Onsdag 12. februar fra kl i Pilestredet 32, 10. etg. rom N

Transkript

1 Til studieutvalgets medlemmer Dato: Vår ref.: Saksbehandler: Monica Melhus Deres ref.: , INNKALLING TIL MØTE I STUDIEUTVALGET VED FAKULTET FOR HELSEFAG Onsdag 12. februar fra kl i Pilestredet 32, 10. etg. rom N StuHF-sak 5/14: StuHF-sak 6/14: StuHF-sak 7/14: StuHF-sak 8/14: Evt. Meldinger a) Møtebok fra møte (ettersendes) b) Prodekanvedtak, endringer av programplan for videreutdanning i psykisk helsearbeid, studieåret Godkjenning av revidert programplan for bachelorstudium i sykepleie, studiested Kjeller (journalnr 2014/704) Godkjenning av revidert emneplan for VERN2310 Helsefaglige emner II, 10 sp i programplan for bachelorstudium i vernepleie (journalnr 2012/5413) Godkjenning av emneplan for SERNB3200 Samfunnsernæring i praksis, 10 sp i programplan for bachelorstudium i samfunnsernæring (journalnr 2013/1061) Eventuelle forfall meldes snarest til monica.melhus@hioa.no Vel møtt! Med vennlig hilsen Ingrid Narum Claudia Steidl Talgo Høgskolen i Oslo og Akershus Postadresse: Pb. 4 St. Olavs plass, 0130 OSLO Besøksadresse: Pilestredet 46, Telefon: , postmottak@hioa.no,

2

3

4

5 Til studieutvalget HF Dato: VEDTAKSSAK Saksnr.: StuHF-sak 6/14 Journalnr.: 2014/704 Saksbehandler: Monica Melhus ENDRINGER I PROGRAMPLAN FOR BACHELORSTUDIUM I SYKEPLEIE, STUDIESTED KJELLER FORSLAG TIL VEDTAK «Studieutvalget HF anbefaler godkjenning av endringene i programplanen for bachelorstudium i sykepleie, studiested Kjeller, med de merknader som fremkom i møtet. Endringene i programplanen ønskes gjort gjeldende f.o.m. høsten 2014 for kull 2014 og påfølgende kull, samt kull 2013 med overgangsordning i tråd med det fremlagte forslag.» BAKGRUNN Institutt for helse, ernæring og ledelse (HEL) ønsker å synliggjøre programplanens praksisperioder som separate, studiepoenggivende emner med egne læringsutbyttebeskrivelser slik det gjøres på fakultetets øvrige profesjonsstudier. Dette ble også gjort i forrige revisjon av programplan for bachelor i sykepleie ved studiested Pilestredet. Å trekke ut praksis som egne emner har medført at de emnene som før hadde praksis som del av emnet har fått en strukturell endring med ny fordeling av studiepoengomfang og læringsutbytte, samt justerte navn for å sikre en helhetlig fremstilling av studiet. Endringen har også medført enkelte endringer i eksamensform, justering av arbeidskrav etc. Den samlede revisjonen innebærer imidlertid ingen større endring av programmets innhold, og programplanen er i tråd med rammeplan og forskrift for sykepleierutdanning (Kunnskapsdepartementet, 2008). Det har vært nødvendig å dele opp andre studieår i fire praksisperioder, der studentene alternerer mellom emnene. Ved å benytte fire praksisperioder vil en fordele studentene over en lengre periode, og få samkjørt syklusene med de øvrige utdanningene som har praksis på samme steder. Dette har vært et uttalt ønske fra både praksiskoordinatorene og helseforetakene. I tredje årsenhet ønskes det en forskyvning av siste praksisperiode, slik at studentene skriver bacheloroppgaven før de går ut i siste praksisperiode i kommunehelsetjenesten. Også dette for å imøtekomme den krevende logistikken det er å fordele praksisplasser på en dekkende måte. Læringsutbyttene både på programnivå og emnenivå er justert som del av revisjonsarbeidet. Læringsutbyttene på programnivå er i tråd med læringsutbyttene anbefalt av Sykepleierutdanningens

6 faglige lederforum (SUFAL). Fagmiljøet har foretatt en vurdering av læringsutbytteformuleringene i lys av dannelsesplattformen, og anser de fem dannelseskategoriene som ivaretatt. Det er også foretatt en vurdering av de enkelte emnenes bidrag inn i læringsutbyttene på programnivå (se vedlagte tabell). Revisjonsarbeidet er diskutert og gjennomført i arbeidsgrupper og ved utdanningens regulære møter. Tilsynssensor har vært med på to bachelormøter og to tilsynssensormøter der redigering av programplanen har stått på agendaen. De foreslåtte endringene er presentert og diskutert i samarbeidsmøte mellom representanter for studenter, kommunehelsetjenesten, spesialisthelsetjenesten og høgskolen, hvor det ble uttalt støtte til de foreslåtte endringene. Man har sett til programplanen for bachelor i sykepleie ved studiested Pilestredet, og representanter for praksisteam, internasjonalisering og student- og eksamensforvaltning har gitt sine innspill. Innspurten på revisjonsarbeidet har sammenfalt med tidspunkt for NOKUTS tilsynsbesøk for evaluering av HiOAs kvalitetssikringssystem, hvor bachelor i sykepleie blir vurdert spesielt knyttet til kvalitetssikring av praksis. Det har i stor grad vært det samme personellet som har vært berørt av disse to prosessene. Dette har medført at man ikke har rukket å utarbeide og kvalitetssikre engelske emnenavn samt endelig ferdigstille pensum. Overgangsordning for kull 2013 Det er ønskelig at også kull 2013 skal følge revidert programplan fra høsten 2014, primært på grunn av praksisfeltets prekære behov for justering av praksisperioder. For at studentenes studieuttelling pr studieår (60 sp) ikke skal fravikes er det imidlertid nødvendig med følgende overgangsordning for dette kullet: Eksisterende programplan har hatt en skriftlig skoleeksamen i medisin i juni (første studieår, SPH2210 Sykepleie og sykdomslære medisinske emner) og en skriftlig skoleeksamen i kirurgi i august (2. studieår, SPH2700 Sykepleie til akutt og kritisk syke - kirurgi). I revidert programplan foreslås dette slått sammen til èn skoleeksamen på vårsemesteret første studieår (SPH1400 Sykepleie innen medisinske sykdommer og ved kirurgi). For at 2013-kullet skal få riktig studiepoenguttelling (60 sp) hvert studieår må det fortsatt gjennomføres separate skoleeksamener i medisin og kirurgi for dette kullet. Dette igjen genererer et behov for å justere studiepoenguttellingen på 2. årets praksisemner SPHRPRA211 og SPHPRA212 (10 sp hver i stedet for 15 sp hver). Se egen tabell som synliggjør overgangsordningen for kull FORSLAG TIL ENDRINGER Utdanningen ønsker å fremme følgende endringsforslag bachelorstudiet i sykepleie: Læringsutbyttene på programnivå er endret i tråd med SUFALs forslag Samtlige praksisperioder er gjort om til studiepoenggivende emner på hhv 10 og 15 sp Innarbeidelsen av praksisemner har medført at øvrige emner har fått justert emnenavn/studieomfang, se figur 4 og 5 nedenfor, samt justert læringsutbytte Eksamensformer er noe justert, se figur 4 og 5 nedenfor, samt noe justering av arbeidskrav Egen overgangsplan for kull 2013, se figur 3 nedenfor Høgskolen i Oslo og Akershus side 2

7 Studiets organisering: Gjeldende organisering og forslag til revidert organisering er illustrert i figurene nedenfor (tabellen for gjeldende studieopplegg er tatt fra eksisterende programplan, og har et annet oppsett enn i revidert versjon): Figur 1. Gjeldende organisering: sem Teori og introduksjonspraksis SPH 1001 Teori SPH 1220 Studieår 2. sem Teori og praktisk ferdighetstest SPHPRA110 Sykehjem SPH 1320 Teori SPH 2210 Teori 2. Studieår 3. sem Teori SPH 2600 SPHPRA 210 Medisin SPHPRA220 Kirurgi SPH 2310 SPH 2700 T 1/3 T 1/3 SPHPRA220 Kirurgi SPHPRA230 Psykiatri SPHPRA230 Psykiatri SPH 2410 T 1/3 SPHPRA210 Medisin 4. sem SPHPRA220 Kirurgi SPHPRA230 Psykiatri SPH 2700 SPH 2410 Teori SPH 1100 T 1/3 SPHPRA230 Psykiatri SPH 2410 Teori T HLR* 1/3 SPHPRA 210 Medisin SPH 2310 SPHPRA 210 Medisin SPH 2310 T 1/3 SPHPRA220 Kirurgi SPH Studieår 5. sem Teori SPH 3100 SPHPRA310 Sykehjem og Folkehelse SPHPRA320 Hjemmesykepleie og Folkehelse SPH sem T E O RI S P H T E O R I SPHPRA320 Hjemmesykepleie og Folkehelse SPHPRA310 Sykehjem og Folkehelse SPH3910 Bacheloroppgave Teori HLR* * Hjerte- og lunge redning Høgskolen i Oslo og Akershus side 3

8 Figur 2. Forslag til revidert organisering: Emnekode Semester Emnenavn Sp 1. studieår SPH Grunnleggende sykepleie 15 SPH Naturvitenskaplige emner 15 SPHPRA111 2 Sykepleierens funksjon og oppgaver innen grunnleggende sykepleie SPHMED01 1/2 Medikamentregning 0 SPH Sykepleie innen medisinske sykdommer og ved kirurgi studieår * SPHPRA211 3/4 Sykepleierens funksjon og oppgaver i medisinsk praksis 15 SPHPRA221 3/4 Sykepleierens funksjon og oppgaver i kirurgisk praksis 15 SPH2410 3/4 Sykepleie til pasienter med psykiske lidelser 10 SPHPRA230 3/4 Sykepleierens funksjon og oppgaver i psykiatrisk praksis 10 SPH2800 3/4 Folkehelse, psykologi og sosiologi studieår SPH Sykepleie til kronisk syke og eldre i kommunehelsetjenesten 15 **SPHPRA321 5/6 Sykepleierens funksjoner og oppgaver i sykehjem 15 SPH Bacheloroppgave 15 **SPHPRA331 5/6 Sykepleierens funksjoner og oppgaver i hjemmesykepleie 15 *es gjennomføring av emnene vil alternere fordelt over fire perioder **es gjennomføring av emnene vil alternere fordelt over to perioder 15 Fig. 3 Forslag til overgangsordning for kull 2013 Emnekode Semester Emnenavn Sp 1. studieår SPH Grunnleggende sykepleie 1 15 SPH Naturvitenskap: anatomi, fysiologi, mikrobiologi og ernæring 15 SPH Grunnleggende sykepleie 2 15 SPH Sykepleie og sykdomslære medisinske emner 15 SPHMED01 2 Medikamentregning 0 SPHPRA110 2 Grunnleggende sykepleie (praksis) 0 2. studieår * SPH Sykepleie til akutt og kritisk syke - kirurgi 10 SPHPRA211 3/4 Sykepleierens funksjon og oppgaver i medisinsk praksis 10 SPHPRA221 3/4 Sykepleierens funksjon og oppgaver i kirurgisk praksis 10 SPH2410 3/4 Sykepleie til pasienter med psykiske lidelser 10 SPHPRA230 3/4 Sykepleierens funksjon og oppgaver i psykiatrisk praksis 10 SPH2800 3/4 Folkehelse, psykologi og sosiologi studieår SPH Sykepleie til kronisk syke og eldre i kommunehelsetjenesten 15 **SPHPRA321 5/6 Sykepleierens funksjoner og oppgaver i sykehjem 15 SPH Bacheloroppgave 15 **SPHPRA331 5/6 Sykepleierens funksjoner og oppgaver i hjemmesykepleie 15 *es gjennomføring av emnene vil alternere fordelt over fire perioder **es gjennomføring av emnene vil alternere fordelt over to perioder Justering av emnenavn og eksamensformer Høgskolen i Oslo og Akershus side 4

9 Gjeldende emnenavn/eksamensformer og forslag til reviderte emnenavn/eksamensformer er illustrert i figurene nedenfor: Figur 4. Gjeldende emnenavn og eksamensformer Emnekode Emnenavn Sp Eksamensform Vurderingsuttrykk 1. studieår SPH1001 Grunnleggende sykepleie 1 15 Skriftlig eksamen 5 timer A-F SPH1220 Naturvitenskap: anatomi, fysiologi, biokjemi, 15 Skriftlig eksamen 5 timer A-F mikrobiologi og ernæring SPH1320 Grunnleggende sykepleie 2 15 Hjemmeeksamen, individuell - 14 dager Bestått/ikke bestått SPHMED01 Medikamentregning 0 Skriftlig prøve 3 timer Bestått/ikke bestått SPH2210 Sykepleie og sykdomslære medisinske emner 15 Skriftlig eksamen - 6 timer A-F 2. studieår SPH2600 Sykepleie og sykdomslære 15 Skriftlig eksamen 6 timer A-F - kirurgi og psykiatri SPH2310 Sykepleie til akutt og kritisk syke - medisinske emner 10 Prosjekteksamen,individuell A-F SPH2410 Sykepleie til akutt og kritisk syke - psykiatri 10 Prosjekteksamen,individuell A-F SPH2700 Sykepleie til akutt og kritisk syke - kirurgi 10 Prosjekteksamen, gruppe Bestått/ikke bestått SPH1100 Folkehelse, psykologi og sosiologi 15 Skriftlig eksamen- 5 timer A-F 3. studieår SPH3100 Folkehelsearbeid 15 Hjemmeeksamen, gruppe 7 dager Bestått/ikke bestått SPH3300 Sykepleie til kronisk syke og eldre 10 Prosjekteksamen,individuell A-F SPH3210 Sykepleie og sykdomslære- kronisk syke og eldre 15 Skriftlig eksamen - 6 timer A-F SPH3910 Bacheloroppgave 20 Bacheloroppgave i gruppe A-F Figur 5. Forslag til reviderte emnenavn og eksamensformer: Emnekode Emnenavn Sp Eksamensform Vurderingsuttrykk 1. studieår SPH1001 Grunnleggende sykepleie 15 Individuell eksamen under tilsyn, 5 timer SPH1220 Naturvitenskaplige emner 15 Individuell eksamen under tilsyn, 5 A-F timer SPHPRA111 Sykepleierens funksjon og oppgaver innen grunnleggende sykepleie 15 Vurdering av praksis Bestått/ikke bestått SPHMED01 Medikamentregning 0 Individuell prøve under tilsyn, 3 timer SPH1400 Sykepleie innen medisinske sykdommer og ved kirurgi 15 Individuell eksamen under tilsyn, 6 timer 2. studieår A-F Bestått/ikke bestått SPHPRA211 Sykepleierens funksjon og oppgaver i medisinsk 15 Vurdering av praksis Bestått/ikke bestått praksis SPHPRA221 Sykepleierens funksjon og oppgaver i kirurgisk praksis 15 Vurdering av praksis Bestått/ikke bestått SPHPRA230 Sykepleierens funksjon og oppgaver i psykiatrisk praksis 10 Vurdering av praksis Bestått/ikke bestått SPH2410 Sykepleie til pasienter med psykiske lidelser 10 Prosjekteksamen, individuell A-F SPH2800 Folkehelse, psykologi og sosiologi 10 Hjemmeeksamen over 7 dager i gruppe på inntil 3 personer 3. studieår SPH3210 Sykepleie til kronisk syke og eldre i kommunehelsetjenesten 15 Individuell eksamen under tilsyn, 6 timer SPHPRA321 Sykepleierens funksjoner og oppgaver i sykehjem 15 Vurdering av praksis Bestått/ikke bestått SPH3910 Bacheloroppgave 15 Bacheloroppgave i gruppe A-F SPHPRA331 Sykepleierens funksjoner og oppgaver i hjemmesykepleie 15 Vurdering av praksis Bestått/ikke bestått A-F A-F A-F Høgskolen i Oslo og Akershus side 5

10 PENSUM Pensum i vedlagte programplan er foreløpig og vil bli endelig fastsatt innen årlig frist 1. juni. ØKONOMI Revisjonen medfører ikke ekstra utgifter. Ingrid Narum Claudia Steidl Talgo Vedlegg: 1. Forslag til justert programplan for bachelor i sykepleie, Kjeller 2. Tabelloversikt over hvilke deler av studier som bidrar til det totale læringsutbyttet Høgskolen i Oslo og Akershus side 6

11 Bachelorstudium i sykepleie Bachelor s Programme in Nursing 180 studiepoeng/ects Heltid Godkjenning Planen bygger på Rammeplan og forskrift for sykepleierutdanning, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 25. januar Godkjent av styret for Høgskolen i Akershus 21. juni Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning implementert 25. mars Sist revidert Fakultet for helsefag Institutt for helse, ernæring og ledelse Gjelder for studentkull 2014 Høst

12 Innhold 1. INNLEDNING MÅLGRUPPE OPPTAKSKRAV LÆRINGSUTBYTTE STUDIETS INNHOLD OG OPPBYGNING STUDIETS ARBEIDS- OG UNDERVISNINGSFORMER PRAKSISSTUDIER INTERNASJONALISERING ARBEIDSKRAV VURDERING/EKSAMEN OG SENSORORDNINGER SKIKKETHETSVURDERING EMNEPLANER 1. STUDIEÅR SPH1001 Grunnleggende sykepleie SPH1220 Naturvitenskaplige emner SPHPRA111 Sykepleierens funksjon og oppgaver innen grunnleggende sykepleie SPHMED01 Medikamentregning SPH1400 Sykepleie innen medisinske sykdommer og ved kirurgi EMNEPLANER 2. STUDIEÅR SPHPRA211 Sykepleierens funksjon og oppgaver i medisinsk praksis SPHPRA221 Sykepleierens funksjon og oppgaver i kirurgisk praksis SPH2410 Sykepleie til pasienter med psykiske lidelser SPHPRA230 Sykepleiens funksjon og oppgaver i psykiatrisk praksis SPH2800 Folkehelse, psykologi og sosiologi EMNEPLANER 3. STUDIEÅR SPH3210 Sykepleie til kronisk syke og eldre i kommunehelsetjenesten SPH PRA321 Sykepleierens funksjon og oppgaver i sykehjem SPH PRA331 Sykepleierens funksjon og oppgaver i hjemmesykepleie SPH3910 Bacheloroppgave SPH kull 2014 Side 2

13 1. Innledning Bachelorutdanning i sykepleie er en 3-årig profesjonsutdanning. Fullført studium kvalifiserer til graden bachelor i sykepleie (Bachelor in Nursing). Sykepleierutdanningen ved Høgskolen i Oslo og Akershus, studiested Kjeller, bygger på nasjonal rammeplan og forskrift for sykepleierutdanning (Kunnskapsdepartementet, 2008) og har profilen folkehelse, med et helsefremmende og sykdomsforebyggende perspektiv. Utdanningen skjer i tett samspill med instituttets forskningsmiljø og praksisfelt. Sykepleierutdanning Formålet med sykepleierutdanningen er å utdanne yrkesutøvere som er kvalifisert for sykepleiefaglig arbeid i alle ledd av helsetjenesten, i og utenfor institusjoner. Pleie, omsorg og behandling utgjør hjørnesteinene i sykepleierens kompetanse. Sykepleieren forholder seg til pleie og kontinuerlig omsorg for den syke ut fra hvordan det erfares å være syk, og ut fra kunnskap om de enkelte sykdommers årsak, diagnostikk og prognose. Sykepleierne skal også ha kompetanse i forhold til helsefremmende og forebyggende arbeid, undervisning og veiledning, forskning og fagutvikling, kvalitetssikring, organisering og ledelse. De skal ha kunnskap om helsepolitiske prioriteringer og juridiske rammer for yrkesutøvelsen. Utdanningen skal baseres på yrkesetiske retningslinjer og fremme en flerkulturell forståelse av helse og sykdom (Rammeplan for sykepleierutdanning 2008, s.4 5, SUFAL 2013). Studiet skal danne og utdanne sykepleiere med tydelig sykepleiefaglig identitet og kompetanse som styrkes og videreutvikles i tverrprofesjonelt samarbeid. Yrkesutøvelsen skal baseres på kunnskap og forståelse for utfordringer og oppgaver i velferdssamfunnet som helhet. Studieprogrammet realiseres i forpliktende samspill mellom utdanning og arbeidsliv (Meld. St.13, ). Sykepleierne er sentrale aktører i norsk helsetjeneste og en av flere profesjoner i helsefeltet. Tverrprofesjonelt samarbeid er en forutsetning for kvalitet i helsetjenesten, i tillegg til god samhandling mellom ulike tjenestenivåer og ulike aktører. Sykepleiere forventes å ha en åpen holdning til den teoretiske og metodiske kompleksiteten en vil møte både i praksis og forskning. Dette innebefatter bruk av moderne teknisk utstyr, digital kommunikasjon og datasystemer i helsevesenet, i tillegg til det å ha kritisk og reflekterende bevissthet til maktforhold, samfunn og helsepolitikk. Folkehelse Folkehelse vil si befolkningens helsetilstand. For å opprettholde en god folkehelse må det drives folkehelsearbeid. "Folkehelsearbeid er definert som samfunnets totale innsats for å opprettholde, bedre og fremme folkehelsen» (Mæland, 2010). Sykepleierutdanningen ved studiested Kjeller vil fokusere på helsefremming og forebygging, med målsetning at kandidatene får en spesiell kompetanse innen folkehelse, og ser betydningen av helsefremming og forebygging, både nasjonalt og globalt. Læringssyn Sykepleierutdanning er både utdannelse og dannelse. Gjennom utdanningen skal ikke studenten bare bli i stand til å reprodusere kunnskaper, men også tilegne seg et personlig, reflektert og kritisk forhold til disse kunnskapene. Slik personlig tilegnelse er dannelse (Bolstad, 2009). Den kunnskapen som sykepleieren utvikler gjennom studiet, og ved å praktisere faget etter endt utdanning, kan kalles personlig kompetanse. Personlig kompetanse kan sies å bestå av etisk, praktisk og teoretisk kunnskap. Gjennom studentens intuisjon, erfaring og refleksjon utvikles den personlige kunnskapen (Kirkevold, 1996). For å lære av erfaringer er det nødvendig å kunne forholde seg til erfaringene generelt og personlig. Dette forutsetter at det skapes rom og gis mulighet for å formulere det som er erfart både muntlig og skriftlig, og at erfaringene gjøres til gjenstand for analyse og refleksjon. Refleksjon som metode benyttes bevisst gjennom hele utdanningsprogrammet. SPH kull 2014 Side 3

14 Læring forstås som sosialt og kulturelt forankret, der kontekst og erfaring tillegges vesentlig betydning. Det å lære knyttes til dialog og handling i praksisfellesskap (Säljö, 2001). Faglig integrering Sykepleiefaget integrerer kunnskaper både fra medisinske, naturvitenskapelige, og samfunnsvitenskapelige emner. Faglig integrering innebærer at det blir undervist tematisk i forhold til de ulike fagområdene og at studentene samtidig arbeider med oppgaver som krever kunnskaper fra de ulike fagene. Integreringen gjelder både i forhold til teoretiske og praktiske studier samt for enkelte eksamener. Flere eksamener er integrerte eksamener, som krever at studenten anvender kunnskaper fra ulike fagdisipliner. Det største kravet til faglig integrering er imidlertid mellom sykepleieteori og den praktiske yrkesutøvelsen. Sykepleieren trenger omfattende kunnskaper i komplekse pasientsituasjoner. lærer også ut fra praktiske situasjoner ved hjelp av refleksjon, ved å analysere sine fagkunnskaper og utvikle sin erfaringskunnskap. Faglig progresjon og gjennomgående temaer Gjennomgående temaer representerer viktige områder i sykepleie. Disse temaene blir derfor berørt i flere emner og har progresjon gjennom studiet. Helsefremming og forebygging Pleie, omsorg og behandling Undervisning og veiledning Yrkesetisk holdning og handling Fagutvikling, kvalitetssikring og forskning Organisasjon, ledelse, politikk og lovverk Kunnskapsbasert praksis Sykepleiere må i sitt arbeid ta faglige beslutninger. Kunnskapsbasert praksis (KBP) er å ta faglige avgjørelser basert på systematisk innhentet forskningsbasert kunnskap, erfaringsbasert kunnskap og pasientens ønsker og behov i den gitte situasjonen (Kunnskapssenteret, 2008). Sykepleieryrket og praksis er, som samfunnet for øvrig, i stadig endring og utvikling. Læring må derfor ses i et livslangt perspektiv. Ved å lære å arbeide kunnskapsbasert vil sykepleieren bli i stand til å søke, tilegne seg og bruke ny og anerkjent kunnskap. Utøvelse av sykepleie skal preges av faglig skjønn gjennom sykepleierens kliniske erfaring og etiske vurderinger, forskningsbasert kunnskap, brukerkunnskap og brukermedvirkning. Relevans for arbeidsliv Bachelorgraden i sykepleie gir grunnlag for å søke autorisasjon som sykepleier og kvalifiserer for arbeid nasjonalt og internasjonalt i alle deler av helsetjenesten: sykehus, sykehjem, hjemmesykepleie, forebyggende helsearbeid, bedriftshelsetjeneste, ambulansetjeneste og internasjonale hjelpeorganisasjoner. Relevans for videre utdanning Studiet kvalifiserer til mange ulike videreutdanninger og mastergradsstudier, både ved Høgskolen i Oslo og Akershus og ved andre institusjoner. 2. Målgruppe Målgruppen er personer som ønsker og er egnet til å arbeide med mennesker som har eller kan bli utsatt for sykdom/helsesvikt. SPH kull 2014 Side 4

15 3. Opptakskrav Opptakskrav er, i henhold til forskrift om opptak til høyere utdanning, generell studiekompetanse eller realkompetanse. I forbindelse med opptak til sykepleierutdanning må søkere fremlegge politiattest, jfr. Forskrift om opptak til høyere utdanning, kapittel Læringsutbytte Kandidaten har etter fullført bachelorstudium i sykepleie følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Kandidaten har bred kunnskap om sentrale temaer, teorier og problemstillinger innen sykepleievitenskapelige emner har relevant kunnskap innen medisinske og naturvitenskapelige- og samfunnsvitenskapelige emner har kunnskap om sykepleiefagets historie, tradisjoner og egenart kjenner til forskning og utviklingsarbeid relevant for sykepleie har kunnskap om velferdsstaten, rammer for tjenesteutøvelsen og sykepleietjenestens bidrag til helse- og velferdstjenesten Ferdigheter Kandidaten kan utøve sykepleie basert på forskning, erfaring og faglig skjønn kan ivareta pasientens grunnleggende behov ved å observere, vurdere, planlegge, iverksette, evaluere og dokumentere sykepleie kan identifisere risikofaktorer av individuell og miljømessig karakter, planlegge og utføre helsefremmende og forebyggende tiltak kan informere, undervise og veilede pasienter og pårørende kan fremme læringsprosesser som bidrar til pasientsikkerhet, kvalitet og tillit i helsetjenesten kan beherske relevante faglige verktøy, teknikker, prosedyrer og kommunikasjonsformer kan samhandle tverrprofesjonelt for å skape et koordinert, helhetlig og sammenhengende tjenestetilbud Generell kompetanse Kandidaten kan utøve faglig forsvarlig sykepleie, basert på etisk bevissthet og kritisk refleksjon kan møte pasienter og pårørende med omsorg, innlevelse og moralsk ansvarlighet kan ivareta pasientens rett til medbestemmelse og medvirkning kan bidra til nytenkning og innovasjon kan vise evne og vilje til livslang læring, arbeide kunnskapsbasert og bidra til å utvikle kvalitet i sykepleiefaget og helsetjenesten kan anvende og formidle sentralt fagstoff som teorier, problemstillinger og løsninger både skriftlig og muntlig kan bidra til at faglige og etiske normer synliggjøres i den offentlige debatt om helsepolitiske spørsmål er en endringsdyktig leder av eget fag SPH kull 2014 Side 5

16 5. Studiets innhold og oppbygning Studiets innhold er organisert i 14 obligatoriske emner, som til sammen utgjør 180 studiepoeng, der 90 studiepoeng er knyttet til praksis. Hvert studieår omfatter 60 studiepoeng. Studiets arbeidsomfang er beregnet til 40 timer per uke. Emnene i studiet bygger på hverandre og gir en faglig progresjon med stigende krav til kompetanse og forståelse av profesjonen. Alle emnene har en avsluttende vurdering (jmf kap.10). I første studieår skal studenten tilegne seg en grunnleggende forståelse av sykepleiefaget. Fokus er grunnleggende sykepleie og innføring i naturvitenskapelige emner. Sykepleierutdanningen ved studiested Kjeller vektlegger spesielt ferdighetstrening i øvingspost, hvor studentene tilegner seg ferdigheter i praktiske prosedyrer. I første studieår har studentene praksis i sykehjem. Teori relatert til medisinske-, kirurgiske- og psykiatriske emner starter i andre semester. I andre studieår deles kullet i fire grupper som alternerer gjennom studieåret. Tre av emnene er medisinsk-, kirurgisk- og psykiatrisk praksis. Emnet folkehelse favner temaene psykologi, sosiologi, føde/barsel, barn, kunnskapsbasert praksis og førstehjelp. Tredje studieår består av en innledende teoriperiode knyttet opp mot kommunehelsetjenesten. Kullet deles deretter i to grupper som gjennomfører praksisstudier i sykehjem og hjemmesykepleien. Bacheloroppgaven er lagt til tredje studieår. Tabell 1 Organisering av bachelor i sykepleie Emnekode Semes ter Emnenavn Sp 1. studieår SPH Grunnleggende sykepleie 15 SPH Naturvitenskaplige emner 15 SPHPRA111 2 Sykepleierens funksjon og oppgaver innen grunnleggende 15 sykepleie SPHMED01 1/2 Medikamentregning 0 SPH Sykepleie innen medisinske sykdommer og ved kirurgi studieår * SPHPRA211 3/4 Sykepleierens funksjon og oppgaver i medisinsk praksis 15 SPHPRA221 3/4 Sykepleierens funksjon og oppgaver i kirurgisk praksis 15 SPH2410 3/4 Sykepleie til pasienter med psykiske lidelser 10 SPHPRA230 3/4 Sykepleierens funksjon og oppgaver i psykiatrisk praksis 10 SPH2800 3/4 Folkehelse, psykologi og sosiologi studieår SPH Sykepleie til kronisk syke og eldre i kommunehelsetjenesten 15 SPHPRA321** 5/6 Sykepleierens funksjoner og oppgaver i sykehjem 15 SPH Bacheloroppgave 15 SPHPRA331** 5/6 Sykepleierens funksjoner og oppgaver i hjemmesykepleie 15 *es gjennomføring av emnene vil alternere fordelt over fire perioder **es gjennomføring av emnene vil alternere fordelt over to perioder Tilrettelagt studieløp Det er mulig å studere sykepleie over lengre tid enn normert tid, men først fra andre studieår. Når en har fullført første studieår på heltid kan en søke om å få de to neste studieårene fordelt over tre år, med et totalt studieforløp på fire år. For hver student utarbeides i slike tilfeller individuelle løp. Fordeling av studiepoeng i emnene Rammeplanen (KD, 2008) legger føringer for studiepoengfordelingen mellom de ulike hovedemnene. Bachelor i sykepleie ved Høgskolen i Oslo og Akershus, studiested Kjeller, har valgt å fordele studiepoengene mellom de ulike emnene på følgende måte (tabell 2): SPH kull 2014 Side 6

17 Tabell 2 Oversikt over studiepoengfordeling Hovedemne Delemne 1. studieår 2. studieår 3. studieår Studiepoeng* SPH1001 SPH1220 SPH1PRA111 SPH1400 SPHPRA211 SPHPRA221 SPHPRA230 SPH2410 SPH2800 SPH3210 SPHPRA3210 SPH3910 SPHPRA331 Sykepleiens faglige og vitenskapelige grunnlag (33) Sykepleiens historie, tradisjon og yrkesetikk Sykepleiens vitenskapsteoretiske grunnlag, fagutvikling og forskning i sykepleie Vitenskapsteori og forskningsmetode Etikk 9 2 0,5 0,5 0,5 0,5 1 1,5 1 1,5 Sykepleiefaget og yrkesgrunnlaget (72) Medisinske og naturvitenskapelige emner (45) Samfunnsvitenskapelige emner (30) Sykepleierens funksjon og oppg. i ,5 1 3,5 1 spesialisthelsetjenesten Sykepleierens funksjon og oppg. i kommunehelsetjenesten ,5 7 3,5 7 Anatomi, fysiologi, biokjemi og ernæring Generell patologi, sykdomslære og , , farmakologi Mikrobiologi, infeksjonssykdommer og hygiene Psykologi og pedagogikk Kommunikasjon, samhandling og ,5 0,5 1 0,5 0,5 konfliktløsning Sosiologi og sosialantropologi Stats- og kommunalkunnskap, helse- og sosialpolitikk Studiepoengfordeling pr emne (180sp) * Studiepoengfordeling ihht Rammeplanen (KD, 2008) 6. Studiets arbeids- og undervisningsformer Gjennom hele utdanningen vektlegges arbeids- og undervisningsformer som fremmer integrering av teoretisk og praktisk kunnskap. Forelesninger, studiegrupper, seminar, gruppesamlinger, skriftlige studieoppgaver, gründercamp, introduksjonspraksis, ferdighetstrening og praksisstudier er arbeids- og undervisningsformer som anvendes i studiet. I tillegg forventes det at studentene tilegner seg kunnskap ved selvstudium. SPH kull 2014 Side 7

18 Forelesninger Forelesninger blir i hovedsak benyttet for å introdusere nytt fagstoff, gi oversikt, trekke fram hovedelementer, synliggjøre sammenhenger og samtidig formidle relevante problemstillinger. Studiegrupper I studiegruppene arbeider studentene med problemstillinger og oppgaver i fellesskap. Denne arbeidsmåten skal understøtte læringen av fagstoff og gi trening i samarbeid og samspill, som er nødvendig kompetanse i yrkesutøvelsen. Å få arbeidet i studiegruppen til å fungere er både et middel og et mål for læring. Seminar Hensikten med seminar er å bearbeide fagstoff og tilrettelegge for faglig diskusjon mellom studenter og lærere. Muntlig formidling vektlegges og studentene skal få mulighet til å oppøve ferdigheter i faglig formulering. I seminararbeid oppfordres det til å gi uttrykk for egne meninger og å reflektere over egne handlinger og holdninger. Skriftlige oppgaver og bacheloroppgave Gjennom skriftlige oppgaver og bacheloroppgaven skal studentene utarbeide problemstillinger for oppgaver som de arbeider med over tid, enten individuelt eller i samarbeid med andre. e skal tilegne seg teori og opparbeide ferdigheter i kildebruk, analyse, diskusjon samt skriftlig og muntlig formidling. Hovedhensikten er å utvikle evne til kritisk refleksjon, til å se fagelementer i sammenheng og utvikle dypere forståelse for et emne. Ferdighetstrening Ferdighetstrening er personlig kunnskap som den enkelte utvikler gjennom utprøving og egen erfaring. Dette innebærer at studenten øver på og reflekterer over sentrale ferdigheter for yrkesutøvelsen som for eksempel ulike prosedyrer og case. Ferdighetstrening gjennomføres på høgskolens øvingspost og i forbindelse med praktiske studier. Grundercamp Grundercamp er en idekonkurranse og en læringsmetode for å fremme studentenes evne til kreativitet og nyskapning. e samarbeider om å løse et aktuelt sykepleierelatert oppdrag fra lokalt arbeids- og næringsliv der de innhenter aktuell informasjon, finner en kreativ løsning samt viser evne til å realisere og presentere en kreativ løsning. Praksisstudier Se nærmere beskrivelse i kap. 7. E-læring Høgskolen benytter nettbaserte læringsplattformer og det forutsettes at studentene har tilgang til internett. Informasjon, oppgaver, innlevering av oppgaver samt veiledning i forbindelse med studiet, foregår via nettbasert læringsplattform. 7. Praksisstudier Praksisstudienes omfang utgjør 90 studiepoeng fordelt på 60 uker (Rammeplan for sykepleierutdanning 2008, s.14). Av disse skal minst 50 uker nyttes til veiledet praksisstudier. De resterende uker benyttes til ferdighetstrening i øvingspost, samt forberedelse til og refleksjon over praksisstudiene. Studiepoengene er fordelt på emnene SPHPRA111, 211, 221, 230, 321 og 331, til sammen 85 studiepoeng. De resterende studiepoengene inngår som del av de øvrige emnene i programmet. Obligatorisk tilstedeværelse i praksisstudier utgjør gjennomsnittlig 30 timer per uke. Dette skal turnusplanlegges. må av pedagogiske og praktiske årsaker påregne å fordele seg på ulike vakter, både dag- og kveldsvakter, men også noen helg- og nattevakter. SPH kull 2014 Side 8

19 Bachelorutdanningen i sykepleie ved Høgskolen i Oslo og Akershus, studiested Kjeller tilbyr praksisstudier i kommunehelsetjenesten i Oslo og Akershus med hovedvekt på Øvre og Nedre Romerike. I spesialisthelsetjeneste vil studentene i hovedsak ha praktiske studier ved Akershus Universitetssykehus. Tabell 3 Fordeling av praksisstudier i samarbeid med pasienter og pårørende Emne Praksis Antall Studieår uker SPH1001 Grunnleggende sykepleie Introduksjonspraksis sykehjem 4-8 dager 1.studieår SPHPRA111 Sykepleierens funksjon og oppgaver innen grunnleggende sykepleie SPHPRA211 Sykepleierens funksjon og oppgaver i medisinsk praksis SPHPRA221 Sykepleierens funksjon og oppgaver i kirurgisk praksis SPHPRA230 Sykepleierens funksjon og oppgaver i psykiatrisk praksis SPH2800 Folkehelse, psykologi, sosiologi SPHPRA321 Sykepleierens funksjon og oppgaver i sykehjem SPHPRA331 Sykepleierens funksjon og oppgaver i hjemmesykepleie Sykehjem Ca.8 uker 1. studieår Medisinsk avdeling Ca.8 uker 2. studieår Kirurgisk avdeling Ca.8 uker 2. studieår Psykiatrisk avdeling Ca.8 uker 2. studieår Folkehelse, forebyggende Ca. 2 uker 2. studieår helsearbeid Sykehjem Ca.8 uker 3. studieår Hjemmesykepleie Ca.8 uker 3. studieår 8. Internasjonalisering Deler av utdanningen kan tas ved en av våre samarbeidsinstitusjoner i utlandet. Utvekslingsopphold gir, i tillegg til faglig og personlig utbytte, tilleggskompetanse for yrkesutøvelse i et flerkulturelt samfunn. Økende globalisering av arbeidsmarkedet gjør også internasjonal erfaring, språk- og kulturkunnskap stadig mer ettertraktet. Sykepleie er et internasjonalt fag. Høgskolen i Oslo og Akershus arbeider aktivt for å skape et internasjonalt utdannings- og forskningsmiljø, hvilket innebærer utveksling på student-, lærer- og forskernivå. En viktig følge av internasjonalisering og utvekslingsmulighetene i studiet er at deler av utdanningen vil kunne bli undervist på engelsk og at alle studentene må lære fagspråket sitt på engelsk. Målet med internasjonalisering er å utdanne sykepleiere som har interesse for og kunnskaper om globale helseutfordringer, og som kan tenke seg å delta i nasjonalt og internasjonalt helsearbeid. Programplanen fyller kravene til EØS-direktiver som er satt for sykepleierutdanningen. Dette betyr at studentene har mulighet til å bli godkjent for det europeiske arbeidsmarkedet etter endt utdanning. Programplanen er tilrettelagt for studentutveksling i 2. og 3. studieår for et semesters opphold ved utenlandske høgskoler og universiteter. e oppfordres til å ta en del av utdanningen ved institusjoner som det er inngått samarbeidsavtaler med. Likeledes legges det til rette for å ta imot innvekslingsstudenter i 2. og 3. studieår. Vi kan tilby praksisstudier i spesialist- og kommunehelsetjeneste og folkehelsetjeneste samt noe teoretisk undervisning tilknyttet praksisstudiene. Som student ved sykepleierutdanningen kan du per i dag velge mellom flere utvekslingsprogrammer og steder både i Europa, Nord Amerika og Afrika. For mer informasjon om programmer og hvor du kan reise, se nettsider. Studenter som får innvilget utvekslingsopphold skal delta på et obligatorisk forberedelseskurs. SPH kull 2014 Side 9

20 Sykepleierutdanningen har en internasjonal koordinator som er behjelpelig ved utenlandsopphold for studenter tilknyttet bachelor i sykepleie. Videre har Høgskolen i Oslo og Akershus en internasjonal seksjon som arbeider med studentutveksling, se skolens nettsider. 9. Arbeidskrav Arbeidskrav er alle former for arbeider, prøving og obligatorisk tilstedeværelse som settes som vilkår for å fremstille seg til vurdering/eksamen og/eller gjennomføre praksisstudier. Arbeidskrav gis vurdering godkjent/ikke godkjent. Arbeidskravene tilknyttet hvert emne fremgår i den enkelte emneplanen. Studiet har arbeidskrav i form av obligatorisk tilstedeværelse, skriftlige arbeider og praktiske prøver. Obligatorisk tilstedeværelse Det er obligatorisk tilstedeværelse innenfor områder som er vesentlig for å ha kompetanse som sykepleier, og hvor studenten ikke kan tilegne seg kunnskap, ferdigheter gjennom selvstudier alene. Dette medfører at det er obligatorisk tilstedeværelse på seminardager, studiegrupper, ferdighetstrening i øvingspost, introduksjonspraksis og gründercamp. Det er studentenes ansvar å påse at krav om tilstedeværelse oppfylles. Det kreves: - 90% obligatorisk tilstedeværelse ved ferdighetstrening i øvingspost og i praksis - 80% obligatorisk tilstedeværelse på seminar, enkelte studiegrupper og forelesninger. Dersom studenten overskrider fraværsgrensen, vil faglærer vurdere om det er mulig å kompensere for fravær gjennom alternative krav, for eksempel skriftlige individuelle oppgaver. Dersom så ikke er tilfelle, må studenten følge neste kull. Muligheten for kompensasjon avhenger av hvor stort fraværet har vært og hvilke aktiviteter studenten ikke har deltatt på. Skriftlige arbeider Flere emner har obligatoriske skriftlige oppgaver som arbeidskrav. Skriftlige arbeider som ikke blir godkjent, må forbedres før ny innlevering. har rett til tre forsøk før ordinær eksamen på teoretiske emner og to forsøk i løpet av en praksisperiode. Dersom tredje gangs innlevering på teoretiske emner ikke godkjennes må studenten gjennomføre emnet med neste kull. Dersom andre forsøk på arbeidskrav i praksis ikke godkjennes må studenten starte i en ny praksisperiode. Nærmere bestemmelser om krav til skriftlige arbeider, frister etc. fremgår av emneplanen for det enkelte emne. Praktiske prøver Prosedyrer som er vesentlig for sykepleierens yrkesutøvelse testes gjennom praktiske prøver på øvingspost Dersom studenten ikke får godkjent praktisk prøve vil det bli tilrettelagt for ytterligere to forsøk før praktiske studier. kan ikke starte i praksis dersom den praktiske prøven ikke er godkjent etter tre forsøk. Dersom tredje gangs forsøk ikke godkjennes må studenten gjennomføre emnet med neste kull. Nærmere bestemmelser går fram av emneplan for det enkelte emne. 10. Vurdering/eksamen og sensorordninger e vil møte ulike vurderingsformer gjennom utdanningen. Vurderingsformene skal ivareta en kontinuerlig prosess mot et tosidig formål: fremme læring og dokumentere studentens kompetanse som tilstrekkelig handlingskompetanse og handlingsberedskap som sykepleier. Ved å gi studenten kvalifiserte og hyppige tilbakemeldinger både på prosesser og produkter, vil informasjon om oppnådd SPH kull 2014 Side 10

21 kompetanse kunne skape motivasjon til videre innsats og påvise eventuelle behov for justering av læringsformene. Vurdering av eksamener og praktiske studier gjennomføres etter gjeldende regler i Lov om universiteter og høgskoler og forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Det er tilknyttet tilsynssensorordning til studiet i tråd med retningslinjer for oppnevning og bruk av sensor ved Høgskolen i Oslo og Akershus. I de teoretiske emnene benyttes enten vurderingsuttrykket bestått/ikke bestått eller bokstavkarakterer fra A til F, der A er beste karakter og E er dårligste karakter for å bestå eksamen. Karakteren F innebærer at eksamen ikke er bestått. Ved vurdering av praksisstudier brukes karakteren bestått/ikke bestått. Tabell 4 Studiets vurderingsformer Emnekode Emnenavn Sp Eksamensform Vurderingsuttrykk 1. studieår SPH1001 Grunnleggende sykepleie 15 Individuell skriftlig A-F eksamen under tilsyn, 5 timer SPH1220 Naturvitenskaplige emner 15 Individuell skriftlig A-F eksamen under tilsyn, 5 timer SPHPRA111 Sykepleierens funksjon og oppgaver 15 Vurdering av praksis Bestått/ikke bestått innen grunnleggende sykepleie SPHMED01 Medikamentregning 0 Individuell skriftlig Bestått/ikke bestått prøve under tilsyn, 3 timer SPH1400 Sykepleie innen medisinske sykdommer og ved kirurgi A-F 2. studieår SPHPRA211 Sykepleierens funksjon og oppgaver i medisinsk praksis 15 Individuell skriftlig eksamen under tilsyn, 6 timer 15 Vurdering av praksis Bestått/ikke bestått SPHPRA221 Sykepleierens funksjon og oppgaver i 15 Vurdering av praksis Bestått/ikke bestått kirurgisk praksis SPHPRA230 Sykepleierens funksjon og oppgaver i 10 Vurdering av praksis Bestått/ikke bestått psykiatrisk praksis SPH2410 Sykepleie til pasienter med psykiske 10 Prosjekteksamen, A-F lidelser individuell SPH2800 Folkehelse, psykologi og sosiologi 10 Hjemmeeksamen over A-F 7 dager i gruppe på 3-5 personer 3. studieår SPH3210 A-F Sykepleie til kronisk syke og eldre i kommunehelsetjenesten 15 Individuell skriftlig eksamen under tilsyn, 6 timer SPHPRA321 Sykepleierens funksjoner og oppgaver i sykehjem SPH3910 Bacheloroppgave 15 Bacheloroppgave i gruppe, inntil 3 studenter SPHPRA331 Sykepleierens funksjoner og oppgaver i hjemmesykepleie 15 Vurdering av praksis Bestått/ikke bestått A-F 15 Vurdering av praksis Bestått/ikke bestått SPH kull 2014 Side 11

22 Prøve i medikamentregning I emnet SPHMED01 testes studentenes ferdigheter i medikamentregning i egen prøve. Bestått prøve må være feilfri. Dersom prøven blir vurdert til ikke bestått, kan studenten få inntil 5 nye forsøk, dvs maksimalt 6 forsøk. Progresjonskrav For å påbegynne veiledet praksis i emnet SPHPRA111 Sykepleierens funksjon og oppgaver innen grunnleggende sykepleie må studenten ha fått godkjent arbeidskravet «praktisk prøve i sykepleiefaglige prosedyrer» som inngår i samme emne, samt ha bestått emnet SPH1001 Grunnleggende sykepleie. For å fremstille seg til eksamen i SPH1400 Sykepleie innen kirurgi og medisinske sykdommer må SPH1001 Grunnleggende sykepleie og SPH1220 Naturvitenskaplige emner være bestått. For å påbegynne emnet SPHPRA211 Sykepleierens funksjon og oppgaver i medisinsk praksis, SPHPRA221 Sykepleierens funksjon og oppgaver i kirurgisk praksis eller SPHPRA230 Sykepleierens funksjon og oppgaver i psykiatrisk praksis må studenten ha bestått SPH1001 Grunnleggende sykepleie, SPH1220 Naturvitenskaplige emner og SPHPRA111 Sykepleierens funksjon og oppgaver innen grunnleggende sykepleie. For å fremstille seg til eksamen i SPH2410 Sykepleie til pasienter med psykiske lidelser må SPHPRA230 Sykepleierens funksjon og oppgaver i psykiatrisk praksis være bestått. For å påbegynne emnet SPH2800 Folkehelse, psykologi og sosiologi må SPH1001 Grunnleggende sykepleie, SPH1220 Naturvitenskaplige emner samt SPHPRA111 Sykepleiens funksjon og oppgaver innen grunnleggende sykepleie være bestått. For å påbegynne emnet SPH3210 Sykepleie til kronisk syke og eldre i kommunehelsetjenesten må praksisperiodene fra andre studieår være bestått samt SPHMED01 Medikamentregning. For å påbegynne emnet SPHPRA321 Sykepleierens funksjon og oppgaver i sykehjem eller SPHPRA331 Sykepleierens funksjon og oppgaver i hjemmesykepleien må eksamener og praksis fra første og andre studieår samt SPHMED01 Medikamentregning være bestått. For å påbegynne SPH3910 Bacheloroppgaven må første og andre studieår samt SPHMED01 Medikamentregning være bestått. Vurdering i praksisstudier Det er obligatorisk tilstedeværelse i praksisstudiene. Karakteren vurderes til bestått/ikke bestått. Evaluering er en kontinuerlig og obligatorisk del av praksisveiledningen. Student, sykepleier og lærer samarbeider om vurderingen av studentenes læringsprosess i praksis. I løpet av første praksisuke arrangeres det et samarbeidsmøte der student, sykepleier og lærer møtes, og forventninger og læringsfokus for studenten avklares. Midtveisvurdering Hensikten med midtveisvurdering er at student, sykepleier og lærer gjennomfører en oppsummerende tilbakemelding på i hvilken grad praksisemnets læringsutbytter er nådd. Vanligvis foregår dette muntlig ca. midt i praksisperioden eller senest 21 dager før avsluttende vurdering. Hvis det oppstår tvil om praksisperioden kan vurderes til bestått, skal studenten midtveis eller senest 21 dager før avsluttet periode få en skriftlig begrunnelse som angir hva studenten ikke mestrer, og hvilke krav som må oppfylles for å bestå praksisstudiene. Om studenten i slutten av praksisperioden viser handling/atferd som åpenbart ikke gir grunnlag for å bestå praksis, kan studenten likevel få karakteren «ikke bestått», selv om forutgående tvilsmelding ikke er gitt. SPH kull 2014 Side 12

23 Avsluttende vurdering For hver periode med praksisstudier skal det foretas avsluttende vurdering i forhold til læringsutbyttene for perioden. Vurderingen skal bygge på vurdering gjort gjennom hele perioden. Vurderingsresultatet og beskrivelsen av hva som er vurdert skal være underskrevet av student, sykepleier og lærer. For at periodene med praksisstudier skal kunne vurderes til bestått, må studenten være til stede minimum 90 % av den planlagte tiden. Ved fravær mellom 10 og 20 % kan fravær tas igjen etter avtale med høgskolen og praksissted. Dersom fraværet overstiger 20 % må perioden tas igjen i sin helhet. Dette fører til forsinkelser i studieforløpet. 11. Skikkethetsvurdering Vitnemål for fullført studium forutsetter at studenten er skikket for yrket. En student som utgjør en mulig fare for pasienters og kollegaers fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket. Løpende skikkethetsvurdering foregår gjennom hele studiet og inngår i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å fungere som helsepersonell. Studenter som viser liten evne til å kunne mestre yrket som sykepleier, skal så tidlig som mulig i studiet bli informert om dette. De skal få veiledning og råd slik at de kan forbedre seg, eller få råd om å avslutte utdanningen. Særskilt skikkethetsvurdering benyttes i spesielle tilfeller, jf. Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning av SPH kull 2014 Side 13

24 Emneplaner 1. studieår SPH1001 Grunnleggende sykepleie Engelsk navn Basic Nursing Type studie Bachelor sykepleie Studiepoeng 15 Semester 1. semester Undervisningsspråk Norsk Innledning Hensikten med emnet er at studenten skal tilegne seg en grunnleggende forståelse av sykepleiefaget, sykepleieprosessen og ulike sykepleieprosedyrer. Emnet omfatter sykepleiens faglige og vitenskapelige grunnlag, etiske teorier og sentrale prinsipper og verdier i sykepleien, samt kommunikasjon og samhandling. Forkunnskapskrav Opptak til studiet Læringsutbytte Etter gjennomført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap kan beskrive sykepleieteori kan gjøre rede for omsorgsteori kan gjøre rede for menneskets grunnleggende behov kan gjøre rede for hvilke forutsetninger i mennesket og faktorer i miljøet som er nødvendige for å dekke grunnleggende behov kan gjøre rede for hvilke komplikasjoner som kan oppstå når grunnleggende behov ikke blir dekket kan gjøre rede for sykepleieprosessen kan gjøre rede for taushetsplikt og opplysningsplikt kan gjengi kunnskap om sentrale forskrifter og lovverk kan gjøre rede for grunnleggende sykepleieprosedyrer Ferdigheter kan følge prinsipper for akademisk skriving i skriftlig arbeid kan gjennomføre grunnleggende sykepleieprosedyrer kan tilpasse sykepleieprosessen til konkrete situasjoner Generell kompetanse kan engasjere seg i refleksjon over opplevelsen av å være pasient kan engasjere seg i nytenkning og innovasjonsprosesser kan anerkjenne sentrale prinsipper for kommunikasjon og samhandling kan tar ansvar for egen læring og medansvar for medstudenters læring kan engasjere seg i refleksjon over egen kommunikasjon og væremåte kan gjøre rede for etiske teorier, sentrale verdier og prinsipper i sykepleien kan anvende profesjonsetiske retningslinjer SPH kull 2014 Side 14

25 Innhold Innholdet i emnet er relatert til læringsutbyttene og blir ytterligere konkretisert undervisningsplanen. Arbeids- og undervisningsformer Arbeids- og undervisningsformene veksler mellom forelesninger, gruppearbeid, oppgaveskriving, skriftlig og muntlig refleksjon, seminar, rollespill, ferdighetstrening i øvingspost, introduksjonspraksis, gründercamp/innovasjon og selvstudium. Arbeidskrav Følgende arbeidskrav må være godkjent for å fremstille seg til eksamen: Individuell oppgave knyttet til kommunikasjon og samhandling, antall ord ca 1500 Deltakelse i 3 gruppesamlinger og 4 seminarer Individuell skriftlig oppgave knyttet til sykepleieprosessen, antall ord ca 1500 Introduksjonspraksis, ca. 4 8 dager Individuell skriftlig innlevering av en datasamling knyttet til en pasient fra introduksjonspraksis, ca 1500 ord Deltakelse i gründercamp, 1-2 dager Vurderings-/eksamensform og sensorordning. Vurderingsuttrykk Eksamensinnhold: Læringsutbyttene Eksamensform: Skriftlig eksamen under tilsyn, individuell, 5 timer Sensorordning: En intern og en ekstern sensor Vurderingsuttrykk: Gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått Hjelpemidler til vurdering/eksamen Ingen Pensum Se fagside under Christoffersen, S. A. (2005). Handling - person - samfunn: innføring i etikk for helse- og sosialfagene (2. utg.). Oslo: Universitetsforl. [Kap.3: Etikk og fortellinger. s På Fronter] Eide, H. & Eide, T. (2007). Kommunikasjon i relasjoner: samhandling, konfliktløsning, etikk (2. utg.). Oslo: Gyldendal akademisk. [Kap. 3: Perspektiver på kommunikasjon s På Fronter] Kirkevold, M. (1993). Fortellingens plass i sykepleiefaget. I M. Kirkevold, & F. Nortvedt (Red.), Klokskap og kyndighet: Kari Martinsens innflytelse på norsk og dansk sykepleie (s ). Oslo: Ad notam Gyldendal. [På Fronter] Kristoffersen, N. J., Nortvedt, F. & Skaug, E.-A. (Red.). (2011). Grunnleggende sykepleie : bind 1-3 (2. utg.). Oslo: Gyldendal akademisk. Martinsen, K. (1990). Omsorg i sykepleien - en moralsk utfordring. I G. Engelsrud, & K. Jensen (Red.), Moderne omsorgsbilder (s ). [Oslo]: Gyldendal. [På Fronter] SPH kull 2014 Side 15

26 Norsk sykepleierforbund. (2011). Yrkesetiske retningslinjer for sykepleiere: ICNs etiske regler Hentet fra v1-yer-hefte_pdf.pdf Nortvedt, P. (2012). Omtanke: en innføring i sykepleiens etikk. Oslo: Gyldendal akademisk. [Kap.: 1-4] PPS. PPS praktiske prosedyrer i sykepleietjenesten. Hentet 24.juni 2013 fra Rotegård, A. K. & Skaug, M. (2011). Sykepleieres arbeids- og beslutningsorosess. I T. E. Mekki, & I. M. Holter (Red.), Sykepleieboken 1: Grunnleggende kunnskap i klinisk sykepleie (4. utg., s ). Oslo: Akribe. [På Fronter] Røkenes, O. H. & Hanssen, P.-H. (2012). Bære eller briste: kommunikasjon og relasjon i arbeid med mennesker (3. utg.). Bergen: Fagbokforl. Slettebø, Å. (2009). Sykepleie og etikk (5. utg.). Oslo: Gyldendal akademisk. [ På Fronter] SPH kull 2014 Side 16