Bachelorstudium i sykepleie Bachelor's Programme in Nursing

Transkript

1 Fagplan Bachelorstudium i sykepleie Bachelor's Programme in Nursing 180 Studiepoeng Heltid Godkjenning Planen bygger på Rammeplan og forskrift for sykepleierutdanning, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 25. januar Godkjent av styret for Høgskolen i Akershus 21. juni Sist endret 30. mai Fakultet for helsefag Institutt for helse, ernæring og ledelse Studiested Kjeller Gjelder for studentkull 2009 Høst

2 Endringer 1. august 2011 ble høgskolen i Akershus og høgskolen i Oslo fusjonert til høgskolen i Oslo og Akershus. Endringer vedtatt 30. mai Nærværsplikt synliggjøres i de enkelte utvalgte emner i tredje studieår, som tidligere er synliggjort i emnehefter I emne SPH3100 er det endring i arbeidskrav I emne SPH3910 er tiden til å skrive bacheloroppgaven utvidet Endringer vedtatt 25. mars 2010 Ny organisering av praksis i 3. studieår. Nytt emne SPH3300 inn i 3. studieår. Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning implementert for 3. års emnebeskrivelser. SPH kull 2009 Side 2

3 1. INNLEDNING SYKEPLEIERUTDANNING SYKEPLEIERUTDANNING VERDIGRUNNLAG MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV ORGANISERING FORDELING AV STUDIEPOENG I EMNENE NIVÅ SKISSE OVER ORGANISERING LÆRINGSUTBYTTE INTERNASJONALISERING FAGLIG INNHOLD FAGLIG INTEGRERING FLEKSIBILITET OG VALGFRIHET GJENNOMGÅENDE TEMAER I EMNENE OVERSIKT OVER FORDELING AV STUDIEPOENG I EMNER I FORHOLD TIL RAMMEPLANENS KRAV ARBEIDSFORMER VURDERING VURDERINGSORDNINGER DE ULIKE VURDERINGENE/EKSAMENENE SKIKKETHETSVURDERING KVALITETSSIKRING EMNEBESKRIVELSER 1. STUDIEÅR SPH1001 GRUNNLEGGENDE SYKEPLEIE SPH1220 NATURVITENSKAP 1, ANATOMI, FYSIOLOGI, MIKROBIOLOGI OG ERNÆRING SPH1010 PRAKTISK EKSAMEN SPH1300 GRUNNLEGGENDE SYKEPLEIE SPH1110 FOLKEHELSE, PSYKOLOGI OG SOSIOLOGI SPHMED01 MEDIKAMENTREGNING EMNEBESKRIVELSER 2. STUDIEÅR SPH2400 SYKEPLEIE TIL MENNESKER MED PSYKISKE LIDELSER SPH2300 SYKEPLEIE TIL AKUTT OG KRITISK SYKE SPH2200 SYKEPLEIE OG NATURVITENSKAP 2, PATOLOGI, FARMAKOLOGI SPH2500 KUNNSKAPSBASERT PRAKSIS EMNEBESKRIVELSER 3. STUDIEÅR SPH3100 FOLKEHELSEARBEID SPH3300 SYKEPLEIE TIL KRONISK SYKE OG ELDRE SPH3210 SYKEPLEIE OG SYKDOMSLÆRE KRONISK SYKE OG ELDRE SPH3910 BACHELOROPPGAVE SPH kull 2009 Side 3

4 1. Innledning 1.1 Sykepleierutdanning Sykepleierutdanningen er en 3-årig profesjonsutdanning, og fullført studium gir graden bachelor i sykepleie. Utdanningen gir grunnlag for å søke autorisasjon som sykepleier i henhold til lov om helsepersonell. Utdanningen skal gi kompetanse etter gjeldende lover, forskrifter og yrkesetiske retningslinjer. Utdanningen har endret seg i takt med samfunnet. Utdanningen har alltid vektlagt det pasientnære arbeidet, preget av verdier som medmenneskelighet og omsorg. Utdanningen har en lang historie hvor det å lindre lidelse og å fremme helse har stått sentralt. Det stilles store krav til hvordan utdanningen skal møte utfordringer i et høyteknologisk samfunn med nye behandlingsformer og stramme prioriteringer. Utdanningen ønsker å ivareta de historiske og tradisjonelle verdier, og samtidig møte de nye kravene på en kritisk og reflektert måte. Sykepleie er et fag og et yrke som har utviklet seg fra å være en del av den medisinske profesjon, til en selvstendig profesjon og akademisk disiplin. Kunnskapstilfanget innen sykepleie er komplekst og omfattende. Sykepleiefaglig kompetanse består av kunnskaper, ferdigheter og holdninger. Denne kompetansen tilegnes i sykepleierutdanningen og videreutvikles gjennom yrkesutøvelsen. 1.2 Sykepleierutdanning ved studiested Kjeller Dagens utdanning bygger på nasjonal rammeplan og forskrift for sykepleierutdanning fra Kunnskapsdepartementet, fastsatt 25. januar Rammeplanen er et styringsmiddel som angir målområder og formelle krav, og bestemmer rammene i sykepleierutdanningene. Hovedintensjonen er å sikre at utdanningene blir enhetlige og likeverdige med et ensartet faglig nivå. Rammeplanen gir imidlertid muligheter for fleksible utdanningsløsninger ved at hver høgskole skal utarbeide og godkjenne egen fagplan. På bakgrunn av endringer i dagens helsetjeneste, sykepleiertjeneste inkludert, har Høgskolen i Oslo og Akershus studiested Kjeller valgt en helsefremmende og forebyggende fagprofil. 1.3 Verdigrunnlag De verdier som utdanningen vektlegger, vil få konsekvenser for holdinger og handlinger i sykepleiefaget. Synet på mennesket, helse, sykepleie og læring er grunnleggende for fagplanen. Menneskets egenart og livets ukrenkelighet For sykepleiefaget, med sitt fokus på arbeid med mennesker og medmenneskelighet, vil menneskesynet gi retning for hvordan pasienter blir behandlet. Dette overordnede verdisyn vil være styrende for handlingene i enhver situasjon og gi retning for sykepleiens mål. Sykepleie bygger på et helhetlig menneskesyn. Det vektlegges at mennesket gjør erfaringer ut i fra samspill mellom fysiske, psykiske, sosiale og åndelige dimensjoner. Ethvert menneske har sin egen historie og sine særegne ressurser, egenskaper og behov. Mennesket har mulighet til vekst. Sykepleien har et menneskesyn som sier at alle mennesker er like mye verdt og har verdi i seg selv, uavhengig av kultur og livssyn. Mennesket er unikt og livet er ukrenkelig. Utdanningen bygger på humanistiske verdier som anerkjennelse, respekt, frihet, rettferdighet og solidaritet. SPH kull 2009 Side 4

5 Helse og sykdom På bakgrunn av felleskap, miljø og kultur erfares og mestres helse og sykdom forskjellig, avhengig av samfunnsmessige, menneskelige, politiske og økonomiske betingelser. Disse betingelsene varierer fra gruppe til gruppe og fra individ til individ. Helse har både en subjektiv og en objektiv dimensjon. Den objektive dimensjonen er bl.a. knyttet til målbare eller objektive symptomer, mens den subjektive er knyttet til hvordan mennesket opplever sin helsesituasjon. Dette gjør at mennesker med samme diagnose kan ha noe felles, men de vil mest sannsynlig ha ulik opplevelse og tolkning av sin situasjon og kan ha ulik atferd. Sykepleierens faglige utfordring er å legge til rette for at pasienten i størst mulig grad opplever velvære, eller å hjelpe pasienten til å mestre både utfordringer og påkjenninger. Som pasient er mennesket spesielt sårbart, og kan ha behov for hjelp til å ivareta sine rettigheter. Miljø Mennesket er en integrert del av naturen. Mennesket skaper og skapes av sitt miljø. Miljøet kan fremme helse og redusere utvikling av sykdom, det er derfor viktig å være bevisst på sammenhengen mellom helse og miljø. Det kreves kunnskaper om fysiske, psykiske, psykososiale, økologiske og økonomiske forhold og deres innvirkning på menneskets helse. Helsefremmede og forebyggende arbeid i et samfunnsperspektiv tar sikte på å redusere risikofaktorer i miljøet. Mennesket er avhengig av luft, vann og biologisk materiale, fritt for kjemisk eller mikrobiologisk forurensing. Forurensing av luft, vann og mat er en grunnleggende fare for menneskets helse, og sykepleiere trenger derfor kunnskaper om aktuelle risikofaktorer i miljøet. Syn på sykepleie Sykepleiens grunnlag er omsorg. Omsorg omfatter barmhjertighet for, forpliktelse til å respektere og bevare liv, fremme helse og velvære, lindre lidelse, og ta ansvar for de svake. Omsorg er kjernen i sykepleie, og den viser seg gjennom moralsk praksis bygget på faglig skjønn. Som mennesker er vi gjensidig avhengig av hverandre. Denne avhengigheten er en kjensgjerning som gir sykepleieren en umiddelbar etisk utfordring om ivaretakelse uten maktmisbruk. Sykepleiens sentrale oppave er å fremme helse og lindre lidelse. Det lidende menneske er et viktig fokus i utdanningen. I omsorgen må sykepleieren vektlegge pasientens opplevelse av sin egen situasjon, medbestemmelse og muligheter for vekst. Både pasientens opplevelse av den aktuelle situasjonen og sykepleierens vurdering av pasientens situasjon, utgjør grunnlaget for sykepleie. Sykepleie er hjelp til og et ansvar for det enkelte mennesket, dets pårørende og til grupper av befolkningen og til samfunnet. Sykepleie utøves når mennesket trenger hjelp for å opprettholde liv, helse og velvære. Omsorg er en selvstendig funksjon hos sykepleieren som innebærer eget ansvar og en reflekterende holdning til yrkesutøvelsen. Kunnskap, engasjement og evne til å skape gode relasjoner er viktige forutsetninger i sykepleieprofesjonen. Kunnskapsutvikling i sykepleie skjer i vekselvirkning mellom teoretisk og klinisk utdanning. Det er spesielt viktig å holde seg oppdatert innenfor aktuell forskning. Syn på læring Sykepleierutdanning er både utdannelse og dannelse. Utdannelse innebærer at studenten må tilegne seg en spesiell faglig viten både teoretisk og praktisk. Dannelse er en livslang prosess som innbærer å tenke, føle og handle med respekt og ansvar. Dannelsen kommer til uttrykk i samhandling med andre mennesker, og utvikles ved refleksjon og i samspill med andre. Å lære forutsetter engasjement og deltagelse fra alle involverte parter. Høgskolen ønsker at studentene skal utvikle refleksjon og kritisk tenkning i møte med lærestoff, i møte med andre, og i møte med seg selv. Viktige forutsetninger for læring og opplevelse av å lykkes, er et miljø som fremmer åpenhet, trygghet, deltakelse, selvstendighet, refleksjon og felleskap. Sykepleiefaglig kompetanse bygger på en helhet av kunnskaper, holdninger og ferdigheter. Studenten skal tilegne seg kunnskaper både fra allmenn og generell teori, og fra konkrete, pasientnære situasjoner. Dette krever at studenten lærer å mestre overganger mellom disse. Læring er både en individuell, sosial og kulturell prosess. SPH kull 2009 Side 5

6 SPH kull 2009 Side 6

7 2. Målgruppe og opptakskrav Målgruppe Personer som ønsker å arbeide med mennesker i ulike livs- og krisesituasjoner. Yrket er utfordrende for kvinner og menn i alle aldersgrupper. Studiet ved HiAk gir spesiell kompetanse innen helsefremming og forebygging. En autorisert sykepleier har mange muligheter i Norge og resten av verden. Opptakskrav Generell studiekompetanse eller realkompetanse Krav om politiattest Fra studieåret stilles det krav om politiattest ved opptak til sykepleierutdanning. Se Forskrift om opptak til universiteter og høyskoler Kap Organisering 3.1 Fordeling av studiepoeng i emnene Et studieår er normert til 60 studiepoeng. Studieåret er normalt 10 måneder. Omfanget av et fag, tema eller emne i fagplanen måles i studiepoeng. En studieuke på heltid er normalt en full arbeidsuke. I perioder med teoretiske studier timeplanlegges en del av ukens dager, og noen temaer krever obligatorisk fremmøte. Praksisstudiene skal utgjøre totalt 90 studiepoeng av 180 studiepoeng. Praksisstudienes omfang fordelt på emner beskrives i uker. 90 studiepoeng svarer i denne planen til en total studieinnsatstid på 60 uker. Av disse skal minst 50 uker nyttes til praksisstudier i samarbeid med pasienter og pårørende. 10 ukers studieinnsats kan nyttes til ferdighetstrening, forberedelse til og refleksjon over praksisstudiene. Fordelingen på uker legger til grunn at studentens praksis på praksisstedet utgjør gjennomsnittlig 30 timer per praksisuke. 3.2 Nivå Fagplanen følger rammeplanens føringer. Rammeplanens fire hovedtemaer: sykepleiens grunnlag, sykepleie, naturvitenskaplige temaer og samfunnsvitenskaplige temaer er integrerte temaer i fagplanen. Fagplanen er organisert i emner med fokus på sykepleie eller folkehelse og ett fordypningsemne, alle fordelt på 3 ulike nivåer. Grunnleggende nivå Det grunnleggende nivå består av de tre første emnene, og inneholder de mest elementære kunnskaper og ferdigheter som kreves i sykepleie og i høgskolestudier. Sykepleiens fokus er mennesker i alle aldre, menneskets grunnleggende behov og dets opplevelse av velvære, helse og sykdom. Folkehelse fokuserer på hele befolkningens helse. Fagstudienivå Fagstudienivået inneholder de fagspesifikke elementer i sykepleie. Målgruppen er de akutt og kritisk syke, pasienter med psykiske lidelser og pasienter med kronisk sykdom og/eller funksjonshemming. Pasientene er i alle aldre og i alle faser av sykdom. Målgrupper er i tillegg friske og utsatte grupper. Fordypningsnivå Fordypningsnivået er en fordypning innen et område/tema. Studenten skriver en avsluttende oppgave, (bacheloroppgave) relatert til et definert praksisområde. SPH kull 2009 Side 7

8 Spesielt om organiseringen til sykepleierutdanning: I emne SPH2200, SPH2300, SPH2400, SPH3100 og SPH3200 deles studentene i tre grupper som alternerer gjennom studieåret. Det meste av den teoretiske undervisningen i forbindelse med disse emnene holdes ved semesterstart om høsten, mens eksamen i emnet SPH2200 og SPH3200 avholdes på våren når samtlige studenter har gjennomført praktiske studier tilknyttet emnet. Eksamen i emnene SPH2300, SPH2400 og SPH3100 gjennomføres direkte i etterkant av gjennomført praksis. SPH kull 2009 Side 8

9 3.3 Skisse over organisering alt 3 alt 2 alt 1 T e o r i T e o r i T e o r i 3. stuieår 5. sem 6. sem Teori T E O R I SPH2400 PRA203 8 uker psykisk helsearbeid PRA201 8 uker medisinsk avd PRA202 8 uker kirurgisk avd SPHPRA320 Hjemmesykepleie og Folkehelse SPHPRA310 Sykehjem og Folkehelse T e o r i T e o r i T e o r i PRA202 8 uker kirurgisk avd SPH 3100 SPH 3210 SPH2400 PRA203 8 uker psykisk helsearbeid PRA201 8 uker medisinsk avd SPH 2300 SPHPRA310 Sykehjem og Folkehelse SPHPRA320 Hjemmesykepleie og Folkehelse SPH3910 Bacheloroppgave T e o r i T e o r i T e o r i PRA201 8 uker medisinsk avd PRA202 8 uker kirurgisk avd SPH2400 PRA203 8 uker psykisk helsearbeid Teori Hospitering SPH 2300 SPH 2300 SPH 2200 SPH 3300 Kunnskapsbasert praksis SPH år 3 år D e l t i d SPHMED01 Medikamentregning SPH1220 SPH1001 SPH1010 SPH1300 PRA100 8 uker grunnl. Spl SPH1110 Teori tilh. SPH år PRA103 Høstsemester, 18 uker Vårsemester, 22 uker SPH kull 2009 Side 9

10 4. Læringsutbytte I forhold til oppnådde mål, benytter rammeplanen begrepene handlingskompetanse og handlingsberedskap for å beskrive at arbeidsgivers forventning til den nyutdannedes funksjonsdyktighet vil avhenge av hvilke sykepleieoppgaver det er snakk om. Følgende felles målområder skal følges gjennom utdanningen: Ansvar for egen læring Dette er knyttet til studentens evne og vilje til selv å kunne tilegne seg ny kunnskap og anvende denne i nye sammenhenger, det vil si evne og vilje til å lære noe nytt. Yrkesetisk holdning og handling I forhold til handlingskompetanse skal studenten være i stand til å fatte etiske velbegrunnede valg basert på kunnskaper, regelverk, normer og verdier som styrer yrkesutøvelsen. Studenten skal ha handlingsberedskap i forhold til mer komplekse situasjoner. Helsefremming og forebygging Studenten skal ha handlingskompetanse til å forstå ulike risikofaktorer og ha innsikt i tiltak som fremmer helse og forebygger sykdom. Studenten skal ha handlingsberedskap til å delta i tverrfaglig planarbeid og bidra til å gjennomføre tiltak i for eksempel en kommune. Pleie, omsorg og behandling Studenten skal ha handlingskompetanse og derved vise evne og vilje til å observere, analysere, reflektere og systematisere. Denne kompetansen er basert på teoretisk forståelse, analytisk evne og kunnskaper, samt evne og vilje til å vurdere egne handlinger og ferdigheter. vise evne og dyktighet til å iverksette sykepleiespesifikke tiltak og handlinger Disse er karakterisert ved å være planlagte og hensiktsmessige, hvor studentens evne til systematisk tenkning og problemløsing er en grunnleggende forutsetning. vise evne og vilje til å etablere, gjennomføre og være utholdende i mellommenneskelige forhold. Orientering mot andre, empati, situasjonsforståelse, selvtillit, mot, samhandlings- og kommunikasjonsferdigheter er vesentlige elementer. Studenten skal ha handlingsberedskap i forhold til komplekse, særegne oppgaver og alternative behandlings- og lindringsmodeller. Undervisning og veiledning Studenten skal ha handlingskompetanse og derved kunne undervise og veilede pasienter og pårørende, medarbeidere og studenter, og drive helseopplysning og forebyggende arbeid. Studenten skal ha handlingsberedskap i forhold til undervising innen mer spesialiserte områder. Fagutvikling, kvalitetssikring og forskning Studenten skal ha handlingskompetanse til å anvende forskningsresultater, dokumentere sin sykepleieutøvelse og utøve faglig forsvarlig sykepleie. Studenten skal ha handlingsberedskap i forhold til å definere standard for kvalitet og initiere fagutvikling. Organisasjon og ledelse, politikk og lovverk Studenten skal ha handlingskompetanse til å lede og administrere sykepleieutøvelsen overfor enkeltpasienter og pårørende. Studenten skal kunne samarbeide tverrfaglig. Studenten skal ha handlingsberedskap i forhold til å utøve saksbehandling og lede og administrere sykepleieutøvelsen overfor grupper av pasienter og medarbeidere. SPH kull 2009 Side 10

11 5. Internasjonalisering Studentene oppfordres til å ta deler av utdanningen ved en av våre samarbeidsinstitusjoner i utlandet. Utvekslingsopphold gir i tillegg til faglig utbytte, tilleggskompetanse for yrkesutøvelse i et flerkulturelt samfunn. Økende globalisering av arbeidsmarkedet gjør også internasjonal erfaring, språk- og kulturkunnskap stadig viktigere. Deler av undervisningsspråket kan være engelsk. Se den enkelte emnebeskrivelse. Sykepleie er et internasjonalt fag. Avdeling for sykepleierutdanning ved Høgskolen i Oslo og Akershus studiested Kjeller arbeider aktivt for å skape et internasjonalt utdannings- og forskningsmiljø, hvilket innebærer utveksling på student-, lærer- og forskernivå. Målet med internasjonalisering er å utdanne sykepleiere som har kunnskaper og er interesserte i globale helseproblemer, og som kan tenke seg å delta i nasjonalt og internasjonalt helsearbeid. For å sikre at studentene får nødvendige kunnskaper og ferdigheter til å møte pasienter fra ulike kulturer, inneholder fagplan for sykepleierutdanningen temaer innen global helse. Fagplanen fyller også kravene til EØS-direktiver som er satt for sykepleierutdanningen slik at studenten har mulighet til å bli godkjent for europeisk arbeidsmarked etter endt utdanning. Fagplanen er tilrettelagt for studentutveksling for kortere og lengre perioder ved utenlandske høgskoler og universiteter. Dette er gjort ved at studiet er emnebasert, derved kan studentene velge å ta en del av utdanningen ved samarbeidsinstitusjoner i utlandet som høgskolen i Oslo og Akershus studiested Kjeller har avtale med. Studentutveksling kan tilrettelegges i studieløpets fagstudienivå. (se kap. 6.3) Avdeling for sykepleierutdanning tilrettlegger også for at utenlandske sykepleierstudenter kan ta deler av eller hele emner ved Høgskolen i Oslo og Akershus studiested Kjeller. SPH3100 kan tilbys på engelsk. Studenter som får innvilget utvekslingsopphold, skal delta på et obligatorisk forberedelseskurs. Oppdatert oversikt over de universiteter og høgskoler høgskolen har samarbeidsavtaler med fins på nettsidene. 6. Faglig innhold Fagplanens oppbygging bygger på prinsipper om faglig integrering, fleksibilitet, faglig progresjon og gjennomgående temaer. 6.1 Faglig integrering Faglig integrering er et gjennomgående pedagogiske prinsipp i fagplanen. I tillegg til sykepleie er det tradisjonelt blitt undervist i naturvitenskaplige fag (som for eksempel anatomi og fysiologi, sykdomslære) og samfunnsvitenskaplige fag (sosiologi og psykologi) som separate fag. Dette står i motsetning til de sykepleiesituasjoner hvor sykepleieren ikke kan handle ut fra ulike disipliner, men ut fra den aktuelle pasientens situasjon. Det kreves at sykepleieren ser sammenhenger og kan kombinere sine kunnskaper i sin praksishverdag. Denne prosessen tar tid hos en nyutdannet sykepleier. For å hjelpe studenten i denne prosessen, er fagplanens ulike disipliner satt sammen med sykepleie eller folkehelse, som er utdanningens hovedtemaer. Faglig integrering betyr at disse fagene blir undervist tematisk, og at studentene arbeider med oppgaver som samtidig krever kunnskaper fra de ulike fagene. Denne integreringen gjelder ikke bare teoretiske studier, men er også aktuelt i forhold til eksamener. Flere eksamener er integrerte eksamener, som krever at studenten anvender kunnskaper fra ulike fagdisipliner. Det største kravet til faglig integrering er imidlertid mellom sykepleieteori og den praktiske yrkesutøvelsen. Sykepleieren trenger omfattende kunnskaper i komplekse pasientsituasjoner. Studenten lærer også ut fra praktiske situasjoner ved hjelp av refleksjon, ved å analysere sine fagkunnskaper og utvikle sin erfaringskunnskap. Utdanningen har arbeidet aktivt for å få disse elementene til å henge naturlig sammen. SPH kull 2009 Side 11

12 Den teoretiske og den praktiske sykepleie er avhengige av hverandre, og integrasjon av disse er nødvendige for å utvikle sykepleie som fag, disiplin og yrkesutøvelse. 6.2 Fleksibilitet og valgfrihet Studentene kan komme med ønsker når det gjelder plassering i praksis og når det gjelder rekkefølgen av emnene i fagstudienivået (se 3.2 Skisse over organisering). Den endelige plassering vil bl. a. være avhengig av antall praksisplasser. Bacheloroppgaven skal være relatert til et praksissted. Oppgaven kan være en del av praksisstedets fagutvikling. Studentene kan velge å gjennomføre utdanningen på heltid over tre år, eller på deltid over fire år. Første år tilbys ikke på deltid. 6.3 Gjennomgående temaer i emnene SPH3910 Bacheloroppgaven SPH3210 Sykepleie og sykdomslære - kronisk syke og eldre SPH3300 Sykepleie til kronisk syke og eldre SPH3100 Folkehelsearbeid S Y K E P L E I E V I T E N S K A P S T E O R I K O M M U N I K A S J O N E T I K K SPH2500 Kunnskapsbasert praksis, 10 sp SPH2400 Sykepleie til mennesker med psykiske lidelser, 15 sp SPH2200 Sykepleie og naturvitenskap 2, 20 sp SPH 2300 Akutt og kritisk syke, 15 sp SPH1110 Folkehelse, psykologi og sosiologi, 10 sp SPH1300 Grunnleggende sykepleie 2, 10 sp SPH1010 Praktisk eksamen 10 sp SPH1220 Naturvitenskap, 15 sp SPH1001 Grunnleggende sykepleie 1, 15 sp N A T U R V I T E N S K A P S A M F U N N S V I T E N S K A P F O L K E H E L S E H E L S E O G E M P O W E R M E N T Figuren viser emnene og gjennomgående temaer. Gjennomgående temaer representerer viktige områder i sykepleie. Disse temaene blir derfor berørt i flere emner, og har økende progresjon gjennom studiet. Flere av temaene krever modning og utvikling gjennom refleksjon. Rammeplanen deler innholdet i utdanning inn i hoved- og delemner. Alle hoved- og delemner har sine studiepoeng. I denne fagplanen er det gjort en fordeling av studiepoeng i forhold til de ulike emnene. SPH kull 2009 Side 12

13 En oversikt over emnene og fordelingen finnes i tabellen under punkt Oversikt over fordeling av studiepoeng i emner i forhold til rammeplanens krav Hoved- og delemner fra rammeplan SPH1001 SPH1220 SPH1010 SPH1300 SPH1110 SPH2300 SPH2200 SPH2400 SPH2500 SPH3210 SPH3300 SPH3100 SPH3910 Sykepleiens faglige og vitenskapelige grunnlag -historie, tradisjon og yrkesetikk vitenskapsteoretiske grunnlag, fagutvikling og forskning vitenskaps teori og forskningsmetode etikk ,5 0,5 1 3 Sykepleiefaget og yrkesgrunnlaget -funksjon og oppgaver i spesialisthelsetjenesten - funksjon og oppgaver i kommunehelsetjenesten ,5 5,5 2 5 Medisinske og naturvitenskapelige -anatomi, fysiologi temaer og biokjemi 12 -generell patologi, sykdomslære og farmakologi -mikrobiologi infeksjonssykdommer 3 og hygiene Samfunnsvitenskapelig e temaer -psykologi og pedagogikk kommunikasjon, samhandling, konfliktløsing sosiologi og sosialantropologi SPH kull 2009 Side 13

14 -stats- og kommunalkunnskap, helse- og sosialpolitikk Til sammen SPH kull 2009 Side 14

15 7. Arbeidsformer Høgskolen skal i følge rammeplanen velge arbeidsformer som stimulerer til integrasjon av kunnskapsområder hos studenten. Høgskolen tilrettelegger for metoder som fremmer studentens faglige utvikling og egenaktivitet og som stimulerer til studier både individuelt og i grupper. Hver student skal ha medansvar for og innflytelse på egen og medstudenters studie- og læringssituasjon. Dette innebærer aktiv deltagelse gjennom hele studieløpet med drøfting av faglige og pedagogiske sider ved studiet, og fordrer et læringsmiljø som åpner for refleksjon og analyse og kritisk tenkning. Det blir brukt varierte arbeidsmåter i studiet: Forelesninger Det organiseres forelesninger i teoriperioder. Hensikten med forelesninger er å introdusere et tema for videre arbeid, vekke interesse, sammenfatte et tema, lette studiearbeidet innenfor spesielt vanskelige områder av et tema, presentere aktuell forskning innenfor et tema. Om arbeidet i grupper Studentene blir i de tre første emnene organisert i grupper med egen veileder. Gruppen har 8-10 medlemmer. Det legges opp til selvstendig kunnskapssøk og opplæring i relevante fagdatabaser i samarbeid med biblioteket. I tilknytning til hvert tema får gruppen utdelt en eller flere oppgaver som må analyseres og utdypes i forhold til mål for temaet. Studentene arbeider med oppgaver og legger frem arbeidet i gruppen. Tospråklige studenter får tilbud om å delta i samtalegruppe det første semesteret. Selvstyrte grupper En del temaer blir ikke behandlet i forelesninger eller i basisgrupper. Derfor skal en del arbeid foregå i grupper, som styrer sitt arbeid selv. Hensikten med dette arbeid er at studentene kan utdype seg ytterligere i vanskelige temaer. Selvstudier De tema i pensum som ikke blir behandlet gjennom forelesninger eller annen timeplanlagt undervisning, forventes det at studentene selv tilegner seg kunnskaper om. Ferdighetstrening Høgskolen har i følge rammeplanen ansvar for å ta bruk arbeidsformer og studiemetoder som sikrer at studentene oppnår handlingskompetanse i forhold til grunnleggende sykepleieferdigheter. Det innebærer studier av teoretiske kunnskaper samt trening i å omsette denne kunnskapen i praktisk handling. Ferdighetstrening kan gjennomføres på øvingspost, demonstrasjonsrom eller i forbindelse med praksisstudier utenfor institusjonen. Praktiske studier De praktiske studiene i utdanningen har i følge rammeplanen et omfang på 90 studiepoeng. Studentene skal gjennom praksisstudiene oppøves i å ta ansvar for både kunnskapsmessige, menneskelige og etiske utfordringer de som yrkesutøvere blir stilt overfor når det gjelder kvalifikasjoner og kompetanse som sykepleier. Det er en forutsetning at studentene er seg bevisst det ansvar de har for egen læring. Det er også viktig at studentene arbeider både selvstendig og i samarbeid med kontaktsykepleier og andre studenter. I praksisstudiene har studenten rett til veiledning. Hver student/studentgruppe har en eller flere kontaktsykepleiere. Kontaktsykepleieren har et spesielt ansvar for oppfølging og vurdering av studentene. Studentene organiseres i praksisgrupper. Hensikten med praksisgruppene er at studentene reflekterer over hvordan de har det og hva de gjør, og derved bidrar til utvikling av kunnskaper, ferdigheter og holdninger. SPH kull 2009 Side 15

16 Nettbaserte studier Deler av noen emner kan foregå via nettet ved at undervisningsmateriale blir lagt på nettet, studentene kan levere sine arbeidsoppgaver på nettet eller at det brukes ulike nettbaserte diskusjonsforumer i undervisningen. 8. Vurdering 8.1 Vurderingsordninger Bestemmelser om eksamen er gitt i lov om universiteter og høgskoler, forskrift om studier og eksamen og utfyllende bestemmelser til forskrift om studier og eksamen ved høgskolen i Akershus. Se høgskolens nettsider Arbeidskrav I flere emner vil det bli krevd at arbeidskrav er godkjent for å kunne avlegge eksamen. Disse vurderes til godkjent/ikke godkjent. Dersom kravet ikke er oppfylt, kan studenten ikke avlegge eksamen. Vurderingsuttrykk Vurderingsuttrykket ved eksamen, prøve, bedømmelse av oppgave eller annen vurdering skal være bestått/ikke bestått eller en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Eksamensordningen i sykepleierstudiet skal prøve studentens kunnskaper innen de enkelte temaer. SPH kull 2009 Side 16

17 8.2 De ulike vurderingene/eksamenene Sem Navn Sp Eksamensform 1 2 1,2 og 3 3 og 4 4 SPH1001 Grunnleggende sykepleie 1 SPH1220 Naturvitenskap 1, anatomi, fysiologi, mikrobiologi og ernæring Hjemmeeksamen individuell, 7 dager Skriftlig eksamen individuell 5 timer SPH1010 Praktisk eksamen 10 Praktisk eksamen SPH1300 Grunnleggende sykepleie 2 SPH1110 Folkehelse, psykologi og sosiologi SPHMED01 Medikamentregning 0 SPH2300 Sykepleie til akutt og kritisk syke SPH2400 Sykepleie til mennesker med psykiske lidelser SPH2200 Sykepleie og naturvitenskap 2, patologi og farmakologi SPH2500 Kunnskapsbasert praksis 10 Hjemmeeksamen individuell, 14 dager Skriftlig eksamen individuell 5 timer Skriftlig prøve, individuell, 3 timer Prosjekteksamen individuell Prosjekteksamen individuell Skriftlig eksamen individuell 6 timer Prosjekteksamen i gruppe 3. studieår SPH3100 Folkehelsearbeid 15 Hjemmeeksamen, gruppe 7 dager SPH3300 Sykepleie til kronisk syke og eldre 10 Prosjekteksamen, individuell SPH3210 Sykepleie og sykdomslære 15 Skriftlig eksamen - kronisk syke og eldre - 6 timer SPH3910 Bacheloroppgave 20 Bacheloroppgave i gruppe Vurderingsuttrykk A-F A-F Bestått/ ikke bestått A-F A-F Bestått/ ikke bestått A-F A-F A-F Bestått/ ikke bestått A-F Praksis SPHPR100 8 uker grunnl. sykepleie SPHPR201 8 uker med avd SPHPR202 8 uker kir avd SPHPR203 8 uker psykisk helsearb Bestått/ikke bestått A-F A-F * Praksisstudier i sykehjem og/eller hjemmebaserte tjenester inkluderer observasjonspraksis på føde- /barselavdeling, helsestasjon og/eller annet folkehelsearbeid. Praksis vurderes til bestått/ikke bestått SPH kull 2009 Side 17

18 8.3 Skikkethetsvurdering Løpende skikkethetsvurdering av alle studenter skal foregå gjennom hele studiet og skal inngå i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som helse- eller sosialpersonell. En student som utgjør en mulig fare for pasienters, klienters og brukeres liv, fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket. Hvis man blir funnet uskikket for yrket, kan man utestenges fra studiet. Mer om skikkethetsvurdering finner du på denne linken: 9. Kvalitetssikring Studiet følger høgskolens kvalitetssikringssystem og skal bidra til: å sikre høy kvalitet på utdanningene skape et godt studie- og læringsmiljø for studentene sikre at studentene gjennomfører sine studier med gode resultater og innenfor normert tid Høgskolen skal gjennom sine studietilbud utdanne yrkesutøvere som gjennom sitt studium har tilegnet seg ferdigheter, kunnskaper og holdninger som er viktige for deres personlige utvikling og som samtidig er relevante for det samfunn og den yrkesutøvelse de skal inngå i. Kvalitetssikringssystemet skal ivareta følgende funksjoner: sikre en stadig kvalitetsforbedring av høgskolens utdanningstilbud sikre at studentene når arbeidslivets behov for kompetente yrkesutøvere sikre at krav og forventninger fra overordnet myndighet ivaretas Løpende evaluering av emnene og studiet som helhet skal gjennomføres som sikte på å gi studentene en utdanning som er i tråd med de krav som stilles til en ferdig utdannet sykepleier. Den enkelte emne vil bli evaluert av studentene på slutten av emneperioden. Det vil også være løpende kontakt med studentene underveis, slik at ting kan rettes opp og evt. endres. Det gis vurdering av studentenes faglige prestasjoner både individuelt og i grupper underveis i studiet. Den veiledende evalueringen kan bestå av vurdering av oppgaver og arbeidskrav og samtaler med studentene. Vurderingen skal gi tilbakemelding både til studenter og lærere om nivå, progresjon og måloppnåelse i studiet. SPH kull 2009 Side 18

19 Emnebeskrivelser 1. studieår SPH1001 Grunnleggende sykepleie 1 Engelsk navn Basic Nursing 1 Type studium Bachelor Studiepoeng 15 Undervisningsspråk Norsk Forkunnskapskrav Opptak som student til bachelor i sykepleie ved Høgskolen i Oslo og Akershus studiested Kjeller. Læringsutbytte Studenten skal etter endt emne kunne: ha forståelse for sentrale verdier, etiske teorier og prinsipper i sykepleien bruke modell for etisk problemløsning gjøre rede for bruk av taushetsplikt og opplysningsplikt gjøre rede for relasjons- og omsorgsteori i sykepleie gjøre rede for hvilke betingelser i mennesket og miljøet som er nødvendig for å dekke grunnleggende behov beskrive og forklare hvilke komplikasjoner som kan oppstå som følge av manglende tilfredsstillelse av grunnleggende behov anerkjenne ulike pasientopplevelser som betydningsfulle anvende innlærte ferdigheter i kommunikasjon ha bevissthet om egen kommunikasjon og væremåte ta ansvar for egen læring og medansvar for medstudenters læring Innhold Sykepleiens faglige og vitenskapelige grunnlag: Etiske prinsipper og sentrale verdier, omsorgsteori. Kunnskapssøking, oppgaveskriving. Sykepleiefageet og yrkesgrunnlaget: Sykepleiefunksjoner, sykepleieprosessen, sykepleiedokumentasjon, pasientopplevelser og grunnleggende behov. Medisinske og naturvitenskapelige temaer: Anatomi, fysiologi, førstehjelp, mikrobiologi, hygiene og ernæring. Samfunnsvitenskapelige temaer: Kommunikasjon og samhandling Arbeidsformer Forelesninger, gruppearbeid, seminarer, praktiske øvelser og kunnskapssøk. Arbeidskrav 4 dager på øvingspost deltakelse i gruppesamlinger og seminarer refleksjonsnotater i kommunikasjon og samhandling Eksamensform Hjemmeeksamen individuell - 7 dager. Vurderingsuttrykk Gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått Hjelpemidler til eksamen Alle hjelpemidler tillatt. SPH kull 2009 Side 19

20 Sensorbruk Intern Litteratur Se bibliotekets litteraturside SPH kull 2009 Side 20

21 SPH1220 Naturvitenskap 1, anatomi, fysiologi, mikrobiologi og ernæring Engelsk navn Natural Sciences 1, Physiology, Microbiology and Nutrition Type studium Bachelor Studiepoeng 15 Undervisningsspråk Norsk Forkunnskapskrav Opptak til studiet. Læringsutbytte Studenten skal kunne: navngi menneskets anatomiske oppbygging og hvordan de enkelte organer og organsystemer fungerer selvstendig og i forhold til hverandre. beskrive/forklare anatomiske strukturer, oppbygningen av organer og deres fysiologiske prosesser ha kunnskap om menneskets behov for næringsstoffer, dets funksjoner, omsetning og betydning for helse og sykdom. ha grunnleggende kunnskap i mikrobiologi og mestre tiltak for å ivareta et hygienisk miljø Innhold Medisinske og naturvitenskapelige temaer: Anatomi, fysiologi, ernæring, mikrobiologi Arbeidsformer Forelesninger og gruppearbeid Arbeidskrav Multiple choice (flervalgstest) Eksamensform Skriftlig eksamen individuell under tilsyn - 5 timer. Vurderingsuttrykk Gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått Hjelpemidler til eksamen Ingen. Sensorbruk Intern eller ekstern Litteratur Se bibliotekets litteraturside SPH kull 2009 Side 21

22 SPH1010 Praktisk eksamen Engelsk navn Practical Test Type studium Bachelor Studiepoeng 10 Undervisningsspråk Norsk Forkunnskapskrav Opptak til studiet Læringsutbytte Studenten skal kunne: Planlegge, utføre og evaluere grunnleggende, praktiske sykepleieferdigheter som er pensum, ved å: anvende hoved- og støttefag i forhold til ferdigheter som er pensum vurdere, finne frem og håndtere utstyr korrekt utføre ferdigheten(e) i forhold til en begrunnet plan vurdere behovet for assistanse ivareta personens sikkerhet og velvære under utførelsen av ferdigheten(e) ivareta egen og medarbeideres sikkerhet under utførelsen av ferdigheten(e) ivareta personens rett til informasjon holde orden under utførelsen av ferdigheten forstå betydningen av å arbeide hensiktsmessig i forhold til tidsbruk og økonomi praktisere korrekt arbeidsstilling under utførelse/forflytning beherske grunnleggende kommunikasjon og samhandlingsferdigheter som er pensum i emnegruppe 1 tilrettelegge for et estetisk miljø gjenkjenne og vise interesse for å utvikle godt håndlag overholde gjeldende hygieniske prinsipper og retningslinjer håndtere avfall og brukt utstyr forsvarlig gi faglige begrunnelser for observasjoner og handlinger kjenne til faktorer som skal rapporteres/dokumenteres i forbindelse med prosedyrene Innhold Sykepleiens faglige og vitenskapelige grunnlag: Sykepleieteori Sykepleiefaget og yrkesgrunnlaget: Sykepleieprosessen og sykepleiedokumentasjon. Pasientopplevelser. Grunnleggende behov. Sykepleiefunksjoner: Praktiske sykepleieferdigheter og prosedyrer. Medisinske og naturvitenskapelige temaer: Anatomi, fysiologi, ernæring, mikrobiologi, hygiene. Arbeidsformer Forelesninger, gruppearbeid, seminarer, praktiske øvelser på øvingspost, skriftlige oppgaver. Arbeidskrav Ca. 6 dager på øvingspost. Eksamensform Praktisk eksamen Vurderingsuttrykk Bestått/ikke bestått Sensorbruk To interne (evt intern og ekstern) Litteratur Se bibliotekets litteraturside SPH kull 2009 Side 22

23 SPH1300 Grunnleggende sykepleie 2 Engelsk navn Basic Nursing 2 Type studium Bachelor Studiepoeng 10 Undervisningsspråk Norsk Forkunnskapskrav Bestått emne SPH1001 Læringsutbytte: Studenten skal kunne: ha grunnleggende kunnskap i mikrobiologi og mestre tiltak for å ivareta et hygienisk miljø ha forståelse for sykepleiens lindrende, forebyggende, helsefremmende og undervisende funksjoner ivareta pasientens grunnleggende behov planlegge, observere, gjennomføre, dokumentere og evaluere sykepleie til pasienten utøve tilfredsstillende håndlag i forhold til sykepleieprosedyrer vise respekt for pasient og pårørende ha kunnskap om menneskets anatomiske oppbygging og hvordan de enkelte organser og organsystemer fungerer selvstendig og i forhold til hverandre ha kunnskap om menneskets behov for næringsstoffer, dets funksjoner, omsetning og betydning for helse og sykdom Innhold Sykepleiens faglige og vitenskapelige grunnlag: Sykepleieteori Sykepleiefaget og yrkesgrunnlaget: Sykepleieprosessen og sykepleiedokumentasjon. Pasientopplevelser. Grunnleggende behov. Sykepleiefunksjoner: lindrende, forebyggende, helsefremmende og undervisende funksjon. Praktiske sykepleieferdigheter. Medisinske og naturvitenskapelige temaer: Anatomi, fysiologi, ernæring, mikrobiologi, hygiene. Arbeidsformer Forelesninger, gruppearbeid, seminarer, praktiske øvelser på øvingspost, praktiske studier, skriftlige oppgaver. Praksis SPHPR100 Praksis i grunnleggende sykepleie, 8 uker Arbeidskrav Deltakelse i gruppesamlinger og seminarer Datasamling Eksamensform Hjemmeeksamen individuell 14 dager Vurderingsuttrykk Gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått Sensorbruk Intern eller ekstern Litteratur Se bibliotekets litteraturside SPH kull 2009 Side 23

24 SPH1110 Folkehelse, psykologi og sosiologi Engelsk navn Public Health, Psychology and Sociology Type studium Bachelor Studiepoeng 10 Undervisningsspråk Norsk Forkunnskapskrav SPH1001 må være bestått. Læringsutbytte: Studenten skal kunne: beskrive begrepet folkehelse og sentrale føringer for folkehelsearbeid beksrive faktorer som fremmer helse og forebygger sykdom beskrive risikofaktorer som truer menneskers helse beskrive grunnleggende trekk ved kvantitativ og kvalitativ forskningsmetode forstå betydningen av innsikt i forskningsmetode for ansatte i helsesektoren beskrive grunnleggende begreper innen psykologi og sosiologi beskrive ulike kulturers syn på helse og sykdom gjennomføre enkle spørreundersøkelser Innhold Sykepleiens faglige og vitenskapelige grunnlag: Kvantitativ og kvalitativ forskningsmetode, epidemiologi og forskningsetikk. Kunnskapsbasert praksis og datasøk. Sykepleiefaget og yrkesgrunnlaget: Helse og livskvalitet. Sykepleie og folkehelse i et lokalt, europeisk og globalt perspektiv. Brukerperspektiv, kommunikasjon og empowerment. Samfunnsvitenskapelige temaer: Grunnleggende sosiologi, velferdsstat/velferdssamfunn og sosiale ulikheter. Tverrkulturelt perspektiv. Helsepolitikk. Sosiologisk forståelsesramme for det å være bruker av velferdsstaten. Profesjonalisering. Grunnleggende psykologi og sosialpsykologi. Samarbeid og samhandling i grupper. Holdninger, stress, mestring. Arbeidsformer Forelesninger, grupperarbeid, feltarbeid, muntlig fremlegg og selvstudium. Arbeidskrav Gruppeoppgaver Gjennomføre en spørreundersøkelse med framlegg av resultater i plenum Eksamensform Skriftlig eksamen, individuell, 5 timer Vurderingsuttrykk Gradert skala med frem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Hjelpemidler til eksamen Ingen Sensorbruk Intern eller ekstern Litteratur Se bibliotekets litteraturside SPH kull 2009 Side 24

25 SPHMED01 Medikamentregning Engelsk navn Test in Calculations and Measurements of Medicine Type studium Bachelor Studiepoeng 0 Undervisningsspråk Norsk Forkunnskapskrav Opptak som student til bachelor i sykepleie ved Høgskolen i Oslo og Akershus studiested Kjeller Læringsutbytte: Studenten skal kunne: håndtere legemidler forsvarlig på bakgrunn av kunnskaper i farmakologi og forskrifter for legemiddelhåndtering. mestre grunnleggende medikamentregning. Innhold Medisinske og naturvitenskapelige temaer: Medikamentregning Arbeidskrav En skriftlig individuell oppgave. Vurderingsuttrykk Bestått/ikke bestått Sensorbruk Intern og ekstern (evt. to interne) Prøveform Individuell skriftlig prøve - 3 timer Hjelpemidler til prøven Kalkulator Spesielle regler Prøve i medikamentregning må være bestått for å starte i SPH2500 Kunnskapsbasert praksis. Studenten kan få gå opp til prøven i alt 5 ganger. SPH kull 2009 Side 25

26 Emnebeskrivelser 2. studieår SPH2400 Sykepleie til mennesker med psykiske lidelser Engelsk navn Nursing Care of Individuals with Psychiatric Illness Type studium Bachelor Studiepoeng 15 Undervisningsspråk Norsk Forkunnskapskrav Første studieår må være bestått Læringsutbytte Studenten skal kunne: gjøre rede for de mest sentrale psykiske lidelser, ulike forklaringsmodeller og behandlingsmodeller, ulike måter psykiske lidelser uttrykker seg på. bruke kunnskap om nettverkssamarbeid, hvor samarbeid mellom sykepleier, mennesker med psykiske lidelser og deres pårørende står sentralt. anvende lovverket knyttet til psykisk helse begrunne sykepleierens rolle i et tverrfaglig samarbeid, i kommunehelsetjenesten og i spesialisthelsetjenesten Planlegge, gjennomføre, dokumentere, videreutvikle og evaluere sykepleie til mennesker med psykiske lidelser og deres pårørende. Integrere yrkesetiske retningslinjer i utøvelsen av sykepleie kommunisere med mennesker i krise etablere, opprettholde og avslutte en relasjon med et menneske med en psykisk lidelse Innhold Sykepleiens faglige og vitenskapelig grunnlag: Sykepleieteori og annen relevante teori Klinisk forskning, psykiatriens historie, Etiske problemstillinger i klinisk praksis Sykepleiefaget og yrkesgrunnlaget: Sykepleie til mennesker med psykiske lidelser, Medisinske og naturvitenskapelige temaer: Psykiatriske sykdommer, årsaker, diagnose og behandling. Uttrykkformer ved psykiatriske lidelser Samfunnsvitenskapelige temaer: Kommunikasjon med psykiatriske pasienter og deres pårørende. Lov om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern Klinisk psykologi Psykisk helse i et samfunnsperspektiv. Brukermedvirkning. Arbeidsformer Forelesninger, gruppearbeid, rollespill, praktiske studier, refleksjonsgruppe, studieoppgaver. Praksis SPH PRA 203; Praksis i psykisk helsearbeid, 8 uker. Arbeidskrav Skriftlig oppgave må være godkjent for å starte i praksis. Eksamensform Prosjekteksamen, individuell, gjennomføres i studentens praksisperiode. Vurderingsuttrykk Gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått SPH kull 2009 Side 26

27 Hjelpemidler til eksamen Alle hjelpemidler tillatt. Sensorbruk Intern eller ekstern Litteratur Se bibliotekets litteraturside SPH kull 2009 Side 27

28 SPH2300 Sykepleie til akutt og kritisk syke Engelsk navn Nursing Care of Individuals Who are Acute and Critically Ill Type studium Bachelor Studiepoeng 15 Undervisningsspråk Norsk Forkunnskapskrav Første studieår må være bestått Læringsutbytte Studenten skal: ha kunnskap om patologiske tilstander og prosesser, prognose og vanlige behandlingsformer i forhold til de vanligste sykdommer innen kirurgi, indremedisin, infeksjonsmedisin, gynekologi, nevrologi, pediatri og akuttmedisin ha kunnskap om vanlige prøver og undersøkelser samt forberedelser og observasjoner knyttet til disse ha kunnskap om generell farmakologi og spesiell farmakologi knyttet til aktuelle sykdommer i emnet kunne forstå pasientens opplevelse og beskrivelse av å være syk, og lar denne forståelsen være utgangspunkt for sykepleien til pasienten kunne samle og vurderer data om pasienter med ulike lidelser og behov kunne planlegge, gjennomføre, dokumentere og evaluere sykepleietiltak til pasienter med ulike lidelser og behov (sykepleieprosessen). kunne integrere og anvende kunnskap fra sykepleiens faglige, naturvitenskaplige og samfunnsvitenskaplige grunnlag i møte med den enkelte pasients og pårørendes behov for sykepleie. kunne undervise og veilede pasienter og pårørende ut fra et helsefremmende og forebyggende perspektiv, og kan bruke pedagogiske prinsipper kunne vise respekt og utvikle etisk ansvarlighet overfor pasient og pårørende kunne erkjenne og vedkjenne seg et faglig og personlig ansvar for egne handlinger og vurderinger Innhold Sykepleiens grunnlag og sykepleiefaget: Sykepleieteorier, klinisk forskning, kunnskapsbasert praksis Etiske problemstillinger i klinisk praksis; prioriteringer, eutanasi og behandlingsavslutning pasientautonomi og brukermedvirkning Sykepleiefaget og yrkesgrunnlaget: Sykepleiefunksjonene: administrativ og pedagogisk funksjon, behandlende, lindrende, forebyggende og helsefremmende arbeid, helsefremmende sykehus, pre-, per- og postoperativ sykepleie, praktiske ferdigheter. Medisinske og naturvitenskapelige temaer: Sykdomslære, farmakologi, infeksjonssykdommer Samfunnsvitenskapelige temaer: Kommunikasjon med pasienter og pårørende som er i akutt krise samt pasienter som er alvorlig syke/døende og deres pårørende Lovverket i spesialisthelsetjenesten. Krise- og mestringsteorier. Arbeidsformer Forelesning, gruppearbeid, refleksjonsgrupper, seminar, selvstudier, praktiske studier, praktiske øvelser på skolen øvelsespost. Praksis SPH PRA 201: medisinsk sengepost 8 uker SPH PRA 202: kirurgisk sengepost 8 uker SPH kull 2009 Side 28

29 Arbeidskrav Obligatorisk deltakelse i øvingspost (5-6 dager) Fire gruppeoppgaver Eksamensform Prosjekteksamen, individuell Vurderingsuttrykk Gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått Hjelpemidler til eksamen Alle hjelpemidler tillatt Sensorbruk Intern eller ekstern Litteratur Se bibliotekets litteraturside SPH kull 2009 Side 29

30 SPH2200 Sykepleie og naturvitenskap 2, patologi, farmakologi Engelsk navn Nursing and Natural Science 2, Pathology, pharmacology Type studium Bachelor Studiepoeng 20 Undervisningsspråk Norsk Forkunnskapskrav Første studieår må være bestått Læringsutbytte Studenten skal: ha kunnskap om patologiske tilstander og prosesser, prognose og vanlige behandlingsformer i forhold til de vanligste sykdommer innen kirurgi, indremedisin, infeksjonsmedisin, gynekologi, nevrologi, pediatri og akuttmedisin ha kunnskap om vanlige prøver og undersøkelser samt forberedelser og observasjoner knyttet til disse ha kunnskap om generell farmakologi og spesiell farmakologi knyttet til aktuelle sykdommer i emnet kunne forstå pasientens opplevelse og beskrivelse av å være syk, og lar denne forståelsen være utgangspunkt for sykepleien til pasienten kunne samle og vurderer data om pasienter med ulike lidelser og behov kunne planlegge, gjennomføre, dokumentere og evaluere sykepleietiltak til pasienter med ulike lidelser og behov (sykepleieprosessen). kunne integrere og anvende kunnskap fra sykepleiens faglige, naturvitenskaplige og samfunnsvitenskaplige grunnlag i møte med den enkelte pasients og pårørendes behov for sykepleie. kunne undervise og veilede pasienter og pårørende ut fra et helsefremmende og forebyggende perspektiv, og kan bruke pedagogiske prinsipper kunne vise respekt og utvikle etisk ansvarlighet overfor pasient og pårørende kunne erkjenne og vedkjenne seg et faglig og personlig ansvar for egne handlinger og vurderinger Innhold Sykepleiens grunnlag og sykepleiefaget: Sykepleieteorier, klinisk forskning, kunnskapsbasert praksis Etiske problemstillinger i klinisk praksis; prioriteringer, eutanasi og behandlingsavslutning pasientautonomi og brukermedvirkning Sykepleiefaget og yrkesgrunnlaget: Sykepleiefunksjonene: administrativ og pedagogisk funksjon, behandlende, lindrende, forebyggende og helsefremmende arbeid, helsefremmende sykehus, pre-, per- og postoperativ sykepleie, praktiske ferdigheter. Medisinske og naturvitenskapelige temaer: Sykdomslære, farmakologi, infeksjonssykdommer Samfunnsvitenskapelige temaer: Kommunikasjon med pasienter og pårørende som er i akutt krise samt pasienter som er alvorlig syke/døende og deres pårørende Lovverket i spesialisthelsetjenesten. Krise- og mestringsteorier. Arbeidsformer Forelesning, gruppearbeid, refleksjonsgrupper, seminar, selvstudier, praktiske øvelser på skolen øvelsespost. Praksis Arbeidskrav Ingen SPH kull 2009 Side 30

31 Eksamensform Skriftlig eksamen, individuell 6 timer Vurderingsuttrykk Gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått Hjelpemidler til eksamen Ingen Sensorbruk Intern eller ekstern Litteratur Se bibliotekets litteraturside SPH kull 2009 Side 31

32 SPH2500 Kunnskapsbasert praksis Engelsk navn Evidence- based practice Type studium Bachelor Studiepoeng 10 Undervisningsspråk Norsk Forkunnskapskrav SPHMED01 (Medikamentregning), SPH2300 og SPH2400 skal være bestått. Læringsutbytte Studenten skal: kunne beskrive ulike tilnærminger til forskning kunne forklare fenomenet kunnskapsbasert praksis kunne anvende trinnene i den kunnskapsbaserte arbeidsprosessen ved å gjennomføre praksisrelatert prosjekteksamen i gruppe ka forståelse for grunnleggende forskningsetiske prinsipper kjøre bruk av informert frivillig samtykke ivareta den enkelte pasient, pårørende og ansattes integritet, autonomi og annonymitet i en observasjonssituasjon kunne utføre grunnleggende førstehjelp benytte grunnleggende pedagogiske prinsipper i undervisningsprosessen Innhold Sykepleiens grunnlag og sykepleiefaget: Kunnskapsbasert praksis. Prioriteringar og utfordringer. Forskninsmetoder. Forskningsetikk. Sykepleiefaget og yrkesgrunnlaget: Fagutviklende funksjon. Medisinske og naturvitenskapelige tema: Førstehjelp Arbeidsformer Forelesning, øvelser, grupper og selvstudium. Arbeidskrav Valg av tema og problemstilling i samarbeid med praksis Annet Muntlig framlegg på praksissted Eksamensform Prosjekteksamen i gruppe Vurderingsuttrykk Bestått/Ikke bestått Hjelpemidler til eksamen Alle hjelpemidler tillatt. Sensorbruk Intern og ekstern Litteratur Se bibliotekets litteraturside SPH kull 2009 Side 32