Bachelorstudium i sykepleie

Transkript

1 Bachelorstudium i sykepleie Bachelor s Programme in Nursing 180 studiepoeng/ects Heltid Godkjenning Planen bygger på Rammeplan og forskrift for sykepleierutdanning, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 25. januar Godkjent av styret for Høgskolen i Akershus 21. juni Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning implementert 25. mars Redaksjonelle endringer sist foretatt 10. mai Fakultet for helsefag Institutt for helse, ernæring og ledelse Gjelder for studentkull 2012 Høst

2 Fagplangruppe Tone Rosenberg, HiAk Anne Karine Gjerlaug, HiAk May Liss Kollstrøm, HiAk Kjersti Sortland, HiAk Ragnhild Flittie Onstad, HiAk Mona Elisabeth Meyer, HiAk John Hansen (student bachelor sykepleie, kullh07) Kari Os (Lørenskog kommune) Nina Holter (Akershus Universitetssykehus) SPH kull 2012 Side 2

3 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING Sykepleierutdanning Hva er sykepleie? Sykepleierens kunnskapsgrunnlag Læringssyn MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV Målgruppe Opptakskrav Krav om politiattest ORGANISERING Organisering av studiet Praksisstudier Fordeling av studiepoeng i emnene LÆRINGSUTBYTTE Læringsutbytte for bachelor i sykepleie INTERNASJONALISERING FAGLIG INNHOLD Faglig integrering Faglig progresjon og gjennomgående temaer ARBEIDSFORMER VURDERING Arbeidskrav Eksamens- og vurderingsformer Skikkethetsvurdering KILDEHENVISNINGER EMNEPLANER 1. STUDIEÅR SPH1001 Grunnleggende sykepleie SPH1220 Naturvitenskap: anatomi, fysiologi, biokjemi, mikrobiologi og ernæring SPH1320 Grunnleggende sykepleie SPHMED01 Medikamentregning SPH2210 Sykepleie og sykdomslære medisinske emner EMNEPLANER 2. STUDIEÅR SPH2600 Sykepleie og sykdomslære kirurgi og psykiatri SPH2310 Sykepleie til akutt og kritisk syke medisinske emner SPH2410 Sykepleie til akutt og kritisk syke psykiatri SPH2700 Sykepleie til akutt og kritisk syke kirurgi SPH1100 Folkehelse, psykologi og sosiologi EMNEPLANER 3. STUDIEÅR SPH3100 Folkehelsearbeid SPH3300 Sykepleie til kronisk syke og eldre SPH3210 Sykepleie og sykdomslære kronisk syke og eldre SPH3910 Bacheloroppgave SPH kull 2012 Side 3

4 1. Innledning 1.1 Sykepleierutdanning Sykepleierutdanningen er en 3-årig profesjonsutdanning, og fullført studium kvalifiserer til bachelorgrad i sykepleie (Bachelor in Nursing). Utdanningen gir grunnlag for å søke autorisasjon som sykepleier, i henhold til Lov om helsepersonell (1999). Sykepleierutdanningen har gjennom tidene endret seg i takt med endringer i samfunnets behov. Sykepleie er et fag og et yrke som har utviklet seg fra å være en del av den medisinske profesjon, til en selvstendig profesjon og akademisk disiplin. Sykepleierutdanningen ved Høgskolen i Oslo og Akershus, studiested Kjeller, søker å ivareta historiske og tradisjonelle verdier og samtidig åpne for nytenkning på en kritisk og reflektert måte. Endringer i samfunnets behov for helsefaglige tjenester gir utdanningsinstitusjonene faglige utfordringer. Utdanningen skal gi et tilbud som fører frem til en sluttkompetanse som gjør den enkelte sykepleier, uansett nivå, i stand til å utøve yrket faglig forsvarlig. Videre skal utdanningen bygge på det fremste innen klinisk kompetanse og forskning. Økende globalisering av arbeidsmarkedet gjør at internasjonal erfaring, språk- og kulturkunnskap stadig blir viktigere. Studenter ved sykepleierutdanningen kan ta deler av utdanningen ved en av våre samarbeidsinstitusjoner i utlandet, se kap. 5. Sykepleierutdanningen ved Høgskolen i Oslo og Akershus, studiested Kjeller, bygger på nasjonal rammeplan og forskrift for sykepleierutdanning (Kunnskapsdepartementet, 2008). Rammeplanens hovedintensjon er å sikre at landets sykepleierutdanninger blir enhetlige og likeverdige, med et ensartet faglig nivå. Rammeplanen gir imidlertid muligheter for fleksible utdanningsløsninger ved at hver utdanningsinstitusjon skal utarbeide og godkjenne egen fagplan. På bakgrunn av endringer i dagens helsetjenester, sykepleietjenesten inkludert, har Høgskolen i Oslo og Akershus, studiested Kjeller, valgt profilen folkehelse, med et helsefremmende og sykdomsforebyggende perspektiv. Forskningsprogrammet Helse og empowerment er et flerfaglig og tverrfaglig program, mer om programmet finner du her Hva er sykepleie? Sykepleierens funksjon Sykepleierens funksjon kan sies å være: Sykepleierens enestående funksjon består i å hjelpe mennesket, enten det er sykt eller friskt, til å utføre de handlinger som bidrar til helse eller gjenvinning av helse (eller til en fredfull død), som dette mennesket ville ha utført uten hjelp hvis det hadde hatt den nødvendige styrke, vilje eller kunnskap til det. Sykepleieren må gjøre dette på en måte som hjelper personen til å bli selvstendig så raskt som mulig (Henderson, 1998). Sykepleieren skal gi mennesker omsorg og pleie for å ivareta eller gjenvinne sin helse, forebygge utvikling av helseproblemer, lære å leve med sykdom og/eller lindre lidelse (Kirkevold, 1996). Omsorg er en grunnleggende holdning i sykepleie som viser seg i relasjonsbygging og konkrete handlinger basert på faglig og moralsk skjønn (Martinsen, 2005). For å kunne utøve sykepleie må sykepleieren kunne observere, vurdere, planlegge, gjennomføre, evaluere og dokumentere (Heggdal, 2006). SPH kull 2012 Side 4

5 Helse Helse kan forstås på ulike måter. Peter F. Hjort (1994) har definert helse slik: Helse er å ha overskudd i forhold til hverdagens krav. Helse kan her forstås som en ressurs som gir mennesker styrke til å fungere og motstandskraft til å stå i mot påkjenninger man utsettes for gjennom livet. Helse kan også defineres som fravær av sykdom eller som velbefinnende (Mæland, 1999). Ifølge Henderson (1998) er målet for sykepleie å hjelpe pasienten til å bidra til eller gjenvinne helse. Sykepleiefaget har et klart sosialt mandat, idet sykepleie er hjelp til og et ansvar for det enkelte mennesket, dets pårørende, til grupper av befolkningen og til samfunnet. Empowerment Empowerment har siden 1970 tallet vært definert som et kjernebegrep i relasjon til folkehelse og helsefremming og kan sies å være en prosess der folk oppnår større kontroll over beslutninger og handlinger som berører helse (Tveiten, 2007, s. 24). Pasienten er ekspert på seg selv og sitt liv. Sykepleieren har et særlig ansvar for å møte pasienten med respekt. Sykepleieren må forholde seg til pasientens erfaringer av det å være syk. Pasientens opplevelser, ønsker og behov, og sykepleierens erfaringer og kunnskap danner grunnlaget for sykepleiefaglige avgjørelser. Pasienten I denne fagplanen benyttes begrepet pasient om de personer som sykepleieren yter sykepleie til, det være seg enkeltpersoner eller grupper. En pasient er i pasientrettighetsloven (1999) definert som en person som henvender seg til helsetjenesten med anmodning om helsehjelp, eller som helsetjenesten gir eller tilbyr helsehjelp i det enkelte tilfelle. 1.3 Sykepleierens kunnskapsgrunnlag Pleie, omsorg og behandling kan sies å utgjøre hjørnesteinene i sykepleierens kompetanse (KD, 2008). Sykepleieutøvelsen er kompleks og mangfoldig og må derfor støtte seg på kunnskap hentet fra flere vitenskapsteoretiske retninger som representerer forskjellig type kunnskap. Sykepleierutdanningen omfatter en del som er felles for alle helse- og sosialfagutdanningene og en del som er spesifikk for sykepleierutdanningen. Den sykepleiespesifikke delen omfatter: 1) Sykepleierens faglige og vitenskaplige grunnlag, som har til hensikt å gi studentene forståelse for fagets historikk, idégrunnlag og yrkesetikk. 2) Medisinske og naturvitenskaplige emner som skal gi studenten kunnskap om menneskets normale anatomi og fysiologi, patologiske tilstander og prosesser, hvordan man stiller diagnoser og behandler sykdom. 3) Samfunnsvitenskaplige emner, som har til hensikt å gi studenten forståelse for menneskets utvikling, læring og hvordan menneskene forholder seg til hverandre i ulike samfunn og kulturer. 4) Sykepleiefaget og yrkesgrunnlaget, som har til hensikt å gi studenten et verktøy til å integrere kunnskap fra de andre hovedemnene, oppnå forståelse for hvordan sykdom finner sitt utrykk både individuelt og hos grupper av pasienter og oppøve kompetanse og vilje til å tilpasse sykepleie i forhold til de ulike pasienter og situasjoner krever. For videre utdypning av sykepleierens kunnskapsgrunnlag, se Rammeplanen (KD, 2008). ning_08.pdf SPH kull 2012 Side 5

6 Kunnskapsbasert praksis Sykepleiere står i sitt arbeid ofte overfor en rekke situasjoner som innebærer å måtte ta faglige beslutninger. Kunnskapsbasert praksis (KBP) er å ta faglige avgjørelser basert på systematisk innhentet forskningsbasert kunnskap, erfaringsbasert kunnskap og pasientens ønsker og behov i den gitte situasjonen (Kunnskapssenteret, 2008). Sykepleieryrket og praksis er i stadig endring og utvikling, relatert til endringer i samfunnets behov. Læring må derfor ses i et livslangt perspektiv. Ved å lære å arbeide kunnskapsbasert vil sykepleieren bli i stand til å søke, tilegne seg og bruke ny og anerkjent kunnskap. Utøvelse av sykepleie skal preges av faglig skjønn gjennom sykepleierens kliniske erfaring og etiske vurderinger, i tillegg til forskningsbasert kunnskap. 1.4 Læringssyn Sykepleierutdanning er både utdannelse og dannelse. Gjennom utdanningen skal ikke studenten bare bli i stand til å reprodusere kunnskaper, men også tilegne seg et personlig, reflektert og kritisk forhold til disse kunnskapene. Slik personlig tilegnelse er dannelse (Bolstad, 2009). Den kunnskapen som sykepleieren utvikler gjennom studiet, og ved å praktisere faget etter endt utdanning, kan kalles personlig kompetanse. Personlig kompetanse kan sies å bestå av etisk, praktisk og teoretisk kunnskap. Gjennom studentens intuisjon, erfaring og refleksjon utvikles den personlige kunnskapen (Kirkevold, 1996). For å lære av erfaringer er det nødvendig å kunne forholde seg til erfaringene generelt og personlig. Dette forutsetter at det skapes rom og gis mulighet for å formulere det som er erfart både muntlig og skriftlig, og at erfaringene gjøres til gjenstand for analyse og refleksjon. Refleksjon som metode benyttes bevisst gjennom hele utdanningsprogrammet. Læring forstås som sosialt og kulturelt forankret, der kontekst og erfaring tillegges vesentlig betydning. Det å lære knyttes til dialog og handling i praksisfellesskap (Säljö, 2001). SPH kull 2012 Side 6

7 2. Målgruppe og opptakskrav 2.1 Målgruppe Personer som ønsker og er egnet til å arbeide med mennesker som har eller kan bli utsatt for sykdom/helsesvikt. 2.2 Opptakskrav Generell studiekompetanse eller realkompetanse. 2.3 Krav om politiattest Ved opptak til sykepleierutdanning må søkere fremlegge politiattest i forbindelse med opptak, jfr. Forskrift om opptak til høyere utdanning, kapittel 6. SPH kull 2012 Side 7

8 3. Organisering 3.1 Organisering av studiet Studiet utgjør 180 studiepoeng. All undervisning er nærværspliktig, 80 % tilstedeværelse kreves. Tabell 3 Organisering av bachelor i sykepleie 1. Studieår 1. sem 2. sem Teori og introduksjonspraksis Teori og praktisk ferdighetstest SPHPRA110 Sykehjem SPH 1320 Teori SPH 1001 Teori SPH 2210 SPH 1220 Teori 2. Studieår 3. sem 4. sem Teori SPHPRA220 Kirurgi SPHPRA230 Psykiatri SPHPRA 210 Medisin SPH 2700 SPH 2410 SPH 2310 SPH 2600 Teori SPHPRA 210 Medisin SPHPRA220 Kirurgi SPHPRA230 Psykiatri SPH 1100 SPH 2310 SPH 2700 SPH 2410 T 1/3 T 1/3 T 1/3 SPHPRA220 Kirurgi SPHPRA230 Psykiatri SPHPRA210 Medisin T 1/3 SPHPRA230 Psykiatri SPH T 1/3 SPHPRA 210 Medisin SPH 2310 T 1/3 SPHPRA220 Kirurgi 2410 Teori HLR * SPH Studieår 5. sem Teori SPH 3100 SPHPRA310 Sykehjem og Folkehelse SPHPRA320 Hjemmesykepleie og Folkehelse SPH sem T E O R I S P H T E O R I * Hjerte- og lunge redning SPHPRA320 Hjemmesykepleie og Folkehelse SPHPRA310 Sykehjem og Folkehelse SPH3910 Bacheloroppgave Teori HLR* I første studieår er fokus grunnleggende sykepleie og innføring i natur- og samfunnsvitenskapelige emner. Teori relatert til akutt og kritisk med praksis i spesialisthelsetjenesten starter i slutten av første studieår og varer hele andre studieår. Kullet deles inn i tre puljer som alternerer i forhold til praksisstudier i medisinske, kirurgiske og psykiatriske avdelinger. Tredje studieår består av en innledende teoriperiode som er viet kommunehelsetjenesten, med fokus på kronisk syke, eldre og folkehelse. Folkehelse er lagt til både andre og tredje studieår. I tredje studieår deles kullet i to puljer som gjennomfører studier i sykehjem og hjemmesykepleie og folkehelse. Studentene kan ønske seg praksisplasser ut fra de praksissteder vi har avtale med. Man kan også til en viss grad velge hvilken rekkefølge man vil ha praksis i de ulike fagområder i andre og tredje studieår. SPH kull 2012 Side 8

9 Deltidsstudier Det er mulig å studere sykepleie på deltid. Første år er felles og heltid for alle. 2. og 3. studieår kan fordeles over tre år ved behov, med et totalt studieforløp på fire år. Man søker og blir tatt opp som heltidsstudent, men kan i løpet av første studieår søke om å fullføre resten av studiet på deltid. For hver student planlegges individuelle løp tilpasset den enkelte. 3.2 Praksisstudier Ifølge Rammeplanen (KD, 2008) som er den nasjonale, overordnede plan som regulerer sykepleierutdanningen i Norge, skal praksisstudiene utgjøre totalt 90 studiepoeng. Praksisstudienes omfang beskrives i uker og utgjør 90 studiepoeng fordelt på 60 uker. Av disse skal minst 50 uker nyttes til praksisstudier i samarbeid med pasienter og pårørende. De resterende uker benyttes til ferdighetsstrening i øvingspost, samt foreberedelse til og refleksjon over praksisstudiene. I praksisstudiene gis studenten mulighet til å erfare arbeidsfellesskapet som framtidig yrkesutøver, samtidig som hun/han arbeider mot forventet læringsutbytte gjennom studiet. Praksisstudiene er veiledet, hvilket innebærer at en veileder fra høgskolen følger opp studenten gjennom praksisstudiene, i samarbeid med sykepleiere fra praksisfeltet. Praksisperiodene vurderes til bestått/ikke bestått. Praksisstudiene består av 30 timer per uke, og gjennomføres på dag, kveld, natt og helg i den grad det er av betydning for studentenes læringsutbytte. Sykepleierutdanningen ved Høgskolen i Oslo og Akershus, studiested Kjeller, har til sammen 55 uker praksis, fordelt som vist i tabell 2. Tabell 2 Fordeling av praksisstudier i samarbeid med pasienter og pårørende Emne Praksis Antall Studieår uker SPHPRA110 Grunnleggende Sykehjem 8 uker 1. studieår sykepleie SPHPRA210 Medisin Medisinsk avdeling 8-9 uker 2. studieår SPHPRA220 Kirurgi Kirurgisk avdeling 8-9 uker 2. studieår SPHPRA230 Psykiatri Psykiatrisk avdeling 8-9 uker* 2. studieår SPHPRA310 Sykehjem 8-10 uker 3. studieår Kommunehelsetjeneste SPHPRA320 Hjemmebaserte tjenester og studieår Kommunehelsetjeneste folkehelse*** uker** SPHPRA330 Folkehelse Folkehelsearbeid 2 uker 3. studieår * Den tredje praksisperioden i andre studieår er 9 uker. ** Den andre praksisperioden i tredje studieår er 10 uker. *** Praksisstudier i hjemmebaserte tjenester inkluderer observasjonspraksis på føde- og barselavdeling. Mer om praktiske studier som arbeidsform, se Kap. 7. SPH kull 2012 Side 9

10 Studiepoeng* SPH1001 SPH1220 SPH1320 SPH2210 SPH2600 SPH2310 SPH2700 SPH2410 SPH1100 SPH3100 SPH3300 SPH3210 SPH Fordeling av studiepoeng i emnene Rammeplanen (KD, 2008) legger føringer for studiepoengfordelingen mellom de ulike hovedemnene. Bachelor i sykepleie ved Høgskolen i Oslo og Akershus, studiested Kjeller, har valgt å fordele studiepoengene mellom de ulike emnene på følgende måte (tabell 3): Tabell 3 Oversikt over studiepoengfordeling Hovedemne Delemne 1. studieår 2. studieår 3. studieår Sykepleiens faglige og vitenskapelige grunnlag (33) Sykepleiens historie, tradisjon og yrkesetikk Sykepleiens vitenskapsteoretiske grunnlag, fagutvikling og forskning i sykepleie Vitenskapsteori og forskningsmetode Etikk 9 2 0,5 0, ,5 0,5 3 Sykepleiefaget og yrkesgrunnlaget (72) Medisinske og naturvitenskapelige emner (45) Samfunnsvitenskapelige emner (30) Sykepleierens funksjon og oppg. i spesialisthelsetjenesten Sykepleierens funksjon og oppg. i kommunehelsetjenesten ,5 7,5 5 Anatomi, fysiologi, biokjemi og ernæring Generell patologi, sykdomslære og farmakologi Mikrobiologi, infeksjonssykdommer og hygiene Psykologi og pedagogikk Kommunikasjon, samhandling og 6 3 0,5 0,5 1 1 konfliktløsning Sosiologi og sosialantropologi Stats- og kommunalkunnskap, helse- og sosialpolitikk Studiepoengfordeling pr emne (180sp) * Studiepoengfordeling ihht Rammeplanen (KD, 2008) SPH kull 2012 Side 10

11 4. Læringsutbytte Studiets mål og innhold er regulert av Rammeplanen (KD, 2008). Sykepleierutdanningen skal utdanne sykepleiere som viser evne og vilje til en bevisst og reflektert holdning ved utøvelse av sykepleie og som er: selvstendige ansvarsbevisste endringsvillige pasientorienterte Videre skal utdanningen kvalifisere for et yrke og en yrkespraksis som er i stadig utvikling og endring. Et sentralt formål er å utdanne yrkesutøvere som aktivt kan møte de utfordringer og muligheter helseog sosialtjenesten byr på. Læring må på denne bakgrunn sees i et livslangt perspektiv. Ansvaret for å videreføre den livslange læringen ligger både hos yrkesutøver og arbeidsgiver (KD, 2008). I 2009 ble det innført et nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning (Kunnskapsdepartementet, 2009). Rammeverket inneholder en oversikt over læringsutbytte studenten forventes å ha etter endt utdanning. Læringsutbytte kan forstås som de kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse en kandidat forventes å inneha (skal ha) ved avsluttet program eller emne (Rustad, 2007). Rammeplanen for sykepleierutdanning har klare føringer på hvilke kvalifikasjoner som kreves for å oppnå autorisasjon etter gjennomført sykepleierutdanning. Rammeplanen beskriver læringsutbyttet i form av handlingskompetanse og handlingsberedskap knyttet til ulike områder: 1) Helsefremming og forebygging 2) Pleie, omsorg og behandling 3) Undervisning og veiledning 4) Yrkesetisk holdning og handling 5) Fagutvikling, kvalitetssikring og forskning 6) Organisasjon, ledelse, politikk og lovverk Sykepleierutdanningen ved Høgskolen i Oslo og Akershus, studiested Kjeller, følger kvalifikasjonsrammeverkets og Rammeplanens føringer ved formulering av læringsutbytte for utdanningsprogrammet og det enkelte emne. I Rammeplanen (KD, 2008) beskrives handlingskompetanse som de kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse den nyutdannede sykepleier skal inneha eller beherske for å fungere som selvstendig yrkesutøver. Handlingsberedskap beskrives som de kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse den nyutdannede sykepleier har fått kjennskap til, men hvor det vil være behov for mer erfaring og mer spesialisert opplæring til å kunne handle selvstendig. Forskningsprogrammet Helse og Empowerment avspeiles i det læringsutbytte vi forventer at studentene skal inneha etter endt utdanning. 4.1 Læringsutbytte for bachelor i sykepleie Kandidaten har etter fullført studium følgende totale læringsutbytte: 1. Ha kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse innen sykepleie til å ivareta pasienters, pårørendes og samfunnets behov for sykepleie 2. Ha handlingskompetanse til å møte kommunehelsetjenestens utfordringer, spesielt fremtidens behov for sykepleie rettet mot eldre, samt spesialisthelsetjenestens økende krav til SPH kull 2012 Side 11

12 spesialisering ved å utøve faglig forsvarlig sykepleie som er basert på faglig kunnskap, erfaringskunnskap, brukerkunnskap og relevante resultater fra forsknings- og utviklingsarbeid 3. Kunne identifisere og løse sykepleiefaglige problemstillinger innenfor alle rammeplanens områder ved å anvende metoder, forskningsresultater og teorier fra ulike temaområder i sykepleievitenskap, naturvitenskap og samfunnsvitenskap 4. Kunne gjøre rede for hvordan sykdom innvirker på mennesket, og sykdommens betydning for helse, empowerment, velvære, livskvalitet, håp og mestring 5. Kunne vurdere en pasients behov for sykepleie i et tverrfaglig samarbeid, og samhandle på tvers av behandlingsnivåer 6. Kunne identifisere ulike risikofaktorer og iverksette tiltak som fremmer helse og empowerment, og forebygger sykdom 7. Kunne fremvise et profesjonelt og etisk ansvar overfor individ og samfunn, pasienter, pårørende, medarbeidere og i forhold til egen profesjon og praksis 8. Være kritisk analytisk i forhold til egen og andres profesjonsutøvelse 9. Kunne demonstrere evne til nytenking innenfor eget fagområde 5. Internasjonalisering Deler av utdanningen kan tas ved en av våre samarbeidsinstitusjoner i utlandet. Utvekslingsopphold gir, i tillegg til faglig og personlig utbytte, tilleggskompetanse for yrkesutøvelse i et flerkulturelt samfunn. Økende globalisering av arbeidsmarkedet gjør også internasjonal erfaring, språk- og kulturkunnskap stadig mer ettertraktet. Sykepleie er et internasjonalt fag. Høgskolen i Oslo og Akershus arbeider aktivt for å skape et internasjonalt utdannings- og forskningsmiljø, hvilket innebærer utveksling på student-, lærer- og forskernivå. En viktig følge av internasjonalisering og utvekslingsmulighetene i studiet er at deler av utdanningen vil kunne bli undervist på engelsk og at alle studentene må lære fagspråket sitt på engelsk. Målet med internasjonalisering er å utdanne sykepleiere som har interesse for og kunnskaper om globale helseutfordringer, og som kan tenke seg å delta i nasjonalt og internasjonalt helsearbeid. Fagplanen fyller kravene til EØS-direktiver som er satt for sykepleierutdanningen. Dette betyr at studentene har mulighet til å bli godkjent for det europeiske arbeidsmarkedet etter endt utdanning. Fagplanen er tilrettelagt for studentutveksling i 2. og 3. studieår for et semesters opphold ved utenlandske høgskoler og universiteter. Studentene oppfordres til å ta en del av utdanningen ved institusjoner som det er inngått samarbeidsavtaler med. Likeledes legges det til rette for å ta i mot innvekslingsstudenter i 2. og 3. studieår. Vi kan tilby praksisstudier i spesialist- og kommunehelsetjeneste og folkehelsetjeneste samt noe teoretisk undervisning tilknyttet praksisstudiene. Som student ved sykepleierutdanningen kan du per i dag velge mellom flere utvekslingsprogrammer og steder både i Europa, Nord Amerika og Afrika. For mer informasjon om programmer og hvor du kan reise, se nettsider. Utvekslingsopphold kan søkes fra 2. studieår. Studenter som får innvilget utvekslingsopphold skal delta på et obligatorisk forberedelseskurs. SPH kull 2012 Side 12

13 Sykepleierutdanningen har en internasjonal koordinator som er behjelpelig ved utenlandsopphold for studenter tilknyttet bachelor i sykepleie. Videre har Høgskolen i Oslo og Akershus en internasjonal seksjon som arbeider med studentutveksling, se skolens nettsider. 6. Faglig innhold Sykepleierutdanningen ved Høgskolen i Oslo og Akershus, studiested Kjeller, baserer seg på det omfang og innhold som Rammeplanen angir (KD, 2008). Rammeplanen er inndelt i en felles innholdsdel og en utdanningsspesifikk del. Felles innholdsdel omfatter vitenskapsteori, forskningsmetode og etikk i tillegg til samfunnsfaglige emner. Utdanningsspesifikk del omfatter sykepleiens faglige og vitenskapelige grunnlag, sykepleiefaget og yrkesgrunnlaget, medisinske og naturvitenskapelige emner samt samfunnsvitenskapelige emner. Fagplanen for bachelor i sykepleie ved Høgskolen i Oslo og Akershus, studiested Kjeller, har tatt utgangspunkt i Rammeplanen (KD, 2008) med hensyn til faglig innhold. Fagplanens oppbygging er basert på prinsipper om faglig integrering, faglig progresjon og gjennomgående temaer. Gjennom utdanningen legges det til rette for at studentene tilegner seg kunnskap som bidrar til forståelse og utvikling av flerkulturell kompetanse, respekt og toleranse. For utdypning av emnenes faglige innhold henvises det til emnebeskrivelsene, se s Faglig integrering Som sykepleier må man kunne se sammenhenger og kombinere kunnskaper fra ulike fagområder, som naturvitenskapelige og samfunnsvitenskapelige fag, i tillegg til sykepleiefaget. Faglig integrering innebærer at det blir undervist tematisk i forhold til de ulike fagområdene og at studentene samtidig arbeider med oppgaver som krever kunnskaper fra de ulike fagene. Integreringen gjelder både i forhold til teoretiske og praktiske studier samt for enkelte eksamener. Flere eksamener er integrerte eksamener, som krever at studenten anvender kunnskaper fra ulike fagdisipliner. Det største kravet til faglig integrering er imidlertid mellom sykepleieteori og den praktiske yrkesutøvelsen. Sykepleieren trenger omfattende kunnskaper i komplekse pasientsituasjoner. Studenten lærer også ut fra praktiske situasjoner ved hjelp av refleksjon, ved å analysere sine fagkunnskaper og utvikle sin erfaringskunnskap. 6.2 Faglig progresjon og gjennomgående temaer Gjennomgående temaer representerer viktige områder i sykepleie. Disse temaene blir derfor berørt i flere emner, og har progresjon gjennom studiet. Flere av temaene krever modning og utvikling gjennom refleksjon. Følgende temaer er gjennomgående gjennom utdanningsprogrammet (se også figur 1): Sykepleiefaglige emner Vitenskapsteori Kommunikasjon Etikk Naturvitenskap Samfunnsvitenskap Helse og empowerment Folkehelse SPH kull 2012 Side 13

14 SPH kull 2012 Side 14 Figur 1 Oversikt over emner og gjennomgående temaer SPH3910 Bacheloroppgaven SPH3210 Sykepleie og sykdomslære - kronisk syke og eldre SPH3300 Sykepleie til kronisk syke og eldre SPH3100 Folkehelsearbeid SPH1100 Folkehelse, psykologi og sosiologi SPH2700 Sykepleie til akutt og kritisk syke - kirurgi SPH2410 Sykepleie til akutt og kritisk syke - psykiatri SPH2310 Sykepleie til akutt og kritisk syke - medisinske emner SPH2600 Sykepleie og sykdomslære - kirurgi og psykiatri SPH2210 Sykepleie og sykdomslære - medisinske emner SPHMED01 Medikamentregning SPH1320 Grunnleggende sykepleie 2 SPH1220 Naturvitenskap SPH1001 Grunnleggende sykepleie 1 K O M M U N I K A S J O N V I T E N S K A P S T E O R I S Y K E P L E I E E T I K K N A T U R V I T E N S K A P S A M F U N N S V I T E N S K A P F O L K E H E L S E H E L S E O G E M P O W E R M E N T

15 7. Arbeidsformer Høgskolen skal i følge Rammeplanen (KD, 2008) velge arbeidsformer som stimulerer til integrasjon av kunnskapsområder hos studenten. Høgskolen tilrettelegger for metoder som fremmer studentens faglige utvikling og egenaktivitet og som stimulerer til studier både individuelt og i grupper. Arbeidsformene er valgt med tanke på at studentene skal oppnå læringsutbytte. Hver student skal ha medansvar for og innflytelse på egen og medstudenters studie- og læringssituasjon. Dette innebærer aktiv deltagelse gjennom hele studieløpet med drøfting av faglige og pedagogiske sider ved studiet, og fordrer et læringsmiljø som åpner for refleksjon, analyse og kritisk tenkning. Det blir brukt varierte arbeidsmåter i studiet: Forelesninger Det organiseres forelesninger i teoriperioder. Hensikten med forelesninger er å introdusere et tema for videre arbeid, vekke interesse, sammenfatte et tema, lette studiearbeidet innenfor spesielt vanskelige områder av et tema og presentere aktuell forskning innenfor et tema. Forelesninger i forkant av og i tilknytning til seminarer/gruppearbeid kalles ressursforelesninger. Organisert arbeid i grupper Studentene blir i første studieår organisert i grupper med egen veileder. Hver gruppe består av studenter. Studentene samarbeider om løsninger av ulike faglige problemstillinger og deler erfaringer og refleksjoner. Seminarer Det blir arrangert seminarer i etterkant av ressursforelesninger, der hensikten er å utvikle evnen til kritisk tenkning og fordypning i sykepleiefaget. Selvstudier Det forventes at studentene selv tilegner seg kunnskaper om temaer i pensum som ikke blir behandlet gjennom forelesninger eller annen timebelagt undervisning. Ferdighetstrening Høgskolen har i følge Rammeplanen (KD, 2008) ansvar for at studentene oppnår handlingskompetanse i forhold til grunnleggende sykepleieferdigheter. Dette krever at studentene innehar både teoretiske kunnskaper og praktiske sykepleieferdigheter. Ferdighetstrening gjennomføres på høgskolens øvingspost og i forbindelse med praktiske studier. Praksisstudier Studentene skal gjennom praksisstudiene oppøves i å ta ansvar for både kunnskapsmessige, menneskelige og etiske utfordringer de som yrkesutøvere blir stilt overfor når det gjelder kvalifikasjoner og kompetanse som sykepleier. Det er en forutsetning at studentene er seg bevisst det ansvar de har for egen læring. Det er også viktig at studentene arbeider både selvstendig og i samarbeid med praksisstedets sykepleiere og andre studenter. Nettbaserte studier Deler av noen emner kan foregå via nettet ved at undervisningsmateriale blir lagt på nettet, studentene kan levere sine arbeidsoppgaver på nettet eller at det brukes ulike nettbaserte diskusjonsforumer i undervisningen. I fagene anatomi, fysiologi og biokjemi kan studentene teste sine kunnskaper på nettet via nettbaserte oppgaver. SPH kull 2012 Side 15

16 8. Vurdering Bestemmelser om eksamen er gitt i lov om universiteter og høgskoler, forskrift om studier og eksamen og utfyllende bestemmelser til forskrift om studier og eksamen ved høgskolen. Se høgskolens nettsider. Eksamens- og vurderingsordningene er tilpasset den undervisning og veiledning som blir gitt, og er egnet for å nå studiets læringsutbytte. For å fremstilles til eksamen kreves det 80 % tilstedeværelse ved nærværspliktig undervisning. Studenten er selv ansvarlig for å registrere sitt fremmøte. 8.1 Arbeidskrav Et arbeidskrav er et obligatorisk arbeid som må være godkjent for at studenten skal kunne avlegge eksamen. Arbeidskrav vurderes til godkjent/ikke godkjent. Dersom et arbeidskrav vurderes til ikke godkjent kan studenten ikke avlegge eksamen. Arbeidskrav kan være: Skriftlige innleveringsoppgaver Multiple choice prøve i naturvitenskapelige emner og forberedelse til øvingspost Praktisk prøve i sykepleiefaglige prosedyrer Klinisk praksis Obligatorisk tilstedeværelse For å fremstilles til eksamen kreves det 80 % tilstedeværelse ved nærværspliktig undervisning. Studenten er selv ansvarlig for å registrere sitt fremmøte. Dersom studenten overskrider fraværsgrensen, vil faglærer vurdere om det er mulig å kompensere for fravær gjennom alternative krav, for eksempel skriftlige individuelle oppgaver. Dersom så ikke er tilfelle, må studenten følge neste kull. Muligheten for kompensasjon avhenger av hvor stort fraværet har vært og hvilke aktiviteter studenten ikke har deltatt på. Skriftlige arbeider Flere emner har obligatoriske skriftlige oppgaver som arbeidskrav. Skriftlige arbeider som ikke blir godkjent, må forbedres før ny innlevering. Dersom annen gangs innlevering ikke godkjennes, kan studenten ikke fremstille seg til ordinær eksamen/vurdering. Studenten har rett til et tredje forsøk før ny/utsatt eksamen. Dersom tredje gangs innlevering ikke godkjennes må studenten gjennomføre emnet med neste kull. Nærmere bestemmelser om krav til skriftlige arbeider, frister etc. fremgår av emneplanen for det enkelte emne. Praktiske prøver Praktiske ferdigheter som er vesentlige for yrkesutøvelsen som sykepleier prøves gjennom praktiske prøver. Dersom studenten ikke får godkjent på en praktisk prøve vil det bli tilrettelagt for ytteligere ett forsøk før ordinær eksamen. Studenten kan ikke fremstille seg til ordinær eksamen dersom den praktiske prøven ikke er godkjent etter to forsøk. Studenten har rett til et tredje forsøk før ny/utsatt eksamen. Dersom tredje gangs forsøk ikke godkjennes må studenten gjennomføre emnet med neste kull. Nærmere bestemmelser går fram av undervisningsplanen for det enkelte emne. 8.2 Eksamens- og vurderingsformer For å vurdere om og i hvilken grad en student har oppnådd læringsutbytte i de enkelte emner, benyttes ulike eksamens- og vurderingsformer. SPH kull 2012 Side 16

17 Hjemmeeksamen, individuell eller gruppe. Felles oppgavetekst deles ut og skal innleveres innen et gitt tidspunkt. Varighet fra 24 timer til 14 dager. Prosjekteksamen, individuell eller gruppe. Tema/problemstilling kan være gitt eller selvvalgt. Går over deler av eller hele emneperioden. Dato for innlevering er definert (eksamensdato). Skriftlig eksamen/prøve med tilsyn, 3 8 timer. Dette er en individuell eksamen. Eksamen foregår i godkjente eksamenslokaler med eksamensvakter. Tabell 4 Eksamener ved bachelor i sykepleie Emnekode Emnenavn Sp Eksamensform Vurderingsuttrykk 1. studieår SPH1001 Grunnleggende sykepleie 1 15 Skriftlig eksamen 5 A-F timer SPH1220 Naturvitenskap: anatomi, 15 Skriftlig eksamen A-F fysiologi, biokjemi, mikrobiologi og ernæring 5 timer SPH1320 Grunnleggende sykepleie 2 15 Hjemmeeksamen, Bestått/ikke bestått individuell - 14 dager SPHMED01 Medikamentregning 0 Skriftlig prøve Bestått/ikke bestått SPH studieår SPH2600 Sykepleie og sykdomslære medisinske emner 3 timer 15 Skriftlig eksamen - 6 timer Sykepleie og sykdomslære - kirurgi og psykiatri 15 Skriftlig eksamen 6 timer SPH2310 Sykepleie til akutt og kritisk syke 10 Prosjekteksamen, - medisinske emner individuell SPH2410 Sykepleie til akutt og kritisk syke 10 Prosjekteksamen, - psykiatri individuell SPH2700 Sykepleie til akutt og kritisk syke 10 Prosjekteksamen, - kirurgi gruppe SPH1100 Folkehelse, psykologi og sosiologi 15 Skriftlig eksamen - 5 timer 3. studieår SPH3100 Folkehelsearbeid 15 Hjemmeeksamen, gruppe 7 dager SPH3300 Sykepleie til kronisk syke og eldre 10 Prosjekteksamen, individuell SPH3210 Sykepleie og sykdomslære 15 Skriftlig eksamen - kronisk syke og eldre - 6 timer SPH3910 Bacheloroppgave 20 Bacheloroppgave i gruppe A-F A-F A-F A-F Bestått/ikke bestått A-F Bestått/ikke bestått A-F A-F A-F 8.3 Skikkethetsvurdering Det foregår løpende skikkethetsvurdering av alle studenter gjennom hele studiet. Denne vurderingen skal inngå i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som helse- eller sosialpersonell. En student som utgjør en mulig fare for pasienters liv, fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket. Dersom man blir funnet uskikket for yrket, kan man utestenges fra studiet. Se Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning: SPH kull 2012 Side 17

18 Kildehenvisninger Fagplanen bygger på følgende kilder: Forslag til nasjonalt rammeverk for kvalifikasjoner i høyere utdanning. Rapport fra en arbeidsgruppe. (2007). Oslo: Kunnskapsdepartementet. from sjonalt_rammeverk_for_kvalifikasjoner_i_hoeyere_utdanning.pdf.pdf. Bolstad, I. (2009). Kunnskap og dannelse foran et nytt århundre. Innstilling fra Dannelsesutvalget for høyere utdanning. Oslo: Dannelsesutvalget, Universitetet i Oslo. Forskrift om skikkethetsvurdering. (2006). Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning FOR Heggdal, K. (2006). Sykepleiedokumentasjon. Oslo: Gyldendal akademisk. Helsepersonelloven. (1999). Lov om helsepersonell m.v. LOV Henderson, V. (1998). Sykepleiens natur: en definisjon og dens konsekvenser for praksis, forskningog utdanning : refleksjoner etter 25 år. Oslo: Universitetsforl. Høgskolen i Bergen. Kunnskapsenteret. (2008). Kunnskapsbasert praksis. Lest 5. mars, 2010, Kirkevold, M. (1996). Vitenskap for praksis? Oslo: Ad notam Gyldendal. Kunnskapsdepartementet. (2008). Rammeplan for sykepleierutdanning. Fastsatt 25. januar 2008 av Kunnskapsdepartementet. Oslo from ierutdanning_08.pdf. Martinsen, K. (2005). Samtalen, skjønnet og evidensen. Oslo: Akribe. Mæland, J. G. (2005). Forebyggende helsearbeid: i teori og praksis (2. utg.). Oslo: Universitetsforl. Norsk sykepleierforbund. (2005). Sykepleie: et selvstendig og allsidig fag. Oslo: Norsk sykepleierforbund. Pasientrettighetsloven. (1999). Lov om pasientrettigheter LOV Säljö, R. (2001). Læring i praksis: et sosiokulturelt perspektiv. Oslo: Cappelen akademisk. Tveiten, S. (2007). Den vet best hvor skoen trykker-: om veiledning i empowermentprosessen. Bergen: Fagbokforl. SPH kull 2012 Side 18

19 Emneplaner 1. studieår SPH1001 Grunnleggende sykepleie 1 Engelsk navn Basic Nursing 1 Type studie Bachelor sykepleie Studiepoeng 15 Semester 1. semester Undervisningsspråk Norsk Forkunnskapskrav Opptak som student til bachelor i sykepleie Læringsutbytte Studenten skal etter endt emne kunne: forstå etiske teorier og sentrale verdier og prinsipper i sykepleien bruke modell for etisk problemløsning gjøre rede for taushetsplikt og opplysningsplikt gjøre rede for omsorgsteori gjøre rede for menneskets grunnleggende behov gjøre rede for hvilke forutsetninger i mennesket og faktorer i miljøet som er nødvendige for å dekke grunnleggende behov gjøre rede for hvilke komplikasjoner som kan oppstå når grunnleggende behov ikke blir dekket anerkjenne pasientens opplevelse av sin situasjon som betydningsfull kunne gjøre rede for sentrale prinsipper i kommunikasjon og samhandling være seg bevisst egen kommunikasjon og væremåte skrive oppgave etter prinsipper for akademisk skriving ta ansvar for egen læring og medansvar for medstudenters læring få innblikk i den kliniske hverdagen få innblikk i hvordan det er å ha funksjonssvikt gjøre rede for sykepleieprosessen vise kreativitet og være løsningsorientert ved hjelp av «entreprenøriell læring» Innhold Sykepleiens faglige og vitenskapelige grunnlag: Etiske teorier og sentrale prinsipper og verdier i sykepleien. Omsorgsteori. Oppgaveskriving. Sykepleiefaget og yrkesgrunnlaget: Sykepleiefunksjoner. Sykepleieprosessen. Sykepleiedokumentasjon. Grunnleggende behov. Pasientopplevelser. Samfunnsvitenskapelige emner: Kommunikasjon og samhandling Arbeidsformer Forelesning, gruppearbeid, oppgaveskriving, skriftlig og muntlig refleksjon, seminar, rollespill, ferdighetstrening og selvstudium og praksis. Arbeidskrav Refleksjonsnotater fra kommunikasjons- og samhandlingsøvelsene Deltakelse i gruppesamlinger og seminarer Datasamling fra introduksjonspraksis Eksamensform Skriftlig eksamen 5 timer SPH kull 2012 Side 19

20 Vurderingsuttrykk Gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått Hjelpemidler til eksamen Ingen Sensorbruk Intern Litteratur Se fagside under SPH kull 2012 Side 20

21 SPH1220 Naturvitenskap: anatomi, fysiologi, biokjemi, mikrobiologi og ernæring Engelsk navn Natural Sciences: Anatomy, Physiology, Biochemistry, Microbiology and Nutrition Type studie Bachelor sykepleie Studiepoeng 15 Semester 1. semester Undervisningsspråk Norsk Forkunnskapskrav Opptak som student til bachelor i sykepleie Læringsutbytte Studenten skal etter endt emne kunne: navngi menneskets anatomiske strukturer beskrive/forklare anatomiske strukturer, oppbygningen av organer og deres fysiologiske og biokjemiske prosesser beskrive hvordan de enkelte organer og organsystemer fungerer selvstendig og i forhold til hverandre beskrive menneskets behov for næringsstoffer, deres funksjoner, omsetning og betydning for helse og sykdom beskrive ulike mikroorganismer og deres betydning for sykdom, og mestre tiltak for å ivareta et hygienisk miljø Innhold Medisinske og naturvitenskapelige emner: Cellen, vev og organer, arv og evolusjon, blodet, blodårer, hjertet, respirasjonsorganene, fordøyelsesorganene, leveren, nyrene og urinveiene, hormonsystemet, nervesystemet, øyet, øret, bevegelsesapparatet, huden, infeksjonsforsvaret, mannlige og kvinnelige kjønnsorganer. Denne kunnskapen skal være en forberedelse til å forstå symptomer og tegn samt forandringer som oppstår ved sykdom. Energi og energibehov, de energigivende næringsstoffene, frie radikaler og antioksidanter, vitaminer, mineraler og sporstoffer, væske og væskebehov. Bakteriologi, virologi, parasittologi og mykologi. Smittekjede, immunforsvaret, infeksjonsforebyggende tiltak og prøver til mikrobiologisk undersøkelse. Sykehusinfeksjoner. Arbeidsformer Forelesninger og gruppearbeid Arbeidskrav Multiple choice (flervalgstest) Eksamensform Skriftlig eksamen, individuell, 5 timer. Vurderingsuttrykk Gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått Hjelpemidler til eksamen Ingen Sensorbruk, Intern eller ekstern Litteratur, Se fagside under SPH kull 2012 Side 21

22 SPH1320 Grunnleggende sykepleie 2 Engelsk navn Basic Nursing 2 Type studie Bachelor sykepleie Studiepoeng 15 Semester 2. semester Undervisningsspråk Norsk Forkunnskapskrav Bestått emne SPH1001 Læringsutbytte: Studenten skal etter endt emne kunne: gjøre rede for svikt i ivaretakelse av grunnleggende behov ved aldersforandringer og sykdom gjøre rede for sykdom og sykdomsprosesser ved hjerneslag, demens og diabetes mellitus integrere kunnskaper fra naturvitenskapelige- og samfunnsvitenskapelige emner i begrunnelsen av sykepleie gjøre rede for smitteforebyggende tiltak som gjelder for helseinstitusjoner anvende ferdigheter i utøvelsen av grunnleggende sykepleie bruke systemer for elektronisk pasientdokumentasjon planlegge, gjennomføre og evaluere grunnleggende sykepleie til pasienter anvende kunnskaper om kommunikasjon med personer som har kognitiv- og / eller sensorisk svikt beskrive grunnleggende trekk ved kvantitative og kvalitativ forskningsmetode foreta en enkel spørreundersøkelse forholde seg kritisk til lærestoff og yrkesutøvelse Innhold Sykepleiens faglige og vitenskapelige grunnlag: Vitenskapsteori og forskningsmetode. Sykepleiefaget og yrkesgrunnlaget: Sykepleieprosessen og sykepleiedokumentasjon. Pasientopplevelser. Grunnleggende behov. Sykepleiefunksjoner: lindrende, forebyggende, helsefremmende og undervisende funksjon. Praktiske sykepleieferdigheter. Medisinske og naturvitenskapelige temaer: Hjerneslag, demens og diabetes mellitus. Arbeidsformer Forelesninger, gruppearbeid, praktiske øvelser på øvingspost, praktiske studier, skriftlige oppgaver. Praksis SPHPRA110 Praksis i grunnleggende sykepleie, 8 uker. Arbeidskrav Praktisk test i sykepleiefaglige prosedyrer Obligatorisk deltakelse i gruppesamlinger og seminarer Deltakelse i praktiske ferdigheter på øvingspost Datasamling (skriftlig oppgave) Eksamensform SPH kull 2012 Side 22

23 Hjemmeeksamen, individuell, 14 dager: En praksisuke og en skriveuke Ny utsatt prøve: Studentene får utdelt case, en skriveuke Vurderingsuttrykk Bestått/ikke bestått Sensorbruk Intern eller ekstern Litteratur Se fagside under SPH kull 2012 Side 23

24 SPHMED01 Medikamentregning Engelsk navn Test in Calculations and Measurements of Medicine Type studie Bachelor sykepleie Studiepoeng 0 Semester 2. semester Undervisningsspråk Norsk Forkunnskapskrav Opptak som student til bachelor i sykepleie Læringsutbytte: Studenten skal etter endt emne kunne: mestre medikamentregning ha en basisforståelse knyttet til håndtering av legemidler før praksisstudier Innhold Medisinske og naturvitenskapelige temaer: Medikamentregning og legemiddelhåndtering Arbeidsformer Forelesninger, praktisk trening på høgskolens øvingspost og selvstudium Arbeidskrav En skriftlig individuell oppgave Vurderingsuttrykk Bestått/ikke bestått Sensorbruk To interne eller èn intern og èn ekstern Prøveform Skriftlig prøve, individuell, 3 timer Hjelpemidler til prøven Kalkulator Spesielle regler Studenten kan gå opp til prøven i alt 5 ganger. Må være bestått for å kunne starte i 3. studieår Litteratur Se fagside under SPH kull 2012 Side 24

25 SPH2210 Sykepleie og sykdomslære medisinske emner Engelsk navn Nursing and Pathology Medicine Type studie Bachelor sykepleie Studiepoeng 15 Semester 2. semester Undervisningsspråk Norsk Forkunnskapskrav Bestått emne SPH1001 Grunnleggende sykepleie 1og SPH1220 Naturvitenskap: anatomi, fysiologi, biokjemi, mikrobiologi og ernæring. Læringsutbytte Studenten skal etter endt emne kunne: gjøre rede for kunnskaper i temaer i generell patologi nevnt i pensum gjøre rede for årsaker, forebygging, symptomer/tegn og behandling innenfor de vanligste medisinske sykdommer, nevrologiske sykdommer, infeksjonssykdommer og pediatri nevnt i pensum gjøre rede for hvordan man stiller diagnoser ved de vanligste sykdommene ved hjelp av prøver og undersøkelser og forberedelser samt observasjoner knyttet til disse gjøre rede for ulike medikamentgrupper med vekt på administrasjonsform, virkninger og bivirkninger, observasjoner og rapporteringsrutiner rundt den viktigste medikamentelle behandling av sykdommene nevnt i pensum gjør rede for aktuelle observasjoner og pasienters behov for sykepleie i forhold til de vanligste sykdommer innen indremedisin, infeksjonsmedisin, nevrologi, pediatri og akuttmedisin Innhold Sykepleiens grunnlag og sykepleiefaget: Sykepleieteorier, klinisk forskning, kunnskapsbasert praksis Etiske problemstillinger i klinisk praksis; prioriteringer, eutanasi og behandlingsavslutning pasientautonomi og brukermedvirkning. Kommunikasjon med pasienter og pårørende som er i akutt krise samt pasienter som er alvorlig syke/døende og deres pårørende. Krise- og mestringsteorier. Sykepleiefaget og yrkesgrunnlaget: Sykepleiefunksjonene: administrativ og pedagogisk funksjon, behandlende, lindrende, forebyggende og helsefremmende arbeid, helsefremmende sykehus, pre-, perog postoperativ sykepleie, praktiske ferdigheter. Medisinske og naturvitenskapelige temaer: Generell patologi, Sykdomslære, farmakologi, infeksjonssykdommer Arbeidsformer Forelesninger, gruppearbeid, selvstudier, praktiske øvelser på skolens øvingspost Arbeidskrav Ingen Eksamensform Skriftlig eksamen, individuell, 6 timer Vurderingsuttrykk Gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått Hjelpemidler til eksamen Ingen Sensorbruk Intern eller ekstern LitteraturSe fagside under SPH kull 2012 Side 25

26 Emneplaner 2. studieår SPH2600 Sykepleie og sykdomslære kirurgi og psykiatri Engelsk navn Nursing and Pathology - Surgery and Psychiatry Type studie Bachelor sykepleie Studiepoeng 15 Semester 3. semester Undervisningsspråk Norsk Forkunnskapskrav Bestått emne SPH1001 Grunnleggende sykepleie 1og SPH1220 Naturvitenskap: anatomi, fysiologi, biokjemi, mikrobiologi og ernæring. Læringsutbytte Studenten skal etter endt emne kunne: gjøre rede for årsaker, forebygging, symptomer/tegn, behandling og komplikasjoner innenfor de vanligste kirurgiske sykdommer nevnt i pensum gjøre rede for hvordan man stiller diagnoser ved de vanligste kirurgiske sykdommene ved hjelp av prøver og undersøkelser gjøre rede for årsaker, forebygging, symptomer/tegn og behandling av psykiatriske sykdommer nevnt i pensum gjøre rede for ulike medikamentgrupper med vekt på administrasjonsform, virkninger og bivirkninger, observasjoner og rapporteringsrutiner rundt den viktigste medikamentelle behandling av sykdommene nevnt i pensum gjøre rede for aktuelle observasjoner og pasientens behov for sykepleie i forhold til de vanligste kirurgiske sykdommene gjøre rede for aktuelle observasjoner og pasientens behov for sykepleie i forhold til de vanligste psykiatriske sykdommene Innhold Sykepleiens grunnlag og sykepleiefaget: Sykepleieteorier, klinisk forskning, kunnskapsbasert praksis Etiske problemstillinger i klinisk praksis; prioriteringer, eutanasi og behandlingsavslutning, pasientautonomi og brukermedvirkning Sykepleiefaget og yrkesgrunnlaget: Sykepleiefunksjonene: administrativ og pedagogisk funksjon, behandlende, lindrende, forebyggende og helsefremmende arbeid, helsefremmende sykehus, pre-, perog postoperativ sykepleie, praktiske ferdigheter. Kunnskapsbasert praksis og datasøk. Medisinske og naturvitenskapelige temaer: Sykdomslære, farmakologi, psykiatri Arbeidsformer Forelesninger, gruppearbeid, selvstudier, praktiske øvelser på skolens øvelsespost og datasøk. Arbeidskrav Ingen Eksamensform Skriftlig eksamen, individuell, 6 timer Vurderingsuttrykk Gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått Hjelpemidler til eksamen Ingen SPH kull 2012 Side 26

27 Sensorbruk Intern eller ekstern Litteratur Se fagside under SPH kull 2012 Side 27

28 SPH2310 Sykepleie til akutt og kritisk syke medisinske emner Engelsk navn Nursing Care of Individuals who are Acute and Critically Ill Medicine Type studie Bachelor sykepleie Studiepoeng 10 Semester 3. eller 4. semester Undervisningsspråk Norsk Forkunnskapskrav Bestått emne SPH1001 Grunnleggende sykepleie 1og SPH1220 Naturvitenskap: anatomi, fysiologi, biokjemi, mikrobiologi og ernæring og SPH1320 Grunnleggende sykepleie 2. Læringsutbytte Studenten skal etter endt emne kunne: anvende sykepleieprosessen og vurdere sykepleie til mennesker med akutt og kritisk sykdom (samle data, observere, indentifisereproblemer, anvende PPS og utføre søk i relevante internasjonale fagdatabaser, anvende forskningsresultater knyttet til pasienter som er akutt og kritisk syke, sette opp mål, iverksette tiltak, dokumentere og evaluere tiltak i samarbeid med sykepleier) gjøre rede for kunnskaper om patologiske tilstander og prosesser, forebygging, prognose og behandlingsformer i forhold til de vanligste sykdommer innen indremedisin, nevrologi, pediatri og akuttmedisin vurdere de vanligste prøvesvar og undersøkelser innen indremedisin, nevrologi, pediatri og akuttmedisin gjøre rede for hvordan komplikasjoner og tilleggslidelser som følge av sykdom og behandling kan forebygges gjøre rede for pasientens opplevelse av sin situasjon, og ta hensyn til denne i utøvelsen av sykepleie handle i samsvar med yrkesetiske retningslinjer forholde seg til den enkelte pasient, pårørende og ansattes integritet, autonomi og behov for anonymitet anvende grunnleggende kommunikasjons- og samhandlingsferdigheter i møte med pasienter, pårørende, medarbeidere og/eller andre studenter, samt anvende pedagogiske prinsipper i veiledning og undervisning til disse beskrive hva de ulike profesjoner legger vekt på i tverrprofesjonelt samarbeid i arbeid med pasienter vise empati og få trening i å anvende denne i sykepleietjenesten administrere eget arbeid utføre relevante prosedyrer til akutt og kritisk syke anvende de lover som regulerer spesialisthelsetjenesten utføre grunnleggende førstehjelp Innhold Sykepleiens grunnlag og sykepleiefaget: Sykepleieteorier, klinisk forskning, kunnskapsbasert praksis Etiske problemstillinger i klinisk praksis; prioriteringer, eutanasi og behandlingsavslutning, pasientautonomi og brukermedvirkning Sykepleiefaget og yrkesgrunnlaget: Sykepleiefunksjonene: administrativ og pedagogisk funksjon, behandlende, lindrende, forebyggende og helsefremmende arbeid, helsefremmende sykehus, pre-, perog postoperativ sykepleie, praktiske ferdigheter. Kunnskapsbasert praksis og datasøk. Medisinske og naturvitenskapelige temaer: Sykdomslære, farmakologi, infeksjonssykdommer Samfunnsvitenskapelige temaer: Kommunikasjon med pasienter og pårørende som er i akutt krise samt pasienter som er alvorlig syke/døende og deres pårørende. Lovverket i spesialisthelsetjenesten. Krise- og mestringsteorier. SPH kull 2012 Side 28