Sinnemestring 1. Kognitiv terapi og Sinnemestring. Et behandlingstilbud til voldsutøver. Aggresjon. Vold

Transkript

1 Kognitiv terapi og Sinnemestring Vold i nære relasjoner handler også om makt og avmakt- Aggresjon og vold Er det diagnoser for sinne/vold? Et behandlingstilbud til voldsutøver Stig Jarwson Roar Berg Brøset kompetansesenter Sinnemestring/vold og kognitiv behandling Resultater så langt. Familievold Aggresjon Vold i familien ødelegger livet til flere mennesker enn alle genetiske sykdommer til sammen. British Medical Journal 1998 Aggresjon er et menneskelig fenomen Utviklingsmessige normalt Vanlig forekommende Sosialt verdsatt Relasjonell / regulere personlige grenser Vold Vold er gjennomtenkt (ikke en spinalrefleks, ikke gener) Å utføre en voldelig handling krever tanker i forkant: Vold er mulig her (potensiell belønning, akseptabel kostnad, gjennomførbart) Skille mellom Motiv / situasjonsbestemt (misforstår, føler seg truet, krenket) familievoldsforskerne Intensjon (ønske om kontroll, lindring av eget ubehag, oppnå fordeler) feministiske tradisjon Patriarkalsk vold! Diagnoser ; sinne / vold Innenfor diagnosene for psykiske lidelser, kan sinne og vold som symptomer forekomme både innen alvorlige tilstander som schizofreni og paranoide lidelser, personlighetsforstyrrelser og atferdsforstyrrelser. Når det gjelder personlighetsforstyrrelser (F60), er aggresjonsutbrudd og voldshandlinger beskrevet som kjennetegn både i forhold til Dyssosial (F60.2) og Emosjonell ustabil personlighetsforstyrrelse (F60.3) ( ICD -10, 2000). Sinnemestring 1

2 Diagnoser ; sinne / vold Diagnose personlighet I følge Novaco (2010), kan sinne være et symptom som viser seg i mange psykiske lidelser og ikke minst i forhold til traumer, som ved posttraumatisk stresslidelse(ptsd). Diagnosene F Oppmerksomhetsvansker og atferdsvansker, beskriver bl.a aggresjon som ett av kriteriene. Ved ADHD(attention deficit hyperactivity disorder), som er en av underdiagnosene i denne diagnosegruppa, er evne til å styre impulser ift handling og reaksjoner ofte et problem (Thomsen & Damm, 2007) Partner Violence (1998 s.19) beskrives bl.a emosjonell avhengighet, usikkerhet, lav selvtillit og empati, lav impulskontroll og svekkede sosiale ferdigheter som slike personlighetstrekkgondolf 1998, Holtzworth- Munroe1992). Shupe m.fl.(1987), antyder en sammenheng mellom voldsutøvers kontrollerende atferd og deres følelser av avhengighet og hjelpesløshet som stammer fra at de selv har vært utsatt fra overgrep i barndommen. Ikke klassifisert som sykdom ICD-10 kapittel XVIII (R00- R99) omhandler kategorier med de angitte tilstander der det ikke foreligger en annen diagnose som kan klassifiseres annet sted. I følge ICD- 10 kan sinne defineres som en normal / ikke patologisk emosjon. Sinne- følelsen er beskrevet som symptomer og tegn med tilknytning til kognisjon, persepsjon, emosjonell tilstand og atferd (R40 R 46). Vold i nære relasjoner Sinnemestringens verdigrunnlag Likeverd mellom kvinner og menn Utøveren har ansvar for volden Vold er farlig og er en sikkerhetsrisiko Vold skaper frykt og hindrer kjærlighet. Vold i familien er vold mot barn Vold er å bryte norsk lov Vold er ikke blind Faktorer som assosieres med økt risiko for alvorlig vold Konsekvenser for voldsoffer/ barn Utøverens personlighet: Paranoid, sjalu Mangel på empati Depresjon ( Scorer høyt på Beck BDI ) Usikker, avhengig. Eiesyk: Hvis ikke jeg får henne, får ingen henne Kan avdekkes v/ leveregelskjema ( Jeffrey Young) Barn som opplever vold blant voksne i samliv, eller selv blir utsatt for vold får i langt større grad enn andre barn psykiske problemer. 50 % av de barna som opplever vold mellom foreldre/foresatte blir selv voldelige i samliv som voksne (Davies, Lyon & Monit-Catania, 1998) Sinnemestring 2

3 Sinnemestring Poliklinisk behandlingstilbud og forskningsprosjekt etabl ved Brøset Regional sikkerhetsavdeling og kompetansesenter. Behandlingstilbud Sinnemestring Brøset Modellen er et av tiltakene i regjeringens handlingsplan Vendepunkt Samarbeider med helsedirektoratet/rvts Utdannet 120 terapeuter (+ 50 terapeuter i utd. nå) Psykiatrien, poliklinikker, DPS, Familievernkontor, ungdoms institusjoner. Kriminalomsorgen (eget akkreditert program fra 2009) Innslag Schrødingers katt Behandlingsmåte Intervju av deltaker. Glimt fra gruppe i praksis Henvisning (oftest fra fastlege) Inntaksteam. 3 individuelle samtaler forut for gruppe. Motivasjon Målsetting Relasjonsbygging for videre deltakelse. Åpenhet/ærlighet (registrere voldsbruk) Orientering om SBM prosessen, varslingsplikten (barn) m.m. Partnersamtale Gruppeterapi Metode; terapeutisk holdning Gruppebehandling, 6-8 menn/ kvinner (homogene gr.) To timer ukentlig i 15 uker Ettervernsgruppe møtes 1 dag pr. 6. uke To terapeuter, hovedsakelig en mann og en kvinne. (Dynamikk i gruppa) Øke deltakernes refleksjon om egne tanker og følelser og finne alternative handlingsmåter gjennom sokratiske spørsmål. Hvor sikker er du på at denne tanken er sann? Finnes det noen alternative forklaringer? Behandler må ha en likeverdig holdning, ikke moraliserende konfrontering, men utforske problemet sammen med klienten. Sinnemestring 3

4 Eksklusjonskriterier Rusmisbruk av en slik karakter at deltakeren ikke klarer å møte til behandling rusfri Norskkunnskaper av en slik art at deltakelse i gruppesamtale umuliggjøres Aktiv psykose Basis prinsipper CBT 1.Folk er deltakende i egne erfaringer 2. Selvregulering ( terapiens mål ),tanker / følelser her og nå. 3. Lærer i interpersonlige forhold / direkte kontakt 4. Læring er en sentral del. 5. Menneskelig hukommelse, skjema forventning, styrer hvordan mening dannes, og opplevelsen av det som skjer. 6K 6. Kunnskap om egen tenkning ki / skjema. 7. Skjema basert på logisk kunnskap Det som virker sant (følelsen ), er ikke nødvendigvis virkelig. Å teste subjektiv tolkning med sokratiske spørsmål. Den kognitive grunnmodell Metode FYSISKE EMOSJONER KOGNITIV Kognitiv adferdsterapi er mestringsorientert; Det er din tolkning av situasjonen, og dine tanker som produserer ulike følelser Du er selv ansvarlig for dine følelser og din adferd (offer for dine følelser ikke den reelle situasjonen?) ADFERD Målsettingen er å lære deltakerne teknikker for å kjenne igjen, kontrollere og mestre sine negative tanker Holdning til seg selv, visse mønster som oppstår i gitte situasjoner / leveregler som gir dysfunksjonelle løsninger. Et samspill som gir ulike muligheter til forandring Sinnemestring - behandlingsfaser Arbeidet med volden kan deles i tre: Førstehjelpsfasen: Arbeide med kognitive verktøy: sinneskjema, sinnesirkelen Identifisere risikosituasjoner Mellomfasen: Grundig gjennomgang av egen voldsepisode Lære om egen sårbarhet og negative automatiske tanker Omfokuseringsteknikker Ny mestringsstrategi: Negative antakelser/leveregler som utløses i samspill med andre Sårbare kjerneskjema Beskyttende mestringsskjema/ strategier (kompenserende) Sinnemestring 4

5 Registrering av negative tanker Instruksjon: Når du merker en forverring i humøret ditt, så spør deg selv, Hvilke tanker dukker opp akkurat nå? Skriv så ned tanken eller forestillingen så snart du kan i Automatiske Tanke Kolonnen. Eksempel: Praksis på flip-over: Situasjon Beskriv 1.Aktuell hendelse som vekker en ubehagelig følelse,eller 2.Tankerekke,dag-drømmer, eller minner som vekker ubehagelig følelse. 3. Ubehagelige fysiske symptomer Automatisk Tanke /r 1. Skriv ned automatiske tanke( r) Som dukket opp like før følelsen ( e) 2. Skriv ned hvor mye du tror på tanken (e ) Følelse( r) 1. Spesifiser trist,engstelig, sint etc. 2.Angi styrken på følelsen fra % Revurdering 1.Skriv ned en alternativ og mer realistisk tolkning av situasjonen. 2. Angi hvor mye du tror på den alternative tolkningen Utfall 1. Angi hvor mye du tror på den automatiske tanken nå, fra 0-100% 2. Navngi og angi styrken på følelsen du sitter igjen med nå, Situasjon Tanke Følelse Adferd Revurdering A vil ikke prate med meg etter bytur (ringer venninne) A hadde danset med felles venn Mitt ømmeste punkt er dama Hun er nærmere venn enn meg A synes det er noe galt med meg Jeg er ikke bra nok Så meg selv i faderen Såret Sint 100 % i 5 minutter Lei meg, tungt. Beg. å gråte Voldelig: Kaster henne ut i undertøyet -klyper -holder henne nede - du er ei hore Jeg har gjort noe dumt Hun er redd jeg skal slå Jeg vil ikke være sånn Spørsmål som kan hjelpe deg til å vurdere situasjonen ( 1) Hva tyder på at denne tanken er sann? Ikke sann?( 2) Finnes det en alternativ forklaring? (3) Hva er det verste som kan skje? Overlever jeg det? Hva er det beste som kan skje? Hva er det mest realistiske utfallet? ( 4 )Hva skal jeg gjøre med det? ( 5 ) Hvilke konsekvenser har det at jeg tror på denne automatiske tanken? Hva kunne skje hvis jeg begynte å tenke annerledes? ( 6) Hvis ( en venns navn) var i denne situasjonen og tenkte det samme som meg, hva ville jeg si til han /henne? Eksempel: Grunnleggende leveregel: Sekundær leveregel: Kompenserende strategi: Jeg er mindre verd/andres meninger er bedre Hvis jeg ikke sier noe bra nok blir jeg avvist Jeg må kunne svare på alt, ikke vise usikkerhet Leveregler og tolkning Utvikler seg fra barndommen av og danner et mønster for livsløpet Styrer vår tenkemåte, følelser, handlinger og hvordan vi forholder oss til andre Negative leveregler gjør oss sårbare og kan utløse sterke følelser som sinne, skam og angst selv om situasjonen tilsier noe annet Negative leveregler som kan vise seg ved sinne er: Jeg blir alltid avvist og forlatt Jeg blir utnyttet og misbrukt Ingen bryr seg om meg eller forstår hvordan jeg har det Jeg er ikke bra nok Jeg er mislykket. Leveregler Leveregel Tanke Følelse Atferd Avvisning/ ustabilitet (Jeg blir avvist og forlatt) Vær så snill, ikke gå i fra meg Ingen bryr seg om meg Jeg er mislykket Alene, avvist, sjalu, angst, sorg, sinne mot deg selv eller den/de som har forlatt deg Klamrende, anklagende, avviser andre, unngår intime relasjoner Selvforsakelse Jeg blir ikke satt pris Sinne, irritasjon, lei Utvikler sinne mot de (Opplever at du på seg som står en nær ivaretar andres behov Ingen tenker på foran dine egne) meg FAKTABOKS ( basert på 71 menn, som har deltatt på kurset) Ref: Jarwson. S, år etter sinnemestringskurset har 70 % ingen bruk av fysisk vold, 16 % bruker mindre vold og uendret 13 %. For den psykiske volden har dette opphørt hos 60%, mens 28 % har redusert og 12% er uendret. 40% svarer at de selv har vært vitne til vold, eller selv har blitt utsatt for overgrep som barn. 50% svarer at de har blitt utsatt for mobbing i oppveksten. 90 % innser at de trenger hjelp for sitt sinne / voldsproblem. 4-7 år etter kurset svarer 7 av 10 at de fortsatt kjenner på sinnefølelsen, men at de har lært å kontrollere sitt sinne. 60% sier at de har unngått å bruke vold i situasjoner hvor de tidligere brukte vold. Strenge standarder (Alt må være perfekt, ellers er jeg mislykket) Det er aldri godt nok Frustrasjon, irritasjon og sinne Høye krav til seg selv og andre (gjøre, gjøre, gjøre) Mennene bruker i stor grad verktøyene ( sinnesirkel, kroppssymptomer, negative tanker og leveregler) % lever fortsatt med den samme partneren 4 7 år etter kurset. Sinnemestring 5