Strandsoneundersøkelse; Furneset

Transkript

1 Strandsoneundersøkelse; Furneset Dato: 21. september 2012 Anlegg: Villa Miljølaks A/S Lokalitets nr: Konsesjons nr: M/VS 5, 16, 17, 18 Kommune: Vestnes Rapport nr: BR Fiske-Liv AS Adresse avdelingskontor: Dragsund, 6080 Gurskøy Telefon Telefaks Org. nr

2 2 Tittel: Strandsoneundersøkelse; Furneset Forfatter: Sondre Veberg Larsen Tilgjengelighet: Henvendelse kunde. Antall sider: 27 Prosjektansvarlig (sign): Vegard Aambø Langvatn Rapport nr.: BR Dato feltarbeid: Oppdragsgiver: Villa Miljølaks AS v/ragnar Øien Lokalitetsnavnnummer: Furneset Lokalitets Fylke: Møre og Romsdal Kommune: Vestnes Koordinater anlegg: N / Ø GPS-posisjon anlegg: N / Ø Sammendrag: Ved undersøkelsespunktet var lokaliteten brakklagt. Siste fisken ble slaktet ut 9. februar Det ble ikke registrert avfall som direkte kan relateres til oppdrettsvirksomhet. Generelt ble det registrert lite avfall, og strandsonen virket ryddet. Det ble registrert noe avfall som: Jernforskalling, betong (v. båtstø), sprayboks, plast, drivved, kjeksplast og noe metallavfall. Det ble funnet noe høyere verdier for både nitrogen og fosfor ved influensområdet. Ved undersøkelsestidspunktet var lokaliteten brakklagt. Man kan således se bort fra næringssalter sluppet ut i vannet i form av løste forbindelser som en konsekvens av stående fiskebiomasse. Forhøyede verdier ved influensområdet kan skyldes lokal oppkonsentrering av næringssalter grunnet f.eks pålandsvind, avrenning og tilførsel av næringssalter fra land eller andre lokale fysiske forhold. Økte verdier av fosfor ble også funnet ved referanseområdet, dette kan indikere forhøyede verdier over et større område. Undersøkelse av makroalger og fjærefauna viste normal variasjonsbredde og ingen tegn til eutrofiering i strandsona som kan skyldes økt tilgang på næringssalt. Diversiteten syntes å være noenlunde lik, da mye av de samme artene ble observert ved influens- og referanseområdet. Ved ROV befaringen ble det funnet høy begroing av makroalger ved begge undersøkelsesstrendene. Sikten var god og andelen partikulært materiale var liten ved begge strendene. Diversiteten av makroalger i den sublittorale-sonen var høy ved begge strender. Leiraktig bunnsubstrat og mindre stein var trolig årsak til noe mindre tareskog og mer gras ved influensområdet. Nedre voksesjikt var 29 meter ved influensområdet og 35 meter ved referanseområdet. Ut i fra resultatene fra denne undersøkelsen, anbefales det å utføre en tilsvarende undersøkelse innen 3-4 år, og den bør da utføres nær maksimal fiskebiomasse på lokaliteten. Emneord: Lokalitetsundersøkelse, strandsone, ROV.

3 3 Forord En strandsoneundersøkelse er utført på oppdrag for Villa Miljølaks AS ved lokaliteten Furneset i Vestnes kommune. Denne rapporten skal si noe om miljøtilstanden i fjæresona ved lokaliteten, og eventuell påvirkning fra oppdrettsaktivitet. Molde, Sondre Veberg Larsen Vegard Aambø Langvatn Figur 1. Bilde av anlegget på lokaliteten Furneset.

4 4 Innhold Forord... 3 Innhold Innledning Material og metoder Beskrivelse av lokalitetene, befaring Metode for kartlegging av makroalger Prøver av sjøvann ROV undersøkelse Undersøkelsesfrekvens Resultat Befaring av lokalitetene Registrering av makroalger Sjøvannsprøver ROV undersøkelse Konklusjon Litteratur og referanser Vedlegg 1. Bilde av lokalitetene Vedlegg 2. Bilder fra rutenettanalyse. 27

5 5 1. Innledning Ved undersøkelsespunktet var lokaliteten brakklagt. Siste fisken ble slaktet ut 9. februar Akkumulert biomasse fra denne produksjonsrunden var 1520 tonn, og det var blitt benyttet 1899 tonn med fôr. Lokaliteten består av 4 stk. 160 m merder. Det er tidligere ikke utført lignende undersøkelser ved lokaliteten. Det har blitt utført MOM- B undersøkelser på lokaliteten, sist i november Resultatet fra denne undersøkelsen er beskrevet i rapporten merket BR Hovedresultatet av undersøkelsen var: Middeltilstand lokalitet: 1. Målet med undersøkelsen er å se om oppdrettsanlegg for matfisk (laks) har innvirkning på miljøet ved nærliggende strender. Denne undersøkelsen vil kunne danne grunnlag for å overvåke lokaliteten ved hjelp av prøvestasjon og referansepunkt (faste posisjoner) over tid. Valg av stasjoner ble bestemt med hensyn til dominerende strømretning. Hoveddelen av undersøkelsen innebærer undersøkelse av makroalger og fjærefauna, og denne delen er primært utført etter NS-EN ISO 19493:2007: Vannundersøkelse. Veiledning for marinbiologisk undersøkelse av litoral og sublitoral hard bunn. Produksjon i oppdrettsanlegg kan påvirke marint miljø som følge av utvasking av notimpregnering, fôrspill (næringssalt), medisinfôrspill (antibiotika), fekalier og kjemikalier fra produksjonsutstyr og båter. Høye konsentrasjoner av fosfor (fosfat) og nitrogen (nitrat) kan selv ved liten økning til resipienten gi en gjødslingseffekt på de biologiske samfunna i fjæresona. En studie fra tre lokaliteter i Skottland i 2008 fant forhøyede nivåer av ammonium i riktig dyp (eufotisk sone) for makroalger, over lengre tid og i en avstand som kunne overstige 200 m fra merdene (Sanderson et al. 2008). Utslipp av næringssaltene nitrogen og fosfor fra matfiskanlegg forekommer både i bundet og løs form. I fast form slippes næringsalter ut som faeces (avføring) og fôrspill. Forbedret fôrformulering, fôringsrutiner samt beiting fra villfisk gjør at lite fôrspill fører til direkte utslipp (Bergheim et Braaten 2007). Nitrogen og fosfor bundet til faeces/ partikulært organisk (PON og POP) vil også i stor grad synke ut av den eufotiske sone. I tillegg slippes næringsalter ut i vannet som løste uorganiske forbindelser fra fiskens gjeller og som urea fra fiskens proteinmetabolisme (DIN og DIP). Disse næringssaltene vil være tilgjengelige i den eufotiske sonen som gjødsel for planteplankton og makroalger (Husa et al. 2010). Ca. 15 % av fosforet slippes ut i oppløst form, mens % av nitrogenet fra fiskefôret slippes ut gjennom fiskens gjeller i form av ammoniakk (NH 3 ) som omdannes til ammonium (NH 4 +) i sjøvann. Modeller er utviklet for å estimere utslipp, og i ANCYLUS/MOM - modellen slippes det ut ca. 10,3 kg løst nitrogen og 1,7 kg fosfor pr. tonn produsert fisk (Bergheim et Braaten 2007). Nitrogen er vanligvis den begrensende faktoren for algevekst, særlig sommer og høst. Om sommeren er produksjonen i matfiskanleggene høyest, og utslippene av nitrogen likeså. Ekstra nitrogen kan trigge planktonoppblomstring og endre forholdene i sjøvegetasjonen (Husa et al. 2010). Ved et nylig overvåkningsprosjekt på Nordmøre har man kvantifisert utslipp av uorganiske næringssalter fra oppdrettsanlegg, samt utført en effektstudie for å bestemme om utslippene hadde negative kjemiske og økologisk virkninger på det planktoniske økosystemet iht. det europeiske vanndirektivet (Olsen et al. 2012). Ved en stasjon som lå i nærheten var tre større oppdrettsanlegg, ble det funnet høyere (24 % PON) verdier på næringssalter sammenlignet med naturlig bakgrunn. Den høyere verdien kan reflektere en reell påvirkning, selv om den er liten og ikke signifikant. Ved et tilsvarende undersøkelsespunkt i et også anleggstett område, var derimot næringsbelastningen lav.

6 6 Det generelle bildet fra denne undersøkelsen viser til at konsentrasjonen av næringssalter og biomassen til planteplanktonet tilsa fullgod vannkvalitet. Utslipp fra oppdrett har et nitrogen:fosfor (løste uorganiske) -forhold på DIN:DIP µgn µgp -1. Dersom oppdrett er hovedkilde for næringssalter for planteplanktonet, vil det resultere i økte PON:POP og PON:POC verdier og fosfor vil til sist begrense planteplanktonet. Et skifte til P-begrensning ville ha indikert hovedtilførsel av næringssalter fra oppdrett, noe som ikke ble observert i undersøkelsen på Nordmøre (Olsen et al. 2012). Økt organisk belastning vil også kunne påvirke sedimentet og strukturen til makrobentiske samfunn. Dette kan gi en situasjon der noen få arter er overrepresenterte på bekostning av andre og mindre opportunistiske arter som normalt er å finne i disse biotopene. Alternativt kan økt organisk belastning lokalt ved et økosystem føre til økt bentisk artsrikhet, tetthet, biomasse og/eller økt gjennomsnittstørrelse på individer i infaunaen (Kutti et al. 2007). Figur 1 viser foto av eksisterende anlegg. Figur 2 er utsnittet av et digitalt sjøkart med lokaliteten Furneset markert med et fisketegn og med de undersøkte områda (skraverte felt). Anlegget ligger i Romsdalsfjorden øst for Furneset ved innløpet til Tresfjorden, og har GPS-koordinater (senter av anlegget): N / Ø.

7 7 2. Material og metoder Anlegget på lokaliteten er orientert i en vest- øst akse. Strømmålingsdata gjengitt i figur 3 og 4 viser at overflatestrømmen og spredningsstrømmen fører vannet hovedsakelig i nordvestlig og sørøstlig retning. Valg av område for undersøkelser av belastning fra produksjonen (influensområdet) ble ut i fra strømbildet og områdets geografiske utforming plassert sørvest for anlegget (skravert og merket SU influens), mens referanseområdet ble plassert vest for dette og ut i fjordsystemet (skravert og merket SU referanse). Figur 2. Kart over området med inntegnet undersøkelsesområder ved SU influens og SU referanse, lokaliteten Furneset er avmerka med et fiskesymbol. Hoveddelen av undersøkelsen innebærer undersøkelse av makroalger og fjærefauna, og denne delen er primært utført etter NS-EN ISO 19493:2007: Vannundersøkelse. Veiledning for marinbiologisk undersøkelse av litoral og sublitoral hard bunn. Undervannsfilming ble utført etter kravene gitt i NS 9435:2009: Vannundersøkelse. Visuelle bunnundersøkelser med fjernstyrte og tauede observasjonsfarkoster for innsamling av miljødata. Undersøkelsen omfattet både fysiske, kjemiske og biologiske parametere. Registrering av avfall generelt ble gjort i de aktuelle fjæresonene. I tillegg til vannprøver ble eventuelt påslag av f.eks. fett registrert. Registrering og kvantifisering (dekningsgrad) av makroalger tok utgangspunkt i en rutenettanalyse. Turbiditet og lukt ble registrert. Det ble også foretatt dokumentasjon med fotografering og video både over og under vann.

8 8 Figur 3. Strømretning ved 5 m dyp på lokaliteten Furneset. Figurer hentet fra rapport utført av Havbrukstjenesten v. Arild Kjerstad: Strømmåling Furnes, Juli Figur 4. Strømretning ved 15 m dyp på lokaliteten Furneset. Figurer hentet fra rapport utført av Havbrukstjenesten v. Arild Kjerstad: Strømmåling Furnes, Juli 2012.

9 9 2.1 Beskrivelse av lokalitetene, befaring Influensområdet består av en langstrakt rullesteinstrand med slak helning, se figur 5 og 9. Stranda er vendt mot øst, og er utsatt for bølger og vind fra øst og nordøst. Det er noe dyrket mark vest for området, og et boligfelt sørvest for undersøkelsesområdet. I nordlig ende var det en båtstø, i sørlig ende var det en båtstø og en steinmolo. Området som ble undersøkt var om lag 110 meter langt. Figur 5. Bilde av influensområdet markert med svart pil. Hentet fra Referanseområdet består også av en kulesteinstrand, helningen er slak som ved influensområdet, se figur 6 og 11. Dette er en nordvestlig vendt strand som kan være utsatt for bølger og vind fra vest, nordvest og nord. Noe bebyggelse (en hytte) og dyrket mark er lokalisert sør for det undersøkte området. I østlig ende var det et naust og en båtstø, i vestlig ende er en steinmolo og tre naust. Referanse-området var om lag 130 meter langt. Figur 6. Bilde av referanseområdet markert med svart pil. Hentet fra

10 Metode for kartlegging av makroalger og fjærefauna Registrering av makroalgefloraen og fjærefauna ble utført med rutenettanalyser, og disse ble så kvantifisert ved prosentvis dekningsgrad og antall. Dette ble utført ved fire tilfeldige punkter på 50 X 50 cm for hvert nivå (minst to nivå) ved full fjære (±1 time). Øverste nivå (Nivå 1) ble bestemt ut fra første forekomst av sauetang (Pelvetia canaliculata) øverst på strendene og ned til vannpeilet. Avstanden fra øverste grosjikte med sauetang og til vannspeilet ved full fjære, samt helningsgrad på stranden er faktorer som avgjør antall nivåer. Ved denne undersøkelsen ble tre nivåer benyttet ut i fra slakere helningsgrad og lang avstand fra øverste grosjikte til vannspeil. Det ble benyttet en ramme på 50 X 50 cm inndelt i 25 mindre ruter (hver utgjør 4 %) for å estimere dekningsgraden, se figur 7. Eksempelbilder fra rutenettanalysen er å finne i vedlegg 2, figur 3 og 4. Bildefiler fra rutenett-analysen vil også være tilgjengelig, disse vil sendes på separat lagringsenhet. Figur 7. Bilde av ramme for estimering av dekningsgrad.

11 Prøver av sjøvann Det ble tatt to vannprøver fra både influensområdet og referanseområdet. Disse ble tatt fra vannkanten, ca 50 cm ut fra land. Det ble brukt prøveflasker av plast (250 ml), og prøvene ble tilsatt 1 ml svovelsyre (2 M H 2 SO 4 ) pr 100 ml vann i felt som konservering. Vannet ble analysert for innhold av fosfor (P) og nitrogen (N). Høye konsentrasjoner av næringsalter som N og P, kan gi økt algevekst og groe (eutrofiering), og er dermed en indikasjon på en miljøbelastning. Verdiene for fosfor (Tot. P) og nitrogen (Tot. N) ble vurdert etter SFT (Klif) sin veileder 97:03 (Molvær et al. 1997). Disse grenseverdiene er oppgitt for sommer og vinter i tabell 1. Tabell 1: Klassifisering av tilstand for næringssalter i overflatelag. Tilstandsklasser Sessong Parameter I Meget god II God III Mindre god Sommer (jun-aug) Vinter (des-feb) Tot. P (μg/l) Tot. N (mg/l) Tot. P (μg/l) Tot. N (mg/l) IV Dårlig V Meget dårlig < >60 <0,250 0,250-0,330 0,330-0,500 0,500-0,800 >0,800 < >60 <0,295 0,295-0,380 0,380-0,560 0,560-0,800 >0,800

12 ROV undersøkelse Det ble også foretatt en separat befaring med en Remotely Operated Vehicle (ROV) av både undersøkelsesområdet og referanseområdet, se figur 8. Dette ble gjort for visuelt å dokumentere tarebeltet (sublittorale sonen), samt for å anslå nedre voksegrense. Undervannsundersøkelsene ble utført etter kriteriene gitt i NS 9435:2009. Videomaterialet fra befaringen vil være tilgjengelig, dette vil ettersendes på separat lagringsenhet. Overgjødsling og fraksjoner av faeces og fôrspill i form av finpartikulært materiale/svevepartikler, kan påvirke lystilgangen i makroalgesamfunnet og føre til reduserte vekstrater og forskyving av primærproduksjonssoner. Nedre voksegrenser for nøkkelarter kan bli forskjøvet oppover slik at man får en smalere primærproduksjonssone, som bla. observert i Østersjøen (Taranger et al. 2011; Rohde et al. 2008). Bruk av ROV er et nyttig verktøy for å kunne overvåke slike eventuelle endringer over tid i den sublittorale sonen. ROV befaringen ble utført fra innerste kjørbare fjæresone, og så gradvis utover mot dypet i et overlappende system, slik at man fikk et mest mulig helhetlig bilde av den sublittorale sonen. Det ble lagt vekt på diversiteten og utbredelsen av større makroalger, tilstedeværelse av svamper og eventuelle koralldyr, samt innslag av spesielle arter f.eks opportunistiske trådformede alger. Figur 8. Bilde av ROV for undervannsfilming. 2.5 Undersøkelsesfrekvens Det foreligger per dags dato ingen standard for vurdering av hyppighet av overvåkning. Det vil ut i fra denne rapportens resultater, anbefales et tidspunkt for neste undersøkelse. Dersom ingen spesielle forhold foreligger, vil en frekvens på 3-4 år være tilstrekkelig. Dette tidspunktet bør eventuelt vurderes på nytt dersom nye føringer, opplysninger eller resultater blir kjent.

13 13 3. Resultater Ved undersøkelsespunktet var lokaliteten brakklagt. Siste fisken ble slaktet ut 9. februar Det var noe regn men lite vind, så værforholda påvirket ikke feltarbeidet. Denne rapporten inneholder resultater og vurderinger gjort 21. september Prøvepunktene er vist for SU influens og SU referanse i figur 10 og figur 12. Befaringsområder er skravert med svart. Båtstø og moloer er merket med et gult kryss. Punkt for prøvetakning av vannprøve med et blått kryss. Punkt for rutenettanalyse er markert med et grønt kryss, og betegnet som: N(Nivå) og P(Prøvepunkt), eksempelvis N1P1 hentyder Nivå 1 og Prøvepunkt Befaring av lokalitetene Ved befaring av den potensielt påvirkede strandsonen (SU influens, figur 9) ble det ikke registrert avfall som direkte kan relateres til oppdrettsvirksomhet. Generelt ble det registrert lite avfall, og strandsonen virket ryddet. Det ble registrert noe avfall som: Jernforskalling, betong (v. båtstø), sprayboks, plast, drivved, kjeksplast og noe metallavfall. Bilder fra befaringa er vist i figur 1, vedlegg 1. Figur 9. Bilde som viser influensområdet (SU influens), perspektiv mot nord.

14 14 Fett eller fettbelegg rundt steiner, som kan stamme fra fôrpellets, gammel dødfisk eller fettgulping, ble ikke påvist. Diversiteten av makroalger var innenfor normal variasjonsbredde. Vannet i strandsona var generelt klart og lukta normalt. Nord i området var det en båtstø, og sør i området var det en båtstø og en steinmolo. Befaring start: N / Ø, slutt: N / Ø. Figur 10. Kart med skravert felt for befaringsområde og ruteanalyser for SU influens. Symboler på figuren henspeiler: Molo og båtstø:, vannprøve: og prøvepunkter:.

15 15 Ved befaring av referanseområdet (SU referanse, figur 11) ble det registrert en del avfall: Glassfiberplate, plaststol, plastskrap, tau, tannhjul, plastpose, drivved, hjul, lykteglass, flakser, ymse plast, isopor, isolasjonsplate, pappbeger, svamp, isboks og grill. En oversikt over noe av det som ble funnet i befaringa er vist i figur 2, vedlegg 1. Figur 11. Bilde som viser referanseområdet (SU referanse), perspektiv mot vest.

16 16 Fettbelegg ble heller ikke påvist her og vannet var klart og hadde normal lukt. Makroalgefloraen viste mye av den samme diversiteten som strandsona ved influensområdet. Sør i området var det en molo og tre naust, nord i området var det et naust og en båtstø. Befaring start: N / Ø, slutt: N / Ø Figur 12. Kart med skravert felt for befaringsområde og ruteanalyser for SU referanse. Symboler på figuren henspeiler: Naust, molo og båtstø, vannprøve: og prøvepunkter:.

17 Registrering av makroalger og fjærefauna I tillegg til artene av makroalger som sauetang (Pelvetia canaliculata), spiraltang (Fucus spiralis), blæretang (Fucus vesiculosus), grisetang (Ascophyllum nodosum), sagtang (Fucus serratus), (Tabell 2 og 3) ble det registrert grisetangdokke (Polysiphonia lanosa), brunsli (Ectocarpus siliculosus), tanglo (Elachista fucicola), pigget rekeklo (Ceramium shuttleworthianum), slettrugl (Phymatolithon lenormandii), en udefinert grønnalge på stein og en udefinert rødalge på sagtang. Grisetangdokke er en epifyttisk rødalge på grisetang. Brunsli og tanglo er epifyttiske brunalger på blæretang. Åletang (Chorda filum) er en ettårig brunalge. Slettrugl er en rød kalkalge som dominerer på hardt substrat i fjæresona. Eksempelbilder fra rutenettanalysen er å finne i vedlegg 2, figur 3 og 4. Det ble beregnet dekningsgrad av de aktuelle makroalgene i rutene ved hvert prøvepunkt. Ved noen tilfeller er dekningsgrad ikke oppgitt, dette er da merket i.e (ikke estimert). Sauetang dominerer vanligvis sammen med spiraltang øverst i fjæra (supralittoralen). I midtre del (littoralen) er det grisetang og blæretang, mens sagtang dominerer i den nedre del av fjæra (mot sublittoralen). Diversiteten syntes å være noenlunde lik, da mye av de samme artene ble observert ved influens- og referanseområdet. Det ble ikke observert brunsli og en udefinert rødalge på sagtang ved referanseområdet ved rutenettanalysen. Det ble ikke observert åletang og tanglo ved influensområdet. Dekningsgraden var noenlunde lik ved influens og referanseområdet. Dekningsgraden overstiger ved noen tilfeller 100%, dette forklares ut i fra at noen arter f. eks grisetangdokke dominerte under et øvre lag av f. eks. grisetang og sagtang. Av fauna ble det observert vanlig strandsnegl (Littorina littorea), albuesnegl (Patella vulgata), kongesnegl (Buccinum undatum), butt strandsnegl (Littorina obtusata), isopode/ tanglus (Idotea sp.), purpursnegl (Nucella lapillus), posthornmark (fam. Spirorbinae), membranmosdyr (Membranipora membranacea) og svamp (Re. Porifera).

18 18 Tabell 2: Ruteanalyse for influensområdet, SU influens. Prøvepunkt Nord Øst Art Dekning Antall (stk) (%) N1P Sauetang 6 Spiraltang 35 Strandsnegl 40+ Rur <1 N1P Sauetang 25 Spiraltang 5 Strandsnegl 25 N1P Sauetang 77 Spiraltang 7 Strandsnegl 15 Isopode i.e N1P Sauetang 40 Spiraltang 2 Strandsnegl 12 N2P Blæretang 90 Rur <1 Butt strandsnegl 5 Strandsnegl 1 Posthornmark blæretang 2 N2P Blæretang 30 Grisetang 35 Grisetangdokke 4 Butt strandsnegl 2 Albuesnegl 5 Anemone 2 N2P Grisetang 100 Grisetangdokke 15 Slettrugl 40 Albuesnegl 25 Kongesnegl 2 Posthornmark 50 Anemone 6 N2P Grisetang 60 Grisetangdokke 20 Grønnalge ud. stein 1 Rur <1 Strandsnegl 7 Butt strandsnegl 15 Albuesnegl 19 Kongesnegl 4 N3P Blæretang 20 Sagtang 80 Rekeklo <1 Slettrugl 4 Posthornmark på sagtang 1 Mosdyr sagtang i.e Anemone 1 N3P Blæretang 35 Sagtang 33 Brunsli 1 Slettrugl 60 Butt strandsnegl 2 Posthornmark på sagtang 6 Svamp på sagtang i.e Anemone 1 N3P Blæretang 45 Sagtang 55 Brunsli 1 Udef. rødalge sagtang 2 Slettrugl 50 Posthornmark 20

19 Albuesnegl 1 Anemone 2 N3P Blæretang 45 Sagtang 35 Brunsli 1 Posthornmark 1 Albuesnegl 1 19 Tabell 3: Ruteanalyse for referanseområdet, SU referanse. Prøvepunkt Nord Øst Art Dekning Antall (stk) (%) N1P Sauetang 27 Spiraltang 4 Strandsnegl 25 N1P Sauetang 6 Purpursnegl 4 Strandsnegl 11 N1P Sauetang 35 Spiraltang 20 Strandsnegl 7 N1P Sauetang 16 Spiraltang 12 Strandsnegl 25 N2P Blæretang 30 Grisetang 60 Strandsnegl <40 Albuesnegl 8 Posthornmark 10 Anemone 8 N2P Grisetang 65 Sagtang 20 Blæretang 4 Grisetangdokke 5 Strandsnegl <25 Albuesnegl 5 Posthornmark 4 Anemone 10 Mosdyr på sagtang i.e N2P Grisetang 75 Grisetangdokke 2 Grønn udefinert mikroalge stein i.e Strandsnegl 15 Butt strandsnegl 10 Albuesnegl 7 N2P Blæretang 10 Grisetang 85 Rur 1 Strandnsegl 18 Anemone 3 N3P Blæretang 2 Sagtang 80 Rur <1 Kongesnegl 2 Albuesnegl 3 Svamp på sagtang i.e N3P Blæretang 15 Sagtang 75 Åletang 4 Slettrugl 1 Rur 1 Strandsnegl 6 Svamp på sagtang i.e N3P Sagtang 100 Rekeklo 1

20 Slettrugl 5 Strandsnegl 2 Butt strandsnegl 2 Posthornmark 1 Mosdyr på sagtang i.e N3P Blæretang 45 Sagtang 55 Tanglo 1 Rekeklo <1 Åletang <1 Slettrugl 7 Posthornmark 2 Svamp på sagtang i.e 20

21 Sjøvannsprøver Det ble tatt en vannprøve ved hver strand som ble undersøkt. Prøvepunktene er avmerket på figur 10 og 12, samt i tabell 4. Det ble funnet noe høyere verdier for både nitrogen og fosfor ved influensområdet. Tilstanden blir 2: God ved influensområdet og I: Meget God ved referanseområdet for nitrogen, mens tilstanden blir III: Mindre god for fosfor ved begge strendene etter grenseverdiene gitt i SFT (Klif) sin veileder 97:03 (Molvær et al. 1997), se tabell 1. Ved undersøkelsestidspunktet var lokaliteten brakklagt. Man kan således se bort fra næringssalter sluppet ut i vannet i form av løste forbindelser som en konsekvens av stående fiskebiomasse. Forhøyede verdier ved influensområdet kan skyldes lokal oppkonsentrering av næringssalter grunnet f.eks pålandsvind, avrenning og tilførsel av næringssalter fra land eller andre lokale fysiske forhold. Økte verdier av fosfor ble også funnet ved referanseområdet, dette kan indikere forhøyede verdier over et større området. Trolig vil næringssaltverdiene ved anleggsstranden kunne øke noe ved etablering av fiskebiomasse, men eventuell lokal oppkonsentrering av næringssalter i strandsonen vil også avhenge av årstid, grad av vannutskiftning, vindforhold og eventuelt andre lokale fysiske forhold. Tabell 4: Prøver av sjøvann, nitrogen (N) og fosfor (P). Prøvepunkt Nord Øst N (mg/l) Tilstand SFT 97:03 P (μg/l) Tilstand SFT 97:03 SU influens ,27 II: God 23 III: Mindre SU referanse ,17 I: Meget god god 16 III: Mindre god

22 ROV befaring ROV undersøkelsen ble utført den 5. oktober Værforholda var gode, og påvirket ikke befaringen. Posisjoner for bredden på undersøkelsestransektet er oppgitt i tabell 5. Lengden på undersøkelsestransektet var om lag 90 meter ved både influensområdet og referanseområdet. Tabell 5: Oversikt over visuelle bunnundersøkelser. Dato Lokalitet Posisjon start Posisjon slutt Nord Øst Nord Øst SU influens SU referanse Ved influensområdet starter befaringen i sørlig ende. Første sveip avsluttes tidlig pga. tekniske problemer. Ny befaring starter også i sørlig ende. Sikten er god, og det blir observert lite partikulært materiale. Helningen er slak, og bunnforholda er preget av noe stein og fjell, før sand og leirebunn dominerer fra 2 m og videre nedover ned til en slette på 8 meter med sand og skjellsand. Ved første sveip i nordlig retning observeres høy begroing av grisetang, blæretang og sagtang dypere ned. Av påvekstalger som mindre rødalger og grønnalger observeres grisetangdokke, samt trolig andre arter av Polysiphonia sp. og arter fra slekten Ceramium sp. Brunalger som brunsli, og persli (Pylaiella littoralis) opptrer trolig som epifytt på blæretang og mulig på sagtang. Det observeres innslag av den trådformede algen åletang (Chorda filum) i sagtangbeltet. Ved 2 meters dyp er bunnsubstratet leire og sand i sørlig ende, her er det gras, mulig havgras (Ruppia maritima) og åletang som dominerer. På graset er det påvekst av epifyttiske rødalger. Første forekomsten av sukkertare (Saccharina latissima) observeres i nordlig ende allerede ved 3,5 meters dyp. Punktvis observeres noe sukkertare, men forekomstene er ikke store. Lite begroing av makroalger kan ha sammenheng med leiraktig bunnsubstrat som dominerer spesielt i sørlig ende. Grønnalgen pollpryd (Codium fragile) observeres i midten av området. På sand og skjellsand øker begroingen av sukkertare, på taren er det høy begroing av ubestemte rød- og brunalgeepifytter. Ved 15 meter mot midten av området observeres de første forekomstene av stortare (Laminaria hyperborea). En rødalge, mulig en art fra slekten Phyllophora sp. opptrer sammen med sukkertare og stortare ved dette dyp. Begroing av stortare observeres helt ned til 29 meter, som også er nedre voksejikt. Av bentisk fauna observeres store forekomster av fjæremark (Arenicola marina) på finere sand og leire. Det ble også observert kolonisekkedyr (Botryllus schlosseri), membranmosedyr (Membranipora membranacea), trekantmark (Pomatoceros triqueter) og hvit rørmark (Hydroides norvegica) på tareblader og hardt substrat. Rektangulærsjøpung (Ascidia virginea) og vanlig korstroll (Asteria rubens) ble også funnet. Ved referanseområdet starter i sørlig ende. Sikten er god og det er lite partikulært materiale også her. Helningen på denne stranden er også slak, med økende dybde mot vest. Bunnforholda er preget av sand, skjellsand og noe større innslag av stein enn ved influensområdet. Første sveip viser mye av den samme makroalgefloraen som ved undersøkelsesstranden, i.e: Blæretang, grisetang, grisetandokke og sagtang med mye epifytter som grisetangdokke, brunsli og tanglo. Det er stedvis også mye innslag av åletang og pollpryd også her. Brunalgen skulpetang (Halidrys siliquosa) observeres. Allerede ved 0,6 meter i nordlig ende finnes store forekomster av fingertare (Laminaria digitata). Det er mye rødalgeepifytter og mosdyr på tareskogen. En sandslette starter ved 3 meter i nordlig ende. Her finnes de første forekomstene av sukkertare. Det finnes noe innslag av havgras også her, men andelen er betydelig mindre enn ved influensområdet. Generelt er forekomsten av makroalger og tareskog svært høy. Stedvis innslag av stortare finnes fra ca.13 meters dyp. Grunnet tekniske problemer, må befaringen avsluttes ved rundt 20 meter, ny befaring fortsetter fra samme dyp. Begroing av stortare observeres helt ned til 35 m. Av fauna observeres mange av de samme artene som ved influensområdet.

23 23 4. Konklusjon Resultatene fra undersøkelsen viser få tegn til forurensning som kan knyttes direkte til oppdrettsaktiviteten på lokaliteten Furneset. Det ble ikke registrert avfall som direkte kan relateres til oppdrettsvirksomhet. Generelt ble det registrert lite avfall, og strandsonen virket ryddet. Det ble registrert noe avfall som: Jernforskalling, betong (v. båtstø), sprayboks, plast, drivved, kjeksplast og noe metallavfall. Det ble funnet noe høyere verdier for både nitrogen og fosfor ved influensområdet. Ved undersøkelsestidspunktet var lokaliteten brakklagt. Man kan således se bort fra næringssalter sluppet ut i vannet i form av løste forbindelser som en konsekvens av stående fiskebiomasse. Forhøyede verdier ved influensområdet kan skyldes lokal oppkonsentrering av næringssalter grunnet f.eks pålandsvind, avrenning og tilførsel av næringssalter fra land eller andre lokale fysiske forhold. Økte verdier av fosfor ble også funnet ved referanseområdet, dette kan indikere forhøyede verdier over et større området. Undersøkelse av makroalger og fjærefauna viste normal variasjonsbredde og ingen tegn til eutrofiering i strandsona som kan skyldes økt tilgang på næringssalt. Diversiteten syntes å være noenlunde lik, da mye av de samme artene ble observert ved influens- og referanseområdet. Det ble ikke observert brunsli og en udefinert rødalge på sagtang ved referanseområdet ved rutenettanalysen. Det ble ikke observert åletang og tanglo ved influensområdet. Ved ROV befaringen ble det funnet høy begroing av makroalger ved begge undersøkelsesstrendene. Sikten var god og andelen partikulært materiale var liten ved begge strendene. Diversiteten av makroalger i den sublittorale-sonen var høy ved begge strender. Leiraktig bunnsubstrat og mindre stein var trolig årsak til noe mindre tareskog og mer gras ved influensområdet. Nedre voksesjikt var 29 meter ved influensområdet og 35 meter ved referanseområdet. Disse resultatene samsvarer med regionale undersøkelser fra Hardangerfjorden hvor 17 fjærestasjoner i oppdrettsintensive områder ble klassifisert som god til meget god. Basert på data fra Hardangerfjorden og modellberegninger vurderes sannsynligheten for regional påvirkning fra næringsalter på makroalgesamfunn som lav, men det utelukkes ikke fare for lokal overgjødsling dersom høy fiskebiomasse er plassert i områder med dårlig vannutskiftning (Taranger et al. 2011). Denne undersøkelsen kan være et utgangspunkt for å overvåke strendene ved faste stasjoner, og dermed fange opp eventuelle endringer i påvekst og diversitet for makroalger og groe generelt i tida framover. Ut i fra resultatene fra denne undersøkelsen, anbefales det å utføre en tilsvarende undersøkelse innen 3-4 år og bør da utføres nær maksimal fiskebiomasse på lokaliteten.

24 24 5. Litteratur og referanser Bergheim, A., Braaten, B, Modell for utslipp fra norske matfiskanlegg til sjø. Rapport IRIS 2007/180, Husa, V.,. Skogen, M., Eknes, M., Aure, J., Ervik, A., Hansen, P.K., Oppdrett og utslipp av næringssalter. Havforskningsrapporten (Imr) 2010, Kutti, T., Hansen, P.K., Ervik, A., Høisæter, T., Johannessen, P., Effects of organic effluents from a salmon farm on a fjord system. II. Temporal and spatial patterns in infauna community composition. Aquaculture 262, Olsen, Y., Andresen, K., Etter, S.A., Leiknes, Ø., Thao, N.T.M., Utslipp og vurdering av miljøpåvrkninger av næringssalter tilført fra oppdrett i Nordmøre regionen. Delrapport nr. 2 i Miljødokumentasjon Nordmøre. Rapport MA 12-17, Moen, F.E., Svensen, E., Dyreliv i havet. Nordeuropeisk marin fauna. 5. utgave. KOM forlag, Oslo, 768 sider. Molvær, J., Knutzen, J., Magnusson, J., Rygg, B., Skei, J., Sørensen, J., Klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann. SFT veiledning 97:03, NS-EN ISO 19493:2007. Vannundersøkelse. Veiledning for marinbiologisk undersøkelse av litoral og sublitoral hard bunn. Norsk standard 2007, Rohde S., Hiebethal C., Wahl, M., Karez, R., Bischof, K., Decreased depth distribution of Fucus vesiculosus (Phaeophyceae) in the western Baltic: effects of light defiency an epibionts on growth and photosynthesis. European Journal of Phycology 43, Rueness J., Alger i farger. Almater Forlag AS, Oslo, 140 sider. Sanderson, J.C., Cromey, C.J., Dring, M.J., Kelly, M.S., Distribution of nutrients for seaweed cultivation around salmon cages at farm sites in north-west Scotland. Aquaculture 278, Taranger, G.L., Svåsand, T., Madhun, A.S., Boxaspen, K.K., Risikovurdering miljøpåvirkning av norsk fiskeoppdrett Rapport fra havforskningsinstituttet (Imr) 2011, og

25 25 6. Vedlegg 1. Bilder fra befaringen Figur 1. Bilder fra befaring av influensområdet, SU influens. Viser øverst fra venstre: Jernforskalling, sprayboks, drivved, plastemballasje, metallavfall (gammel vogn til båtstø) og perspektiv mot sør.

26 26 Figur 2. Bilder fra befaring av referanseområdet, SU referanse. Viser øverst fra venstre: Plaststol og diverse plastavfall, plastbordbein, tannhjul, hjul og lykteglass, isboks og perspektiv mot øst.

27 27 Vedlegg 2. Eksempelbilder fra rutenettanalysen Figur 3. Eksempelbilder fra rutenettanalysen ved influensområdet, SU influens. Viser et bilde fra nivå 1 og 3. Fullstendig bildemateriale vil være tilgjengelig på separat lagringsenhet. Figur 4. Eksempelbilder fra rutenettanalysen ved referanseområdet, SU referanse. Viser et bilde fra nivå 1 og 3. Fullstendig bildemateriale vil være tilgjengelig på separat lagringsenhet.