Bachelorstudium i sykepleie

Transkript

1 Bachelorstudium i sykepleie Bachelor s Programme in Nursing 180 studiepoeng/ects Heltid Godkjenning Planen bygger på Rammeplan og forskrift for sykepleierutdanning, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 25. januar Godkjent av styret for Høgskolen i Akershus 21. juni Siste revisjon godkjent av prodekan Fakultet for helsefag Institutt for sykepleie og helsefremmende arbeid Gjelder for studentkull 2013 Høst

2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING Sykepleierutdanning Hva er sykepleie? Sykepleierens kunnskapsgrunnlag Læringssyn MÅLGRUPPE OPPTAKSKRAV LÆRINGSUTBYTTE STUDIETS OPPBYGNING Organisering av studiet Fordeling av studiepoeng i emnene STUDIETS INNHOLD Faglig integrering Faglig progresjon og gjennomgående temaer PRAKSISSTUDIER STUDIETS ARBEIDS- OG UNDERVISNINGSFORMER INTERNASJONALISERING ARBEIDSKRAV VURDERING/EKSAMEN OG SENSORORDNINGER SKIKKETHETSVURDERING KILDEHENVISNINGER EMNEPLANER 1. STUDIEÅR SPH1001 Grunnleggende sykepleie SPH1220 Naturvitenskap: anatomi, fysiologi, biokjemi, mikrobiologi og ernæring SPH1320 Grunnleggende sykepleie SPHMED01 Medikamentregning SPH2210 Sykepleie og sykdomslære medisinske emner EMNEPLANER 2. STUDIEÅR SPH2610 Sykepleie og sykdomslære kirurgi SPHPRA205 Sykepleierens funksjon og oppgaver i medisinsk praksis SPHPRA206 Sykepleierens funksjon og oppgaver i kirurgisk praksis SPH2410 Sykepleie til pasienter med psykiske lidelser SPHPRA231 Sykepleiens funksjon og oppgaver i psykiatrisk praksis SPH2800 Folkehelse, psykologi og sosiologi EMNEPLANER 3. STUDIEÅR SPH3220 Sykepleie til pasienter i kommunehelsetjenesten SPH PRA321 Sykepleierens funksjon og oppgaver i sykehjem SPH PRA331 Sykepleierens funksjon og oppgaver i hjemmesykepleie SPH3920 Bacheloroppgave SPH kull 2013 Side 2

3 1. Innledning 1.1 Sykepleierutdanning Sykepleierutdanningen er en 3-årig profesjonsutdanning, og fullført studium kvalifiserer til graden bachelor i sykepleie (Bachelor in Nursing). Utdanningen gir grunnlag for å søke autorisasjon som sykepleier, i henhold til Lov om helsepersonell (1999). Sykepleierutdanningen har gjennom tidene endret seg i takt med endringer i samfunnets behov. Sykepleie er et fag og et yrke som har utviklet seg fra å være en del av den medisinske profesjon, til en selvstendig profesjon og akademisk disiplin. Sykepleierutdanningen ved Høgskolen i Oslo og Akershus, studiested Kjeller, søker å ivareta historiske og tradisjonelle verdier og samtidig åpne for nytenkning på en kritisk og reflektert måte. Endringer i samfunnets behov for helsefaglige tjenester gir utdanningsinstitusjonene faglige utfordringer. Utdanningen skal gi et tilbud som fører frem til en sluttkompetanse som gjør den enkelte sykepleier, uansett nivå, i stand til å utøve yrket faglig forsvarlig. Videre skal utdanningen bygge på det fremste innen klinisk kompetanse og forskning. Økende globalisering av arbeidsmarkedet gjør at internasjonal erfaring, språk- og kulturkunnskap stadig blir viktigere. Studenter ved sykepleierutdanningen kan ta deler av utdanningen ved en av våre samarbeidsinstitusjoner i utlandet, se kap. 5. Sykepleierutdanningen ved Høgskolen i Oslo og Akershus, studiested Kjeller, bygger på nasjonal rammeplan og forskrift for sykepleierutdanning (Kunnskapsdepartementet, 2008). Rammeplanens hovedintensjon er å sikre at landets sykepleierutdanninger blir enhetlige og likeverdige, med et ensartet faglig nivå. Rammeplanen gir imidlertid muligheter for fleksible utdanningsløsninger ved at hver utdanningsinstitusjon skal utarbeide og godkjenne egen Programplan. På bakgrunn av endringer i dagens helsetjenester, sykepleietjenesten inkludert, har Høgskolen i Oslo og Akershus, studiested Kjeller, valgt profilen folkehelse, med et helsefremmende og sykdomsforebyggende perspektiv. Forskningsprogrammet Helse og empowerment er et flerfaglig og tverrfaglig program, mer om programmet finner du her Hva er sykepleie? Sykepleierens funksjon Sykepleierens funksjon kan sies å være: Sykepleierens enestående funksjon består i å hjelpe mennesket, enten det er sykt eller friskt, til å utføre de handlinger som bidrar til helse eller gjenvinning av helse (eller til en fredfull død), som dette mennesket ville ha utført uten hjelp hvis det hadde hatt den nødvendige styrke, vilje eller kunnskap til det. Sykepleieren må gjøre dette på en måte som hjelper personen til å bli selvstendig så raskt som mulig (Henderson, 1998). Sykepleieren skal gi mennesker omsorg og pleie for å ivareta eller gjenvinne sin helse, forebygge utvikling av helseproblemer, lære å leve med sykdom og/eller lindre lidelse (Kirkevold, 1996). Omsorg er en grunnleggende holdning i sykepleie som viser seg i relasjonsbygging og konkrete handlinger basert på faglig og moralsk skjønn (Martinsen, 2005). For å kunne utøve sykepleie må sykepleieren kunne observere, vurdere, planlegge, gjennomføre, evaluere og dokumentere (Heggdal, 2006). SPH kull 2013 Side 3

4 Helse Helse kan forstås på ulike måter. Peter F. Hjort (1994) har definert helse slik: Helse er å ha overskudd i forhold til hverdagens krav. Helse kan her forstås som en ressurs som gir mennesker styrke til å fungere og motstandskraft til å stå i mot påkjenninger man utsettes for gjennom livet. Helse kan også defineres som fravær av sykdom eller som velbefinnende (Mæland, 1999). Ifølge Henderson (1998) er målet for sykepleie å hjelpe pasienten til å bidra til eller gjenvinne helse. Sykepleiefaget har et klart sosialt mandat, idet sykepleie er hjelp til og et ansvar for det enkelte mennesket, dets pårørende, til grupper av befolkningen og til samfunnet. Empowerment Empowerment har siden 1970 tallet vært definert som et kjernebegrep i relasjon til folkehelse og helsefremming og kan sies å være en prosess der folk oppnår større kontroll over beslutninger og handlinger som berører helse (Tveiten, 2007, s. 24). Pasienten er ekspert på seg selv og sitt liv. Sykepleieren har et særlig ansvar for å møte pasienten med respekt. Sykepleieren må forholde seg til pasientens erfaringer av det å være syk. Pasientens opplevelser, ønsker og behov, og sykepleierens erfaringer og kunnskap danner grunnlaget for sykepleiefaglige avgjørelser. Pasienten I denne programplanen benyttes begrepet pasient om de personer som sykepleieren yter sykepleie til, det være seg enkeltpersoner eller grupper. En pasient er i pasientrettighetsloven (1999) definert som en person som henvender seg til helsetjenesten med anmodning om helsehjelp, eller som helsetjenesten gir eller tilbyr helsehjelp i det enkelte tilfelle. 1.3 Sykepleierens kunnskapsgrunnlag Pleie, omsorg og behandling kan sies å utgjøre hjørnesteinene i sykepleierens kompetanse (KD, 2008). Sykepleieutøvelsen er kompleks og mangfoldig og må derfor støtte seg på kunnskap hentet fra flere vitenskapsteoretiske retninger som representerer forskjellig type kunnskap. Sykepleierutdanningen omfatter en del som er felles for alle helse- og sosialfagutdanningene og en del som er spesifikk for sykepleierutdanningen. Den sykepleiespesifikke delen omfatter: 1. Sykepleierens faglige og vitenskaplige grunnlag, som har til hensikt å gi studentene forståelse for fagets historikk, idégrunnlag og yrkesetikk. 2. Medisinske og naturvitenskaplige emner som skal gi studenten kunnskap om menneskets normale anatomi og fysiologi, patologiske tilstander og prosesser, hvordan man stiller diagnoser og behandler sykdom. 3. Samfunnsvitenskaplige emner, som har til hensikt å gi studenten forståelse for menneskets utvikling, læring og hvordan menneskene forholder seg til hverandre i ulike samfunn og kulturer. 4. Sykepleiefaget og yrkesgrunnlaget, som har til hensikt å gi studenten et verktøy til å integrere kunnskap fra de andre hovedemnene, oppnå forståelse for hvordan sykdom finner sitt utrykk både individuelt og hos grupper av pasienter og oppøve kompetanse og vilje til å tilpasse sykepleie i forhold til de ulike pasienter og situasjoner krever. For videre utdypning av sykepleierens kunnskapsgrunnlag, se Rammeplanen (KD, 2008). ning_08.pdf SPH kull 2013 Side 4

5 Kunnskapsbasert praksis Sykepleiere står i sitt arbeid ofte overfor en rekke situasjoner som innebærer å måtte ta faglige beslutninger. Kunnskapsbasert praksis (KBP) er å ta faglige avgjørelser basert på systematisk innhentet forskningsbasert kunnskap, erfaringsbasert kunnskap og pasientens ønsker og behov i den gitte situasjonen (Kunnskapssenteret, 2008). Sykepleieryrket og praksis er i stadig endring og utvikling, relatert til endringer i samfunnets behov. Læring må derfor ses i et livslangt perspektiv. Ved å lære å arbeide kunnskapsbasert vil sykepleieren bli i stand til å søke, tilegne seg og bruke ny og anerkjent kunnskap. Utøvelse av sykepleie skal preges av faglig skjønn gjennom sykepleierens kliniske erfaring og etiske vurderinger, i tillegg til forskningsbasert kunnskap. 1.4 Læringssyn Sykepleierutdanning er både utdannelse og dannelse. Gjennom utdanningen skal ikke studenten bare bli i stand til å reprodusere kunnskaper, men også tilegne seg et personlig, reflektert og kritisk forhold til disse kunnskapene. Slik personlig tilegnelse er dannelse (Bolstad, 2009). Den kunnskapen som sykepleieren utvikler gjennom studiet, og ved å praktisere faget etter endt utdanning, kan kalles personlig kompetanse. Personlig kompetanse kan sies å bestå av etisk, praktisk og teoretisk kunnskap. Gjennom studentens intuisjon, erfaring og refleksjon utvikles den personlige kunnskapen (Kirkevold, 1996). For å lære av erfaringer er det nødvendig å kunne forholde seg til erfaringene generelt og personlig. Dette forutsetter at det skapes rom og gis mulighet for å formulere det som er erfart både muntlig og skriftlig, og at erfaringene gjøres til gjenstand for analyse og refleksjon. Refleksjon som metode benyttes bevisst gjennom hele utdanningsprogrammet. Læring forstås som sosialt og kulturelt forankret, der kontekst og erfaring tillegges vesentlig betydning. Det å lære knyttes til dialog og handling i praksisfellesskap (Säljö, 2001). 2. Målgruppe Målgruppen er personer som ønsker og er egnet til å arbeide med mennesker som har eller kan bli utsatt for sykdom/helsesvikt. 3. Opptakskrav Opptakskrav er, i henhold til forskrift om opptak til høyere utdanning, generell studiekompetanse eller realkompetanse. Ved opptak til sykepleierutdanning må søkere fremlegge politiattest i forbindelse med opptak, jfr. Forskrift om opptak til høyere utdanning, kapittel 6. Bruk av ansiktsdekkende bekledning er ikke forenlig med gjennomføring av studiet. Ved gjennomføring av kliniske studier må studenten forholde seg til de til enhver tid gjeldende retningslinjer for bekledning som gjelder ved det enkelte praksissted. 4. Læringsutbytte Studiets mål og innhold er regulert av Rammeplanen (KD, 2008). Sykepleierutdanningen skal utdanne sykepleiere som viser evne og vilje til en bevisst og reflektert holdning ved utøvelse av sykepleie og som er: selvstendige ansvarsbevisste SPH kull 2013 Side 5

6 endringsvillige pasientorienterte Videre skal utdanningen kvalifisere for et yrke og en yrkespraksis som er i stadig utvikling og endring. Et sentralt formål er å utdanne yrkesutøvere som aktivt kan møte de utfordringer og muligheter helseog sosialtjenesten byr på. Læring må på denne bakgrunn sees i et livslangt perspektiv. Ansvaret for å videreføre den livslange læringen ligger både hos yrkesutøver og arbeidsgiver (KD, 2008). I 2009 ble det innført et nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning (Kunnskapsdepartementet, 2009). Rammeverket inneholder en oversikt over læringsutbytte studenten forventes å ha etter endt utdanning. Læringsutbytte kan forstås som de kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse en kandidat forventes å inneha (skal ha) ved avsluttet program eller emne (Rustad, 2007). Rammeplanen for sykepleierutdanning har klare føringer på hvilke kvalifikasjoner som kreves for å oppnå autorisasjon etter gjennomført sykepleierutdanning. Rammeplanen beskriver læringsutbyttet i form av handlingskompetanse og handlingsberedskap knyttet til ulike områder: 1) Helsefremming og forebygging 2) Pleie, omsorg og behandling 3) Undervisning og veiledning 4) Yrkesetisk holdning og handling 5) Fagutvikling, kvalitetssikring og forskning 6) Organisasjon, ledelse, politikk og lovverk Sykepleierutdanningen ved Høgskolen i Oslo og Akershus, studiested Kjeller, følger kvalifikasjonsrammeverkets og Rammeplanens føringer ved formulering av læringsutbytte for utdanningsprogrammet og det enkelte emne. I Rammeplanen (KD, 2008) beskrives handlingskompetanse som de kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse den nyutdannede sykepleier skal inneha eller beherske for å fungere som selvstendig yrkesutøver. Handlingsberedskap beskrives som de kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse den nyutdannede sykepleier har fått kjennskap til, men hvor det vil være behov for mer erfaring og mer spesialisert opplæring til å kunne handle selvstendig. Forskningsprogrammet Helse og Empowerment avspeiles i det læringsutbytte vi forventer at studentene skal inneha etter endt utdanning. SPH kull 2013 Side 6

7 Læringsutbytte for bachelor i sykepleie Kandidaten har etter fullført studium følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Kandidaten har bred kunnskap om sentrale temaer, teorier og problemstillinger innen sykepleievitenskapelige emner har relevant kunnskap innen medisinske og naturvitenskapelige- og samfunnsvitenskapelige emner har kunnskap om sykepleiefagets historie, tradisjoner og egenart kjenner til forskning og utviklingsarbeid relevant for sykepleie har kunnskap om velferdsstaten, rammer for tjenesteutøvelsen og sykepleietjenestens bidrag til helse- og velferdstjenesten Ferdigheter Kandidaten kan utøve sykepleie basert på forskning, erfaring og faglig skjønn kan ivareta pasientens grunnleggende behov ved å observere, vurdere, planlegge, iverksette, evaluere og dokumentere sykepleie kan identifisere risikofaktorer av individuell og miljømessig karakter, planlegge og utføre helsefremmende og forebyggende tiltak kan informere, undervise og veilede pasienter og pårørende kan fremme læringsprosesser som bidrar til pasientsikkerhet, kvalitet og tillit i helsetjenesten kan beherske relevante faglige verktøy, teknikker, prosedyrer og kommunikasjonsformer kan samhandle tverrprofesjonelt for å skape et koordinert, helhetlig og sammenhengende tjenestetilbud Generell kompetanse Kandidaten kan utøve faglig forsvarlig sykepleie, basert på etisk bevissthet og kritisk refleksjon kan møte pasienter og pårørende med omsorg, innlevelse og moralsk ansvarlighet kan ivareta pasientens rett til medbestemmelse og medvirkning kan bidra til nytenkning og innovasjon kan vise evne og vilje til livslang læring, arbeide kunnskapsbasert og bidra til å utvikle kvalitet i sykepleiefaget og helsetjenesten kan anvende og formidle sentralt fagstoff som teorier, problemstillinger og løsninger både skriftlig og muntlig kan bidra til at faglige og etiske normer synliggjøres i den offentlige debatt om helsepolitiske spørsmål er en endringsdyktig leder av eget fag SPH kull 2013 Side 7

8 5. Studiets oppbygning 5.1 Organisering av studiet Emnekode Semester Emnenavn Sp 1. studieår SPH Grunnleggende sykepleie 1 15 SPH Naturvitenskap: anatomi, fysiologi, mikrobiologi og ernæring 15 SPH Grunnleggende sykepleie 2 15 SPH Sykepleie og sykdomslære medisinske emner 15 SPHMED01 2 Medikamentregning 0 SPHPRA110 2 Grunnleggende sykepleie (praksis) 0 2. studieår * SPH Sykepleie og sykdomslære -kirurgi 10 SPHPRA205 3/4 Sykepleierens funksjon og oppgaver i medisinsk praksis 10 SPHPRA206 3/4 Sykepleierens funksjon og oppgaver i kirurgisk praksis 10 SPH2410 3/4 Sykepleie til pasienter med psykiske lidelser 10 SPHPRA231 3/4 Sykepleierens funksjon og oppgaver i psykiatrisk praksis 10 SPH2800 3/4 Folkehelse, psykologi og sosiologi studieår SPH Sykepleie til pasienter i kommunehelsetjenesten 15 **SPHPRA321 5/6 Sykepleierens funksjoner og oppgaver i sykehjem 15 SPH Bacheloroppgave 15 **SPHPRA331 5/6 Sykepleierens funksjoner og oppgaver i hjemmesykepleie 15 *es gjennomføring av emnene vil alternere fordelt over fire perioder **es gjennomføring av emnene vil alternere fordelt over to perioder I første studieår er fokus grunnleggende sykepleie og innføring i natur- og samfunnsvitenskapelige emner. Teori relatert til akutt og kritisk med praksis i spesialisthelsetjenesten starter i slutten av første studieår og varer hele andre studieår. Kullet deles inn i tre puljer som alternerer i forhold til praksisstudier i medisinske, kirurgiske og psykiatriske avdelinger. Tredje studieår består av en innledende teoriperiode som er viet kommunehelsetjenesten, med fokus på kronisk syke, eldre og folkehelse. Folkehelse er lagt til både andre og tredje studieår. I tredje studieår deles kullet i to puljer som gjennomfører studier i sykehjem og hjemmesykepleie og folkehelse. e kan ønske seg praksisplasser ut fra de praksissteder vi har avtale med. Man kan også til en viss grad velge hvilken rekkefølge man vil ha praksis i de ulike fagområder i andre og tredje studieår. Deltidsstudier Det er mulig å studere sykepleie på deltid. Første år er felles og heltid for alle. 2. og 3. studieår kan fordeles over tre år ved behov, med et totalt studieforløp på fire år. Man søker og blir tatt opp som heltidsstudent, men kan i løpet av første studieår søke om å fullføre resten av studiet på deltid. For hver student planlegges individuelle løp tilpasset den enkelte. SPH kull 2013 Side 8

9 5.2 Fordeling av studiepoeng i emnene Rammeplanen (KD, 2008) legger føringer for studiepoengfordelingen mellom de ulike hovedemnene. Bachelor i sykepleie ved Høgskolen i Oslo og Akershus, studiested Kjeller, har valgt å fordele studiepoengene mellom de ulike emnene på følgende måte (tabell 2): Tabell 2 Oversikt over studiepoengfordeling Hovedemne Delemne Studiepoeng* SPH studieår 2. studieår 3. studieår SPH1220 SPH1320 SPH2210 SPH2610 SPHPRA205 SPHPRA206 PHPRA231 SPH2410 SPH2800 SPH3220 SPHPRA322 0 SPH3920 SPHPRA331 Sykepleiens faglige og vitenskapelige grunnlag (33) Sykepleiens historie, tradisjon og yrkesetikk Sykepleiens 1 vitenskapsteoretiske grunnlag, fagutvikling og forskning i sykepleie Vitenskapsteori og forskningsmetode Etikk 9 2 0,5 0,5 0,5 0,5 1 1,5 1 1,5 Sykepleiefaget og yrkesgrunnlaget (72) Medisinske og naturvitenskapelige emner (45) Samfunnsvitenskapelige emner (30) Sykepleierens funksjon og oppg. i ,5 1 3,5 1 spesialisthelsetjenesten Sykepleierens funksjon og oppg. i kommunehelsetjenesten ,5 7 3,5 7 Anatomi, fysiologi, biokjemi og ernæring Generell patologi, sykdomslære og farmakologi 3 Mikrobiologi, 1 infeksjonssykdommer og hygiene Psykologi og pedagogikk Kommunikasjon, 0,5 samhandling og 6 3 0,5 0,5 0,5 0,5 0,5 konfliktløsning Sosiologi og sosialantropologi Stats- og kommunalkunnskap, helse- og sosialpolitikk Studiepoengfordeling pr emne (180sp) * Studiepoengfordeling ihht. Rammeplanen (KD, 2008) SPH kull 2013 Side 9

10 6. Studiets innhold Sykepleierutdanningen ved Høgskolen i Oslo og Akershus, studiested Kjeller, baserer seg på det omfang og innhold som Rammeplanen angir (KD, 2008). Rammeplanen er inndelt i en felles innholdsdel og en utdanningsspesifikk del. Felles innholdsdel omfatter vitenskapsteori, forskningsmetode og etikk i tillegg til samfunnsfaglige emner. Utdanningsspesifikk del omfatter sykepleiens faglige og vitenskapelige grunnlag, sykepleiefaget og yrkesgrunnlaget, medisinske og naturvitenskapelige emner samt samfunnsvitenskapelige emner. Programplanen for bachelor i sykepleie ved Høgskolen i Oslo og Akershus, studiested Kjeller, har tatt utgangspunkt i Rammeplanen (KD, 2008) med hensyn til faglig innhold. Programplanens oppbygging er basert på prinsipper om faglig integrering, faglig progresjon og gjennomgående temaer. Gjennom utdanningen legges det til rette for at studentene tilegner seg kunnskap som bidrar til forståelse og utvikling av flerkulturell kompetanse, respekt og toleranse. For utdypning av emnenes faglige innhold henvises det til emnebeskrivelsene, se s Faglig integrering Som sykepleier må man kunne se sammenhenger og kombinere kunnskaper fra ulike fagområder, som naturvitenskapelige og samfunnsvitenskapelige fag, i tillegg til sykepleiefaget. Faglig integrering innebærer at det blir undervist tematisk i forhold til de ulike fagområdene og at studentene samtidig arbeider med oppgaver som krever kunnskaper fra de ulike fagene. Integreringen gjelder både i forhold til teoretiske og praktiske studier samt for enkelte eksamener. Flere eksamener er integrerte eksamener, som krever at studenten anvender kunnskaper fra ulike fagdisipliner. Det største kravet til faglig integrering er imidlertid mellom sykepleieteori og den praktiske yrkesutøvelsen. Sykepleieren trenger omfattende kunnskaper i komplekse pasientsituasjoner. lærer også ut fra praktiske situasjoner ved hjelp av refleksjon, ved å analysere sine fagkunnskaper og utvikle sin erfaringskunnskap. 6.2 Faglig progresjon og gjennomgående temaer Gjennomgående temaer representerer viktige områder i sykepleie. Disse temaene blir derfor berørt i flere emner, og har progresjon gjennom studiet. Flere av temaene krever modning og utvikling gjennom refleksjon. Følgende temaer er gjennomgående gjennom utdanningsprogrammet (se også figur 1): Sykepleiefaglige emner Vitenskapsteori Kommunikasjon Etikk Naturvitenskap Samfunnsvitenskap Helse og empowerment Folkehelse SPH kull 2013 Side 10

11 7. Praksisstudier Ifølge Rammeplanen (KD, 2008) som er den nasjonale, overordnede plan som regulerer sykepleierutdanningen i Norge, skal praksisstudiene utgjøre totalt 90 studiepoeng. Praksisstudienes omfang beskrives i uker og utgjør 90 studiepoeng fordelt på 60 uker. Av disse skal minst 50 uker nyttes til praksisstudier i samarbeid med pasienter og pårørende. De resterende uker benyttes til ferdighetstrening i øvingspost, samt forberedelse til og refleksjon over praksisstudiene. I praksisstudiene gis studenten mulighet til å erfare arbeidsfellesskapet som framtidig yrkesutøver, samtidig som hun/han arbeider mot forventet læringsutbytte gjennom studiet. Praksisstudiene er veiledet, hvilket innebærer at en veileder fra høgskolen følger opp studenten gjennom praksisstudiene, i samarbeid med sykepleiere fra praksisfeltet. Praksisperiodene vurderes til bestått/ikke bestått. I første semester har studentene to ukers introduksjonspraksis. Denne praksisperioden er ikke veiledet. Praksisstudiene består av 30 timer per uke, og gjennomføres på dag, kveld, natt og helg i den grad det er av betydning for studentenes læringsutbytte. Den enkelte student ved sykepleierutdanningen ved Høgskolen i Oslo og Akershus, studiested Kjeller, har til sammen minimum 53 uker praksis i samarbeid med pasienter og pårørende, fordelt som vist i tabell 2. Tabell 3 Fordeling av praksisstudier Emne Praksis Antall Studieår uker SPHPRA110 Grunnleggende sykepleie Sykehjem Ca. 8 uker 1. studieår SPHPRA205 Sykepleierens funksjon og Medisinsk avdeling Ca..8 uker 2. studieår oppgaver i medisinsk praksis SPHPRA206 Sykepleierens funksjon og Kirurgisk avdeling Ca..8 uker 2. studieår oppgaver i kirurgisk praksis SPHPRA231 Sykepleierens funksjon og Psykiatrisk avdeling Ca..8 uker 2. studieår oppgaver i psykiatrisk praksis SPH2800 Folkehelse, psykologi, Folkehelse, forebyggende Ca.. 2 uker 2. studieår sosiologi helsearbeid SPHPRA321 Sykepleierens funksjon og Sykehjem Ca..8 uker 3. studieår oppgaver i sykehjem SPHPRA331 Sykepleierens funksjon og oppgaver i hjemmesykepleie Hjemmesykepleie Ca..8 uker 3. studieår Mer om praktiske studier som arbeidsform, se Kap. 8. SPH kull 2013 Side 11

12 8. Studiets arbeids- og undervisningsformer Høgskolen skal i følge Rammeplanen (KD, 2008) velge arbeids-og undervisningsformer som stimulerer til integrasjon av kunnskapsområder hos studenten. Høgskolen tilrettelegger for metoder som fremmer studentens faglige utvikling og egenaktivitet og som stimulerer til studier både individuelt og i grupper. Arbeids- og undervisningsformene er valgt med tanke på at studentene skal oppnå læringsutbytte. Hver student skal ha medansvar for og innflytelse på egen og medstudenters studie- og læringssituasjon. Dette innebærer aktiv deltagelse gjennom hele studieløpet med drøfting av faglige og pedagogiske sider ved studiet, og fordrer et læringsmiljø som åpner for refleksjon, analyse og kritisk tenkning. Det blir brukt varierte arbeids- og undervisningsmåter i studiet: Forelesninger Det organiseres forelesninger i teoriperioder. Hensikten med forelesninger er å introdusere et tema for videre arbeid, vekke interesse, sammenfatte et tema, lette studiearbeidet innenfor spesielt vanskelige områder av et tema og presentere aktuell forskning innenfor et tema. Forelesninger i forkant av og i tilknytning til seminarer/gruppearbeid kalles ressursforelesninger. Organisert arbeid i grupper e blir i første studieår organisert i grupper med egen veileder. Hver gruppe består av studenter. e samarbeider om løsninger av ulike faglige problemstillinger og deler erfaringer og refleksjoner. Seminarer Det blir arrangert seminarer i etterkant av ressursforelesninger, der hensikten er å utvikle evnen til kritisk tenkning og fordypning i sykepleiefaget. Selvstudier Det forventes at studentene selv tilegner seg kunnskaper om temaer i pensum som ikke blir behandlet gjennom forelesninger eller annen timebelagt undervisning. Ferdighetstrening Høgskolen har i følge Rammeplanen (KD, 2008) ansvar for at studentene oppnår handlingskompetanse i forhold til grunnleggende sykepleieferdigheter. Dette krever at studentene innehar både teoretiske kunnskaper og praktiske sykepleieferdigheter. Ferdighetstrening gjennomføres på høgskolens øvingspost og i forbindelse med praktiske studier. Praksisstudier e skal gjennom praksisstudiene oppøves i å ta ansvar for både kunnskapsmessige, menneskelige og etiske utfordringer de som yrkesutøvere blir stilt overfor når det gjelder kvalifikasjoner og kompetanse som sykepleier. Det er en forutsetning at studentene er seg bevisst det ansvar de har for egen læring. Det er også viktig at studentene arbeider både selvstendig og i samarbeid med praksisstedets sykepleiere og andre studenter. Nettbaserte studier Deler av noen emner kan foregå via nettet ved at undervisningsmateriale blir lagt på nettet, studentene kan levere sine arbeidsoppgaver på nettet eller at det brukes ulike nettbaserte diskusjonsforumer i undervisningen. I fagene anatomi, fysiologi og biokjemi kan studentene teste sine kunnskaper på nettet via nettbaserte oppgaver. SPH kull 2013 Side 12

13 9. Internasjonalisering Deler av utdanningen kan tas ved en av våre samarbeidsinstitusjoner i utlandet. Utvekslingsopphold gir, i tillegg til faglig og personlig utbytte, tilleggskompetanse for yrkesutøvelse i et flerkulturelt samfunn. Økende globalisering av arbeidsmarkedet gjør også internasjonal erfaring, språk- og kulturkunnskap stadig mer ettertraktet. Sykepleie er et internasjonalt fag. Høgskolen i Oslo og Akershus arbeider aktivt for å skape et internasjonalt utdannings- og forskningsmiljø, hvilket innebærer utveksling på student-, lærer- og forskernivå. En viktig følge av internasjonalisering og utvekslingsmulighetene i studiet er at deler av utdanningen vil kunne bli undervist på engelsk og at alle studentene må lære fagspråket sitt på engelsk. Målet med internasjonalisering er å utdanne sykepleiere som har interesse for og kunnskaper om globale helseutfordringer, og som kan tenke seg å delta i nasjonalt og internasjonalt helsearbeid. Programplanen fyller kravene til EØS-direktiver som er satt for sykepleierutdanningen. Dette betyr at studentene har mulighet til å bli godkjent for det europeiske arbeidsmarkedet etter endt utdanning. Programplanen er tilrettelagt for studentutveksling i 2. og 3. studieår for et semesters opphold ved utenlandske høgskoler og universiteter. e oppfordres til å ta en del av utdanningen ved institusjoner som det er inngått samarbeidsavtaler med. Likeledes legges det til rette for å ta i mot innvekslingsstudenter i 2. og 3. studieår. Vi kan tilby praksisstudier i spesialist- og kommunehelsetjeneste og folkehelsetjeneste samt noe teoretisk undervisning tilknyttet praksisstudiene. Som student ved sykepleierutdanningen kan du per i dag velge mellom flere utvekslingsprogrammer og steder både i Europa, Nord Amerika og Afrika. For mer informasjon om programmer og hvor du kan reise, se nettsider. Utvekslingsopphold kan søkes fra 2. studieår. Studenter som får innvilget utvekslingsopphold skal delta på et obligatorisk forberedelseskurs. Sykepleierutdanningen har en internasjonal koordinator som er behjelpelig ved utenlandsopphold for studenter tilknyttet bachelor i sykepleie. Videre har Høgskolen i Oslo og Akershus en internasjonal seksjon som arbeider med studentutveksling, se skolens nettsider. 10. Arbeidskrav Arbeidskrav er alle former for arbeider, prøving og obligatorisk tilstedeværelse som settes som vilkår for å fremstille seg til vurdering/eksamen. I praksisstudier vil manglende godkjenning av arbeidskrav kunne medføre ikke bestått praksis, og telle som ett (1) forsøk på praksisperiode. Arbeidskrav gis vurdering godkjent/ikke godkjent. Arbeidskravene tilknyttet hvert emne fremgår i den enkelte emneplanen. Studiet har arbeidskrav i form av obligatorisk tilstedeværelse, skriftlige arbeider og praktiske prøver. Obligatorisk tilstedeværelse Det er obligatorisk tilstedeværelse innenfor områder som er vesentlig for å ha kompetanse som sykepleier, og hvor studenten ikke kan tilegne seg kunnskap, ferdigheter gjennom selvstudier alene. Dette medfører at det er obligatorisk tilstedeværelse på seminardager, studiegrupper, ferdighetstrening i øvingspost, introduksjonspraksis og gründerca.mp. Det er studentenes ansvar å påse at krav om tilstedeværelse oppfylles. Det kreves: - 90% obligatorisk tilstedeværelse ved ferdighetstrening i øvingspost - 80% obligatorisk tilstedeværelse på seminar, enkelte studiegrupper og forelesninger SPH kull 2013 Side 13

14 Dersom studenten overskrider fraværsgrensen, vil faglærer vurdere om det er mulig å kompensere for fravær gjennom alternative krav, for eksempel skriftlige individuelle oppgaver. Dersom så ikke er tilfelle, må studenten følge neste kull. Muligheten for kompensasjon avhenger av hvor stort fraværet har vært og hvilke aktiviteter studenten ikke har deltatt på. Se i tillegg krav om obligatorisk tilstedeværelse i praksisemner slik det fremgår i kap. 10 Vurdering/eksamen og sensorordninger. Skriftlige arbeider Flere emner har obligatoriske skriftlige oppgaver som arbeidskrav. Skriftlige arbeider som ikke blir godkjent, må forbedres før ny innlevering. har rett til tre forsøk før ordinær eksamen på teoretiske emner og tre forsøk i løpet av en praksisperiode. Manglende innlevering av obligatorisk skriftlig arbeid innen angitt frist teller som ett forsøk på å få godkjent arbeidskravet. Dersom tredje gangs innlevering på teoretiske emner ikke godkjennes må studenten gjennomføre emnet med neste kull. Dersom tredje forsøk på arbeidskrav i praksis ikke godkjennes vil emnet bli registrert som ikke bestått og telle som ett (1) forsøk på å bestå emnet. Nærmere bestemmelser om krav til skriftlige arbeider, frister etc. fremgår av emneplanen for det enkelte emne. Se i tillegg krav om godkjenning av obligatoriske skriftlige arbeider i praksisemner slik det fremgår i kap. 10 Vurdering/eksamen og sensorordninger. Praktiske prøver Prosedyrer som er vesentlig for sykepleierens yrkesutøvelse testes gjennom praktiske prøver på øvingspost Dersom studenten ikke får godkjent praktisk prøve vil det bli tilrettelagt for ytterligere to forsøk før praktiske studier. kan ikke starte i praksis dersom den praktiske prøven ikke er godkjent etter tre forsøk. Dersom tredje gangs forsøk ikke godkjennes må studenten gjennomføre emnet med neste kull. Nærmere bestemmelser går fram av emneplan for det enkelte emne. 11. Vurdering/eksamen og sensorordninger Bestemmelser om eksamen er gitt i lov om universiteter og høgskoler, forskrift om studier og eksamen og utfyllende bestemmelser til forskrift om studier og eksamen ved høgskolen. Se høgskolens nettsider. Eksamens- og vurderingsordningene er tilpasset den undervisning og veiledning som blir gitt, og er egnet for å nå studiets læringsutbytte. For å vurdere om og i hvilken grad en student har oppnådd læringsutbytte i de enkelte emner, benyttes ulike eksamens- og vurderingsformer. Hjemmeeksamen, individuell eller gruppe. Felles oppgavetekst deles ut og skal innleveres innen et gitt tidspunkt. Varighet fra 24 timer til 14 dager. Prosjekteksamen, individuell eller gruppe. Tema/problemstilling kan være gitt eller selvvalgt. Går over deler av eller hele emneperioden. Dato for innlevering er definert (eksamensdato). Skriftlig eksamen/prøve med tilsyn, 3 8 timer. Dette er en individuell eksamen. Eksamen foregår i godkjente eksamenslokaler med eksamensvakter. I de teoretiske emnene benyttes enten vurderingsuttrykket bestått/ikke bestått eller bokstavkarakterer fra A til F, der A er beste karakter og E er dårligste karakter for å bestå eksamen. Karakteren F innebærer at eksamen ikke er bestått. Ved vurdering av kliniske studier brukes karakteren bestått/ikke bestått. SPH kull 2013 Side 14

15 Tabell 4 Eksamener ved bachelor i sykepleie Emnekode Emnenavn Sp Eksamensform Vurderingsuttrykk 1. studieår SPH1001 Grunnleggende sykepleie 1 15 Skriftlig eksamen 5 A-F timer SPH1220 Naturvitenskap: anatomi, 15 Skriftlig eksamen A-F fysiologi, biokjemi, mikrobiologi og ernæring 5 timer SPH1320 Grunnleggende sykepleie 2 15 Hjemmeeksamen, Bestått/ikke bestått individuell - 14 dager SPHMED01 Medikamentregning 0 Skriftlig prøve Bestått/ikke bestått SPH studieår SPH2610 Sykepleie og sykdomslære medisinske emner 3 timer 15 Skriftlig eksamen - 6 timer Sykepleie og sykdomslære - kirurgi SPHPRA205 Sykepleierens funksjon og oppgaver i medisinsk praksis SPHPRA206 Sykepleierens funksjon og oppgaver i kirurgisk praksis SPH2410 Sykepleie til pasienter med psykiske lidelser SPHPRA231 Sykepleierens funksjon og oppgaver i psykiatrisk praksis SPH2800 Folkehelse, psykologi og sosiologi 10 Hjemmeeksamen over 7 dager i gruppe på 3-5 personer 3. studieår SPH3220 Sykepleie til pasienter i kommunehelsetjenesten A-F 10 Skriftlig eksamen A-F 5 timer 10 Vurdering av praksis Bestått/ikke bestått 10 Vurdering av praksis Bestått/ikke bestått 10 Prosjekteksamen, A-F individuell 10 Vurdering av praksis Bestått/ikke bestått Bestått/ikke bestått 15 Individuell skriftlig eksamen under tilsyn, 6 timer A-F 15 Vurdering av praksis Bestått/ikke bestått SPHPRA321 Sykepleierens funksjoner og oppgaver i sykehjem SPH3920 Bacheloroppgave 15 Bacheloroppgave i gruppe, inntil 3 studenter SPHPRA331 Sykepleierens funksjoner og oppgaver i hjemmesykepleie A-F 15 Vurdering av praksis Bestått/ikke bestått Det er tilknyttet tilsynssensorordning til studiet i tråd med retningslinjer for oppnevning og bruk av sensor ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Prøve i medikamentregning I emnet SPHMED01 testes studentenes ferdigheter i medikamentregning i egen prøve. Bestått prøve må være feilfri. Dersom prøven blir vurdert til ikke bestått, kan studenten få inntil 5 nye forsøk, dvs maksimalt 6 forsøk. Progresjonskrav For å påbegynne emnet SPHPRA205 Sykepleierens funksjon og oppgaver i medisinsk praksis, SPHPRA206 Sykepleierens funksjon og oppgaver i kirurgisk praksis eller SPHPRA231 Sykepleierens funksjon og oppgaver i psykiatrisk praksis må studenten ha bestått SPH1001 Grunnleggende sykepleie 1, SPH1220 Naturvitenskap: anatomi, fysiologi, biokjemi, mikrobiologi og ernæring og SPHPRA110 Grunnleggende sykepleie. SPH kull 2013 Side 15

16 For å fremstille seg til eksamen i SPH2410 Sykepleie til pasienter med psykiske lidelser må SPHPRA231 Sykepleierens funksjon og oppgaver i psykiatrisk praksis være bestått. For å påbegynne emnet SPH2800 Folkehelse, psykologi og sosiologi må SPH1001 Grunnleggende sykepleie 1, SPH1220 Naturvitenskap: anatomi, fysiologi, biokjemi, mikrobiologi og ernæring og SPHPRA110 Grunnleggende sykepleie være bestått. For å påbegynne emnet SPH3220 Sykepleie til pasienter i kommunehelsetjenesten må praksisperiodene fra andre studieår være bestått samt SPHMED01 Medikamentregning. For å påbegynne emnet SPHPRA321 Sykepleierens funksjon og oppgaver i sykehjem og SPHPRA331 Sykepleierens funksjon og oppgaver i hjemmesykepleien må eksamener og praksis fra første og andre studieår samt SPHMED01 Medikamentregning være bestått. I tillegg må arbeidskravene tilhørende SPH3220 være godkjent. For å påbegynne SPH3920 Bacheloroppgaven må første og andre studieår samt SPHMED01 Medikamentregning være bestått. I tillegg må arbeidskravene tilhørende SPH3220 være godkjent. Vurdering i praksisstudier Det er obligatorisk tilstedeværelse i praksisstudiene. Karakteren vurderes til bestått/ikke bestått. Evaluering er en kontinuerlig og obligatorisk del av praksisveiledningen. Student, sykepleier og lærer samarbeider om vurderingen av studentenes læringsprosess i praksis. I løpet av første praksisuke arrangeres det et samarbeidsmøte der student, sykepleier og lærer møtes, og forventninger og læringsfokus for studenten avklares. Midtveisvurdering Hensikten med midtveisvurdering er at student, sykepleier og lærer gjennomfører en oppsummerende tilbakemelding på i hvilken grad praksisemnets læringsutbytter er nådd. Vanligvis foregår dette muntlig ca. midt i praksisperioden eller senest 21 dager før avsluttende vurdering. Hvis det oppstår tvil om praksisperioden kan vurderes til bestått, skal studenten midtveis eller senest 21 dager før avsluttet periode få en skriftlig begrunnelse som angir hva studenten ikke mestrer, og hvilke krav som må oppfylles for å bestå praksisstudiene. Om studenten i slutten av praksisperioden viser handling/atferd som åpenbart ikke gir grunnlag for å bestå praksis, kan studenten likevel få karakteren «ikke bestått», selv om forutgående tvilsmelding ikke er gitt. Avsluttende vurdering For hver periode med praksisstudier skal det foretas avsluttende vurdering i forhold til læringsutbyttene for perioden. Vurderingen skal bygge på vurdering gjort gjennom hele perioden. Vurderingsresultatet og beskrivelsen av hva som er vurdert skal være underskrevet av student, sykepleier og lærer. For at periodene med praksisstudier skal kunne vurderes til bestått, må studenten være til stede minimum 90 % av den planlagte tiden. Ved fravær mellom 10 og 20 % kan fravær tas igjen etter avtale med høgskolen og praksissted. Dersom fraværet overstiger 20 % må perioden tas igjen i sin helhet. Dette fører til forsinkelser i studieforløpet. Dersom sykdom forhindrer studenten i å møte i praksisstudier slik at fraværet blir for stort, må det fremlegges legeerklæring som omfatter fraværsdagene for at det skal være et gyldig fravær. s forsøk på praksisemnet blir da ikke tellende. Hvis studenten har fravær utover 20% uten gyldig grunn og/eller har brukt opp alle forsøk på skriftlige arbeidskrav i praksisperioden vil emnet bli registrert med ikke bestått, og studenten bruker 1 (ett) forsøk. Får studenten vurdert et praksisemne til «ikke bestått» 2 (to) ganger, må SPH kull 2013 Side 16

17 studiet normalt avbrytes, jf. forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus 4-4 første ledd bokstav c. Det er studentens ansvar å påse at kravet om tilstedeværelse oppfylles. 12. Skikkethetsvurdering Vitnemål for fullført studium forutsetter at studenten er skikket for yrket. En student som utgjør en mulig fare for pasienters og kollegaers fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket. Løpende skikkethetsvurdering foregår gjennom hele studiet og inngår i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å fungere som helsepersonell. Studenter som viser liten evne til å kunne mestre yrket som sykepleier, skal så tidlig som mulig i studiet bli informert om dette. De skal få veiledning og råd slik at de kan forbedre seg, eller få råd om å avslutte utdanningen. Særskilt skikkethetsvurdering benyttes i spesielle tilfeller, jf. Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning av SPH kull 2013 Side 17

18 Kildehenvisninger Programplanen bygger på følgende kilder: Forslag til nasjonalt rammeverk for kvalifikasjoner i høyere utdanning. Rapport fra en arbeidsgruppe. (2007). Oslo: Kunnskapsdepartementet. from ammeverk_for_kvalifikasjoner_i_hoeyere_utdanning.pdf.pdf. Bolstad, I. (2009). Kunnskap og dannelse foran et nytt århundre. Innstilling fra Dannelsesutvalget for høyere utdanning. Oslo: Dannelsesutvalget, Universitetet i Oslo. Forskrift om skikkethetsvurdering. (2006). Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning FOR Heggdal, K. (2006). Sykepleiedokumentasjon. Oslo: Gyldendal akademisk. Helsepersonelloven. (1999). Lov om helsepersonell m.v. LOV Henderson, V. (1998). Sykepleiens natur: en definisjon og dens konsekvenser for praksis, forskningog utdanning : refleksjoner etter 25 år. Oslo: Universitetsforl. Høgskolen i Bergen. Kunnskapsenteret. (2008). Kunnskapsbasert praksis. Lest 5. mars, 2010, Kirkevold, M. (1996). Vitenskap for praksis? Oslo: Ad notam Gyldendal. Kunnskapsdepartementet. (2008). Rammeplan for sykepleierutdanning. Fastsatt 25. januar 2008 av Kunnskapsdepartementet. Oslo from ing_08.pdf. Martinsen, K. (2005). Samtalen, skjønnet og evidensen. Oslo: Akribe. Mæland, J. G. (2005). Forebyggende helsearbeid: i teori og praksis (2. utg.). Oslo: Universitetsforl. Norsk sykepleierforbund. (2005). Sykepleie: et selvstendig og allsidig fag. Oslo: Norsk sykepleierforbund. Pasientrettighetsloven. (1999). Lov om pasientrettigheter LOV Säljö, R. (2001). Læring i praksis: et sosiokulturelt perspektiv. Oslo: Cappelen akademisk. Tveiten, S. (2007). Den vet best hvor skoen trykker-: om veiledning i empowermentprosessen. Bergen: Fagbokforl. SPH kull 2013 Side 18

19 Emneplaner 1. studieår SPH1001 Grunnleggende sykepleie 1 Engelsk navn Basic Nursing 1 Type studie Bachelor sykepleie Studiepoeng 15 Semester 1. semester Undervisningsspråk Norsk Forkunnskapskrav Opptak som student til bachelor i sykepleie Læringsutbytte skal etter endt emne kunne: forstå etiske teorier og sentrale verdier og prinsipper i sykepleien bruke modell for etisk problemløsning gjøre rede for taushetsplikt og opplysningsplikt gjøre rede for omsorgsteori gjøre rede for menneskets grunnleggende behov gjøre rede for hvilke forutsetninger i mennesket og faktorer i miljøet som er nødvendige for å dekke grunnleggende behov gjøre rede for hvilke komplikasjoner som kan oppstå når grunnleggende behov ikke blir dekket anerkjenne pasientens opplevelse av sin situasjon som betydningsfull kunne gjøre rede for sentrale prinsipper i kommunikasjon og samhandling være seg bevisst egen kommunikasjon og væremåte skrive oppgave etter prinsipper for akademisk skriving ta ansvar for egen læring og medansvar for medstudenters læring få innblikk i den kliniske hverdagen få innblikk i hvordan det er å ha funksjonssvikt gjøre rede for sykepleieprosessen vise kreativitet og være løsningsorientert Innhold Sykepleiens faglige og vitenskapelige grunnlag: Etiske teorier og sentrale prinsipper og verdier i sykepleien. Omsorgsteori. Oppgaveskriving. Sykepleiefaget og yrkesgrunnlaget: Sykepleiefunksjoner. Sykepleieprosessen. Sykepleiedokumentasjon. Grunnleggende behov. Pasientopplevelser. Samfunnsvitenskapelige emner: Kommunikasjon og samhandling Arbeidsformer Forelesning, gruppearbeid, oppgaveskriving, skriftlig og muntlig refleksjon, seminar, rollespill, ferdighetstrening (øvingspost), introduksjonspraksis, gründercamp og selvstudium.. Arbeidskrav Refleksjonsnotater fra kommunikasjons- og samhandlingsøvelsene Deltakelse i gruppesamlinger og seminarer Introduksjonspraksis over 2 uker Datasamling fra introduksjonspraksis Deltakelse på gründercamp over 2 dager SPH kull 2013 Side 19

20 Eksamensform Skriftlig eksamen 5 timer Vurderingsuttrykk Gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått Hjelpemidler til eksamen Ingen Sensorbruk Intern Litteratur Se fagside under SPH kull 2013 Side 20

21 SPH1220 Naturvitenskap: anatomi, fysiologi, biokjemi, mikrobiologi og ernæring Engelsk navn Natural Sciences: Anatomy, Physiology, Biochemistry, Microbiology and Nutrition Type studie Bachelor sykepleie Studiepoeng 15 Semester 1. semester Undervisningsspråk Norsk Forkunnskapskrav Opptak som student til bachelor i sykepleie Læringsutbytte skal etter endt emne kunne: navngi menneskets anatomiske strukturer beskrive/forklare anatomiske strukturer, oppbygningen av organer og deres fysiologiske og biokjemiske prosesser beskrive hvordan de enkelte organer og organsystemer fungerer selvstendig og i forhold til hverandre beskrive menneskets behov for næringsstoffer, deres funksjoner, omsetning og betydning for helse og sykdom beskrive ulike mikroorganismer og deres betydning for sykdom, og mestre tiltak for å ivareta et hygienisk miljø Innhold Medisinske og naturvitenskapelige emner: Cellen, vev og organer, arv og evolusjon, blodet, blodårer, hjertet, respirasjonsorganene, fordøyelsesorganene, leveren, nyrene og urinveiene, hormonsystemet, nervesystemet, øyet, øret, bevegelsesapparatet, huden, infeksjonsforsvaret, mannlige og kvinnelige kjønnsorganer. Denne kunnskapen skal være en forberedelse til å forstå symptomer og tegn samt forandringer som oppstår ved sykdom. Energi og energibehov, de energigivende næringsstoffene, frie radikaler og antioksidanter, vitaminer, mineraler og sporstoffer, væske og væskebehov. Bakteriologi, virologi, parasittologi og mykologi. Smittekjede, immunforsvaret, infeksjonsforebyggende tiltak og prøver til mikrobiologisk undersøkelse. Sykehusinfeksjoner. Arbeidsformer Forelesninger og gruppearbeid Arbeidskrav Multiple choice (flervalgstest) Eksamensform Skriftlig eksamen, individuell, 5 timer. Vurderingsuttrykk Gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått Hjelpemidler til eksamen Ingen Sensorbruk, Intern eller ekstern Litteratur, Se fagside under SPH kull 2013 Side 21

22 SPH1320 Grunnleggende sykepleie 2 Engelsk navn Basic Nursing 2 Type studie Bachelor sykepleie Studiepoeng 15 Semester 2. semester Undervisningsspråk Norsk Forkunnskapskrav Bestått emne SPH1001 Grunnleggende sykepleie 1 for å kunne starte praksis SPHPRA110 Grunnleggende sykepleie Praksis SPHPRA110 Grunnleggende sykepleie må være bestått for å kunne avlegge eksamen SPH1320 Læringsutbytte: skal etter endt emne kunne: gjøre rede for svikt i ivaretakelse av grunnleggende behov ved aldersforandringer og sykdom gjøre rede for sykdom og sykdomsprosesser ved hjerneslag, demens og diabetes mellitus integrere kunnskaper fra naturvitenskapelige- og samfunnsvitenskapelige emner i begrunnelsen av sykepleie gjøre rede for smitteforebyggende tiltak som gjelder for helseinstitusjoner anvende ferdigheter i utøvelsen av grunnleggende sykepleie bruke systemer for elektronisk pasientdokumentasjon planlegge, gjennomføre og evaluere grunnleggende sykepleie til pasienter anvende kunnskaper om kommunikasjon med personer som har kognitiv- og / eller sensorisk svikt foreta en enkel spørreundersøkelse forholde seg kritisk til lærestoff og yrkesutøvelse Innhold Sykepleiens faglige og vitenskapelige grunnlag: Vitenskapsteori og forskningsmetode. Sykepleiefaget og yrkesgrunnlaget: Sykepleieprosessen og sykepleiedokumentasjon. Pasientopplevelser. Grunnleggende behov. Sykepleiefunksjoner: lindrende, forebyggende, helsefremmende og undervisende funksjon. Praktiske sykepleieferdigheter. Medisinske og naturvitenskapelige temaer: Hjerneslag, demens og diabetes mellitus. Arbeidsformer Forelesninger, gruppearbeid, praktiske øvelser på øvingspost, praktiske studier, skriftlige oppgaver. Praksis SPHPRA110 Praksis i grunnleggende sykepleie, 8 uker. Arbeidskrav Praktisk test i sykepleiefaglige prosedyrer Obligatorisk deltakelse i gruppesamlinger og seminarer Datasamling (skriftlig oppgave) SPH kull 2013 Side 22

23 Eksamensform Hjemmeeksamen, individuell, 14 dager: En praksisuke og en skriveuke Ny utsatt prøve: e får utdelt case, en skriveuke Vurderingsuttrykk Bestått/ikke bestått Sensorbruk Intern eller ekstern Litteratur Se fagside under SPH kull 2013 Side 23

24 SPHMED01 Medikamentregning Engelsk navn Test in Calculations and Measurements of Medicine Type studie Bachelor sykepleie Studiepoeng 0 Semester 2. semester Undervisningsspråk Norsk Forkunnskapskrav Opptak som student til bachelor i sykepleie Læringsutbytte: skal etter endt emne kunne: mestre medikamentregning ha en basisforståelse knyttet til håndtering av legemidler før praksisstudier Innhold Medisinske og naturvitenskapelige temaer: Medikamentregning og legemiddelhåndtering Arbeidsformer Forelesninger, praktisk trening på høgskolens øvingspost og selvstudium Arbeidskrav En skriftlig individuell oppgave Vurderingsuttrykk Bestått/ikke bestått Sensorbruk To interne eller èn intern og èn ekstern Prøveform Skriftlig prøve, individuell, 3 timer Hjelpemidler til prøven Kalkulator Spesielle regler kan gå opp til prøven i alt 5 ganger. Må være bestått for å kunne starte i 3. studieår Litteratur Se fagside under SPH kull 2013 Side 24