Eleven som arkitekt TITTEL KORT BESKRIVELSE TIDSRAMME KOMPETANSEMÅL. Kompetansemål:

Transkript

1 Utdanningsprogram Programfag Trinn Utviklet og gjennomført år Kunst, design og arkitektur Design og arkitektur /2015 TITTEL Eleven som arkitekt Skap et utemiljø med tegneprogrammet SketchUP Et undervisningsopplegg i kunst, design og arkitektur KORT BESKRIVELSE Dette undervisningsopplegget ble utarbeidet for Formgivingsfag med studiespesialisering vg3, design og arkitektur 3 ved Bodin videregående skole og maritime fagskole i Opplegget er deretter videreutviklet og tilpasset det nye utdanningsprogrammet kunst, design og arkitektur. Utarbeidet av: Adjunkt med tilleggsutdanning innen formgiving, kunst og håndverk Marte Henriksen i samarbeid med Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen. Undervisningsopplegget som beskrives i dybden i kapitlet Plan for gjennomføring, vil inneholde følgende punkter: - Presentasjon av oppgaven og avklaring av spørsmål: 20 min. - Befaring, ta bilder og analysere 4 steder i nærmiljøet: 5 timer. - Kort framlegg av sitt valgte sted for klassen. Powerpoint med bilder og stikkord: 2 timer - Innføring i SketchUP: 2 timer - Tegning av modell og utprøvinger: 10 timer - Refleksjonsnotat: Underveis og til slutt 1 time - Muntlig sluttpresentasjon foran klassen 2 timer (hver elev ca 5 min) TIDSRAMME Undervisningsopplegget slik det er skissert i beskrivelsen lengre opp, tar omtrent 22 undervisningstimer. Ønsker man at elevene skal fordype seg i tematikken utover dette, anbefales det å gå til fordypningsoppgavene som er foreslått til slutt i prosjektbeskrivelsen KOMPETANSEMÅL Arkitekten har som en av sine arbeidsoppgaver å utforme utemiljøer med sittemøbler i tillegg til annen arkitektur. I dette undervisningsopplegget skal elevene være arkitekter og ta del i utformingen av sine nærmiljø gjennom å beskrive og vurdere et valgt uteområde og designe nye sittemøbler til valgte sted i 3d programmet SketchUP. Kompetansemål: Design og arkitektur 3 Utforske og planlegge 3 Målet for opplæringen er at eleven skal kunne 1

2 planlegge og gjennomføre brukerundersøkelser ved å anvende analoge og digitale verktøy utarbeide en faglig presentasjon som gjennom tekst, skisser og bilder som visualiserer og forklarer prosess og forslag til løsning Design, produksjon, og presentasjon 3 Målet for opplæringa er at eleven skal kunne planlegge og gjennomføre en designprosess med mål om å ivareta universell utforming og skape innovative løsninger Design- og arkitekturhistorie 3 Målet for opplæringa er at eleven skal kunne vurdere ressursbruk, miljø og etikk i tilknytning til design, arkitektur og miljøutforming ANDRE INVOLVERTE FAG Andre involverte fag: (programfag/fellesfag) I utgangspunktet var det ingen andre involverte fag i dette undervisningsopplegget da det ble laget. I kommentarer er det beskrevet tverrfaglige opplegg. GRUNNLEGGENDE FERDIGHETER I dette undervisningsopplegget er alle de grunnleggende ferdighetene involvert. Muntlige ferdigheter i kunst, design og arkitektur innebærer å ta i bruk fagterminologi i kommunikasjon knyttet til samarbeid, i samtaler, presentasjoner og diskusjon om egne og andres arbeid. Å kunne skrive i kunst, design og arkitektur innebærer å kunne kommunisere gjennom tekst, tegn, bilde og symbol i visuelle uttrykk. Det betyr å kunne visualisere informasjon, fakta, ideer og holdninger og bygge opp fagtekst ved hjelp av hensiktsmessig terminologi og ulike visuelle uttrykksmidler. Å kunne lese i kunst, design og arkitektur innebærer å kunne forstå, undersøke, bruke og reflektere over tekst og visuell informasjon. Det betyr å kunne finne frem til relevante kilder for å øke faglig forståelse og kritisk kunne vurdere og trekke begrunnede slutninger. Å kunne regne i kunst, design og arkitektur innebærer å beregne og oppfatte målestokk, form, proporsjoner, volum og dimensjoner. Det er òg sentralt i sammenheng med geometri, perspektivtegning og aksonometri. Å kunne bruke digitale verktøy i kunst, design og arkitektur innebærer å bruke 2D og 3D designprogramvare. Digitale verktøy gir mulighet for å visualisere, presentere eget arbeid samt innhente og bearbeide informasjon RESSURSER Her følger en oversikt med forslag til inspirasjon og annet fagstoff som kan være til nytte. - Her kan du laste ned SketchUP og se opplæringsfilmer for programmet. 2

3 - Inspirasjon Park Guell, Antonio Gaudi: Art noveu Park med utradisjonelle sittemøbler med organisk preg og flis dekor. =masterplans - Steven Holl, arkitekt med spennende løsninger på offentlige bygg og landskapsarkitektur. Bli inspirert av hans byggverk over hele verden. - Uteteater fra Antikkens Hellas. Bruk av naturlige helninger i naturen til for å lage sitteplasser. Elevene må ta stilling til å jobbe MED naturen, eller MOT naturen. dette-er-_gulle_-godt_ Gulldo og sykkelparkering på Senja. Utemøbler og toalett i stor kontrast til omgivelsene. e/uten-tittel-dan-graham/ - Kulturlandskap Nordland som inspirasjon til kombinasjon av skulptur og sittemøbel. «Hvordan integrere landskapet?» - Ulik inspirasjon innenfor dagens arkitektur - Inspirasjon til geometrisk dekor eller grunnkonstruksjoner innenfor arkitektur. - Inspirasjon til bruk av kontrast i arkitektur. «Less is more eller less is a bore?» Dette kan elevene ta stilling til som utgangspunkt siden stilperiode ikke er valgt i denne oppgaven. - Arkitekthøgskolen i Oslo. Her kan du lese om hva en arkitekt og landskapsarkitekt gjør og hvordan man utdanner seg til det. - Ordliste for kunst og arkitektur. - Generelle tips for muntlige framføringer. PLAN FOR OPPLEGGET Presentasjon av oppgaveteksten og avklaring av spørsmål Formuler en kort og oppsummerande oppgavetekst til elevene. (Se vedlegg nr.1: Eksempel på oppgavetekst til elevene). Legg gjerne ved vurderingsskjemaet (Se vedlegg nr 2. Vurderingskjema) slik at elevene blir bevisste på hvordan de blir vurdert allerede før oppgaven starter. I denne fasen avklarer lærer alle spørsmål om hva oppgaven innebærer, tidsramme, innleveringsdato og vurderingskriterier. Elevene har 5 timer til rådighet til befaring inklusive framføring for klassen. Befaring, ta bilder og analysere 4 steder i nærmiljøet Før elevene sendes ut på befaring i nærmiljøet er det viktig at lærer går igjennom følgende: Befaringen kan foregå på områder som for eksempel en skole, idrettsanlegg, park, torg og lignende. Elevene oppfordres til å ta på seg analyserende briller og finne områder som inspirerer eller irriterer. Oppsøk områder som allerede har sittemøbler og uterom. Elevene presenterer dette for lærer og hverandre etterpå, og det blir en del av vurderingen. For variasjon i presentasjonene kan elevene dele seg i grupper og undersøke 4 ulike uteområder hver. De kan bruke mobilkamera eller andre kamera om skolen har og utforske nærmiljøet med kamera og eventuelt tegneblokk for å dokumentere. 3

4 Elevene kan reflektere over følgende når de er på befaring: Legg merke til hvordan sittegruppen forholder seg til området rundt -er det samsvar i farger og materialer? Finner du områder som er spesielt utsatt for hærverk, og hvilke tiltak kan en arkitekt gjøre for å unngå dette? Vil bruken av sittegruppen være ulik vinter og sommer? Er det mulig å komme seg fram med rullestol/barnevogn? Hvilken målgruppe er området tilrettelagt for? Kan du kjenne igjen noen komposisjonsprinsipp i utformingen av sittegruppe/utemiljø? Elevene må også ta hensyn til søppel, størrelser, rengjøring og universell utforming i tillegg til det estetiske. Dette er en grusbane som tilhører en videregående skole. Området brukes på dagog kveldstid av kroppsøvingselever, elever som spiller fotball, studenter fra det nærliggende universitet og unge mennesker som spiller uorganisert volleyball på varme dager. Området er veldig populært på sommeren og har potensialet til og brukes som skøytebane på vinteren. Her følger to eksempler på befaring: A. Grusbane til fotball, volleyball ved videregående skole Det er asfaltert vei rundt området slik at man kan komme til med barnevogn og rullestol. På befaringen ble det observert en søppelboks og flere trebenker som så litt tilfeldig plassert ut. Området er rent og pent, ikke noe søppel eller hærverk trass hyppig bruk. Bygningene rundt består av mur, så materialbruken i benkene er en kontrast til omgivelsene rundt. Benkene er nok laget av tre slik at de som er ansvarlige for driften på skolen lett skal kunne bære benkene inn, stable og lagre dem for vinteren. I området rundt er det også mange trær og uklipte gressplener. Det finnes ingen bord i 4

5 området. Formen på benkene er rektangulære og enkle, og har treets egenfarge. Det er lite tilrettelagt for at ungdom skal kunne drive uorganisert aktivitet på kveldstid. Til tross for dette er det stor aktivitet her. Området har et stort potensiale som bruksområde, men ser uorganisert og litt rotete ut sett med estetiske øyne. Å gruppere sitteområdene vil rydde opp området visuelt sett. Forslag til tilføyinger og utbedring av uteområde: Innbytterbenk, publikumstribuner, sykkelstativ, avlastning for sekker, vesker osv. Benkene må kunne brukes både vinter og sommer og de må være flyttbare. En annen mulighet er å lage en tribune i den ene enden av banen slik at man får oversikt over hele banen uten å sperre for vinduene til svømmehallen. B. Uteområde på baksiden av en videregående skole, med inngang til kantine Uteområdet på skolen har en sti som går rundt hele skolen og stien brukes av rullestolbrukere, folk som triller barnevogn og sykler. Området som her er undersøkt ligger utenfor inngangen til kantinen. På det nederste platået befinner det seg tre benker og en søppelboks. Dette er et solrikt område med noe vindskjerming og det er dekket med brostein og annen pyntestein. Arkitekten har kanskje tenkt at denne typen stein gir økt grad av renslighet siden kantinen ligger rett ved. Området blir stort sett brukt av elever og ansatte ved skolen. Skolen har over 1000 elever så her er det mulig å utnytte området til å lage flere sitteplasser. Hele området har et strengt geometrisk preg, benkene er rektangulære og det er kvadratiske betongfliser på bakken. De eksisterende benkene utgjør en materialkontrast siden de er i tre og resten av bygget er i mur og metall. Benkene kan bæres inn og ut og er mest i bruk på sommeren. Forslag til nytt innhold på befaringsområdet: Området er strengt geometrisk og for å bryte opp i dette og også markere et område til pause og matområde vil det være kontrasterende å bruke organisk formspråk her. Et pause og spiseområde trenger både bord og benker og det vil være naturlig for ansatte og elever å spise både ut og inne. Elever som har fritimer kan også bruke dette stedet til å for eksempel lekser og gruppearbeid når det 5

6 er finværsdager. Siden dette er en skole med mange elever, blir det benker uten rygg sånn at man kan sitte rygg mot rygg, eller i alle retninger på sittemøblet og får utnyttet alle potensielle sitteplasser. Fremlegg for klassen I denne fasen presenterer elevene sine funn fra befaringen. Selv om elevene har fått med seg punkter å reflektere over har de sikkert funnet nye ting å legge fram i tillegg. I denne fasen kan elevene også hinte om ideer de har fått til fornyelse. De elevene som er publikum bes å notere ned de andre gruppene sine refleksjoner og kan gjerne komme med spørsmål eller kommentarer. I en slik setting vil det sekundert foregå læring om metoden elevene bruker for å strukturere og fremføre sitt stoff, og dette kan også legges inn som en uformell vurdering gruppene mellom. du skal bruke programmet og lære grunnleggende redskapene. Innføringen i SketchUP kan graderes fra det enkle til mer kompliserte innstillinger. Lærer kan først vise hvordan elevene lager et enkelt hus for å vise hvordan man lager 3d modell, og hvordan programmet selv finner fram til akser og midtlinjer. Programmet har muligheter til å legge ulik farge og tekstur på 3d formene. (se bilder under) Etter denne korte innføringen kan elevene begynne på selve modellen. De fleste formen dannes ved bruk av grunnformer og bearbeides videre. Et godt framlegg bærer preg av: - Tydelig og kort innledning om temaet - Oversiktlige bilder, godt strukturert innhold og svar på spørsmålene i oppgaven - Egne refleksjoner - Bruk av fagspråk - En oppsummering av befaringen hvor eleven kort kan sammenfatte sine funn Innføring i SketchUP Estimert nedlastingstid for dette gratisprogrammet er minutter. Når du skal åpne programmet blir du presentert for en og god opplæringsfilm, som viser hvordan 6

7 Innføring et enkelt hus «Getting started» - enkel toolbar/ verktøysmeny Huset er tegnet med disse to verktøyene. Lag et kvadrat og trekk det opp med den røda pila etterpå. Mange konstruksjoner kan bygges med kvadratisk utgangspunkt. Programmet har også funksjonen blyantverktøy med rette linjer som finner akser og midtlinjer, samt mulighet til frihåndstegning for buede linjer under blyantikonet. Tegning av modell og utprøvinger Elevene velger seg et uteområde fra befaringen som de ønsker å gå i dybden på. I denne oppgaven kan elevene som satser på 7

8 resultat på høyeste nivå først skissere opp uteområdet slik det virkelig er i tegneprogrammet SketchUP. Utfordringen ligger i å vite hvor stort dette området egentlig er. Her kan elevene gjøre undersøkelser av størrelse og areal i googlemaps eller gulesider. Alternativt kan elevene selv regne ut areal ved å måle opp selv. Her finnes det flere løsninger på utfordringen. Elevene oppfordres til å lage ulike utprøvinger av sittemøbler i SketchUP og lagre templatene (som hver utprøving heter), for å vise underveisprosessen til slutt. Her oppfordres elevene til å leke med størrelser, kontraster og formbegreper. Eks Stor - Liten Tung - Lett 1.Utgangspunkt til benk 2.Utprøving transparente materialer og fargekontraster Kantete myk Organisk Geometrisk Sett av 30 minutter i denne perioden til en underveis presentasjon hvor elevene uformelt og kort sier noe om utfordringer og løsninger de har kommet på underveis. Dette tydeliggjør ofte elevenes prosess både for dem selv, medelever og lærer. Dette kan man bruke til underveisvurdering og dobbeltsjekke at eleven oppfyller alle krav i oppgaven og at de har fått veiledning på sine ideer. 3. Materialkontrast stein, tunge materialer Utprøvinger av formbegreper 8

9 4.Fargekontrast lys og mørk. Et godt framlegg bærer preg av: - Tydelig og kort innledning om temaet - Oversiktlige bilder, godt strukturert innhold og svar på spørsmålene i oppgaven - Egne refleksjoner - Bruk av fagspråk - En oppsummering av befaringen hvor eleven kort kan sammenfatte sine funn Refleksjonsnotat: Underveis og til slutt Elevene prøver ut sine ideer og skriver notater ved siden av hva som fungerte bra med ideene, og hva som eventuelt ikke fungerte. Et refleksjonsotat tar med betraktninger om funksjon, omgivelser og universell utforming. Det er viktig at elevene reflekterer over sine egne utprøvinger og begrunner sine valg. Dette notatet brukes til det siste og endelige punktet i oppgaven muntlig framføring. Her kan elevene også sjekke over vurderingsskjemaet for å se om de har oppfylt alle krav til oppgavene før de arbeider videre med sine refleksjoner. Sluttpresentasjon Elevene lager fortrinnsvis en powerpoint presentasjon og strukturerer sine bilder og notater til et fremlegg. FORBEREDELSER Læreren undersøker på forhånd godt egnede uteområder, og gjennomgår oppgaveteksten med elevene og gir de en innføring i hva de skal gjøre. Læreren må også sette seg inn i tegneprogrammet SketchUP. Elevene laster ned tegneprogrammet SketchUP, det kan ta litt tid alt etter nettkapasitet og plass på datamaskinen. Estimert tid til nedlastning av programmet er minutt. Når elevene skal på befaring må de ha med seg et kamera og skrivesaker. REFLEKSJON OG VURDERING Vurderingsskjema for lærer og elever (Vedlegg 2.) «Eleven som arkitekt Skap et utemiljø med tegneprogrammet SketchUP Et undervisningsopplegg i kunst, design og arkitektur» Presentasjonen skal vise produktet fra ide til ferdig produkt, og alle utprøvingene. Denne presentasjonen blir det lærer skal lage sin sluttvurdering ut fra. 9

10 KILDER Design og arkitektur 3, Ådne Løvstad, Linda Strømme Utgivelsesår: 2008 ISBN/EAN: hvordan regner du om målene til en ekte modell? Norsk vg3 Den reflekterende teksten til denne oppgaven gjøres skriftlig og vurderes i norskfaget. Muntlig kommunikasjon KOMMENTARER Forslag til fordypningsoppgaver og tverrfaglige oppgaver 1. Skulpturell sittemøbel -Elevene utforsker grensen mellom møbel og skulptur. Elevene lager 3 ulike løsninger i SketchUP 2. Sittemøbel med vei planlegg ankomst og adkomst til ditt uteområde. Lag 3 visuelle løsninger i SketchUP - lytte til, systematisere og sammenfatte informasjon i muntlige tekster og reflektere over innholdet - lytte til og vurdere argumentasjonen i muntlige tekster i ulike medier og ta stilling til innhold og formål Skriftlig kommunikasjon - uttrykke seg med et presist og nyansert ordforråd og mestre språklige formkrav 3. Sittemøbel med tak Planlegg og lag 3 løsninger med tak over ditt sittemøbel. Forslag til tverrfaglige oppgaver. Matematikk vg3 I oppgaven jobber elevene med beregning av areal og målestokk. Dette er temaer som kan kobles til matematikkfaget. Bygg modell ut fra skissen i SketchUP, en praktisk matematikkoppgave. Elevene må ta stilling til størrelser og materialberegning i denne oppgaven. Eleven må tenke igjennom om modellen skal tilpasses størrelsen på pulten eller til en tenkt utstilling? Eleven må også regne ut størrelse i forhold til hvilke materiale som er tilgjengelig av f.eks trepinner, arkitekturpapp og lignende. Hvilke mål for modellen i f.eks 1:20 og 10