OTTAS ATTRAKTIVITET SOM REGIONSENTER
|
|
|
- Haldor Berge
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 UTVIKLING AV OTTA SOM REGIONSENTER SAMLING NOVEMBER 2013 OTTAS ATTRAKTIVITET SOM REGIONSENTER Tone B. Bjørnhaug Foto: Harald Valderhaug
2 Gatebruksplanen definerer prinsipper og retningslinjer for - hvilken rolle de ulike gatene og byrommene skal ha - hvilke funksjoner og innhold gatene og byrommene skal ha -hvembrukerne av gatene og byrommene skal være - hvordan utformingen/designen av gatene og byrommene skal være
3 Handelssentrum rutenettet bør styrkes OTTA SOM REGIONSENTER VERKSTED 2, 19. JUNI 2013
4 Rutenettets potensial og styrke - gir en robust og fleksibel struktur - definerer og tydeliggjør gater og byrom - danner likeverdige gater - ivaretar siktliner og fysiske forbindelser i en hensiktsmessig rytme
5 Sentrale Otta dagens situasjon
6 ny kjørebru over Lågen i nord Sentrale Otta planlagte tiltak ny rundkjøring og avkjørsler fra Rv 15
7 Sentrale Otta gatenes roller
8 Handelssentrum dagens kjøremønster
9 Handelssentrum gatenes roller
10 Sentrale Otta gatesnitt handelssentrum Storgata hovedgata - fra Loftsgårdsbrua til skysstasjonen. Johan Nygårdsgt handlegata - fra Ottatunet til Vognmannsgt. Hovedgata har hovedvekt på offentlige funksjoner, kultur og service, men også handel. Handlegata har hovedvekt på kommersielle funksjoner, handel og service. Hovedgata og handlegata har som prinsipp: - samme gatesnitt - samme gatebelegg Ottaskifer på fortau, granitt kantstein, strålestein, beplantning. - samme belysningsprinsipp og møbleringsdesign Kun hovedgata og handlegata (og evt tilknyttede byrom) har et spesielt designprogram. Designvalg må gjøres i prosjekteringsfasen.
11 Sentrale Otta gatesnitt hovedgata/handlegata Møbleringsdesign eksempler Et enkelt men særpreget, driftsvennlig design
12 Sentrale Otta gatesnitt hovedgata/handlegata Belysningsprinsipp eksempler Gjennomført bruk av belysning
13 Sentrale Otta gatesnitt bygatene Bygatene gis en mer generell utforming og design: - samme gatesnitt - samme gatebelegg Asfalt med granittkant, strålestein, beplanting. - samme belysningsprinsipp og møbleringsdesign Et enkelt, elegant men robust design bør velges med bakgrunn i: - gjennomgang av eksisterende elementer i bruk - god egenthet for gradvis implementering og utskifting - drifts- og vedlikeholdskostnader
14 Sentrale Otta gatesnitt villabyen
15 Sentrale Otta nytt gatesnitt Skansen
16 Sentrale Otta nytt gatesnitt Sygardsveien
17 Elvebreddene - sikre areal - sikre tilgang - tilrettelegge for turvei - etablere flere målpunkt og møteplasser
18 Sentrale byrom dagens situasjon
19 Sentrale byrom dagens situasjon 1. Byparken
20 Sentrale byrom dagens situasjon 1. Byparken 2. Loftsgårdsbrua
21 Sentrale byrom dagens situasjon 1. Byparken 2. Loftsgårdsbrua 3. Jernbaneparken
22 Sentrale byrom dagens situasjon 1. Byparken 2. Loftsgårdsbrua 3. Jernbaneparken 4. Bytorg/gågate
23 Sentrale byrom dagens situasjon 1. Byparken 2. Loftsgårdsbrua 3. Jernbaneparken 4. Bytorg/gågate 5. Elveparken
24 Sentrale byrom dagens situasjon 1. Byparken 2. Loftsgårdsbrua 3. Jernbaneparken 4. Bytorg/gågate 5. Elveparken 6. Ottatunet
25 Sentrale byrom moderat fortetting 1. Byparken 2. Loftsgårdsbrua 3. Jernbaneparken 4. Bytorg/gågate 5. Elveparken 6. Ottatunet
26 Sentrale byrom omfattende fortetting 1. Byparken 2. Loftsgårdsbrua 3. Jernbaneparken 4. Gågate 5. Elveparken 6. Ottatunet
27 Sentrale byrom Byparken
28 Sentrale byrom Loftsgårdsbrua
29 Sentrale byrom Loftsgårdsbrua
30 Sentrale byrom Jernbaneparken
31 Sentrale byrom gågate
32 Gågate utforming
33 Gågate i Otta sentrum
34 Sentrale byrom Ottatunet
35 Utvikling av Ottatunet
36 Sentrale byrom elveparken
37 Utvikling av elveparken
38 Elveparken belysning
39 Dagens regionsenter Otta Foto: Harald Valderhaug
40 Fremtidsbilde regionsenteret Otta Illustrasjon: Foto: Harald Valderhaug
GATEBRUKSPLAN OG FORTETTINGSSTUDIE
UTVIKLING AV OTTA SOM REGIONSENTER VERKSTED 2 19. JUNI 2013 GATEBRUKSPLAN OG FORTETTINGSSTUDIE Tone B. Bjørnhaug Otta har: - et godt funksjonelt utgangspunkt - et godt fysisk utgangspunkt - gode bykvaliteter
Åpent møte. 21 mai Prosjektleder Line Brånå. Utvikling av Otta som regionsenter
Åpent møte Utvikling av Otta som regionsenter 21 mai 2014 Prosjektleder Line Brånå FOTO: HARALD VALDERHAUG Bakgrunn Tilgang til et sterkt regionsenter gjør det mer attraktivt for bosetting og etableringer
Fortetting med kvalitet. «Utvikling av Otta som regionsenter» Prosjektleder Line Brånå
Fortetting med kvalitet «Utvikling av Otta som regionsenter» Prosjektleder Line Brånå «Utvikling av Otta som regionsenter» Regionsenter i Nord-Gudbrandsdalen Kommunene Lesja, Dovre, Skjåk, Lom, Vågå og
HANDLINGSPLAN OTTA SOM BY OG REGIONSENTER I NORD-GUDBRANDSDAL - UTVIKLINGSSTRATEGI MOT ÅR 2035
HANDLINGSPLAN OTTA SOM BY OG REGIONSENTER I NORD-GUDBRANDSDAL - UTVIKLINGSSTRATEGI MOT ÅR 2035 1 SATSINGSOMRÅDE 1 OTTA I REGIONEN, REGIONPERSPEKTIVET Hovedmål - Otta skal være tydelig til stede i regionen,
Strategidokumentet. Utviklingsstrategi for Otta
Strategidokumentet Utviklingsstrategi for Otta Strategidokumentet Definerer mål for utvikling og formulerer tiltak for gjennomføring Beskriver muligheter som kan realiseres i et lengre tidsperspektiv Legge
POTENSIAL OG MULIGHETER
UTVIKLING AV OTTA SOM REGIONSENTER SAMLING 3 28. NOVEMBER 2013 OTTA SOM REGIONSENTER VERKSTED 3, 28. NOVEMBER 2013 POTENSIAL OG MULIGHETER Tone B. Bjørnhaug Otta har: - et godt funksjonelt utgangspunkt
VELKOMMEN TIL SAMLING 3 UTVIKLING AV OTTA SOM REGIONSENTER 2 8 N O V E M B E R 2 0 1 3
VELKOMMEN TIL SAMLING 3 UTVIKLING AV OTTA SOM REGIONSENTER 2 8 N O V E M B E R 2 0 1 3 UTVIKLING AV OTTA SOM REGIONSENTER HVOR ER VI OG HVA HAR FRAMKOMMET SÅ LANGT I PROSJEKTET P R O S J E K T L E D E
«Utvikling av Otta som regionsenter»
«Utvikling av Otta som regionsenter» Bakgrunn Styrke Otta som et attraktivt og levende regionsenter for Nord-Gudbrandsdal Tilgang til et sterkt regionsenter gjør det mer attraktivt for bosetting og etableringer
OTTA SOM BY OG REGIONSENTER I NORD-GUDBRANDSDAL - SEL KOMMUNE OTTA SOM BY OG REGIONSENTER I NORD-GUDBRANDSDAL - UTVIKLINGSSTRATEGI MOT ÅR 2035
OTTA SOM BY OG REGIONSENTER I NORD-GUDBRANDSDAL - SEL KOMMUNE OTTA SOM BY OG REGIONSENTER I NORD-GUDBRANDSDAL - UTVIKLINGSSTRATEGI MOT ÅR 2035 1 OTTA SOM BY OG REGIONSENTER I NORD-GUDBRANDSDAL - SEL KOMMUNE
Utvikling av Otta som regionsenter Åpent møte
Foto: Harald Valderhaug Utvikling av Otta som regionsenter Åpent møte 07.03.2017 Thon Hotel Otta Foto: Harald Valderhaug Utvikling av Otta som regionsenter Åpent møte 07.03.2017 Thon Hotel Otta Agenda
UTVIKLING AV OTTA SOM REGIONSENTER SAMLING 2 19. JUNI 2013
OPPSUMMERING REGIONPERSPEKTIVET OG BYUTVIKLING UTVIKLING AV OTTA SOM REGIONSENTER SAMLING 2 19. JUNI 2013 FORORD Regionrådet for Nord-Gudbrandsdal og har tatt initiativ til et prosjekt for utvikling av
Oppsummering- Byutvikling Utvikling av Otta som regionsenter- Samling 3, 28 november 2013
Oppsummering- Byutvikling Utvikling av Otta som regionsenter- Samling 3, 28 november 2013 Foto: Harald Valderhaug OTTA SOM REGIONSENTER VERKSTED 3, 28. NOVEMBER 2013 FORORD Regionrådet for Nord-Gudbrandsdal
UTVIKLING AV OTTA SOM REGIONSENTER WORKSHOP GATEBRUK OG FORTETTING 27. MAI 2013 GRUPPEOPPGAVER
UTVIKLING AV OTTA SOM REGIONSENTER WORKSHOP GATEBRUK OG FORTETTING 27. MAI 2013 GRUPPEOPPGAVER PROGRAM DELTAGERLISTE GRUPPEINNDELING Gruppe 1 - Marianne Holum - Kåre B. Hansen - Ole Jan Ellefsrud - Steinar
Byplan og byanalyse. Hvorfor ny byplan? Hvor er vi nå? Hva forteller byanalysen
Velkommen! Byplan og byanalyse Hvorfor ny byplan? Hvor er vi nå? Hva forteller byanalysen Parallelle planprosesser skal settes sammen som et puslespill Sentrumsplanen 2001 Bygater og kvartaler Boliger
Områdereguleringsplan for Otta sentrum øst 2.gangs behandling etter offentlig høring
Utskrift av møtebok Dato: 09.05.2019 Arkivsak: 2016/951-73 Saksbehandler: Ingunn Synstnes 90269957 Utv.saksnr. Utvalg Møtedato 59/18 Formannskapet 22.05.2018 45/19 Formannskapet 20.05.2019 Områdereguleringsplan
3. KARTLEGGING OG ANALYSE
41 3. KARTLEGGING OG ANALYSE _AKTIVITETER KARTLEGGING OG ANALYSE STRYN SENTRUM AKTIVITETER Funksjoner 42 KARTLEGGING OG ANALYSE STRYN SENTRUM AKTIVITETER Møteplasser folkegruppe 12-25 år 43 KARTLEGGING
Kongsvinger 2050 strategier for fremtidig byutvikling KONGSVINGER KOMMUNE
Kongsvinger 2050 strategier for fremtidig byutvikling KONGSVINGER KOMMUNE KONGSVINGER 2050 KONGSVINGER 2050 Som alle byer er Kongsvinger i konstant utvikling. En målrettet og langsiktig strategi er viktig
SARPSBORGS GÅGATE - prosjekt for et bedre bymiljø!
SARPSBORGS GÅGATE - prosjekt for et bedre bymiljø! Pågående prosjekt : Detaljprosjektering, St. Mariegate, byens gågate. Status: Vedtatt forprosjekt 2009. Utarbeidet av de danske landskapsarkitektene GHB.
AREALPLAN-ID Reguleringsplan Otta sentrum øst. Oppstartsvarsel 17. juni 2016
AREALPLAN-ID 05170221 Reguleringsplan Otta sentrum øst Oppstartsvarsel 17. juni 2016 INNHOLD 1. BAKGRUNN FOR PLANARBEIDET... 3 2. PLANOMRÅDET... 4 3. RAMMER OG RETNINGSLINJER FOR PLANARBEIDET... 5 5. KRAV
Områderegulering for Konnerud sentrum
Områderegulering for Konnerud sentrum 1. Bakgrunn 2. Hensikt og hovedelementer i planforslaget 3. Sammenhengen med utbyggingsavtalen 4. Videre prosess 11.12.2018 1 1. Bakgrunn Transformasjonsområde O i
Kommunedelplan for Stavanger sentrum
Orientering om rådmannens forslag Kommunedelplan for Stavanger sentrum Grønn by 5.april 2016 Tilgjengelig på: www.stavanger.kommune.no Fra strategi Til plan HAVNEFRONTEN VERN OG FORNYELSE MOBILITET SENTRUMS
Majorstuen knutepunkt og sporområde
Majorstuen knutepunkt og sporområde 12.03.18 Benjamin Øveraas, Ruter og Per Christian Stokke, Asplan Viak Majorstuen 1915 Sett fra Vinkelplassen - i retning Majorstuhuset og Volvat Majorstuen i dag Krysset
Byutviklingsprosjektet HVORDAN KAN KONGSBERG BLI EN BEDRE BY?
Byutviklingsprosjektet HVORDAN KAN KONGSBERG BLI EN BEDRE BY? HVORDAN KAN KONGSBERG BLI EN BEDRE BY? I arbeidet med ny arealdel til kommuneplan skal det inngå et delprosjekt byutvikling. Prosjektets hensikt
Dagali. Hilsen fra Kongsberg
Dagali Hilsen fra Kongsberg Ny giv for Kongsbergs bykjerne i det 21. århundret Byutvikling og strategier for Kongsberg: 1000 nye boliger i sentrum August 2007 Sju strategier for Kongsberg 1. Lågen. Mars
«LOOK TO SKI» FRA TETTSTED TIL URBANT KNUTEPUNKT. Runar Henanger - Plan Urban AS
«LOOK TO SKI» FRA TETTSTED TIL URBANT KNUTEPUNKT Runar Henanger - Plan Urban AS 16.12.2013 HVA ER SKI OM 30 ÅR? KOMMUNEPLAN En attraktiv og levende by i et vakkert kulturlandskap. KOMMUNEPLAN Regionsenter
Kommuneplan 2009-2021 Kongsvinger kommune. Notat. Tema: Strategi for utvikling av Kongsvinger som by
Kommuneplan 2009-2021 Kongsvinger kommune Notat Tema: Strategi for utvikling av Kongsvinger som by Arkitekt Peter Butenschøn 19. mai 2009 2 1. En strategi for utvikling av Kongsvinger som by Folk etterspør
Områderegulering Otta sentrum øst. Forslag til planbeskrivelse. Revidert
Områderegulering Otta sentrum øst Forslag til planbeskrivelse Revidert 31.05.19 Forord Sel kommune har siden 2012 jobbet med prosjektet utviklingen av Otta som by og regionsenter i Nord-Gudbrandsdalen.
SKI FRA TETTSTED TIL BY
SKI FRA TETTSTED TIL BY Runar Henanger, Plan Urban for Statens vegvesen Region øst 24.03.2014 BAKGRUNN 1. SKI TETTSTED SKAL BLI BY 2. HVA FORVENTER VI FREMOVER? 3. HVORDAN REISER VI I DAG? 4. HVA MÅ TIL
Bygdepakke Bø. Resultat fra ROM-prosjektet og utvikling av ei bygdepakke. Bygdepakke Bø 29. november 2016
Bygdepakke Bø Resultat fra ROM-prosjektet og utvikling av ei bygdepakke Bø har gjennom mange år hatt en sterk vekst i folketallet. Overordna mål og strategier i kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025 Vekst
Midlertidig byrom i Kristiansand: strategi, prosjekt og tiltak
TEKNISK Plan-, bygg- og oppmålingsetaten Midlertidig byrom i Kristiansand: strategi, prosjekt og tiltak Nettverk for historiske bysentra, 8. juni 2017 Hva skal jeg snakke om Midlertidig byrom som konsept,
Oslo kommune Levende Oslo
Yngvar Hegrenes er utdannet landskapsarkitekt fra NLH Ås 1990. Har jobbet med byfornyelse i middelalderbyen i Bergen og med grønn byfornyelse i Oslo fram til 2003. Var prosjektleder for opprustning av
OPPSUMMERING HELHETSVURDERING OSEDALEN SENTRUM. 1 Innledning...1. 2 Workshop/arbeidsseminar...2. 3 Plangrep for sentrum...2
Oppdragsgiver: Froland kommune Oppdrag: 532442 Osedalen helhetsplan Dato: 2013-07-17 Skrevet av: Espen Evensen Reinfjord Kvalitetskontroll: Roar Melsom OPPSUMMERING HELHETSVURDERING OSEDALEN SENTRUM INNHOLD
Mulighetsstudie Bærheim
Sola kommune har forpliktet seg til byvekstavtalen Dette innebærer blant annet: Redusere veksten i transportarbeidet Øke andelen reiser med kollektivtransport, på sykkel og til fots Styrke byenes og tettstedenes
OVERORDNET UTBYGGINGSAVTALE OMRÅDEREGULERINGSPLAN FOR VERKET
OVERORDNET UTBYGGINGSAVTALE OMRÅDEREGULERINGSPLAN FOR VERKET 1. Parter Moss Kommune. (MK) Org. nr. 944 38 34 76 Verket Moss AS (Utbygger) Org. nr. 887 62 16 32 Videre i denne avtalen vil Moss kommune og
ATP VIRKEMIDDEL FOR BÆREKRAFTIG BYUTVIKLING RAGNHILD HOEL, PROSJEKTLEDER ATP GJØVIK
ATP VIRKEMIDDEL FOR BÆREKRAFTIG BYUTVIKLING RAGNHILD HOEL, PROSJEKTLEDER ATP GJØVIK UTFORDRINGER Mye biltrafikk og sterk trafikkvekst, stor andel av all ferdsel, selv på korte avstander, baserer seg på
16.10.2015. Bydesignprogram for Otta sentrum - foreløpig
16.10.2015 Bydesignprogram for Otta sentrum - foreløpig Forord Sel kommune har ønsket å fornye den estetiske veilederen for Otta sentrum fra 1997 ( Stedsutvikling på Otta, Veileder for utforming, materialbruk
BESTEMMELSER TIL DETALJREGULERING FOR STORTORGET OG MORTERUDS GATE
HAMAR KOMMUNE BESTEMMELSER TIL DETALJREGULERING FOR STORTORGET OG MORTERUDS GATE Arkivopplysninger: Saksbeh.: Geir Cock Arkivsaknr.: 08/4929 Opplysninger om bestemmelsene: Datert: 03.06.2010 Sist revidert:
Formingsrettleder for gater
Stokke kommune Formingsrettleder for gater September 2007 COWI AS Prinsekvartalet 3256 Larvik Telefon 02694 wwwcowino Stokke kommune Formingsrettleder for gater september 2007 Dokument nr 1 Revisjonsnr
Bymiljøetaten i Oslo
Bymiljøetaten Bymiljøetaten i Oslo Opprettet i 2011 da etatene for idrett, friluft, trafikk og samferdsel, i tillegg til deler av etatene for enøk, næring, helse og velferd, ble slått sammen. Målet er
Utskrift av møtebok. Dato: Arkivsak: 2011/ Saksbehandler: Line Brånå
Utskrift av møtebok Dato: 02.02.2016 Arkivsak: 2011/489-135 Saksbehandler: Line Brånå Utv.saksnr. Utvalg Møtedato 14/16 Formannskapet 16.02.2016 9/16 Kommunestyret 14.03.2016 Utredninger og strategier
Bogstadveienprosjektet - planer for gjennomføring
Bogstadveienprosjektet - planer for gjennomføring 21. Oktober 2010. Gårdeiermøte, Majorstuen næringsforening. av Ståle Berg og Petter Skjelsbæk Oslo en sikker, attraktiv og miljøvennlig by Bakgrunn for
3. K AR TL E G GI N G O G AN ALYS E
41 3. K AR TL E G GI N G O G AN ALYS E _AK TI VI TE TE R K A R T L E G GI N G O G A N A L Y S E A V S T R Y N S E N T R U M OG LANDSKAP Grini Mølle, Grinidammen 10-1359 EIKSMARKA - N ORGE KARTLEGGING OG
INNLEDNING: BELYSNING. Belysning for Otta sentrum bør utarbeides med tre hovedprioriteringer: 1. Opplevelse av bymiljø når man ferdes i sentrum.
6. LYS BELYSNING INNLEDNING: Belysning for Otta sentrum bør utarbeides med tre hovedprioriteringer: 1. Opplevelse av bymiljø når man ferdes i sentrum. 2. Framkommelighet og oversikt for all ferdsel. 3.
Stedsutvikling og bygdepakker. Marianne Knapskog Nordlandskonferansen
Stedsutvikling og bygdepakker Marianne Knapskog Nordlandskonferansen 28.11.17 Kortere avstander Fortetting i stedet for spredt arealutvikling Flere kan gå og sykle Kortere bilturer «Riktig» lokalisering
PRINSIPPLAN FOR STORGATA I BODØ SENTRUM
PRINSIPPLAN FOR STORGATA I BODØ SENTRUM Planen er utarbeidet av Urban LINK på vegne av Bodø kommune, april 2017 ANALYSE / KONSEPT Gågate Avstand til bygninger Tverrakser Det gule feltet viser fremtidig
Senterplanen som grunnlag for sentrumsutvikling. Plannettverk 22.september 2016 Kst. plansjef Eva Katrine R. Taule
Senterplanen som grunnlag for sentrumsutvikling Plannettverk 22.september 2016 Kst. plansjef Eva Katrine R. Taule «Senterplanen» Regional plan med føresegner og retningsliner - Ein felles plan for utvikling
Kommuneplan Kongsvinger kommune. Notat. Tema: Hovedvegsystemet i Kongsvinger by
Kommuneplan 2009-2021 Kongsvinger kommune Notat Tema: Hovedvegsystemet i Kongsvinger by 19. mai 2009 2 Framtidig vegsystem i Kongsvinger by Kongsvinger sentrum er et sentralt kommunikasjonsknutepunkt i
Innhold. Segalstad bru 2030 - visjon. Historien. Sæpreg og identitet. Arealbruk og bebyggelse. Grønnstruktur, torg/plasser og gangtrafikk
Segalstad bru 2030 2/16 Innhold Segalstad bru 2030 - visjon Historien Sæpreg og identitet Arealbruk og bebyggelse Grønnstruktur, torg/plasser og gangtrafikk Biltrafikk og parkering 3/16 Segalstad bru 2030
HELSEFREMMENDE STEDSUTVIKLING
HELSEFREMMENDE STEDSUTVIKLING Hvem er jeg? Hilde Finess Evensmo Samfunnsgeograf MSc, Københavns Universitet Prosjektleder og konsulent: Helsedirektoratets prosjekt Nærmiljø som fremmer folkehelse (Buskerud,
Nytorget, en kulturell møteplass!
Visjon, mål og strategi Nytorget, en kulturell møteplass! Gjennom 6 mål og tilhørende strategi styrkes Nytorget som en kulturell møteplass. Dette er sentrale premisser for videre utvikling av Nytorget,
Dette er. Grandkvartalet
Dette er Grandkvartalet Grandkvartalet vil gjøre vandringen mellom Torget og indre havn til en opplevelse. Ta Prinsegata tilbake Larviks gamle hovedgate revitaliseres med butikker i gateplan og varierende
Byene, tettstedene og bygdene er attraktive og livskraftige
Byene, tettstedene og bygdene er attraktive og livskraftige Samfunnsmål nr. 3 Kunnskap om byutvikling og fortetting i Vestfold RPBA Nasjonale forventninger Gode og effektive planprosesser. Bærekraftig
SJØGATA OG PROFESSOR SCHYTTES GATE
SJØGATA OG PROFESSOR SCHYTTES GATE PRESENTASJON PLANFORSLAG Presentasjon til Bodø kommune PNM komiteen 7. mars 2018 Hanne Johnsrud Link Landskap GATA MELLOM BYEN OG HAVNA Samtidig som gatene skal ivareta
PROMENADE ÅRRINGER STEDER
1 PROMENADE 3 ÅRRINGER 7 STEDER I Parallelloppdraget 1-3-7 er utarbeidet av Dronninga landskap AS, Zenisk AS og billedhugger Jørn Rønnau for Kongsvinger kommune, januar-februar 2010 II 6 7 Festningsavenyen
VIKTIGE FERDSELSÅRER STORGATA
VIKTIGE FERDSELSÅRER Storgata fra vest. Stigningsforhold ingen utfordring i Otta sentrum Tverrfall fortau er slake, ca 1:50 Gode bredder på fortausarealene stort sett Soneinndeling av gatesnittet, men
Gode byrom er viktig for gående!
Gode byrom er viktig for gående! Hvordan oppnår vi gode byrom i Oslo Yngvar Hegrenes Sekretariatet for 14.februar 2012 Bakgrunn og formål med prosjektet Byrådet har i sak 1185/05 - Organisering av prosjektet
Utforming av gater Transport i by Oslo 20.09.05
Utforming av gater Transport i by Oslo 20.09.05 Senioringeniør Odd Nygård Ikke denne tittel da jeg ble spurt Dagens håndbok 017 av november 1992 gjelder til den nye er vedtatt av Vegdirektøren Forskriften
VEDLEGG TIL GATEBRUKSPLAN FOR GJØVIK SENTRUM VISJON GJØVIK 2030 KART MED BESKRIVELSE AV PUNKTER OG OMRÅDER MED SPESIELLE UTFORDRINGER.
VEDLEGG TIL GATEBRUKSPLAN FOR GJØVIK SENTRUM KART MED BESKRIVELSE AV PUNKTER OG OMRÅDER MED SPESIELLE UTFORDRINGER Mars 2017 VISJON GJØVIK 2030 1 RV4 langs Mjøsstranda RV4 vestover Barriere for gående
PLANUTKAST TIL MIDTVEISHØRING 20.11.06
PLANUTKAST TIL MIDTVEISHØRING 20.11.06 Dette dokument bygger videre på de analyser og intensjoner som ligger i det første ideforslaget, datert 20.08.06. Etter innspill fra prosjektgruppen skal idéforslaget
NOTAT. Farverikvartalet Trafikkutredning B BAKGRUNN. Audun Bjørnsgard, Gjøvik kommune. Til:
NOTAT Til: Kopi Fra: Audun Bjørnsgard, Gjøvik kommune Nils Kristian Raddum, Kontur AS Hans Ola Fritzen, Asplan Viak AS Dato: 2.11.2011 Farverikvartalet Trafikkutredning B BAKGRUNN Farverikvartalet er et
BYROM EN IDEHÅNDBOK HVORDAN UTVIKLE BYROMSNETTVERK I BYER OG TETTSTEDER. Kongsberg BÆREKRAFTIGE OG ATTRAKTIVE SMÅBYER
Kommunal- og moderniseringsdepartementet Kongsberg 31.05.2017 BÆREKRAFTIGE OG ATTRAKTIVE SMÅBYER BYROM EN IDEHÅNDBOK HVORDAN UTVIKLE BYROMSNETTVERK I BYER OG TETTSTEDER KMD- Planavdelingen Byutviklingsseksjonen
Nitelva alternativer
alternativer alternativer Revision 03 2015-10-05 tegn_3 Alternativ 0 - eksisterende Hovedprinsipper _Alternativ 0 legger opp til at elvebreddene langs forblir som i dag med varierende standard på gang-
Finansieringsmodell for utvikling av Vestby sentrum
Finansieringsmodell for utvikling av Vestby sentrum Vedlegg 4: Prioriteringsliste og beskrivelse av teknisk og grønn infrastruktur, Vestby sentrum 10.5.2016 Planavdelingen, Vestby kommune 1 Prioriteringsliste
STATUS, PRINSIPPER OG MULIGE STRATEGIER. Sentrumsplan - Kongsberg kommune 26.03.2009. Foto: Svein Bjørnsen
Foto: Svein Bjørnsen Transport og parkering STATUS, PRINSIPPER OG MULIGE STRATEGIER Sentrumsplan - Kongsberg kommune 26.03.2009 Foto: Tarand Krogvold, Jan Erik Langnes, Svein Bjørnsen og Margrete Vaskinn
Universell utforming i sentrum
Universell utforming i sentrum Menneskevennlig planlegging - nærmiljø og lokalsamfunn 1.-2. desember 2016 - Sola Strand Hotel Rogaland fylkeskommune Hvem / hvor? BLD, Barne-, og likestillingsdepartementet
BÆREKRAFTIG BY- OG TETTSTEDSUTVIKLING HVORDAN GJØR VI DET?
BÆREKRAFTIG BY- OG TETTSTEDSUTVIKLING HVORDAN GJØR VI DET? PER ERIK FONKALSRUD OPPLAND FYLKESKOMMUNE PAUL BERGER STATENS VEGVESEN, REGION ØST 18. MARS 2015 UTFORDRINGER! Mange aktører! Ulike interesser
Pop-up og Kommuneplan i Langgata SUNN. Sandnes - i sentrum for framtiden
SUNN Sandnes - i sentrum for framtiden Pop-up og Kommuneplan i Langgata Samfunnsplan arrangerte 3 midlertidige kontordager i Langgata mellom 31. august og 2. september 2017. Dette ble arrangert sammen
Regionalt planforum tirsdag den Områdereguleringsplan Vestby sentrum Offentlig ettersyn av planprogram og tilbakemelding på ny gateplan
Regionalt planforum tirsdag den 8.3.2016 Områdereguleringsplan Vestby sentrum Offentlig ettersyn av planprogram og tilbakemelding på ny gateplan Saksgang Planprogram er på høring til 4.4.2016. Gateplanen
Overordnet planarbeid og utfordringer for arealbruk i Sandnes. Ida Andreassen 1 Fagleder overordnet planlegging
Overordnet planarbeid og utfordringer for arealbruk i Sandnes Ida Andreassen 1 Fagleder overordnet planlegging Landbruk, tettsted, by, regionalt senter ++ 2 Illustrasjon til detaljplan for Lura bydelsenter
Hva skjer i Brønnøysund? Plan og Utvikling v/lill-anita Horn og Line Tholstrup
Hva skjer i Brønnøysund? Plan og Utvikling v/lill-anita Horn og Line Tholstrup Brønnøy kommune Sør-Helgeland Regionsenteret Tema Bygget på kyst, sjø og trafikk Brønnøysundet, Storgata og havnegata Befolkningsutvikling
Informasjon til Kommunestyret 14. desember Nesbyen - hjertet i Hallingdal
Informasjon til Kommunestyret 14. desember 2017. Forslag til finansiering fra kommunalt næringsfond. Delprosjekt Ansvarlig adm. 2018 2019 2020 1 Sykkelsti fra Syningen til sentrum Vera Magnussen 1 250
Saksbehandler: Bernt Greni Arkiv: L80 Arkivsaksnr.: 08/360-1 Dato: *
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Bernt Greni Arkiv: L80 Arkivsaksnr.: 08/360-1 Dato: * BYUTVIKLINGSPROSJEKT STRØMSØ TORG - FORPROSJEKT INNSTILLING TIL: FORMANNSKAPET 22.01.08 BYSTYRET 29.01.08 Administrasjonens
Dato: Arkivsak: 2016/ Saksbehandler: Ingunn Synstnes
Utskrift av møtebok Dato: 10.07.2019 Arkivsak: 2016/951-84 Saksbehandler: Ingunn Synstnes 90269957 Utv.saksnr. Utvalg Møtedato 59/18 Formannskapet 22.05.2018 45/19 Formannskapet 20.05.2019 75/19 Formannskapet
Utforming for gående og syklende langs Kongsvingervegen mellom Dyrskuevegen og Kløfta stasjon
Til: Ullensaker kommune Fra: Anders Hartmann, Planarkitekt Dato/Rev: 2015-03-27 Utforming for gående og syklende langs Kongsvingervegen mellom Dyrskuevegen og Kløfta stasjon I forbindelse med utarbeidelse
PÅGÅENDE BYMILJØPROSJEKTER GATEBRUKSPLAN FOR MIDTBYEN. OLAV TRYGGVASONS GATE Kollektivgate med sykkelfelt SANDGATA KANALPARK
PÅGÅENDE BYMILJØPROSJEKTER GATEBRUKSPLAN FOR MIDTBYEN OLAV TRYGGVASONS GATE Kollektivgate med sykkelfelt SANDGATA KANALPARK PRINSENKRYSSET Nytt kollektivknutepunkt KJØPMANNSGATA Nye sykkelfelt DESIGNPROGRAM
Vedtatt i kstyret V Å R E E R FA R I N G E R F R A A R B E I D E T AT P G J Ø V I K
GATEBRUKSPLAN GJØVIK SENTRUM Vedtatt i kstyret 30.11.2017 V Å R E E R FA R I N G E R F R A A R B E I D E T AT P G J Ø V I K Gjøvik sett fra Campus NTNU Utfordringene i byen i 2008 var: Trengte bedrede
VPOR - Veiledende plan for offentlige rom et planverktøy for kvalitet i uterom
VPOR - Veiledende plan for offentlige rom et planverktøy for kvalitet i uterom Plannettverk: Hordaland Fylkeskommune 25.09.14 v/ Ruth M C Holme Dammann Nolly planen over Roma viser de felles rom og når
Fv. 33 Vestre Totenveg oppover fra Strandgata
1 Rv. 4 langs Mjøsstranda Riksvegen er en barriere for gående og syklende mellom tradisjonelt sentrum og Mjøsstranda med friområder, brygger og framtidig ny bydel. De eneste to krysningspunktene for myke
Du skal få en dag i mårå. Foto: Tone Bakstad, Hamar kommune
Du skal få en dag i mårå Foto: Tone Bakstad, Hamar kommune Velkommen til en kronologisk vandring mot universell utforming av Hamar by s uterom. Torggata ( gågata ) Triangelen Strandgata Veilederen for
KVALITET OG HELHET I PLANLEGGING AV UTEOMRÅDER Seniorrådgiver i MD Ellen Husaas, Landskapsarkitekt MNLA
KVALITET OG HELHET I PLANLEGGING AV UTEOMRÅDER Seniorrådgiver i MD Ellen Husaas, Landskapsarkitekt MNLA Tema Arbeid med veilederen Byrom som infrastruktur og kvalitet i utearealer Refleksjoner rundt begrepet
Utvikling av sentrumsgater
Utvikling av sentrumsgater Prosjektnavn Oppdragsgiver Prosjekteier Prosjektleder Utvikling av sentrumsgater Sarpsborg bystyre Kommuneområde teknisk ved kommunesjef Hasse Ekman Øystein Paulsen Oppstart
Byplan Sortland Eksempel fra Tromsø. Næringsforeningen, , Kristine Røiri, arkitekt/ byplanlegger, Byutvikling, Sortland kommune
Byplan Sortland Eksempel fra Tromsø Næringsforeningen, 25.04.12, Kristine Røiri, arkitekt/ byplanlegger, Byutvikling, Sortland kommune Sentrumsplan for Tromsø Fokus på innhold i den ferdige planen Hvorfor
VEDLEGG 3 - KARTKOMPENDIUM
VEDLEGG 3 - KARTKOMPENDIUM EKSISTERENDE SITUASJON - GATENETT 13 9 8 7 3 2 13 19 8 4 11 2 14 2 22 7 11 Ansatte parkering 48(2) 10 1 1 49 0 10 KIRKE 13 ERING ERING PRIVAT EKSISTERENDE VEI -ASFALTERT EKSISTERENDE
Bystyremedlem i 32 år Formannskapsmedlem i 28 år Gruppeleder for Høyre i 16 år Ordfører i Drammen 2. periode Tidligere ansatt i Høyre
Bystyremedlem i 32 år Formannskapsmedlem i 28 år Gruppeleder for Høyre i 16 år Ordfører i Drammen 2. periode Tidligere ansatt i Høyre ed Kommuneplan Drammen 2003-2014 Scenarier Naturbania Drammens
F O R M I N G S V E I L E D E R
F O R M I N G S V E I L E D E R U T K A S T S A N D N E S S E N T R U M BAKGRUNN Foreliggende rapport skal danne grunnlag for Sandnes kommune sin behandling av de offentlige rom i sentrum. Det er et overordnet
HVORFOR KOMPAKT BYUTVIKLING? Gro Sandkjær Hanssen, NIBR
HVORFOR KOMPAKT BYUTVIKLING? Gro Sandkjær Hanssen, NIBR Hva innebærer kompakt byutvikling? Redusere arealbruk Redusert energibruk i bygg, kostnadsbesparende Bevaring av skog og mark Ivareta hensyn til
PLANFORSLAG Datert KOMMUNEDELPLAN LILLEHAMMER BY - BYPLANEN (2030) Handlingsprogram
PLANFORSLAG Datert 22.11.18 KOMMUNEDELPLAN LILLEHAMMER BY - BYPLANEN 2019-2022 (2030) Handlingsprogram Handlingsprogram 2019-2022 (2030) Fortetting og transformasjon Tema Type/tiltak Oppfølging; Ansvar
Statusoppdatering detaljreguleringsplan
Statusoppdatering detaljreguleringsplan fylkesveg152 Kirkeveien og fylkesveg 152 Langhusveien Informasjonsmøte for grunneiere torsdag 20. juni 2018 Kommunestyresalen, Ski rådhus 20.06.2018 Hvem er vi?
Handlingsplan for sentrumsutvikling i Kongsberg by Dato: 1. september 2016
Handlingsplan for sentrumsutvikling i Kongsberg by 2016-2020. Dato: 1. september 2016 Innledning: Utarbeiding av handlingsplanen for sentrumsutvikling i Kongsberg (byen) inngår i kommunens handlingsprogram
Byutviklingsstrategi for Trondheim Strategi for areal- og transportutvikling i Trondheim fram mot 2050
Byutviklingsstrategi for Trondheim Strategi for areal- og transportutvikling i Trondheim fram mot 2050 Høringsmøte Næringsforeningens frokostmøte 01.10.19 v/tove Hellem, byplankontoret Agenda Hvorfor en
HVORDAN UTVIKLE BYROMSNETTVERK I BYER OG TETTSTEDER
Kommunal- og moderniseringsdepartementet LEVENDE GRØNNE BYER 23.05.2017 BYROM EN IDEHÅNDBOK HVORDAN UTVIKLE BYROMSNETTVERK I BYER OG TETTSTEDER KMD- Planavdelingen Byutviklingsseksjonen Seniorrådgiver
Miljøvernavdelingen. Tett, men godt! rådgiver Carolin Grotle. Tegning: Carolin Grotle. Fylkesmannen i Oslo og Akershus
Miljøvernavdelingen Tett, men godt! rådgiver Carolin Grotle Tegning: Carolin Grotle Ski sentrum Eidsvoll sentrum Store arealer i byområder brukes til parkering i dag I utenlandsk litteratur er det beregnet
Sel kommune KARTLEGGING AV UNIVERSELL UTFORMING PÅ OTTA
Sel kommune KARTLEGGING AV UNIVERSELL UTFORMING PÅ OTTA 3. november 2011 BAKGRUNN FOR PROSJEKTET Hedmark og Oppland pilotfylker universell utforming Utvikle kommunens kompetanse på universell utforming
Belysning i et historisk perspektiv. Belysningsplan for Oslo sentrum Presentasjon PBE: 21.01.16 Brit Kyrkjebø, antikvar
Belysning i et historisk perspektiv Belysningsplan for Oslo sentrum Presentasjon PBE: 21.01.16 Brit Kyrkjebø, antikvar BELYSNING FØR Smie i Sinsenbakken,1903 Innføring av offentlig gatebelysning i Christiania
UTFORMING AV GATER OMRÅDEPLAN FOR SPIKKESTAD SENTRUM
UTFORMING AV GATER OMRÅDEPLAN FOR SPIKKESTAD SENTRUM 02.02.2015 Vedtatt lagt ut til offentlig ettersyn av Formannskapet 12.2.2015 Frist for høringsuttalelser: Områdeplan for Spikkestad sentrum 1 1 INNLEDNING...
INKOGNITOGATA OG RIDDERVOLDS GATE - KARTLEGGING
NOTAT INKOGNITOGATA OG RIDDERVOLDS GATE - KARTLEGGING Dato: 5. april 2016 Tema: Kartlegging Prosjekt: Trikk i Skovveien 1 INNLEDNING Briskebytrikken foreslås flyttet fra Inkognitogata og Riddervolds gate
Sandnes nye rådhus - beskrivelse av uteområde
Sandnes nye rådhus - beskrivelse av uteområde Kort beskrivelse av planområdet Sandnes nye rådhus er plassert nær sjøkanten i nordre del av sentrum, innerst i vågen. Området som fram til nyere tid har vært
Drammen. Byen som tidligere var et ikke-sted.
Drammen Byen som tidligere var et ikke-sted. 2008 European Planning Award 2008 kåringer Europeisk byutviklingspris Ypsilon Statens byggeskikkspris omtale Ypsilon Europeisk bropris NHO måling m landets
NOTAT NR. 4 PARKERING KOMMUNEPLANENS AREALDEL (2030) Sist revidert
NOTAT NR. 4 PARKERING KOMMUNEPLANENS AREALDEL 2019-2022 (2030) Sist revidert 10.12.18 1 Innhold 1. Hvorfor revidere parkeringsbestemmelsene?... 2 2. Hvordan kan parkeringsbestemmelser brukes som virkemiddel