Dagens tema. Sinnemestring 1. Dagens tema Vold i samliv og sinnemestring for utøver.

Transkript

1 Dagens tema Vold i samliv og sinnemestring for utøver. Stig Jarwson Psykiatrisk sykepleier Veileder i kognitiv terapi Master NTNU / Sosialt arbeid 2010 Prosjektleder Sinnemestring St.Olavs avd Brøset Kompetansesenter Dagens tema Forekomsten av vold i samliv Ulike former for vold Hva karakteriserer menn / kvinner som slår. Risikofaktorer for vold i samliv / Barn Sinnemestring / vold og kognitiv behandling 911 Sinnemestring 1

2 Gunnars beskrivelse Fra boka Sinna Mann av Gro Dahle og Svein Nyhus Sinnemestring 2

3 Generelt om vold Vold er forbudt ved norsk lov Vold er skadelig Vold i nære relasjoner er et folkehelseproblem ( WHO) Mellom 133 og 275 millioner barn over hele verden er vitne til vold i hjemmet ( FN) Historie Vold har i allmennhet vært normalisert Vold har derfor vært usynliggjort som problem Vold har derfor ikke inngått i fagutdanninger og utdanningsprogram Forekomst Vanskelig å måle Spørsmål av sensitiv og tabuisert tema kan oppleves og rapporteres forskjellig Ingen nasjonale omfangsstudier på hvor mange barn som opplevde vold i hjemmet før 2007 Mossige og Stefansen undersøkte 67 videregående skoler i landet 7 % har opplevd partnervold mot mor, 2 % rapporterte grov vold 2 % opplevde vold mot far Sinnemestring 3

4 Forekomst Svensk studie ( SOU 2001:72) viser at 10 %har sett pappa slå mamma, og at 5 % ofte gjør det. En amerikansk studie fra 2000 viser at av 1581 anmeldte voldssaker mot kvinner ( vold i nære relasjoner) fant forskerne at 95 % av barna hadde sett volden Av disse barne hadde 75 % hatt en aktiv rolle i voldshendelsen ( Fusco & Fantuzzo, 2000 ) Vold i samliv Vold i familien ødelegger livet til flere mennesker enn alle genetiske sykdommer til sammen. ( British Medical Journal 1998) Norge: 21 % av alle kvinner utsettes for fysisk vold i løpet av livet. 9.3 % av kvinner over 15 år utsatt for grov vold av nåværende eller tidligere kjæreste. (Haaland, Clausen & Schei. 2005) Sinnemestring 4

5 Vold i familien Vold i familien er snarere en tilstand enn en handling. Det er viktig å forstå at barn observerer og påvirkes av hele voldsmønsteret. Vold i samliv Tradisjonelt har vold vært en rettighet knyttet til mannsrollen. Fram til 1868 var det tillatt for en ektemann å fysisk avstraffe sin kone, og fram til 1972 hadde foreldre i Norge den samme rett i forhold til egne barn. Da var fysiske overgrep akseptert og lovlige straffemetoder i vårt samfunn i forbindelse med barneoppdragelse. Før 1970 var nesten ingen opptatt av vold i nære relasjoner. Det var et ikke eksisterende problem Som det andre land i verden vedtok Norge i 1972 en lov som forbyr all bruk av fysisk vold mot barn. Det er i dag 17 land som har nedfelt dette i sitt lovverk. FN`s barnekonvensjon fastslår at frihet fra vold skal være en barnerettighet. To land har enda ikke underskrevet konvensjonen, USA og Somalia Sinnemestring 5

6 Partnervold med menn som ofre Få studier Tysk studie: 1 av 4 menn rapporterer å ha opplevd fysisk vold fra kvinnelig partner i tidligere eller nåværende parforhold (Dissens & Berlin, 2004) Irsk studie; 4% av mennene hadde opplevd alvorlig fysisk vold fra partner (Watson & Parsons, 2005). Norsk selvrapport; 30% av kvinnene, og 27% av mennene rapporterer at de har rettet fysisk angrep på partner (Bendixen, 2005) Menn ber ikke om hjelp, umandig å være offer, dårlige til å snakke om følelser (. & Hjemdal, 2010) I ¾ av partnervolden var verken voldsutøver eller voldsutsatt påvirket av alkohol eller narkotika. Kvinner som hadde vært utsatt for incest hadde 25 ganger høyere risiko for å havne i gjentatte parforhold med vold. Kvinner som hadde vært vitne til fysisk vold mellom foreldrene, hadde høyere risiko for å havne i gjentatte parforhold med vold, enn kvinner som hadde vært utsatt for fysisk vold fra foreldrene. Å være mor gav ingen beskyttelse mot partnervold. Tvert imot, varte volden lengre dersom kvinnene hadde barn, selv etter at parforholdet var avsluttet. Fysisk vold ble betydelig redusert under svangerskap, psykisk vold noe redusert, mens seksuell vold var uendret. Solveig Karin Bø Vatnar, 2009 Hovedforskjellene mellom immigranter og etnisk norske partnervoldsutsatte kvinner var knyttet til psykososiale forskjeller og deres immigrasjonsstatus, ikke til ulikheter ved partnervolden. Barn av immigrantforeldre oftere vitne til partnervolden enn barn av etnisk norske foreldre. Solveig Karin Bø Vatnar, 2009 Sinnemestring 6

7 Vold i nære relasjoner Hvorfor er det viktig å ha fokus? Verdigrunnlag Fordi det virker Likeverd mellom mennesker Utøveren har ansvar for volden Vold er farlig Vold skaper avmakt, og forsøker å redusere avmakt Vold i familien er vold mot barn Vold er å bryte norsk lov Vold er ikke blind Voldens mange ansikter. Far slår mor Mor slår far Mor og far slår barn Barn og ungdom utsettes for vold og overgrep i eller utenfor familien Barn og ungdom utsetter andre for vold og overgrep Barn utsettes for kjønnslemlestelse Ungdom utsettes for tvangsekteskap Barn utsettes for menneskehandel Kvinner og menn voldtas Barn misbrukes i voksenkonflikter Sinnemestring 7

8 Hva er vold? WHO (Verdens helseorganisasjon): Forsettlig bruk av, eller trussel om, fysisk makt eller tvang, rettet mot en selv, andre enkeltpersoner, eller en gruppe. For å regnes som vold må handlingen resultere i, eller ha høy sannsynlighet for å resultere i død, fysisk eller psykisk skade, eller mangelfull utvikling. Hva er vold? Council of Europe: «Enhver handling eller forsømmelse som undergraver livet, den fysiske eller psykologiske integriteten, eller friheten til annet familiemedlem, eller som alvorlig skader utviklingen av hans eller hennes personlighet» Sinnemestring 8

9 Hva er vold? Per Isdal (2000) Enhver handling rettet mot en annen person som - gjennom at den skader, smerter eller krenker - får den personen til å gjøre noe mot sin vilje, eller slutte å gjøre noe den vil. Virksomme elementer: Skremmer, smerter, skader, krenker Hensikt: Påvirke andre til å gjøre mot sin vilje, eller slutte å gjøre det de vil Hva er vold? Isdal forts. Volden er svært sjelden en isolert enkelthendelse, men et mønster av ulike undertrykkende og dominerende former for atferd der den fysiske volden bare er en liten del av et helhetsbilde Familievoldens ulike undergrupper Fysisk vold Seksuell vold Materiell vold Psykisk vold Latent vold Sinnemestring 9

10 Vold i parforhold Hovedskille mellom to ulike voldsformer (Johnson & Leone 2005) Common couple violence (episodisk partnervold) Intimate terrorism eller patriarkalsk terrorisme Intim terrorisme Kjennetegnes av fysisk vold innbakt i et generelt mønster av kontroll Det er i hovedsak denne formen for vold som ligger til grunn for data fra kriminalstatistikk, krisesenter osv. Sinnemestring 10

11 Episodisk partnervold Er i større grad knyttet til konflikter i parforholdet, og leder til mildere former for vold. Er sjeldnere alvorlig eller livstruende Er ikke knyttet til et generelt mønster av makt og kontroll Mye tyder på at det er denne formen for vold som blir registrert i de store befolkningsundersøkelsene En slik nyansering av vold er viktig for å kunne utvikle et bedre tiltak og intervensjoner overfor de ulike typene av voldsutøvelse To (tre) typer voldsutøvere 1. Situasjonsbestemt vold mellom par Involvert i lavnivå vold Ikke voldelig utenfor familien Samme psykologiske profil som menn (kvinner) i ikke-voldelige kontrollgrupper (Holtzworth-Munroe, 1994; Thijssen & Ruiter, 2011) ) To (tre) typer voldsutøvere 2. Intimate terrorists (kvinnemishandling) To typer: Den avhengige og den antisosiale personlighetsforstyrrede: Fellestrekk: Relativt høy frekvens av vold Mønster av kontrollerende atferd Impulsiv, forsvarer bruk av vold Negativt syn på kvinner generelt Sinnemestring 11

12 To (tre) typer voldsutøvere Den avhengige (borderline personlighet): Sterk emosjonell avhengighet av partner (besatt, desperat for å beholde henne) Sjalu og kontrollerende Ikke spesielt voldelig utenfor familien To (tre) typer voldsutøvere Den dyssosiale: Skårer høyt på antisosial PF Ikke avhengig eller sjalu Voldelig både innenfor og utenfor familien Kontroll ikke motivert av emosjonelt behov, men fordi de har rett til det Ulike forklaringsmodeller Ingen entydig og overordnet forklaring til partnervold Empirisk støtte for at vold i nære relasjoner har sitt utspring i et komplekst samspill av nevrobiologiske (Dutton), interpersonlige (Jacobsen), situasjonebetingede (Eckhardt) og kulturelle (Archer) faktorer På individnivå er voldsutøvelse assosiert med egne erfaringer med vold under oppveksten, skam og traumer (Dutton) Sinnemestring 12

13 Hvem er utøveren? Den mest alvorlige og skadelige volden i nære relasjoner utøves av menn- og fedre Volden opptrer ofte første gang under den første graviditeten og i årene når barne er små- og mest sårbare ( Henning Mohaupt 2011 ) Vold mot gravid partner- stor risiko for drap! Kjennetegn på menn som utøver vold mot gravid partner Ingen enkelt- forklaring på hvorfor menn utøver vold generelt eller spesifikt mot gravide Et psykologisk mønster som ofte går igjen: Fedre som er emosjonelt utrygge Fedre som er avhengig av partner Fedre som er sårbare for stress- emosjonelt ustabil Fedre som lett opplever følelsen av sjalusi og avvisning ( Per Øystein Steinsvåg) Hvem er den utsatte? Store tverrkulturelle forskjeller Generelle funn Stor variasjon i ulike utvalg- mest voldsutsatthet i sårbare populasjoner ( unge, lav inntekt, ugifte, rusvansker, psykiske vansker, kontakt med barnevern og politi, traumatiserte flyktninger. Men det kan være alvorlig vold i alle populasjoner. Stor variasjon i forskningstilnærming BARNA ER ALLTID DEN MEST SÅRBARE DER DET ER VOLD Sinnemestring 13

14 Ny vold Trigger Spenningsøking Noe skjer, for godt til å være sant? Skam Skyld Krenkelse Anger Forsoning Honeymoon Bagatellisering Benektning Glemsel Pause, - som før Barn som erfarer vold i familien Barn som blir utsatt for vold Barn som er vitne til vold Jo yngre barna er, jo mer skadelig kan det være Redde barn Utrygge barn Desorganiserte barn Ansvarsfulle barn Utaggerende barn Stille barn Familievold Kristiansand Bilde Stresshormon som påvirker allerede fra fosterstadiet. ( Cortisol) Hemmer normal utvikling av hjernen Sinnemestring 14

15 Når utløses meldeplikten Å leve i et voldsforhold er ikke forenelig med det å ha barn Plikt til å melde til barnevernet ved bekymring Plikt til å melde til politiet dersom en vet at det forekommer vold ( Avvergelsesplikten ) Det er en samfunnsplikt å melde i fra Taushetsplikt opplysningsplikt En kan ikke skjule seg bak taushetspilkten dersom det er mistanke om vold. Barneloven 30 Barnelovens 48 Sinnemestring 15

16 Barnekonvensjon overordnet norsk lov Vold uforenelig med det å ha barn Omsorgsevnen svekkes Tilknytning Utrygghet som normaltilstand Grenser svekkes- flyttes Farlighetsvurderinger forsvinner Tilpassning overtar. Traumatiserte kvinner > 6 mnd før gjenvunnet omsorgsevne.( RVTS sør ) Sinnemestring 16

17 Hvorfor ingen snakker? Hjernen jobber på høygir når politiet eller andre kommer på døren Sier jeg noe nå, slår han meg igjen Forteller jeg alt lar han det gå utover barna Om jeg flytter fra han vil jeg ikke lenger kunne beskytte barna mine Om jeg sier noe kommer barnevernet til å ta barna mine fra meg også Sentrale dilemma for hjelperne Avdekke oppdage Gripe inn Hva skal vi tro? Hva er sant? Holde fast på historien om volden Kommer foreldre til å endre atferd, slutte å slå? Når er barne trygge? Trygghet og behandling Avdekke Barrierer og terskler hos hjelper og utsatt Motvilje mot å spørre Motvilje mot å fortelle Hvem har ansvar for kommunikasjonen? «Det var ingen som spurte? Sinnemestring 17

18 Hjelperen Ønsker ikke svaret - Den skjulte virkelighet Mer å gjøre- Selektiv oppmerksomhet Vet ikke hva en skal gjøre- Handlingslammelse Vondt tema- Sensitivt tema Voldstema i eget liv Farlig å spørre Feighet hos hjelper Tabu Skam Hvordan spørre om vold Tilrettelagte forhold Våre initiativ Standardiserte spørsmål Spør direkte / konkret Abuse index Abuse Assesment screen ( Håndbok for familievernet) Care > Risiko for at barn utsettes for vold. Hva er sikkerhetsarbeid Sinnemestring 18

19 Sikkerhetsarbeid er ikke Linker Sinnemestring Poliklinisk behandlingstilbud og forskningsprosjekt etabl ved St.Olavs Brøset Regional sikkerhetsavdeling og kompetansesenter. Sinnemestring 19

20 Behandlingstilbud; Vold i nære relasjoner Kriminalomsorgen Henvisninger - Sinnemestringen v/ Brøset er et poliklinisk behandlingstilbud, og krever derfor henvisning fra fastlege, evt fra spesialisthelsetjenesten ( 2.linje). - Henvisningen må beskrive voldshistorie/ voldens omfang. - Har klienten en kjent psykisk lidelse? - Dette er et frivillig beh. tilbud, og klienten må ha en viss grad av motivasjon. - Fysisk og/ eller Psykisk vold er kriterier for å komme inn i gruppebehandlingen ( ikke nødv. Patologi-) Hva er sinne Hva er vold? Sinne er en grunnleggende følelse Nødvendig og viktig. Hjelper oss til å beskytte oss selv Vold er handling Utagering av sinne, frustrasjon og avmakt. Skadelig for andre, ulovlig. Sinnemestring 20

21 Diagnoser ; sinne / vold, ( sinne egen diagnose?) Innenfor diagnosene for psykiske lidelser, kan sinne og vold som symptomer forekomme både innen alvorlige tilstander som schizofreni og paranoide lidelser, personlighetsforstyrrelser og atferdsforstyrrelser. Når det gjelder personlighetsforstyrrelser (F60), er aggresjonsutbrudd og voldshandlinger beskrevet som kjennetegn både ved F60.2 Dyssosial og F60.3 Emosjonell ustabil personlighetsforstyrrelse (ICD -10). Diagnoser ; sinne / vold I følge Novaco (2010), kan sinne være et symptom som viser seg i mange psykiske lidelser og ikke minst i forhold til traumer, som ved posttraumatisk stresslidelse(ptsd). Diagnosene F Oppmerksomhetsvansker og atferdsvansker, beskriver bl.a aggresjon som ett av kriteriene. Ved ADHD(attention deficit hyperactivity disorder), som er en av underdiagnosene i denne diagnosegruppa, er evne til å styre impulser ift handling og reaksjoner ofte et problem (Thomsen & Damm, 2007) Diagnose personlighet Partner Violence (1998 s.19) beskrives bl.a emosjonell avhengighet, usikkerhet, lav selvtillit og empati, lav impulskontroll og svekkede sosiale ferdigheter som slike personlighetstrekk ( Gondolf 1998, Holtzworth- Munroe1992). Shupe m.fl.(1987), antyder en sammenheng mellom voldsutøvers kontrollerende atferd og deres følelser av avhengighet og hjelpesløshet som stammer fra at de selv har vært utsatt fra overgrep i barndommen. ( ACE Adverse Childhood Experiences- studien 2005; skadet barndom bombe i hjernen) Sinnemestring 21

22 Kartlegging v Brøset Registreringsskjema ; fysisk, psykisk, seksuell og materiell (Violence Questionnaire- fylles ut på 2. individualsamtale) Grunnleggende leveregler (Young Schema Questionnaire short form- fylles ut hjemme) Beck Depression Inventory (fylles ut hjemme) Eksklusjonskriterier Rusmisbruk av en slik karakter at deltakeren ikke klarer å møte til behandling rusfri Norskkunnskaper av en slik art at deltakelse i gruppesamtale umuliggjøres Aktiv psykose Behandlingsmåte 3 individuelle samtaler Gruppebehandling, 6-8 menn/ kvinner i gruppene To timer ukentlig i 15 uker Ettervernsgruppe møtes 1 dag pr. 6. uke To terapeuter, hovedsakelig en mann og en kvinne Sinnemestring 22

23 Behandlingens målsetting Innlæring av alternative mestringsmåter Å gi voldsutøver en forståelse av at volden er funksjonell/ formålstjenlig Å gi en forståelse og opplevelse av at ansvaret for volden ligger hos voldsutøveren. Å gi innsikt i, og lære voldsutøverne hvordan deres automatiske tanker og leveregler styrer deres situasjonsforståelse og fremmer vold Den kognitive grunnmodell EMOSJONER FYSISKE KOGNITIV ADFERD Et samspill som gir ulike muligheter til forandring 1. De tankene vi gjør oss om hendelsene,styrer følelsene, ikke bare hendelsen i seg selv. 2. Endringer i tankene kan føre til endring i følelse 3. Målsetting: Hvilke tanker er det som hemmer eller fremmer mestring, tilpassning eller endring. Modell for mestring ( Registrering-neg.tanke skjema) A- B- C MODELLEN A. Hendelsen ( Forventning?) B. Opplevelse av situasjonen ( tanker,forklaringer / tolkning) C. Konsekvensene av din tolkning (følelser, handlinger,neg.tanke) D. Revurdering, se på alternative tolkninger. E. Se på automatiske tanker, og sammenhengen med følelsene. Sinnemestring 23

24 ACTION Atferd Det som skjer BELIEF Tolkning Hvordan vil jeg tenke om det? CONSEQUENCE Konsekvens Hva kan bli resultatet? De andre ser på meg Tanke ; De synes jeg ser rar ut Kropp; vondt i magen, svette, hjertebank. Følelse: Føler meg dum, redd Klarer ikke si noe Du våkner av lyd fra stue Tanke 1. Det er en tyv 2. Det er vinden Følelse? Hva gjør du? K O N T R O L L Beskjed om fest Er jeg bra nok? Andre menn tilstede 1 De har lyst på henne 2 Menn ser på kjæresten Hun er flørter og tror hun lurer meg Kjæreste blir en 3 annen ut for å ta en røyk AGGRESJON TID Sinnemestring 24

25 Eksempel: Praksis på flip-over: Situasjon Tanke Følelse Adferd Revurdering A vil ikke prate med meg etter bytur (ringer venninne) A hadde danset med felles venn Mitt ømmeste punkt er dama Hun er nærmere venn enn meg A synes det er noe galt med meg Jeg er ikke bra nok Så meg selv i faderen Såret Sint 100 % i 5 minutter Lei meg, tungt. Beg. å gråte Voldelig: Kaster henne ut i undertøyet -klyper -holder henne nede - du er ei hore Jeg har gjort noe dumt Hun er redd jeg skal slå Jeg vil ikke være sånn Eksempel: Grunnleggende leveregel: Sekundær leveregel: Kompenserende strategi: Jeg er mindre verd/andres meninger er bedre Hvis jeg ikke sier noe bra nok blir jeg avvist Jeg må kunne svare på alt, ikke vise usikkerhet Å lære på flere nivå GRUPPEPROSESSEN Sosial ferdighetstrening, empati, kritikk,ærlige tilbakemeldinger Åpner opp for egne følelser, og holdninger til andre (konsekvenser) Å stå til ansvar for gruppa, ved voldsutøvelse, og ved positiv mestring. INDIVIDUAL BEH. I GRUPPE Øker nivået av åpenhet og likeverd, hindrer manipulering, terapeuten må balansere kritikk og konstruktivt fokus. Sinnemestring med kognitiv terapi Arbeidet med volden kan deles i tre: Førstehjelpsfasen: - Arbeide med kognitive verktøy: sinneskjema, sinnesirkelen - Identifisere risikosituasjoner Mellomfasen: - Grundig gjennomgang av egen volds episode - Lære om egen sårbarhet og negative automatiske tanker - Omfokuseringsteknikker Vedlikeholdsfasen ( Ny mestrings strategi ): - Negative antakelser/leveregler som utløses i samspill med andre - Sårbare kjerneskjema - Beskyttende mestringsskjema/ strategier (kompenserende) Sinnemestring 25

26 Registrering av negative tanker Instruksjon: Når du merker en forverring i humøret ditt, så spør deg selv, Hvilke tanker dukker opp akkurat nå? Skriv så ned tanken eller forestillingen så snart du kan i Automatiske Tanke Kolonnen. Situasjon Beskriv 1.Aktuell hendelse som vekker en ubehagelig følelse,eller 2.Tankerekke,dag-drømmer, eller minner som vekker ubehagelig følelse. 3. Ubehagelige fysiske symptomer Automatisk Tanke /r 1. Skriv ned automatiske tanke( r) Som dukket opp like før følelsen ( e) 2. Skriv ned hvor mye du tror på tanken (e ) Fra % Følelse( r) 1. Spesifiser trist,engstelig, sint etc. 2.Angi styrken på følelsen fra % Revurdering 1.Skriv ned en alternativ og mer realistisk tolkning av situasjonen. 2. Angi hvor mye du tror på den alternative tolkningen Fra % Utfall 1. Angi hvor mye du tror på den automatiske tanken nå, fra 0-100% 2. Navngi og angi styrken på følelsen du sitter igjen med nå, Fra % Spørsmål som kan hjelpe deg til å vurdere situasjonen ( 1) Hva tyder på at denne tanken er sann? Ikke sann?( 2) Finnes det en alternativ forklaring? (3) Hva er det verste som kan skje? Overlever jeg det? Hva er det beste som kan skje? Hva er det mest realistiske utfallet? ( 4 )Hva skal jeg gjøre med det? ( 5 ) Hvilke konsekvenser har det at jeg tror på denne automatiske tanken? Hva kunne skje hvis jeg begynte å tenke annerledes? ( 6) Hvis ( en venns navn) var i denne situasjonen og tenkte det samme som meg, hva ville jeg si til han /henne? Sinnemestring med kognitiv terapi Leveregler: Utvikler seg fra barndommen av og danner et mønster for livsløpet Styrer vår tenkemåte, følelser, handlinger og hvordan vi forholder oss til andre Negative leveregler gjør oss sårbare og kan utløse sterke følelser som sinne, skam og angst selv om situasjonen tilsier noe annet Negative leveregler som kan vise seg ved sinne er: Jeg blir alltid avvist og forlatt Jeg blir utnyttet og misbrukt Ingen bryr seg om meg eller forstår hvordan jeg har det Jeg er ikke bra nok Jeg er mislykket. Sinnemestring 26

27 Tanke Følelse Revurdering NY START 2013 Er hun nok glad i meg? Hun liker meg ikke! Engstelse for å miste henne. Så du mener at hun ikke kjenner deg etter 8 år? Hvor mye blir du styrt av leveregelen? Prøve å bo sammen Prøve å vise meg fra min beste side Hun vil forlate meg. Hun lurer meg, for at jeg skal få svi! SINNE ( skjuler min dårlige selv følelse) Hvorfor vil hun være sammen med deg? Hva om hun liker den nakne AX Hva om hun faktisk er glad i deg? Tror at hun liker meg 60% Hvor sikker er du på at hun lurer deg? Hvis hun ser hvem jeg er forlater hun meg 100% Strategi: Hvor mye drittsekk må jeg være for at hun skal forlate meg? Bedre at hun går fra meg når jeg gjør noe galt. Jeg er ikke verdt noe ( ikke verdt å elske) RCT (2006) Behandlingsgruppe sammenliknet med venteliste kontrollgruppe. 37 menn randomisert i 2 grupper. 72,7 % av kontrollgruppa var fortsatt fysisk voldelige ved oppstart behandling, sammenliknet med behandlingsgruppa, hvor 13,3 % rapporterte fortsatt bruk av fysisk vold etter behandling (Fiscer s exact test P=,004) behandl. Gr kontroll (Palmstierna, Haugan, Jarwson, Rasmussen, Nøttestad,2011) reg 2.reg ( basert på 71 menn, som har deltatt på kurset) Ref: Jarwson. S, Masteroppg år etter sinnemestringskurset har 70 % ingen bruk av fysisk vold, 16 % bruker mindre vold og uendret 13 %. For den psykiske volden har dette opphørt hos 60%, mens 28 % har redusert og 12% er uendret. 40% svarer at de selv har vært vitne til vold, eller selv har blitt utsatt for overgrep som barn. 50% svarer at de har blitt utsatt for mobbing i oppveksten. 90 % innser at de trenger hjelp for sitt sinne / voldsproblem. 4-7 år etter kurset svarer 7 av 10 at de fortsatt kjenner på sinnefølelsen, men at de har lært å kontrollere sitt sinne. 60% sier at de har unngått å bruke vold i situasjoner hvor de tidligere brukte vold. Mennene bruker i stor grad verktøyene (sinnesirkel, kroppssymptomer, negative tanker og leveregler) % lever fortsatt med den samme partneren 4 7 år etter kurset. Sinnemestring 27

28 Ulike manualer for Brøset- Modellen Relasjonsvold Kriminalomsorgen ( akkreditert 2009) Ungdomsmanualen EVO Flerkulturelt undervisningsopplegg Brøset modellen for innlagte pasienter Sinnemestring 28