OSLO TINGRETT Å R S M E L D I N G

Transkript

1 OSLO TINGRETT Å R S M E L D I N G

2 I N N H O L D Rett på sak...side 3 Saksavviklingen side 4 Utsettelser...side 5 Mer styring med tvisteloven...side 6 Nye retningslinjer og brosjyrer...side 7 Rettsmekling...side 7 Saker etter barnevernsloven...side 8 Andre sivile sakstyper...side 8 Rekordmange fengslinger...side 10 Fristsakene...side 11 Tingrettsseminaret side 12 Narkotikaprogrammet...side 13 En dag som meddommer...side 14 Store saker - måned for måned...side 16 Bruk av tolk...side 18 sikkerhetstiltak...side 19 Vitnestøtte...side 19 Kommunikasjonskontroll...side 19 Kvinner i domstolen...side 20 Sykefravær...side 20 Videokonferanser...side 20 Lydopptak...side 20 Direktøren oppsummerer...side 21 HR-arbeidet...side 22 Ansatte i Oslo tingrett...side 23 Utgitt av Oslo tingrett Redaktør: Irene Ramm Forsidebilde: Fra den såkalte stortingspensjonssaken i sal 227 høsten Tidligere statsminister Torbjørn Jagland forlater vitneboksen. I bakgrunnen tingrettsdommer Jannicke Johannesen. Foto: Scanpix/Morten Holm. 2

3 RETT PÅ SAK Av sorenskriver Geir Engebretsen Oslo tingrett har arbeidet godt i Det har vært stort engasjement og en flott innsatsvilje hos de ansatte. Derfor var det mulig å møte en vanskelig arbeids situasjon det første halve året. Saksmengden hadde økt mye året før, og bunkene vokste. Oslo tingrett ga klart uttrykk for at det hadde oppstått et misforhold mellom arbeidsoppgavene og domstolens bemanning. Vi ble hørt i dette, og fikk økt bemanning fra sommeren Ressursene ble brukt på en god måte, og vi klarte å oppfylle målene for gjennomsnittlig behandlingstid også i Arbeidet i Oslo tingrett er preget av at vi behandler svært mange alvorlige og langvarige straffesaker med mange tiltalte. Vår domstol er også satt til å løse mange kompliserte og ressurskrevende sivile saker, som har stor samfunnsmessig betydning. Takket være motiverte og kompetente medarbeidere i tingretten, er det mulig å holde høy kvalitet på domstolens tjenester. Vedlikehold og utvikling av kunnskap og ferdigheter hos alle ansatte er viktig for en organisasjon som vår. Derfor er kompetansearbeid et satsingsområde i Oslo tingrett. Domstolen er til for brukerne. For dem som kommer til domstolen med konfliktene sine, er det viktig å få både rask og hensynsfull behandling, og et riktig resultat. Vi setter vår ære i å tilby dette. Det er sjelden brukerne forteller domstolen om sine opplevelser og ønsker. Derfor vil vi i løpet av 2011 gjennomføre en brukerundersøkelse for å høre hvilke områder brukerne mener Oslo tingrett kan videreutvikle. Det vil gjøre det mulig å målrette vårt arbeid enda bedre. Trygge vitner er gode vitner, som legger grunnlaget for en riktig avgjørelse. Ordningen med vitnestøtte er et viktig tiltak, og over tolv hundre vitner fikk støtte og hjelp i året som gikk. Høsten 2010 ble det arrangert et landsomfattende seminar om vitnestøtteordningen. Oslo tingrett er også i tett dialog med advokater og påtalemyndighetene for å gjøre tilbudet bedre kjent. Det er to domstoler i Oslo tinghus; Oslo byfogdembete og Oslo tingrett. Domstoladministrasjonen sendte i 2010 et forslag på høring om å slå sammen de to domstolene til én. Mange engasjerte medarbeidere deltok i diskusjonene, og meningene er delte. Prosessen fortsetter i Ferske undersøkelser viser at domstolene i Norge har høy tillit i samfunnet. Det er gledelig, men ingen selvfølge. Slik tillit er ikke noe domstolene kan kreve av omgivelsene. Vi må hele tiden gjennom vårt arbeid og vårt møte med publikum ha som mål å gjøre oss fortjent til dette gode tillitsforholdet. Det er en oppgave Oslo tingrett tar på største alvor, og som vi utfører med glede. 3

4 Saksavviklingen 2010: Endte godt til slutt Det så adskillig lysere ut ved utgangen av 2010 enn ved årets begynnelse. Flere dommerressurser gjorde det mulig å håndtere den voksende saksmengden. Straffesaker med meddommere I 2010 kom det inn 2936 meddomsrettssaker til Oslo tingrett. Det er 5 prosent færre enn i 2009 (3110). Antallet avgjorte saker holdt seg på samme nivå; 2906 saker i 2010 mot 2869 saker i Av de innkomne meddomsrettssakene er 913 foreleggssaker. Det ble kun avsagt dom i ca. 30 prosent av foreleggssakene, fordi siktede ofte vedtar forelegget like før saken skal behandles. Gjennom flere år har tingretten arbeidet systematisk for å redusere saksbehandlingstidene. I 2009 tok det i snitt 73 dager fra en sak kom inn, til dom var avsagt. Dette er den laveste behandlingstiden noensinne. Ved inngangen til 2010 så imidlertid situasjonen mørk ut. Store beholdninger og færre ressurser tilsa at ventetidene igjen skulle øke dramatisk. Det skjedde ikke, takket være tilleggsbevilgninger. Gjennomsnittlig behandlingstid i 2010 endte på 82 dager. Ved utgangen av året sto 749 saker på vent for behandling. Dette er 5 prosent færre enn året før (785). Enedommersaker Enedommersakene avgjøres av kun én tingrettsdommer, og altså ingen meddommere. Denne kategorien omfatter bl.a. ulike etterforskningsskritt (ransaking, pågripelse, telefonavlytting mv.), forsvareroppnevninger, fengslinger, besøksforbud og førerkortbeslag. En annen stor saksgruppe er pådømmelser i tilståelsessaker. Det kom inn 9426 enedommersaker i 2010; en økning på 2 prosent fra året før (9206). Av disse var 3794 fengslingsbegjæringer. De fordelte seg på 1485 nye fengslinger (8 prosent flere enn året før) og 2218 fengslingsforlengelser (13 prosent flere enn året før). I tillegg var det 1430 tilståelsessaker, 177 saker om besøksforbud, 340 om førerkortbeslag, 2798 oppnevnelser av forsvarer/ bistandsadvokat og 255 saker om ransaking. Den gjennomsnittlige behandlingstiden i 2010 var på 12 dager, mot 14 i I disse sakene er det spesielt viktig med kort behandlingstid. Meddomsrettssaker Enedommersaker Beholdning Innkommet Avgjorte Innkommet Avgjorte

5 Sivile saker Det ble anlagt 2780 sivile søksmål for Oslo tingrett i Det er en økning på 4 prosent fra året før, og på hele 29 prosent fra Økningen må sees i sammenheng med økonomiske konjunkturer. Tvisteloven fra 2008 har dessuten senket terskelen for å gå til retten med mindre tvister. Tingretten avgjorde 2624 tvister i 2010; 6 prosent flere enn året før (2462). Av de sivile tvistene blir omkring en tredel avgjort ved dom. En stor andel blir forlikt, eller av ulike grunner trukket før hovedforhandlingen. Sakstyper som ofte ender med forlik, er arbeids rettssaker og tvister om barn. Til sammen utgjør disse nesten hver fjerde sak. Den gjennomsnittlige behandlingstiden var i 2010 på 165 dager, én dag mer enn i Dette er historisk lave behandlingstider for Oslo tingrett. Beholdningen har fortsatt å stige noe (4 prosent), og ved årsskiftet hadde tingretten 1630 saker som ventet på behandling. I løpet av de siste to årene har antallet sivile søksmål økt med 30 prosent. Til tross for dette ligger behandlingstiden på et historisk lavt nivå. Tvistesaker Behandlingstid Innkommet Avgjorte Beholdning 350 Enedommer Meddomsrett Tvistesaker Hver ÅTTENDE straffesak utsatt I 2010 ble 448 av de 3451 berammede straffesakene med meddommere utsatt. Dette utgjør 13 prosent; to prosentpoeng mindre enn året før. Det har vært en nedgang også på sikt; i 2006 måtte 21 prosent av sakene utsettes. Det er mange grunner til at saker utsettes. Den største enkeltstående årsaken er mang lende stev ning av tiltalte (5,3 prosent). Deretter kommer forhold knyttet til forsvarer (1,6 prosent).. Utsettelser i 2010 Antall Prosent Tiltalte ikke stevnet 159 4,6 Tiltalte ikke møtt 25 0,7 Tiltalte syk 23 0,7 Vitne ikke stevnet 11 0,3 Vitne ikke møtt 7 0,2 Vitne syk 6 0,2 Forsvarer (ulike grunner) 29 0,8 Annet 188 5,4 Sum

6 Mer styring med tvisteloven Tvisteloven legger vekt på en effek tiv og planmessig prosess. - Loven har bidratt til kortere saksbehandlingstider, mener avdelingsleder og leder av tingrettens tvistesaksgruppe, Torkjel Nesheim. Innkomsten av tvistesaker stabiliserte seg på et høyt nivå i Samtidig stabiliserte den gjennomsnittlige behandlingstiden seg på 164 dager; godt innen for de fastsatte frister. Torkjel Nesheim mener tvisteloven helt klart har medvirket til dette. - Mer effektiv saksforberedelse og fokus på gode berammingsrutiner har bidratt til den positive utviklingen, mener Nesheim. Han trekker særlig fram lovens system med planleggingsmøter, berammingsfrister, frist for avslutning av saksforberedelsen, bruk av sluttinnlegg og fram drifts plan. - Dette er nyttige virkemidler. De gir mulig het for gode grep, som sikrer effektiv og samtidig rettssikker behandling av tvistesakene, sier Nesheim. Få brudd på frister i allmennprosess I 2010 ble fristen for å beramme sakene innen seks måneder, holdt i 87 prosent av sakene. Fristene for å avsi dom ble holdt i 66 prosent av sakene. I begge tilfelle var tallene omtrent som året før. - I året som kommer skal vi ha ytterligere fokus på å videre utvikle berammings rutinene. Vi kan sikkert også bli flinkere til å bruke lovens virkemidler for planmessig sakstyring, konsentrasjon og proporsjonalitet. Det gjelder både under saksforberedelsen og hovedforhandlingen, sier han. Utfordringer for småkrav Stadig flere saker blir behandlet etter småkravsprosessen (tvister om verdier under kroner). Sakene medfører utfordringer under saksforberedelsen, ikke minst fordi mange parter er selvprosederende og trenger betydelig veiledning. Fristen for å behandle en småkravssak er 90 dager, mens gjennomsnittlig behandlingstid var 99 dager i Fristen ble holdt i 53 prosent av sakene, litt færre enn i fjor. Raskere og kortere De viktigste årsakene til fristoverskridelse er knyttet til innbetaling av rettsgebyr, retting av stevning og forkynning for selvprosederende parter. I tillegg løper behandlingsfristene i rettsferien. Også på dette området er det forbedringspotensiale, ifølge Nesheim: I 2011 skal tingretten ha økt fokus på effektiv saks håndtering og gode berammingsrutiner. For å holde fristene, er det viktig med rask innkreving av gebyr, nødvendig veiledning og rask beramming av sluttmøte. - Liggetid må unngås. Sluttmøtene skal være konsentrerte, og normalt ha en tidsramme på tre timer. Også dommene skal være korte i disse sakene, sier han. Nesheim påpeker at småkravsprosessen skal være Saker etter småkravsprosess /-% Innkomne saker ,5 Prosent av alle innkomne Avgjorte saker Avgjort innen fristen (3 mnd) 72% 56% 52% - 8 Saker etter allmennprosess /-% Innkomne saker Prosent av alle innkomne Avgjorte saker Avgjort innen fristen (6 mnd) 87% 87% - 6

7 noe annet enn allmennprosess. - Det har lovgiver forutsatt. Da er det viktig at vi faktisk behandler disse sakene på en annen måte. Nesheim håper også at den varslede evalueringen av tvisteloven vil medføre noen lovendringer. - Saksbehandlingsfristene bør ikke løpe i rettsferien. Forliksrådenes vide adgang til å avsi fraværsdommer bør endres. Det bør også være mulig å be om oppfriskning av forsømmelser i forliksrådet. Erfaringsseminarer Tvistesaksgruppa i tingretten planlegger et internt erfarings seminar om tvisteloven i Tema vil knytte seg til utfordringer for dommerne og advokatene med tvisteloven. Et internt erfaringsseminar om småkravsakene står også på dagsorden. Færre rettsmeklinger Rettsmekling har vært et satsingsområde for Oslo tingrett i mange år. Også tvisteloven ( Lov om mekling og rettergang i sivile tvister ) løfter fram mekling som en sentral oppgave for domstolen. I 2010 ble det imidlertid meklet i færre saker enn før, og det ble oppnådd forlik i færre av de mek lede sakene. En del av forklaringen ligger paradoksalt i tvisteloven selv, mener Torkjel Nesheim: - Sakene kommer nå raskere opp. Da er det ofte ikke så mye å spare på en rettsmekling rent kostnadsmessig, i alle fall ikke i én-dagssaker. Det skjer antakelig også mer mekling mellom partene før sakene kommer til domstolen. I tillegg forutsetter tvistelovens forarbeider at domstolen skal være varsom med å bruke mekling i småkravssakene. Ser vi kun på saker etter allmennprosessen, blir ikke nedgangen så stor. Nye retningslinjer og brosjyrer Oslo tingrett har utviklet retningslinjer for ulike saks typer og prosessformer, for å skape gode og forutsigbare rammer for ting rettens saksbehandling. Retningslinjene for småkravsaker er revidert etter en avklarende kjennelse av Høyesteretts ankeutvalg om verneting for saker behandlet av forliksrådet. Det er utarbeidet retningslinjer for behandlingen av psykisk helsevernsaker, i samråd med Regjeringsadvokaten. Tvist esaksgruppa har under utarbeiding et erfarings notat om saker behandlet etter reglene om gruppesøksmål. Foreldre som er i konflikt, har fått en egen lettlest brosjyre om domstolens behandling av saker etter barneloven. Denne vil også være tilgjengelig på familievernkontorene. Tidligere har ting re tten utarbeidet retningslinjer for behandling av disse sakene rettet mot profesjonelle aktører. Oslo tingrett Småkrav Retningslinjer for behandling av småkravssaker i Oslo tingrett. Januar allmennprosess - Oslo tingrett Foto: Istock/Yuri_Arcurs Når mor og far er i konflikt - Domstolens behandling av saker etter barneloven - Når mor og far har en konflikt, kan livet bli vanskelig for barna i familien. Familievernkontoret og tingretten kan hjelpe mor og far med å bli enige. Hvis de ikke blir enige, kan retten bestemme hvor barnet skal bo fast. Retten kan også bestemme over samvær og foreldreansvar. Februar 2011 Foto: Istock/mari Forlik i To av tre meklinger Rettsmeklingsstatistikk for Oslo tingrett Endring Antall avgjorte tvistesaker % Antall meklinger % Meklinger i prosent av avgjorte saker 18% 18% 18% 16% - 14% Antall forlik % Forlik i prosent av meklinger 74% 67% 70% 64% - 8% 7

8 Saker etter barnevernloven Foto: Istock/Oleg66 Over barn i Norge er av ulike grunner plassert utenfor familien. Tre av fire bor i fosterhjem. Noen ganger bringes sakene inn for tingretten. Barnevern saker er en krevende sakstype, som behandles på en grundig måte i domstolen. Etter tvistelovens kapittel 36 kan vedtak i Fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker bringes inn for tingretten. Nemnda avgjør blant annet omsorgsovertakelser av barn, og andre tiltak for barn som skal gjennomføres mot foreldrenes vilje. I tillegg er nemnda et klageorgan. Den som bringer saken inn for domstolen, kan være en mor eller far, et barn eller en annen privat part. Krevende Tingrettens behandling av barnevernssaker er grundig og krevende, og reflekterer alvoret i sakene. Retten er sammensatt av minst tre dommere; en fagdommer, en fagkyndig dommer og en lekdommer. Barnevernsaker er en prioritert sakstype, som blir berammet så raskt som mulig. Retten skal vurdere om vilkårene for nemndas vedtak er oppfylt, og foreta en rettslig og skjønnsmessig vurdering av vedtaket. Det innebærer at retten har ansvar for sakens opplysning, og kan prøve alle sider av saken. Omsorgsovertakelser Tre av fire saker som tingretten behandler, dreier seg om vedtak om omsorgsovertakelse. - Å ta et barn ut av sin biologiske familie, er et alvorlig inngrep. Det skal mye til før det kan bli tale om omsorgsovertakelse, og det er ikke aktuelt hvis situasjonen kan avhjelpes med andre og mindre inngripende hjelpetiltak, sier avdelingsleder og tingrettsdommer i Oslo tingrett, Wenche Fliflet Gjelsten. - Disse sakene handler om alvorlige mangler ved den daglige omsorgen eller tryggheten som barnet trenger. I mange saker er forhistorien lang og preget av vold, rusmisbruk eller psykiatri. Rettssikkerhet Vedtak om omsorgsovertakelser er svært inngripende for den som blir berørt. Derfor er det viktig å ivareta partenes retts sikkerhet på best mulig måte. De sakkyndiges rolle i barnevernssaker har vært gjenstand for diskusjon. En lovendring som trådte i kraft 1. januar 2010, innebærer at sakkyndiges rapporter skal vurderes av en uavhengig barnesakkyndig kommisjon. - Mitt inntrykk er at sakene undergis en meget betryggende og grundig saksbehandling, også før de kommer til retten, sier Wenche Fliflet Gjelsten. Saker etter barnevernloven i Oslo tingrett I 2010 kom det inn 52 saker om overprøving av vedtak i Fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker. Samme år ble det avsagt 42 dommer. I tre av fire saker hadde en eller begge foreldre bakgrunn fra et ikke-vestlig land. Partene har bakgrunn fra til sammen over 20 land. De fleste sakene dreier seg om omsorgsovertakelse, samvær og tilsyn. Adopsjon er også tema i flere saker. 8

9 Saker etter barneloven: Konflikt og forsoning Flere tyr til rettsapparatet for å løse konflikter om barn etter samlivsbrudd. I domstolen løses de fleste konfliktene gjennom mekling, veiledning og profesjonell oppfølging. I én av fire saker ender konflikten med en dom. Etter samlivsbrudd kommer mange foreldre i konflikt om hvor barna skal bo; om hvilken samværsordning man skal velge eller om hvem som skal ha foreldreansvaret. Når konfliktene ikke kan løses på annen måte, tyr flere til rettsapparatet for hjelp. I 2010 kom det inn 326 saker etter barneloven, en økning på 21 prosent fra året før. Gode resultater Domstolen vil i de fleste tilfeller prøve å løse saken gjennom mekling. Metoden heter Konflikt og forsoning. Den handler om å prøve ut løsninger over tid, med hjelp fra en sakkyndig oppnevnt av retten. Den sakkyndige besøker familien, og danner seg et bilde av situasjonen. Så kommer partene sammen og utveksler erfaringer. Det er vanlig å ha inntil tre mek lingsmøter. Denne formen for mekling gir gode resultater. I omlag fire av fem saker blir foreldrene enige. Noen saker er imidlertid så vanskelige at partene ikke klarer å snakke sammen. I enkelte tilfeller egner ikke saken seg for mekling. Da er det best for barnet om saken avgjøres ved dom. Saker etter barneloven i Oslo tingrett I 2010 kom det inn 326 saker etter barne loven til Oslo tingrett. Det er en økning på 21 prosent fra 2009 (269). Det ble avsagt 74 dommer etter barneloven i 2010, to flere enn året før. I snitt blir tre av fire saker løst gjennom mekling. I nesten tre av fem saker har minst én av foreldrene bakgrunn fra et ikke-vestlig land. Det viser en gjennomgang at samtlige saker etter barneloven for i Oslo tingrett. SAKER ETTER UTLENDINGSLOVEN I 2010 kom det inn 52 søksmål mot Utlendingsnemnda (UNE). Dette er like mange som i fjor, men tre ganger så mange som i Søks målene gjelder vedtak fattet av nemnda om asyl, opp holds- og arbeidstillatelse og familiegjenforening. Stor spredning I 2010 ble det avsagt 43 dommer i saker mot UNE. Av disse vant saksøker helt eller delvis fram i 6 saker, altså ca 14 prosent. Flere saker er anket videre til Borgarting lagmannsrett, og er derfor ikke rettskraftige. I de 43 sakene kom saksøkerne fra hele 21 forskjellige land. Flest kom fra Kosovo og Iran (7), etterfulgt av Irak (5). TVISTER I ARBEIDSLIVET Etter to år med økning i antall arbeidstvister, har trenden snudd. I årene økte antallet arbeids tvister fra 182 til 297. I 2010 har utviklingen snudd. Det kom inn totalt 251 arbeidstvister til ting retten, en nedgang på 15,5 prosent fra året før. Flere dommer I arbeidsrettssakene inngår partene oftere forlik enn i mange andre typer tvister. Det siste året ble det avsagt 61 dommer, mot 50 og 41 de to foregående årene. Økningen i antallet dommer reflekterer saksmengden året før. 9

10 Rekordmange fengslingsmøter I fjor ble 4424 personer fremstilt for fengsling i Oslo tingrett. Det er nesten dobbelt så mange som i Antallet fengslingssaker har økt jevnt og trutt de senere årene. - Vi merker godt at fengslingsmøtene tar stadig mer ressurser, sier direktør Arnhild Olsen i Oslo tingrett. I dag settes det av dobbelt så mange dommere i fengslingsturnusen som for fem år siden. Det særegne med fengslingsmøtene er den korte berammingstiden. De nye fengslingene kommer inn til retten bare få timer før de første rettsmøtene skal starte. Begjæringer om fengslingsforlengelse sendes inn dagen før. Siden antallet varierer fra dag til dag og er uforutsigbart, kan det fra tid til annen bli riktig hektisk i rettsavdelingen med fengslings turnus. For kjennelsene må bli ferdige samme dag, og fengslene må få beskjed om den innsatte skal løslates eller fengsles. Det er ikke uvanlig at rettsmøtene og etterarbeidet pågår utover ettermiddag og kveld Fengslinger Straffesaker Med + tilståe Foto: Istock/LeggNet Paradoks Mens antallet fengslinger er økene, har antallet straffesaker (meddomsrettssaker og tilståelsessaker) gått gradvis ned de senere årene (Figur 1). Dette kan i utgangspunktet fortone seg litt paradoksalt. Seksjonssjef Curt A. Lier i Arrest- og påtaleseksjonen ved Oslo politidistrikt tror det er flere grunner til at antallet fengslinger øker. Et viktig moment er at flere utlendinger begår kriminalitet i Norge enn tidligere. I disse sakene benyttes oftere varetektsfengsling, fordi risikoen for at siktede unn drar seg straffeforfølging er større. En annen del av forklaringen ligger hos Politiets utlendingsenhet, som i 2010 sto bak hver tredje førstegangsfengsling. Disse sakene omfatter personer uten lovlig opphold i landet. Retten avgjør om utlendingen kan holdes på politiets utlendingsinternat påtrandum fram til utreise tidspunktet. Forebygger kriminalitet Curt A. Lier peker også på at antallet pådømte narkotikaforbrytelser har steget det siste året. I disse sakene kreves det oftere varetektsfengsling. Videre har det i noen år vært en uttrykt policy ved Oslo politidistrikt å begjære varetektsfengsling på grunn av gjentakelsesfare - som et virkemiddel for å redusere kriminaliteten. - Det er vanskelig å vite i hvilken grad dette virker. Men kriminaliteten har faktisk gått ned, og det er ikke urimelig å tenke seg at det er en sammenheng, sier Curt A. Lier Figur 1: Siden 2004 har antallet fengslingsmøter økt gradvis. Samtidig har antallet straffesaker gått gradvis ned. 10

11 Flyt i fengslingssakene Med over 4000 fengslingsmøter i året, er behovet for gode rutiner stort. Bedre saksflyt var tema på et utvidet kontaktmøte med politiet i oktober Det store antallet fengslinger blir lettere å håndtere hvis sakene fordeles jevnt i løpet av uken. For å få en god flyt gjennom systemet, må begjæringene fra politiet komme i god tid og inneholde de nødvendige opplysninger. Forsvarer og tolk må være innkalt. Fremstillingen må ha nok personale, og tingretten må ha satt av riktige ressurser. - Slik er det ikke alltid. Særlig mot slutten av uka kan sakene hope seg opp. Enkelte fredager har tingretten hatt opptil 50 fengslingsmøter. Dette skaper voldsomt press på både dommere, saksbehandlere, arrestforvarere og saler. Økt bruk av klausulering fra påtalemyndighetens side, ønske om pådømming i fengslingsmøtet og mangel på varetektsplasser skaper ytterligere utfordringer, sier avdelingsleder og leder av tingrettens straffesaksgruppe, Anne Margrethe Lund. Disse temaene sto på dagsorden i et utvidet kontaktmøte mellom Oslo tingrett og påtalemyndigheten torsdag 14. oktober. Her deltok representanter fra Kripos, Økokrim, Politiets utlendingsenhet og Arrest- og fremstillingskontoret, samt alle påtalelederne i Oslo politidistrikt. Vi hadde en konstruktiv dialog med fokus på å få til en jevnere fordeling av fremstillingene i løpet av uken, sier Lund. Nye rutiner for beramming av fristsakene I saker der tiltalte sitter i varetekt eller var under 18 år på gjerningstidspunktet, skal retten behandle saken innen seks uker. Nye rutiner skal gjøre det lettere å holde fristene. Frist sakene utgjør 12 prosent av alle meddomsretts sakene. I tre av fire saker (77%) blir fristen holdt. Både sykdom, ferier og andre forhold kan føre til forsinkelser. I store saker med mange aktører, kan fristsakene by på særlige utfordringer: Forsvarere og bistandsadvokater er svært opptatte. Tidspunktet må også passe for aktor og sakkyndige. Aktørene har gjerne måttet holde av flere tidspunkt før datoen ble endelig bestemt. Unngår forsvarerbytte Oslo tingrett har derfor i dialog med advokatene og Oslo statsadvokatembete laget nye rutiner. Arbeidet skal spesialiseres på få saksbehandlere og en avdelingsleder. Advokatene blir kontaktet på e-post og på SMS i rettsferien, og får kort frist på å svare. - Med en mer effektiv beramming unngår vi unødige bytter av forsvarer, bistandsadvokat og aktor, sier avdelingsleder og leder for tingrettens straffesaksgruppe, Anne Margrethe Lund. Tingretten ønsker også at det oftere blir forhåndsreservert tid til hovedforhandling i større saker med flere aktører. - Vi er derfor i en dialog med Oslo statsadvokatembeter om dette, sier hun. Antall fristsaker Tiltalte i varetekt Tiltalte under 18 Saker over fristen Mer enn 15 dager % 10% % 9% % 6% % 10% 11

12 Tingrettsseminaret 2010: Det mangfoldige Oslo I Oslo har 27 prosent av befolkningen innvandrerbakgrunn. For å lære mer om vårt mangfoldige samfunn, ble hele ting retten samlet til seminar på Sundvolden i desember Med over 200 domstolsansatte på tilhørerbenken, fortalte en engasjert Abid Raja om hvilke utfordringer det flerkulturelle prosjektet byr på: Grupper som faller utenfor storsamfunnet. Foreldre som ikke kan lese og skrive. Økende, men skjult rusmisbruk. Kontrollen med jentene. Gettoer som vokser fram. - I Norge lever hvert tredje barn med innvandrerbakgrunn under fattigdomsgrensen. Mange har foreldre som tror det er riktig å bruke vold i barne oppdragelsen. Det vokser opp brune nordmenn med mye sinne og frustrasjon, som gjør det dårlig på skolen og som hater autoriteter. Vi må lære om hverandre, prøve å forstå og ikke minst Politiker, advokat og aktiv samfunnsdebattant, Abid Raja. ha en åpen dialog. Hvis ikke kan det flerkulturelle prosjektet ende på samme måte som i Frankrike, advarte Raja. Mangler kunnskap Nettverksbygging, kommunikasjon og respekt for ulikhet var også budskapet fra Oslo politidistrikts mangfoldskoordinator, Ingjerd Hansen. - Vi må invitere organisasjoner og ressurspersoner inn og snakke sammen om de felles utfordringene. Vi må forklare hvorfor vi gjør som vi gjør, og prøve å spille på lag. Bare da kan vi utvikle verktøy som fungerer. Bare da kan vi klare å gi like god service til alle, uansett språk og bakgrunn. Se individet For både domstoler og politi er avhengige av tillit, fra alle deler av befolkningen. Ingjerd Hansen oppfordret alle til å se menneskene bak kulturen, og la hver enkelt få lov til å stå fram som individ: - Vi har så utrolig mange referanserammer på norske folk. Den detaljkunnskapen mangler vi i møtet med personer fra minoritetsbefolkningen. Da blir det lett til at vi forenkler i tråd med forutinntatte holdninger. Men så enkel er ikke verden. Tenk bare at det er 83 somaliske organisa sjoner i Oslo! - Og så skader det ikke å være litt høflig i møtet med andre mennesker. Der har nordmenn mye å lære! Mangfoldskoordinator Ingjerd Hansen i Oslo politiditrikt. Rekrutteringsproblem Hansen skulle gjerne sett at det jobbet flere med minori tets bakgrunn i politiet. I dag er andelen under to prosent. I domstolene er det enda færre, og bare en av ti lekdommere har ikke-norsk bakgrunn. - Det er et problem at minoritetsbefolkningen møter et nesten blendahvitt rettsvesen. Brukerne av 12

13 domstolen er jo byens befolkning, og vi burde gjenspeile mangfoldet på en langt bedre måte, sa sorenskriver Geir Engebretsen i sitt innlegg. Forenklet mediebilde Medias innvirkning på måten vi ser på og definerer andre mennesker, var tema for høyskolelektorene Elisabeth Eide og Nazneed Khan Østrem: - De fleste oppslag Høgskolelektorene Elisabeth om minoriteter i Eide og Nazneed Khan Østrem media er problemorienterte, og dreier fra Journalisthøgskolen i Oslo. seg ofte om kriminalitet. Medie dekningen hand ler også mye om muslimer, islam og verdier som står på spill. Mange muslimer føler de må gå i forsvar hele tiden. Vi ser heller ikke mangfoldet og brytningene i de muslimske miljøene, sa Khan. Sist inn - først ut Innvandrerne i Norge kommer fra 200 forskjellige land. To av tre har ikke-vestlig bakgrunn. Den største landgruppen er nå Polen, deretter Sverige, Tyskland, Irak og Danmark. FAFO-forsker Kristian Rose Tronstad ga tingretten et statistisk bakteppe over blant annet landbakgrunn, innvandrings grunner, botid og sysselsetting. - Språk er helt klart nøkkelen for å lykkes i arbeidslivet, og flere kommer i jobb med økende botid. Men arbeids ledigheten er dobbelt så stor som i befolkningen ellers. Innvandrere er de siste som kommer inn i arbeidslivet i oppgangs tider, og de første som går ut i nedgangstider. - Holdningen til innvandrere er mest positiv blant unge mennesker i storbyene, og blant dem som har mye kontakt. Det er et godt tegn, sa Tronstad. Straff som redder liv Narkotikaprogram med domstolskontroll gir straffedømte rusmisbrukere en mulighet til å bli rusog kriminalitetsfri. Oslo tingrett har vært prøvedomstol for Narkotikaprogram med domstolskontroll (ND) siden Programmet er et alternativ til ubetinget fengselsstraff. Et tverrfaglig team er ansvarlig for gjennomføringen, som kan bestå av utdanning, arbeidstiltak, bo-oppfølging, økonomisk rådgivning og fritidsaktiviteter i tillegg til det aller viktigste; rusbehandling. Tingretten behandler disse sakene raskt, og samme dommer følger den enkelte domfelte gjennom hele gjennomføringstiden. 51 dømt til nå Siden 2006 har 51 personer blitt dømt til å gjennomføre programmet i Oslo tingrett. I 2010 ble det avsagt tolv ND-dommer; dobbelt så mange som året før. Gjennomsnittsalderen på domfelte var 33,5 år. Ti av de tolv var menn. - Det har vært få brudd det siste året, sier avdelingsleder og tingrettsdommer Nina Opsahl i Oslo tingrett. De som bryter ut, gjør det som regel i den aller første fasen, før de kommer ordentlig i gang med programmet. Deretter ser det ut til at de fleste klarer å gjennomføre. - Jeg er ganske sikker på at ND-programmet har vært med på å redde liv, sier Nina Opsahl. Resultater Oslo tingrett Dømt til ND-program 51 Ute av programmet 21 Resultater 2010 Nye deltakere/dommer 12 Inne i programmet 13 Ut av programmet (brudd) 2 Fullført programmet 9 Gjennomsnittsalder 33,5 Gjennomsnittsstraff (mnd) 15 Kilde: ND-senteret i Oslo 13

14 En dag som meddommer Lene Melheim har vært meddommer i to perioder. Hun er alltid spent på hva som venter henne, når hun blir innkalt til å gjøre tjeneste. Slik ble det akkurat denne dagen: Kl møter trebarnsmoren opp i tinghusets kantine. På en TV-skjerm vises en informasjonsfilm om det å være meddommer. Så ropes meddommerne opp i tur og orden. Opprop av meddommere i tinghusets kantine. Kl er det Lenes tur til å bli hentet, sammen med Arne Omdahl. I 9. etasje blir de to meddommerne møtt av tingrettsdommer Nina Opsahl. På et møterom går de gjennom navn på tiltalte, advokatene og vitnene i saken. Verken Lene eller de to andre har tilknytning til dem. Dermed skulle ingen være inhabile til å dømme i saken. Kl går de tre dommerne inn i sal 316 fra en egen dommerinngang. Salen er full av tilhørere; en 9. klasse fra Majorstua skal overvære saken. Alle reiser seg når dommerne kommer inn. Kan noen være inhabile? Navnene i saken gjennomgås før dommerne tar plass i salen. Kl leser aktor opp tiltalebeslutningen. En 44 år gammel mann er tiltalt for å ha slått samboeren sin flere ganger i ansiktet. - Erkjenner du deg skyldig? spør dommeren. - Ja, i det store og det hele, svarer tiltalte. Kl får aktor ordet til sitt innledningsforedrag, og tiltalte forklarer seg. Retten settes, og dommeren presenterer aktørene. Kl begynner vitneførselen. Det første vitnet er fornærmede i saken, som fortsatt er kjæreste med tiltalte. Hun forteller dommerne at tiltalte aldri slår når han er edru. Og edru har han vært siden denne episoden skjedde. Begge har hatt store alkohol problemer, men nå er det slutt, forsikrer hun. Kl starter prosedyrene fra aktor og forsvarer. Aktor mener volden hadde preg av mishandling, og vil at tiltalen skjerpes. Han foreslår 60 dagers samfunnsstraff. Forsvarer argumenterer for en betinget fengselsstraff. Første del av jobben er gjort. KL tas saken opp til doms. Både dommere og publikum forlater salen. 14

15 Kl møtes dommerne til domskonferanse. Her diskuterer de om tiltalte er skyldig etter tiltalen, og i så fall; hvilken straff er riktig og passende? Det springende punktet er om volden hadde karakter av mishandling eller ikke. Kl neste dag møtes de tre igjen for å gå gjennom domsutkastet som fagdommeren har skrevet. Alle tre må signere dommen. Denne gangen var alle tre enige i både skyldspørsmålet og straffutmålingen. Dommen er altså enstemmig. - En positiv opplevelse Som meddommer får du innblikk i forskjellige menneskeskjebner og ulike miljøer. Det er interessant og lærerikt, sier Lene Melheim. Dette er femte gang Lene møter som meddommer. Hun har blant annet vært jurymedlem i lagmannsretten og meddommer i en sivil sak. Til daglig er hun arkeolog og i sluttfasen med en doktoravhandling. Bit for bit - Det er alltid lærerikt og interessant å være meddommer. Du møter med helt blanke ark. I løpet av rettsmøtet blir bildet av hva som har skjedd, gradvis klarere. Den oppfatningen du kanskje danner deg i starten av hovedforhandlingen, endrer seg ofte etterhvert som tiltalte og vitner forklarer seg, og bevis blir lagt fram. Noen ganger kommer de formildende omstendighetene klarere fram. Andre gang avdekkes forhold som peker i motsatt retning. Det er uansett viktig å holde de juridiske og moralske vurderingene fra hverandre, sier Lene Melheim. Viktig ansvar I denne aktuelle saken var skyldspørsmålet ganske klart, siden tiltalte tilstod å ha utøvet vold. Dommen lød på aktors påstand; 60 dagers samfunnsstraff. Retten mente etter en samlet vurdering at volden hadde karakter av mishandling. - Som meddommer får du innblikk i en god del menneskeskjebner og miljøer. Jeg blir veldig engasjert, og kan ofte ligge våken om natten og gruble etterpå. Det er et stort ansvar, men det er viktig å ta det ansvaret, sier hun. Lene Melheim og Arne Omdahl er ferdige med meddommertjenesten for denne gang. På gjensyn! 15

16 Noen av sakene i året som gikk JANUAR: Arbeidsliv og arbeidsrett En professor ble avskjediget av Universitetet i Oslo etter langvarig konflikt med instituttledelsen. Han gikk til søksmål for å få stillingen tilbake, og vedtaket om avskjed kjent ugyldig. Oslo tingrett frifant imid lertid universitetet på alle punkter. I januar falt også dom i en tvist mellom ni bedrifter og Tariffnemnda om forskriften om delvis allmenngjøring av verkstedsoverenskomsten for skips- og verftindustrien. Forskriften er ikke i strid med EØS-retten og ligger innenfor allmenngjøringsloven, fastslo Oslo tingrett. FEBRUAR: Giftslam i Oslofjorden Oslo kommune Oslo Havn KF, Norges Geotekniske Institutt, Secora AS og flere andre satt på tiltalebenken i sju uker for ulovlig deponering av forurenset masse ved Malmøykalven i Oslofjorden. Kommunen og NGI var også tiltalt for falsk forklaring. Dommen endte med frifinnelse av Oslo kommune og flere enkeltpersoner, mens Secora AS og NGI under dissens ble dømt til bøter på og kroner. Ingen ble dømt for falsk forklaring. Påtalemyndigheten anket dommen, men anken ble forkastet av Borgarting lagmannsrett og Høyesterett. MARS: Drap og mishandling En 20-åring ble i mars dømt til 15 års fengsel for drapet på en 48-åring på Haugenstua i Oslo. Obduksjonen viste at mannen var blitt påført over 100 stikk- og skjæreskader med kniv. 20-åringen hevdet at det skjedde i selvforsvar, men retten festet ikke lit til denne forklaringen. I mars ble også en 29 år gammel mann dømt for overgrep og frihetsberøvelse mot to kvinner. Aktor ba om fengsel i tre og et halvt år, men en enstemmig rett dømte ham til fem års fengsel. APRIL: Ugyldig aldersgrense Karin Haare Johansen måtte slutte i Gjensidige Forsikring BA da hun fylte 67 år, fordi dette var bedriftens aldersgrense. Hun saksøkte arbeidsgiver, og fikk ting rettens medhold i at aldersgrensen var ugyldig. Retten mente at det må foreligge særlige omstendigheter i virksomheten som avviker fra det som ellers er vanlig, før en lavere aldersgrense enn 70 år er nødvendig. Det kunne ikke retten se var tilfellet her. Dommen ble anket, men tingretten bestemte at Johansen kunne stå i stillingen helt til rettskraftig dom foreligger. MAI: Dårlig spareprodukt (I) Tolv saksøkere vant i mai fram mot Fokus Bank, som ble dømt til å betale tilbake 26 millioner kroner. Retten mente banken hadde informert for dårlig om risikoen i et spareprodukt. Selv ikke bankens folk skjønte fullt ut hvordan risikoen var satt sammen. Da var det ikke å forvente at investorer som Norrøna barnehage, Studentsamskipnaden i Tromsø og Frøyland idrettslag gjorde det, basert på den informasjonen de fikk. Alle som hadde investert i produktet tapte så å si alle pengene kort tid etter at finanskrisen ble utløst høsten JUNI: Dårlig spareprodukt (II) Ivar Petter Røeggen kjøpte et spareprodukt av DnB NOR Bank med lånte penger fra banken. Han tapte kroner, og saksøkte banken på grunn av mangelfull informasjon. Tingretten dømte banken til å betale tilbake egenkapitalinnsatsen. Røeggen ville med stor sannsynlighet ikke ha inngått avtalen hvis han hadde fått riktig informasjon, mente rettens flertall. 16

17 JULI: Planlegging av terror Tre personer ble i juli måned pågrepet og siktet for å ha planlagt terrorangrep i Norge. En norsk statsborger med uigurisk bakgrunn (39), en irakisk kurder (37) og en usbeker (31) planla, ifølge PST, å lage en kraftig bombe basert på stoffet hydrogenperoksid. PST framholdt at de tre hadde forbindelse til al-qaida. 31-åringen ble senere på høsten løslatt. De to andre har avgitt ulike forklaringer om planlagte terroraksjoner mot Jyllands-Posten og kinesiske mål i Norge. Ved årsskiftet var tiltale ennå ikke tatt ut. AUGUST: Gigantsvindel mot bank Kontoen til en rik enke ble i løpet av noen dager tappet for 89 millioner kroner. Seks personer er til nå siktet og varetektsfengslet i forbindelse med svindelen. En kvinne skal ha møtt opp i Nordeas bankfilial på Tveita, utkledt som den rike enken. Her skal hun ha fylt ut en fullmakt som ga en medsiktet tilgang til kontoen. Den utkledte kvinnen ble fanget opp av bankens overvåkingskameraer, og i august ble en småbarnsmor fengslet. Saksbehandleren i filialen er også varetektsfengslet og siktet for medvirkning. SEPTEMBER: Terrorfinansiering? I september startet straffesaken mot en norsksomalier, tiltalt for overføring av kroner til gruppen al-shabaab i perioden I tiltalen nevnes åtte angrep i Al-Shabaabs regi mot overgangsregjeringen i Somalia og befolkningen. I tingretten ble mannen frifunnet for terrorfinansiering. Retten fant det ikke bevist at tiltalte overførte penger for å finansiere terror, men for å støtte noe han mente var en lovlig motstandskamp mot etiopisk invasjon og okkupasjon. Dommerne fant det også usikkert om Al-Shabaab var å anse som en terrororganisasjon i den perioden mannen overførte pengene. OKTOBER: Plastic Fantastic Fra oktober og helt fram til jul behandlet tingretten den såkalte «Plastic fantastic-saken» med i alt 16 menn på tiltaltebenkene. Disse skal ha klart å ta ut over 12 millioner kroner fra kontoene til ca 50 nordmenn ved hjelp av falske førekort, bankkort og andre plastkort. Oslo-politiet kalte sakskomplekset for Plastic Fantastic, og mener de tiltalte utgjør en organisert kriminell gruppe. Dom i saken ventes først i mars Rettssal 227 i Oslo tinghus: Fire tidligere statsministre sto på vitnelista i straffesaken mot Anders Talleraas og Magnus Stangeland. Her er Gro Harlem Brundtland på vei til salen og vitneboksen: NOVEMBER: Stortingspensjon Økokrim tiltalte to tidligere stortingsrepresentanter for grovt uaktsomt bedrageri, og mente de uberettig et hadde skaffet seg hhv kroner og 2,7 millioner kroner for mye i stortingspensjon. Tingretten fant dem skyldige etter tiltalen, og dømte begge til ubetinget fengsel i tråd med aktors påstand. Sentralt i saken sto spørsmålet om såkalte sporadiske inntekter som bilgodtgjørelse og inntekter fra styreverv, skulle telles med i vurderingen av inntektstaket. DESEMBER: 21-åring får forvaring I løpet av halvannet år skal en 21-åring fra Oslo ha gjennomført syv forsøk på voldtekt og en overfallsvoldtekt. Alle hendelsene skjedde om natten, når ofrene var på vei hjem fra fest eller skiftarbeid. Flere ble overfalt når de var i ferd med å låse seg inn hjemme. I Oslo tingrett ble han dømt til fem års forvaring, fordi han tidligere allerede var dømt for et overgrep. Han ble også dømt til å betale de åtte fornærmede oppreisning på tilsammen kroner. 17

18 Bruker tolk i hver fjerde sak Tolkebruken i de sivile sakene er fordoblet på fire år. I 2010 ble det tolket på 40 språk i Oslo tingrett. Oslo tingrett står for nær halvparten av domstolenes tolkebruk på landsbasis. Tingretten har også ansvar for å ajourholde domstolenes landsdekkende tolkeregister. Registeret sørger for at det alltid er den best kvalifiserte tilgjengelige tolken som innkalles. Tolkebehovet er størst i enedommersakene, der det i 2010 ble innkalt tolk i 2469 saker (27 prosent). I straffesaker med meddommere ble det brukt tolk i 774 saker (også 27 prosent), en vekst på 15 prosent fra i fjor. I de sivile sakene ble det innkalt tolk i 438 saker (17 prosent), en økning på 31 prosent fra Saker med tolk (%) Enedommersaker Straffesaker med meddommere Sivile saker Totalt Økte kostnader Fra 2006 til 2008 ble kostnadene til tolk mer enn for doblet i Oslo tingrett (fra 10,2. til 23,6 mill.kr.) Økningen skyldes blant annet flere saker med tolk og bruk av flere tolker i den enkelte sak. I 2010 var kostnadene til tolk på 26,5 millioner kroner. Det er en økning på 9 prosent fra året før, og tyder på at kostnadene igjen er økende. Noe av veksten skyldes økt salærsats for tolker. Arabisk og engelsk mest tolket I alt ble det tolket på 40 ulike språk i Oslo tingrett i I straffesaker med meddommere var arabisk det mest brukte tolkespråket. Deretter fulgte engelsk og polsk. Språk - straffesaker m/meddommere % Arabisk Engelsk Polsk Somali Rumensk Fransk Spansk Urdu Albansk Tamilsk Kurdisk/kurmandji/ sorani/badini Litauisk Tyrkisk Vietnamesisk Tysk Persisk Russisk Nederlandsk Andre språk Totalt antall språk

19 Vitnestøtte-telefonen: E-post: Stabile sikkerhetstall Vitnestøtte gir trygghet Det har vært et stabilt høyt antall saker med trusler mot parter og vitner. I 2010 hadde Sikkerhet- og serviceenheten 74 oppdrag med spesiell oppfølging av vitner. I 2009 og 2008 var tallene hhv. 82 og 79 oppdrag. Antallet fremstillinger med væpnet vakthold har ligget på et moderat nivå de siste årene. Sikkerhet- og service enheten samarbeider godt med fremstillings tjenesten ved Oslo politidistrikt om avviklingen av saker med spesielle sikkerhetstiltak. FLERE SAKER OM KOMMUNIKASJONSKONTROLL Oslo tingrett behandler begjæringer fra påtalemyndigheten om kommunikasjonskontroll etter kapittel 16A i straffeprosessloven. Dette kan for eksempel være etterforskningsmetoder som telefonavlytting eller romavlytting, hvis den mistenkte handlingen kan medføre straff på ti år VITNESTØTTE GIR TRYGGHET HVA SKJER I RETTSSALEN? eller mer. Hvis strafferammen er lavere, kan politiet I Oslo tingrett kan du få Hvem er hvem vitnestøtte før du skal vitne. i rettssalen? Kontoret for vitnestøtte finner du I tingretten i tinghusets annen etasje. Det er Gjennom kontakt med en vitnestøtte kan du både få nyttig infor- er det tre be om trafikkdata fra telefon- alltid vitnestøtter og tilstede som nettselskaper, du som dømmer for kan kontakte når du er i bygningen. Du kan ringe eller sende masjon og menneskelig støtte til å i hver sak; en utføre vitneoppgaven. Om ønsket fagdommer og e-post til vitnestøtte kontoret før kan vitnestøtten bli med under to meddommere. du skal vitne, hvis du ønsker informasjon eller nærmere avtale. Hensikten med vitnestøtte er at kappe, og er den som leder retts- vitneforklaringen. Fagdommeren er kledt i en svart eksempel informasjon om hvem siktede vitnet skal føle seg trygg i retten. har møtet. vært På hver side av fagdommeren sitter en meddommer, tilfeldig Hvorfor vitnestøtte? Trygge vitner legger grunnlaget Å ha opplevd eller vært vitne til for en riktig avgjørelse. valgt fra et utvalg av alminnelige kriminell handling, kan ofte borgere. oppleves som vanskelig. Den som Til venstre for vitneboksen sitter aldri har vært i en domstol før, Hvem er vitnestøttene? aktor, som representerer staten og kan være usikker på hva som blir Vitnestøtter er frivillige fra Røde i kontakt med. I disse sakene oppnevnes det er ansatt en i påtalemyndigheten. forventet. Noen kan også være Kors. De har gjennomgått grundig opplæring, og de har taushets- Til høyre for vitneboksen sitter bekymret for selve møtet med aktørene i salen, plikt. tiltalte sammen med sin forsvarer. eller gruer seg til å Publikum sitter på benkene bak i stå overfor den salen. Noen ganger er skoleelever tiltalte. advokat for siktede, uten at siktede får kjennskap og journalister blant tilhørerne. noen til dager etter. Utgitt av Oslo tingrett, postboks 8023 Dep, 0030 Oslo. Besøksadresse: Oslo tinghus, C.J.Hambros plass 4, 0164 Oslo. dette KK-saker Sakens gang Før du vitner, har aktor holdt sitt innledningsforedrag, og tiltalte har avgitt sin forklaring. Også dommere, aktor og forsvarer har stilt sine spørsmål til tiltalte. Du får altså ikke høre tiltaltes forklaring, eller forklaringen til dem som skal vitne før deg. Det er fordi du skal avgi din forklaring, uten å bli påvirket av det som kommer fram i rettsmøtet. Bare fornærmede eller etterlatte kan være tilstede under hele saken. Når rettsmøtet er ferdig, trekker de tre dommerne seg tilbake for å ta stilling til skyldspørsmålet og eventuell straff. Dommen faller enten senere samme dag eller Nettadresser: E-postadresser: Telefon: I 2010 fikk 1261 vitner hjelp og informasjon av vitnestøttekontoret. I Oslo tingrett kan de som skal vitne i retten, få hjelp og bistand fra Vitnestøttekontoret i tinghusets andre etasje. Vitnestøttene er frivillige fra Røde Kors, og har gjennomgått grundig opplæring. Det er alltid vitnestøtter tilstede som man kan kontakte. Vitnestøttene gir nyttig informasjon og menneskelig støtte til å utføre vitneoppgaven. Om ønsket kan også vitnestøtten bli med under vitneforklaringen. Hensikten med ordningen er at vitnet skal føle seg trygg i retten. Trygge vitner er gode vitner, som legger grunnlaget for en riktig avgjørelse. Vitner som mottok vitnestøtte Bedre informasjon til vitner Oktober Oslo tingrett VITNE I EN STRAFFESAK Oslo tingrett deltar i prosjektet Informa sjon i tinghus for å gi bedre informasjon til ulike brukergrupper og publikum. I 2010 ble det utarbeidet en brosjyre til vitner i straffesaker. Brosjyren sendes til alle vitner som innkalles til Oslo tingrett. Den kan også lastes ned fra internett ( )

20 Kvinnelige dommere i flertall Videokonferanse sparer tid og penger Over halvparten av de som dømmer i Oslo tingrett, er kvinner. Fire av ti embetsdommere er i dag kvinner. Andelen økte særlig på og 90-tallet, og i 1995 var hver tredje embetsdommer kvinne. Når dommerfullmektigene telles med, kommer den totale kvinneandelen opp i 52 prosent. Det skyldes at 72 prosent av dommerfullmektigene er kvinner. Kvinnelige dommere (%) Embetsdommere Embetsdommere + dommerfullmekt Den høye kvinneandelen generelt gjenspeiles også på ledernivå, der fire av fem ledere er kvinner. Ledere i Oslo tingrett 2010 % Menn 6 20 Kvinner Totalt Videokonferanser brukes i mange ulike sammenhenger i domstolen. Tingrettens bruk av videokonferanser i rettsmøter og administrative møter har gått noe ned det siste året. I 2010 ble det avviklet 24 videokonferanser i rettsmøer, hovedsakelig i forbindelse med vitneavhør. Dette er færre enn året før, mens administrative møter har holdt seg mer stabilt. Antall videokonferanser Totalt Rettsmøte Adm. møte Mot utlandet Videokonferanser mot utlandet blir brukt der det er hensiktsmessig, og er meget kostnadsbesparende. Videokonferanse er ikke blitt brukt i fengslings møter det siste året. Det skyldes i all hovedsak at siktede/ forsvarer ikke har samtykket. Stabilt sykefravær Oslo tingrett har de siste årene hatt et sykefravær på 6-7 %. Det totale sykefraværet for 2010 er 6,26 % - en svak reduksjon fra 2009 (6,42%). Nedgangen gjelder både korttids- og langtidsfraværet. Oslo tingrett jobber kontinuerlig med å redusere sykefraværet gjennom høyt fokus på sykefraværsoppfølging, oppfølgingsplaner og dialogmøter. Det arbeides også kontinuerlig med å tilrettelegge arbeidsforholdene for arbeidstakere med spesielle behov. Oslo tingrett er en IA-bedrift. NEDGANG I lydopptak Oslo tingrett deltok i Justisdepartementets lydopptaks prosjekt fra slutten av 90-tallet. Prosjektet er av sluttet, men tingretten har fortsatt opptaksutstyr i åtte saler. Opptak gjøres etter ønske fra partene, ofte i lengre saker som går over flere uker. I 2010 ba partene om kopi 27 ganger. Det er oftest påtalemyndigheten som ber om kopi. Antall lydopptak Totalt