OSLO TINGRETT Å R S M E L D I N G

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "OSLO TINGRETT Å R S M E L D I N G 2 0 0 9"

Transkript

1 OSLO TINGRETT Å R S M E L D I N G

2 I N N H O L D Rett på sak...side 3 Saksavviklingen side 4 Utsettelser...side 5 Gode erfaringer med ny tvistelov...side 6 Første gruppesøksmål...side 7 Småkravsprosess...side 7 Saker etter barneloven...side 8 Rettsmekling...side 10 Aktørkonferansen...side 12 Fristsakene...side 12 narkotikaprogram...side 13 på høygir i fengslingsuka...side 14 Det skjedde i side 16 Sikkerhetstiltak...side 17 Bruk av tolk...side 18 Bedre lokaler for politiet...side 19 Sykefravær...side 19 Barnehuset i Oslo...side 19 Vitnestøtter...side 19 Kvinner i domstolen...side 20 Videokonferanser...side 20 Lydopptak...side 20 Direktøren oppsummerer...side 21 Medarbeiderundersøkelsen...side 22 Ansatte i Oslo tingrett...side 23 Utgitt av Oslo tingrett Redaktør: Irene Ramm Forsidebilde: Dommerfullm. Karen M. Bugge, dommerfullm. Kristin Ingeborg Sunde og tingrettsdommer Wenche F. Gjelsten. (Foto: Kristin Svorte.) 2

3 RETT PÅ SAK Av sorenskriver Geir Engebretsen Oslo tingrett er Norges største domstol, og behandler nesten 20 prosent av alle saker i tingrettene. I en rekke år har vi arbeidet både for høy kvalitet på arbeidet vårt, og rask behandlingstid til beste for brukerne av domstolens tjenester. Vi har oppnådd gode resultater, og oppfylte i 2009 med god margin alle mål Stortinget har satt for behandlingstider i tingrettene. Det er vi stolte av. Men det truer mørke skyer over oss. Saksmengden har økt dramatisk siste halvår Køen av saker som venter, stiger på alle områder. Politiet sender langt flere straffesaker til domstolen enn tidligere, og mange flere sivile tvister blir reist for domstolen. Økte ressurser til politiet, ny lovgivning og den økonomiske situasjonen i samfunnet og i arbeidslivet er hovedårsakene til denne utviklingen. Dette vil gi lengre behandlingstider i 2010 i Oslo tingrett, hvis vi ikke raskt klarer å snu utviklingen. Til det trenger vi flere medarbeidere. Alle domstoler er avhengige av samfunnets og enkeltmenneskenes tillit. I Norge har vi tradisjonelt hatt et slikt godt tillitsforhold. En viktig forutsetning for å beholde denne tilliten, er at vi opprettholder korte behandlings tider. Det er alltid viktig for brukerne at tvister blir avgjort både raskt og med høy kvalitet. De fleste brukere forventer riktige avgjørelser som kommer raskt. Oslo tingrett har i mange år satset fullt på både kvalitet og hurtighet, og det vil vi fortsette med. I løpet av 2009 har Oslo tingrett gjennomført et stort serviceprosjekt. Det har økt vår bevissthet på hva vi kan gjøre bedre i møtet med publikum og brukere. Domstolens serviceprinsipper legger særlig vekt på å behandle alle med respekt, være tydelige og effektive og levere høy kvalitet i alt vårt arbeid. Dette vil vi arbeide for å etterleve hver eneste dag. Tvisteloven fra 2008 regulerer hvordan domstolen skal løse de sivile tvistene. Loven har gitt domstolene nye virkemidler for å løse konflikter på en bedre måte enn tidligere. I samarbeid med advokatene i området vårt, er loven tatt i bruk på en god måte. Vi tror publikum vil merke en positiv utvikling fra domstolens side. Mer aktiv behandling og et aktivt meklingstilbud er viktige virkemidler. I 2010 vil vi gjennomføre en brukerundersøkelse. Da kan alle brukergrupper som kommer til tingretten, gi oss informasjon om hva de synes domstolen er flink til, og på hvilke områder vi bør forbedre oss. Vi er sikre på at dette vil bidra til enda bedre domstolsarbeid i fremtiden! 3

4 Saksavviklingen 2009: Et travelt år Behandlingstidene i Oslo tingrett har aldri vært så korte som i Året som gikk var også det travleste på mange år. Straffesaker med meddommere I 2009 kom det inn 3110 meddomsrettssaker til Oslo tingrett. Det er 14 prosent flere enn i 2008 (2730). Antallet avgjorte saker holdt seg på samme nivå; 2869 saker i 2009 mot 2889 saker i Av de innkomne meddomsrettssakene er ca 934 foreleggssaker. Det ble kun avsagt dom i ca. 30 prosent av foreleggssakene, fordi siktede ofte vedtar forelegget like før saken skal behandles. Gjennom flere år har tingretten arbeidet systematisk for å redusere saksbehandlingstidene. I 2006 innfridde domstolen Stortingets tidsfrist på 90 dager for første gang i nyere tid. I 2009 tok det i snitt 73 dager fra en sak kom inn, til dom var avsagt. Dette er den laveste behandlingstiden noensinne, og to uker kortere enn året før. Ved utgangen av året sto 785 saker på vent for behandling. Dette er en økning på 42 prosent fra året før (551), og utgjør den høyeste beholdningen siden Dette vil føre til lengre behandlingstider i Enedommersaker Enedommersakene avgjøres av kun én tingrettsdommer, og altså ingen meddommere. Denne kategorien omfatter bl.a. ulike etterforskningsskritt (ransaking, pågripelse, telefonavlytting mv.), forsvareroppnevninger, fengslinger, besøksforbud og førerkortbeslag. En annen stor saksgruppe er pådømmelser i tilståelsessaker. Det kom inn 9206 enedommersaker i 2008; en økning på 15 prosent fra året før (8018). Av disse var 3522 fengslingsbegjæringer. De fordelte seg på 1541 nye fengslinger (44 prosent flere enn året før) og 1963 fengslingsforlengelser (19 prosent flere enn året før). I tillegg var det 1482 tilståelsessaker, 380 saker om besøksforbud, 371 om førerkortbeslag, 2580 oppnevnelser av forsvarer/ bistandsadvokat og 226 saker om ransaking. De øvrige 645 er kategori sert som andre. Den gjennomsnittlige behandlingstiden i 2009 var på 14 dager, det samme som i I disse sakene er det spesielt viktig med kort behandlingstid. Meddomsrettssaker Beholdning Innkommet Avgjorte Enedommersaker Beholdning Innkommet Avgjorte

5 Sivile saker Det ble anlagt 2661 sivile søksmål for Oslo tingrett i Det er en økning på hele 25 prosent fra året før. Økningen antas å henge sammen med finanskrisen, uro på arbeidsmarkedet og den nye tvisteloven, som senker terskelen for å gå til retten med mindre tvister. Tingretten avgjorde 2464 tvister i 2009, som er 149 (6 prosent) flere enn året før. Av de sivile tvistene blir omkring en tredel avgjort ved dom. En stor andel blir forlikt, blant annet ved rettsmekling, eller av ulike grunner trukket før hovedforhandlingen. Sakstyper som ofte ender med forlik, er arbeidsrettssaker og familiesaker. Til sammen utgjør disse nesten hver fjerde sak. Den gjennomsnittlige behandlingstiden var i 2009 på 164 dager. Dette er den laveste på over 20 år. Den store økningen i antallet innkomne saker medførte imidlertid at beholdningen steg med 15 prosent fra 2008 til Det innebærer en utfordring for kommende år. Dommerne i tingretten har fokus på tidsbruken når de administrerer rettssaker. Tingretten har kort behandlingstid, men køen av saker ble lengre i Tvistesaker Behandlingstid Beholdning Innkommet Avgjorte Enedommer Meddomsrett Tvistesaker Hver SJETTE straffesak utsatt I 2009 ble 510 av de berammede straffesakene med meddommere utsatt. Dette utgjør 15 prosent; ett prosentpoeng mindre enn året før. I 2008 og 2007 måtte 16 prosent av sakene utsettes. I 2006 var andelen 21 prosent. Det er mange grunner til at saker utsettes. Mang lende stevning av tiltalte er den største enkeltstående årsaken (5,3 prosent). Deretter kommer forhold knyttet til forsvarer (1,6 prosent).. Utsettelser i 2009 Antall Prosent Tiltalte ikke stevnet 186 5,3 Tiltalte ikke møtt 27 0,8 Tiltalte syk 19 0,5 Vitne ikke stevnet 8 0,2 Vitne ikke møtt 4 0,1 Vitne syk 6 0,2 Forsvarer (ulike grunner) 55 1,6 Annet 205 5,9 Sum

6 Gode erfaringer med ny tvistelov Domstolene har nå praktisert den nye tvisteloven i to år. Erfaringene er i all hovedsak gode, mener leder av tvistesaksgruppa i Oslo tingrett, Torkjel Nesheim. Tvisteloven som trådte i kraft legger føringer for en mer effektiv og konsentrert prosess, særlig i saksforberedelsen. Det skal avholdes planleggingsmøter med partene, dommerne skal sørge for en aktiv og planmessig saksstyring, og det er tidsfrister for hovedforhandling og dom. Nyttige virkemidler De nye kravene ga grunn til å se nærmere på saksflyten, og finne fram til andre og mer effektive berammingsrutiner, forteller avdelingsleder Torkjel Nesheim i Oslo tingrett. Dette har rettsavdelingene i tingretten arbeidet med og videreutviklet i 2009, og arbeidet fortsetter i Det er også gjennomført en rekke erfaringsseminarer, både internt, med andre domstoler og med advokatene. - I all hovedsak er erfaringene med loven gode, sier Nesheim. Han trekker særlig fram planleggingsmøter, berammingsfrister, frister for avslutning av saksforberedelse, innlevering av sluttinnlegg og framdrifts plan. Disse grepene har vært nyttige virkemidler for å få til aktiv og konsentrert saksforberedelse og planmessig sakstyring. Dette har også virket positivt inn på saks behandlingstidene, mener han: - Selv om vi fikk 25 prosent flere sivile saker inn i 2009 enn året før, klarte vi å redusere den gjennomsnittlige behandlingstiden i 2009 med ca. to uker, fra 180 dager til 164 dager. I 2007 var behandlingstiden 210 dager. Vi har holdt lovens seksmåneders frist i omlag prosent av sakene i allmennprosessen, og avsagt dom innen fristen i omlag to tredeler av sakene. Utfordringer Erfaringsseminarene avdekket også områder der det fortsatt er en del utfordringer. - I småkravsakene er det for eksempel mange selvprosederende parter. Her bruker vi ofte mye tid på å rette stevninger, innkreve rettsgebyr og innhente saksdokumenter, sier Nesheim. Småkravsakene skal etter loven ferdigbehandles innen tre måneder, men mye av denne tiden spises opp i startfasen, medgir Nesheim. Lovens frist på tre måneder ble holdt i underkant at 60 prosent av sakene. Han peker videre på at forliksrådene har fått en meget vid adgang til å avsi fraværsdommer. - Det medfører en stor økning i antallet småkravssaker for tingrettene. Jeg mener lovgiver burde vurdere nærmere om dette er hensiktmessig, sier han. En annen utfordring er å utnytte tviselovens verktøykasse fullt ut. - Vi kan for eksempel bli flinkere til å etter leve lovens proporsjonalitetsprinsipp, det vil si at tidsbruk og kostnader tilpasses størrelsen på tvisten. Nye retningslinjer og brosjyrer Oslo tingrett har utarbeidet egne retningslinjer for ulike sakstyper og prosessformer. Hensikten er å skape klare og forutsigbare rammer for tingrettens saksbehandling, både for partene, advokatene, de sakkyndige og dommerne. Retningslinjer for allmennprosess ble utarbeidet i I 2009 kom retningslinjer for saker om personskadeerstatning, saker etter barneloven og saker etter småkravsprosessen. Disse sendes ut til partene sammen med pålegg om tilsvar, og ligger også lett tilgjengelige for brukerne på tingrettens internettside (www.domstol.no/otir) 6

7 Første gruppesøksmål gjennom nåløyet Gruppesøksmål er en ny prosessform i Norge. Oslo tingrett behandlet sitt første gruppesøksmål i Gruppesøksmål kan anlegges av en eller flere par ter med samme krav, og på tilnærmet likt rettslig grunnlag. For eksempel kan et stort antall forbrukere slå seg sammen mot et firma eller en institusjon. Trang start Gruppesøksmål ble innført med tvisteloven i I løpet av det første året kom det inn sju saker der saksøkerne ønsket å bruke denne prosessformen. I 2009 kom det inn tre saker. Bare ett av disse har så langt vært til behandling. Noen har blitt avvist, andre har blitt stanset eller forlikt underveis. Noen avslag venter på ankebehandling i lagmannsretten og Høyesterett. Det gjelder blant annet to søksmål mot ulike finans institusjoner, som begge dreier seg om spareprodukter. Til syvende og sist er det altså retten som tar stilling til om kravene og forutsetningene for gruppe søksmål er tilstede. Tapte første sak Det første gruppesøksmålet i Oslo tingrett ble fremmet av Larsen Oil & Gas og 226 andre gruppemedlemmer mot Staten. Saksøkerne var aksjonærer som krevde erstatning for fallende aksjekurs, som de mente skyldtes brudd på taushetsplikten hos offentlige ansatte. Oslo tingrett fant imidlertid ingen årsakssammenheng som kunne begrunne et slikt erstatningsansvar. Flere utfordringer Det var tingrettsdommer Peter Andreas Blom som behandlet tvisten: - Det var en interessant erfaring, som medførte utfordringer på flere områder. Ikke minst var det ressurs krevende å registrere et så stort antall parter fra inn- og utland i et saksbehandlingssystem som ikke var innrettet på dette, forteller han. Tvisteloven forplikter også domstolen til å opprette et passordbeskyttet register over alle gruppemedlemmene på internett. Det ble gjort, og dermed kunne alle gruppe medlemmer holde seg oppdatert om de andre medlemmene i søksmålet. (Foto: Istock) Flere ønsker småkravsprosess Stadig flere benytter seg av muligheten til en enklere, raskere og rimeligere tvisteløsning. Småkravsprosessen er en nyskapning fra 2008 med den nye tvisteloven. Den skal gjøre det enklere å bringe tvister på mindre beløp inn for domstolen. I småkravsaker skal konflikten gjelde verdier under kroner. Også tvister som ikke dreier seg om materielle verdier, kan behandles etter denne prosessformen. Tvisteloven setter kortere tidsfrister for behandling av småkravssaker. Det er også vanlig at partene prosederer sakene selv, og dermed unngår større saksomkostninger. I løpet av det første året kom det inn 231 slike saker til Oslo tingrett. I 2009 ble det anlagt 346 småkrav, en økning på hele 50 prosent fra Saker etter småkravsprosess /-% Innkomne saker Prosent av alle innkomne Avgjorte saker Avgjort innen fristen (3 mnd) 72% 56% - 16 Avgjort etter fristen 28% 44%

8 Sakkyndig psykolog Ståle Gjesdal Henriksen: - Ikke alle forlik er av det gode Samlivsbrudd fører ofte med seg konflikter om samvær med barn. Er foreld rene fra et ikke-vestlig land, øker sannsynligheten for en retts lig konflikt. I nesten seks av ti barnefordelings saker i Oslo tingrett har foreldrene slik bakgrunn. - Tallene er tankevekkende, sier sakkyndig psykolog Ståle Gjesdal Henriksen. Ståle Gjesdal Henriksen er barnefaglig sakkyndig psykolog og spesialist i klinisk psykologi, med bred erfaring fra barnefordelingssaker i rettsapparatet. Oslo har hver fjerde innbygger bakgrunn fra I et ikke-vestlig land. I nesten 60 prosent av barnefordelings sakene i Oslo tingrett, har én eller begge parter slik bakgrunn. Ståle Gjesdal Henriksen er overrasket over at overrepresentasjonen er såpass markant. - I tradisjonelle innvandrer kulturer er det ikke bare to individer som gifter seg. De gifter seg også inn i hverandres storfamilier. Konsekvensene av et brudd blir dermed mye større. Konflikter løses gjerne innad i familien, og terskelen for offentlig innblanding er høy. I tradisjonelle familiestrukturer går konfliktene veldig langt før bruddet er et faktum, fordi det står mer på spill. Konflikter om barna ender da lettere i retts apparatet. I lys av dette synes jeg tallene er tankevekkende, sier Henriksen. For stor vekt på forlik? Barnefordelingssaker behandles på en annen måte enn andre sivile tvister i domstolene. I 2004 trådte en lovendring i kraft som pålegger domstolene en mer løsningsorientert saksbehandling. Det skal legges stor vekt på mekling og utprøving av ulike løsninger. Målet er at foreldrene blir enige om hva som er til barnets beste, og får et godt framtidig samarbeid. - Lovendringen ser i hovedsak ut til å fungere slik den var tenkt. Men modellen forutsetter langt på vei at partene opptrer som selvstendige, frie individer og Konfliktene går veldig langt før bruddet er et faktum. likeverdige parter, sier Henriksen. - Å endre et klima fra konflikt til samarbeid krever til en viss grad at man klarer å se seg selv utenifra, og ikke minst ta barnas perspektiv. Det innebærer kanskje å gi slipp på tradisjonsbundne forestillinger, noe som kan være vanskelig hvis det eksisterer en sekundær gevinst ved å være i konflikt. Bundet mandat Henriksen mener både dommere og fagkyndige bør bli mer oppmerksomme på kjønnsrollemønstre og maktstrukturer i storfamilier preget av tradisjoner fra sin opprinnelseskultur. - Det kan hende at partene opptrer med et slags bundet mandat fra storfamilien. Kanskje er det ikke de to som møter i retten, som har autoritet til å fatte beslutninger på vegne av barna. I møtet med parter fra andre kulturer, må vi ikke glemme å innta en spørrende og undersøkende posisjon, sier Henriksen. Han advarer også mot å ta for gitt at forlik og tilsyne latende enighet mellom foreldrene alltid er best for barna, uavhengig av partenes familiestruktur og kulturelle bakgrunn. - Retten bør ikke legge opp et løp for å søke enighet, uten at partene har tilstrekkelig forståelse for konsekvensene og ser verdien av et forlik. Her har advokatene en viktig rolle. Noen ganger kan en dom være 8

9 Konflikter om barn havner oftere i retten hvis foreldrene har andre opprinnelsesland. I tre av fem saker etter barneloven er en eller begge parter innvandrere. (Foto: Istock/Mari) mer konfliktdempende enn et forlik. En dom kan gi mer beskyttelse til den utsatte parten, mens et forlik kan gjøre den utsatte parten mer sårbar. - Vi har kompetanse Nylig arrangerte Ståle Gjesdal Henriksen og Foreningen for sakkyndige psykologer (Fosap) en konferanse om flerkulturelle problemstillinger og utfordringer i rettslige prosesser. - Det er et veldig spennende felt å jobbe i. I utgangspunktet mener jeg at både godkjente sakkyndige og dommere er kompetente til å håndtere alle saker ut fra en kultur-uavhengig universell kunnskap om hva barn har behov for. Vi vet mye om hva som forstyrrer barns utvikling og opplevelse av trygghet. Særkunnskaper om spesifikke kulturer kan være nyttige, men ikke en nødvendig forutsetning for å forstå barns situa sjon når foreldre befinner seg i en konflikt hvor barna involveres på en uheldig måte. Unngå stereotypier Han mener det viktigste er å skaffe seg konkret kunnskap i hver enkelt sak om barna og familien, ikke ta noe for gitt og heller ikke henfalle til stereotype forestilinger om kjønnsrollemønstre: - Jeg har møtt mange sterke kvinner, og mange sårbare fedre som føler seg hjelpeløse og marginaliserte etter et samlivsbrudd. I vår norske kultur er vi ofte mer avtalebevisste og rettighets orienterte. Foreldre sørger gjerne for å ha en samværsavtale på plass, før en av dem flytter ut. Det ser vi mindre av i innvandrerfamilier, sier Henriksen. Saker etter barneloven i Oslo tingrett I nesten tre av fem saker har minst én av foreldrene bakgrunn fra et ikke-vestlig land. Det viser en gjennomgang at samtlige saker etter barneloven for 2008 og 2009 i Oslo tingrett. I to tredeler av sakene med ikke-vestlige parter, hadde begge parter slik opprinnelse. I saker der begge parter har norsk/nordisk bakgrunn, ender ca. 20 prosent av sakene med dom. I saker der én eller begge parter har ikke-vestlig bakgrunn, ender ca. 30 prosent med dom. I 2009 kom det inn 269 saker etter barne loven til Oslo tingrett. 9

10 Sorenskriver Geir Engebretsen: - Rettsmekling er vel anvendt tid Sorenskriver Geir Engebretsen er opptatt av rettsmekling. I 2009 gjennomførte han en brukerundersøkelse blant et hundretalls advokater. De sa klart fra om hva de ønsket seg: Tydeligere og mer aktive meklere i domstolene. Da sorenskriver i Oslo tingrett, Geir Engebretsen skulle ha studiepermisjon, var temavalget enkelt. - Jeg har vært brennende opptatt av rettsmekling i mange år, og mener domstolene bør videreutvikle meklings arbeidet sitt. Derfor gjennomførte han en bruker undersøkelse om hvordan advokatene opplevde domstolenes rettsmeklingsarbeid. - Oppslutningen var meget god, og resultatene interessante for domstolarbeidet. Det er sjelden domstolene får tilbakemelding fra brukerne. Derfor er det særlig interessant å få så mange synspunkter fra så mange erfarne advokater, sier han. Store ulikheter Noe av det første som slo Geir Engebretsen da han begynte å analysere rettsmeklingsstatistikken, var de store forskjellene mellom domstolene: I de fem tingrettene som meklet mest, var andelen rettsmeklinger tolv ganger større enn i de fem som meklet minst. - Vi må nå se nærmere på hvordan vi kan få et mer likeartet domstolstilbud over hele landet. Dette dreier seg jo om domstolenes praktisering av et felles regelverk i tvisteloven, fremhever Engebretsen. Verdifulle innspill Spørreskjemaet ga mulighet for advokatene til å komme med meningsytringer og råd til domstolene. - Og det gjorde de! Jeg fikk over 500 verdifulle innspill, forteller han. Hovedinntrykket er positivt: - Vi må ha lov til å konkludere med at det er høy brukertilfredshet generelt. Domstolene får høy score på svært mange av spørsmålene. Ikke minst får dommerne gode tilbakemeldinger på at de opptrer vennlig og skaper god stemning under meklingene, sier Engebretsen. Advokatene mener meklerne opptrer upartisk, og gir partene den tiden de trenger. Dessuten får rettsmeklerne gode skussmål for å tilrettelegge for dialog mellom partene, støtte opp om partenes konstruktive ideer, vise forståelse for begge parters situasjon og bidra til en god tilnærming. - Jeg synes det er veldig positivt at advokatene gir så god tilbakemelding. Da vi startet rettsmeklingsarbeidet for over ti år siden, tvilte mange på om dommerne ville klare å støtte og tilrettelegge partenes eget arbeid for å finne en løsning på konflikten sin. Denne skepsisen var det ikke grunnlag for, konstaterer han. Etterlyser mer aktive meklere Men vi skal på ingen måte lene oss tilbake og hvile på laurbærene, presiserer Geir Engebretsen. For selv om advokatene ga positive tilbakemeldinger, peker de på flere ting som domstolene bør gjøre mer av, eller håndtere annerledes. - Mange advokater mener at meklingene ville bli bedre om meklerne opptrådte mer aktivt. De etterlyser aktive og engasjerte meklere med en kreativ og variert tilnærming til meklingen. De ønsker seg også gode diskusjonspartnere, sier han. Ønsket om mer aktive dommere er ikke noe nytt. Mange advokater gir uttrykk for lignende ønsker på andre områder i domstolene. Tvistelovens prinsipper om aktiv saksstyring støtter også opp om en slik utvikling, mener Engebretsen. Advokatene peker også på betydningen av at dommerne forbereder seg godt til rettsmeklingene. God forberedelse gir en bedre gjennomføring og øker tilliten til mekleren. Advokatene ønsker seg meklere som både kjenner sakens faktum, er orientert om jussen og har gjort seg noen tanker om hvordan den konkrete rettsmeklingen bør legges opp. 10

11 Mangler spilleregler Geir Engebretsen ønsker en debatt om hvordan meklerne i domstolene skal bli mer aktive og tydeligere. - Mange brukere ønsker mer drahjelp fra mekleren til å finne gode løsninger på konflikten, viser en undersøkelse Geir Engebretsen har utført blant advokater. Kan bli tydeligere Engebretsens undersøkelse viser også at svært mange advokater ønsker seg mer tydelighet fra meklernes side. Mange ser mer enn gjerne at meklerne beskriver ulike løsningsalternativer, legger fram konkrete forslag og sier fra hvis en påstand er svakt begrunnet. - Dette bryter en del med den tradisjo nelle tilnærmingen til rettsmekling i Norge. Vi har basert oss på at mekleren skal være varsom med å legge fram egne forslag til løsning. Han mener fortsatt at meklingsarbeidet som hoved regel tar utgangspunkt i partenes egne forhandlinger. Meklerens hovedoppgave er å sørge for en god dialog og forhandlings prosess. - Vi skal legge forholdene til rette for at forhandlingene blir gode og løsningsorienterte. Men mange brukere ønsker noe mer av mekleren. De ønsker drahjelp til å finne kvalitativt gode løsninger. De ønsker også at meklerne skal gå mer direkte inn i drøftelser av hva slike løsninger kan inneholde. En del meklere arbeider slik i dag. De opplever at både advokatene og partene er fornøyde med en slik mekler adferd, konstaterer Engebretsen. - Jeg ønsker en bred diskusjon om hvor langt det er riktig og naturlig å gå. Advokatenes tilbakemeldinger tyder på at vi skal bevege oss flere skritt i retning av en mer vurderende arbeidsstil. Det er en utvikling som også mange dommere nok ser positivt på, tror Engebretsen. Hvis meklingsarbeidet skal bevege seg i en slik retning, mener han det er viktig å bli enige om noen spilleregler. Selv foreslår han blant annet følgende: En mer vurderende meklerstil hører bare hjemme mot slutten av meklingsforløpet. Det er ikke noe man tar opp i en startfase. Mekleren må informere klart og tydelig at hun vurderer å bruke en mer evaluerende meklertilnærming. Mekleren bør få uttrykkelig aksept fra partene for denne arbeidsformen. Mekleren bør hele tiden vurdere hvor langt det er nødvendig å gå, og ikke gå lenger. Bare unntaksvis bør mekleren gi partene en domsprognose i forbindelse med meklingen. hver FEMTE SAK blir RETTSmeklet Rettsmeklingsstatistikk for Oslo tingrett Antall avgjorte tvistemålssaker Antall meklinger Meklinger i prosent av antall avgjorte 17% 19% 18% 18% 18% Antall forlik Forlik i prosent av antall meklinger 81% 74% 74% 67% 70% 11

12 Aktørkonferansen for straffesaker Over 120 aktører i domstoler, politiet og advokatbransjen tilbrakte en dag sammen for å diskutere fornærmedes nye rettsstilling og straffens innhold og omfang. Aktørkonferansen for straffesaker arrangeres annethvert år av Oslo tingrett, Borgarting lagmannsrett, Oslo statsadvokatembeter, Oslo politidistrikt og Forsvarergruppen av Årets fant sted i ærverdige Rokokkosalen på Grand hotel. Nye regler for fornærmede Fornærmedes nye rettsstilling var ett av hovedtemaene. Ass. riksadvokat Knut Kallerud orienterte om Fornærmedeutvalgets innstilling. Salen fikk høre innlegg fra alle berørte parter om deres erfaringer, etter at reglene har fått virke i vel ett år. Mette Yvonne Larsen tok på seg hatten som både bistandsadvokat og forsvarer, og hadde dermed noe ulike syn på saken: Som bistandsadvokat mente hun det kunne føre til et større press på fornærmede å skulle forklare seg før tiltalte. Men adgangen til å stille spørsmål til tiltalte og vitner så hun på som fordelaktig. Som forsvarer var hun langt mer kritisk, og mente at de nye reglene har svekket tiltaltes rettigheter. Hun advarte mot det hun mente kunne bli en treparts-prosess, med to aktorer og tre utspørringer. Holdningsendringer Politiadvokat Arne Donald Andersen var bekymret over at bistandsadvokatene så ut til å velges blant en begrenset gruppe advokater. - Dette fører også ofte til at fremdriften forsinkes, mente han. Statsadvokat Anne Katteland la vekt på holdningsendringene som de nye reglene har medført. Selv hadde hun bare positive erfaringer med at fornærmede forklarer seg først: - Men i saker med flere fornærmede eller tiltalte, kan det bli rotete. Da anbefaler jeg å bruke den tradisjonelle rekkefølgen, sa hun. Tingrettsdommer Kim Heger ga uttrykk for at mye fortsatt var veldig uklart. Ikke minst mente han det var komplisert for retten å sondre mellom rettigheter til fornærmede som har bistandsadvokat og de som ikke har det i ulike situasjoner. Straff som virker Sekvensen etter lunsj dreide seg om straff: Hvordan velge riktig reaksjon for den enkelte? Sorenskriver Liv Synnøve Taraldsrud fortalte om arbeidet med HOLDER fristen i fem av seks saker I saker der tiltalte sitter i varetekt eller var under 18 år på gjerningstidspunktet, skal retten behandle saken innen seks uker. Fristsakene har økt sterkt det siste året, og gjenspeiler økningen i antall varetektsfengslinger. I fire av fem saker (84%) ble fristen holdt i Antallet fristoverskridelser har gått ned de siste to årene. Antall fristsaker Tiltalte i varetekt Tiltalte under 18 Saker over fristen Mer enn 15 dager % 9% % 6% % 10% % 9% 12

13 NOU en Barn og Straff som kom i 2008, og som særlig fokuserer på ungdom som begår alvorlige lovbrudd. Som alternativ til ubetinget fengselsstraff og samfunnsstraff foreslår utvalget et domstolstyrt tiltak der ungdom dømmes til deltakelse i et ungdoms stormøte. - Her blir det utformet en skreddersydd ungdoms avtale som forvaltes av et tverrfaglig ungdomsteam. Forslaget bygger på prinsippene om restorative justice, og Konfliktrådet får en sentral rolle som koordinator, sa Taraldsrud. Bruker ikke mulighetene Avdelingsleder i Oslo tingrett, Nina Opsahl, snakket varmt om andre former for skreddersøm av straff, som Narkotikaprogram med domstolskontroll og programmet Ruspåvirket kjøring. - Vi må bli langt flinkere til å utnytte de mulighetene vi faktisk har, sa hun. Opsahl viste til at man i Østfold har fått dobbelt så mange gjennom programmet Ruspåvirket kjøring som i Oslo. - Domstolen kommer for sent inn i bildet. Alle aktører bør tenke på alternativer til straffutmåling tidligst mulig i prosessen, oppfordret hun. Forsvarer Aase Sigmond problematiserte mangelen på behandlingsplasser, og at lang ventetid gjør at mange faller ut av programmet. - Liten taktfølelse Hvordan skal domstolene forholde seg til signalene i den nye straffeloven om vesentlig strengere straffer i volds- og sedelighetssaker. Assisterende riksadvokat Knut Kallerud så for seg en forsiktig justering av straffenivået de neste to-tre årene. Berit Reiss-Andersen, leder av Advokatforeningen, ga meget klart uttrykk for skepsis til det hun mente var den nye straffelovens detaljinstruering av domstolene. Hvis domstolene begynner å praktisere loven allerede nå, vil man også komme i konflikt med grunnloven og prinsippet om at ingen lov skal gis tilbakevirkende kraft. Her har Stortinget vist liten taktfølelse overfor grunnloven, sa hun. Lagdommer Iver Huitfeldt etterlyste en debatt om hvorfor man skal øke straffenivået. Han pekte på at grensenytten av et siste år i fengsel er ytterst minimal. Den vedtatte økningen i straff kan må sees i lys av et gjengjeldelsesbehov, og er ikke begrunnet med preventive hensyn, mente han. En ny sjanse Narkotikaprogram med domstolskontroll gir straffedømte rusmisbrukere en mulighet til å bli rusog kriminalitetsfri. Oslo tingrett har vært prøvedomstol for Narkotikaprogram med domstolskontroll (ND) siden Programmet er et alternativ til ubetinget fengselsstraff. Et tverrfaglig team er ansvarlig for gjennomføringen, som kan bestå av utdanning, arbeidstiltak, bo-oppfølging, økonomisk rådgivning og fritidsaktiviteter i tillegg til det aller viktigste; rusbehandling. I 2009 ble det gjennomført en brukerundersøkelse som ga gode tilbakemeldinger. Endelig har politikerne skjønt at dette tiltaket er bra, sier en bruker. Dette er et program jeg har etterlyst etter 20 år ut og inn av fengsel. Min attende dom var en ND-dom, og det går veldig bra. Tusen takk, skriver en annen. 39 dømt til nå I løpet av de fire årene har 39 personer blitt dømt til å gjennomføre programmet i Oslo tingrett. I 2009 ble det kun avsagt seks dommer; en nedgang fra tidligere år. - Det er et vilkår for ND at det foreligger personundersøkelse. I andre halvår 2009 bestilte politiet kun én personundersøkelse, forteller avdelingsleder og tingrettsdommer Nina Opsahl i Oslo tingrett. Hun tror dette er viktig forklaring på årets lave ND-tall. Resultater Oslo tingrett Dømt til ND-program 39 Ute av programmet 19 Resultater 2009 Nye deltakere/dommer 6 Inne i programmet 13 Ut av programmet (brudd) 9 Fullført programmet 5 Gjennomsnittsalder 34 Gjennomsnittsstraff (mnd) 16 Kilde: ND-senteret i Oslo 13

14 På høygir i fengslingsuka Fengslinger går på turnus blant Oslo tingretts åtte rettsavdelinger. Hver åttende uke har hver avdeling sin fengslingsuke. Da går det fort i svingene, fra tidlig morgen - og ofte til sein kveld. Fengslingsuka er ikke som andre uker. Foruten fengslingene nye og forlengelser kommer alle forsvareroppnevninger og begjæringer om ransaking, pågripelse, utlevering og kommunikasjonskontroll til fengslingsavdelingen. Det er altså politi og påtalemyndighet som setter dagsorden og med kort varsel. Bare fengslingsforlengelser kommer dagen før rettsmøtet skal holdes. - Denne uka har vi stort sett hatt tre eller fire saler med fengslingsforlengelser, forteller Seksjonsleder Sissel Tøgard fordeler dommere og saksbehandlere på saler, og sørger seksjonsleder for at kabalen går opp. Sissel Tøgard. Rettsmøtene starter kl , og det er vanligvis fire fremstillinger på hver sal. Som regel blir sakene ferdige i løpet av formiddagen, slik at dommere og saksbehandlere kan gå løs på andre oppgaver. En kule varmt Budet fra Oslo politikammer kommer to ganger om dagen med sakspapirer i en metallkasse. Ved halv ellevetiden får avdelingen vite hvor mange nye fengslinger det blir denne dagen. De starter hver dag kl , så avdelingen får kort tid på å kaste seg rundt. Blir det to eller tre saler, er det plankekjøring. Men noen ganger kommer politiet med overraskelser. - I går hadde vi 19 nye fengslinger, etter en politiaksjon i det rumenske kriminelle miljøet. Da måtte vi be om hjelp fra andre avdelinger, Når det står på, er stemningen hektisk, og det kan gå en kule varmt. Fengslingsuka er alltid en kamp mot klokka, sier Tøgard. I noen saker blir det mange saksdokumenter. Da må det store kofferter til for å frakte papirene. Dommerfullmektig Mari Kimsås er på vei til fengslingsmøte i en stor narkotikasak. Budet med saksdokumenter kommer og går flere ganger om dagen. 14

15 Tingrettsdommer Ingmar Nestor Nilsen skriver på en kjennelse om kommunikasjonskontroll. Etter straffeprosessloven 100 a får siktede oppnevnt en hemmelig forsvarer, som også kan anke kjennelsen. Saker om telefonavlytting Sakene om kommunikasjonskontroll eller KK-sakene som de kalles internt er omfattet av en del sikkerhetsrutiner. De kan enten komme fra Politiets sikkerhetstjeneste (PST) eller politidistriktet. Det oppnevnes en for svarer som representerer siktede, uten at siktede får vite om det. Advokaten leser dokumentene på et eget rom, og skriver sin uttalelse. Så legges alle papirene til dommeren, som skriver kjennelsen. - Det er bare dommeren, forsvareren og den instans som begjærte KK-kontrollen som får lese kjennelsen, sier tingrettsdommer Ingmar Nestor Nilsen, som er i ferd med å avslutte en slik kjennelse. Det er den femte kjennelsen om kommunikasjonskontroll så langt denne uka. Etterarbeid Som regel varer et fengslingsmøte én time, men noen saker kan pågå i flere timer. I sjeldne tilfeller varer fengslingsmøtet utover kvelden. Når kjennelsen er ferdig skrevet, skal den forkynnes for siktede og sendes til forsvarer. Dokumentene skal returneres til politiet, og fengselet skal ha beskjed om fengslingsvilkår og restriksjoner. Både dommere og saksbehandlere har nok å gjøre, og ikke sjelden holder fengslingsavdelingen kveldsåpent til alt etterarbeidet er ferdig og sakene kan ut ekspederes. - Blir det riktig seint, ringer vi etter pizza, sier Sissel Tøgard. Rettens administrator bærer ikke dommerkappe i fengslingsmøter. I 2009 ble det avholdt over 3500 fengslingsmøter i Oslo tingrett. - Retten er klar til å avsi kjennelse. Rettens adminitrator Roger Edvard Rosvoll ringer til kjeller mester for å få brakt siktede tilbake til rettssalen. 15

16 Det skjedde i 2009 Små og store straffesaker og prinsipielle sivile saker preget nyhetsbildet i året som gikk. Broken Lorry Et sakskompleks som av politiet fikk kodenavnet Broken Lorry, har resultert i en rekke rettssaker i Norge og utlandet de senere årene. Det dreier seg om innførsel av store mengder narkotika i lastebiler. Gjennom fire uker i januar og februar behandlet tingretten en av de mest omfattende sakene, der to nederlandske menn sto tiltalt for innførsel av 2,5 tonn hasj og 11 kilo heroin. De to fikk fengselstraffer på 16 og 19,5 år. ( ) Fotball og kokain Det ble store medieoppslag da fotballspilleren Erik Mykland ble tiltalt for kjøp av ca. 50 gram kokain over en periode i Mykland avga en uforbeholden tilståelse foran et stort presseoppbud. Han ble idømt 140 timers samfunnsstraff. ( ) Medieovervåker må betale Nyhetsovervåkeren Meltwater News har 47 kontorer og kunder verden over. Selskapet leverer lenker til artikler og indekserer nyhetskilder på internett. Meltwater nektet å betale vederlag til mediebedrifter og opphavsmenn. De saksøkte Mediebedriftenes Klareringstjeneste, men tapte saken i tingretten. ( ) Delvis ansvarlig for grunnstøting Atten mennesker omkom da lasteskipet Rocknes grunnstøtte og gikk rundt 19. januar Rederiet og 13 forsikringsselskaper saksøkte Staten med krav om 47 millioner euro i erstatning. De mente Sjøkartverket ikke hadde gjort en farlig grunn kjent blant losene. Ting retten kom til at Staten var delvis erstatningspliktig for grunnstøtingen, men ikke for kantringen, som skyldtes mangler ved lastingen av skipet. ( ) Skatt i strid med Grunnloven I juni fastslo Oslo tingrett at en overgangsregel fra 2007 om beskatning av rederier var grunnlovsstridig, fordi ingen lov må gis tilbakevirkende kraft. Blant saksøkerne var rederier i Bergersen- og Farstadgruppen, og saken dreide seg omfanget av latent skatteplikt. Konsekvensene av dommen er på mer enn 11 milliarder færre skattekroner til statskassen, som visstnok skal være et rekordbeløp i norsk rettshistorie. Dommen ble anket til Høyesterett, som med dissens 6-5 kom til at beskatningen var grunnlovsstridig. ( ) Masseslagsmål på Kaldbakken I august 2007 ble en 20 år gammel mann hugget til døde på Kaldbakken i Oslo, blant annet med samuraisverd. Ti personer med tamilsk bakgrunn ble tiltalt, og i tingretten ble fem av dem dømt for drapet og fikk fengselsstraffer på år. De fem andre ble dømt for legemsbeskadigelse. Saken ble senere anket, og en av de drapsdømte ble frikjent. ( ) Overfallsvoldtekter Tingretten behandlet flere omfattende saker om overfallsvoldtekt i I september måtte en 41 år gammel mann stå til rette for overgrep mot åtte kvinner med tildels sterk voldsbruk. DNA-analyser var sentralt bevismateriale i saken. Retten dømte mannen til forvaring i 15 år, med minstetid på ti år. ( ) Ugyldig tomtefesteinstruks Høsten 2009 gikk Kirkelig arbeidsgiver- og interesseorganisasjon (KA) til søksmål mot Staten. KA ønsket rettens avklaring på om tomtefesteinstruksen også gjelder kirkens bortfestede eiendommer, som har en verdi på ca 7 milliarder kroner. I så fall ville dette gi et tap på rundt 1,5 milliarder kroner. Retten kom til at tomtefesteinstruksen strider mot Grunnlovens 106, og at den er ugyldig for kirkens eiendommer. ( ) Pushwagner får bildene tilbake På slutten av 90-tallet, da hans livssituasjon var sterkt preget av rus, overdro billedkunstner Terje Brofos (Pushwagner) hele sin samling til Morten Dreyer. I et søksmål mot Dreyer krevde Brofos erstatning, oppreisning og bildene tilbake. Oslo tingrett konkluderte med 16

17 at avtalen mellom de to var ugyldig, og viste til en betydelig ubalanse mellom partenes ytelser. Meyer ble dømt til å levere tilbake alle Brofos sine bilder, samt betale en million kroner i erstatning. Saken er anket til lagmannsretten av Morten Dreyer. ( ) Klokkerdrapet Sommeren 2008 ble den 73 år gamle klokkeren Per Høyland funnet drept i sin leilighet i Calmeyersgate. To menn ble tiltalt for forsettlig drap. Påtalemyndigheten mente de hadde mishandlet ham til døde, og forlatt ham døende med viten og vilje. Tingretten frikjente dem for drap, men dømte dem for grovt ran med døden til følge. Den ene ble dømt til forvaring, mens den andre fikk fengselsstraff på åtte år. ( ) Black Metal Black-metal-musikere er ikke et dagligdags innslag i rettssalen. På høstparten møttes nye og gamle medlemmer av bandet Gorgoroth til rettslig dyst for å avklare retten til bandnavnet. Over 60 vitneforklaringer ble mottatt fra hele den nordlige halvkule. ( ) 11 gjengmedlemmer i retten Ti menn og en kvinne med tilknytning til Young Guns-gjengen, sto tiltalt for vold, trusler, narkotika og våpenbruk i en av de lengre straffesakene dette året. Påtalemyndigheten ønsket flere dømt etter den såkalte mafiaparagrafen, straffeloven 60 a, for å tilhøre et organisert, kriminelt nettverk. Rettens flertall fant imidlertid ikke dette bevist. To menn ble frifunnet, mens de øvrige ble dømt til fengselsstraffer opptil 3,5 år. Dommen er anket. ( ) Tapte 26 millioner En av de mest omtalte straffesakene i 2009 var bedragerisaken mot biskopsønnen Bjarte Baasland. Den 2. oktober dømte Oslo tingrett ham til fengsel i fire år, for å ha lurt morens venninne, Cecilie Nustad, for 26 millioner kroner. Nustad gikk senere samme år til søksmål mot sin egen bank, DnB NOR. Hun mente banken burde ha oppdaget bedragerihandlingene, og meldt fra til Økokrim. Tingretten frikjente banken, og mente Nustad måtte bære risikoen for sine utlån selv. ( ) Rettssal 316 i Oslo tinghus: Kunstneren Terje Brofos, kjent som Pushwagner, i konflikt med Morten Dreyer om eiendomsretten til sine kunstverk. (Foto: Morten Holm/Scanpix.) Sikkerhetstiltak i 2009 Det har vært et stabilt høyt antall saker med trusler mot parter og vitner i tingretten. I 2009 hadde Sikkerhetog serviceenheten 82 oppdrag med spesiell oppfølging av vitner. I 2008 og 2007 var tallene hhv 79 og 83 oppdrag. Antallet fremstillinger med væpnet vakthold har ligget på et moderat nivå de siste årene. Sikkerhet- og serviceenheten samarbeider godt med fremstillingstjenesten ved Oslo politidistrikt om avviklingen av saker med spesielle sikkerhetstiltak. 17

18 Flere sivile saker med tolk I 2009 ble det innkalt tolk i én av fire saker. Veksten i tolkebruk flater nå ut. Oslo tingrett står for nær halvparten av domstolenes tolkebruk på landsbasis. Tingretten har også ansvar for å ajourholde domstolenes landsdekkende tolkeregister. Registeret sørger for at det alltid er den best kvalifiserte tilgjengelige tolken som innkalles. Arabisk og engelsk mest tolket I alt ble det tolket på 40 ulike språk i Oslo tingrett i I straffesaker med meddommere var arabisk det mest brukte tolkespråket. Deretter fulgte engelsk og polsk. Behovet for tolk er størst i enedommersakene, der det i 2009 ble innkalt tolk i 27 prosent av sakene. I straffesaker med meddommere ble det brukt tolk i 23 prosent av sakene. For begge disse sakstypene er tolkebruken redusert det siste året. I de sivile sakene fortsetter imidlertid veksten i bruk av tolk. Det ble det innkalt tolk i 14 prosent av sakene i 2009; og det ble innkalt tolk i 19 prosent flere saker det siste året. Antallet tolketimer i de sivile sakene ble tredoblet det siste året. Stabilisering av kostnader Fra 2006 til 2008 ble kostnadene til tolk mer enn for doblet i Oslo tingrett (fra 10,2. til 23,6 mill.kr.) Økningen skyldes blant annet flere saker med tolk og bruk av flere tolker i den enkelte sak. I 2009 var kostnadene til tolk på 24,3 millioner kroner. Det er økning på 3 prosent fra året før, og tyder på en stabilisering av kostnadsveksten totalt sett. Språk - straffesaker m/meddommere % Arabisk Engelsk Polsk Somali Rumensk Fransk Spansk Urdu Albansk Tamilsk Kurdisk/kurmandji/ sorani/badini Litauisk Tyrkisk Vietnamesisk Tysk Persisk Russisk Nederlandsk Andre språk Totalt antall språk Saker med tolk (%) Enedommersaker Straffesaker med meddommere Sivile saker Totalt

19 Større og bedre politilokaler Styrker barnas rettssikkerhet Foto: Istock Politiets lokaler i Oslo tinghus var beregnet for opptil 22 personer. I dag er bemanningen på nærmere 50. Tiden var derfor overmoden for å forbedre arbeidsforholdene for poltitjenestemenn og arrestforvarere i tinghuset. I 2009 igangsatte tinghuset, politiet og Statsbygg et prosjekt som blant annet omfattet arrestmottaket, garderober, toaletter, oppholdsrom og spiserom. For å få kabalen til å gå opp, overtok politiet arealene til tinghusets sentralbord i 2. etasje. Disse ble bygget om til vaktsentral og oppholdsrom. Oppussingen og utbedringene kostet til sammen ca. 5 millioner kroner. Nye lokaler for sentralbordet I 2009 flyttet Domstoladministrasjonen ut sin IKTdrift fra tinghusets lokaler i 3. etasje. Sentral bordet overtok deler av dette arealet, og fikk dermed nye lokaler med bedre lyd- og lysforhold. Stabilt sykefravær Oslo tingrett har de siste årene hatt et sykefravær på 6-7 prosent. Det er til enhver tid mange gravide i tingretten, og det arbeides kontinuerlig for å tilrettelegge arbeidsforholdene i svangerskapet. Til tross for et høyt fokus på sykefraværsoppfølging, oppfølgingsplaner og dialogmøter, endte det totale fraværet i 2009 på 6,42 prosent. Dette er en svak økning fra 2008 (6,2 prosent), men under nivået fra 2007 (6,5 prosent). Barnehuset i Oslo ble åpnet 8. september 2009, og er et viktig tiltak for å styrke barns rettssikkerhet. Barnehuset er det sjette i Norge, og kommer etter Kristiansand, Bergen, Trondheim, Tromsø og Hamar. Målgruppen er barn og unge fra 0-18 år og voksne psykisk utviklingshemmede som kan ha vært utsatt for seksuelle overgrep og vold, eller vært vitne til vold. Moderne utstyr Tidligere ble dommeravhør av barn foretatt på politi huset i Oslo. Heretter blir de gjennomført på Barnehuset. Oslo tingrett vil være hyppig bruker av Barnehuset. Antallet barneavhør har steget de siste årene: fra 36 i 2007, til 87 i 2008 og 103 i Lokalene er lyse, trivelige og spesielt tilrettelagt for målgruppen. Avhørsrommene har topp moderne utstyr, og det er kapasitet til å gjennomføre tre barneavhør samtidig. Barnehuset i Oslo dekker foruten Oslo politidistrikt, også Asker og Bærum, Follo, Østfold, Søndre og Nordre Buskerud. (Mer informasjon: STORT BEHOV FOR VITNESTØTTER I 2009 fikk 1063 vitner hjelp og informasjon av vitnestøttekontoret i Oslo tingrett. Vitnestøttene er frivillige fra Røde Kors, og har gjennomgått grundig opplæring. Trygge vitner er gode vitner som legger grunnlaget for en riktig avgjørelse. Antall vitner som fikk vitnestøtte

20 Kvinnelige dommere i flertall Videokonferanse sparer tid og penger Over halvparten av de som dømmer i Oslo tingrett, er kvinner. Andelen kvinnelige embetsdommere har økt jevnt og trutt de siste årene. Den sterkeste økningen har imidlertid skjedd blant dommerfullmektigene, der 80 prosent var kvinner i Den totale kvinneandelen blant juristene i tingretten er dermed kommet opp i 53 prosent. Andel kvinnelige dommere (%) Embetsdommere Embetsdommere + dommerfullmekt Stille revolusjon Til langt ut på 80-tallet var dommeryrket nærmest en mannsbastion. I 1970 var det bare to kvinner blant dommerne i Oslo tingrett. I 1980 var én av ti tingrettsdommere kvinner. På 90-tallet begynte andelen å stige for alvor, og i 1995 var hver tredje dommer en kvinne. Blant ansatte i administrative stillinger i Oslo tingrett er det en stor overvekt av kvinner. Flest kvinner blant ledere Den høye kvinneandelen generelt gjenspeiles også på ledernivå, der tre av fire ledere er kvinner Ledere i tingretten % Menn 6 22 Kvinner Totalt Videokonferanser brukes i mange ulike sammenhenger i domstolen. Tingrettens bruk av videokonferanser i rettsmøter og administrative møter har vært stabil det siste året. I 2009 ble det avviklet 32 videkonferanser i rettsmøter, hovedsakelig i forbindelse med vitne avhør. Dette er færre enn året før, mens administrative møter har økt betydelig. Videokonferanser mot utlandet blir Antall videokonferanser Totalt Rettsmøte Adm. møte Mot utlandet brukt der det er hensiktsmessig, og er meget kostnadsbesparende. Videokonferanse er ikke blitt brukt i fengslings møter det siste året. Det skyldes i all hovedsak at siktede/forsvarer ikke har samtykket. Fortsatt lydopptak Oslo tingrett deltok i Justisdepartementets lydopptaks prosjekt fra slutten av 90-tallet. Prosjektet er av sluttet, men tingretten har fortsatt opptaksutstyr i åtte saler. Opptak gjøres etter ønske fra partene, ofte i lengre saker som går over flere uker. I et økende antall saker (både sivile saker og straffesaker) har også partene selv med seg eget lydopptaks utstyr. Antall lydopptak Totalt

21 Et godt arbeidsår for Oslo tingrett God saksavvikling, lederutvikling, service og samhand ling, med arbeiderundersøkelse og utvikling av saksbehandlerrollen er sentrale stikkord for året Vinteren 2009 gjennomførte tingretten seks seminarer der service og samhandling med eksterne aktører og kolleger ble viet stor opppmerksomhet. Dette var også tema på avdelingsvise seminarer høsten Bevissthet på brukerperspektivet hos alle ansatte skal bidra til at Oslo tingrett opptrer profesjonelt og tillitskapende i møte med de ulike aktørene som har ærend i tinghuset. Vi planlegger også en brukerundersøkelse høsten Oslo tingrett er en stor organisasjon med flere ledernivåer. Ledergruppen skal jobbe sammen mot felles mål, og være samkjørte om beslutninger og viktige lederprinsipper. I 2009 har vi gjennomført lederseminar både for sorenskriverens ledergruppe og en utvidet ledergruppe med seksjonsledere. Samlingene oppleves som viktige, og gir verdifull inspirasjon og påfyll i en travel lederhverdag. Medarbeiderundersøkelsen ble gjennomført med stor oppslutning fra nesten alle ansatte. Resultatene for Oslo tingrett som arbeidsplass er gode, men inneholder allikevel noen utfordringsområder, som vi har brukt mye tid på å følge opp. Våren 2009 begynte vi et arbeid med å heve kompetansen hos saksbehandlere på salærbehandling. Målet er å delegere deler av behandlingen og kontrollen med salær til en gruppe spesialiserte medarbeidere. Salærer til advokater, vitner, sakkyndige mv. representerer store utbetalinger, og vi skal ha gode og effektive rutiner for kontroll og utbetaling. Sommeren 2009 startet vi et arbeid med å tydeliggjøre innholdet i saksbehandleroppgavene, slik at forventningene til oppgaver og innhold er like i hele organisasjonen. Resultatet av dette arbeidet er klart for implementering i Kompetansearbeidet har fått større fokus i 2009, og det er gjennomført en rekke kurs og seminarer. Medarbeidersamtalen er sentral for å kartlegge kompetanseønsker hos hver enkelt medarbeider. Høsten 2009 ble medarbeidersamtaler gjennomført i hele organisasjonen for annet år på rad. Dette utviklingstiltaket oppleves verdifullt for både leder og medarbeider, og gir anledning til samtale om temaer det sjelden er rom for i en travel jobbhverdag. Året 2009 har vært et arbeidsintenst år med god saksavvikling på alle saksområder. Samtidig opplever vi en sterk vekst i innkomne saker. Det fører til at saker som venter på behandling, hoper seg opp på alle saksområder. Særlig i annet halvår har dette i stor grad preget arbeidshverdagen til de ansatte. Det er naturlig nok et sentralt tema i dialogen med Domstoladministrasjonen at vi får tilstrekkelige ressurser til å behandle en økende saksmengde. Bare da kan vi fortsette å behandle sakene innenfor de tidsfristene som Stortinget har vedtatt, og ta vare på de gode resultatene vi har oppnådd de senere årene. Arnhild Olsen Direktør 21

Kristiansand tingrett ÅRSMELDING FOR 2008. En kortfattet oversikt over virksomheten i Kristiansand tingrett i 2008.

Kristiansand tingrett ÅRSMELDING FOR 2008. En kortfattet oversikt over virksomheten i Kristiansand tingrett i 2008. Kristiansand tingrett ÅRSMELDING FOR 2008 En kortfattet oversikt over virksomheten i Kristiansand tingrett i 2008. 1. Generelt om domstolen Kristiansand tingrett er Norges 4. største tingrett. Embetsdistriktet

Detaljer

Kristiansand tingrett ÅRSMELDING FOR 2011. En kortfattet oversikt over virksomheten i Kristiansand tingrett i 2011.

Kristiansand tingrett ÅRSMELDING FOR 2011. En kortfattet oversikt over virksomheten i Kristiansand tingrett i 2011. Kristiansand tingrett ÅRSMELDING FOR 2011 En kortfattet oversikt over virksomheten i Kristiansand tingrett i 2011. 1. Generelt om domstolen Kristiansand tingrett er Norges 6. største tingrett. Embetsdistriktet

Detaljer

Vitne i straffesaker. Trondheim tinghus

Vitne i straffesaker. Trondheim tinghus Vitne i straffesaker Trondheim tinghus Vitne i retten Et vitne hva er det? Et vitne er en som har kunnskap om noe, eller har opplevd noe, som kan gi viktig informasjon i en retts prosess. Også den som

Detaljer

Saker etter barneloven

Saker etter barneloven Oslo tingrett Saker etter barneloven - allmennprosess - Orientering om Oslo tingretts behandling av saker etter barneloven om foreldreansvar, fast bosted og samvær. September 2009 Før saken reises 1. Gjennomført

Detaljer

Saker etter barneloven

Saker etter barneloven Oslo tingrett Saker etter barneloven - allmennprosess - Orientering om Oslo tingretts behandling av saker etter barneloven om foreldreansvar, fast bosted og samvær. November 2014 Før saken reises 1. Gjennomført

Detaljer

Maktfordelingen i Norge

Maktfordelingen i Norge Maktfordelingen i Norge De tre statsmakter Stortinget Lovgivende makt Regjeringen Utøvende makt Domstolene Dømmende makt Domstolene og rettspleien i Norge Høyesterett 6 lagmannsretter 68 tingretter Inkludert

Detaljer

Kristiansand tingrett ÅRSMELDING FOR 2013. En kortfattet oversikt over virksomheten i Kristiansand tingrett i 2013.

Kristiansand tingrett ÅRSMELDING FOR 2013. En kortfattet oversikt over virksomheten i Kristiansand tingrett i 2013. Kristiansand tingrett ÅRSMELDING FOR 2013 En kortfattet oversikt over virksomheten i Kristiansand tingrett i 2013. 1. Generelt om domstolen Kristiansand tingrett er en av Norges største tingretter. Embetsdistriktet

Detaljer

Oslo tingrett Når mor og far er i konflikt

Oslo tingrett Når mor og far er i konflikt Oslo tingrett Når mor og far er i konflikt Domstolens behandling av saker etter barneloven Når mor og far har en konflikt, kan livet bli vanskelig for barna i familien. Familievernkontoret og tingretten

Detaljer

Retningslinjer for rettens behandling av saker etter barneloven om hvem av foreldrene barnet skal bo sammen med, samvær, med mer

Retningslinjer for rettens behandling av saker etter barneloven om hvem av foreldrene barnet skal bo sammen med, samvær, med mer Skal ligge på intranett/internett Nedre Romerike tingrett 3. mars 2014 Retningslinjer for rettens behandling av saker etter barneloven om hvem av foreldrene barnet skal bo sammen med, samvær, med mer Orientering

Detaljer

JA, bestemmelsene om at barn JA, bestemmelsene kan om at barn pågripes og holdes i varetekt beholdes

JA, bestemmelsene om at barn JA, bestemmelsene kan om at barn pågripes og holdes i varetekt beholdes NOU 2008: 15 Barn og straff - utviklingsstøtte og kontroll Utvalg mot alvorlig ungdomskriminalitet Oppnevnt ved kgl. res. 20. april 2007 Fremla utredningen 16. oktober 2008 Utvalg mot alvorlig ungdomskriminalitet

Detaljer

OSLO TINGRETT Å R S M E L D I N G 2 0 1 0

OSLO TINGRETT Å R S M E L D I N G 2 0 1 0 OSLO TINGRETT Å R S M E L D I N G 2 0 1 0 I N N H O L D Rett på sak...side 3 Saksavviklingen 2010...side 4 Utsettelser...side 5 Mer styring med tvisteloven...side 6 Nye retningslinjer og brosjyrer...side

Detaljer

Hva mener advokater, aktorer, meddommere, sakkyndige og tolker om Nedre Romerike tingrett?

Hva mener advokater, aktorer, meddommere, sakkyndige og tolker om Nedre Romerike tingrett? Hva mener advokater, aktorer, meddommere, sakkyndige og tolker om Nedre Romerike tingrett? Nedre Romerike tingrett jobber for tiden med et kvalitetsprosjekt kalt Intern og ekstern dialog. Som en del av

Detaljer

Straffesaken etter terrorhandlingene 22. juli 2011

Straffesaken etter terrorhandlingene 22. juli 2011 Straffesaken etter terrorhandlingene 22. juli 2011 Nasjonal samling for skoler Geir Engebretsen Oslo tingrett mars 2012 Hovedutfordringene Omfanget 160 bistandsadvokater representerer nesten 800 fornærmede

Detaljer

Møte med meddommerne i Nedre Romerike tingrett. Skedsmo Rådhus Januar 2013

Møte med meddommerne i Nedre Romerike tingrett. Skedsmo Rådhus Januar 2013 Møte med meddommerne i Nedre Romerike tingrett Skedsmo Rådhus Januar 2013 Temaer som behandles Om rettssystemet og Nedre Romerike tingrett Meddommernes rolle/oppgaver Valg til meddommerutvalget Dommeres

Detaljer

Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 10. desember 2015 truffet vedtak i

Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 10. desember 2015 truffet vedtak i Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 10. desember 2015 truffet vedtak i Sak nr: 15-073 (arkivnr: 15/1044) Saken gjelder: Utvalgsmedlemmer: Klage fra A på dommerfullmektig B ved X tingrett. Unni Sandbukt

Detaljer

NY TVISTELOV. Behandlingen av voldgiftssaker er nå regulert i en egen voldgiftslov som ble vedtatt 14. mai 2004 og trådte i kraft 1. januar 2005.

NY TVISTELOV. Behandlingen av voldgiftssaker er nå regulert i en egen voldgiftslov som ble vedtatt 14. mai 2004 og trådte i kraft 1. januar 2005. 1 NY TVISTELOV 1. INNLEDNING Den 17. juni 2005 vedtok Stortinget en ny tvistelov, eller som loven heter, lov om mekling og rettergang i sivile saker. Den nye loven vil avløse tvistemålsloven fra 1915.

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-01406-A, (sak nr. 2015/242), straffesak, anke over kjennelse, (advokat Marius O. Dietrichson) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-01406-A, (sak nr. 2015/242), straffesak, anke over kjennelse, (advokat Marius O. Dietrichson) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 1. juli 2015 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2015-01406-A, (sak nr. 2015/242), straffesak, anke over kjennelse, A (advokat Marius O. Dietrichson) S T E M M E G I V N I N G : (1)

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 4. november 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Gjølstad, Matheson og Ringnes i

NORGES HØYESTERETT. Den 4. november 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Gjølstad, Matheson og Ringnes i NORGES HØYESTERETT Den 4. november 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Gjølstad, Matheson og Ringnes i HR-2014-02141-U, (sak nr. 2014/1794), straffesak, anke over dom: I. A (advokat

Detaljer

OSLO TINGRETT Å R S M E L D I N G 2 0 1 1

OSLO TINGRETT Å R S M E L D I N G 2 0 1 1 OSLO TINGRETT Å R S M E L D I N G 2 0 1 1 I N N H O L D Rett på sak...side 3 Saksavviklingen 2011...side 4 Utsettelser...side 5 Vellykket reform...side 6 Ny kommunikasjonsstrategi...side 7 Rettsmekling...side

Detaljer

Å R S M E L D I N G HÅLOGALAND LAGMANNSRETT

Å R S M E L D I N G HÅLOGALAND LAGMANNSRETT HÅLOGALAND LAGMANNSRETT Å R S M E L D I N G 2 1 Tinghuset i Tromsø ligger nord i sentrum like ved Tromsøbrua, og ble tatt i bruk i mars 3. Tinghuset har et bruksareal på ca. 5 m 2 og består av torgrom/vrimlehall,

Detaljer

OSLO TINGRETT Å R S M E L D I N G 2 0 0 8

OSLO TINGRETT Å R S M E L D I N G 2 0 0 8 OSLO TINGRETT Å R S M E L D I N G 2 0 0 8 I N N H O L D Rett på sak...side 3 Saksavviklingen 2008...side 4 Ett år med ny tvistelov...side 6 Konflikter om barn...side 8 Rettsmekling...side 10 Utlendingssaker...side

Detaljer

Personskadeerstatning

Personskadeerstatning Oslo tingrett Personskadeerstatning - allmennprosess - Retningslinjer for behandling av personskadeerstatningssaker. For pasientskadesaker gjelder retningslinjene så langt de passer. Januar 2009 Plikter

Detaljer

OSLO TINGRETT Å R S M E L D I N G 2 0 1 3

OSLO TINGRETT Å R S M E L D I N G 2 0 1 3 OSLO TINGRETT Å R S M E L D I N G 2 0 1 3 I N N H O L D Rett på sak...side 3 Saksavviklingen 2013...side 4 Utsettelser...side 5 De sivile tvistene...side 6 Rettsmekling...side 6 Konflikter om barn...side

Detaljer

Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 31. mars 2016 truffet vedtak i. Klage fra A på dommerfullmektig B ved X tingrett

Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 31. mars 2016 truffet vedtak i. Klage fra A på dommerfullmektig B ved X tingrett Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 31. mars 2016 truffet vedtak i Sak nr: 15-073 (arkivnr: 15/1044) Saken gjelder: Utvalgsmedlemmer: Klage fra A på dommerfullmektig B ved X tingrett Unni Sandbukt

Detaljer

RETTSMEKLING TVISTELØSNING FOR FREMTIDEN?

RETTSMEKLING TVISTELØSNING FOR FREMTIDEN? RETTSMEKLING TVISTELØSNING FOR FREMTIDEN? INNLEDNING Siden 1. januar 1997 har et prøveprosjekt om rettsmekling vært utprøvd ved Tønsberg byrett, Agder lagmannsrett, Nordmøre herredsrett, Salten herredsrett,

Detaljer

Barnefordelingssaker i retten

Barnefordelingssaker i retten Barnefordelingssaker i retten Publisert 2011-10-29 22:11 (/file/383579.gif) Barnefordelingsprosessen Etter straffesaker er barnefordelingsaker den hyppigste forekommende sakstypen som behandles ved norske

Detaljer

OSLO TINGRETT -----KJENNELSE --- Den 16.08.2011 ble rett holdt i Oslo tingrett. Saksnr.: 11-129394ENE-OTIR/06. Dommer: Tingrettsdommer Hugo Abelseth

OSLO TINGRETT -----KJENNELSE --- Den 16.08.2011 ble rett holdt i Oslo tingrett. Saksnr.: 11-129394ENE-OTIR/06. Dommer: Tingrettsdommer Hugo Abelseth OSLO TINGRETT -----KJENNELSE --- Den 16.08.2011 ble rett holdt i Oslo tingrett. Saksnr.: Dommer: Protokollfører: Saken gjelder: 11-129394ENE-OTIR/06 Tingrettsdommer Hugo Abelseth Dommeren Begjæring om

Detaljer

Vi har både mannlige og kvinnelige bistandsadvokater i straffesaker.

Vi har både mannlige og kvinnelige bistandsadvokater i straffesaker. Vi har både mannlige og kvinnelige bistandsadvokater i straffesaker. Ring vårt kontor der du bor, eller send oss et kontaktskjema (http://www.advokatsylte.no/ contact) om du ønsker kontakt med en av våre

Detaljer

TILSYNSUTVALGET. Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 12. september 2012 truffet vedtak i

TILSYNSUTVALGET. Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 12. september 2012 truffet vedtak i TILSYNSUTVALGET FOR DOMMERE Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 12. september 2012 truffet vedtak i Sak nr: 25/12 (arkivnr: 201200400-12) Saken gjelder: Utvalgsmedlemmer: Klage fra A på tingrettsdommer

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2008-01841-A, (sak nr. 2008/1096), straffesak, anke over dom, (advokat Kjetil Krokeide) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2008-01841-A, (sak nr. 2008/1096), straffesak, anke over dom, (advokat Kjetil Krokeide) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 23. oktober 2008 avsa Høyesterett dom i HR-2008-01841-A, (sak nr. 2008/1096), straffesak, anke over dom, Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Per Egil Volledal) mot A (advokat

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 17. desember 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Tjomsland, Falkanger og Normann i

NORGES HØYESTERETT. Den 17. desember 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Tjomsland, Falkanger og Normann i NORGES HØYESTERETT Den 17. desember 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Tjomsland, Falkanger og Normann i HR-2013-02613-U, (sak nr. 2013/1975), sivil sak, anke over kjennelse:

Detaljer

SKJEMA FOR BEGJÆRING OM GJENÅPNING

SKJEMA FOR BEGJÆRING OM GJENÅPNING SKJEMA FOR BEGJÆRING OM GJENÅPNING Utfylt skjema med eventuelle vedlegg sendes til: Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker Postboks 8026 Dep N-0030 Oslo Dersom det er behov for hjelp til utfylling

Detaljer

Barnevernet og politiets ansvar for barns omsorg og rettssikkehet

Barnevernet og politiets ansvar for barns omsorg og rettssikkehet Barnevernet og politiets ansvar for barns omsorg og rettssikkehet Presentasjon 7.11.13 Ved pob. Hanne Blomfeldt Seksjonen for volds- og seksualforbrytelser Omsorg og rettssikkerhet 11.11.2013 Side 2 Politiet

Detaljer

Saksbehandler: Kristine Holmbakken Arkiv: X40 &13 Arkivsaksnr.: 13/2641-2 Dato: * HØRING - RAPPORT OM "AVHØR AV SÆRLIG SÅRBARE PERONER I STRAFFESAKER"

Saksbehandler: Kristine Holmbakken Arkiv: X40 &13 Arkivsaksnr.: 13/2641-2 Dato: * HØRING - RAPPORT OM AVHØR AV SÆRLIG SÅRBARE PERONER I STRAFFESAKER SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Kristine Holmbakken Arkiv: X40 &13 Arkivsaksnr.: 13/2641-2 Dato: * HØRING - RAPPORT OM "AVHØR AV SÆRLIG SÅRBARE PERONER I STRAFFESAKER" â INNSTILLING TIL: BYSTYREKOMITÈ OPPVEKST

Detaljer

TILSYNSUTVALGET. Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 10. september 2014 truffet vedtak i

TILSYNSUTVALGET. Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 10. september 2014 truffet vedtak i TILSYNSUTVALGET FOR DOMMERE Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 10. september 2014 truffet vedtak i Sak nr: 14-037 (arkivnr. 201400257 14/188-1) og 14-065 (arkivnr. 201400386 14/190-1) Saken gjelder:

Detaljer

Nedre Romerike tingrett

Nedre Romerike tingrett Nedre Romerike tingrett Årsrapport 2013 Kommuner og innbyggere Nedre Romerike tingrett er domstol for Lørenskog, Skedsmo, Rælingen, Fet, Aurskog - Høland, Sørum, Gjerdrum og Nittedal kommune, se kart på

Detaljer

396_Barnefordeling.book Page 7 Monday, July 31, 2006 10:18 AM. Innhold

396_Barnefordeling.book Page 7 Monday, July 31, 2006 10:18 AM. Innhold 396_Barnefordeling.book Page 7 Monday, July 31, 2006 10:18 AM Innhold 1 Innledning......................................................... 13 1.1 Hva er barnerett?.................................................

Detaljer

SKJEMA FOR BEGJÆRING OM GJENÅPNING

SKJEMA FOR BEGJÆRING OM GJENÅPNING SKJEMA FOR BEGJÆRING OM GJENÅPNING Utfylt skjema med eventuelle vedlegg sendes til: Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker Postboks 8026 Dep N-0030 Oslo Hvis du trenger hjelp til utfylling av skjemaet,

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 23. november 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Skoghøy, Tønder og Noer i

NORGES HØYESTERETT. Den 23. november 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Skoghøy, Tønder og Noer i NORGES HØYESTERETT Den 23. november 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Skoghøy, Tønder og Noer i HR-2011-02175-U, (sak nr. 2011/1850), sivil sak, anke over kjennelse: Frank Johansen

Detaljer

OSLO TINGRETT Avsagt: Saksnr.: ENE-OTIR/03. Dommer: Tingrettsdommer Torkjel Nesheim. Saken gjelder: Begjæring om lukkede dører

OSLO TINGRETT Avsagt: Saksnr.: ENE-OTIR/03. Dommer: Tingrettsdommer Torkjel Nesheim. Saken gjelder: Begjæring om lukkede dører OSLO TINGRETT ----- --- -- Avsagt: Saksnr.: Dommer: Saken gjelder: 11-175124ENE-OTIR/03 Tingrettsdommer Torkjel Nesheim Begjæring om lukkede dører Oslo politidistrikt Politiadvokat Pål - Fredrik Hjort

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 12. januar 2015 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Gjølstad, Utgård og Indreberg i

NORGES HØYESTERETT. Den 12. januar 2015 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Gjølstad, Utgård og Indreberg i NORGES HØYESTERETT Den 12. januar 2015 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Gjølstad, Utgård og Indreberg i HR-2015-00067-U, (sak nr. 2014/1941), sivil sak, anke over kjennelse: A (advokat

Detaljer

TO DOMMER. Bruken av samfunnsstraff i sedelighetssaker Hell 7. november 2012

TO DOMMER. Bruken av samfunnsstraff i sedelighetssaker Hell 7. november 2012 TO DOMMER Bruken av samfunnsstraff i sedelighetssaker Hell 7. november 2012 Rettslige rammer Straffeloven 195, første ledd Den som har seksuell omgang med barn under 14 år, straffes med fengsel 2 inntil

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 26. mars 2015 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Stabel, Endresen og Matheson i

NORGES HØYESTERETT. Den 26. mars 2015 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Stabel, Endresen og Matheson i NORGES HØYESTERETT Den 26. mars 2015 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Stabel, Endresen og Matheson i HR-2015-00682-U, (sak nr. 2015/95), straffesak, anke over dom: I. A (advokat

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2009-00878-A, (sak nr. 2009/155), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2009-00878-A, (sak nr. 2009/155), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 23. april 2009 avsa Høyesterett dom i HR-2009-00878-A, (sak nr. 2009/155), straffesak, anke over dom, A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat

Detaljer

Kristiansand tingrett ÅRSMELDING FOR 2014. En kortfattet oversikt over virksomheten i Kristiansand tingrett i 2014.

Kristiansand tingrett ÅRSMELDING FOR 2014. En kortfattet oversikt over virksomheten i Kristiansand tingrett i 2014. Kristiansand tingrett ÅRSMELDING FOR 2014 En kortfattet oversikt over virksomheten i Kristiansand tingrett i 2014. 1. Generelt om domstolen Kristiansand tingrett er en av Norges største tingretter. Embetsdistriktet

Detaljer

Årsrapport for alminnelige domstoler og Finnmarkskommisjonen. Årsrapport til Domstoladministrasjonen for Jæren tingrett

Årsrapport for alminnelige domstoler og Finnmarkskommisjonen. Årsrapport til Domstoladministrasjonen for Jæren tingrett Årsrapport for alminnelige domstoler og Finnmarkskommisjonen 2013 Årsrapport til Domstoladministrasjonen for Jæren tingrett 1 DEL I : KOMMENTARER TIL RESULTATOPPNÅELSE OG ADMINISTRATIV UTVIKLING I 2013

Detaljer

F O R L I K S R Å D E T

F O R L I K S R Å D E T F O R L I K S R Å D E T Ofte er det ikke nok å bare ha rett Se muligheter 2 3 ikke begrensninger Det finnes alltid muligheter Hva er forliksrådet? Forliksrådet er det laveste ledd i rettssystemet for sivile

Detaljer

Retningslinjer for sakkyndigarbeid i domstolene

Retningslinjer for sakkyndigarbeid i domstolene Retningslinjer for sakkyndigarbeid i domstolene Riksadvokatembetet Regjeringsadvokaten 2 Retningslinjer for sakkyndigarbeid i domstolene om utarbeidelse og bruk av sakkyndige bidrag i sivile saker og straffesaker

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 6. februar 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Utgård og Noer i

NORGES HØYESTERETT. Den 6. februar 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Utgård og Noer i NORGES HØYESTERETT Den 6. februar 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Utgård og Noer i HR-2013-00289-U, (sak nr. 2012/2134), straffesak, begjæring om omgjøring: A

Detaljer

TILSYNSUTVALGET. Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 12. september 2012 truffet vedtak i

TILSYNSUTVALGET. Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 12. september 2012 truffet vedtak i TILSYNSUTVALGET FOR DOMMERE Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 12. september 2012 truffet vedtak i Sak nr: 31/12 (arkivnr: 201200423-13) Saken gjelder: Utvalgsmedlemmer: Klage fra A på tingrettsdommer

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2016-00592-A, (sak nr. 2015/2194), straffesak, anke over dom, (advokat Øystein Storrvik)

NORGES HØYESTERETT. HR-2016-00592-A, (sak nr. 2015/2194), straffesak, anke over dom, (advokat Øystein Storrvik) NORGES HØYESTERETT Den 16. mars 2016 avsa Høyesterett dom i HR-2016-00592-A, (sak nr. 2015/2194), straffesak, anke over dom, Den offentlige påtalemyndighet (kst. statsadvokat Andreas Schei) mot A (advokat

Detaljer

Barnas stemme stilner i stormen

Barnas stemme stilner i stormen Barnas stemme stilner i stormen Larvik 16. januar 2013 Hilde Rakvaag seniorrådgiver Barneombudet Talsperson for barn og unge Mandat - lov og instruks Barneombudets hovedoppgave: fremme barns interesser

Detaljer

OSLO TINGRETT -----DOM --- --- Avsagt: 01.07.2011. Saksnr: 11-098785MED-OTIR/01. Rettens leder: Meddommere: mot. Tiltalte A Tiltalte B

OSLO TINGRETT -----DOM --- --- Avsagt: 01.07.2011. Saksnr: 11-098785MED-OTIR/01. Rettens leder: Meddommere: mot. Tiltalte A Tiltalte B OSLO TINGRETT -----DOM --- --- Avsagt: 01.07.2011 Saksnr: Rettens leder: Meddommere: 11-098785MED-OTIR/01 Tingrettsdommer Inger Kjersti Dørstad Den offentlige påtalemyndighet Politiadvokat Beate Brinch

Detaljer

ÅRSRAPPORT STATENS BARNEHUS TRONDHEIM

ÅRSRAPPORT STATENS BARNEHUS TRONDHEIM ÅRSRAPPORT STATENS BARNEHUS TRONDHEIM 2011 Statens Barnehus Trondheim Carl Johansgt. 3, 4 etg. 7011 Trondheim Telefon: 73 89 57 00 Telefaks: 73 89 57 01 E-post: postmottak@barnehuset-trondheim.no http://www.statensbarnehus.no

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-00735-A, (sak nr. 2014/2277), straffesak, anke over dom, (advokat Halvard Helle) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-00735-A, (sak nr. 2014/2277), straffesak, anke over dom, (advokat Halvard Helle) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 7. april 2015 avsa Høyesterett dom i HR-2015-00735-A, (sak nr. 2014/2277), straffesak, anke over dom, A (advokat Halvard Helle) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Per

Detaljer

Avhør av utviklingshemmede (særlig sårbare personer)

Avhør av utviklingshemmede (særlig sårbare personer) Avhør av utviklingshemmede (særlig sårbare personer) Bodø, 28. oktober 2013 Pob. Tone Davik, fagspesialist innen dommeravhør, og pob. Rolf Arne Sætre, dommeravhører, seksjon for seksuallovbrudd, Taktisk

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 19. januar 2012 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Indreberg, Webster og Bull i

NORGES HØYESTERETT. Den 19. januar 2012 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Indreberg, Webster og Bull i NORGES HØYESTERETT Den 19. januar 2012 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Indreberg, Webster og Bull i HR-2012-00143-U, (sak nr. 2011/1859), sivil sak, anke over kjennelse: A B (advokat

Detaljer

Årsrapport for alminnelige domstoler og Finnmarkskommisjonen. Årsrapport til Domstoladministrasjonen for Jæren tingrett

Årsrapport for alminnelige domstoler og Finnmarkskommisjonen. Årsrapport til Domstoladministrasjonen for Jæren tingrett Årsrapport for alminnelige domstoler og Finnmarkskommisjonen 2010 Årsrapport til Domstoladministrasjonen for Jæren tingrett 1 Domstolens saksavvikling og forklaringer til forretningsstatistikken Jæren

Detaljer

OSLO TINGRETT Å R S M E L D I N G 2 0 0 7

OSLO TINGRETT Å R S M E L D I N G 2 0 0 7 OSLO TINGRETT Å R S M E L D I N G 2 0 0 7 I N N H O L D Rett på sak...side 3 Saksavviklingen 2007...side 4 Omorganisering og samarbeid...side 6 Kvinnenes inntogsmarsj...side 8 Ny tvistelov...side 9 Rettsmekling...side

Detaljer

ERIK LEA - K N U T M A G N U S H A A V IK - O D D A R IL D H E L L A N D

ERIK LEA - K N U T M A G N U S H A A V IK - O D D A R IL D H E L L A N D A D V O K A T E N E ERIK LEA - K N U T M A G N U S H A A V IK - O D D A R IL D H E L L A N D I KONT@ ]røllesskap MEDLEMMER AV DEN N O ^ K E ADVOKATFORENING w w w.advokatene-lea-haavik-helland.no Rune Leander

Detaljer

BORGARTING LAGMANNSRETT

BORGARTING LAGMANNSRETT BORGARTING LAGMANNSRETT -----KJENNELSE --- --- Avsagt: Saksnr.: 10.06.2009 i Borgarting lagmannsrett, 09-088455SAK-BORG/04 Dommere: Sveinung Koslung Fredrik Charlo Borchsenius Svein Kristensen Siktet Bjarte

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01294-A, (sak nr. 2011/264), sivil sak, anke over kjennelse, (advokat Pål Behrens) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01294-A, (sak nr. 2011/264), sivil sak, anke over kjennelse, (advokat Pål Behrens) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 29. juni 2011 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2011-01294-A, (sak nr. 2011/264), sivil sak, anke over kjennelse, A (advokat Pål Behrens) mot Gjensidige Forsikring ASA (advokat Lars

Detaljer

Lov om mekling og rettergang i sivile tvister (tvisteloven).

Lov om mekling og rettergang i sivile tvister (tvisteloven). /d: LOV-2005-06-17-90 :d/ Lov om mekling og rettergang i sivile tvister (tvisteloven). Side 1 av 7 udi 3 Lov om mekling og rettergang i sivile tvister (tvisteloven). Kapittel 6. Behandlingen i forliksrådet

Detaljer

Stiftelsen Alternativ Til Vold (ATV) Lilletorget 1 0184 Oslo www.atv-stiftelsen.no

Stiftelsen Alternativ Til Vold (ATV) Lilletorget 1 0184 Oslo www.atv-stiftelsen.no Stiftelsen Alternativ Til Vold (ATV) Lilletorget 1 0184 Oslo www.atv-stiftelsen.no Justisdepartementet Sivilavdelingen Postboks 8005 Dep 003 Oslo E.post: postmottak@jd.dep.no Oslo 16.03.2012 Høringsuttalelse

Detaljer

FOR 2007-12-21 nr 1605: Forskrift til tvisteloven (tvistelovforskrift2)

FOR 2007-12-21 nr 1605: Forskrift til tvisteloven (tvistelovforskrift2) FOR 2007-12-21 nr 1605: Forskrift til tvisteloven (tvistelovforskriften) Side 1 av 6 FOR 2007-12-21 nr 1605: Forskrift til tvisteloven (tvistelovforskrift2) DATO: DEPARTEMENT: AVD/DIR: PUBLISERT: IKRAFTTREDELSE:

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2009-01336-A, (sak nr. 2009/679), straffesak, anke over dom, (advokat Øystein Storrvik) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2009-01336-A, (sak nr. 2009/679), straffesak, anke over dom, (advokat Øystein Storrvik) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 26. juni 2009 avsa Høyesterett dom i HR-2009-01336-A, (sak nr. 2009/679), straffesak, anke over dom, A (advokat Øystein Storrvik) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat

Detaljer

Innhold. Innledning 13

Innhold. Innledning 13 Innhold Innledning 13 Del 1: Bakgrunn og historikk 17 1 Mekling i historisk perspektiv noen blikk til utlandet 19 1.1 De eldste tradisjoner 19 1.2 Utvikling i nyere tid 21 1.3 Utvikling av Alternative

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01754-A, (sak nr. 2011/736), straffesak, anke over beslutning, S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01754-A, (sak nr. 2011/736), straffesak, anke over beslutning, S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 21. september 2011 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2011-01754-A, (sak nr. 2011/736), straffesak, anke over beslutning, Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Håvard Skallerud)

Detaljer

Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 21. januar 2015 truffet vedtak i

Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 21. januar 2015 truffet vedtak i Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 21. januar 2015 truffet vedtak i Sak nr: 14-103 (arkivnr: 14/1036) Saken gjelder: Utvalgsmedlemmer: Klage fra A på tingrettsdommer B ved X tingrett Ragnhild Olsnes

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2010-02172-A, (sak nr. 2010/1383), straffesak, anke over dom, (advokat Anders Brosveet) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2010-02172-A, (sak nr. 2010/1383), straffesak, anke over dom, (advokat Anders Brosveet) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 17. desember 2010 avsa Høyesterett dom i HR-2010-02172-A, (sak nr. 2010/1383), straffesak, anke over dom, A (advokat Anders Brosveet) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2008-02037-A, (sak nr. 2008/1184 og sak nr. 2008/1186), straffesaker, anker over dom, A (advokat John Christian Elden)

NORGES HØYESTERETT. HR-2008-02037-A, (sak nr. 2008/1184 og sak nr. 2008/1186), straffesaker, anker over dom, A (advokat John Christian Elden) NORGES HØYESTERETT Den 24. november 2008 avsa Høyesterett dom i HR-2008-02037-A, (sak nr. 2008/1184 og sak nr. 2008/1186), straffesaker, anker over dom, A B (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige

Detaljer

Hvordan finne fram i Oslo tingrett. domstolsverdenen?

Hvordan finne fram i Oslo tingrett. domstolsverdenen? Hvordan finne fram i Oslo tingrett domstolsverdenen? SKUP 21.3.2015 Hva er utfordringene? Hvorfor er det ugreit? Vanskelig regelverk 66 tingretter og 6 lagmannsretter Mye skjønn ulik praksis De viktigste

Detaljer

NORGES HØYESTERETT HR-2015-02042-A, (sak nr. 2015/1248), straffesak, anke over dom,

NORGES HØYESTERETT HR-2015-02042-A, (sak nr. 2015/1248), straffesak, anke over dom, NORGES HØYESTERETT Den 12. oktober 2015 avsa Høyesterett dom i HR-2015-02042-A, (sak nr. 2015/1248), straffesak, anke over dom, I. A (advokat Halvard Helle) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2008-01833-A, (sak nr. 2008/1308), straffesak, anke over dom, I. (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2008-01833-A, (sak nr. 2008/1308), straffesak, anke over dom, I. (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 23. oktober 2008 avsa Høyesterett dom i HR-2008-01833-A, (sak nr. 2008/1308), straffesak, anke over dom, I. A II. B III. C S T E M M E G I V N I N G : (1) Dommer Bårdsen: Saken gjelder

Detaljer

688-Forliksraadet.book Page 5 Monday, June 16, 2008 1:15 PM. Innhold

688-Forliksraadet.book Page 5 Monday, June 16, 2008 1:15 PM. Innhold 688-Forliksraadet.book Page 5 Monday, June 16, 2008 1:15 PM Innhold Del 1 Introduksjon................................................... 11 Kapittel 1 Oversikt...................................................

Detaljer

INFORMASJON OM FORELDREANSVAR, FAST BOSTED OG SAMVÆRSRETT

INFORMASJON OM FORELDREANSVAR, FAST BOSTED OG SAMVÆRSRETT Arbins gate 7 0253 Oslo Juss-studentenes rettsinformasjon Sentralbord 22 84 29 00 Telefaks 22 84 29 01 Internett http://www.jussbuss.no INFORMASJON OM FORELDREANSVAR, FAST BOSTED OG SAMVÆRSRETT I dette

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-01204-A, (sak nr. 2015/510), straffesak, anke over dom, (advokat Øystein Storrvik) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-01204-A, (sak nr. 2015/510), straffesak, anke over dom, (advokat Øystein Storrvik) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 8. juni 2015 avsa Høyesterett dom i HR-2015-01204-A, (sak nr. 2015/510), straffesak, anke over dom, Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Erik Førde) mot A (advokat Øystein

Detaljer

OSLO TINGRETT DOM. Avsagt: 12.03.2012 12-019874MED-OTIR/01. Saksnr: Rettens leder: Meddommere: Bjørne Byhring Anne Steen. mot. Advokat Truls Dramer

OSLO TINGRETT DOM. Avsagt: 12.03.2012 12-019874MED-OTIR/01. Saksnr: Rettens leder: Meddommere: Bjørne Byhring Anne Steen. mot. Advokat Truls Dramer OSLO TINGRETT DOM Avsagt: 12.03.2012 Saksnr: Rettens leder: Meddommere: 12-019874MED-OTIR/01 Tingrettsdommer Thorleif Waaler Bjørne Byhring Anne Steen Den offentlige påtalemyndighet Politiadvokat Frank

Detaljer

Videokonferanseprosjektet

Videokonferanseprosjektet Videokonferanseprosjektet i justissektoren Evalueringsrapport Domstoladministrasjonen november 2007 1 Sammendrag Reduserte kostnader og økt rettssikkerhet Videokonferanseprosjektet i justissektoren hadde

Detaljer

Høringsuttalelse - forslag om ny nemndsstruktur på skatte- og merverdiavgiftsområdet

Høringsuttalelse - forslag om ny nemndsstruktur på skatte- og merverdiavgiftsområdet Finansdepartementet Postboks 8008 - Dep. 0030 OSLO Dato: 25.06.2014 Vår ref.: 14-796/HH Deres ref.: 13/3244 SL UR/KR Høringsuttalelse - forslag om ny nemndsstruktur på skatte- og merverdiavgiftsområdet

Detaljer

OSLO TINGRETT Å R S M E L D I N G 2 0 0 6

OSLO TINGRETT Å R S M E L D I N G 2 0 0 6 OSLO TINGRETT Å R S M E L D I N G 2 0 0 6 I N N H O L D Rett på sak...side 3 Saksavviklingen 2006...side 5 Vitnestøtteprosjektet...side 6 Narkotikaprogram...side 7 Sivilsaksprosjektet...side 8 Forberedelser

Detaljer

Nedre Romerike tingrett

Nedre Romerike tingrett Nedre Romerike tingrett Årsrapport 2014 Kommuner og innbyggere Nedre Romerike tingrett er domstol for Lørenskog, Skedsmo, Rælingen, Fet, Aurskog - Høland, Sørum, Gjerdrum og Nittedal kommune, se kart på

Detaljer

TILSYNSUTVALGET. Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 4. desember 2013 truffet vedtak i

TILSYNSUTVALGET. Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 4. desember 2013 truffet vedtak i TILSYNSUTVALGET FOR DOMMERE Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 4. desember 2013 truffet vedtak i Sak nr: 70/13 (arkivnr: 201300450-23) Saken gjelder: Utvalgsmedlemmer: Klage fra A på tingrettsdommer

Detaljer

Barnehuset Oslo. Erfaringer fra arbeidet med barn utsatt for vold og seksuelle overgrep. Hønefoss 16.03.11. Marit Bergh seniorrådgiver

Barnehuset Oslo. Erfaringer fra arbeidet med barn utsatt for vold og seksuelle overgrep. Hønefoss 16.03.11. Marit Bergh seniorrådgiver Barnehuset Oslo Erfaringer fra arbeidet med barn utsatt for vold og seksuelle overgrep Hønefoss 16.03.11 Marit Bergh seniorrådgiver Handlingsplan mot vold i nære relasjoner 2008 2011 Vendepunkt Tiltak

Detaljer

NFSS Årskonferanse 25.03.10

NFSS Årskonferanse 25.03.10 NFSS Årskonferanse 25.03.10 I drift 2008: Barnehuset Bergen Barnehuset Hamar I drift 2009: Barnehuset Kristiansand Barnehuset Trondheim Barnehuset Tromsø Barnehuset Oslo 2010 (høst) Barnehuset Stavanger

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2014-02014-A, (sak nr. 2014/1447), straffesak, anke over dom, (advokat Fredrik S. Brodwall til prøve)

NORGES HØYESTERETT. HR-2014-02014-A, (sak nr. 2014/1447), straffesak, anke over dom, (advokat Fredrik S. Brodwall til prøve) NORGES HØYESTERETT Den 16. oktober 2014 avsa Høyesterett dom i HR-2014-02014-A, (sak nr. 2014/1447), straffesak, anke over dom, A (advokat Fredrik S. Brodwall til prøve) mot Den offentlige påtalemyndighet

Detaljer

Særreaksjoner og mennesker med utviklingshemming

Særreaksjoner og mennesker med utviklingshemming Særreaksjoner og mennesker med utviklingshemming Ass. riksadvokat Knut Erik Sæther Utviklingshemmede og straff 3 Fokus: utviklingshemmede som lovbrytere 3 La oss ikke glemme: Utviklingshemmede begår lite

Detaljer

Kilde: http://www.husleietvistutvalget.no/htu/cms.nsf/$all/3f00dda3c8de8ba8c1257401006b0bba?open&qm=wcm_2,2,0,0

Kilde: http://www.husleietvistutvalget.no/htu/cms.nsf/$all/3f00dda3c8de8ba8c1257401006b0bba?open&qm=wcm_2,2,0,0 Kilde: http://www.husleietvistutvalget.no/htu/cms.nsf/$all/3f00dda3c8de8ba8c1257401006b0bba?open&qm=wcm_2,2,0,0 Årsberetning 2007 Året 2007 var preget av et sterkt økende sakstall, og det kom inn 369 saker.

Detaljer

BORGARTING LAGMANNSRETT

BORGARTING LAGMANNSRETT BORGARTING LAGMANNSRETT -----KJENNELSE --- --- Avsagt: Saksnr.: 15.09.2011 i Borgarting lagmannsrett, 11-145752SAK-BORG/04 Dommere: Lagdommer Lagdommer Lagdommer Mette D. Trovik Vincent Galtung Hans-Petter

Detaljer

OSLO TINGRETT -----DOM --- -- Avsagt: 22.09.2009 i Oslo tingrett, Saksnr.: 09-085260TVI-OTIR/01. Dommer: Saken gjelder: avgjørelse

OSLO TINGRETT -----DOM --- -- Avsagt: 22.09.2009 i Oslo tingrett, Saksnr.: 09-085260TVI-OTIR/01. Dommer: Saken gjelder: avgjørelse OSLO TINGRETT -----DOM --- -- Avsagt: Saksnr.: Dommer: 22.09.2009 i Oslo tingrett, 09-085260TVI-OTIR/01 Tingrettsdommer Ingmar Nestor Nilsen Saken gjelder: Klage på Likestillings- og diskrimineringsnemndas

Detaljer

OSLO TINGRETT -----RETTSBOK--- --- Den 14. november 2011 kl. 1100 ble rett holdt i Oslo tingrett. Saksnr.: 11-175124ENE-OTIR/03.

OSLO TINGRETT -----RETTSBOK--- --- Den 14. november 2011 kl. 1100 ble rett holdt i Oslo tingrett. Saksnr.: 11-175124ENE-OTIR/03. OSLO TINGRETT -----RETTSBOK--- --- Den 14. november 2011 kl. 1100 ble rett holdt i Oslo tingrett. Saksnr.: Dommer: Protokollfører: Saken gjelder: 11-175124ENE-OTIR/03 Tingrettsdommer Torkjel Nesheim Monica

Detaljer

NOTAT VEDRØRENDE SØKNADER OM TILLATELSE TIL Å FILME UNDER HOVEDFORHANDLING

NOTAT VEDRØRENDE SØKNADER OM TILLATELSE TIL Å FILME UNDER HOVEDFORHANDLING NOTAT Til Oslo tingrett Fra Frode Elgesem pva AUF Dato 2. februar 2012 Ansvarlig advokat Frode Elgesem NOTAT VEDRØRENDE SØKNADER OM TILLATELSE TIL Å FILME UNDER HOVEDFORHANDLING 1 BAKGRUNN OG FORMÅL Bakgrunnen

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01997-A, (sak nr. 2011/1262), straffesak, anke over dom, (advokat Arild Dyngeland) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01997-A, (sak nr. 2011/1262), straffesak, anke over dom, (advokat Arild Dyngeland) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 26. oktober 2011 avsa Høyesterett dom i HR-2011-01997-A, (sak nr. 2011/1262), straffesak, anke over dom, A (advokat Arild Dyngeland) mot Den offentlige påtalemyndighet (førstestatsadvokat

Detaljer

TILSYNSUTVALGET. Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 31. januar 3013 truffet vedtak i

TILSYNSUTVALGET. Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 31. januar 3013 truffet vedtak i TILSYNSUTVALGET FOR DOMMERE Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 31. januar 3013 truffet vedtak i Sak nr: 97/12 (arkivnr: 201200863-11) Saken gjelder: Utvalgsmedlemmer: Klage fra advokat A på vegne

Detaljer

BORGARTING LAGMANNSRETT

BORGARTING LAGMANNSRETT BORGARTING LAGMANNSRETT -----KJENNELSE --- --- Avsagt: 21.11.2011 Saksnr.: Dommere: 11-168804SAK-BORG/04 Lagmann Lagdommer Lagdommer Espen Bergh Magne Spilde Tonje Vang Innklaget Politiets Sikkerhetstjeneste

Detaljer

Nedre Romerike tingrett

Nedre Romerike tingrett Nedre Romerike tingrett Årsrapport 2012 Kommuner og innbyggere Nedre Romerike tingrett er domstol for Lørenskog, Skedsmo, Rælingen, Fet, Aurskog - Høland, Sørum, Gjerdrum og Nittedal kommune, se kart på

Detaljer

Rettane til den fornærma og dei etterlatne

Rettane til den fornærma og dei etterlatne Rettane til den fornærma og dei etterlatne Denne brosjyren gir ei oversikt over dei viktigaste reglane. Dersom du ønskjer å vite meir, sjå kontaktinformasjonen på baksida av brosjyren. Den som er offer

Detaljer

OM VARETEKTSFENGSLING

OM VARETEKTSFENGSLING Rundskriv Del nr. 1/1, fra RIKSADVOKATEN R. 76/76 Oslo, 18. mars 1976. Statsadvokaten i OM VARETEKTSFENGSLING I. Bruk av varetektsfengsel. Det er særlig i den senere tid fremkommet kritikk mot politiets

Detaljer

HALDEN TINGRETT KJENNELSE. 08.05.2013 i Halden tingrett, Tingrettsdommer Anne Kristin Uhre. Krav om omgjøring av innsynsbeslutning.

HALDEN TINGRETT KJENNELSE. 08.05.2013 i Halden tingrett, Tingrettsdommer Anne Kristin Uhre. Krav om omgjøring av innsynsbeslutning. Kan ikke vise det koblede bildet. Filen kan være flyttet, ha fått nytt navn eller være slettet. Kontroller at koblingen peker til riktig fil og plassering. HALDEN TINGRETT KJENNELSE Avsagt: Saksnr.: Dommer:

Detaljer

OSLO TINGRETT -----DOM --- --- Avsagt: 19.03.2009. Saksnr: 09-006008MED-OTIR/08. Rettens leder: Meddommere: Gunn Eva Bekken Knut Ivar Ødegård

OSLO TINGRETT -----DOM --- --- Avsagt: 19.03.2009. Saksnr: 09-006008MED-OTIR/08. Rettens leder: Meddommere: Gunn Eva Bekken Knut Ivar Ødegård OSLO TINGRETT -----DOM --- --- Avsagt: 19.03.2009 Saksnr: Rettens leder: Meddommere: 09-006008MED-OTIR/08 Tingrettsdommer Gunn Eva Bekken Knut Ivar Ødegård Nina Opsahl Den offentlige påtalemyndighet Politiadvokat

Detaljer