Strandsoneundersøkelse; Opshaugvik. Kystlab AS. Adresse avdelingskontor: Dragsund, 6080 Gurskøy. Telefon Telefaks
|
|
- Berit Olafsen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Strandsoneundersøkelse; Opshaugvik Dato: 31. august 2011 Anlegg: Fjordlaks Aqua AS Lokalitets nr: Konsesjons nr: M/A 10, 13, M/SK 1, M/ST 2, M/VD 6 Kommune: Stranda Rapport nr: BR Kystlab AS Adresse avdelingskontor: Dragsund, 6080 Gurskøy Telefon Telefaks kystlab.sunnmore@kystlab.no Org. nr
2 Strandsoneundersøkelse; Opshaugvik 2 Tittel: Strandsoneundersøkelse; Opshaugvik Forfatter: Sondre Veberg Larsen Tilgjengelighet: Henvendelse kunde. Antall sider: 20 Prosjektansvarlig (sign): Vegard Aambø Langvatn Kystlab-rapport nr.: BR Dato feltarbeid: Oppdragsgiver: Fjordlaks Aqua AS v/svein Flølo Lokalitetsnavnnummer: Opshaugvik Lokalitets Fylke: Møre og Romsdal Kommune: Stranda Koordinater anlegg: N / Ø GPS-posisjon anlegg: N / Ø Sammendrag: Forut for start av drift av oppdrettsanlegget har det ikke vært utført liknende strandsoneundersøkelser, og det er derfor vanskelig å påvise endringer som kan ha sammenheng med økt miljøpåvirkning. Noe gammelt materiell som kan tilskrives oppdrettsaktivitet ble funnet i strandsonen ved undersøkelsesstranden, men dette bærer ikke preg av nylig forsøpling. Verdiene for nitrogen og fosfor var lave ved undersøkelsesområdet. Ved referanseområdet ble det funnet forhøyede verdier. Diversiteten og dekningsgraden av makroalger i fjæra var noe høyere ved undersøkelsesstranda. Generelt viste undersøkelsen av makroalger og fjærefauna normal variasjonsbredde og ingen tegn til eutrofiering i fjæra eller strandsona som kan skyldes økt tilgang på næringssalt. Ved ROV befaringen ble det funnet god begroing av makroalger ved begge undersøkelsesstrendene. Noe dårligere sikt og en del mer partikulært materiale ble observert ved undersøkelsesområdet. Diversiteten av makroalger i den sublittorale-sonen var noenlunde lik ved begge strendene. Generelt lite tareskog ble observert ved begge strendene. Nedre identifiserte voksesjikt var på ca meter. Emneord: Lokalitetsundersøkelse, strandsone, ROV.
3 Strandsoneundersøkelse; Opshaugvik 3 Forord En strandsoneundersøkelse er utført på oppdrag for Fjordlaks Aqua AS ved lokaliteten Opshaugvik i Stranda kommune. Denne rapporten skal si noe om miljøtilstanden i fjæresona ved lokaliteten, og eventuell påvirkning fra oppdrettsaktivitet. Molde, Sondre Veberg Larsen Vegard Aambø Langvatn Figur 1. Bilde av anlegget på lokaliteten Opshaugvik.
4 Strandsoneundersøkelse; Opshaugvik 4 Innhold Forord... 3 Innhold Innledning Material og metoder Beskrivelse av lokalitetene, befaring Metode for kartlegging av makroalger og fjærefauna Prøver av sjøvann ROV undersøkelse Resultater Befaring av lokalitetene Registrering av makroalger og fjærefauna Sjøvannsprøver ROV undersøkelse Konklusjon Litteratur og referanser Vedlegg 1. Bilde av lokalitetene... 20
5 Strandsoneundersøkelse; Opshaugvik 5 1. Innledning Lokaliteten består av en flytende stålramme med 5 bur a 45 x 45 meter. Ved undersøkelsespunktet stod det 810 tonn med fisk i anlegget. Det er tidligere ikke utført lignende undersøkelser ved lokaliteten. Det har blitt utført MOM- B undersøkelser på lokaliteten, sist i mars Resultatet fra denne undersøkelsen er beskrevet i rapporten BR Hovedresultatet av undersøkelsen var: Middeltilstand lokalitet: 1. Målet med undersøkelsen er å se om oppdrettsanlegg for matfisk (ørret) har innvirkning på miljøet ved nærliggende strender. Denne undersøkelsen vil kunne danne grunnlag for å overvåke lokaliteten ved hjelp av prøvestasjon og referansepunkt (faste posisjoner) over tid. Valg av stasjoner ble bestemt med hensyn til dominerende strømretning. Produksjon i oppdrettsanlegg kan påvirke marint miljø som følge av utvasking av notimpregnering, fôrspill (næringssalt), medisinfôrspill (antibiotika), fekalier og kjemikalier fra produksjonsutstyr og båter. Høye konsentrasjoner av fosfor (fosfat) og nitrogen (nitrat) kan selv ved liten økning til resipienten gi en gjødslingseffekt på de biologiske samfunna i fjæresona. En studie fra tre lokaliteter i Skottland i 2008 fant forhøyede nivåer av ammonium i riktig dyp (eufotisk sone) for makroalger, over lengre tid og i en avstand som kunne overstige 200 m fra merdene (Sanderson et al. 2008). Utslipp av næringssaltene nitrogen og fosfor fra matfiskanlegg forekommer både i bundet og løs form. I fast form slippes næringsalter ut som faeces (avføring) og fôrspill. Forbedret fôrformulering, fôringsrutiner samt beiting fra villfisk gjør at lite fôrspill fører til direkte utslipp (Bergheim et Braaten 2007). Nitrogen og fosfor bundet til faeces vil også i stor grad synke ut av den eufotiske sone. I tillegg slippes næringsalter ut i vannet som løste forbindelser fra fiskens gjeller og som urea fra fiskens proteinmetabolisme. Disse næringssaltene vil være tilgjengelige i den eufotiske sonen som gjødsel for planteplankton og makroalger (Husa et al. 2010). Ca. 15 % av fosforet slippes ut i oppløst form, mens % av nitrogenet fra fiskefôret slippes ut gjennom fiskens gjeller i form av ammoniakk (NH 3 ) som omdannes til ammonium (NH 4 +) i sjøvann. Modeller er utviklet for å estimere utslipp, og i ANCYLUS/MOM - modellen slippes det ut ca. 10,3 kg løst nitrogen og 1,7 kg fosfor pr. tonn produsert fisk (Bergheim et Braaten 2007). Nitrogen er vanligvis den begrensende faktoren for algevekst, særlig sommer og høst. Om sommeren er produksjonen i matfiskanleggene høyest, og utslippene av nitrogen likeså. Ekstra nitrogen kan trigge planktonoppblomstring og endre forholdene i sjøvegetasjonen (Husa et al. 2010). Økt organisk belastning vil også kunne påvirke sedimentet og strukturen til makrobentiske samfunn. Dette kan gi en situasjon der noen få arter er overrepresenterte på bekostning av andre og mindre opportunistiske arter som normalt er å finne i disse biotopene. Alternativt kan økt organisk belastning lokalt ved et økosystem føre til økt bentisk artsrikhet, tetthet, biomasse og/eller økt gjennomsnittstørrelse på individer i infaunaen (Kutti et al. 2007). Figur 1 viser foto av eksisterende anlegg. Figur 2 er utsnittet av et digitalt sjøkart med lokaliteten Opshaugvik markert med et fisketegn og med de undersøkte områda (skraverte felt). Anlegget ligger vest for Uksagneset ved innløpet til Sunnylvsfjorden, og har GPS-koordinater (senter av anlegget): N / Ø.
6 Strandsoneundersøkelse; Opshaugvik 6 2. Material og metoder Anlegget på lokaliteten er orientert i en sørvest mot nordøst akse. Strømmålingsdata gjengitt i figur 3 viser at strømmen fører vannet i sørvestlig retning. Ut i fra strømmens retning og områdets utforming ble området for undersøkelse av belastning fra produksjonen plassert sør for anlegget (skravert og merket Opshaugvik SU1), mens referanseområdet ble plassert oppstrøms nordvest for dette (skravert og merket Opshaugvik SU Ref). Figur 2. Kart over området med inntegnet undersøkelsesområder ved Opshaugvik (SU1 og Ref), og lokaliteten Opshaugvik er avmerka med et fiskesymbol. Hoveddelen av undersøkelsen innebærer undersøkelse av makroalger og fjærefauna, og denne delen er primært utført etter NS-EN ISO 19493:2007: Vannundersøkelse. Veiledning for marinbiologisk undersøkelse av litoral og sublitoral hard bunn. Undervannsfilming ble utført etter kravene gitt i NS 9435:2009: Vannundersøkelse. Visuelle bunnundersøkelser med fjernstyrte og tauede observasjonsfarkoster for innsamling av miljødata. Undersøkelsen omfattet både fysiske, kjemiske og biologiske parametere. Registrering av avfall generelt ble gjort i de aktuelle fjæresonene. I tillegg til vannprøver ble eventuelt påslag av f.eks. fett registrert. Registrering og kvantifisering (dekningsgrad) av makroalger tok utgangspunkt i en rutenettanalyse. Turbiditet og lukt ble registrert. Det ble også foretatt dokumentasjon med fotografering og video både over og under vann.
7 Strandsoneundersøkelse; Opshaugvik 7 CURRENT VELOCITY DISTRIBUTION DIAGRAM File name: MÅLERB.SD6 Ref. number: 837 Series number: 1 Interval time: 10 Minutes Number of measurements in data set: 4101 Data displayed from: 18:47-15.Aug-00 To: 06:07-13.Sep-00 N N Relative water flux (%) per 15 deg sector Figur 3. Strømretning ved 15 m dyp på lokaliteten Opshaugvik. Number of measurements per 15 deg sector
8 Strandsoneundersøkelse; Opshaugvik Beskrivelse av lokalitetene, befaring Området som skulle undersøkes for belastning fra oppdrettsaktivitet, består av store steiner og fjell. Stranda er vendt mot nordvest, og er utsatt for bølger og vind fra nord. Uksagneset skjermer området for bølger fra sør. Lokaliteten kan være utsatt for menneskelig aktivitet da det både er et settefiskanlegg, industriområde og et kaianlegg for småbåter vest for undersøkelsesområdet. To avløpsrør (et stort og et noe mindre) går ut vest for området som ble undersøkt. Disse har forbindelse til settefiskanlegget (avløpsvann). Området som ble undersøkt var om lag 70 meter langt. Referanseområdet består hovedsakelig av fjell og hellinga er slakere. Dette er en østlig vendt strand som kan være utsatt for bølger og vind fra nord/øst. Området er lite påvirket av menneskelig aktivitet, men omlag 50 m nord for referansestranda er det et friluftsområde tilrettelagt for grilling, bading etc. Undersøkelsesområdet var om lag 50 meter langt. Befaringsområder er skravert med svart, settefiskanlegg og friluftsområde er merka med et gult kryss. Avløpsrør er merket med et rødt kryss. Punkt for prøvetakning av vannprøve med et blått kryss. Punkt for rutenettanalyse er markert med et grønt kryss, og betegnet som: N (Nivå) og P (Prøvepunkt), eksempelvis N1P1 hentyder Nivå 1 og Prøvepunkt 1. Prøvepunktene er vist for Opshaugvik Strandsoneundersøkelse 1 (SU1) og Opshaugvik Strandsoneundersøkelse Referanse (SU Ref) i figur 6 og figur Metode for kartlegging av makroalger og fjærefauna Registrering av makroalgefloraen og fjærefauna ble utført med rutenettanalyser, og disse ble så kvantifisert ved prosentvis dekningsgrad og antall. Dette ble utført ved fire tilfeldige punkter på 50 X 50 cm for hvert nivå (minst to nivå) ved full fjære (±1 time). Øverste nivå (Nivå 1) ble bestemt ut fra første forekomst av sauetang (Pelvetia canaliculata) øverst på strendene og ned til vannpeilet. Avstanden fra øverste grosjikte med sauetang og til vannspeilet ved full fjære, samt helningsgrad på stranden er faktorer som avgjør antall nivåer. Ved denne undersøkelsen ble to nivåer funnet tilstrekkelig ut i fra bratt helningsgrad og kort avstand fra øverste grosjikte til vannspeil. Det ble benyttet en ramme på 50 X 50 cm inndelt i 25 mindre ruter (hver utgjør 4 %) for å estimere dekningsgraden, se figur 4. Figur 4. Bilde av ramme for estimering av dekningsgrad.
9 Strandsoneundersøkelse; Opshaugvik Prøver av sjøvann Det ble tatt to vannprøver fra både undersøkelsesstranda og referansestranda. Disse ble tatt fra vannkanten, ca 50 cm ut fra land. Det ble brukt prøveflasker av plast (250 ml), og prøvene ble tilsatt 1 ml svovelsyre (2 M H 2 SO 4 ) pr 100 ml vann i felt som konservering. Vannet ble analysert for innhold av fosfor (P) og nitrogen (N). Høye konsentrasjoner av næringsalter som N og P, kan gi økt algevekst og groe (eutrofiering), og er dermed en indikasjon på en miljøbelastning. Verdiene for fosfor (Tot. P) og nitrogen (Tot. N) ble vurdert etter SFT (Klif) sin veileder 97:03 (Molvær et al. 1997). Disse grenseverdiene er oppgitt for sommer og vinter i tabell 1. Tabell 1: Klassifisering av tilstand for næringssalter i overflatelag. Tilstandsklasser Sessong Parameter I Meget god II God III Mindre god Sommer (jun-aug) Vinter (des-feb) Tot. P (µg/l) Tot. N (mg/l) Tot. P (µg/l) Tot. N (mg/l) IV Dårlig V Meget dårlig < >60 <0,250 0,250-0,330 0,330-0,500 0,500-0,800 >0,800 < >60 <0,295 0,295-0,380 0,380-0,560 0,560-0,800 >0,800
10 Strandsoneundersøkelse; Opshaugvik ROV undersøkelse Det ble også foretatt en separat befaring med en Remotely Operated Vehicle (ROV) av både undersøkelsesområdet og referanseområdet, se figur 5. Dette ble gjort for å visuelt å dokumentere tarebeltet (sublittorale sonen), samt for å anslå nedre voksegrense. Undervannsundersøkelsene ble utført etter kriteriene gitt i NS 9435:2009. Overgjødsling og fraksjoner av faeces og fôrspill i form av finpartikulært materiale/svevepartikler, kan påvirke lystilgangen i makroalgesamfunnet og føre til reduserte vekstrater og forskyving av primærproduksjonssoner. Nedre voksegrenser for nøkkelarter kan bli forskjøvet oppover slik at man får en smalere primærproduksjonssone, som bla. observert i Østersjøen (Taranger et al. 2011; Rohde et al. 2008). Bruk av ROV er et nyttig verktøy for å kunne overvåke slike eventuelle endringer over tid i den sublittorale sonen. ROV befaringen ble utført fra innerste kjørbare fjæresone, og så gradvis utover mot dypet i et overlappende system, slik at man fikk et mest mulig helhetlig bilde av den sublittorale sonen. Det ble lagt vekt på diversiteten og utbredelsen av større makroalger, tilstedeværelse av svamper og eventuelle koralldyr, samt innslag av spesielle arter f.eks opportunistiske trådformede alger. Figur 5. Bilde av ROV for undervannsfilming.
11 Strandsoneundersøkelse; Opshaugvik Resultat Det var vanlig drift ved anlegget på lokaliteten Opshaugvik ved undersøkelsestidspunktet, og en stående biomasse på ca. 810 tonn. Værforfolda var gode og påvirket ikke feltarbeidet. Denne rapporten inneholder resultater og vurderinger gjort 31. august Befaring av lokalitetene Ved befaring av den potensielt påvirkede strandsona (Opshaugvik SU1) ble det registrert noe avfall som trolig kan relateres til oppdrettsvirksomhet. Dette var forankringstau, fôrsekk, fortøyningskjetting og vaier. Avfallet bar preg av å ha ligget i fjæresonen i lengre tid. I tillegg ble det funnet en vedsekk som trolig har drevet i land. Fett eller fettbelegg rundt steiner, som kan stamme fra fôrpellets eller gammel dødfisk, ble ikke påvist. Diversiteten av makroalger var innenfor normal variasjonsbredde. Det var som nevnt to avløpsrør vest for undersøkelsesområdet. Nedenfor avløpet var det tydelig mindre forekomst av tang, men det var derimot et tynt lag av grønnalger på steinene. Dette er typisk for avrenning av ferskvann med høyt innhold av næringssalt. Vannet i strandsona var generelt klart og lukta normalt. Befaring start: N / Ø, slutt: N / Ø. Figur 6. Kart med skravert felt for befaringsområde og ruteanalyser for Opshaugvik SU1. Symboler på figuren henspeiler: Settefiskanlegg :, avløpsrør:, vannprøve: og prøvepunkter:.
12 Strandsoneundersøkelse; Opshaugvik 12 På befaringa av referansestranda (Opshaugvik SU Ref) var det lite avfall, og området bar preg av å være ryddet for typisk drivgods som kan blåse i land. Dette henger trolig sammen med at området rett nordenfor er et friluftsområde som benyttes for rekreasjon. Det eneste som ble funnet var en støpejernsovn liggende i fjæra. Dette jernskrapet er trolig dumpet lokalt. Vannet var også her klart og hadde normal lukt. Fettbelegg ble heller ikke påvist her. Når det gjeld makroalgefloraen var diversiteten og dekningsgraden noe lavere enn for strandsona ved Opshaugvik SU1. En del ferskvannsavrenning nedover berget var trolig også her årsaken til stedvise lag av grønnalger på berget. Befaring start: N / Ø, slutt: N / Ø Figur 7. Kart med skravert felt for befaringsområde og ruteanalyser for Opshaugvik SU Ref. Symboler på figuren henspeiler: Friluftsområde:, vannprøve: og prøvepunkter:.
13 Strandsoneundersøkelse; Opshaugvik Registrering av makroalger og fjærefauna I tillegg til artene av makroalger som sauetang (Pelvetia canalicula), blæretang (Fucus vesiculosus), grisetang (Ascophyllum nodosum), spiraltang (Fucus spiralis) og sagtang (Fucus serratus) (Tabell 2 og 3) ble det registrert pigget rekeklo (Ceramium shuttleworthianum), vanlig grøndusk (Cladophora rupestris), grisetangdokke (Polysiphonia lanosa), vorteflik (Mastocarpus stellatus), fjæreblod (Hildenbrandia rubra) og krusflik (Chondrus crispus). Grøndusk er en grønnalge, mens grisetangdokke, fjæreblod, vorteflik, pigget rekeklo og krusflik er rødalger. Det ble beregnet dekningsgrad av de aktuelle makroalgene i rutene ved hvert prøvepunkt. Dekningsgraden overstiger ved noen prøvepunkt 100 %, dette forklares ut i fra at noen arter som f.eks grønndusk dominerte under et øvre lag av f.eks grisetang og blæretang. Påvekstsubstratet var i hovedsak fjell og noen store steiner ved begge strendene, men hellinga var slakere ved referansestranda. Sauetang dominerte øverst i fjæra (supralittoralen), i midtre del (littoralen) var det spiraltang, grisetang og blæretang, mens sagtang var mest dominerende i nedre del av fjøra (mot sublittoralen). Dette gjenspeiles også i hvilke arter som ble observert ved de to undersøkte nivåene. En del av de samme artene ble observert ved begge strendene, men det ble ikke observert sauetang ved referansestranda. Fjæreblod, pigget rekeklo, grisetangdokke, vorteflik og grønndusk ble heller ikke observert ved referansestranda. Det ble ikke observert krusflik ved undersøkelsesstranda. Dekningsgraden var også noe lavere ved referansestranda. Av fauna ble det observert kongesnegl (Buccinum undatum), vanlig strandsnegl (Littorina littorea), butt strandsnegl (Littorina obtusata), albuesnegl (Patella vulgata), fjærerur (Semibalanus balanoides) og blåskjell (Mytilus edulis). Generelt ble det observert lite snegl (antall) ved begge strendene.
14 Strandsoneundersøkelse; Opshaugvik 14 Tabell 2: Ruteanalyse undersøkelsesstrand (Opshaugvik SU1). Prøvepunkt Nord Øst Art Dekning (%) N1P Sauetang 3 Spiraltang 65 Fjæreblod <0,1 N1P N1P N1P N2P N2P N2P N2P Antall (stk) Rur <1 Kongesnegl 2 Sauetang 5 Spiraltang 35 Fjæreblod <0,1 Kongesnegl 1 Strandsnegl 4 Sauetang 15 Spiraltang 40 Strandsnegl 1 Sauetang 5 Spiraltang 30 Rur <1 Fjæreblod <0.1 Grisetang 60 Blæretang 40 Vorteflik 5 Grønndusk 30 Rur <1 Grisetang 50 Sagtang 20 Grønndusk 20 Grisetangdokke 5 Vorteflik <1 Rur >1 Strandnegl 1 Grisetang 100 Grønndusk 20 Vorteflik <1 Pigget rekeklo 2 Rur <5 Strandsnegl 1 Grisetang 50 Blæretang 30 Sagtang 20 Grisetangdokke 5 Grønndusk 60 Vorteflik 25 Rur <1
15 Strandsoneundersøkelse; Opshaugvik 15 Tabell 3: Ruteanalyse referansestrand (Opshaugvik SU Ref). Prøvepunkt Nord Øst Art Dekning (%) N1P Spiraltang 8 Grisetang 2 Rur 5 N1P Spiraltang 55 N1P Spiraltang 20 Grisetang 40 Rur 5 Blåskjell 7 Albuesnegl 12 Strandsnegl 3 N1P Spiraltang 15 Krusflik 2 N2P N2P N2P N2P Antall (stk) Rur <1 Albuesnegl 4 Sagtang 15 Blæretang 80 Krusflik 2 Rur >1 Blåskjell 25 Strandsnegl 2 Sagtang 60 Blæretang 35 Krusflik 12 Grønndusk <1 Rur 5 Blåskjell 14 Strandsnegl 1 Sagtang 45 Blæretang 50 Krusflik 20 Grønndusk <1 Rur <1 Butt strandsnegl 1 Strandsnegl 2 Sagtang 80 Blæretang 20 Rur <1 Blåskjell 5 Strandsnegl 2
16 Strandsoneundersøkelse; Opshaugvik Sjøvannsprøver Det ble tatt en vannprøve fra hver strand som ble undersøkt. Prøvepunktene er avmerket på figur 6 og 7 samt i tabell 4. Det ble funnet betydelig høyere verdier av både nitrogen og fosfor ved referanseområdet. Disse verdiene gir tilstand III: mindre god for nitrogen og tilstand IV: dårlig for fosfor etter grenseverdiene gitt i SFT (Klif) sin veileder 97:03 (Molvær et al. 1997), se tabell 1. Tilsvarende blir tilstanden for undersøkelsesområdet II: god for nitrogen og tilstand II: god for fosfor. Det foreligger ingen intuitiv forklaring på at verdiene fra referanseområdet er høyere enn undersøkelsesområdet. Men det var en del ferskvannsavrenning ved referanseområdet og det var bebyggelse (boligfelt) i området ovenfor strandområdet. Overflatevann og avrenning fra kloakkanlegg etc. kan derfor være en potensiell årsak. Alternativt forekommer det en lokal oppkonsentrering av næringsalter i bukta grunnet f.eks dårlig vannutskiftning, pålandsvind eller andre lokale fysiske forhold. Tabell 4: Prøver av sjøvann, nitrogen (N) og fosfor (P). Prøvepunkt Nord Øst N (mg/l) Tilstand SFT 97:03 P (µg/l) Tilstand SFT 97:03 Opshaugvik ,26 II: God 12 II: God SU1 Opshaugvik SU Ref ,38 III: Mindre god 49 IV: Dårlig
17 Strandsoneundersøkelse; Opshaugvik ROV befaring ROV undersøkelsen ble utført den 14. oktober Værforholda var gode, og påvirket ikke befaringen. Posisjoner for bredden på undersøkelsestransektet er oppgitt i tabell 5. Lengden på undersøkelsestransektet var om lag 70 meter ved undersøkelsesstranden, og om lag 40 meter ved referansestranden. Tabell 5: Oversikt over visuelle bunnundersøkelser. Dato Lokalitet Posisjon start Posisjon slutt Nord Øst Nord Øst Opshaugvik SU Opshaugvik SU Ref Ved undersøkelsesstranden (Opshaugvik SU1) starter befaringen ved å bevege seg østover i overflaten til startpunktet i øst. Dette referansepunktet gjenkjennes ved at det går en ankerkjetting skrått ned i vannet. Det blir observert noe redusert sikt og partikulært materiale. Bunnforholda ved hele strekket er preget av stein og større steinblokker, men stedvis også partier med sand og sedimentært materiale. Helningsgraden er bratt. Ved første sveip i vestlig retning observeres store mengder grisetang og sagtang. På disse er det høy forekomst av membranmosedyr (Membranipora membranacea). I tillegg observeres det også stedvis kolonier av bjellehydroider (Obelia geniculata). Av påvekstalger og mindre rød alger og grønnalger observeres store mengder grisetangdokke, røddokke (Polysiphonia stricta), ubestemt Polysiphonia sp., og rekeklo (Ceramium sp.). På bergvegg og stein er det påvekst av slettrugl (Phymatolithon lenormandii), samt trolig trekantmark (Pomatoceros triqueter) og hvit rørmark (Hydroides norvegica). Andre sveip går tilbake i østlig retning, og viser stedvis dominerende begroing av en leddet kalkalge/ rødalge (mulig krasing; Corallina officinalis) nedenfor beltet av sagtang. Stedvis noe forekomst av trådformede ettårig grønnalger som Ulva sp. I rødalgebeltet er det også innslag av en ubestemmelig mosedyrart (kl. Stenolaemata). Tredje sveip viser betydelig redusert begroing ved om lag 4 m dyp og videre nedover. Bunnen her preges av mer sand og sedimentært materiale, samt skjellrester/ skjellsand. Lite tareskog observeres generelt, men noe (trolig stortare; Laminaria hyperborea) observeres punktvis ved m rundt en strømkabel. Av annen bentisk fauna observeres det stedvis stor forekomst av vanlig korstroll (Asteria rubens), finpigget sjøstjerne (Stichastrella rosea) og sjøtarmpung (Ciona intestinalis). Nedre voksesjikt identifisert ved om lag 18m. Ved referansestranden (Opshaugvik SU Ref) del 1 starter ved overflatesveip mot startpunkt i sørlig ende. Del 1 må avbrytes pga. tekniske problemer. Sikten er noe forbedret og det er redusert partikulært materiale ifht. undersøkelsesstranden. Helningen på denne stranden er betydelig slakere. Bunnforholda er preget av sand og skjellsand, med noe innslag av stein. En del døde skjell observeres. Del 2 starter i nordlig ende, og første sveip på ca. 1 m viser mye av den samme makroalgefloraen som ved undersøkelsesstranden. Tidvis stort innslag av røde påvekstalger på makroalger, mulig fiskeløk (Cystoclonium purpureum) sammen med arter av Polysiphonia spp. Ved andre sveip observeres noe innslag av makroalger, men andelen er betydelig mindre enn ved undersøkelsesstranden. Dette skyldes trolig bunnforholda (mer sandbunn). Punktvis begroing av større makroalger (i.e grisetang) på stein og hardt sediment. Ved om lag 5 m dyp og videre nedover er det betydelig mindre begroing. Ved ca. 13 m observeres stedvis tare, trolig sukkertare (Laminaria saccharina) mot midten til sørlig del av området. Av bunndyrsfauna observeres det betydelig mindre forekomst av sjøstjerner enn ved undersøkelsesstranden. En rødspette (Pleuronectes platessa) samt vanlig åttearmet blekksprut (Eledone cirrhosa) filmes. Nedre voksesjikt ca. 20 m.
18 Strandsoneundersøkelse; Opshaugvik Konklusjon Resultatene fra undersøkelsen viser få tegn til forurensning som kan knyttes direkte til oppdrettsaktiviteten på lokaliteten Opshaugvik. Noe gammelt materiell som kan tilskrives oppdrettsaktivitet ble funnet i strandsonen ved undersøkelsesstranden, men dette bærer ikke preg av nylig forsøpling. Verdiene for nitrogen og fosfor var lave ved undersøkelsesområdet. Ved referanseområdet ble det funnet forhøyede verdier. Overflatevann og avrenning fra land kan være en potensiell årsak. Alternativt forekommer en lokal oppkonsentrering av næringsalter i bukta grunnet f.eks dårlig vannutskiftning, pålandsvind eller andre fysiske forhold. Diversiteten og dekningsgraden av makroalger var noe høyere ved undersøkelsesstranda. Men generelt viste undersøkelsen av makroalger og fjærefauna normal variasjonsbredde og ingen tegn til eutrofiering i fjæra eller strandsona som kan skyldes økt tilgang på næringssalt. Ved ROV befaringen ble det funnet god begroing av makroalger ved begge undersøkelsesstrendene. Noe dårligere sikt og en del mer partikulært materiale ble observert ved undersøkelsesområdet. Diversiteten av makroalger i den sublittorale-sonen var noenlunde lik ved begge strendene. Generelt lite tareskog ble observert ved begge strendene. Nedre identifiserte vokesjikt for flerårige alger var på ca meter. Disse resultatene samsvarer med nylig regionale undersøkelser fra Hardangerfjorden hvor 17 fjærestasjoner i oppdrettsintensive områder ble klassifisert som god til meget god. Basert på data fra Hardangerfjorden og modellberegninger vurderes sannsynligheten for regional påvirkning fra næringsalter på makroalgesamfunn som lav, men det utelukkes ikke fare for lokal overgjødsling dersom høy fiskebiomasse er plassert i områder med dårlig vannutskiftning (Taranger et al. 2011). Denne undersøkelsen kan være et utgangspunkt for å overvåke strendene ved faste stasjoner, og dermed fange opp eventuelle endringer i påvekst og diversitet for makroalger og groe generelt i tida framover.
19 Strandsoneundersøkelse; Opshaugvik Litteratur og referanser Bergheim, A., Braaten, B, Modell for utslipp fra norske matfiskanlegg til sjø. Rapport IRIS 2007/180, Husa, V.,. Skogen, M., Eknes, M., Aure, J., Ervik, A., Hansen, P.K., Oppdrett og utslipp av næringssalter. Havforskningsrapporten (Imr) 2010, Kutti, T., Hansen, P.K., Ervik, A., Høisæter, T., Johannessen, P., Effects of organic effluents from a salmon farm on a fjord system. II. Temporal and spatial patterns in infauna community composition. Aquaculture 262, Moen, F.E., Svensen, E., Dyreliv i havet. Nordeuropeisk marin fauna. 5. utgave. KOM forlag, Oslo, 768 sider. Molvær, J., Knutzen, J., Magnusson, J., Rygg, B., Skei, J., Sørensen, J., Klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann. SFT veiledning 97:03, NS-EN ISO 19493:2007. Vannundersøkelse. Veiledning for marinbiologisk undersøkelse av litoral og sublitoral hard bunn. Norsk standard 2007, NS 9435:2009. Vannundersøkelse. Visuelle bunnundersøkelser med fjernstyrte og tauede observasjonsfarkoster for innsamling av miljødata. Norsk standard 2009, Rohde S., Hiebethal C., Wahl, M., Karez, R., Bischof, K., Decreased depth distribution of Fucus vesiculosus (Phaeophyceae) in the western Baltic: effects of light defiency an epibionts on growth and photosynthesis. European Journal of Phycology 43, Rueness J., Alger i farger. Almater Forlag AS, Oslo, 140 sider. Sanderson, J.C., Cromey, C.J., Dring, M.J., Kelly, M.S., Distribution of nutrients for seaweed cultivation around salmon cages at farm sites in north-west Scotland. Aquaculture 278, Taranger, G.L., Svåsand, T., Madhun, A.S., Boxaspen, K.K., Risikovurdering miljøpåvirkning av norsk fiskeoppdrett Rapport fra havforskningsinstituttet (Imr) 2011, og
20 Strandsoneundersøkelse; Opshaugvik Vedlegg 1. Bilde av lokalitetene Figur 1-2, oversiktsbilde av lokalitetene. Figur 1. Bilde som viser undersøkelsesområde (Opshaugvik SU1) mot nordøst. Figur 2. Bilde som viser referanseområdet (Opshaugvik SU Ref) mot sørøst.
Strandsoneundersøkelse; Rundereimstranda. Fiske-Liv AS. Adresse avdelingskontor: Dragsund, 6080 Gurskøy
Strandsoneundersøkelse; Rundereimstranda Dato: 24. oktober 2012 Anlegg: Marine Harvest Norway AS Lokalitets nr: 13612 Konsesjons nr: SFS 1, 2, 6, 8, 21 Kommune: Selje Rapport nr: BR1210090 Fiske-Liv AS
DetaljerStrandsoneundersøkelse; Skjortneset
Strandsoneundersøkelse; Skjortneset Dato: 28. oktober 2015 Anlegg: Fjordlaks Aqua AS Lokalitets nr: Konsesjons nr: Kommune: Stordal Rapport nr: BR1512684 Fiske-Liv AS Adresse avdelingskontor: Dragsund,
DetaljerStrandsoneundersøkelse; Furneset
Strandsoneundersøkelse; Furneset Dato: 21. september 2012 Anlegg: Villa Miljølaks A/S Lokalitets nr: 13669 Konsesjons nr: M/VS 5, 16, 17, 18 Kommune: Vestnes Rapport nr: BR127177 Fiske-Liv AS Adresse avdelingskontor:
DetaljerStrandsoneundersøkelse; Ørjavik
Strandsoneundersøkelse; Ørjavik Dato: 29. september 2014 Anlegg: Nordic Halibut AS Lokalitets nr: 12919 Konsesjons nr: M/EE 6, 10 Kommune: Eide Rapport nr: BR1412580 Fiske-Liv AS Adresse avdelingskontor:
DetaljerHavbrukstjeneten AS 7260 Sistranda
Havbrukstjeneten AS 7260 Sistranda Telefon: 72 44 93 77 Felefaks: 72 44 97 61 Internett: www.havbrukstjenesten.no E-post: arild@havbrukstjenesten.no Rapport nr: StrFjo0913 Gradering: Åpen Strandsone Rapport
DetaljerLIVET I FJÆRA. Illustrasjoner: Stein Mortensen. Tegnforklaring: Rød triangel indikerer en introdusert art.
ALGER LIVET I FJÆRA Illustrasjoner: Stein Mortensen Tegnforklaring: Rød triangel indikerer en introdusert art. GRISETANG Ascophyllum nodosum Stasjonsnummer Blæretang Du kan finne alderen ved å telle antall
DetaljerHavbrukstjenesten AS 7260 Sistranda
Havbrukstjenesten AS 7260 Sistranda Telefon: 72 44 93 77 Felefaks: 72 44 97 61 Internett: E-post: arild@havbrukstjenesten.no Rapport nr: StrHav13 Gradering: Åpen Strandsone Rapport Tittel: Registrering
DetaljerSTRANDSONEUNDERSØKELSE VED TROVÅG SETTEFISKANLEGG AS
Rapport nr. 1080-2013 STRANDSONEUNDERSØKELSE VED TROVÅG SETTEFISKANLEGG AS Vindafjord kommune Resipientanalyse AS Foretaksnr.: NO 998 058 376 mva Adresse: Nordåsbrotet 2 5235 Rådal Kontaktperson: Frode
DetaljerResipientundersøkelse
\j^ék^y^ Resipientundersøkelse MOM-B Lokalitet Uføro Kobbevik og Furuholmen Oppdrett AS Eystein Hansen Telefon: Org.no 982 932 9 mva Sgvat Skaldsveg 12 Telefaks: 5518 Haugesund Mobil: 9873636 email: gy;hgi)9d
DetaljerMarin Overvåking Rogaland mai 2010 august 2011
Marin Overvåking Rogaland mai 2010 august 2011 Blue Planet AS, Måltidets Hus, PO Box 8034, NO-4068 STAVANGER Phone: +47 5187 4740, E-mail: eivind.helland@blueplanet.no www.blueplanet.no Enterprise No.:
DetaljerStrandsone. Lokalitet nr.: Dato: Marine Harvest AS avd. ST- Stamfisk
Strandsone Lokalitet: Havsund Lokalitet nr.: 30897 Dato: 13.10.2014 Oppdragsgiver: Marine Harvest AS avd. ST- Stamfisk Rapport Tittel Rapportnr. Registrering av algeforekomst i strandsone ved oppdrettslokaliteten
DetaljerMarin Overvåking Rogaland, Hordaland og Nordland
Marin Overvåking Rogaland, Hordaland og Nordland 05.02.2014 Blue Planet AS Forretningsområder Miljø og bærekraft Forretningsutvikling Konsumentbehov Klyngeutvikling Konsulent virksomhet Agenda Gjennomgang
DetaljerBekreftelse på utført resipientundersøkelse ved Kvithylla, samt foreløpige resultater
Kontoradresse: Strandaveien, Lauvsnes Postadresse: Lauvsneshaugen 7, 7770 Flatanger Telefon: 74 28 84 30 Mobil: 909 43 493 E-post: post@aqua-kompetanse.no www.aqua-kompetanse.no Bankgiro: 4400.07.25541
DetaljerMiljøundersøkelse (NS 9410); Latvika 2. Dato: 20. mars 2013 Anlegg: Villa Arctic AS Kommune: Unjargga-Nesseby Rapport nr: BR1310268.
Miljøundersøkelse (NS 9410); Latvika 2 Dato: 20. mars 2013 Anlegg: Villa Arctic AS Kommune: Unjargga-Nesseby Rapport nr: BR1310268 Fiske-Liv AS Adresse avdelingskontor: Dragsund, 6080 Gurskøy Telefon +47
DetaljerLitoralundersøkelse i Storvika i Sørfolda, Nordland, august 2014 Miljø SAM-Marin
SAM e-rapport nr: 50-2014 Litoralundersøkelse i Storvika i Sørfolda, Nordland, august 2014 Miljø SAM-Marin ID: 10723 Versjonsnr: 006 Vedlegg SF-SAM-506 Utforming av sammendrag SAM e-rapport Ansvarsområde:
DetaljerUtslipp fra fiskeoppdrett hva er problemet? Tom N. Pedersen Miljøvern- og klimaavdelinga 19. januar 2016
Utslipp fra fiskeoppdrett hva er problemet? Tom N. Pedersen Miljøvern- og klimaavdelinga 19. januar 2016 Havet "vårt største matfat" 2 Havet dekker 70% av jordas overflate Mennesker henter 5% av proteinbehovet
DetaljerNRS Finnmark MOM - B, Lokalitetsundersøkelse januar 2011 Elva, Alta kommune
NRS Finnmark MOM - B, Lokalitetsundersøkelse januar 2011 Elva, Alta kommune Dokumentets status Foreløpig versjon Endelig versjon Unndratt offentlighet Dato for ferdigstilling: 28.01.2011 Antall sider totalt
DetaljerSAM Notat nr. 13-2014
SAM Notat nr. 13-2014 Uni Research Miljø Bergen, 02.09.2014 MOM B-undersøkelse ved Uføro i Stord kommune August 2014 Torben Lode Uni Research Miljø Thormøhlensgt. 55, 5008 Bergen Tlf. 55 58 43 41 Side
DetaljerAkvafarm AS. MOM - B, Lokalitetsundersøkelse Februar Sørfjord i Dyrøy
Akvafarm AS MOM - B, Lokalitetsundersøkelse Februar 2016 13946 Sørfjord i Dyrøy Oppdragsgiver Tittel Yngve Paulsen Konsult AS Organisasjonsnummer 911 840 103 Akvafarm AS v/ Odd Steinar Olsen MOM - B, Lokalitetsundersøkelse,
DetaljerNæringssalter fra oppdrettsanlegghvor langt unna kan de detekteres? Trine Dale, Jing Liu, Andrew Sweetmann & Karl Norling
Næringssalter fra oppdrettsanlegghvor langt unna kan de detekteres? 1 Ecosystem Responses to Aquaculture Induced Stress (ECORAIS). Prosjekt nr 190474, 01.01.2009-31.12.2011 Fellesprosjekt for å undersøke
DetaljerForundersøkelse Skjortneset NS 9410:2016
Forundersøkelse Skjortneset NS 9410:2016 Oppdragsgiver Fjordlaks Aqua AS B - undersøkelse 31.08.2010 Bunntopografi 01.10.2015 Strømmåling 5-15m: januar - februar 2010 75-130m: juni - juli 2015 C - undersøkelse
DetaljerMILJØOVERVÅKING NORDGULEN 2013/2014 Undersøkelse av gruntvannssamfunnet i Nordgulen. Elkem AS Bremanger Smelteverk
MILJØOVERVÅKING NORDGULEN 2013/2014 Undersøkelse av gruntvannssamfunnet i Nordgulen Elkem AS Bremanger Smelteverk Report No.: 2014-1638, Rev. 00 Document No.: 18H0ODJ-19 Date : 18.12.2014 Prosjekt navn:
DetaljerORIENTERENDE UNDERSØKELSE VED IBERNESET AV NATURMANGFOLD I SJØ OG STRANDSONE FÆRØYVÅGEN I HERØY KOMMUNE I NORDLAND OKTOBER 2013 TONE VASSDAL
ORIENTERENDE UNDERSØKELSE AV NATURMANGFOLD I SJØ OG STRANDSONE VED IBERNESET FÆRØYVÅGEN I HERØY KOMMUNE I NORDLAND OKTOBER 2013 TONE VASSDAL 8764 Lovund 41630350 INNHOLD 1 INNLEDNING... 3 2 MATERIALE OG
DetaljerNOTAT 9. november Sak: Undersøkelse av vannkvaliteten i Koksa og Hundesund
NOTAT 9. november 29 Til: Fra: Langodden Vel v/ Erik Dillerud, Bærum kommune NIVA v/ Janne Gitmark Sak: Undersøkelse av vannkvaliteten i Koksa og Hundesund NIVA ble kontaktet desember 28 av Erik Dillerud
DetaljerBKE - Makroalger. Are Pedersen. 2. april
BKE - Makroalger 2. april 2014 1 Krav til data makroalger Innsamling i sommerperioden mai/juni - august/september (perioden tilpasses for de ulike økoregioner) Innsamling bør gjøres årlig, - min. hvert
DetaljerMiljøundersøkelse (NS 9410); Hagarsneset
Miljøundersøkelse (NS 9410); Hagarsneset Dato: 21. juni 2011 Anlegg: Atlantic Cod Farms AS Lokalitets nr: 23575 Konsesjons nr: M/HD 10, 13, 14, 15 Kommune: Hareid Rapport nr: BR116456 Lokalitetstilstand:
DetaljerLokalitet: Djupvika 0-prøve Tilstand 1: Beste tilstand
HAVBRUKSTJENESTEN A/S MILJØOVERVÅKNING AV MARINE OPPDRETTSANLEGG, B-UNDERSØKELSEN Lokalitet: Djupvika 0-prøve Tilstand 1: Beste tilstand Dato: 20.09.2006 Innholdsfortegnelse Side Forside, metodikk, firmaopplysninger
DetaljerBiologisk kartlegging av Sagbukta, Nord-Trøndelag kommune, mai 2017
2017 Biologisk kartlegging av Sagbukta, Nord-Trøndelag kommune, mai 2017 Endringsrapport. Erstatter 142-5-17 Sagbukta 1 ENDRINGSRAPPORT Rapportens tittel: Biologisk kartlegginga av Sagbukta, Nord-Trøndelag
DetaljerDET NORSKE VERITAS. Rapport Marinbiologisk problemkartlegging i Nordgulen Strandsoneundersøkelse. Nordfjord vassområde v/ Gloppen kommune
Rapport Marinbiologisk problemkartlegging i Nordgulen 2013 Strandsoneundersøkelse Nordfjord vassområde v/ Gloppen kommune Rapportnr. 2013-1630 Rev. 02, 2014-05-21 Innholdsfortegnelse 1 KONKLUDERENDE SAMMENDRAG...
DetaljerWenberg Fiskeoppdrett AS. MOM - B, Lokalitetsundersøkelse Desember Skysselvika Vest i Fauske
Wenberg Fiskeoppdrett AS MOM - B, Lokalitetsundersøkelse Desember2015 11273 Skysselvika Vest i Fauske Oppdragsgiver Tittel Yngve Paulsen Konsult AS Organisasjonsnummer 911 840 103 Wenberg Fiskeoppdrett
DetaljerVurdering av eutrofieringssituasjonen i kystområder, med særlig fokus på Hardangerfjorden og Boknafjorden. Stein Fredriksen Universitetet i Oslo
Vurdering av eutrofieringssituasjonen i kystområder, med særlig fokus på Hardangerfjorden og Boknafjorden Stein Fredriksen Universitetet i Oslo Ekspertgruppen Kjersti Sjøtun (Universitetet i Bergen) Hartvig
DetaljerForundersøkelse og alternative undersøkelser
Forundersøkelse og alternative undersøkelser Miljøseminar Florø 07.02.2017 Pia Kupka Hansen Miljøundersøkelser av oppdrettslokaliteter NS9410:2016 Forundersøkelse Hvorfor gjøre en forundersøkelse Hvor
DetaljerWenberg Fiskeoppdrett AS MOM - B, Lokalitetsundersøkelse Februar Skysselvika V, Fauske kommune
Wenberg Fiskeoppdrett AS MOM - B, Lokalitetsundersøkelse Februar 2013 11273 Skysselvika V, Fauske kommune Dokumentets status Foreløpig versjon Endelig versjon Dato for ferdigstilling: 07.04.2013 Antall
DetaljerSynfaring av strandsona ved settefiskanlegget til Marine Harvest Norway AS, avd Herand i Jondal Kommune R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1125
Synfaring av strandsona ved settefiskanlegget til Marine Harvest Norway AS, avd Herand i Jondal Kommune R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 1125 Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: Synfaring av strandsona
DetaljerBekreftelse på utført C-undersøkelse ved lokalitet Brakstadsundet
Lauvsneshaugen 7 7770 Flatanger Telefon: 74 28 84 30 Mobil: 905 16 947 E-post: post@aqua-kompetanse.no Internett: www.aqua-kompetanse.no Bankgiro: 4400.07.25541 Org. Nr.: 982 226 163 Namdal Settefisk AS
DetaljerHAVBRUKSTJENESTEN A/S
HAVBRUKSTJENESTEN A/S Strømmåling Lokalitet: Follafoss, Verran kommune Dato: Oktober Omsøkt/disponert av: Follasmolt AS Rapportansvarlig: Havbrukstjenesten AS, Arild Kjerstad Sistranda 9 / 99, arild@havbrukstjenesten.no
DetaljerLokalitet: Kjerstad 0-prøve Tilstand : 1 Beste tilstand
HAVBRUKSTJENESTEN A/S MILJØOVERVÅKNING AV MARINE OPPDRETTSANLEGG, B-UNDERSØKELSEN Lokalitet: Kjerstad 0-prøve Tilstand : 1 Beste tilstand Dato: 10.07.2010 Innholdsfortegnelse A Metodikk B Anleggsopplysninger
DetaljerLokalitet: Urda 0-prøve Tilstand 1: Beste tilstand
HAVBRUKSTJENESTEN A/S MILJØOVERVÅKNING AV MARINE OPPDRETTSANLEGG, B-UNDERSØKELSEN Lokalitet: Urda 0-prøve Tilstand 1: Beste tilstand Dato: 1.01.11 Innholdsfortegnelse A Metodikk B Anleggsopplysninger C
DetaljerNord Norsk Smolt AS MOM - B, Lokalitetsundersøkelse mars 2010 Hasvik Havn, Hasvik kommune
Nord Norsk Smolt AS MOM - B, Lokalitetsundersøkelse mars 2010 Hasvik Havn, Hasvik kommune Dokumentets status Foreløpig versjon Endelig versjon Unndratt offentlighet Dato for ferdigstilling 08.03.2010 Antall
DetaljerFHF Strategisamling 2. juni Pia Kupka Hansen
FHF Strategisamling 2. juni 2010 Pia Kupka Hansen Miljøvirkninger av utslipp av næringssalter og organisk stoff før og nå Hvordan vi løste problemene tidligere Pågående forskning Fremtidige miljøpåvirkninger
DetaljerFirma Bjørøya Fiskeoppdrett AS Vurdering av lokaliteten Stamnesodden i Namsos kommune
Miljøovervåking av marine matfiskanlegg (MOM B) Etter Norsk Standard NS 9410 Firma Bjørøya Fiskeoppdrett AS Vurdering av lokaliteten Stamnesodden i Namsos kommune Dato for prøvetaking: 24.06.15 Dato for
DetaljerFigur 1. Forslaget til planendring med bryggeløsning inntegnet. UTM-koordinater i kart angir ruter på 20x20m.
Vedlegg 3 til foreslått detaljregulering småbåthavn ved Filtvet: Virkninger på naturmangfold Her vurderes virkninger av planendringsforslaget i Figur 1 på naturmangfoldet i influensområdet. Figur 1. Forslaget
DetaljerMiljøovervåking av marine matfiskanlegg (MOM B) Etter Norsk Standard NS 9410. Vurdering av lokaliteten Langstein i Stjørdal kommune
Miljøovervåking av marine matfiskanlegg (MOM B) Etter Norsk Standard NS 9410 Langstein Fisk Vurdering av lokaliteten Langstein i Stjørdal kommune Dato for prøvetaking: 25.6.2010 OPPSUMMERING FRA PRØVETAKINGEN:
DetaljerVannforvaltning og datainnsamling Hva gjør vi i Akvaplan-niva. Ferskvann Marint
Vannforvaltning og datainnsamling Hva gjør vi i Akvaplan-niva Ferskvann Marint Noen begreper Karakterisering: Identifisering av vannforekomster og vanntyper Kartlegging av belastninger (tilførsler, inngrep)
DetaljerVannprøver og Vanndirektivet. v/pernille Bechmann (M.Sc., Marint miljø)
Vannprøver og Vanndirektivet v/pernille Bechmann (M.Sc., Marint miljø) FROKOSTMØTE 24 APRIL 2015 1 Disposisjon Kort om bakgrunn for undersøkelsene Drammensfjorden Feltarbeid vannprøver Resultater 2014
DetaljerVivian Husa, Kutti T, Ervik Arne, Kupka Hansen Pia, Sjøtun Kjersti, Steen H, Aure J.
Vivian Husa, Kutti T, Ervik Arne, Kupka Hansen Pia, Sjøtun Kjersti, Steen H, Aure J. Hardangerfjordseminaret 3. mai 2013 70-80.000 tonn laks og ørret produseres årlig Hva slippes ut? 770 tonn løst nitrogen
DetaljerWenberg Fiskeoppdrett AS
Wenberg Fiskeoppdrett AS MOM B undersøkelse September 2013 19098 Leivsethamran, Fauske kommune Dokumentets status Foreløpig versjon Endelig versjon Unndratt offentlighet Dato for ferdigstilling: 11.09.2013
DetaljerMarin Overvåking Rogaland. Blue Planet Morten Bergslien
Blue Planet Morten Bergslien Blue Planet Etablert i 2004 Nettverksorganisasjon non profit Eid av bedrifter og organisasjoner med felles interesse for sjømatindustrien 2 faste ansatte Eivind Helland (Daglig
DetaljerNye NS9410:2016. Miljøseminar Florø Pia Kupka Hansen
Nye NS9410:2016 Miljøseminar Florø 2016 10.02.16 Pia Kupka Hansen Norsk Standard NS9410 Miljøovervåking av bunnpåvirkning fra marine akvakulturanlegg Primært påvirkning av organisk utslipp Første utgave
DetaljerPlanteplankton og støtteparametere
Planteplankton og støtteparametere O 2 1 Planteplankton (planktoniske alger) I klassifieringsveileder 2:2013 inngår pr. i dag kun biomasse-parameteren klorofyll a som parameter for kvalitetselementet planteplankton.
DetaljerDatarapport. Fjordområdene rundt Ålesund og Sula kommuner RAPPORT LNR
RAPPORT LNR 4953-2005 Fjordområdene rundt Ålesund og Sula kommuner Vurdering av tilstand og av utslipp av kommunalt avløpsvann sett i forhold til EUs Avløpsdirektiv sitt krav om sekundærrensing Datarapport
DetaljerDatarapport. Fjordområdene rundt Ålesund og Sula kommuner RAPPORT LNR
RAPPORT LNR 4953-2005 Fjordområdene rundt Ålesund og Sula kommuner Vurdering av tilstand og av utslipp av kommunalt avløpsvann sett i forhold til EUs Avløpsdirektiv sitt krav om sekundærrensing Datarapport
DetaljerOvervåking av makroalgesamfunn i fjordområdene i Hordaland 2014 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2077
Overvåking av makroalgesamfunn i fjordområdene i Hordaland 201 R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 2077 Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: Overvåking av makroalgesamfunn i fjordområdene i Hordaland
DetaljerOVERVÅKING AV EUTROFITILSTANDEN I YTRE OSLOFJORD
OVERVÅKING AV EUTROFITILSTANDEN I YTRE OSLOFJORD DELRAPPORT: GRUNTVANN 2004 RAPPORT NR. 2005-0375 REVISJON NR. 01 DET NORSKE VERITAS Dato for første utgivelse: Prosjekt nr.: 2005-11-29 62504276 Godkjent
DetaljerMiljøstatus i havbruksanlegg på Vestlandet er dagens overvåking god nok?
Miljøstatus i havbruksanlegg på Vestlandet er dagens overvåking god nok? Sett frå ein miljøkonsulent si side v/ Frode Berge-Haveland, Resipientanalyse www.resipientanalyse.no Miljøstatus i havbruksanlegg
DetaljerMidlertidig dispensasjon fra vilkår i utslippstillatelse for akvakulturlokaliteten Eiane, Forsand kommune, Lerøy Vest AS
Deres ref.: Kjell Espedal Vår dato: 23.12.2015 Vår ref.: 2014/1407 Arkivnr.:542.1 Eidane Smolt (Lerøy Vest AS) avd. Eiane 4110 FORSAND Postadresse: Postboks 59 Sentrum, 4001 Stavanger Besøksadresse: Lagårdsveien
DetaljerMidlertidig dispensasjon fra vilkår i utslippstillatelse for akvakulturlokaliteten Eiane, Forsand kommune, Lerøy Vest AS
Deres ref.: Kjell Espedal Vår dato: 23.12.2015 Vår ref.: 2014/1407 Arkivnr.:542.1 Eidane Smolt (Lerøy Vest AS) avd. Eiane 4110 FORSAND Postadresse: Postboks 59 Sentrum, 4001 Stavanger Besøksadresse: Lagårdsveien
DetaljerTilsagn om konsesjon iht akvakulturloven om tillatelse til hold og dyrking av makroalger på landlokalitet Skjellvik i Gildeskål kommune
Polaralge AS Deres ref Vår ref Dato 16/1699-17 21.10.16 Tilsagn om konsesjon iht akvakulturloven om tillatelse til hold og dyrking av makroalger på landlokalitet Skjellvik i Gildeskål kommune 1. Innledning
DetaljerMarine Harvest AS Attn: Knut Staven 7770 Flatanger
Marin konsulent i ord-trøndelag Flatanger tlf. (arbeid) Marine Harvest AS Attn: Knut Staven Flatanger tlf: (mobil) faks: E-post: marinkonsulent@flatanger.kommune.no Lokaliteten: Kornstad, Averøya. Strømmålinger.
DetaljerIntegrert akvakultur har stort potensiale til å redusere påvirkning fra fiskeoppdrett
Integrert akvakultur har stort potensiale til å redusere påvirkning fra fiskeoppdrett All domestisert oppdrett av dyr skaper påvirkning! Akvatisk mat produksjon har stor potensiale at bli økologisk bærekraftig
DetaljerMOM-B - undersøkelse lokalitet Kornstad
Havbrukstjenesten AS 7260 Sistranda E-post: arild@havbrukstjenesten.no/ christian@havbrukstjenesten.no Mobil nummer: 9092055/92658599 Org. nummer:963 55 052 MOM-B - undersøkelse lokalitet Kornstad Tilstand
DetaljerOvervåking av makroalgesamfunn i fjordområdene i Hordaland i 2016
SAM e-rapport nr: SAM 2 e-rapport - 2017 nr: XX-2016 1.UTKAST Overvåking av makroalgesamfunn i fjordområdene i Hordaland i 2016 Side 1 av 80 Uni Research Miljø SAM-Marin Thormøhlensgt. 55B 5008 Bergen
DetaljerSAM Notat nr. 25-2013 Seksjon for anvendt miljøforskning marin
SAM Notat nr. 25-2013 Seksjon for anvendt miljøforskning marin Bergen, 07.08.13 MOM B-undersøkelse ved Dale i Rennesøy kommune Juni 2013 Henrik Rye Jakobsen Uni Miljø, SAM-Marin Thormøhlensgt. 55, 5008
DetaljerSAM Notat nr. 38-2012 Seksjon for anvendt miljøforskning marin
SAM Notat nr. 38-2012 Seksjon for anvendt miljøforskning marin Bergen, 05.11.2012 MOM B-undersøkelse ved Koløy i Fitjar kommune Oktober 2012 Trond Einar Isaksen Tone Vassdal Uni Miljø, SAM-Marin Thormøhlensgt.
DetaljerOvervåking av 2007 sjøområdet utenfor Elkem Aluminium, Lista
RAPPORT L.NR. 5653-2008 strandsoneundersø Overvåking av 2007 sjøområdet utenfor Elkem Aluminium, Lista PAH i strandsnegl og strandsoneundersøkelser, 2004-2007 Norsk institutt for vannforskning RAPPORT
DetaljerAqua Kompetanse A/S : 7770 Flatanger
Aqua Kompetanse A/S Flatanger Kontoradresse Postadresse : Miljøbygget, Lauvsnes : Flatanger Telefon : Mobil : E-post : post@aqua-kompetanse.no Internett : www.aqua-kompetanse.no Bankgiro :.. Org. r. :
DetaljerMOMB-undersøkelse lokalitet Tennøya. Aqua Kompetanse AS 7770 Flatanger
MOMB-undersøkelse lokalitet Tennøya 7770 Flatanger Kontoradresse: Postadresse: Strandveien, Lauvsnes 7770 Flatanger Telefon: 74 28 84 30 Mobil: 905 16 847 E-post: post@aqua-kompetanse.no Internett: www.aqua-kompetanse.no
DetaljerStrømmåling Vedøya. Gildeskål kommune
Strømmåling Vedøya. Gildeskål kommune Argus-rapport nr. 33--17 Bodø Side 1 av 1 REFERANSESIDE Tittel Strømmåling Vedøya Gildeskål kommune Offentlig tilgjengelig: Argusrapport nr.: 33--17 Antall sider:
DetaljerKonsekvenser av taredyrking på miljøet:
Temamøte om taredyrking i Trøndelag, 2. juni 2014 Konsekvenser av taredyrking på miljøet: Hvordan kan vi sikre at taredyrking ikke påvirker miljøet negativt? Ole Jacob Broch SINTEF Fiskeri og havbruk AS
DetaljerNOTAT. SMS Sandbukta Moss Såstad. Temanotat Økologisk tilstandsklassifisering av ålegras i Mossesundet og Verlebukta. Sammendrag
NOTAT Oppdrag 960168 Sandbukta Moss Såstad, Saks. Nr 2018002800 Kunde Bane NOR Notat nr. Not_002_20180323_Bane NOR_2018002800_Temanotat - Ålegras Dato 23.03.2018 Til Fra Kopi Ingunn Helen Bjørnstad/ Bane
DetaljerOrganisk avfall fra storskala oppdrett problem eller ressurs?
Organisk avfall fra storskala oppdrett problem eller ressurs? Kjell Inge Reitan kjell.i.reitan@ntnu.no NTNU Institutt for biologi Tema i dag: Akvakultur interaksjon med marin økosystem Avfallsproduksjon
DetaljerAquaGen AS Forrahammaren 0-prøve Tilstand 1
MILJØOVERVÅKNING AV MARINE OPPDRETTSANLEGG, B-UNDERSØKELSEN AquaGen AS Forrahammaren 0-prøve Tilstand 1 Dato: 23.09.11 Innholdsfortegnelse A Metodikk B Anleggsopplysninger C Produksjonsdata D Oppsummering
DetaljerHydrografi Skråfjorden, Åfjord kommune, september NorgeSkjell AS
Hydrografi Skråfjorden, Åfjord kommune, september NorgeSkjell AS AQUA KOMPETANSE AS --H SKRÅFJORDEN Aqua Kompetanse A/S Kontoradresse : Strandveien, Lauvsnes Postadresse : Flatanger Telefon : Mobil : E-post
DetaljerRAPPORT MILJØUNDERSØKING
Strandsonegransking MHN Brudevika - juni 2009: side 1 av 48. RAPPORT MILJØUNDERSØKING MARINE HARVEST NORWAY BRUDEVIKA J.nr. 1519-09 STRANDSONEGRANSKING JUNI 2009 Matfiskanlegget ved Brudevika består av
DetaljerMåling av overflate og dimensjoneringsstrøm på lokalitet Steinsflesa (september-oktober 2013)
Aqua Kompetanse A/S Flatanger Kontoradresse : Miljøbygget, Lauvsnes Postadresse : Flatanger Telefon : Mobil : E-post : post@aquakompetanse.no Internett : www.aquakompetanse.no Bankgiro :.. Org. r. : Måling
DetaljerWilsgård Fiskeoppdrett AS
Wilsgård Fiskeoppdrett AS MOM -B, Lokalitetsundersøkelse Oktober 2013 22495 Værnes itorsken Oppdragsgiver Tittel Yngve Paulsen Konsult AS Organisasjonsnummer 911 840 103 Wilsgård Fiskeoppdrett AS v/fredd
DetaljerRapport nr.: 2002.023 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Ulovlig søppelbrenning i Tromsø kommune - tungmetall- og PAH konsentrasjoner i aske
Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 2002.023 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Ulovlig søppelbrenning i Tromsø kommune - tungmetall-
DetaljerTilstandsrapport fra befaring 2-3 juli 2007 UNDERSØKELSER AV SUKKERTARE I HARDANGERFJORDEN
Tilstandsrapport fra befaring 2-3 juli 2007 UNDERSØKELSER AV SUKKERTARE I HARDANGERFJORDEN 1003 2007 Statlig program for forurensningsovervåking Sukkertareprosjektet SPFO-rapport: 1003/2007 TA-2344/2007
DetaljerKlassifisering av miljøtilstand i kystvann
Klassifisering av miljøtilstand i kystvann 28. mai 2013 1 STATUS for: TYPOLOGI Kystvann i Norge INDEKSER og regioner/vt Endelige resultater fra INTERKALIBRERINGSARBEIDET Forslag i ny veileder 2013 28.
DetaljerWenberg Fiskeoppdrett AS. MOM - B, Lokalitetsundersøkelse Desember Storvika i Bodø
Wenberg Fiskeoppdrett AS MOM - B, Lokalitetsundersøkelse Desember 2015 32397 Storvika i Bodø Oppdragsgiver Tittel Yngve Paulsen Konsult AS Organisasjonsnummer 911 840 103 Wenberg Fiskeoppdrett AS v/ørjan
DetaljerO Utslipp til Holandsfjorden fra Nordland Betong A/S
O-99148 Utslipp til Holandsfjorden fra Nordland Betong A/S Befaring 1. september 1999 Forord NIVA gjennomførte, på oppdrag fra Nordland Betong A/S i Bodø (bekreftet ved e-mail 4.6.99), en befaring utenfor
DetaljerForvaltningsplan for marine verdier i Ytre Hvaler nasjonalpark. Resultat av arbeidsmøtet april 2009
Forvaltningsplan for marine verdier i Ytre Hvaler nasjonalpark Resultat av arbeidsmøtet april 2009 Resultat 1) Fastsette naturkvaliteter/ økosystemer som skal bevares 2) Definere bevaringsmål 3) Identifisere
DetaljerHva kan tang og tare brukes til?
Tare- grønn energi fra havet? Seminar hos FKD 25.10.11 Hva kan tang og tare brukes til? Forskningssjef Trine Galloway SINTEF Fiskeri og havbruk 1 Tang og tare er internasjonale råstoff Kilde: Y Lerat,
DetaljerVisuell dykkerinspeksjon av prosessutløpet til. Stolt Sea Farm. Kvinesdal kommune Rapport nr
Visuell dykkerinspeksjon av prosessutløpet til Stolt Sea Farm Kvinesdal kommune Rapport nr. 7810 02.01.10 1 Visuell dykkerinspeksjon av prosessutløpet til Stolt Sea Farm Kvinesdal kommune Rapport nr. 7810
DetaljerB-Undersøkelse. Tilstand 1 «0-prøve» Rapportdato Dato for feltarbeid Havbrukstjenesten 7260 Sistranda
B-Undersøkelse Lokalitet Drevflesa Tilstand 1 «0-prøve» Rapportdato 28.11.14 Dato for feltarbeid 10.11.14 Oppdragsgiver Rapportansvarlig SalMar Farming AS Dagfinn Breivik Skomsø Havbrukstjenesten 7260
DetaljerMarine Harvest AS Attn: Hjørn Strand / Anders Laugsand 7994 Leka
Marin Konsulent i ord-trøndelag Flatanger tlf. (arbeid) tlf: (mobil) faks: E-post: marinkonsulent@flatanger.kommune.no Marine Harvest AS Attn: Hjørn Strand / Anders Laugsand Leka Dato:.oktober. REVIDERT
DetaljerSAM Notat nr. 44-2013 Seksjon for anvendt miljøforskning marin
SAM Notat nr. 44-2013 Seksjon for anvendt miljøforskning marin Bergen, 06.01.2014 MOM B-undersøkelse ved Store Teistholmen i Sandnes kommune November 2013 Einar Bye-Ingebrigtsen Uni Miljø, SAM-Marin Thormøhlensgt.
DetaljerStrømmåling med Aquapro 400 khz i perioden 14.5.2010-14.6.2010
Strømmåling med Aquapro 400 khz i perioden 14.5.2010-14.6.2010 Neptun settefisk AS Lokalitet: Survika Namsos kommune Divaa. Twor I. 3D 1133 S1. Dffin Sed14 230 a3333 I c5< 11 11.31 P33. 1437:13 1 Denler
DetaljerKartlegging av elvemusling (Margaritifera margaritifera) i Nord-Trøndelag sommeren 2012
Kartlegging av elvemusling (Margaritifera margaritifera) i Nord-Trøndelag sommeren 2012 Foto: Andreas Wæhre Tittel: Forfatter: Oppdragsgiver: Kartlegging av elvemusling (Margaritifera margaritifera) i
DetaljerElvemuslingen i Leiravassdraget i Oppland 2006
Elvemuslingen i Leiravassdraget i Oppland 2006 Espen Lund Naturkompetanse Notat 2006-5 Forord For å oppdatere sin kunnskap om elvemusling i Leiravassdraget i Gran og Lunner, ga Fylkesmannen i Oppland,
DetaljerRapporttittel: Kartlegging av marin bunnfauna i gruntområdet ved Halsøen, Stjørdal
Aqua Kompetanse A/S 7770 Flatanger tlf: 7 28 8 30 tlf: 90 51 69 7 (mobil) e-post: post@aqua-kompetanse.no Organisasjonsnr. 982 226 163 Rapporttittel: Kartlegging av marin bunnfauna i gruntområdet ved Halsøen,
DetaljerRisikovurdering av havbruk med fokus på Rogaland. Vivian Husa Havforskningsinstituttet 3. November 2015
Risikovurdering av havbruk med fokus på Rogaland Vivian Husa Havforskningsinstituttet 3. November 2015 Årlig risikovurdering siden 2011 Produksjon av laksefisk KAP. 4 RISIKOVURDERING AV LAKSELUS 2014
DetaljerNova Sea AS Vurdering av lokaliteten Hestholmen i Gildeskål kommune
Miljøovervåking av marine matfiskanlegg (MOM B) Etter Norsk Standard NS 9410 Nova Sea AS Vurdering av lokaliteten Hestholmen i Gildeskål kommune Lokalitetsnummer: 13006 Dato for prøvetaking: 25.11.2015
DetaljerSalMar Settefisk AS Avd. Follafoss.
HAVBRUKSTJENESTEN A/S MILJØOVERVÅKNING AV MARINE OPPDRETTSANLEGG, B-UNDERSØKELSEN SalMar Settefisk AS Avd. Follafoss. Tilstand, Beste tilstand Dato: 02.02.202 Innholdsfortegnelse A Metodikk B Anleggsopplysninger
DetaljerElvemusling i Frøylandsbekken, Time kommune
uten serienummer Elvemusling i Frøylandsbekken, Time kommune Ulla P. Ledje www.ecofact.no Elvemusling i Frøylandsbekken, Time kommune uten serienummer www.ecofact.no Referanse til rapporten: Ledje, U.
DetaljerLivet i fjæresonen. 1 Innledning
Livet i fjæresonen 1 Innledning I denne rapporten vil jeg forsøke å belyse sentrale aspekter ved å dra på en ekskursjonen til fjæra for studere fjæresonen og de forskjellige tangartene man finner der.
DetaljerGrønn overgang III Er integrasjon i det marine økosystemet bedre enn å ta slammet på land?
Grønn overgang III Er integrasjon i det marine økosystemet bedre enn å ta slammet på land? Tema i dag: Akvakultur interaksjon med marin økosystem Kjell Inge Reitan, Olav Vadstein og Yngvar Olsen Avfallsproduksjon
DetaljerWenberg Fiskeoppdrett AS. MOM - B, Lokalitetsundersøkelse Desember Hundholmen i Fauske
Wenberg Fiskeoppdrett AS MOM - B, Lokalitetsundersøkelse Desember 2015 27856 Hundholmen i Fauske Oppdragsgiver Tittel Yngve Paulsen Konsult AS Organisasjonsnummer 911 840 103 Wenberg Fiskeoppdrett AS v/ørjan
DetaljerKartlegging med verdivurdering av biologisk mangfald på Nordre Bildøy i Fjell kommune R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1256
Kartlegging med verdivurdering av biologisk mangfald på Nordre Bildøy i Fjell kommune R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 1256 Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: Kartlegging med verdivurdering.av
DetaljerTilstandsregistrering Ålegrass, Indre Viksfjord,
Tilstandsregistrering Ålegrass, Indre Viksfjord, 29.09.2017 TILSTANDSREGISTRERING ÅLEGRASS, INDRE VIKSFJORD, 29.09.2017 SIDE 1 Innledning Ålegrass inngår som et av de biologiske kvalitetselementene som
Detaljer