%) Embetsdommere Embetsdommere + dommerfullmekt desember 2008 kunne publikum kople seg til Internett fra rettssalene. Både journalister, advokater og andre faste brukere av tinghuset har i lengre tid ønsket seg tilgang til Internett via trådløst nettverk. Det var derfor mange glade fjes da Domstolsnettet endelig kunne tas i bruk 1. desember Den som vil kople seg til, blir ført direkte til en påloggingssentral, som ber om brukernavn og passord. Faste aktører i tinghuset kan søke om tilgang for ett år, mens andre gjester får tilgang for én dag om gangen i tinghusets resepsjon. De som får utdelt brukernavn og passord for ett år i Oslo tingrett, kan bruke dette også i Høyesterett, Borgarting lagmannsrett og Asker og Bærum tingrett. Mer bruk av videokonferanse Tingrettens bruk av videokonferanser i rettsmøter og administrative møter har økt det siste året. I 2008 ble det avviklet 58 videkonferanser i rettsmøter, hovedsakelig i forbindelse med vitneavhør. Dette er mer enn en fordobling fra året før. Antall videokonferanser Totalt Rettsmøte Adm. møte Oslo tingrett har to saler med fast montert videokonferanseutstyr, i tillegg til ett mobilt anlegg. 20

21 En domstol i endring Flere års aktiv innsats for å avvikle køer og redusere behandlingstider har gitt resultater. I dag er Oslo tingrett ajour med både straffesaker og sivile saker. Dette innebærer et bedre tilbud til brukerne, og en mer interessant hverdag for de ansatte. I 2008 har vi hatt fokus på Oslo tingrett som organisasjon. Undersøkelser av arbeidsmiljøet viser at vi har høy trivsel og et godt arbeidsmiljø i tingretten. Vi er opptatt av å være en tidsmessig og attraktiv arbeidsplass, som beholder flinke medarbeidere og tiltrekker seg dyktige kandidater til ledige stillinger. For å få til dette, må vi både tilby alle ansatte interessante arbeidsoppgaver og jobbe systematisk med organisasjonsutvikling. Utfordringer med ny tvistelov Den nye tvisteloven inneholder også forventninger til arbeidet i domstolene. Mer aktiv domstolstyring av de sivile sakene innebærer andre oppgaver og ansvar for alle i domstolen. Lovendringen er viktig for utviklingsarbeidet i tingretten. Utvikling og kompetanse Oslo tingrett har ansatt en HR-leder og styrket enheten med en ny medarbeider. Vi ønsker med dette å utvikle både personalarbeidet og arbeidet med kompetanseutvikling. Dyktige ledere Tingretten er opptatt av å ha dyktige ledere som bidrar aktivt til å nå målene for virksomheten vår. Høsten 2008 startet vi et eget lederutviklingsprosjekt med bistand fra Administrativt forskningsfond (AFF), som er tilknyttet Handelshøyskolen i Bergen. Målet er å styrke både ledergruppens effektivitet, samarbeid og den enkelte leders arbeid i forhold til sine medarbeidere. Det er en spennende prosess, som gir nye innspill og tanker om hvordan ledelsen kan bli bedre, og hvordan vi kan videreutvikle Oslo tingrett som organisasjon. Medarbeidersamtaler Hele Oslo tingrett har i 2008 tatt i bruk medarbeidersamtaler som et verktøy for utvikling av domstolen som arbeidsplass og organisasjon. Slik får den enkelte medarbeider anledning til å diskutere arbeidssituasjonen med sin nærmeste leder, få en mer helhetlig tilbakemelding og komme med ønsker om utviklingstiltak. Service og samhandling Høsten 2008 har vi også påbegynt et arbeid med fokus på service og samhandling. Her er vi opptatt av både forholdet mellom domstolen og brukerne våre, og mellom de ansatte i tingretten. Vi ønsker med dette å gi et serviceløfte til våre brukere, samtidig som vi jobber frem gode samhandlingsrutiner internt i tingretten. Dette arbeidet vil få stor oppmerksomhet i Arnhild Olsen Direktør 21

22 Fokus på mennesker og organisasjon Aktiv innsats mot sykefraværet Britt Stine Strand er domstolenes første HR-leder. Tidligere het det personalsjef. Nå har Oslo tingrett ansatt den første HR-lederen i domstolenes historie. - Med en innføring av HR-begrepet (som står for human resources ) signaliserer Oslo tingrett et ønske om å fokusere mer på utvikling av mennesker og organisasjon, mener Britt Stine Strand. Hun tok fatt på oppgaven 1. april Da kom hun fra en jobb i Orkla Borregaard, der hun blant annet arbeidet med organisasjon og ledelse. 35-åringen er utdannet sosialantropolog fra NTNU. Medarbeidersamtaler for alle - Et eksempel på dette skiftet til HR er arbeidet med å etablere medarbeidersamtaler som et element i utviklingen av både den enkelte og tingretten som organisasjon, sier Strand. Høsten 2008 fikk alle i Oslo tingrett tilbud om medarbeidersamtale med nærmeste leder. Samtalene har fokus på samarbeid og oppgaver som skal løses. Kompetanseutvikling Et annet satsingsområde for den nye HR-lederen er kompetanseutvikling. Alle medarbeidere har gjennom medarbeidersamtalene meldt inn sine ønsker og behov for kompetansetiltak. Disse innspillene danner utgangspunkt for kompetanseplanen Vi gleder oss til å gå inn i dette arbeidet, sier Britt Stine Strand. Reduksjon av sykefraværet har vært et fokusområde i Oslo tingrett har de siste årene hatt et sykefravær på 6-7 prosent. I 2008 ble det iverksatt flere tiltak for å redusere fraværet. HR-seksjonen har i nært samarbeid med bedriftshelsetjenesten, Hjelp 24 og NAV Arbeidslivssenter fokusert på informasjon og opplæring. Alle avdelinger ble invitert til lunsjmøter med HR-seksjonen og bedriftslegen. Gravid i jobb Det er til enhver tid mange gravide i Oslo tingrett, og gravide har ofte et høyere sykefravær enn andre. Fra 1. desember har tingretten engasjert en jordmor som tilbyr veiledning for gravide og deres nærmeste leder om tilrettelegging av arbeidet i svangerskapet. Økt kompetanse - Organisasjonens ledere er de viktigste brikkene i et målrettet arbeid med å redusere sykefravær, sier HR-leder Britt Stine Strand. I april 2008 var alle seksjonsledere og nestledere på seminar om sykefraværsoppfølging. I løpet av høsten arrangerte HR-seksjonen, i samarbeid med NAV, IA-verksteder for alle ledere. Her sto individuell oppfølgingsplan, dialogmøter, ny sykemeldingsblankett og gravid på jobb på dagsorden. Totalt endte sykerfaværet i Oslo tingrett på 6,2 % i Dette er en nedgang fra 2007, da det totale sykefraværet var på 6,5 %. - Gjennom fortsatt fokus og tett oppfølging tror vi reduksjonen vil fortsette i 2009, sier Strand. 22