(12) Oversettelse av europeisk patentskrift

Transkript

1 (12) Oversettelse av europeisk patentskrift (11) NO/EP B1 (19) NO NORGE (1) Int Cl. C07J 1/00 (06.01) A61K 31/6 (06.01) A61P / (06.01) Patentstyret (21) Oversettelse publisert (80) Dato for Den Europeiske Patentmyndighets publisering av det meddelte patentet (86) Europeisk søknadsnr (86) Europeisk innleveringsdag (87) Den europeiske søknadens Publiseringsdato () Prioritet , EP, (84) Utpekte stater AT BE BG CH CY CZ DE DK EE ES FI FR GB GR HR HU IE IS IT LI LT LU LV MC MT NL NO PL PT RO SE SI SK TR Utpekte samarbeidende stater AL BA MK RS (73) Innehaver Bayer Intellectual Property GmbH, Alfred-Nobel-Strasse, Monheim, DE- Tyskland (72) Oppfinner PETERS, Olaf, Langenhainer Strasse 8, Tabarz, DE-Tyskland BRAEUER, Nico, Ruppiner Str.3, Falkensee, DE-Tyskland THIEME, Ina, Siedlung 12, Graitschen b. Bürgel, DE-Tyskland PRELLE, Katja, Laurinsteig 31, 1346 Berlin, DE-Tyskland MUHN, Hans-Peter, Markgrafenstr. 61, 1346 Berlin, DE-Tyskland FRITZEMEIER, Karl-Heinrich, Rabenstr. a, 1 Berlin, DE-Tyskland (74) Fullmektig Tandbergs Patentkontor AS, Postboks 170 Vika, 0118 OSLO, Norge (4) Benevnelse 8-beta-substituerte 16-alfa-fluorøstratriener som selektivt aktive østrogener (6) Anførte publikasjoner WO-A-01/77139 VANBROCKLIN HENRY F ET AL: "Fluorine beta-( intg luoro)estrogens: Systematic investigation of a new series of fluorine-18-labeled estrogens as potential imaging agents for estrogen-receptor-positive breast tumors" JOURNAL OF MEDICINAL CHEMISTRY, vol. 36, no. 11, 1993, pages , XP ISSN: YOO JEONGSOO ET AL: "Synthesis of an estrogen receptor beta-selective radioligand: -[F- 18]Fluoro-(2R*,3S*)-2,3-bis(4-hydroxy phenyl)pentanenitrile and comparison of in vivo distribution with 16 alpha-[f-18]fluoro-17 beta-estradiol" JOURNAL OF MEDICINAL CHEMISTRY, vol. 48, no., October 0 (0-), pages , XP ISSN:

2 1 Område for oppfinnelsen Denne oppfinnelsen angår nye 8!-substituerte østra-1,3,()-trienderivater med generell formel 1 2 hvor radikalene R 3, R 8, R 13, R 16 samt R 17 og R 17 uavhengig av hverandre har følgende betydning: R 3 betyr et hydrogenatom eller en gruppe R 18, hvor R 18 betyr et rettkjedet eller forgrenet, mettet eller umettet C 1 -C 6 -alkylradikal, en trifluormetylgruppe, et aryl-, heteroaryl- eller aralkylradikal som eventuelt er substituert med minst ett radikal fritt valgt blant metyl, etyl, trifluormetyl, pentafluoretyl, trifluormetyltio, metoksy, etoksy, nitro, cyano, halogen, hydroksy, amino, mono(c 1 -C 8 -alkyl)amino og di(c 1 -C 8 -alkyl)amino, hvor begge alkylgruppene er like eller forskjellige, di(aralkyl)amino, hvor begge aralkylgruppene er like eller forskjellige, karboksyl, karboksyalkoksy, C 1 -C - acyl og C 1 -C -acyloksy som substituenter; et acylradikal -C(=O)R 19, hvor R 19 er et rettkjedet eller forgrenet C 1 -C -alkylradikal som er mettet eller umettet på opptil tre steder, og som er delvis eller fullstendig halogenert, eller R 18 betyr en gruppe R SO 2, hvor R er en R 21 R 22 N-gruppe, hvor R 21 og R 22 uavhengig av hverandre betyr et hydrogenatom, et C 1 -C -alkylradikal, en gruppe -C(=O)R 23, hvor R 23 betyr et usubstituert eller substituert, rettkjedet eller forgrenet C 1 -C -alkylradikal som er mettet eller umettet på opptil tre steder, og som er delvis eller fullstendig halogenert, en syklopropyl-, syklobutyl-, syklopentyl-, sykloheksyleller sykloheptylgruppe, et C 4 -C 1 -sykloalkylalkylradikal med 3-7 karbonatomer i sykloalkyldelen og med en alkyldel på opptil 8 karbonatomer, eller et aryl-, heteroaryl- eller aralkylradikal som eventuelt er substituert med minst ett radikal fritt valgt blant metyl, etyl, trifluormetyl, pentafluroetyl, trifluormetyltio, metoksy, etoksy, nitro, cyano, halogen, hydroksy, amino, mono(c 1 -C 8 -alkyl)amino og di(c 1 -C 8 -alkyl)amino, hvor begge alkylgruppene er like eller forskjellige, di(aralkyl)amino, hvor begge aralkylgruppene er like eller forskjellige, karboksyl, karboksyalkoksy, C 1 -C -acyl og C 1 -C -acyloksy som substituenter; eller

3 sammen med N-atomet et polymetyleniminoradikal med 4-6 karbonatomer, eller et morfolinradikal, R 8 er et rettkjedet eller forgrenet alkenyl- eller alkynylradikal med 2-6 karbonatomer, som eventuelt kan være delvis eller fullstendig fluorert, R 13 er en metylgruppe eller en etylgruppe, R 16 er et fluoratom i -posisjon, R 17 og R 17 er i hvert tilfelle uavhengig av hverandre et hydrogenatom og en hydroksygruppe; eller et hydrogenatom og en gruppe R 18 O-, R SO 2 - eller OC(O)R 23, hvor R 18, R og R 23 i hvert enkelt tilfelle har betydningen som er angitt under R 3. Denne oppfinnelsen angår videre anvendelse av de nye 8!-substituerte østra- 1,3,()-trienene som farmasøytisk aktive ingredienser, som in vitro har en høyere affinitet til østrogenreseptorprepareringer fra rotteprostataer enn til østrogenreseptorprepareringer fra rotteuteri, og som in vivo har en foretrukket virkning på ovariene sammenlignet med uterus, fremstilling av dem, terapeutisk anvendelse av dem og farmasøytiske utdelingsformer som inneholder de nye forbindelsene. De 8!-substituerte østra-1,3,()-trienderivatene ifølge den foreliggende oppfinnelse er nye steroidale, selektive østratriener av østrogenreseptorsubtype med forbedret styrke og metabolsk stabilitet. Bakgrunn for oppfinnelsen Virkningen av østrogener ved behandling av hormonsviktinduserte symptomer, så som hetetokter, atrofi av organer som er mål for østrogen, og inkontinens, samt vellykket bruk av østrogenterapier for forhindring av benmassetap hos peri- og postmenopausale kvinner, er godt dokumentert og generelt akseptert (Grady et al., 1992, Ann. Intern. Med., 117:16-37). Det er også godt dokumentert at østrogenerstatningsterapi hos postmenopausale kvinner eller kvinner med ovariedysfunksjon som har oppstått på en eller annen måte, reduserer risikoen for kardiovaskulære sykdommer sammenlignet med kvinner som ikke blir behandlet med østrogen (Grady et al., loc. cit.). I konvensjonell østrogen- eller hormonerstatningsterapi (= HRT) blir naturlige østrogener, så som østradiol og konjugerte østrogener som består av hesteurin, anvendt enten alene eller i kombinasjon med et gestagen. I stedet for de naturlige østrogenene kan det også anvendes derivater som er oppnådd ved forestring, som f.eks. 17!-østradiolvalerat. På grunn av den stimulerende virkningen av østrogenene som anvendes på endometriet, hvilket resulterer i en økning i risikoen for endometrialt karsinom (Harlap, S., 1992, Am. J. Obstet. Gynecol., 166: ), blir østrogen-/gestagenkombinasjonspreparater fortrinnsvis anvendt ved hormonerstatningsterapi. Gestagenkomponenten i østrogen-/gestagenkombinasjonen hindrer hypertrofi av endometriet, men forekomst av

4 uønskede intrasykliske menstruasjonsblødninger er også knyttet til den gestagenholdige kombinasjonen. Selektive østrogener representerer et nyere alternativ til østrogen-/gestagenkombinasjonspreparatene. Hittil har selektive østrogener vært definert som de forbindelsene som har en østrogenlignende virkning på hjerne, ben og vaskulærsystem, på grunn av deres antiuterotrope (dvs. antiøstrogene) partielle virkning, men de har ikke en proliferativ virkning på endometriet. En klasse substanser som delvis møter den ønskede profilen for et selektivt østrogen, er de såkalte "Selective Estrogen Receptor Modulators" (SERM) (R.F. Kauffman, H.U. Bryant, 199, DNAP 8(9):31-39). I dette tilfellet er disse partielle agonister av østrogenreseptorsubtype "ER ". Denne substanstypen er imidlertid ineffektiv med hensyn til terapi av akutte postmenopausale symptomer som f.eks. hetetokter. Som et eksempel på en SERM kan nevnes raloksifen, som nylig ble introdusert for indikasjon på osteoporose. For behandlingen av fertilitetslidelser hos kvinner, som ofte skyldes ovariedysfunksjon som er forårsaket av kirurgi, medikasjon etc., er nye mulige terapier også åpnet opp med bruken av nye selektive østrogener. Fertilitetsbehandling in vitro er en prosess som har vært etablert i mer enn år. Tallrike fremgangsmåter for behandling av ovarieindusert infertilitet med eksogene gonadotropiner er kjent. Ved administrasjon av gonadotropiner, så som FSH (FSH = follikkelstimulerende hormon), må det frembringes en stimulering av ovariene, hvilket gjør det mulig med en sunn follikulær modning. Follikkelen er funksjonsenheten i ovariene og har to formål: den huser oocyttene og gir den sistnevnte muligheten for vekst og for modning. Follikulogenese omfatter utvikling av en ovariefollikkel fra et primordialt trinn til en kontinuerlig økende antral follikkel, hvilket representerer det siste trinnet før ovulasjon. Bare en optimal utvikling av antral follikkel kan frigjøre en moden oocytt ved ovulasjon. Pasienter med ovarieindusert infertilitet (PCOS = polycystisk ovariesyndrom) lider av en avbrutt follikulær modning, hvilket er forbundet både med hormonelle og ovulatoriske disrupsjoner og utilstrekkelig modnede oocytter. Antallet primære og sekundære follikler er her omtrent dobbelt så høye som i det normale ovariet (Hughesden et al., Obstet. Gynecol. Survey, 37, 1982, s. 9-77). Det er indikasjoner på at de tidlige utviklingstrinnene av follikulogenese (som angår utviklingen av primordiale follikler til antrale follikler) er gonadotropinuavhengige. Det er ikke tydelig forklart hvor stor innflytelsen av kjente parakrine og autokrine faktorer er på tidlig follikulogenese (Elvin et al., Mol. Cell Endocrinol., 13, 1999, s. 3-48; McNatty et al., J. Reprod. Fertil. Suppl. 4, 1999, s. 3-16). Gonadotropiner, så som FSH, er hovedsakelig involvert i de siste utviklingstrinnene av follikulogenese ved follikulær modning, dvs. utviklingen av den tidlige antrale follikkel til en moden follikkel som kan gjennomgå ovulasjon.

5 Infertilitet in vivo og in vitro blir fortrinnsvis behandlet med gonadotropiner (FSH og antiøstrogener) (White et al., J. Clin. Endocrinol. Metab., 81, 1996, s ). Ved fertilitetsbehandling in vitro blir oocytter fjernet fra preovulatoriske antralfollikler for at de skal kunne modne in vitro til en oocytt som kan fertiliseres. Etter fertilisering og tidlig embryonisk utvikling blir ett til tre embryoer implantert i kvinnens uterus. I mange henseender er behandlingen med eksogene gonadotropiner fulgt av mange risikoer og bivirkninger. Den største risikoen består i en overstimulering av ovariene, hvilket i alvorlige tilfeller kan representere en alvorlig fare for livet (OHSS = ovariehyperstimuleringssyndrom). Andre uønskede virkninger er de høye kostnadene for fertilitetsbehandling in vitro som må betales av parene. Negative bivirkninger, så som vektøkning, oppblåsthet, kvalme, oppkast og en hittil ukjent langtidsrisiko for utvikling av cancer, blir tilskrevet gonadotropinbehandlingen. En metode for å unngå de ovennevnte ulemper og risikoer er å sikre modning og stimulering in vivo av follikulær vekst i tilfellet ovarieindusert infertilitet, med en egnet aktiv ingrediens før behandlingen med eksogene gonadotropiner begynner. Østrogenreseptor beta (ER!) For flere år siden ble østrogenreseptor! (ER!) oppdaget som en andre subtype av østrogenreseptoren (Kuiper et al. (1996), Proc. Natl. Acad. Sci., 93:92-9; Mosselman, Dijkema (1996), Febs Letters, 392:49-3; Tremblay et al. (1997), Molecular Endocrinology, 11:33-36). Ekspresjonsmønstret for ER! skiller seg fra det for ER (Kuiper et al. (1996), Endocrinology, 138: ). ER! vil således dominere over ER i rotteprostata, mens ER dominerer over ER! i rotteuterus. De høyeste konsentrasjonene av ER! og mrna ble funnet i ovariene (Couse et al., Endocrinology, 138, 1997, s ). Andre organsystemer med sammenlignbar høyere ER!-ekspresjon omfatter bena (Onoe, Y. et al., 1997, Endocrinology, 138: ), vaskulærsystemet (Register, T.C., Adams, M.R., 1998, J. Steroid. Molec. Biol., 64: ), urogenitalkanalen (Kuiper, G.J.M. et al., 1997, Endocrinology, 138: ), gastrointestinalkanalen (Campbell- Thopson, 1997, BBRC, 240: ), samt testiklene (Mosselmann, S. et al., 1996, FEBS Lett., 392, 49-3) innbefattende spermatidene (Shugrue et al., 1998, Steroids, 63:498-04). Vevsfordelingen antyder at østrogenreguleringen av organfunksjoner via ER! er høyst relevant. Det faktum at ER! er funksjonell i denne henseende, følges også ved studier med ER -(ERKO)- eller ER!-(!ERKO)-knockout-mus: ovariektomi produserer benmassetap hos ERKO-mus, hvilket kan bli eliminert med østrogensubstitusjon (Kimbro et al., 1998, Abstract OR7-4, Endocrine Society Meeting, New Orleans). Østradiol i blodkarene hos ERKO-hunnmus inhiberer også vaskulære media og proliferasjon av glatte muskelceller (Iafrati, M.D. et al., 1997, Nature Medicine, 3:4-48). Disse beskyttende virkningene av østradiol skjer i ERKO-mus antakeligvis via ER!.

6 1 2 3 Det faktum at ER og ER! har en funksjonsmessig forskjellig virkning, ble bekreftet etter vellykket frembringelse av ERKO- og!erko-mus. ER spiller konsekvent en viktig rolle i uterus hos voksne, i brystkjertelvev, i den negative reguleringen av gonadotropinaktiviteten, mens ER hovedsakelig er bundet til ovariefysiologiprosessene, særlig follikulogenese og ovulasjon (Couse et al., Endocrine Reviews,, 1999, s ). Observasjoner av!erko-mus gir en indikasjon på at ER! har en funksjon i prostata og blære: i tilfellet eldre hannmus forekommer symptomer på prostata- og blærehyperplasi (Krege, J.H. et al., 1998, Proc. Natl. Acad. Sci., 9: ). I tillegg har ERKO-hunnmus (Lubahn, D.B. et al., 1993, Proc. Natl. Acad. Sci., 90: ) og ERKO-hannmus (Hess, R.A. et al., 1997, Nature, 390:09-12) samt!erko-hunnmus (Krege, J.H., 1998, Proc. Natl. Acad. Sci., 9: ) fertilitetsforstyrrelser. Følgelig er østrogenenes viktige funksjon med hensyn til å opprettholde testikkel- og ovariefunksjoner samt fertilitet bekreftet. Det er mulig å oppnå en selektiv østrogenisk virkning på spesifikke målorganer med subtypespesifikke ligander basert på forskjellig vevs- eller organfordeling av de to subtypene av ER-er. Substanser med en preferanse for ER! i forhold til ER i reseptorbindingstesten in vitro er beskrevet av Kuiper et al. (Kuiper et al. (1996), Endocrinology, 138: ). En selektiv virkning av subtypespesifikke ligander av østrogenreseptoren på østrogensensitive parametere in vivo er ikke vist tidligere. I patentsøknad WO 01/77139 A1 beskrives 8!-substituerte østratriener, hvor R 8 betyr et rettkjedet eller forgrenet, eventuelt delvis eller fullstendig halogenert, alkyl- eller alkenylradikal med opptil karbonatomer, et etynyl- eller prop-1-ynylradikal som farmasøytisk aktive ingredienser som in vitro har en høyere affinitet til østrogenreseptorprepareringer av rotteprostataer enn til østrogenreseptorprepareringer av rotteuteri, fremstilling av disse, terapeutisk anvendelse av disse og farmasøytiske utdelingsformer som inneholder forbindelsene. Forbindelsen 3-metoksy-8-vinyl-østra-1,3,()-trien-17-on (eksempel 6) er også beskrevet i WO 01/ Det er stort behov på det foreliggende tekniske området for forbindelser med potent østrogenaktivitet og en høyere affinitet til østrogenreseptorprepareringer av rotteprostataer enn til østrogenreseptorprepareringer av rotteuteri for fremstilling av medikamenter. Målet med oppfinnelsen Målet med denne oppfinnelsen er derfor å fremstille forbindelser som in vitro har høy dissosiasjon med hensyn til bindingen til østrogenreseptorprepareringer fra rotteprostataer og rotteuteri. Forbindelsene vil in vitro vise høyere affinitet til østrogenreseptorprepareringer fra rotteprostataer enn til østrogenreseptorprepareringer fra rotteuteri. Forbindelsene ifølge den foreliggende oppfinnelse har en høy potent østrogenaktivitet og

7 6 effektivitet, nemlig en høyere bindingsaffinitet til østrogenreseptor fra rotteprostata og en bedre dissosiasjon med hensyn til binding til østrogenreseptoren i rotteprostata versus rotteuterus i forhold til de kjente forbindelsene. Forbindelsene ifølge oppfinnelsen vil gi ovarier økt fertilitet samtidig som de påvirker uterus svært lite når det gjelder ovarieassosiert infertilitet. Den fordelaktige profilen for forbindelsene ifølge oppfinnelsen ble oppnådd med den spesifikke kombinasjonen av substituentene R 8, R 13, R 16, R 17 og R 17. I henhold til oppfinnelsen ble målet ovenfor oppnådd ved å tilveiebringe 8!- substituerte østra-1,3,()-trienderivater med generell formel I 1 2 hvor radikalene R 3, R 8, R 13, R 16 samt R 17 og R 17 uavhengig av hverandre har følgende betydning: R 3 betyr et hydrogenatom eller en gruppe R 18, hvor R 18 betyr et rettkjedet eller forgrenet, mettet eller umettet C 1 -C 6 -alkylradikal, en trifluormetylgruppe, et aryl-, heteroaryl- eller aralkylradikal som eventuelt er substituert med minst ett radikal fritt valgt blant metyl, etyl, trifluormetyl, pentafluoretyl, trifluormetyltio, metoksy, etoksy, nitro, cyano, halogen, hydroksy, amino, mono(c 1 -C 8 -alkyl)amino og di(c 1 -C 8 -alkyl)amino, hvor begge alkylgruppene er like eller forskjellige, di(aralkyl)amino, hvor begge aralkylgruppene er like eller forskjellige, karboksyl, karboksyalkoksy, C 1 -C - acyl og C 1 -C -acyloksy som substituenter; et acylradikal -C(=O)R 19, hvor R 19 er et rettkjedet eller forgrenet C 1 -C -alkylradikal som er mettet eller umettet på opptil tre steder, og som er delvis eller fullstendig halogenert, eller R 18 betyr en gruppe R SO 2, hvor R er en R 21 R 22 N-gruppe, hvor R 21 og R 22 uavhengig av hverandre betyr et hydrogenatom, et C 1 -C -alkylradikal, en gruppe -C(=O)R 23, hvor R 23 betyr et usubstituert eller substituert, rettkjedet eller forgrenet C 1 -C -alkylradikal som er mettet eller umettet på opptil tre steder, og som er delvis eller fullstendig halogenert, en syklopropyl-, syklobutyl-, syklopentyl-, sykloheksyleller sykloheptylgruppe, et C 4 -C 1 -sykloalkylalkylradikal med 3-7 karbonatomer i sykloalkyldelen og med en alkyldel på opptil 8 karbonatomer, eller

8 et aryl-, heteroaryl- eller aralkylradikal som eventuelt er substituert med minst ett radikal fritt valgt blant metyl, etyl, trifluormetyl, pentafluroetyl, trifluormetyltio, metoksy, etoksy, nitro, cyano, halogen, hydroksy, amino, mono(c 1 -C 8 -alkyl)amino og di(c 1 -C 8 -alkyl)amino, hvor begge alkylgruppene er like eller forskjellige, di(aralkyl)amino, hvor begge aralkylgruppene er like eller forskjellige, karboksyl, karboksyalkoksy, C 1 -C -acyl og C 1 -C -acyloksy som substituenter; eller sammen med N-atomet et polymetyleniminoradikal med 4-6 karbonatomer, eller et morfolinradikal, R 8 er et rettkjedet eller forgrenet alkenyl- eller alkynylradikal med 2-6 karbonatomer, som eventuelt kan være delvis eller fullstendig fluorert, R 13 er en metylgruppe eller en etylgruppe, R 16 er et fluoratom i -posisjon, R 17 og R 17 er i hvert tilfelle uavhengig av hverandre et hydrogenatom og en hydroksygruppe; eller et hydrogenatom og en gruppe R 18 O-, R SO 2 - eller OC(O)R 23, hvor R 18, R og R 23 i hvert enkelt tilfelle har betydningen som er angitt under R 3. En særlig utførelsesform av den foreliggende oppfinnelse er forbindelsene med generell formel I hvor R 3 er et hydrogenatom. I henhold til en ytterligere utførelsesform av oppfinnelsen omfatter forbindelser med generell formel I slike hvor R 8 er en vinyl-, etynyl- eller prop-1-ynylgruppe. Andre mulige utførelsesformer av den foreliggende oppfinnelse er definert i de avhengige kravene. Forbindelser med generell formel I hvor R 17 og R 17 er et hydrogenatom og en hydroksygruppe, er ytterligere foretrukket. Forbindelser med generell formel I hvor R 16 er i -posisjon, eller forbindelser med generell formel I hvor R 16 er i!-posisjon, er likeverdig foretrukne utførelsesformer av oppfinnelsen. Videre er en bestemt utførelsesform av den foreliggende oppfinnelse forbindelsene med generell formel I hvor R 8 er en vinyl-, etynyl- eller prop-1-ynylgruppe, R 16 er et fluoratom, R 17 og R 17 er uavhengig av hverandre et hydrogenatom og en hydroksygruppe. Forbindelser med generell formel I hvor R 17 og/eller R 17 er et hydrogenatom og en gruppe R 18 -O- eller R 19 SO 2 -O, hvor R 18 og R 19, som i hvert tilfelle har betydningen angitt under R 3, er en ytterligere særlig utførelsesform av den foreliggende oppfinnelse. En annen variant av oppfinnelsen gjelder særlig forbindelser hvor R står for en gruppe R 18 O- eller R SO 2 -O-, hvor R 18 og R i hvert enkelt tilfelle har betydningen angitt under R 3. Forbindelser ifølge den foreliggende oppfinnelse er: 8!-vinyl-16 -fluor-østra-1,3,()-trien-3,17 -diol

9 !-vinyl-16α-fluor-østra-1,3,()-trien-3,17!-diol. Som halo- eller halogen menes i henhold til den foreliggende oppfinnelse et fluor-, klor-, brom- eller jodatom. Ifølge den ovenstående definisjon er R 18 f.eks. et metyl-, etyl-, propyl-, isopropyl-, butyl-, isobutyl-, tert.-butyl-, pentyl-, isopentyl-, neopentyl- eller heksylradikal. Alkoksygrupper OR 18 i forbindelsene med generell formel I kan i hvert enkelt tilfelle inneholde et alkylradikal i henhold til definisjonen gitt ovenfor, hvor metoksy, etoksy, propoksy, isopropoksy og t-butyloksy er et foretrukket alkoksyradikal. Representanter for C 1 -C -alkylradikalene R 21 og R 22 er metyl, etyl, propyl, isopropyl, butyl, isobutyl, tert.-butyl, pentyl, isopentyl og neopentyl. Som representative rettkjedede eller forgrenede C 1 -C -alkylradikaler R 23 kan nevnes f.eks. metyl, etyl, propyl, isopropyl, butyl, isobutyl, tert.-butyl, pentyl, isopentyl, neopentyl, heptyl, heksyl og decyl, hvor metyl, etyl, propyl og isopropyl er foretrukket. Som en C 3 -C 7 -sykloalkylgruppe kan nevnes en syklopropyl-, syklobutyl-, syklopentyl-, sykloheksyl- eller sykloheptylgruppe. Et C 4 -C 1 -sykloalkylalkylradikal har 3-7 karbonatomer i sykloalkyldelen. Typiske representanter er sykloalkylgruppene som er nevnt direkte ovenfor. Alkyldelen har opptil 8 karbonatomer. Som eksempler på et C 4 -C 1 -sykloalkylalkylradikal kan nevnes gruppene syklopropylmetyl, syklopropyletyl, syklopentylmetyl, syklopentylpropyl etc. Med hensyn til denne oppfinnelsen er et arylradikal et fenyl-, 1- eller 2-naftylradikal. Fenylradikalet er foretrukket. Eksempler på et heteroarylradikal ifølge den foreliggende oppfinnelse er radikalene 2-, 3- eller 4-pyridinyl, 2- eller 3- furyl, 2- eller 3-tienyl, 2- eller 3-pyrrolyl, 2-, 4- eller -imidazolyl, pyrazinyl, 2-, 4- eller -pyrimidinyl eller 3- eller 4-pyridazinyl. Som substituenter som kan være til stede på et aryl- eller heteroarylradikal, kan nevnes metyl, etyl, trifluormetyl, pentafluoretyl, trifluormetyltio, metoksy, etoksy, nitro, cyano, halogen (fluor, klor, brom, jod), hydroksy, amino, mono(c 1 -C 8 -alkyl)amino eller di(c 1 -C 8 -alkyl)amino, hvor begge alkylgruppene er like eller forskjellige, di(aralkyl)- amino, hvor begge aralkylgruppene er like eller forskjellige, karboksyl-, karboksyalkoksy-, C 1 -C -acyl- eller C 1 -C -acyloksygrupper. Et aralkylradikal er et radikal som i ringen inneholder opptil 14, fortrinnsvis 6-, C-atomer, og i alkylkjeden 1-8, fortrinnsvis 1-4, C-atomer. Som aralkylradikaler er det således egnet f.eks. benzyl, fenyletyl, naftylmetyl, naftyletyl, furylmetyl, tienyletyl og pyridylpropyl. Alkylgruppene og radikalene kan være delvis eller fullstendig substituert med 1- halogenatomer, hydroksygrupper eller C 1 -C 4 -alkoksygrupper. Et C 2 -C 6 -alkenylradikal er fortrinnsvis et vinyl- eller allylradikal.

10 Et C 2 -C 6 -alkynylradikal er fortrinnsvis definert som et etynylradikal eller et prop- 1-ynylradikal. C 1- -acylradikaler betyr f.eks. acetyl, propionyl, butyryl, valeroyl, isovaleroyl, pivaloyl, heksanoyl, oktyl, nonyl eller dekanoyl. Egnede karboksylsyrer for forestring som resulterer i estere som faller innen rammen for krav 1, er f.eks. monokarboksylsyrer: maursyre, eddiksyre, propionsyre, smørsyre, isosmørsyre, valerinsyre, isovalerinsyre, pivalinsyre, akrylsyre, propionsyre, metakrylsyre, krotonsyre, isokrotonsyre. Forestring med eddiksyre, valerinsyre eller pivalinsyre er foretrukket. Som promedikamenter har esterne av de 8!-substituerte østratrienene ifølge oppfinnelsen, og som faller innen rammen for krav 1, fordeler sammenlignet med de ikkeforestrede aktive ingrediensene med hensyn til deres administrasjonsmetode, deres virkningstype, styrke og virkningens varighet. Særlig har sulfamatene av de 8!-substituerte østratrienene ifølge oppfinnelsen farmakokinetiske og farmakodynamiske fordeler. Beslektede virkninger er allerede beskrevet for andre steroidsulfamater (J. Steroid. Biochem. Molec. Biol,, (199); Exp. Opinion Invest. Drugs, 7, 7-89 (1998)). I denne patentsøknaden beskrives steroider basert på et 8!-substituert østra-1,3,- ()-trienskjelett som selektive østrogener for behandling av østrogenreseptor!-formidlede lidelser og tilstander, hvilke har dissosiasjon in vitro med hensyn til deres binding til østrogenreseptorprepareringer fra rotteprostataer og rotteuteri, og hvilke har in vivo fortrinnsvis en dissosiasjon med hensyn til ovarievirkning sammenlignet med uterusvirkning. De ER!-spesifikke forbindelsene ifølge den foreliggende oppfinnelse vil formidle in vivo en profertilitetsvirkning i ovariene. Samtidig vil forbindelsene vise en dissosiasjon med hensyn til ovarievirkning sammenlignet med uterusvirkning. Det er funnet at de 8!-substituerte østra-1,3,()-trienene ifølge generell formel I er egnet som selektive østrogener for behandling av forskjellige tilstander og lidelser som er kjennetegnet ved et høyere innhold av østrogenreseptor! enn østrogenreseptor i det korresponderende målvev eller målorgan. Forbindelsene har forbedret styrke og metabolsk stabilitet. Oppfinnelsen angår også farmasøytiske preparater som inneholder minst én forbindelse med generell formel I (eller fysiologisk kompatible addisjonssalter med organiske eller uorganiske syrer) og anvendelse av forbindelsene med generell formel I for fremstilling av farmasøytiske midler, særlig for indikasjonene nevnt nedenfor. De nye selektive østrogenene som beskrives her, kan anvendes som individuelle komponenter i farmasøytiske preparater eller i kombinasjon med særlig gestagener. En del av den foreliggende oppfinnelse er kombinasjonen av selektive østrogener med ER selektive antiøstrogener som er periferisk selektivt aktive, dvs. at de ikke passerer gjennom blod-hjernebarrieren, samt med selektive østrogenreseptormodulatorer (SERM).

11 1 2 3 De ER!-selektive forbindelsene ifølge oppfinnelsen kan anvendes særlig for fremstilling av farmasøytiske midler for behandling av fertilitetslidelser, for forhindring og terapi av prostatahyperplasi, for forhindring og behandling av hormonsviktinduserte humørsvingninger hos kvinner og menn og for anvendelse i hormonerstatningsterapi (HRT) hos menn og kvinner. Videre har forbindelsene ifølge oppfinnelsen antiproliferative virkninger i modeller av colon og intestinalhyperplasi, og kan derfor administreres for forhindring og behandling av sykdommer forbundet med colon- og intestinalepitelproliferasjon og også for behandling og forhindring av cancer. De ER!-spesifikke forbindelsene ifølge den foreliggende oppfinnelse kan fordelaktig anvendes for selektiv stimulering av hårvekst. Et terapeutisk produkt som inneholder et østrogen og et rent antiøstrogen for samtidig, sekvensiell eller separat anvendelse ved selektiv østrogenterapi hos perimenopausale eller postmenopausale tilstander, er allerede beskrevet i EP-A På grunn av deres dissosiasjonsvirkning i ovariene sammenlignet med virkningen på uterus, er substansene og de farmasøytiske midlene som inneholder dem, særlig egnet for behandling av tilfeller med ovariedysfunksjon som er forårsaket av kirurgi, medikasjon etc., så som kvinnelig infertilitet for stimulering av follikulogenese, for behandling alene med hensyn til økt fertilitet, for å understøtte fertilitetsbehandling (IVF) in vitro i sammenheng med en in vivo-behandling, og for behandling av ovarieinduserte lidelser ved høyere alder ("sen fertilitet"), samt for behandling av hormonsviktinduserte symptomer. Forbindelsene ifølge denne oppfinnelsen er også egnet for terapi av ovariesykdommer, så som polycystisk ovariesyndrom, POF(prematur ovariesvikt)-syndrom og ovulasjonslidelser. Endelig kan forbindelsene med generell formel I anvendes i forbindelse med selektive østrogenreseptormodulatorer (SERM) eller raloksifen, særlig for bruk ved hormonerstatningsterapi (HRT) og for behandling av gynekologiske lidelser. De 8!-substituerte østratrienene ifølge oppfinnelsen er også egnet som individuelle komponenter for behandling av perimenopausale og postmenopausale symptomer, særlig hetetokter, søvnforstyrrelser, irritabilitet, humørsvingninger, inkontinens, vaginal atrofi og hormonsviktinduserte mentale lidelser. De ovennevnte 8!-substituerte østratrienene er også egnet for hormonsubstitusjon og for terapi av hormonsviktinduserte symptomer ved ovariedysfunksjon som er forårsaket av kirurgi, medikasjon etc. I tillegg kan de 8!-substituerte østratrienene ifølge oppfinnelsen også anvendes til å forhindre kardiovaskulære sykdommer, særlig vaskulære sykdommer, så som arteriosklerose, høyt blodtrykk, hypertensiv hjertesykdom og for å forhindre hormonsviktinduserte neurodegenerative sykdommer, så som Alzheimers sykdom, samt hormonsviktindusert hemming av minne- og lærekapasitet.

12 I tillegg kan forbindelsene ifølge den foreliggende oppfinnelse anvendes som aktive ingredienser i preparater for behandling av inflammatoriske sykdommer og sykdommer i immunsystemet, særlig autoimmune sykdommer, som f.eks. reumatoid artritt, multippel sklerose, lupus, Crohns sykdom og andre inflammatoriske intestinalsykdommer, inflammatorisk hudsykdom, så som psoriasis, samt for behandling av endometriose. Basert på resultater fra prekliniske modeller med humane inflammatoriske sykdommer, kan de ER!-spesifikke forbindelsene derfor anvendes til forhindring og behandling av sykdommene nevnt ovenfor (Heather, H.A., Mol. Endocrinol., januar 07, 21(1):1-13. Epub 23. mars 06. Oversikt). I tillegg er forbindelsene effektive mot inflammatoriske sykdommer i respirasjonssystemet, lungene og bronkialrørene, som f.eks. astma. Medikasjonen er egnet for terapi og profylakse av østrogensviktinduserte sykdommer både hos kvinner og menn. De foreliggende forbindelser er også egnet for forhindring og terapi av prostatahyperplasi. Forbindelsene kan videre anvendes for profylakse og terapi av humane aldersrelaterte dysfunksjoner eller sykdommer. Spesielt kan de anvendes for forhindring og behandling av et aldersrelatert fall i androgener, så som testosteron og DHEA, samt for veksthormonet. Mengden av en forbindelse med generell formel I som skal administreres, fluktuerer innen et bredt område og kan dekke enhver effektiv mengde. På basis av tilstanden som skal behandles og typen administrasjon, kan mengden av forbindelsen som skal administreres, være 0,01 #g/kg-0 mg/kg kroppsvekt, fortrinnsvis 0,04 #g/kg- 1 mg/kg kroppsvekt, per dag. Hos mennesker tilsvarer dette en dose på 0,8 #g til 8 g, fortrinnsvis 3,2 #g til 80 mg, daglig. Ifølge oppfinnelsen inneholder en doseringsenhet 1,6 #g til 00 mg av én eller flere forbindelser med generell formel I. Forbindelsene ifølge oppfinnelsen og syreaddisjonssaltene er egnet for fremstilling av farmasøytiske sammensetninger og preparater. De farmasøytiske sammensetningene eller farmasøytiske midlene inneholder som aktive ingredienser én eller flere av forbindelsene ifølge oppfinnelsen, eller syreaddisjonssalter av disse, eventuelt blandet med andre farmakologisk eller farmasøytisk aktive substanser. Fremstillingen av de farmasøytiske midlene utføres på kjent måte, hvorved de kjente og vanlig brukte farmasøytiske adjuvansene, samt andre vanlig brukte vehikler og fortynningsmidler, kan anvendes. Som slike vehikler og adjuvanser er egnet f.eks. slike som er anbefalt eller angitt i de følgende bibliografiske referansene som adjuvanser for farmasøytika, kosmetika og beslektede områder: Ullmans Encyclopädie der technischen Chemie [Ullman's Encyclopedia of Technical Chemistry], volum 4 (193), s. 1-39; Journal of Pharmaceutical Sciences,

13 volum 2 (1963), s. 918 ff., publisert av Czetsch-Lindenwald, Hilfsstoffe für Pharmazie und angrenzende Gebiete [Adjuvants for Pharmaceutics and Related Fields]; Pharm. Ind., utgave 2, 1961, s. 72 og ff.: Dr. H.P. Fiedler, Lexikon der Hilfsstoffe für Pharmazie, Kosmetik und angrenzende Gebiete [Dictionary of Adjuvants for Pharmaceutics, Cosmetics and Related Fields], Cantor KG, Aulendorf i Württemberg, Forbindelsene kan administreres oralt eller parenteralt, f.eks. intraperitonealt, intramuskulært, subkutant eller perkutant. Forbindelsene kan også implanteres i vevet. For oral administrasjon er kapsler, piller, tabletter, overtrukne tabletter etc. egnet. I tillegg til den aktive ingrediensen kan doseringsenhetene inneholde et farmasøytisk kompatibelt vehikkel, som f.eks. stivelse, sukker, sorbitol, gelatin, smøremiddel, silisiumsyre, talk etc. For parenteral administrasjon kan de aktive ingrediensene være oppløst eller suspendert i et fysiologisk kompatibelt fortynningsmiddel. Som fortynningsmidler anvendes svært ofte oljer med eller uten tilsetning av et oppløseliggjørende middel, en surfaktant, et suspensjonsmiddel eller et emulgerende middel. Eksempler på oljer som anvendes, er olivenolje, peanøttolje, bomullsfrøolje, soyabønneolje, ricinusolje og sesamolje. Forbindelsene kan også anvendes i form av en depotinjeksjon eller et implantatpreparat, som kan formuleres slik at det er mulig med en forsinket frigivelse av aktiv ingrediens. Som inerte materialer kan implantater inneholde f.eks. bionedbrytbare polymerer eller syntetiske silikoner, som f.eks. silikongummi. For perkutan administrasjon kan de aktive ingredienser i tillegg tilsettes til f.eks. et plaster. For produksjon av intravaginale systemer (f.eks. vaginalringer) eller intrauterine systemer (f.eks. pessarer, spiraler, IUD, Mirena) som er fylt med aktive forbindelser med generell formel I for lokal administrasjon, er forskjellige polymerer egnet, som f.eks. silikonpolymerer, etylenvinylacetat, polyetylen eller polypropylen. For å oppnå bedre biotilgjengelighet av den aktive ingrediens kan forbindelsene også formuleres som syklodekstrinklatrater. For dette formål omsettes forbindelsene med -,!- eller -syklodekstrin eller derivater derav (PCT/EP9/0266). Ifølge oppfinnelsen kan forbindelsene med generell formel I også innkapsles med liposomer. Metoder Studier av østrogenreseptorbinding Bindingsaffiniteten for de nye selektive østrogenene ble testet i konkurrerende forsøk med anvendelse av 3 H-østradiol som en ligand til østrogenreseptorprepareringer fra rotteprostataer og rotteuteri. Tilberedningen av prostatacytosol og østrogenreseptortesten med prostatacytosol ble utført som beskrevet av Testas et al. (1981) (Testas, J. et al., 1981, Endocrinology, 9: ).

14 13 Tilberedningen av rotteuteruscytosol samt reseptortesten med ER-holdig cytosol ble grunnleggende utført som beskrevet av Stack og Gorski (198) (Stack, Gorski, 198, Endocrinology, 117, 24-32) med noen modifikasjoner, som beskrevet av Fuhrmann et al. (199) (Fuhrmann, U. et al., 199, Contraception, 1:4-2). Substansene som beskrives her, har høyere bindingsaffinitet til østrogenreseptoren i rotteprostataer enn til østrogenreseptorer i rotteuteri. I dette tilfellet antas det at ER! dominerer over ER i rotteprostataer, og ER dominerer over ER! i rotteuteri. Tabell 1 viser at forholdet mellom binding til prostata- og uterusreseptorer kvalitativt sammenfaller med kvotienten for relativ bindingsaffinitet (RBA) til human ER! og ER hos rotter (ifølge Kuiper et al. (1996), Endocrinology, 138: ) (tabell 1). Tabell 1 1

15 14 Tabell 2 viser resultatene for ett av 8!-vinyløstra-1,3,()-trien-3,17-diolderivatene (forbindelse 1) ifølge oppfinnelsen. Forbindelse 2 (8!-vinyløstra-1,3,()- trien-3,17-diol er vist som referanse. Tabell 2 Forbindelse 8!-vinyløstra-1,3,()- 16 -fluor-3,17!-diol (1) 8!-vinyløstra-1,3,()- 3,17!-diol (2) Rotteuterus- ER (RBA) Rotteprostata- ER (RBA) Prostata-ER/ uterus-er 1, , Forbindelse 1 ifølge oppfinnelsen samt forbindelse 2 viser en høyere bindingsaffinitet til østrogenreseptoren i rotteprostataer enn til østrogenreseptoren i rotteuteri. Forbindelse 1 er overlegen forbindelse 2 med en høyere bindingsaffinitet til rotteprostataøstrogenreseptor, og med en bedre dissosiasjon med hensyn til binding til rotteprostata- versus rotteuterusøstrogenreseptor. I tillegg er forutsigbarheten for prostata-er- versus uterus-er-testsystemet bekreftet med hensyn til vevsselektiv virkning ved studier in vivo. Substanser med en preferanse for prostata-er er dissosiert in vivo fortrinnsvis med hensyn til virkning på ovarier og uterus, samt hypofyse til gunst for virkning på ovariene. Studier av dissosiasjonsvirkning på uterus og hypofyse Studier med hensyn til virkningen uterusvekst og ovulasjon (indirekte effekt ved å påvirke utskillelsen av hormoner fra hypofysen) ble utført med voksne hunnrotter (kroppsvekt 2- g). Substansene ble administrert subkutant fire ganger på fire påfølgende dager. Den første administrasjonen ble utført i metoestrus. Én dag etter den siste administrasjonen ble det utført autopsi. Antallet oocytter i fallopiankanalen (virkning på ovulasjonen) samt uterusvekten ble bestemt. Mens østradiol produserer en doseavhengig inhibering av ovulasjon og en økning i uterusvekten med ED 0 på 0,004 mg/kg kroppsvekt, vil substansen ifølge oppfinnelsen ikke utøve noen effekt på hypofysen og uterusvekten. Ovariestudier Forbindelsene ble testet in vivo på hypofyseektomerte juvenile rotter. I en modifikasjon av denne utførelsesmåten ble en GnRH-antagonist (Cetrorelix) administrert til dyrene. Det ble undersøkt om substansen stimulerer follikulær proliferasjon (modning) i ovariene. Ovarievekten var måleparameter.

16 I hvert tilfelle ble fem dyr (kroppsvekt 40-0 g) delt inn tilfeldig i behandlingsgrupper. Dyrene ble matet ad libitum med en standarddiett (altromin) i Makrolon-bur i luftkondisjonerte rom med et lysprogram (12 timer mørke, 12 timer lys), og som drikke ble det gitt surgjort ledningsvann. For subkutan administrasjon ble testsubstansen samt kontrollsubstansen (østradiol E2) oppløst i benzylbenzoat/ricinusolje (volumforhold 1/4). Juvenile hunnrotter ble enten hypofyseektomert på dag 0 og behandlet subkutant (administrasjon 1 x daglig) fra dag 1 til dag 4 med østradiol, med forbindelsen ifølge oppfinnelsen eller behandlet subkutant (administrasjon 1 x daglig) med et vehikkel (ricinusolje/benzylbenzoat). I den modifiserte versjonen av metoden ble 0, mg/dyr/dag Cetrorelix administrert til dyrene samtidig med forbindelsen ifølge oppfinnelsen eller vehiklet og kontrollsubstansen østradiol i løpet av fire dagers behandling. I begge tilfeller ble dyrene avlivet 24 timer etter den siste administrasjonen, og ovarievekten samt follikkeltrinnene ble bestemt. Forbindelsene ifølge oppfinnelsen viser således en klar dissosiasjonsvirkning i ovariene sammenlignet med virkningen på uterus og hypofyse, og er utmerket egnet for behandling av kvinnelig infertilitet på grunn av forbindelsenes follikkelstimulerende virkning. Fremstilling av forbindelsene ifølge oppfinnelsen Forbindelsene med generell formel I ifølge oppfinnelsen fremstilles som beskrevet i eksemplene. Ytterligere forbindelser med generell formel I kan oppnås med en analog fremgangsmåte ved å anvende reagenser som er homologe med reagensene som er beskrevet i eksemplene. Foretring og/eller forestring av de frie hydroksygruppene utføres i henhold til metoder som er vanlige for fagfolk på området. Forbindelsene ifølge oppfinnelsen kan være til stede på karbonatomer 16 og 17 som,!-stereoisomerer. Ved fremstillingen av forbindelsene ifølge de beskrevne prosesser vil forbindelsene i de fleste tilfeller akkumulere som blandinger av de korresponderende,!-isomerene. Blandingene kan separeres f.eks. med kromatografiske prosesser. Ifølge generell formel I kan mulige substituenter allerede være til stede i sluttformen eller i form av en forløper selv i startproduktet, et substituert østron som allerede korresponderer med det ønskede sluttproduktet. 17-substituenter blir også innført i henhold til kjente prosesser ved nukleofil addisjon av den ønskede substituent eller en reaktiv forløper for denne, og blir eventuelt bygd opp videre. De 8!-substituerte østratrienkarboksylsyreesterne ifølge oppfinnelsen fremstilles av de korresponderende hydroksysteroider analogt med prosesser som også er kjent (se f.eks. Pharmazeutische Wirkstoffe, Synthesen, Patente, Anwendungen, A. Kleemann,

17 J. Engel, Georg Thieme Verlag Stuttgart, 1978; Arzneimittel, Fortschritte, ; A. Kleemann, E. Lindner, J. Engel (utgivere), VCH 1987, s ). Østratriensulfamatene ifølge oppfinnelsen er tilgjengelige fra de korresponderende hydroksysteroider ved forestring med sulfamoylklorider i nærvær av en base på en måte som er kjent i faget (Z. Chem., 1, (197); Steroids, 61, (1996)). Påfølgende acylering av sulfamidgruppen resulterer i (N-acyl)sulfamatene ifølge oppfinnelsen. De farmakokinetiske fordelene med disse er allerede detektert i tilfelle fravær av en 8-substituent (jf. DE A1). Den regioselektive forestringen av polyhydroksylerte steroider med N-substituerte og N-usubstituerte sulfamoylklorider utføres i henhold til partiell beskyttelse av de hydroksylgrupper som skal forbli uforestrede. Silyletere har vist seg å være beskyttende grupper med selektiv reaktivitet som er egnet for dette formål, siden disse silyletere er stabile under betingelsene for sulfamatdannelse, og sulfamatgruppen forblir intakt når silyleterne igjen spaltes for regenerering av de gjenværende hydroksylgruppene som fortsatt er inneholdt i molekylet (Steroids, 61, (1996)). Fremstillingen av sulfamatene ifølge oppfinnelsen med én eller flere ytterligere hydroksylgrupper i molekylet er også mulig siden startmaterialet er egnede hydroksysteroidketoner. Først, avhengig av målet, blir én eller flere hydroksylgrupper som er til stede, underkastet sulfamoylering. Deretter blir sulfamatgruppene eventuelt konvertert med et ønsket acylklorid i nærvær av en base til de aktuelle (N-acyl)sulfamater. De nå tilstedeværende oksosulfamater eller okso-(n-acyl)sulfamater konverteres ved reduksjon til de korresponderende hydroksysulfamater eller hydroksy-(n-acyl)sulfamater (Steroids, 61, (1996)). Natriumborhydrid og boran-dimetylsulfidkomplekset er egnet som hensiktsmessige reduksjonsmidler. Innføringen av variable substituenter i ringer D i østratrienskjelettet, særlig halogenatomet (f.eks. et fluoratom) ved C-atom 16, kan grunnleggende utføres i henhold til den kjemiske lære som er kjent av en fagmann på området. Med disse blir de korresponderende østratrienderivatene som ikke er substituert i 8-posisjon, fremstilt (se blant annet: Steroide, L.F. Fieser, M. Fieser, Verlag Chemie, Weinheim/Bergstr., 1961; Organic Reactions in Steroid Chemistry, J. Fried, J.A. Edwards, Van Nostrand Reinhold Company, New York, Cincinnati, Toronto, London, Melbourne, 1972; Medicinal Chemistry of Steroids, F.J. Zeelen, Elsevier, Amsterdam, Oxford, New York, Tokyo, 1990). Substituenter ifølge generell formel I kan også innføres på trinnet med østratriener som allerede er substituert i 8-posisjon, i henhold til kjente metoder i faget. Dette kan være nyttig eller nødvendig særlig i tilfellet med mange substitusjoner på den ønskede sluttforbindelsen. Karakteristika, uten å begrense synteseprosessene, som er anvendelige for å tilveiebringe representative substitusjonsmønstre på østronskjelettet, også i kombinasjon

18 med mange substituenter, kan finnes f.eks. i: C(1) J. Chem. Soc., (C) 1968, 291; C(7) Steroids, 4, 1989, 71; C(8 ), Tetrahedron Letters, 1991, 743; C(8!), Tetrahedron Letters, 1964, 1763; J. Org. Chem., 1970, 3, 468; C(11), J. Steroid. Biochem., 31, 1988, 49; Tetrahedron, 33, 1977, 609, og J. Org. Chem., 60, 199, 316; C(9), DE-OS 3879; J. Chem. Soc. Perk., 1, 1973, 9; C(1), J. Chem. Soc. Perk., 1, 1996, 1269; C(13 ), Mendeleev Commun., 1994, 187; C(14!), Z. Chem., 23, 1983, 4. Eksemplene nedenfor kan brukes for en mer detaljert forklaring av oppfinnelsen. Analogt med degraderingen 8!-vinylgrupperingen kan andre forbindelser med generell formel I oppnås ved anvendelse av reagenser som er homologe med reagensene som er beskrevet i eksemplene. Foretring og/eller forestring av frie hydroksygrupper utføres i henhold til metodene som er vanlig kjent i faget. Eksempel 1 8!-vinyl-16 -fluorøstra-1,3,()trien-3,17-diol og 3-metoksy-16 -fluor-8-vinyløstra-1,3,()trien-17-on 7,3 g (23, mmol) 3-metoksy-8-vinyløstra-1,3,()trien-17-on i 6 ml THF ble tilsatt dråpevis under argon til ml av en 2 M oppløsning av litiumdiisopropylamid (60,0 mmol) i THF/heptan/etylbenzen avkjølt til -78 C, og deretter ble 16 ml (11,4 mmol) trietylamin og 7,6 ml (9,9 mmol) klortrimetylsilan tilsatt i rekkefølge. Reaksjonsblandingen ble deretter oppvarmet til romtemperatur i 1, timer, vasket med natriumbikarbonatløsning og ekstrahert med n-heksan. De oppsamlede organiske fasene ble vasket med vann, tørket over natriumsulfat og konsentrert ved inndamping i vakuum. Det oppnådde råproduktet (3-metoksy-8-vinyløstra-1,3,()-16-trien-17-yloksy)trimetylsilan (12 g av et gulaktig, flytende residu) ble anvendt uten ytterligere rensing i det neste trinnet. R f = 0,4 (sykloheksan/etylacetat = 8/2). 6,8 g av råproduktet (3-metoksy-8-vinyløstra-1,3,()-16-tetraen-17-yloksy)- trimetylsilan ble oppløst i 0 ml metylenklorid, kombinert med g (1,9 mmol) N-fluordibenzensulfonimid og blandet i 16 timer ved romtemperatur i fravær av lys. 2 ml 2 N saltsyre ble tilsatt, den organiske fase ble skilt fra og ekstrahert flere ganger med metylklorid. De oppsamlede organiske fasene ble vasket med natriumbikarbonatløsning, med vann og med mettet natriumkloridløsning i rekkefølge, tørket over magnesiumsulfat og konsentrert under vakuum. Det oppnådde råproduktet (8,43 g gulbrun olje) ble renset ved kromatografi på silikagel (19/1 sykloheksan/etylacetat). På denne måten ble det oppnådd 1,6 g (38 %, fargeløst skum) 3-metoksy-16 -fluor-8-vinyløstra-1,3,()trien-17-on og 2,08 g (1 % fargeløst skum) 3-metoksy-8-vinyløstra-1,3,()trien-17-on. 3-metoksy-16 -fluor-8-vinyløstra-1,3,()trien-17-on, 1 H-NMR (CDCl 3 ): % = 0,96 (s, 3 H; 18-CH 3 ), 3,76 (s, 3 H; OMe),,01 (d, 1 H; CH = CH 2 ),,0/,18 (d, 1 H;

19 18 16-H),,13 (d, 1 H; CH = CH 2 ),,4 (dd, 1 H; CH = CH 2 ), 6,9 (d, 1 H; 4-H), 6,69 (dd, 1 H; 1-H, 2-H), 7,1 (d, 1 H; 1-H, 1-H) metoksy-16α-fluor-8-vinyløstra-1,3,()trien-17 -ol og 3-metoksy-16 -fluor-8-vinyløstra-1,3,()trien-17!-ol 1,6 g (,0 mmol) 3-metoksy-16 -fluor-8-vinyløstra-1,3,()trien-17-on ble oppløst i en blanding av 10 ml THF og 10 ml metanol, avkjølt til C og kombinert med 1,9 g (0,2 mmol) natriumborhydrid. Under oppvarmingen til romtemperatur i løpet av 1, timer ble reaksjonsblandingen omrørt. ml eddiksyre ble deretter tilsatt, og oppløsningen ble til slutt tørket under vakuum. Residuet ble oppløst på nytt i vann og ekstrahert flere ganger med etylacetat. De organiske fasene ble samlet opp, tørket med magnesiumsulfat og konsentrert under vakuum. Det oppnådde råproduktet ble separert ved kromatografi på silikagel (sykloheksan/metyl-tert.-butyleter = 13/1). I henhold til denne fremgangsmåten ble det oppnådd 0,67 g (40 %) 3-metoksy-16 -fluor-8-vinyløstra-1,3,()trien-17 -ol og 1,00 g (60 %) 3-metoksy-16 -fluor-8-vinyløstra-1,3,()trien-17!-ol i form av et fargeløst skum. 3- metoksy-16 -fluor-8-vinyløstra-1,3,()trien-17 -ol, 1 H-NMR (CDCl 3 ): % = 0,72 (s, 3 H; 18-CH 3 ), 3,72 (d, 1 H, 17-H), 3,7 (s, 3 H; OMe), 4,90 (d, 1 H; CH = CH 2 ),,04 (d, 1 H; CH = CH 2 ),,14/,28 (dd, 1 H; 16-H),,1 (dd, 1 H; CH = CH 2 ), 6,7 (d, 1 H; 4-H), 6,67 (dd, 1 H; 1-H, 2-H), 7,16 (d, 1 H; 1-H, 1-H). 3-metoksy-16 -fluor-8-vinyløstra-1,3,()trien-17!-ol, 1 H-NMR (CDCl 3 ): δ = 0,79 (s, 3 H; 18-CH 3 ), 3,7 (s, 3 H; OMe), 3,81 (d, 1 H, 17-H), 4,82/4,9 (dd, 1 H; 16-H), 4,89 (d, 1 H; CH = CH 2 ),,06 (d, 1 H; CH = CH 2 ),,1 (dd, 1 H; CH = CH 2 ), 6,7 (d, 1 H; 4-H), 6,68 (dd, 1 H; 1-H, 2-H), 7,1 (d, 1 H; 1-H, 1-H). 16 -fluor-8-vinyløstra-1,3,()trien-3,17!-diol 690 mg (1,87 mmol) tetrabutylammoniumjodid ble tilsatt til en oppløsning av 70 mg (0,21 mmol) 3-metoksy-16 -fluor-8-vinyløstra-1,3,()trien-17!-ol i 9 ml metylenklorid under argon. Reaksjonsblandingen ble avkjølt til -78 C og deretter kombinert med 1,9 ml (1,9 mmol) av en 1 M oppløsning av bortriklorid i metylenklorid. Blandingen ble omrørt i 0, time ved -78 C og til slutt oppvarmet til romtemperatur, og reaksjonen ble stoppet med vann. Den organiske fase ble skilt fra, vannfasen ble ekstrahert flere ganger med metylenklorid, og de organiske fasene ble samlet opp, vasket med mettet natriumkloridløsning, tørket med magnesiumsulfat og konsentrert under vakuum. Det oppnådde råproduktet ble separert ved kromatografi på silikagel (sykloheksan/etylacetat = 9/1). I henhold til denne fremgangsmåten ble det oppnådd 26 mg (39 %) 16 -fluor-8-vinyløstra-1,3,()trien-3,17!-diol. 16 -fluor-8-vinyløstra-1,3,()trien-3,17!-diol, 1 H-NMR (DMSO[D6]): % = 0,64 (s, 3 H; 18-CH 3 ), 3,49/3,7 (t, 1 H, 17-H), 4,70/4,84 (dd, 1 H; 16-H), 4,8 (d, 1 H;

20 19 CH = CH 2 ), 4,98 (d, 1 H; CH = CH 2 ),,19 (d, 1 H, 17-OH),,46 (dd, 1 H; CH = CH 2 ), 6,37 (d, 1 H; 4-H), 6,48 (dd, 1 H; 1-H, 2-H), 6,99 (d, 1 H; 1-H, 1-H), 8,93 (s, 1 H, 3-OH). 1 Eksempel fluor-8-vinyløstra-1,3,()trien-3,17 -diol 29 mg (0,80 mmol) tetrabutylammoniumjodid ble tilsatt til en oppløsning av mg (0,09 mmol) 3-metoksy-16 -fluor-8-vinyløstra-1,3,()trien-17 -ol i 4 ml metylenklorid under argon. Reaksjonsblandingen ble avkjølt til -78 C og deretter kombinert med 0,8 ml (0,8 mmol) av en 1 M oppløsning av bortriklorid i metylenklorid. Blandingen ble omrørt i 0, time ved -78 C, til slutt oppvarmet til romtemperatur, og reaksjonen ble stoppet med vann. Den organiske fase ble skilt fra, vannfasen ble ekstrahert flere ganger med metylenklorid, og de organiske fasene ble samlet opp, vasket med mettet natriumkloridløsning, tørket med magnesiumsulfat og konsentrert under vakuum. Det oppnådde råproduktet ble separert ved kromatografi på silikagel (sykloheksan/etylacetat = 7/3). I henhold til denne fremgangsmåten ble det oppnådd 27 mg (94 %) 16 -fluor-8-vinyløstra-1,3,()trien-3,17 -diol. 16 -fluor-8-vinyløstra-1,3,()trien-3,17α-diol, 1 H-NMR (DMSO[D6]): % = 0,63 (s, 3 H; 18-CH 3 ), 3,1 (t, 1 H, 17-H), 4,82 (d, 1 H, 17-OH), 4,8 (d, 1 H; CH = CH 2 ), 4,97 (d, 1 H; CH = CH 2 ),,0/,18 (dd, 1 H; 16-H),,47 (dd, 1 H; CH = CH 2 ), 6,37 (d, 1 H; 4-H), 6,48 (dd, 1 H; 1-H, 2-H), 6,99 (d, 1 H; 1-H, 1-H), 8,97 (s, 1 H, 3-OH).