Strandsoneundersøkelse; Ørjavik

Transkript

1 Strandsoneundersøkelse; Ørjavik Dato: 29. september 2014 Anlegg: Nordic Halibut AS Lokalitets nr: Konsesjons nr: M/EE 6, 10 Kommune: Eide Rapport nr: BR Fiske-Liv AS Adresse avdelingskontor: Dragsund, 6080 Gurskøy Telefon Telefaks Org. nr

2 2 Tittel: Strandsoneundersøkelse; Ørjavik Forfatter: Sondre Veberg Larsen Gradering: Fortrolig Antall sider: 28 Prosjektansvarlig (sign): Vegard Aambø Langvatn Rapport nr.: BR Dato feltarbeid: Oppdragsgiver: Nordic Halibut AS v/jan Arve Rangøynes Lokalitetsnavnnummer: Ørjavik Lokalitets Fylke: Møre og Romsdal Kommune: Eide Koordinater anlegg: N / Ø GPS-posisjon anlegg: N / Ø Sammendrag: Ved befaring av den potensielt påvirkede strandsonen (SU influens) ble det ikke registrert noe som kan relateres til oppdrettsvirksomhet. Det var generelt lite forsøpling i strandsonen, og det ble kun funnet; Grønt glass, hvitt glass og en isoporbit Det ble funnet lave verdier for nitrogen ved begge områdene, og verdiene gir tilstand I: Svært god ved både influens- og referanseområdet. Nivåene av fosfor var lave og like ved begge områdene, og gir tilstand I: Svært god etter Veileder 02:2013 (Direktoratsgruppa for vanndirektivet). Ved undersøkelse av makroalger og fjærefauna syntes diversiteten å være noe høyere ved influensområdet, da grisetangdokke, grønndusk, krusflik og slettrugl ikke ble observert ved referanseområdet. Dette kan ha sammenheng med forskjeller i type bunnsubstrat og eksponeringsgrad. Influensområdet var preget av mer fjell, og trolig også mer eksponert enn referanseområdet. Det ble ikke observert annuale grønnalger som Ulva sp. som kan indikere eutrofiering ved noen av områdene. Dekningsgraden var noe høyere ved influensområdet. Dette skyldes i hovedsak økt diversitet, økt andel epifytter og begroing her. Ved ROV befaringen var sikten god og andelen partikulært materiale virket lav ved influensområdet. Bunnforholda er preget av fjell og store stein. Begroingen er svært høy i øverste del av sublittoralen, og allerede ved 1,5 m observeres første innslag av fingertare (Laminaria digitata). I sørvestlig ende er det en steinrøys fra ca. 2,5 m dyp. Her er det redusert begroing, men rødalgen slettrugl (Phymatolithon lenormandii) finnes på stein. Fra 5 m i nordøstlig og ca. 7 m dyp i sørvestlig ende avtar helningen noe, og stedvis finnes innslag av sand og skjellsand hvor sukkertare (Saccharina latissima) opptrer. Stortare (Laminaria hyperborea) observeres fra 10 m dyp og ned til ca. 21 m dyp som er nedre voksesjikt. Ved referanseområdet var sikten noe redusert grunnet økt andel partikulært materiale, samt at bukten kan danne en bakevje. Bunnsubstrat består av mindre stein og sand, begroingen av vanlige makroalger er høy. Generelt lite epifytter på makroalger sammenlignet med influensområdet. Ved ca. 3 m dyp i sørlige ende, er det innslag av finere substrat som mudder og leire, her observeres sjøgrass, trolig ålegrass (Zostera marina). Utbredelsen av ålegrass er ganske stor, og det dominerer selv om det også er noe innslag av sukkertare. Sukkertare observeres ned til > 11 m dyp. Emneord: Strandsone, ROV, NS-EN ISO 19493:2007

3 3 Forord En strandsoneundersøkelse er utført på oppdrag for Nordic Halibut AS ved lokaliteten Ørjavik i Eide kommune. Denne rapporten skal si noe om miljøtilstanden i fjæresona ved lokaliteten, og eventuell påvirkning fra oppdrettsaktivitet. Dragsund, Sondre Veberg Larsen Vegard Aambø Langvatn Figur 1. Bilde av anlegget på lokaliteten Ørjavik.

4 4 Innhold Forord... 3 Innhold Innledning Material og metoder Beskrivelse av lokalitetene, befaring Metode for kartlegging av makroalger Prøver av sjøvann ROV undersøkelse Undersøkelsesfrekvens Resultat Befaring av lokalitetene Registrering av makroalger Sjøvannsprøver ROV undersøkelse Konklusjon Litteratur og referanser Vedlegg 1. Bilde av lokalitetene Vedlegg 2. Bilder fra rutenettanalyse. 27

5 5 1. Innledning Ved undersøkelsespunktet var det ikke produksjon på lokaliteten. Anlegget ble endret og flyttet høsten 2014, før det ble satt ut fisk igjen i november Lokaliteten har før dette vært brakklagt i over et år, og denne undersøkelsen vil kunne være en referanse for fremtidige undersøkelser da anlegget er under drift. Det er tidligere ikke utført lignende undersøkelser ved lokaliteten. Det har blitt utført MOM- B undersøkelse på lokaliteten, sist i mars 2013, resultatene er presentert i rapport BR Hovedresultatet av undersøkelsen var: Middeltilstand lokalitet: 1. Målet med undersøkelsen er å se om oppdrettsanlegg for matfisk (kveite; Hippoglossus hippoglossus) har innvirkning på miljøet ved nærliggende strender. Denne undersøkelsen vil kunne danne grunnlag for å overvåke lokaliteten ved hjelp av prøvestasjon og referansepunkt (faste posisjoner) over tid. Valg av stasjoner ble bestemt med hensyn til dominerende strømretning. Hoveddelen av undersøkelsen innebærer undersøkelse av makroalger og fjærefauna, og denne delen er primært utført etter NS-EN ISO 19493:2007: Vannundersøkelse. Veiledning for marinbiologisk undersøkelse av litoral og sublitoral hard bunn. Produksjon i oppdrettsanlegg kan påvirke marint miljø som følge av utvasking av notimpregnering, fôrspill (næringssalt), medisinfôrspill (antibiotika), fekalier og kjemikalier fra produksjonsutstyr og båter. Høye konsentrasjoner av fosfor (fosfat) og nitrogen (nitrat) kan selv ved liten økning til resipienten gi en gjødslingseffekt på de biologiske samfunna i fjæresona. En studie fra tre lokaliteter i Skottland i 2008 fant forhøyede nivåer av ammonium i riktig dyp (eufotisk sone) for makroalger, over lengre tid og i en avstand som kunne overstige 200 m fra merdene (Sanderson et al. 2008). Utslipp av næringssaltene nitrogen og fosfor fra matfiskanlegg forekommer både i bundet og løs form. I fast form slippes næringsalter ut som faeces (avføring) og fôrspill. Forbedret fôrformulering, fôringsrutiner samt beiting fra villfisk gjør at lite fôrspill fører til direkte utslipp (Bergheim et Braaten 2007). Nitrogen og fosfor bundet til faeces/ partikulært organisk (PON og POP) vil også i stor grad synke ut av den eufotiske sone. I tillegg slippes næringsalter ut i vannet som løste uorganiske forbindelser fra fiskens gjeller og som urea fra fiskens proteinmetabolisme (DIN og DIP). Disse næringssaltene vil være tilgjengelige i den eufotiske sonen som gjødsel for planteplankton og makroalger (Husa et al. 2010). Ca. 15 % av fosforet slippes ut i oppløst form, mens % av nitrogenet fra fiskefôret slippes ut gjennom fiskens gjeller i form av ammoniakk (NH 3 ) som omdannes til ammonium (NH 4 +) i sjøvann. Modeller er utviklet for å estimere utslipp, og i ANCYLUS/MOM - modellen slippes det ut ca. 10,3 kg løst nitrogen og 1,7 kg fosfor pr. tonn produsert fisk (Bergheim et Braaten 2007). Nitrogen er vanligvis den begrensende faktoren for algevekst, særlig sommer og høst. Om sommeren er produksjonen i matfiskanleggene høyest, og utslippene av nitrogen likeså. Ekstra nitrogen kan trigge planktonoppblomstring og endre forholdene i sjøvegetasjonen (Husa et al. 2010). Ved et overvåkningsprosjekt på Nordmøre har man kvantifisert utslipp av uorganiske næringssalter fra oppdrettsanlegg, samt utført en effektstudie for å bestemme om utslippene hadde negative kjemiske og økologisk virkninger på det planktoniske økosystemet iht. det europeiske vanndirektivet (Olsen et al. 2012). Ved en stasjon som lå i nærheten var tre større oppdrettsanlegg ble det funnet høyere (24 % høyere PON) verdier på næringssalter sammenlignet med naturlig bakgrunn. Den høyere verdien kan reflektere en reell påvirkning, selv om den er liten og ikke signifikant. Ved et tilsvarende undersøkelsespunkt i et også anleggstett område, var derimot næringsbelastningen lav. Det generelle

6 6 bildet fra denne undersøkelsen viser til at konsentrasjonen av næringssalter og biomassen til planteplanktonet tilsa fullgod vannkvalitet. Utslipp fra oppdrett har et nitrogen:fosfor- forhold (løste uorganiske) på DIN:DIP µgn µgp -1. Dersom oppdrett er hovedkilde for næringssalter for planteplanktonet, vil det resultere i økte PON:POP og PON:POC verdier og fosfor vil til sist begrense planteplanktonet. Et skifte til P-begrensning ville ha indikert hovedtilførsel av næringssalter fra oppdrett, noe som ikke ble observert i undersøkelsen på Nordmøre (Olsen et al. 2012). Økt organisk belastning vil også kunne påvirke sedimentet og strukturen til makrobentiske samfunn. Dette kan gi en situasjon der noen få arter er overrepresenterte på bekostning av andre og mindre opportunistiske arter som normalt er å finne i disse biotopene. Alternativt kan økt organisk belastning lokalt ved et økosystem føre til økt bentisk artsrikhet, tetthet, biomasse og/eller økt gjennomsnittstørrelse på individer i infaunaen (Kutti et al. 2007). Figur 1 viser foto av eksisterende anlegg. Figur 2 er utsnittet av et digitalt sjøkart med lokaliteten Ørjavika markert med et fisketegn og med de undersøkte områda (skraverte felt). Anlegget er lokalisert på vestsiden av Kornstadfjorden ved Lyngstad, og har GPS-koordinater (senter av anlegget): N / Ø.

7 7 2. Material og metoder Anlegget på lokaliteten er orientert i en nordvest - sørøst akse. Strømmålingsdata gjengitt i figur 3 og 4 (relativ vannfluks) viser at både overflate og spredningsstrømmen fører vannet i sørøstlig og nordvestlig retning. Valg av område for undersøkelser av belastning fra produksjonen (influensområdet) ble etter landskapstopografi og strømretning plassert sørøst for anlegget (skravert og merket SU influens) ved Lyngstad. Referanseområdet ble plassert innover fjorden og øst for dette, ved Kjølhammaren (skravert og merket SU referanse). Figur 2. Kart over området med inntegnet undersøkelsesområder ved SU influens og SU referanse, lokaliteten Ørjavik er avmerket med et fiskesymbol. Hoveddelen av undersøkelsen innebærer undersøkelse av makroalger og fjærefauna, og denne delen er primært utført etter NS-EN ISO 19493:2007: Vannundersøkelse. Veiledning for marinbiologisk undersøkelse av litoral og sublitoral hard bunn. Undervannsfilming ble utført etter kravene gitt i NS 9435:2009: Vannundersøkelse. Visuelle bunnundersøkelser med fjernstyrte og tauede observasjonsfarkoster for innsamling av miljødata. Undersøkelsen omfattet både fysiske, kjemiske og biologiske parametere. Registrering av avfall generelt ble gjort i de aktuelle fjæresonene. I tillegg til vannprøver ble eventuelt påslag av f.eks. fett registrert. Registrering og kvantifisering (dekningsgrad) av makroalger tok utgangspunkt i en rutenettanalyse. Turbiditet og lukt ble registrert. Det ble også foretatt dokumentasjon med fotografering og video både over og under vann.

8 8 CURRENT VELOCITY DISTRIBUTION DIAGRAM File name: 895.SD6 Ref. number: 895 Series number: 1 Interval time: 10 Minutes Number of measurements in data set: 4743 Data displayed from: 11:16-27.Apr-06 To: 09:36-30.May-06 N N Relative water flux (%) per 15 deg sector Number of measurements per 15 deg sector Figur 3. Strømrose viser relativ vannfluks (%) i ulike retninger ved 5 meters dyp. Figurer hentet fra målinger utført av Kystlab A/S, måleperiode 27. april til 30. mai CURRENT VELOCITY DISTRIBUTION DIAGRAM File name: Ørja105615m.SD6 Ref. number: 1056 Series number: 1 Interval time: 10 Minutes Number of measurements in data set: 5006 Data displayed from: 17:21-16.Mar-12 To: 11:31-20.Apr-12 N N Relative water flux (%) per 15 deg sector Number of measurements per 15 deg sector Figur 4. Strømrose viser relativ vannfluks (%) i ulike retninger ved 15 meters dyp. Figurer hentet fra målinger utført av Kystlab A/S, måleperiode 16. mars til 20. april 2012.

9 9 2.1 Beskrivelse av lokalitetene, befaring Influensområdet består av små og store kulestein, se figur 5 og 9. Stranda er vendt mot vest, og er utsatt for bølger og vind fra vest og sørvest. Området er også noe utsatt for annen menneskelig aktivitet, da det er bebyggelse og dyrket mark (gress) helt ned til strandsonen. Området som ble undersøkt var om lag 30 meter langt. Figur 5. Bilde av influensområdet markert med rød pil. Hentet fra

10 10 Referanseområdet består av en sandstrand med kulestein steiner, og helningen er noe slakere enn influensområdet, se figur 6 og 11. Dette er også en vestlig vendt strand som kan være utsatt for bølger og vind fra vest og nordvest. Det er noe bebyggelse og dyrket mark også her. Referanseområdet var om lag 40 meter langt. Figur 6. Bilde av referanseområdet markert med rød pil. Hentet fra Prøvepunktene er vist for SU influens og SU referanse i figur 10 og figur 12. Befaringsområder er skravert med svart. Områder med ferskvannsavrenning er merka med et gult kryss. Punkt for prøvetakning av vannprøve med et blått kryss. Punkt for rutenettanalyse er markert med et grønt kryss, og betegnet som: N (Nivå) og P (Prøvepunkt), eksempelvis N1P1 hentyder Nivå 1 og Prøvepunkt 1.

11 Metode for kartlegging av makroalger og fjærefauna Registrering av makroalgefloraen og fjærefauna ble utført med rutenettanalyser, og disse ble så kvantifisert ved prosentvis dekningsgrad og antall. Dette ble utført ved fire tilfeldige punkter på 50 X 50 cm for hvert nivå (minst to nivå) ved full fjære (±1 time). Øverste nivå (Nivå 1) ble bestemt ut fra første forekomst av sauetang (Pelvetia canaliculata) øverst på strendene og ned til vannpeilet. Avstanden fra øverste grosjikte med sauetang og til vannspeilet ved full fjære, samt helningsgrad på stranden er faktorer som avgjør antall nivåer. Ved denne undersøkelsen ble to nivåer benyttet ut i fra brattere helningsgrad og kort avstand fra øverste grosjikte til vannspeil. Det ble benyttet en ramme på 50 X 50 cm inndelt i 25 mindre ruter (hver utgjør 4 %) for å estimere dekningsgraden, se figur 7. Eksempelbilder fra rutenettanalysen er å finne i vedlegg 2, figur 3 og 4. Bildefiler fra rutenettanalysen vil også være tilgjengelig, disse vil sendes på separat lagringsenhet. Figur 7. Bilde av ramme for estimering av dekningsgrad.

12 Prøver av sjøvann Det ble tatt to vannprøver fra både influensområdet og referanseområdet. Disse ble tatt fra vannkanten, ca 50 cm ut fra land. Det ble brukt prøveflasker av plast (250 ml), og prøvene ble tilsatt 1 ml svovelsyre (2 M H 2 SO 4 ) pr 100 ml vann i felt som konservering. Vannet ble analysert for innhold av fosfor (P) og nitrogen (N). Høye konsentrasjoner av næringsalter som N og P, kan gi økt algevekst og groe (eutrofiering), og er dermed en indikasjon på en miljøbelastning. Verdiene for fosfor (Tot. P) og nitrogen (Tot. N) ble vurdert etter Veileder 02:2013 (Direktoratsgruppa for vanndirektivet) modifisert etter SFT (Klif) sin veileder 97:03 (Molvær et al. 1997). Disse grenseverdiene er oppgitt for sommer og vinter i tabell 1. Tabell 1: Klassifisering av tilstand for næringssalter i overflatelag. Tilstandsklasse 1 Svært god 2 God 3 Moderat 4 Dårlig 5 Svært dårlig Sommer Tot. P <11,5 11, >60 (junaug) (μg/l) Tot. N <0,250 0,250-0,330 0,330-0,500 0,500-0,800 >0,800 (mg/l) Vinter Tot. P < >60 (desfeb) (μg/l) Tot. N (mg/l) <0,291 0,291-0,380 0,380-0,560 0,560-0,800 >0,800

13 ROV undersøkelse Det ble også foretatt en separat befaring med en Remotely Operated Vehicle (ROV) av både undersøkelsesområdet og referanseområdet, se figur 8. Dette ble gjort for å visuelt dokumentere tarebeltet (sublittorale sonen), samt for å anslå nedre voksegrense. Undervannsundersøkelsene ble utført etter kriteriene gitt i NS 9435:2009. Videomaterialet fra befaringen vil være tilgjengelig, dette vil ettersendes på separat lagringsenhet. Overgjødsling og fraksjoner av faeces og fôrspill i form av finpartikulært materiale/svevepartikler, kan påvirke lystilgangen i makroalgesamfunnet og føre til reduserte vekstrater og forskyving av primærproduksjonssoner. Nedre voksegrenser for nøkkelarter kan bli forskjøvet oppover slik at man får en smalere primærproduksjonssone, som bla. observert i Østersjøen (Taranger et al. 2011; Rohde et al. 2008). Bruk av ROV er et nyttig verktøy for å kunne overvåke slike eventuelle endringer over tid i den sublittorale sonen. ROV befaringen ble utført fra innerste kjørbare fjæresone, og så gradvis utover mot dypet i et overlappende system, slik at man fikk et mest mulig helhetlig bilde av den sublittorale sonen. Det ble lagt vekt på diversiteten og utbredelsen av større makroalger, tilstedeværelse av svamper og eventuelle koralldyr, samt innslag av spesielle arter f.eks opportunistiske trådformede alger. Figur 8. Bilde av ROV for undervannsfilming.

14 Undersøkelsesfrekvens Det foreligger per dags dato ingen standard for vurdering av hyppighet av overvåkning. Det vil ut i fra denne rapportens resultater, anbefales et tidspunkt for neste undersøkelse. Dersom ingen spesielle forhold foreligger, vil en frekvens på 3-4 år være tilstrekkelig. Dette tidspunktet bør eventuelt vurderes på nytt dersom nye føringer, opplysninger eller resultater blir kjent.

15 15 3. Resultater Ved undersøkelsespunktet var det ikke produksjon på lokaliteten, den hadde vært brakklagt i over et år. Det var opphold og lite vind under feltarbeidet, så værforholda påvirket ikke feltarbeidet. Denne rapporten inneholder resultater og vurderinger fra strandsoneundersøkelsen 29. september 2014 og fra ROV befaring Befaring av lokalitetene Ved befaring av den potensielt påvirkede strandsonen (SU influens, figur 9) ble det ikke registrert noe som kan relateres til oppdrettsvirksomhet. Det var generelt lite forsøpling i strandsonen, og det ble kun funnet; Grønt glass, hvitt glass og en isoporbit. En oversikt over noe av det som ble funnet i befaringa er vist ved figur 1, vedlegg 1. Figur 9. Bilde som viser influensområdet (SU influens), perspektiv mot nordøst.

16 16 Fett eller fettbelegg rundt steiner, som kan stamme fra fôrpellets eller gammel dødfisk, ble ikke påvist. Diversiteten av makroalger var innenfor normal variasjonsbredde. Vannet i strandsona var generelt klart og lukta normalt. Befaring start: N / Ø, slutt: N / Ø. Figur 10. Kart med skravert felt for befaringsområde og ruteanalyser for SU influens. Symboler på figuren henspeiler: Vannprøve: og prøvepunkter:.

17 17 Ved befaring av referanseområdet (SU referanse, figur 11) ble det registrert en del avfall, drivgods; Plastlokk, ølboks, blått tau, hvit mykplast, drivved, plastbeholder hvit, bobleplast og plastkanne 5L.I tillegg ble det funnet diverse jernskrot (aksling), motorblokk, dreneringsrør, lysstoffrør, glass og dreneringsrør som trolig er dumpet lokalt. En oversikt over noe av det som ble funnet i befaringa er vist ved figur 2, vedlegg 1. Figur 11. Bilde som viser referanseområdet (SU referanse), perspektiv mot sørvest.

18 18 Fettbelegg ble heller ikke påvist her og vannet var klart og hadde normal lukt. Makroalgefloraen viste mye av den samme diversiteten som strandsona ved influensområdet. Befaring start: N / Ø, slutt: N / Ø. Figur 12. Kart med skravert felt for befaringsområde og ruteanalyser for SU referanse. Symboler på figuren henspeiler: Vannprøve: og prøvepunkter:.

19 Registrering av makroalger og fjærefauna De vanlige artene av makroalger som sauetang (Pelvetia canaliculata), spiraltang (Fucus spiralis), blæretang (Fucus vesiculosus) og grisetang (Ascophyllum nodosum)) (Tabell 2 og 3) ble registrert. I tillegg ble den flerårige grønnalgen grønndusk (Cladophora rupestris), den epifyttiske rødalgen grisetangdokke (Polysiphonia lanosa), trolig rødalgen krusflik (Chondrus crispus) og den røde kalkalgen slettrugl (Phymatolithon lenormandii) observert ved influensområdet. Eksempelbilder fra rutenettanalysen er å finne i vedlegg 2, figur 3 og 4. Det ble beregnet dekningsgrad av de aktuelle makroalgene i rutene ved hvert prøvepunkt. Sauetang og spiraltang dominerer vanligvis øverst i fjæra (supralittoralen). I midtre del (littoralen) er det grisetang og blæretang, mens sagtang dominerer i den nedre del av fjæra (mot sublittoralen). Selv om sagtang ikke ble observert i selve rutenettanalysen, er det grunn til å tro at denne finnes ved begge strender. Diversiteten syntes å være noe høyere ved influensområdet, da grisetangdokke, grønndusk, krusflik og slettrugl ikke ble observert ved referanseområdet. Dette kan ha sammenheng med forskjeller i type bunnsubstrat og eksponeringsgrad. Influensområdet var preget av mer fjell, og trolig også mer eksponert enn referanseområdet. Det ble ikke observert annuale grønnalger som Ulva sp. som kan indikere eutrofiering ved noen av områdene. Dekningsgraden var noe høyere ved influensområdet. Dette skyldes i hovedsak økt diversitet, økt andel epifytter og begroing her. Av fauna ble det observert vanlig strandsnegl (Littorina littorea), butt strandsnegl (Littorina obtusata), purpursnegl (Nucella lapillus), albuesnegl (Patella vulgata) fjærerur (Semibalanus balanoides), rød anemone (Ord. Actiniaria), posthornmark (fam. Spirorbinae), hydroider (Kl. Hydroidomedusae) og strandkrabbe (Carcinus maenas).

20 20 Tabell 2: Ruteanalyse for influensområdet, SU influens. Prøvepunkt Nord Øst Art Dekning (%) Antall (stk) N1P Sauetang 25 Spiraltang 20 Rur (små + store) <1 N1P Sauetang 30 Spiraltang 7 Rur (små + store) <1 N1P Sauetang 10 Spiraltang 30 Rur (små + store) <1 N1P Sauetang 8 Spiraltang 40 Rur (små + store) <1 Vanlig strandsnegl 5 N2P Blæretang 12 Grisetang 45 Grisetangdokke 10 Grønndusk 8 Slettrugl 12 Rur (små) <1 Vanlig strandsnegl 1 Butt strandsnegl 3 Albuesnegl 10 N2P Grisetang 60 Grisetangdokke 20 Grønndusk 5 Krusflik 2 Slettrugl 12 Rur (små) 2 Posthornmark <1 Purpursnegl 3 Albuesnegl 15 N2P Blæretang 35 Grønndusk 3 Rur (små + store) 15 Albuesnegl 11 N2P Blæretang 20 Grisetang 45 Grønndusk 11 Hydroide på <1 grisetang Hydr på blæretang <1 Slettrugl <1 Rur (små + store) 12 Butt strandsnegl 4 Albuesnegl Strankrabbe 1

21 21 Tabell 3: Ruteanalyse for referanseområdet, SU referanse. Prøvepunkt Nord Øst Art Dekning (%) Antall (stk) N1P Sauetang 8 Spiraltang <1 Vanlig strandsnegl 3 N1P Sauetang 15 Vanlig strandsnegl 2 N1P Sauetang 17 Vanlig strandsnegl 3 N1P Sauetang 25 Vanlig strandsnegl 2 N2P Blæretang 8 Grisetang 45 Rur (små + store) 2 Albuesnegl 2 Butt strandsnegl 6 N2P Blæretang 15 Grisetang 35 Rur (små + store) 12 Vanlig strandsnegl 1 Butt strandsnegl 8 Albuesnegl 1 Anemone 1 N2P Blæretang 35 Grisetang 2 Rur (mest store) 20 Vanlig strandsnegl 15 Butt strandsnegl 3 N2P Blæretang 25 Rur (små + store) 2 Vanlig strandsnegl 2 Butt strandsnegl 1

22 Sjøvannsprøver Det ble tatt en vannprøve fra hver strand som ble undersøkt. Prøvepunktene er avmerket på figur 10 og 12, samt i tabell 4. Det ble funnet lave verdier for nitrogen ved begge områdene, og verdiene gir tilstand I: Svært god ved både influens- og referanseområdet. Nivåene av fosfor var lave og like ved begge områdene, og gir tilstand I: Svært god etter Veileder 02:2013 (Direktoratsgruppa for vanndirektivet), se tabell 1. Ved undersøkelsestidspunktet var anlegget brakklagt. Målte verdier for næringssalter vil således representere referanseverdier for området. Verdiene er lave, og indikerer ingen andre antropogene kilder, som avrenning fra landbruk etc. Men dette er bare en gitt punktmåling, og eventuell lokal oppkonsentrering av næringssalter i strandsonen vil også avhenge av årstid, grad av vannutskiftning, vindforhold og eventuelt andre lokale fysiske forhold. Tabell 4: Prøver av sjøvann, nitrogen (N) og fosfor (P). Prøvepunkt Nord Øst N (mg/l) Tilstand SFT 97:03 SU influens ,17 I: Svært god SU referanse ,23 I: Svært god P (μg/l) Tilstand SFT 97:03 9 I: Svært god 9 I: Svært god

23 ROV befaring ROV undersøkelsen ble utført 7. november 2014 under gode værforhold og lite vind. Lengden på undersøkelsestransektet var om lag 30 meter ved influensområdet og 40 meter ved referanseområdet. Ørjavik referanse er det samme området som ble befart for Krekvikbogen referanse. Tabell 5: Oversikt over visuelle bunnundersøkelser. Dato Lokalitet Posisjon start Posisjon slutt Nord Øst Nord Øst Ørjavik influens Ørjavik referanse Ved Ørjavik influens starter befaringen i sørvestlig ende, for så å bevege seg nordøst. Sikten er god og det er lite partikler i vannet. Helningen er moderat bratt, med kanter og hyller i en bergvegg. Bunnforholda er preget av fjell og store stein. Av makroalger blir det observert blæretang, grisetang, sagtang (Fucus serratus) og skulpetang (Halidrys siliquosa). Noe rødalgeepifytter observeres, trolig arter fra slekten Polysiphonia og Ceramium., eks grisetangdokke ( Polysiphonia lanosa). På sagtang observeres kolonier av membranmosedyr (Membranipora membranacea), og mulig bjellehydroider (Obelia geniculata). Begroingen er svært høy i øverste del av sublittoralen, og allerede ved 1,5 m observeres første innslag av fingertare (Laminaria digitata). I sørvestlig ende er det en steinrøys fra ca. 2,5 m dyp. Her er det redusert begroing, men rødalgen slettrugl finnes på stein. Fra 5 m i nordøstlig og ca. 7 m dyp i sørvestlig ende avtar helningen noe, og stedvis finnes innslag av sand og skjellsand. Sukkertare (Saccharina latissima) finnes på disse plassene. Større forekomster av sjøpunger (Kl. Ascidiacea) finnes på sukkertare og andre makroalger her. Stortare (Laminaria hyperborea) observeres fra 10 m. dyp og ned til ca. 21 m dyp som er nedre voksesjikt. Av fauna obserevers solstjerne (Solaster endeca), piggsjøstjerne (Marthasterias glacialis), kutligfisk (fam. Gobiidae), leppefisk (fam. Labridae), lyr (Pollachius pollachius), ribbemanet (Kl. Tentaculata), rød kråkebolle (Echinus esculentus), Ørjavik referanse starter i nordøstlig ende, og går i sørvestlig retning. Sikten er god, men noe redusert sammenlignet med influensområdet. Trolig henger dette sammen med type bunnsubstrat, mer partikulært, samt at bukten kan danne en bakevje. Helningen på denne stranden er noenlunde lik influensområdet. Bunnsubstrat består av mindre stein og sand, med noe større stein i sørlig del. Det er høy begroing av makroalger, blæretang, grisetang og sagtang observeres i øvre del sublittoralen. Generelt lite epifytter på makroalger her sammenlignet med influensområdet. Ved ca. 3 meters dyp i sørlige ende, er det innslag av finere substrat som mudder og leire, her observeres sjøgrass, trolig ålegrass (Zostera marina). Utbredelsen av ålegrass er ganske stor (se fra 11:50), og det dominerer selv om det også er noe innslag av sukkertare. Pollpryd (Codium fragile) observeres ved rundt 9,0 meters dyp. Fra 10 meters dyp reduseres begroingen av makroalger, og en udefinert brunalge dominerer sammen med en grønnalge, trolig laksesnøre (Chaetomorpha melagonium) og bjellehydroider. Sukkertare oberveres ned til > 11 m dyp. Av fauna observeres i tillegg til nevnte fjæremark (Arenicola marina), stort kamskjell (Pecten maximus) og kråkebolle (Echinus sp.)

24 24 4. Konklusjon Ved befaring av den potensielt påvirkede strandsonen (SU influens, figur 9) ble det ikke registrert noe som kan relateres til oppdrettsvirksomhet. Det var generelt lite forsøpling i strandsonen, og det ble kun funnet; Grønt glass, hvitt glass og en isoporbit Det ble funnet lave verdier for nitrogen ved begge områdene, og verdiene gir tilstand I: Svært god ved både influens- og referanseområdet. Nivåene av fosfor var lave og like ved begge områdene, og gir tilstand I: Svært god etter Veileder 02:2013 (Direktoratsgruppa for vanndirektivet). Ved undersøkelsestidspunktet var anlegget brakklagt. Målte verdier for næringssalter vil således representere referanseverdier for området. Verdiene er lave, og indikerer ingen andre antropogene kilder, som avrenning fra landbruk etc. Men dette er bare en gitt punktmåling, og eventuell lokal oppkonsentrering av næringssalter i strandsonen vil også avhenge av årstid, grad av vannutskiftning, vindforhold og eventuelt andre lokale fysiske forhold. Ved undersøkelse av makroalger og fjærefauna syntes diversiteten å være noe høyere ved influensområdet, da grisetangdokke, grønndusk, krusflik og slettrugl ikke ble observert ved referanseområdet. Dette kan ha sammenheng med forskjeller i type bunnsubstrat og eksponeringsgrad. Influensområdet var preget av mer fjell, og trolig også mer eksponert enn referanseområdet. Det ble ikke observert annuale grønnalger som Ulva sp. som kan indikere eutrofiering ved noen av områdene. Dekningsgraden var noe høyere ved influensområdet. Dette skyldes i hovedsak økt diversitet, økt andel epifytter og begroing her. Ved ROV befaringen var sikten god og andelen partikulært materiale virket lav influensområdet. Bunnforholda er preget av fjell og store stein. Begroingen er svært høy i øverste del av sublittoralen, og allerede ved 1,5 m observeres første innslag av fingertare. I vestlig ende er det en steinrøys fra ca. 2,5 m dyp. Her er det redusert begroing, men rødalgen slettrugl finnes på stein. Fra 5 m i østlig og ca. 7 m dyp i vestlig ende avtar helningen noe, og stedvis finnes innslag av sand og skjellsand hvor sukkertare opptrer. Stortare observeres fra 10 m. dyp, og ned til ca. 21 m dyp som er nedre voksesjikt. Ved referanseområdet var sikten noe redusert trolig grunnet økt andel partikulært materiale, samt at bukten kan danne en bakevje. Bunnsubstrat består av mindre stein og sand, og begroingen av vanlige makroalger er høy. Generelt lite epifytter på markoalger også her, dette kan være naturlig i forhold til årstid (senhøst). Ved ca. 3 m dyp i sørlige ende, er det innslag av finere substrat som mudder og leire, og her observeres sjøgrass, trolig ålegrass. Utbredelsen av ålegrass er ganske stor, og det dominerer selv om det også er noe innslag av sukkertare. Sukkertare observeres ned til > 11 m dyp. Denne undersøkelsen kan være et utgangspunkt for å overvåke strendene ved faste stasjoner, og dermed fange opp eventuelle endringer i påvekst og diversitet for makroalger og groe generelt i tida framover. Ut i fra resultatene fra denne undersøkelsen, anbefales det å utføre en tilsvarende undersøkelse innen 3-4 år.

25 25 5. Litteratur og referanser Bergheim, A., Braaten, B, Modell for utslipp fra norske matfiskanlegg til sjø. Rapport IRIS 2007/180, Husa, V.,. Skogen, M., Eknes, M., Aure, J., Ervik, A., Hansen, P.K., Oppdrett og utslipp av næringssalter. Havforskningsrapporten (Imr) 2010, Kutti, T., Hansen, P.K., Ervik, A., Høisæter, T., Johannessen, P., Effects of organic effluents from a salmon farm on a fjord system. II. Temporal and spatial patterns in infauna community composition. Aquaculture 262, Olsen, Y., Andresen, K., Etter, S.A., Leiknes, Ø., Thao, N.T.M., Utslipp og vurdering av miljøpåvrkninger av næringssalter tilført fra oppdrett i Nordmøre regionen. Delrapport nr. 2 i Miljødokumentasjon Nordmøre. Rapport MA 12-17, Moen, F.E., Svensen, E., Dyreliv i havet. Nordeuropeisk marin fauna. 5. utgave. KOM forlag, Oslo, 768 sider. Molvær, J., Knutzen, J., Magnusson, J., Rygg, B., Skei, J., Sørensen, J., Klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann. SFT veiledning 97:03, NS-EN ISO 19493:2007. Vannundersøkelse. Veiledning for marinbiologisk undersøkelse av litoral og sublitoral hard bunn. Norsk standard 2007, Rohde S., Hiebethal C., Wahl, M., Karez, R., Bischof, K., Decreased depth distribution of Fucus vesiculosus (Phaeophyceae) in the western Baltic: effects of light defiency an epibionts on growth and photosynthesis. European Journal of Phycology 43, Rueness J., Alger i farger. Almater Forlag AS, Oslo, 140 sider. Sanderson, J.C., Cromey, C.J., Dring, M.J., Kelly, M.S., Distribution of nutrients for seaweed cultivation around salmon cages at farm sites in north-west Scotland. Aquaculture 278, Taranger, G.L., Svåsand, T., Madhun, A.S., Boxaspen, K.K., Risikovurdering miljøpåvirkning av norsk fiskeoppdrett Rapport fra havforskningsinstituttet (Imr) 2011, og Veileder 02:2013 Klassifisering av miljøtilstand i vann. Økologisk og kjemisk klassifiseringssystem for kystvann, grunnvann, innsjøer og elver. Direktoratsgruppa for gjennomføring av vanndirektivet; 266 sider.

26 26 6. Vedlegg 1. Bilder fra befaringen Figur 1. Bilder fra befaring av influensområdet, SU influens. Viser øverst fra venstre: Grønt glass, hvitt glass, isopor og perspektiv mot vest.

27 27 Figur 2. Bilder fra befaring av referanseområdet, SU referanse. Viser øverst fra venstre: Lystoffrør, jernskrot (aksling), hvit plast, blått tau, motorblokk og perspektiv mot nordøst.

28 28 Vedlegg 2. Eksempelbilder fra rutenettanalysen Figur 3. Eksempelbilder fra rutenettanalysen ved influensområdet, SU influens. Viser et bilde fra nivå 1 og 2. Fullstendig bildemateriale vil være tilgjengelig på separat lagringsenhet. Figur 4. Eksempelbilder fra rutenettanalysen ved referanseområdet, SU referanse. Viser et bilde fra nivå 1 og 2. Fullstendig bildemateriale vil være tilgjengelig på separat lagringsenhet.