Praktisk arkitektur med pinner og strikk til nyankomne

Transkript

1 Utarbeidet av: Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen ved Marte Henriksen. Utprøvd i samarbeid med Hanne Liland for 1-9 trinn på Skjerstad oppvekstsenter i Nordland. PRAKTISK ARKITEKTUR MED PINNER OG STRIKK Elevene arbeider i grupper med å utforske ulike konstruksjoner med pinner og strikk som materiale. Undervisningsopplegget kan tilpasses til alle elever fra 1-10 trinn som ikke kan norsk. Fortrinnsvis kan oppgaven utføres i grupper der noen elever kan norsk. Det anbefales 2 lærere for klasser med over 15 elever. Alle bildene i oppgaven er fra Skjerstad oppvekstsenter i Nordland. INTRODUKSJON OG BAKGRUNN Undervisningsopplegget viser veien til grunnleggende forståelse for begreper innen arkitektur gjennom fem praktiske øvelser med gruppearbeid. Sentrale begreper er: - geometriske figurer som trekant og kvadrat. - bærende elementer - hvilende elementer - støttestrukturer MÅLSETTING Når elevene har erfart å bygge noe praktisk forstår elevene generell konstruksjon. I tillegg vil begrepene som listet opp i introduksjonen komme på plass. Dette gir en god plattform for videre arbeid med temaet arkitektur senere i året. Elevene får anledning til å bygge noe som er større enn seg selv, som forhåpentligvis vil gi større kroppslig erfaringsramme til arkitektur i tillegg til å tegne og lage små modeller inne på skolen. Elevene lærer på denne måten kroppslig om hvilke krefter som virker byggverk. Elevene må vise god samarbeidskompetanse både i planleggingsfasen og i byggefasen. I alle gruppearbeid kan det oppstå misforståelser og uenigheter derfor er også målsettingen læring om samarbeids kompetanse. (Det samarbeidende mennesket, generell del av læreplanen) 1

2 OMFANG 5-6 timer. RESSURSER OG STØTTEMATERIELL Du kan lese om hele opplegget på KKS sin ressursbase «Praktisk arkitektur» TILKNYTTING TIL KOMPETANSEMÅL Generell del av læreplanen det samarbeidende mennesket. Et kort utdrag om det samarbeidende mennesket: En persons evner og identitet utvikles i samspillet med andre - mennesket formes av sine omgivelser samtidig som det er med på å forme dem. Kunst og håndverk Fagets formål: Praktisk skapende arbeid i verkstedene med å gi form til opplevelser og utvikle produkter står helt sentralt i faget. Dette arbeidet omfatter bruk av tradisjonelle og nyere materialer, redskaper og teknikker. Utvikling av fantasi, kreativitet, motorikk og håndlag fra det enkle til det mer avanserte er viktige dimensjoner i faget og forutsetter tid til utprøving og fordypning. Dette gir den enkelte mulighet til å oppleve gleden ved å skape og mestre. I hovedområdet arkitektur står det: I arkitektur står kunnskap om det fysiske nærmiljøet sentralt. Dette innebærer kunnskap om hvordan bygningskulturen, inneog uterom, kan påvirke vår hverdag. Tegning og bygging av modeller i målestokk inngår i hovedområdet og danner grunnlag for å forestille seg tredimensjonale rom ut fra tegninger og dataanimasjoner. Kompetansemål i kunst og handverk: Arkitektur etter 2. årstrinn Lage enkle modeller av hus i naturmaterialer. Design etter 2. årstrinn: Bygge med enkle geometriske grunnformer. Arkitektur etter 4. årstrinn Planlegge og bygge modeller av hus og rom ved hjelp av enkle håndverksteknikker. Design etter 4. årstrinn: Eksperimentere med enkle geometriske former i konstruksjon. Arkitektur etter 7. årstrinn: Beskrive særtrekk ved bygninger i nærmiljøet og sammenligne med nasjonale og internasjonale stilretninger. Arkitektur etter 10. årstrinn: Bygge og teste bærende konstruksjoner i ulike materialer. GRUNNLEGGENDE FERDIGHETER Å kunne uttrykke seg muntlig Innebærer å samtale om sitt eget og andres arbeid. Samtalen kan føres på ulike nivåer, fra det beskrivende til det mer analyserende og vurderende. Å kunne uttrykke seg skriftlig Innebærer blant annet å uttrykke seg visuelt ved hjelp av tegn og symboler( ) omsette fakta, ideer og holdninger til tegn. 2

3 Å kunne lese Innebærer å kunne tolke tegn og symboler og om å få inspirasjon til skapende arbeid. Å kunne regne Innebærer blant annet å arbeide med proporsjoner, dimensjoner, målestokk og geometriske grunnformer PROSESSBESKRIVELSE Dette undervisningsopplegget består av 5 øvelser a 45 minutt. Hver øvelse krever praktisk arbeid og en bolk med refleksjoner etter øvelsene om hva som fungerte og hva som ikke fungerte. Elevene kan også fortelle om hva som er utfordrende med deres konstruksjon. Undervisningsopplegget kan utføres ca 5 til 6 timer i ett strekk eller deles opp til mindre bolker over flere dager. Lærer kan velge hvor mange øvelser som skal være med i opplegget. Bruk kamera til å dokumentere byggingen, ettersom hver konstruksjon skal løses opp og pinnene brukes på nytt til neste oppgave. Elevene samles på starten av dagen og informeres om opplegget, lærer samler elevene mellom hver øvelse og evaluerer sammen med elevene på slutten av dagen. GJENNOMFØRING: Undervisningsopplegget introduseres med å invitere elevene til å fortelle hvilken erfaring de har med bygging fra før av, kanskje noen har bygget hytter, med lego, i minecraft dataspill eller hjulpet til med annen bygging for å skape en kunnskapsplattform før elevene introduseres for begrepene. Da kjenner de kanskje til noen av begrepene som skal læres i dette undervisningsopplegget. I hus, hytter, bruer er det noen bærende elementer som holder vekta av byggverket oppe, og er støtteelementer som fundament, søyler og vegger. Bærende elementer er ofte loddrette. Hvilende elementer blir båret av vegger og fundament som tak. De kan man kalle overordnet hvilende elementer. Og er ofte vannrette. I tillegg fins det støttekonstruksjoner, som støtter opp om de hvilende og bærende elementer disse kan ha ulike retninger men er ofte diagonale. Grunnformer er elementært innenfor arkitektur og trekanten er valgt ut som ett sentralt byggeelement i dette undervisningsopplegget. Elevene fra Skjerstad oppvekstsenter fikk se på bilder av ulike bruer, Eiffeltårnet, Parthenontempelet og kuppelkonstruksjoner der trekantformen er gjentagende. Bildene av byggverkene ble med elevene i gruppene som støttebilder mens de bygde og til senere referanse for arkitekturhistorie. I tillegg kan lærer lage støtteark med bilder av grunnformene og navn som huskelapper for dem som trenger dette. Etter introduksjonen deles elevene inn i grupper, slik lærer syns det er mest hensiktsmessig. «De store hjalp de små». Da opplegget ble gjennomført på Skjerstad oppvekstsenter ble gruppene delt inn på tvers av trinn fra

4 Dette innebar at de største elevene var hjalp de små med å planlegge, holde når konstruksjonen ble for høy og minne på sentrale punkt med oppgaven. Det vil nok fungere godt å ha trinnfordelte grupper eller sette sammen grupper der språkforståelsen er på ulike nivå på grunn av den sosiale læringen. I alle gruppesamarbeid kan det oppstå konflikter og misforståelser, dette blir også en del av den sosiale læreplanen om det «samarbeidende mennesket» fra generell del av læreplanen. Tips til begrepsforståelse: Elevene kan også tegne og skrive forklaringene: Kube Kvadrat Likebenet trekant Likesidet trekant Søyle Vannrett Loddrett Fundament Søyle Alle elevene og lærere ut i gruppene og prøver å sette sammen noen pinner å strikk. Del 1. Fundament (søyle) Elevene setter sammen pinnene for å lage en kube. De må selv finne ut hvor mange pinner de skal bruke enkle, doble eller triple pinner for en stødig konstruksjon. Strikkene kan brukes på mange måter, her kan man også bruke doble strikk for en stødig konstruksjon. Elevene forsker på stabilitet og må selv vurdere hvilke støttestrukturer de skal bruke. Her er det viktig at lærer lar elevene få prøve ut. Pinnene og strikkene er lett å ta fra hverandre så man kan prøve om igjen og om igjen. Tips til refleksjonsspørsmål til elevene. (Lærer velger selv om de skal brukes om veilednings spørsmål eller om spørsmålene skal besvares skriftlig eller muntlig, alt etter hva lærer finner hensiktsmessig.) Hvilke pinner bærer konstruksjonen? Hvilke pinner hviler/ligger? Hvilke pinner er støttekonstruksjoner (støtter opp slik at konstruksjonen stives av/ikke faller sammen)? Hvordan måtte dere sette sammen pinnene så konstruksjonen skulle bli sterk nok? Hva er søylens oppgave i en bygning? Kan du vise til/fortelle om byggverk hvor søyle og fundamentet er synlig? 4

5 Del 2. Drager/tversoverligger. Del 3. Kuppel Bygg to kuber og lag tversoverligger mellom, ved ta utgangspunkt i kube, kvadrat, pyramide, likesidet trekant eller likebent trekant. Bildene viser to av mange måter å gjøre dette på. I denne oppgaven skal eleven forsøke å bygge en liten kuppel med bruk av likesidete trekanter. Her er eksempel på en litt større kuppel, som demonsterer prinsippet. Elevene kan begynne Tips til veiledning spørsmål: Hvilke elementer er nå bærende, hvilende og støttekonstruksjoner? Hvilke løsninger må til for at tversoverliggeren ikke kollapser? med toppen, og bygge seg nedover, alt etter hvor mange pinner de har. Eksempel hvor forsøket på kuppel ble litt for spisst: Elevenes refleksjoner om hva som kunne vært gjort annerledes for å få den rund er viktig å få med i vurderingen. Kan du kjenne igjen lignende konstruksjoner i andre byggverk? (For eksempel inngangsparti, tak, bruer og lignende.) 5

6 Tips til refleksjon spørsmål Hvordan er vektfordelingen i kuppelen? Hva er nå bærende/hvilende og støttende elementer? Kjenner elevene til andre byggverk med kupler? Fins det andre måter å bygge kupler på? Del 4. Fri konstruksjon Når elevene har gjort seg ferdig med del og 4 kan elevene forsøke å planlegge en egen konstruksjon ut fra det de har lært. Etterpå skal de legge det frem for hverandre og lærer. På 40 elever var vi 7 voksne som var til stede og veiledet gruppene. Noen grupper trengte mer støtte enn andre, mens andre grupper løste alle oppgavene på egen hånd. Vi som lærere opplevde at det var viktig å ikke involvere seg for mye og la elevene få prøve og teste ut på egen hånd. Forslag til organisering på en større skole er at 15 elever i en klasse arbeider sammen i 3 grupper med en lærer. Elevenes egne evalueringer av dagen: TILPASSET OPPLÆRING Opplegget passer godt for elever som liker å bevege seg ute og har kapasitet til å gjøre utprøvinger. Alle kan bidra med å feste strikk, telle pinner, bunte samme pinner og holde. Elever som trenger stor forutsigbarhet og strenge rammer trenger ekstra oppfølging på grunn av at elevene skal prøve ut ulike konstruksjoner i gruppene, og det er flere «rette svar» på utfordringene. Dette kan bli for abstrakt for enkelte. EVALUERING Dette opplegget ble evaluert av lærere og elever ved Skjerstad oppvekstsenter. Undervisningsopplegget ble gjennomført i juni 2016 ved Skjerstad Oppvekstsenter. Vi hadde strålende vær og flotte utendørsforhold. Vi samlet elevene innendørs først slik at det var lettere å få informert om dagen og vist fram eksempler på byggverk og grunnleggende forklaring om hvordan behandle blomsterpinnene og gummistrikkene. «Gruppa fungerte godt. Jeg var med å planlegge, bygge og hjelpe til» «Dagen var bra! Det var bra å få være ute en hel dag» «Vi samarbeidet godt. Det var bra å samarbeide.» «Alle hjalp til!» «Jeg hjalp de minste og passet på at alle hadde noe å gjøre.» «Mye morsommere enn en vanlig skoledag.» «Det var bra å få jobbe praktisk.» «Det var gøy å få jobbe med bambus og strikk.» «Vi kunne gjort noe annet enn bare å bygge» «Jeg fikk feste strikk og lage trekanter.» Det beste med dagen var at den var annerledes enn en vanlig skoledag.» 6

7 «Noen på gruppa gav opp noen ganger, men ellers gikk det bra.» «Jeg gjorde like mye som de andre på gruppa.» «Det som var bra med dagen var at vi bygde med pinner.» signalbygg lokalt og nasjonalt og diskutert prinsippene for bærende konstruksjon.» «Likte opplegget. Det var bra oppstart, men jeg savnet mer detaljert innføring av hvordan konstruere en pyramide. Noen sleit med å forstå hvordan en pyramide er oppbygd.» «Vi må kjøpe inn blomsterpinner og gummistrikk. Dette vil jeg bruke mer i egen undervisning.» «Vi diskuterte og ble enige.» «Jeg fikk brukt hjernen.» «Kunne vært flere pinner.» «Det var dumt at vi måtte ta ned det vi hadde bygd.» Lærernes vurdering av dagen «Dagen virket litt kaotisk til å begynne med, men etter hvert så vi at elevene fungerte bra på gruppene. De store var flink å hjelpe de små. Alle fikk oppgaver på sin gruppe.» «Ble fort overivrig som lærer og det var lett å involvere seg for mye. Viktig å gi elevene/gruppene mulighet til finne løsninger selv.» «Var på forhånd redd for fekting med blomsterpinner og gummistrekkskyting, men det oppsto ingen konflikter.» «Vi kunne kanskje ha samtalt mer om arkitektur på forhånd, spesielt med de største elevene. Vi kunne ha sett nærmere på 7