Til deg som skal få kneprotese

Transkript

1 Til deg som skal få kneprotese

2 2

3 Innhold Velkommen 4 Velkommen til kneskolen 5 Kort innføring om kneleddet 6 Hva er artrose? 6 Kneprotese 7 Komplikasjoner 7 Vitenskapelige prosjekter og kvalitetssikring 8 Undersøkelser før operasjonen 8 Forberedelser før innleggelsen 9 Hjelpemidler 10 Innleggelsesdagen 11 Forberedelse til operasjon 12 Etter operasjonen 14 Utskrivelse 16 Videre forløp 17 Senere sykdom 19 3

4 Velkommen Velkommen til kirurgisk klinikk på Lovisenberg Diakonale Sykehus. Du skal nå innlegges for å få satt inn et kunstig kneledd. Her på Lovisenberg Diakonale Sykehus opererer vi ca. 550 kneproteser i året. På landsbasis opereres det ca Vår erfaring er at du kan bli spart for mange bekymringer hvis du på forhånd vet hva som skal skje. Det er derfor viktig å lese denne brosjyren grundig. Det er også fint om du tar den med deg til sykehuset. Den beskriver behandlingsforløpet i forbindelse med operasjonen. Du kan regne med å være på sykehuset 2 4 dager etter operasjonen. Ta gjerne kontakt hvis du lurer på noe. Vennlig hilsen personalet ved kirurgisk klinikk 4

5 Velkommen til kneskolen Vi oppfordrer deg til å være med på kneskolen: Onsdag... kl.12:00 Henvend deg på kirurgisk poliklinikk i 2 etasje for møtested. På kneskolen ønsker vi å gi deg informasjon om forberedelsene til operasjonen, behandlingen og tiden etterpå. Vi anbefaler at du leser denne brosjyren før du kommer på kneskolen. Der møter du sykepleier, anestesisykepleier og fysioterapeut som kan svare på spørsmål du måtte ha. Ta gjerne med deg brosjyren slik at du kan notere direkte inn i denne. Du må gjerne ta med deg en pårørende. Program: Informasjon av sykepleier Informasjon av anestesisykepleier Informasjon av fysioterapeut og enkel servering 5

6 Kort innføring om kneleddet Kneet omfatter både leddet mellom lårbenet og skinnebenet, og lårbenet og kneskålen. Leddflatene er belagt med brusk og glir mot hverandre ved bøye- og strekkebevegelser. Kneet stabiliseres både av leddkapsel og leddbånd (sidebånd og korsbånd) og av lårets og leggens muskler. Kneets konstruksjon tillater stort bevegelsesutslag. Kneleddet sett forfra: lårben brusk skinneben Illustrasjon gjengitt fra: smith-nephew.com Hva er artrose? Artrose er en sykdomstilstand som skyldes slitt eller ødelagt leddbrusk. Hovedsymptomet til pasientene er smerter, som vanligvis først kjennes i forbindelse med belastning og bevegelser, siden også i hvile og om natten. Hos mange pasienter er det ikke alltid samsvar mellom grad av smerter i kneet og røntgenforandringer. Flere faktorer påvirker risikoen for utvikling av artrose, blant annet overvekt, alder, kjønn, arv og skader. 6

7 Kneprotese Totalprotese (helprotese) Ved stor skade av brusken i kneleddet velges en totalprotese. Protesens lårbensdel er av metall og skinnebensdelen er av plast (polyetylen) festet på en underliggende metallbasis. Før Etter Illustrasjon gjengitt fra: smith-nephew.com Uniprotese (halvprotese) Ved skade av brusken i den ene halvdelen av leddet, velges en uniprotese. Leddflaten på lårbenet erstattes med en metalldel. På skinnebenet settes en plastdel med metallunderlag. Komplikasjoner Ved alle kirurgiske inngrep kan det oppstå komplikasjoner. De vanligste komplikasjonene er blodansamling i såret, sårinfeksjon og blodpropp i leggen. Ved operasjoner i nærheten av nerver kan det oppstå nerveskader. De aller fleste komplikasjoner og skader kan behandles eller er forbigående, og påvirker sjelden det endelige resultatet. 7

8 Vitenskapelige prosjekter og kvalitetssikring For å utvikle og forbedre behandlingen av våre pasienter foregår det til stadighet vitenskapelige prosjekter i avdelingen. Prosjektene er godkjente av ulike instanser og metodene består ofte i å sammenligne eksisterende behandling med en ny type behandling. Du kan bli spurt om å være med på de ulike prosjektene som til en hver tid pågår. Deltagelsen er frivillig og du har rett til å si nei eller trekke deg ut av prosjektet når som helst. Undersøkelser før operasjonen Sykdom Blir du forkjølet, får feber, har en hudinfeksjon eller har en annen infeksjon i kroppen når det nærmer seg operasjonsdatoen, må du ringe sykehuset på tlf Har du vært behandlet på sykehus eller hos tannlege utenfor Norden i løpet av de siste 12 måneder, må du gi oss beskjed så snart som mulig slik at du får tatt en MRSA-prøve. Tannlege Hvis du ikke har vært til tannlege det siste året, må du bestille time for kontroll senest en måned før innleggelsen. Grunnen til dette er at en infeksjon i munnhulen kan spre seg til kneprotesen. 8

9 Forberedelser før innleggelsen Tips til hvordan du kan forberede deg på innleggelsen Les igjennom alle papirene du har fått fra sykehuset. Hold deg i aktivitet på ulike måter helt frem til operasjonen. Jo bedre fysisk form du er i, jo raskere kommer du deg etter operasjonen. Før en operasjon er det viktig å ha et sunt og næringsrikt kosthold. Dette vil bidra til en god rehabiliteringstid. Det er spesielt viktig at du får dekket kroppens behov for energi (kalorier) og proteiner (gode kilder er blant annet kjøtt, fisk, egg, ost og melkeprodukter). Det anbefales at du tar et daglig tilskudd av 10 ml tran (eller 2 trankapsler) og 1 multivitamintablett i tiden før operasjonen. Røyking de 8 siste ukene før operasjon gir økt sjanse for komplikasjoner, spesielt sårinfeksjoner. Føttene bør være nystelte før innleggelsen, dette av hygieniske årsaker. Hjemme kan du fjerne løse tepper og lage plass mellom møblene, slik at du lettere kommer deg rundt med krykker. Planlegg slik at du har mat til du kommer hjem. Sørg for at baderomsgulvet og dusjen er sklisikker. Hent hjelpemidler. Kontakt din bydel eller hjemkommune hvis du tenker at du trenger hjelp når du kommer hjem. Den viktigste opptreningen etter en proteseoperasjon er å komme raskt i gang med dagliglivets aktiviteter. Våre pasienter blir derfor rutinemessig utskrevet til hjemmet. Dersom du likevel ønsker et opphold på rehabiliteringssenter, må du bekoste dette selv. Du henvises til fysioterapi, utgiftene dekkes når du velger en fysioterapeut med driftsavtale. Det er en fordel om du kontakter fysioterapeut på hjemstedet i forkant av operasjonen. 9

10 Hjelpemidler I forbindelse med operasjonen vil du trenge noen praktiske hjelpemidler, både på avdelingen og etter utskrivelse. Hjelpemidlene kan lånes av kommunen, kjøpes eller lånes av bekjente. Følgende hjelpemidler må medbringes ved innleggelse: krykker (NB: ispigger om vinteren) langt skohorn Hvor henter jeg dette? I Oslo Andre steder: Oslo kommunes hjelpemiddellager i Konghellegt.3, 0569 Oslo. Inngang Schouterrassen. Tlf: Åpningstid: mandag fredag kl.08:00 15:00. Ta kontakt med hjelpemiddellageret i din kommune. 10

11 Innleggelsesdagen Ta med til sykehuset: egne medisiner i originalpakningen romslig og behagelig tøy til hele oppholdet stødige sko som ikke er glatte toalettsaker krykker og langt skohorn kontanter til å kjøpe medisiner du skal ha med deg hjem Oppmøte I resepsjonen ved hovedinngangen får du vite om du skal til post 2 eller post 10. På post blir du tatt i mot av pleiepersonalet. I løpet av dagen får du snakke med ortoped og anestesilege. Det vil bli tatt blodprøver og du forberedes til operasjon. Sett av dagen da det kan bli noe venting, ta gjerne med noe lesestoff. Du legges inn dagen før operasjonen, og kan spise og drikke som normalt denne dagen. Legges du inn en fredag, er operasjonen først mandag. Du kan reise hjem i permisjon i helgen, og avtale med pleiepersonalet når du skal tilbake søndag kveld. 11

12 Forberedelse til operasjon Dusj Du skal dusje deg med desinfiserende såpe (Hibiscrub, som du får på sykehuset) kvelden før operasjonen og på morgenen operasjonsdagen, men du skal ikke vaske håret operasjonsdagen. Du skal ikke bruke smykker, sminke, neglelakk eller fuktighetskrem etter dusj. Slik skal du vaske deg kvelden før operasjonen og operasjonsdagen: 1. Dusj hele kroppen 2. Fyll hånden med Hibiscrub 3. Såp inn hele kroppen, og vær spesielt nøye med A Nesen og rundt ørene B Armhulene C Navlen D Skrittet Skyll nøye 4. Vask håret (gjøres kun kvelden før operasjonen) 5. Gjenta punkt 3 en gang til 6. Tørk deg med et rent håndkle 7. Ta på deg rene klær Fasting Du kan spise fram til midtnatt, og du kan drikke så mye du vil av klare væsker inntil kl 06:00 operasjonsdagen. Klare væsker er: kaffe og te uten melk, vann, saft og juice uten fruktkjøtt. 12

13 Bedøvelse Du vil få snakke med en anestesilege før operasjonen. Dere blir da enige om hvilken bedøvelse som er best egnet for deg. De fleste får spinalbedøvelse og lokalbedøvelse i kneet under operasjonen. Du kan ikke bevege bena så lenge spinalbedøvelsen varer (ca. 3 5 timer). De fleste pasienter kan få lett sovemedisin intravenøst under operasjonen. For enkelte pasienter er det imidlertid medisinsk best å være våken. Dette diskuterer du med anestesilegen. Før du skal inn til operasjon, får du smertestillende tabletter og eventuelt noe å slappe av på. Oppvåkningen Etter operasjonen overflyttes du til oppvåkningsavdelingen og du vil etter hvert få tilbud om lett mat og drikke. Du blir på oppvåkningsavdelingen til kvelden eller dagen etter operasjonen. Det er ikke ønskelig med besøk på oppvåkningen. Hovedpårørende kan kontakte avdelingen på telefon: Forebygging av blodpropp I forbindelse med operasjonen er det en risiko for blodpropp. Vi forebygger dette med å gi deg et blodfortynnende medikament. Vi anbefaler også at du gjør sirkulasjonsøvelser som beskrevet under. Sirkulasjonsøvelser i seng: ankeløvelser stramme forside lår stramme setet 13

14 Etter operasjonen Personalet vil tilrettelegge for stell og du vil gradvis bli mer selvhjulpen. Vi ønsker at du bruker ditt eget tøy etter operasjonen. Du kan dusje fra og med den tredje dagen etter operasjonen, men det er viktig at personalet kontrollerer bandasjen din først Du oppfordres til å spise måltidene i buffeen. Det er viktig at du spiser og drikker noe til alle måltider da du trenger næringsstoffer og energi til sårtilheling og opptrening. Ta gjerne et ekstra mellommåltid om du ikke klarer å spise nok til hovedmåltidene. De medisinene du har brukt før operasjonen skal du vanligvis fortsette med etter operasjonen. Siden du mister noe blod under inngrepet kan det i enkelte tilfeller være nødvendig med blodoverføring og tilskudd av jern. Bruk av smertestillende og jerntabletter kombinert med redusert aktivitet, kan gi treg mage og forstoppelse. For å forebygge forstoppelse anbefaler vi deg å spise fiberrik kost og drikke ca. 2 liter daglig. Du vil i tillegg få et mildt avføringsmiddel. Smertelindring En kneproteseoperasjon vil medføre smerter. Du vil få smertestillende til faste tider og ellers ved behov. Det er viktig at du gir beskjed til personalet hvis du ikke er godt smertelindret. Mye smerter kan resultere i redusert aktivitet og dermed forsinke behandlingsforløpet. Sammen med smertestillende medikamenter kan du benytte en mansjett med isvann som kjøler ned kneet og reduserer smerte og hevelse. Når og hvordan skal jeg be om hjelp for smerter? Det er svært viktig at du sier fra til sykepleier og lege hvor sterke smerter du har, hvordan de oppleves og om behandlingen virker. En smerteskala forteller oss hvor sterke smerter du har Ingen Svake Moderate Sterke Verst smerter tenkelige smerter 14

15 Hvis du mener smertene dine er på 4 eller mer på smerteskalaen, må du si ifra til sykepleier. Du kan for eksempel be om hjelp på følgende måte: «Jeg har smerte på 4 jeg trenger mer smertestillende» Det er ikke alle som bruker ordet «smerte» når noe er vondt. Noen beskriver smerte som ubehag eller sårhet. Du kan likevel bruke smerteskalaen for å gradere opplevelsen av ubehag. Egeninnsats og opptrening Det er viktig å komme tidlig i gang med treningen etter operasjonen. Personalet vil hjelpe deg med å stå opp de første gangene til du er trygg på å klare dette selv. Du følges opp av fysioterapeut under oppholdet og det forventes gradvis økende aktivitet. Hensikten med treningen er å oppnå så god funksjon som mulig. Fysioterapeuten lærer deg øvelser som du skal gjøre flere ganger daglig. Du vil få utdelt en brosjyre som beskriver øvelsene. Husk at alle typer aktivitet er trening! Sengen er et sted å hvile slik som hjemme. Fysioterapeutene og pleiepersonalet hjelper og veileder deg, men din motivasjon og egeninnsats er svært viktig for sluttresultatet. Som hovedregel kan det opererte benet belastes med full tyngde etter operasjon. I praksis er det smertene som avgjør hvor mye du klarer å belaste. Du skal beholde krykkene til du går normalt, (uten å halte) og føler deg trygg. Du vil også lære å gå i trapper under oppholdet. Røntgen Det blir tatt et kontrollbilde av kneet i løpet av innleggelsen. Visittid Det er visittid for pårørende hver dag mellom kl.15:00 19:00. Vi ber deg om å ta hensyn til dine medpasienter hvis du har langvarig besøk, eller har mange besøkende samtidig. 15

16 Utskrivelse Før du utskrives fra sykehuset skal du: være selvhjulpen inn og ut av seng være selvstelt klare å gå med krykker gå i trapp Du vil reise fra sykehuset ca. kl.11:00. Du får med deg følgende ved utreise: dato for kontrolltime etter 6 uker hos fysioterapeut dato for kontrolltime med røntgen etter 3 måneder hos fysioterapeut (ev. operatøren) private medisiner og verdisaker som har vært innelåst resepter fysioterapirapport til institutt og henvisning til fysioterapi sykemelding ved behov sykepleierapport til hjemmetjenesten ved behov Transport Pasientreiser refunderer utgifter til hjemreise eller reise til opptrening. Du må betale en egenandel, så fremt du ikke har frikort. Dine pårørende kan også kjøre deg dersom de har anledning til det. 16

17 Videre forløp Bandasjen og såret Før utreise vil bandasjen tilses og eventuelt skiftes. Dersom bandasjen er tørr kan den sitte på til stingene tas. Vær oppmerksom på at bandasjen sitter godt før du dusjer. Såret skal ikke vaskes ved skift av bandasjen. Stingene skal fjernes hos din fastlege 16 dager etter operasjonen. Dato: Ved tegn til infeksjon skal du ta direkte kontakt med sykehuset. Tegn på infeksjon kan være: temperaturstigning, rødhet, hevelse, væsking og smerte rundt operasjonsområdet. Det første året etter operasjonen bør du unngå å få direkte sollys på arret for at det skal bli penest mulig. Før soling bør du dekke til arret med plaster eller høy solfaktor. Hevelse og misfarging av det opererte benet Det er normalt at det opererte benet er hovent og misfarget etter operasjonen på grunn av økt væske- og blodansamling. Dette forsvinner etter hvert. Forebygge blodpropp Det er en risiko for blodpropp også etter operasjonen. Du skal derfor fortsette med blodfortynnende medikament etter utskrivelse. Medisiner Det er normalt med smerter etter operasjonen. Bruk derfor smertestillende som avtalt den første tiden, spesielt ved økt aktivitet og før trening. Det anbefales også at du ved behov fortsetter med jerntilskudd etter utskrivelse. Mat/ernæring Etter en operasjon har kroppen ofte ekstra behov for næringsstoffer til sårtilheling og opptrening. Det er viktig at kroppens behov for energi (kalorier) og næringsstoffer dekkes. Om du har dårligere appetitt enn vanlig, spis da heller små og hyppige måltider. Det anbefales at du tar et daglig tilskudd av 10 ml tran(eller 2 trankapsler) og 1 multivitamintablett i 6 8 uker etter operasjonen. 17

18 Opptrening Du bør ta kontakt med et fysikalsk institutt i forkant av operasjonen, for å gjøre en avtale om fysikalsk behandling etter operasjonen. Vi anbefaler at du kommer i gang hos fysioterapeut i løpet av en uke etter hjemkomst. Fysioterapien vil bestå både av oppfølging på instituttet, samt daglig egentrening. Etter operasjonen kan du i utgangspunktet gjøre de fleste daglige gjøremål, men det er normalt at dette vil oppleves som tyngre og ta litt lengre tid. Du kan forvente å være litt mer trøtt den første tiden. Daglige aktiviteter er en viktig del av opptreningen. Det er smerter og hevelse som er rettesnor for aktivitetsnivå og trening, og det er viktig at du også får nok hvile og restitusjon. Bilkjøring Du kan kjøre bil når du kan belaste benet fullt (ikke halter eller bruker krykker) og når reaksjonsevnen er normal. Vær oppmerksom på at du ikke kjører ved bruk av smertestillende medikamenter merket med rød trekant. Sikkerheten er ditt eget ansvar. Ta kontakt med eget forsikringsselskap om du er usikker. 18

19 Senere sykdom Ved betennelse (bakteriell infeksjon) ulike steder i kroppen, er det en liten risiko for at bakterier kan føres med blodet og sette seg i proteseleddet. Dette kan gi en alvorlig infeksjon. Hvis du har betennelse i huden eller urinveier (blærekatarr/ nyrebekkenbetennelse/prostata) betennelse i tykktarmen eller galleveiene, er det viktig å oppsøke lege for å få fastslått om dette er en bakteriell infeksjon som skal behandles med antibiotika. Det samme gjelder hvis du går til tannlegen og får behandling for tannbyll. Til legen som behandler infeksjon hos protesepasienter Som nevnt kan bakteriell infeksjon i hud, galleveier, gastrointestinal tractus og urinveier, føre til hematogen spredning til et proteseledd med alvorlige konsekvenser til følge. Ved cystoskopi/colonoskopi og skopi av galleveier hvor det åpenbart foreligger en infeksjon, er det også indisert med infeksjonsprofylakse. Man kan bruke Keflin 0,5-1 g rett før behandling og ny dose etter fire timer, ev. Dalacin (Clindamycin) 300 mg x 2, eller Erytromycin 500 mg x 4. Til tannlegen som behandler infeksjon hos protesepasienter En anbefaler antibiotikaprofylakse ved tannbehandling av revmatikere, hemofelikere og pasienter med nedsatt infeksjonsforsvar og til alle pasienter med bakterielle infeksjoner oralt. 19

20 20 Egne notater

21 Egne notater 21

22 22 Egne notater

23 Egne notater 23

24 Kirurgisk klinikk Direkte telefon: Post 2: Post 10: Kir.pol: Kir.innl: Faks: Fysioterapeuter kontor: Lovisenberg Diakonale Sykehus AS Postboks 4970 Nydalen, 0440 Oslo Besøksadresse: Lovisenberggt. 17 Sentralbord: Utarbeidet av: Tone A. Rasmussen og Gunnhild Skorgen Foto: Hanne Tharaldsen, Ida Fhager og Johan Stenseth Siste endret: August 2016 Godkjent av: Tverrfaglig team Design og trykk: AiT Bjerch AS 24