Utvalg: Kommunestyret ( ) Møtested: Kommunehuset, møterom Fullriggeren Dato: Tid: 18:00

Transkript

1 Tvedestrand kommune Møteinnkalling Utvalg: Kommunestyret ( ) Møtested: Kommunehuset, møterom Fullriggeren Dato: Tid: 18:00 Forfall meldes på telefon til Service- og dokumentsenteret som sørger for innkalling av varamedlemmer. Varamedlemmer møter kun ved spesiell innkalling. -1-

2 Saksliste Saksnr Innhold PS 117/15 Budsjettkontroll pr 2 tertial 2015 PS 118/15 PS 119/15 Rådhuset. Grunnlag for videre prosjektering Endret selskapsavtale for Arendal revisjonsdistrikt IKS - Utvidelse av selskapet PS 120/15 Barnehageplan PS 121/15 Vedtak om fradeling etter jordlova 12 - parsell på gnr 60 bnr 7 PS 122/15 PS 123/15 PS 124/15 PS 125/15 Vedtak om fradeling etter jordlova 12 - fire punktfester på gnr 67 bnr 2 i Tvedestrand kommune Anmodning om bosetting av flyktninger Boliger til personer med rusavhengighet - ny bestilling Referatsaker -2-

3 Tvedestrand kommune Saksframlegg Arkivsak: 2015/31-5 Arkiv: 151 Saksbeh: Emma Smeland Nygårdseter Dato: Utv.saksnr Utvalg Møtedato 61/15 Formannskap ( ) /15 Kommunestyret ( ) Budsjettkontroll pr 2 tertial 2015 Rådmannens forslag til vedtak 1. Kommunestyret tar budsjettkontrollen pr. 2. tertial 2015 til etterretning. 2. Kommunestyret vedtar følgende endringer i driftsbudsjettet: a. Ansvar 290 Frie disponible inntekter og avsetninger, inntekter fra integreringstilskudd reduseres med kroner. b. Ansvar 280 Tilleggsbevilgninger, lønnsoppgjør og premieavvik, fjerne avsetning til eventuelle merutgifter i skole/barnehage ved mottak av flere flyktninger, kroner. c. Ansvar 290 Frie disponible inntekter og avsetninger, formidlingslån, redusere renteutgifter med kroner. d. Ansvar 290 Frie disponible inntekter og avsetninger, formidlingslån, redusere renteinntekter med kroner. e. Ansvar 290 Frie disponible inntekter og avsetninger, redusere renteutgifter investeringslån med kroner. f. Ansvar 290 Frie disponible inntekter og avsetninger, redusere renteinntekter bankinnskudd med kroner. g. Ansvar 290 Frie disponible inntekter og avsetninger, redusere inntekter i diverse rentekompensasjonsordninger med totalt kroner. h. Ansvar 280 Tilleggsbevilgninger, lønnsoppgjør og premieavvik, øke nettoutgifter til KLP premieavvik og pensjonskostnader med kroner. i. Ansvar 280 Tilleggsbevilgninger, lønnsoppgjør og premieavvik, redusere nettoutgifter til SPK premieavvik og pensjonskostnader med kroner. j. Ansvar 280 Tilleggsbevilgninger, lønnsoppgjør og premieavvik, redusere avsetning til felles kompetansemidler med kroner. k. Ansvar 280 Tilleggsbevilgninger, lønnsoppgjør og premieavvik, nulle ut innsparingskrav på kroner, effektivisering ledelse/administrasjon på tekniske enheter. l. Ansvar 240 Plan, miljø og eiendom, redusere rammen med kroner knyttet til effektiviseringskrav ledelse/administrasjon. m. Ansvar 280 Tilleggsbevilgninger, lønnsoppgjør og premieavvik, avsette kroner til medfinansiering av somatiske sykehustjenester, etterregning for n. Ansvar 280 Tilleggsbevilgninger, lønnsoppgjør og premieavvik, OU-midler til Kommunenes Sentralforbund, redusere utgifter med kroner. o. Ansvar 280 Tilleggsbevilgninger, lønnsoppgjør og premieavvik, redusere avsetning til tap på krav med kroner. p. Ansvar 250 Omsorg og rehabilitering, øke rammen med kroner til kjøp av fysioterapihjemmel. -3-

4 q. Ansvar 290 Frie disponible inntekter og avsetninger, ny inntekt på kroner, vertskommunetilskudd for statlige asylmottak. r. Ansvar 260 Familiehuset RBU, øke rammen med kroner på grunn av utgifter til helsehjelp for asylsøkere. s. Ansvar 290 Frie disponible inntekter og avsetninger, bruk av bundet driftsfond knyttet til kulturskolen Tvedestrand, kroner. t. Ansvar 290 Frie disponible inntekter og avsetninger, bruk av generelt disposisjonsfond, kroner. u. Ansvar 290 Frie disponible inntekter og avsetninger, bundet driftsfond avløp, øke avsetning med kroner. v. Ansvar 240 Plan, miljø og eiendom, omdisponere kroner fra prosjekt 1782 Øygardstjern, detaljregulering og kroner fra prosjekt 1783 Grendstøl, endring områdeplan næringsområde, til nytt prosjekt Aktiv rast, forprosjekt. 3. Kommunestyret vedtar følgende endringer i investeringsbudsjettet: a. Bevilgningen til prosjekt 0931 Grunnerverv og infrastruktur på Grendstøl økes med kroner. b. Bevilgningen og kostnadsrammen til prosjekt 0729 Nytt tak på Familiehuset økes med kroner til kroner. c. Bevilgningen og kostnadsrammen til prosjekt 0746 Solavskjerming på Songe skole reduseres med kroner til kroner. d. Bevilgningen og kostnadsrammen til prosjekt 0761 Olav Sverres vei økes med kroner til kroner. e. Forutsatt tilskudd fra Enova til prosjekt 0761 Olav Sverres vei reduseres med kroner til kroner. f. Bevilgningen til prosjekt 0812 Dypvågdalen-Normannvik, ny kloakkledning reduseres med kroner. Kostnadsrammen reduseres tilsvarende til kroner. g. Bevilgningen og kostnadsrammen til prosjekt 0817 Dypvåg pumpestasjon og avløpsledning reduseres med kroner til 0 kroner. h. Bevilgningen og kostnadsrammen til prosjekt 0747 Dypvåg skole, tilkobling til offentlig avløpsnett reduseres med kroner til 0 kroner. i. Bevilgningen og kostnadsrammen til prosjekt 0966 KLP egenkapitalinnskudd reduseres med kroner til kroner. Bruk av ubundet investeringsfond; aksjer og andeler reduseres med kroner. j. Det bevilges kroner til nytt prosjekt Holt kirke, rehabilitering av Albrechtsenorgelet. Kostnadsrammen settes til kroner. k. Refusjon fra merverdiavgiftskompensasjon fra investeringer økes med kroner. l. Lånefinansieringen i investeringsbudsjettet reduseres med kroner. m. Forutsatt inntekt i prosjekt 0794 Salg av bygg eller grunn reduseres med kroner. Avsetning til ubundet investeringsfond; aksjer og andeler reduseres tilsvarende. n. I prosjekt 0790 Boligtomter budsjetteres det med salgsinntekter og avsetning til ubundet investeringsfond; aksjer og andeler med kroner. o. I prosjekt 0791 Frikjøp gnr. 59 bnr. 67 budsjetteres det med salgsinntekter og avsetning til ubundet investeringsfond; aksjer og andeler med kroner. p. I prosjekt 0795 Industritomter budsjetteres det med salgsinntekter og avsetning til ubundet investeringsfond; aksjer og andeler med kroner. 4. Kommunestyret godkjenner et låneopptak på kroner i Lånet skal nedbetales senest innen 30 år. 5. For å redusere anslått merforbruk i 2015 mest mulig, må alle kommunale enheter være nøkterne i sitt forbruk resten av året. Kun høyst nødvendige anskaffelser må foretas. -4-

5 6. Bruken av Dypvåg bofellesskap avvikles senest fra Omsorg og rehabilitering får i oppdrag å skaffe alternative tjenestetilbud til de som i dag bor i bofellesskapet. Saksprotokoll i Formannskap Behandling Som saksordfører til kommunestyret ble valgt Torleif Haugland. Torleif Haugland (KRF) fremmet følgende forslag til endring av punkt 6 a) Bruken av Dypvåg bofelleskap fremmes som egen sak til kommunestyret. Ved forslag om nedleggelse, må konsekvenser for beboere, ansatte og alternative tjenester i OR enheten (kapasitet og økonomi) belyses. Videre må forholdene til Husbankens betingelser og avtalen med Boligstiftelsen avklares. b) Midlertidig inntaksstopp ved Dypvåg bofellesskap oppheves umiddelbart. Jan Dukene (TTL) fremmet følgende punkt 1: Kommunestyret forventer at rådmannen leverer et resultat i balanse ved årets slutt. Det ble stilt flere spørsmål og økonomisjef Emma Smeland Nygårdseter og rådmannen besvarte spørsmålene. Punkt 1: Dukenes forslag: Rådmannens forslag punkt 2 tom 5: Punkt 6: Haugland sitt forslag punkt a: Haugland sitt forslag punkt b: 8 mot 1 stemme og tilrådd enstemmig tilrådd 7 mot 2 stemmer og tilrådd 3 mot 6 stemmer og falt Innstilling 1. Kommunestyret forventer at rådmannen leverer et resultat i balanse ved årets slutt. 2. Kommunestyret vedtar følgende endringer i driftsbudsjettet: a. Ansvar 290 Frie disponible inntekter og avsetninger, inntekter fra integreringstilskudd reduseres med kroner. b. Ansvar 280 Tilleggsbevilgninger, lønnsoppgjør og premieavvik, fjerne avsetning til eventuelle merutgifter i skole/barnehage ved mottak av flere flyktninger, kroner. c. Ansvar 290 Frie disponible inntekter og avsetninger, formidlingslån, redusere renteutgifter med kroner. d. Ansvar 290 Frie disponible inntekter og avsetninger, formidlingslån, redusere renteinntekter med kroner. e. Ansvar 290 Frie disponible inntekter og avsetninger, redusere renteutgifter investeringslån med kroner. -5-

6 f. Ansvar 290 Frie disponible inntekter og avsetninger, redusere renteinntekter bankinnskudd med kroner. g. Ansvar 290 Frie disponible inntekter og avsetninger, redusere inntekter i diverse rentekompensasjonsordninger med totalt kroner. h. Ansvar 280 Tilleggsbevilgninger, lønnsoppgjør og premieavvik, øke nettoutgifter til KLP premieavvik og pensjonskostnader med kroner. i. Ansvar 280 Tilleggsbevilgninger, lønnsoppgjør og premieavvik, redusere nettoutgifter til SPK premieavvik og pensjonskostnader med kroner. j. Ansvar 280 Tilleggsbevilgninger, lønnsoppgjør og premieavvik, redusere avsetning til felles kompetansemidler med kroner. k. Ansvar 280 Tilleggsbevilgninger, lønnsoppgjør og premieavvik, nulle ut innsparingskrav på kroner, effektivisering ledelse/administrasjon på tekniske enheter. l. Ansvar 240 Plan, miljø og eiendom, redusere rammen med kroner knyttet til effektiviseringskrav ledelse/administrasjon. m. Ansvar 280 Tilleggsbevilgninger, lønnsoppgjør og premieavvik, avsette kroner til medfinansiering av somatiske sykehustjenester, etterregning for n. Ansvar 280 Tilleggsbevilgninger, lønnsoppgjør og premieavvik, OU-midler til Kommunenes Sentralforbund, redusere utgifter med kroner. o. Ansvar 280 Tilleggsbevilgninger, lønnsoppgjør og premieavvik, redusere avsetning til tap på krav med kroner. p. Ansvar 250 Omsorg og rehabilitering, øke rammen med kroner til kjøp av fysioterapihjemmel. q. Ansvar 290 Frie disponible inntekter og avsetninger, ny inntekt på kroner, vertskommunetilskudd for statlige asylmottak. r. Ansvar 260 Familiehuset RBU, øke rammen med kroner på grunn av utgifter til helsehjelp for asylsøkere. s. Ansvar 290 Frie disponible inntekter og avsetninger, bruk av bundet driftsfond knyttet til kulturskolen Tvedestrand, kroner. t. Ansvar 290 Frie disponible inntekter og avsetninger, bruk av generelt disposisjonsfond, kroner. u. Ansvar 290 Frie disponible inntekter og avsetninger, bundet driftsfond avløp, øke avsetning med kroner. v. Ansvar 240 Plan, miljø og eiendom, omdisponere kroner fra prosjekt 1782 Øygardstjern, detaljregulering og kroner fra prosjekt 1783 Grendstøl, endring områdeplan næringsområde, til nytt prosjekt Aktiv rast, forprosjekt. 3. Kommunestyret vedtar følgende endringer i investeringsbudsjettet: a. Bevilgningen til prosjekt 0931 Grunnerverv og infrastruktur på Grendstøl økes med kroner. b. Bevilgningen og kostnadsrammen til prosjekt 0729 Nytt tak på Familiehuset økes med kroner til kroner. c. Bevilgningen og kostnadsrammen til prosjekt 0746 Solavskjerming på Songe skole reduseres med kroner til kroner. d. Bevilgningen og kostnadsrammen til prosjekt 0761 Olav Sverres vei økes med kroner til kroner. e. Forutsatt tilskudd fra Enova til prosjekt 0761 Olav Sverres vei reduseres med kroner til kroner. f. Bevilgningen til prosjekt 0812 Dypvågdalen-Normannvik, ny kloakkledning reduseres med kroner. Kostnadsrammen reduseres tilsvarende til kroner. g. Bevilgningen og kostnadsrammen til prosjekt 0817 Dypvåg pumpestasjon og avløpsledning reduseres med kroner til 0 kroner. -6-

7 h. Bevilgningen og kostnadsrammen til prosjekt 0747 Dypvåg skole, tilkobling til offentlig avløpsnett reduseres med kroner til 0 kroner. i. Bevilgningen og kostnadsrammen til prosjekt 0966 KLP egenkapitalinnskudd reduseres med kroner til kroner. Bruk av ubundet investeringsfond; aksjer og andeler reduseres med kroner. j. Det bevilges kroner til nytt prosjekt Holt kirke, rehabilitering av Albrechtsenorgelet. Kostnadsrammen settes til kroner. k. Refusjon fra merverdiavgiftskompensasjon fra investeringer økes med kroner. l. Lånefinansieringen i investeringsbudsjettet reduseres med kroner. m. Forutsatt inntekt i prosjekt 0794 Salg av bygg eller grunn reduseres med kroner. Avsetning til ubundet investeringsfond; aksjer og andeler reduseres tilsvarende. n. I prosjekt 0790 Boligtomter budsjetteres det med salgsinntekter og avsetning til ubundet investeringsfond; aksjer og andeler med kroner. o. I prosjekt 0791 Frikjøp gnr. 59 bnr. 67 budsjetteres det med salgsinntekter og avsetning til ubundet investeringsfond; aksjer og andeler med kroner. p. I prosjekt 0795 Industritomter budsjetteres det med salgsinntekter og avsetning til ubundet investeringsfond; aksjer og andeler med kroner. 4. Kommunestyret godkjenner et låneopptak på kroner i Lånet skal nedbetales senest innen 30 år. 5. For å redusere anslått merforbruk i 2015 mest mulig, må alle kommunale enheter være nøkterne i sitt forbruk resten av året. Kun høyst nødvendige anskaffelser må foretas. 6. Bruken av Dypvåg bofelleskap fremmes som egen sak til kommunestyret. Ved forslag om nedleggelse, må konsekvenser for beboere, ansatte og alternative tjenester i OR enheten (kapasitet og økonomi) belyses. Videre må forholdene til Husbankens betingelser og avtalen med Boligstiftelsen avklares. Bakgrunn for saken Rådmannen legger med dette frem budsjettkontrollen pr. 2. tertial Rapporten er utarbeidet blant annet med bakgrunn i innspill fra enhetslederne. Rapporteringen angående kommunens finansforvaltning inngår i denne saken. I budsjettforskriftene heter det blant annet at det skal foretas endringer i budsjettet når dette anses påkrevd. Rådmannen foreslår i denne saken endringer i budsjettet for 2015, som følge av ny informasjon. Omtalen av detaljene på budsjettets fellesområder, enhetenes rapporter, investeringsbudsjettet og finansforvaltningen er innarbeidet i vedlegget. I selve saksframlegget omtales kun hovedpunkter og forslag. Driftsbudsjettet Hovedpunkter -7-

8 Enhetene samlet anslår et merforbruk på kroner. Dette er etter at enhetenes rammer er redusert med kroner i kommunestyresak 97/2015 Budsjett 2015 Innstramminger - Endring av enhetenes driftsrammer. I tillegg informerer Familiehuset RBU om at det kan komme ytterligere utgifter innen barnevern på 1-3 mill. kroner. Dette avhenger av utfall av klage til Bufetat på økonomisk ansvarsfordeling i en sak. Det er Tvedestrandskolen og Omsorg og rehabilitering som melder om merforbruk i år. Rådmannen er bekymret over økonomistyringen, og vil sette inn ekstra ressurser for å følge opp de to enhetene. Alle enheter må bidra resten av året for å begrense utgiftene mest mulig. Rådmannen legger til grunn at det er en nøktern pengebruk, og at enhetene kun anskaffer det mest nødvendige. I vår ble det iverksatt en ordning med gjennomgang av ledige stillinger før de ble lyst ut. Dette vil en fortsette med ut året. Erfaringsmessig er enhetene noe forsiktige i sine anslag på innsparinger. Rådmannen har derfor håp om at enhetene samlet kommer bedre ut enn anslaget pr. 2. tertial. På budsjettets fellesområder som skatt, rammeoverføringer, finans osv. foreslår rådmannen flere endringer for å justere budsjettet i tråd med ny informasjon. Det er fortsatt usikkerhet på en rekke områder, og mange store budsjettposter er ikke styrbare. Rådmannen vil også minne om at kommunen i 2013 hadde et merforbruk på kroner. Dette er budsjettert inndekket i Hvis en har merforbruk i kommuneregnskapet ellers, kan inndekningen bli strøket. Dersom det skjer vil kommunen bli ført opp i Register for betinget godkjenning og kontroll (ROBEK). Enhetene, forslag til endringer i rammene I forbindelse med avkjøringen fra E18 ved Grendstøl er det planer om en rasteplass. Kommunen har kommet med innspill om blant annet å legge til rette for aktiviteter på rasteplassen. En har fått tilsagn om eksterne tilskudd til et forprosjekt, men kommunen må også ha en egenandel. Dette behovet er beregnet til kroner. Plan, miljø og eiendom har ansvar for forprosjektet. Enheten foreslår å omdisponere kroner fra hvert av prosjektene 1782 Øygardstjern, detaljregulering og 1783 Grendstøl, endring områdeplan næringsområde. I budsjettet for 2015 er det lagt inn et innsparingskrav på kroner, knyttet til effektivisering og ledelse av de to tekniske enhetene. Gjennom 2015 har en vurdert ulike løsninger for enhetene, og det er opprettet en felles prosjektavdeling som skal ha ansvar for større prosjekter i kommunen. Rådmannen legger også til grunn at en i større grad enn tidligere belaster de store investeringsprosjektene med kostnader for intern byggeledelse mv., og innsparingskravet må flyttes fra budsjettets fellesområde til en av eller begge de to tekniske enhetene. Teknisk drift har allerede et slikt krav i budsjettet, og det er mye vann- og avløpsprosjekter enheten har arbeidet med i Begge disse forholdene tilsier at en ikke skal øke kravet hos Teknisk drift. Innsparingskravet foreslås derfor lagt i budsjettet til Plan, miljø og eiendom. Enheten har meldt at det er arbeidet med investeringsprosjekter minst i denne størrelsesorden i Kommunestyret vedtok i sak 85/2015 å innløse en privat hjemmel innen fysioterapi. Kommunens utgifter i forbindelse med overtakelsen er beregnet til kroner, og dette er belastet Omsorg og rehabilitering. Rådmannen tilrår at enhetens ramme styrkes med kroner. Kommunen har mottatt vertskommunetilskudd på kroner til å dekke kommunale utgifter til helsetjenester for flyktningene som bor på asylmottaket. Familiehuset har beregnet sine ekstrautgifter i 2015 for å gi flyktningene de nødvendige helsetjenestene. Beløpet i rene -8-

9 utlegg er kroner, i tillegg kommer at de ansatte har lagt til side andre oppgaver for å betjene den nye brukergruppen. Det tilrås at rammen til Familiehuset styrkes med kroner. Budsjettets fellesområder og forslag til endringer i driftsbudsjettet I vedlegget omtales budsjettets fellesområder der det er innsparinger, merforbruk eller usikkerhet av betydning. Nedenfor følger en oversikt over de endringer rådmannen foreslår i denne saken. Forslag til endringer i enhetens rammer (jf. omtale over) er også tatt med. Integreringstilskudd, lavere inntekter Økt antall flyktninger, evt. skole og barnehage, innsparing Formidlingslån, reduserte renteutgifter Formidlingslån, reduserte renteinntekter Renteutgifter investeringslån, mindreutgifter Renteinntekter bankinnskudd, mindreinntekter Diverse rentekompensasjonsordninger, mindreinntekter KLP premieavvik og pensjonskostnader, netto merutgift SPK premieavvik og pensjonskostnader, netto mindreutgifter Felles kompetansemidler, innsparing Eff. ledelse/adm., nulle ut innsparing på ansvar 280 Plan, miljø og eiendom, effektiviseringskrav Medfinansiering somatiske sykehustjenester, etterregning 2014 OU-midler til Kommunenes Sentralforbund, innsparing Avsetning til tap på krav, innsparing Omsorg og rehabilitering, økt ramme pga. innløsing av fysioterapihjemmel Vertskommunetilskudd for statlig asylmottak, inntekt Familiehuset/RBU, økte utgifter pga. asylmottak Delsum Kulturskolen, bruke Tvedestrands andel av fond Generelt disposisjonsfond, bruke resten Avløp selvkost, økt avsetning til fond Sum kroner kroner kroner kroner kroner kroner kroner kroner kroner kroner kroner kroner kroner kroner kroner kroner kroner kroner kroner kroner kroner kroner 0 kroner I kommunens regnskap er det blant annet et bundet driftsfond på kroner som gjelder Tvedestrand kommunes tidligere innsparinger i kulturskolen. De andre samarbeidende kommunene har sine egne fond. Tvedestrands midler er nok ikke å regne som bundne midler, og midlene på fondet bør føres som inntekt i kommunens driftsregnskap. Disse midlene vil da bidra i finansieringen av de foreslåtte budsjettendringene. Som nevnt senere i denne saken, er budsjettert saldo i kommunens generelle disposisjonsfond kroner ved utgangen av Rådmannen tilrår at en bruker resten av fondet også. Som nevnt i vedlegget forventes det at kommunen må avsette mer enn budsjettert til selvkostfond for avløp, og bruke mindre enn forutsatt innen vannområdet. På den annen side kan det tyde på at en kan bruke av tilsvarende fond for byggesak. Det er stor usikkerhet knyttet til beregningene og beløpenes størrelse, men rådmannen er sikker på at budsjettbalansen vil bli påvirket negativt. Som det fremgår av tabellen over, foreslår rådmannen å budsjettere med økt avsetning til selvkostfond avløp med kroner. Med bakgrunn i beregningene for selvkostområdene -9-

10 samlet, burde nok avsetningen vært større. Bruk av fond og avsetninger på fond må føres i regnskapet slik de endelige beregningene blir, uavhengig av budsjetterte beløp. I tillegg til forholdene i tabellen over er det usikkerhet på flere områder. Områder en i første omgang har i tankene er: Skatt og inntektsutjevning. Årets pensjonskostnader og premieavvik. Avsetning til/bruk av bundne driftsfond innen feie-, vann- og avløpsområdet, samt byggesak. Renteutgifter og inntekter. Medfinansiering av somatiske sykehustjenester, avregning for Enhetene for øvrig I vedlegget følger budsjettrapportene fra enhetene. Det er ikke utarbeidet en egen rapport for ansvar 275 Kirke og trossamfunn, som omhandler kommunens overføringer til fellesrådet og andre trossamfunn. Kommunens utgifter på området forventes å bli som budsjettert, og budsjetterte tiltak forventes gjennomført. Fellesrådet er en egen organisasjon, og deres regnskap er derfor ikke en del av kommuneregnskapet og tilhørende rapporteringsrutiner. I tabellen som følger har en ført opp enhetenes anslag om status ved utgangen av 2015 etter de forslag rådmannen har om endringer i enhetenes rammer (se over). Minusbeløp betyr merforbruk og positivt beløp betyr innsparing. Det vises til vedlegget for flere detaljer. Alle enhetene melder om usikkerhet knyttet til anslagene. Anslagene er også gitt etter at kommunestyret reduserte alle enheters rammer, unntatt Omsorg og rehabilitering, i kommunestyresak 97/2015 Budsjett 2015 Innstramminger Endring av enhetenes driftsrammer. Samlet beløp for enhetene i tabellen under var 3,9 mill. kroner. Rådmann og politiske styringsorgan Anslag 1. tertial Anslag 2. tertial Forklaring til anslag 2. tertial 0 0 Tjenna legekontor: mulig lavere pasientinntekter og merutgifter drift. Innsparing kommunelege, kultur, næring og IKT Administrativ støtteenhet Tvedestrandskolen Merforbruk Tvedestrand og Vestre Sandøya skole, Dypvåg skole, skyssutgifter, enhetsleders kontor. Innsparing gjesteelevsoppgjør. Barnehageenheten Innsparing tilskudd til private barnehager, gjestebarnoppgjør og drift av kommunale barnehager. Merforbruk spesialpedagogiske tiltak. Plan, miljø og eiendom 0 0 Mindreinntekter byggesak, merutgifter forsikring. Innsparinger diverse poster. Teknisk drift Innsparing vann og avløp kroner (vakant stilling, utgifter til slambehandling, merinntekter avløp). Merforbruk tilskudd til båtselskap og utgifter til veilys. Samlet utenom vann og avløp anslås det merforbruk på kroner. -10-

11 Omsorg og rehabilitering Merforbruk sykevikarer, ferievikarer, ekstrahjelp, bonuslønn og overtid. Mindreinntekter oppholdsbetaling. Oppfølgingsenheten 0 0 Merforbruk tjenester til utviklingshemmede, innsparing psykisk helse, avlastningen og støttekontakter/omsorgslønn. Familiehuset RBU Merforbruk advokatbistand i barnevernet. Innsparing pga. senere enn forutsatt ansettelse av ny helsesøster. NAV 0 0 Sum Familiehuset melder om at det fortsatt ikke er kommet noen avklaring angående klagen kommunen har sendt til Bufetat vedrørende økonomisk ansvarsfordeling i en sak. Hvis klagen ikke blir tatt til følge, er samlet anslag på merforbruk i enheten på mellom 1 og 3 mill. kroner. Alle enheter må følge kommunestyrets signaler om å begrense anskaffelser mest mulig resten av året. Rådmannen har derfor håp om at enhetenes samlede resultat blir noe bedre enn det som er anslått pr. 2. tertial. Disposisjonsfond Kommunen har et generelt disposisjonsfond knyttet til driftsbudsjettet. Status for dette er følgende: Beholdning pr Budsjettert bruk 1. tertial 2015 Budsjettert saldo pr , før forslag i denne saken kroner kroner kroner I tillegg er det følgende disposisjonsfond i kommunens balanse: Saldi pr : Ungdommens kommunestyre Velferdstiltak ansatte Velferdstiltak ansatte Marens hus Sum kroner kroner kroner kroner Det er ikke bindinger fra eksterne parter på disse midlene. Dypvåg bofellesskap Omsorg og rehabilitering har i dag virksomhet blant annet på Dypvåg bofellesskap. Beboerne leier av Tvedestrand kommunale boligstiftelse, men kommunen har døgnbemanning på stedet. Det er ti plasser i bofellesskapet. I perioden januar-august var det 63 % belegg. Når denne rapporten skrives er fem av plassene i bruk. Omsorg og rehabilitering har heller ikke fullt belegg i sine andre institusjonstilbud. Pr. i dag er det to ledige plasser på skjermet avdeling på Strannasenteret og to ledige plasser på hyblene. Omsorgsboligene er fullt belagt. Det er ikke gitt at de ledige plassene passer til dagens beboere på Dypvåg, men gjennom året skjer det stadig endringer i hvem som bor hvor. Rådmannen har i nylig avholdt budsjettseminar med utvidet formannskap diskutert om en fortsatt skal ha aktivitet på Dypvåg bofellesskap. Signalene var at rådmannen skulle arbeide videre med saken. Det ble ikke fattet noe politisk vedtak i utvidet formannskap, så rådmannen -11-

12 fremmer i denne saken forslag om at en ikke skal bruke bofellesskapet lenger. Det innebærer at ingen nye må gis plass på Dypvåg, og det må finnes alternativer for de som bor der i dag. Omsorg og rehabilitering får i oppdrag å ha løst dette innen utgangen av Investeringsbudsjettet I vedlegget er alle investeringsprosjekter omtalt. Nedenfor omtales kun de prosjekter der det foreslås endringer. I flere prosjekter enn de som er nevnt, regner en med innsparinger i år og/eller i prosjektets levetid. Siden de ikke er ferdige når denne rapporten skrives foreslås det ikke endringer. Prosjekt 0931 Grunnerverv og infrastruktur Grendstøl: Kommunestyret behandlet i sak 99/2015 grunnerverv på Grendstøl, godkjenning av kjøpesum og vilkår. Som vedlegg til samme sak var det gitt en oversikt over de planleggingsprosjekter som følger av det samlede Grendstølprosjektet. Alle delprosjekter er ikke avsluttet eller har sikre kostnader enda. Med den kunnskap en har i dag kan det imidlertid anslås at det er behov for kroner til prosjektet. I budsjettet er det avsatt kroner. Det innebærer behov for ytterligere finansiering med kroner, og beløpet foreslås bevilget i denne saken. Prosjekt 0729 Nytt tak på Familiehuset: Dette oppdraget har nå vært ute på tilbud hos flere lokale entreprenører. Oppdraget gikk til Skanska Byggservice A/S. Grunnet mye råte og annet uforutsett ligger det her an til en merkostnad på kroner. Kostnadsrammen og bevilgningen foreslås økt tilsvarende. Prosjekt 0746 Solavskjerming på Songe skole: Dette oppdraget er ferdigstilt og det ligger an til en besparelse på kr kroner. Det foreslås at kostnadsrammen og bevilgningen nedjusteres tilsvarende. Prosjekt 0761 Olav Sverres vei: Søknad om utbetaling av tilskudd fra Enova er sendt med alle nødvendige bilag. Utbetalingen fra Enova er på kroner og ikke kroner som budsjettert. Det innebærer at en må finansiere kroner på annen måte. Videre er det i prosjektet p.t. et merforbruk på kostnadssiden på kroner. Det vil også påløpe kostnader med ferdigstillelse av skråning/uteareal stipulert til om lag kroner. Rådmannen foreslår at kostnadsrammen økes med kroner. Videre foreslås det å nedjustere tilskudd til prosjektet med kroner, og la dette inngå i samlet finansiering av investeringsprosjektene. Prosjekt 0812 Dypvågdalen-Normannvik, ny kloakkledning: Prosjektet er stoppet, og vil bli vurdert på nytt i ny vann- og avløpsplan. Resterende midler, kroner vil dermed ikke bli benyttet i Både kostnadsramme og bevilgning foreslås redusert tilsvarende. Prosjekt 0817 Dypvåg pumpestasjon og avløpsledning: Prosjektet er ikke gjennomført i år, og bør vurderes på nytt i en ny vann- og avløpsplan. Bevilgningen på kroner er ubrukt, og foreslås inndratt. Prosjekt 0747 Dypvåg skole tilkobling offentlig avløpsnett: Dette er et samarbeidsprosjekt med prosjekt 0817 nevnt rett over, og vil da heller ikke bli gjennomført i Det foreslås å inndra bevilgningen på kroner. Prosjekt 0966 KLP egenkapitalinnskudd: I budsjettet er det avsatt kroner, mens fakturaen lød på kroner. Det er med andre ord en innsparing på kroner. -12-

13 Bevilgning og bruk av ubundet investeringsfond; aksjer og andeler foreslås redusert med kroner. Kommunestyret vedtok i sak 23/2015 å bevilge inntil kroner til rehabilitering av Albrechtsenorgelet i Holt kirke. Bevilgningen ble vedtatt gitt senest i Fellesrådets arbeid med orgelet er påbegynt i Hvis kommunen skal vente til 2017 med å bevilge midlene, må fellesrådet i mellomtiden låne penger av Holt menighetsråd. For å unngå denne mellomfinansieringen tilrår rådmannen at det bevilges kroner til formålet nå. Merverdiavgiftskompensasjon fra investeringer: Som følge av de foreslåtte endringene over, må inntekten fra merverdiavgiftskompensasjon økes med kroner. Finansiering: Endringene som er foreslått over medfører et redusert finansieringsbehov i investeringsbudsjettet på kroner. De prosjektene det foreslås redusert ramme til er lånefinansiert, så rådmannen tilrår at låneopptaket reduseres med kroner til kroner. Salg av eiendommer Prosjektene 0790 Boligtomter, 0791 Frikjøp gnr 59 bnr 67, 0794 Salg av bygg eller grunn og 0795 Industritomter: I budsjettet for 2015 er det forutsatt solgt bygg eller grunn for kroner, budsjettert i prosjekt Inntekten var også forutsatt avsatt til ubundet investeringsfond; aksjer og andeler. Salget var knyttet mot kommunestyrets vedtak i sakene 19/2013 og 109/2014. Hittil i år er det ikke solgt noe bygg eller grunn med bakgrunn i disse sakene. I prosjektene 0790, 0791 og 0795 er det solgt diverse tomter for i alt kroner. Dette var ikke budsjettert. Rådmannen foreslår nå at budsjettert inntekt på prosjekt 0794 reduseres med kroner og at det økes tilsvarende på 0790, 0791 og 0795 til sammen. Det samme gjelder budsjettert avsetning til ubundet investeringsfond; aksjer og andeler. Beholdning på ubundne investeringsfond Kommunen har to ubundne investeringsfond. Det ene er et generelt fond som kan brukes til å finansiere investeringsprosjekter som kan lånefinansieres. Det andre fondet er knyttet mot aksjer og andeler. Beholdningen på dette fondet kommer fra salg av aksjer, andeler og tomter. Innestående på dette fondet kan benyttes til kommunens egenkapitalinnskudd i KLP. Slike innskudd kan ikke lånefinansieres. Dersom en ikke har et fond som dette, må egenkapitalinnskudd finansieres for eksempel ved overføringer fra driftsregnskapet. Rådmannen er derfor av den oppfatning at en må avsette alt som er tillat til dette fondet, og kun bruke det til strengt nødvendige formål som egenkapitalinnskudd i KLP. Generelt ubundet investeringsfond Beholdning pr kroner Det er ikke budsjettert med bruk av eller avsetninger til dette fondet i Ubundet investeringsfond; aksjer og andeler Beholdning pr Budsjettert bruk og avsetning i 2015: Vedtatt budsjett, dekke egenkapitalinnskudd KLP Vedtatt budsjett, delfinansiering av avdrag formidlingslån Vedtatt budsjett, avsetning etter inntekter fra salg av eiendom Revidert budsjett, dekke innskuddskapital Temark IKS kroner kroner kroner kroner kroner -13-

14 Revidert budsjett, finansiere ansvarlig lån til SørDans AS 1. tertial, avsetning etter tilbakebetalt ansvarlig lån fra Tvedestrand Vekst AS Budsjettert beholdning pr , før forslag i denne saken kroner kroner kroner Samlet sykefravær Sykefravær Sum Korttidsfravær Langtidsfravær Hele ,4 % 2,0 % 5,4 % Hele ,8 % 1,6 % 7,2 % Hele ,7 % 1,8 % 7,9 % Hele ,3 % 2,6 % 4,7 % Hele ,8 % 1,8 % 5,9 % Hele ,4 % 1,5 % 6,9 % Hele ,9 % 1,5 % 6,3 % Pr. 2. kvartal ,6 % 1,8 % 5,8 % Hele ,0 % 1,5 % 6,5 % Pr. 1. kvartal ,8 % 2,3 % 7,5 % Pr. 2. kvartal ,4 % 2,0 % 6,4 % Måltallet for sykefravær for 2015 er maksimalt 7,5 % totalt, 1,5 % for korttidsfravær og 6,0 % for langtidsfravær. Som en ser av tabellen er ingen av målene nådd. Det har vært en negativ utvikling både sammenlignet med årssummer de siste årene og 1. kvartal Situasjonen er likevel noe bedre enn pr. 1. tertial i år. Alle enheter jobber aktivt for å redusere sykefraværet, i samarbeid med NAV og bedriftshelsetjenesten. Det vises til nærmere omtale i enhetenes tertialrapporter i vedlegget. Søknader om tilskudd I forkant av budsjettbehandlingen mottar kommunen en rekke søknader om tilskudd til ulike lag og foreninger. Søknadene blir omtalt i budsjettet, slik at kommunestyret er kjent med de. Kommunen mottar også mange søknader gjennom året, og disse blir forelagt kommunestyret i tertialrapportene. I 2. tertial er det ikke mottatt søknader som gjelder Tvedestrand, Rådmannen Vedlegg: 1 Budsjettkontroll pr 2 tertial detaljer -14-

15 TVEDESTRAND KOMMUNE BUDSJETTKONTROLL PR. 2. TERTIAL DETALJER -15-

16 INNHOLDSFORTEGNELSE DEL 1: DRIFT 210 Rådmann og politiske styringsorgan 215 Administrativ støtteenhet 229 Tvedestrandskolen 230 Barnehageenheten 240 Plan, miljø og eiendom 245 Teknisk drift 250 Omsorg og rehabilitering 255 Oppfølgingsenheten 260 Familiehuset - Ressurssenter for barn og unge (RBU) 265 NAV 283 Byløft Budsjettets fellesområder DEL 2: INVESTERINGER DEL 3: FINANSFORVALTNING -16-

17 DEL 1: DRIFT ANSVAR 210 RÅDMANN OG POLITISKE STYRINGSORGAN TJENESTEOMRÅDER Politisk virksomhet, revisjon og kontrollorganer, salgs- og skjenkebevilling, rådmannskontor, diverse fellesutgifter, koordinerende funksjon, beredskap, legetjenester, interkommunal IKT- DDØ, kultur og næring. ØKONOMISTATUS 210 Rådm. og pol.st.org. Vedtatt Revidert Regnskap pr. Forbruk i Rest (beløp i hele kroner) budsjett budsjett 2. tertial % av rev. bud. til disp. Lønn og sosiale utgifter ,6 % Andre utgifter ,3 % Kjøp av tjenester ,0 % Overføringer ,3 % 576 Finanstransaksjoner Sum utgifter ,0 % Salgs- og leieinntekter ,7 % Refusjoner ,7 % 27 Overføringer ,4 % -363 Sum inntekter ,0 % Netto utgifter ,3 % Det forventes en innsparing på om lag kroner for den delen av virksomheten som er knyttet mot rådmannskontoret og politiske styringsorganer. Det er da tatt høyde for innsparingstiltakene reduserte utgifter til tapt arbeidsfortjeneste til politikere, reduserte utgifter til lederopplæring, reduserte utgifter til samhandlingskoordinator i Østre Agder, samt diverse refusjoner. Innen kultur ventes det en innsparing som følge av lavere utgifter til Aust-Agder kulturhistoriske senter enn det som var budsjettert. Dette er etter at en som en del av innsparingstiltakene har 0,2 årsverk som kulturrådgiver vakant ut Utgifter til turistinformasjon og overføring til næringsfondet forventes å bli lavere enn forutsatt. Videre ser det ut til at det blir noen mindre innsparinger på IKT-budsjettet. Samlet ventes det en innsparing på disse områdene på rundt kroner. Det forventes lavere inntekter enn budsjettert hos de kommunale legene. Videre synes driften av Tjenna legekontor å bli mer kostbar enn forutsatt. Samlet er det fare for merforbruk på i størrelsesorden kroner. På den annen side tyder informasjon fra Risør kommune på at det blir en innsparing på rundt kroner knyttet til felles kommunelege. På noe usikkert grunnlag anslår rådmannen at en samlet kommer ut i balanse ved årets slutt. NØKKELTALL AKTIVITETSNIVÅ I TJENESTENE Rådgiver som innehar funksjonen som koordinerende enhet har også overtatt rollen som folkehelsekoordinator, innenfor vedtatt stillingsramme. -17-

18 I budsjettet var det forutsatt at kulturrådgiverstillingen skulle reduseres med 0,2 årsverk til 0,5 årsverk ut september. Som omtalt i sak til kommunestyrets møte i september vil dette vare ut året. Aktiviteten ellers er i hovedsak som forutsatt i budsjettet. SYKEFRAVÆR Sykefravær Sum Korttidsfravær Langtidsfravær Hele ,7 % 0,9 % 0,7 % Hele ,2 % 0,6 % 3,6 % Pr. 1. kvartal ,5 % 1,5 % 0,0 % Pr. 2. kvartal ,9 % 0,9 % 0,0 % Sykefraværet er innenfor målene som er satt i budsjettet. Der var samlet fravær maksimalt 4,0 % og korttidsfravær 1,0 %. FOKUSOMRÅDER Fokusområder, jf. budsjett 2015 Status pr. 2. tertial 2015 Rådmannsnivå - Strategisk ledelse, ressursstyring og kommunikasjon. - Utvikle helhetlig boligstrategi for kommunen. - Utvikle strategi for velferdsteknologi og strategi for gevinstrealisering ved bruk av IKT-verktøy. Legetjeneste - Iverksetting av felles kommuneoverlegestilling med Risør. - Iverksetting av kommunal drift av Tjenna legekontor. Kultur og frivilligsentral - Barn og unges medvirkning. - Utarbeide forslag til kommunedelplan for kultur (fremtidig kulturstrategi). Næring - Strategisk næringsutvikling regionalt og lokalt. Pål Frydenberg Rådmann Lederskolens kull én avsluttes i høst etter 3 semestre, kommunikasjonsstrategi fremmes som sak i desember. Arbeid med boliger er reorganisert. Velferdsteknologi har påbegynt prosjekt, håndholdte enheter i hjemmesykepleien er planlagt fra februar Begge deler iverksatt. Ungdomsrådet deltar aktivt i politiske prosesser. Kulturplanen er ferdig. Regional næringsplan ferdig, lokal plan er påbegynt. -18-

19 ANSVAR 215 ADMINISTRATIV STØTTEENHET TJENESTEOMRÅDER Administrativ støtteenhet (økonomiteam, personalteam, service-/dokumentsenter og interkommunalt skatteoppkreverkontor, biblioteket) server enhetene i kommunene, samt yter tjenester til innbyggere og andre interessenter. Det inngår også fellesutgifter for enhetene, inkl. bedriftshelsetjeneste, i administrativ støtteenhet. I tillegg inngår utgifter i forbindelse med valg fra 2015 i administrativ støtteenhet. ØKONOMISTATUS 215 Adm. støtteenhet Vedtatt Revidert Regnskap pr. Forbruk i Rest (beløp i hele kroner) budsjett budsjett 2. tertial % av rev. bud. til disp. Lønn og sosiale utgifter ,5 % Andre utgifter ,8 % 685 Kjøp av tjenester ,4 % 97 Overføringer ,6 % -37 Finanstransaksjoner Sum utgifter ,7 % Salgs- og leieinntekter ,1 % 126 Refusjoner ,6 % 800 Sum inntekter ,3 % 927 Netto utgifter ,7 % Enheten har et innsparingskrav på kr ,- pr Vi vil komme i budsjettbalanse ved følgende tiltak; Refusjon sykepenger det settes ikke inn vikar/ekstrabemanning ved fravær Biblioteket har frem til hatt midlertidig bemanning for å dekke opp ubesatt stilling som biblioteksjef, disse midlertidige tilsettingene opphører fra og med med bakgrunn i ansettelsesstopp. Åpningstidene reduseres, tilpasset ordinær bemanning på 0,7 årsverk. Det foretas ikke innkjøp av utlånsautomat i biblioteket inneværende år. Merinntekter på refusjon ved bruk av bedriftshelsetjeneste. NØKKELTALL AKTIVITETSNIVÅ I TJENESTENE Aktiviteten går som planlagt jf. budsjett 2015, med unntak av biblioteket som ikke har klart å gjennomføre antall arrangementer som var planlagt med bakgrunn i at vi p.t. ikke har tilsatt ny biblioteksjef. Biblioteket vil fra ha reduserte åpningstider, stengt onsdag og lørdag, i tillegg til fredag som har vært stengt siden De øvrige dagene åpner biblioteket kl i stedet for kl Fra legges det opp til at kommunen kun vil godta elektroniske fakturaer, noe som vil effektivisere fakturahåndteringen. -19-

20 Kommune- og fylkestingsvalg 2015 er gjennomført. Dette er en svært ressurskrevende oppgave, og en evaluering vil bli gjennomført, for å se på tiltak som kan medføre reduksjon i ressurser ved kommende valg. Heltidsprosjekt i omsorgsenheten og oppfølgingsenheten startet opp I prosjektet deltar enhetsledere for begge enhetene, to hovedtillitsvalgte, HR-rådgiver og IA-rådgiver. Foreløpig rapport skal foreligge HR-rådgiver og en hovedtillitsvalgt deltar i tillegg i et heltidsnettverk for Agder i regi av Senter for likestilling. Heltidsprosjektet vil også se på erfaringer fra andre kommuner som har åpnet opp for utvidet bruk av egenmeldinger, og vurdere om dette kan være et tiltak som kan være aktuelt for oss inngikk vi avtale om en arbeidsplass med NAV om varig tilrettelagt arbeid for en person, enheten har p.t. 4 personer på ulike tiltak, fordelt på to team. SYKEFRAVÆR Sykefravær Sum Korttidsfravær Langtidsfravær Hele ,9 % 2,2 % 6,7 % Hele ,3 % 1,8 % 2,4 % Pr. 1. kvartal ,9 % 3,6 % 5,3 % Pr. 2. kvartal ,7 % 2,8 % 4,0 % Sykefraværet gjelder få personer, og noe gjelder kroniker. Noen ansatte har dårlig kontormøbler, som øker faren for belastningsskader. Der det er behov har vi gått til anskaffelse av hjelpemidler/tilpasset skrivepult, stol etc. FOKUSOMRÅDER Fokusområder, jf. budsjett 2015 Status pr. 2. tertial 2015 Intern og ekstern service Brukerundersøkelse gjennomført januar Kommunikasjon Det er gjennomført en fagdag i juni med tema service Heve kompetansen i egen enhet og og kvalitet. generelt i kommunens organisasjon Nytilsatt medarbeider i service- og dokumentsenteret tiltrådde Tone Vestøl Bråten Enhetsleder -20-

21 ANSVAR 229 TVEDESTRANDSKOLEN TJENESTEOMRÅDER Barneskoler i Tvedestrand, Vestre Sandøya, Holt, Dypvåg og Songe, ungdomsskole på Lyngmyr, SFO ved alle barneskolene, gjesteelevplasser i andre kommuner, interkommunal kulturskole, ledelse og administrasjon av enheten, skoleskyss, voksenopplæring og Leirskolen AS. ØKONOMISTATUS 229 Tvedestrandskolen Vedtatt Revidert Regnskap pr. Forbruk i Avvik (beløp i hele kroner) budsjett budsjett 2. tertial % av rev. bud. Lønn og sosiale utgifter ,5 % Andre utgifter ,6 % Kjøp av tjenester ,9 % 805 Overføringer ,0 % 376 Finanstransaksjoner Sum utgifter ,2 % Salgs- og leieinntekter ,2 % Refusjoner ,8 % Overføringer ,6 % -65 Sum inntekter ,6 % Netto utgifter ,4 % Etter gjennomgang av alle tjenestene under ansvar 229 kan det se ut som Tvedestrandskolen vil gå mot et underskudd på 1,3 mill. kroner i På Tvedestrand og Vestre Sandøya skole er det i rapportering på 2. tertial i minus. Dette kan ha sin årsak i økt spesialundervisning gjennom spesialpedagoger i motsetning til fagarbeidere og assistenter som budsjettert. Rektor viser til at hvis fraværet fortsetter i samme dimensjon som til nå så greier de ikke å spare noe på vikarutgiftene. I september har skolen mindre i oppholdsbetaling enn det er budsjettert med på SFO (2151). Parkveien har i september større lønnsutgifter enn budsjettert, og SFO funksjonshemmede har mindre lønnsutgifter enn budsjettert. Totalt har skolen et overforbruk i september, noe som medfører at anslaget for 2015 blir ca. 1,2 millioner i minus. Dypvåg skole: På grunn av elevsituasjonen i 1. trinn, med praktiske og faglige utfordringer, ble dette trinnet styrket med en pedagog i 50 %. I tillegg er det ansatt en assistent i 89 % stilling. Dette for å møte større utfordringer skolen har fått i høst. På grunn av vedtak om nye verk i et par av fagene, er det også brukt en del midler på innkjøp av nye lærebøker. På bakgrunn av dette, anslås det er et forventet underskudd pr på Holt, Songe og Lyngmyr skole melder om forventet balanse. Kulturskolen Øst i Agder ser ut til å komme i balanse. -21-

22 Drift, skyss og gjesteelever forventes å levere et budsjett i balanse. Lønnsutgiftene overskrider budsjett på merkantil ansatt fordi hun lønnes i 75 % og ikke i 55 % som er stillingshjemmel. Skyssen er stipulert til et underskudd på Kommunen mener at busselskapet AKT fakturerer for mer enn de skal. Skolelederne i Østre Agder-kommunene skal ta kontakt med AKT om denne saken, men utfallet er uvisst. Gjesteelevene har gitt noen merinntekter, og adskillig lavere utgifter enn budsjettert og er derfor årsaken til at budsjettet totalt vil balansere i denne tjenesten. Mottaket på Englegaard for enslige mindreårige asylsøkere får sin undervisning fra Arendal voksenopplæring og kommunens inntekter går i sin helhet til Arendal kommune for kjøp av den pedagogiske tjenesten. Driftstiltak: Sonesens hus er ikke ferdigstilt, men tas i bruk medio oktober. Budsjett balanserer. Sommerskole i matematikk ikke gjennomført. Innsparing. Skoleskyssen og forventede innsparinger vil ikke realiseres. Administrativt utvalg med fagpersoner ikke etablert og oppdrag ikke fullført. Kan innebære en merkostnad på og gir ikke lavere utgifter som forventet. Enkeltvedtak minoritetsspråklige elever kraftig redusert. Lyngmyr og Tvedestrand gjennomfører undervisningen ved ekstra gruppetildeling. Elever med svært store behov hovedsakelig undervist gjennom Parkveien. SFO for de i denne gruppen som går i ungdomsskolen er under OE sitt ansvar fra august Ikke innsparing, men overføring av stillinger. Krav til innsparing på vil i noen grad ramme tiltak til svært krevende elever. NØKKELTALL AKTIVITETSNIVÅ I TJENESTENE Skolene melder inn avvik og utfordringer i det psykososiale miljøet rundt elevene. Det er periodevis en ekstra belastning for personalet. Behovet for styrking og oppfølging fra voksne er økende. Skolen som arena for psykisk helse er nå i en fase der blikket rettes mot tverrfaglig samarbeid og forpliktelse til å bistå hverandre i disse utfordringene. Dette er også hjemlet i Helse- og omsorgsloven i tillegg til Opplæringsloven. Det skal etableres en samarbeidsavtale oktober Når det gjelder ressurser til spesialundervisning/tilpasset opplæring så er dette fremdeles en utfordring. Både kompetanse, romfasiliteter og bemanning kommenteres i tertialrapportene fra den enkelte skole. Resultatene på de nasjonale prøvene er svært gledelig og reflekterer godt og systematisk arbeid ved den enkelte skole. -22-

23 SYKEFRAVÆR Sykefravær Sum Korttidsfravær Langtidsfravær Hele ,9 % 1,2 % 4,7 % Hele ,2 % 1,4 % 3,8 % Pr. 1. kvartal ,6 % 1,6 % 7,1 % Pr. 2. kvartal ,4 % 1,4 % 6,0 % Langtidssykefraværet er drøftet og fulgt opp i samtale med rektorene. De sykemeldte følges tett og det er satt inn vikarer med adekvat kompetanse. FOKUSOMRÅDER Fokusområder, jf. budsjett 2015 Status pr. 2. tertial 2015 Spesialundervisning og tilpasset Tiltak skissert i 1. tertial følges tett opp. Det er tilsyn opplæring (TPO) fra Fylkesmannen på Tvedestrand skole Tverrfaglig samarbeid Tverrfaglig samarbeid er fokus høsten Ledelse To rektorer er på ledelsesutdanning. Enhetsleder og saksbehandler på ansvar 229 Grunnskolepoeng og resultater på Ny rektor på Lyngmyr har fokus på forbedring og nasjonale prøver etablering av målrettete tiltak for å bedre grunnskolepoengene. Dialog mellom barneskole og ungdomsskole i norsk, matte og engelsk er fokus for fagdialoger skolene i mellom. Merknad: Enhetsleder vil ut 2015 følge skolene med månedlige budsjettkontrollmøter for å bistå, kvalitetssikre og understreke forventning til budsjettdisiplin ved hver enkelt skole. Rektorene skal også følges opp med månedlige møter gjennom Elisabet Christiansen Enhetsleder ANSVAR 230 BARNEHAGEENHETEN TJENESTEOMRÅDER Drift av de fem kommunale barnehagene Lyngbakken, Skriverstua, Bøklia, Villa Utsikten og Grotten, tilskudd til private barnehager, spesialpedagogiske tiltak for barnehagebarn, samt drift av enhetsleders kontor. -23-

24 ØKONOMISTATUS 230 Barnehageenheten Vedtatt Revidert Regnskap pr. Forbruk i Rest (beløp i hele kroner) budsjett budsjett 2. tertial % av rev. bud. til disp. Lønn og sosiale utgifter ,8 % Andre utgifter ,6 % 700 Kjøp av tjenester ,4 % Overføringer ,6 % -19 Finanstransaksjoner Sum utgifter ,6 % Salgs- og leieinntekter ,8 % Refusjoner ,5 % Sum inntekter ,4 % 304 Netto utgifter ,9 % Tilskudd til private barnehager Ordinært tilskudd I 1. tertialrapport ble det varslet et merforbruk på kr i ordinært tilskudd til private barnehager. Ved rapportering 15. august viser det en nedgang i barnetallet som resulterer i at det blir et mindreforbruk på kr. Kompensasjon for moderasjonsordninger Moderasjonsordning der husstanden ikke skal ha barnehageutgifter høyere enn 6 % av skattbar inntekt. Forventet mindreforbruk på om lag kr. Gratis kjernetid for 4- og 5-åringer. Forventet mindreforbruk på om lag kr. De private barnehagene kompenseres for søskenmoderasjon. Forventet mindreforbruk på om lag kr. Det anslås en mindreforbruk totalt på om lag kr på moderasjonsordningene. Gjestebarn Det betales tilskudd til barn som går i private barnehager i annen kommune. Det anslås at det kan bli en merinntekt på om lag kr da vi har flere barn fra Røysland som tilhører Songe skolekrets inneværende barnehageår enn først antatt. Innstrammingstiltaket for 2015 på kr er belastet denne kontoen. Kommunale barnehager Oppholdsbetaling Det er forventet litt lavere utgift til moderasjonsordningene; husstanden ikke skal ha barnehageutgifter høyere enn 6 % av skattbar inntekt. Gratis kjernetid for 4- og 5-åringene. Samtidig er det forventet litt mindreinntekt på ordinær oppholdsbetaling og søskenmoderasjon. Samlet vil oppholdsbetaling i kommunale barnehager balansere. Ordinær drift I vårsemesteret ble det en mindreutgift på lønn som resultat av fravær som ble dekket av lavere lønnede vikarer. Høstsemesteret startet med et lavere antall barn i barnehagene som har resultert i lavere personalkostnader. Dette er i ferd med å snu, og de kommunale barnehagene fylles i dag opp igjen. -24-

25 Styrerne har fulgt lojalt opp kommunestyrets vedtak av 16. juni 2015, og har god budsjettdisiplin og budsjettkontroll. Det er beregnet er foreløpig anslag totalt på om lag kr i mindreforbruk. Spesialpedagogisk hjelp til barn i førskolealder Det vil bli en merutgift på kjøp av tjenester på kr. Dette skyldes vedtak på utsatt skolestart. Den totale mengden barn med spesialpedagogisk hjelp og forebyggende tiltak er økende. Det er også et fosterhjemsplassert barn med vedtak om spesialpedagogisk hjelp som er bosatt i annen kommune der vi får en merutgift på om lag kr. Det anslås et merforbruk totalt på om lag kr. Utelekeplassutstyr Tiltak angående utelekeplassutstyr i driftsbudsjettet går som planlagt. Kost Den økte kostprisen har foreløpig resultert i større handlingsrom ved innkjøp av mat. Kostprisen må vurderes redusert i arbeidet med budsjett Matservering i barnehagene vil bli nærmere belyst i barnehageplanen. Totalt Foreløpig ser det ut til at enheten vil få et mindreforbruk i størrelsesorden kr. NØKKELTALL AKTIVITETSNIVÅ I TJENESTENE Kommunen har 394 godkjente barnehageplasser. Fordelingen mellom de ulike driftsformene er som følger: Godkjente plasser Måltall 2015 Resultat 1. tertial 2015 Kommunale barnehager Ordinære private barnehager Private familiebarnehager I alt Medio august 2015 er det 297 barn i alderen 1 6 år som har barnehageplass i Tvedestrand kommune. Disse er fordelt på 5 kommunale og 6 private barnehager. Barn i alderen 3-6 år bruker en barnehageplass, mens barn i alderen 0-2 år bruker 2 barnehageplasser. Budsjett 15 Resultat høsten foreløpige tall medio august Barn over 3 Barn under 3 Barn over 3 Barn under 3 Kommunale barnehager Ordinære private barnehager Sum private familiebarnehager I alt

26 Ved hovedopptak har alle som har søkt fått barnehageplass. Ved oppstart av nytt barnehageår i august var det flere barn som hadde flyttet fra kommunen. Dette har resultert i bevegelse av barn mellom barnehagene slik at fler har fått ønsket barnehage. Det har kommet tilflyttere i august og september som har resultert i nye søknader. Alle som har søkt i august har fått tilbud om plass. Det er fortsatt ledige barnehageplasser på Sandøya, Gjeving og Songe. I sentrum er det noe ledig i Bøklia barnehage. Endelige tall vil bli presentert i årsmeldingen. SYKEFRAVÆR Sykefravær Sum Korttidsfravær Langtidsfravær Hele ,7 % 1,7 % 12,0 % Hele ,8 % 1,9 % 8,0 % Pr. 1. kvartal ,7 % 3,8 % 9,9 % Pr. 2. kvartal ,4 % 3,5 % 8,9 % Det totale fraværet i enheten er høyt. Korttidsfraværet på 3,5 % er innenfor det en kan forvente i en sektor der personalet er utsatt for stor smittefare. Langtidsfraværet skyldes kroniske lidelser og svangerskapsrelatert fravær. Det jobbes aktivt med tett oppfølging fra styrer og enhetsleder i enkeltsaker. Den totale arbeidsbelastningen som har vært de siste årene der det har vært effektiviseringskrav og stramme budsjetter begynner å tære på ansatte som over tid har stått i denne utfordrende situasjonen. Vi har svært begrensede muligheter for å ta inn vikar i arbeidsgiverperioden og dette vil i realiteten gi stort arbeidspress på de som er friske. Ledelsen i barnehageenheten har stor fokus på å ha tett oppfølging av de ansatte og ha god budsjettkontroll på personalkostnadene. Det er gjennomført arbeidsmiljøundersøkelse i regi av bedriftshelsetjenesten denne våren. Resultatene som ble lagt frem for AMU i august viser ingen direkte sammenheng mellom fravær og arbeidsmiljøet. FOKUSOMRÅDER Fokusområder, jf. budsjett 2015 Status pr. 2. tertial 2015 Tverrfaglig samarbeid med skoleenheten og Familiehuset-RBU Kvelloprosjektet som skal hjelpe oss å identifisere barn Vi har et nært samarbeid med Familiehuset-RBU i i risikoutsatte livssituasjoner. Det er satt i gang et samarbeid på ledernivå i skolen for å sikre god oppfølging og gode overganger mellom enhetene. Tidlig innsats Vi jobber med forsterket språkopplæring for minoritetsspråklige barn i barnehagene. Ledelse Det jobbes med lederutvikling i enheten. Linda Fedje Enhetsleder -26-

27 ANSVAR 240 PLAN, MILJØ OG EIENDOM TJENESTEOMRÅDER Drift av alle kommunens bygninger (inkl. skoler, barnehager, helseinstitusjoner og Furøya). Boligkontoret, boligtilskudd og bostøtte, byggesaksbehandling, oppmålingstjeneste, planarbeid, reguleringsarbeid, havnevesenet, miljøvernarbeid, landbruksforvaltning og viltforvaltning. ØKONOMISTATUS 240 Plan, miljø, eiendom Vedtatt Revidert Regnskap pr. Forbruk i Rest (beløp i hele kroner) budsjett budsjett 2. tertial % av rev. bud. til disp. Lønn og sosiale utgifter ,7 % Andre utgifter ,6 % Kjøp av tjenester Overføringer ,5 % Finanstransaksjoner Sum utgifter ,6 % Salgs- og leieinntekter ,3 % Refusjoner ,2 % 585 Overføringer ,6 % 934 Sum inntekter ,6 % Netto utgifter ,7 % Byggesak Ved 1. tertial antydet vi en akkumulert inntektssvikt i størrelsesorden kr ,-, noe som er omtrent i den størrelsesorden vi har på byggesaksfond. Dette ser ut til å holde stikk. Inntektssvikten skyldes en kombinasjon av mindre aktivitet, og regjeringens nye regelverk for enklere søknadsbehandling. Regjeringen regner med 20% mindrearbeid for kommunene, og derved også 20% mindre gebyrinntekter på permanent basis. Som følge av mindre aktivitet vil enheten nå overføre kapasitet fra byggesak til å arbeide med de kommunale plan og prosjektoppgavene der arbeidspresset for tiden er stort. Bygningsvedlikehold Her er det et merforbruk på kr ,- pr. 2 tertial mot kr ,- pr. 1. tertial, herav kr ,- for skifte av varmevekslere på Lyngmyr. Vi regner med å komme ut i balanse på vedlikeholdet samlet sett. Strømutgifter Vi har prognosert kr ,- i innsparing i forbindelse med kommunestyresaken om ekstra kutt i Forsikring bygninger Forsikring for hele året er regnskapsført, og det er underbudsjettert med kr Grunnbudsjettet for 2014 var kr ,- og ble redusert til kr for Dette var altså et for optimistisk anslag. -27-

28 Konklusjon For de budsjettpostene som er styrbare vil vi legge opp driften slik at vi holder budsjettet for året sett under sett, og vi har angitt følgende bidrag til ekstra kutt i 2015: Strøm kr Natur og miljø Renhold Redusert lønn drift (dekkes av investeringsprosjekter) Sum DRIFTSPROSJEKTER Konto Konto (T) Beløp Rev. budsjett (1) Budsjett Avvik 1671 Reguleringsplan ny barnehage (240) , Kommuneplan hovedrevisjon (240) , , Regional areal- og transportplan ( , Reguleringsplan ny barneskole (240) , , Øygardstjern, detaljregulering ( Grendstøl, endring områdeplan nærin og 1680 Plan påbegynnes når tomtevalg er endelig avklart Budsjettmidler vil likevel ikke bli benyttet fullt ut i 2015, se 1. tertialrapport. Regner med behov for kr resten av året Vi har forskottert i 2014, og trenger ikke betale noe i og 1783 Planarbeidet vil bli påbegynt i 2015, men utgiftene kommer i kroner av midlene tenkes brukt som egenandel til Aktiv Rast i Havneplan Dette er et Byløftprosjekt som enhet for Plan, miljø og eiendom har fått planoppdraget for. Her vil det være behov for grunnboring/sedimentundersøkelser og arkeologiske undersøkelser som ikke er finansiert. Finansiering må avklares av Byløft før arbeidene kan gjennomføres. Finansieringsbehov er grovt anslått kr Andre driftstiltak i budsjett 2015: Renholdstjenesten Ytterligere innsparing: kr Dette ligger vi an til å klare + at vi ikke ansetter ny stilling etter at en medarbeider sluttet i år. Det må her nevnes her at vi i de siste 2 årene allerede har gjennomført innsparingstiltak som utgjør kr ,- og som derved summerer seg til kr ,- (i 2009 ble det dessuten gjennomført omstilling som medførte kr. 1,4 mill. i reduserte utgifter). NØKKELTALL AKTIVITETSNIVÅ I TJENESTENE Kommunestyrets vedtatte økonomiplan og handlingsprogram inneholder flere store drift- og investeringsoppgaver som vil være første prioritet for enheten, og som vil legge beslag på mye av enhetens ressurser. For å avhjelpe denne situasjonen skal det ansettes prosjektleder(e), og uten en slik ansettelse er det ikke mulig å opprettholde et minimum av den vanlige driften. -28-

29 SYKEFRAVÆR Sykefravær Sum Korttidsfravær Langtidsfravær Hele ,4 % 1,3 % 4,1 % Hele ,4 % 1,4 % 3,0 % Pr. 1. kvartal ,4 % 2,0 % 4,4 % Pr. 2. kvartal ,9 % 1,3 % 2,6 % Utviklingen i 2. kvartal har vært positiv. Enhetens måltall for 2015 er totalt sykefravær på maksimalt 5,0 %, og korttidsfravær på 1,5 %. Første halvår er fraværet lavere enn måltallene. FOKUSOMRÅDER Fokusområder, jf. budsjett 2015 Status pr. 2. tertial 2015 Driftsplanlegging på tvers av Prosjektavdeling er etablert. enhetene Gjennomføring av politisk vedtatte kommunale planoppgaver (kommuneplan, Byløftplaner, områdeplaner Grenstøl, planer for barnehage og skole) Flere av planoppgavene ligger etter opprinnelig fastsatt tidsplan. Her er vi i gang med å styrke kompetanse og ressurser, og det er etablert fast rapportering mot rådmannen. Svein O. Dale Enhetsleder ANSVAR 245 TEKNISK DRIFT TJENESTEOMRÅDER Kommunalt verksted, kommunale veier, parkering, skjærgårdspark, brann-/feiervesen, parker, grøntareal og lekeplasser, miljøgruppa, Lyngmyr idrettsanlegg, kommunale badeplasser, tilskudd båtselskap, vann og avløp, kommunale avgifter, planarbeid. Prosjektstyring og avviksbehandling -29-

30 ØKONOMISTATUS 245 Teknisk drift Vedtatt Revidert Regnskap pr. Forbruk i Rest (beløp i hele kroner) budsjett budsjett 2. tertial % av rev. bud. til disp. Lønn og sosiale utgifter ,0 % Andre utgifter ,7 % Kjøp av tjenester ,1 % Overføringer ,2 % 95 Finanstransaksjoner Sum utgifter ,9 % Salgs- og leieinntekter ,6 % Refusjoner ,5 % -496 Sum inntekter ,1 % Netto utgifter ,9 % Enheten har tatt med alle ekstra innsparingstiltak i tråd med innsparingssaken i september Det er også holdt igjen på alle poster i tråd med signaler gitt av kommunestyret i junimøtet. Tilskudd båtselskapet 3300: Det ble vedtatt et innsparingstiltak på kr ,- for denne posten. Fylkeskommunen er kontaktet, men dette tiltaket er ikke gjennomført. Per i dag ligger det an til et merforbruk på kr ,-. Ny indeks kan endre på dette beløpet. Usikkert. Kommunale veier 3320: Budsjettposten er redusert i tråd med innsparingskrav på brøyting med kr ,- Dersom det ikke kommer store nedbørsmengder så vil denne posten kunne komme ut i balanse. En fagarbeiderstilling på vei sto ledig fram til 1. september. Dette ga en innsparing på lønn med kr ,-. Vei- og gatelys 3321: Innsparingstiltak angående overføring av ansvar for noe vei- og gatelys til veivesenet kr ,- er ikke gjennomført av kapasitetsmessige årsaker. Målet er å få drøftet saken med veivesenet i løpet av året. Posten vil komme ut med et underskudd på kr ,-. Parkering 3329: Denne posten kan komme i balanse i år, men det er noe usikkert. Brannvesen 3390: Vanlig drift viser et resultat på kr ,-. I følge nye opplysninger fra Arendal kommune så vil det bli en ekstra kostnad til pensjon på kr ,-. Investeringer og kompetanseheving er ikke medregnet, da vi ikke har fått noen informasjon om pris for disse tjenestene. Det ser ut som posten kommer i balanse, men dette er veldig usikkert. Vannproduksjon og distribusjon 3400 og 3450: Disse postene vil komme ut i balanse. Dette skyldes tiltak som lekkasjesøk og utbedringer på fordelingsnettet i tråd med rehabiliteringsplanen. Avløpsrensing og distribusjon 3500 og 3530: Driftspostene vil gi innsparing på kr ,-. Dette skyldes flere ting, som nye inntaksrister og god oppfølging av daglig drift, samt at sivbedet fungerer som normalt, og gir dermed innsparing på behandling og transport av slam i år. Samtidig har vi fått flere tilkoblinger, noe som igjen gir merinntekter. Merinntekten kan gi positivt resultat med kr ,-. Strømutgiftene kan gi et merforbruk på kr ,-. Totalt for denne posten innsparing/inntekter kr ,-. Fagarbeider på vann og avløp: Enheten har en vakant stilling på vann- og avløp, som kan gi en innsparing på kr ,

31 Skjærgårdspark/friluftsområder 3603: Denne posten kan få et merforbruk på kr ,- Dette skyldes havari på et motordrev, med påfølgende bytte og verkstedopphold. Samlet forventning. Poster med positivt resultat. Vann og avløp kr Poster med negativt resultat Tilskudd båtselskap underskudd kr ,- Vei- og gatelys underskudd kr ,- Skjærgårdstjeneste underskudd kr ,- Resultat samlet overskudd kr ,- Sluttkommentar: Det er stor usikkerhet knyttet til disse forventningene. Været skaper utfordringer med hensyn til alle våre driftsposter. Store nedbørsmengder i form av regn forverrer tilstanden på våre grøntanlegg / veier og øker risikoen for utglidning/ras. Store nedbørsmengder medfører mye innlekk av fremmedvann til avløp på grunn av dårlig ledningsnett, dette igjen gir merforbruk på strøm og i mer til overløp. NØKKELTALL AKTIVITETSNIVÅ I TJENESTENE Enheten følger opp sine tjenesteområder i tråd men økonomiplanen. Innsparingene på vedlikehold av veiene begynner nå å utgjøre en betydelig belastning for veistandarden. Enheten mottar jevnlig klager på standarden på de kommunale veiene. SYKEFRAVÆR Sykefravær Sum Korttidsfravær Langtidsfravær Hele ,2 % 1,1 % 8,1 % Hele ,5 % 0,9 % 2,6 % Pr. 1. kvartal ,6 % 2,3 % 5,3 % Pr. 2. kvartal ,4 % 1,4 % 5,0 % Sykefraværet øker. Dette skyldes i hovedsak en langtidssykemelding etter en arbeidsulykke. På grunn av få ansatte, så gir dette stort utslag på statistikken. -31-

32 FOKUSOMRÅDER Fokusområder, jf. budsjett 2015 Status pr. 2. tertial 2015 Jobbe for en effektiv og Parkeringsvakten har fulgt opp dette i tråd med systematisk parkeringsdrift stillingsprosenten. Det er også satt ned et Ad-hoc utvalg som skal vurdere hele parkeringsordningen i God prosjektstyring: holde tidsrammer og budsjett Redusere lekkasjer på vannledningsnettet fra dagens 30 % til 20 % Redusere lekkasjer på avløpsnettet fra dagens 50 % til 40 % kommunen. Store prosjekter som Hovedgata/Holgata, E18 og Grendstøl krever mer enn enheten kan levere. Noen prosjekter er blitt forskjøvet grunnet kapasitetsmangel. Det jobbes jevnlig med lekkasjesøk og utbedringer på nettet. Tiltak i rehabiliteringsplanen blir fulgt opp. Resultatet ligger omkring 7 % reduksjon. Tiltak i rehabiliteringsplanen blir fulgt opp. Resultatet er så langt på ca. 3 % reduksjon. Avløpsnettet krever omfattende utbedringer for å kunne nå målene. Anton Thomassen Enhetsleder ANSVAR 250 OMSORG OG REHABILITERING TJENESTEOMRÅDER Sykehjem (institusjon), hjemmehjelp og avlastningstjeneste, hjemmesykepleie, Dypvåg bofellesskap, personlige assistenter og støttekontakter for voksne og eldre, rehabiliteringstjenester, samt driftstilskudd til private fysioterapeuter. ØKONOMISTATUS 250 Omsorg og rehab. Vedtatt Revidert Regnskap pr. Forbruk i Rest (beløp i hele kroner) budsjett budsjett 2. tertial % av rev. bud. til disp. Lønn og sosiale utgifter ,3 % Andre utgifter ,7 % Kjøp av tjenester ,4 % Overføringer ,5 % 177 Finanstransaksjoner Sum utgifter ,5 % Salgs- og leieinntekter ,1 % Refusjoner ,7 % Overføringer Sum inntekter ,6 % Netto utgifter ,1 % Pr. 1. tertial 2015 ble det anslått at Enhet omsorg og rehabilitering ved utgangen av året får et estimert merforbruk på kr. 1,8 mill. Slik utviklingen har vært i løpet av 2. tertial, estimeres det et merforbruk og svikt i inntekt som vil utgjøre kr

33 Sett isolert viser periodisert regnskap 2. tertial at regulativlønn kan gå i balanse med budsjett. Merforbruket på lønn er i hovedsak på postene lønn sykevikar, lønn ferievikar og lønn ekstrahjelp, overtid og kjøp av tjenester fra vikarbyrå. I tillegg påløper kostnadene med bonuslønn som ikke var en budsjettert post i budsjett Belegget på hyblene og sykehjemmet har i 2. tertial fortsatt vært lavt, noe som betyr at det blir en betydelig svikt i inntektene på disse. Estimert vil det bli et merforbruk på følgende poster: Lønn sykevikar kr (korrigert for refusjon sykelønn) Lønn ferievikar + tilleggslønn vikarer kr Lønn ekstrahjelp kr Overtid kr Bonuslønn kr Kjøp av tjeneste vikarbyrå kr Svikt i inntekt kr Kr Merforbruk lønn sykevikar og lønn ferievikar: Fastvikarene har i stor grad blitt en del av den ordinære bemanningen. Dette kan en bl.a. se ved at budsjetterte uketimeverk 2015 for hjemmesykepleien, inkluderer fastvikarene. Dette fører da til en negativ konsekvens på budsjettpostene, lønn sykevikar og lønn ferievikar, ved at det må leies inn flere vikarer utenfra. I tillegg er det flere ting som tyder på at budsjetterte vedtakstimer 2015, er for høyt i forhold til bemanningen, dette forklares senere i rapporten. Merforbruk på ekstrahjelp, overtid og kjøp av tjenester fra vikarbyrå: Merforbruket på disse postene forklares med at det i 1. og 2. tertial 2015 har vært perioder der det har vært nødvendig med økt ekstra bemanning for å ivareta forsvarlighet i krevende situasjoner. Enheten har i perioder vanskeligheter med å få inn vikarer som har riktig kompetanse til rett tid. Dette medfører forskyvning av vakter og dermed overtid. I perioder har en også sett seg nødt til å kjøpe kompetanse fra vikarbyrå. Bonuslønn: Da enheten hadde problemer med å rekruttere nok ferievikarer, ble det bestemt i møte med administrativ ledelse og tillitsvalgte å gjeninnføre bonusordningen i begrenset omfang. Tiltaket fikk en positiv effekt på rekruttering, kontinuitet og kvalitet. Vedrørende andre utgifter, vil disse slik det ser ut på nåværende tidspunkt, balansere i forhold til budsjett. Inntekter: Inntektssiden er vanskeligere å vurdere, da flere av de store refusjonene og overføringer først skjer på slutten av året. Men som følge av det lave belegget på hybler og flere avlastningsopphold på hybler, samt lavere belegg i sykehjem, vil det bli svikt i disse inntektene. Legges regnskapstallene for 2. tertial 2015 som grunnlag, estimeres det et «inntektstap» i forhold til budsjett på kr for betaling opphold hybler og kr i mindre vederlagsbetaling for opphold i sykehjem. Det ser også ut til å bli svikt i inntekter for hjemmehjelp, trygghetsalarm og salg av mat. Ressurskrevende bruker: Enheten holder på med en gjennomgang av behovet/vedtaket til ressurskrevende bruker. Det kan tyde på at vedtakstimene blir noe redusert. Hvordan dette vil påvirke inntektene er foreløpig usikkert. For 2014 fikk vi refundert kr

34 Samlet vil estimert årsvirkning for Enhet omsorg og rehabilitering gi et negativt regnskapsresultat på kr , da er evt. inntektssvikt for ressurskrevende bruker ikke tatt med. Det er iverksatt tiltak for å begrense bruk av ekstrahjelp/vikarer. Her kan nevnes: mer «omdisponering» av personale, bedre bruk av lærlinger, mer fokus på prioriteringer hva haster, hva kan vente, akseptere venteliste. Det blir alltid tatt en vurdering på om det er nødvendig å leie inn vikar ved fravær. Kjøp av fysioterapihjemmel Kommunestyret vedtok i sak 85/2015 å kjøpe en 90 % avtalehjemmel innen fysioterapi fra Stranna fysioterapi AS. 10 % ble gjort om til kommunal stilling, mens 80 % ble lyst ut internt blant kommunens private fysioterapeuter. Finansiering av kommunal innløsning og de driftsmessige konsekvensene skulle avklares nærmere i 2. tertialrapport Da en av de private fysioterapeutene fikk redusert sitt driftstilskudd fra 100 % til 80 % i 2008, ble det ikke foretatt økonomisk oppgjør mellom ham og Tvedestrand kommune. Når han nå får utvidet sitt driftstilskudd, skal han ikke bidra med innløsning av goodwill beløpet. Mellomværende mellom fysioterapeuten og Tvedestrand kommune er med dette gjort opp. Dette betyr at kommunen nå får en utgift på mer enn det 10 %-stillingen tilsier, og utgiften er på kroner. NØKKELTALL AKTIVITETSNIVÅ I TJENESTENE Sykehjem, omsorgsboliger, korttidshybler og Dypvåg bofellesskap budsjettert ramme og kapasitet i 2015 og gjennomsnittlig belegg/resultat 2. tertial 2015: Tjeneste Plasser Gjennomsnittlig belegg måltall Gjennomsnittlig belegg/resultat 2. tertial Sykehjem % 91,61 % Omsorgsboliger % 98,9 % Korttidshybler % 50,3 % Dypvåg bofellesskap % 63,0 % Tabell 1 Hjemmetjenester budsjettert ramme og kapasitet i 2015 og iverksatte vedtakstimer 2. tertial 2015: Tjeneste Budsjetterte uketimeverk 2015 Budsjetterte vedtakstimer 2015 Iverksatte vedtakstimer (gj.snitt) 2. tertial 2015 Hjemmesykepleien Hjemmehjelp Tabell 2: Forklaring: 1 uketimeverk = 35,5 arbeidstimer. 1 vedtakstime 2 = den tid som brukes til direkte pasientkontakt. Tabellen viser hvor mange vedtakstimer som kan gis innenfor budsjettramme og årsverk i Budsjetterte uketimeverk er brutto timeverk dvs. at for å få frem «netto tid» til direkte pasientarbeid, må den enkelte ansattes arbeidstid som brukes til transport, dokumentasjon, møter, tlf., kontakt m/pårørende++ trekkes fra. Beregningene er foretatt som et estimat, beregnet utifra at 75 % av uketimeverket går til direkte pasientkontakt. -34-

35 Rehabiliteringstjenestene og tildeling i Avdeling for tildeling, utvikling og innovasjon Antall brukere pr Antall brukere pr Brukere registrert med fysioterapi individuelt: undersøkelse/behandling Gruppetilbud: 1) Lavterskel trimgruppe for eldre m/varierende grad av funksjonssvikt 3) Trening for mennesker m/kronisk 7 7 lungelidelse Antall aktive brukere m/utlånte hjelpemidler fra hjelpemiddelsentralen Treningstilbud til kommunens ansatte Psykomotorisk fysioterapi Friskliv Hverdagsrehabilitering Tverrfaglig Tildelingstjeneste vedtak Tabell 3: Tabellen definerer det aktivitetsnivå/kapasitet som ligger til grunn for budsjettramme og årsverk i Tabell 1 viser at belegget 2. tertial 2015 i sykehjem, hybel og Dypvåg bofellesskap fortsatt er lavere sammenlignet med tidligere år. Tabell 2: I budsjetterte uketimeverk for hjemmesykepleien, inkluderes fast ansatte vikarer. Noen av stillingene til hjemmehjelp er knyttet til hjemmesykepleien og regnes med i Uketimeverket til hjemmesykepleien. Når det gjelder budsjetterte vedtakstimer, har vi som signalisert i 1. tertialrapport, gjennomført en begrenset tidsstudie for å få en bedre dokumentasjon på direkte pasientkontakt/direkte brukerrettet tid (DBT-tid). Det foreløpige resultatet av denne studien tyder på at DBT-tid stemmer mer med KS erfaringstall fra flere kommuner. Det vil si at DBT-tid i vår tjeneste er et sted mellom 50 % og 60 %. Det gjenstår en nærmere bearbeiding av disse data. Men i praksis betyr dette at hjemmesykepleien innenfor sin bemanning kan håndtere maks 800 vedtakstimer. Når vi så har 908 iverksatte vedtakstimer, betyr dette bl.a. at vi i perioder har fått assistanse fra andre, som hjemmehjelp, lærlinger, studenter, elever mm. Etter planen skulle hjemmesykepleien utstyres med digitale håndholdte enheter (nettbrett). Dette har blitt utsatt til Kommentarer til tabell 3: Etablering av Avd. for tildeling, utvikling og innovasjon (TUI), innebærer en tilpasning til morgendagens utfordring i eldreomsorgen i tråd med Primærhelsemeldingen (2015). I omstillingsarbeidet er det gjennom TUI organisert for økt tverrfaglighet og iverksatt tiltak som støtter det forebyggende og rehabiliterende arbeidet. Eks. på dette er hverdagsrehabilitering, helsefremmende hjemmebesøk og friskliv, systematiske legemiddelgjennomgang med hj,spl., leger og apotek, ernæringsscreening og oppfølging av ernæringsstatus både i sykehjem og i hjemmet, ulike velferdsteknologiske løsninger knyttet til ernæring; appen APPETITT og kvalitetssikring av brukerens mulighet til å håndtere sine egne medisiner vha den automatiske medisindispenseren, PILLY. For å hindre unødige/forebygge innleggelser i sykehus, deltar Tvedestrand kommune i et forsøksprosjekt med sykehuset i etablering Kommunal Øyeblikkelig Hjelp. -35-

36 SYKEFRAVÆR Sykefravær Sum Korttidsfravær Langtidsfravær Hele ,5 % 1,7 % 7,8 % Hele ,5 % 1,6 % 10,9 % Pr. 1. kvartal ,9 % 2,5 % 9,3 % Pr. 2. kvartal ,2 % 2,2 % 8,0 % Sykefraværet har gått ned fra 1. kvartal 2015, men er likevel 1,2 prosentenheter høyere enn enhetens måltall for Korttidsfraværet er 0,3 prosentenheter lavere enn 1. kvartal, men er likevel høyere enn i 2013 og Sykefraværet for 2. kvartal 2014 og 1. kvartal 2015 viser at det er bare to kommuner i Aust Agder som har høyere sykefravær i Helse, pleie og omsorg enn Tvedestrand (11,73%), det er Åmli og Iveland. Risør ligger som sammenlikning på 10,93 % sykefravær. Fem kommuner i Aust-Agder har et sykefravær på under 10 % i perioden (4,42 9,47 %). FOKUSOMRÅDER Fokusområder, jf. budsjett 2015 Status pr. 2. tertial 2015 Iverksette organisering av ny Arbeider med implementering. Enhetslederstillingen er ledelse og tjenester vakant, de andre stillingene er på plass. Rekruttere kvalifisert personell til Enheten har utfordringer med å rekruttere til små ledige stillinger stillinger. Har også problemer med å rekruttere til midlertidige sykepleierstillinger. Anskaffe og implementere Har startet arbeidet med utprøving av automatisk velferdsteknologi Utvikle hverdagsrehabilitering medisinerdispenser og ernæringsapp. Kvalitet og bærekraft: Utprøving av effekt for brukeropplevd/systematisk kvalitet og styrket bærekraft I hjemmet med tilførsel av ergoterapifaglig kompetansen i Hverdagsrehabilitering og Tildelingstjenesten. Anna Elisabeth Pedersen Konstituert enhetsleder ANSVAR 255 OPPFØLGINGSENHETEN TJENESTEOMRÅDER Dagsenter med aktivitets- og arbeidstrening, voksenopplæring for utviklingshemmede, botilbud for utviklingshemmede over 18 år, avlastningstilbud til barn og unge, oppfølging av personer med rus- og avhengighetsproblematikk, behandling av personer med rusavhengighet og psykisk helse. -36-

37 ØKONOMISTATUS 255 Oppfølgingsenheten Vedtatt Revidert Regnskap pr. Forbruk i Rest (beløp i hele kroner) budsjett budsjett 2. tertial % av rev. bud. til disp. Lønn og sosiale utgifter ,7 % Andre utgifter ,4 % 249 Kjøp av tjenester ,5 % 134 Overføringer ,2 % -30 Finanstransaksjoner Sum utgifter ,9 % Salgs- og leieinntekter ,7 % -111 Refusjoner ,5 % Overføringer Sum inntekter ,1 % Netto utgifter ,3 % Driften i Olav Sverres vei er krevende og det ses et overforbruk her. Rammen som ble satt for tjenesten er lavere enn hva som ble vurdert til å være riktig ut fra faglige vurderinger. Ramma holdt de første månedene men utover våren har det kommet frem at enkelte tjenestevedtak ligger unner hva som er faglig forsvarlig. Det har vært nødvendig med justeringer for å ivareta liv og helse og dette får økonomiske konsekvenser. Det er jobbet mye med ulike turnusordninger og samarbeid på tvers for at konsekvensene skal bli minst mulig. Det høye sykefraværet og belastningene ansatte melder om gjør imidlertid dette vanskeligere å klare lengre enn i en kort periode. Det er satt ned et politisk ad hoc utvalg som bl.a. skal se hva som er riktig kvalitet på tjenestene. En uttale for hva som er riktig nivå vil komme i utvalgets sluttrapport i oktober. Ut fra ansatte, bruker, pårørende og leders ståsted er ramma for tjenester til utviklingshemmede satt for lavt. Konsekvensene av kuttene er at vi fortsetter drift på minimumsnivå og vurderer vikarbruk nøye. Innenfor områdene støttekontakter og omsorgslønn er det et lavere forbruk enn forventet, så pr. dd ser det ut til at det kan være en rest der som kan kuttes. Skulle det skjer det skader på bilene kan de ikke repareres før til neste år, dersom de fortsatt er kjørbare. Kuttet i psykisk helse er mulig på bakgrunn av vår bruk av psykolog i arbeidspraksis i vakant stilling deler av Det er likevel vanskelig å finne kutt fordi det er overforbruk på andre områder som var tenkt balansert opp med bl. a tiltakene over. Enkelte tilskuddsordninger hjelper oss slik at vi på den måten kan spare noe av det som er satt av til driften. Velferdsteknologien blir igangsatt senere enn forutsatt. På den måten vil ikke alt av midler til lisenser og drift brukes i år. Nattevaktkuttet gjennomføres før teknologien er på plass, men med midlertidig Clas Ohlson teknologi. Ut i fra det aktivitetsnivået vi vet pr. i dag anslås det til balanse ved årets slutt. Omstillingskravet enheten fikk på er løst slik: - Variabellønn og all ekstrahjelp i aktivitet og arbeidstrening og TvePro ,- - Service og reparasjon på bil ,- - Variabellønn i avlastingen ,- - Støttekontakter og omsorgslønn ,- - Fastlønn, variabellønn, KLP og arbeidsgiveravgift i psykisk helse ,- - Medisinsk forbruksmateriell 3 000,- -37-

38 NØKKELTALL AKTIVITETSNIVÅ I TJENESTENE I første tertial ble det rapportert om at aktiviteten var høyere enn forventet i enkelte tjenester. Dette er fortsatt gjeldene i 2. tertial. Dette er spesielt synlig i tabellen under innenfor tjenester til utviklingshemmede. Driften er utfordrende i forhold til hva som er tilgjengelig av personalressurser. I psykisk helse ses fortsatt økning i antall brukere. Økningen er betydelig og ses i sammenheng med at pasienter utskrives raskere fra sykehus og at samhandlingsformen som vi har i vente fra Budsjetterte uketimeverk er satt ut i fra et estimat med hva som er netto tid altså timer til direkte pasient og brukerkontakt. Det betyr at rapportering, journalføring, møter, transport, telefoner, koordinering, pårørende arbeid og samarbeid med andre instanser kommer utenom. Estimatet er satt til 75 % direkte pasientkontakt på alle tjenestene. Undersøkelser i andre kommuner viser at den reelle prosenten for direkte pasientkontakt er nærmere 60 %. Vi har ikke foretatt undersøkelser her, men planlegger å gjøre det. Prosenten vil antagelig være ganske ulik mellom tjenestene, lavest i psykisk helse rus og avhengighetstjenesten og høyest i tjenester til utviklingshemmede. OE har overtatt ansvaret for tilbud til ungdommer fra ungdomstrinnet som tidligere har hatt SFO i Parkveien. Enheten har også overtatt ansvar for ungdommer som i vår hadde dette tilbudet men som nå er på videregående skole. Dette er ungdommer som ikke kan ivareta seg selv uten tilsyn og som trenger et avlastningstilbud/dagtilbud mellom skoleslutt og foreldrenes arbeidsslutt. Det er ikke mange barn, og alle kan fungere i gruppe. Ressursbehovet vurderes i høst for å finne riktig nivå. Tjeneste Budsjetterte uketimeverk 2015 Uketimeverk pr. 1. tertial Antall brukere pr. 1. tertial Uketimeverk pr. 2. tertial Antall brukere pr. 2. tertial Tjenester til utviklingshemmede Avlastningstjenester 205, ,25 7 Rus og avhengighet ,5 63 Psykisk helse , Aktivitet og arbeidstrening 115 Mange har plass mer enn en dag 127 Mange har plass mer enn en dag Voksenopplæring TvePro 52 4 Brukerstyrt 1/11 11 timer personlig assistent Omsorgslønn 6/21 5/19 3/13 Antall/timer Støttekontakt antall/timer 19/46 14/36 19/55-38-

39 SYKEFRAVÆR Sykefravær Sum Korttidsfravær Langtidsfravær Hele ,5 % 1,7 % 2,8 % Hele ,8 % 1,8 % 7,0 % Pr. 1. kvartal ,9 % 2,2 % 9,7 % Pr. 2. kvartal ,2 % 2,5 % 7,8 % Dessverre er sykefraværet høyre enn hva som er målsetningen for enheten. Tilbakemeldingene fra ansatte er at deler av fraværet skyldes forhold på arbeidsplassen. Det fortelles om press og belastninger samt utfordrende atferd fra enkeltbrukere. Dette tas på alvor og vi prøver ulike løsninger, kompetansehevende tiltak og rullering av ansatte. FOKUSOMRÅDER Fokusområder, jf. budsjett 2015 Status pr. 2. tertial 2015 Iverksette bruk av velferdsteknologi i psykisk helse og sluttfasen av vurderingene. Målet er å rekke oppstart av To leverandører kar gitt tilbud og pr. 2. tertial er vi i tjenester til utviklingshemmede innfasing i løpet av Denne prosessen er større, Planlegging av trinn 2-boliger til personer med avhengighetsproblematikk og innarbeide gode ettervernmetoder Fortsette samarbeidet med Familiehuset og utvikle riktig faglig nivå på avlastningstjenesten mer tidkrevende og komplisert enn vi forutså. Det er kjøpt tomt på Lauåsen og det arbeides med anbudsgrunnlag. Tomta skal i følge kjøpskontrakten være grovplanert i oktober. Metodene arbeides det kontinuerlig med. Familiehuset og OE har samarbeidsmøter etter oppsatt plan. Fokuset er både på individnivå og på utvikling av tjenesten. Helene Tveide Enhetsleder ANSVAR 260 FAMILIEHUSET - RESSURSSENTER FOR BARN OG UNGE (RBU) TJENESTEOMRÅDER Barnevern, vertskommune for interkommunalt barnevern BiØ som har ansvar for undersøkelsessaker, interkommunal pedagogisk/psykologisk tjeneste (PPT) der Risør er vertskommune, helsestasjon med leger og jordmor, kommunale helse- og omsorgstjenester, tilskudd til krisesenter der Arendal er vertskommune, fritidsklubben og ungdomsrådet. Alle tilbud i egen regi gjelder barn og ungdom under 18 (23) år. -39-

40 ØKONOMISTATUS 260 Familiehuset - RBU Vedtatt Revidert Regnskap pr. Forbruk i Rest (beløp i hele kroner) budsjett budsjett 2. tertial % av rev. bud. til disp. Lønn og sosiale utgifter ,5 % Andre utgifter ,3 % 866 Kjøp av tjenester ,8 % Overføringer ,2 % 718 Finanstransaksjoner Sum utgifter ,6 % Salgs- og leieinntekter ,3 % 19 Refusjoner ,5 % 108 Sum inntekter ,6 % 127 Netto utgifter ,1 % Ved 2. tertial kan det se ut som at enheten samlet sett kan gå i balanse i regnskapet for Dette anslaget medfører at det det ikke er rom for noen økning i tiltak fram til årsslutt. Vurderingene er gjort ut i fra det som er bokført og med den kunnskap som er om inntekts- og kostnadsbildet for hele pr Tvedestrand kommune har fortsatt ikke fått svar / avklart klagen som er sendt til Bufetat vedrørende økonomisk ansvarsfordeling mellom Bufetat og Tvedestrand kommune. I tilfelle klagen ikke blir tatt til følge, kan det ved 2. tertial se ut som at enheten samlet sett kan forutse et merforbruk i 2015 på mellom kr og Vedtak om innsparinger i 2015 på kr ,-, jf. kommunestyresak 2015/31-3, for Familiehuset, medførte en innsparing i kostnader til PPT samarbeidet på kr ,-, kostnadene til samarbeidet er beregnet ut i fra prognose ved 1. halvårsbetaling og på kr ,- til hjelpetiltak i barneverntjenesten. Vesentlige avvik i regnskapet pr. 2. tertial. I administrative utgifter i barneverntjenesten kan det forutses et merforbruk på kr , hovedsakelig grunnet utgifter til advokat behandling av saker i fylkesnemnda og i tingretten og også til sakkyndig utredning / rapport i enkeltsak. Samlet ser det ut til at enheten vil kunne gå i balanse i administrative utgifter, blant annet grunnet at økning i helsesøsterressurs i 50 % ble ansatt noe senere enn budsjettert. Økning og endring i fosterhjemsplasseringer og plassering i omsorgstiltak / institusjonstiltak vil gi ett merforbruk på kr ,-. Mulighet for en innsparing i andre tiltak (hjelpetiltak) i barneverntjenesten og eventuelt noe i helse og omsorgstjenesten og endringer i utbetalinger til fosterhjem er utslagsgivende til at det kan se ut som at enheten går i balanse. Dette anslaget medfører at det det ikke er rom for noen økning i tiltak fram til årsslutt. Enheten er ansvarlig for tjenester som kan gi en økning i drift og tiltakskostnader og endringer i tiltak kan gi innsparinger. Dette gjør at det ikke er gjennomførbart å tallfeste alle eventuelle beløp i framtiden. Av denne grunn så er det usikkerhet knyttet til det merforbruket som rapporteres. Ved denne rapporteringen er det viktig å påpeke at barneverntjenesten pr. i dag saksbehandler saker som kan utfordre enheten sin mulighet til at enheten går i balanse ved årsslutt. -40-

41 Tvedestrand kommune er vertskommune for Englegård - omsorgssenter for enslige mindreårige asylsøkere, som startet opp i slutten av juli Tilskuddet til kommunen for omsorgssenter for enslige mindreårige asylsøkere er ikke inkludert i enhetens forutsetning om å gå i balanse i regnskapet for Kommunens ansvar for å ivareta helse, tolk, administrasjon og barnevern i forbindelse med driften av omsorgssenteret for enslige mindreårige asylsøkere, Englegård, har medført betydelige ekstraoppgaver for helsestasjonen. Det er utfordrende å rapportere på dette området pr. i dag, men anslagsvis så kan det prognoseres en reell utgift på kr til tolk, administrasjon og lønn ved årsslutt, men merutgiftene ved årsslutt prognoseres til kr ,-. Kommunale psykiske helsetjenester er ikke tatt med i dette regnestykket. Enheten vil ha som målsetting etter beste evne å jobbe for å levere et budsjett i balanse i 2015, til tross for den usikkerhet som er ved denne rapporteringen. Det er usikkerhet knyttet til tiltak i barneverntjenesten og i helse- og omsorgstjenesten. Enheten har også et særdeles stramt budsjett til administrative kostnader. Å forholde seg til denne usikkerheten som er i regnskapet kan medføre stress og ekstra belastninger. Dette fokuset gjør det også utfordrende å være bevisst i å utføre lovpålagte oppgaver med riktig kvalitet i arbeidet. Muligheten til å jobbe med tidlig innsats og forebyggende arbeid er også mer begrenset. NØKKELTALL AKTIVITETSNIVÅ I TJENESTENE Barneverntjenesten har samme økning i nye fosterhjemsplasseringer på 30 % og endring i plassering utenfor hjemmet til botiltak / institusjons tiltak, som rapportert ved 1. tertial. Fritidsklubben / ungdomsklubben har åpent to kvelder i uken foruten i skolens ferier. Det er en utfordring for de ansatte i å ivareta de tilbud som er utenfor åpningstidene, som for eksempel; Ungdommens kulturmønstring (UKM). Ansatte i fritidsklubben/ ungdomsklubben har ansvar for å organisere utlån av lokalene til andre kommunale tjenester og også til privat utlån. Etterspørselen til bruk av lokalene til privat utlån, særlig til bursdagsfeiringer har vært stor. Et tilbud tvedestrandsbefolkningen setter pris på. Etablering for Englegård - omsorgssenter for enslige mindreårige asylsøkere (39) som startet opp i slutten av juli 2015, har medført ekstra oppgaver for helsestasjonen og det har vært og målsettingen er at det ikke skal gå vesentlig ut over de ordinære oppgavene. Det har vært utfordrende da det har vært realistisk å få vikarer i helsestasjonen for å ivareta alle ekstraoppgavene fra og med august til og med 2. tertial. Det har vært nødvendig å prioritere oppgavene som gjøres i enheten og da særlig i helsestasjonen. Det jobbes med å få avklart et ressursbehov som er litt mer langsiktig, med den målsetting at det så fort som mulig kan bli litt mer stabilitet i arbeidet. -41-

42 SYKEFRAVÆR Sykefravær Sum Korttidsfravær Langtidsfravær Hele ,2 % 1,4 % 2,7 % Hele ,4 % 0,7 % 1,6 % Pr. 1. kvartal ,6 % 1,7 % 0,9 % Pr. 2. kvartal ,8 % 1,0 % 0,7 % Korttidsfravær og langtidsfravær er lavt og akseptabelt. FOKUSOMRÅDER Fokusområder, jf. budsjett 2015 Status pr. 2. tertial 2015 Ny barnevernlov (lovendringer) Endringer i barnevernloven fra og med innebærer at kommunal barneverntjeneste har fått flere oppgaver og det statlige barnevernet har nedstyrt sine oppgaver. Det er fortsatt endringer i det statlige barnevernet. Det er fortsatt er usikkerhetsmomenter knyttet til den økonomiske situasjonen og de økonomiske konsekvensene i kommunal barneverntjeneste. Etablering av interkommunal barneverntjeneste Tverrfaglig samarbeid Leder for interkommunal barneverntjeneste i Gjerstad ble ansatt Han forbereder oppstart fra og med , jf. politiske vedtak. Oppfølgingsenheten: Det er samarbeid vedrørende tiltak til barn og unge i barneverntjenesten og i helse og omsorgstjenesten og også for å hindre rusmidler under graviditeten og hindre belastende rusmiddelbruk blant sped- og småbarnsforeldre. Barnehageenheten: Det er samarbeid for å finne barn i risikoutsatte livssituasjoner. Tvedestrandskolen: Det er samarbeid i prosjektet Skolen som arena for barn og unges psykiske helse. Kristin de Lange Johannessen Enhetsleder ANSVAR 265 NAV TJENESTEOMRÅDER NAV-kontor, økonomisk sosialhjelp, flyktningkontor og voksenopplæring for flyktninger, kvalifiseringsprogrammet og attføringsbedrifter. -42-

43 ØKONOMISTATUS 265 NAV Vedtatt Revidert Regnskap pr. Forbruk i Rest (beløp i hele kroner) budsjett budsjett 2. tertial % av rev. bud. til disp. Lønn og sosiale utgifter ,9 % Andre utgifter ,7 % 668 Kjøp av tjenester ,2 % 807 Overføringer ,1 % Finanstransaksjoner Sum utgifter ,7 % Salgs- og leieinntekter ,9 % 73 Refusjoner ,3 % Finanstransaksjoner ,3 % -99 Sum inntekter ,1 % Netto utgifter ,0 % Oversikt over forbruk på brukerrettet stønader de siste årene. Her er sosialstønad og kvalifiseringsstønad slått sammen, da det er samme brukergruppe som mottar stønadene forbruk 2013 forbruk 2012 forbruk forbruk/anslag 1. tertial tertial tertial Årsforbruk Forbruk på stønader til brukere er utbetalingene redusert, både i forhold til siste år, men også i forhold til vårt anslag for Det ser ut til at vi skal komme i balanse ved årets utgang. Det vi ser på som en stor usikkerhetsfaktor er den økende arbeidsledigheten og usikkerheten rundt arbeidsmarkedet, men vi tror dette kommer mer i Det er klart at mye av reduksjonen i sosialutbetalinger skyldes at NAV Tvedestrand bruker et betydelig antall statlige tiltak på sine brukere, slik at de mottar en statlig livsoppholdsytelse. Det er signalisert at vi har tilgang på tiltaksplasser også i høst, slik at vi kan fortsette med et høyt nivå. Uten det store tiltaksnivået i Tvedestrand ville vi hatt en mye høyere prosent arbeidsledighet, da den beregnes av de arbeidsledige som ikke er i tiltak. Ansettelsesstoppen og innsparingen som er vedtatt medfører at vi fortsatt holder en stilling vakant ut året. Dette rammer selvsagt våre brukere, men vil mest ramme de ordinære arbeidssøkerne. Der det rammer mest er vår kontakt med arbeidsgivere i kommunen, noe som er lite greit i dagens arbeidsmarked. Det andre innsparingstiltaket vi har er reduksjon i rammene på kvalifiseringsstønad og på introduksjonsstønad, noe som er realistisk å oppnå. Slik situasjonen er nå ser det ut som vi skal holde revidert budsjett. Dette er kroner mindre enn opprinnelig budsjett, så vi ser ikke muligheter for ytterligere innsparinger. -43-

44 NØKKELTALL AKTIVITETSNIVÅ I TJENESTENE Flyktninger Kvalifiserings-programmet tertial 2015 Kommentar: 10 flyktninger er bosatt. Vi har bosatt 10 flyktninger som vedtatt. I år har det ikke vært noen familiegjenforeninger, og vi venter heller ikke at det kommer noen i 3. tertial. 14 deltakere 8 deltakere Vi har litt færre deltakere enn forutsatt da det ikke har vært flere søkere som har fylt kriteriene for innvilgelse av programmet. 2015: I januar var det totalt 31 personer som hadde sosialhjelp som livsoppholdsytelse. I august var det redusert til 19 personer. Kvalifiseringsprogrammet innvilges etter søknad. Det kan innvilges personer i yrkesaktiv alder som har vesentlig nedsatt arbeid- og inntektsevne og ingen eller svært begrensede ytelser til livsopphold. Det er en stor reduksjon i personer som lever av sosialstønad. Tallet på personer over 25 år som mottar stønad er konstant, mens reduksjonen er i personer under 25. Økonomisk sosialhjelp Av de 19 personene er det 9 personer under 25 år, og størstedelen av de unge er på vei til jobb, lærlingplass eller skoleplass. Totalt følges det opp ca. 90 personer under 25 år. Motta 10 nye flyktninger I tillegg kommer familiegjenforeninger. -44-

45 SYKEFRAVÆR Sykefravær Sum Korttidsfravær Langtidsfravær Hele ,9 % 2,0 % 4,0 % Hele ,2 % 0,7 % 11,4 % Pr. 1. kvartal ,0 % 0,7 % 5,3 % Pr. 2. kvartal ,0 % 0,5 5 7,5 % Korttidsfravær er under måltall, og svært bra. Langtidssykefravær er over måltall. Det er fravær som ikke er arbeidsrelatert og som følges tett opp. FOKUSOMRÅDER Fokusområder, jf. budsjett 2015 Status pr. 2. tertial 2015 Færre unge under 25 år som mottar I august-15 ble det utbetalt livsopphold for hele eller sosialhjelp deler av måneden til 9 personer under 25 år. Her er størstedelen gått i jobb, læretid eller startet på skole i Redusere utbetalinger av økonomisk sosialhjelp Økt antall flyktninger som går til jobb eller utdanning etter endt introduksjonsprogram løpet av august. Som det vises i tabellen ovenfor er stønader til brukere redusert. Totalt er brukerrelaterte stønader redusert med kr i forhold til samme tid i I 2015 er det 6 som har avslutter introduksjonsprogrammet. Alle vil starte i aktivitet som grunnskole, videregående skole eller tiltak i regi av NAV. Åse Selaasdal Enhetsleder ANSVAR 283 BYLØFT TJENESTEOMRÅDER 3-årig stedsutviklingsprosjekt ( ) med fokus på nedre bydel. -45-

46 ØKONOMISTATUS 283 Byløft Vedtatt Revidert Regnskap pr. Forbruk i Rest (beløp i hele kroner) budsjett budsjett 2. tertial % av rev. bud. til disp. Lønn og sosiale utgifter ,6 % 74 Andre utgifter ,8 % Overføringer ,6 % -69 Finanstransaksjoner Sum utgifter ,3 % Refusjoner ,2 % Sum inntekter ,2 % Netto utgifter Byløft må avsluttes som prosjekt innen utgangen av Det skal leveres regnskap og utbetalingsanmodning til departementet innen Fristen for utbetaling av det fylkeskommunale tilskuddet er satt til Flere av de store delprosjektene vil fortsette utover prosjektperioden, og forankres derfor innen kommunens ordinære organisasjon. I budsjettet for 2015 er tilskudd og investeringsmidler satt opp etter vedtak i styringsgruppe og kommunestyre. Det forventes ingen overskridelser. Det vil de siste måneder bli jobbet for å gjennomføre planlagte tiltak som resultat av vedtatt budsjett. NØKKELTALL AKTIVITETSNIVÅ I TJENESTENE Det har vært en utfordring å følge opp alle delprosjektene på tilfredsstillende måte grunnet stor arbeidsmengde, og det vil bli en enda større utfordring å følge opp stedsutviklingsaspektene i den kommunale virksomheten dersom stillingsressursen på 50 % faller bort ved prosjektavslutning. FOKUSOMRÅDER Fokusområder, jf. budsjett 2015 Status pr. 2. tertial 2015 Planprosesser Rådhuset: Valg av hovedgrep for videre prosjektering. Sak til behandling oktober Møllebekken: Vedtatt oppstart av forprosjekt september Havneplan. PME Trafikk og parkering: Teknisk avdeling Kunstnerisk utsmykking: Kunstnerisk plattform leveres november. Prosjektrapportening (Byløft) - november Medvirkning Rådhuset: Åpent møte & høringsfrist - august Hovedgata/ Holgata: Beboermøte september Kunstnerisk plattform: Workshop Oktober Workshop Tvedestrand barneskole & Agder arkitekter - oktober Dive-analyse (i samarbeid med Riksantikvaren) 2- dagers kurs med Tvedestrand som vertskommune -46-

47 Synlige resultat november Sommerbutikk Forvaltergården Sommerbutikk Bangerang! Lekeplass på parkeringsareal på brygga. Omtale Tvedestrandsposten Omtale Agderposten Anette Pedersen Prosjektleder BUDSJETTETS FELLESOMRÅDER I omtalen nedenfor er det flere ganger henvist til kommunestyresak 97 i septembermøtet Dette var saken om innstramminger i budsjettet for 2015, der enhetenes rammer ble redusert for å dekke opp for merutgifter og mindreinntekter på fellesområdene. Skatt og rammeoverføringer Beregningene knyttet til skatt og rammeoverføringer har endret seg fra kommunens budsjett ble utarbeidet høsten I budsjettkontrollen pr. 1. tertial var det en omfattende forklaring på endringene, og det vises til det dokumentet. I tabellen under angis beløpene i kommunens opprinnelige og reviderte budsjett. Beløpene ble endret av kommunestyret i sak 97 i september. Beløpene i revidert budsjett er i tråd med regjeringens anslag i revidert nasjonalbudsjett for 2015 og beregningsmodellen til Kommunenes Sentralforbund (KS). Beløp i kroner Opprinnelig budsjett 2015 Revidert budsjett 2015 Skatt Inntektsutjevning Rammetilsk. fast del Rammetilsk. skjønn Sum I revidert nasjonalbudsjett anslo regjeringen at skatteveksten for kommunene vil bli 4,6 % i Ved utgangen av august er veksten på 4,8 %, altså noe høyere enn forventet. KS skriver i sine kommentarer at det er en betydelig usikkerhet knyttet til utviklingen resten av året. Fortsatt gjenstår de viktige skattemånedene september og november med stor inngang av forskuddstrekk for personlige skatteytere. I tillegg påvirkes høstmånedene av likningsoppgjøret for 2014 og korrigeringer i fordelingsoppgjørene mellom skattekreditorene. Dersom en setter 4,8 % skattevekst inn i KS sin beregningsmodell, og forutsetter at dette blir årets skattevekst, kan det antydes en merinntekt på om lag 0,3 mill. kroner. Regjeringen legger frem sitt forslag til statsbudsjett for 2016 den 7. oktober. Da vil de komme med oppdaterte anslag for skatteinngangen for 2015 også. -47-

48 Integreringstilskudd I budsjettet er det forutsatt at kommunen skal ta i mot ti nye flyktninger i 2015, i tillegg til fem familiegjenforeninger. Budsjettert inntekt er 7,1 mill. kroner. Hittil er det bosatt ti flyktninger, alle enslige voksne. NAV melder om at det ikke forventes familiegjenforeninger resten av året. Hvis dette blir situasjonen vil det bli en inntektssvikt på 0,7 mill. kroner. Økning i antall flyktninger og mulig økte utgifter i skole og barnehage I opprinnelig budsjett var det avsatt kroner i budsjettet til mulig økte utgifter i skole og barnehage som følge av mottak av flere flyktninger. De ti som er ankommet er alle enslige, og utløser dermed ikke noen av disse midlene. Budsjettposten ble redusert til kroner i kommunestyresak 97 i september. Siden det ikke ventes familiegjenforeninger i 2015, er det grunn til å tro at det ikke er behov for de resterende midlene. Formidlingslån I budsjettet er det forutsatt 2,0 mill. kroner i renteutgifter og 1,7 mill. kroner i renteinntekter knyttet til formidlingslån. Dersom en legger til grunn Husbankens kjente rentesatser og viderefører dette resten av året, blir den gjennomsnittlige renten om lag 2,1 %. I vedtatt budsjett var det benyttet 2,2 %. Beregninger medio september indikerer renteutgifter på 1,6 mill. kroner og renteinntekter på 1,4 mill. kroner. Det forventes altså en innsparing på 0,1 mill. kroner netto. Det er Sparebanken Sør som håndterer videre utlån til kundene. Av den grunn tar det noe tid før kommunen får informasjon om renteinntekter og avdrag som er innbetalt, det medfører at det er noe vanskelig å beregne inntekter og innbetalinger. Det er budsjettert med 2,8 mill. kroner i betalte avdrag til Husbanken og 2,1 mill. kroner i innbetalte avdrag fra kommunens lånekunder. Den informasjonen en har ved utgangen av september tyder på at både utgiftene og inntektene blir om lag 0,1 mill. kroner lavere enn budsjettert. Som omtalt i rapporten pr. 1. tertial fikk kommunen tilsagn på et lavere lånebeløp enn det var søkt om og forutsatt da budsjett 2015 ble utarbeidet. Dette forklarer noe av endringene på bruttonivå på renter og avdrag. Renter Renteutgifter på kommunens investeringslån I budsjettet er det avsatt kroner til renteutgifter på kommunens investeringslån. Det tilsvarer et rentenivå på om lag 2,2 %. Flytende rente på kommunens lån i Kommunalbanken ble i januar redusert fra 2,25 % til 2,0 %, og fra 8. juli ble den ytterligere redusert til 1,75 %. I KLP Kommunekreditt var tilsvarende rente 2,95 % til midten av februar, da den ble redusert til 2,3 %. Dersom dette rentenivået holder seg ut året forventes utgiftene å bli rundt kroner lavere enn budsjettert. Renteinntekter I budsjettet er det forutsatt renteinntekter fra bankinnskudd på kroner. Dette er beregnet med utgangspunkt i en bankbeholdning på 35 mill. kroner og en rentesats på om lag 2,2 %. Ved utgangen av august har en opptjent kroner. Når denne rapporten skrives er rentenivået på kommunens konsernkonto om lag 1,9 %. Gjennomsnittlig bankbeholdning ved utgangen av august er noe høyere enn forutsatt i budsjettet. Dette skyldes at lånene ble tatt opp tidligere i år. Gjennomsnittlig beholdning vil trolig synke i -48-

49 årets siste måneder. Det er også grunn til å tro at rentenivået holder seg lavere enn forutsatt i budsjettet. På usikkert grunnlag anslås det en svikt i renteinntektene på kroner. Rentekompensasjon Rentekompensasjon innen områdene helse, skole og kirke er budsjettert med i alt kroner. I beregningene var det benyttet rentenivå 2,2 %, mens det pr. i dag synes å bli 2,1 %. Som følge av dette og at en ikke har fått godkjent alle forutsatte tiltak i ordningen for skolebygg, forventes det en inntektssvikt på rundt kroner. Avdrag på lån I budsjettet var det innarbeidet kroner i avdrag på investeringslån. Budsjettet ble økt i kommunestyresak 97 i september, som følge av at budsjettert beløp var lavere enn regnskapsforskriftenes bestemmelser om minimumsavdrag tilsa. Budsjettert beløp er nå kroner, og det forventes budsjettbalanse. Utbytte fra Agder Energi AS I budsjettet var det forutsatt et utbytte fra Agder Energi AS på kroner, mens utbetalt beløp ble kroner. Budsjettet ble justert tilsvarende i kommunestyresak 97 i september. Lønnsavsetningsposten I kommunens vedtatte budsjett for 2015 var det tatt utgangspunkt i en lønnsvekst på 3,05 %. Avsatt beløp på lønnsavsetningsposten var 3,9 mill. kroner. I kommunestyresak 97 i september ble avsetningen redusert med kroner. Lønnsforhandlingene for kapittel 3 og 5 er ikke gjennomført når denne tertialrapporten skrives. Det er likevel grunn til å tro at resterende på budsjettposten er tilstrekkelig. Pensjonskostnader Årets pensjonskostnad og premieavvik Hver høst mottar kommunene informasjon som kan benyttes til å beregne hvor mye en skal betale inn til pensjonsselskapene og hvor stort årets premieavvik vil bli. Informasjon mottatt i september 2014 ble benyttet i budsjettet for I september 2015 mottok en nye prognoser for inneværende år fra begge pensjonsselskapene. På bruttonivå har det skjedd store endringer i anslagene siden høsten 2014, spesielt for KLP. For eksempel kan det nevnes at KLPs anslag for hvor mye kommunen skal innbetale gjennom året er redusert med om lag 10,4 mill. kroner til 24,8 mill. kroner. På den annen side er anslaget på premieavvik redusert fra en inntekt på knapt 10,1 mill. kroner høsten 2014 til en utgift på drøyt 2,1 mill. kroner i september Endringene skyldes blant annet bruk av tidligere års overskudd i KLP til å betale deler av årets kostnader. Oppdaterte beregninger fra KLP og informasjon fra kommunens regnskap pr. september indikerer følgende: Årets premieavvik inklusive arbeidsgiveravgift endres fra en inntekt på 11,5 mill. kroner til en utgift på 2,4 mill. kroner. Det innebærer en negativ endring i årets budsjett på 13,9 mill. kroner. Kommunens regnskap blir i første omgang belastet med mer enn KLPs oppdaterte beregninger indikerer at vi skal betale i Inklusive arbeidsgiveravgift er dette beløpet 13,6 mill. kroner. Differansen skal føres i regnskapet, og utgiftene blir da lavere enn budsjettert. -49-

50 Samlet tilsier oppdaterte beregninger fra KLP en ekstrabelastning i 2015 på om lag 0,3 mill. kroner sammenlignet med gjeldende budsjett. Oppdaterte beregninger fra Statens Pensjonskasse (SPK) og informasjon fra kommunens regnskap pr. september indikerer følgende: Årets premieavvik inklusive arbeidsgiveravgift endres fra en utgift på kroner til en inntekt på kroner. Det innebærer en positiv endring i årets budsjett på kroner. Kommunens regnskap blir i første omgang belastet med mindre enn vi kommer til å betale til SPK i Inklusive arbeidsgiveravgift er dette beløpet anslått til kroner. Differansen skal føres i regnskapet, og utgiftene blir da høyere enn budsjettert. Samlet tilsier oppdaterte beregninger fra SPK en mindrebelastning i 2015 på om lag 1,1 mill. kroner sammenlignet med gjeldende budsjett. Samlet for de to pensjonsordningene kan det antydes at netto pensjonsutgifter blir 0,8 mill. kroner lavere enn budsjettert. Det presiseres at det er stor usikkerhet til beregningene. Endelige tall får en ikke før i januar Amortisering av tidligere års premieavvik Tidligere års premieavvik skal fordeles de påfølgende år, henholdsvis over 15, ti eller sju år avhengig av når avviket oppstod. Opprinnelig budsjett var kroner lavere enn årets utgift. Budsjettet ble justert av kommunestyret i sak 97 i september Felles kompetansemidler I opprinnelig budsjett var det avsatt kroner til felles kompetansemidler. Av disse var inntil kroner avsatt til kommunale utgifter til videreutdanning av lærere (kostnader som ikke dekkes av statstilskudd) og inntil kroner er avsatt til opplæring i bruk av velferdsteknologi i helse- og omsorgssektoren. Av ulike årsaker er det trolig ikke behov for disse midlene i I kommunestyresak 97 i september ble budsjettposten redusert med kroner. Det forventes en innsparing på kroner til. Effektivisering ledelse/administrasjon: Plan, miljø og eiendom og Teknisk drift I budsjettet for 2015 er det lagt inn et innsparingskrav på kroner, knyttet til effektivisering og ledelse av de to tekniske enhetene. Gjennom 2015 har en vurdert ulike løsninger for enhetene, og det er opprettet en felles prosjektavdeling som skal ha ansvar for større prosjekter i kommunen. Rådmannen legger også til grunn at en i større grad enn tidligere belaster de store investeringsprosjektene med kostnader for intern byggeledelse mv., og innsparingskravet må flyttes fra budsjettets fellesområde til en av eller begge de to tekniske enhetene. Medfinansiering av somatiske sykehustjenester Kommunal medfinansiering av somatiske sykehustjenester har falt bort fra Oppgjøret for 2014 vil imidlertid ikke være klart før i november I regnskapet for 2014 har en belastet kroner knyttet til 2014-aktivitet. Dette var basert på beregninger fra Helsedirektoratet pr Helsedirektoratet publiserte oppdaterte tall pr Beregnet kostnad for Tvedestrand er da oppgitt til om lag kroner. Hvis dette blir det endelige resultatet, vil kommunen få en ekstrakostnad i 2015 på kroner. -50-

51 Diverse budsjettposter på ansvar 280 Tilleggsbevilgninger, lønnsoppgjør og premieavvik På budsjettposten OU-midler til Kommunenes Sentralforbund forventes det en innsparing på kroner. Det samme gjelder budsjettposten til tap for fordringer. Tilleggsbevilgning kommunestyret I budsjettet var det avsatt kroner til kommunestyrets disposisjon. Kommunestyret har disponert bevilgningen som følger: sak 22/2015 Nedklassifisering av kommunale veier, kroner, sak 48/2015 Tilleggsbevilgning 17. mai komiteen 2015, kroner, sak 91/2015 Søknad om tilleggsbevilgning fra kontrollutvalget undersøkelse personalsak, kroner. Før kommunestyrets møte i oktober 2015 er det kroner i ubrukte midler. Vann, avløp, feiing og byggesak I budsjettet er det innarbeidet en avsetning til bundet driftsfond avløp på kroner som følge av budsjettert overskudd på selvkostregnskapene i For vann og feiing er det budsjettert med henholdsvis kroner og kroner i bruk av fond. Kommunens egne utgifter og inntekter på området påvirker dette regnskapet, det samme gjør rentenivået. Det siste fordi en skal beregne kalkulatoriske renter på investeringer. Staten har bestemt at en skal bruke 5 års SWAP-rente med tillegg av 50 rentepunkter. I budsjettet er det benyttet 3,0 % rente. Rentenivået hittil i år indikerer en rentesats på 2,5 %. Dersom dette blir det endelige resultatet, vil kommunens utgifter i selvkostregnskapet reduseres med om lag 0,6 mill. kroner. Informasjon i tertialrapporten til Teknisk drift tyder på at investeringsnivået innen vann og avløp blir lavere enn budsjettert. Det samme gjelder netto driftsutgifter. Dette vil i så fall redusere utgiftsnivået ytterligere. Selvkostregnskapet innen avløpssektoren viste et bedre resultat for 2014 enn forutsatt. Dette påvirker også avsetningen i Hvis en tar utgangspunkt i rentenivå hittil i år og rapporteringen pr. 2. tertial, kan det samlet antydes at en må avsette rundt 1,0 mill. kroner mer innen avløp enn budsjettert. Innen vannområdet viser anslagene at en må bruke om lag 0,4 mill. kroner mindre av fond enn forutsatt. Summen av dette er et negativt avvik på 1,4 mill. kroner. Det er stor usikkerhet knyttet til beregningene. For feiing er det ikke fremkommet informasjon som indikerer vesentlige budsjettavvik. Det er ikke budsjettert med avsetning til eller bruk av selvkostfond for byggesak. Ved utgangen av 2014 er det et fond på kroner. Som det fremgår av rapporten fra Plan, miljø og eiendom anslås det en inntektssvikt på kroner. Hvis det blir resultatet kan en bruke av selvkostfondet. Det er fortsatt usikkerhet til anslaget på inntektssiden. I tillegg må det gjøres korrigeringer for utgifter som ikke skal være med i selvkostregnskapet, men som gjelder byggesaksarbeid. Disse beregningene vil gjøres ved avslutningen av regnskapet for

52 DEL 2: INVESTERINGER Økonomistatus pr. 2. tertial Ansvar 210 Rådmann 0854 Slotta ind.omr., vann og avløp Utb.avtale, del A Valbergheia Glastadheia boligfelt III IT-investering generelt * Grunnerverv og infrastr. Grendstøl ikke satt Grendstøl, flatsprengning av næringsområde Kalsåsen, næringsareal Ansvar 240 Plan, miljø og eiendom 0700 Nødstrømsaggregat, Lyngmyr Fornyelse maskinpark Handlingsplan brannsikkerhet * Brannsikring Familiehuset, tilskudd Lyngmyr skole, nytt SD-anlegg Strannas., oppgradering heis Strannas., takheis til bårer Familiehuset, nytt tak Rådhuset, nytt tak Tv.strand skole, nytt tak over skolekj Ny barneskole Songe skole, solavskjerming Dypvåg skole, tilkobling avløp Olav Sverres vei (PU-boliger) Brygge (Sandøykilen) Boligtomter (salg) Frikjøp gnr 59 bnr 67 (salg) Innløsning festetomt Bergsmyr Salg av bygg eller grunn Industritomter (salg) Ansvar 245 Teknisk drift 0180 Hovedgata-Holgata, vann/avløp, vei og veilys Svarttjern, damutbedring Dypvågdalen-Normannvik, ny kloakkledning Vann, rehabilitering * Avløp, rehabilitering * Teknisk drift, ny bil Dypvåg, pumpest. og avløpsledn Tv.strand RA, ombygging/utv./gar Maskinpark tekn. sektor, fornyelse Gjeving renseanlegg, grunnerverv Investeringsprosjekter Kostnads- Bevilget i 2015 Medgått Rest (beløp i hele kroner) ramme Oppr. Endring Sum i 2015 i 2015 budsj. i året -52-

53 Ansvar 250 Omsorg og rehabilitering 0505 Velferdsteknologi * Ansvar 255 Oppfølgingsenheten 0506 Olav Sverres vei, velferdsteknologi Ansvar 275 Kirke og trossamfunn 0913 Tv.strand kirke, tak sakristi+takrenner Holt+Dypv. kirker, overrislingsanl Holt kirkegård, nytt verksted mv Ansvar 283 Byløft 0164 Byløft 2014 ikke satt Byløft/Rådhuset (forprosjekt) Byløft/Møllebekken (forprosjekt) Ansvar 290 Frie disponible inntekter, finans og avsetninger 0966 KLP - egenkapitalinnskudd SørDans AS, ansvarlig lån Temark IKS, innskuddskapital * Prosjektene går over flere år, med bevilgninger gitt år om annet. Kostnadsramme er dermed ikke reelt å angi. For disse prosjektene må en fokusere på bevilget og medgått i KOMMENTARER TIL INVESTERINGSPROSJEKTENE Ansvar 210 Rådmann og politiske styringsorganer Prosjekt 0854 Slotta industriområde, vann og avløp: Fremdriften er styrt av utbygger. Prosjekt 0855Utbyggingsavtale, del A Valbergheia: Fremdriften er styrt av utbygger. Prosjekt 0856 Glastadheia boligfelt III: Fremdriften er styrt av utbygger. Prosjekt 0901 IKT-investeringer generelt: Fremdriften for de ulike delprosjektene er i hovedtrekk i tråd med planen. Det kan bli noe tidsforskyvinger i enkelte prosjekter, men størstedelen av bevilgningen forventes benyttet i Prosjekt 0931 Grunnerverv og infrastruktur Grendstøl: Kommunestyret behandlet i sak 99/2015 grunnerverv på Grendstøl, godkjenning av kjøpesum og vilkår. Som vedlegg til samme sak var det gitt en oversikt over de planleggingsprosjekter som følger av det samlede Grendstølprosjektet. Alle delprosjekter er ikke avsluttet eller har sikre kostnader enda. Med den kunnskap en har i dag kan det imidlertid anslås at det er behov for kroner til prosjektet. I budsjettet er det avsatt kroner. Det innebærer behov for ytterligere finansiering med kroner. Før oppgjøret for grunnervervet kan skje, må det gjennomføres en del arbeid blant annet med fradeling og oppmåling. Det innebærer at en del av oppgjøret trolig ikke vil skje før i Prosjekt 0932 Grenstøl, flatsprengning av næringsområde 1: Kommunestyret vedtok i sak 44/2015 at en skal flatsprenge næringsområde 1 på Grenstøl. Kostnadsrammen er satt til 4,4 mill. kroner inklusive merverdiavgift. Det er mulig det vil påløpe noen utgifter i 2015, men størstedelen av utgiftene vil komme senere år. -53-

54 Prosjekt 0933 Kalsåsen gnr. 29 bnr. 4 (118), næringsareal: Kjøp av dette arealet forventes gjennomført i løpet av Det samme gjelder oppgjøret mellom Tvedestrand Vekst AS og Tvedestrand kommune som følger av kommunestyrevedtak og inngått avtale. Ansvar 240 Plan, miljø og eiendom Prosjekt 0700 Nødstrømsaggregat Lyngmyr skole: Tilbudsfristen på Doffin er nå utgått. Fem tilbud er evaluert. Det viser seg at vi ligger an til en besparelse på ca kroner. Prosjekt 0703 Fornyelse av maskinpark: Ny bil til ny vaktmester er innkjøpt. Merkostnad er kr Prosjekt 0716 Handlingsplan brannsikkerhet: Her vil hovedsaken av arbeidene skje på høsten 2015 og bevilget beløp vil medgå. Prosjekt 0719 Brannsikring av Familiehuset: Dette oppdraget er sluttført men mangler sluttrapport til Riksantikvaren for utbetaling av tilskudd. Det mangler også sluttregninger fra Fagelektro. Bevilget beløp vil medgå. Prosjekt 0726 Nytt SD- anlegg på Lyngmyr skole: Tilbudsfrist på Doffin er her 26. september. Kostnadsnivå er da foreløpig ikke klarlagt. Prosjekt 0727 Ny heis på Strannasenteret: Den gamle heisen i første byggetrinn har fått pålegg om utbedringer fra Heiskontrollen. Heisen er fra 1972 og er en av de eldste heisene på Sørlandet. Det innhentes derfor pris på ny heis. Nødvendig tilbudsdokument er nå nesten klart for utlegging på Doffin. Ikke sikkert vi rekker å gjennomføre tiltaket i år. Prosjekt 0728 Strannasenteret ny takheis i bårerom: Her er man i ferd med å innhente priser, det ser ut til å bli billigere enn først antatt. Tilbud vil bli kvalitetssikret mot brukerne før bestilling. Her venter vi på avklaring i fra de som skal bruke denne heisen ved behov. Prosjekt 0729 Nytt tak på Familiehuset: Dette oppdraget har nå vært ute på tilbud hos flere lokale entreprenører. Oppdraget gikk til Skanska Byggservice A/S. Grunnet mye råte og annet uforutsett ligger det her an til en merkostnad på kroner. Prosjekt 0743 Nytt tak på Rådhuset: Det skal legges nytt tak på rådhuset mot Jacob Aalls plass. Dette oppdraget utføres i regi av vaktmesterpoolen. Det ser ut til å gå veldig bra, uten å oppdage råte og andre uforutsette ting, ser det her ut til å bli en besparelse på ca Mye av innsparingen vil her være på utførte timer. Prosjekt 0744 Nytt tak på skolekjøkkenbygget Tvedestrand skole: Dette oppdraget skal utføres av vaktmesterpoolen. Omfanget av oppdraget vil bli mindre en først antatt. Det ligger her an til en besparelse på kroner. Prosjekt 0745 Ny barneskole: Fremdriftsplanen som er fastlagt i kommunens økonomiplan legger opp til planlegging i , og bygging i Fremdriftsplanen må forskyves med den tiden det tar å bestemme endelig lokalisering. Kostnaden til dette prosjektet vil ikke bli klart før fordeling av lønnskostnader fra kommunens egne ansatte til prosjekteringsarbeidet er klarlagt. Prosjekt 0746 Solavskjerming på Songe skole: Dette oppdraget er ferdigstilt og det ligger an til en besparelse på kr kroner. -54-

55 Prosjekt 0747 Dypvåg skole tilkobling offentlig avløpsnett: Dette er et samarbeidsprosjekt med VAR og vil ikke bli gjennomført i Prosjekt 0761 Olav Sverres vei: Søknad om utbetaling av tilskudd fra Enova er sendt med alle nødvendige bilag. Utbetalingen fra Enova er på kr og ikke kr som budsjettert. Det innebærer at en må finansiere denne kroner på annen måte. Videre er det i prosjektet p.t. et merforbruk på kostnadssiden på kroner. Det vil også påløpe kostnader med ferdigstillelse av skråning/uteareal stipulert til om lag kroner. Prosjekt 0788 Bygge i Sandøykilen: Bryggen i Sandøykilen er nå ferdig rehabilitert. Det var i siste liten. Det gikk 12 m3 mer betong under den utgravde bryggedekke enn først antatt. Merkostnaden her er kun kr Prosjekt 0792 Innløsning av festetomt Bergsmyr: Innløsning er gjennomført. Merkostnader kr ,-. Prosjektene 0790 Boligtomter, 0791 Frikjøp gnr 59 bnr 67, 0794 Salg av bygg eller grunn og 0795 Industritomter: I budsjettet for 2015 er det forutsatt solgt bygg eller grunn for kroner, budsjettert i prosjekt Salget var knyttet mot kommunestyrets vedtak i sakene 19/2013 og 109/2014. Hittil i år er det ikke solgt noe bygg eller grunn med bakgrunn i disse sakene. I prosjektene 0790, 0791 og 0795 er det solgt diverse tomter for i alt kroner. Dette var ikke budsjettert. Ansvar 245 Teknisk drift Prosjekt 0180 Hovedgata-Holgata: Prosjektet er i oppstartfasen, og har fått en ramme. Det er lagt opp til en betalingsplan som skal faktureres etterskuddsvis for hver måneds produksjon. Dette for å ha full kontroll med kostnadene under gjennomføringen av prosjektet. Oppstart er satt til oktober 2015, og vil i første rekke omfatte tilrigging og innkjøp av materiell til anlegget, samt noe framdrift i prosjektet. Rammen for 2015 vil trolig holde. Framdriftsplanen som er satt opp viser fullføring av prosjektet medio juni Prosjekt 0808 Svarttjern, damutbedring: Her vil det bli en revurdering av dammen i Eventuelle tiltak vil bli i Vanskelig å si noe om kostnadene før konsulenten har levert en rapport. Forventet forbruk i 2015 er kr ,- til konsulentbistand. Resterende kr. 550,000,- kan overføres til Prosjekt 0812 Dypvågdalen-Normannvik, ny kloakkledning: Prosjektet vil bli vurdert på nytt i ny VA-plan. Resterende midler kr ,- vil ikke bli benyttet, da prosjektet er stoppet. Prosjektene 0814 Vann og 0815 Avløp, rehabilitering: Prosjektet viser at investeringen i tiltakene for 2015 vil ligge noe under estimatet. Noen av de tiltakene har dratt ut i tid på grunn av krav til Offentlige anskaffelser og innkjøpsavtaler. Dette betyr mer tidsbruk til å få inn tilbud, og til valg av entreprenør. Været har også gjort det vanskelig å få gjennomført lekkasjesøking som planlagt. En regner her at noen prosjekter må føres over til 2016 for å bli fullført. For 2015 vil dette bety en innsparing på planlagte prosjekter innenfor disse feltene med inntil kr ,-. Dette fordi en ikke rekker å få utført alt på grunn av andre akutte driftsoppgaver som skyldes store nedbørsmengder. Hvis mulig bør midlene overføres til

56 Prosjekt 0816 Ny bil Teknisk drift: Bilen er kjøpt inn, og prosjektet er fullført i tråd med rammen. Prosjekt 0817 Dypvåg pumpestasjon og avløpsledning: Prosjektet bør vurderes på nytt i en ny VA-plan. Alle midlene er ubrukt, og dette gir en innsparing på kr ,-. Prosjekt 0843 Tvedestrand Renseanlegg /ombygging: Prosjektet er noe forsinket da det var leveranseproblemer med materiell til bygget. Dette er drøftet med Arbeidstilsynet, og ble godkjent som en normal forsinkelse. Anlegget overtas 16. september og skal da være klart til bruk. Summerte kostnader til konsulentbistand, ekstratiltak, prosjektkostnad og uforutsett gir følgende resultat. Prosjektet vil komme ut med et underforbruk på om lag kr ,-. Prosjekt 0873 Maskinpark teknisk sektor, fornyelse: Prosjektet er fullført i tråd med rammen. Prosjekt 0894 Gjeving renseanlegg, grunnerverv: Kjøpt vil bli ferdigstilt i 2015 i tråd med budsjettrammen. Ansvar 250 Omsorg og rehabilitering Prosjekt 0505 Velferdsteknologi: Kostnader til aktuelle investeringsprosjekter knyttet til velferdsteknologi er fortsatt ikke fullstendig definert. Konkret er midler i 2015 planlagt brukt til å prosjektere signal-/alarmanlegg på Strannasenteret og til innkjøp av nettbrett eller smarttelefoner i forbindelse med innføring av mobil elektronisk journal. Fra vil deler av midlene bli benyttet til intern prosjektleder, slik at en sikrer gode anskaffelses- og gjennomføringsprosesser. I henhold til strategisk rammeplan for innføring av helse- og velferdsteknologi som er under utarbeidelse, vil det være aktuelt med nye løsninger som er knyttet til signalanlegget, men også løsninger uavhengig/delvis uavhengige av signalanlegg. F.eks. kan det omfatte sporings og posisjonsteknologi, trygghets og sikkerhetsteknologi, e-lås mm. Ansvar 255 Oppfølgingsenheten Prosjekt 0506 Olav Sverres vei, velferdsteknologi: Oppstart med velferdsteknologi er forsinket. Målsetningen er å komme i gang i 2015, men dette har vært en mer tidkrevende og komplisert prosess enn forventet. Ansvar 275 Kirke og trossamfunn Prosjekt 0913 Tvedestrand kirke, tak sakristi og takrenner: Kirkevergen melder om at arbeidene er gjennomført. Prosjekt 0914 Holt og Dypvåg kirker, overrislingsanlegg: Kirkevergen har startet arbeidet overfor rådgivningsfirmaer på området, samt Riksantikvaren. Det forventes brukt kroner i dette forprosjektet. Prosjekt 0916 Holt kirkegård, nytt verksted mv.: Kirkevergen har startet planleggingen av dette bygget i samarbeid med fylkeskommunen. Omkostningene for planleggingsarbeidet er ikke kjent enda, det er heller ikke selve byggekostnaden. Ansvar 283 Byløft Prosjekt 0164 Byløft 2014: Ubrukte midler på kroner er i kommunestyresak antydet som bidrag i finansieringen av åpningen av Møllebekken. Kommunestyret må ta stilling til dette når forprosjektet legges frem. -56-

57 Prosjekt 0169 Byløft/Rådhuset (forprosjekt): I sak 142/14 ble det vedtatt å bestille skisseprosjekt hos arkitektgruppen. Forslagene er levert og kostnadene i prosjektet ble på kroner. Prosjekt 0171 Byløft/Møllebekken (forprosjekt): I sak 113/2015 ble det vedtatt at inntil kan benyttes til forprosjekt for åpning av Møllebekken. Dette gjennomføres inneværende år. Ansvar 290 Frie disponible inntekter, finans og avsetninger Prosjekt 0966 KLP egenkapitalinnskudd: I budsjettet er det avsatt kroner, mens fakturaen lød på kroner. Det er med andre ord en innsparing på kroner. Prosjekt 0983 SørDans AS, ansvarlig lån: Utlånet er gjennomført som budsjettert. Prosjekt 0984 Temark IKS, innskuddskapital: Vedtatt innskuddskapital på kroner er betalt. DEL 3: FINANSFORVALTNING Finansforvaltning Nedenfor følger rapportering på området i tråd med kommunens finansreglement. Innskudd/plasseringer % Mill. % Mill. % Mill. % NOK NOK NOK Mill. NOK Innskudd hos hovedbankforbindelse Sparebanken Sør 25,4 100,0 57,5 100,0 51,1 100,0 Innskudd i andre banker 0,00 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Sum 25,4 100,0 57,5 100,0 51,1 100,0 Gj.sn. sum ved utgangen av hver måned, pr. 47, , , Avkastning siden (% regnet av --- 2, , ,6 --- gj.sn. over) Til sammenligning: 3 mnd. NIBOR --- 1, , ,4 --- Bekreftelse på enkelteksponering <3 % av OK OK OK forvaltningskapital Spesifisering av evt. tidsinnskudd og/eller rentebindinger: - ingen Innskuddsbeløpene i tabellen over angir den samlede bankbeholdning kommunen har. Deler av dette er bundet opp i skattetrekkskonto og en egen konto knyttet til utbetaling av formidlingslån. Innestående på disse konti varierer gjennom året. Beholdningen ved utgangen av både 1. og 2. tertial 2015 var høy, det skyldes blant annet at en i mars og april tok opp årets formidlingslån på kroner og årets opprinnelig vedtatte investeringslån på kroner. Avkastningen på kommunens innskuddskonti var bedre i 2014 enn hittil i år. Dette skyldes at rentenivået er noe lavere enn i fjor. Innestående på kommunens konti var svært lavt deler av 1. tertial, helt nede i et par millioner kroner. Av tabellen over fremgår det at gjennomsnittet av innestående er 43,1 mill. kroner når en regner den siste dagen i hver måned. Det forventes at -57-

58 dette vil reduseres i siste tertial, da en vil ha store utbetalinger til reguleringspremie (pensjon) og utbetalinger i investeringsprosjekter. I desember 2014 vedtok kommunestyret å søke banken om trekkrettigheter (kassakreditt) på 30 mill. kroner. Søknaden ble innvilget, og avtalen trådte i kraft i månedsskiftet januar/februar. Trekkrettigheten ble benyttet med et mindre beløp et par dager i mars. På kommunens konsernkonto er rentebetingelsene NIBOR pluss 70 rentepunkter. Pr er dette 1,9 %. Utenom konsernkontoen har kommunen en særvilkårskonto som samme dato har rentebetingelser på 1,4 %. Det er ikke noen midler på denne kontoen, siden rentebetingelsene er bedre på konsernkontoen. Det er ingen bindinger knyttet til særvilkårskontoen. Gjennom året varierer likviditeten relativt mye, da utbetalinger og innbetalinger kommer ujevnt. Det er dermed behov for en driftskonto som tidvis har relativt store innestående beløp. Krav til avkastning på kommunens innskudd må derfor være begrenset. Dersom en hadde hatt kapasitet til å følge likviditeten gjennom året nøyere, hadde det nok vært mulig å gjennomføre kortsiktige plasseringer som kunne ha gitt noe mer avkastning. En slik finansforvaltning er ressurskrevende. Rådmannen ser ikke at det har skjedd vesentlige endringer i markedet som påvirker kommunens risikoeksponering. Forvaltningen av driftslikvidene er også innenfor rammene i finansreglementet. Ved utgangen av 2014 hadde kommunen 15,4 mill. kroner i ubrukte lånemidler, 17,4 mill. kroner i bundne fond (drift og investering) og 1,8 mill. kroner i disposisjonsfond (drift og investering). Totalt blir dette 34,6 mill. kroner. Slike ubrukte midler bidrar til å styrke likviditeten til kommunen. Fondsmidlene forventes å bli redusert i løpet av Opprinnelig prognose fra KLP tilsa at en skulle betale mer i pensjonspremie gjennom året enn det en utgiftsfører. Revidert prognose av september 2015 tyder på det motsatte. Det må likevel nevnes at kommunen har et akkumulert premieavvik pr på 38,1 mill. kroner. Dette betyr at kommunen har betalt mer i pensjon til KLP og Statens pensjonskasse enn det som er utgiftsført i driftsregnskapet. Differansen skal utgiftsføres i driftsregnskapet i løpet av de nærmeste årene (årlig premieavvik fordeles på 15 år/10 år). Det må også nevnes at kommunen ved utgangen av 2014 har et akkumulert merforbruk i driftsregnskapet på nær 2,2 mill. kroner. Merforbruket må dekkes inn i 2015 og Tvedestrand kommune har for tiden ikke langsiktige finansielle aktiva. Gjeldsporteføljen Mill. NOK % Mill. NOK % Mill. NOK % Mill. NOK % Lån med p.t.-rente 126,5 39,8 131,6 38,4 130,7 38,6 Lån med NIBOR-basert rente Lån med fastrente 191,1 60,2 210,7 61,6 207,5 61,4 Finansiell leasing Samlet langsiktig gjeld 317,5 100,0 342,3 100,0 338,1 100,0 Vektet p.t.-rente, Kommunalbanken --- 2, , , Vektet p.t.-rente, KLP/Kommunekreditt --- 2, , , Vektet rente, Husbanken --- 2, , , Største løpende enkeltlån 48,6 51,5 51,5 Antall løpende enkeltlån

59 Spesifikasjon av lån med fastrente Lånenr. Långiver Mill. NOK Rente (%) Bindingstid i år Utløp av binding Kommunalbanken 6,6 4, Kommunalbanken 13,7 4, Kommunalbanken 15,9 3, Kommunalbanken 18,7 2, Kommunalbanken 42,4 2, Kommunalbanken 29,1 2, Kommunalbanken 24,1 2, KLP Kommunekreditt 11,6 2, KLP Kommunekreditt 24,3 2, KLP Kommunekreditt 21,2 1, Sum 207,5 Medio september er p.t.-renten 1,75 % i Kommunalbanken, 2,3 % i KLP Kommunekreditt og 2,08 % i Husbanken. Pr er fordelingen av låneporteføljen på de tre bankene slik: Husbanken 22,0 %, Kommunalbanken 59,7 %, KLP/Kommunekreditt 18,4 %. Av tabellen over fremgår det at det er god spredning på forfallstidspunktene for lån med fastrente. Gjeldende finansreglement angir maksimal rentebindingstid til fem år. Før dette reglementet ble vedtatt er det for to av lånene avtalt rentebindingstid ut over dette. Rådmannen ser likevel ingen grunn til å gjøre noe med det. Andelen lån med fastrente er økt siden nyttår, men er om lag som ved utgangen av 1. tertial. Økningen i år skyldes at årets investeringslån ble tatt opp i KLP Kommunekreditt med fastrente på 1,77 % og med binding i fem år. Alle lånene med rentebinding i Kommunalbanken og KLP Kommunekreditt har en rentesats som er høyere enn p.t.-renten i Kommunalbanken. Avgjørelsene om fastrente tas med den hensikt å sikre kommunens utgiftsside fremover. De siste årene har det vært store endringer i rentemarkedet, dette må tas med i vurderingene av om binding av renten var fornuftig eller ei. Finansreglementet angir at minimum 30 % og maksimum 70 % av lånene skal ha fastrente. Fordelingen på kommunens løpende lån er innenfor disse bestemmelsene. I gjeldende økonomiplan er det forutsatt at en skal betale minimumsavdrag på kommunens investeringslån. Det har skapt en del tekniske utfordringer med tanke på avtalte nedbetalingsplaner. Siden slutten av 2014 har en derfor tatt i bruk bulletlån, noe som innebærer at hele lånesummen innfris i sin helhet ved endelig forfall. Renter betales løpende. Før endelig forfall kan kommunen velge å nedbetale deler av eller hele lånet. Dette gjør at det blir enklere å tilpasse nedbetalingen til det beløp kommunestyret vedtar, og det som følger av regnskapsforskriftenes bestemmelser om minimumsavdrag. De tre låneinstitusjonene kommunen benytter er solide selskaper. Det bør derfor ikke være noen risiko knyttet til fremtidig finansieringsbehov. Rådmannen anser at det ikke har skjedd noen endring i kommunens risikoeksponering på området siste tertial. Ut over de omtalte avvikene på rentebindingstid er det ikke registrert avvik mellom faktisk forvaltning og risikorammene i finansreglementet. -59-

60 Tvedestrand kommune Saksframlegg Arkivsak: 2012/ Arkiv: L04 Saksbeh: Anette Pedersen Dato: Utv.saksnr Utvalg Møtedato 62/15 Formannskap ( ) /15 Kommunestyret ( ) Rådhuset. Grunnlag for videre prosjektering Rådmannens forslag til vedtak Rådmannen anbefaler at følgende hovedgrep velges som grunnlag for videre prosjektering av rådhusprosjektet: Løse oppgaven og tillate mindre utvidelse, som kontrasterer med eksisterende byggestil. Saksprotokoll i Formannskap Behandling Rådmannen framla et endret forslag som følger: Tvedestrand kommunestyre legger til grunn følgende hovedgrep for den videre prosjekteringen av rådhusprosjektet: Løse oppgaven og tillate mindre utvidelse, som kontrasterer med eksisterende byggestil. Tidspunktet for eventuell gjennomføring av prosjektet og fastsettelse av kostnadsramme avklares nærmere i budsjett for 2016 og økonomiplan for Tine Goderstad Sunne (H) fremmet følgende forslag: Planene for oppgradering av rådhuset utsettes. Carl Bertelsen (H) fremmet alternativ a. Løse oppgaven uten utvidelse av eksisterende areal. Atle Goutbeek Goderstad Sunnes forslag: Votering: Carl Bertelsens forslag: Rådmannens forslag: 3 mot 6 stemmer og falt 4 stemmer 5 stemmer og tilrådd -60-

61 Innstilling Tvedestrand kommunestyre legger til grunn følgende hovedgrep for den videre prosjekteringen av rådhusprosjektet: Løse oppgaven og tillate mindre utvidelse, som kontrasterer med eksisterende byggestil. Tidspunktet for eventuell gjennomføring av prosjektet og fastsettelse av kostnadsramme avklares nærmere i budsjett for 2016 og økonomiplan for Bakgrunn for saken På bakgrunn av vedtak i sak 142/14 (Fremtidig bruk av rådhuset) ble det satt i gang en prosess for å utrede mulighetene for fremtidig bruk av rådhuset. Det ble nedsatt en administrativ arbeidsgruppe som gikk i dialog med arkitektgruppen knyttet til Byløft. Avtalen om levering av tre ulike skisseforslag ble diskutert i styringsgruppen for Byløft og avtalen ble inngått mellom Tvedestrand kommune og arkitektene Jan-Erik Stokkebokjær, Tom Wike og Atle Goutbeek. De tre forslagene hadde følgende omfang: A. Løse oppgaven uten utvidelse av eksisterende areal. B. Løse oppgaven og tillate mindre utvidelse, som harmonerer med eksisterende byggestil. C. Løse oppgaven og tillate mindre utvidelse, som kontrasterer med eksisterende byggestil Skisseforslagene ble levert kommunene og presentert i eget møte for styringsgruppen for Byløft Videre ble forslagene presentert i et åpent møte på rådhuset Frem til var presentasjonene tilgjengelige både på kommunens hjemmeside, Byløfts facebookside og i en fysisk papirutgave på Tvedestrand bibliotek. Det kom inn skriftlige innspill fra Tvedestrand Kulturforening, Tvedestrand Musikkorps og Kulturklubben. Videre har arbeidsgruppen hatt møter med regionale kulturvernmyndigheter og deltatt på styringsgruppens møte På dette møtet var fremtidig bruk av rådhuset eneste sak. Skisseforslagene innehar ulike konsepter og hovedgrep som krever at det nå foretas et valg for å kunne fortsette prosessen. De ulike skisser har kostnadsrammer på henholdsvis 10,3 mill. 13,4 mill. og 18,4 mill. Kalkulasjonene omfatter alt bygningsmessig arbeid, ventilasjon, vvs-opplegg, tåkesprinkling, elektrisk anlegg og materiell til de faste installasjoner slik at bygget er oppdatert til dagens standard. Kostnader i tilknytning til løse installasjoner som møbler, gardiner, lys og varme er ikke medtatt. Tilstandsanalyse for krypekjeller med tilhørende fuktproblematikk er heller ikke medtatt i kostnadsoverslaget. På bakgrunn av en samlet vurdering anbefaler styringsgruppen for Byløft at det velges en av følgende to skisseforslag for videre bearbeiding og prosjektering: - Løse oppgaven og tillate mindre utvidelse, som kontrasterer med eksisterende byggestil Alternativt: -61-

62 - Løse oppgaven uten utvidelse av eksisterende areal. Problemstilling Hvilket forslag skal legges til grunn for videre prosjektering av rådhuset? Faglige merknader/historikk Arbeidsgruppen har gjort en vurdering av de enkelte forslagene. Vurderingen har blitt forelagt styringsgruppen for Byløft, administrativ ledelse, kulturvernmyndigheter og diskutert grundig i de ulike fora. Nedenfor følger en oppsummerende kommentar fra arbeidsgruppen til de enkelte løsningsforslagene samt en anbefaling for videre valg av hovedgrep. Den samlede vurderingen av skisseforslagene er vedlagt saken, som eget dokument. A. Løse oppgaven uten utvidelse av eksisterende areal. Atle Goutbeek Flytting av hovedinngangen er en uhensiktsmessig løsning og noe arbeidsgruppen fraråder. Løsningen innebærer å endre på den historiske hovedfasaden som vil svekke Jakob Aals plass som byrom og funksjon som torg og apellplass. Planløsningen i 1. etg. er en middels god løsning med sine klare svakheter: Forholdsvis mye areal går med til gang og vestibyle. Det er et dyrt grep og flytte våtromsonen og erstatte det med kun gang. Vi savner løsninger som gir flerbruk av 1.etg. Denne løsningen gir begrenset bruk og vil da ikke være tro mot hva huset skal være i fremtiden som flerbrukshus. Rommene er få og like i størrelsen. Der er f.eks. ikke vist hvordan en enkel kafedrift kan løses. Det er heller ikke vist en forbindelse/utgang mot Lindvika. I 2.etg er tilgjengeligheten noe vanskelig, særlig i de situasjoner som amfiet er slått opp. Adkomsten inn til store-sal kan oppleves som trang både for rullestolbrukere og øvrig publikum. Også i en rømningssituasjon kan dette være problematisk. Ellers kan 2. etg. sies å være fleksibel til flerbruk. B. Løse oppgaven og tillate mindre utvidelse, som harmonerer med eksisterende byggestil. Jan-Erik Stokkebokjær Samspill mellom tiltak og omkringliggende byrom er i dette forslaget uhensiktsmessig løst. Tilbygget med trapp og rampeløsninger vil komme i direkte konflikt med en mulig åpning av Møllebekken. Dette vil ødelegge Jakob Aalls plass som byrom. Forslaget skårer imidlertid på at det skapes en forbindelse mellom hovedinngang og Lindvika på motsatt side. Løsningen preges av en noe uoversiktlig plan hvor forholdsvis mye areal går til restaurantfunksjon, gang og foaje. Planløsning gir lite rom for senere bruksendring og nye behov. Tilgjengelighet og fleksibilitet i 2.etg er god. -62-

63 C. Løse oppgaven og tillate mindre utvidelse, som kontrasterer med eksisterende byggestil. Tom Wike Samspill mellom tiltak og omkringliggende byrom er løst på en god måte. Arbeidsgruppen synes det er positivt at den klassiske hovedfasaden bevares. Tiltaket gir plass til en eventuell åpning av Møllebekken. Jakob Aals plass bevares og forsterkes som byrom. Arbeidsgruppen synes forbindelsen til Lindvika er god. Det er viktig at denne siden og aktiveres. Planløsningen er meget god med en klar funksjonsdeling. Den er ryddig og oversiktlig og lett å orientere seg i. Tilgjengeligheten er god. Videre er rommene varierte i størrelse og form. Løsningen er arealeffektiv og legger opp til stor grad av flerbruk. Våtrommene er på samme sted i dag. 2.etg gir god fleksibiltet og tilgjenglighet Besvarelsen har god arkitektonisk kvalitet og gir det lille ekstra som er med på å gjøre et bygg/ et sted til en attraksjon. Arbeidsgruppen mener at medieveggen kan fjernes for å få ned investeringsskostnadene og at rømningstrapp kan løses innenfor byggets eksisterende vegger. Det arkitektoniske hoved grepet vil ikke ødelegges. Tom Wike er informert om dette. Videre bør en se på størrelse/kompleksitet av tilbygget. Her kan en og spare i kostnader, men likevel beholde den arkitektoniske kvaliteten. Arbeidsgruppens anbefaling Alle tre forslagene er forskjellige konsepter, hvorav ingen er ferdige prosjekter. På grunnlag av følgende momenter tilrås det at man går videre med besvarelse C. Løsningen gir: - Den klart beste arkitektoniske løsningen - god fleksibel planløsningen - best tilgjengelighet (universell utforming) - et prosjekt hvor flere tiltak kan redusere totalkostnadene - et rimelig kulturbygg med det lille ekstra, som Tvedestrand kan være stolt av. Videre anbefalinger: - Aust-Agder fylkeskommune ved Kulturminnevernseksjonen og Planavdelingen anbefaler at det jobbes videre med løsning C. - Kulturforeningen vurderer løsning C som det beste av forslagene, og anbefaler at man går videre med denne. - Tvedestrand Musikkorps har i uttalelsen sin ikke prioritert mellom forslagene, men peker på viktigheten av god plass, god akustikk og rimelig leie. - Kulturklubben foreslår å trekke ut de gode elementene i hvert forslag og kombinere disse til det beste for et fremtidig kulturhus for Tvedestrand. Etter arbeidsgruppens vurdering bør forslaget videreutvikles på disse punktene: 1. Rømningsvei kan løses innenfor byggets eksisterende vegger. 2. Man tar vekk medievegg og den originale gavlveggen forblir slik som i dag. 3. Man bearbeider trappebygget (mot Lindvika), med det mål å redusere på totalkostnadene og fremdeles ha et tilbygg med stor arkitektonisk kvalitet. 4. Tekniske løsninger som er gjennomførbare. (Tek-10/ Tek-15 må avklares i en tidlig fase) 5. Romprogrammering og særlig fagtemaet akustikk må avklares i en tidlig prosjekteringsfase. -63-

64 Tidligere vedtak PS142/14: 1. Forprosjektet skal på bakgrunn av vedlagte notat datert skissere løsninger for fremtidig bruk av rådhuset. 2. Det bevilges inntil kr ,- til forprosjektet. Prosjektet finansieres gjennom avsatte og ikke disponerte investeringsmidler til Byløft i Gjeldende budsjettforutsetninger Det er ikke avsatt midler til videre prosjektering eller gjennomføring av prosjektet i eksisterende økonomiplan. Alternative løsninger og konsekvenser Rådhuset oppgraderes ut fra en av de andre innkomne forslag, hvorved kostnadene reduseres. Alternativ utsettes oppgraderingen grunnet den økonomiske situasjonen i Tvedestrand kommune. Konklusjon Rådmannen anbefaler at oppgaven løses ved å tillate mindre utvidelse, som kontrasterer med eksisterende byggestil, som foreslått i C: KULTURHUSET RÅDHUSET AALS BOD ØKAW AS v/ Tom Wike. Tvedestrand, Rådmannen Vedlegg 1 Samlet vurdering. -64-

65 Tvedestrand kommune Rådmannen Notat Vår ref Deres ref: Saksbehandler Dato 2012/ /L04 Anette Pedersen, Samlet vurdering. Byløft Delprosjekt F: Rådhus Skisseprosjekt - Oppgradering av Rådhuset. 3 ulike presentasjoner. Den nedsatte arbeidsgruppe fra administrasjonen har foretatt en vurdering av de tre forslag til opprusting av Rådhuset. Følgende vilkår ligger til grunn for vurderingene: Gode arkitektoniske løsninger Arkitektonisk samspill mellom tiltak og omkringliggende byrom. God funksjonalitet for brukere/ besøkende Fleksibilitet i forhold til fremtidig bruksendringer og nye behov Drift og vedlikehold Realiserbart innenfor tekniske og økonomiske rammevilkår Arealeffektive løsninger God tilgjengelighet Arbeidsgruppen har videre hatt møte med fylkeskommune med gjennomgang av forslagene i forhold til bl.a. eksisterende verneplan. Etter arkitektenes presentasjon av forslagene har det kommet inn tre innspill fra foreninger, og disse tilbakemeldinger inngår også i grunnlagsmaterialet for vurderingen. Arbeidsgruppen har presentert vurderingen sin for styringsgruppen for Byløft Styringsgruppen har gjort en anbefaling av hvordan dette prosjektet skal tas videre. -65-

66 Side 2 av 2 Besvarelse A. Atle Goutbeek Hovedgrep - Løser alle funksjoner innenfor byggets eksisterende vegger. - Eneste inngrep i fasaden er at forslaget legger opp til flytting av hovedinngang med tilhørende trapp og rampe samt påkobling av bru (over Møllebekken) til ny terrasse fra sørgavlen. - Flytting av hovedinngang bryter byggets symmetri i fasaden. Planløsning - Våtrom og kjøkken sentraliseres i byggets 1.etg. - Forholdsvis stor vestibyle/gang med tilgang til heis og trapp. - To hovedrom i 1.etg: Bryllups-sal og Lillesal. - Dagens trapp til 2.etasje bygges om, med ny retning - 2.etg.: Romslig foaje/forrom i søndre gavl, Stor-sal med fleksiamfi, artist/rømning/lager v/nordre gavl. - Åpen trapperomsløsning er lite forenlig med brannforskrift. - Heis over Møllebekken er problematisk - Planløsningen har ikke adkomst mot indre havn. - Ikke toalett i 2. etasje - God 3D-illustrasjon Tilgjengelighet - I 1.etg er tilgjengeligheten tilfredsstillende. - I 2.etg er tilgjengeligheten noe vanskelig, særlig i de situasjoner at amfiet er slått opp. Adkomsten inn til store-sal kan oppleves som trang både for rullestolbrukere og øvrig publikum. Også i en rømningssituasjon kan dette være problematisk. Funksjonalitet/arealbruk - Forholdsvis mye areal går til fordelingsareal (gang og vestibyle) - Planløsningen vanskeliggjør flere funksjoner samtidig eks kafedrift. -66-

67 Side 3 av 3 Fleksibilitet i forhold til fremtidig bruksendringer og nye behov - De to store rommene i 1.etg gir mulighet for fleksible løsninger, selv om ikke besvarelsen har vist dette. Det kunne med fordel vært vist hvordan en mulig cafedrift kan kombineres med andre funksjoner. Avstanden fra kjøkken til utgang terrasse gir her noen begrensninger. - 2.etg gir god fleksibilitet i storsal. Samspill mellom tiltak og omkringliggende byrom. - Møllebekken åpnes og tilpasses tiltaket på en god måte. - Uteservering/terrasse ut fra Rådhuset er et godt grep. - Vi savner en forbindelse til uterommet på baksiden av rådhuset, ut mot indre havn. Dette området fortjener en oppgradering og må sees i sammenheng med tiltak i Rådhuset. - Flytting av inngangspartiet gjør at Jacob Aalls plass svekkes som appellplass. Kostnadsberegning jf. vedlegg Arbeidsgruppens vurdering Flytting av hovedinngangen er en uhensiktsmessig løsning og noe arbeidsgruppen fraråder. Løsningen innebærer å endre på den historiske hovedfasaden som vil svekke Jakob Aals plass som byrom og funksjon som torg og apellplass. Planløsningen i 1. etg. er en middels god løsning med sine klare svakheter: Forholdsvis mye areal går med til gang og vestibyle. Det er et dyrt grep og flytte våtromsonen og erstatte det med kun gang. Vi savner løsninger som gir flerbruk av 1.etg. Denne løsningen gir begrenset bruk og vil da ikke være tro mot hva huset skal være i fremtiden som flerbrukshus. Rommene er få og like i størrelsen. Der er f.eks. ikke vist hvordan en enkel kafedrift kan løses. Det er heller ikke vist en forbindelse/utgang mot Lindvika. I 2.etg er tilgjengeligheten noe vanskelig, særlig i de situasjoner som amfiet er slått opp. Adkomsten inn til store-sal kan oppleves som trang både for rullestolbrukere og øvrig publikum. Også i en rømningssituasjon kan dette være problematisk. Ellers kan 2. etg. sies å være fleksibel til flerbruk. - Kr ,- -67-

68 Side 4 av 4 Besvarelse B. Arkitekt Stokkebokjær AS Hovedgrep - Heis og trappefunksjon legges i eget tilbygg midt på byggets hovedfasade. - Utgang mot Lindvika - Tilbygget skal ikke bryte med eksisterende arkitektur. Planløsning - Dagens toalettløsning beholdes. - Nytt toalett for restaurantpersonale. - Foaje midt i bygget med tilstøtende rom på hver side. - Lillesal, Lille bitte sal og restaurant i søndre del med utgang til terrasse. - Kjøkken i tilknytting til restaurant. - Dagens trapp til 2.etasje bygges om, med ny retning - Det er forholdsvis mange små rom, med lite fleksibilitet. - God adkomst til 2. etasje. - Balkong i 2. etasje. - Stor-sal med fleksiamfi, artist/rømning/ - Eget toalett i 2. etasje. - Mangler lagerrom i 2. etasje Tilgjengelighet - Tilgjengeligheten i begge etasjer er tilfredsstillende. - Planløsningen er noe uoversiktlig. Funksjonalitet/arealbruk - Forholdsvis mye areal går til restaurantfunksjon. - Gang/Foaje opptar mye areal i 1. etasje -68-

69 Side 5 av 5 Fleksibilitet i forhold til fremtidig bruksendringer og nye behov - Planløsningen gir lite rom for senere bruksendring og nye behov. - 2.etg gir god fleksibilitet i forbindelse med adkomst og i stor sal. Samspill mellom tiltak og omkringliggende byrom. - Forslaget viser ikke åpning av Møllebekken. - Forslaget legger opp til stor bruk av rampe og trapper. - Forslaget viser uteservering/terrasse der Typhonen står i dag. - Vi savner en vurdering av hvordan tilbygget påvirker Jacob Aalls plass. Kostnadsberegning jf. vedlegg Arbeidsgruppens vurdering Samspill mellom tiltak og omkringliggende byrom er i dette forslaget uhensiktsmessig løst. Tilbygget med trapp og rampeløsninger vil komme i direkte konflikt med en mulig åpning av Møllebekken. Dette vil ødelegge Jakob Aalls plass som byrom. Forslaget skårer imidlertid på at det skapes en forbindelse mellom hovedinngang og Lindvika på motsatt side. Løsningen preges av en noe uoversiktlig plan hvor forholdsvis mye areal går til restaurantfunksjon, gang og foaje. Planløsning gir lite rom for senere bruksendring og nye behov. Tilgjengelighet og fleksibilitet i 2.etg er god. - Kr ,- -69-

70 Side 6 av 6 Besvarelse C. Tom Wike Hovedgrep - Ved arkitektoniske grep beholdes eksisterende vegger/ fasader. - Tilfører tilbygg med heis og trappefunksjon i fasaden mot Lindvika. - Tilfører medievegg med rømningsvei ved nordveggen. - Nye tiltak gir kontrast til eksisterende bygg. Planløsning - Alle servicefunksjoner plasseres langs vestveggen. - Dagens toalettløsning beholdes. - Kjøkkensone i tilknytting til Kafe/restaurant med uteservering. - Planløsningen gir god forbindelse til Lindvika. - Stor-sal med fleksiamfi. - Gode rom for lager, anretning og backstage i 2. etasje. - Ikke toalett i 2. etasje - I både 1. og 2. etasje gir planløsningen stor grad av fleksibilitet. Tilgjengelighet - Tilgjengeligheten i begge etasjer er tilfredsstillende. - Planløsningen er ryddig og oversiktlig. Funksjonalitet/arealbruk - Klar funksjonsdeling - Forslaget har arealeffektive løsninger. Fleksibilitet i forhold til fremtidig bruksendringer og nye behov - Planløsningen gir rom for senere bruksendring og nye behov. - 2.etg gir god fleksibilitet. -70-

71 Side 7 av 7 Samspill mellom tiltak og omkringliggende byrom. - Møllebekken åpnes og tilpasses tiltaket på en god måte. - Uteservering/terrasse ut fra Rådhuset er et godt grep. - Forslaget bevarer eksisterende hovedinngang, men snur rampen og utvider trappen. - Tiltaket styrker og bevarer byrommets (Jacob Aalls plass) funksjon som torg og appellplass. - Tilbygget mot Lindvika er med til å aktivere denne siden av rådhuset. - Vi vurderer at tilbygget er for dominerende i sin nåværende størrelse og form. - Vi vurderer at medieveggen blir et fremmedelement i dette prosjektet og funksjonen; rømningsvei kan løses innenfor eksisterende vegger. Kostnadsberegning jf. vedlegg Arbeidsgruppen vurdering Samspill mellom tiltak og omkringliggende byrom er løst på en god måte. Arbeidsgruppen synes det er positivt at den klassiske hovedfasaden bevares. Tiltaket gir plass til en eventuell åpning av Møllebekken. Jakob Aals plass bevares og forsterkes som byrom. Arbeidsgruppen synes forbindelsen til Lindvika er god. Det er viktig at denne siden og aktiveres. Planløsningen er meget god med en klar funksjonsdeling. Den er ryddig og oversiktlig og lett å orientere seg i. Tilgjengeligheten er god. Videre er rommene varierte i størrelse og form. Løsningen er arealeffektiv og legger opp til stor grad av flerbruk. Våtrommene er på samme sted i dag. 2.etg gir god fleksibiltet og tilgjenglighet Besvarelsen har god arkitektonisk kvalitet og gir det lille ekstra som er med på å gjøre et bygg/ et sted til en attraksjon. Arbeidsgruppen mener at mediaveggen kan fjernes for å få ned investeringsskostnadene og at rømningtrapp kan løses innenfor byggets eksisterende vegger. Det arkitektoniske hoved grepet vil ikke ødelegges. Tom Wike er informert om dette. Videre bør en se på størrelse/kompleksitet av tilbygget. Her kan en og spare i kostnader, men likevel beholde den arkitektoniske kvaliteten. - Kr ,- -71-

72 Side 8 av 8 Samlet vurdering (arbeidsgruppen): Alle tre forslagene er forskjellige konsepter, hvorav ingen er ferdige prosjekter. På grunnlag av følgende momenter tilrås det at man går videre med besvarelse C Løsningen gir: - Den klart beste arkitektoniske løsningen - god fleksibel planløsningen - best tilgjengelighet (universell utforming) - et prosjekt hvor flere tiltak kan redusere totalkostnadene - et rimelig kulturbygg med det lille ekstra, som Tvedestrand kan være stolt av. Videre anbefalinger: - Aust-Agder fylkeskommune ved Kulturminnevernseksjonen og Planavdelingen anbefaler at det jobbes videre med løsning C. - Kulturforeningen vurderer løsning C som det beste av forslagene, og anbefaler at man går videre med dette. - Tvedestrand Musikkorps har i uttalelsen sin ikke prioritert mellom forslagene, men peker på viktigheten av god plass, god akustikk og rimelig leie. - Kulturklubben foreslår å trekke ut de gode elementer i hvert forslag og kombinere disse til det beste for et fremtidig kulturhus for Tvedestrand. Etter arbeidsgruppas vurdering bør forslaget videreutvikles på disse punktene: 1. Rømningsvei kan løses innenfor byggets eksisterende vegger. 2. Man tar vekk medievegg og den originale gavlveggen forblir slik som i dag. 3. Man bearbeider trappebygget (mot Lindvika), med det mål å redusere på totalkostnadene og fremdeles ha et tilbygg med stor arkitektonisk kvalitet. 4. Tekniske løsninger som er gjennomførbare. (Tek-10/ Tek-15 må avklares i en tidlig fase) 5. Romprogrammering og fagtemaet akustikk må avklares i en tidlig prosjekteringsfase. -72-

73 Tvedestrand kommune Saksframlegg Arkivsak: 2012/ Arkiv: 216 Saksbeh: Øyvind Johannesen Dato: Utv.saksnr Utvalg Møtedato 64/15 Formannskap ( ) /15 Kommunestyret ( ) Endret selskapsavtale for Arendal revisjonsdistrikt IKS - Utvidelse av selskapet Rådmannens forslag til vedtak Tvedestrand kommunestyre godkjenner den endrede selskapsavtalen for Arendal Revisjonsdistrikt IKS, fremtidig Aust-Agder Revisjon IKS, gjeldende fra og med Saksprotokoll i Formannskap ( ) Behandling Rådmannens forslag enstemmig tilrådd. Innstilling Tvedestrand kommunestyre godkjenner den endrede selskapsavtalen for Arendal Revisjonsdistrikt IKS, fremtidig Aust-Agder Revisjon IKS, gjeldende fra og med Bakgrunn for saken Etter en utredningsprosess besluttet representantskapet i Arendal Revisjonsdistrikt IKS, i møte den , som sak bnr, 09/2015, å utvide selskapet med Aust-Agder fylkeskommune som medeiere. Selskapet endrer navn til Aust-Agder Revisjon IKS etter utvidelsen. Problemstilling Kan kommunestyre godkjenne ny selskapsavtale for Arendal Revisjonsdistrikt IKS, fremtidig Aust-Agder Revisjon IKS, som følge av at selskapet utvides med Aust-Agder fylkeskommune som ny medeier fra ? -73-

74 Faglige merknader/historikk Representantskapet mener at denne utvidelsen vil kunne gi både økonomiske og kompetansemessige gevinster for selskapet i fremtiden. Som en konsekvens av denne utvidelsen er det gjort nødvendige endringer i selskapsavtalen. IKS loven og eksisterende selskapsavtale 17 krever tilslutning fra eierne, d.v.s. de respektive kommunestyrene/bystyrene ved endringer. Den endrede selskapsavtalen for Arendal Revisjonsdistrikt IKS, som blant annet innebærer en navnendring til Aust-Agder Revisjon IKS, blir med dette lagt frem for kommunestyret for godkjenning. En mer detaljert beskrivelse av endringene i selskapsavtalen, samt vedtakene i de selskapets besluttende organer følger saken vedlagt. Fylkeskommunens beslutningsorganer har allerede gitt sin positive tilslutning til å gå inn på eiersiden i selskapet, og har dermed besluttet å velge selskapet sin revisor fra Fylkestinget har også godkjent den endrede selskapsavtalen. Gjeldende budsjettforutsetninger Utvidelsen med fylkeskommunen på eiersiden gir ikke noen vesentlige økonomiske endringer for kommunene som er medeier i selskapet. Alternative løsninger og konsekvenser Alle de andre medeierne i selskapet (kommunene) har gitt sin tilslutning til ny selskapsavtale som medfører at Aust-Agder fylkeskommune også går inn i selskapet. Konklusjon Rådmannen anbefaler at ny selskapsavtale for Arendal Revisjonsdistrikt IKS med inntreden av Aust-Agder fylkeskommune fra godkjennes for selskapet Aust-Agder Revisjon IKS. Tvedestrand, Rådmannen Vedlegg 1 Følgebrev vedrørende endret selskapsavtale for ARIKS 2 Vedlegg 1. Ny selskapsavtale 3 Vedlegg 2. Eksisterende selskapsavtale 4 Vedlegg 3. Vedtak rep.skap 5 Vedlegg 4. Vedtak fylkestinget -74-

75 UTVIDELSE AV SELSKAPET OG ENDRET SELSKAPSAVTALE FOR ARENDAL REVISJONSDISTRIKT IKS Representantskapet i Arendal Revisjonsdistrikt IKS besluttet enstemmig i møtet at selskapet, i henhold til selskapsavtalens 13, utvides med Aust-Agder fylkeskommune som ny eier. Som en naturlig konsekvens av denne beslutningen har også representantskapet enstemmig gått inn for å gjøre nødvendige endringer i den eksisterende selskapsavtalen til Arendal Revisjonsdistrikt IKS. Selskapsavtalens 17 sier at endringer i selskapsavtalen krever tilslutning av eierne gjennom beslutning i de respektive kommunestyrer/ bystyrer. Med det til grunn legges den nye selskapsavtalen blir frem for by- og kommunestyrene til behandling. En nærmere redegjørelse om bakgrunnen for beslutningen om utvidelse av selskapet og en nærmere forklaring på endringene i selskapsavtalen vil bli presentert i det følgende. Bakgrunn Høsten 2014 ble det igangsatt et arbeid for å se på muligheten for å samle de kommunale/fylkeskommunale revisjonsenhetene i Aust-Agder i ett felles selskap. Etter en utredningsprosess ble det fra styret og representantskapet i Arendal Revisjonsdistrikt IKS, og kontrollutvalget i Aust-Agder fylkeskommune besluttet at det skulle utarbeides et beslutningsgrunnlag med sikte på en sammenslåing av Arendal Revisjonsdistrikt IKS og Fylkesrevisjonen i Aust-Agder. For å utarbeide dette beslutningsgrunnlaget, og forslag til endret selskapsavtale, ble det etablert en styringsgruppe og arbeidsgruppe bestående av henholdsvis representanter fra eierne og administrasjonen. Styringsgruppen bestod av: o Maya Twedt Berli (leder av representantskapet i Arendal Revisjonsdistrikt IKS) o Bjørgulv Sverdrup Lund (fylkesordfører) o Dag Eide (leder av kontrollutvalget i Aust-Agder fylkeskommune) o Magne Nikolaisen (nestleder i styret i Arendal Revisjonsdistrikt IKS) Arbeidsgruppen bestod av o Kristian Fjellheim Bakke (Arendal Revisjonsdistrikt IKS) o Øistein Strømsland (Aust-Agder fylkesrevisjon) Styringsgruppen og arbeidsgruppen oversendte utredningsrapporten til behandling i de to enhetene i mai Styret og representantskapet i Arendal Revisjonsdistrikt besluttet i henhold til den forelagte utredningsrapporten å utvide selskapet med Aust-Agder fylkeskommune som ny medeier. Kontrollutvalget og fylkestinget i fylkeskommunen har vedtatt inntreden i selskapet (se vedlegg). Konsekvenser av utvidelsen Utvidelsen innebærer først og fremst at selskapet overtar fylkesrevisjonens ansatte og de oppdrag fylkesrevisjonen har ved overføringstidspunktet. Fylkeskommunens økonomiske tilskudd til selskapet tilsvarer 2015-budsjettet til fylkesrevisjonen, justert med tilsvarende lønns- og prisvekst som representantskapet gjennom økonomiplanen har lagt opp til for de øvrige eierne. Størrelsen på fylkeskommunens tilskudd har også blitt lagt til grunn for å beregne fylkekommunens eierandeler i -75-

76 selskapet. Dette er tilsvarende metode som har blitt lagt til grunn ved de tre foregående utvidelsene Arendal Revisjonsdistrikt IKS har vært gjennom de siste årene. I utredningsprosessen har det også blitt lagt til grunn at man etter en overgangsperiode på 2 år, skal innarbeide en metode, for å beregne kommunenes tilskudd, som i størst mulig grad reflekterer faktisk ressursuttak. Representantskapet er overbevist om at utvidelsen på sikt vil gi både økonomiske og kompetansemessige gevinster. Endringer i selskapsavtalen Som en konsekvens av utvidelsen av Arendal Revisjonsdistrikt IKS, med Aust-Agder fylkeskommune som ny medeier, foreligger det fire større endringer i selskapsavtalen: 1) 1 - Selskapets navn blir endret fra Arendal Revisjonsdistrikt IKS til Aust-Agder Revisjon IKS 2) 2 I henhold til størrelsen på det årlige driftstilskuddet ( ) får Aust-Agder fylkeskommune en eierandel i selskapet på 29,0 %. Eierandelene til de eksisterende eierne blir justert som en naturlig følge av dette. 5 Endres fra: Arendal kommune skal ha 3 representanter, Grimstad kommune 2, mens øvrige kommuner skal ha en representant hver, til sammen 13 representanter. Til Alle eierne skal være representert med ett medlem hver i representantskapet. Representantene skal ha antall stemmer lik sine tilhørende eierandeler. 5 Endres fra Det enkelte bystyre/ kommunestyre velger selv sine representanter. Det velges personlige varamedlemmer. Til at Ordførerne representerer eierne i representantskapet. I dette ligger ordfører eller den han bemyndiger til å møte i sitt sted. I tillegg blir det foreslått noen mindre justeringer av selskapsavtalen. Disse justeringene handler i stor grad om formalisering av etablerte praksiser i rollefordelingen mellom representantskapet, styret og daglig leder. Maya Twedt Berli Leder av representantskapet Arendal Revisjonsdistrikt IKS Vedlegg: 1. Ny selskapsavtale 2. Eksisterende selskapsavtale 3. Representantskapets vedtak 4. Fylkestingets vedtak 5. Vedtak i kontrollutvalget i fylkeskommunen -76-

77 -77-

78 -78-

79 -79-

80 -80-

81 -81-

82 -82-

83 -83-

84 -84-

85 -85-

86 -86-

87 -87-

88 -88-

89 -89-

90 -90-

91 Tvedestrand kommune Saksframlegg Arkivsak: 2014/ Arkiv: F40 Saksbeh: Linda Fedje Dato: Utv.saksnr Utvalg Møtedato 32/15 Livsløpskomite ( ) /15 Kommunestyret ( ) Barnehageplan Rådmannens forslag til vedtak Tvedestrand kommunestyre vedtar Barnehageplan , slik den foreligger i denne saken. Saksprotokoll i Livsløpskomite Behandling Kulepunkt 3 i konklusjonen i planen ble av komiteen foreslått endret til følgende setning: Utvidelse av antall barnehageplasser i Holt skolekrets innen barnehageåret 2016/2017 innenfor den totale vedtatte barnehagekapasiteten. Rådmannens forslag med endring i kulepunkt 3 i konklusjonen i planen ble enstemmig tilrådd. Innstilling Tvedestrand kommunestyre vedtar Barnehageplan , slik den foreligger i denne saken med endring i kulepunkt 3 i konklusjonen i planen. Utvidelse av antall barnehageplasser i Holt skolekrets innen barnehageåret 2016/2017 innenfor den totale vedtatte barnehagekapasiteten. Bakgrunn for saken Det ble utarbeidet en barnehageplan for perioden Med bakgrunn i endrede forutsetninger, er det ønskelig å rullere planen to år før tiden. Vedlagt følger forslag til barnehageplan, utarbeidet av administrasjonen. Den 16. juni 2015 vedtok kommunestyret å legge forslag til barnehageplan ut på høring. Høringen er blitt annonsert på kommunens -91-

92 hjemmeside og sendt til barnehagene i Tvedestrand kommune. Høringsfristen var 31. august Problemstilling Kan planen i sin vedlagte form vedtas? Faglige merknader/historikk Innspill til planutkastet Det er kommet fem høringsuttalelser til planutkastet. Disse ligger som vedlegg til saken. Innspillene er kort referert og kommentert i tabellen under. Avsender Innspill kort referert Rådmannens kommentar Samarbeidsutvalget i Skriverstua og Villa Utsikten barnehager SU har valgt å kommentere de seks kulepunktene i konklusjonen. Kulepunkt 1. Støtter forslaget om lokal bemanningsnorm. Krav til kvalitet og oppfølging av enkeltbarn krever fler ansatte enn dagens barnehager er bemannet for. I tillegg er de svært sårbare for sykdom med minimale vikarbudsjett. Kulepunkt 2. SU støtter forslaget om egnede kjøkken og eget kjøkkenpersonale i tillegg til det pedagogiske personalet. Kulepunkt 3. SU støtter forslaget om midlertidig utvidelse av Grotten barnehage. Det bør vurderes en permanent løsning for underdekningen i Holt skolekrets Kulepunkt 4. SU støtter ikke forslaget om å utvide Blåbærskogen Naturbarnehage AS. SU mener at utvidelse av barnehagedrift i Tvedestrand kommune bør skje i kommunal regi. De frykter at en utvidelse av Blåbærskogen vil gå på bekostning av allerede eksisterende barnehager. Kulepunkt 1. Rådmannens forslag støttes og kommenteres ikke ytterligere Kulepunkt 2. Rådmannens forslag støttes og kommenteres ikke ytterligere Kulepunkt 3. Det arbeides med å se på en løsning for utvidelse av kapasiteten ved Grotten barnehage fra barnehageåret 2016/2017 Kulepunkt 4. Rådmannen viser til kommunestyrevedtak der det skal vurderes eventuell utvidelse av Blåbærskogen Naturbarnehage AS i forbindelse med budsjett Dette må vurderes i forbindelse med kommende hovedopptak i barnehagene. Der vil vi se om det blir en vekst i innbyggertallet i denne aldersgruppen. -92-

93 Samarbeidsutvalget i Lyngbakken barnehage Kulepunkt 5. SU støtter forslaget med å erstatte Skriverstua og Villa Utsikten barnehager med nytt bygg ferdigstilt innen Det er ikke ønskelig at Bøklia barnehage også skal erstattes med dette nye bygget Kulepunkt 6. Su støtter forslaget om styrerassistent i de store barnehagene. Det må opprettes en lokal norm ved tildeling av denne ressursen. SU har valgt å kommentere de seks kulepunktene i konklusjonen. Kulepunkt 1. SU støtter forslaget om lokal bemanningsnorm. Den nåværende bemanningsnormen er ikke tilstrekkelig til å sikre ønsket kvalitet og oppfølging av enkeltbarn i barnehagens åpningstid. Kulepunkt 2. SU støtter forslaget om egnede kjøkken og eget kjøkkenpersonale i tillegg til det pedagogiske personalet. Kulepunkt 3. SU støtter forslaget om en midlertidig utvidelse av barnehageplasser i Holt skolekrets. Kulepunkt 4. SU støtter forslaget så lenge dette ikke går utover antall kommunale barnehageplasser. Kulepunkt 5. Rådmannen ser at det kan være behov for å beholde Bøklia barnehage da området på Bergsmyr er under utvikling. Dette må vurderes i forbindelse med kommende hovedopptak i barnehagene. Der vil vi se om det blir en vekst i innbyggertallet i denne aldersgruppen. Kulepunkt 6. Rådmannen ser behovet for en lokal norm ved eventuell innføring av styrerassistent. Kulepunkt 1. Rådmannens forslag støttes og kommenteres ikke ytterligere. Kulepunkt 2. Rådmannens forslag støttes og kommenteres ikke ytterligere. Kulepunkt 3. Det arbeides med å se på en løsning for utvidelse av kapasiteten ved Grotten barnehage fra barnehageåret 2016/2017 Kulepunkt 4. Rådmannen viser til kommunestyrevedtak der det skal vurderes eventuell utvidelse av Blåbærskogen Naturbarnehage AS i forbindelse med budsjett Dette må vurderes i forbindelse med kommende hovedopptak i barnehagene. Der vil vi se om det blir en -93-

94 Samarbeidsutvalget i Bøklia barnehage Samarbeidsutvalget i Grotten barnehage Eier av Blåbærskogen Naturbarnehage AS Kulepunkt 5. SU støtter forslaget med å erstatte Skriverstua og Villa Utsikten barnehager med nytt bygg ferdigstilt innen SU er mer skeptisk til at Bøklia barnehage også skal erstattes med dette nye bygget. Peker på utbygging på Bergsmyr. Kulepunkt 6. SU støtter forslaget om å ha styrerassistent i de store barnehagene. Det bør være en lokal norm som regulerer dette. Foreslår 40 % stilling ved en 4 avdelings barnehage. SU i Bøklia barnehage har valgt å gi høringsuttalelse på ett av kulepunktene. Kulepunkt 5. SU støtter forslaget med å erstatte Skriverstua og Villa Utsikten barnehager med nytt bygg ferdigstilt innen SU ønsker at Bøklia barnehage skal bestå. Det pekes på muligheter for utvikling og vekst i området på Bergsmyr. SU i Grotten barnehage har valgt å gi høringsuttalelse på ett av kulepunktene. Kulepunkt 3. SU støtter forslaget om midlertidig utvidelse av Grotten barnehage. Det bør vurderes en permanent løsning for underdekningen i Holt skolekrets. Mener barnehageplanen bør ha større involvering av private styrere ved utarbeidelse av planen. vekst i innbyggertallet i denne aldersgruppen. Kulepunkt 5. Rådmannen ser at det kan være behov for å beholde Bøklia barnehage da området på Bergsmyr er under utvikling. Dette må vurderes i forbindelse med kommende hovedopptak i barnehagene. Der vil vi se om det blir en vekst i innbyggertallet i denne aldersgruppen. Kulepunkt 6. Rådmannen ser behovet for en lokal norm ved eventuell innføring av styrerassistent. Kulepunkt 5. Rådmannen ser at det kan være behov for å beholde Bøklia barnehage da området på Bergsmyr er under utvikling. Dette må vurderes i forbindelse med kommende hovedopptak i barnehagene. Der vil vi se om det blir en vekst i innbyggertallet i denne aldersgruppen. Kulepunkt 3. Det arbeides med å se på en løsning for utvidelse av kapasiteten ved Grotten barnehage fra barnehageåret 2016/2017 Det er kommunens administrasjons ansvar å utarbeide kommunale planer. I dette tilfellet har enhetsleder utarbeidet planen i samarbeid med de kommunale styrerne. -94-

95 Da planen er lagt ut på offentlig høring sikrer dette god involvering av de private barnehagene og andre. Ønsker å ta ut hele avsnittet om privat- kommunal drift fordi dette ikke har noe med hovedmål og delmål i planen. Kulepunkt 4. Ønsker å fremskynde utvidelsen av Blåbærskogen Naturbarnehage AS til barnehageåret 2016/2017. Kulepunkt 5. Ønsker at ny kommunal barnehage skal ligge på Bergsmyr/Holt Det er viktig at dette avsnittet ikke tas ut av planen da det belyser de ulike driftsformene. Kulepunkt 4. Det er ikke behov for en utvidelse av barnehagekapasiteten i sentrum pr høsten Kulepunkt 5. Kommunestyret har vedtatt at ny barnehage skal plasseres på Bronsbu til erstatning for Skriverstua, Villa Utsikten og eventuelt Bøklia barnehager. Planen er også kommentert av kommunens folkehelsekoordinator med følgende refleksjon: Kommunen vår skårer relativt dårlig på en rekke indikatorer som kan påvirke folkehelsa, så som utdanningsnivå, andel husholdninger med lav inntekt, andel unge uføretrygdede og andel barn av enslige forsørgere (Kilde: Folkehelseinstituttet, folkehelseprofil for Tvedestrand kommune for 2015). Kommunen er gjennom Folkehelseloven forpliktet til å ha folkehelse og utjevning av sosiale helseforskjeller som målsetting i alle tilbud og tjenester som gis. Kvalitativt godt barnehagetilbud er et dokumentert viktig virkemiddel for å legge godt grunnlag for fysisk, kognitiv og sosial/emosjonell utvikling for alle barn som får dette tilbudet. Ikke minst for barn med egne utfordringer og barn fra familier med utfordringer er barnehagetilbudet viktig for helhetlig utvikling og sosial utjevning. Dermed er kvalitativt godt barnehagetilbud et sentralt virkemiddel for, på sikt, å påvirke folkehelse- og levekårsutfordringene i kommunen på en positiv måte. Det er derfor meget positivt at kommunen har prioritert god barnehagedekning, med hovedvekt på kommunale tilbud og de mulighetene for kvalitetssikring som ligger i det. Det er, som planforslaget understreker, viktig at kvaliteten på barnehagetilbudet også avhenger av fysiske forhold for lek og hvile, inne og ute. Å erstatte uhensiktsmessige bygg med nybygg og å legge vekt på utforming og vedlikehold av utearealene er derfor også viktig som ledd i kommunens arbeid for å oppfylle Folkehelselovens intensjoner. Sitat: Alf Reiar Berge Folkehelsekoordinator Tidligere vedtak Kommunestyret gjorde 16. juni 2015 slikt vedtak: -95-

96 Kommunestyret velger alternativet Bronsbu som lokaliseringsvalg for ny barnehage i sentrum, og ber om at det så snart som mulig utarbeides et fullverdig forprosjekt med konkret forslag til hvordan utbyggingen skal gjennomføres, og hvilke kostnadsrammer og fremdriftsplan det kan legges opp til. Ordfører og rådmann får fullmakt til å gå i forhandlinger med grunneier av området ved Bronsbu. Resultatet av forhandlingene legges frem for kommunestyret til endelig avgjørelse. Gjeldende regelverk på området Barnehageloven 14 har slik ordlyd: Kommunalt tilskudd til ikke- kommunale barnehager Kommunen skal yte tilskudd til ordinær drift av alle godkjente, ikke-kommunale barnehager i kommunen, forutsatt at barnehagen har søkt om godkjenning før barnehagesektoren er blitt rammefinansiert. Kommunen kan yte tilskudd til barnehager som søker om godkjenning etter at barnehagesektoren er rammefinansiert. Godkjente ikke-kommunale barnehager, jf. første og andre ledd, skal behandles likeverdig med kommunale barnehager i forhold til offentlig tilskudd. Kongen kan gi forskrifter med nærmere bestemmelser om hva som menes med likeverdig behandling. Kommunen skal utbetale tilskudd til godkjente ikke-kommunale barnehager som skal motta tilskudd etter første eller annet ledd forskuddsvis hvert kvartal inntil kommunen fatter endelig vedtak om tilskudd. Kommunens vedtak etter annet ledd kan påklages til fylkesmannen. Forskrift om pedagogisk bemanning 1 har slik ordlyd: Norm for pedagogisk bemanning Det skal være minimum én pedagogisk leder per barn når barna er over tre år og én pedagogisk leder per 7-9 barn når barna er under tre år og barnas daglige oppholdstid er over seks timer. I barnehager der barna har kortere oppholdstid per dag, kan barnetallet økes noe per pedagogisk leder. Forskrift om pedagogisk bemanning 2 har slik ordlyd: Styrers tid til administrasjon og ledelse Styrerens tid til administrasjon og ledelse kommer i tillegg til normen for pedagogisk bemanning. Gjeldende budsjettforutsetninger Det er tatt høyde for investering av nytt barnehagebygg i gjeldende økonomiplan med planlagt ferdigstillelse januar Utover dette er det vedtatt vurdering av utvidelse av Blåbærskogen Naturbarnehage AS ved behandling av budsjett Alternative løsninger og konsekvenser Barnehageplanen som foreligger i saken er identisk med høringsforslaget. Kort oppsummering av hovedkonklusjonene i planen: Sikre forsvarlig bemanningsnorm og hensiktsmessige gruppestørrelser. I dag finnes det ingen bemanningsnorm i norske barnehager. Det eneste som er regulert er at en barnehage skal ha én pedagogisk leder pr 14 til18 barn over tre år og én pedagogisk leder pr 7 til 9 barn under tre år. Utover det skal det være «tilstrekkelig» bemanning og voksentettheten skal være forsvarlig. I barnehagene i Tvedestrand ønsker vi å utarbeide en lokal bemanningsnorm som ivaretar barnas behov for tilstedeværende voksne. -96-

97 Sikre at retningslinjer for mat og måltider i barnehagen blir fulgt gjennom egnede kjøkken, og eget fagkyndig kjøkkenpersonale. Helsedirektoratet påpeker at mat og drikke i barnehagen utgjør en betydelig del av barns totale kosthold og har stor betydning for barns utvikling og helse. Det er derfor viktig at den maten som lages er ernæringsmessig riktig sammensatt og tilberedt av fagkyndig personell. Mattilsynet påpeker at barnehager som lager og serverer mat er å regne som en næringsmiddelvirksomhet og er underlagt næringsmiddelregelverket. Mattilsynet er i den forbindelse tilsynsmyndighet. For at barnehagene skal kunne følge opp den internkontrollen som kreves og servere variert og riktig mat er det nødvendig med egnede kjøkken og eget kjøkkenpersonalet i tillegg til det pedagogiske personalet. Det ble foretatt en undersøkelse blant foreldrene i barnehagene vinteren 2015 ang matservering i barnehagene. Det var et sterkt ønske blant flertallet at maten skulle tilberedes i barnehagen slik at det ikke var behov for å ta med niste. Midlertidig utvidelse av antall barnehageplasser i Holt skolekrets innen barnehageåret 2016/2017 innenfor den totale vedtatte barnehagekapasiteten. Holt skolekrets har og vil ha en underdekning på cirka en avdeling slik situasjonen ser ut fremover. En eventuell befolkningsvekst i forbindelse med utbygging av ny E-18 og kommunesammenslåinger vil også være momenter som kan påvirke slik at presset øker for barnehageplasser i området Holt Skolekrets. Barnehageenheten ser på muligheter for å få utvidet Grotten Barnehage med en avdeling fra høsten Organisatorisk bør en midlertidig utvidelse være plassert geografisk i nærhet til eksisterende barnehage. Pr i dag leier Tvedestrand Kommune lokaler av Holt idrettsforening. Muligheter for å få utvidet på eksisterende tomt sees på som en mulighet. Vurdere barnehagekapasiteten ved å utvide Blåbærskogen barnehage med 1 avdeling til 2 avdelinger i forbindelse med budsjett Ved økt behov for antall barnehageplasser i sentrum skal dette vurderes. I dag har vi barnehagetilbud både til de med rett til plass og til de som er tilflyttere eller er født etter august året før hovedopptak. Erstatte Villa Utsikten og Skriverstua barnehager, og eventuelt Bøklia barnehage med nytt bygg i sentrum. Det fysiske miljøet er viktig for den pedagogiske virksomheten. Funksjonelle bygg og godt tilrettelagte uterom har stor betydning for kvalitet og må spille på lag med barnehagens pedagogiske målsetting. Hensiktsmessige romløsninger bidrar til bedre læringsmiljø og bør utformes i tråd med intensjoner i barnehagens rammeplan. Det er fattet vedtak om plassering av nytt bygg på Bronsbu. Høringsuttalelsene er tydelige på at Bøklia barnehage bør bestå til en ser behovet for barnehageplasser i Bergsmyrområdet. Privat eier av Blåbærskogen ønsker ikke at disse barnehagene erstattes med nytt bygg på Bronsbu da hun mener dette er for nær egen barnehage. Ha styrerassistent i de store barnehagene. Styrer skal lede barnehagen og har ansvar for at barnehagens mål, lov og rammeplan følges. Styrerfunksjonen kan sammenfattes i fire hovedoppgaver; Lede den pedagogiske virksomheten. -97-

98 Utøve personalansvar. Utføre administrative oppgaver. Samhandle med lokal barnehagemyndighet. Særavtale for barnehager 2012 sier at i barnehager med plass til 42 barn eller mer skal det avsettes en hel stilling til lederoppgaver. I store barnehager bør det opprettes stilling som assisterende styrer. Lyngbakken har nå 91 barn på 117 plasser. Det er 20,1 faste årsverk i barnehagen I tillegg er det spesialpedagoger, assistenter og pedagog knyttet til barn med ekstra behov, lærlinger og praksiselever. Totalt for barnehageåret er det 32 ansatte. Erfaringer fra dagens drift i Lyngbakken tilsier at det er behov for styrerassistent. Dette bør reguleres i en lokal norm. Konklusjon Forslag til barnehageplan vedtas slik den foreligger. Tvedestrand, Rådmannen Vedlegg: Vedlegg 1 Høringsuttalelser 2 Barnehageplan

99 -99-

100 -100-

101 -101-

102 -102-

103 -103-

104 -104-

105 -105-

106 -106-

107 -107-

108 -108-

109 Tvedestrand kommune Barnehageplan Sist endret Utarbeidet av enhetsleder og styrere i barnehageenheten Opprettet Juni 2013 Revisjon 2015 Innledning Planen rulleres to år før tiden da det er fattet vedtak i kommunestyret om å erstatte to av dagens barnehager med ferdigstillelse 2019 og med bakgrunn i en underdekning av barnehageplasser i Holt skolekrets. Planen vil belyse dagens situasjon og morgendagens utfordringer. For å møte morgendagens utfordringer, trenger Tvedestrand kommune å opprettholde gode kvalitative barnehager med tilstrekkelig kvalifisert personal og funksjonelle bygg. Kommunen kan i dag gi tilbud til alle som har rett til plass og som søker innen hovedfristen om våren. Utover dette tilbyr vi barnehageplass utover det loven tilsier slik at tilflyttere og barn som fyller et år etter 31. august i opptaksåret får tilbud om barnehageplass. Mål for planen Hovedmål: Avklare hvor mange barnehageplasser det er behov for i Tvedestrand kommune. Avklare hvor nye barnehageplasser skal bygges. Avklare tidspunkt for bygging av nye barnehageplasser. Delmål: Oppdatere status vedrørende dagens barnehagetilbud. Definere kvalitet i barnehagen. Avklare hvilke muligheter vi har for å avlaste der behovet for barnehageplasser er størst. Prosess og planstruktur Barnehageplanen er utarbeidet av enhetsleder for barnehage i samarbeid med styrerne i de kommunale barnehagene. Planen foreslås sendt ut på offentlig høring til følgende instanser: Barnehagene Samarbeidsutvalgene i kommunale og private barnehager. Utdanningsforbundet, Fagforbundet og Delta Folkehelsekoordinator

110 Verdier og mål Mål: En barnehageenhet med høy kvalitet på barnehagenes innhold. En barnehageenhet med plass til alle En barnehageenhet med brukervennlige bygg Hva kjennetegner kvalitet i barnehagen: Nyere internasjonal forskning (Vandell m. fl.l 2010; Zachrisson m. fl. 2010) og nordisk forskning (Bauchmuller, Gørtz og Rasmussen 2011) har vist at det enkelte barn kan ha stort utbytte av å gå i barnehager med høy kvalitet. Forskningsoversikter viser at i barnehagetilbud med høy kvalitet er faktorer som voksentetthet, personalets kompetanse og barnegruppens størrelse meget viktige. (NOU 2012:1) Barnehagene i Tvedestrand jobber for å skape trygghet og trivsel. For små barn vil det si at de opplever nære relasjoner til de voksne og trygg tilknytning til minst en voksenperson i barnehagen. Å skape trygghet for de aller minste barna i barnehagen forutsetter det at de voksne er i nær, regelmessig og i intensiv kontakt med barna. I tillegg kommer engasjement, tid og kontinuitet. Vi ønsker med dette utgangspunktet for emosjonell læring å legge til rette for videre læring og språkutvikling. Dette krever at barnehagene har forsvarlig bemanning i hele barnehagens åpningstid. I dag finnes det ingen bemanningsnorm i norske barnehager. Det eneste som er regulert er at en barnehage skal ha én pedagogisk leder pr 14 til18 barn over tre år og én pedagogisk leder pr 7 til 9 barn under tre år. Utover det skal det være «tilstrekkelig» bemanning og voksentettheten skal være forsvarlig. I barnehagene i Tvedestrand ønsker vi å utarbeide en lokal bemanningsnorm som ivaretar barnas behov for tilstedeværende voksne. Styrers oppgaver NOU 2012 til barns beste sier følgende som styrers arbeidsoppgaver i pkt Personalet i barnehagen utdanning og arbeidsoppgaver. Styrer skal lede barnehagen og har ansvar for at barnehagens mål, lov og rammeplan følges. Styrerfunksjonen kan sammenfattes i fire hovedoppgaver; Lede den pedagogiske virksomheten. Utøve personalansvar. Utføre administrative oppgaver. Samhandle med lokal barnehagemyndighet. Pedagogisk leder har et spesielt ansvar for å lede barnegruppen. Barnehageloven med forskrifter fastsetter krav til pedagogisk bemanning og utdanningskrav for styrere og pedagogiske ledere. Det er styrers og pedagogisk leders ansvar at det utvikles en felles forståelse for målene blant medarbeiderne, og for at foreldrene får god og tilstrekkelig informasjon om barnehagens virksomhet. Barnehagens ledelse har også et særlig ansvar for at den pedagogiske virksomheten planlegges, gjennomføres, dokumenteres og vurderes i tråd med barnehagelovens og

111 rammeplanens føringer. Hovedansvaret for å etablere et godt samarbeid med ulike instanser/etater som har medansvar for barnas oppvekstmiljø, tilligger barnehagens styrer. Særavtale for barnehager 2012 sier at i barnehager med plass til 42 barn eller mer skal det avsettes en hel stilling til lederoppgaver. I store barnehager bør det opprettes stilling som assisterende styrer. Lyngbakken har nå 91 barn på 117 plasser. Det er 20,1 faste årsverk i barnehagen I tillegg er det spesialpedagoger, assistenter og pedagog knyttet til barn med ekstra behov, lærlinger og praksiselever. Totalt for barnehageåret er det 32 ansatte. Styrerassistent, erfaring fra andre kommuner: Arendal: De barnehagene som har gammel ordning med en styrer på flere hus har i tillegg til styrer i 100 % stilling, fagleder i % stilling. Dette er flere små barnehager som er slått sammen til en enhet. 1 den nye kommunale Stemmehagen er det 80 barn på 106 plasser. Der har de styrer 100 % og en 50 % stilling de kaller administrativ/assistent. Strømsbuåsen barnehage godkjent med 80 plasser har 100 % styrer og 80 % fagarbeider som i hovedsak er en merkantil stilling. Grimstad: I Grimstad kommune har de største kommunale barnehagene ca. 60 barn og har derfor ikke noe mere enn 100 % styrerstilling. Studentbarnehagen til SIA i Grimstad har 115 barn. De har daglig leder 50 %, styrer 100 % og nestleder 60 % stilling. Styrer og nestleder har delt styreroppgavene mellom seg, men jobber begge to med faglig utvikling, opptak og HMS. Styrer anser dette som helt nødvendig for å sikre god kvalitet i en barnehage med denne størrelsen. Etter at Lyngbakken barnehage ble utvidet fra 81 til 117 plasser er erfaringen at styrer ikke har kapasitet til alle arbeidsoppgaver som skal gjøres. Systematisk utvikling av HMS arbeidet, arkivering og faglig utvikling er arbeidsoppgaver som blir satt på vent fordi administrative oppgaver og oppfølging av enkeltsaker for eksempel oppfølging barn og personal tar hele tiden. Rapporten til barnas beste, levert av Øie utvalget sier at barnehagens kvalitet handler om å gi alle barn gode utviklingsmuligheter og at det stilles store krav til voksnes væremåte i dagliglivet. Tilpasset kompetanseutvikling og utvikling av barnehagen som en lærende institusjon er derfor også viktig for kvaliteten. Den gode barnehagen kjennetegnes videre av et godt samarbeid mellom barnehagen og andre instanser som har medansvar for barnas oppvekstmiljø. Det er derfor viktig med ressurser til sektorovergripende hjelpetiltak til rett tid. Omsorgs-, leke- og læringsmiljøet er de viktigste innsatsfaktorene på barnehagenivå. I dette inngår også fysiske rammer som barnehagens lokaler og uteareal, utstyr og materiell (NOU 2012:1) At barnehagebygg er brukervennlige og tilpasset bruk er en sentral faktor for kvalitet. Deltagelse i barnehager med høy kvalitet har en positiv effekt på språk-, lese- og regneferdighetene (Cunha and Heckman 2007; Melhuish 2004; 2008a; 2008b), og utvikling av slike ferdigheter har i neste omgang betydning for utdanning, inntekt og eventuell økonomisk belastning for samfunnet. (NOU 2012:1)

112 Helsedirektoratet påpeker at mat og drikke i barnehagen utgjør en betydelig del av barns totale kosthold og har stor betydning for barns utvikling og helse. Det er derfor viktig at den maten som lages er ernæringsmessig riktig sammensatt og tilberedt av fagkyndig personell. Mattilsynet påpeker at barnehager som lager og serverer mat er å regne som en næringsmiddelvirksomhet og er underlagt næringsmiddelregelverket. Mattilsynet er i den forbindelse tilsynsmyndighet. For at barnehagene skal kunne følge opp den internkontrollen som kreves og servere variert og riktig mat er det nødvendig med egnede kjøkken og eget kjøkkenpersonalet i tillegg til det pedagogiske personalet. Faglige vurderinger Barnehagen skal ivareta barnas behov for omsorg og lek, fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Virksomheten bygger på verdigrunnlag og innhold fastsatt i Lov om barnehager med forskrifter. Barnehagen når de fleste barn på tvers av sosiale skillelinjer og har som ambisjon å kompensere for sosiale ulikheter. Det gjøres ved å gi alle barn, ut fra deres forutsetninger, basiskunnskapen de trenger for å møte utfordringer som venter. Barnehagens kvalitet avhenger hovedsakelig av personalets kompetanse, stabilitet og antall. Barnegruppas størrelse og voksentetthet er viktig for å kunne yte tidlig innsats. Personalet er barnehagens viktigste ressurs derfor er også et tilstrekkelig vikarbudsjett og en kvalitetssikret stab av stor betydning. Det fysiske miljøet er viktig for den pedagogiske virksomheten. Funksjonelle bygg og godt tilrettelagte uterom har stor betydning for kvalitet og må spille på lag med barnehagens pedagogiske målsetting. Hensiktsmessige romløsninger bidrar til bedre læringsmiljø og bør utformes i tråd med intensjoner i barnehagens rammeplan. Det er gjort undersøkelser blant barn og foreldre i barnehagene i Tvedestrand og barna beskriver den gode barnehagen som opplevelsen av det gode liv. De fremhever lek og gode venner som viktig. For foreldrene er det viktig å få plass i den barnehagen de søker. Barnehagens omdømme, tilgjengelighet og beliggenhet er viktig når det søkes om barnehageplass. Etter oppstart i barnehagen er foreldrene opptatt av at det er tilstrekkelig personale i barnehagene. De er også opptatt av at de voksne er aktive, blide og positive og har kompetanse til å se det enkelte barns behov. Foreldrene fremhever at miljøet skal være preget av glede, trygghet og trivsel. De ønsker at barna får gode utviklingsmuligheter og at det gis god omsorg. Forutsetning for å sikre barns kontinuitet og overganger er et nært og godt foreldresamarbeid. Dette bidrar til bedre kunnskap om barnet og dets utvikling og hvordan personalet best kan møte hvert enkelt individ og gi støtte i foreldreoppgaven. Dagens tilbud Pr 15. desember 2014 er det 317 barn i alderen 1 6 år som har barnehageplass i Tvedestrand kommune. Disse er fordelt på 5 kommunale og 6 private barnehager. Barn over 3 år bruker en barnehageplass, mens barn under 3 år bruker 2 barnehageplasser

113 Aktiviteten pr 15. desember 2014 er som følger: Kommunale barnehager Skolekrets Barn over 3 år heltid/deltid Barn under 3 år-heltid/deltid Godkjente plasser pr Lyngbakken Tvedestrand Bøklia Tvedestrand Skriverstua Tvedestrand Villa Utsikten Tvedestrand Grotten Holt Sum kommunale Private barnehager Skolekrets Barn over 3 år Barn under 3 år Godkjente plasser Blåbærskogen Tvedestrand Knatten Dypvåg Fjellhulen Songe Sandøya Vestre Sandøya Napen Holt 4 5 familiebarnehage Stormo Holt familiebarnehage Sum private I alt Det er henholdsvis 66 % av barna som går i kommunale barnehager og 34 % som går i private barnehager. Dekningsgrad I vedtatt kommuneplan, samsfundsdelen, er målsetningen vedrørende barnehagedekning følgende (pkt. 10.3, kulepunkt 3): Det skal være full barnehagedekning i den forstand at alle som har fylt ett år skal få plass, dette innebærer et tilbud utover den lovmessige definisjon av full barnehagedekning. Kommunen har nådd målsetningen som er satt i samfunnsdelen i kommuneplanen. Alle barn som er født høsten 2014 og alle tilflyttere har fått tilbud om barnehageplass i barnehageåret 2015/2016. Rett til barnehageplass Etter at lovbestemt rett til barnehageplass ble innført i 2009, har kommunen kunnet tilby barnehageplass til alle barn med rett i henhold til barnehagelovens 12a. F.o.m barnehageåret 2013/2014 har vi også gitt tilbud til barn som er tilflyttere og som fyller ett år etter 31. august i opptaksåret

114 Det er ikke venteliste etter hovedopptaket til barnehageåret 2015/2016 utover de som ikke har fått tildelt 1. eller 2. valget sitt. Det er barn som tilhører Holt skolekrets som mangler tilbud i en av de tre barnehagene i skolekretsen. Disse får tilbud i en av sentrumsbarnehagene. Det er muligheter for supplerende opptak da det er barnehager som ikke har fylt opp alle plassene for barnehageåret 2015/2016. Bemanning Det er 52 årsverk totalt i barnehageenheten. I tillegg kommer de ansatte i de private barnehagene. Det bør etableres en lokal bemanningsnorm for fagarbeidere og assistenter som sikrer barnehager med høy kvalitet. Det foreslås 3 fagarbeidere/assistenter pr 18 barn over 3 år og 3 fagarbeidere pr 9 barn under 3 år. Dette kommer i tillegg til fastsatt pedagognorm. Dette er for å sikre forsvarlig bemanning under hele barnehagens åpningstid. Kommunale barnehagebygg Lyngbakken og Bøklia barnehager har egnede lokaler. I disse barnehagene må det satses på utvikling og vedlikehold av uteområdene. Grotten barnehage leier egnede lokaler av Holt idrettsforening. Skriverstua og Villa Utsikten barnehager har uegnede barnehagebygg og skal erstattes av nytt bygg med planlagt ferdigstillelse Private barnehager Knatten og Sandøya barnehager er eid av foreldre. Napen og Stormo familiebarnehager er private enkeltmannsforetak og ligger i Holt skolekrets. Blåbærskogen naturbarnehage AS og Kreative barnehager avdeling Fjellhulen er kommersielt drevet. De private barnehagene drives i gode lokaler som er godt egnet til barnehagedrift. Tilskudd til private barnehager tildeles med utgangspunkt i kostnader til drift av kommunale barnehager fordelt på antall heltidsbarn. Tilskuddet ligger under de nasjonale satsene til ordinære private barnehager og dette kan by på økonomiske utfordringer. Morgendagens utfordringer Behov Holt skolekrets har og vil ha en underdekning på cirka en avdeling slik situasjonen ser ut fremover. En eventuell befolkningsvekst i forbindelse med utbygging av ny E-18 og kommunesammenslåinger vil også være momenter som kan påvirke slik at presset øker for barnehageplasser i området Holt Skolekrets

115 Barnehageenheten ser på muligheter for å få utvidet Grotten Barnehage med en avdeling fra høsten Organisatorisk bør en midlertidig utvidelse være plassert geografisk i nærhet til eksisterende barnehage. Pr i dag leier Tvedestrand Kommune lokaler av Holt idrettsforening. Muligheter for å få utvidet på eksisterende tomt sees på som en mulighet. Videre jobbes det med andre lokale aktører for å leie. Det er også to privateide familiebarnehager i Holt Skolekrets. Det utredes i planperioden muligheten for utvidelse av antall plasser i disse da det er en privat aktør som er i prosess rundt overtakelse av Stormo familiebarnehage. Det bør utredes muligheter for en permanent 3-4 avdelings barnehage i området Holt skolekrets innen Privat kommunal drift Viser til kommunestyrets vedtak om at en utvidelse av barnehagedrift primært skal skje i kommunal drift. Det er en økt risiko med privat drift da de private barnehagene sliter økonomisk. Finansieringsordningen av sektoren har resultert i en svært uforutsigbar økonomisk situasjon for de private barnehagene. På investeringssiden vil det ikke være noen økonomisk risiko for kommunen ved å la private aktører stå for utbygging av nye barnehageplasser. Det vil imidlertid være usikkerhet rundt den økonomiske situasjonen til den private aktøren da det viser seg vanskelig å drive innenfor dagens økonomiske rammer. Tvedestrand kommune er ansvarlig for barnehageplassene til alle barn med rett til plass, og en eventuell konkurs kan medføre komplikasjoner. Om barn mister barnehageplasser som følge av en konkurs, må kommunen finne alternative plasser. I dag har Tvedestrand kommune ingen venteliste, og dette medfører konkurranse om barnehagebarna. Dette er positivt for brukerne da de i større grad får mulighet til å velge tilbud etter deres behov. Vi er imidlertid sårbare da det er små enheter og store svingninger fra år til år med ledig kapasitet. Dette medfører uforutsigbarhet for brukerne og det er behov for bedre informasjonsflyten i forkant av hovedopptaket. Tvedestrand kommune vil kunne møte fremtidig etterspørsel av barnehageplasser på en bedre måte med store robuste enheter. De kan i større grad ta høyde for svingninger i barnetallet. De kommunale barnehagene ønsker å møte den endrede etterspørselen med satsing på mat og helse gjennom eget kjøkkenpersonell og kvalitet på bemanning. Det er forslag om gratis kjernetid for 4 og 5 åringene gjeldende fra høsten Slike endringer i forutsetningene håndteres lettest av de store enhetene. Den samlede styrerressursen vil opprettholdes selv om to barnehager erstattes med ett bygg. Dette med bakgrunn i behov for styrerassistent. Tvedestrand kommune har kun veilednings- og tilsynsansvar overfor de private barnehagene. Dette er en faktor som er utfordrende å håndtere med hensyn til kvaliteten på innholdet i hver enkelt barnehage. Det kan også være en utfordring med tanke på tidlig innsats og tverrfaglig

116 samarbeid på tvers av enhetene i kommunen. En er avhengig av en gjensidig tillit og omforent forståelse av målene til beste for barn, foreldre, ansatte og eiere. Ved å ha en stor andel av barnehagene i kommunal drift, vil en ha stor innflytelse på innholdet og kunne sette krav til samhandling med andre enheter. Ved kommunal drift kan kommunen selv ansette og sette kriterier for kompetanse og faglig utvikling i personalgruppa. Konklusjoner Sikre forsvarlig bemanningsnorm og hensiktsmessige gruppestørrelser. Sikre at retningslinjer for mat og måltider i barnehagen blir fulgt gjennom egnede kjøkken, og eget fagkyndig kjøkkenpersonale. Midlertidig utvidelse av antall barnehageplasser i Holt skolekrets innen barnehageåret 2016/2017 innenfor den totale vedtatte barnehagekapasiteten. Vurdere barnehagekapasiteten ved å utvide Blåbærskogen barnehage med 1 avdeling til 2 avdelinger i forbindelse med budsjett Erstatte Villa Utsikten og Skriverstua barnehager, og eventuelt Bøklia barnehage med nytt bygg i sentrum. Ha styrerassistent i de store barnehagene

117 Tvedestrand kommune Saksframlegg Arkivsak: 2015/937-3 Arkiv: 60/7 Saksbeh: Hans Magnus Sætra Dato: Utv.saksnr Utvalg Møtedato 57/15 Teknikk, plan- og naturkomite ( ) /15 Kommunestyret ( ) Vedtak om fradeling etter jordlova 12 - parsell på gnr 60 bnr 7 Rådmannens forslag til vedtak Kommunestyret godkjenner søknaden om deling av omsøkt parsell på inntil 2,8 dekar fra gnr 60 bnr 7 ved Lauvåsen (mellom Tveite og Dokka). Vedtaket gjøres med hjemmel i jordlova 12. Det knyttes følgende vilkår til delingssamtykke: - Delingsparsellen skal overdras til eier av gnr 60 bnr 6 i Tvedestrand kommune. Saksprotokoll i Teknikk, plan- og naturkomite Behandling Rådmannens forslag til vedtak enstemmig tilrådd Innstilling Kommunestyret godkjenner søknaden om deling av omsøkt parsell på inntil 2,8 dekar fra gnr 60 bnr 7 ved Lauvåsen (mellom Tveite og Dokka). Vedtaket gjøres med hjemmel i jordlova 12. Det knyttes følgende vilkår til delingssamtykke: - Delingsparsellen skal overdras til eier av gnr 60 bnr 6 i Tvedestrand kommune. Bakgrunn for saken Remi Jomås eier landbrukseiendom gnr 60 bnr 7 Dokka i Tvedestrand kommune. Det søkes kommunen om godkjenning til fradeling av en parsell på ca 2,7 dekar. På parsellen står det et gammelt fritidsbygg og et lite uthus. Det er sannsynlig at dette tidligere har vært en husmannsplass. Formålet med søknaden er at grunneier ønsker å selge parsellen til tilgrensende grunneier Anne Helene Ramleth (landbrukseiendom gnr 60 bnr 6 Ramleth ). Bygningene på parsellen er i dårlig tilstand og grunneier har ikke tid til å sette bygningene i stand. Anne Helene Ramleth har uttrykt ønske om å kjøpe bygningene med noe areal rundt for å restaurere bygningene

118 Fradelingssøknader av denne typen er ikke delegert fra kommunestyret, jf. K-sak 104/07 og saken behandles i teknikk-, plan- og naturkomiteen og avgjøres i kommunestyret. Landbrukseiendommen, planstatus og forholdet til jordloven Søknaden er registrert i kommunens dokumentsenter 12. august Vedlagt søknaden var det nabovarsel og situasjonsplan over den aktuelle teigen som ønskes fradelt. Landbrukseiendom Dokka gnr 60 bnr 7 er totalt på 140 dekar og har følgende arealkategorier (kilde: Gårdskartet hos Skog og landskap): Fulldyrka jord Produktiv skog Annet Sum Dokka 18 da Hele landbrukseiendommens arealer er avsatt til LNF-formål i kommuneplanens arealdel. Ved driftssenteret på Dokka ligger våningshus, driftsbygning og 18 dekar fulldyrka jorda. Eiendommen har to skogteiger, én ved Lauvåsen og én like nord for Feltstykktjenn. Den omsøkte parsellen er ikke dyrkbar. Samtykke til omdisponering etter jordlova 9 er dermed ikke aktuelt tema i saken. Dokka er en mindre landbrukseiendom i Tvedestrand kommune. Den fulldyrka jorda er lett tilgjengelig nært driftssenteret. Marka på de to skogteigene er meget god, mesteparten av høy bonitet. Landbruksrådgiver legger til grunn at eiendommen Dokka gnr 60 bnr 7 er av en slik størrelse og karakter at den kan nyttes til landbruksformål, dvs. jord- og skogbruk. Søknaden skal vurderes og avgjøres ut fra hensynene i jordlova 12, tredje ledd. Gjeldende regelverk og faglige merknader Jordlova 12, første og tredje ledd er som følger: Deling av eigedom som er nytta eller kan nyttast til jordbruk eller skogbruk må godkjennast av departementet. Det same gjeld forpakting, tomtefeste og liknande leige eller bruksrett til del av eigedom når retten er stifta for lengre tid enn 10 år eller ikkje kan seiast opp av eigaren (utleigaren). Med eigedom meiner ein òg rettar som ligg til eigedomen og partar i sameige Ved avgjerd av om samtykke til deling skal givast, skal det leggjast vekt på om delinga legg til rette for ein tenleg og variert bruksstruktur i landbruket. I vurderinga inngår mellom anna omsynet til vern av arealressursane, om delinga fører til ei driftsmessig god løysing, og om delinga kan føre til drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området. Det kan leggjast vekt på andre omsyn dersom dei fell inn under formålet i jordlova. Formålet med delingsregelen i jordlova er å sikre at arealressursene blir brukt på en måte som gir en funksjonell og variert bruksstruktur ut fra samfunnsutviklingen i området og hovedvekten skal legges på hensynet til bosetting, arbeid og driftsmessig gode løsninger. Delingsregelen skal bidra til å sikre og samle ressursene som grunnlag for landbruksdrift for nåværende og framtidige eiere. Legger delingssøknaden til rette for en tjenlig og variert bruksstruktur i landbruket? -118-

119 Dersom det gis samtykke til deling vil landbrukseiendommen Dokka bli noe mindre, men ikke i vesentlig grad. Ressursgrunnlaget vil reduseres med noe bygningsmasse i relativt dårlig tilstand samt ca 2,5 dekar skog rundt bygningene. Reduksjon av ressursgrunnlaget på denne landbrukseiendommen taler isolert sett for avslag på søknaden, men planene med delingen er å overdra parsellen til eier av landbrukseiendom gnr 60 bnr 6, Anne Helene Ramleth. Denne eiendommen grenser til den aktuelle parsellen. Dersom søknaden godkjennes, vil dette føre til en styrking av landbrukseiendom gnr 60 bnr 6. På bakgrunn av dette kan ikke landbruksrådgiveren se at delingen strider mot momentet om å legge til rette for en tjenlig og variert bruksstruktur, jf. jordlova 12, tredje ledd og første setning. Vil delingen verne om arealressursene? Søknaden om deling vil kunne føre til at landbrukseiendommen Dokka mister ca 2,8 dekar med skog og bygningsmasse. Målet med lovteksten er å hindre at det oppstår enheter som blir mindre driftsrasjonelle og på sikt blir vanskeligere å opprettholde. Et sentralt spørsmål er om den omsøkte parsellen er viktig å beholde som en del av ressursgrunnlaget på landbrukseiendommen Dokka eller om fradelingens fordel ved økte ressurser på Ramleth veier opp for dette i tilstrekkelig grad. I denne saken vurderer landbruksrådgiver det dit hen at hensynet til istandsetting av bygningene bør veie tungt. Anne Helene Ramleth har uttrykt ønske om å restaurere bygningene. Formålet med delingen taler derfor for et godt vern om arealressursene. Landbruksrådgiver vurderer det dit hen at delingen ikke vil føre til et dårligere vern om arealressursene, dersom det gis samtykke til delingen. Fører deling til en driftsmessig god løsning? Driftsmessig er det kortere avstand fra driftssenteret til Anne Helene Ramleth og til den omsøkte parsellen enn tilfelle er fra Dokka. Landbruksrådgiver anser det som at delingen vil medføre en driftsmessig god løsning for landbruket i området. Fører delingen til driftsmessige ulemper for landbruket i området? Landbruksrådgiver kan ikke se at det foreligger sterke argumenter om påregnelige driftsmessige ulemper for landbruket i området. Ny eier av den omsøkte parsellen har atkomst til denne over egen grunn. Videre vil ikke delingen medføre noen endring i de eksisterende driftsmessige forholdene i området. Fører delingen til miljømessige ulemper for landbruket i området? Generelt oppstår det av og til konflikter mellom landbrukere og andre. Dette kan være som følge av støy og endret landskapsbilde som følge av skogbruksaktivitet. Den omsøkte parsellen ligger i et skogsområde og landbruksrådgiver kan ikke se at delingen vil medføre noen endring av de nevnte mulige miljømessige ulempene for landbruket i området. Oppsummering Jordlova 1 sier blant annet at arealressursene skal bli brukt på den måten som er mest gagnlige for samfunnet og for de som har yrket sitt i landbruket. Arealressursene bør disponeres på en måte som gir en tjenlig, variert bruksstruktur ut fra samfunnsutviklinga i området og med hovedvekt på hensynet til bosetting, arbeid og driftsmessig gode løsninger. Delingsbestemmelsen i 12 skal i utgangspunktet hindre at eiendommer stykkes opp og får redusert ressursgrunnlaget. Samtidig skal en også ta hensyn til hva som gir en tjenlig bruksstruktur. Kommunen skal som førsteinstans vurdere om delingen er forenlig med de hensyn som skal ivaretas etter jordloven 12, tredje ledd

120 Rådmannen anser delingssøknaden for i all hovedsak å ikke være i strid med målene om en tjenlig og variert bruksstruktur i landbruket. Fradeling av inntil 2,8 dekar skog med påstående dårlig bygningsmasse reduserer arealressursene på landbrukseiendommen Dokka i mindre grad. Delingen bidrar til en styrking av gnr 60 bnr 6 (naboeiendom) sitt driftsgrunnlag. Rådmannen kan ikke se at delingen vil medføre vesentlige negative ulemper for landbruket i området. Det er heller ikke påregnelig med miljømessige ulemper som følge av delingen. Etter en helhetsvurdering konkluderer rådmannen med at delingen bør godkjennes på vilkår om overdragelse av arealene til eier av gnr 60 bnr 6. Alternative løsninger og konsekvenser Alternativ løsning i denne saken er at kommunestyret ikke samtykker til delingen og anser det som viktigst at den omsøkte parsellen blir værende som en del av gnr 60 bnr 7. Dette med begrunnelse om at hensynet til å beholde ressursene på Dokka veier tyngst. Konklusjon Kommunestyret godkjenner søknaden om deling av omsøkt parsell på inntil 2,8 dekar fra gnr 60 bnr 7 ved Lauvåsen (mellom Tveite og Dokka). Vedtaket gjøres med hjemmel i jordlova 12. Det knyttes følgende vilkår til delingssamtykke: - Delingsparsellen skal overdras til eier av gnr 60 bnr 6 i Tvedestrand kommune. Tvedestrand, Rådmannen Vedlegg: 1 Situasjonskart til delingssøknaden 2 Gårdskart gnr 60 bnr 7 Dokka -120-

121 60/2 60/ Omsøkt g gnr 60 bnr 7 2,7 daa 60/7 60 / 7 60/10 60/ m Målestokk 1 : 1000 ved A4 utskrift Utskriftsdato: GARDSKART /7 Tilknyttede 60/7 grunneiendommer: skog+ landskap Markslag (AR5) 13 klasser TEGNFORKLARING AREALTALL (DEKAR) = Fulldyrka jord !1 Overflatedyrka jord Innmarksbeite Skog av særs høg bonitet 0.0 H. Skog av høg bonitet 85.6 M Skog av middels bonitet 32.0 L Skog av lav bonitet 0.0 I Uproduktiv skog Myr 0.0 Åpen jorddekt fastmark 2.9 Åpen grunnlendt fastmark Bebygd, samf, vann, bre 1.0 Ikke klassifisert 117. Sum: Kartet viser en presentasjon av valgt type gårdskart for valgt eiendom. I tillegg vises bakgrunnskart for gjenkjennelse. Arealstatistikken viser arealer i dekar for alle teiger på eiendommen. Det kan forekomme avrundingsforskjeller i arealtallene. Ajourføringsbehov meldes til kommunen. Arealressursgrenser Eiendomsgrenser -121-

122 Markslag (AR5) 13 klasser m Målestokk 1 : 7500 ved A4 utskrift Utskriftsdato: GÅRDSKART /7 Tilknyttede grunneiendommer: 60/7 TEGNFORKLARING = 5 6 S H M L i 1 Fulldyrka jord Overflatedyrka jord Innmarksbeite Skog av særs høg bonitet Skog av høg bonitet Skog av middels bonitet Skog av lav bonitet Uproduktiv skog Myr Åpen jorddekt fastmark Åpen grunnlendt fastmark Bebygd, samf, vann, bre Ikke klassifisert Sum: Kartet viser en presentasjon av valgt type gårdskart for valgt eiendom. I tillegg vises AREALTALL (DEKAR) bakgrunnskart for gjenkjennelse. Areal18.2 statistikken viser arealer i dekar for alle teiger på eiendommen. Det kan forekomme avrundingsforskjeller i arealtallene. Ajourføringsbehov meldes til kommunen Arealressursgrenser Eiendomsgrenser

123 Tvedestrand kommune Saksframlegg Arkivsak: 2015/956-4 Arkiv: 67/2 Saksbeh: Hans Magnus Sætra Dato: Utv.saksnr Utvalg Møtedato 58/15 Teknikk, plan- og naturkomite ( ) /15 Kommunestyret ( ) Vedtak om fradeling etter jordlova 12 - fire punktfester på gnr 67 bnr 2 i Tvedestrand kommune Rådmannens forslag til vedtak Kommunestyret godkjenner søknaden om deling av parseller tilknyttet følgende punktfester: Gnr 67 bnr 2 fnr 2 inntil 1 dekar Gnr 67 bnr 2 fnr 3 inntil 1 dekar Gnr 67 bnr 2 fnr 4 inntil 1 dekar Gnr 67 bnr 2 fnr 5 inntil 1,5 dekar Innløsing av gnr 67 bnr 2 fnr 1 ble etablert før jordlovas delingsbestemmelser så dagens lys og denne delingen trenger derfor ikke samtykke etter jordlova. Vedtaket med arealavgrensningene som vilkår gjøres med hjemmel i jordlova 12. Saksprotokoll i Teknikk, plan- og naturkomite Behandling Jan Marcussen og Jørgen Goderstad stilte spørsmål ved sin habilitet og fratrådte (= 7 voterende) Marcussen og Goderstad ble enstemmig erklært inhabile, jfr fvl. 6, pkt. b Aasulv Løvdal tiltrådte (= 8 voterende) Rådmannens forslag til vedtak enstemmig tilrådd Løvdal fratrådte. Marcussen og Goderstad gjeninntrådte (=9 voterende) Innstilling Kommunestyret godkjenner søknaden om deling av parseller tilknyttet følgende punktfester: Gnr 67 bnr 2 fnr 2 inntil 1 dekar Gnr 67 bnr 2 fnr 3 inntil 1 dekar Gnr 67 bnr 2 fnr 4 inntil 1 dekar -123-

124 Gnr 67 bnr 2 fnr 5 inntil 1,5 dekar Innløsing av gnr 67 bnr 2 fnr 1 ble etablert før jordlovas delingsbestemmelser så dagens lys og denne delingen trenger derfor ikke samtykke etter jordlova. Vedtaket med arealavgrensningene som vilkår gjøres med hjemmel i jordlova 12. Bakgrunn for saken Marit Synnøve og Elling Nicolai Marcussen eier landbrukseiendom gnr 67 bnr 2 Støle i Tvedestrand kommune. Det søkes kommunen om godkjenning til fradeling av tomtefeste til bolig fnr 1 (mellom Støle og Lia) og fire punktfester til fritidsbolig fnr 2, 3, 4 og 5 (mellom Råbergtjenn og Gulspettvannet): Fnr 1 etablert med oppmålingsforretning 18. april m 2 Fnr 2 etablert 24. mai 1978 Fnr 3 etablert 23. juni 1978 Fnr 4 tinglyst festet 14. september 1978 Fnr 5 etablert 5. januar 1988 Bakgrunnen for delingssøknaden er at festerne ønsker å frikjøpe bebyggelsen med omkringliggende areal. Forholdet til planstatus, tomtefesteloven, jordloven, delegasjonsreglementet og plan- og bygningsloven Arealene på landbrukseiendom gnr 67 bnr 2 er i kommuneplanens arealdel avsatt til LNFformål. Det omsøkte arealet består ikke av dyrka jord og er heller ikke dyrkbart areal. Samtykke til omdisponering etter jordlova 9 er dermed ikke aktuelt tema i saken. Landbruksrådgiver går ikke inn på innløsingsretten etter tomtefesteloven. En slik innløsingsrett kan være avhengig av delingssamtykke etter jordlova, dersom det ikke ble gitt delingssamtykke ved festeetableringen. Arealet som samlet søkes fradelt knyttet til fnr 2, 3, 4 og 5 er totalt på ca 4,5 dekar. Landbruksrådgiver legger til grunn at landbrukseiendommen Støle er av en slik størrelse og karakter at den kan nyttes til landbruksformål. Søknaden skal vurderes og avgjøres ut fra hensynene i jordlova 12. Festenummer 2, 3 og 4 ble etablert i I vedtak i fylkeslandbruksstyret 5. april 1976 ble det gitt omdisponeringstillatelse forutsatt at festene ikke ble fradelt hovedbruket. Ut fra vedtaket i fylkeslandbruksstyret i 1976 og i bygningsrådet i 1985 (fnr 5) legger landbruksrådgiver til grunn at det ikke er gitt samtykke etter jordloven til deling ved etableringene av festenummer 2, 3, 4 og 5. På bakgrunn av dette er det nødvendig med delingssamtykke i forbindelse med salg av festene på gnr 67 bnr 2. Når det gjelder fradeling av tomtefeste nr 1 kreves det ikke samtykke etter jordlova. Dette fordi delingsbestemmelsen i jordlova først trådte ikraft 1. januar Det vil si at det ikke var noen regler i jordlova som omhandlet forbud mot deling på det tidspunktet tomtefeste nr 1 ble etablert på gnr 67 bnr

125 Samlet sett gjelder de fire festenumrene (2, 3, 4 og 5) arealavgivelse til punktfester for fritidsbebyggelse. Samlet sett ønskes det ca 4,5 dekar fra gnr 67 bnr 2. Siden saken ikke omhandler én enkelttomt inntil 2 dekar er ikke avgjørelsesmyndigheten etter jordloven delegert til rådmannen, jf. K-sak 104/07. Søknaden behandles i teknikk-, plan- og naturkomiteen og avgjøres i kommunestyret. Delingssamtykke kreves også etter plan- og bygningsloven. Problemstilling Spørsmålet er om kommunestyret samtykker til deling av et samlet areal på inntil 4,5 dekar tilknyttet fritidsbebyggelse på festenummer 2, 3, 4 og 5 fra gnr 67 bnr 2 etter en vurdering av relevante momenter i jordlova 12, tredje ledd. Faglige saksopplysninger Søknaden er registrert i kommunens dokumentsenter 19. juni 2015, men det manglet situasjonsplan for de aktuelle festene som er ønskes fradelt. Denne planen mottok kommunen 26. august. Landbrukseiendom Støle gnr 67 bnr 2 er totalt på 432 dekar og har følgende arealkategorier: (kilde: Gårdskartet hos Skog og landskap): Dyrka jord Produktiv skog Uproduktiv skog Annet Sum Gnr 67 bnr Støle er en mindre landbrukseiendom i Tvedestrand kommune uten dyrka mark. Skogsmarka ligger på flere parseller som i hovedsak ligger i området Råbergtjenn, Støle, Gulspettvann og nord til Hellersfjell. Størstedelen av den produktive skogsmarka er av middels bonitet. Dette gjelder også arealene rundt de omsøkte fritidsboligene. Landbruksrådgiver legger til grunn at landbrukseiendommen ikke har noe driftssenter med bygninger. Gjeldende regelverk og faglige vurderinger Jordlova 12, første og tredje ledd er som følger: Deling av eigedom som er nytta eller kan nyttast til jordbruk eller skogbruk må godkjennast av departementet. Det same gjeld forpakting, tomtefeste og liknande leige eller bruksrett til del av eigedom når retten er stifta for lengre tid enn 10 år eller ikkje kan seiast opp av eigaren (utleigaren). Med eigedom meiner ein òg rettar som ligg til eigedomen og partar i sameige Ved avgjerd av om samtykke til deling skal givast, skal det leggjast vekt på om delinga legg til rette for ein tenleg og variert bruksstruktur i landbruket. I vurderinga inngår mellom anna omsynet til vern av arealressursane, om delinga fører til ei driftsmessig god løysing, og om delinga kan føre til drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området. Det kan leggjast vekt på andre omsyn dersom dei fell inn under formålet i jordlova. Formålet med delingsregelen i jordlova er å sikre at arealressursene blir brukt på en måte som gir en funksjonell og variert bruksstruktur ut fra samfunnsutviklingen i området. Hovedvekten skal legges på hensynet til bosetting, arbeid og driftsmessig gode løsninger. Delingsregelen skal -125-

126 bidra til å sikre og samle ressursene som grunnlag for landbruksdrift for nåværende og framtidige eiere. Legger delingssøknaden til rette for en tjenlig og variert bruksstruktur i landbruket? Dersom det gis samtykke til deling, vil ikke den opprinnelige landbrukseiendommen Støle bli vesentlig mindre, men 4,5 dekar med skogsmark med middels bonitet vil fjernes fra driftsenheten. Fradelingen vil ikke føre til at Støle blir en lite tjenlig landbrukseiendom sammenlignet med i dag. Problemstillingen burde vært tatt stilling til deling etter jordlova i forbindelse med byggesøknad i forkant av festeetableringene på landbrukseiendommen. Dette ble ikke gjort av offentlige myndigheter. Siden det er gått så lang tid siden festeetableringene, vil det være naturlig å anta at både festere har utviklet punktfestene med bebyggelsen. Det vil, etter landbruksrådgivers vurdering, være urimelig strengt å nekte fradeling og dermed stoppe en innløsningsprosess etter tomtefesteloven. På bakgrunn av disse vurderingene kan ikke landbruksrådgiveren se at delingen strider mot momentet om å legge til rette for en tjenlig og variert bruksstruktur, jf. jordlova 12, tredje ledd. Vil delingen verne om arealressursene? Tillatelse til deling vil kunne føre til at landbrukseiendommen Støle direkte mister skogsmark på 4,5 dekar med bortfestet fritidsbebyggelse. Målet med lovteksten er å hindre at det oppstår enheter som blir mindre driftsrasjonelle og vanskeligere å opprettholde. Fradeling av skogsmarka vil til en viss grad svekke inntektsgrunnlaget for landbrukseiendommen. Det sentrale spørsmålet er om punktfestene er viktige å beholde som en del av ressursgrunnlaget på landbrukseiendommen Støle. Deling og salg av punktfestene med omkringliggende arealer gir åpenbart en kortsiktig gevinst for eierne av Støle. Dette er et privatøkonomisk forhold som ikke skal tillegges nevneverdig vekt i vurderingen. Landbruksrådgiver anser punktfestene med fritidsbebyggelsen som en sentral ressurs for landbrukseiendommen i et mer langsiktig perspektiv. Etter landbruksrådgiverens skjønn, fører delingen til et vesentlig dårligere vern om arealressursene på landbrukseiendommen. Isolert sett taler dette for avslå søknad om deling. Men på bakgrunn av festernes langvarige etablerte bruk i området vil det være forholdsmessig strengt å si nei nå, all den tid dette burde vært tatt stilling til i forkant av festeetableringene. Fører deling til en driftsmessig god løsning? I området hvor punktfestene ligger (mellom Råbergtjenn og Lagveien) ligger det produktiv skogsmark. Fritidsbebyggelsen har driftsmessig punktert et skogsareal på ca dekar. Det er påregnelig at skogsdrift nært eller mellom fritidsbebyggelsen vil kunne medføre konflikter. Dette taler isolert sett for avslag, men de etablerte forholdene i området bør veie tungt i denne saken. Fører delingen til driftsmessige ulemper for landbruket i området? Generelt kan det oppstå konflikter mellom skogdrift og fritidsbebyggelse. Landbruksrådgiver kan imidlertid ikke se at det foreligger tungtveiende momenter som tilsier at delingen vil kunne føre til driftsmessige ulemper for landbruket i området. Dette fordi de fire punktfestene ikke ligger spredt ut over hele eiendommen. Det vil være å trekke det for langt, å vurdere det slik at denne konkrete etablerte fritidsbebyggelsen vil medføre store ulemper for landbruket i de omkringliggende skogområdene. Landbruksrådgiver kan ikke se at det foreligger sterke argumenter om påregnelige driftsmessige ulemper for landbruket i området. Fører delingen til miljømessige ulemper for landbruket i området? -126-

127 Vurderingstemaet her er om delingen kan føre til konflikter mellom landbruket og andre interesser som en følge av landbruksdriften. Skogsdrift og hytteeiere har ikke bestandig likt syn på hva som er et fint landskapsbilde. Videre vil skogsdrift ofte medføre endringer i lysforhold og innsyn, maskinstøy og støv. Det aktuelle området består av fritidsbebyggelse og de miljømessige ulempene ville med sannsynlighet vært større knyttet til et område med helårsboliger. Landbruksrådgiver kan ikke se at det foreligger tungtveiende miljømessige ulemper som skulle oppstå som følge av delingen. Landbruksrådgiveren legger til grunn at skogsdrift i dette LNF-område er noe som de etablerte festerne har hatt et greit forhold til. Jordlova 1 sier blant annet at arealressursene skal bli brukt på den måten som er mest gagnlige for samfunnet og for de som har yrket sitt i landbruket. Arealressursene bør disponeres på en måte som gir en tjenlig, variert bruksstruktur ut fra samfunnsutviklinga i området og med hovedvekt på hensynet til bosetting, arbeid og driftsmessig gode løsninger. Delingsbestemmelsen i 12 skal hindre at eiendommer stykkes opp eller får redusert ressursgrunnlaget. Bestemmelsen er ikke en forbudsregel, men delingen bør ikke gå ut over de interessene jordloven skal verne om. Kommunen skal som førsteinstans vurdere om delingen er forenlig med de hensyn som skal ivaretas etter jordloven 12, tredje ledd. Oppsummering Jordlova 1 sier blant annet at arealressursene skal bli brukt på den måten som er mest gagnlige for samfunnet og for de som har yrket sitt i landbruket. Arealressursene bør disponeres på en måte som gir en tjenlig, variert bruksstruktur ut fra samfunnsutviklinga i området og med hovedvekt på hensynet til bosetting, arbeid og driftsmessig gode løsninger. Delingsbestemmelsen i 12 skal hindre at eiendommer stykkes opp eller får redusert ressursgrunnlaget. Bestemmelsen er ikke en forbudsregel, men delingen bør ikke gå ut over de interessene jordloven skal verne om. Rådmannen vurderer det dit hen at delingen delvis er i strid med målsettingen om å verne om landbrukseiendommens arealressurser og delingen kan på sikt gir en mindre god driftsmessig løsning. Offentlige myndigheter burde konkret tatt stilling til deling i forbindelse med festeetableringene. Dette ble ikke gjort i tilstrekkelig grad og et avslag på delingssøknaden synes i dag urimelig strengt. Dette med bakgrunn i den etablerte bygningsmassen og bruken av området. Delingen er i hovedsak ikke i strid med målene om en tjenlig og variert bruksstruktur i landbruket. Fradeling av 4,5 dekar med påstående fritidsbebyggelse reduserer ressursgrunnlaget på landbrukseiendommen Støle til en viss grad, men eiendommen blir ikke en vesentlig mindre driftsenhet som følge av delingen. Videre kan ikke rådmannen se at delingen vil medføre vesentlige negative drifts- eller miljøulemper ulemper for landbruket i området. Rådmannen anser den etablerte bebyggelsen og bruken av området for å være det sentrale momentet i denne saken. Etter en helhetsvurdering av ulemper og fordeler konkluderer rådmannen med at søknaden bør godkjennes. Delingssamtykke bør gis på vilkår med arealavgrensning pr festenummer 2-5 (se vedtak med vilkår). Begrunnelsen for å sette vilkår til delingssamtykket er å beholde mesteparten av arealressursene på Støle

128 Innløsing av gnr 67 bnr 2 fnr 1 ble etablert før jordlovas delingsbestemmelser så dagens lys og denne delingen trenger derfor ikke samtykke etter jordlova. Alternative løsninger og konsekvenser Alternativ løsning i denne saken er at kommunestyret ikke samtykker til deling av gnr 67 bnr 2 fnr 2, 3, 4 og 5. Da vil festene bil værende som en del av landbrukseiendom Støle. Dette med avgjørende vekt på hensynet til å beholde arealressursene på landbrukseiendommen. Konklusjon Kommunestyret godkjenner søknaden om deling av parseller tilknyttet følgende punktfester: Gnr 67 bnr 2 fnr 2 inntil 1 dekar Gnr 67 bnr 2 fnr 3 inntil 1 dekar Gnr 67 bnr 2 fnr 4 inntil 1 dekar Gnr 67 bnr 2 fnr 5 inntil 1,5 dekar Innløsing av gnr 67 bnr 2 fnr 1 ble etablert før jordlovas delingsbestemmelser så dagens lys og denne delingen trenger derfor ikke samtykke etter jordlova. Vedtaket med arealavgrensningene som vilkår gjøres med hjemmel i jordlova 12. Tvedestrand, Rådmannen Vedlegg: 1 Situasjonskart vedlagt søknaden for fnr 2, 3, 4 og 5 2 Situasjonskart vedlagt søknaden for festenummer 1 3 Gårdskart - landbrukseiendom gnr 67 bnr 2 4 Gårdskart med utsnitt over området med fnr 2, 3, 4 og

129 -129-

130 -130-

131 Landbrukseiendom / m Markslag (AR5) 13 klasser Målestokk 1:7500 ved A4 stående utskrift Dato: :11:58 - Side 1 av

132 Tegnforklaringarealstatistikk Eiendomsgrenser Erosjonsrisiko Beskrivelse Fargekode Beskrivelse Fargekode Grense Litenerosjonsrisiko Uregistrertjordsameie Middelserosjonsrisiko Uavklarteierforhold Storerosjonsrisiko Tvisteteig Sværtstor erosjonsrisiko Ikkekartlagt AR5-13 klasser Jordressurser Beskrivelse Fargekode Symbol Beskrivelse Fargekode Fulldyrkajord = Ingenbegrensninger Overflatedyrkajord 5 Småbegrensninger Innmarksbeite 6 Moderatebegrensninger Skog,særshøgbonitet s Storebegrensninger Skog,høgbonitet h Ikkekartlagt Skog,middelsbonitet m Skog,lavbonitet l Endringmarkslag(AR5) Uproduktivskog i Beskrivelse Fargekode Myr 1 Tiljordbruksareal Jorddektfastmark Frajordbruksareal Skrinnfastmark Endringerinnenjordbruksareal Bebygd,samf,vann,bre Andreendringer Ikkeklassifisert Ingenendringer AR5-7 klasser Hellingjordbruksareal Beskrivelse Fargekode Symbol Beskrivelse Fargekode Fulldyrkajord = Størreenn 1:3 Overflatedyrkajord 5 Mellom 1:5 og 1:3 Innmarksbeite 6 Mindre helling,samtandreareal Produktivskog S Bebygd,samf,vann,bre Grenserfor arealressurser Annetmarkslag Påkart Ikkeklassifisert Påflybilde Dato: :11:58 - Side 2 av 4

133 Arealstatistikk for landbrukseiendom /2/0 og eiendommer lagt til Markslag (AR5) 13 klasser Landbruksregisteret (Statens landbruksforvaltning): Landbrukseiendom: JA Hovednummer: /2/0 1 tilknytta grunneiendommer: 67/2 Matrikkelen (Kartverket) Registrert: 1 av 1 grunneiendommer Ikke klassifisert Sum grunneiendom Jordregister (dekar): Antall teiger Fulldyrka jord Skog særs høy bonitet Skog høy bonitet Skog middels bonitet Skog lav bonitet Tabellen "Jordregister" viser arealtall for teiger som har klart definert eier (M eller F). Matrikkelnummer Overflatedyrka jord Innmarksbeite Uproduktiv skog Myr Jorddekt fastmark Skrinn fastmark Bebygd, samf., vann, bre /2/0 Landbrukseiendom 67/ Sum dekar Andre arealer tilknyttet eiendommen? Nei Eiendom lagt til (dekar): Antall teiger Fulldyrka jord Skog særs høy bonitet Skog høy bonitet Skog middels bonitet Skog lav bonitet Ikke klassifisert Sum grunneiendom Matrikkelnummer Overflatedyrka jord Innmarksbeite Uproduktiv skog Myr Jorddekt fastmark Skrinn fastmark Bebygd, samf., vann, bre /2/1 Grunneiendom 67/2/ Sum dekar Dato: :11:58 - Side 3 av 4

134 Tabellen "Eiendom lagt til" viser arealtall for eiendom lagt til landbrukseiendommen og som har klart definert eier. Eiendommene er sortert etter matrikkelnummer i stigende rekkefølge. Andre tilknyttede arealer lagt til? Nei Total: Type Antall teiger Fulldyrka jord Skog, særs høy bonitet Skog, høy bonitet Skog, middels bonitet Skog, lav bonitet Overflatedyrka jord Innmarksbeite Uproduktiv skog Vi gjør oppmerksom på at totalsummene i nederste linje i tabellen "Total" vil kunne være misvisende. Det gjelder i tilfeller hvor en og samme teig er knyttet til to eller flere av de valgte eiendommene (f.eks. Fx og S-teiger). Samme areal vil i så fall være inkludert i totalarealet for flere av de aktuelle eiendommene, og totalsummen for alle eiendommer som er lagt til vil dermed bli for stor. Myr Jorddekt fastmark Skrinn fastmark Bebygd, samf., vann, bre Ikke klassifisert Jordregister og eiendom lagt til Sum dekar Sum grunneiendom Meldinger: Matrikkelnummer Teignummer Informasjon /2/1 1 Grunneiendommen er registrert i matrikkelen som festetomt. For mer informasjon om eierforholdene, se arealstatistikk på teignivå. Uavklart eierforhold: Teiger som i matrikkelen har flere matrikkelenheter og ulike eiere (Fx). Uregistrert jordsameie: Teiger som i matrikkelen er kodet som uregistrert jordsameie (S og Sx). Tvisteteig: Teiger som i matrikkelen er kodet som tvist/omtvistet (T). Dato: :11:58 - Side 4 av 4

135 m Målestokk 1 : 2000 ved A4 utskrift Utskriftsdato: GÅRDSKART /2 Tilknyttede grunneiendommer: 67/2 Markslag (AR5) 13 klasser TEGNFORKLARING AREALTALL (DEKAR) = Fulldyrka jord Overflatedyrka jord Innmarksbeite S Skog av særs høg bonitet 0.0 H Skog av høg bonitet 69.5 M Skog av middels bonitet L Skog av lav bonitet 48.4 i Uproduktiv skog Myr 7.4 Åpen jorddekt fastmark 0.0 Åpen grunnlendt fastmark Bebygd, samf, vann, bre 1.1 Ikke klassifisert Sum: Kartet viser en presentasjon av valgt type gårdskart for valgt eiendom. I tillegg vises bakgrunnskart for gjenkjennelse. Arealstatistikken viser arealer i dekar for alle teiger på eiendommen. Det kan forekomme avrundingsforskjeller i arealtallene. Ajourføringsbehov meldes til kommunen. Arealressursgrenser Eiendomsgrenser

136 Tvedestrand kommune Saksframlegg Arkivsak: 2012/ Arkiv: F30 Saksbeh: Åse Selaasdal Dato: Utv.saksnr Utvalg Møtedato 123/15 Kommunestyret ( ) /15 Livsløpskomite ( ) Anmodning om bosetting av flyktninger Rådmannens forslag til vedtak Tvedestrand kommunestyre vedtar å bosette inntil 30 flyktninger i 2016, og inntil 30 flyktninger i Tvedestrand kommunestyre vedtar å bosette inntil 25 flyktninger pr. år i 2018 og Familiegjenforeninger kommer i tillegg. De økonomiske og personalmessige konsekvensene, samt utvidelse av tjenestevolumet og bosetning, innarbeides i budsjett for 2016 og økonomiplan for Kommunestyret godkjenner at det økes med 1 årsverk i 2016 og ytterligere 0,5 årsverk i 2017 til arbeid med bosetting og introduksjonsprogrammet. Kommunestyret godkjenner at det økes med 1,5 årsverk i 2017 for oppfølging etter endt introduksjonsprogram. Bakgrunn for saken IMDI (Integrerings- og mangfoldsdirektoratet) ber kommunene i Norge om å bosette flyktninger i årene De sier også at behovet for 2016 og de neste årene kan øke, gitt den utviklingen vi ser av mennesker som søker beskyttelse i mange europeiske land i dag. Tvedestrand kommune fikk i brev av anmodning om bosetting av minst 30 flyktninger i 2016, minst 30 flyktninger i 2017 og minst 25 flyktninger i 2018 og Tvedestrand Kommune bosatte 5 flyktninger i 2014 og har bosatt 10 flyktninger i Tvedestrand kommunestyre fattet i desember 2014 om å bosette 10 flyktninger i 2015 og 10 flyktninger i 2016, sak 2012/ Tvedestrand kommune fikk i brev av anmodning om bosetting av ytterligere 12 flyktninger i tillegg til tidligere anmodning om 20 flyktninger i brev datert

137 I kommunestyret den ble følgende vedtak fattet: «Tvedestrand kommunestyre ser i utgangspunktet positivt på å motta vår forholdsmessige andel ekstraordinære flyktninger. Forutsetningen må være at staten sørger for en tilfredsstillende overføring til kommunen som dekker de forventede reelle kostnader. Kommunestyret vil ta endelig stilling til mottak av antall flyktninger når statens rammevilkår er endelig avgjort.» Problemstilling Hvor mange flyktninger skal Tvedestrand kommune bosette i 2016 og i perioden ? Faglige merknader/historikk Hvert år anmoder IMDI norske kommuner om å bosette et visst antall flyktninger som får oppholdstillatelse i Norge. Anmodningen baseres på et beregnet behov som fastsettes av Nasjonalt utvalg for mottak og bosetting. Verden opplever nå en flyktningekatastrofe som vi ikke har sett siden 2. verdenskrig, og nabolandene til Syria har store problemer med å klare den dramatiske befolkningsøkningen. Norge bidrar med betydelige midler i nærområdene og vil fortsette med det. Økningen i bosettingsbehovet skyldes delvis at en høyere andel av asylsøkerne har beskyttelsesbehov som gjør at de får innvilget oppholdstillatelse. Samtidig øker antallet overføringsflyktninger som kommer til Norge etter at Stortinget har vedtatt å ta imot syrere over tre år, fordelt på i 2015 og i hvert av årene 2016 og Tvedestrand kommune har de siste årene, også hittil i 2015, bosatt færre flyktninger enn anmodningen til IMDI tilsier. Kommunestyret må se på Tvedestrand kommunes etiske ansvar ovenfor den nasjonale flyktningstrømmen. Her har kommunen en mulighet til å delta i en nasjonal dugnad for å møte de utfordringer som er med dagens flyktningstrøm. Dette må vurderes mot de faktiske forhold i kommunen og kommunens økonomiske situasjon. I følge IMDI er betydelig del av de voksne flyktningene enslige på bosettingstidspunktet, men har familie i hjemlandet som kan forventes å komme til Norge. Dette kan, sammen med ordinær bosetting, bidra til befolkningsvekst i kommunen. Det er den enkelte flyktning som søker om familiegjenforening, og det er UDI som har vedtaksmyndighet i slike saker. Tvedestrand Kommune vil ikke ha noen påvirkningsmuligheter på vedtak i familiegjenforeningssaker. Introduksjonsloven beskriver hvilke rettigheter flyktningene har og kommunens plikter ved bosetting og under introduksjonsperioden. Alternative løsninger og konsekvenser Etter rådmannens oppfatning bør kommunen jobbe for å kunne imøtekomme anmodningen om å ta imot totalt inntil 30 flyktninger i 2016 og inntil 25 flyktninger i 2016 og i I tillegg kommer familiegjenforeninger

138 Et økt antall flyktninger vil kunne være et positivt tilskudd til befolkningsvekst i kommunen, og det kan gi utsalg i økte overføringer fra staten. For å håndtere økt antall flyktninger vil det være nødvendig å øke ressursene i arbeidet. IMDI sier at tett oppfølging av deltakere i introduksjonsprogrammet øker sannsynligheten for gode resultater, og at et godt utgangspunkt er at hver programrådgiver har ansvar for oppfølgingen av ca. 20 flyktninger. Pr. i dag har NAV 2.0 stilling i flyktning tjenesten. I dette ligger bosetting, oppfølging av programdeltakere (deltakere på Introduksjonsordningen) og oppfølging videre i inntil 5 år etter bosetting, både for ordinære flyktninger og for familiegjenforente flyktninger. Ved å øke til totalt 30 bosettinger i 2016 og 2017 og 25 bosettinger i 2018 og 2019 vil behovet for ressurser øke. Rådmannen mener at det må økes med 1 årsverk i 2016 og ytterligere 0,5 årsverk i 2017 til arbeid med bosetting og introduksjonsprogrammet, og 1,5 årsverk i 2017 for oppfølging etter endt introduksjonsprogram. Rådmannen vurderer for tiden endelig organisering av flyktningarbeidet for å sikre best mulig resultater for den enkelte flyktning og for kommunen på lang sikt. Rådmannen mener det for tiden ikke er nok tilgjengelige utleieboliger, hverken på det private markedet eller i kommunal regi til å bosette et økende antall flyktninger. Dersom antallet skal økes må det vurderes om det skal bygges boliger i kommunal eller privat regi som kan øremerkes flyktninger. Økt press på utleiemarkedet kan også gi økte leiepriser. De priser som boligstiftelsen pr. i dag kan tilby på nye leieboliger er for høye til at flyktninger kan bli selvforsørget under introduksjonsprogrammet. Aust Agder det fylket som i august har den høyeste arbeidsledigheten i landet, 4,2 %. Landsgjennomsnittet var 3,1%. Dersom Tvedestrand Kommune tar i mot en økt andel flyktninger må det sikres ressurser til å jobbe godt med integrering slik at flykningene blir arbeidstakere når de er ferdige på introduksjonsordningen, og ikke går over på kommunale ytelser. Økonomi: Å øke antall bosettinger vil påvirke kommunens økonomi. Det vil gi økt flyktningetilskudd til kommunen, samtidig vil det gi økte kostnader i form av introduksjonsstønad, økte lønnsutgifter, øke sosialhjelpskostnader, økte kostnader til undervisning med mer. Økt bosetting kan også gi kommunen en vekst i befolkningen som er ønsket, og det kan videre gi utslag i økte generelle overføringer fra staten. I utgangspunktet er det ikke mulig å vite om det kommer enslige, par eller familier som vil bli bosatt i fremtiden. Ut fra slike forutsetninger er det vanskelig å lage en riktig oversikt over fremtidige inntekter og utgifter, så tabellen under er en prognose på utvikling. Inntekter Integreringstilskudd Utgifter -138-

139 Introduksjonsstønad Økte sosialhjelpsutgifter Økning årsverk Uforutsette kostnader Netto inntekt I tillegg vil det komme supplerende sosialhjelp til de som ikke er selvforsørget etter endt introduksjonsprogram. Avhengig av alderssammensetningen av de flyktningene som kommer vil det kunne gi noe økte behov innen barnehage, SFO og skole. Flere elever på skolen vil ha en pris, men den er avhengig av blant annet alder og behov for oppfølging og tilrettelegging. Flyktningene er også brukere av helsestasjonen og økt antall vil gi økt press på denne tjenesten. Økt bosetting kan også medføre økning i antall barn i tiltak i barneverntjenesten. I Fylkesmannens kommunebilde 2014 for Tvedestrand kommune skrives det Det er også i stigende grad fremmedkulturelle familier med store barnekull som er utfordrende. Det er for 2017 ikke kommet noen signaler om økte overføringer i forbindelse med mottak av flyktninger. For 2016 ble det gitt ekstra tilskudd til de kommuner som bosatte flere enn anmodningen fra IMDI og et enda større til de kommuner som i tillegg bosatte flere enn folketallet i kommunen tilsier. Erfaringer viser at det for det meste er enslige voksne som bosettes, og at det kommer familiegjenforeninger på et senere tidspunkt. Det er viktig at det arbeides godt med integreringen, slik at de blir selvforsørget i løpet av introduksjonsprogrammet. I dag kjøper Tvedestrand kommune opplæring under introduksjonsprogrammet fra Arendal kommune. Ved å øke antallet flyktninger kommunen tar imot kan det vurderes å utføre denne undervisningen selv, da det kan bli et stort nok miljø for det. Det er også mulig å tenke seg at det kan være muligheter for å samordne opplæringen for minoritetsspråklige grunnskoleelever med voksenopplæring for å hente ut en gevinst. Konklusjon Alternativ 1. Tvedestrand kommunestyre vedtar å bosette inntil 30 flyktninger i 2016 og inntil 30 flyktninger i Tvedestrand kommunestyre vedtar å bosette inntil 25 flyktninger pr. år i 2018 og Familiegjenforeninger kommer i tillegg. De økonomiske og personalmessige konsekvensene, samt utvidelse av tjenestevolumet og bosetning, innarbeides i budsjett for 2016 og økonomiplan for

140 Kommunestyret godkjenner at det økes med 1 årsverk i 2016 og ytterligere 0,5 årsverk i 2017 til arbeid med bosetting og introduksjonsprogrammet. Kommunestyret godkjenner at det økes med 1,5 årsverk i 2017 for oppfølging etter endt introduksjonsprogram. Alternativ 2. Tvedestrand kommunestyre opprettholder dagens vedtak fra desember Tvedestrand, Rådmannen -140-

141 Tvedestrand kommune Saksframlegg Arkivsak: 2012/ Arkiv: Saksbeh: F60 Svein Dale/Helene Tveide Dato: Utv.saksnr Utvalg Møtedato 33/15 Livsløpskomite ( ) /15 Kommunestyret ( ) Boliger til personer med rusavhengighet - ny bestilling Rådmannens forslag til vedtak Tvedestrand kommunestyre vedtar ny plassering av 4 boligenheter av typen trygg, robust og trivelig planlegges og bygges i Lauvåsen boligfelt på Bergsmyr. Boligstiftelsen står for planlegging og utbygging i nært samarbeid med kommunens oppfølgingsenhet. Det forutsettes avtalt nærmere med kommunen og feltutbygger for å finne den best egnede tomten i feltet. Tjenester til beboerne gis av kommunens oppfølgingstjeneste rus og psykiatri etter individuelle enkeltvedtak. I utgangspunktet er kommunen økonomisk ansvarlig for husleien overfor boligstiftelsen. Kommunestyret ber styret for boligstiftelsen vurdere en fordeling av det økonomiske ansvaret for husleien med 75 % på kommunen og 25 % på boligstiftelsen. Det forutsettes at stiftelsen er ansvarlig for drift og vedlikehold, samt øvrige forpliktelser etter husleieloven. Bakgrunn for saken Kommunestyret vedtok den at det kunne bygges 3 boligenheter i boligfeltet Lauvåsen ved Bergsmyr. Boligstiftelsen har vedtatt å følge opp denne bestillingen, og har kjøpt en tomt i feltet som er regulert til en 4 mannsbolig. Tomten er enda ikke klargjort for bygging, men anleggsarbeider pågår. Utsnitt av reg.plan med aktuell tomt avmerket