Til deg som skal få kneprotese

Transkript

1 Til deg som skal få kneprotese

2 VELKOMMEN Velkommen til kirurgisk klinikk på Lovisenberg Diakonale Sykehus. Lovisenberg Diakonale Sykehus er at av landets ledende sykehus innen protesekirurgi og vi opererer ca. 550 kneproteser i året. På landsbasis opereres det ca Denne brosjyren inneholder informasjon til deg som skal få et kunstig kneledd. Vår erfaring er at du kan bli spart for mange bekymringer hvis du på forhånd vet hva som skal skje. Det er derfor viktig å lese denne brosjyren grundig da den beskriver hele behandlingsforløpet i forbindelse med operasjonen. Ta gjerne kontakt hvis du lurer på noe. Vennlig hilsen personalet ved kirurgisk klinikk 2

3 INNHOLD Velkommen 2 Bakgrunn for kneprotesekirurgi 4 Vitenskapelige prosjekter og kvalitetssikring 6 Kneskolen 7 Dine forberedelser før innleggelse 8 Hjelpemidler 10 Innleggelsesdagen 11 Forberedelser til operasjon 12 Etter operasjonen 13 Utskriving 16 Videre forløp 17 Komplikasjoner 19 Senere sykdom 20 Vi ber deg om å ta med denne informasjonsbrosjyren ved innleggelse til operasjon. 3

4 BAKGRUNN FOR KNEPROTESEKIRURGI Artrose (slitasjegikt) Artrose er en sykdomstilstand som skyldes slitt eller ødelagt leddbrusk. Hovedsymptomet er smerter i forbindelse med belastning og bevegelser, og etterhvert også i hvile og om natten. For mange er det ikke alltid samsvar mellom grad av smerter i kneet og røntgenforandringer. Flere faktorer kan disponere for utvikling av artrose, blant annet overvekt, alder, kjønn, arv og skader. Artrose er den hyppigste årsaken til at man får innsatt et kunstig kneledd og de fleste tilfeller av artrose oppstår uten at man kjenner årsaken. Kneet omfatter både leddet mellom lårbenet og skinnebenet, og lårbenet og kneskålen. Leddflatene er belagt med brusk og glir mot hverandre ved bøye- og strekkebevegelser. Kneet stabiliseres både av leddkapsel og leddbånd (sidebånd og korsbånd) og av lårets og leggens muskler. Kneets konstruksjon tillater stort bevegelsesutslag. I dag er det ikke mulig å erstatte utslitt brusk med ny brusk i kneleddet og derfor erstattes leddet med en protese. Kneleddet sett forfra: lårben brusk skinneben Gjengitt fra: smith-nephew.com 4

5 Kneprotese Totalprotese (helprotese) Ved stor skade av brusken i kneleddet velges en totalprotese. Protesens lårbensdel er av metall og skinnebensdelen er av plast (polyetylen) festet på en underliggende metallbasis. Illustrasjon gjengitt fra: smith-nephew.com Uniprotese (halvprotese) Ved skade av brusken i den ene halvdelen av leddet velges en uniprotese. Leddflaten på lårbenet erstattes med en metalldel. På skinnebenet settes en plastdel med metallunderlag. 5

6 VITENSKAPELIGE PROSJEKTER OG KVALITETSSIKRING For å utvikle og forbedre behandlingen til våre pasienter foregår det vitenskapelige prosjekter i avdelingen. Du vil bli spurt om å være med på de ulike prosjektene som til enhver tid pågår. Deltagelsen er frivillig og du har rett til å si nei eller trekke deg ut av prosjektet når som helst. 6

7 KNESKOLEN Vi oppfordrer deg til å være med på kneskolen: Onsdag... kl Henvend deg ved kirurgisk poliklinikk i 2 etasje for møtested. På kneskolen vil du få informasjon om forberedelsene til operasjonen, behandlingen og tiden etterpå. Der møter du sykepleier, anestesisykepleier og fysioterapeut som kan svare på spørsmål du måtte ha. Vi anbefaler at du tar med denne brosjyren til sykehuset, slik at du kan notere direkte inn i den. Hvis du ønsker kan du ta med deg en pårørende. Program: 12:00 12:30 Informasjon av sykepleier 12:30 13:00 Informasjon av anestesisykepleier 13:00 14:00 Informasjon av fysioterapeut og enkel servering 7

8 DINE FORBEREDELSER FØR INNLEGGELSE Forebygging av infeksjon Sykdom og hud Det er viktig at du er frisk når du skal opereres. Dette for å unngå økt fare for komplikasjoner. Ring sykehuset på tlf: hvis du har: sår, rifter eller kviser på huden rundt kneet, da dette kan være inngangsport for bakterier sår andre steder på kroppen forkjølelse, feber, urinveisinfeksjon, eller andre infeksjoner i kroppen Det kan da være nødvendig å utsette operasjonen for å ivareta din sikkerhet. Tannstatus Hvis du ikke har vært hos tannlege det siste året, må du bestille time for kontroll senest en måned før innleggelsen. Grunnen til dette er at en infeksjon i munnhulen kan spre seg til kneprotesen. Behandlet på sykehus eller hos tannlege utenfor Norden eller utsatt for mulig smitte av Meticillinresistent Staphylococcus aureus (MRSA), Vancomycinresistente enterokokker (VRE) eller Extended Spectrum Betalaktamase (ESBL)? Har du vært behandlet på sykehus eller hos tannlege utenfor Norden i løpet av de siste 12 måneder, har du vært i kontakt med sykehus i Norge/ Norden under smitteutbrudd av ESBL, VRE eller MRSA, eller bor sammen med noen som er/har vært smittet må du kontakte fastlege så snart som mulig slik at du får tatt en prøve før innleggelse. Dersom prøven er positiv, ta kontakt med sykehuset slik at vi kan planlegge smitteforebyggende tiltak. Dette gjelder ikke dersom du allerede har tatt en prøve som var negativ. Ta med prøvesvaret når du kommer til oss. 8

9 Andre forberedelser Viktig informasjon om hvordan du skal forberede deg til operasjonen og tiden etterpå Les igjennom alle papirene du har fått fra sykehuset. Forsøk å være i aktivitet helt frem til operasjonen. Smerte påvirker aktivitet og søvn. Benytt derfor smertestillende ved behov også i tiden før innleggelse. For restriksjoner siste uke før innleggelse; se innkallingsbrevet. Før en operasjon er det viktig å ha et sunt og næringsrikt kosthold. Det er spesielt viktig at du får dekket kroppens behov for energi og proteiner. Gode proteinkilder er blant annet kjøtt, fisk, egg, ost og melkeprodukter. Det anbefales at du tar et daglig tilskudd av 10 ml tran (eller 2 trankapsler) og 1 multivitamintablett i tiden før operasjonen. Du bør ikke slanke deg rett før operasjonen. Røyking øker risikoen for komplikasjoner, spesielt sårinfeksjoner. Det tilrådes røykestopp 8 uker før operasjonen. Nikotinplaster, tyggegummi eller e-sigaretter kan være alternativer dersom du ikke klarer å stoppe. Føttene skal være nystelte, dette av hygieniske årsaker. Fjern løse tepper og lag plass mellom møblene slik at du lettere kommer deg rundt med krykker. Planlegg slik at du har mat til du kommer hjem. Sørg for at baderoms gulvet og dusjen er sklisikker. Avtal med pårørende eller bekjent hvis du bor alene og ønsker noen hos deg første natten etter hjemkomst. Ta kontakt med fysioterapeut på hjemstedet i forkant av operasjonen. Du får med henvisning til fysikalsk behandling når du skrives ut fra sykehuset. Kontakt din bydel eller hjemkommune hvis du tenker at du trenger hjelp når du kommer hjem. Den viktigste opptreningen etter en proteseoperasjon er å komme raskt i gang med dagliglivets aktiviteter. Våre pasienter blir derfor vanligvis utskrevet til hjemmet. Dersom du likevel ønsker et opphold på rehabiliteringssenter må du bekoste dette selv. 9

10 HJELPEMIDLER Hjelpemidlene kan kjøpes eller lånes av kommunen. Følgende hjelpemidler må medbringes ved innleggelse: krykker (NB: ispigger om vinteren) Krykker kan kjøpes i noen apotek og butikker som fører hjelpemidler, eller lånes på hjelpemiddellager langt skohorn eventuelt gripetang Hvor låner jeg hjelpemidlene? I Oslo Oslo kommunes hjelpemiddellager i Konghellegt. 3, 0569 Oslo Inngang Schouterrassen Tlf: Åpningstid: mandag fredag kl Andre steder: Ta kontakt med hjelpemiddellageret i din kommune. 10

11 INNLEGGELSESDAGEN Ta med til sykehuset: egne medisiner i originalpakning og legemiddelliste fra fastlegen romslig og behagelig tøy til hele oppholdet stødige sko som er enkle å ta på og ikke er glatte toalettsaker krykker og langt skohorn kontanter til å kjøpe medisiner du skal ha med deg hjem Oppmøte I resepsjonen ved hovedinngangen får du vite om du skal til post 2 eller post 10. På post blir du tatt imot av pleiepersonalet og i løpet av dagen får du snakke med ortoped og anestesilege. Det vil bli tatt blodprøver og eventuelt andre undersøkelser. Sett av dagen da det blir venting, ta gjerne med lesestoff. Sykehuset har gratis trådløst internett hvis du ønsker å ha med egen PC, nettbrett e.l. Du legges inn dagen før operasjonen, og skal spise og drikke som normalt denne dagen. Legges du inn en fredag, er operasjonen først mandag. Du kan reise hjem i permisjon i helgen, og avtale med personalet når du skal tilbake søndag kveld. 11

12 Dusj FORBEREDELSE TIL OPERASJON Du skal dusje og vaske deg med desinfiserende såpe (Hibiscrub, som du får på sykehuset) kvelden før operasjonen og på morgenen operasjonsdagen. Du skal fjerne smykker, sminke og neglelakk før du dusjer. Hensikten med grundig og gjentagende dusj før operasjonen er å redusere risiko for sårinfeksjoner etter operasjonen. Hibiscrub er erstatning for andre såper og må ikke blandes med andre såpeprodukter, sjampo, balsam eller lignende. Slik skal du vaske deg både kvelden før operasjonen og operasjonsdagen: 1. Vask håret grundig med sjampo (kan gjøres kun kvelden før operasjonen) 2. Skyll hår og kropp grundig med vann 3. Skru av dusjen 4. Fyll hånden med Hibiscrub 5. Såp inn hele kroppen. Unngå å få Hibiscrub i øynene og øregangen. Vær spesielt nøye med bakterierike områder som neglene, armhuler, navle og lyske 6. Skyll hele kroppen nøye 7. Gjenta punkt 4 6 en gang 8. Tørk deg med et rent håndkle og ta på deg rene klær 9. Kroppen skal ikke smøres inn med fuktighetskrem e.l. etter dusj Fasting Du kan spise fram til midnatt, i tillegg kan du drikke så mye du vil av klare væsker inntil kl. 06:00 operasjonsdagen. Klare væsker er: kaffe og te uten melk, vann, saft og juice uten fruktkjøtt. Bedøvelse Du vil få snakke med en anestesilege før operasjonen. Dere blir da enige om hvilken bedøvelse som er best egnet for deg. De fleste får spinalbedøvelse og lokalbedøvelse i kneet under operasjonen. Du kan ikke bevege bena så lenge spinalbedøvelsen varer (ca. 3-5 timer). De fleste kan også få lett sovemedisin under operasjonen. For enkelte er det av medisinske årsaker best å være våken. Dette diskuterer du med anestesilegen. Før du skal inn til operasjon får du smertestillende tabletter og eventuelt noe å slappe av på. 12

13 ETTER OPERASJONEN Postoperativ (overvåkningsavdelingen) Etter operasjonen overflyttes du til overvåkningsavdelingen og du vil etter hvert få tilbud om lett mat og drikke. Du blir på overvåkningsavdelingen noen timer eller til dagen etter operasjonen. Det er ikke ønskelig med besøk på overvåkningsavdelingen. Hovedpårørende kan kontakte avdelingen på telefon: Forebygging av blodpropp I forbindelse med operasjonen er det en risiko for blodpropp. Dette forebygger vi ved å gi deg et blodfortynnende medikament. Du vil også komme opp og stå ved sengen operasjonsdagen. Vi anbefaler videre at du gjør sirkulasjonsøvelsene som beskrevet under. Sirkulasjonsøvelser i seng ankeløvelser stramme forside lår stramme setet Personlig hygiene og kosthold Personalet vil tilrettelegge for stell og du vil gradvis bli mer selvhjulpen. Vi ønsker at du bruker privat tøy etter operasjonen. Du kan dusje fra og med 2. dag etter operasjonen. Før du dusjer er det viktig å kontrollere at bandasjen er tett og sitter godt. Så lenge du er i avdelingen får du hjelp til å kontrollere dette og eventuelt skifte bandasje. Du oppfordres til å spise måltidene i buffeen. Det er viktig at du spiser og drikker noe til alle måltider da du trenger næringsstoffer og energi til sårtilheling og opptrening. Ta gjerne et ekstra mellommåltid om du ikke klarer å spise nok til hovedmåltidene. 13

14 Medikamenter og smertebehandling De medisinene du har brukt før operasjonen skal du vanligvis fortsette med etter operasjonen. Under innleggelsen får du dine faste medisiner av sykepleier på avdelingen. Siden du mister noe blod under inngrepet, kan det i sjeldne tilfeller være nødvendig med blodoverføring. En kneproteseoperasjon vil medføre smerter. Du vil få smertestillende til faste tider og ellers ved behov. Sammen med smertestillende medikamenter kan du benytte en mansjett med isvann som kjøler ned kneet og reduserer smerte og hevelse. Det er svært viktig at du sier fra til sykepleier og lege hvor sterke smerter du har, hvordan de oppleves og om behandlingen virker. En smerteskala forteller oss hvor sterke smerter du har Ingen Svake Moderate Sterke Verst smerter tenkelige smerter Hvis du mener smertene dine er på 4 eller mer på smerteskalaen, må du si ifra til sykepleier. Du kan for eksempel be om hjelp på følgende måte: «Jeg har smerte på 4 jeg trenger mer smertestillende.» Det er ikke alle som bruker ordet «smerte» når noe er vondt. Noen beskriver smerte som ubehag eller sårhet. Du kan likevel bruke smerteskalaen for å gradere opplevelsen av ubehag. Målet med smertebehandling er at du skal kunne være i aktivitet, men også få tilstrekkelig hvile. 14

15 Egeninnsats og opptrening Det er viktig å komme tidlig i gang med opptrening etter operasjonen. Personalet vil hjelpe deg med å stå opp de første gangene til du er trygg på å klare dette selv. Det forventes gradvis økende aktivitet. Du tilses av fysioterapeut under oppholdet og får informasjon om det videre forløpet. Som hovedregel kan det opererte benet belastes med full tyngde. I praksis er det smertene som avgjør hvor mye du klarer å belaste. Du beholder krykkene til du føler deg trygg nok til å gå uten. Røntgen Det blir tatt et kontrollbilde av kneet i løpet av innleggelsen. Visittid Det er visittid for pårørende hver dag mellom kl Vi ber deg om å ta hensyn til dine medpasienter hvis du har langvarig besøk, eller har mange besøkende samtidig. 15

16 UTSKRIVING Du kan regne med å være på sykehuset 2 3 dager etter operasjonen. Før du utskrives fra sykehuset skal du: være selvhjulpen inn og ut av seng være selvstelt klare å gå med krykker gå i trapp Du får med deg følgende ved utreise: dato for kontrolltime etter 6 uker hos fysioterapeut dato for kontrolltime med røntgen etter 3 måneder hos fysioterapeut (eventuelt operatøren) private medisiner og verdisaker som har vært innelåst resepter (E-resept sendes til apoteket) fysioterapirapport og henvisning til fysioterapi sykemelding ved behov sykepleierapport til hjemmetjenesten ved behov Transport Pasientreiser refunderer utgifter til hjemreise, men du må betale en egenandel, så fremt du ikke har frikort. Hvis du har fått behandling utenfor din helseregion og benyttet deg av retten til fritt behandlingsvalg, kan du få dekket reisen med forhøyet egenandel. Helseekspressen benyttes i hovedsak hvis du bor utenbys. Dine pårørende kan også kjøre deg dersom de har anledning til det. 16

17 VIDERE FORLØP Bandasjen og såret Bandasjen du får på ved utreise er en pustende dusjbandasje. Den beskytter såret slik at det ikke blir vått. Før utreise vil bandasjen tilses og eventuelt skiftes. Dersom bandasjen er tørr kan den sitte på til stingene tas. Vær oppmerksom på at bandasjen sitter godt før du dusjer. Blir bandasjen våt (f.eks gjennomtrukket med blod) eller løsner må den skiftes. Ser du skygge av blod i bandasjen er det ikke nødvendig å skifte den. Bandasjeskift: Vask hendene grundig. Bruk eventuelt hånddesinfeksjonssprit om du har det Fjern den gamle bandasjen. Ta tak i hjørnet og dra den forsiktig av Du skal ikke ta på såret, rense det eller forsøke å fjerne gamle blodrester Legg umiddelbart på ny bandasje uten å berøre den delen av bandasjen som skal i kontakt med såret. Blottlegg såret kortest mulig tid Vask hendene etter sårskift Sting Stingene skal fjernes 16 dager etter operasjonen, hos din fastlege. Det første året etter operasjonen bør du unngå direkte sollys på arret for at det skal bli penest mulig. Før soling bør du dekke til arret med plaster eller høy solfaktor. Hevelse og misfarging av det opererte benet Det er normalt at det opererte benet er hovent og misfarget etter operasjonen på grunn av økt væske- og blodansamling. Dette forsvinner etter hvert. Forebygge blodpropp Det er en risiko for blodpropp også etter operasjonen. Gjennom å være i aktivitet reduseres risikoen for blodpropp, men du skal likevel fortsette med blodfortynnende medikament videre etter utskrivelse. 17

18 Smerter Det er normalt å ha smerter etter operasjonen. Bruk derfor smertestillende som avtalt den første tiden, spesielt ved økt aktivitet og før trening. Nedtrapping av smertestillende gjøres etter hvert som smertene avtar. Mat/ernæring Etter en operasjon har kroppen økt behov for næringsstoffer til sårtilheling og opptrening. Det er viktig at kroppens behov for energi (kalorier) og næringsstoffer dekkes. Om du har dårligere appetitt enn vanlig, spis heller små og hyppige måltider. Det anbefales at du tar et daglig tilskudd av 10 ml tran (eller 2 trankapsler), 1 multivitamintablett, samt jern og C-vitamin tilskudd i 6 8 uker etter operasjonen. Bruk av smertestillende og jerntabletter kombinert med redusert aktivitet, kan gi forstoppelse. For å forebygge dette anbefaler vi deg å spise fiberrik kost og drikke rikelig. Under innleggelsen blir du tilbudt Lactulose/Duphalac. Dette kan du også kjøpe reseptfritt på apoteket hvis du trenger det etter hjemkomst. Opptrening Etter operasjonen kan du gjøre det du føler deg i stand til, men du kan forvente å være litt mer trøtt når du kommer hjem. Det skyldes ettervirkningene fra operasjonen. Daglige gjøremål er en fin trening i seg selv, men kan oppleves tyngre og ta litt lengre tid. Dette er helt normalt. Din egeninnsats er viktig for et godt resultat. Vi anbefaler at du kommer i gang hos fysioterapeut i løpet av en uke etter hjemkomst. Smerte og hevelse er en veileder for aktivitetsnivå, trening og hvile. Bilkjøring Du kan kjøre bil når du kan belaste benet fullt (ikke halter eller bruker krykker) og når reaksjonsevnen er tilbake. Vær oppmerksom på at du ikke kan kjøre bil ved bruk av smertestillende medikamenter merket med rød trekant. Sikkerheten er ditt eget ansvar. Ta kontakt med eget forsikringsselskap om du er usikker. 18

19 KOMPLIKASJONER Ved alle kirurgiske inngrep kan det oppstå komplikasjoner. De vanligste komplikasjonene er blodansamling i såret, sårinfeksjon og blodpropp i leggen. Ved operasjoner i nærheten av nerver kan det oppstå nerveskader. De aller fleste komplikasjoner og skader kan behandles eller er forbigående og påvirker sjelden det endelige resultatet. Hvis du mistenker at det har oppstått en komplikasjon, spesielt infeksjon eller blødning, bør du kontrolleres av ortoped og vi ønsker at du tar direkte kontakt med sykehuset. Infeksjon Tegn på infeksjon kan være: rødt, hovent, irritert sår siving av puss fra såret feber smerter Blodpropp Blodpropp kan gi varierende grad av plager. Tegn på blodpropp kan være smerter i tykkleggen ekstra hevelse i benet (spesielt hvis hevelsen varer til morgenen etter) 19

20 SENERE SYKDOM Ved betennelse (bakteriell infeksjon) ulike steder i kroppen, er det en liten risiko for at bakterier kan føres med blodet og sette seg i proteseleddet. Dette kan gi en alvorlig infeksjon. Hvis du har betennelse i huden eller urinveier (blærekatarr/nyrebekkenbetennelse/prostata), betennelse i tykktarmen eller galleveiene er det viktig å oppsøke lege for å få fastslått om dette er en bakteriell infeksjon som skal behandles med antibiotika. Det samme gjelder hvis du går til tannlegen og får behandling for tannbyll. Til legen som behandler infeksjon hos protesepasienter Som nevnt kan bakteriell infeksjon i hud, galleveier, gastrointestinal tractus og urinveier, føre til hematogen spredning til et proteseledd med alvorlige konsekvenser til følge. Ved cystoskopi/colonoskopi og skopi av galleveier hvor det åpenbart foreligger en infeksjon, er det også indisert med infeksjonsprofylakse. Man kan bruke Keflin 0,5 1 g rett før behandling og ny dose etter fire timer, ev. Dalacin (Clindamycin) 300 mg x 2, eller Erytromycin 500 mg x 4. Til tannlegen som behandler infeksjon hos protesepasienter En anbefaler antibiotikaprofylakse ved tannbehandling av revmatikere, hemofelikere og pasienter med nedsatt infeksjonsforsvar og til alle pasienter med bakterielle infeksjoner i munnen. 20

21 Egne notater 21

22 22 Egne notater

23 Egne notater 23

24 Kirurgisk klinikk Direkte telefon: Post 2: Post 10: Kirurgisk poliklinikk: Fysioterapeuter kontor: Lovisenberg Diakonale Sykehus AS Postboks 4970 Nydalen, 0440 Oslo Besøksadresse: Lovisenberggt. 17 Sentralbord: Utarbeidet av: Tverrfaglig team ved kirurgisk klinikk Siste endret: august